Innovasjon, urbant trebyggeri og Arena 3

Transkript

1 Innovasjon, urbant trebyggeri og Arena 3 Bjørnar Sæther Østlandsforskning og Universitetet i Oslo Skog og Tre Gardermoen 2. juni

2 Arena 3 Den tremekaniske industrien i Innlandet har gåd sammen om å utvikle et klyngeprosjekt - Arena 3 Formålet med Arena 3 er å: «Styrke klyngens internasjonale konkurransekraft, være en pådriver for klimavennlig, urbant trebyggeri og økt verdiskaping på basis av fornybare norske skogressurser» Hvis Arena 3 får innvilget sin søknad vil det bli utviklet og iverksad tiltak med sikte på: Kompetanseløft for alle fra «assistent til direktør» Industrialisering i hele verdikjeden Økt innovasjonstakt Omdømmebygging

3 Bakgrunn for Arena 3 Når Arena 3 er svaret hva er spørsmålet? To hovedutfordringer: Markedsutsiktene for tremekanisk industri, med urbanisering og økt import av trevarer Behovet for videreutvikling av norsk skog/tre basert industri har vært påpekt i flere sammenhenger Samarbeid og klyngeutvikling i verdikjeden for skog/tre produkter i Innlandet er ed svar på behovet for videreutvikling av norsk skog/tre industri

4 Urbanisering - mindre bruk av tre Tilvekst av boliger Nesten 2 av 3 nye boliger bygges i storbyregioner med 1/3 av landets befolkning Vi bor mer urbant, og bygger mer urbane boliger Trematerialer utgjør om lag 35% av bygge kostnad i eneboliger, 11% for blokkleiligheter (Kilde: 38 % Øvrige SSB) 62 % Blokkleilighet 63 % 37 % Andre Storbyregionene Tilvekst av boliger Kilde: SSB/Østlandsforskning

5 Økt import av ferdigvarer Millioner Prefabrikerte bygninger Millioner Dører Handelsstatistikk/Nasjonalregnskap Kilde: SSB/Østlandsforskning

6 Begrenset lønnsomhet Aktører langt framme i verdikjeden, særlig eiendomsutviklere og utleiere har klart større lønnsomhet enn byggvareprodusenter Store tremekaniske bedrifter har for mange år med dårlig lønnsomhet gjennom en markedssykel 5 DeDe gir begrenset evne til 0 nyinvesteringer Driftsmargin Regnskapstall Kilde: Menon/Østlandsforskning

7 Driftsmargin (%) og samlede inntekter (1000 NOK) - Nisjeprodusenter med høyest margin, lave marginer for næringen som helhet - Svært stor spredning i driftsmargin i alle typer foretak - Store variasjoner fra år til år for mindre foretak *Foretak med > 80 millioner salgsinntekter, -40%< driftsmargin < 40% av salgsinntekt Regnskapsoppgaver Kilde: Østlandsforskning

8 Industriell fornyelse Offentlige utredninger har pekt på behovet for omstilling og fornyelse i norsk skog/ trebasert industri En tilnærmet kompled norsk industrielt system for foredling av skogsråvare på 1990-tallet Norske Skog og skogeierne som sentrale aktører for omstilling Bortfall av sentrale anlegg som Tofte og Follum - svekkelse av Norske Skog Norsk skog/tre næring tedere integrert mot det svenske skogsindustrielle systemet, eksempelvis Stora Enso som sentral kjøper av norsk massevirke kombinert med import av bearbeidede varer Middels på innovasjonsaktivitet på 2010-tallet

9 Produktinnovasjon: Treindustri- byggvare Trelast/sagbruk Øvrig treindustri Produksjon av betong-, sement- og gipsprodukter for bygg/anlegg Oppføring av bygninger Øvrig bygg og anleggsvirksomhet Øvrig vareproduksjon Øvrig tjenesteyting 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % CIS-undersøkelsen 2014 Kilde: SSB/Østlandsforskning

10 Produktinnovasjon i industrien (%) Data og eletronisk industri Kjemisk industri Maskinindustri Drikkevareindustri Elektroteknisk industri Farmasøytisk industri Tekstilindustri Næringsmiddelindustri Møbelindustri Lær- og lærvareindustri Øvrig treindustri Motorkjøretøyindustri Trelast og trevareindustri Mineralprodukter Transportmiddelindustri Metallindustri Papir- og papirvareindustri Metallvareindustri trelast og sagbruk Betong-, sement, og gipsprodukter Bekledningsindustri Grafisk industri Relativt store forskjeller mellom øvrig treindustri og industrigrener med høyest innovasjonsaktivitet CIS-undersøkelsen 2014 Kilde: SSB/Østlandsforskning

11 Å tørre å bli best Økt spesialisering og økt internasjonal konkurranse betyr at den tremekaniske industrien må: Kunne konkurrere om sagtømmeret Konkurrere på pris og kvalitet med import av trevarer Kunne tilby adraktive arbeidsplasser Den tremekaniske industrien har selv kommet fram til at den beste måten og møte utfordringene knydet til markedene og egen fornyelse er ved å styrke klyngesamarbeidet for å: Bedre retning og struktur på samhandling Mulighet for å utnyde eksterne stordriftsfordeler gjennom samarbeid vertikalt og horisontalt i verdikjeden Et bedret tilbud av høyt kvalifisert arbeidskraft i regionen Bedret omdømme

12 Konklusjon Realisering av Arena 3 og de mulighetene som ligger der er viktig for å: - Nå mål om fornyelse av skog/tre basert industri - Nå mål om mer miljøvennlig urbant byggeri - Nå mål om lavere byggekostnader Takk for oppmerksomheten! Bilde: Maihaugen, boligfeltet

13

14

15 Treforedlende industri? Mangesyssleri lever Treindustri Sagbruk Byggvareh andel Sagbruk, byggvarehus, entreprenørvirksomhet Snekkerverksted med småskala produksjon av list, dør, vindu Husproduksjon og eiendomsutvikling Møbelverksted, snekkerverksted Lite reliabel statistikk

16 Treindustrien i 2014 Norske treforedlende foretak Regnskapsdata på foretaksnivå Sagbruk (16100) Finerplater og andre plater (16210) Produksjon av monteringsferdige hus (16231) Produksjon av byggvarer av tre (16232) (ikke papir og emballasje i denne omgang) Elementproduksjon, Bygningsartikler, Monteringsferdige hus, Sagbruk og trevare, Her fordelt eder driftsinntekter (millioner NOK) Takstol og konstruksjon, 949 Treplateproduksjon, Treindustri; Driftsinntekter (Mill., NOK) Kilde: Østlandsforskning

17 Industriell løfteevne? Utvilsomt, men hvilken del av næringen? Ulike innovasjonsbehov for små nisjeprodusenter og storskala foretak Innovasjonsaktivitetene? Prosent av treindustriens samlede omsetning 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Driftsinntekt fordelt eder foretakenes størrelse 0 % 10 % med lavest omsetning % 20-29% 30-39% % 50-59% 60-69% 70-79% 80-89% 10 % med høyest omsetning Regnskapsoppgaver Kilde: Østlandsforskning

18 III. Markedsbarrierer: Innovasjonssystemer Treindustri Bygg- og anlegg Bedrift A Bedrift B Bedriftsinterne Produktutvikling Interne FoU-ressurser/konsulenter Prosjektorienterte: Signalbygg Tverrfaglige, på tvers av bedrifter Eksterne FoU-miljøer

19 III. Markedsbarrierer Kartleggingsoppdrag: Studere markedsposisjon og innovasjonspotensiale i massemarkedet Metode: UDrekk fra Byggfakta Lives database over pågående og avsludede byggeprosjekter Østlandet (eks. Oslo) Estimert prosjektkostnad mellom 20 og 100 millioner I alt 823 prosjekter næringsbygg, kontor, boliger, offentlige bygg (kommer) Markedsundersøkelse for å kartlegge bruk av tre i urbane byggeprosjekt (kommer) Caseundersøkelse av like prosjekter med ulik bruk av tre

20 Markedsbarrierer Intervjudata gir grunnlag for optimisme: Arkitekter: Positiv til økt bruk av elementer og moduler fra treindustrien, med forbehold. Entreprenører: Positiv til bruk av elementer og moduler, men mener dede må bestemmes av oppdragsgiver. Tidsbesparende. Men: Ekstrem fragmentering i markedet som møter treindustrien: Av 823 prosjekter: Ikke ed prosjekt med samme aktørkonstellasjon (byggherre, entreprenør, arkitekt) Stor variasjon eder byggherre urbant trebyggeri i offentlig regi

21 Tentative konklusjoner II: Verdikjeden fra skog til nøkkelferdig bygg preges av at aktørene nærmest sludbrukeren har langt høyere marginer: Byggvareproduksjon: 5 % Bygg- og anlegg: 4 % Byggvarehandel: 4 % Utleie av maskiner: 10 % Arkitekter: 10 % Eiendomsutvikling: 27 % Utleie av eiendom: 31 % Trevareindustrien kan bidra til bedre bygg, bedre byggeprosesser, men må finne måter å høste gevinstene

22 Konkurranseevne Prefabrikerte bygninger av tre 25 % 38 % 41 % 40 % 45 % 45 % 49 % Dører 58 % 60 % 59 % 61 % 65 % 66 % 71 % Vinduer 8 % 8 % 8 % 10 % 11 % 12 % 14 % Samlet importandel 24,6 % 30,8 % 31,7 % 32,6 % 36,5 % 37,7 % 41,0 %

23 12000 Avvirkning (bartre, eks ved) kvm

24 Verdiskapning i skogbasert næringsliv Skogbruk Trelast- og trevareindustri, unntad møbler Produksjon av papir og papirvarer Kilde: Nasjonalregnskap , faste 2005 priser, mill kroner.

25 Viktigheten av trelast, målt i arbeidsplasser Antall sysselsa=e e=er arbeidssted i trelast/ sagbruksindustrien ved utgangen av 2014 Hedmark Oppland Vestfold Akershus Nord-Trøndelag Buskerud Møre og Romsdal Aust-Agder Sør-Trøndelag Vest-Agder Telemark Østfold Hordaland Nordland Sogn og Fjordane Rogaland Oslo Troms Finmark

26 Viktigheten av øvrig treindustri, målt i arbeidsplasser Antall sysselsa=e e=er arbeidssted i øvrig treindustri ved utgangen av 2014 Hedmark Rogaland Vest-Agder Oppland Sør-Trøndelag Hordaland Nordland Sogn og Fjordane Aust-Agder Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Vestfold Buskerud Østfold Akershus Telemark Troms Oslo Finmark

27 Papirindustrien har forsvunnet fra kartet mange steder i landet de siste 10- årene

28 Tilvekst i boligenheter : Urban bygging, urbane byggtyper Storbyregionene Andre Boliger (esk blokk) Boligenheter i blokk

29 Blokkleilighet Transport 6 % Andre 9 % Maskiner 5 % Lønn 42 % Andre Grunnarbei materialkos d og rigg, tnader, 3 2,35 Tekniske materialer, 8,45 Stål og betong, 12,75 Materialer 38 % Tre, 11,4

30 Enebolig Andre, 5,5 Transport, 2,15 Maskiner, 2,35 Andre materialkost nader, 4,15 Stål og betong, 4,1 Grunnarbei d og rigg, 1 Lønn, 38,3 Tekniske materialer, 7,3 Tre, 35,1 Materialer, 51,65

31 C02 og byggsektoren Byggstandarder 11 prosent av co2 utslipp knydet til byggevarer

32 Viktigheten av treindustri, målt i arbeidsplasser Antall sysselsa=e e=er arbeidssted i treindustrien ved utgangen av 2014 Hedmark Rogaland Vest-Agder Oppland Sør-Trøndelag Hordaland Vestfold Aust-Agder Nordland Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Buskerud Møre og Romsdal Akershus Østfold Telemark Troms Oslo Finmark

33 Viktigheten av trelast, målt i arbeidsplasser Antall sysselsa=e e=er arbeidssted i trelast/ sagbruksindustrien ved utgangen av 2014 Hedmark Oppland Vestfold Akershus Nord-Trøndelag Buskerud Møre og Romsdal Aust-Agder Sør-Trøndelag Vest-Agder Telemark Østfold Hordaland Nordland Sogn og Fjordane Rogaland Oslo Troms Finmark

34 Viktigheten av øvrig treindustri, målt i arbeidsplasser Antall sysselsa=e e=er arbeidssted i øvrig treindustri ved utgangen av 2014 Hedmark Rogaland Vest-Agder Oppland Sør-Trøndelag Hordaland Nordland Sogn og Fjordane Aust-Agder Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Vestfold Buskerud Østfold Akershus Telemark Troms Oslo Finmark

35 Papirindustrien har forsvunnet fra kartet mange steder i landet de siste 10- årene

36 Byggebransjens bruk av industrielle byggevarer Prefabrikerte bygninger av tre Dører Vinduer Samlet verdi

37 Organisasjons- og markedsinnovasjon andeler. CIS 2014 Trelast/sagbruk Øvrig treindustri Produksjon av betong-, sement- og gipsprodukter for bygg/anlegg Oppføring av bygninger Øvrig bygg og anleggsvirksomhet Øvrig vareproduksjon Øvrig tjenesteyting 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % Organisasjonsinnovasjon Markedsinnovasjon

38 Innovasjonsaktiviteter knyttet til produkter eller prosesser denne kan vi gjøre om til noen kulepunkter Eivind Trelast/sagbruk Øvrig treindustri Produksjon av betong-, sement- og gipsprodukter for bygg og anlegg Oppføring av bygninger Øvrig bygg og anlegg Øvrig vareproduksjon Øvrig tjenesteyting Eget forsknings- og utviklingsarbeid Kjøpte FoU-tjenester av andre Kjøpte maskiner, utstyr og programvare redet spesielt mot utvikling av nye produkter og/eller prosesser (utenom FoU) Kjøpte ekstern kunnskap for utvikling av nye produkter og/eller prosesser (utenom FoU) Bedrev kompetanseoppbygging i direkte tilknytning til utvikling og/ eller introduksjon av nye eller forbedrede produkter og/eller prosesser Utførte aktiviteter knydet til markedsintroduksjon av innovasjoner 69 % 80 % 64 % 55 % 53 % 81 % 69 % 44 % 40 % 43 % 24 % 32 % 55 % 40 % 63 % 76 % 64 % 45 % 60 % 71 % 59 % 19 % 36 % 21 % 24 % 43 % 36 % 40 % 44 % 58 % 29 % 61 % 65 % 60 % 63 % 38 % 44 % 43 % 18 % 23 % 40 % 45 % Utførte designaktiviteter knydet til innovasjonsaktivitet 25 % 46 % 29 % 26 % 20 % 44 % 48 % Utførte andre aktiviteter for å implementere nye produkter og/eller prosesser 25 % 56 % 36 % 21 % 27 % 51 % 44 %

39 1970-tallet: Leverandørdrevet verdikjede - Moelven som internasjonal pioner på industrialisering av husbyggeri på tallet - Rasjonelle løsninger med begrenset valgfrihet for byggherre - Betydelige produkt, prosess og organisatoriske innovasjoner i regi av Moelven - En leverandørdrevet verdikjede for industrielt husbyggeri den gangen Leverandører av løsninger basert på tre (Moelven) Entreprenører (Moelven m.fl.) Byggherre

40 1970-tallet på Maihaugen

41 2010-tallet: Kundedrevet verdikjede - En dreining i retning av at leiligheter i urbane strøk står for en større andel av totalmarkedet - Et mindre antall store entreprenører har en stor andel av markedet for bygging av leiligheter tilsier markedsmakt - Leverandører av løsninger basert på tre har mistet markedsandeler og markedsmakt Byggherrer større utbyggere Entreprenører Veidekke, AF Gruppen, Skanska m.m.fl Leverandører av løsninger basert på tre

42 Hvordan øke bruk av tre? Innovasjoner følger verdikjeden Basert på erfaringer fra Tredriverne har det vært positive erfaringer med: Starte på toppen av verdikjeden informere byggherrer om fordeler ved bruk av tre - kortere byggetid, lavere kostnader Kompetansehevende tiltak hos byggherrer og blant arkitekter og konsulenter Byggherrer spesifiserer bruk av tre, gjerne massivtre i bærende konstruksjoner Krav fra byggherrer medfører at entreprenører øker sin kompetanse på bruk av tre Økt ederspørsel hos leverandører av trebaserte løsninger

43 Todelt næring Bygningsartikler Antall bedrifter Salgsinntekter < gjennomsnidlig salgsinntekter 142 (85 %) 1,3 milliard (22 %) > gjennomsnidlig salgsinntekter 24 (15 %) 4,5 milliard (78%)

44 Todelt næring 1. Nisjeprodusenter: Små volum, lokale markeder Trapper, dører, vinduer, Skreddersøm 2. Industriell skreddersøm Bygningsartikler Antall bedrifter Salgsinntekter Takstol Elementproduksjon Under gjennomsnidlig størrelse Over gjennomsnidlig størrelse 142 (85 %) 1,3 milliard (22 %) 24 (15 %) 4,5 milliard (78%) Ferdighus (?) 3. Volumprodusenter Plater Vinduer

45 Urbant trebyggeri Forskningsprosjekt Forskningsprosjekt finansiert av Regional Forskningsfond Innlandet. Professor Bjørnar Sæther (UiO), forsker Per Kristian Alnes, og forsker Eivind Merok (Østlandsforskning) Formål Identifisere tiltak for å øke anvendelsen av foredlede trevarer i norske bygg. I dag: Industriell løfteevne Innovasjonsaktivitet Markedsbarrierer

46 Treindustri og innlandet Antall sysselsa=e i treindustrien Hedmark Rogaland Vest-Agder Oppland Sør-Trøndelag Hordaland Vestfold Aust-Agder Nordland Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Buskerud Møre og Romsdal Akershus Østfold Telemark Troms Oslo Finmark SysselseDingstall Kilde: SSB/Østlandsforskning