Grimstad kommune. Postadresse: Postboks Grimstad. Besøksadresse: Arendalsveien 23. Telefon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grimstad kommune. Postadresse: Postboks 123 4891 Grimstad. Besøksadresse: Arendalsveien 23. Telefon 37 25 03 00 www.grimstad.kommune."

Transkript

1 Årsmelding 2015

2 Grimstad kommune Postadresse: Postboks Grimstad Besøksadresse: Arendalsveien 23 Telefon Utarbeidet av Grimstad kommune. Bilder: Solveig Jentoft, Grimstad kommune Foto Grimstad Color Festival s 16: darak dag wirak Side 88, bokbad på Grimstad bibliotek: Brit Østerud Microsoft-illustrasjoner, Side 2 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

3 Grimstad kommunes visjon og verdier... 5 Sammendrag... 6 Samarbeid - ordførerens innledning til årsmeldingen... 7 Politisk organisering og aktiviteter... 9 Rådmannens innledning til årsmeldingen Et tilbakeblikk på Satsingsområder i kommuneplan Befolkningsutvikling Økonomi Internkontroll i Grimstad kommune Beredskap i Grimstad kommune Likestilling og mangfold Grimstad en åpen og innovativ kommune Flyktningarbeidet i Næringsutvikling Regionsamarbeidet i Østre Agder Status for de store investeringsprosjektene Status IKT og fornyelse av viktige fagsystemer Klimaregnskap kommunal virksomhet Kultur- og oppvekstsektoren Helse- og omsorgssektoren Samfunns- og miljøsektoren Selvfinansområdene Støttetjenestene Fellesområdet Finansområdet Kirke- og trossamfunn Stikkordsregister Vedlegg til Grimstad kommunes årsmelding 2015 Driftsenhetenes årsmeldinger 2015 Finansforvaltning Oppfølging av politiske vedtak per Årsmelding for Østre Agder 2015 Årsmelding fra regionalt næringsfond 2015 Årsrapport fra Livsglede for eldre Sluttrapport fra omstillingen i pleie- og omsorgstjenestene Årsrapport fra utviklingssenteret Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 3

4 Side 4 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

5 Grimstad kommunes visjon og verdier Visjon: Grimstad - med viten og vilje Grimstad skal utvikles gjennom målbevisst satsing på kunnskap og skaperkraft for å møte framtidens behov. Vi vil lykkes gjennom å bli bedre til det vi allerede er best til: Vilje til samspill mellom frivillig innsats, næringsliv, kommune, stat og fylke. Dette skal gjøre Grimstad til en drivkraft i utviklingen av Sørlandet som region, og et eksempel på alt som kan oppnås med privat-offentlig partnerskap. Ved å forene krefter, skal vi klare mer enn det som forventes av en liten by. Grimstad vil kombinere småbyens opplevelse av nærhet og tilhørighet, med mangfold og valgfrihet fra større steder. For den som ønsker begge deler, er vårt mål å skape Norges beste sted å bo: En åpen og romslig skjærgårdsby med gode muligheter for utdanning, jobb og fritid. Grimstad kommune skal være en nøktern organisasjon som leverer solide tjenester til en voksende befolkning. Fellesskapet skal styre gjennom god samfunnsplanlegging - som også er åpen for at i en by med stor skaperkraft blir nye veier noen ganger til mens vi går. Etiske retningslinjer Kommunestyret har vedtatt etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Grimstad kommune. Grimstad kommune er ansvarlig for grunnleggende velferdstjenester og forvalter lover og store ressurser på vegne av fellesskapet. Det er derfor viktig at holdningene og handlingene til folkevalgte og ansatte gjenspeiler en høy etisk standard. Folkevalgte og ansatte har et selvstendig ansvar for at egne handlinger er i samsvar med de etiske retningslinjene. Varsling gjør det mulig å rette opp kritikkverdige forhold. Grimstad kommune bygger sin virksomhet på verdiene åpenhet redelighet respekt mot Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 5

6 Sammendrag Grimstad kommune har innbyggere per Dette er en økning på 452 innbyggere og 2,05 % i forhold til samme tidspunkt i Veksten er en av de sterkeste i Grimstads historie, og var 1,1 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet, som var 0,93 % i Det er et regnskapsmessig overskudd (mindreforbruk) på 30,4 mill. kroner i 2015, som kan avsettes til disposisjonsfond. Disposisjonsfondet var 39,4 mill. kroner i Dette økte til 67,3 i 2015 ved at store deler av resultatet for 2014 ble avsatt til disposisjonsfondet. Det reelle disposisjonsfondet er negativt og utgjør -42,3 mill. kroner. Årets resultat bør avsettes til disposisjonsfond, slik at det reelle disposisjonsfondet blir 11,9 mill. kroner. Kommunens samlede disposisjonsfond blir 97,7 mill. kroner hvis hele årets resultat avsettes. Kommunen har fortsatt ikke tilstrekkelig disposisjonsfond. Målet for disposisjonsfondets størrelse er mer enn 110 millioner kroner for Korrigeres årsresultatet for pensjonspremieavvik, er årsresultatet +36,6 mill. kroner for Netto driftsresultat er +39,7 mill. kroner, og netto driftsresultatgrad er 2,5 %. Hovedårsaken til det positive årsresultatet for 2015 knyttes til ekstraordinære forhold som pensjon, skatt og integreringstilskudd for flyktninger. Sektorene har et samlet avvik i forhold til budsjett på -10,6 mill. kroner, mens finansområdet har et positivt avvik på 41,0 mill. kroner. Resultatet for sektorene inkluderer et ekstraordinært Integreringstilskudd for flyktninger på ca. 6 mill. kroner. Hvis resultatet for sektorene justeres for dette, er avvik i forhold til budsjett -17 mill. kroner for sektorene. Dette avviket viser at Grimstad kommune har en grunnleggende driftsutfordring på -17 mill. kroner som det vil bli arbeidet med å finne framtidige løsninger for i budsjettsammenheng. Grimstad kommune hadde ved regnskapsavslutningen en samlet lånegjeld på 1 598,8 mill. kroner. Inkludert i denne gjelden ligger formidlingslån og lån til selvfinansierende tjenester (vann/avløp). Netto lånegjeld utgjør kroner per innbygger per for Grimstad kommune. Siden 2011 har det vært en vekst i netto lånegjeld per innbygger på 35,9 %. Kommunen hadde faste årsverk og brutto årsverk i Det er en økning på 1,5 % for faste årsverk, og 2,5 % for bruttoårsverk fra 2014 til I 2015 hadde Grimstad kommune et sykefravær på 7,8 %. Dette er det samme som i Side 6 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

7 Samarbeid - ordførerens innledning til årsmeldingen I 2015 ble det sluttført et omfattende arbeid med kommuneplanen. En slik overordnet plan skal gi grunnlag for god og framtidsrettet styring. Denne planen er kommunens aller viktigste, den bestemmer satsingsområder og hvordan arealene i Grimstad skal brukes. På nivået under har vi kommunedelplanene, som er overordnede planer for de ulike fagfeltene. I løpet av 2015 ble også mange kommunedelplaner vedtatt av kommunestyret. Selv om det fortsatt er behov for videre planarbeid i Grimstad kommune, så er det nå først og fremst tid for å gjennomføre de vedtatte planene. For at hovedintensjonene i de vedtatte planene skal bli virkeliggjort, så fordrer det et godt samarbeid mellom politisk og administrativt miljø, mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Vi er helt avhengige av et velvillig, konstruktivt og dynamisk samspill mellom mange aktører for at vi skal lykkes. Den enkeltsaken som fikk mest oppmerksomhet i kommunene i Norge i 2015, var kanskje kommunestrukturarbeidet. Også i Grimstad ble det gjort et grundig arbeid med forstudier og analyse. I juni fattet kommunestyret vedtak i saken, der det står: Kommunestyret i Grimstad mener kommunen har en størrelse, tjenestekvalitet og et vekstpotensial som gjør at den kan ivareta fremtidige oppgaver på en god måte Grimstad kommune går derfor ikke videre med kommunesammenslåing Etter kommunestyrets vurdering er også regionen i dag tjent med at Grimstad består som en sterk og selvstendig kommune. Grimstad kommune avslutter derfor arbeidet med kommunereformen. Kommunestruktur ble heller ikke tema i høstens valgkamp. Den historisk store flyktningestrømmen til Europa i 2015 har også berørt mange kommuner i Norge. I Grimstad kommune ble det ikke etablert mottakssentre i løpet av året. I stedet blir vår hovedoppgave å bosette flyktninger som får innvilget opphold i Norge, spesielt gjelder dette enslige mindreårige flyktninger. Dette er et arbeid som Grimstad kommune har god erfaring med og har oppnådd anerkjennelse for. Likevel kommer vi til å stå overfor store utfordringer her i tiden som ligger foran oss, utfordringer som krever et omfattende samarbeid mellom alle gode krefter. Flere større byggeprosjekter i Grimstad er kommet flere steg nærmere en realisering i løpet av Vi kan nevne at rehabilitering av Landvik skole ble vedtatt, politibygg ved siden av rådhuset er påbegynt et viktig steg for å kunne starte byggingen av nytt bibliotek knyttet til nåværende politistasjon, kontrakter for bygging av friidrettshall er undertegnet, Stortinget har gjort den første bevilgningen og kommunen behandlet reguleringsplaner for Mechatronics Innovation Lab knyttet til UiA - campus Grimstad, og et samlet kommunestyre vedtok at bygging av ny flerbrukshall på Landvik skal legges ut på anbud. Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 7

8 Kvaliteten i tjenestene kommunen skal yte overfor innbyggerne er avhengig av så mye mer enn bygninger og utstyr. Her er medarbeideres innsats og gode systemer viktig. Dyktige og engasjerte medarbeidere fortjener stor takk for innsatsen. Jeg er glad for lederutviklingsarbeidet som er i gang. Det kan bli et viktig bidrag i et kontinuerlig arbeid med å forbedre tjenestetilbudet for innbyggerne i Grimstad kommune. I 2015 skjedde det også endringer i ledelsen av Grimstad kommune. Vår rådmann, Per Kristian Vareide, valgte dessverre å si opp sin stilling på slutten av året. Vi er takknemlige for Vareide sin dyktige innsats for Grimstad kommune i de årene han var her, og ønsker lykke til med nye oppgaver. I den politiske ledelsen i Grimstad ble det også et skifte. I god tid før valget var det klart at ordfører Hans Antonsen ikke stilte til gjenvalg. Han skal ha stor takk for sin kompetente og engasjerte ledelse av Grimstad kommune i åtte år. Vi ønsker han alt godt i lederoppgaven for Kilden i Kristiansand. Jeg vil benytte anledningen til å takke for den tillit som befolkningen og kommunestyret viste meg da jeg ble valgt som ny ordfører. Det er en oppgave som jeg tar fatt på med stor respekt, takknemlighet og ydmykhet. Og jeg er overbevist om at hvis vi skal lykkes i våre bestrebelser for at Grimstad skal være godt sted å leve for alle, så er nøkkelen til det samarbeid! Kjetil Glimsdal Ordfører, leder av kommunestyret, formannskapet, kommuneplanutvalget og administrasjonsutvalget Side 8 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

9 Politisk organisering og aktiviteter Etter valget høsten 2015 ble det vedtatt følgende politiske organisering for Grimstad kommune. Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 9

10 Utvalgsmøter og saker Utvalg Antall møter 2015 Antall møter 2014 Antall saker 2015 Antall saker 2014 Kommunestyret Formannskapet Teknisk utvalg Helse- og omsorgsutvalget Oppvekst- og utdanningsutvalget Kultur- og miljøutvalget Barn- og unges kommunestyre Ungdomsrådet Eldrerådet Landbruksnemnda Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eierskapsutvalget Administrasjonsutvalget Kontrollnemda for alkoholomsetning Valgstyret Kommuneplanutvalget Sakkyndig nemnd * Klagenemnda for eiendomsskatt ** *Sakkyndig nemnd hadde 3 møter om nye takster, alminnelig taksering med til sammen 922 saker. 19 møter gjaldt klagebehandling, med totalt 1055 saker. ** Klagenemnda hadde 2 opplæringsmøter og 12 møter med klagebehandling, hvor 177 saker ble tatt opp. Utvalgsledernes kommentarer til åres aktiviteter Helse- og omsorgsutvalget Leder: Ørnulf Stensvand (H) Helse- og omsorgsutvalgets arbeid har også i denne perioden vært preget av felles forståelse og stor grad av enighet om veivalgene fremover. I perioden har det vært valg, og et nytt helse- og omsorgsutvalg begynner å ta form. Det nye utvalget ser ut til å ha samme grad av samstemmighet som det forrige. Takhøyden er også stor, slik at det er mye som diskuteres. Vi er nå kommet frem til iverksetting av kommunedelplanen for helse- og omsorgsektoren. Det er fremdeles tidlig innsats og forebyggende arbeid som gjelder. Boligsosial handlingsplan har vært, og må fortsatt være, et prioritert område. Kommunen har ikke lykkes godt nok i kommunikasjon med berørte parter ved planlegging og utbygging av kommunale boliger, dette må vi bli bedre på. Frivilligheten er også et viktig område i enhver kommune. Dette området er et av områdene vi nå retter inn søkelyset på. Det er viktig at vi får med oss frivillige organisasjoner/privatpersoner til å bidra med dagligdagse ting slik som besøksvenner, sykkelvenner, handlevenn, samtalevenn osv. Det er mye frivillige kan bidra med for at innbyggernes hverdager skal bli enklere. Rusomsorgen satte vi fokus på i forrige periode. Vi har nå fått etablert fire nødboliger, og disse er sentralt plassert ved kommunenes lager ved Brannstasjonen. Dette medfører at vi i mindre grad trenger å leie inn dyre løsninger. I eldreomsorgen opplever vi til tider et gap mellom forventninger og tilbud. Det er viktig at vi har rett tilbud til rett person, og at de individuelle Side 10 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

11 vurderingene gjøres best mulig til brukers beste. Omorganiseringen i sektoren har medført at tjenestene er endret til mer hjemmebasert omsorg. Utvalget opplever at vi har flinke ansatte som spiller på lag med både brukerne og politikerne. På tross av store endringer de senere årene i måten å jobbe innen omsorgsektoren, så opplever vi at organisasjonen er endringsvillig til det beste for publikum. Jeg tror vi går fremtiden godt i møte, men det er viktig å lytte til våre innbyggere, da det er de som har skoen på og vet hvor den trykker. Teknisk utvalg Leder: Per Svenningsen (Ap) Teknisk utvalgs saks- og arbeidsområde omfatter flere tjenesteområder innenfor kommunens samfunns- og miljøsektor. Den enkelte enhet innenfor sektoren leverer viktige tjenester til kommunens innbyggere og næringsliv. Dette omfatter fagområder som forvaltning av kommunens bygg og eiendommer, oppmålingstjenester, kommunaltekniske tjenester innenfor vann, avløp, renovasjon og brann- og feiertjeneste. Kommunens enheter for byggesaksbehandling og planarbeid hører også under arbeidsområdene til teknisk utvalg og samfunns- og miljøsektoren. Kommunen har et eget landbruksutvalg som behandler saker innenfor skog- og landbruk. Teknisk utvalg er sammensatt av syv folkevalgte representanter. Saksmengden til utvalget er betydelig og gjenspeiler den store aktiviteten som foregår innenfor Grimstad kommunes næringsliv samt tomte- og boligsektoren. Byggesaksenheten behandlet i 2015 hele 839 saker etter delegert fullmakt. Utvalget behandlet 271 saker som plan-, dispensasjonseller byggesaker. Blant disse var det flere store og viktige plansaker som senere blir behandlet i kommunestyret ble et svært aktivt år for kommunens planavdeling. Ny kommuneplan var under revisjon i store deler av denne valgperioden. Det ble utarbeidet forslag til ny samfunnsdel med prioritering av viktige politikkområder, og samtidig ble flere framtidige utbyggingsområder tatt inn i arealdelen. Dette gjør at kommunen i et langsiktig perspektiv peker ut framtidige områder som i tur og orden kan planlegges og utbygges i en takt som gir forutsigbarhet og tilstrekklig tilgang på boligtomter. Teknisk utvalgs medlemmer viser et stort engasjement i sin behandling av dispensasjons- og byggesaker. Selv om arbeidsmengden er betydelig, har utvalget en lav terskel for å foreta befaring og ha dialog med de ulike parter i en sak. Dette er med på å ivareta ombudsrollen på en god måte og heve standarden i det lokalpolitiske arbeidet. Oppvekst- og utdanningsutvalget Leder: Knut Mørland (KrF) I 2015 har utvalget fortsatt sin "rundtur" til barnehager og skoler i kommunen. Vi har sett det som svært viktig at utvalgets medlemmer har fått se enhetene med egne øyne og møtt enhetslederne, som har kunnet gitt relevant informasjon om saker som er vesentlige for dem ble preget av at vi fikk mange nye enhetsledere i skolesektoren og av at Holviga 1-10 skole ble delt i to nye enheter, Holviga barneskole og Holviga ungdomsskole, hver med ny rektor. Også ved Frivoll skole, Fjære barneskole og ved Landvik skole ble det tilsatt nye rektorer. På Landvik skole kom rektorbytte som en konsekvens av at rektor ved skolen tiltrådte som ordfører i Grimstad høsten I 2014 ble det vedtatt at den gamle fløyen på Landvik skole skal bygges ny. I 2015 har skole og administrasjonen arbeidet mye med å forberede midlertidig flytting av halve skolen under byggeperioden, som starter opp Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 11

12 sommeren På Landvik skole har året 2015 også vært preget av tilsyn fra Fylkesmannen i Aust-Agder. Tilsynet omhandler elevenes psykososiale skolemiljø, og skolen kom godt ut av tilsynet. Kun mindre feil i retningslinjer måtte rettes opp. Det er betryggende at skolene og ledelsen i kommunen arbeider målrettet for å ivareta elevenes rettigheter til et trygt skolemiljø fritt for mobbing og andre krenkelser. Noe av det som har krevd mest tid og oppmerksomhet i 2015 er arbeidet med nye kommunedelplaner for skoler og barnehager. Oppvekst- og utdanningsutvalget har deltatt engasjert i planarbeidet, og det er tilfredsstillende å se at planene allerede er gode styringsdokumenter i kvalitetsarbeidet innen barnehage- og skolesektoren. Utvalget har i stor grad drøftet seg frem til vedtak som er enstemmige, og oppleves som dedikert og konstruktivt. Og det har, både i det forrige utvalget (perioden ) og i den nye, vært godt samarbeid med administrasjonen og ledelsen i kommunen. Utvalget føler imidlertid fortsatt at fagutvalget ikke blir tilstrekkelig hørt i formannskap og kommunestyre, og ønsker derfor at man arbeider videre for å forbedre dette forholdet. Vi som har vårt ansvarsområde i skole- og barnehagesektoren, skal først og fremst arbeide for trygge, gode skoler og barnehager, og i skolene er det et mål at vi sammen med ansatte arbeider for at elevene får godt læringsutbytte slik at flest mulig elever er kvalifiserte til videre utdanning og aktiv deltagelse i arbeid og samfunnsliv. Det er derfor gledelig å registrere at Grimstad er en av kommunene der det forekommer minst mobbing og krenkelser i skolene, og at elevene i Grimstad oppnådde gode eksamenskarakterer våren 2015 sammenlignet med elevene i fylket og i landet ellers. Det er også oppløftende at Grimstad skårer godt når det gjelder andel elever som fullfører videregående opplæring. Vi er på rett vei! Enhetene i sektoren utfører mye godt arbeid, og utvalget ønsker å uttrykke takk til alle i enhetene og i administrasjonen som står på til beste for barn og unge i barnehage, i skolene og i voksenopplæringen. Kultur- og miljøutvalget Leder: Rafik Ben Lajili 2015 ble preget av et spennende kommunevalg med utskifting av nye politikere i kommunestyre og de enkelte sektorutvalg. Kultur- og miljøutvalgets avtroppende leder, Arnt Gunnar Tønnessen ledet åtte av de ni møtene i Samlet har utvalget behandlet 41 referatog delegasjonssaker og 47 saker av politisk karakter. Utvalget behandler i løpet av året løpende saker knyttet til lokale kulturarrangementer der det enten søkes om økonomisk tilskudd eller om en underskuddsgaranti. Utvalget ønsker å støtte lokale arrangementer i den grad det er innenfor en forsvarlig budsjettmessig ramme, og primært der tilbudet har barn og unge som målgruppe. Kultur- og miljøutvalget har behandlet en rekke store og viktige plansaker innenfor kultursektoren. Her kan nevnes Sjøfartsmuseum i Hasseldalen, konsolideringsprosess av Grimstad bys museer, tilstandsrapport for Ibsenhuset og mulig etablering av Agder Naturmuseum på Dømmesmoen. Til glede for mange var Skral festival igjen tilbake i Grimstad. Det har vært arbeidet fra utvalget og kommunens side for å få på plass et fast økonomisk bidrag til kommende arrangementer. Vi er svært glade for at dette nå har lykkes. Color Festival preget også på en fargerik måte byen sommeren Friidrettsklubben Sørild har gjennom flere år arbeidet for å få politisk og økonomisk støtte til å etablere en regional friidrettshall i Grimstad. De siste viktige brikker er på plass, og byggestart er våren Idrettslaget Imås har arbeidet aktivt for å få bygd sin nye flerbrukshall i tilknytning til Side 12 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

13 idrettsanlegget ved Landvik skole. Med skolen som leietaker er det skapt et trygt økonomisk grunnlag for hallprosjektet og klubbens store satsning. Utvalget sluttbehandlet kulturplanen Planen er et langsiktig dokument som peker ut satsingsområder og prioriteringer for Grimstads kulturpolitikk i de kommende år. Videre er planprogrammet for kulturminneplanen ferdigbehandlet. Denne planen er det første steget for å få en bedre oversikt over kommunens kulturminner og ulike kulturmiljøer. Arbeidet med å miljøsertifisere kommunens ulike enheter er startet, og flere enheter har fått utdelt sine sertifikater. Dette er et langsiktig arbeid som gir miljøgevinst i form av redusert avfall og økt gjenvinning. Kommunens har høye målsettinger innenfor energiøkonomisering og klimautslipp, og arbeider aktivt for å være en klimanøytral kommune. Kommunens kulturpris for 2015 ble tildelt Kirsti Pedersen Haugen for hennes store musikalske engasjement på en rekke ulike arenaer. Utvalget hadde mange gode og velbegrunnede forslag å velge mellom. Hennes lange og allsidige innsats til glede for mange av kommunens innbyggere ble denne gang utslagsgivende for tildeling av kulturprisen. Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 13

14 Rådmannens innledning til årsmeldingen Sikkert lederskap i en usikker framtid - god styring krever et langsiktig perspektiv En gyllen regel for å holde bilen stabilt og trygt på veien, er å rette blikket langt fram. Når man retter blikket rett foran bilen, blir det vinglete og usikker styring. Slik er det også for god kommunal styring. Resultatene kan og vil svinge fra år til år. Årsakene til det ligger både på inntektssiden og kostnadssiden. Hvis en legger siste års resultat til grunn for den langsiktige styringen, vil en gjøre gale vurderinger av den reelle styringsfarten. En må derfor både evne å se på de underliggende resultatene når en korrigerer for ekstraordinære inntekter og kostnader, og å se på utviklingstrekk over tid. Godt økonomisk resultat for 2015 skyldes i stor grad ekstraordinære inntekter 2015 ble et historisk godt år for Grimstad kommune. Dette har flere årsaker, ikke minst var det en rekke inntekter i 2015 som må anses som engangseffekter. Integreringstilskudd Integreringstilskudd for flyktninger utbetales for hele året uavhengig av når på året kommunen bosetter flyktningene. Det betyr at i år der kommunen øker bosettingen, vil også inntektene for dette være høyere enn kostnadene. Imidlertid vil dette komme tilbake som kostnader uten inntektsdekning etter fem år, når integreringstilskuddet opphører. Derfor er dette bare en «faseforskyvning» av inntekter, og gir derfor et for høyt anslag på hvordan det økonomiske resultatet blir på lengre sikt. Skatt En annen engangseffekt er store skatteinnbetalinger fra enkeltskatteytere. Disse kan ikke regnes som faste årlige inntekter. En tredje mulig engangseffekt er den høye skatteinngangen for landet som helhet, som også gir positive resultater for Grimstad gjennom høyere inntektsutjevning. Det var ikke beregnet en så høy skatteinngang for landet, noe som kan tilsi at den høye skatteinnbetalingen kan skyldes skattemessige disposisjoner, dvs. forhåndsinnbetaling av skatt. Om dette medfører riktighet, vil det kunne slå ut ved en lavere skatteinngang for landet, enn det som ligger til grunn i statsbudsjettet. Skatteinntektene må derfor følges nøye i Lavere pensjonsutgifter En stor forstyrrende faktor i de årlige regnskapene, er premieavvik for pensjon. Disse kan svinge mye fra år til år. I tillegg er regnskapstall for premieavvikene sjeldent klare før årsregnskapet settes opp. Dette er derfor alltid en stor usikkerhetsfaktor. For årene var det også et negativt premieavvik på pensjon. Dette inntektsføres for det respektive regnskapsår, men kostnadsføres så over en syvårsperiode. Det har gitt et inntrykk av en regnskapsmessig bedre årsresultat for årene I 2015 var premieavviket imidlertid positivt og bidro til å trekke årsresultatet Side 14 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

15 ned. Differansen i premieavviket fra 2014 til 2015 er på ca 30 millioner kroner. Det sier seg selv at dette er en stor usikkerhetsfaktor for en kommune som Grimstad. Imidlertid er de faktiske utgiftene til pensjon gått ned, noe som bidrar til et positivt resultat. Omstilling og styring 2015 har vært et år preget av både stram styring og samtidig omstilling, spesielt innen pleie- og omsorgstjenestene. Fokuset på forebygging og tidlig innsats preger imidlertid alle sektorer. Den stramme styringen innebærer også at det ikke er buffere for å håndtere uforutsette og nye behov hos brukerne. Derfor har det også vært tilført ressurser til sektorene når behovene har meldt seg. Samtidig er det områder som har stor variasjon i behov, og dermed er det krevende å ha god nok kontroll med kostnadene, som for eksempel innen hjemmetjenester. Derfor ble det i 2015 tatt initiativ til å se på tjenestedesign for hjemmetjenesten slik at det kan skapes en bedre daglig oversikt og styring over virksomheten. På andre områder er det underliggende kostnadsdrivere som er vanskelige å styre, som innen boveiledertjenesten og barnevernet. Her er det ofte utenforliggende forhold som på kort sikt styrer behovet for tjenester og dermed også kostnadsnivået. Her må det arbeides langsiktig for å få til en bedre styring med ressursbruken. Et år med planlegging 2015 ble også preget av at det ble utarbeidet i alt seks kommunedelplaner for tjenesteområdene, samt en relativt omfattende rullering av kommuneplanen og en kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv. Det betyr at det viktigste planarbeidet for de neste årene er gjennomført, og fokuset vil nå være på gjennomføring. Et godt grunnlag for framtidig styring og ledelse Den omstillingen Grimstad kommune har gjennomgått etter perioden i Robek, og det planarbeidet som er gjennomført, utgjør et godt grunnlag for fortsatt god drift og et godt tjenestetilbud til innbyggerne. Selv om det gode resultatet i 2015 og i 2014 i stor grad kan tilskrives ekstraordinære inntektsposter, er den økonomiske driften i balanse også når det korrigeres for slike ekstraordinære poster. Ikke minst skyldes dette er gunstig rentenivå for tiden, som gir et stort positivt bidrag på finansområdet. Men skal Grimstad kommune stå støtt i årene som kommer, og tåle økte finanskostnader, må arbeidet med omstilling og innovasjon fortsette med uforminsket styrke. Derfor er ledelse et viktig satsingsområde i Grimstad kommune, og i 2015 startet det første kullet med ledere opp på et eget lederutviklingsprogram. Gode resultater skapes gjennom felles innsats De gode resultatene som Grimstad kommune leverer, både økonomisk og på tjenesteområdene, kommer som følge av en felles innsats og godt samarbeid mellom ansatte, og mellom ledere og ansatte. Jeg vil takke alle ledere og ansatte for den innsatsen som er lagt ned i Grimstad, mars 2016 Per Kristian Vareide Rådmann Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 15

16 Et tilbakeblikk på 2015 Januar Februar Mars April Kommunedelplan for helse og omsorg ble lagt frem for helse- og omsorgsutvalget 20. januar, som den første i sitt slag i Grimstad kommune. 16. januar ble AKST offisielt åpnet, ordførerne fra Grimstad og Arendal delte på oppgaven. I februar gikk ungdommens kulturmønstring av stabelen i Grimstad, arrangert av kulturtjenesten. 6. mars: Utstillingen "Min og nasjonens identitet åpnet i den gamle posthusgården. Utstillingen var laget av lærere og elever ved kvalifiseringstjenesten i samarbeid med Grimstad bys museer. 11. mars ble Barnebokfestivalen åpnet for 9. gang. 22. april åpnet Gledens hage på Grom (Frivolltun). 30. april ble vinneren av anbudskonkurransen og tegninger av det nye biblioteket presentert. Mai Juni Juli August 28. mai: Livsgledeuka startet. Livsgledeuka 2015 fokuserte på kulturelle og sosiale aktiviteter som skal gi livsglede. 29. mai: Fullriggeren Sørlandet besøkte Grimstad. 6. juni var det nøyaktig ett år til Grimstad er 200 år, og dagen før ble logoen for byjubileet presentert. 12. juni: Arendalskonferansen startet, her var Grimstad kommune og Utviklingssenteret godt representert. Parkeringshuset Arresten ble offisielt åpnet 1. juli, med veteranbilkortesje og nyskrevet musikk etterfulgt av kakefest. Marius Igland hadde skrevet og fremførte stykket Innbrudd i Arresten. 5. august: la NRK Sommerbåten til kai i Grimstad, og dagen etter gikk startskuddet for Ibsen- og Hamsundagene. 17. august fylte Frivold travbane 50 år, og 21. august ble Grimstad Colour Festival arrangert for første gang (foto Dag Wirak). September Oktober November Desember 13. og 14.september var det fylkestings- og kommunestyrevalg i Grimstad. 17. september sørget ekstremværet Petra for rekordhøy vannstand i Nidelva og sure forhold til lands og til vanns. 16. oktober ble det arrangert kulturnatt i Grimstad. 26. oktober: Det nye kommunestyret tok fatt på sin gjerning, og Kjetil Glimsdal tiltrådte vervet som ordfører i Grimstad. 25. november spiller FK Jerv tippeligakvalifisering mot Start. Dagen etter feires laget på rådhuset, selv om ikke det gikk helt veien denne gangen. 5. desember ble belysningen på Grimstad kirke og kirkeheia innviet. Kommunestyret vedtok budsjett for 2016 og handlingsplan for på sitt siste møte for året den 14. desember. Side 16 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

17 Satsingsområder i kommuneplan Næringsutvikling Grimstad har en sysselsettingsutvikling som er bedre enn landssnittet Grimstad kommune arbeider aktivt for regionalt næringssamarbeid og utvikling Grimstad sentrum har attraktivt særpreg Grimstad utnytter sine særegne kvaliteter og muligheter Grimstad kommune legger til rette for innovativt, fremtidsrettet næringsliv Universitetsbyen Grimstad er en anerkjent universitetsby Grimstad kommune er et godt vertskap for Universitetet i Agder Grimstad er en attraktiv universitets- og studentby Grimstad kommunestyre vedtok kommuneplanen 31.august I tillegg har kommunestyret nylig vedtatt syv kommunedelplaner: 1. Kommunedelplan for grøntstruktur og friluftsliv Kommunedelplan for barnehage Kommunedelplan for flyktningområdet Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Kommunedelplan for kultur Kommunedelplan for skolesektoren Kommunedelplan for helse og omsorg Levekår og folkehelse Grimstad har en fysisk aktiv befolkning og gode oppvekstvilkår for alle Grimstad har gode oppvekstvilkår for alle Tidligst mulig innsats for å hindre problemutvikling Barn og unge vokser opp med god psykisk helse Grimstad kommune legger til rette for at hele befolkningen kan være fysisk aktive Grimstad er et inkluderende samfunn på tvers av generasjoner, kulturell bakgrunn og sosiale lag Kommunen som organisasjon Grimstad er en åpen, innovativ kommune Grimstad kommune har folkevalgte og ansatte med høy etisk standard Grimstad kommune forvalter sine kapitalressurser på en god måte Grimstad er en innovativ kommune Grimstad kommune har tjenester med kvalitet over landssnittet Grimstad kommune har kompetente medarbeidere som trives på jobb Grimstad kommune er en aktiv samfunnsutvikler som spiller på lag med private og frivillige Grimstad har en bærekraftig samfunnsutvikling Grimstad kommune legger til rette for klimavennlig arealdisponering Grimstad kommune har en klimavennlig drift og forvaltning Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 17

18 Befolkningsutvikling Sentrale kjennetegn ved befolkningsutviklingen og -struktur i Grimstad: Stabil befolkningsvekst i over 50 år, ingen år med nedgang i folketallet. Befolkningen har doblet seg på disse årene. I et «normalår» øker folkemengden i Grimstad med rundt 300. Nettoflyttingen gir vekst på unge barnefamilier. Grimstad har flere unge og færre eldre enn i mange andre kommuner. Relativt høy mobilitet (ut- og innflytting). Grimstad har en negativ nettopendling flere pendler ut fra Grimstad til arbeidsplasser i andre kommuner og andelen er svakt økende. Usikkerhet og uro i arbeidsmarkedet, flyktningsituasjonen mv gjør det noe mer usikkert å fremskrive befolkningsutviklingen for Grimstad. Med forbehold; Grimstad vil passere innbyggere i perioden Årlig befolkningsendring for Grimstad, Sterk befolkningsvekst De to siste årene har Grimstad fått 767 flere innbyggere, 452 av dem kom i Befolkningsveksten føyer seg inn i en lang trend for Grimstad, som vist i diagrammet til høyre Side 18 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

19 Befolkningsendringer i skolekretsene Siden 1999 har folketallet økt med Veksten fordeler seg ujevnt mellom skolekretsene. Skolekretsene med størst vekst er Jappa (sentrum) og Landvik som begge har hatt en vekst på godt over 1000 innbyggere i perioden. Befolkningsutviklingen i skolekretsene i Grimstad Fevik skolekrets Vik/Fjære skolekrets Jappa skolekrets Frivoll Landvik skolekrets Holviga skolekrets Homborsund/Eide skolekrets Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 19

20 Innen skolekretsen fordeler befolkningsendringene/-veksten seg gjerne også ujevnt, og her kan vi bruke Landvik som eksempel: Befolkningsutvikling i grunnkretsene som danner Landvik skolekrets Bergemoen 1 Prestegårdsskogen Landvik Bakken Morholtmoen Tjore Inntjore Reddal Fillingtveit Stalleland Tønnesøl Morholtmoen, det vil si Myråsen, har hatt en «formidabel» vekst i perioden. Myråsen kom inn som et stort, nytt boligområde i kommuneplanen i Prestegårdsskogen som ble bygd ut noe før dette, har hatt en liten tilbakegang i innbyggertallet. Det handler om en «justering» knyttet til det at et nytt boligområde med primært eneboliger i oppbyggingsfasen gjerne har en betydelig overvekt av barnefamilier. Etter noen år flytter barna ut, og over tid får boligområdet en mer «normal» befolkningsstruktur. Lignende utvikling vil trolig skje i Myråsen etter at dette området er ferdig bygd ut. Side 20 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

21 Befolkningsframskriving Grimstad vil trolig passere innbyggere mellom 2030 og 2040 en gang. I forhold til press på kommunale tjenester er veksten i de eldre aldersgrupper mest interessant den såkalte eldrebølgen. I de eldste årskullene vil endringene bli omtrent slik som i grafikken her. Det er den eldste del av befolkningen som i størst grad etterspør omsorgstjenester, særlig de over 80 år Befolkningsfremskriving for Grimstad kommune, år år år Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 21

22 Økonomi Finansielle mål Bygge disposisjonsfond Det er et regnskapsmessig mindre forbruk (overskudd) på 30,4 mill. kroner i 2015, som kan avsettes til disposisjonsfond. Disposisjonsfondet var 39,4 mill. kroner i Dette økte til 67,3 i 2015 ved at store deler av resultatet for 2014 ble avsatt til disposisjonsfondet. Det forlegger politiske vedtak som har disponert 15,0 mill. kroner til friidrettshall og 3,0 mill. kroner til bibliotek. Det reelle disposisjonsfondet er -42,3 mill. kroner og avsettes årets resultat blir det reelle disposisjonsfondet 11,9 mill. kroner. Kommunens samlede disposisjonsfond kan bli 97,7 mill. kroner hvis hele årets resultat avsettes. Kommunen har fortsatt ikke tilstrekkelig disposisjonsfond. Målet for disposisjonsfondets størrelse er mer enn 110 millioner kroner for Gjeldsgrad Grimstad kommune har en nettolånegjeldsgrad på 69,5 % i Målet i kommuneplanen er å ha en gjeldsgrad på 60 %. I handlingsprogrammet er det lagt opp til en økning av gjeldsgraden. Netto resultatgrad Kommuneplanen legger opp til en netto resultatgrad på 3,0 %. Teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren (TBU) anbefaler fra 2014 at kommunenes netto resultatgrad bør være på 1,75 %. I 2015 ble resultatgraden 2,5 % for Grimstad kommune. Kommunebarometeret Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport vurderer og rangerer kommunen ut fra ulike økonomiske indikatorer. Denne vurderingen er gjort den 18. mars 2016, og er basert på foreløpige regnskapstall for Grimstad Grimstad Grimstad Grimstad Grimstad Grimstad Grimstad Grimstad 383 Ut fra denne rangeringen har Grimstad kommune hatt en positiv utvikling de senere årene. Fra å ligge på et lavt nivå i 2008, ligger kommunen litt over gjennomsnittet både for landet, Aust-Agder og kommunegruppe 13. Side 22 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

23 Hovedoversikt, hele kommunen. Tall i 1000 kroner Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskap 2015 Endring % Budsjett 2015 Avvik % Rammetilskudd , ,1 Inntektsutjevning ,1 Skatt , ,7 Eiendomsskatt , ,6 Andre driftsinntekter , ,0 Sum inntekter ekskl. finans , ,0 Netto lønnsutgifter* , ,7 Andre driftsutgifter , ,0 Avskrivninger , ,1 Sum utgifter ekskl. finans , ,5 Brutto driftsresultat , Motpost avskrivninger , ,1 Netto finanskostnader , ,3 Netto driftsresultat , Netto avsetninger , ,5 Årsresultat , * inkl. lønnsrefusjon , ,4 Resultat Grimstad kommune har et netto driftsresultat på +39,7 mill. kroner i Dette gir en nettoresultatgrad på 2,5 %. Kommunens reviderte budsjett for 2015 la opp til en netto driftsresultatgrad på 0,4 %. I 2014 var netto driftsresultatgrad på 2,6 %, den var også 2,6 % i Netto driftsresultat er 33,7 mill. kroner bedre enn budsjettert. Årsresultatet/udisponert resultat er +30,4 mill. kroner for Grimstad kommune i Dette inkluderer resultatene for Grimstad Kulturhus KF og Grimstad bolig- og tomteutvikling KF. Årsresultatet for 2014 var +25,9 mill. kroner, mens det var +17,5 mill. kroner i Årsresultatet vurderes som godt, og det bør avsettes i sin helhet til disposisjonsfond. Dette for å sikre kommunen en robust og framtidsrettet økonomi og drift. Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 23

24 Rammetilskudd Rammetilskuddet er en del av kommunens frie inntekter, sammen med inntektsutjevning og skatteinntekter. Rammetilskuddet er innbyggerbasert, justert for en kostnadsindeks (utgiftsutjevning) som illustrerer hva kommunens kostnadsnivå burde være. I 2015 var kostnadsindeksen 98,9 %. Dette betyr at inntektssystemet legger opp til at Grimstad kommune bør drives ca. 1,1 % «billigere» enn landsgjennomsnittet. Rammetilskuddet var på 485,3 mill. kroner i Det er mer enn 0,4 mill. kroner mer enn budsjettert. Årsaken til dette avviket er at staten tilførte midler generelt og skjønnsmidler spesielt i løpet av året. I 2014 var rammetilskuddet 481,5 mill. kroner. Økningen fra 2014 til 2015 utgjør 3,8 mill. kroner og 0,8 %. En hovedforklaring til den svake veksten i rammetilskuddet fra 2014 til 2015 er at kommunal med finansiering av spesialisthelsetjenesten ble fjernet som oppgave for kommunene i For Grimstad utgjorde dette en kostnads og inntektsreduksjon på 22,6 mill. kroner. Inntektsutjevning Inntektsutjevning er en del av kommunens frie inntekter sammen med rammetilskuddet og skatteinntekter. Ordningen omfordeler inntekter fra kommuner med høye skatteinntekter til kommuner med lave skatteinntekter. I 2015 hadde Grimstad kommune bedre skatteinntekter enn budsjettert. Dette førte til at skatteinntektene i Grimstad var på 93,1 % av landsgjennomsnittet, mens det var budsjettert med 89,8 % av landsgjennomsnittet. Når kommunen ligger under landsgjennomsnittet (100 %) fikk en utjevnet 17,1 mill. koner i 2015 fra inntektssterke kommuner i henhold til inntektsutjevningsordningen. Det var budsjettert med 22,0 mill. kroner, slik av avviket er -4,9 mill. kroner for Det negative avviket forklares med god skatteinngang og må ses i sammenheng med det positive avviket på skatt. Kommunene i Norge hadde en samlet skatteinngang på 136,6 mrd. kroner fra skatt på inntekt og formue inkl. naturressursskatt, noe som er 6,0 % mer enn i I Nasjonalbudsjettet 2015, høsten 2014, ble det anslått en vekst på 5,6 % for kommunene og 134,8 mrd. kroner. Skatteinngangen var i begynnelsen av året lavere enn Regjeringens anslag i Nasjonalbudsjettet. Vekstanslaget ble deretter satt ned til 4,6 % for kommunene i Revidert nasjonalbudsjett (RNB) i mai. Fra midten av året bedret skatteveksten seg gradvis, og de endelige tallene viser at veksten i 2015 ble 1,8 mrd. kroner høyere enn anslått høsten Grimstads andel av dette utgjorde ca. 7,9 mill. kroner. Skatteinntekter Skattesystemet i Norge er innrettet slik at kommunene mottar ca. 30 % av innbetalt skatt fra personlige skatteytere (ikke selskapsskatt). Av de resterende 70 % mottar fylkeskommunene en mindre del og staten den største delen. Av kommunenes frie inntekter (rammetilskuddet, inntektsutjevning og skatteinntekter) utgjør skatteinntektene om lag halvparten, generelt sett. Skatteinntektene var 543,9 mill. kroner i 2015 for Grimstad kommune, et avvik på +19,5 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 9,6 mill. kroner og - 1,7 % i forhold til Veksten i skatteinntektene for kommunen var 6,0 % samlet, dette er bedre enn Regjeringens budsjett. Skatt og inntektsutjevning har et samlet avvik i forhold til budsjett på +14,6 mill. kroner. 7,9 mill. kroner av dette knyttes til veksten i den nasjonale skatteinngangen og 6,7 mill. kroner utgjør nettoeffekten av betydelige enkeltinnbetalinger enkelte personlige skatteytere. Eiendomsskatt Eiendomsskatten var 64,5 mill. kroner i Økningen fra 2014 er på 1,9 mill. kroner og 3,0 %. Årsaken til denne økningen er at det er kommet nye flere nybygg i kommunen. Det er et avvik i forhold til budsjett på -1,7 mill. kroner for Side 24 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

25 Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter var 453,4 mill. kroner i Dette er en økning på 49,8 mill. kroner (12,3 %) i forhold til Økningen er knyttet til overtakelse av Grimstad Kulturhus, økte priser og inntekter innenfor selvfinansierende områder (VARF), Økt flyktningmottak, økte inntekter fra ressurskrevende brukere og generell prisstigning. I 2015 var det et avvik i forhold til budsjett på +17,3 mill. kroner. Dette avviket må ses i sammenheng med det negative avviket på andre driftsutgifter på -32,1 mill. kroner. Dette inntektsavviket knyttes direkte til sektorenes aktivitet og forklares i sektorenes kapitler. Netto lønnsutgifter Netto lønnsutgifter var på 915,1 mill. kroner i Dette er en økning på 47,9 mill. kroner i forhold til 2014, og utgjør 5,5 %. Lønnsoppgjøret utgjorde 3,0 % av denne veksten, og 2,5 % relateres til en økning i antall årsverk fra 2014 til Grimstad kommune hadde fast ansatte og brutto årsverk som gjennomsnitt i I forhold til 2014 har det vært en økning på 16,5 faste årsverk, og en økning i brutto årsverk på 35 i forhold til Det er et avvik i forhold til budsjett på +25,4 mill. kroner. Avviket knyttes til pensjonskostnader som føres på kommunens finansområde, og ikke på sektorenes lønnskostnader. Sektorene hadde et merforbruk samlet sett innenfor lønnsområdet. avviket på 17,3 mill. kroner innenfor andre driftsinntekter. Disse avvikene forklares konkret under hver sektor. Avskrivninger Årets avskrivninger er på 62,7 mill. kroner. Det er et avvik på 0,7 mill. kroner i forhold til budsjett. Dette er en økning i avskrivningene på 1,6 mill. kroner i forhold til Økningen relateres til at flere nye kommunale bygg er tatt i bruk. Avskrivningene starter året etter at bygg og anlegg er tatt i bruk. Det er derfor en forsinkelse i avskrivningskostnader. Netto finanskostnader Netto finanskostnader består av renteinntekter, rentekostnader, utbytte og avdrag på lån. Netto finanskostnader ble 41,5 mill. kroner i Dette er en reduksjon på 0,2 mill. kroner i forhold til Rentekostnadene ble redusert med 1,4 mill. kroner i forhold til Dette forklares med et generelt lavere rentenivå. Avdrag på lån økte med 3,0 mill. kroner i forhold til Renteinntekter og utbytteinntekter økte med 1,6 mill. kroner fra 2014 til Avvik i forhold til budsjett er +9,9 mill. kroner. Dette forklares med at det er budsjettert med et høyere rentenivå enn faktisk påløpt i regnskapet. Det er også betalt mindre avdrag på lån enn budsjettert med 2,8 mill. kroner. Netto avsetninger til fond Det er i 2015 avsatt 9,3 mill. kroner til fond. Dette er i hovedsak avsetninger og oppløsninger av bundne fond. Netto lønn inkluderer lønnsrefusjoner, som utgjør 42,8 mill. kroner for Refusjonsinntektene er økt med 7,1 mill. kroner (20,0 %) fra Andre driftsutgifter Andre driftsutgifter var på 567,9 mill. kroner i Dette er en økning på 23,7 mill. kroner eller 4,3 %. Det er et avvik i forhold til budsjett på -32,1 mill. kroner. Dette negative avviket må ses i sammenheng med det positive Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 25

26 Årsresultat korrigert for inntektsføring av merverdiavgift på investeringer og premieavvik for pensjon Kommunens regnskapsregler legger opp til to vesentlige forhold som påvirker kostnadsføringen i forhold til likviditeten (utbetalinger): 1. Pensjonspremieavvik Kommunen regnskapsfører pensjon etter en metode som ble fastsatt og innført av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) på begynnelsen av 2000-tallet. Tidligere kostnadsførte kommunen pensjon etter kontantprinsippet, det vil si at utbetalt premie og utgiftsført premie var identiske beløp. Hensikten med å innføre ny kostnadsføringsmetode var å stabilisere kommunenes pensjonsutgifter og unngå store svingninger i pensjonsutgiftene fra år til år. En av de negative konsekvensene med denne ordningen er at det er hele tiden er kostnadsført mindre enn utbetalt pensjonspremie. Dette kalles for et premieavvik. Det akkumulerte premieavviket inklusiv arbeidsgiveravgift for alle pensjonsordninger utgjør 65,9 mill. kroner for Grimstad kommune per dette er en reduksjon på 6,2 mill. kroner i forhold til Dette akkumulerte premieavviket på 65,9 mill. kroner må kommunen kostnadsføre i framtidige årsregnskap. 2. Inntektsføring av merverdiavgift på investeringer Kommunene hadde frem til 2014 anledning til å inntektsføre merverdiavgift knyttet til investeringer i driftsregnskapet. Dette har hatt resultateffekter i takt med det årlige investeringsnivået i kommunen. Ordningen er nå avviklet, slik at dette ikke har noen resultateffekt i Tabellen under illustrerer effekten disse to ordningene har på kommunens økonomiske resultat. Tall i 1000 kroner Årsresultat (presentert i regnskapet) Inntektsføring av MVA på investeringer Endring i premieavvik Årsresultat justert for MVA og pensjon Regnskapsmessig resultat korrigert for pensjon er bedre enn presentert i de offisielle regnskapene for Korrigert resultat for 2015 er + 36,6 mill. kroner, mot + 30,4 mill. kroner offisielt. Side 26 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

27 Økonomisk oversikt for sektorene Tall i 1000 kroner Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskap 2015 Endring % Budsjett 2015 Avvik % Støttefunksjoner , ,6 Fellesområder , ,7 Helse og omsorg , ,7 Kultur og oppvekst , ,6 Samfunn og miljø , ,7 Kirke og trossamfunn , ,3 Sum drift , ,0 Finans , ,9 Resultat eks selvfinans , Selvfinansierende Årsresultat , Grimstad kommune har et årsresultat eller udisponert resultat på +30,4 mill. kroner for Sektorene har et samlet avvik i forhold til budsjett på - 10,6 mill. kroner, mens finansområdet har et positivt avvik på 41,0 mill. kroner. Resultatet for sektorene inkluderer et ekstraordinært Integreringstilskudd for flyktninger på ca. 6 mill. kroner. Hvis resultatet for sektorene justeres for dette er avvik i forhold til budsjett -17 mill. kroner for sektorene. Dette avviket viser at Grimstad kommune har en grunnleggende driftsutfordring på -17 mill. kroner som det vil bli arbeidet med å finne framtidige løsninger for i budsjettsammenheng. Støttefunksjonene hadde et samlet avvik i forhold til budsjett på 3,1 mill. kroner i Dette avviket knyttes til selvkosthåndteringen av AKST. De øvrige enhetene innenfor støttefunksjonene drives i balanse. Fellesområdet hadde et avvik i forhold til budsjett på -0,3 mill. kroner i Kultur- og oppvekstsektoren hadde i 2015 et revidert budsjett på 446,9 mill. kroner og et regnskapsresultat på 444,0 mill. kroner. Sektoren hadde et samlet avvik i forhold til budsjett i 2015 på + 2,9 mill. kroner. Det er verd å merke seg at kvalifiseringstjenesten har resultat på 6,3 mill. kroner og at skolene har et samlet merforbruk. Regnskapstallene for sektoren inkluderer en meravsetning på 4,8 mill. kroner til fond på flyktning området, i samsvar med kommunestyrets vedtak i juni 2013 (K-sak 91/2013). Dette kommer i tillegg til 4,4 mill. kroner som ble avsatt i 2014, slik at det samlede flyktningfondet utgjør 9,2. mill. kroner per Helse- og omsorgssektoren hadde et avvik i forhold til revidert budsjett på -15,4 mill. kroner i Det ble foretatt budsjettjusteringer i løpet av året på til sammen +20,5 mill. kroner. De største avvikene forekommer Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 27

28 boveiledertjenesten (-11,1 mill.), barneverntjenesten (-4,4 mill.) og hjemmetjenesten (-6,4 mill.). Samfunns- og miljøsektoren hadde et avvik i forhold til budsjett på +0,7 mill. kroner. Bygg- og eiendomstjenesten har et merforbruk på vedlikehold som utgjør 2,9 mill. kroner. På fellesområdet er det et avvik på +1,5 mill. kroner. De øvrige enhetene har mindre budsjettavvik i De selvfinansierende områdene i kommunen styres i hovedsak etter fastlagte handlingsplaner for drift og vedlikehold. Inntektene kommer inn i form av gebyrer til brukerne, og mindreforbruk avsettes til fond slik at de selvfinansierende områdene har null i budsjettavvik. Kirke og trossamfunn hadde et avvik i forhold til budsjett på -0,4 mill. kroner for Årsaken til dette er at utbetalinger til trossamfunn utenom Den norske kirke har økt som følge av økte medlemstall. Side 28 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

29 Kroner Finansiell analyse Driftsinntekter per innbygger Brutto driftsinntekter er de samlede kommunale driftsinntektene, og inkluderer skatteinntekter og rammetilskudd, eiendomsskatt, samt salgsog leieinntekter. Grimstad har de senere år, fra 2012, hatt høyere inntekter per innbygger enn kommuner som det er naturlig å sammenligne seg med (KOSTRA-gruppe 13). Kommunens inntekter ligger under landsgjennomsnittet. I 2011 var brutto driftsinntekter per innbygger 88 % av landsgjennomsnittet. Inntektene til Grimstad nærmer landsgjennomsnittet, og i 2015 utgjorde inntektene 96 % av landsgjennomsnittet Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Grimstad Gruppe 13 Landet (u Oslo) En årsak til økningen i brutto driftsinntekter, er økning av skatteinntektene. I de senere årene har skatteinntektene til Grimstad lagt i gjennomsnitt på 91 % av landsgjennomsnittet var et unntaksår og skatteinntektene økte til 101 % av lønnsgjennomsnittet. I den økonomiske planleggingen er det ikke grunnlag for å budsjettere med mer enn 90 % av landsgjennomsnittet. Når en trekker ut de fem største enkeltskatteytere i kommunen utgjør skatteinntektene 88 % av landsgjennomsnitt de siste fem år. Skatteinntekter i kroner per innbygger Grimstad Landet Grimstad av landet 92,8 % 86,7 % 91,6 % 100,7 % 93,1 % Økning av eiendomsskatten er også en annen hovedforklaring til at Grimstad inntekter har økt de senere årene. Eiendomsskatten økte i 2010 som følge av at Grimstad ble ROBEK kommune i 2009 og i 2014 økte eiendomsskatten ytterligere 21 % som følge av omtaksering av alle eiendommer i kommunen. Eiendomsskatt i prosent av bruttodriftsutgifter Grimstad 3,5 % 3,3 % 3,5 % 4,0 % 3,9 % Gruppe 13 1,9 % 1,9 % 1,9 % 1,9 % 2,2 % Landet 2,7 % 2,6 % 2,8 % 2,9 % 3,2 % Driftsutgifter per innbygger Brutto driftsutgifter, er de samlede driftsutgiftene, inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter og interne kjøp. Brutto driftsutgifter per innbygger viser enhetskostnaden ved den totale kommunale virksomheten, og er en produktivitetsindikator. Grimstad har siden 2012 hatt et utgiftsnivå som har vært på 96 % av landsgjennomsnittet, men ca 3 prosentpoeng høyere enn kommuner det er naturlig å sammenligne seg med (KOSTRA-gruppe 13). Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 29

30 Kroner I 2105 økte utgiftene til 98 % av landsgjennomsnittet. Denne utviklingen er urovekkende spesielt nå KOSTRA-gruppe 13 har svakere vekst enn landet Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Grimstad Gruppe 13 Landet (u Oslo) Netto driftsresultatgrad Grimstad 3,2 % 1,7 % 2,6 % 2,6 % 2,5 % Gruppe 13 1,8 % 3,0 % 2,6 % 1,3 % 2,9 % Landet (u Oslo) 2,1 % 2,9 % 2,7 % 1,2 % 1,9 % Likviditet Arbeidskapitalens driftsdel (kortsiktig likviditet til drift) er summen av omløpsmidler (bankinnskudd, obligasjoner og kortsiktige fordringer) minus kortsiktig gjeld, bundne fond, premieavvik og ubrukte lånemidler. Det er altså alt det vi har av fri likviditet til å klare våre løpende betalingsforpliktelser. Grimstad kommune har hatt en forbedring i likviditeten fra 2011 til Arbeidskapitalen var på sitt svakeste i 2009 etter flere år med underskudd. Arbeidskapitalen var i ,2 % av brutto driftsinntekter. Dette er 7,6 prosentpoeng bedre enn landsgjennomsnittet og bedre enn kostnadsgruppe 13. Netto driftsresultatgrad Netto driftsresultatgrad viser netto driftsresultat i prosent av kommunens totale driftsinntekter. Dette indikerer hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til investeringer og fondsavsetninger. Dersom netto driftsresultatgrad er negativ, har kommunen ikke økonomisk bæreevne til å fremskaffe driftsmidler til investeringer. Et positivt netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer, eller avsettes til senere bruk. Kommuneplanen for Grimstad legger opp til en netto driftsresultatgrad på 3 %. Netto driftsresultatgrad for 2015 i Grimstad kommune var på 2,5 %, mens landet hadde en netto driftsresultatgrad på 2,9 %. For årene er netto driftsresultatgrad positiv med et gjennomsnitt på 2,5 %. I forhold til landsgjennomsnittet og kostnadsgruppe 13 vurderes resultatet som godt. Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter Grimstad 13,0 % 11,5 % 13,1 % 17,5 % 27,2 % Gruppe 13 19,4 % 17,2 % 17,1 % 16,8 % 18,6 % Landet (u Oslo) 17,3 % 16,7 % 17,2 % 17,0 % 19,6 % Kommunen har så langt ikke hatt problemer med å dekke løpende betalingsforpliktelser i 2015, men må følger med på utviklingen i likvidstrømmen. Disposisjonsfond Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet. Grimstads kommune har et disposisjonsfond i 2015 på 67,3 mill. kroner. Dette utgjør 4,2 % av kommunens brutto driftsinntekter. Å ha et disposisjonsfond på 7 % av brutto driftsinntekter må være et mål for Side 30 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

31 Grimstad kommune. Dette er på samme nivå som kommuner vi sammenligner oss med (KOSTRA-gruppe 13). Med denne forutsetningen burde disposisjonsfondet vært på113 mill. kroner. Dersom kommunestyret vedtar å avsette årsresultatet på 32,1 mill. kroner til disposisjonsfondet, vil det bli 99,4 mill. kroner, eller 6,2 % av kommunens brutto driftsinntekter. Det er fortsatt en utfordring for Grimstad kommune å bygge opp et tilstrekkelig disposisjonsfond. Ved å avsette årets resultat til disposisjonsfond, vil disposisjonsfondet ha en tilstrekkelig størrelse til å dekke framtidige forpliktelser. Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Grimstad 0,5 % 2,3 % 2,1 % 3,3 % 4,2 % Gruppe 13 6,4 % 7,2 % 7,2 % 7,5 % 7,6 % Landet (u Oslo) 5,6 % 6,0 % 6,2 % 6,4 % 6,6 % Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har tidligere endret regnskapsreglene i kommunen permanent innenfor feriepengehåndtering, periodisering av renter og håndtering av ressurskrevende brukere. Dette fører til at det er utbetalt 12,7 mill. kroner mer enn bokført i regnskapet. Dette betyr at det er behov for en grunnlikviditet og et fond tilsvarende disse postene. I tillegg har KRD lagt om reglene for regnskapsføringen av pensjonskostnadene. Dette betyr at kommunen har et premieavvik i balansen på 65,7 mill. kroner som ikke er kostnadsført i Meningen er at dette skal kostnadsføres i framtiden, og dette er en post som vurderes løpende i balansen fra år til år. I tillegg har kommunestyret fattet vedtak som binder disposisjonsfondet. Dette er 15 mill. kroner til friidrettshall og 4 mill. kroner til finansiering av bibliotek. I tillegg er det avsatt midler til oppfylling av havne- og farvannsloven, samt flyktningarbeidet i kommunen. Disposisjonsfond i Grimstad kommune tall i mill. kroner Negativ likviditet 12,7 12,7 12,7 12,7 12,7 Pensjonsfond 29,9 48,5 56,0 72,2 65,9 Friidrettshall 15,0 15,0 Bibliotek 4,0 4,0 Flyktningmidler 4,4 9,2 Havne og farvannsloven 2,8 2,8 Disposisjonsfond - behov 42,6 61,2 68,7 111,1 109,6 Disposisjonsfond - ført 3,0 18,8 19,6 39,4 67,3 Differanse -39,6-42,4-49,1-71,7-42,3 I 2015 har Grimstad et behov for et disposisjonsfond på 109,6 mill. kroner. Dette for å dekke likviditeten for faktiske utbetalinger som ikke er kostnadsført. I tillegg er det behov for en ekstra reserve slik at det reelle behovet for disposisjonsfond er på mer enn 110 mill. kroner. Langsiktig gjeld Grimstad kommune hadde ved regnskapsavslutningen en samlet lånegjeld på 1 598,8 mill. kroner. Inkludert i denne gjelden ligger formidlingslån i Husbanken på 262,5 millioner kroner og lån/avskrivningsgrunnlag til selvfinansierende tjenester (vann/avløp) på 196,6 millioner kroner. Avdrag i forbindelse med forvaltningslån i Husbanken blir belastet investeringsregnskapet og skal over tid gå i balanse. Indikatoren viser netto lånegjeld i kroner per innbygger. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Netto lånegjeld utgjør per totalt kroner per innbygger i Grimstad. Siden 2011 har det vært en vekst i netto lånegjeld per innbygger på 35,9 %. Grimstad har i denne perioden hatt en sterkere vekst i netto lånegjeld per innbygger enn landsgjennomsnittet og gruppe 13. Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 31

32 Grimstad kommunes totale lånegjeld (brutto) per 31. desember 2015 tilsvarer en belastning per innbygger på kr Tilsvarende tall for 2014 var , og for 2013 var det Dette viser en betydelig satsing på investeringssiden de tre siste regnskapsår. Brutto lånegjeld per innbygger har steget med kroner, eller 47,4 % siden På landsbasis (uten Oslo) er netto lånegjeld per innbygger kroner. Netto lånegjeld i kroner per innbygger Grimstad Gruppe Landet (u Oslo) Effektivitetsanalyse KOSTRA fra Telemarksforskning Telemarksforskning har utviklet en metode som illustrerer hvordan kommunens ressursbruk på sentrale tjenesteområder harmonerer med det beregnede utgiftsbehovet på aktuell delkostnadsnøkkel innenfor inntektssystemet. Metoden brukes til KOSTRA- og effektivitetsanalyser. I vurderingen av det samlede utgiftsnivået for alle tjenesteområdene tas det høyde for kommunens nivå på korrigerte frie inntekter, slik at man får et fullstendig bilde av hvorvidt kommunen ligger høyere eller lavere på samlet ressursbruk enn hva det reelle inntektsnivået (og utgiftsutjevningen over inntektssystemet) skulle tilsi. Diagrammet over viser Grimstads netto driftsutgifter per innbygger (rød søyle) sammenlignet med inntektssystemets kostnadsnøkkel for Grimstad (blå søyle). Illustrasjonen viser at kostnader til sosialhjelp ligger på samme nivå som kostnadsnøklene, mens barnehage, grunnskole, kommunehelse og pleie- og omsorgsområdet ligger noe under det normerte nivået. Barnevernstjenester og administrasjon har et høyere kostnadsnivå enn inntektssystemet skulle tilsi. Side 32 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

33 Beregnet utgiftsbehov 2015 Netto driftsutgifter 2015 Grimstad - kr per innbygger Landsgjennomsnitt - kr per innbygger Mer-/mindreutgift i forhold til: Grimstad "normert nivå" - kr per innbygger Landsgjennomsnittet i 1000 kr "Normert utgiftsnivå" i 1000 kr Barnehage 1, Administrasjon 0, Grunnskole 1, Pleie og omsorg 0, Kommunehelse 0, Barnevern 1, Sosialhjelp 0, Sum 0, Beregningene over viser at Grimstad kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på 31,3 mill. kroner i I forhold til kommunens «normerte utgiftsnivå» er det beregnet mindreutgifter på om lag 17,9 mill. kroner. Dette er hensyntatt kriteriene og vektene i inntektssystemet. Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 33

34 Balanse Eiendeler Anleggsmidler 2 105, , ,3 Pensjonsmidler 1 374, , ,4 Omløpsmidler 750,1 618,8 466,0 Sum eiendeler 4 230, , ,7 Gjeld og egenkapital Egenkapital 688,8 481,0 439,2 Pensjonsforpliktelser 1 701, , ,0 Langsiktig gjeld 1 598, , ,4 Kortsiktig gjeld 241,5 278,3 223,1 Sum gjeld og egenkapital 4 230, , ,7 Side 34 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

35 Internkontroll i Grimstad kommune Overordnet policy for internkontroll Kommunestyret har det overordnede kontroll- og tilsynsansvaret i kommunen, jf. kommuneloven 76. Kommunestyret er ansvarlig for å påse at kommunen er organisert slik at den når de fastsatte målene og unngår feil. Kontrollutvalget er kommunestyrets kontrollorgan, og opererer på vegne av kommunestyret. Formålet med Grimstad kommunes policy for internkontroll er å gi overordnede føringer og prinsipper for administrasjonens arbeid med å etablere, gjennomføre, forbedre og følge opp internkontrollen, samt tydeliggjøre roller og ansvar knyttet til dette arbeidet. Policyen gir en overordnet beskrivelse av Grimstad kommunes internkontrollsystem. Videre beskrives det hvilke overordnede føringer og prinsipper som gjelder for kommunens styrings- og kontrollmiljø og informasjon og kommunikasjon, samt hvordan virksomheten skal innrettes for å oppnå en strukturert, enhetlig og helhetlig tilnærming til internkontroll. Grimstad kommune har valgt COSO 1 sitt rammeverk for utvikling av et enhetlig og helhetlig internkontroll. Rammeverk utgitt av COSO i den hensikt å hjelpe virksomheter med å evaluere og forbedre sine systemer for internkontroll. COSO-rammeverket viser hvilke fem komponenter internkontrollsystemet bør være bygget på for at systemet skal understøtte virksomhetens mål om målrettet og effektiv drift, pålitelig rapportering og overholdelse av lover og regler. Dette innebærer at Grimstad bygger sin internkontroll på følgende fem komponenter: kontrollmiljø, risikovurderinger, kontrollaktiviteter, informasjon og kommunikasjon og oppfølging. Policyen som er utarbeidet er virksomhetsovergripende. Det betyr at den gjelder for alle tjenesteområder og organisatoriske enheter, samt er gjeldene for alle ledere og medarbeidere i Grimstad kommune. 1 Bygger på COSOs definisjon av internkontroll (Committee of Sponsoring Organization of the Treadway Commission). COSO-rapport 1992 Intern kontroll et integrert rammeverk Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 35

36 Kommunen etablerer et internkontrollsystem som illustrert i figuren over (figuren etter modell fra Direktoratet for økonomistyring). Kontrollutvalget fikk oversendt overordnet policy for internkontroll for uttalelse, og sa seg svært fornøyd med at rådmannen hadde utarbeidet en slik policy. I tillegg til en overordnet policy for internkontroll, er det utarbeidet en Policy for beredskapsarbeid, hvor alle tiltak på beredskapsområdet inngår i en helhetlig og sammenhengende beredskapsprosess etter internkontrollmetoden (viser til kapitlet om beredskap). Det er også utarbeidet en egen Policy for systemansvarlige. Formålet med denne er å gi overordnede føringer og prinsipper for systemansvarliges oppgaver. Dette skal bidra til at ansatte har tilgang til nødvendige fagsystem, at systemene er operative, oppdaterte og velfungerende, og at systemene er anskaffet innenfor gjeldende regelverk. Side 36 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

37 Ambisjonsnivået for internkontrollen Figuren til høyre (fra Direktoratet for økonomistyring) illustrerer modenhetsnivåer for en organisasjons internkontroll. Gjennom kartlegging av internkontrollen i sektorene/enhetene, og vurderinger rådmannens strategiske ledergruppe har gjort, vurderes kommunen å ligge høyt oppe på nivå 2. Imidlertid er det rådmannens ambisjon at ledelsen skal arbeide for å komme godt opp på et akseptabelt nivå innen ulike områder i løpet av perioden (nivå 4). Rådmannen mener at det grunnlagsarbeidet som er gjort i 2015 er et godt bidrag til å realisere denne ambisjonen. Kommunen har behov for tilstrekkelig og riktig styringsinformasjon i alle plan- og styringsprosesser; fra planlegging til tjenesteutførelse, oppfølgings- og forbedringsarbeid. Systematisk styringsdialog og rapportering fra virksomhetene til rådmannen er en forutsetning for god administrativ styring og kontroll. Kommunens politiske rapporteringssystem består av tertialrapporter og årsrapport, som alle fremmes for politisk behandling. Etableringen av avdeling for virksomhetsstyring har bidratt til å øke kvaliteten på kommunens plan- og styringsprosesser. Egenrapportering på internkontroll Det er i 2015 utarbeidet en rapporteringsmal for å innhente årlig rapportering på internkontrollen fra kommunalsjefer og enhetsledere. Egenrapportering skal bidra til læring og en tydeliggjøring av hva det forventes at man skal ha kontroll på. Rapporteringen er i tillegg viktig for at rådmannen skal få oversikt over internkontrollsystemets effektivitet samlet sett, og således få et beslutningsgrunnlag for å foreta nødvendige justeringer eller forbedringer. Informasjonen i rapporteringen vil også fungere som et grunnlag for rapportering til tilsynsmyndighet, årsrapport etc. I tillegg inngår rapporteringen i kommunens dokumentasjon av sitt arbeid med internkontroll. Egenrapporteringen for 2015 viser at internkontrollsystemet i enhetene har ulik kvalitet. Enkelte enheter har meget god kvalitet på sin internkontroll, mens andre enheter har et betydelig forbedringspotensial. Resultatet av egenrapporteringen er presentert for kontrollutvalget. Delegasjonsreglement Grimstad kommune har et delegasjonsreglement som ble vedtatt i kommunestyret 28. oktober Dette delegasjonsreglementet gir en samlet oversikt over all delegering av myndighet i Grimstad kommune, både til politiske organ, ordfører og til rådmann. Imidlertid beskriver ikke dette reglementet hvor rådmannen har delegert fullmakter/myndighet videre ned i organisasjonen. Rådmannen har derfor i 2015 gått til anskaffelse av Kommuneforlaget sitt elektroniske delegeringsreglement. Her vil alle politiske og administrative delegeringer skrives direkte inn i lovoversikten. Et komplett delegeringsreglement er selve fundamentet (grunnmuren) i arbeidet med kvalitet. Internkontrollforskriftene stiller krav om at det skal fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt i virksomheten. Forskriften stiller også krav til at ansatte skal sikres tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten. Tydelig delegering av myndighet er å gi Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 37

38 enhetslederne beslutningskraft, noe som er et viktig ledd i den helhetlige styringen. Dermed er et delegeringsreglement et effektivt virkemiddel for å oppnå god administrativ styring. Et godt delegeringsreglement vil bidra til styrket internkontroll. Refusjonsinntekter på sykepengeområdet I 2015 har rådmannen foretatt en totalgjennomgang av alle de prosesser som refusjon av sykepenger fra NAV forvaltning omfattes av. Rådmannen har erfart at kommunen tidligere år har tapt refusjonsinntakter på grunn av manglende kvalitet og internkontroll i de ulike delene av refusjonsprosessen, jf rapportering i 2. tertialrapport. Formålet har vært å beskrive de ulike prosessene, og å identifisere risikoelementene for tap av refusjonsinntekter. En rekke ulike risikoer er identifisert, og det er iverksatt risikoreduserende tiltak. Dette skal sikre at kommunen får korrekte refusjonsinntekter fra NAV. Elektronisk kvalitetssystem Rådmannen startet i 2015 det forberedende arbeidet med å innføre et helhetlig kvalitetssystem. Til grunn for dette arbeidet er det utarbeidet en Prinsippbeskrivelse for kvalitetsarbeidet i Grimstad kommune. Denne prinsippbeskrivelsen trekker opp og beskriver rammene og prinsippene for arbeidet med å etablere et kvalitetssystem i kommunen. Dette omfatter begrepsavklaringer, formålet med kvalitetssystemet, systemgrunnlaget, prinsipper for kvalitetsarbeidet (kvalitetspolitikk), overordnede mål, struktur, organisering, medvirkning, eierskap og utvikling av systemet. Rådmannen legger til grunn at kvalitetsarbeidet må være en integrert del av kommunens styringssystem, slik at det sikres god sammenheng mellom planer, prioriteringer og kvalitetsarbeidet. Kvalitetsarbeidet, herunder risikostyring og intern kontroll, skal være prosesser som er integrert i målog resultatstyringen for å gi rimelig grad av sikkerhet for kommunens måloppnåelse. Side 38 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

39 Beredskap i Grimstad kommune Det har i 2015 vært jobbet mye med beredskap og samfunnssikkerhet i Grimstad kommune. Dette har blant annet sammenheng med at fylkesmannen har vært gjennomført tilsyn med beredskapsarbeidet i kommunen, men også at det generelt har vært behov for å oppdatere planverket og styrke opp arbeidet med samfunnssikkerhet. Rådmannen har satt kriseledelsen i forbindelse med to alvorlige hendelser i Fylkesmannens tilsyn Tilsynet fylkesmannen gjennomførte var et helhetlig og koordinert tilsyn av beredskapsarbeidet i Grimstad kommune. I tillegg til selve tilsynet ble gjennomført kurs i presse og informasjon, beredskapsdag, øvelse og rapport etter øvelsen. Hensikten med selve tilsynet var å kontrollere kommunens arbeid og etterlevelse av bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt. Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i lov 26. juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivilbeskyttelse og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) 14 og 15 samt forskrift av 22. august 2011 om kommunal beredskapsplikt 10. Det ble ikke gitt avvik under tilsynet, kun tre merknader: 1. Grimstad kommune oppfyller forskriftenes krav om at det skal gjennomføres en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Imidlertid pekte fylkesmannen på at risiko- og sårbarhetsanalysen har et forbedringspotensial. 2. Systematikk og dokumentasjon via internkontrollsystemet må videreutvikles for at det skal bli et godt verktøy til å følge opp beredskapsarbeidet i kommunen. Fylkesmannen ønsker at kommunen kan bli pådriver og eksempelkommune for øvrige kommuner i fylket på dette området. 3. Grimstad kommune må øke fokuset på kvalitetssikring av sikkerhet ved store arrangementer. Kommunen må avklare interne ansvarsrutiner og forventninger til arrangører, samt tydeliggjøre dette enda mer på hjemmesiden og skape prosesser hvor sikkerhet ved store arrangementer settes enda mer i system. Tilsynet tok for seg Grimstad kommunes generelle arbeid innen samfunnssikkerhet med fokus på risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), beredskapsplaner, forebyggende samfunnssikkerhet og sikkerhet ved store arrangementer. Øvelsen var knyttet til hendelse under Skralfestivalen, jf rapport fra øvelsen. Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 39

40 Planverk I løpet av 2015 har kommunen revidert eller utarbeidet følgende planer: Plan for kriseledelse. Plan for helsemessig og sosial beredskap. Smittevernplan. Pandemiplan. Plan for krisekommunikasjon (ny plan) Internkontroll Det er utarbeidet en egen Policy for beredskapsarbeid. Denne beskriver en helhetlig og sammenhengende beredskapsprosess etter internkontrollmetoden. Videre beskriver den og tydeliggjør hvem som har ansvar for å etablere, gjennomføre og følge opp beredskapsarbeidet i Grimstad kommune, samt roller og ansvar i en krisesituasjon. Som ledd i arbeidet med å kvalitetssikre kommunens beredskapsarbeid, er det utarbeidet Sjekkliste for årlig evaluering av beredskapsarbeidet i Grimstad kommune. Denne ble tatt i bruk første gang for har et potensial til å bli en av verdens ledende senter for forskning på integrert krisehåndtering. Beredskapskoordinator 1 og 2 har deltatt på flere møter og kurs som fylkesmannen har arrangert i løpet av 2015, blant annet atomberedskap og risiko- og sårbarhetsanalyser. Øvelser Det er gjennomført en større øvelse knyttet til fylkesmannen sitt tilsyn. Det var en hendelse under Skral festival som ble valgt som øvingsobjekt. Hele kriseorganisasjonen deltok, og både kriseledelsen og de ulike støttefunksjonene ble utfordret gjennom øvelsen. En rekke eksterne interne og eksterne instanser deltok i øvelsen, til sammen ca 75 personer. Øvelsen er evaluert, og det er skrevet egen rapport. Kompetanse Grimstad kommune har tatt i bruk det elektroniske krisestøtteverktøyet DSB-CIM. Verktøyet benyttes for loggføring, tiltakshåndtering, oppgavefordeling, meldingshåndtering, rapportering, mediehåndtering og organisering av planverk og ressurser. Omtrent 35 medarbeidere som sitter i kriseorganisasjonen har gjennomført opplæring i DSB-CIM i løpet av året. I løpet av året er det gjennomført et internt seminar for de som sitter i kriseorganisasjonen, hvor planverk ble gjennomgått. I tillegg hadde professor Ole-Christoffer Granmo, leder av Senter for integrert krisehåndtering (CIEM) ved UIA et foredrag om hvordan senteret jobbet med å utvikle neste generasjons IKT-løsninger for krisehåndtering. CIEM Kommunen deltok også i øvelsen Vestavind 15 som var en atomberedskapsøvelse for fylkesmannen, atomberedskapsutvalget og kommunene i Aust- og Vest-Agder. Hensikten med øvelsen var å synliggjøre viktigheten av en sentral, regional og lokal atomberedskapsorganisasjon og hvordan samspillet i organisasjonen fungerer. Øvelsen var meget nyttig for Grimstad kommune, gjennom at en Side 40 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

41 fikk testet planverket, DSB-CIM, nytt beredskapsrom, delvis ny kriseledelse og ny krisekommunikasjonsplan. Det ble identifisert forbedringsområder som ble fulgt opp gjennom to nye interne øvelser i kommunen. Grimstad kommune har selv gjennomført en skrivebordsøvelse (alvorlig hendelse på offentlig sted). Samarbeid med andre Grimstad har i 2015 tatt initiativ til et tettere samarbeid med Arendal og Lillesand, med fokus på felles tiltakskort og avtalefestede samarbeidsområder. Her er det ikke trukket endelige konklusjoner. Grimstad deltar også i et beredskapsforum i Østre Agder hvor formålet primært er å utveksle læring og erfaringer på beredskapsområdet. I løpet av året er det undertegnet en samarbeidsavtale mellom Grimstad kommune og Grimstad Røde Kors. Denne regulerer hva slags type ressurser Grimstad Røde Kors kan bidra med ved en alvorlig hendelse hvor det er behov for eksterne ressurser. På slutten av 2015 ble det utarbeidet utkast til en tilsvarende samarbeidsavtale Sanitetsforeningens omsorgsberedskap. Denne blir sluttført i begynnelsen av beredskapsprosjekt gjennom Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. Søknaden ble ikke imøtekommet. Strategiske innsatsområder i 2016 På bakgrunn av erfaringene fra det generelle beredskapsarbeidet i 2015, tilsynsrapporten fra fylkesmannen, evalueringen av øvelsen 11. november og resultatet av den årlige evalueringen av beredskapsarbeidet i kommunen, vil følgende strategiske innsatsområder bli fulgt opp i 2016: Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser på definerte områder. Videreutvikle og implementere internkontrollsystemet. Utarbeide retningslinjer for kvalitetssikring av sikkerhet ved store arrangementer. Gjennomgå rutiner, kapasitet og kompetanse i ulike deler av kriseorganisasjonen. Øke kompetansen i bruk av DSB-CIM. Samordne planverk med andre aktører, eksempelvis UiA, Dahlske videregående skole etc. Revidere plan for kriseledelse. Styrke kriseledelsens rolle, oppgaver og funksjon. Gjennomføre øvelser. Det er også innledet et samarbeid med UIA, hvor det sammen med Senter for integrert krisehåndtering (CIEM) ble søkt om midler til et Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 41

42 Likestilling og mangfold Kommunens innbyggere Tabell: Likestillingsindeks (SSB) Aktivitetsdata Landet Grimstad Andel barn 1-5 år i barnehage (prosent) 90, ,2 92,8 95,8 95,2 Kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter (prosent) 38,2 38, ,1 37,1 37,1 Andel menn med høyere utdanning (prosent) 26 26,2 28,1 26,8 27,1 28,7 Andel kvinner med høyere utdanning (prosent) 31,6 32,3 34,3 31, ,1 Andel menn (20-66 år) i arbeidsstyrken (prosent) 82,9 82,7 83,1 80, ,5 Andel kvinner (20-66 år) i arbeidsstyrken (prosent) 76,8 77,1 77,6 74, ,2 Gjennomsnittlig bruttoinntekt, menn (tall i 1000) Gjennomsnittlig bruttoinntekt, kvinner (tall i 1000) Andel sysselsatte menn (20-66 år) som jobber deltid (prosent) 13,7 13,9 14,2 14,8 15,2 16,3 Andel sysselsatte kvinner (20-66 år) som jobber deltid 34,5 34,7 34,7 43,2 43,6 43,6 Andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden 68,1 68,5 68,2 66,5 64,8 64,8 Grad av kjønnsbalansert næringsstruktur (skår) 0,6 0,6 0,6 0,61 0,61 0,61 Andel kvinner blant sysselsatte (20-66 år) i offentlig sektor 70,7 70,5 70,4 69, ,8 Andel kvinner blant sysselsatte (20-66 år) i privat sektor 36,5 36,5 36,6 36, ,6 Kvinneandel blant ledere (20-66 år) (prosent) 35,2 35,7 35,8 31,5 29,5 30,7 Grad av kjønnsbalanse i utdanningsprogram på videregående skole (skår) 0,66 0,67 0,68 0,66 0,65 0,66 Vi ser først på likestilling ut fra et samfunnsperspektiv. Data er for alle innbyggerne i Grimstad kommune basert på SSBs likestillingsindeks, og beskriver i hvilken grad det foreligger forskjeller mellom kvinner og menn innad i en kommune og hvordan disse forskjellene varierer i forhold til landet generelt. Indeksen omfatter offentlig tilrettelegging som barnehagedekning, næringsstruktur og utdanningsmønster, men også tidsbruk fordeling på arbeid og omsorg, politisk deltagelse og inntekt. Indeksen måler kun likestilling mellom kvinner og menn, ikke likestilling mellom ulike grupper etter for eksempel etnisitet, funksjonsevne eller seksuell identitet. Side 42 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

43 Lovens og myndighetenes mål Likestillingsloven har som mål å oppnå full likestilling. Kvinner og menn skal få samme muligheter, og handlinger er ulovlige dersom de stiller kvinner og menn ulikt p.g.a. kjønn. Likestillingsloven legger føringer for at det skal arbeides aktivt og planmessig for likestilling mellom kjønnene. Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering innen sitt virkeområde. Det skal tilbys likeverdige tjenester til hele befolkningen, og tjenestene skal treffe alle med hensyn til bla. kjønn, minoriteter og funksjonsevne. Resultater for Grimstad kommune Grimstad skårer høyt på barnehagedekning, uttak av fedrekvote, kjønnsbalanse i kommunestyret, utdanningsnivå og deltakelse i arbeidslivet. Dette er faktorer som er med å bedre likestillingsindeksen for Grimstad. Nasjonalt øker forskjellen mellom utdanningsnivå mellom kvinner og menn, hvor kvinners utdanningsnivå er høyere enn for menn. Aust-Agder har et generelt lavt utdanningsnivå. Grimstad skiller seg ut med et høyere utdanningsnivå for begge kjønn. Selv om kvinners utdanningsnivå øker i forhold til menn, gir ikke dette utslag i likere fordeling av deltidsarbeid og inntekt. Kvinners utbredte deltidsarbeid er en likestillingsutfordring for svært mange kommuner, og store forskjeller i deltidsarbeid genererer i mange tilfeller også et inntektsgap mellom kvinner og menn. I Grimstad er det stor andel av deltidsarbeid både blant kvinner og menn. Stor grad av deltidsarbeid gjør at vi finner et stort inntektsgap mellom kvinner og menn i Grimstad. Tendensen for Grimstad stemmer med tendensen for landsdelen, hvor det er en stor grad av deltidsarbeid, skjevhet i inntekt og fordeling på kjønn blant ledere, sammenlignet med majoriteten av andre kommuner. Kommunens ansatte Hovedmål Grimstad kommune ønsker å fremme likestilling, og sikre like muligheter og rettigheter. Videre skal man hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Område Grimstad kommune arbeider aktivt for likestilling, inkludering og mangfold. Det arbeides for å få en jevn kjønnsbalanse mellom kvinner og menn, samt å redusere ufrivillig deltid. Kommunen arbeider for å oppnå mangfold i personalet, slik at organisasjonen gjenspeiler befolkningen. Grimstad kommune har (per ) fast ansatte som dekker årsverk, med en kvinneandel på 78 prosent. Organisasjonen har et mangfold og har ansatte med ulik etnisk bakgrunn og fra mange nasjonaliteter. Grimstad kommune er en IA-bedrift, hvor det arbeides med tilrettelegging og omplassering slik at ansatte med nedsatt funksjonsevne kan bruke sin restarbeidsevne fremfor uførhet. Medarbeiderundersøkelse fra 2013 viser at hovedvekten av ansatte opplever at arbeidsplassene er integrerende når det gjelder kjønn, etnisk tilhørighet og religion. Kjønnsbalanse etter sektor Fordeling mellom menn og kvinner mellom sektorene er veldig tradisjonell, med hovedvekt av kvinner både i helse- og omsorgssektoren og i kulturog oppvekstsektoren. Kjønnsfordelingen mellom sektorene er normal i en kommune og henger sammen med tradisjonelle valg av yrker. Grimstad kommune har en utfordring i å øke andelen menn i kultur- og oppvekstsektoren og i omsorgsyrkene. Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 43

44 På nasjonal basis blir det stadig flere kvinnelige ledere, spesielt i mellomsjiktet. Dette gjenspeiles i Grimstad, hvor det er like mange kvinner og menn i lederstillinger når man ser enhetsledere og toppledelsen under ett. Kjønnsbalanse etter sektor i % Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Grimstad totalt Støttefunksjoner Helse og omsorg Kultur og oppvekst Samfunn og miljø Ledernivå Stillingsstørrelse Antall ansatte med deltidsstillinger i kommunen er stor. 56 % av de ansatte arbeider deltid. Av kvinner er det 76 % som arbeider deltid, mens 18 % av menn har deltidsstillinger. Det er en målsetting at ingen stillinger skal være under 60 %. I Grimstad kommune har 23 % av de ansatte stillinger under 60 %. 44 % av de ansatte har en 100 % stilling. Flere av de ansatte har kombinerte stillinger, dvs. flere stillinger innen kommunen, men i ulike enheter. Sammenlignet med året før er det 4 % færre som jobber deltid, og 4 % færre som arbeider i stillinger under 60 %. Grimstad har som mål at ansatte skal ha forutsigbarhet i sin arbeidssituasjon og en stillingsstørrelse til å leve av. En undersøkelse blant kommunens ansatte fra 2010 viser at deltid ofte er et bevisst valg, dvs. frivillig deltid. Det var flere som ønsket å øke sin stillingsprosent, men da innen sammen enhet, ikke ved å jobbe i ulike enheter. Forskjellene mellom gjennomsnittlig stillingsstørrelse for kvinner og menn størst i støttefunksjonene, og minst i helse- og omsorgssektoren. Helse- og omsorgssektoren er likevel den sektoren med lavest stillingsstørrelser, med et gjennomsnitt på 65 prosents stilling, en liten økning fra 2013 da gjennomsnittlig stillingsstørrelse i denne sektoren var 63 prosent. Det er en utfordring innen denne sektoren å øke stillingsstørrelsene til de ansatte. Årsaken er organiseringen av arbeidet, fordi store deler av sektoren skal være i drift døgnet rundt hele året. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for alle ansatte er 77 prosent. Dette er en liten økning fra i fjor, da gjennomsnitt var 76 prosent. Flere av de ansatte har kombinerte stillinger, dvs. flere stillinger innen kommunen, men i ulike enheter. Andel i ulike stillingsprosenter Alle Menn Kvinner 0 39 % 11 % 6 % 14 % 12 % 13 % 12 % % 12 % 3 % 16 % 12 % 4 % 15 % % 18 % 5 % 24 % 18 % 5 % 17 % % 15 % 4 % 21 % 15 % 8 % 17 % 100 % 44 % 82 % 24 % 42 % 71 % 34 % Stillingsstørrelser i prosent Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner Grimstad totalt Støttefunksjoner Helse og omsorg Kultur og oppvekst Samfunn og miljø Likelønn Lønnspolitikken i Grimstad kommune utøves gjennom løpende lønnsfastsettelse ved rekruttering, og tariffestede lønnsforhandlinger/lønnsreguleringer. Lønn fastsettes ved tilsetting og ved lokale forhandlinger på grunnlag av bestemmelsene i hovedtariffavtalen (HTA). Avtaleverket er kjønnsnøytralt, med lik avlønning uavhengig av kjønn. Grimstad kommunes lønnspolitisk plan fremhever at den lokal Side 44 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

45 lønnspolitikken skal bidra til at kvinner og menn likebehandles i vurdering av lønn og avansement. stillingskategori. Vi ser at det er en jevn fordeling av lønn mellom kjønnene i forhold til utdanning og stillingskategori. Kvinner i Grimstad kommuner har i snitt en årslønn på kr, mens menn har en snitt lønn på kr. Det er ikke et utrykk for at menn og kvinner behandles ulikt lønnsmessig. Forskjellen kommer av at menn og kvinners yrkes- og karrierevalg er forskjellige. Andelen menn er høyere i de best betalte leder- og spesialiststillinger, og dette påvirker bildet mye. Kvinner utdanner seg oftere innen omsorg og undervisning, og menn innen teknikk og naturvitenskap. Grimstad kommune er veldig tradisjonell i forhold til kjønnsfordeling i de ulike stillingsgrupper. Hovedvekten av sykepleierne, helsefagarbeidere og førskolelærere er kvinner, mens vi finner menn i ingeniørstillinger og tekniske yrker. Menn som velger yrker som tradisjonelt er kvinnedominert, som pedagogiske eller pleiefaglige stillinger får ikke høyere lønn fordi de er menn. Det samme gjelder andre veien også. Kvinner som velger en karriere innenfor tradisjonelt mannsdominerte yrker får ikke kvinnefradrag på lønna. Avlønning til hoveddelen av kommunes ansatte skjer i hovedsak via innplassering i minstelønnstabell, som fastsettes via sentrale forhandlinger. Dette omfatter ufaglærte, faglærte og høyskolegrupper som sykepleiere, vernepleiere, sosionomer og undervisningspersonell. Dette er grupper som har sentralt fremforhandlede minstelønnstabeller basert på ansiennitet og Gjennomsnittlig årslønn (Tall i 1000 kr) Kvinners andel av Kvinners andel av Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner menns inntekt menns inntekt Ufaglært (kap. 4B) , ,02 Faglært (kap. 4B) , ,00 Høyere utdanning (inntil 3 år, kap. 4B) , ,00 Høyere utdanning (mer enn 3 år, kap. 4B) ,03 Undervisningspersonell (kap. 4C) , ,01 Høyere akademisk utdanning (kap. 5.) , ,98 Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 45

46 Lønn til toppledere og enhetsledere fastsettes årlig ved lokale forhandlinger, hvor all lønnsdannelse foregår lokalt. Lønn fastsettes på bakgrunn av kriteriene i Grimstad kommunes lønnspolitiske plan og gjenspeiler enhetens størrelse, med tanke på antall årsverk, budsjettstørrelse og kompleksitet i fagområdet. I tillegg gjøres en individuell vurdering i forhold til innsats og resultatoppnåelse. Den totalt lønnsdifferansen mellom kvinner og menn i lederstillinger er sunket. En årsak har vært en bevist holdning til likelønn basert på modell PØFI. Kvinnelige enhetsledere har lavere snitt årslønn enn menn, spesielt innen Kultur og oppvekstsektoren. Forskjellen henger sammen med enhetens størrelse, med tanke på antall årsverk, budsjettstørrelse og kompleksitet i fagområdet. Vi finner fortsatt i 2015 flest kvinnelige ledere i de minste enhetene, selv om andelen kvinner på øverste ledernivå har økt. Lederlønn gjennomsnittlig årslønn (tall i 1000 kr) Kvinners Kvinners Alle Menn Kvinner andel av andel av Alle Menn Kvinner menns menns inntekt inntekt Grimstad totalt , ,93 Støttefunksjoner , ,97 Helse og omsorg , ,93 Kultur og oppvekst , ,90 Samfunn og miljø , ,18 Side 46 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

47 Personalpolitiske satsinger Livsfasepolitikk Kommunen skal tilrettelegge for alle livsfaser, så langt det er mulig. Det er samtidig slik at all tilrettelegging er midlertidig. Det viktigste virkemiddelet for utøvelse av livsfasepolitikk er god dialog mellom leder og medarbeider. Kommunen satser på å bevisstgjøre lederne, og videreutvikle ledernes relasjons- og dialogkompetanse. Etter- og videreutdanning Kommunen har et godt regelverk for utdanningspermisjoner, og arbeider for å utvikle en god praksis, slik at ansatte gis mulighet for etter- og videreutdanning. Dette er med på å heve utdanningsnivået blant de ansatte. Eksempelvis har kommunen satset på å gi renholdere mulighet for å ta fagbrev, dette er et tiltak som treffer en stor andel kvinner og ansatte fra minoritetsgrupper. Tiltak i forhold til etnisitet Virksomheter som ønsker å registrere opplysninger om andel ansatte med etnisk minoritetsbakgrunn eller nedsatt funksjonsevne må gjøre dette anonymt, og det må være frivillig å registrere opplysningene. I tillegg må slike opplysninger oppbevares som sensitive personopplysninger, og Datatilsynet skal rådføres. Grimstad kommune har ansatte med ulik etnisk bakgrunn og fra mange nasjonaliteter, men har ikke registrerte opplysninger om ansattes nasjonalitet. Det er derfor ikke mulig å rapportere på antall ansatte med minoritetsbakgrunn. Grimstad kommune ønsker å fremme likestilling og sikre like muligheter og rettigheter, hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Ved rekruttering oppfordres alle kvalifiserte personer til å søke, uavhengig av kulturell bakgrunn, alder, kjønn og funksjonsevne. Kommunen ønsker å sikre likeverdig behandling i intervjusituasjonen, og skal alltid invitere minst en kvalifisert søker med minoritetsbakgrunn til intervju. Tilrettelegging for ansatte i forhold til religiøse høytidsdager, hvor arbeidstaker gis rett på inntil to dager fri i forbindelse med religiøse høytidsdager for sin religion, jamfør lov om trudomssamfunn og ymist. Tiltak i forhold til funksjonsevne Grimstad kommune er en IA bedrift. Det arbeides godt med tilrettelegging og omplassering slik at ansatte med nedsatt funksjonsevne kan bruke sin restarbeidsevne fremfor uførhet. Grimstad kommune har ansatte med nedsatt funksjonsevne, men har ikke registrert opplysninger om ansattes nedsatte funksjonsevne eller funksjonshemminger. Ved god tilrettelegging kan en redusert funksjonsevne likevel innebære full arbeidsevne. Det er derfor ikke mulig å rapportere på antall. Ved rekruttering oppfordres alle kvalifiserte personer til å søke, uavhengig av kulturell bakgrunn, alder, kjønn og funksjonsevne. Aktiviteter 2015 Grimstad kommune har vedtatt mål i henhold til IA-avtalen for å fremme inkludering og tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne. Aktivitetsplikten har ellers blitt håndtert ved å oppfordre kvinner, personer med annen etnisk bakgrunn eller nedsatt funksjonsevne til å søke på ledige stillinger i Grimstad kommune. I tillegg er det før utlysning av stillinger vurdert om stillingene kan brukes til å øke størrelsen på eksisterende deltidsstillinger. Arbeid med å redusere ufrivillig deltid og øke stillingsstørrelse. Iverksetting av retningslinjer for redusert bruk av deltid slik at flest mulig skal få tilbud om full stilling, samt ivareta kommunens målsetting om at ingen stillinger skal være under 60 prosent uten at arbeidstaker særskilt ønsker det. Planlagte aktiviteter Grimstad har i kommuneplan vedtatt satsingsområde om å være et inkluderende samfunn på tvers av generasjoner, kulturell bakgrunn og sosiale lag. Sosial tilhørighet handler om å få være deltaker i samfunnet på likeverdige vilkår, uavhengig av funksjonsevne og ressurser. For at alle Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 47

48 skal kunne delta i samfunnslivet må vi ta hensyn til språk og kulturforskjeller. Dette vil være styrende i forhold til videre arbeid for å fremme likestilling og inkludering. Deltid/heltid Videre arbeid med å redusere ufrivillig deltid og å øke stillingsstørrelser for at flest mulig skal få tilbud om full stilling pågår, samt at en ivaretar kommunens målsetting om at ingen stillinger skal være under 60 prosent uten at arbeidstaker særskilt ønsker det. Det legges til rette for at kvalifiserte deltidsansatte kan kombinere stillinger på tvers av enhetene. Arbeidsgiver skal sammen med tillitsvalgte være pådrivere for å finne løsninger som både fjerner stillinger under 60 prosent og gir økte stillinger til de som ønsker det. Her skal man i særlig grad ha fokus på ansatte med stillingsstørrelser under 40 prosent, det vil si en stillingsstørrelse som ikke er pensjonsgivende Funksjonsevne Som en del av IA-arbeidet har Grimstad kommune delmål for å bedre tilrettelegge for ansatte med nedsatt funksjonsevne. Etnisitet Grimstad kommune vil arbeid med å øke andelen ansatte med minoritetsbakgrunn slik at andel med minoritetsbakgrunn gjenspeiler kommunes befolkning innen de forskjellige arbeidsområder/nivåer. Side 48 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

49 Grimstad en åpen og innovativ kommune Grimstad kommune er en kunnskapsbedrift hvor medarbeiderne utgjør en viktig ressurs. Kommuneplanen setter mål for hvordan Grimstad kommune skal kunne tilby effektive tjenester av høy kvalitet til brukerne. Grimstad skal utvikles gjennom målbevisst satsing på kunnskap og skaperkraft for å møte framtidens behov. Dette styrer også arbeidet med utviklingen av organisasjonen og kommunens arbeidsgiverpolitikk gjennom arbeid med ledelse, lederutvikling, visjon og verdier. Det er i dag nesten 80 prosent kvinner ansatt i kommunen, og det er en tradisjonell fordeling hvor vi har flest kvinner innen omsorgsyrkene. Det er ønskelig å arbeide for en vridning i kjønnsfordeling innen de ulike yrkesgrupper. Det er også innen de kvinnedominerte yrkene vi har flest deltidsansatte. Kommunestyret vedtok i 2015 ny plan for arbeidsgiverpolitikken «Organisasjonsstrategi mot 2020». Kommunens arbeidsgiverpolitikk er et verktøy for å møte fremtidens utfordringer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Den skal angi kurs og retning for lederskapet i Grimstad kommune, samt utvikle medarbeidernes kompetanse og bygge en felles organisasjonskultur. Grimstad kommune ønsker gjennom arbeidsgiverpolitikken å fremme likeverdige arbeids, lønns- og utviklingsmuligheter uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion. Grimstad kommune søker å tilby likeverdige muligheter for våre medarbeidere og aktivt arbeide for å fremme likeverd, inkludering og mangfold på alle nivå i organisasjonen. Ulikheter og mangfold ses på som en måte å oppnå kvalitet, nyskaping og innovasjon. Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 49

50 Administrativ organisering Organisasjonskartet viser kommunens overordnede struktur, med sektorer, enheter og administrative støtteenheter. Grimstad kommune har en desentralisert organisasjonsstruktur, hvor enhetslederne har et helhetlig personal-, økonomi-, fag- og informasjonsansvar (PØFI). Fra 1. januar 2015 ble det foretatt organisatorisk endringer i stab og støttefunksjonene, samt andre mindre endringer innen helse- og omsorgssektoren. Rådmannens ledergruppe består av rådmannen, kommunalsjefer og kommunikasjonssjef, mens rådmannens strategiske Side 50 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

51 ledergruppe består av ledergruppen og økonomisjef, HR-sjef og kvalitetssjef. Sosial- og barneverntjenesten ble delt opp i to selvstendige enheter. Agder kommunale støttetjenester (AKST) ble etablert som et interkommunalt samarbeid med Arendal kommune på støttefunksjonene, lønn, regnskap og dokumentsenter. Selskapet er lokalisert i Grimstad. AKST ble opprettet fra og er et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27. Det ble gjennomført en virksomhetsoverdragelse fra Arendal og Grimstad kommune til AKST på til sammen 41 årsverk. Av disse kom 14 årsverk fra Grimstad kommune. Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 51

52 Medarbeidere Definisjoner Alle årsverkstall er økonomiske størrelser fra hva som er utbetalt, ikke en summering av faktiske kontrakter. Refusjoner er ikke tatt med som motvekt for å vise faktisk bemanning. Faste årsverk: Basert på alle med fast ansettelsesavtale i sin gitte stillingsbrøk. Tallet inkluderer også sykemeldte innenfor sykepengeåret. Tidsavgrensede årsverk: Tallet er basert på alle medarbeidere med tidsavgrensede ansettelsesavtaler i en gitt stillingsbrøk. Dette vil være vikarer for medarbeidere ved bla. sykdom, permisjon, prosjekt- og engasjementstillinger, samt lærlinger. Variable årsverk: Dette er utbetalte timer hittil i år omgjort til årsverk. Det vil si både timelønnede omregnet til årsverk, og overtidstimer omregnet til årsverk. Med andre ord all utbetalt variabel lønn fra kommunen. For å kunne sammenligne både tidsavgrensede stillinger og timer i forhold til faste stillinger på en riktigst mulig måte, er disse omregnet til årsverk. Brutto årsverk: Viser totalt forbruk av årsverk i løpet av perioden. Dette inkluderer faste årsverk + tidsavgrensede ansettelser + variabel lønn (timelønnede og overtid) omregnet til årsverk. Årsverksanalyse Kommunen budsjetterer med 1208 faste årsverk for 2015, mens det for 2014 var det budsjettert med I løpet av 2015 er det i tillegg blitt opprettet nye årsverk i enkelte enheter som følge aktivitetsøkning, og konsekvenser av politiske vedtak. Dette er rapporter via tertialrapport og er beskrevet under den enkelte sektor og enhet. Endringer i løpet av året, medfører at for 2016 ble det budsjettert med totalt 1241 faste årsverk. Totalt ble det i 2015 ulønnet i snitt 1096 faste årsverk, dette er en økning på 16,5 årsverk i forhold til Antall brutto årsverk er per 3. tertial og det er en økning på 35 i forhold til samme periode i fjor. I januar 2015 ble det utbetalt lønn for 1070 faste årsverk, mens det i desember ble det utbetalt lønn for 1128 faste årsverk. Dette er et lavere antall årsverk enn hva det budsjetteres med. Årsak til avvik mellom budsjetterte årsverk og utbetalte årsverk er knyttet til bl.a. turnover, permisjoner og sykefravær. Faste årsverk vil i perioder kunne være bemannet med vikarer og timelønnet. Dette er årsak til at vi i tertialrapporter og årsrapport viser totalt utbetalte årsverk (brutto årsverk) fordelt på faste og midlertidige. Personaldata Resultater Endring % Faste årsverk ,5 Variable årsverk (timer) ,7 Tidsavgrensede årsverk ,1 Brutto årsverk ,5 Lønnsutgiftene utgjør en stor andel av kommunens driftsutgifter. For kommunen som helhet er den ca. 60 prosent av kostnadene, for enkelte enheter utgjør lønnskostnadene over 90 prosent av rammen. Side 52 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

53 Aksetittel Brutto årsverk jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Brutto viser årsverk et høyere forbruk enn budsjetterte årsverk. Brutto årsverk inneholder faste årsverk, vikarer og timelønnede, Det er ikke tatt hensyn til f. eks refusjon av sykelønn, tallet vil derfor være høyere enn budsjetterte årsverk. Totalt har brutto årsverk hatt en større økning i løpet 2015, enn det aktivitetsøkningen tilsier. Økningen skyldes økt antall faste stillinger, men også en større bruk av timelønnede vikarer. Økningen av årsverk har vært størst innen helse- og omsorgssektoren, og kultur- og oppvekstsektoren. Økning innen kultur og oppvekstsektoren henger sammen med økning av undervisningsstillinger, mens det innen helse- og omsorgssektoren vært en økning av aktivitet, og enkelte akutte situasjoner, hvor det har vært behov for å øke bemanningen for å ivareta forsvarlighet i tjenestene og arbeidsmiljø Grimstad kommune har til enhver tid ansatte på tidsavgrensede kontrakter (midlertidige ansettelser), knyttet til lengre fravær som sykefravær og foreldrepermisjon. Midlertidig ansettelse brukes også ved vakante stillinger, i påvente av nyrekruttering Faste årsverk jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Tidsavgrensede årsverk Økning av faste årsverk følger samme kurve som tidligere år. Det er en økning av årsverk i forbindelse med skolestart i august, knyttet til økt aktivitet på skolene. I første halvår 2015 har det også vært ansettelser i nyopprettede stillinger i hjemmetjenesten. Dette er årsak til økningen av faste årsverk våren jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 53

54 Økningen av tidsavgrensede kontrakter er knyttet til økningen av årsverk i hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten fikk opprettet flere stillinger fra nyttår, mens denne rekrutteringsprosessen har pågått har det vært benyttet vikarer i disse nyopprettede stillingene. Nedgang av årsverk i juli og august måned, henger sammen med avvikling av vikarer ved skolenes sommerferie. h er ansatte som er timelønnet. Dette et i stor grad tilkallingsvikarer som blir kalt inn ved f. eks korttidsfravær og ferieavvikling. Ferieavviklingen er årsak til den store økningen av timelønnet årsverk i juni, juli og august, og avtar etter ferieavvikling er gjennomført. Innen helse- og omsorgssektoren har det i løpet av våren vært flere akutte situasjoner. Dette har ført til at man har måttet ha ekstra bemanning utover hva som bemanningsplan tilsier. Hjemmetjenesten har også i en periode benyttet et høyere antall timelønnet årsverk enn hva som er lagt til grunn i bemanningsplan Variable årsverk jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Detaljer i årsverksendringer finnes under den enkelte sektor og enhet, også hvilke tiltak som må iverksettes for Lærlinger Grimstad kommune har i sine budsjetter tatt høyde for 30 løpende lærekontrakter pr år etter følgende fordeling: ca. 20 helsefagarbeidere, 8 barne- og ungdomsarbeidere og 2 lærlinger til kjøkken. Dette skal dekkes av egen finansiering satt av på virksomhetsstyring. Årlig inntak etter denne fordelingsnøkkelen vil være 10 på helsefag, 4 på barne- og ungdomsarbeidere, samt 1 på kjøkken. Virksomhetsstyring sørger for inntaket av lærlinger i helsefag samt barne- og ungdomsarbeider i samarbeid med opplæringskontoret. I 2015 tok vi inn totalt 14 lærlinger på denne finansieringen. Av disse var fordelingen 9 helsefagarbeidere og 5 barne- og ungdomsarbeidere. Lederutviklingsprogram I 2015 startet vi opp lederutviklingsprogrammet; En åpen og innovativ ledelse. Deltakerne på programmet er ledere med personalansvar fra alle sektorene. Det gjennomføres totalt fem samlinger, hvor to samlinger ble gjennomført høsten Resten av samlingene gjennomføres våren Programmet tar utgangspunkt i vårt samfunnsoppdrag, medarbeiderskap og omstilling. Programmet skal stimulere til en utviklingsorientert kultur med innovasjon og mestring som drivkraft. I programmet legges det vekt på erfaringsdeling og refleksjon som arbeidsform, og det benyttes ulike typer metoder og verktøy til dette. Målet med programmet er å utvikle ledere som har et endrings og utviklingsfokus, og som har evne til engasjere og motivere sine medarbeidere til å finne de gode løsninger. Nærvær og helsefremmende arbeidsplasser Grimstad kommune inngikk i 2015 ny intensjonsavtale for inkluderende arbeidsliv (IA-avtale). Avtalen har et økt fokus på forebygging og inkludering. IA-avtalens overordnede mål er å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Side 54 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

55 Grimstad kommune arbeider for å oppnå målene i IA-avtalen. Det pågår jevnlig mye godt arbeid på de ulike arbeidsplassene. Oppfølging av ansattes fravær er et linjeansvar og dermed nærmeste leders ansvar. Gjennom et godt aktivt samarbeid med bedriftshelsetjenesten, NAV Arbeidslivssenter og de tillitsvalgte har det i 2015 det vært jobbet systematisk med ulike nærværs- og helsefremmende tiltak på de ulike enhetene. Virksomhetsstyring har ansvaret for å utarbeide og sikre gode interne rutiner, og for samarbeid med eksterne aktører som bedriftshelsetjenesten, NAV Grimstad, NAV Arbeidslivssenter og Arbeidstilsynet. Sammen med disse, og i tråd med føringer fra Arbeidsmiljøutvalget, har det vært gjennomført kartlegginger, risikoanalyser og iverksatt målrettet tiltak i arbeidet med nærvær og helsefremmende arbeidsplasser. Sykefraværet for 2015 er 7,8 prosent, og samlet sett på samme nivå som for Det kan se ut til at sykefraværet har stabilisert seg, under de rådende konjunkturer, på rundt 8 prosent. Dette oppfattes fremdeles som for høyt. Samtidig er det viktig å se til sammenlignbare kommuner, hvor fraværet ligger høyere enn i Grimstad. Sykefraværet er noe høyere i februar, og avtar deretter. Undersøkelser viser at uke 8 er den uken i året med høyest sykefravær Sykefravær per måned Sykefraværsstatistikken for 2015 viser at korttidsfraværet, det vil si både egenmeldt og legemeldt fravær, innenfor arbeidsgiverperioden på 16 dager, er 2 prosent. Langtidsfraværet, etter 16 dager og inn til 50 uker, er på 5,5 prosent. Korttidsfraværet står for om lag ¼ del av fraværet. Det er det lange fraværet som gir størst grunn til bekymring. Det er grunn til å tro at vi ved fortsatt godt og forsterket oppfølgingsarbeid vil kommunen greie å stabilisere og forhåpentligvis holde sykefraværet på et forholdsmessig lavt nivå. Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 55

56 KS har fulgt utvikling av sykefraværet fra IA-avtalen ble inngått i Ved utgangen av 2014, var samlet fravær for kommunal sektor på 9,6 prosent. Grimstad hadde til sammenligning et samlet sykefravær på 7,8 prosent for ,00 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Sykefravær per sektor korttid langtid Totalt Støtte- og stab Helse- og omsorg Samfunn- og miljø Kultur- og oppvekst Det er innen helse- og omsorgssektoren vi har høyest sykefravær. Det er også innen den sektoren vi har enheter med høyest sykefravær. Sykefraværet innen enkelte enheter er svært høyt, og det har blitt igangsatt tiltak for å redusere sykefraværet. Det er store variasjoner mellom sykefraværet mellom de ulike enhetene, fra enkelte enheter som kjøkkentjenesten med nærmest 0 i sykefravær til enheter og avdelinger innen helse- og omsorgssektoren med fravær over 20 %. Det er også variasjoner i sykefraværet blant de ulike yrkesgrupper, med høyest fravær blant ufaglærte og faglærte (fagarbeidere). Det har vært stor oppfølging av sykemeldte i Vårt elektroniske verktøy for sykefraværsoppfølging er nå godt implementert blant lederne. Opplæring av nye ledere gjennomføres fortløpende i tillegg til jevnlige oppfriskningskurs. Hensikten med systemet er å gi varsler til leder på gitte oppfølgingstidspunkt, gi faglig veiledning, sikre systematikk og forenkle oppfølgingsarbeidet. Systemet varsler også i forhold til ansatte som skal følges opp forebyggende for å forhindre sykefravær. Systemet har bidratt til økt kvalitet på oppfølgingsarbeidet, spesielt i forhold til dokumentasjon. Det sikrer også at alle ansatte blir fulgt opp etter samme rutiner. Og ikke minst gir det lederen gode oversikter over det totale korttids- og langtidsfraværet både til den ansatte og i avdelingen. Dialogplassen og den tette kontakten enhetsledere og fagledere står for er en viktig del av oppfølgingsarbeidet. Hensikten med Dialogplassen er at man så tidlig som mulig kan sette i verk tiltak for å forhindre sykemelding, få den sykemeldte tilbake i jobb raskest mulig eller over i andre tiltak. Dialogplassen bidrar til raskere avklaringer og færre medarbeidere som Side 56 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

57 går over på arbeidsavklaringspenger etter endt sykepengeår (kilde NAV). Dette betyr at folk er raskere tilbake i jobb. Dialogplassen behandler også saker før sykemelding som en del av det forebyggende arbeidet. Totalt er det behandlet 123 saker i Intern omplassering av medarbeidere på bakgrunn av helseutfordringer til nytt ordinært arbeid er på 9, mot 3 året før. Selv om det har vært en økning i forhold til 2014, løses likevel de feste sakene på arbeidsplassen ved hjelp av tilrettelegging, kombinert med NAV-tiltak og tett oppfølging av leder. I andre halvår av 2015 har kommunen i samarbeid med bedriftshelsetjenesten, gjennomført et pilotprosjekt i pleie og omsorgssektoren med mål om å redusere fraværet. Raskere frisk er et individrettet tiltak til de som er sykemeldte eller som står i fare for å bli sykemeldte. Konseptet er at den ansatte, gjennom tilpasset fysisk aktivitet, avklaring og veiledning, skal komme raskere tilbake til jobb. Totalt har 39 ansatte deltatt i pilotprosjektet. Av disse var 15 personer sykemeldte ved oppstart, mens 24 var i forebyggende kategori. Rapporten etter endt pilotperiode (ut 2015) viser gode resultater. Alle deltakerne i forebyggende kategori, unngikk sykemelding. Av de 15 som var sykemeldte ved oppstart, ble 6 personer helt friskmeldte etter endt raskere frisk forløp. Ett gjennomsnittlig forløp har vart i 9 uker, med oppmøte 2 ganger per uke. Besparelsen vi ønsket å oppnå i denne pilotperioden har vært vanskelig å måle da perioden var relativ kort og vi hadde få personer med. I tillegg var det mange forebyggende forløp og av den grunn fikk man ingen synlig effekt på en eventuell økonomisk besparelse. Men det vi vet er at ved å unngå sykemeldinger gir det flere indirekte besparelser, som økt kvalitet og stabilitet i tjenestene og bedre arbeidsmiljø ved at flere faste er på jobb. Tilbakemeldingene fra ledere og ansatte som har deltatt i pilot prosjektet har vært positive. Kort oppsummert nevnes: Økte forutsetninger for å mestre jobben Oppleves styrkende for arbeidsevnen Ansatte kommer raskere tilbake og står bedre i jobben Livsfase - pensjonering Kommunestyret vedtok i 2015 livsfaseplan med seniortiltak. Grimstad kommunes hovedmål med livsfasepolitikken er å tilrettelegge for at medarbeidere i de ulike livsfasene skal kunne kombinere privatliv og et aktivt yrkesliv i størst mulig grad og etterkomme IA avtalens mål om å forhindre utstøting fra arbeidslivet. Målsettingen for Grimstad kommunes livsfasepolitikk er å øke pensjoneringsalderen og sikre at kommunen som arbeidsgiver tar vare på og nyttiggjør seg den viktige kompetansen seniorene i kommunen innehar lengst mulig i aktiv tjenesteproduksjon. I løpet av året har 37 medarbeidere gått over på attføring eller uførepensjon, og det er tre flere enn året før. Syv medarbeidere har valgt avtalefestet pensjon (AFP) og 28 har gått over på alderspensjon. Økningen i alderspensjonering antas å ha en sammenheng med endringer i Folketrygdloven HMS Et godt systematisk HMS-arbeid er et viktig forebyggende tiltak. AMU fungerer godt og er revitalisert over de siste årene, og en fullstendig HMSrapport er behandlet der. Det er 40 ulike verneområder i kommunen, og et aktivt hovedverneombud som arbeider meget godt. Vernerunder er gjennomført i alle enheter i løpet av året. Det har vært gjennomført grunnopplæring i HMS-arbeid ( 40-timers kurs ) av ledere og verneombud og ulike temakurs innen HMS og arbeidsmiljø. Det er meldt om 25 yrkesskader/-sykdom i løpet av 2015, hvorav 8 saker er sendt til NAV og 2 til Arbeidstilsynet. I tillegg til dette er det meldt flere uønskede hendelser/avvik knyttet til HMS arbeid. Dette dreier seg i stor Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 57

58 grad om forhold knyttet til meldinger om vold og/eller trakassering, med hele 990 hendelser. De aller fleste av disse gjelder forhold våre medarbeidere er utsatt for fra våre brukere. Dette viser også betydningen av kommunens satsning på håndtering av utfordrende atferd (HUA). Meldingene omfatter alt fra spytting og munnbruk mot medarbeidere, til skremmende opplevelser. Helse- og omsorgssektoren, spesielt boveiledertjenesten, har flest hendelser, selv om de også forekommer i de andre sektorene. Alle rapporterte uønskede hendelser blir fulgt opp med tiltak på egen arbeidsplass. Ledere og medarbeidere har blitt fulgt opp, og vernetjenesten har vært involvert. Det er blitt gitt opplæring, veiledning og oppfølging av bedriftshelsetjenesten og andre i forhold til utfordringene medarbeiderne står overfor. Side 58 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

59 Flyktningarbeidet i 2015 Asylsøkere til Norge i 2015 Situasjonen i Syria, Afghanistan og flere andre land har medført at antallet flyktninger til Europa økte kraftig høsten Norge mottok mer enn søknader om beskyttelse. Det er det høyeste antallet søkere til Norge noen gang. Det høyeste antallet på ett år tidligere var i Det var flest søkere fra Syria med over søknader, etterfulgt av afghanere (7 000), irakere (3 000) og eritreere (2 900). Diagrammet til venstre under viser antall asylsøknader til Norge i perioden Diagrammet til høyre viser antall asylsøkere til Norge i 2015 fordelt per uke. Totalt kom det barn i Halvparten av disse oppga at de kom uten foreldre eller noen med foreldreansvar. Det var først og fremst søkere fra Afghanistan som kom som enslige mindreårige. Til sammen kom det personer som oppga at de var enslige mindreårige flyktninger under 18 år. Dette er det høyeste antallet enslige mindreårige søkere i Norge noen gang. Diagrammet under viser enslige mindreårige asylsøkere i 2015 og hvor de kom fra. (Diagrammene er hentet fra UDIs årstabeller for 2015) Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 59

60 Organisering av flyktningarbeidet Flere tjenesteenheter i kommunen er direkte og indirekte involvert i flyktningarbeidet. Kvalifiseringstjenesten består av flyktningtjenesten og voksenopplæringen og har ansvaret for bosetting, integrering og opplæring av flyktninger. NAV kommune har ansvar for introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger og for sosialhjelp for flyktninger innenfor femårsperioden. Barneverntjenesten har ansvaret for enslige mindreårige flyktninger under 18 år. Jappa skole og Holviga ungdomskole har egne velkomsklasser for flyktninger og innvandrere som har behov for ekstra norskopplæring. Storgata barnehage er kommunens Fokusbarnehage og har tett samarbeid med NAFO (Nasjonalt Senter for Flerkulturell Opplæring). Bygg- og eiendomstjenesten har ansvar for bygging og vedlikehold av kommunens utleieboliger Helsetjenesten med bl.a. helsesøstertjenesten, Grimstad familiesenter og Jobbsentralen har en viktig rolle i forhold til å fremme flyktningenes fysiske, psykiske og sosiale helse. Diagrammet under viser den ordinære organiseringen av flyktningarbeidet i Grimstad. For å sikre tilstrekkelig koordinering og samarbeid i en situasjon med store endringer i flyktningsituasjonen, har rådmannen etablert en prosjektorganisasjon til støtte for linjeorganisasjonen. Diagrammet over viser arbeidsgruppene som er etablert på tvers i organisasjonen. Side 60 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

61 Bosetting (flyktningetjenesten) Opprinnelig hadde Grimstad vedtak om å ta imot 45 flyktninger i Kommunestyret vedtok i juni 2015 (K-sak 81/2015) å øke antallet bosettinger til 71 flyktninger i 2015 eks. familiegjenforente. Vedtaket var i samsvar med anmodningen fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. I desember 2015 (K-sak 157/2015) vedtok kommunestyret at Grimstad i 2016 skal ta imot 90 flyktninger hvorav 35 enslige barn og unge under 18 år og minst ti av disse igjen under 15 år. Vedtaket inkluderer ikke familiegjenforente. I løpet av 2015 ble til sammen 98 flyktninger bosatt i Grimstad. Av disse var det seks enslig mindreårige og 26 som kom på familiegjenforening. Flyktningene i 2015 kom hovedsakelig fra Afghanistan, Eritrea og Syria. 20 av flyktningene kom som overføringsflyktninger mens 52 kom fra asylmottak i Norge. Diagrammet under viser antall bosatte flyktninger i Grimstad fra 2006 til Arbeid og kvalifisering Kommunedelplanen for flyktningområdet , En ny hverdag gjennom mestring og integrering, har et mål om at 80 % av flyktningene som har gjennomført introduksjonsprogrammet skal være selvforsørget innen fem år fra bosettingsdato. NAV Grimstad har hovedansvaret for Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. 3,6 årsverk fordelt på fire veiledere per dags dato har ansvaret for å følge opp antall deltakere i programmet. Det innebærer blant annet kartlegging, fatte vedtak om tildeling av program, utarbeidelse av individuell plan med mål om arbeid eller utdanning og utbetaling av introduksjonsstønad. Grimstad kommune har hatt en markant økning av antall nyankomne flyktninger i Introduksjonsprogrammet. Ved utgangen av 2014 var det 68 deltakere i Introduksjonsprogrammet, mens ved utgangen av 2015 var antallet steget til 120. Resultater: 2015: 82 % avsluttet til utdanning eller arbeid 2014: 73 % avsluttet til utdanning eller arbeid 2013: 68 % avsluttet til utdanning eller arbeid 2012: 65 % avsluttet til utdanning eller arbeid 2011: 56 % avsluttet til utdanning eller arbeid NAV Grimstad har ansvar for å fremskaffe språkpraksisplasser og alle deltakere skal ut på en arbeidsplass innen seks måneder etter påbegynt introduksjonsprogram. Dette gjelder deltakere som har arbeid som individuelt mål, men også de som har utdanning som individuelt mål. Høsten 2015 har det vært et stort engasjement blant frivillige, og flyktningtjenesten har et aktivt samarbeid med frivillige organisasjoner når det gjelder integrering av flyktninger. Det er etablert et stort antall vennekontakter for nyankomne flyktninger, og det satses fremdeles på fritidsaktiviteter for barn og unge. Tett oppfølging fra veilederne er ett av suksesskriteriene til de gode resultatene de senere år. Det legges vekt på bruk av alle kommunale og statlige tjenester for at deltakere på Introduksjonsprogram når sine individuelle mål. Til forskjell fra landet for øvrig har flertallet deltakere avsluttet introduksjonsprogram med overgang til utdanning. Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 61

62 Flyktningene får sin opplæring i voksenopplæringen (Kvalifiseringstjenesten) som har hatt en økning på 70 elever i løpet av Opplæringen i introduksjonsprogrammet inneholder norsk og samfunnskunnskap, ulike introduksjonskurs, språkpraksis samt grunnskoleopplæring for voksne. Enslige mindreårige flyktninger (barneverntjenesten) Enslige mindreårige flyktninger er barn og ungdom som søker tilflukt i Norge uten å ha følge av foreldre eller andre som utøver foreldreansvar for dem, og som oppgir å være under 18 år. De som kommer er ulike, men alle er sårbare ved at de kommer alene til landet, uten omsorgspersoner. Alle trenger omsorg, trygghet og oppfølging. Det er et mål at alle enslige mindreårige flyktninger skal bli trygge voksne som blir integrert i det norske samfunnet. Søkt om og mottatt tilskudd for å imøtekomme enkeltes særskilte behov fra IMDI. Hatt «Åpen dør» på Kvalifiseringstjenesten to dager ukentlig. Tilbudet ble svært godt benyttet. Hatt oppfølging av «velkomstklasser» ved Jappa og Holvika skoler. Søkt og fått midler fra fylkesmannen til forebygging av uønskede svangerskap. Gjennomført miniseminar «Vold i nære relasjoner» med svært god respons. Gjennomført bekymringssamtaler i forbindelse med problematikk tvangsekteskap. Kartlegging av kjønnslemlestelse og gjennomføring av kurset «Kvinners liv i eksil» tilbys hvert andre år. Gjennomført foreldreveiledningskurs i samarbeid med kvalifiseringstjenesten og NAV. De siste årene har Grimstad tatt imot fem enslige mindreårige flyktninger per år. I dag har barneverntjenesten ansvar for til sammen 15 ungdommer. Ni av disse bor i et bofellesskap med heldøgnsbemanning mens seks av ungdommene er flyttet ut og bor på hybel/leilighet med oppfølging fra barneverntjenesten. Flyktninghelsetjenesten (kommunehelsetjenesten) Flyktninghelsetjenestens driver smitteverns- og vaksinasjonsarbeid i tråd med nasjonale retningslinjer og tilbyr stabiliserende og støttende helsetjenester som fremmer mestring og bidrar til å gjøre ting forståelig for flyktningene slik at det kan handteres og gi mening. Flyktninger som kommer fra krigsområder som Syria, har ofte ulike belastninger og skader og barna kan ha vært uten skolegang over lengre tid. Flyktninghelsetjenesten har gjennomført samtaler med samtlige bosatte flyktninger i 2015 og ellers bl.a.: Vurdert graden av oppfølgingssamtaler individuelt og samarbeider tett med skole, NAV og fastlege. Grunnskole og barnehage Særskilt opplæring for flerspråklige barn starter i barnehager og skoler. Storgaten barnehagehage har vært NAFO-barnehage siden Det betyr at barnehagen har og har hatt nært samarbeid med Nasjonalt senter for flerspråklig opplæring (forkortet til NAFO). Barnehagen samarbeider tett med kvalifiseringstjenesten og flere medarbeidere har veiledningskompetanse for å ivareta nyankomne flyktninger på en best mulig måte. Det flerkulturelle perspektivet og språklig mangfold er en naturlig ressurs og viktig del av enhetens pedagogiske arbeid. Målet er at barnehagen skal ha ca 60 % flerspråklige barn. På skolenes barnetrinn (1.-7. klasse) har Jappa egen velkomstklasse for nyankomne flyktninger, på ungdomstrinnet har Holviga skole samme rolle. Målet med velkomstklassene er at elever med annen språkbakgrunn enn norsk skal lære seg norsk raskest mulig, og at de skal ha like muligheter som alle andre barn til å utvikle seg ut i fra sine egne forutsetninger. Undervisningen i norsk følger læreplanen Grunnleggende norsk for Side 62 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

63 språklige minoriteter. Overføring fra velkomstklassene til ordinære klasser på nærskolene skjer etter vurdering av elevenes kompetanse i norsk i henhold til læreplanen. Det er ikke satt noen fast tid på hvor lenge elevene skal være i velkomstklassene, men tiden man bruker der er i hovedsak cirka ett år. Grimstad nominert til Bosettingsprisen 2015 IMDi Sør har nominert Grimstad kommune til bosettingsprisen I sin begrunnelse skriver IMDi bl.a.: Kommunen skiller seg ut i region Sør og innfrir alle de tre nominasjonskriteriene med ekstraordinær bosettingsinnsats, nytenkende tiltak for å få deltakere ut i jobb eller utdanning og en solid planprosess som har gitt en kommunedelplan til etterfølgelse på flyktningfeltet. Grimstad kommune er en spydspiss i inkluderingsarbeidet i region Sør. Over år har kommunen bosatt på et høyt nivå, med et ekstra byks i Resultatene på introduksjonsprogrammet har ligget i landstoppen år etter år. Grimstad er en kommune som jobber langsiktig med inkluderingsarbeid. De planlegger for økning i bosetting, og vil ta sin del av ansvaret for at Norge skal lykkes i dette arbeidet. De har også kommet langt når det gjelder å jobbe etter prinsippet om at det er hele Grimstad som tar imot nye innbyggere. Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 63

64 Næringsutvikling Grimstad Næringsråd - Grimstad Næringsforening fra og med har i perioden 2000 og fram til og med 2014 ivaretatt flere av kommunens oppgaver på næringsområdet, deriblant alle oppgaver relatert til Regionalt næringsfond for Arendal, Froland og Grimstad (RNF), råd og veiledning til etablerere og grundere og som Grimstad kommunes representant i ulike næringsfora mv. Daglig leder i Grimstad Næringsråd fungerte også som næringssjef for Grimstad kommune i denne perioden. Kommunestyret opprettet i forbindelse med budsjett 2015 ny stilling som næringssjef, og stillingen ble besatt i september I mellomtiden har en funksjon hos rådmannen ivaretatt næringsoppgavene som kommunen overtok Bakteppet for dette er at det over lengre tid har vært dialog mellom rådmannen og Grimstad Næringsråd og mellom rådmannen og kommuneplanutvalget/formannskapet om behov for at kommunen får egen næringssjef og tar tilbake næringsoppgaver næringsrådet har utført for kommunen. Det har også vært tett samarbeid mellom Grimstad næringsråd og rådmannen/næringssjefen i hele 2015 for å få til en smidig overgang og etablere nye samarbeidsformer. Rådmannen opplever at samarbeidet med næringsforeningen har vært og er konstruktiv og god. Oppgavene som Grimstad Næringsforening over år har utført for Grimstad kommune har ikke i tilstrekkelig grad vært fulgt opp av kommunen. Det har blant annet ikke vært rutiner for behandling av årsrapport for arbeidet etter kommunens ordinære prosedyrer. Oppgavene - herunder saksbehandling for Regionalt næringsfond (RNF) - har ikke vært journalført eller kontrollert osv. Det har i 2015 vært arbeidet med å sette slike ting mer i system, og dette arbeidet videreføres i Dette må også sees i sammenheng med behovet for egen næringsplan, et arbeid som påbegynnes over sommeren Regionalt næringsfond for Arendal, Froland og Grimstad Grimstad kommune har siden 2007 vært del av Regionalt næringsfond for Arendal, Froland og Grimstad. Næringsfondet fordeler midler (støtte) etter søknad. Formålet med næringsfondet er: Næringsfondet skal benyttes til å fremme etablering av ny virksomhet og til videreutvikling av eksisterende bedrifter. Prosjekter som bidrar til bedre sysselsettingsmuligheter for kvinner skal prioriteres. Før 2015 hadde samme person i Grimstad Næringsråd ansvar både for råd og veiledning til søkere og saksbehandling av søknader til RNF-styret. Vedkommende var også beslutningstaker som Grimstad kommunes representant i styret (sistnevnte sammen med næringsmedarbeidere fra Arendal og Froland). Fra og med 2015 har rådmannen avviklet denne praksisen, slik at det ikke skal være doble roller ved behandling av søknader til næringsfondet. I dag har Grimstad, sammen med Arendal kommune, engasjert ekstern saksbehandler av søknadene. Råd og veiledning til søkere (og andre etablerere og grundere) gjøres av daglig Side 64 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

65 leder i Grimstad næringsforening, fra etablerersenteret i Arendal (jf PS 32/16) og fra næringssjefen. Næringssjefen sitter i RNF-styret som behandler søknadene, men er ikke involvert i vurderingen av søknadene. Det ble i 2015 bevilget kroner fra Regionalt næringsfond Arendal, Froland og Grimstad. Grimstad kommune bidro med kroner (12 %) i tilskudd til fondet i søknader ble behandlet, hvorav 27 fikk bevilgning. Aust-Agder fylkeskommune bidro med 60 % av fondskapitalen, men kommunene bidro med 40 %. 26 % av bevilgningene tilfalt bedrifter i Grimstad. 22 % av midlene gikk til fellestiltak for alle kommunene. Årsmelding for Regionalt næringsfond for Arendal, Froland og Grimstad følger som vedlegg til årsmeldingen. Rådmannen har i 2015 strammet inn på praksisen om hva det gis støtte til. Grimstad kommune har i 2015 ikke støttet søknader til fondet som en med en samlebetegnelse kan kalle mer kulturrelatert næringsstøtte. Østre Agder næringssamarbeid Grimstad kommune har siden 2013, da Grimstad kommune ble medlem av Østre Agder, deltatt i arbeidet med Strategisk næringsplan for Østre Agder. Grimstad kommunestyre, og alle de andre kommunene i Østre Agder med unntak av Froland, sluttet seg på forsommeren 2015 til planen, jf PS 41/15. Det er i dag et strukturert samarbeid mellom Østre Agder kommunenes næringssjefer/-medarbeidere om oppfølging og iverksetting av næringsplanen. Etablerersenteret IKS Grimstad inngikk i 2015 en avtale med Etablerersenteret IKS om etablererveiledning. Etablerersenteret IKS eies av Arendal og Froland kommuner. Næringssjefen i Grimstad har vært observatør i styret. Lokalisering er i Arendal, men fra og med 2015 har Etablerersenteret hatt jevnlig tilstedeværelse på Universitetet i Agder, Campus Grimstad. I dette har også Grimstad Næringsforening hatt en sentral rolle. Etablerersenteret har også vært medarrangør og deltatt aktivt på studentaktiviteter med workshops, pitch-camps og en-til-en møter innen bedriftsplanlegging, -etablering og -utvikling. 57 personer fra Grimstad har hatt en eller flere konsultasjoner med Etablerersenteret i Av disse var 41 personer tatt inn fra NAV til prosjekt AMO-etablereroppfølging (AMO=arbeidsmarkedskurs). Det ble i 2015 registrert 276 nye firmaer i Grimstad. 117 av disse var aksjeselskaper, mens 155 var enkeltpersonforetak. Antall nyregistrerte firmaer økte med 17 % i 2015, først og fremst fordi det var en stor økning i antall enkeltpersonforetak. (Kilde: Årsberetning 2015 Etablerersenteret IKS) Arbeidsledighet i Grimstad Pr desember 2015 var det 4,3 % helt arbeidsledige i Grimstad (480 personer). Dette var en økning på 0,9 prosentpoeng i forhold til desember 2014 da det var 3,4 % helt ledige (375 personer). Til sammenligning var arbeidsledigheten i Aust-Agder fylke på 4,0 % pr desember 2015 og 3,3 % pr desember Gjennom dette arbeidet har Grimstad kommune økt sitt regionale samarbeid og engasjement på næringsområdet. Samarbeidet har særlig blitt tettere med Arendal kommune. Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 65

66 Regionsamarbeidet i Østre Agder Grimstad kommune ble medlem av regionsamarbeidet Østre Agder i Østre Agder omfatter kommunene Arendal, Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Froland og Grimstad. Ordførerne i kommunene utgjør styret i Østre Agder. Regionsamarbeidet handler om felles løsninger om tjenesteoppgaver, felles prosjekter og samordning av ulike uttalelser og felles påvirkning mot regionale og sentrale myndigheter. Arendal kommune er vertskommune for regionsamarbeidets sekretariat med sekretariatsleder i full stilling fra og med Østre Agder gjennomførte høsten 2015 en innbyggerundersøkelse om kommunereformen. Undersøkelsen viste at innbyggerne i Østre Agder er sterkt imot en storkommune av Østre Agderkommunene og et flertall mener det ikke er behov for å redusere antall kommuner. Det har over noe tid vært arbeidet med spørsmål om felles krematorium for kommunene. Saken vil med stor sannsynlighet komme opp i kommunenes kommunestyrer i 2016 og er en sak med økonomiske følger for deltakerkommunene. De tyngste og mest omfattende samarbeid i Østre Agder har vært og er på helseområdet. Kommunene har hatt et omfattende samarbeid om samhandlingsreformen, blant annet med felles avtaler med Sørlandet sykehus HF. Kommunene har felles legevakt, Øyeblikkelig hjelp samarbeid (Grimstad ikke med), Østre Agder e-helse og velferdsteknologi, Østre Agder alternativ til vold og Østre Agder krisesenter. Grimstad kommunestyre gav våren-15 sin tilslutning til Strategisk næringsplan for Østre Agder. Med midler gjennom et byregion-prosjekt som Arendal kommune deltar i, er det høsten-15 ansatt egen prosjektleder for implementering og videreutvikling av næringsplan- og næringsarbeidet i regionen. Side 66 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

67 Status for de store investeringsprosjektene Arresten - Parkering i fjell Kommunestyret vedtok i møte 27. august 2012 at parkeringshuset i Vardeheia skal bygges ut og driftes i kommunal regi. Arresten ble offisielt åpnet 1. juli Arbeidene har gått i henhold til fremdrift og innenfor budsjett. Prosjektet avsluttes i løpet våren Nytt bibliotek I februar 2014 gjorde kommunestyret vedtak om kjøp av post/politigården, Storgata 3. I møte den 1. september 2014 vedtok kommunestyret totalrammen til nytt bibliotek på 75 millioner kroner. Etter anbudskonkurransen høsten 2014, ble det kåret en vinner 29. april Kontrakt med entreprenør AF Gruppen ble signert 12. juni Prosjekteringsarbeider er påbegynt. Forventet byggestart er satt til september Ibsenhuset - rehabilitering Arbeidene med utbedring av Ibsenhuset ble ferdigstilt i Det var en omfattende og tidkrevende jobb og den gikk noe over budsjett. Dette skyldes større arbeidsomfang enn tidligere estimert. Det vil bli utarbeidet sluttrapport på prosjektet som går som melding i en tertialrapport i Langemyr skole basseng Skisser av nytt bassenganlegg er godkjent i AMU. Kostnadene for nytt bassenganlegg er høyere enn budsjettert. Prosjektet vil derfor komme opp i budsjettprosessen Modulbaserte boliger til bostedsløse Anbudskonkurransen er avgjort og det er valgt leverandør. Kommunestyret vedtok i møte (PS 14/136) at fire nye boliger plasseres på kommunal grunn ved rådhuset. Endelig plassering ble på kommunal grunn langs veien til Hasseldalen i bakkant av Industribygget. Byggene er ferdigstilt. Småhus Fra bostedsløs til sjef i egen bolig Kommunestyret vedtok i budsjett 2015 at det skulle avsettes midler til planlegging og gjennomføring av fire boliger etter den såkalte Nøtterøymodellen. Lokalisering av boligene er vedtatt. To boliger skal lokalisering på Landvik og to boliger skal lokaliseres ved Langemyr skole. Arbeidene er påbegynt og forventes ferdigstilt innen sommeren Alternativ energi, Levermyr Kommunestyret vedtok i møte at det skal brukes flis til oppvarming av kunstgressbanen, Grimstad skole og Jappa skole. Kostnadsrammen for prosjektet ble i budsjettet for 2014 redusert med kr. Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 67

68 1,5 mill. Lokalisering for flisfyringsanlegget er valgt. Fremdriften er noe forskjøvet på grunn av anskaffelse byggherrerepresentant og prosjektering. Det arbeides med anbudsgrunnlag, og forventet kontrakt med entreprenører i løpet av høsten Landvik skole nybygg Kommunestyret vedtok i budsjett 2015 at det skulle avsettes midler til planlegging og gjennomføring av rehabilitering/nybygg av skolens eldste del. Prosjektet er lagt ut på anbud som en totalentreprise med løsningsforslag. Kontrakt med entreprenør forventes før sommer Mens byggearbeidene pågår på skolen, skal halve skolen være i midlertidige lokaler i Grooseveien. Det arbeides med planlegging rundt flytting. Myrsvingen - flyktningeboliger Kommunestyret vedtok i budsjett 2015 at det skulle avsettes midler til bygging av flyktningeboliger i Myrsvingen som inneholder både familieleiligheter og hybler. Prosjektet er overført fra fjoråret. Det ligger en utfordring i at gjeldende reguleringsplan ikke åpner for så mange boenheter som ønskelig. Prosjektet avventer tilbakemelding fra byggesaksavdelingen. Feviktun 6 Det ble gjort vedtak på bygging av disse omsorgsboligene i budsjett/handlingsprogram 2012, om at det skulle bygges i I budsjettprosessen for 2014 vedtok kommunestyret at rådmannen skulle utrede muligheten for interkommunalt samarbeid om felles løsning for ressurskrevende brukere innen psykiatri. Etter dette vedtaket har det vært en prosess med utredning, ref. budsjettet 2015, hvor konklusjonen er at det foreløpig ikke er mulig med et slikt samarbeid. Boligene bør derfor bygges i egen regi. Kommunestyret vedtok så i mai 2015, at boligene skulle plasseres på tomten bak Feviktun. Prosjektet har vært ute på anbud, og kontrakt med entreprenør inngås i første kvartal Sentrumsbarnehage Kommunestyret vedtok 22. juni 2015 at ny kommunal sentrumsbarnehage skal plasseres på fagskoletomta. Reguleringsplanen for området er ferdig behandlet. Prosjektet er i startfasen med planlegging Prosjekter i startfasen Flere prosjekter er i startfasen. I denne sammenheng nevner rådmannen de nedenfor. Avhengig av fremdrift vil disse prosjektene etter hvert bli rapportert med egne trafikklys : Nytt renseanlegg for Grimstad kommune Kommunestyret gjorde i mars 2015 vedtak om at rådmannen skulle sette i gang planlegging av nytt renseanlegg med tanke på driftsstart i 2020, og ba om at det skulle arbeides videre med ulike lokaliseringsalternativer. Rådmannen har i etterkant av vedtaket opprettet en prosjektgruppe som skal arbeide videre med denne saken. Kommunestyret i juni vedtok å bygge nytt renseanlegg i Østerhus industriområde på en av to ledige områder, men ba om en konsekvensanalyse for å avgjøre nøyaktig hvor. Konsekvensanalysen forventes å være klar til kommunestyret i oktober. Det vil ha betydning for videre framdrift i planleggingsfasen at lokalisering blir besluttet. Nedgravde avfallstasjoner i Grimstad sentrum Kommunestyret gjorde i april 2015 vedtak om at det i Grimstad sentrum skal benyttes nedgravde avfallsløsninger for husholdningsavfall. Løsningen skal etableres i samsvar med budsjett og handlingsprogram. Rådmannen har i etterkant av vedtaket opprettet en prosjektgruppe som skal arbeide videre med denne saken. Prosjektleder i kommunaltekniske tjenester har så smått påbegynt prosjektet. Side 68 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

69 Status IKT og fornyelse av viktige fagsystemer Budsjettvedtak I budsjettet for 2015 vedtok kommunestyret å kutte kommunens kostnader til IKT Agder med en million kroner. For å oppnå dette budsjettvedtaket har administrasjonen jobbet langs to akser, på den ene siden har vedtaket blitt overbrakt IKT Agder med forslag til hvor selskapet kan kutte sine kostnader, på den annen side har vi jobbet med å se hvor det er mulig å bestille færre tjenester. Blant annet har det vært en gjennomgang av antall hjemmekontorabonnenter, der antallet SSL-løsninger er redusert og utgiften har blitt redusert med kr. I 2015 har IKT Agder betalt sine eiere utbytte, kommunen har derfor fått utbetalt kroner. Dette ble budsjettjustert i 1. tertial. Tjenester til innbyggere og næringsliv I 2015 har det vært jobbet med å få bredbåndsdekning i hele kommunen. Det har også i IKT Agder-samarbeidet vært jobbet med å utvikle digitale tjenester der innbyggerne logger inn med MinID i Grimstad kommunes webportal. Prosjektet Mine eiendommer, som gir en hensiktsmessig og samlet oversikt over planer, kart, gebyrgrunnlag og saksbehandling knyttet til egne eiendommer, ble lansert av ny versjon med utvidet funksjonalitet våren Det har også vært jobbet videre med Svar UT-løsningen. Dette er en løsning for å sende elektronisk post på en sikker måte fra kommunen til innbyggerne gjennom altinn.no. Det har vært jobbet med innføring av denne løsningen i 2015, og løsningen planlegges tatt i bruk av saksbehandlerne høsten Det jobbes kontinuerlig med å ta i bruk IKT i omsorgssektoren. Visningsarenaene på Frivolltun er flittig besøkt både av ansatte i kommunen, interesseorganisasjoner og besøkende fra andre kommuner og undervisningsinstitusjoner. Arenaen er viktig for kompetanseheving og muligheter for å prøve ut ulike løsninger. I 2015 ble et stort antall e-låser installert hos hjemmeboende som får tjenester fra kommunen (hjemmetjenesten). Innføring av elås reduserer risiko for at nøkler kommer på avveie, og personell kan raskt omdirigeres, for eksempel når en trygghetsalarm utløses, gjennom å få varsel og tilgang i fagprogrammet (Gerica). Fornyelse av viktige fagsystemer Det er for perioden lagt et nytt prosjektløp for å fornye fagsystemene, og ikke minst for å legge til rette for en utvikling av nye digitale tjenester. Eierkommunene i samarbeid med IKT Agder har for disse fem årene lagt en plan for utskiftning og/eller oppgradering av alle større fagsystemer. Dette ble varslet inn i handlingsprogrammet for Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 69

70 Nytt skoleadministrativt system («Nye BOSS») Skolene og barnehagene i Grimstad har siden 2009 hatt fagsystemet Extens med tilhørende webmoduler som administrativt system. Løsningen som ligger i bunnen er svært utdatert, lite brukervennlig, fyller ikke dagens behov for funksjonalitet, og vil fases ut av leverandør. Det ble i 2013 startet et forprosjekt for vurdering av barnehage- og skoleadministrativt system, som et felles prosjekt mellom Grimstad kommune, Arendal kommune, Froland kommune og IKT Agder. Dette munnet ut i beslutningen om å skifte ut det administrative systemet for både barnehage og skole. Anbudskonkurranse kun for skoleadministrativt system («Nye BOSS») ble utlyst våren 2015, og Visma valgt som ny leverandør. Nytt system, Visma Flyt Skole, ble pilotert på grunnskoler i Grimstad og Arendal i desember 2015, og implementeres på alle grunnskoler i de tre kommunene i løpet av Forventede gevinster: o o o o Et moderne og brukervennlig fagsystem som gir de ulike brukergruppene (skoleadministrasjon, pedagoger, elever, foresatte og SFO-ledere) den funksjonaliteten som de har behov for. Et fagsystem som samhandler med andre fagsystemer via standardiserte grensesnitt og bidrar til redusert tidsbruk og bedre datakvalitet i kommunens fagsystemer. Vesentlig reduksjon av løpende drifts-/vedlikeholdskostnader. Et helhetlig system som støtter skolenes arbeid med lovpålagte forpliktelser blant annet til dokumentasjon og rapportering. Nytt fagsystem for barnehagene er midlertidig satt på vent, og planlegges tatt opp igjen etter at «Nye BOSS» er avsluttet. Nye websider Arendal kommune, Froland kommune og Grimstad kommune har siden 2009 hatt samme publiseringsløsning for nettsidene sine. På grunn av nye krav til offentlige nettsider ble det høsten 2014 besluttet at nettsidene måtte oppgraderes. Anbud om ny publiseringsløsning ble lagt ut våren 2015 og i juni ble ACOS valgt som leverandør av ny publiseringsløsning. En brukerundersøkelse, sammen med statistikk, la føringer for utforming og prioriteringer på de nye nettsidene. I september ble sidene designet, og fra midten av oktober ble det gitt opplæring til redaktørene fra forskjellige enheter. Innholdet i de nye nettsidene ble i stor grad produsert i november og desember Planlagt publisering er satt til februar De tre kommunene arbeider tett sammen for å utvikle nettsider, integrasjoner og løsninger som er mest mulig like, blant annet for å redusere kostnader. SAKS-prosjektet I 2013 ble det gjennomført en forstudie for å avklare veien videre for kommunene i IKT Agder-samarbeidets sak- og arkivsystem. Forstudien munnet ut i en anbefaling om at deltakerne går ut på offentlig anbudsforespørsel med sak/arkivsystem. Prosjektets hovedmål er å sørge for at kommunene har et saksbehandlings- og arkivsystem som dekker organisasjonenes behov inn i fremtiden. Dagens sak- og arkivsystem er utdatert, og et nytt/oppgradert system skal være tilpasset gjeldende og fremtidige standarder og lovkrav for arkiv, gi mer effektiv saksbehandling, og gi mulighet for å integrere digitale tjenester til innbyggerne. Grimstad kommune har vært representert i prosjektgruppen siden mars I mai og juni ble det gjennomført prekvalifisering av leverandører, kravspesifikasjon ble utarbeidet, og det ble gjennomført en brukerundersøkelse blant brukere av dagens ephorte-system. Forhandlinger med leverandører ble gjennomført høsten 2015 og valg av leverandør ble gjennomført i desember. Implementering skal gjennomføres høsten Det vil bli lagt særlig vekt på opplæring av brukere gjennom implementeringsfasen. ERP-system Grimstad kommune sitt system for økonomi, lønn og personal (ERPsystem) har ikke vært oppdatert siden Dette systemet er derfor basert på gammel teknologi og gir av den grunn en dårlig brukeropplevelse sett i forhold til dagens systemer. IKT Agder har derfor tatt initiativ til et prosjekt der de vil gjøre et nytt anbud på et økonomi-, lønn- og Side 70 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

71 personalsystem for sine eiere. Dette er et stort prosjekt som vil vare over flere år. Per i dag er det bemannet opp flere grupper som jobber med å lage kravspesifikasjon for sine deler av systemet. Eksempler på slike grupper er økonomi, HR, lønn, integrasjon etc. Grimstad kommune er godt representert i disse gruppene, enten med personer fra administrasjonen eller AKST. Tidsplanen tilsier at arbeidet med kravspesifikasjonen skal være klar før jul slik at man kan gå ut på anbud over nyttår. En av intensjonene med prosjektet er at IKT Agders eiere skal få ett felles teknisk oppsett av sitt økonomi-, lønns- og personalsystem. I dag har alle eierne sitt eget oppsett. Lykkes man med dette vil man oppnå driftsfordeler, og man vil få et system som er billigere å drifte enn dagens system. I dag sier tidsplanen at et nytt system vil kunne ha oppstart 1. januar 2018, men her er det mulig at det kan bli noen forskyvninger. Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 71

72 Klimaregnskap kommunal virksomhet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall for alle sektorer og satt opp i henhold til Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHGprotokollen). Dette er en internasjonal standard for beregning av klimagassutslipp. Alle utslipp av klimagasser regnes om til CO 2 - ekvivalenter og oppgis i tonn CO 2. Summen av alle utslipp kalles organisasjonens fotavtrykk. I klimaregnskapet deles utslippene i tre nivåer. Nivå 1 omfatter alle direkte utslipp fra kilder som kommunen eier eller disponerer. Dette er for eksempel forbruk av drivstoff til egne biler, maskiner, osv samt forbruk av fyringsolje til oppvarming. Nivå 2 omfatter indirekte utslipp som er knyttet til innkjøp av energi. Dette er for eksempel strøm til oppvarming, til lys og teknisk drift. Strøm fra fornybare energikilder (Grimstad kommune bruker strøm med opprinnelsesgaranti) skal i henhold til GHG-protokollen ikke belastes klimaregnskapet. Nivå 3 er indirekte utslipp fra kilder som kommunen ikke har kontroll over, men som likevel er et resultat av kommunens aktivitet. Eksempler på dette er utslipp knyttet til jobbreiser og utslipp fra leverandører. beregningen og dermed for beregnet CO 2 -utslipp. For å beregne CO 2 utslippet er omregningsfaktorer fra klimaløftet og KLIF tatt i bruk. Grimstad kommune har siden 2010 ført et klimaregnskap for kommunen sin virksomhet. Dette gir oss verdifull informasjon, da vi kan sammenligne tall fire år tilbake i tid. Dette forenkler arbeidet ved å konkretisere tiltak, som vil være med på å begrense fotavtrykket til kommunen. Grimstad kommune rapporterer til CO2Focus hvert år, men i løpet 2015 var målet at Grimstad kommune skulle bli klimanøytral. Klimaregnskapet er i stor grad basert på faktisk forbruk av drivstoff, fyringsolje, propan, elektrisk kraft, transportvolum i km osv. I regnskapet benyttes det omregningsfaktorer for å beregne CO 2 -utslippet for de ulike postene. Omregningsfaktorene har svært stor betydning for resultatet av Side 72 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

73 Nedbør i milimeter Grader Gjennomsnittstemperatur og -nedbør i Grimstad kommune 25 Gjennomstnittstemperaturer Gjennomsnittsnedbør Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 73

74 Klimaregnskap 2015 Post Kategori Beskrivelse Enhet Forbruk Faktor Fotavtrykk Andel % 1 Drivstoff egne transportmidler Diesel, store biler/maskiner liter ,27 42,64 2 Drivstoff egne transportmidler Diesel/bensin små biler liter ,1 25,4 3 Drivstoff private kjøretøy i tjeneste Små biler km , ,45 11,64 4 Fyringsolje/parafin Oljekjeler liter ,24 8,2 5 Propan Undervarme fotballbane kg ,07 9,83 Sum direkte utslipp (Scope 1) 885,13 6 Elektrisitet (Med opprinnelsesgaranti) Oppvarming, gatelys, teknisk kwh Elektrisitet Undervarme fotballbane kwh ,8 0,64 Sum indirekte utslipp innkjøpt energi (Scope 2) 5,8 8 Flyreiser Kun innenlands km ,2 1,57 9 Togreiser Langdistanse km ,1 0,1 9 Bussreiser Langdistanse km ,6 0,1 Sum indirekte utslipp (Scope 3) 14,9 Sum utslipp (totalt) 905, Klimaregnskap fotavtrykk Post Kategori Beskrivelse Enhet Fotavtrykk 2013 Fotavtrykk 2014 Fotavtrykk Drivstoff egne transportmidler Diesel, store biler/maskiner liter 394,2 396,23 386,27 2 Drivstoff egne transportmidler Diesel/bensin små biler liter 172,5 211,8 230,1 3 Drivstoff private kjøretøy i tjeneste Små biler km 92,5 98,14 105,45 4 Fyringsolje/parafin Oljekjeler liter 51,1 94,7 74,24 5 Propan Undervarme fotballbane kg 174,1 81,09 89,07 Sum direkte utslipp (Scope 1) 884,4 881,96 885,13 6 Elektrisitet (Med opprinnelsesgaranti) Oppvarming, gatelys, teknisk kwh Elektrisitet Undervarme fotballbane kwh 6,7 5,7 5,8 Sum indirekte utslipp innkjøpt energi (Scope 2) 6,7 5,7 5,8 8 Flyreiser Norden km 23 14,2 14,2 9 Togreiser Langdistanse km 0,1 0,1 0,1 9 Bussreiser Langdistanse km 0,6 0,6 0,6 Sum indirekte utslipp (Scope 3) 23,7 14,9 14,9 Sum utslipp (totalt) 914,8 902,56 905,83 Side 74 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

75 Vurderinger Tallene som presenteres, viser en liten økning av CO 2 -utslipp på klimaregnskapet til Grimstad kommune. Propanfyring på Levermyr har lenge vært en vesentlig post på klimaregnskapet fra helt opptil 20 % av det totale klimaregnskapet det ene året, til ca 10 % et annet år. Her spiller kulde og snø en vesentlig rolle på forbruket, 2015 var en relativt mild vinter med lite snø. Det nye flisfyringsanlegget planlegges å være ferdig i løpet av sommeren 2016, da vil denne posten forsvinne fra klimaregnskapet. De store maskinene som kommunal teknisk bruker, rapporterer også veldig likt forbruk fra år til år. Forholdet som bestemmer forbruket er ofte snømengde. Dette medfører økt bruk av maskiner for å fjerne snøen og dermed mer forbruk av drivstoff som igjen betyr mer utslipp av CO 2. I 2015 var ikke snømengden veldig stor så her var det et temmelig normalt utslipp. Når det gjelder rapportering på tall fra hjemmetjenesten og omsorgtjenesten har nok disse for tidligere år vært mangelfulle. Derfor er tallene helt tilbake til 2011 blitt korrigert, dermed vil sammenligning fra de andre årene også bli endret. Forbruket har hatt et veldig hopp fra 2012 til Men forskjellen fra 2014 og 2015 er relativt liten. Grunnen til at det har økt mye siden 2012 er flere. Det er blitt flere pasienter generelt i omsorgstjenesten (noe som er dokumentet), tjenestetilbudet er utvidet med flere tjenestetyper og et mer fleksibelt tilbud. Det er lagt ned flere sykehjemsplasser, altså en omlegging med flytting av tjenester fra sykehjem til hjemmet. Det er opprettet et innsatsteam for hverdagsrehabilitering, og det er pga omleggingen flere pasienter i hjemmetjenesten og dermed økt bruk av tjenestebil. Når det gjelder hjemmetjenesten er det planlagt at det i nærhetene av bykjernen skal brukes elbiler. Derfor planlegger vi å ta i bruk 15 elbiler i løpet av 2017 som tar for seg de sentrale områdene i Grimstad. Dette vil bety mye for regnskapet og senke utslippene til Grimstad. Kilometergodtgjørelsen vært ganske stabil de siste årene, men hadde dette året en økning. I fjor hadde vi stor suksess med Sykle til jobbenaksjonen, og forbedringer av sykkelparkering er igangsatt. Det bør muligens vurderes tiltak for å få redusert arbeidskjøring til ansatte med kort kjøreveg. Det som har vært litt problematisk med klimaregnskapet er at forskjellige personer har rapport data de forskjellige år. Dette betyr at feilkilden kan være ganske stor på diverse tall. Tall fra tidligere regnskap har blitt endret og oppdatert med korrekte tall. Dette vises i tabell 4.0 som sammenligner utslippene fra 2013 til Grunnen til at 2011 og 2012 er fjernet, er av feilmarginene i disse klimaregnskapene har, etter all sannsynlighet, vært stor. Forskjellige personer har rapportert på ulike måter. Dette gjør at feilmarginen har blitt stor. Konklusjon Vi kan konkludere med at det er en liten økning av utslipp fra 2014 til Økning var relativt liten. Kommunale biler brukt i helsetjenesten har økt kjørelengde fra 2014 til Det samme gjelder for kilometergodtgjørelse til bruk av privatbil i tjeneste som også økte i samme tidsrom. På de andre postene var tallene veldig like fra forrige år, eller så hadde de en svak nedgang i utslipp. I 2016 begynner et nytt arbeid med å revidere klima og energiplanen. Her må vi sette fokus på å bytte det fossile med fornybar energi, og på å energieffektivisere flere bygg og ta i bruk elbiler. Disse tre hovedtiltakene vil senke klimaregnskapet vårt med ca tonn CO 2 -ekvivalenter. Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 75

76 Kultur- og oppvekstsektoren Sektorleder Bjørn Kristian Pedersen Økonomi-, personal- og aktivitetsdata Regnskap Budsjett Budsjett Tall i tusen kr Endring % Opprinnelig Revidert Avvik % Inntekter , ,3 Netto lønnsutg , ,3 Andre utgifter , ,7 Netto resultat , ,6 Resultater Personaldata Endring % Faste årsverk 469,5 479,8 487,4 7,6 1,6 Brutto årsverk 577,9 581,2 592,3 11,1 1,9 Nærværsprosent 93,2 7,3 7,2-0,1 - Aktivitetsdata Resultater grunnskole Endring % Antall elever ,3 Spesialund.ped ,1 Spesialund. ass ,6 Aktivitetsdata Resultater barnehage Endring % Barn på heltid ,4 Barn på deltid Barn 3-5 år Barn 1-2 år ,4 Sum barn ,9 Side 76 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

77 Kultur- og oppvekstsektoren består av 19 tjenesteenheter, hvorav fem barnehager og ni grunnskoler i tillegg til kvalifiseringstjenesten, Langemyr skole, veilednings- og utviklingstjenesten, kulturtjenesten og bibliotektjenesten. Grunnskolene inkluderer to ungdomsskoler, to 1-10 skoler og fem 1-7 skoler. Høsten 2015 hadde den minste skolen 93 elever (Eide) og den største 569 elever (Fevik). Kvalifiseringstjenesten inkluderer voksenopplæringen og flyktningtjenesten. Organisering Rektor ved Holviga 1-10 skole, Bjørn Malmo, meldte i 2015 at han går av for pensjon sommeren I 2015 foregikk derfor arbeidet med å dele Holviga 1-10 skole i to nye, selvstendige skoler med formell oppstart 1. januar Margrethe W. Berglyd ble ansatt som ny rektor på Holviga barneskole. Hun tiltrådte først som fagleder og gikk deretter inn i rektorstillingen. Parallelt ble ny rektor på ungdomsskolen, Arne Haugland, tilsatt. Arne Haugland starter opp 1. mars Høsten 2015 ble rektor ved Landvik skole, Kjetil Glimsdal, ordfører i Grimstad, og i hans sted ble Gunhild Espeset ansatt som rektor. Hun starter i stillingen i februar Sommeren 2015 ble ny rektor, Roald Abrahamsen, tilsatt som rektor etter at tidligere rektor på Frivoll skole, Inger Sofie Jahr, gikk av med pensjon. Også Fjære barneskole fikk ny rektor i 2015 da Hallgeir Berge startet i ny stilling i annen kommune. Karl Axel Moen ble tilsatt som ny rektor ved skolen. Regnskap Kultur- og oppvekstsektoren hadde i 2015 et revidert budsjett på 446,9 mill. kroner og et regnskapsresultat på 444,0 mill. kroner. Sektoren hadde et samlet mindreforbruk i 2015 på 2,9 mill. kroner. Inntektene er 14,4 mill. kroner høyere enn budsjettert, dette skyldes i hovedsak økt integreringstilskudd for flyktninger. Regnskapstallene for sektoren inkluderer en avsetning på 9,2 mill. kroner til bufferfond på flyktningområdet i henhold til kommunestyrets vedtak i juni 2013 (K-sak 91/2013). Kommunestyret vedtok at ubrukte midler fra integreringstilskuddet for første tilskuddsår skulle settes av på fond for bruk i siste tilskuddsår. Fellesområdet til kultur- og oppvekstsektoren hadde i 2015 en revidert budsjettramme på 33,0 mill. kroner. De største postene på fellesområdet er kommunens utgifter til egne elever på Langemyr skole, skoleskyss, kostnader til elever ved Hesnes Montessoriskole og Drottningborg ungdomsskole med vedtak om spesialundervisning, kostnader til elever fra Grimstad som bor og går på skole i andre kommuner og kostnader til Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 77

78 videreutdanning av lærere. I 2015 hadde fellesområdet et samlet mindreforbruk på 1,4 mill. kroner. Kostnadene til Langemyr ble 0,9 mill. kroner høyere enn budsjettert (budsjettet til kommunens elever på Langemyr skole var i 2015 på 19,1 mill. kroner). Kostnadene til skoleskyss ble 0,3 mill. kroner lavere enn budsjettert. Kostnadene til gjesteelever i andre kommuner ble 1,2 mill. kroner lavere enn budsjettert, mens kostnadene til elever med vedtak om spesialundervisning på Hesnes Montessoriskole ble omtrent som budsjettert. Årsverk og sykefravær Kultur- og oppvekstsektoren 592 brutto årsverk i 2015, en økning i brutto årsverk på 11 årsverk fra Brutto årsverk inkluderer alle faste årsverk og timelønte omregnet til årsverk i tillegg til overtidstimer omregnet til årsverk. Brutto årsverk er en ressursstørrelse som ikke direkte kan henføres til det antall medarbeidere som kan telles på en arbeidsplass. Økningen i brutto årsverk fra 2014 til 2015 har først og fremst sammenheng med at skolene har hatt et merforbruk på lønnskostnader på 4,0 mill. kroner. Ni av de 11 årsverkene er i grunnskolene. Sykefraværet i sektoren gikk ned fra 7,3 % i 2014 til 7,2 % i Det vises til enhetenes årsmeldinger for ytterligere informasjon. Grunnskolen De ni kommunale grunnskolene hadde 2880 elever ved årsskiftet 2015/2016. I tillegg hadde Langemyr skole 20 elever fra Grimstad, 6 elever fra Lillesand, 5 elever fra Birkenes, 5 elever fra Froland og 2 elever fra Aust- Agder Fylkeskommune. Hesnes Montessoriskole hadde 59 elever. Den nye, private ungdomsskolen, Drottningborg ungdomsskole, startet opp med 17 elever i 8. klasse høsten 2015, og fortsetter med å opprette nye klasser i årene som kommer. Skolen har godkjenning for 180 elever. Noen av kommunens skoler merker elevflytting til den nye skolen; Grimstad ungdomsskole har fått redusert elevtall i Elevtallet forventes å synke der også i I 2015 vedtok kommunestyret at det skulle bli ny skoleavdeling ved Landvik skole. Byggearbeidet starter sommeren Grimstad kommune har to mottaksskoler for flyktninger og asylsøkere. Elevene er i mottaksklassene (Jappa 1-7 klasse og Holviga 8-10 klasse) inntil de har tilstrekkelig med grunnkunnskaper i norsk, slik at de kan følge opplæringen i sine nærskoler. Regnskap De ni grunnskolene hadde i 2015 et samlet revidert årsbudsjett på 206,2 mill. kroner og et samlet merforbruk på 4,1 mill. kroner (2,0 %). Sju skoler hadde et merforbruk på til sammen 5,3 mill kroner og to skoler hadde et mindreforbruk til sammen 1,2 mill. kroner. Tabellen under viser avvik mellom budsjett og regnskap for skolene (i tusen kroner). For mer informasjon vises til årsmeldingen for hver enkelt skole. + - Fjære ungdomsskole Grimstad ungdomsskole 680 Fevik skole 966 Fjære barneskole 727 Frivoll skole 170 Eide skole 452 Landvik skole 594 Jappa skole 268 Holviga skole Sum Fjære ungdomsskole har et merforbruk på 1,2 mill. kroner. Merforbruket må ses i sammenheng med den store endringen som skjedde høsten 2014 da skolens elevgrunnlag ble halvert da elevene hjemmehørende på Fevik flyttet over til den nye 1-10 skolen på Fevik. Fjære ungdomsskole har gjennom hele 2015 arbeidet aktivt for å redusere merforbruket, og hadde på slutten av året redusert kostnadsnivået slik at inngangsfarten til 2016 var tilnærmet på riktig nivå i forhold til budsjett. Også flere av de andre skolene med Side 78 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

79 Antall elever per gruppe Kroner merforbruk reduserte sitt kostnadsnivå på høsten slik at inngangsfarten til 2016 er i tråd med budsjett. Holviga skole hadde et merforbruk på 1,5 mill. kroner i Kostnadsnivået på Holviga skole økte på høsten. Etter delingen av skolen fra 1. januar 2016 vil begge skolene ha en utfordring med å balansere kostnadsnivået slik at regnskapstallene balanserer med budsjett. Skolenes samlede innrapporterte brutto årsverk er ni årsverk høyere for 2015 enn for Selv om brutto årsverk er en ressursstørrelse som ikke direkte kan henføres til antall medarbeidere på arbeidsplassen (brutto årsverk er summen av faste årsverk, tidsavgrensede ansettelser og variabel lønn omregnet til årsverk) er forskjellen i årsverk så stor at det gir en klar indikasjon på at skolene samlet hadde for høye lønnskostnader i forhold til budsjett i 2015, som igjen forklarer merforbruket på 4,0 mill. kroner. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev Grimstad Kostragruppe Aust-Agder Landet uten Oslo Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn Grimstad Kostragruppe 13 Aust-Agder Landet uten Oslo Kommunen brukte kroner per elev i grunnskolen i Kostnadene har økt årlig år siden I 2015 er brutto driftsutgifter per elev i Grimstadskolen tilnærmet de samme som gjennomsnittet i kommunegruppe 13, men betydelig lavere enn gjennomsnittet i Aust-Agder og i landet. Grimstad har forholdsvis flere innbyggere i aldersgruppen 0-15 år enn sammenlignbare kommuner Gjennomsnitt antall elever per gruppe (gruppestørrelse) på 1-4 trinn har frem til 2015 sunket, men steg med 0,3 prosent i Grimstad har i gjennomsnitt noen flere elever per gruppe enn for gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13, fylket og landet. Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 79

80 Prosent Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Grimstad Kostragruppe 13 Aust-Agder Landet uten Oslo frivillige kartleggingsprøver gjennom hele skoleløpet. Resultatene fra nasjonale prøver varierer fra år til år og fra skole til skole. Resultatene i 2015 for de enkelte skolene fremgår av tabellen under. Grimstad kommune har som ambisjon at kun 5 % av elevene på 9. trinn skal ha laveste nivå på nasjonale prøver. Dette målet ble oppnådd allerede i 2014 ettersom det i skoleåret 2014/2015 var i underkant av 3 % av 9. trinnelevene i Grimstad som var på laveste nivå. Resultatene ellers fra nasjonale prøver i Grimstad for 2015 er gjennomgående noe svakere på 5. trinn og 8. trinn enn for forrige skoleår. På 9. trinn er resultatene noe bedre enn forrige skoleår. Felles for forrige og inneværende prøveår er at elevene i Grimstad i gjennomsnitt ligger på nivå som landgjennomsnittet eller litt under. Andelen av elever som har vedtak om spesialundervisning i skolene har sunket de siste fem årene i Grimstad, og var i 2015 på 7,1 %, som er lavere enn for kommunene i KOSTRA-gruppe 13, i fylket og i landet. Dette er en ønsket utvikling, og kommunen har som mål at andelen elever som mottar spesialundervisning skal ytterligere ned. Læringsresultater Resultatene i skolene måles i hovedsak ved nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn, ved grunnskolepoeng (gjennomsnitt av karakterene i 10. klasse) og ved eksamenskarakterene i 10. klasse. På nasjonale prøver måler man lesing, regning og engelsk. For alle skolefag måles resultatene ved standpunktkarakterene og eksamenskarakterene som elevene får etter endt 10. klasse. I tillegg måles resultater gjennom en rekke obligatoriske og Skole Regn 5 Les 5 Eng 5 Regn 8 Eng 8 Les 8 Regn 9 Les 9 Eide Jappa Fevik Fjære b GUS Holviga Fjære u Landvik Frivoll Nasjon Side 80 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

81 Når det gjelder grunnskolepoeng, lå Grimstad noe over lands- og fylkessnittet (se tabell under) i Fevik fikk best resultat, og lå betydelig over landssnittet og fylkessnittet. Også når det gjelder eksamenskarakterer var Grimstad noe over landsgjennomsnittet. Det var til dels store variasjoner mellom skolene. Grunnskolepoeng Eksamen eng Eks norsk Eks norsk s Eks mat Nasjonalt 40,8 3,7 3,4 3,1 2,9 Aust Agder 40,6 3,5 3,5 3,1 2,7 Grimstad 41,0 3,8 3,5 3,2 3,0 Fevik skole 42,2 3,9 3,7 3,2 Fjære u 41,9 3,8 3,9 3,5 2,5 Holviga u 41,4 3,7 3,3 3,1 3,0 Grimstad u 40,1 3,7 3,3 3,2 3,2 Arendal 39,9 3,6 3,5 3,1 2,8 Froland 37,8 3,2 3,5 2,8 2,5 Trafikksikker skole I 2015 startet et mer systematisk arbeid med å sertifisere alle skolene som trafikksikre. Arbeidet er utført i samarbeid med Trygg Trafikk. Flere skoler utarbeider planer for å bli trafikksikre, og i løpet av 2016 er målet at alle grunnskolene i Grimstad skal være sertifisert av Trygg Trafikk. Kretsnettverk Det var allerede før 2015 etablert nettverk mellom Grimstad ungdomsskole og barneskolene som har elever som starter der i 8. klasse. Målet med dette samarbeidet er å samordne innsatsområder og strategier på barneskolene, slik at elevene er best mulig forberedt på å starte på ungdomstrinnet. Fevik skole, og Fjære skolene etablerte tilsvarende nettverk i 2015, og i vest starter arbeidet med nettverk for Holviga skoler og Eide skole opp i Ny kommunedelplan I august 2015 vedtok kommunestyret ny kommunedelplan for skolesektoren. Planen ble utarbeidet i nært samarbeid med Utdanningsforbundet, medlemmer i OU utvalget, foreldreutvalget (KFU) og skoleledere. Det er to hovedmål i planen; ett som omfatter elevenes psykososiale skolemiljø og ett som omhandler elevenes læringsresultater. Skolene har stor frihet til selv å utforme tiltak i arbeidet med måloppnåelse. Tilsyn Fylkesmannen gjennomførte tilsyn i Grimstad kommune i Tilsynsobjektet var Landvik skole og tilsynet omhandlet elevenes psykososiale skolemiljø i henhold til kapittel 9A i opplæringsloven. Det var små avvik, som skolen lukker i løpet av 2015/2016. Ungdomskolesatsningen Utviklingsarbeidet som startet opp i 2014 fortsatte i Det omtales som Skolebasert kompetanseutvikling (SKU), og inkluderer alle lærere og ledere på ungdomsskolene i Grimstad. Skriving (og lesing) samt klasseledelse er innsatsområdene. Universitetet i Agder og sentralt ansatte utviklingsveiledere er kommunens og skolenes samarbeidspartnere. Det arrangeres kompetanseutviklingssamlinger for rektorene og skolenes egne ressurslærere. Veiledningstjenesten administrerer arbeidet på kommunenivå. Nettverkslæring for utvikling av en bevisst og ansvarlig skoleeier (NUBAS) Fylkesmannen har gjennom året gitt skjønnsmidler til nytt lederutviklingsprogram, forkortet til NUBAS. Programmet har til hensikt å dyktiggjøre kommuneledelsen innen blant annet analyse og kommunal skole/utdanningsledelse. Alle kommunene i Aust-Agder deltar i programmet, som ledes av egen prosjektleder med kontor i Arendal. Det avholdes jevnlige samlinger og arbeidsforpliktelser mellom hver samling. Fra Grimstad kommune deltar leder i veiledningstjenesten, skolefaglig rådgiver og skolesjefen. Økt lærertetthet på 1. til 4 trinn; innsats for økte leseferdigheter Grimstad kommune er en av kommunene i Norge som har blitt tilført ekstra midler for å styrke lærertettheten på klasse i skolene. Grimstad kommune har vedtatt at midlene som tilføres særlig rettes inn mot arbeidet for økte leseferdigheter for elever på småskoletrinnet. Hver barneskole Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 81

82 utarbeider eget program som gis til elever på eller under bekymringsgrensen som settes ved de obligatoriske, nasjonale kartleggingsprøvene. Alle skolene har startet arbeidet, som vil fortsette også våren Rektorene melder om betydelig effekt av leseprogrammet til Grimstad kommune. Grimstadprøvene Faggrupper på ungdomsskolene i Grimstad har tidligere utarbeidet egne kartleggingsprøver i norsk, matematikk og engelsk beregnet for elevene på 7. trinn. Intensjonen er at lærere og elever skal ha mest mulig felles kunnskap innen noen utvalgte, sentrale emner i hvert av fagene. Slik søker man å sikre at elevene på 7. trinn er best mulig rustet til å starte på ungdomsskolen, og at dette mindre enn før er avhengig av hvilken barneskole elevene har gått på. Samarbeid med Universitetet i Agder / praksisskoler for studenter Alle ungdomsskolene og noen barneskoler i Grimstad er praksisskoler for studenter som tar lærerutdanning ved Universitetet i Agder. Dette samarbeidet gir gjensidig gevinst: Skolenes lærere og ledelse får gjennom dette samarbeidet oppdatert kunnskap fra lærerinstitusjonen, i tillegg er det ved flere skoler skoleovertagelser der studentene fullt og helt driver skolen på egen hånd. Dette gir skolene også en mulighet for å samle kollegiet til ekstra planleggingsdager. Praksisskolearbeidet er utvidet ved Grimstad ungdomsskole. Der har man etablert samarbeid med UiA om at alle lærerne selv i tillegg til å være praksislærere får videreutdanning (studiepoeng) innen veiledning i regi av universitetet. Samarbeid med Dahlske videregående skole Det er innledet et hospiteringssamarbeid mellom ungdomsskolene og Dahlske videregående skole. Hovedfokuset er økte matematikkferdigheter hos elevene før de starter på videregående opplæring. Lærere ved Dahlske besøker både elever og lærerteam på ungdomsskolene, og sammen utarbeider man mer heltlige og felles matematikkprogram for ungdomstrinnet, slik at elevene der er bedre rustet til de ulike studieretninger på videregående skoler. Miljøteam Flere skoler i Grimstad har etablert miljøteam som skal bidra til økt trivsel og bedre psykososialt skolemiljø for elevene. Miljøteamene består av fagpersoner med annen utdanning og bakgrunn enn lærere, og teamets medlemmer er tett på elevene både før og etter skoletid og ikke minst i alle friminuttene. Ved Fevik skole er miljøteamet ytterligere utvidet, og består av fagarbeidere og vernepleier og andre med høyere utdanning. Teamet står også ansvarlig for en rekke aktiviteter i skoletiden. Tilpasset opplæring og spesialundervisning Kartlegging i august 2015 viste at ca 6 % av elevene i de kommunale skolene i Grimstad mottok spesialundervisning. I 2012 hadde over 10 % av elevene vedtak om spesialundervisning. Reduksjonen fra 2012 til 2015 har vært en ønsket utvikling. Målet er elevene i Grimstad mottar så høy kvalitet i den ordinære opplæringen at andelen av elever som mottar spesialundervisning ikke overstiger 5 % (fra kommunedelplanen ). I 2015 utmerket særlig Fevik og Frivoll skoler seg for svært lav andel av elever som hadde enkeltvedtak om spesialundervisning. Andelen av elever med vedtak om spesialundervisning august 2014 og 2015 er vist i tabellen nedenfor. Skole Prosent vedtak august 14 Prosent vedtak august 2015 Fjære barneskole 6,8 7,7 Landvik barneskole 6,7 6,4 Frivoll barneskole 3,0 2,0 Jappa barneskole 6,6 6,2 Eide barneskole 6,8 7,3 Fevik 1-10 skole 2,7 2,3 Holviga 1-10 skole 7,3 6,1 Fjære ungdomsskole 5,1 7,0 Grimstad 9,4 7,8 ungdomsskole Sum total 6,1 5,7 Side 82 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

83 Ressursbruk spesialundervisning Som det fremgår av tabellen i begynnelsen av kapittelet om aktivitetsdata for grunnskolen, har det i tillegg til reduksjon i antall vedtak og i 2015 vært noe reduksjon i bruk av antall lærertimer. Reduksjonen av assistenter som har vært knyttet til spesialundervisning er gått betydelig tilbake fra 2014 (reduksjon på 30,6 %). Flere skoler, blant annet Fevik og Grimstad ungdomsskoler, benytter ikke lenger assistenter direkte til enkeltelever, men bruker ressursene til utvikling av miljøteamene (se om miljøteamene foran). Langemyr skole Langemyr skole hadde ved årsslutt elever fra Grimstad. Det nyrestaurerte bygget fremstår fortsatt som godt tilpasset skolens elever. Ved bruk av lyddempende materiale i gulv og tak er lydnivået vesentlig redusert. Lysforholdene er bedret og nytt ventilasjonsanlegg er montert og satt i drift. Målinger viser god luftkvalitet. Gymnastikksal med garderober og dusjanlegg er nå også renovert, og fungerer på samme måte som hovedbygget som godt tilpasset skolens elever. Skolen har fått oppgradert og utvidet parkeringsplass slik at det nå er mulig for ansatte, foresatte og andre å få parkert bilen. Disse tre tiltakene er med på å øke trivselen blant de ansatte. Langemyr skole hadde også i 2015 et godt økonomisk resultat. Det ble tilbakebetalt per elevplass til eierkommunene av oppspart overskudd fra tidligere regnskapsår. Resultatet etter tilbakebetalingen var kroner. Personalet ved Langemyr skole representerer stor stabilitet. Det er få ansatte ved Langemyr skole som velger å si opp. Det betyr stor grad av trygghet for elevene. Samtidig representerer det en utfordring for skolen når det gjelder nytenkning. Dette løses imidlertid med jevnlige etterutdanningstiltak for hele personalet. Sykefraværet har dessverre økt. Skolen har i stor grad benyttet kommunens bedriftshelsetjeneste i arbeidet med å redusere sykefraværet, og denne tjenesten har bidratt betydelig i arbeidet med oppfølging av enkeltarbeidstakere. Bedriftshelsetjenesten har også bidratt i teamene rundt elever som krever ekstra oppfølging. I 2015 startet arbeidet med å rekruttere ny rektor til skolen ettersom nåværende rektor, Dag Røyseland, går av med pensjon sommeren Kvalifiseringstjenesten Kvalifiseringstjenesten har ansvar for flyktningarbeidet og kommunens voksenopplæring var et svært aktivt år for kvalifiseringstjenesten. Flyktningstrømmen har ført til økt antall bosettinger og økt antall elever i voksenopplæringen. Summen av bosettinger kom i 2015 opp i 98. Flyktningene kommer i hovedsak fra Afghanistan, Eritrea og Syria. På voksenopplæringen har 27 elever gått opp til norsk språktest og 40 har gjennomført test i samfunnsfag. Resultatene fra testene og fra kommunens introduksjonsprogram ligger over landsgjennomsnittet. I 2015 ble Grimstad voksenopplæring sertifisert som Dysleksivennlige skole, som den første voksenopplæringen i landet. Kvalifiseringstjenesten hadde i 2015 et mindreforbruk på 5,7 mill. kroner. Mindreforbruket har direkte sammenheng med økningen i antall bosatte flyktninger. Inntektene fra ordinært integreringstilskudd og andre tilskudd er høyere enn budsjettert. I tillegg til mindreforbruket i enheten er det også avsatt 9,2 mill. kroner til bufferfond på flyktningområdet i henhold til kommunestyrets vedtak i juni 2013 (K-sak 91/2013). Kommunestyret vedtok at ubrukte midler fra integreringstilskuddet for første tilskuddsår skulle settes av på fond for bruk i siste tilskuddsår. Kvalifiseringstjenesten og utfordringene knyttet til flyktningarbeidet beskrives mer utfyllende i eget kapittel, Flyktningsituasjonen i Grimstad. Videreutdanning for lærere skoleåret Høsten 2015 var det 19 lærere som begynte på videreutdanning finansiert gjennom Utdanningsdirektoratets støtteordninger. I Grimstad var det 28 lærere som søkte. Søknadene omfattet mange ulike fag, men flest var i fagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag. De ble prioritert i henhold til kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling, innspill fra rektor på den enkelte skole, samt Utdanningsdirektoratets satsingsområder. Samtlige søknader som ble godkjent av administrativ skoleeier ble innvilget av direktoratet. Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 83

84 Prosent Barnehage Grimstad har full barnehagedekning, og per 15. desember 2015 var det totalt 1342 barn i barnehagene i Grimstad. Dette er en liten nedgang fra året før, da var tallet Det er fem kommunale barnehager i Grimstad, hvor det tilammen går 257 barn, hvorav 241 er på heltidsplasser. 91 av barna er i aldersgrippen 1-2 år. Av de kommunale barnehagene er Grimstad barnehage den eldste, Storgaten og Grimstad barnehagene de minste, hver med 36 barn, og Tønnevoldskogen er den største med 64 barn. Storgaten barnehage har vært NAFO barnehage (NAFO: Nasjonalt senter for flerspråklig opplæring) siden Man har blant annet egne stillinger for å ivareta de nyankomne flyktningene og følger opp barna og familiene på en god måte. Dette skjer i samarbeid med flere aktører, blant annet kommunens egen kvalifiseringstjeneste. Også Grimstad barnehage er en flerkulturett barnehage, og har barn fra åtte ulike nasjonaliteter. Regnskap De fem kommunale barnehagene hadde i samlet merforbruk på 0,35 mill. kroner. Fire barnehager hadde et merforbruk på til sammen 0,6 mill. kroner mens én barnehage hadde et mindreforbruk på 0,2 mill. kroner. Tabellen under viser avvik mellom budsjett og regnskap for barnehagene (i tusen kroner). For mer informasjon vises til årsmeldingen for hver enkelt barnehage. + - Hausland barnehage 114 Tønnevoldskogen bhg 75 Grimstad barnehage 86 Eide barnehage 241 Storgata barnehage Totalt for barnehagene 354 Merforbruket i veilednings- og utviklingstjenesten til barn med behov for ekstra ressurser noe redusert utover høsten. Etter 2. tertial var prognosen på merforbruket på mellom 2,5 og 3,0 mill. kroner. Årsresultatet ble et merforbruk på 1,9 mill. kroner. Tilskuddet til private barnehager hadde i 2015 et budsjett på 131,5 mill. kroner mens regnskapsresultatet var på 131,4 mill. kroner. KOSTRA-tall barnehager Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Grimstad Kostragruppe 13 Aust-Agder Landet uten Oslo Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehagene i Grimstad har vært relativ konstant de siste årene, og i 2015 var andelen 19.2 %. Grimstad utmerker seg på dette feltet ettersom det er en betydelig lavere andel barn i kommunale barnehager enn det er i kommuner i KOSTRA-gruppe 13 og i fylket. I landet som helhet (uten Oslo) er andelen barn som går i kommunale barnehager hele 49,6 %. Side 84 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

85 Antall Antall Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager 7, ,5 6 5,5 5 4,5 Grimstad Kostragruppe 13 Aust-Agder Landet uten Oslo Grimstad Kostragruppe 13 Aust-Agder Landet uten Oslo Diagrammet over viser antall barn korrigert for alder (ett og toåringer teller som to barn, treåringer teller som 1½ barn) pr. årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager. Antall barn pr. årsverk er høyere i Grimstad enn i sammenlignbare kommuner. Her er det viktig å være klar over at tallene baserer seg på barnetall pr. 15. desember og ikke nødvendigvis gir et riktig bilde av situasjonen gjennom året. En forklaring på at Grimstad har flere barn pr. årsverk er sannsynligvis også at Grimstad bruker mer ressurser på barn med spesielle behov og dermed må drive med lavere grunnbemanning. Foreløpige KOSTRA-tall for 2015 fra Statistisk Sentralbyrå er ikke korrekte, men det er lite som tyder på at det er vesentlige endringer i forhold til tallene for Diagrammet over viser antall barn korrigert for alder pr. årsverk i private barnehager. De siste fem årene har antall barn pr. årsverk i private barnehager i Grimstad vært relativt stabilt, også sett i forhold til sammenlignbare kommuner, men gikk noe opp i 2013 og lå også i 2014 høyere enn i sammenlignbare kommuner. Foreløpige KOSTRA-tall for 2015 fra Statistisk Sentralbyrå er ikke korrekte, men det er lite som tyder på at det er vesentlige endringer i forhold til tallene for Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 85

86 Veilednings- og utviklingstjenesten (VUT) Barnehagetjenesten administreres/ledes på kommunalt nivå av veiledningsog utviklingsenheten (VUT). Tjenesten fikk i 2015 fire nye medarbeidere, hvorav en er enhetsleder Hilde Weidemann, som gikk inn i stillingen etter at Olga Røed Johnsen gikk av for pensjon. Enheten består i tillegg til ledelse av barnehagesektoren, også av egen veiledningstjeneste med en skolefaglig rådgiver samt kommunens pedagogisk- psykologiske tjeneste (PPT). Den skolefaglige rådgiveren arbeider innen utviklingsområdene for skolene, og har i tillegg ansvar for blant annet skyss, elev saker og tilsyn, blant annet tilsynet fra Fylkesmannen ved Holviga skole (2014/2015) og Landvik skole i 2015/16 (se foran). Veiledningstjenesten (VUT) ivaretar også alle økonomiske sider ved eget utviklingsarbeid og ved ulike statlige prosjekter som kommunens skoler og barnehager tar del i. For PPT tar individuelle saker stor plass, og det blir derfor ikke det ønskede handlingsrommet for å øke veiledningen på systemnivå i større grad. PPT medarbeidere møter jevnlig skolens representanter i ressursteamene og deltar i en rekke tverrfaglige samarbeidsorgan og møter. Det er et mål å redusere veksten i antall barn som trenger spesialpedagogisk hjelp (se også foran om tilpasset opplæring). Veiledningstjenesten ønsker i så stor grad som mulig å bidra til at så skjer. Side 86 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

87 Kultur Kulturtjenesten, som ledes av enhetsleder Karin Glomsaker, består av kulturkontoret, ungdomsklubben Ung Arena, kulturskolen (egen rektor), turistkontoret og bibliotektjenesten. I 2015 ble den nye kommunedelplanen for kultur vedtatt i kommunestyret, og planen er et viktig styringsdokument i kulturarbeidet i årene som kommer. Arrangementer Det er gjennomført en rekke arrangementer i løpet av Her nevnes blant annet Kulturnatta (de første noensinne) der frivillige og kommunen sammen bidro med konserter, sang, foredrag, film, kulturverksted, utstillinger og impro-teater. I tillegg har kulturtjenesten i 2015 en aktiv rolle i anledning 200-årsjubileet for Grimstad by. I tillegg nevnes Gratis Kulturlørdag, som arrangeres 7-8 ganger i året. Disse tilbudene gis til barn og barnefamilier på Fagskolen på lørdager, og er et av flere viktige tilskudd til blant annet god integrering av utenlandske innbyggere. Kommunestyret bevilget i 2015 nye midler til dette tilbudet for Kulturskolen opprettet også nytt undervisningstilbud i drama, og responsen har vært god. Den kulturelle skolesekken er en viktig del av kulturenhetens arbeid. Målet er å gi alle elevene et godt og variert kulturtilbud gjennom blant annet å møte profesjonelle kunstnere/utøvere innen ulike kulturuttrykk Ungdomsklubben Kulturenheten har i 2015 gitt ungdomsklubben på Fagskolen navnet Teknikken. Klubben har vært i aktivitet siden 2013, og har åpen på tirsdager og fredager. Besøkstallet varierer mellom på tirsdagene og på fredagene. Fagskolen: Fagskolen er base for mange av kulturtjenestens aktiviteter, som kulturskolen, kulturlørdag, ungdomsklubb og en rekke arrangement. Det planlegges også ny barnehage på området. Turistkontoret: I samarbeid med Visit Norway har turistkontoret etablert nye nettsider. Turistkontoret er et servicekontor og en viktig samarbeidspartner for både reiselivsnæringen, festivalene og kulturaktører i Grimstad. Grimstad kulturhus KF Frem til 2005 stod Grimstad kommune selv for driften av Grimstad kulturhus. Deretter (frem til 1. januar 2015) ble driften satt bort til Kristiansand Kinodrift AS/Kino Sør med formålet om at Grimstad kommune utgifter skulle reduseres. I januar 2015 ble driften av kulturhuset igjen overtatt av Grimstad kommune gjennom foretaket Grimstad kulturhus KF. Det første driftsåret ble et år med godt kinobesøk, flere kulturforestillinger og god omsetning i kiosken. Regnskapsmessig hadde Grimstad kulturhus KF et mindreforbruk på ca. 0,5 mill. kroner i For ytterligere informasjon om driften på kulturhuset i 2015 vises til egen årsmelding. Sjøfartsmuseet i Hasseldalen I mai 2014 vedtok kommunestyret etablering av Aust-Agder museum og arkiv IKS. I 2015 består det nye museet og arkivet av tidligere Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, Setesdalsmuseet IKS og Stiftelsen Grimstad bys museer. Det nye sjøfartsmuseet i Hasseldalen i Grimstad ble åpnet i april Bibliotek Kommunestyret vedtok i 2014 en samlet brutto investeringsramme på 75 millioner kroner til nytt bibliotek i Post/politigården, Storgaten 3. Politiet flytter ut av bygget så snart nybygget ved siden av Grimstad rådhus står klart. Deretter starter arbeidet med bygging av nytt bibliotek. Arbeidet med planlegging av nytt bibliotek har pågått hele Det nye biblioteket ble lagt ut på anbud, og juryen valgte forslaget fra AF-gruppen i samarbeid med arkitektfirmaet Helen & Hard. Oppstart av utbyggingen av det nye biblioteket vil starte sommeren 2016 med ferdigstilling medio Nåværende bibliotek har i 2015 omregistrert samlingen og innført automatisk utlån. Filialen på nye Fevik skole fikk i 2015 også et meråpent Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 87

88 bibliotek, og står, på linje med hovedbiblioteket, for en rekke arrangementer for befolkningen. Grimstad bibliotek bidrar også i 2015 med bokpakker med mer til skolene, og er en sentral aktør i arbeidet med Barnebokfestivalen. Flerbrukshall på Landvik Kommunestyret behandlet 22. juni 2015 er sak om ny idrettshall ved Landvik skole og mulig avtale med idrettslaget Imås om Landvik skoles bruk av hallen. Kommunestyret så positivt på tilbudet fra Imås om at idrettslaget kunne stå som utbygger og kommunen som leietaker i ny flerbrukshall. Grimstad. Stiftelsen har ved hjelp av dikterbymidlene kunnet ha en ansatt i 40 % stilling. Grimstad kommune setter av kroner hvert år til Dikternes by. Midlene fordeles slik: kroner til Grimstad Bys Museer, kroner til Ibsen- og Hamsundagene/Sørlandets litteraturfestival og kroner til Grimstad bibliotek. Bildet under er tatt fra biblioteket da Hilde Elise Bie fra Grimstad bibliotek bokbadet forfatteren Benedicte Meyer Kroneberg (foto: Brit Østerud). Kommunestyret behandlet ny sak om flerbrukshall på Landvik 31. august 2015 for å avklare alternative utbyggingsmodeller og unngå konflikt med lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Kommunestyret vedtok å gjennomføre en funksjonsbasert konkurranse for bygging av ny hall og ba rådmannen om å innarbeide leiekostnadene for ny idrettshall i budsjettet for Kommunestyret vedtok i desember 2015 budsjettet for 2016 inkludert 1,5 mill. kroner årlig i leiekostnader for idrettshallen fra høsten Leieavtalen mellom kommunen og idrettslaget er inngått etter forutgående konkurranse. Dikternes by Dikternes by er Grimstad kommunes satsing på litteratur og litteraturformidling. Satsingen blir ivaretatt gjennom kultur- og miljøutvalget og ved at de delegerer oppgavene til Grimstad Bys Museer, Ibsen- og Hamsundagene/ Sørlandets litteraturfestival og Grimstad bibliotek. I 2015 har det vært stor aktivitet med mange og varierte litterære arrangementer for Grimstads befolkning og tilreisende. I tillegg til helårsarrangementer omfatter satsingen to litteraturfestivaler. I april ble den 9. Barnebokfestivalen arrangert der alle barn i Grimstad tilbys forfatterbesøk og litterært pregete forestillinger. I august arrangerte Stiftelsen Ibsen og Hamsun Grimstad, Ibsen- og Hamsundagene. Dagene er Sørlandets litteraturfestival, en festival for litteratur, teater, tanke og ettertanke. Festivalen satser på å være en helårsfestival med base i Som en del av profileringen, utgis det hvert halvår en brosjyre der alle arrangementene for Dikternes by inngår. Grimstad Bys Museer har hatt tre litterære arrangementer, omvisning med Ibsen og Hamsun som tema for skoleklasser, byvandringer og gruppeprogram med tema Dikterbyen, Ibsen og Heivandring i Hamsuns fotspor. Ibsen- og Hamsundagene / Sørlandets litteraturfestival arrangerte festival fra august, og har i tillegg hatt seks arrangementer i løpet av året. Grimstad bibliotek var leder for Barnebokfestivalen og har hatt 52 arrangementer i løpet av året. Side 88 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

89 Kroner Kroner KOSTRATALL Kultursektoren 2200 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner 200 Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge per innbygger Grimstad 150 Grimstad 1600 Kostragruppe Kostragruppe Aust-Agder Landet uten Oslo 50 Aust-Agder Landet uten Oslo Netto driftsutgifter per innbygget til kultur har, med unntak av 2013, steget hvert år i Grimstad siden 2011, og ligger i 2015 på kroner 1650 per innbygger. Til sammenligning bruker kommuner i Aust Agder i gjennomsnitt 2054 kroner per innbygger og i landet (utenom Oslo) bruker kommunene i gjennomsnitt 2001 kroner per innbygger. Det er også innen aktivitetstilbud til barn og unge lavere utgifter i Grimstad enn utgiftene i Kommunegruppe 13, i fylket og i landet. Mens man i Grimstad bruker gjennomsnittlig 127 kroner per innbygger til slike tilbud, er gjennomsnittet for landet 155 kroner. Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 89

90 Prosent 18 Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år Grimstad Kostragruppe 13 Aust-Agder Landet uten Oslo I kulturskolen (musikk og kulturskole) er det færre barn/unge i alderen 6-16 år enn det er i kommuner i Kommunegruppe 13, i fylket og landet. I Grimstad benytter 9 % av barn/unge i denne aldersgruppen musikk- og kulturtilbud, mens det for eksempel er 14,3 % i gjennomsnitt i kommunene ellers i landet (utenom Oslo). Side 90 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

91 Sektorens målsetninger for budsjett 2015 Nr Mål Beskrivelse Status 1 Miljøsertifisering Alle tjenesteenhetene i kultur- og oppvekstsektoren er miljøfyrtårnsertifisert i løpet av Innovasjon/internkontrollsystem Innføringen av nytt intern kontroll system i skolene har ført til bedre oversikt og kontroll med gjennomføring av lovpålagte oppgaver uten at ressursbruken har økt. 3 Tidlig innsats Barn og unge i Grimstad har gode overganger mellom barnehage og skole og mellom barnetrinn og ungdomstrinn. Elevene følges godt opp i overgangen mellom ungdomstrinn og videregående skole. 4 Skolestruktur/skolekapasitet I løpet av 2015 er det utarbeidet en rapport (Skolepakke 3) som grunnlag for drøfting av fremtidig skolestruktur i kommunen og behovet for økt kapasitet og utbedring av skolebygg. Alle ordinære tjenesteenheter i kultur- og oppvekstsektoren ble miljøfyrtårnsertifisert i løpet av 1. kvartal Biblioteket blir sertifisert i forbindelse med bygging av nytt bibliotek på Rutebilstasjonen. Prosess for sertifisering av Grimstad kulturhus er iverksatt. Internkontrollsystemet er et digitalt verktøy for skoleeier og skoleledere der man har sjekkpunkter kalt gjøremål for de ulike lovpålagte oppgavene i henhold til Opplæringsloven. Gjøremålene som er listet opp i det digitale systemet kvitteres ut når de er utført. Systemet gir da melding til skoleeier om dette. Dersom ett eller flere gjøremål ikke er utført på skolen, vil skoleeier registrere dette og man tar dette opp med skoleleder med tanke på at gjøremålene blir gjennomført så snart som mulig. Det digitale kontrollsystemet er ønsket av skolelederne og skoleeier ettersom det sparer skolene for mye skriftlig rapporterting og gir rådmannen god og enkel oversikt knyttet til at lovpålagte oppgaver blir utført. Skoleåret 2014/2015 var systemet i en utprøvings- erfaringsfase, og er i full operativ bruk fra august Barneskolene har prioritert bemanning på de laveste klassetrinnene. Dette vil styrkes ytterligere ved statlig, økonomisk støtte for økt lærertetthet på 1-4 klasse fra og med august På de tre første klassetrinnene er det utstrakt bruk av kartleggingsprøver i grunnleggende ferdigheter, flere er obligatoriske. Overgangene mellom 4. og 5. trinn kan fortsatt by på en læringspause for elevene. Dette er noe skolene må arbeide ekstra med. I særlig grad er det en utfordring å sikre at elevene har så gode grunnleggende ferdigheter som mulig. Derfor har man i Grimstadskolen innført ordning der nasjonale prøver som skal gjennomføres på 5. trinn, får ekstra fokus allerede våren på 4. trinn. I Grimstad er antall svake lesere redusert de siste årene. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen er godt ivaretatt gjennom faste overgangsmøter på klasse- og elevnivå. Innføringen av Grimstadprøvene er til hjelp i dette arbeidet. Prøvene, som tas på 7. trinn kartlegger elevenes faglige nivå i norsk, engelsk og matematikk, og de har også til hensikt å samkjøre utvalgte faglige områder slik at elevene fra barneskolene har mest mulig likt faglig grunnlag når de starter på ungdomsskolen. I budsjettbehandlingen i desember 2014 vedtok kommunestyret følgende: Kommunestyret ber rådmannen utrede en mer hensiktsmessig skolestruktur i kommunen. Dette gjelder særlig antall ungdomsskoler. I denne forbindelse må også kretsgrensene mellom skolene vurderes. Målsettingen er at en mer hensiktsmessig skolestruktur skal frigjøre midler til skolens innhold og fra 2017 også bidra til å redusere driftskostnader med 3 millioner kroner hvert år (innsparing utover dette beholdes av skoleområdet). Saken bør legges fram for kommunestyret i Arbeidet med skolestruktur/skolekapasitet er igangsatt, men ikke ferdigstilt og blir videreført og ferdigstilt i Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 91

92 5 Læringsresultater i skolen Elevene i Grimstadskolen oppnår høy kompetanse i grunnleggende ferdigheter og fag slik at de er godt forberedt til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. På 10. trinn oppnår elevene grunnskolepoeng på samme nivå som gjennomsnittet i landet. På nasjonale prøver i lesing og regning har Grimstad færre elever på det laveste mestringsnivået enn gjennomsnittet i landet og flere elever på det høyeste mestringsnivået enn gjennomsnittet i landet. På 10. trinn oppnår elevene eksamensresultater i engelsk, norsk og matematikk som er minst på nivå med gjennomsnittet i landet. 6 Tilpasset opplæring/spesialundervisning: Grimstadskolen har høy kvalitet på den ordinære opplæringen slik at antall elever med vedtak om spesialundervisning ikke overstiger 6 % av elevmassen. 7 Læringsmiljø Elevene i Grimstadskolen trives godt på skolen. Færre elever opplever mobbing på skolen høsten 2015 enn høsten Kommunedelplaner: Kultur- og oppvekstsektoren har gode, vedtatte kommunedelplaner som grunnlag for arbeidet alle sektorens hovedområder (skole, barnehage, kultur, flyktninger). Kommunedelplanene er sett i sammenheng med andre kommunedelplaner i egen sektor og med kommunedelplanene i andre sektorer, særlig m.h.t. tidlig innsats og folkehelse. 9 Sjøfartsmuseum i Hasseldalen Aust-Agder sjøfartsmuseum i Hasseldalen ferdigstilles og åpner våren Elevene i Grimstadskolen oppnår i gjennomsnitt samme resultatet som landsgjennomsnittet på nasjonale prøver På 5. trinn er andelen av elever som skårer lavt redusert de senere årene. Resultatene for 2015 viser stor variasjon fra skole til skole. I gjennomsnitt er resultatet i Grimstad likt eller noe lavere enn for landsgjennomsnittet. Noen skoler skårer svært godt i 2015, mens andre trekker gjennomsnittet ned. Grunnskolepoeng beregnes etter avsluttet eksamen på 10. trinn. Våren 2015 hadde Grimstadskolene 41,0 i samlet grunnskolepoeng. Landsgjennomsnittet var 40,8 mens snittet i Aust-Agder var 40,6. Fevik skole hadde høyeste grunnskolepoeng i Grimstad med 42,2. På 9. trinn er målet oppnådd i Når det gjelder 5. og 8. klassene har man ikke nådd målet. På skriftlig eksamen våren 2015 i engelsk var snittet i Grimstad 3,8 (landet 3,7). I norsk var snittkarakteren i Grimstadskolen 3,5 (landet 3,4), i norsk sidemål hadde Grimstad 3,2 (landet 3,1) og i matematikk var snittet i Grimstad 3,0 (landet 2,9). Ved eksamen i 2015 ble dermed målet nådd i alle fag. De siste tre årene er andelen elever med vedtak om spesialundervisning betydelig redusert. Ved siste kartlegging fra skolene (august 2015) var andelen 5,7 %. Målet er derved oppnådd. Resultatene viser at de aller fleste elevene trives godt i Grimstadskolen, og de opplever god, faglig støtte av lærerne på barnetrinnet (målinger fra 7. trinn). Når det gjelder mobbing, er andelen av elever som oppgir at de mobbes synkende, og Grimstad har en lavere andel som opplever mobbing enn landet for øvrig. Det er nye typer målinger, så sammenligning med 2014 lar seg ikke helt gjennomføre. Men det er betydelig færre elever i Grimstad som opplever mobbing enn hva som gjelder for landet og fylket ellers. Kommunedelplan for kultur og for skole ble endelig vedtatt av kommunestyret i Høringsutkast til kommunedelplan for barnehage og kommunedelplan for flyktningområdet har vært på høring og blir lagt fram for endelig behandling i kommunestyrets møte 19. oktober. Kultur- og oppvekstsektoren har dermed gode og oppdaterte kommunedelplaner på alle fagområder som grunnlag for videre arbeid. Det nye sjøfartemuseet i Hasseldalen ble åpnet i april Side 92 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

93 10 Nytt bibliotek Byggingen av nytt bibliotek på Rutebilstasjonen starter opp høsten Bosetting av flyktninger Grimstad kommune tar imot og bosetter 45 flyktninger i løpet av 2015 i tillegg til familiegjenforeninger. Nytt bibliotek på Rutebilstasjonen har vært ute på anbud som totalentreprise. Det kom inn fire tilbud. En jury har vurdert løsningsforslagene og entreprenør er valgt for bygging av nytt bibliotek. Reguleringsplan for ny politistasjon øst for rådhuset er vedtatt av kommunestyret og arbeidet med ny politistasjon startet opp senhøstes Reguleringsplan for Rutebilstasjonsområdet er vedtatt. Arbeidet med nytt bibliotek forventes å starte opp tidlig høst Kommunestyrets opprinnelige bosettingsvedtak for 2015 var 45 flyktninger. I juni gjorde kommunestyret nytt vedtak om bosetting av ytterligere 26 flyktninger i 2015, til sammen 71. Inkludert familiegjenforente er det til sammen bosatt 98 flyktninger i Grimstad i Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 93

94 Helse- og omsorgssektoren Sektorleder Berit Grønning Nielsen Tall i tusen kr. Regnskap Budsjett Budsjett Endring % Opprinnelig Revidert Avvik % Inntekter , ,1 Netto lønnsutg , ,7 Andre utgifter , ,3 Netto resultat , ,7 Personaldata Resultater Endring % Faste årsverk 422,0 410,5 429,3 18,9 4,6 Brutto årsverk 603,8 605,0 637,5 32,5 5,4 Fraværsprosent 9,6 9,4 9,3-0,1 Aktivitetsdata Resultater Endring % Sykehjemsplasser Brukerrettet tid ,2 Antall brukere ,4 Helse- og omsorgsektoren i Grimstad kommune ble i april 2015 omorganisert fra ti til elleve enheter ved at sosial- og barnevernenheten ble delt i to separate enheter: sosialtjeneste og barnevern. Sosialtjenesten yter tjenester til vanskeligstilte der mange brukere har et rusproblem og/eller psykisk helseproblem. Tjenesten har bl.a. ansvar for tjenester til beboere i Ekelunden. Barnevernstjenesten har ansvar for tjenester til barn som er i en vanskelig omsorgssituasjon og til enslig mindreårige flyktninger. Frivolltun bo- og omsorgssenter er sykehjem, heldøgns omsorgsboliger (Grom) og aktivitetssenter, med både dag- og kveldstilbud til personer med demenssykdom. Sykehjemmet har to spesialavdelinger: lindrende avdeling og ressursavdeling for personer med demens og atferd som utfordrer. I tillegg er det korttidsavdeling. Feviktun bo- og omsorgssenter er sykehjem med korttidsavdeling og to senger for kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH). Berge gård senter omfatter boligene på Berge gård, Berge tun, Vossgate og Charlottenlund og har seks avdelinger: hjemmetjeneste, nattjeneste, avdeling for tekniske hjelpemidler, dagsenter, servicekontor og boliger for rehabilitering psykisk helse samt ettervern. Enheten for hjemmetjenester har baser på Frivolltun og Feviktun, og skal utføre tjenester hos Side 94 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

95 hjemmeboende brukere. Enheten etablerte to nye grupper i løpet av 2016, og har nå seks ulike grupper, som er inndelt etter ulike fag- /kompetanseområder. Boveiledertjenesten yter tjenester til mennesker med redusert funksjonsevne som har behov for tilrettelagt hjelp for å kunne fungere i dagliglivet. De største brukergruppene er psykisk utviklingshemmede og personer med atferdsutfordringer. Helsetjenesten består av helsesøster- og jordmortjenesten, fysio- og ergoterapitjenesten, innsatsteamet for hverdagsrehabilitering, psykisk helsetjeneste, familiesenteret, (alle disse inngår i Familiens hus) kommuneoverlegefunksjonen, Frisklivssentralen, miljørettet helsevern, allmennlegetjenesten og Brannstasjonen legesenter. Jobbsentralen, som bidrar med aktivitetstilbud og arbeidstrening til mange ulike grupper, er også organisert under helsetjenesten. NAV Grimstad er et partnerskap mellom NAV Aust-Agder og Grimstad kommune, og er en enhet innen helse- og omsorgssektoren. NAV har i tillegg til ansvaret for økonomisk sosialhjelp og nødboliger til vanskeligstilte, også ansvar for introduksjonsprogrammet for flyktninger. Kjøkkentjenesten leverer mat til alle institusjoner, til kantiner og til hjemmeboende. Bestillerenheten har en nøkkelfunksjon i sektoren, og består av en saksbehandlerdel og en FOUdel (fag og utvikling), som også omfatter Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder. Aktive helse- og omsorgstjenester I februar 2015 ble kommunedelplan for helse og omsorgssektoren vedtatt. Planen har tittelen «Fra passiv hjelp til aktiv mestring», og angir retningen for alle tjenester som ytes i sektoren. Selvstendighet og mestring trekkes frem som det bærende prinsipp for fremtidige helse- og omsorgstjenester. Fire strategiske perspektiver skal prege utviklingen de neste 12 årene: tidlig innsats, aktiv brukerrolle, kunnskapsbasert praksis samt kvalitet og innovasjon. Omstillingen i pleie og omsorgstjenestene I løpet av 2014 og 2015 har pleie- og omsorgsdelen av sektoren gjennomført en omfattende omstilling. Overordnet mål: Det overordnede målet for omstillingen er å flytte tjenester til et lavest mulig omsorgsnivå, slik at en større andel av tjenestene flyttes fra sykehjem og omsorgsboliger til hjemmeboende. Dette var en anbefaling til kommunen etter eksterne gjennomganger av sektoren i 2012 (Rune Devold AS) og 2013 (Deloitte). Den største veksten i fremtiden bør skje i de hjemmebaserte tjenestene. Dette understøttes også av Meldt. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg og Meld. St. 26 ( ) Primærhelsemeldingen. Delmål: Flere skal bo hjemme lengre og mestre sin egen hverdag Realisere de økonomiske resultatkrav som er vedtatt i budsjettog handlingsprogram Antall senger ved sykehjemmene skal reduseres fra totalt 118 per til totalt 99 per , slik at sengene fordeles slik: o 70 langtidsplasser o 27 korttidsplasser o 2 visningsleiligheter Ressursbruk Sektoren hadde et merforbruk på 15,4 mill. kroner i Det ble foretatt budsjettendringer i løpet av året på til sammen nærmere 10 mill. kroner. Årsmelding 2015 Grimstad kommune Side 95

96 Avvikene fordelte seg slik mellom enhetene: Avvik fra budsjett årsverk utover budsjett hele våren. Årsakene til dette er flere: omlegging av gruppene våren 2015 samt innføring av arbeidsmetodikk knyttet til forbedringsarbeidet Gode pasientforløp medførte behov for ekstra innleie. Videre var det leid inn personell på generell basis ut over budsjett, både for å dekke turnus samt for bistand til administrativt arbeid knyttet til innleie av personell. Det ble tidlig leid inn ekstra personell fra vikarbyrå for å sikre nok personell sommeren Dette viste seg ikke å være nødvendig, og påførte enheten svært høye tilleggskostnader (1,3 mill.) Resultater hjemmetjenesten per mnd 2015 Årsak til de største avvikene: Frivolltun (-1,9 mill.): merforbruk skyldes lønn knyttet til vikarinnleie og til å sikre nok bemanning på ressursavdelingen. Tiltak som ble gjennomført i 2015: overflytting av beboere på Bølgen til øvrige avdelinger høsten 2015 samt styrking av bemanning i ressursavdelingen med ett årsverk i budsjett Barneverntjenesten (-4,4 mill.): Det største merforbruket (-2,4 mill.) skyldes kjøp av tjenester, inkludert juridisk bistand og private barneverntjenester. Merforbruk på lønn (-0,9 mill.) skyldes til fosterhjem og besøkshjem. Øvrig merforbruk: utgiftsdekning til fosterhjem, besøkstjeneste, økt kilometergodtgjøring p.g.a. flere undersøkelser (-0,5 mill.), ettervern (-0,5 mill.) og driftskostnader (-0,4 mill.). Prosjektet Hjemme hos som iverksettes i 2016 forventes å ta ned en del av disse kostnadene. Hjemmetjenesten (-6,4 mill.): Utvikling i hjemmetjenesten i løpet av året er vist i figuren på neste side. Tjenesten hadde et økende merforbruk av Hjemmetjenesten Akk. Hjemmetjenesten Veksten i årsverksforbruk og kostnader skjedde i hovedsak 2. tertial 2015, og det ble derfor satt inn tett oppfølging av hjemmetjenesten fra august. Siste tertial 2015 ble forbruket kraftig redusert, slik at inngangsfarten til 2016 ble betydelig forbedret. Vekst i vedtakstimer siste tertial tilsier imidlertid at det vil bli behov for ressurstilpasning i tråd med ressursstyringsmodellen i Ytterligere tiltak er planlagt prosjekt med tjenestedesign som metodikk 1. tertial Side 96 Årsmelding 2015 Grimstad kommune

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per Regnskap 2015 Bykassen Foreløpig regnskap per 16.02.2016 Om resultatbegrepene i kommuneregnskapet Netto driftsresultat er det vanligste resultatbegrepet i kommunesektoren og beskriver forskjellen mellom

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kommuneresultat på 932 millioner kroner Bergen kommune fikk i 2018 et positivt netto driftsresultat på 932 millioner kroner, som

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 Det store bildet Arendal 2017 Mye godt arbeid til beste for innbyggere, næringsliv og besøkende Netto driftsresultat for Arendal kommune konsern i tråd med

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2019

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2019 Prognose for årsresultat MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE August 2019 Det forventes et regnskapsmessig overskudd mot revidert budsjett på 5 millioner. Dette gir en prognose for netto driftsresultat

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017 Dato: 26.2.2018 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017 Kart kommuner med svar Svar fra 221 kommuner (utenom Oslo) og 17 fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2017 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2018 Prognose for årsresultat. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2018 Samlet sett er prognosen for 2018 et overskudd på fem millioner. Det er fortsatt noe usikkerhet i en prognose for årsresultat

Detaljer

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Politisk behandling av Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Formannskapet i Stavanger 28. november Kommunestyret

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151 Sør-Odal kommune Handlingsplan med økonomiplan 2019-2022 Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet 04.12.2018 069/18 Kommunestyret Saksanv.: Frank Hauge Saksbeh.: Arkiv: FE - 151 Arkivsaknr 18/1792-10 1.

Detaljer

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Drammen bykasses regnskap for 2011: 22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor Drammen bykassess

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Økonomisk resultat Kontrollutvalget 10. mai 2016 v/ fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen

Økonomisk resultat Kontrollutvalget 10. mai 2016 v/ fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen Økonomisk resultat 2015 Kontrollutvalget 10. mai 2016 v/ fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen Regnskap 2015 sammendrag Driftsregnskapet for Hedmark fylkeskommune i 2015 er avsluttet med et regnskapsmessig

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 188 543 185 219 3 324 261 351 72,1 % 3 645

Detaljer

RÅDMANN. Nøkkeltall 2017

RÅDMANN. Nøkkeltall 2017 RÅDMANN Nøkkeltall 2017 Politisk organisering Bystyret 53 representanter 10 møter 168 saker Formannskapet 13 representanter 29 møter 166 saker Det er ikke alltid så lett å vite hvordan ting henger sammen

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Årsregnskap Resultat

Årsregnskap Resultat Årsregnskap 2018 Resultat Regnskap i null Kommunens inntekter på driften var på ca 5,97 mrd kroner, mens utgiftene utgjorde 6,04 mrd kroner. Med tillegg av netto finansutgifter (renter og avdrag på lån)

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015 Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert

Detaljer

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462 Page 1 of 7 Vest-Agder Regjeringen foreslår å bevilge 7,9 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Universitetet i Agder. Det gir

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

Regnskap mars 2012

Regnskap mars 2012 Regnskap 2011 13. mars 2012 Hovedstørrelser i bykassens regnskap 2011 *inntekter med negativt fortegn Regnskap 2011 Budsjett 2011 Avvik Programområdene 1-14 2740,8 2793,7 52,9 Skatt og rammetilskudd -2571,2-2559,6

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget Formannskapet 14.02.2019 Kontrollutvalget 12.03.2019 Regnskap 2018 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsskjema 1A Skatt og rammetilskudd Prognosen fra KS med utgangspunkt i forslag til kommuneproposisjonen 215 viser redusert inntekt på skatt og formue

Detaljer

RÅDMANN. Nøkkeltall 2015

RÅDMANN. Nøkkeltall 2015 RÅDMANN Nøkkeltall 2015 Politisk organisering Bystyret 53 representanter 12 møter 236 saker Formannskapet 13 representanter 27 møter 139 saker Det er ikke alltid så lett å vite hvordan ting henger sammen

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2018

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2018 Dato: 4.3.2019 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2018 Kart kommuner med svar Svar fra 249 kommuner (inkludert Oslo) og 17 fylkeskommuner 1 1. Innledning KS har samlet inn finansielle hovedtall for 2018 fra kommuner

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2018 Prognose for årsresultat. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Oktober 2018 Samlet sett er prognosen for 2018 et overskudd på 11 millioner. Dette er en økning av overskuddet på 3 mill. kr fra forrige måned,

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

RÅDMANN. Nøkkeltall 2016

RÅDMANN. Nøkkeltall 2016 RÅDMANN Nøkkeltall 2016 Politisk organisering Bystyret 53 representanter 11 møter 175 saker Formannskapet 13 representanter 28 møter 162 saker Det er ikke alltid så lett å vite hvordan ting henger sammen

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2018 Prognose for årsresultat. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2018 Det er fortsatt noe usikkerhet i en prognose for årsresultat basert på tall pr ut juli. Flere virksomheter rapporterer om overforbruk.

Detaljer

Regnskap Resultat levert til revisjonen

Regnskap Resultat levert til revisjonen 2018 Resultat levert til revisjonen 15.02.19 Resultat per sektor 2018 Budsjett 2018 Avvik budsjett - regnskap Folkevalgte og revisjon 11 064 10 454-610 Administrasjon og fellesutgifter 126 828 124 436-2

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Kommunestyrets budsjettkonferanse. Perspektiver og økonomiske utsikter 12. juni 2013

Kommunestyrets budsjettkonferanse. Perspektiver og økonomiske utsikter 12. juni 2013 Kommunestyrets budsjettkonferanse Perspektiver og økonomiske utsikter 12. juni 2013 Budsjettert resultatutvikling Vekst i inntekter og utgifter OBS! Historiske tall er inkludert årets pris og lønnsvekst,

Detaljer

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE DØNNA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Dønnamann Møtedato: 25.11.2014 Tid: kl. 09.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer

Detaljer

Lørenskog kommune ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG. TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING

Lørenskog kommune ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG. TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING Lørenskog kommune PUBLISERT: 30. MAI 2016 ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING Tema for presentasjonen Kort info om kommunen / nøkkeltall Kommunens

Detaljer

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Bakgrunn Dette notatet tar for seg de mest sentrale økonomiske forhold som bør vurderes i forbindelse

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

Årsmelding med årsregnskap 2016

Årsmelding med årsregnskap 2016 Årsmelding med årsregnskap 2016 Presentasjon for formannskapet 10.5.2017 Agenda Prosess Økonomiske nøkkeltall Oppfølging innsatsområder Innstilling til vedtak Formannskapet 10.05.2017 2 Prosess Årsregnskapet

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

Økonomiplan 2016 2019. Møte KST 09 November 2015 Administrasjonen

Økonomiplan 2016 2019. Møte KST 09 November 2015 Administrasjonen Økonomiplan 2016 2019 Møte KST 09 November 2015 Administrasjonen Overordnede mål Forsvarlig leveransekvalitet på våre tjenester i samsvar med lovverk Skape økonomisk balanse og være ute av ROBEK i 2017.

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

Birkenes kommune. Saksframlegg. Årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019

Birkenes kommune. Saksframlegg. Årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato Arbeidsmiljøutvalget PS 053/15 Formannskapet PS 02.12.2015 125/15 Kommunestyret PS 17.12.2015 060/15 Tjenesteutvalget PS 30.11.2015 003/15 Fellesråd

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/363 Budsjett 2015 med økonomiplan 2015-2018 Saksbehandler: Anne-Kari Grimsrud Arkiv: 150 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 41/14 Formannskapet 04.12.2014 PS 66/14

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

Årsregnskap Kontrollutvalget Mulighetenes Oppland

Årsregnskap Kontrollutvalget Mulighetenes Oppland Årsregnskap 2018 Kontrollutvalget 29.03.2019 Noen viktige resultatbegrep Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsmessig resultat Begrepene blir (dessverre) ofte brukt litt om hverandre, men

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Hedmark fylkeskommune Regnskapet Orientering for komiteen v/fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen 7. juni 2016

Hedmark fylkeskommune Regnskapet Orientering for komiteen v/fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen 7. juni 2016 Hedmark fylkeskommune Regnskapet 2015 Orientering for komiteen v/fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen 7. juni 2016 sammendrag Driftsregnskapet for Hedmark fylkeskommune i 2015 er avsluttet med et regnskapsmessig

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015

Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015 Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015 Til behandling : Formannskapet 19.11.2015 Kommunestyret 19.11.2015 Rapporteringsdato: pr. 31.08.2015 Innledning Tertialrapport 2-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Byrådsleder Harald Schjelderup FINANSIELLE OG STRUKTURELLE UTFORDRINGER

Byrådsleder Harald Schjelderup FINANSIELLE OG STRUKTURELLE UTFORDRINGER Byrådsleder Harald Schjelderup FINANSIELLE OG STRUKTURELLE UTFORDRINGER 1 Hovedoversikt 2. Hovedoversikt drift VB2015 2016 2017 2018 2019 Inntekter sentralt 14 164 14 771 14 973 15 174 15 283 Inntekter

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram 2016-2019

Frogn kommune Handlingsprogram 2016-2019 Frogn kommune Handlingsprogram 2016-2019 Rådmannens forslag 21. oktober 2015 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2017/342-10 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 85/17 28.11.2017 Halsa kommunestyre 14.12.2017 Halsa driftsstyre

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda Nesset kommune Økonomiplan 2019-2022 Fellesnemnda 28.11. Arbeid med økonomiplan rundskriv til enhetslederne - juni Inneholder foreløpig rammer basert på lønns- og prisvekst, samt forrige års økonomiplan.

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder:

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder: Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg Fakta om Rakkestad + Sarpsborg Kilder: Strategisk analyse av Rakkestad. Kommunereformen 2015-2017. Kommunereformen 2014-2016. Hovedfase 1 i Sarpsborg

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1667-8 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i:

Detaljer

Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Helse- og omsorgsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30

Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Helse- og omsorgsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30 Vågsøy kommune Møteprotokoll Helse- og omsorgsutvalg Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30 Til behandling: Saksliste nr. 011/14-012/14 Medlemmer: SP - Nils Isak

Detaljer

Årsmelding med årsregnskap 2015

Årsmelding med årsregnskap 2015 Årsmelding med årsregnskap 2015 Presentasjon for komiteene 09.05.2016 Agenda Prosess Økonomiske nøkkeltall Oppfølging innsatsområder Årsrapporter fra kommunalområdene Komiteene 09.05.2016 2 Prosess Årsregnskapet

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden 2016-2020... 3 Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkivsaksnr.: 14/291 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/210 ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 2013

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkivsaksnr.: 14/291 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/210 ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkivsaksnr.: 14/291 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/210 ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 2013... Sett inn saksutredningen under denne linja Bakgrunn: Årsberetning

Detaljer