Sak Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye (kreft)legemidler i spesialisthelsetjenesten?
|
|
- Adrian Simonsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Møtesaksnummer 08/09 Saksnummer 08/266 Dato 29. januar 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye (kreft)legemidler i spesialisthelsetjenesten? Bakgrunn Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet under sitt møte 26. mai 2008 en vignette med tittelen Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye kreftlegemidler. Rådet vedtok under møtet at dette var en sak som man ønsket å gå videre med. Utgangspunktet for denne saken var et ønske om få en avklaring på hvilke helseeffekter som bør være dokumentert før man eventuelt tar i bruk nye kreftlegemidler. Bakgrunnen var blant annet at man under arbeidet med Helsedirektoratets krefthandlingsplaner hadde sett at det kunne være nyttig med denne typen avklaring for å få til en enhetlig vurdering på tvers av de ulike veilederne (kreftområdene). Under Rådets behandling av den foreslåtte vignetten ble det også pekt på at de spørsmålene som der ble reist i ikke bare er aktuelle å drøfte i forhold til nye kreftlegemidler, men også en problemstilling som gjelder for legemidler på andre områder. Selv om fokus i denne drøftingen er legemidler bør man i det videre arbeidet også diskutere dokumentasjonskrav og indikasjoner for mål av helseeffekter for andre diagnoser og behandlingstiltak. Ut fra dette har sekretariatet, i samarbeid med forslagstiller divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth i Helsedirektoratet og leder direktoratets krefthandlingsplaner Stein Kaasa, utredet flere spørsmål. Hensikten med en slik tilnærming har for det første vært å få til en bred diskusjon om dokumentasjon av legemidlers helseeffekter innenfor sykehus. Samtidig som det har vært en målsetning å behandle de mer konkrete problemstillingene som vignetten reiser. Det legges derfor opp til en diskusjon av tre ulike men samtidig beslektede temaer: I forhold til den mer overordnede diskusjonen har sekretariatet sett at det vil kunne være viktig å gå igjennom de prinsippene som skal legges til grunn når man vurderer om man skal innføre/finansiere et legemiddel i spesialisthelsetjenesten. En fastsettelse av prinsippene er blant annet viktig for å få på plass en enhetlig nasjonal praksis på området. post@kvalitetogprioritering.no 1 / 8
2 Videre legges det opp til en vurdering av hva som generelt sett skal ansees for å være akseptable kliniske endepunkter ved vurdering av nye legemidler. Til slutt i dokumentet vender vi tilbake til noen av de spørsmålene som reises i vignetten i tilknytning til hvilke endepunkter som man skal kreve dokumentert ved vurdering av nye kreftlegemidler. Til slutt i dokumentet pekes det på noen av de tilgrensende prosessene som per i dag foregår innenfor det norske helsevesenet, og hvor Rådets anbefalninger i denne saken vil kunne få betydning. Overordnede føringer for prioriteringsarbeidet i Norge Spørsmålet om å ta i bruk et nytt legemiddel innenfor spesialisthelsetjenesten er i bunn og grunn et spørsmål om prioritering av tjenestens ressurser. I NOU 1997: 18 drøftes det i kapittel 8 verdier, prinsipper og kriterier for prioritering i norsk helsevesen. I følge NOUen og senere etablert praksis på området skal følgende prinsipper legges til grunn for prioriteringene som bør være: Tilstandens alvorlighetsgrad Forventet nytte Kostnader og kostnadseffektivitet Selv om denne saken i utgangspunktet først og fremst er knyttet til det andre kriteriet som her nevnes, er det viktig å understreke at alle tre kriteriene skal inngå i en prioriteringsavgjørelse. Dette gjelder uavhengig av om det er snakk om prioritering på tiltaksnivå (om et legemiddel skal tas i bruk/finansieres) eller individnivå (hvilken pasient skal behandles først). I tillegg skal sykdommens alvorlighet og kostnadseffektivitet også veies inn i den konkrete vurderingen. Nærmere om prioritering etter forventet nytte I NOU 1997:18 omtales dette på følgende måte Stor nytte skal ha høyere prioritet enn liten nytte, og tiltak som ikke er til noen nytte, skal ikke ha prioritet. Prinsippet kan begrunnes i helsetjenestens målsetting: Helsetjenesten skal hjelpe mennesker som er rammet av sykdom, skade eller funksjonshemming. De som kan hjelpes mest, dvs. har størst nytte av tiltak, skal ha høyest prioritet. De som kan få minst hjelp og derfor må forsake minst ved ikke å få hjelp, skal ha lavere prioritet (side 121). Den medisinske effekt av et tiltak kan være: økt sannsynlighet for overlevelse, fysisk eller psykisk funksjonsforbedring, smertereduksjon eller reduksjon av fysiske og psykiske plager. post@kvalitetogprioritering.no 2 / 8
3 Disse behandlingsresultatene kan tilordnes en verdi på ulike måter, og verdien kan betegnes som nytten av behandling (ibid). SAKSFREMLEGG NOU 1997: 7 Piller, prioritering og politikk Med hensyn til legemidler diskuteres dette også i NOU 1997:7 Piller prioritering og politikk. I avsnitt 5.6 Effekt et nøkkelbegrep med ulike dimensjoner slås det fast at det ofte er vanskelig å vurdere effekter av legemidler (side 88). Videre understrekes det at ideelt sett bør alle legemidler ha dokumentert sin effekt på sykelighet og dødelighet gjennom vitenskapelig kontrollerte kliniske studier som pågår over lang nok tid. Ideelt sett bør også effekt vurderes ut fra i hvilken grad de kontrollerte kliniske studiene kan sammenlignes med bruken av legemidlet i den kliniske hverdag ( ) Enkeltstående kliniske studier er ikke uten videre tilstrekkelig til å fastslå effekten av et legemiddel. Noen ganger kan det være nyttig å vurdere data fra flere studier samlet (meta-analyser) (ibid). Lang nok observasjonstid er i denne sammenheng viktig for å kunne dokumentere effekt og eventuelle bivirkninger også for representative utvalg for denne generelle kohorten i befolkningen. Endepunkter (side 89) I den samme NOUen tas også spørsmål om ulike typer endepunkter opp. På side 89 heter det at det i kliniske studier ofte tas sikte på å måle endringer i visse biologiske markører eller predikatorer som en antar har sammenheng med sykelighet og dødelighet. Disse omtales gjerne som ( ) surrogatendepunkter, fordi de ikke uten videre sier hvilken effekt en medisinsk intervensjon har på reell sykelighet og dødelighet (såkalte kliniske endepunkter). Et nærliggende eksempel er forhøyet blodtrykk, eller hypertensjon, som brukes som indikator for sykelighet og dødelighet av hjerte-karlidelser, f.eks. slag eller hjerteinfarkt. Måling av livskvalitet (side 89-90) Et behandlingstiltak kan ha flere formål og gi flere typer medisinske gevinster. Mens de tradisjonelle målene for behandlingseffekt gjerne fokuserer på endringer i sykelighet og dødelighet ( ) utvikles det i dag instrumenter som gjør det mulig å måle mer subjektive oppfatninger av helsegevinster slik de oppfattes av pasienten. Den medisinske effekten av et helsetiltak kan ved hjelp av ulike spørre- og klassifikasjonsskjemaer undersøkes før og etter at pasienten har gjennomgått medisinsk behandling, og kan rapporteres f.eks. i form av kvalitetsjusterte leveår vunnet. post@kvalitetogprioritering.no 3 / 8
4 Dagens system for vurdering av et legemiddels effekt The European Medicine Agency (EMEA) er et organ under den Europeiske Union (EU). EMEAs hovedansvarsområde er å beskytte og fremme helse (både for dyr og mennesker), gjennom å evaluere og overvåke medisiner til bruk på mennesker og dyr. Organisasjonen er ansvarlig for å vurdere søknader om europeisk markedsføringstillatelse for medisinske produkter (sentral prosedyre). Gjennom den sentrale prosedyren er det tilstrekkelig for et firma/en produsent å sende fram én søknad. EMEA utnevner deretter to utrederland i EØS (rapportør og korapportør) som utreder på vegne av fellsskapet. Så snart en slik søknad er godkjent av Kommisjonen (The European Commission), vil en sentral markedsføringstillatelse bli gitt. Denne er så gyldig innenfor hele EU og i EFTA-landene (Island, Liechtenstein og Norge). I tillegg finnes det en mulighet for at enkelt land kan godkjenne legemidler. Denne ordningen går under betegnelsen nasjonal prosedyre. Alle medisinske produkter til bruk på dyr eller mennesker som er utviklet gjennom bioteknologi eller andre høyteknologiske prosesser må søkes godkjent gjennom den sentrale prosedyren. Det samme gjelder for alle medisiner til bruk på mennesker hvor hensikten er å behandle spesielt angitte sykdommer og sykdomsgrupper slik som HIV/AIDS, kreft, diabetes osv. Fem vitenskaplige komiteer bestående av medlemmer fra EU og EFTAlandene utfører det viktigste vitenskaplige arbeidet for EMEA. Blant disse finner vi CHMP (Committe for Medical Products for Human Use). CHMP vurderinger skal utelukkende være basert på vitenskaplige kriterier. Hovedhensikten er å avgjøre om et produkt (legemiddel) tilfredsstiller, de av EU vedtatte kravene, med hensyn til kvalitet, sikkerhet og virkning/effekt (efficacy) (= endepunkter). Det er i denne sammenhengen viktig å understreke at hva som regnes som akseptable endepunkter (effektmål) med nødvendighet vil måtte variere mellom sykdomsgruppene. Det vil derfor ikke være mulig å si noe generelt om hvilke endepunkter som skal/bør vurderes i det enkelte tilfellet. Hva er akseptable effektmål for kreftlegemidler? Målet med kreftbehandling er å kurere, forlenge levetid samt å forebygge eller lindre symptomer. Behandlingens effekt bør vurderes opp mot bivirkninger. De fleste kliniske studier rapporterer en rekke ulike mål på effekt og bivirkninger ved behandlingen, men det er fire som i denne sammenheng er vesentlige: Forlenget levetid (overlevelse) Er et enkelt mål på effekt av behandling. Dette kan defineres som tiden fra en pasient blir randomisert inn i en post@kvalitetogprioritering.no 4 / 8
5 studie til vedkommende dør. Ulempen er at for en del diagnosegrupper kan det kreve lang observasjonstid. Symptomlindring Vurderes ved bruk av standardiserte spørreskjemaer som fylles inn av pasientene. Det er ikke generell enighet om hvilke målemetoder som bør anvendes. I mange av studiene som publiseres på nye legemidler er ikke symptomlindring entydig dokumentert. Helserelatert livskvalitet (HRQoL) HRQoL er også ofte målt i disse studiene, ved bruk av egenrapporterte spørreskjemaer. Scoring og fortolkning av dataene kan variere mellom måleinstrumenter og mellom studier. Progresjonsfri overlevelse Er et mål på hvorvidt sykdommen holdes i stabil fase, enten som sykdomsfri periode eller at sykdommen ikke utvikler seg lokalt, eller at det ikke oppstår spredning av sykdommen. EMEA har derfor utarbeidet egne retningslinjer/anbefalninger på dette området ( Guidline on the evaluation of anticancer medicinal products in man). Retningslinjene som trådte i kraft i juni 2006 gir konkrete anbefalninger om hvordan man bør gå frem når man prøver ut legemidler i fase I og II (eksplorerende studier) og i fase III (terapeutisk bekreftende). Når det gjelder fase III studier, hvor hensikten er å bekrefte legemiddelets sikkerhet og klinisk/medisinsk effektivitet, gis det konkrete anbefalninger for hvilke endepunkter man bør anvende i studiene. EMEAs anbefalninger av endepunkter Innledningsvis i avsnitt III.1.3 understrekes det at selv om det er allment akseptert at målet med behandlingen bør være å forbedre livskvalitet og overlevelse, så kan det ligge begrensninger i den kliniske utprøvingen som gjør det vanskelig å nå disse. Videre bør det derfor foreligge tilstrekkelig dokumentasjon for at det valgte primære endepunktet kan gi et valid og reliabelt mål på klinisk effekt i den populasjonen som beskrives i studiens inklusjonskriterium. I retningslinjene slås det på side 16 fast at både total overlevelse (OS) og progresjonsfri (PFS)/sykdomsfri overlevelse (DFS) er akseptable primære endepunkt ved utprøving av legemidler på kreftområdet. Dersom man velger PFS/DFS som det primære endepunktet bør man rapportere på OS som sekundært endepunkt (og visa versa). Det gis deretter en rekke mer detaljerte anbefalninger for bruken av de to endepunktene. Blant annet for når det ene bør foretrekkes som primært endepunkt foran det andre. For ytterligere detaljer se side 16 og 17 i de vedlagte retningslinjene. I retningslinjene omtales HRQoL som et sekundært endepunkt. Dette kan imidlertid, dersom man benytter et validert instrument, ha en tilleggsverdi. post@kvalitetogprioritering.no 5 / 8
6 Metodiske spørsmål knyttet til progresjonsfri overlevelse Det har de senere årene, fra ulikt hold blitt stilt spørsmål ved det å benytte seg av PFS som primærendepunkt i kliniske studier. Bakgrunnen for dette er blant annet en bekymring for om PFS, som et såkalt surrogatendepunkt, er tilstrekkelig validert for å kunne erstatte mer tradisjonelle endepunkter som total overlevelse. En fordel med å benytte progresjonsfri overlevelse som endepunkt er at studiene trenger relativt kort oppfølgningstid. Dersom man finner en bedring i PFS, men ikke i OS bør man diskutere behovet for også å ha dokumentasjon på symptomlindring eller symptomforebygging. EMEA valgte derfor i 2008 å publisere et vedlegg til de mer generelle retningslinjene på kreftområdet (se de vedlagte Methodological considerations for using progression free survival (PFS) as primary endpoint in confirmatory trials for registration ). I vedlegget som trådte i kraft i august 2008 gis det noen mer generelle metodiske råd for hvordan man kan håndtere denne typen problemstillinger. Mer presist går man i vedlegget gjennom problemer knyttet til definisjoner; vurderinger ved analyse av data; frekvenser og metoder for vurderinger; hvordan man kan håndtere avvik fra planlagte vurderinger; uanhengige vurdering. Generelt sett anbefales det fra EMEA denne typen metodiske spørsmål bør tas opp til betraktning i forkant av at man gjennomfører studien. Etablerte og planlagte refusjonsordninger i Norge? Etter at et legemiddel er innvilget markedsføringstillatelse er det fortsatt et spørsmål om et legemiddel skal finansieres over offentlige budsjetter. Det finnes i dag to etablerte ordninger (se vedlagte figur) for vurdering av om refusjon skal innvilges for et legemiddel. Det er ordningen som forvaltes av Statens legemiddelverks med forhåndsgodkjenning av medikamenter (Blåreseptordningen). I tillegg kommer ordningen basert på individuell refusjon som frem til 31/12-08 har vært forvaltet av NAV. Fra 1/ er ansvaret for denne ordningen overført til Helsedirektoratet. Denne ordningen er nå under revisjon, og et utkast til en revidert ordning er ventet i løpet av Nasjonalt råd ble orientert om denne prosessen på møtet 8. september 2008 (arkivnummer 08/10). I tillegg til disse to etablerte ordningene arbeider Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet med et forslag til et system for innføring av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten (sykehusene) herunder legemidler. Det planlagte systemet skal ikke kun se på legemidler, men utviklingen på legemiddelområdet tilsier at dette kommer til å bli et viktig felt når systemet en gang kommer på plass. Nasjonalt råd drøftet denne saken under sitt møte 28. januar 2008 (arkivnummer 07/572). post@kvalitetogprioritering.no 6 / 8
7 Det vil altså i nær fremtiden være tre ulik systemer i Norge, som alle har ansvar for å vurdere om refusjon skal gis for legemidler. En slik utvikling tilsier også at det vil være behov for harmonisering av regelverk/anbefalninger på området. Andre nasjonale prosesser på området De avgjørelser som Nasjonalt råd kommer frem til under behandlingen av denne saken vil ha innvirkning på eksisterende og pågående prosesser i det norske helsevesenet. Nedenfor vises pågående prosjekter som vil kunne bli berørt av Rådets saksbehandling. Prosjekter har tidligere vært presentert for Rådet i orienterings- eller drøftingssaker: Arbeidet med faglige retningslinjer innenfor helseøkonomisk evaluering (i regi av Helsedirektoratet). Nasjonalt råd ble blant annet under møtet 26. mars 2008 orientert om direktoratets arbeid (arkivnummer 08/116). Arbeidet med å få på plass et system for offentlig finansierte kliniske studier (i regi av Helse- og omsorgsdepartementet). Nasjonalt råd behandlet denne saken under to møter, 11. juni 2007 og 28. januar 2008 (arkivnummer 07/531). I regi av Helsedirektoratet utarbeides det nasjonale handlingsprogram for behandling av alle kreftsykdommer. Her gis det nasjonale føringer om hvilke behandlingsmodaliteter som anbefales gitt til norske pasienter. Se for eksempel Rådets sak om monoklonale antistoffer ved behandling av metastatisk kolorektalcancer (se arkivnummer 08/12). Leders forslag til vedtak Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten legger til grunn at det både er viktig og ønskelig å få på plass en enhetlig nasjonalt praksis i forhold til hvilke effektmål som skal dokumenteres ved innføring av nye legemidler innenfor spesialisthelsetjenesten. Rådet ønsker samtidig å understreke at kravet om dokumentert effekt bare er et av vurderingskriteriene som skal legge til grunn ved vurderingen av om man skal finansiere et legemiddel over offentlige budsjetter. I tillegg skal sykdommens alvorlighet og kostnadseffektivitet også veies inn i den konkrete vurderingen. Rådet legger videre til grunn at hva som anses å være et akseptabelt klinisk endepunkt med nødvendighet må variere mellom ulike sykdomsgrupper. For legemidler innenfor kreftområdet mener Rådet, i samsvar med internasjonale prosesser på området, at både total overlevelse og progresjonsfri overlevelse er akseptable primære endepunkter. Når progresjonsfri overlevelse benyttes som primært endepunkt bør post@kvalitetogprioritering.no 7 / 8
8 totaloverlevelse rappoteres som sekundært endepunkt (og visa versa). Dersom man finner en bedring i PFS, men ikke i OS, bør man diskutere behovet for også å ha dokumentasjon på symptomlindring eller symptomforebygging. Man bør også påse at pasientene følges systematisk over lang nok tid for tidlig å kunne avdekke eventuelle uønskede seineffekter (bivirkninger) av behandlingen. Rådet ønsker at de anbefalninger som her er skissert, legges til grunn for det videre arbeidet i de pågående prosessene i helsetjenesten. Noen relevante lenker for videre lesning NOU 1997: 18 Prioritering på ny DDDPDFA.pdf NOU 1997: 7 Piller, prioritering og politikk. Hva slags refusjonsordning trenger pasienter og samfunn? DDDPDFA.pdf European Medicines Agency s (EMEAs) hjemmesider: post@kvalitetogprioritering.no 8 / 8
Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge
Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge Stein Kaasa, prosjektdirektør Kjell M Tveit,avdelingsleder OUS Figur 1. Antall krefttilfeller i Norge, 2000-2009. Med kreftregisterets fremskrivning
DetaljerMøtesaksnummer 43/09. Saksnummer 09/41. Dato 25. august Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd
Møtesaksnummer 43/09 Saksnummer 09/41 Dato 25. august 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Bakgrunn Dette notatet gir en oppdatering og status for
DetaljerVurderingen refusjon for bittskinne er for tiden til behandling i Helsedirektoratet.
Møtesaksnummer 17/09 Saksnummer 09/41 Dato 31. mars 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oppdatering av saker tidligere behandlet av Nasjonalt råd Bakgrunn Dette notatet gir en oppdatering og status for
DetaljerSak Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer?
Møtesaksnummer 58/09 Saksnummer 09/42 Dato 17. november 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud
DetaljerAnsvar: Sekretariatet i samråd med forslagsstiller Helsedirektoratet De kliniske etikk-komiteene
Møtesaksnummer 08/11 Saksnummer 2011/50 Dato 24. januar 2011 Kontaktperson Jan Marcus Sverre Sak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling til møte 1/2011 Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering
DetaljerDeres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen
DetaljerMetodevurdering for lungekreft og PD1-hemmere. Kristin Svanqvist Seksjonssjef, refusjon og metodevurdering Avdeling for legemiddeløkonomi
Metodevurdering for lungekreft og PD1-hemmere Kristin Svanqvist Seksjonssjef, refusjon og metodevurdering Avdeling for legemiddeløkonomi Hva er hurtig metodevurderinger? Dette er en systematisk måte å
DetaljerDen vanskelige prioriteringen
Den vanskelige prioriteringen Nye metoder og dilemmaer i prioriteringsprosessen Trondheim seniorråd Fagseminar 15.3.2017 Henrik A. Sandbu Fung. fagdirektør, Helse Midt-Norge RHF «Vi finner det derfor
DetaljerHøringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser
Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerSystem for håndtering av ny teknologi i sykehus
Saksfremlegg Administrative opplysninger: Møtesaksnummer: 42/07 Saksnummer: 07/572 Dato: 31. oktober 2007 Kontaktperson sekretariatet: Berit Mørland/Karianne Johansen System for håndtering av ny teknologi
DetaljerKREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE
KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE SIDSEL SANDVIG, SPESIALRÅDGIVER KREFTFORENINGEN, 12.12.2014 Politisk påvirkningsarbeid kvalitetsregistre, bakgrunn Helsetjenestekvalitet
DetaljerSamlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging
Møtesaksnummer 56/08 Saksnummer 08/1351 Dato Kontaktperson Sak 3. november 2008 Håkon Lund Retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Fastsettelse av tiltaksgrenser Bakgrunn Helsedirektoratet
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 SAK NR 023-2014 ETABLERING AV NASJONALT SYSTEM FOR INNFØRING AV NYE METODER DE REGIONALE HELSEFORETAKENES ROLLE OG ANSVAR Forslag
DetaljerEtablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes rolle og ansvar, oppdatert
Møtedato: 27. mars 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Randi Brendberg, 75 51 29 00 Bodø, 25.3.2014 Styresak 33-2014 Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes
DetaljerPalliativ omsorg og behandling i kommunene
Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,
DetaljerMandag 08. september 2008, kl. 10.00 16.00, Sosial- og helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo
Formål Dato, sted Deltakere MØTEREFERAT Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten foreløpig referat Mandag 08. september 2008, kl. 10.00 16.00, Sosial- og helsedirektoratets lokaler,
DetaljerMøtesaksnummer 22/09. Saksnummer 09/64. Dato 17. mars Kontaktperson Ånen Ringard og Berit Mørland
Møtesaksnummer 22/09 Saksnummer 09/64 Dato 17. mars 2009 Kontaktperson Ånen Ringard og Berit Mørland Fra eksperimentell via utprøvende til etablert behandling... Sak Bakgrunn Nasjonalt råd vedtok under
DetaljerOla Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006
Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerMeld St 34: Verdier i pasientens helsetjeneste (prioriteringsmeldingen)
Meld St 34: Verdier i pasientens helsetjeneste (prioriteringsmeldingen) Jon Magnussen Oktober 2016 Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden 1987 Lønning I Kunnskap for en bedre verden
DetaljerHøring NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten
Legeforeningen Deres ref.: Vår ref.: LBK/OG/CG/LBK Dato: 21.1.2015 Høring NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten Det vises til brev fra Legeforeningen datert 19. november 2014.
DetaljerForskning, eksperimentell, utprøvende og etablert behandling - noen oppsummeringer
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Deres ref.: Saksbehandler: MSJ Vår ref.: 08/6731 Dato: 31.03.2009 Forskning, eksperimentell, utprøvende og etablert behandling - noen oppsummeringer Helse- og
DetaljerIntroduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten
Introduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten Gardermoen 10.mars 2016 Kristin Svanqvist Seksjonssjef, Metodevurdering og refusjon Statens legemiddelverk Innhold i presentasjonen Tilgang til
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerEn Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering
Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet
DetaljerErnæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018
1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets
DetaljerNasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Prioriteres helse i Norge? Norge 2005: 4 606 363 innbyggere 2,3 mill sysselsatte BNP 1942 mrd Helsetjenesten
DetaljerStatus, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget
PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget Ole
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt
DetaljerCompassionate use ---og kliniske studier. Ingvild Aaløkken Seksjon for preklinikk og klinisk utprøving
Compassionate use ---og kliniske studier Ingvild Aaløkken Seksjon for preklinikk og klinisk utprøving Compassionate use - grenseområder Compassionate use: Til en gruppe pasienter Til pasienter som har
DetaljerSystemet for individuell refusjon er den individuell eller regelstyrt?
Systemet for individuell refusjon er den individuell eller regelstyrt? Anne Kjersti Røise, Helsedirektoratet, og Kirsten Austad, HELFO Seminar for pasientorganisasjoner 2. juni 2015 Individuell stønad
DetaljerMøtesaksnummer 47/11. Saksnummer 2011/235. 31. august 2011. Dato. Siv Cathrine Høymork og Hege Wang. Kontaktperson
Møtesaksnummer 47/11 Saksnummer 2011/235 Dato Kontaktperson Sak 31. august 2011 Siv Cathrine Høymork og Hege Wang Offentlig initierte kliniske studier prioritering av temaforslag Rådets tidligere behandling
DetaljerCommonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land
Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok
DetaljerKurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015
Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Erik Sagdahl erik.sagdahl@legemiddelverket.no Morten Aaserud morten.aaserud@legemiddelverket.no Legemidler. Finansiering/betaling Blåresept Sykehus Forhåndsgodkjent
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerStatus, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget
PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget Ole
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerOppdatering av hurtig metodevurdering
Oppdatering av hurtig metodevurdering Bestilling ID2017_012 Nivolumab (Opdivo) til andrelinjebehandling av avansert nyrecellekarsinom Vurdering av oppdatert dokumentasjon av overlevelsesdata og helseøkonomiske
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerNasjonale retningslinjer er et av Rådets fem hovedansvarsområder. Rådet SAKSFREMLEGG
Møtesaksnummer 04/10 Saksnummer 09/41 Dato 15. januar 2010 Kontaktperson Kristin Skutle Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Bakgrunn Dette notatet gir en oppdatering og status for
DetaljerPrioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-
DetaljerInnføring av nye kreftlegemidler status for arbeid i Hdir. Divisjonsdirektør Cecilie Daae
Innføring av nye kreftlegemidler status for arbeid i Hdir Divisjonsdirektør Cecilie Daae Orientering om 1. Status vedr. Helsedirektoratets arbeid i fht overordnede problemstillinger omkring innføring av
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser Helse Stavanger HF Tjenestens innhold: Bør utarbeide en bedre beskrivelse
DetaljerMøtesaksnummer 28/ mai Dato. Karianne Johansen. Kontaktperson i sekretariatet. Oppdatering av tidligere saker. Sak
Møtesaksnummer 28/08 Dato Kontaktperson i sekretariatet 05. mai 2008 Karianne Johansen Sak Oppdatering av tidligere saker Dette notatet gir en oppdatering og status for saker som er behandlet i Rådet.
DetaljerPrioriteringsveileder thoraxkirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerPrioriteringer i helsevesenet tilfeldig politikk eller kunnskapsbaserte beslutninger
Prioriteringer i helsevesenet tilfeldig politikk eller kunnskapsbaserte beslutninger Avdelingsdirektør Siv Cathrine Høymork Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten
DetaljerKort vurdering. Vurdering av innsendt dokumentasjon Statens legemiddelverk
Kort vurdering ID-nr 2015_019: Bruk av bevacizumab (Avastin) ved avansert livmorhalskreft og ved tilbakefall av livmorhalskreft». Vurdering av innsendt dokumentasjon 29-08-2016 Statens legemiddelverk Brev
DetaljerPlan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder
Plan Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder ICER dvs merkostnad per mereffekt Effekt QALYs, kvalitetsjusterte leveår
DetaljerInformasjon til helsepersonell vedrørende sammenhengen mellom Sprycel (dasatinib) og pulmonal arteriell hypertensjon (PAH)
P.O. Box 15200, Gustavslundsvägen 12 SE-167 15 Bromma, Sweden Phone (46) 8 704 71 00, Fax (46) 8 704 89 60 Org. No. 556092-9886 www.bms.se 11 August, 2011 Informasjon til helsepersonell vedrørende sammenhengen
DetaljerNOR/306R T OJ X 92/06, p. 6-9
NOR/306R0507.00T OJ X 92/06, p. 6-9 COMMISSION REGULATION (EC) No 507/2006 of 29 March 2006 on the conditional marketing authorisation for medicinal products for human use falling within the scope of Regulation
DetaljerPrioriteringsveileder blodsykdommer
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder blodsykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerAnsvar og oppfølging ved bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon. Gro Ramsten Wesenberg Direktør, Legemiddelverket
Ansvar og oppfølging ved bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon Gro Ramsten Wesenberg Direktør, Legemiddelverket Innhold: Bakgrunn Definisjoner Hovedutfordringer Hva er mulig fra et regulatorisk
DetaljerHelsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014
Helsetjenesten - del IV: Prioritering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Prioritering Spml 1: Må vi prioritere? Spml 2: Etter hvilke kriterier skal vi prioritere? Spml 3: Hvordan skal kriteriene operasjonaliseres?
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerSystemet Nye metoder og Beslutningsforum. Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF
Systemet Nye metoder og Beslutningsforum Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF 06.02.19 1 Bakgrunn for etablering av Nye metoder Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015) Stortingsmelding
DetaljerTabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå.
V e d legg 2 Data for beregning og begrunnelse av v alg av tiltaksters kler Epidemiologisk beregning basert på norske data av hvor stor andel av befolkingen som vil bli berørt av de foreslåtte anbefalingene
DetaljerHelsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1
Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
Detaljer2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien
Kreftonferansen, Radiumhospitalet, 23.4.215 va er begrunnelsen for Prioriteringsutvalgets foreslåtte kriterier, og hva betyr de i praksis for prioritering av kreftbehandlinger? 2 spørsmål og 2 svar Begrunnelsen
DetaljerNasjonale føringer for prioritering av oppgaver i lys av tilgjengelige ressurser
ALNSFs Lederkonferanse, Bergen 01.09.08: Nasjonale føringer for prioritering av oppgaver i lys av tilgjengelige ressurser Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsevesenet Berit Mørland Bakgrunn:
DetaljerEtiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?
Sme modellen for drøfting av etiske dilemma Sak/Dilemma: Fakta i saken/ Situasjonsbeskrivelse Involverte/berørte parter Etiske dilemma/ Verdier på spill Handlings alternativer Mulige råd Hva er fakta i
DetaljerOppdragsdokumentet System for innføring av nye metoder og ny teknologi
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Bestillerforum RHF Alice Beathe Andersgaard,
DetaljerHøringsnotat. Gebyr for registrering av homøopatiske legemidler. 1 Innledning
Høringsnotat Gebyr for registrering av homøopatiske legemidler 1 Innledning Alle industritilvirkede legemidler skal ha markedsføringstillatelse (MT) før de plasseres på markedet i Norge. Kravet til MT
DetaljerSaksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:
Saksframlegg Høring - Akuttutvalgets rapport Arkivsak.: 14/54636 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet avgir på vegne av Trondheim kommune følgende høringsuttalelse
DetaljerInnhold. Del I Innledning
Innhold Forord... 5 Del I Innledning Kapittel 1 Siktemålet med boken... 23 Kapittel 2 Legemiddelforvaltningen... 27 2.1 Innledning... 27 2.2 Tilbakeblikk... 28 2.3 Norske legemiddelmyndigheter... 31 2.3.1
DetaljerDødsårsaker i Norge SSB
Dødsårsaker i Norge SSB Kreft er nr. 2 som dødsårsak i Norge og nr. 1 i aldersgruppen 40-74 år Dødelighet av kreft og hjerte- og karsykdommer SSB Cancer prognosis development in Norway over the last decades
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerPrioritering sett fra et klinisk perspektiv
Prioritering sett fra et klinisk perspektiv Ole Frithjof Norheim Professor i medisinsk etikk, Universitet i Bergen Leder av Prioriteringsutvalget Åpent og rettferdig Erfaringer og utfordringer i klinikken
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener
DetaljerBeslutningsforum for nye metoder
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Beslutningsforum for nye metoder Cathrine
DetaljerTrysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 19. september 2017 kl. 16.10 PDF-versjon 22. september 2017 15.09.2017 nr. 1408 Forskrift
DetaljerMYELOMATOSE: Kombinasjonbehandling Daratumumab+Velcade+Dexamentason
From: Anne- Karin Beggerud Sent: 25. januar 2017 12:09 To: Postmottak (Ekstern post til arkivet); akbeggerud@gmail.com Subject: Fwd: Fwd: Fwd: Forslag til nasjonal metodevurdering
DetaljerDeres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 24.04.2014 14/00932-4 Seksjon for legemiddelrefusjon/ Helle Endresen/ Pilar Martin Vivaldi
TAKEDA NYCOMED AS Postboks 205 1372 Asker Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 24.04.2014 14/00932-4 Seksjon for legemiddelrefusjon/ Helle Endresen/ Pilar Martin Vivaldi REFUSJONSVEDTAK Vi
DetaljerNordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter. www.hero.uio.no
Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter www.hero.uio.no Vägval i vården - En ESO-rapport om skillnader och likheter i Norden http://www.eso.expertgrupp.se/uploads/documents/eso_rapport%20
DetaljerNasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Saksliste Formål, dato, sted: Fjerde møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Mandag 26. november, kl. 10.00 16.00,
DetaljerDet juridiske fakultet Universitetet i Oslo
ORIENTERING OM TILRETTELEGGING MED PENN OG PAPIR VED DIGITAL EKSAMEN til Programrådet for Master i rettsvitenskap Dato: 07.08.2012 Vår ref.: 2012/3072 Saksbehandler: Aleksander Lorentzen Saken gjelder
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det
DetaljerDet viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16
Det viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16 Kort oppsummering av NOU Det viktigste først Prinsipper
DetaljerFinn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for.
Notat Utarbeidet av: Finn Arthur Forstrøm, AGENDA Dato: 1. mars 2010 Emne: HELSE OG SAMHANDLINGSREFORM. NOEN FORHOLD OG PROBLEMSTILLINGER DET BØR TAS STANDPUNKT TIL. Innledning Helse, pleie og omsorg er
DetaljerPrioriteringsutvalget og de gamle. Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT
Prioriteringsutvalget og de gamle Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT 28.04.15 1 2 Lønning I. 1987 Enhver har rett til optimal helse innen sine muligheter. 5 kategorier helsetjenester etter nødvendighet
DetaljerStyresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009
Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding
DetaljerKlagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten
Cand.med. Ph.D. Thomas Roger Schopf Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Universitetssykehuset Nord-Norge NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153
Detaljer04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness
Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,
DetaljerNasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten - rolle, oppgaver og ansvar
Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten - rolle, oppgaver og ansvar Ånen Ringard Sekretariatet for Nasjonalt Råd for Kvalitet
DetaljerGrenseverdi og kvalitetsjusterte leveår (QALY)
Grenseverdi og kvalitetsjusterte leveår (QALY) Orientering for rådet 15. april 2013 Olav Slåttebrekk og Kjartan Sælensminde Divisjon helseøkonomi og finansiering Innledning Fra rådsmøtet 3. desember: «bruken
DetaljerTANNHELSE ER OGSÅ HELSE
FFOs notat om tannhelse TANNHELSE ER OGSÅ HELSE Politisk notat nr. 01/15 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Det er ikke lett. Jeg vil i hvert fall ikke prioritere meg selv i forhold til ting som ungene
DetaljerPrioriteringsdebatten i Norge utvikling og sentrale spørsmål
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Prioriteringsdebatten i Norge utvikling og sentrale spørsmål Bjarne Robberstad Atorvastatin 40 mg (AUP): Kr 149.40 39 % Pasient 61 % Folketrygd Zopiclone 7,5 mg (AUP):
DetaljerLegemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk
Skriv ut Lukk Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Rundskriv fra Statens helsetilsyn Til: Landets leger Landets apotek IK-15/2000 2000/1050 18.9.2000 Se også I-5/2003 Legemiddelassistert
DetaljerPrioriteringsveileder onkologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder onkologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerMetodevurderinger av sykehuslegemidler - en statusoppdatering. Elisabeth Bryn avdelingsdirektør Avdeling for legemiddeløkonomi
Metodevurderinger av sykehuslegemidler - en statusoppdatering Elisabeth Bryn avdelingsdirektør Avdeling for legemiddeløkonomi Eventuelle interessekonflikter Ansatt ved Statens legemiddelverk i over 11
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener
DetaljerBakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet
Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerInternasjonalt samarbeid innen prioritering og innføring av ny teknologi. Assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk, Helsedirektoratet
Internasjonalt samarbeid innen prioritering og innføring av ny teknologi Assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk, Helsedirektoratet Helsesektorens utfordringer Gap mellom forventninger, muligheter
Detaljer2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23.
Nr. 49/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF 2003/EØS/49/01 av 23. juli 2001 om endring av rådsdirektiv 95/53/EF om fastsettelse av prinsippene for organisering av offentlige
DetaljerOffentlig finansiering av legemidler i Norge. Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon
Offentlig finansiering av legemidler i Norge Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon Godkjenning av legemidler hva er hva? Markedsføringstillatelse Europeisk tillatelse for å markedsføre
DetaljerStatsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014
Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon
Detaljer