Som Friluftsmannen var

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Som Friluftsmannen var"

Transkript

1 Peter Christen Asjørnsen kom til Børke gård som huslærer i 1834, 22 år gammel. Da var han en pengelens ungdom som hadde slitt seg gjennom skolen til examen artium. For å studere videre trengte han penger for å betale for seg ved Kongelig Fredriks Universitet i Christiania. Enken Kari Eriksdatter bodde på Vestigarn Børke. Ole Gulbrandsen var bonde på Østigarn Børke. Begge kunne eventyr og kjempeviser og gjorde Asbjørnsen kjent med dem. På Børke hadde han huslærerpost i to år, og underviste barna på gården. På Fjelstad i Gjerdrum bodde skyldfolk til Børke. Der var Asbjørnsen huslærer i Efter et besøk på Børke det året gikk Asbjørnsen tilbake til Fjelstad over toppen ved varden på Heksebergfjellet. I eventyret Huldreætt beskriver Asbjørnsen den turen på den stien. Stien begynner her. Går du den får du lære mer om Asbjøørnsen og omgivelsene. God tur! Som Friluftsmannen var Peter Christen Asbjørnsen ny for sin tid

2 Fugler i Huldreætt Bokfink Asbjørnsen jaktet ulv i området her Du skal bli kjent med fugler, trær, dyr og planter på denne turen Og Eventyr om hulder og troll og prinsesser og Askeladden og enda noe mer

3 R A V I N E R Det landskapet du ser foran deg her er et ravinelandskap som ble tidlig ryddet og dyrket opp av våre forfedre. Det er beitedyrene som holder dette landskapet åpent. Med vår nye landbrukspolitikk er ikke lenger beitedyr viktig for østlandsområdet. Når beitedyrene forsvinner gror landskapet igjen. Det dere ser her kan bli skog om få tiår dersom beitingen opphører. Størsteparten av Romerikes jordbruksområder ligger på gammel havbunn. Etter at landet hevet seg begynte vannet å grave ut daler i de enorme leire-, sand- og grusforekomstene efter siste istid. Kontaktflaten mellom avsetningene får en sterkere grunnvannsutslag i dette landskapet. I aktive raviner pipler vannet frem i kilder og samler seg i bekker før det renner ut i elven. Vann fra fjellgrunn er klart i motsetning til vannet i Leira som renner gjennom jordbruks- og leirlandskap, og som er grått og partikkelpåvirket. Kulturlandskapet Ravinelandskapet forteller historie - både om vår geologi, om vekstvilkår og om mennersker og dyrs bruk av området gjennom tidene. For omkring år siden begynte folk å trekke innover Romerike - først som jegere, siden som bønder. De frodige ravinedalene ga tidlig livsgrunnlag for folk og fe. Flere av gårdene ble ryddet i yngre steinalder. Menneskelig aktivitet har satt mange spor. Mosaikken av naturlige vegetasjon, dyrkamark, gamle beiteraviner og rike fuktige engområder, som har vært slåtte eller beite mark gir området et særpreg. Mange plante- og dyrearter trives i det åpne kulturlandskapet og er avhengige av at det fortsatt drives gårdsbruk i ravinene. I dette landskapet ble eventyrene til. Beitemarker Det landskapet du ser her var slik også da Asbjørnsen gikk denne veien. Bakken heller ned mot elven Leira som var hovedferdlesåre i gammel tid. På disse beitemarkene har bøndene slått gresset og hersjet det i uminnelige tider. Her har melkebesetningene beitet sommeren igjennom, og her har er særegene planter og fugleliv utviklet seg, m.a. Marikåpe & Lerke..

4 Revehi kan man ofte finne i de sandholdige bakkene i ravinelandskapet. Du står ved et slikt revehi nå. Går du rundt i terrenget vil du fort oppdage at reven har laget mange utganger. Kommer du hit tidlig om våren litt før grålysningen og legger deg litt på avstand med god utsikt og kamuflasje kan du oppleve å se reven og det nye ungekullet leke seg i nærheten av åpningene. I folketradisjonen er reven en god kjenning. Det er bjørnen og. Blandt folkeeventyrene har Asbjørnsen og Moe hørt mange fortellinger om dem. Ett av dem har god tilknytning til gammelt jordbruk, og går slik: Bjørnen og reven Slipp granrot og ta i revefot Det var engang en bjørn som satt i en solbakke og sov. I det samme kom det en rev luskende forbi og fikk se den. "Sitter du der og later deg, bestefar," sa reven. "Nå skal jeg spille deg et puss," tenkte Mikkel med seg selv. Så fant han tre skogmus og la på en stubbe tett under nesen på bjørnen. "Buh, bamse, Per skytter ligger bak stubben!" skrek han like inn i øret på bjørnen, og tok til bens bort igjennom skogen. Bjørnen bråvåknet, og da han så de tre musene, ble han så sint at han letter på labben og ville legge til dem, for han trodde det var de som hadde skreket inn i øret på ham. Men så fikk han se svansen til Mikkel mellom buskene borte i skogkanten, og la avsted så det braket i småskogen, og bamsen var så nær etter Mikkel at han fikk tak i den høyre bakfoten på ham, i det samme han skulle smette ned i en gang under en granrot. Der satt Mikkel i klemmen, men rådløs var han ikke, han skrek: "Slipp granrot og ta i revefot!" og så slapp bjørnen. Men da lo reven langt inne i hullet og sa: "Lurte jeg deg ikke den gangen også, bestefar!" "Gjømt er ikke glømt," sa bjørnen, og var vill. Kan du flere eventyr om Bjørnen og Reven? Fortell dem til de du går sammen med.

5 Skandinavias største oreskog Gråorskogen dominerer i ravinelandskapet og er trolig den største oreskogen i Skandinavia. Gråora trives i den fuktige leirjorda, og sammen med elvesneller og bregner dannes et rskogslignende belte. Større innslag av hegg, selje og vier samt grupper av almetrær og enkelt trær av bjørk, osp, lønn og gran bidrar til den meget frodige ravineskogen. Der du står møtes to bekker og renner under veien ned til Leira. Billedet du ser er fra Leira der oreskogen står tett og ugjenomtrenngelig utenifra. Men når du er inne i skogen er det høyt under trekronene. Her trives mange ville dyr, elg, hjort, rådyr, hare og rev, og mange forskjellige smådyr og fugler. Nå står du midt i matfatet til dem alle. Kan du ta rundt den største granen her eller må du ha hjelp? Den var kanskje et småtre da Asbjørnsen gikk forbi her i Veien her er smal liksom den i eventyret fra Nannestad om Presten og Klokkeren Det var engang en prest som var slik en børste at han skrek langt unna, når han så noen kom kjørende i møte med seg i alfarveien: "Av veien av veien, her kommer selve presten!" En gang han fór slik og bar seg, møtte han kongen. "Av veien, av veien!" skrek han på lang vei. Men kongen kjørte som han kjørte, og reiste fram, han, så den gangen måtte presten vike hesten sin; og da kongen kom jevnsides med ham, sa han: "I morgen skal du møte på kongsgården, og kan du ikke løse tre spørsmål jeg vil gi deg, skal du miste både kappe og krave for ditt hovmods skyld." Det var annet slag enn presten var vant til. Hauke og skråle og bære seg verre enn ulikt, det kunne han; men spørsmål og svar var ikke hans fag. Så reiste han til klokkeren, som hadde ord for å være bedre i kappen enn presten var. Til ham sa han han ikke hadde hug til å reise, "for en gap kan spørre mer enn ti vise kan svare," sa han, og så fikk han klokkeren til åfare istedenfor seg.ja, klokkeren reiste, og kom til kongsgården med prestens kappe og krave på. Der tok kongen imot ham ute i svalen både med krone og spir, og var så gild at det lyste og lavde av ham."nå, er du der?" sa kongen. Ja, han var da det, det var sikkert nok. "Si meg nå først," sa kongen, "hvor langt er det fra øster til vester?" "Det er en dagsreise det," sa klokkeren. "Hvordan det?" sa kongen. "Jo-o, sola går opp i øster og ned i vester, og det gjør hun snilt på en dag," sa klokkeren. "Ja ja," sa kongen. "Men si meg nå," sa han, "hva mener du vel jeg er verd, slik som du ser meg her?" "Å, Kristus ble taksert til tredve sølvpenger, så jeg tør vel ikke sette deg høyere enn til - ni og tyve," sa klokkeren. "Nå nå!" sa kongen. "Siden du er så klok på alle slag, så si meg hva det er jeg tenker nå?" "Å, du tenker vel det er presten som står for deg, men skam få meg, tenker du ikke feil, for det er klokkeren," sa han. "Nå, så reis - hjem med deg, og vær du prest og la ham bli klokker," sa kongen, og så ble det. Nå fortsetter Asbjørnsenstien over kloppen og rett opp bakken på motsatt side av bekken.

6 Gråor Alnus incana(gråor) Gråor er et middelsstort lauvtre som blir opptil 20 meter høyt, ofte med flere stammer. Skuddene er først dunhåret, siden glatte. Undersiden av bladene er grågrønne. Bladet er bredt elliptisk, spisst, glatt og med tette sidenerver - nesten dobbelt så mange som hos svartor. Hannraklene er 6-12 cm lange og hengende under blomstring. Hunnraklene er sittende eller har korte, behårete stilker, er små og rødbrune. Fruktene er små, flate, smalt vingete nøtter som sitter i fruktstander, såkalte orekongler. Barken er glatt og sølvgrå. Gråor har i utgangspunktet fastrot, men rotutviklingen tilpasser seg bunnforholdene. Gråor blir sjelden gammel, men enkelte trær kan bli opptil 200 år. Utbredelse Gråor er utbredt i Nord-, Mellom- og Øst-Europa samt i nordlige strøk av Asia. I Norge vokser gråor over alt hvor skogstrær kan vokse, nord til Oldervik i Finnmark. I Sør-Norge går den opp til moh. Voksested Gråor er et hardført treslag med forholdsvis stort lyskrav. Den kan vokse under mange ulike forhold, men trives best på leirblandet, kalkholdig jord med frisk fuktighet. Den vokser ofte langs åkerkanter, bekker, friske dalskråninger, elvbredder og sjøstrender. Or er et pionertreslag. Det betyr at treet har lett for å etablere seg på åpne flater, for eksempel etter plutselige endringer i landskapet, som opphør av beite, ras osv. Gråor er nitrogenfikserende. De lever i symbiose med bakterier av Frankia slekten. Bakteriene etablerer seg i rotknoller og tar opp nitrogen direkte fra lufta. Or feller bladene grønne om høsten, og jordbunnen blir derfor næringsrik og med høyt nitrogeninnhold. Det fører til at det vokser mange nitrofile arter i oreskogen. Oreskog er en vanlig biotop for jerpe. Egenskaper og anvendelse Or er et spredtporet treslag med lite eller svakt synlige årringer. Veden er gulhvit som nyhogd, men på grunn av oksidasjon får den snart en oransjegul til brunrød farge. Selv om veden kan ha mange fargenyanser har den alltid et varmt, gyllent preg. Oreved er lett med relativt gode styrkeegenskaper. Virket har lang varighet under vann, men råtner lett i kontakt med jord eller ved vekslende fuktighetsforhold. Or egner seg til forskjellig interiør som møbler, kjøkkeninnredninger, panel og gulv. Gjennomfarget orevirke blir også brukt til å imitere andre mørkere tresorter som mahogni. Or kan videre brukes i musikkinstrumenter, billedrammer, blyanter og skaft, samt som emner for treskjæring og dreiing. Gråor har stor betydning som erosjonsvern, særlig i leirjordsområder. Gråor er også mye nyttet til ved. Under krigen ble "generatorknott" av gråor bruk...

7 Gammel naturskog som har vært lite påvirket i nyere tid kjennetegnes ved å ha mye liggende og stående død ved. Det er ofte høy luftfuktighet og stabilt skogklima. Foryngelsen skjer gradvis i glenner som dannes når trær dør og senere går over ende. Skogbildet er variert og delvis åpent, og trær i alle aldersklasser er representert. Skog som har vokst seg gammel på denne måten har normalt ikke vært utsatt for brann, stormfelling, ras eller flatehogst på lang tid. Den kan derfor ha kontinuitetspreg. Nå har vi gått opp gjennom trollskogen og langs jordekanten. I skogen kan det være mye rart å se og oppleve, en kroket trestamme, en hengete buskegran, en rar knirkende lyd eller et revehyl, en beitende elg, eller kanskje et troll - -. I den gamle, fuktige og skyggefulle granskogen finner vi mange truete arter i Norge.Granskog er dominerende skogtype over store deler av Østlandet, i indre strøk av Sørlandet, og i store deler av Midt-Norge og sørlige Nordland. Liggende, død ved er viktige levesteder for mange vedboende sopp, moser og insekter. Det har også vist seg at når det er kontinuitet i død ved, vokser det ofte en rikere flora av truete sopparter på dem. Grove læger er også av stor betydning for enkelte arter, bl.a. svartsonekjuke og pusledraugmose. På grove greiner nær bakken og nederst på stammen til gamle grantrær finnes det gjerne en rik lavflora. Stående tørrgraner benyttes som hulltre av tretåspetten, og av etterfølgende hulrugere. Gamle løvtrær, spesielt osp, selje og rogn, er viktige elementer for mange artsgrupper. For eksempel er virkelig store høystubber av enkeltstående ospetrær, eller osper med hulrom, mulige hekkeplasser for ugler. Enkelte karplanter og sopp foretrekker gammel granskog med tykk og stabil humusmatte. Bekkedrag vil bidra til at skogen holder seg fuktig, og samtidig være livsmiljø for et stort antall insekter, ferskvannsdyr, karplanter og moser. I denne skogen skjuler jerpe og bokfink seg.

8 I gamle dager måtte ung-guttene ut i skogen for å hogge tømmer. Skogen kunne virke skummel for de som ikke kjente naturen. Altid var det mulig at trollet kom. Asbjørnsen har samlet et slikt eventyr om Askeladden som kappåt med trollet : Det var engang en bonde som hadde tre sønner; han var i små kår og gammel og skrøpelig, og sønnene ville ikke ta seg noe til. Til gården hørte en stor, god skog, og den ville faren at guttene skulle hugge i, og se å få betalt unna noe på gjelden. Langt om lenge fikk han dem også på det travet, og den eldste skulle ut og hugge først. Da han var kommet bort i skogen og hadde tatt til å hugge på en skjegget gran, kom det et stort, digert troll til ham. "Dersom du hugger i min skog, skal jeg drepe deg!" sa trollet. Da gutten hørte det, kastet han øksen og la hjem igjen det beste han kunne. Han kom rent andpusten hjem og fortalte det som hadde hendt ham; men faren sa han var et harehjerte; trollene hadde aldri skremt ham fra å hugge da han var ung, mente han. Dagen etter skulle den andre sønnen av sted, og da gikk det nettopp like ens. Da han vel hadde hugget noen hugg i granen, kom trollet til ham med og sa: "Dersom du hugger i min skog, skal jeg drepe deg!" Gutten torde snaut se på ham, han kastet øksen og tok til sprangs likesom broren og vel så fort. Da han kom hjem igjen, ble faren sint, og sa at aldri hadde trollene skremt ham, da han var ung. Tredje dagen ville Askeladden i vei. "Ja, du!" sa de to eldste, "du skal vel klare det, du som aldri har vært utom stuedøra!" Han svarte ikke større på det, Askeladden, men ba bare om å få dugelig niste med seg. Moren hadde ingen sul, og så hengte hun på gryta for åbreste litt til ham; det fikk han i skreppen, og la av gårde. Da han hadde hugget en liten stund, kom trollet til ham og sa: "Dersom du hugger i min skog, skal jeg drepe deg!" Men gutten var ikke sen; han sprang bort i skogen etter osten og krystet den så mysa skvatt. "Tier du ikke still," skrek han til trollet, skal jeg klemme deg, som jeg klemmer vannet av denne hvite steinen!" "Nei, kjære spar meg," sa trollet, "jeg skal hjelpe deg å hugge." Ja, på det vilkår sparte gutten ham, og trollet var dyktig til å hugge, så de fikk felt og avhugget mange tylfter om dagen. Da det led mot kvelden, sa trollet: "Nå kan du følge med hjem, det er nærmere til meg enn til deg." Ja, gutten ble med, og da de kom hjem til trollet, skulle han gjøre opp varme på peisen, mens gutten skulle gå etter vann til grautgryta; men det sto to jernbøtter der, så store og tunge at han ikke orket å lee på dem engang. Så sa gutten: "Det er ikke verdt å ta med disse fingerbølene; jeg går etter hele brønnen jeg." "Nei, kjære vene," sa trollet, "jeg kan ikke miste brønnen min; gjør du opp varme, skal jeg gå etter vann." Da han kom tilbake med vannet, kokte de opp en dugelig stor grautgryte. "Det er det samme," sa gutten, "vil du som jeg, skal vi kappete." "Å ja!" svarte trollet; for det tenkte han alltid han skulle stå seg i. Ja, de satte seg til bords; men gutten stjal seg til å ta skinnskreppen og knyte foran seg, og så øste han mer i skreppen enn han åt selv. Da skreppen var full, tok han opp tollekniven sin og rispet en flenge i skreppen. Trollet så på ham, men sa ikke noe. Da de hadde ett en god stund til, la trollet bort skjeen. "Nei, nå orker jeg ikke mer," sa han. "Du skal ete!" svarte gutten; "jeg er snaut halvmett enda, jeg. Gjør du som jeg gjorde, og skjær hull på magen, så eter du så mye du vil." "Men det gjør vel gruelig vondt?" spurte trollet. "Å, ikke noe å tale om," svarte gutten. Så gjorde trollet som gutten sa, og så kan en vel vite han satte livet til. Men gutten tok alt det sølv og gull som i berget fans, og gikk hjem med. Med det kunne han alltid få betalt unna noe på gjelden.

9 P.Chr.Asbjørnsen ble en ord og form kunstner Som folklorist var P.Chr.Asbjørnsen nyskapende. Han Utviklet en muntlig form i skriftlig gjenfortelling Speilet fortellermåten og formidlet fortellersituasjonen Fremkalte i historiene, naturen og følelsen i skumring og tussmørke, vær og vind. Koblet situasjonen i tradisjonsmiljøet til fortelleren Bandt landets fremste kunstnere til å gjenskape folkets fantasier på skisseblokken og mane frem tusser og troll, konger og prinsesser, hus og huldre Lot illustrerte Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg (1879) Han ble æresmedlem i Kunstforeningen i 1876 Her er Asbjørnsen avbildet som kongen i eventyret om Presten og Klokkeren, tegnet av Erik Werenskiold. Gjennom huldre-eventyrene og folkesagnene som Asbjørnsen samlet åpnet han for at tegnerene og malerene fikk muligheten til å utvikle den norske folketradisjon i billede og form. Store navn som Tidemand og Gude, Peter Nicolai Arbo, Emil Sachse, August Schneider, Lerche, Otto Sinding, Eilif Pettersen, Erik Werenskiold og Theodor Kittelsen. Med eventyrene skapte fortelleren og kunstneren den norske folketradisjonen. Kunsten ble et folkeeie. Også andre kunstformer utviklet seg innenfor den nasjonale tradisjonen og skapte sin solide egenverdi. Her står vi ved atellieret til Hans Christian Bergersen. Deler av han store skulptur-samling ble gitt til Sørum kommune og omtales i boken om ham. Kunstneren, Hans Christian Bergersen, ble født i 1916 på Brennhaugen i Knapper, der far hans, Johan Nikolai, var lærer. I 1935 flyttet familien til Sørum, og Hans Christian fikk etter hvert landets høyeste kunstutdanning, og etter krigen ble han ansatt som lærer ved Kunstakademiet i Oslo. Her arbeidet han til han gikk av med pensjon i Han underviste og samarbeidet med en rekke av Norges mest anerkjente kunstnere. Bergersen hadde eget atelier hjemme i Sørum, men det var få personer som var klar over at han her laget skulpturer som kan måle seg med det beste i norsk kunst. Bergersen var en svært beskjeden mann som ikke ønsket oppmerksomhet om sin egen person, og det var en stor overraskelse for mange da kunstskatten kom for en dag mot slutten av hans liv. Bergersen døde på sjukehjemmet i Sørum i mars i år, 95 år gammel. Kongen fra Askeladden og de gode hjelperene av Theodor Kittelsen Per Gynt av Peter Nicolai Arbo

10 G a m l e F e r d s e l s v e i e r I Frognerområdet var det svært få veier på Asbjørnsens tid viser kartet. Hovedvegene ble utbedret og til dels omlagt. Dette gjaldt også kongeveien forbi Sorknes. Ved kryssing av mindre elver og bekker var trebruer og treklopper brukt. Ved Leira var det fergested. Fra 1850-tallet skulle moderne veier føye seg mykt inn i terrenget og ha så liten stigning som mulig. Dette gjorde at veien i stor grad kom til å følge kotene i terrenget. Bærelaget skulle bestå av stein og pukk (macadamisering). Terrenget i Norge gjorde imidlertid at en ikke alltid fikk den ideelle formen etter idealene. Dette preget veiene på Romerike. Hexebergveien fra Frogner til Bråtesletta i Gjerdrum er av den gamle typen og inngår som nr. 259 i Statens vegvesens Nasjonale Verneplan for veger. Her under Heksebergfjellet gikk den Trondhjemske Kongevei forbi Sorknes gård og over mot Moe der det var skyssstasjon. I Sørum er det mange ferdselsveier, gamle og nye. Turen P.Chr. Asbjørnsen beskriver i Huldreætt til fots over Hexebergfjellet var lite brukt. Ingen gikk opp i fjellet uten at man måtte. Elven Leira var nok den eldste og mest brukte ferdselsveien for å komme til Fjelstad i Gjerdrum, om sommeren i robåt, på isen om vinteren. Mellom gårdene var det nok endel vandring, mest på flyttedagene muligens, 14 oktober og 14 april. P.Chr. Asbjørnsen beskriver turene han måtte gå til Christiania for å låne bøker på til sine studier på Universitetsbiblioteket. I eventyret om Plankekjørerene gir han en frodig beskrivelse av livet på veien i 1830-årene (http://www.bokselskap.no/boker/huldreeventyr/plankekjorerne.) I 1870 ble han den norske Turistforenings 1ste Æresmedlem. Og nå er han kommet på haleroret til Norwegian

11 QR? På Asbjørnsens tid var gården var selvforsynt med alt de trenget. Men overflod var det neppe. Korn var det smått om, og mel var vanskelig å sikre. I et eventyr forteller Asbjørnsen om Gutten som gikk til nordenvinden for å kreve melet igjen. Det var en gang en gammel kone som hadde en sønn. Svært skrøpelig var hun, så hun måtte få gutten sin til å gå på stabburet for henne etter grautmel til middags. Men da han steg ut igjen på stabburstrappen, kom nordavinden fykende, tok melet fra ham of fòr til værs med det. Gutten gikk på stabburet etter mer, men da han steg ut på trappen, kom nordavinden fykende igjen og tok melet fra ham, og like ens gikk det tredje gangen. Dette ble gutten arg for. Han syntes det var urimelig at nordavinden skulle fare slik fram, og så tenkte han han fikk lete ham opp og kreve melet tilbake. Dermed la han av sted, men veien var lang, og han gikk og han gikk, og endelig kom han da til nordavinden. God dag, sa gutten, og takk for sist. God dag, svarten nordavinden - han var grov i målet - og selv takk for sist. Hva vil du? sa han. Å, sa gutten, jeg vil be deg være så snill å la meg få igjen det melet du tok fra meg på stabburstrappen. For lite har vi, og når du skal fare frem slik og ta det grannet vi har, så blir det ikke annet enn sveltihjel. Jeg har ikke noe mel, sa nordavinden, men siden du er så nødig, skal du få en duk som skaffer deg alt du kan ønske, bare du sier: - Duk, bre deg ut, og dekk opp med alle slags kostelige retter! Aldri før hadde han sagt det, så gjorde duken det, og det ble både herlighet og glede. Men ingen likte det bedre enn gjesgiverikona. Det var ikke mye bry med steking og koking, med duking og dekking, med henting og fremsetting på det bordet, tenkte hun. Da det led utpå natten og alle sov, tok hun duken fra gutten og la en annen i stedet. Den var akkurat lik den han hadde fått av nordavinden, men den kunne ikke dekke opp med en skarve havrelefse engang. Da gutten våknet, tok han duken og gikk, og utpå dagen kom han hjem til moren. Nå har jeg vært hos nordavinden, sa han, det var en skikkelig mann, for han ga meg denne duken, og bare jeg sier til den: Duk, bre deg ut, og dekk opp med alle slags kostelige retter, så får jeg all den maten jeg kan ønske meg Ja, det vet jeg visst, sa moren, men jeg tror det ikke før jeg ser det. Gutten skyldte seg, satte frem et bord, la duken på og sa: Duk, ber deg ut, og dekk opp med alle slags kostelige retter! Men duken dekket ikke opp med en bit flatbrød engang. Det blir ikke annen råd enn at jeg får gå til nordavinden igjen da, sa gutten og la i vei. Utpå ettermiddagen kom han dit nordavinden bodde. God kveld, sa gutten. God kveld, sa nordavinden. Jeg vil ha rett for melet du tok fra meg, sa gutten, for den duken jeg fikk, var ikke noe tess. Jeg har ikke noe mel, sa nordavinden, men her har du en bukk som gjør gulldukater, bare du sier: - Bukken min, gjør penger!

12 Det syntes gutten godt om, men da var det så langt hjem at han ikke kunne rekke frem den dagen, og så tok han inn for natten hos gjestgiveren. Før han forlangte noe, prøvde han bukken, for han ville se om det var sant det nordavinden hadde sagt, og det var riktig nok. Men da gjestfiveren så dette, syntes han det var en gild bukk, og da gutten vel var falt i søvn, tok han en annen, som ikke gjorde gulldukater, og satte i stedet. Morgenen etter gikk gutten av sted, og da han kom hjem til moren sin, sa han: Nordavinden er en snill mann likevel. Nå ga han meg en bukk som kan gjøre gulldukater, bare jeg sier: - Bukken min, gjør penger! Det vet jeg visst, sa moren, det er ikke annet enn snakk, og jeg tror det ikke før jeg ser det. Bukken min, gjør penger! sa gutten. Men det ble ikke penger det bukken gjorde. Så gikk han til nordavinden igjen og sa at bukken ikke var noe tess, og at han ville ha rett for melet. Ja, nå har jeg ikke annet å gi deg, sa nordavinden, enn den gamle kjeppen som står borti kroken, men den er slik at når du sier: - Kjeppen min, slå på! - så slår den helt til du sier: - Kjeppen min, stå stille! Veien hjem var lang, så gutten gikk inn til gjestegiveren den kvelden òg. Men da han skjønte hvordan det hadde seg med duken og bukken, la han seg straks til å snorke på benken og lot som han sov. Gjestegiveren som mente at kjeppen nok dugde til noe den med, fant frem en som lignet den, og ville sette den i stedet, for han hørte at gutten snorket. Men i det samme gjestgiveren skulle ta stokken, ropte gutten: - Kjeppen min, slå på! Kjeppen tok til å denge gjestgiveren så han hoppet både over bord og benker og ropte og skrek: Å Herre Gud! Å Herre Gud! Be kjeppen være rolig ellers slår den meg ihjel. Du skal få både duken og bukken. Da gutten syntes gjestgiveren hadde fått nok, sa han: - Kjeppen min, vær stille! Så tok han duken og puttet den i lomma og kjeppen i hånden, bandt et tau om hornene på bukken og gikk hjem med alt sammen. Det var god rett for melet!

13 I denne karrige grunnen på Heksebergfjellet får busker og trær ofte vridde former. I skumt vær og eller snetunge vintre er det lett å forveksle formene med fantasiens underjordiske vesner, tusser og troll, vætter og huldre. Særlig Theodor Kittelsen var dyktig til å få frem dette i mange av sine illustrasjoner. Prøv fantasien din selv. Geologi Mot slutten av siste istid stakk Heksebergfjellet opp som en øy i Romeriksfjorden som strakk seg innover mot brefronten ved Jessheim og senere Minnesund. Smeltevann fra innlandsisen førte med seg store mengder leire og siltmateriale, som stoppet sin vandring etter utløpet i Romeriksfjorden og la seg til ro på havbunnen. Det er på denne næringsrike jorda vi i dag finner jordbruket på Romerike, og strandlinja gikk der vi i dag finner øvre grense for jordbruk. På Heksebergfjellet følger den grovt sett Åsheimveien og Sandbakkveien. Over dette nivå er berggrunnen dekket av et tynt morenlag. Berger grustak er et annet minne fra istiden. Grus og sand ble her lagt opp av grusførende smeltevann fra innlandsisen, da denne fremdeles dekket Sørum, Skedsmo og Gjerdrum for ca år siden. Vardeåsen/Heksebergfjellet tilhører det Sydøstnorske grunnfjellsområde, nærmere bestemt Romerikes grå gneiser som ble dannet for mill. år side. Bergartene i dette området er hovedsakelig gneis med smale soner av amfibolitt og glimmerskifer. Mens gneisen er grå og mer massiv, er amfibolitt og glimmerskifer mørke, neste svarte bergarter som er løserere/bløtere enn gneisen. I forbindelse med stor vulkansk aktivitet i Osloområdet for mill. år siden, ble nærliggende fjellområder utsatt for spenninger og sprakk opp. Sprekkene ble fylt av flytende lava, som vi i dag kjenner som diabasganger. Dette er en bergart som forvitrer lettere enn gneisen. I dag finner vi diabasgangene som relativt rette og utholdende forsenkninger i terrenget. Veggene kan være loddrette som St.Olavsgangen i Vilbergfjellet. Det er flere slike diabasganger å finne i Heksebergfjellet også.

14 Kulturminner på Heksebergfjellet Heksebergfjellet er et område sjeldent rikt på kulturminner. Midt oppe på fjellet ligger et sammenhengende myrområde, Vardemåsan. På høydene rundt myra er det registrert så mange som 11 gravrøyser fra bronsealder/jernalder. Foruten disse stod det på åsen en signalvarde med vaktbu. Signalvardene ble tidligere tent for å varsle at fienden var i anmarsj og at soldatene skulle samles. Langs åsen og tett inntil gravrøysene gikk en gammel ferdselsvei, og det var nok denne Asbjørnsen fulgte da han i 1836 gikk fra Børke i Sørum til Fjellsad i Gjerdrum. Turbeskrivelsen skrev han som rammefortelling eventyrsamlingen Hulderætt (http://runeberg.org/folkeven/125.html). Kulturminner er gamle spor etter menneskelig virksomhet som gjennom sin form og urørthet forteller hvordan tidligere generasjoner har levet og brukt området. Bare ved å ta vare på kulturminnene og bruker området skånsomt, vil den verdi de representerer kunne overleveres til kommende generasjoner. Kulturminner er fredet og beskyttet av norsk lov. Ødeleggelse er straffbart. Fellestrekk ved gravrøysene rundt myra på Heksebergfjellet De to største røysene ligger på toppen av Heksebergfjellet. Resten av gravrøysene er plassert på brinken av fjellet der de ligger på småhøyder og delvis omkranser stormyra, Vardemåsan. Røysene ble bygd langs områdets største vann, og alle røysene har hatt synsavstand til dette eller vannet (nå myr) 200 m sydvest for Vardemåsan. Fra gravrøysene er det, eller var det, god utsikt til Øyeren eller soloppgangen. Alle røysene ligger nemlig på sydøst-sida av en høyde eller helt på toppen. Ingen røyser ligger vest- eller nordvendt. Langs åsen og gjennom gravrøysfeltet har det i uminnelige tider gått en gammel ferdselåre (stien). Alle røysene ligger mellom 300 og 320 m.o.h. Samtlige røyser er bygget opp av kantslitt til noe rundet morenestein av forskjellig størrelse, med typisk diameter cm. Sett ovenfra har de fleste røysene en rund form med diameteren mellom 5 og 15 m og høyde mellom 0,5 og 1,5 m.de fleste røysene har fått de øverste steinlagene forstyrret. I noen tilfeller er det snakk om oppmuring av lemurer til beskyttelse mot vinden eller bearbeiding for bål.

15 Røysenes alder De to største røysene på toppen, på åsens høyeste punkt, er antagelig fra bronsealder. De andre røysene som er plassert på åsbrinken, er mindre og er mest sannsynlig fra jernalder. Hvorfor ble røysene bygget og hvem bygget dem? Gravrøysene er sannsynligvis gravminner etter mennesker som ønsket å markere økonomisk eller åndelig makt i samfunnet. Røysenes utseende varier lite over hele Skandinavia. Vi kan tenke oss en overklasse eller adel som reiste vidt og pleiet omgang med hverandre som byggere av gravrøysene. De møttes til fest, kjøpslo og giftet seg med hverandre. Krigens spor 18. november 1943 bombet engelskmennene Kjeller. Et av flyene som var med i angrepet fikk problemer og måtte droppe lasten som stort sett bestod av brannbomber, på Heksebergfjellet. Flyet fortsatte deretter mot England. Et område på * meter lå igjen utbombet og dekket av kratere. Inntil 50-årsmarkeringen for freden lå det splinter i området. Disse ble samlet inn av personell tilknyttet veteranmiljøet ved Kjeller flyplass våren Skogbruk og torvuttak Skogsdrift har det altid vært noe av i Hexebergfjellet. Skogen var mer utarmet i Asbjørnsens tid og utsikten i alle retninger meget bedre. Fra 1850-tallet og utover ble skogbruk og torvstikking en viktig næring i den økonomiske utviklingen i Norge. Alt fra vandringene sine i Nordmarka som gutt hadde P.Chr.Asbjørnsen hadde fått interesse for skog og dyreliv. Han ble tidlig en habil jeger og ble blandt landets beste sportsfiskere. Han utdannet seg til forstmann i Tyskland fra og ble forstmester Midt-Norge i I 1864 reiste han til Holland og studerte torvdrift. I 1875 ble han leder av Norges torvdriftundersøkelser også. I disse yrkene virket Asbjørnsen sterkt motiverende på landets skogbruks- og tordriftsnæring. På myrene heroppe kjenner vi til at noen av gårdene i Sørum tok ut torv på 1900-tallet. Det er svake spor etter dette ganske langt nordøst på Vardemåsan. Torva ble brukt til strø i fjøset (i steden for sagflis). Det skal ha stått noe enkle takoverbygg for å tørke torva ved torvuttaket. Denne virksomheten avtok for å bli borte på 1930-tallet. Lykke til på en spennende og opplevelsesrik tur!

16 Det brygget til en regnskur; vi kjente alt enkelte dråper. Jeg trøstet min forskrekkede ledsagerinne med at vi nu skulle finne ly i den gamle vardehytten som sto igjen fra krigens tid. Den lå knapt et par bøsseskudd borte, rett oppfor den lutende furuen ved myren. Da vi nådde bredden, skyllregnet det; men nu hadde det ingen nød, vi kjente fast grunn under føttene, skogen dekket oss, og et par minutter efter var vi oppe på bakken og vel forvaret i vardehytten. I grunnen var vi på ingen måte vel forvaret. Taket var styrtet ned; bare en liten snipp var igjen av det i det ene hjørnet, så vi fritt kunne se himmelens fugler fly over oss. Men i dette ene hjørnet, under den lille snippen hadde en menneskevennlig skytter eller vedhugger anbrakt en benk av et par briskestammer mellem tømmerstokkene, så lang at der med nød og neppe var rom til to. Her måtte vi altså ta plass, og jeg syntes det var et herlig sete. Småguttene klatret med fare for liv og lemmer opp på levningene av den gamle skorstenen i det andre hjørnet og sto der mot den grå himmelen og trettet om de kunne se ni eller elleve kirker, til de ikke så de nærmeste trær for regn. I 1836 sto restene efter en vardehytte her forteller Asbjørnsen. Den vil vi gjerne gjenreise. Utsikten var også god for Asbjørnsen. Han kunne se Øyeren og minst ni kirker. Det vil vi gjerne gjenskape. Her er meget å se og oppleve også i vår tid om vi våger. Foruten alle gravrøysene stod det på åsen en signalvarde med vaktbu. Signalvardene ble tidligere tent for å varsle at fienden var i anmarsj og at soldatene skulle samles. Langs åsen og tett inntil gravrøysene gikk en gammel ferdselsvei, og det var nok denne Asbjørnsen fulgte da han i 1837 gikk fra Børke i Sørum til Fjellsad i Gjerdrum. Turbeskrivelsen er i dag å lese i Asbjørnsens og Moes eventyrfortellinger i eventyret Hulderætt. Vardesystemet Signallering med ild har vært praktisert i kanskje så lenge som 1000 år, og vardene ble siste gangen tent i forbindelse med svenskenes hærfremstøt inn i Aurskog og frem mot Toverud i Vardeildens budskap var: Fremmed hærmakt nærmer seg og bygdas våpenføre menn må straks gi seg i vei til møteplassen (denne var avtalt og kjent på forhånd). De teltformede vedreisene var fortidas medium for å varsle og mobilisere bygdelag. Når de ble tent kunne ilden sees vidt, og ofte fra varde til varde. I vårt nabolag var det varde på Vilbergfjellet, Gjelleråsen og Vardåsen i Nannestad.

17 Typisk for lokalisering av vardene er den vide utsikten. Fra her du står nå kan du se 7 kirkesogn forteller Asbjørnsen. Da han var her var åsen uthugget og utsikten meget bedere enn idag. Stedsnavn og folketradisjon kan i dag gi pekepinn på lokaliteter hvor det i tidligere tider kan ha stått vedereis. Et eksempel er Vardeåsen. Fjellet er ca 100 mill år gammelt. Det høyeste punktet er 324 moh. For 9500 år siden stoppet isen her og havet stod 200 meter høyere enn i dag. Hele Romerike ble isfritt på ca 400 år. Varsling ved å tenne varder er kjent over hele verden. I Europa er det spesielt de som var i bruk i det klassiske Hellas og i Romerriket som er kjente. I Skandinavia ble varder trolig benyttet så tidlig som i eldre jernalder, men kan ha vært i bruk tidligere. I Norge er det spesielt to perioder som er kjent for vardebygging og vardetjeneste. Den første er fra Håkon den godes tid frem til begynnelsen av 1300-tallet, mens den andre er fra Christian IVs tid til frem til Det første vardesystemet strakte seg, i følge historiske kilder, langs hele kysten fra Båhuslen til Varangerfjorden. Det var også avgreininger innover fjordene. En av vardene i dette systemet var Vettakollen i Oslo kommune. Denne har vært vardeplass for Aker og det opprinnelige Oslo. Under Christian IV på 1600-tallet, ble truselen fra Sverige avgjørende for plasseringen av vardene. Systemet ble nå lagt fra svenskegrensen innover Østlandet og Trøndelag, med avgreininger innover dalførene. Enkelte varder fra denne perioden har blitt bevart frem til nyere tid. Disse viser at vardene stort sett besto av 3-3,5 m lange stokker stablet i en ring på mellom 4 og 5 m rundt en tømmerstokk i midten. Det ble da et rom inne i varden som skape en høy skyssøyle som kunne ses over store områder. Når det var ufred i vente skulle bøndene gjøre vardene klare og organisere vardevakter. Vardevaktene måtte være på plass seinest den femte natta etter at varslet var gitt. I nærheten av vardene ble det bygget vakthytter. Den skulle være ca. 3 x 3 meter og den skulle ha tak og åpninger mot de 4 verdensretningene. Hyttene var bygget av tre eller stein. For noen år siden sto det også et tårn her som bar et trigonometrisk punkt.

1. a. Gi en analyse av folkeeventyret Askeladden som kappåt med trollet.

1. a. Gi en analyse av folkeeventyret Askeladden som kappåt med trollet. HØGSKOLEN I NESNA BOKMÅL SKOLEEKSAMEN V-2011 NORSK-1 GLU 1-7 Dato: Tidsramme: 6 timer Hjelpemiddel: Gjeldende læreplan, ordbok Instruksjon: Svar på ei av oppgavene. Du skal svare på begge delene av oppgaven.

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Geitestranda-Varden-Ormeleina

Geitestranda-Varden-Ormeleina Geitestranda-Varden-Ormeleina Håøya er et naturreservat, vær varsom og vis hensyn Håøya Høya er 5500 mål stor og høyeste punkt er 231m over havet. Omkring år 1400 ble øyene i Oslofjorden lagt under Maria

Detaljer

Høna tripper i berget

Høna tripper i berget Høna tripper i berget Det var en gang en gammel enke som bodde i en avgrend av bygda langt oppunder en ås, med de tre døtrene sine. Hun var så fattig at hun eide ikke annet enn en høne, og den hadde hun

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kongen kom ut på kjøkkenet, og da han så det store gilde reinsdyret, ble han vel glad. "Men kjære min venn! hvem er det som sender meg så gjev en

Kongen kom ut på kjøkkenet, og da han så det store gilde reinsdyret, ble han vel glad. Men kjære min venn! hvem er det som sender meg så gjev en Herreper Det var engang et par fattige folk; de hadde ingenting uten tre sønner. Hva de to eldste het, vet jeg ikke, men den yngste het Per. Da foreldrene var døde, skulle barna arve dem, men det var ikke

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

nedenfor." Per Kremmer ga dem to hundre daler for spådommen, og tenkte på om det ikke skulle være råd til å bli av med den møllergutten.

nedenfor. Per Kremmer ga dem to hundre daler for spådommen, og tenkte på om det ikke skulle være råd til å bli av med den møllergutten. Rike Per Kremmer Det var en gang en mann som de kalte Rike Per Kremmer, av det han hadde faret om med kram og samlet mange penger, så han var blitt en rik mann. Denne Rike-Per hadde en datter, og henne

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

TROLL Troll har magiske evner. De kan gjøre seg usynlige. De kan også skape seg om. Trollene blir veldig gamle. Trollene er store og kjempesterke.

TROLL Troll har magiske evner. De kan gjøre seg usynlige. De kan også skape seg om. Trollene blir veldig gamle. Trollene er store og kjempesterke. Theodor Kittelsen Theodor Kittelsen Theodor Severin Kittelsen ble født 27. april 1857. Faren døde da Theodor var 11 år, og enken satt igjen med åtte barn. Da ble familien fattig, og Theodor måtte jobbe

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Fortellingen om Petter Kanin

Fortellingen om Petter Kanin Fortellingen om Petter Kanin Det var en gang fire små kaniner, og deres navn var Flopsi, Mopsi, Bomulldott og Petter. De bodde med sin mor på en sandbanke, under røttene til et veldig stort furutre. «Nå

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

PRIKK TIL PRIKK. Tegn en strek fra prikk til prikk og se hvilken vinterting som skjuler seg bak tallene!

PRIKK TIL PRIKK. Tegn en strek fra prikk til prikk og se hvilken vinterting som skjuler seg bak tallene! PRIKK TIL PRIKK Tegn en strek fra prikk til prikk og se hvilken vinterting som skjuler seg bak tallene! 45 46 47 22 23 42 43 44 25 26 24 27 50 49 48 21 1 54 51 8 17 20 18 19 40 39 36 4 3 2 53 52 7 5 32

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 3 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2 okmål Opp-ned musene av Roald ahl et var en gang en gammel mann på 87 år som het Laban. Han hadde vært en rolig og fredelig person hele sitt liv. Han

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

To norske «eventyrere»

To norske «eventyrere» Side 1 av 5 Om Asbjørnsen og Moe Tekst og illustrasjoner: Ariane Schjelderup Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 To norske «eventyrere» Peter Christian

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

PRINSESSEN SOM BLE FANGET AV DRAGEN

PRINSESSEN SOM BLE FANGET AV DRAGEN PRINSESSEN SOM BLE FANGET AV DRAGEN Et eventyr laget av skolestarterne ved Elgeseter barnehager, våren 2009 Kritagya, 5.8 Firkanten barnehage Gartneriet barnehage 1 Forord I henhold til Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Reve jeger vise Stille, stille...gå på tå Vi må gå forsiktig skal vi finne reven nå, må vi liste oss på tå. Det er meget viktig vi må gå forsiktig

Reve jeger vise Stille, stille...gå på tå Vi må gå forsiktig skal vi finne reven nå, må vi liste oss på tå. Det er meget viktig vi må gå forsiktig Her kommer Klatremus lillemann, en mus som synge og spille kan, En riktig synge- og spillemann, det er Klatremus lillemann. Tra-la-la-la-la tra-la-la-la-la tra-la-la-la-la tra-la-la-la-la Jeg vil plukke

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Om en stund reiste mannen bort for fjerde gang, og da skulle han ikke komme igjen før om en måned. Men da sa han til gutten, at hvis han gikk inn i

Om en stund reiste mannen bort for fjerde gang, og da skulle han ikke komme igjen før om en måned. Men da sa han til gutten, at hvis han gikk inn i Enkesønnen Det var engang en fattig, fattig enke, som bare hadde én sønn. Hun trælet med gutten til han hadde gått for presten; men så sa hun til ham at nå kunne hun ikke fø ham lenger; han fikk ut og

Detaljer

DEN GYLNE LØVEN OG KANINEN

DEN GYLNE LØVEN OG KANINEN DEN GYLNE LØVEN OG KANINEN Et eventyr laget av skolestarterne ved Elgeseter barnehager, våren 2011 Firkanten barnehage Gartneriet barnehage Kaninen (Abdullahi) Forord I henhold til Rammeplan for barnehagens

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

DE TI BESTE LEVEREGLENE

DE TI BESTE LEVEREGLENE DE TI BESTE LEVEREGLENE TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: De ti bud (2. Mosebok 20, 1 17 og 5. Mosebok 5, 1 21) Hellig historie Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Reol for hellige historier Elementer:

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER Det var en gang et troll som bodde i et fjell kalt Roberget. Lokalfolket kalte ham Robergtrollet. Robergtrollet var et staut og trivelig troll som var kjent for

Detaljer

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman Trude Teige Mormor danset i regnet Roman Om forfatteren: Trude Teige har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2. Som forfatter har hun bl.a. skrevet fire kriminalromaner om TV-journalisten

Detaljer

Vi kan ikke motså å ta bilder av den flotte blomstringen midt på vinteren.

Vi kan ikke motså å ta bilder av den flotte blomstringen midt på vinteren. 13. november I dag morges var det kaldt, ikke mer enn 17 grader. Det er vinteren nå. Temperaturen steg jo raskt da, opp mot 20 grader da sola kom opp. I dag skal vi ikke gjøre mye, bare rusle en liten

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever

Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever Hva har vi gjort i oktober og november? Turer. I denne høstperioden har vi hatt mange fine stunder ute, både på tur og i barnehagens uteområde. Det har

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen ARKEOLOGI HVA ER ARKEOLOGI? Arkeologi er læren om det gamle. Arkeologen er interessert i mennesker, samfunn, og de tingene de hadde i fortida. Fortiden regner vi fra 10 000 år før Kristus fram til 1536

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

Side 1 av 5. Pepperkakegutten

Side 1 av 5. Pepperkakegutten Side 1 av 5 Pepperkakegutten Det var en gang et lite hus ved en liten skog, der bodde det en gammel dame, en gammel mann og en liten gutt. En dag sa damen til den lille gutten: - Jeg vil bake en pepperkakegutt

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

MAX OG SPØKELSESSKOGEN

MAX OG SPØKELSESSKOGEN MAX OG SPØKELSESSKOGEN Et eventyr laget av skolestarterne ved Elgeseter barnehager, våren 2012 Firkanten barnehage Gartneriet barnehage Max (Marius) Forord I henhold til Rammeplanen for barnehagens innhold

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer