SAMHANDLING I ØSTFOLD Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Sett fra sykehuset

Transkript

1 SAMHANDLING I ØSTFOLD Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Sett fra sykehuset ØHD - KØH KØD KAD LMS - UKP USK - KMF? Per G. Weydahl, prosjektsjef kommunal samhandling SØ-HF Spes. anestesiologi og indremedisin. Tidl. klinikksjef/-direktør og avd.sjef.

2 SAMHANDLINGSREFORMEN

3

4 er kanskje 6 nye Ullevål sykehus løsningen er kanskje 6 nye Ullevål sykehus løsningen Aftenposten 2. okt 2009

5 Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud LMS Sykehuset Østfold Moss LMS Sykehuset Østfold Kalnes LMS LMS LMS Østfold sykehusområde: innbyggere 17 kommuner 5 interkommunale LMS 1 sykehus, 2 enheter Korte avstander, men Askim Fredrikstad 66 km

6 Faser i samhandlingsreformen Ulike «faser» i reformen vil ha «ulikt fokus» UKP KMF Etablering av Ø- hjelps plasser reinnleggelser Forebygging og mer effektive pasientforløp Prioriterte Utviklings Områder for Styringsdata i 2013 Oppstart Etablering og endring av tjenestetilbud Driftsfase Tid Lars Rønning

7 Nytt østfoldsykehus - et sykehus bygd på samhandling ( ) Stor markering av 50 % ferdigstillelse på byggeplassen

8 I SØ 2015 skal: alle pasienter få rask diagnostikk, behandling og rett informasjon styrt av en helhetlig og tverrfaglig arbeidsform ny sykehusstruktur og ny teknologisk infrastruktur gi en tydelig oppgavedeling og bedret tjenestekvalitet samhandling med kommunehelsetjenesten og andre HF være en naturlig del pasientforløpene og av handlingsmønsteret til alle medarbeidere SØ gjennom forskning, utdanning og kompetanseutvikling være konkurransedyktig innenfor definerte områder nasjonalt og internasjonalt det være oppnådd en driftsøkonomisk gevinst tilsvarende 180 mill kroner

9 Klinisk utvalg kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud 5 fra LMS/kommunene: Mosseregionen: Thor Løken Fredrikstadregionen: Guro Steine Letting Indre Østfold region: Espen Storeheier Sarpsborgregionen: Nina Mikkelsen Bakken (sekretær) Haldenregionen: Anders Schönbeck 5 fra SØ: Per G. Weydahl (leder) Liv Marit Sundstøl Merete Magnussen Janssen Nezar Raouf Volker Zolyga Fastlegerepresentant: Christina Fredheim Brukerrepresentant: Mona Larsen

10 Kompetansehevende tiltak samhandling - eksempler Videreutdanning akuttgeriatri Høgskolen på oppdrag fra SØ-HF. Kommunene tok alle plassene På ALERT en i kommunehelsetjenesten Utviklingssykehjemmet Glemmen Systematisk spredning - Nettverk Ambulerende team fra Korttidsposten i akuttmottaket SØ Klinisk blikk Hospitering eks spl. fra Halden LMS i målrettet hospitering på SØ før åpning av intermediæravdeling Delt legestilling SØ- LMS Vårmøte for legene programkomite med PK er Ny PK-ordning, samarbeid med kommunene? Undervisningsmøte hver 14. dag, med videooverføring til alle lokasjoner, invitasjon til alle fastleger m.m.

11 MEWS

12

13 Risikovurdering riktige pasienter i kommunale ø.hjelpssenger Konsekvens Kontinuitet Sykehuslegene har ikke og kompetanse tillit til tilbudet LEGE Mangelfulle opplysninger om pasienten (IKT) Fastlegene har ikke tillit til tilbudet Kontinuitet og kompetanse SYKEPL Sannsynlighet 3 2 Pasientene Manglende lab har ikke tillit og radiologi til tilbudet 1

14 4.1 Pasienter som er aktuelle for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunene har plikt til å sikre at tjenester som tilbys eller ytes er forsvarlige, jf. helseog omsorgstjenesteloven :Kommunenes plikt gjelder kun de pasienter og brukere som kommune har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Loven legger dermed ikke opp til at det pekes ut bestemte grupper av pasienter som kan egne seg for et kommunalt tilbud «Avklart»?

15 Øyeblikkelig hjelp - økonomi 2012: Kommunene i Østfold er tildelt 23.8 mill. i til kommunale ø- hjelpsordninger Videreføres med (enda større) årlige bevilgninger fram til 2016 Kommunal medfinansiering SØ trekkes : 11.4 mill 2012, 45,6 mill. fra 2013 (?) + 32 mill USK SØ trekkes totalt ca. 78 mill kr. per år Svarer til drift av ca. 2 sengeposter Konsekvenser i SØ Gir færre pasienter? Redusert drift?

16 Hva omfatter Kommunal Medfinansiering og hva er direkte påvirkbart for kommunene? DRG samlet 100% DRG KMF (Faktura grunnlag) Ca 53% DRG KMF «direkte PB(1» Ca 50%? DRG KMF «indirekte eller IPB(2» C a 50% Ref kategorier KMF (KS) DRG øvrig C a 47% 1)PB=påvrikbart 2)IPB=indirekte påvirkbart Lars Rønning

17 Regioner/ kommunesamarbeid Legebemanning øyeblikkelig hjelp døgnopphold Virkedager Helg og høytid Halden, Aremark Fredrikstad, Hvaler Sarpsborg, Rakkestad Moss, Rygge, Råde, Våler Askim, Spydeberg, Eidsberg, Hobøl, Marker, Skiptvet, Trøgstad Tilstedevakt Beredskap Tilstedevakt Beredskap Egen lege Egen lege Legevakt Egen lege Egen lege Legevakt Egen lege ved behov Egen lege 3t lørdag, søndag ved behov Egen lege Legevakt Egen lege 3t daglig Egen lege Legevakt Egen lege 2,25 t daglig Egen lege tilstede hele døgnet Egen lege Legevakt Egen lege Legevakt Egen lege Legevakt Egen lege Legevakt 22-08

18 Erfaringer så langt: (ut sep 2013) ÅPNET SENGER ANTALl OPPHOLD ALDER (gj. sn.) LIGGETID (dager gj. sn.) ØHD A 29. okt (11) pr. mnd ØHD B 12. nov pr. mnd ØHD C 21. jan (10) 55 7 pr mnd ØHD D 8. feb pr mnd ØHD E 6. mai pr mnd 78 år 3,6 80 3,3 71 5,2 80 3,9 75 3,0 27 (39) 852 Viser ikke beleggsprosent

19 Østfold 3500 DRG KMF 2012/2013 sett opp mot aldersgruppens andel i % av befolkningen 30% % 20% 15% 10% 5% år år år år år år 80 år + DRG KMF 2012 DRG KMF 2013 Aldersgruppens andel i % av befolkningen 0%

20 KMF > 70 år Østfold

21 KMF (DRG-poeng) per august (døgnopphold 70+) KMF 2012 KMF ØHD C ØHD B ØHD A ØHD D ØHD E

22 Pasientkategorier obs komorbiditet Infeksjoner Pneumoni UVI Rosen Gastroenteritt Annet KOLS-forverring Ernæringssvikt Dehydrering Obstipasjon Urinretensjon Smerter Skjelett/ muskel Mage Bryst Annet Hjertesvikt/overhydrering Fall uten brudd Anemi Høy INR Annet

23 Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Pasientforløp.

24 Risikovurdering riktige pasienter i kommunale ø.hjelpssenger Konsekvens Kontinuitet Sykehuslegene har ikke og kompetanse tillit til tilbudet LEGE Mangelfulle opplysninger om pasienten (IKT) Fastlegene har ikke tillit til tilbudet Kontinuitet og kompetanse SYKEPL Sannsynlighet 3 2 Pasientene Manglende lab har ikke tillit og radiologi til tilbudet 1

25 Hva må til for å lykkes? Erfaringer fra Østfold Kompetanse lege Vaktsystem leger, kontinuitet direkte dialog lege lege Tillit hos fastlegene Kommunikasjon/ konferanse sykehuslege Diagnostiske muligheter (lab/ rtg) Seleksjon av riktige pasienter etter individuell vurdering basert på almenntilstand/ funksjon også uavklarte tilstander ikke «rød respons» - grenseoppgang viktig Kompetanse sykepleier Vurderingskompetanse (ALERT/MEWS) Systemsamarbeid sykehus/ LMS-ene

26 Systemsamarbeid sykehus/ LMS-ene Aktiv støtte fra sykehusene Samlokalisasjon LV, ØHD, sykehjem med UKP Nærhet/ tilgang ambulanse IKT-systemer /utveksling av informasjon Felles styringsdata Standardisering Felles retningslinjer, kvalitet, kompetanse, registreringssystemer Dokumenterbar kvalitet

27 Nøkkel til suksess er samarbeid rundt pasientflyt

28 Like bra eller bedre..?? «De som ikke trenger det skal slippe å bli innlagt på sykehus» Riktig pasientseleksjon, ikke «rød respons» blålys Smådriftsfordeler Ikke «på vent» i akuttmottak Ikke korridorpasient på «feil» sengepost Fjerner «sløseri» med unødvendig venting (og undersøkelser?) Unngår unødvendig ambulansetransport Overleveringene Direkte mellom fastlege og behandlende lege Før innleggelse, under opphold og ved utskrivning Pasientforløpet mer helhetlig og sammenhengende Fra hjem til hjem Tilgjengelighet: «Pasientflyten viktigere enn beleggsprosent» Annen modell enn den akuttgeriatriske, høyere kvalitet over tid for de riktige pasientene??

29 Like bra eller bedre..?? Nytt tilbud under utvikling Kompetanse og tilgjengelighet gir tillit! God allmennmedisin På et høyere nivå Generalistkompetanse Noe mer enn Legevaktmedisin Sykehjemsmedisin Fastlegekompetanse Annen kompetanse enn geriatri Ny spesialitet? Koblet mot akuttmottaksmedisin??

30 BMJ 2013;346:(Published 20 May 2013) EDITORIALS Preventing admission of older people to hospital No evidence that managing frail older people in the community reduces admissions However, there is no evidence that enhancing community care for frail older people will reduce hospital admissions, and demands on secondary care will probably continue to rise. There has been a sustained reduction in the number of acute beds over the past few decades, and most hospitals now average around 90% bed occupancy.17 A further reduction in beds based on the vain hope that enhancing community services will reduce admissions could be potentially dangerous to patient care. It would be more sensible to evaluate the effects of enhancing community services before making decisions to cut more acute care beds.

31 Østfold som arena for samhandlingsforskning: Identisk overordnet avtale mellom SØ-HF og 17 kommuner Identiske retningslinjer for ø-hjelpstilbud 5 interkommunale LMS (2 7 kommuner) med ø-hjelp etter samme mal Oppstart i.l.a. våren 2013 på alle steder Likeverdig tilbud med så lik som mulig kvalitet i hele fylket(?) Nytt Østfoldsykehus, basert på samhandling (?) Helhetlig og sammenhengende tilbud til befolkningen i hele Østfold Unik mulighet for følgeforskning

32 Følgeforskning The Impact of Decentralized Acute Care on patients, providers and healthcare outcomes The IDAC study

33 2.2. Objectives Primary objective: to evaluate the impact on the effectiveness of establishing acute care in local medical centres (LMCs). Secondary objectives, to assess, investigate and explore how treatment in LMCs affects the patients views of quality, safety and vulnerability. health professionals views of factors that facilitate or impede the use of LMCs, particularly related to issues of safety and quality of care. patient characteristics related to the use of LMCs (i.e., age, gender, reason for referral and length of stay), as well as potential differences between the five LMCs. the prevalence and predictors of 30-day mortality, readmissions and hospitalisations among patients admitted to the LMCs ; Study the Modified Early Warning Scale (MEWS) at time of admission to and discharge from the LMCs as an independent predictor of readmission and hospitalisations; Investigate the potential impact on society by measuring quality adjusted life years (QALYS) and cost-effectiveness.