Møteinnkalling Komité for rehabilitering, helse og omsorg

Transkript

1 Møteinnkalling Komité for rehabilitering, helse og omsorg Møtetid: kl. 12:30 - Synfaring NAV møt v/hovudinngangen Møtestad: Kommunestyresalen kl Medlemer som ikkje kan møta, må melda frå til Kundetorget tlf eller e-post: post@stord.kommune.no Oppgje grunn til forfall! Varamedlemer møter berre etter nærare avtale. Orientering: Økonomirapport Stord, Helge Einar Vie leiar Marit Annie Åkra møtesekretær

2 SAKER TIL HANDSAMING GK 1/13 Godkjenning av innkalling, sakliste og møteprotokoll frå PS 1/13 Politiske saker Ny fastlegeheimel Referatsaker RS 1/13 Pressemelding frå Haugaland og Sunnhordland konfliktråd - årstal 2012 RS 2/13 RS 3/13 RS 4/13 Husbanken : Melding om at kommunen ikke er tatt opp i Boligsosialt velferdsprogram Tilbod om krisesenter i kommunane - brev frå fylkesmannen Tilbod om krisesenter i kommunane - svar til fylkesmannen

3

4 GK 1/13 Godkjenning av innkalling, sakliste og møteprotokoll frå

5 Arkivref: 2012/ /2013 Saksh.: Lars Helge Sørheim Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato 1/13 Komité for rehabilitering, helse og omsorg NY FASTLEGEHEIMEL Framlegg til vedtak: Komite for rehabilitering, helse og omsorg tilrår søknad om oppretting av ein ny avtaleheimel for fastlege i Stord kommune.

6 Rådmannen, Vedlegg Søknad om legestilling/-heimel til helsetenesta i Stord kommune Brev til Fylkesmannen. Søknad om legestilling/-heimel til helsetenesta i Stord kommune dat Innleiing Allmennlegeutvalet og Samarbeidsutvalet mellom legetenesta og kommunen har tilrådd oppretting av ein ny fastlegeheimel. Administrasjonen har søkt Fylkesmannen om dette og treng politisk støtte for å gå vidare, om søknaden vert stetta. Saksutgreiing I Stord kommune er det no 20 heimlar og turnuslege. Den gjennomsnittlege listelengda vert då kring 1000 personar på kvar lege, med spreiing frå personar på lista. Desse 21 legane kunne hatt til saman 4,2 årsverk med offentlege allmennmedisinske oppgåver. Tilhøva i dag er at det vert utøvd om lag 3 årsverk slikt arbeid inkl. utleige til bedriftshelsetenester. Kommunen har såleis personellressursar til anna allmennmedisinsk arbeid, men kommunale økonomiske prioriteringar gjer at handsaming av sjukdom og skade tek legeressursane. Dei fleste (90%) av legane i Stord har lukka lister. Det er vel tilmelde personar og såleis vel 1000 personar med annan bustadkommune, som har fastlege på Stord. Det er no berre om lag 15 ledige plasser for folk som vil ha, eller byta fastlege i kommunen. Legeforeininga tilrår at det bør vera ledig kapasitet tilsvarande om lag 10% av folketalet for at det skal kunna vera eit reelt val av fastlege og høve for byte av lege. Dette tilsvarar kring 1800 ledige listeplasser. Legetenesta skal vera rusta til å gje naudsynt helsehjelp til alle som bur eller mellombels er i kommunen utover det å tilby fastlege. Det er venta auka aktivitet ved dei store verksemdene i fleire år framover. Dette vil gje auka press på legetenesta både på dagtid og vaktordninga. Stord kommune har tilsett lege i avtaleheimel utan pasientliste. Denne heimelen er ikkje teken i bruk p.g.a. at legen har fått eit vikariat i ein annan heimel og mangel på kontor i andre fleirlegepraksisar. Legen kjem no til å ta over denne pasientlista. Det vert då ledig ein heimel utan pasientliste. Oppretting av enno ein heimel (ny) vil gje eit betre grunnlag for utviding av eksisterande eller etablering av eit nytt legesenter. Dei tillitsvalde og legane ved det aktuelle senteret støttar denne løysinga. Vurdering Generell vurdering I handsaminga av framlegg til ny folkehelselov og ny helse og omsorgslov, etterlyste RHO komiteen betre styring med fastlegeordninga i tillegg til meir kontroll med offentleg allmennmedisinsk arbeid som helsestasjonslege, skulelege og sjukeheimslege. Revisjon av Fastlegeforskrifta har hovudfokus på innhaldet i tenesta, medan den grunnleggjande strukturen i ordninga frå tidlegare, vert ført vidare. Det må sikrast at oppfølging av funksjonssvikt og folk si trong for trygge helse- og omsorgstenester vert like viktig som utgreiing, diagnostisering og behandling av sjukdom som ligg til grunn for tilstanden. I tillegg må helsefremjande og førebyggjande tiltak prioriterast. Kommunane er tilplikta å leggja til rette for samarbeid med fastlegane for å kunna fylla pliktene i nytt lovverk. Helsepersonellova tilpliktar personellet samarbeid for å innfri krav folk har etter Pasientrettslova. Det nye lovverket legg opp til kompetanseheving i kommunane. Målsetjinga er at spesialisthelsetenesta får rom for å utøva tenester som den er tenkt å syta for, medan kommunane rustar seg for oppgåver som folk treng, men som ikkje treng vera spesialisthelsetenester. Det krevst då styrking av kompetanse i kommunane for å fylla inn trong for tenester mellom spesialisthelsetenesta og dei tradisjonelle kommunale tenestene. Kompetansen må vera fagleg grunngjeven og erfaringsstøtta. Det trengst og strukturelle tilpassingar av tenestene i høve nytt lov- og forskriftsverk. Det er såleis trong for styrka legeinnsats i fleire deler av den kommunale helse og omsorgstenesta, inkl. i sjukeheimar. 2 av 3

7 Ein viktig bakgrunn for revidering av forskrifta er altså trong for ei betre integrering av fastlegetenesta i det kommunale helse- og omsorgstilbodet. Det gjeld tilgjenge i det daglege, oppfølging der det trengst tverrfagleg grunnlag for avgjerder og deltaking i medisinsk fagleg rådgiving ved utvikling av tenesteområda. Økonomiske konsekvensar Kommunale utgifter (Basistilskot) til fastlegepraksis i Stord er knytt til innbyggjartal, ikkje til tal på fastlegar. Utgifter i samband med folk busette i andre kommunar som har fastlege på Stord, vert regulert i eit årleg gjesteoppgjer. Folkehelse Stord kommune vil kunna nytta fastlegane til anna legearbeid, inkl. deltaking i folkehelsetiltak, om dei gjennom god kapasitet kan kjenna seg mindre bundne til diagnostisering, utgreiing og behandling av sjukdom. Beredskap Fastlegane i Stord praktiserer i dagarbeid lenge etter aldersgrensa for plikt til legevakt er passert. Dette gjev tilgang på rutinerte fastlegar, men kan gje vanskar i høve bemanning av legevakta. Det er såleis viktig å ha ein strategi for rekruttering av unge fastlegar som ser legevaktarbeidet som ein naturleg del av tenesta i kommunen. Alle legane representerer ein beredskapsressurs i ei større hending eller katastrofe som krev medisinskfagleg innsats utover dagleg drift. Konklusjon Rådmannen tilrår oppretting av ein ny avtaleheimel med tilplikting av anna allmennmedisinsk legearbeid i høve seinare politiske og administrative prioriteringar. 3 av 3

8 Fylkesmannen i Hordaland Helseavdelinga Postboks BERGEN Vår dato: Vår ref: 2012/ /2012 / G21 Dykkar ref: Søknad om legestilling/-heimel til helsetenesta i Stord kommune Søknadskommune: Stord kommune Fylke: Hordaland Kommunen søkjer totalt om 1,0 legestillingar/heimlar 1. Generelle opplysingar om tilhøve i kommunen: Tal innbyggjarar: Tal fastløna legar: 1 Tal legar med fastlegeavtale: 19 (1 heimel (0-liste) ikkje opna) Tal legar utan fastlegeavtale: 0 (som har meld praksisen til offentleg lege) Tal turnuslegar: 1 Tal legar unnateke legevaktordning: 8 (heilt fritekne) Andel legeårsverk knytta til utføring av statlege eller andre legeoppgåver (trygdelege, militærlege, undervisingsstilling, bedriftslege etc): Praksiskonsulent Helse Fonna: 0,2 Sjømannslege: 0,1 Kontrollkommisjon for Valen/Folgefonn DPS/Stord DPS/VossDPS: 0,2 Bedriftslege: 0,4 Alderssamansetjinga i kommunen: 0 år: år: år: år: år: år: å: år: år: år +: 120 Utviklingsgruppa Postboks Stord Rådhuset post@stord.kommune.no Telefon Telefaks

9 2 Spesielle tilsynsfunksjonar i kommunen (sjukeheim, fengsel m.m): Sjukeheim: 0,9 Spesielle tilhøve i kommunen (flyplass, store utdanningssentra): Kommunen har flyplass med fleire avgangar 4 dagar i veka til Oslo, samt charterrutar. Kyststamvegen (E39) med stor trafikk går gjennom Stord kommune. Der er svært stor trafikk av privatbilar, tungtransport og kollektiv transport (bussar). Leirvik hamn er trafikknutepunkt for hurtigbåtar mellom Bergen og Stavanger, mellom Sunnhordland og Stavanger/Bergen og internt i Sunnhordland/Nord-Rogaland. Det er fleire store bedrifter i kommunen som Kværner Stord AS, Wärtsila Norway AS, APPLY Leirvik AS. I periodar er der tilreisande arbeidstakarar i desse bedriftene frå andre stader i Noreg og frå utlandet (Polen, Litauen, Estland, Finland, Russland, Sverige, Danmark, Skottland etc). Sunnhordlandsindustrien har i 2012 skaffa ordrar for 25 milliardar kroner i 2012, noko som vil medføra stor aktivitet i industrien i åra framover. Kommunen har vidaregåande skule med mange tilreisande hybelbuarar frå kommunar i distriktet rundt. I kommunen er høgskule med utdanning m.a i sjukepleie, lærarutdanning og ingeniørutdanning. Der er mange tilreisande studentar som bur på hybel i kommunen. Totalt tilmelde personar med fastlege i Stord er Vi har såleis 1030 personar med annan bustadkommune, som har fastlege på Stord. Det er no 42 ledige plasser hjå legane på Stord. Alle ledige plassane er hjå ein lege. Den norske legeforening tilrår at det bør vera ledig listekapasitet tilsvarande om lag 10% av folketalet for at fastlegeordninga skal fungera slik den er tiltenkt. I Stord kommune tilsvarar dette vel 1800 i ledig listekapasitet. Generell informasjon om kommunen og kor han ligg til (kan vedleggja brosjyre, faldar etc): Sjå: 2. Søknad om legestillingar/-heimlar til offentlege legeoppgåver Opplysingar (oppgitt i tal årsverk) om kommunen sin samla trong og dagens bemanning innafor: (Med 1 årsverk er meint: 37,5 timar pr veke i 44 veker pr. år (d.v.s 1650 timar pr år) eller full kommunal stilling) Trong Dagens bemanning Samfunnsmedisinsk arbeid 1,2 1,0 Skulehelseteneste 1,0 0,3 Helsestasjon 0.8 0,6 Pleie- og omsorgstenesta 1,1 0,9 (sjukeheim) Helseteneste i fengsel 0,0 0,0 Aktiv rehabilitering 0,8 0,0 Kommunen søkjer om 0,5 stillingar til offentlege legeoppgåver 3. Søknad om legestillingar/-heimlar til kurative tenester Innbyggjartal for antatt omfang av legesøknad over kommunegrensa:

10 3 Om lag 1000, men det er i periodar som oppheld seg i kommunen som har fastlege annan stad, jmfr ordretilgangen til Sunnhordlandsindustrien i 2012 (25 milliardar kroner). Sum kurativ del av fastlegeavtalar/fastlønsstillingar (oppgitt i tal årsverk): Om lag 14,4 Omfang av kurativ praksis for eventulle legar utan fastlegeavtale, men som har meld praksisen til offentleg lege (oppgitt i tal årsverk):0 Kommunen søkjer om 0,5 fastlegeheimel til kurative tenester 4. Søknad om legestillingar/-heimlar til andre oppgåver Kommunen kan under dette punktet søkja om legestillingar/-heimlar grunna i trong for dekking av andre oppgåver som til dømes legekontor for turistar, legevakt, store bedrifter med sesongarbeidarar, flyktningemottak, helseteneste ved større utdanningsentra, spesielle geografiske eller demografiske tilhøve som ikkje kjem fram i dei andre behovskriteria m.m: I tillegg til å vera eit utdanningssentrum og vertskommune for store arbeidsplassar med mange innleigde arbeidstakarar, har kommunen asylmottak for vaksne/familiar. Me har eige tiltak for stoffmisbrukarar i lækjemiddelassistert handsaming samt lågterskel helsetilbod for aktive rusmisbrukarar. Det er trong for minimum 0,5 legestilling for å dekkja desse tiltaka. Vedlegg: Vedtak i kommunale organ Med helsing Lars Helge Sørheim Kommunelege

11 4 Vedlegg: Vedtak i kommunale organ Stord kommune Samarbeidsutvalet : Vedtak: Samarbeidsutvalet ber kommunen søkja om å oppretta ny fastlegeheimel. Det blir også bede om at kommunen søkjer tilskot frå Helsedirektoratet for stønad til oppretting av 2 fastlegeheimlar (ein som alt er oppretta, men ikkje igangsett, og ein ny heimel). Komite for rehabilitering, helse og omsorg (RHO komiteen): Det blir førebudd sak til komiteen sitt møte i januar Det er pårekna at RHO komiteen kjem å gjera vedtak om oppretting av ny fastlegeheimel.

12 Politi og lennsmannsetat er Konfliktrådets største tilvisar Konfliktrådet i Haugaland og Sunnhordland har ei positiv oppgang i tilviste saker i 2012 m. Auka utgjer 16 %. Konfliktrådet i Haugaland og Sunnhordland fekk tilvist 331 saker i 2012, ein auke med 46 saker frå Heile saksauken er knytt til fleire tilvisingar av straffesaker. Tilvisingane frå politiet utgjer 75%, der fordelinga er 140 straffesaker og 106 sivile saker. Dei sivile sakene gjeld saker som er lagt bort som straffesak og ungdom under 15 år som gjer lovbrot. Forutan sakar med vald er det for 2012 skadeverk som dominerer og utgjer saksauka. Distriktet har hatt fleire episodar med alvorleg skadeverk mot skulebygg og andre private og offentlige bygg. Det er Karmøy, Tysvær og fleira andre av dei mindre lensmannskontora som står for auken av tilvisingar på straffesaker. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt har ein markant nedgang i anmelde forhold for ungdommar under 18 år. Konfliktrådet i Haugaland og Sunnhordland har trass denne nedgangen ikkje nedgang på tilvisingar for målgruppa. Unge under 18 utgjer heile 37% av saksmengda vår. Justissektoren er oppteken av god rettstryggleik og å betra førebygging gjennom å nytta konfliktråd. Her i vårt politidistrikt lukkast me i å ha dette fokuset, særskilt for dei yngste. Diverre har og sakene for dei unge karakter av alvorlege lovbrot som til dømes vald, biltjuveri, trugsmål og brannstifting. Konfliktrådet ser og ei auke i tilvisingar på saker som gjeld vaksne over 35 år, ei endring me har sett noko over tid. Sakskategoriane handlar gjerne om vald, økonomi, arveoppgjer, nabo- og familietvistar. Partane kan sjølv be om å få ei sak for Konfliktråd og tenesta er gratis, mekling byggjer på frivillighet. Dei fleste som møter i meklingsmøtet kjem fram til ein skriftleg avtale, og det store fleirtalet innfrir avtalen. Av 206 avtaler som er inngått i meklingsmøte, finn ein 15 brot, som utgjer 7 % av avtalane. Sakshandsamingstida er kort i gjennomsnitt 36 dagar frå saka vert motteken av konfliktrådet i Haugaland og Sunnhordland til den er ferdig mekla. Konfliktrådet har 24 meklare spreidd på politidistriktets 13 kommunar. Det er meklarane som tilrettelegg for møta i konflikråd ute i kommunane. Oppfølgingsteam for unge lovbrytarar Konfliktrådet i Haugaland og Sunnhordland etablerte i 2010 Oppfølgingsteam for ungdom som har begått alvorleg eller gjentakande kriminalitet. Etter først å ha møtt dei som blei ramma av lovbrotet, vert ungdommen følgd opp i lengre tid av fagfolk og av ressurspersonar i privat nettverk koordinert av konfliktrådet. 17 ungdomar i Haugaland og Sunnhordland har vore med i ordninga i heile eller deler av 2012, totalt har 21 unge nytt godt av ordninga. Desse 21 unge hadde før inntak i eit oppfølgingsteam stått for 164 lovbrot som omhandla m.a vald, skadeverk, vinning og narkotika. Ved årsskifte var det registrert 49 lovbrot knytt til desse 21 ungdomane, eit flott resultat for dei unge, for ofra av kriminaliteten og samfunnet. I 2012 har Etne, Haugesund, Karmøy, Sveio og Tysvær hatt ungdom med i ordninga. 13 av 22 konfliktråd har etablert denne alternative straffereaksjonen der 67 unge deltok. 60 prosent av disse ble overført som dommer, og 40 prosent som påtaleunnlatelse med vilkår. Nedgang på landsplan På landsplan viser tal for fjoråret ein nedgang på 4 prosent frå 8271 saker i 2011 til 7920 i % av sakene omhandla vold mellom to eller flere personer. At politiet oversender stadig fleire vald og saker med trugsmål er positivt ut frå forskning som viser at di meir alvorleg sakene er di større effekt gjev møtet mellom offer og gjerningsperson. Totalt har 9804 påklaga fått saka si handsama av eit av dei 22 konfliktråda i landet, vel 70 % av dei påklaga en menn i alderen år. Kontaktpersonar: Konfliktrådsleiar Marit Bjørnestad mobil mabj@konfliktraadet.no Informasjonssjef Gro Jørgensen mobil gro.jorgensen@konfliktraadet.no

13 elå Husbanken Vår kontaktperson Siri Erdal, tlf Vår dato Vår referanseside 1 av 2 Stord kommune Boks STORD Søknad om deltakelse i utvikling av Boligsosialt velferdsprogram Vi viser til søknad om deltakelse i utvikling av Boligsosialt velferdsprogram. Husbanken meddeler herved at Stord kommune ikke ble tatt opp i Boligsosialt velferdsprogram i denne omgang. Dette ble meddelt kommunen på telefon Programrådets anbefaling Søknadene om deltakelse i Boligsosialt velferdsprogram ble drøftet i programrådets møte (se vedlagt referat fra møte i Programradet). Programrådet hadde i forkant fått tilsendt søknadene fra kommunene, Husbankens vurderinger av søknadene samt en del generell informasjon om Husbankens virkemidler og bruken av disse virkemidlene i regionen generelt og i de ti inviterte kommunene spesielt. Gjennom en bred og grundig diskusjon i programrådet fremmet et samlet programråd råd om at følgende kommuner burde tas opp i programmet fra : Flora Bergen Fjell Haugesund og Karmøy samlet Stavanger Hvis Haugesund og Karmøy ikke kunne tas opp samlet (etter flere års tett samarbeid om boligsosialt arbeid) ville programrådet prioritere Haugesund. 2. Husbankens beslutning Ut fra kapasitetshensyn er det en forutsetning at det kun tas opp fem kommuner i programmet i Husbanken har derfor på bakgrunn av søknadene og programrådets anbefaling besluttet a ta opp følgende kommuner i Boligsosialt velferdsprogram fra : Flora Bergen Fjell Haugesund Stavanger Kontoradresse: Postadresse: Organisasjonsnr.: Kontonr.: Telefon: Solheimsgt 11 6.elg Solheimsgt Bergen 5058 BERGEN e-post: firrnapost.vest@husbanken.no Internett:

14 dia gf.ea Husbanken Vår datovår referanseside 2 av Stord kommune leverte en god søknad. Søknaden utmerker seg med at den viste at kommunen har god oversikt over malgruppene og klar avgrensning for hvem kommunen har ansvar for å bista på boligmarkedet og gi oppfølging i bolig. I søknaden vises det til boligsosial handlingsplan, rehabilitering og omsorgsplan og ruspolitisk handlingsplan, samt kommuneplan. I søknaden beskrives tiltak som vill bidra til at flere vanskeligstilte på boligmarkedet får stabile og varige boforhold på kort sikt. Det langsiktige og strategiske arbeidet var vanskeligere å vurdere da dette ikke var beskrevet like utfyllende. Husbanken vurderer at det er ønskelig at kommunen i en ny søknad viser til planlagte endringer og utviklingstiltak på et mer overordnet nivå, og som kan vise til mer langsiktige mal og strategier når det gjelder organisering og utvikling av det boligsosiale arbeidet i kommunen. Husbanken vil gjerne ha et møte med Stord kommune for å utdype Husbankens vurderinger av søknaden, og planlegge det videre samarbeidet med kommunen. Vi ber om at kommunen kommer med forslag til møtetidspunkt. Stord kommune inviteres og til å søke om deltakelse i Boligsosialt velferdsprogram fra Med hilsen HUSBANKEN Region vest (11 Mabel Jo aijisen Regiondirektim 'valiw;t1 Sverre Høyne Seniorrådgive Vedlegg: Referat fra møte i programrådet

15 h gig uwahusbanken MØTEREFERAT Programrådet Boligsosialt velferdsprogram Referat Møtedato: Tid: fra: Møteleder: Lars Sponheim Referent: Sverre Høynes Ref.dato: Deltakere: Lars Sponheim, fylkesmann i Hordaland (leder), Rigmor Ward (Fylkesmannen i Rogaland), Kah Vold Olsen (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane), Hans Stenby (Helse Vest), Per Sigurd Våge (Kriminalomsorgen Region vest), Per Arne Foshaug (Bufetat Region vest), Bente Blytt (IMDi Vest), Tommy Johansen (NAV Hordaland), Helene Arholm (KS Vest-Norge). Vibeke Johannessen (Kompetansesenter rus Region vest), Thorbjørn Fosse (Røde Kors). Fra Husbanken: Mabel Johansen, Lars-Marius Ulfrstad, Sverre Høynes, Sih Erdal SAKER Velkommen og presentasjon av deltakerne v/lars Sponheim Godkjenning av referat fra møte Referatet ble godkjent Kort orientering ved Husbanken. Mabel Johansen redegjorde for intensjonene og planene med Boligsosialt velferdsprogram, og la vekt på at alle de inviterte kommunene hadde levert gode søknader. Viktige suksessfaktorer i utviklingen av velferdsprogrammet er å ha med kommuner som kan gå foran og inspirere, og at programarbeidet bygger på kommunenes eget initiativ. Innledningsvis la hun og vekt på at Bergen kommune som den største kommunen i regionen bør tas opp i programmet, bade ut fra de storbyutfordringene kommunen står overfor og den kompetanse og erfaring kommunen kan bidra med inn i programmet. Før programrådsmøte hadde programrådet fått tilsendt alle søknadene, Husbankens vurderinger av søknadene, programrådets mandat og generell informasjon om Husbankens virkemidler, og bruk av disse virkemidlene i regionen generelt og i de ti inviterte kommunene spesielt. Sverre Høynes redegjorde for mandatet til programrådet. Programradet skal møtes to ganger årlig dvs, i desember hvert år for å vurdere søknader om deltakelse i programmet og foreslå nye kommuner som skal inviteres til å søke om deltakelse i programmet, og i mai hvert år for a vurdere arbeidet i programkommunene og Husbankens arbeid med programmet. Programrådet sluttet seg til mandatet. Sid Erdal gav en kunnskapsoversikt (tallmateriale) over det utsendte materialet for hele regionen generelt, og de ti inviterte søkerkommunene spesielt. Det ble og gitt en oversikt over Husbankens virkemidler på det boligsosiale omradet. 4. Kort gjennomgang av hver av søknadene v/husbanken Sverre Høynes og Sin Erdal gikk igjennom og kommenterte hver av de ti søknadene. Fra programrådets side var det viktig å få fram hva Husbanken oppfattet som det genuine med hver av søknadene. Fra Husbankens side ble det derfor gitt

16 betraktninger i hvor stor grad søknadene tilfredsstilte kriteriene for deltakelse i programmet, og på hvilke måte søknadene kunne vise til motivasjon og nødvendig gjennomføringsevne på det boligsosiale feltet. Det var enighet fra Husbankens side at søknadene var forskjellige, at de i større og mindre grad forholdt seg til kriteriene og at kriteriene for deltakelse i programmet bør gjennomgås. 5. Gjennomgang av søknadene Programrådet hadde innledningsvis behov for å diskutere noen elementer ifht. søknadsprosessen. Det første som ble tatt opp var i hvor stor grad volum skal ha betydning for å bli tatt opp i programmet? I rådet ble det argumentert for at de kommunene som hadde de største boligsosiale utfordringene (av erfaring de kommunene med størst innbyggertall) bør vurderes særskilt. Et annet element var at noen kommuner som har et godt utviklet boligsosialt arbeid bør bli tatt opp i programmet, slik at de kan være «drivere» overfor kommuner som trenger noe å «strekke» seg etter. Et tredje element var at det bør velges ut kommuner til programmet som representerte alle de tre fylkene i regionen. Av andre mer generelle temaer som ble diskutert var i hvilke grad det statlige samarbeidet kan være med å utvikle det boligsosiale arbeidet i programkommunene, om de strategiske virkemidlene som Husbanken disponerer er de rette for kommunene og om kommunene gjennom deltakelse i programmet kan fremme forslag til nye virkemidler. Fra Husbankens side ble det fremhevet at det gjennom Boligsosialt velferdsprogram er et mål om å utvikle felles statlige mål og strategier på det boligsosiale feltet, og at samarbeidet med programkommunene vil fremme større grad av samsvar mellom hva Husbanken kan tilby av virkemidler, og hva kommunene har behov for. 6. De statlige aktørenes syn på søknadene Kriminalomsorgens poengterte at etaten hadde plikt til å samhandle med andre både statlige og kommunale aktører ifbm. løslatelse av innsatte (jfr. tilbakeføringsgarantien). Målet er å redusere tilbakefall, og sørge for at tidligere innsatte både får bolig og nødvendige tjenester. Det ble stilt spørsmål om hvordan målgruppen skal defineres innenfor programmet? Det viktigste er uansett at programarbeidet må ta utgangspunkt i individet, og de behov som vanskeligstilte individer har. Bufetat trakk fram viktigheten av god og langsiktig planlegging ved overgang fra tiltak i barnevernet til det å skulle mestre egen tilværelse. Skole og bolig er viktige forutsetninger for at dette skal lykkes. Bufetat rar over ulike typer tiltak, også overgangs- eller omsorgsbaser der unge gradvis får et større ansvar for egen tilværelse. Det er viktig å tenke forebyggende også ifht. unge som har vært i barnevemstiltak, slik at de ikke ender opp som varige sosialklienter. I de fleste tilfellene er det det kommunale bamevemet som følger opp unge vanskeligstilte over i egen tilværelse. Kompetansesenter Rus samarbeider med en rekke kommuner for å utvikle innsatser innen rusforebygging, tidlig intervensjon og kompetanseutvikling overfor rusmiddelavhengige. På rusområdet ble det trukket frem at det er store utfordringer når det gjelder behandling og bolig. Kommunene har generelt dårlig oversikt over boligsituasjonen for rusmiddelmisbrukere, og mange har opphold pa midlertidige bopeler. For mange er det og en utfordring at husleie ikke blir betalt under behandlingen, slik at mange opplever å sta uten bolig ved behandlingens slutt. 2

17 IMDi har stort behov for a bosette flyktninger. Nar det gjelder bosetting av flyktninger handler det derfor i stor grad om volum dvs, a få kommuner til å ta i mot og bosette flyktninger. Noen kommuner trenger hjelp for å kunne organisere både bosetting og integrering på en bedre måte. Helse Vest understrekte viktigheten av at kommunene hadde gode planer og tiltak for å bosette pasienter som var ferdigbehandlet, eller som var utskrevet fra behandlingsopplegg innenfor for eksempel rusomsorgen. Fra fylkesmannen i Rogalands side var det viktig å se på forholdet mellom volum og «de beste søknadene». For at Boligsosialt velferdsprogram skal kunne nå sine målsettinger er det viktig å ha med kommuner som kan fungere som «motorer» i utviklingen av det boligsosiale arbeidet. I forhold til søknadene var det noen steder vanskelig å se hvilke fokus kommunen hadde på de mest vanskeligstilte, mens andre søknader ikke på en god nok måte fikk fram den positive viljen som en visste var i kommunen. Det er og viktig å se satsingen med Boligsosialt velferdsprogram i sammenheng med andre statlige satsinger som for eksempel Ny Giv. Fra fylkesmannen i Sogn og Fjordane var det viktig a fa med en kommune fra fylket dvs. Flora. Det er viktig a bade ha med kommuner som er kommet langt i det boligsosiale arbeidet, og kommuner som trenger drahjelp. Fra KS sin side var det og viktig med gode «drivere» innenfor programmet, som kunne være med å gi støtte og inspirasjon til kommuner som hadde behov for dette. Fra Røde kors sin side er det viktig å se hva frivillige organisasjoner kan bidra med innenfor det boligsosiale feltet. Mange frivillige organisasjoner har tiltak og aktiviteter som nettopp fokuserer på a hjelpe vanskeligstilte i overgangen mellom behandling, soning osv, og egen tilværelse, det å være flyktning eller ung enslig asylsøkere osv, i kommunene. I den generelle diskusjonen av søknadene ønsket rådet at Husbanken i større grad skulle tenke «tematikk» eller målgrupper når det gjaldt å videreutvikle det boligsosiale arbeidet innenfor programmet. På dette viset ville det bli lettere å definere målgrupper, sammenligne arbeidet i kommunene og se effekten av arbeidet i den enkelte kommune. Eksempler på slik «tematikk» kunne være kriminalitet/rus/psykiatri og flyktning/integrering/barnevern. Ved at deltakerkommunene gjennom programmet har slikt felles fokus kan læringsutbytte på tvers av kommunene bli bedre. Andre slike «tematikker» kan at alle programkommunene tar i bruk en felles metodikk som for eksempel Housing first. Viktigheten av å definere felles statlige målsettinger ifht. bestemte målgrupper ble derfor trukket fram. Hvordan kan involverte statlige aktører bidra til større måloppnåelse i kommunene ifht. målgruppen «kriminelle med store utfordringer knyttet til rus og psykiatri», ved at disse aktørene i samarbeid med kommunene planlegger og tar i bruk for eksempel Housing first som metode? Deltakelse i Boligsosialt velferdsprogram vil kunne være med å sikre en slik helhetlig og langsiktig tilnærming. Et tema som og ble tatt opp av programrådet var om to kommuner kunne tas opp sammen. Forslagene her var Haugesund og Karmøy ut fra det langvarige samarbeidet disse to kommunene har utviklet på det boligsosiale feltet, og 3

18 Askøy/Fjell ut fra de erfaringene disse to kommunene har opparbeidet gjennom flere fellesprosjekt. Fra programradets side var det viktig å understreke viktigheten av at de statlige aktørene møter kommunene med en større bredde enn bare gjennom Husbankens virkemiddelapparat. Fylkesmennene har her et ansvar for å koordinere statlig virksomhet overfor kommunene, noe som og kan nyttes i programarbeidet. Hvordan de statlige aktørene i større grad kan involveres i den enkelte kommunes søknadsprosess, og hvordan samarbeidet med statlige aktører kan fremkomme i kriteriene for utvelgelse av nye deltakere osv, ble og diskutert. 7. Programrådets råd om hvilke kommuner som bør tas opp i programmet Hver og en av deltakerne i programrådet la fram sine forslag til hvilke kommuner som burde tas opp i Boligsosialt velferdsprogram. De kommunene som programrådet i fellesskap foreslo var Flora, Bergen, Fjell, Haugesund og Karmøy sammen og Stavanger. Hvis Haugesund og Karmøy ikke kunne tas opp sammen ville programrådet prioritere Haugesund. Fra Husbankens side ble det under møtet pekt pa at det vil være vanskelig a ta opp to mer enn fem kommuner ut fra kapasitetshensyn. Det ble og vist til ny søknadsrunde i 2013 ifht. opptak av nye programkommuner fra (Etter møtet i programrådet er Husbanken også av den oppfatning at det er kommuner som sadan som skal være deltakere i programmet). 8. Hvilke nye kommuner bør inviteres til å søke om deltakelse i programmet fra 2014? I utvelgelsen av nye kommuner som inviteres til a søke om deltakelse i programmet er det viktig å gå igjennom kriteriene og se om disse evt. er overlappende (eller vanskelig å skille fra hverandre i en slik søkeprosess?), om det kan legges mer vekt på om kommunene fremstar som nytenkende (hva vil de oppnå gjennom programmet?), vektlegge statlig samarbeid, om det er mulig å se kommuner i en mindre region i sammenheng der en kommune får en ekstra oppgave med a være «drivere» i regionen osv. Husbanken la fram et notat der de kom med begrunnet forslag om at følgende nye kommuner burde inviteres til å søke om deltakelse i programmet fra 2014: Førde, Voss, Lindås, Sola og Egersund. Etter diskusjon foreslo programrådet at følgende fem nye kommuner bør inviteres til å søke om deltakelse i programmet fra 2014 sammen med Sogndal, Askøy, Stord, Karmøy og Sandnes: Førde, Voss, Lindås, Sauda og Egersund. Sola ble ikke foreslatt pga. generell høy score ifht. levekår. 9. Neste møte i programrådet Neste møte i programradet blir tirsdag kl

19 I. At Søknad om Husbanken kompetansetilskudd Tilskuddssøker Org. nr (9 siffer) Tilskuddsseker Telefon pa daglid Mobiltelefon Postadresse PosInr. Poststed E-postadresse Prosfektlederfkontaktperson Telefon pa daglid Mobilteleton E-postadresse Prosjektets navn fl Prosjektets hovedmål Boligsosialt Bærekrattig og byggkvalitet Type boligsosialt prosjekt (fylles ut dersom hovedmål boligsosialt er fylt ut) Bostedsles n Boligsosialt n Loslatl fra fengsel n UngdomPsyloath Utkastelse Flyktninger n Boligsosialt mhllebamevemeldren Knsebolmer 5. Type boligkvalitet (fylles ut dersom hovedmål kvalitet er fylt ut) Universell utiorming Funkslonshem. org Bevegelseshemmet Heis Onenteringshemmet n Mikohemmet Miluk/energiStedsutvikling 6. Type prosjekt FoU I I n Evaluee ing Kompetanse generell n Kompetanse kommune n n Boligsosiale handlingsplaner Planlegging Informasfon og formidling Pdotprosfekt fl Konferanse Forsøkspmsfekt Fremdriftsplan Dato for oppsiart Dato tor ferdigstillelse 1 Det søkes om Tilskuddsbelep Er det søkt om midler fraandre? Ønskes delutbetaling Ønsket malfor m --- 1Je n Nei n Je n Nei n Bokmål H Nynorsk Finansieringsplan d os Beløp C te.0 co = Kompetansetilskudd Ei Egne midler I Tilskudd fra andre Sum

20 4 10. Aktivitetsplan med tilhørende utglfter Aktivitet Antatt fermgdato Belsp Totatsum n Prosjektbesluwelse Vedle LI Annet Underskrift Undertegnede seker bekrefter et overstående opplysninger er riktige, og gir Husbanken fullmakt til å innhente opplysninger am meg/oss som er nødvendfg for å behandle søknaden. Jeg/vi er oppmerksom på at feilaktige opplysninger kan føre til at tilskuddet kan Isk krevd innfridd. Opplysningene kan benyttes til statistiske formål. Sted Dato Underskrift

21 13. Utdypende opplysninger om saken Bakgrunn og formål For Husbanken Bakgrunn og formal med arbeidet Hvilke resultater forventes oppnadd9 Hva er resultatenes overføringsverdi til andre? Forankring og organisering For Husbanken Er planarbeidel forankret i kommunen, eventuell hvordanu Dersom søkeren er annen instans, gjør rede lor kontakt med kommunerf Samarbeldspartner Stynngsgruppe Referansegruppe Brukermedvirkning Formidlingsplan For Husbanken Hvordan skal erfaringer og resultater formidies?

22 4 14. Praktiske opplysninger oversiln over kittsbankens regiorkontorer og hvor søknaden skal seades Felles telefonnummer til Husbanken Region sør Region sør Region øst Kontorsted Arendal Kontorsted Drammen Postboks 1243 Postboks 787 Stoa Postboks Oslo 4809 Arendal 3007 Drammen BesøksadresseBesøksadresse Kystveien 2Grønland 1 Dekker fylkene Aust-Agder Vest-Agder Telefaks Dekker fylkene Telemark Vestfold Buskerud Besøksadresse Sløperig 1 Telefaks Dekker fylkene Østfold Akershus Oslo Oppland Hedmark Region vest Region Bodø Region Midt-Norge Solhelmsg 11 Postboks 1404 Postboks 2438 Sluppen 5058 Bergen 8002 Bodø 7005 Trondheim Besøksadresse Besøksadresse Besøksadresse Solheimsg 11, 6. etg Torvg 2 Peter Egges plass 2 Telefaks Telefaks Telefaks Dekker fylkene Dekker fylkene Dekker fylkene Hordaland Nordland Møre og Romsdal Rogaland Sør-Troms Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Svalbard Nord-Trøndelag Region Hammerfest Postboks Hammerfest Besøksadresse Sjøg 6 Telefaks Dekker fylkene Nord-Troms Finnmark Tromsø Kontonr Organisasjonsnumrner Søknaden med vedlegg sendes til Husbanken Denne siden sendes ikke til Husbanken

23 FyIke-nannen Hord aj Sakshandsamar, innvalstelefon Ivar Skjolden, i Vår dato Vår referanse 201 2/ Bergen kommune, Byrådsavdelingen for helse og sosial Postboks Bergen Voss kommune, Kommunalavdeling for helse og sosiale tenester Postboks Voss Stord kommune, Sosial og førebyggjande tenester Postboks Stord Tilbod om krisesenter i kommunane Fylkesmannen syner til kartlegginga i 2011 av krisesentertilbodet til kommunane i Hordaland. Kartlegginga synte eit utstrakt interkommunalt samarbeid. Fylkesmannen vender seg difor til dei tre kommunane i fylket som er vertskommunar. Med heimel i krisesenterlova 9, ønskjer Fylkesmannen å følgje opp kartlegginga i 2011 der vi ber om tilbakernelding på følgjande: 1. Kva kommunar i Hordaland som deltek i det interkommunale samarbeidet. 2. Om nokre kommunar har trekt seg frå samarbeidet. Dersom ja, ber vi om å få opplyst kven dette er. 3. Om det er endringar i sjølve drifta av krisesenteret sidan sist kartlegging. 4. Om tilbod om krisesenter ivaretek den kommunale plikta overfor innbyggjarane, slik det går fram i 2,3,4 og 8 i Lov om krisesenter. Fylkesmannen ber om tilbakemelding innan 15. desember Med helsing Helga Arianson e.f. Fylkeslege Ivar Skjolden rådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrifi. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Helse- og sosialavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

24 Fylkesmannen i Hordaland, Helse- og sosialavdelinga Postboks Bergen Vår dato: Vår ref: 2012/ /2012 / 026 Dykkar ref: Tilbod om krisesenter i kommunane Det vert vist til Dykkar brev av med førespurnad om krisesentertilbod i Stord kommune. Stord kommune tek fortsatt del i interkommunalt krisesentertilbod, Krisesenter Vest IKS. Stord kommune er og representert i styret for krisesenteret. Det har ikkje vore endringar i tilbodet sidan forrige kartlegging. Ein legg vekt på at tilbodet er i samsvar med det som går fram av Lov om krisesenter 2,3,4 og 8. Med helsing Else Berit Helle einingsleiar Sosial og førebyggjande tenester Postboks Stord post@stord.kommune.no Telefon Telefaks