Konkurranse Nytt. fengsel inntil seks år, og dessuten inndragning av eventuell gevinst som følger av lovbruddet.

Transkript

1 Knkurranse Nytt Fem asfaltentreprenører anmeldt l Økkrim Knkurranselsynet har anmeldt Kl Veidekke AS, Lemminkiiinen Nrge AS, NCC Nrge AS, Skanska Asfalt AS g det kmmunalt eide Osl Vei AS l Økkrim fr brudd på knkurranselven. Knkurranselsynet mener å kunne bevise at selskapene har samarbeidet m prissetng, anbud g markedsdeling innen asfaltmarkedet. NCC er kun anmeldt fr deltakelse i markedsdeling. Tilsynet har knsentrert seg m periden fra 1997 l 200 I g deler av denne. De anmeldte selskapene er både prdusenter av asfaltmasse g utleggerentreprenører. De utfører prsjekter fr Statens vegvesen, kmmuner ver hele landet, Luftfartsverket g private ppdragsgivere. Dessuten selger de asfaltmasse l mindre entreprenører sm utfører asfaltarbeid. Det ulvlige samarbeidet mfatter de fem største selskapene i markedet, aktører sm l sammen er klart dminerende. Utenm de samarbeidende selskapene er det bare en aktør av betydning i markedet, Statens vegvesen. Kartellvirksmhet, i frm av markedsdeling g prissamarbeid, gjør det spesielt vanskelig fr mindre entreprenørselskaper å knkurrere mt de stre. Resultatet av dette er at både samfunnet sm helhet g private g ffentlige kunder påføres Øknmisk skade. Prisnivået blir vesentlig høyere, g i dette lfelle blir det mindre vei fr pengene. I anmeldelsen ber Knkurranselsynet m at selskapene ilegges fretaksstraff etter 48a i straffelven. Brudd på knkurranselvens frbudsbestemmelser kan medføre bøter eller fengsel innl seks år, g dessuten inndragning av eventuell gevinst sm følger av lvbruddet. Knkurranselsynet Nrwegian Cmpen Authrity Anmeldelsen ble sendt l Økkrim 10. juli i år, g Økkrim vil vurdere saken fr eventuell nærmere strafferettslig ppfølging.

2 Etterfrskning av brunevareselskaper avsluttet Ønsker Nrwegian lykke l Knkurranselsynet har avsluttet Knkurransedirektør Knut Eggum følge nøye med hva sm skjer i etterfrskningen av fire leverandører av radi/tv g småelektriske arkler, etter mistanke m vertredelse av knkurranselven. De fire er Grundig, Panasni, Philips g Sny. Etterfrskningen viste at Grundig Nrge AS, Philips Nrge AS g Sny Nrge hadde påvirket viderefrhandleres priser l frbrukerne. Dette pågikk imidlerd fr en d lbake. Av den grunn valgte KnkulTanselsynet denne gang å nøye seg med en mild reaksjn, gjennm en frmell påpekning av lvvertredelsen verfr leverandørene. Knkurranselsynet har ambisjner Jhansen er glad fr at det nå er kmmet flere aktører på banen i nrsk luftfart g ønsker Nrwegian lykke l i knkurransen med SAS-gruppen. - Det er vikg at vi får flere flyselskap sm flyr nrske innenriksruter. Sm knkurransemyndighet skal vi legge frhldene l rette fr virksm knkurranse. Et av de grepene vi har gjrt, er å frby bnuspptjening innenlands. Vi mener at dette var nødvendig fr at Nrwegian i det hele tatt kunne våge å ta pp knkurransen med SAS-gnlppen. Vi ser allerede nå at billettprisene er blitt lavere, g dette er gledelig fr de reisende. Knkurranselsynet vil dette markedet i den fremver, sier Eggum Jhansen. Den nrdiske gruppen fr knkun'anse i luftfarten la dligere i smmer frem sin rapprt «Cmpeve Airlines». Rapprten trekker frem en rekke frhld sm begrenser knkurransen i både nrdisk g eurpeisk luftfart. Knkurransemyndighetene i de eurpeiske landene har gått gjennm rapprten på et møte i høst g vil nå jbbe fr å kmme med knkrete frslag sm skal lede l bedre knkurranse i eurpeisk luftfart. - Siden mange av disse frhldene faller utenfr de nasjnale knkurranse- myndighetenes virkemiddelapparat, vil det være nødvendig med en helhetlig, samrdnet plikk på tvers av de ulike myndighetsrganer, sier knkurransedirektøren. m å kntrllere at viderefrhandlere fr fremden ikke utsettes fr ulbørlig prispress fra leverandørene. Tips ss m ulvlig samarbeid Nye internettsider Har markedsaktører avtalt like priser seg imellm? Fregår det et skjult samarbeid m anbud? Ser anbudene ut l å bli vunnet etter et bestemt mønster? Tips ss hvis du kjenner l, eller selv blir utsatt fr ulvlig samarbeid. Det er vikg at Knkurranselsynet får ps g pplysninger m frhld sm påvirker knkurransen på en negav måte. Ulvlig samarbeid kan være svært skadelig g rammer i siste mgang frbruker g andre bedrifter. Erfaringen viser at karteller i næringslivet gjennmgående er basert på hemmelige avtaler eller «frståelse» mellm deltakerne. Slike frhld er fte vanskelig å avdekke. Infrmasjn fra markedsaktører, kunder eller frbrukerne kan være helt avgjørende fr å ppdage kartellsamarbeid. Knkurranselsynet har pprettet en pstelefn sm skal gjøre det lettere å gi pplysninger m antatt ulvlig kartellvirksmhet. Nummeret l pstelefnen er Tipstelefnen er bemannet i kntrden, g l andre der tar vi imt infrmasjn via en telefnsvarer. Du kan gså benytte et skjema på vår internettside fr å sende ps, annymt eller med navn. Knkurranselsynet lanserer nye internettsider g har gså benyttet anledningen l å frbedre prisversikten fr kraft l frbrukere. De nye internettsidene innehlder nyheter, temaarkler g et arkiv ver saker lsynet har behandlet. I llegg finnes versikt ver nrsk g eurpeisk lvgivning på knkultansemrådet. Fra internettsidene kan man besl Frbedret versikt ver kraftprisene Kraftleverandørene har plikt l å sende prispplysninger m sin kraftpris l Knkurranselsynet, g kraftprisversikten blir ppdatert hver mandag. På sidene ligger kntaknfrmasjn m hver kraftleverandør, slik at man enkelt skal kunne bytte l Redaktør: Nr KnkurranseNytt utgis av Knkurranselsynet. lnfrmasjnsbladet blir publisert hver måned, unntatt i juli g august. Abnnement er gras. Ansvarlig redaktør: Elin K. Kleven Liv K. Hammer Redaksjn: Cat A.Mørk Hanne Sterten Knut Wettermark redaksjn Redaksjnen ble avsluttet 9. september Abnnement kan beslles hs Knkurranselsynet Pstbks 8132 Dep 0033 OSLO Telefn: Telefaks: pst@knkurranselsynet.n le g hente ned publikasjner. - Internett er en vikg kanal fr å nå ut l våre målgrupper. Vi vil legge ut nyheter fte, g håper det skal være lett å finne infrmasjn fr de sm ønsker det, sier infrmasjnssjef Elin K. Kleven. leverandør. Ved å legge inn strømfrbruket g kmmunen de br i, får brukerne pp de rimeligste kraftleverandørene. I llegg kan de sammenlikne prisene ver d på valgte kraftleverandører. - Vi ønsker å gi frbrukerne lett lgang l prisene på kraft. Det kan føre l at frbrukerne blir mer prisbevisste. Det smulerer knkurransen blant leverandørene g kan gi lavere kraftpriser, sier Kleven. 2 3

3 AAD behandler Statkraft-klager Knkurranselsynets inngrep Knkurranselsynet versendte klagen lå l grulul da Strnget i 200 I lførte mt Statkrafts kjøp i Agder på lsynets vedtak m å frby Stat Statkraft 16 milliarder krner. Energi g av Trndheim Energiverk er begge påklaget. Klagene er versendt Arbeids- g administrasjnsdepartementet. Det er nå pp l departementet å avgjøre sakene. krafts ppkjøp i Agder Energi 3. juli i år. Tilsynet vurderte under klagebehandlingen flere ltak fr å avhjelpe situasjnen, men km ikke frem l nen sm ville gi en lfredssllende løsning. Statkrafts klage på vedtaket m at selskapet må selge seg ut av Trndheim Energiverk eller selge lsvarende prduksjnskapasitet, ble versendt l AAD 6. september. Knkurranselsynet fretk en ny g I. Arbeids- g administrasjnsdepartementet (AAD) er klagergan fr vedtak fattet av Knkurranselsynet. Tilsynets vedtak kan påklages innen fire uker. En klage vil først gjennmgås i Knkurranselsynet g deretter, hvis lsynet ikke mgjør sitt pprinnelige vedtak, versendes AAD fr endelig avgjørelse. - Vår pprinnelige beslutning var basert på en grundig saksbehandling, blant annet en bred høringsrunde, i llegg l at lsynet har benyttet en gruppe rådgivende eksperter, sier knkurransedirektør Knut Eggum Jhansen. Han minner m at det hele den har vært en frutsetning at Knkurranselsynet skulle vurdere Statkrafts ppkjøp meget nøye. - Dette grundig gjennmgang av saken på bakgrunn av synspunkter sm ble fremmet i klagen. Tilsynet fant imidlerd heller ikke her grunnlag fr å mgjøre sitt vedtak. Inngrep mt Statkrafts ppkjøp av Trndheim Energiverk Knkurranselsynet grep inn mt ringskapasiteten ikke er lstrekkelig at Statkraft kjøper sin største str l at aktører sm befinner seg knkurrent i Midt- g Nrd utenfr mrådet kan knkurrere m salg av kraft innenfr mrådet. Nrge. Statkraft må kvitte seg Statkrafts ppkjøp berører i første med den delen av Trndheim rekke engrsmarkedet fr kraftmset - Energiverk sm mfatter kraftprduksjn eller selge seg ut av ning der handelen skjer mellm kraftprdusenter g stre kraftkjøpere. annen kraftprduksjn i mrådet. Et slikt salg skal gdkjennes større innflytelse ver kraftsalget i Kjøpet fører l at Statkraft vil få enda av Knkurranselsynet. Midt- g Nrd-Nrge. Også i det nrdiske markedet fr engrssalg av kraft Statkraft får etter ppkjøpet av gir markedsknsentrasjnen grunn l Trndheim Energiverk en betydelig bekymring fr muligheten l å ppretthlde virksm knkurranse. markedsandel i Midt- g Nrd-Nrge. Knkurranselsynet er særlig bekymret fr at Statkraft får kntrll med Etableringsmulighetene i kraftprduksjnen er sterkt begrenset. Ny kraft nesten 60 prsent av magasinkapasiteten i mrådet, frdi dette gir Statkraft prduksjn innebærer stre investeringer sm krever relavt høye kraft større muligheter l å utøve markedsmakt. Resultatet vil bli høyere priser fr å fremstå sm lønnsmme. gjennmsnittspriser fr nrske kraftkjøpere. slike investeringer i frm av ulike kn Det er streng plisk regulering av sesjnslver. De nrske vannkraftprsjektene sm i dag befinner seg på Midt- g Nrd-Nrge er et eget relevant marked i perider hvr verfø- planleggingsstadiet, er fr det meste små g nen av dem er mstridte. Utbygging av eksisterende kraftverk er mer sannsynlig, men vil måtte fretas av allerede etablerte aktører. Selv m det er planer m enkelte ppgraderinger i imprtkapasiteten l Midt- g Nrd-Nrge, lsier økt frbruk g handel at prblemet med begrensninger i verføringskapasiteten vil lta. Det er spesielt vikg å fol'hindre knsentrasjnsøkninger sm på varig basis vil begrense knkurransen g frhindre velfungerende markeder fr elektrisk kraft. Effekvitetsgevinstene ved kjøpet var ikke lstrekkelige l å ppveie det samfunnsøknmiske tapet ved knkurransebegrensningen. Knkurranselsynet mener at grensen er nådd fr hva sm kan aksepteres av knsentrasjnsøkninger uten at knkurransen blir vesentlig begrenset. Vedtaket ble fattet 5. juli i år g er påklaget. Frbud mt TV 2s dligere rabattrdning Knkurranselsynet har nedlagt frbud mt at TV 2 gir rabatter sm er avhengige av hvr str andel av reklamebudsjettet annnsøren bruker i fjernsynskanalen. En av virkningene av rabattrdningen er at kundene i større grad enn ellers blir låst l TV 2. Knkurranselsynet varslet derfr 24. april i år at det kunne bli aktuelt med inngrep mt selskapets praksis. Rapprt m kraftmarkedet I vedtaket frbys TV 2 å lby eller gi TV 2 har presisert at selskapet ikke kjøpere av fjernsynsreklamed rabatter lenger har slike rabattrdninger. sm er avhengig av hvr str andel reklamekjøperen bruker på TV 2 i en Til trss fr at TV 2s bruk av de gitt peride. Dette mfatter gså klausuler m at rabattnivået avhenger av at hørt, mente Knkurranselsynet at det mtalte rabattene synes å være pp det ikke annnseres på andre kanaler. I likevel måtte fattes et vedtak i saken, frhandlinger med reklamekjøpere får først g fremst frdi TV 2 ikke skal TV 2 heller ikke lv l å kreve pplysninger m kjøperens ttale reklame fremden. kunne innføre liknende rdninger i budsjett. Vedtaket har virkning fra l. januar 2003 g gjelder l l. januar nse r En Senter fr analyse har på ppdrag fra knkurransemyndighetene levert rapprten «Terskelverdier ved bedriftserverv enkelt lfelle. En Rapprt 38/02 kan beslles direkte fra i kraftmarkedet». Analysen viser at spesielle frhld i kraftmarkedet lsier at det er gd grunn fr knkurransemyndighetene l å innta en «føre vap>-hldning l erverv i kraftmar Knkurranselsynet griper ikke inn mt Nrd Pl ASAs Ikke inngrep mt Nrd Pl ASA kedet. Etter Ens mening bør Knkurranselsyn t anvende leveringsvilkår fr viderefrmidling av elektrnisk børsinfrmasjn i såkalt sannd i markedet fr finansiell krafthandel. terskelverdier basert på prdusentenes andel av effektkapasiteten i alle aktuelle markedsmråder sm påvirkes av Etter lsynets mening kan kntrll ver infrmasjnen fra ervervet. Terskelverdiene kan likevel bare benyttes sm en handelssystemet være avgjørende fr m en børs skal ha første utsilingsprsedyre. Endelig avgjørelse m inngrep må muligheten l å drive sin virksmhet. bygge på en nærmere samfunnsøknmisk vurdering i hvert 4 S

4 Telenr må endre Mbilbnus-prgrammet Ny lv m elektrnisk kmmunikasjn Knkurranselsynet har pålagt Knkurranselsynet ser psivt I uttalelsen peker lsynet på at den Behvet fr spesifikk regulering av Telenr Mbil AS visse endringer i utfrmingen av selskapets Mbilbnus-prgram. Tilsynet har kmmet l at prgrammet kan være egnet l å begrense knkurransen i markedet fr mbiltelefni, slik det er utfrmet i dag. på en gradvis vergang fra sektrbasert regulering l en regulering basert på de generelle knkurransereglene på mrådet fr elektrnisk kmmunikasjn. Det skriver lsynet i en høringsuttalelse l Samferdselsdepartementets utkast l lv freslåtte frmålsparagrafen i den nye lven bør endres, slik at den ligger tettere pp mt frmålet l de generelle knkurranserettslige reglene. Tilsynets frslag er at et frmål m å sørge fr en effekv utnyttelse av samfunnets ressurser på mrådet fr elektrnisk kmmunikasjn inngår i frmålsparagrafen. sektren vil være av str betydning fr vurderinger g vedtak truffet etter ny lv m elektrnisk kmmunikasjn. Knkurranselsynet understreker derfr at det er svært vikg at knkurransemyndighetene, ved sin behandling av enkeltsaker, ikke på nen måte blir bundet av vurderinger eller vedtak truffet av myndighetene fr elektr sm skal erstatte nåværende lv nisk kmmunikasjn med hjemmel i Selskapet pålegges blant annet å utbetale verdien av bnuspengene aut m telekmmunikasjn. Lvutkastet innebærer at metden fr knkultansemessige vurderinger i tele den nye lven. Tilsynet mener at dette bør fremgå klart av den nye lven. mask dersm abnnementet avsluttes. retten harmniseres med metdene I mtsatt fau vil det være frbundet Bakgrunnen fr den nye lven er de sm brukes i den generelle knkurran Knkurranselsynet er psiv l fr med en viss kstnad eller et visst bry siste års stre tekniske g markeds seretten. Dette medfører at vurdering slaget m å utveksle taushetsbelagt deri fr kundene å bytte l en annen messige utvikling på mrådet fr elek ene av m det freligger sterk mar infrmasjn mellm knkurransemyn mbilperatør. Slik vil kundene l en trnisk kmmunikasjn. I llegg har kedsslling i teleretten, lnærmes den dighetene g myndighetene fr elek viss grad kunne «låses» l Telenr. EU revidert sin lvgivning g kmmet knkurranserettslige vurderingen av trnisk kmmunikasjn. Tilsynet med en ny reguleringspakke. Denne er m det freligger markedsmakt. mener dette er nødvendig fr å sikre Knkurranselsynet frbyr gså Telenr Mbil å la pptjening av bnuspeng være avhengig av hvem man ringer l. Slik bnusprgrammet dette gså legge føringer på hvr man tegner abnnement. Dette vil svekke knkurransen i markedet g kan lede l høyere priser. flyselskapenes bnusprgrammer gir Mbilbnus-prgrammet ikke ufrhldsmessig stre frdeler l kunder sm fretar mange g stre kjøp hs relevant fr Nrge på grunn av E0Savtalen, g det tas sikte på å gjennmføre reguleringspakken i nrsk rett gjennm lv m elektrnisk kmmuni Knkurranselsynet har i den fol bindeise flere kmmentarer l høringsntatets generelle drøfng av relevante markeder g begrepene sterk markeds samarbeidet mellm myndighetsrganene. fungerer i dag, får ikke Telenr-kun ett enkelt selskap. kasjn. slling g kllekv markedsmakt. dene peng når de ringer l Netm I begynnelsen av året varslet eller andre peratører sm ikke benyt Knkurranselsynet at det ble vurdert Knkurranselsynet har hatt en kn ter Telenr. Det blir dessuten frbudt å la Mbilbnus-medlemmer benytte peng l kjøp av mbiltelefner. å ttalfrby tjenesten Mbilbnus g prgrammer med lsvarende virkning. Dagens vedtak er mindre mfattende. Bakgrunnen fr dette er at Mbilbnusprgrammet trlig kan gi visse effek strukv dialg med Telenr Mbil AS. Hensikten har vært å utfrme restriksjner sm ivaretar hensynet l effekv knkurranse, uten å splere de effekvitetsgevinster selskapet ønsker Frhldet l sektrlsyn tatt ut av knkurranselvutvalgets mandat Bakgrunnen fr dette er at det er svært vitetsgevinster knyttet l Telenrs vanlig å tegne abnnement samdig markedsføring. Prgrammet vil neppe sm man kjøper ny mbiltelefn. begrense knkurransen i vesentlig Dersm Mbilbnus-pengene kan grad, med de restriksjner sm nå er brukes l kjøp av mbiltelefn, vil vedtatt. Til frskjell fra fr eksempel Telenr Mbils eksklusivavtaler å ppnå gjennm Mbilbnus-prgrammet. Vedtaket trer i kraft l. ktber i år g gjelder i tre år. Det er ikke påklaget. Arbeids- g administrasjnsdepartementet har besluttet at gjennmgangen g vurderingen av arbeids- g ppgavefrdelingen mellm Knkurranselsynet g andre sektrlsyn i sin helhet tas ut av knkurranselvutvalgets mandat. I januar i år fikk utvalget et lleggsmandat, med anmdning m å utrede et alternav sm medfører at lsynet med de knkurransemessige frhld i alle markeder samles i Knkurranselsynet. Knkurranselvutvalgets frmann har gitt uttrykk fr at denne ppgaven kan innebære en vesentlig økt arbeidsbelastning innen fristen fr en av disse, herunder arbeids- g ppgavefrdeling lsynene imellm. Departementet har derfr besluttet at gjennmgangen g vurderingen av arbeids- g ppgavefrdelingen mellm Knkurranselsynet g andre sektrlsyn skal strykes fra lvutvalgets mandat. Knkurranselsynet har varslet Telenr Mbil AS m at det kan bli gjrt inngrep mt selskapets bruk av eksklusivavtaler verfr distributører av mbilabnnement. Det er gså aktuelt å pålegge Telenr meldeplikt ved ppkjøp i frhandlerleddet. lavere priser fr brukerne av mbiltelefntjenester. Eksklusivavtaler mellm Telenr Mbil g frhandlere av mbiltelefni hindrer frhandlerne i å inngå avtaler med andre aktører m å selge prdukter g tjenester i knkurranse med Telenr Mbil. kjeder g frhandlere sm distribuerer mbilabnnement. Fr slike ppkjøp fretatt av andre selskaper i Telenrknsernet, vil en eventuell meldeplikt bli pålagt Telenr ASA. Før det tas endelig avgjørelse i saken, vil Telenr Mbil få anledning l å kmmentere Knkurranselsynets vurderinger. I det pprinnelige mandatet l knkurranselvutvalget er det pekt på at både Knkurranselsynet g flere sektrspesifikke lsyn har sm ppgave å føre lsyn med knkurransen innenfr sine næringsmråder. Utvalget ble bedt m å vurdere frhldet mellm knkurransemyndighetene g lsyn med likeartet virksmhet. utvalgets innslling l. nvember i år. Statsknsult har i løpet av smmeren levert en mer generell utredning m rganisering av statlige lsyn, men denne ser ikke ut l å kunne lette utvalgets arbeid vesentlig. Regjeringen skal i løpet av inneværende år fremme en melding l Strnget m gjennmgang av statlige lsyn g rganisering- Departementet frutsetter imidlerd at frslaget l en ny knkurranselv utfrmes slik at lven ikke vil være l hinder fr et regime der lsynet med knkurransemessige frhld i alle markeder samles i Knkurranselsynet. Hensikten med iiulgrepene vil være å Telenr Mbil kan gså bli pålagt mel legge l rette fr økt knkurranse g deplikt ved ppkjøp av eierandeler i 6 7

5 Får ikke utveksle prislister fr skåret kjøtt Støtter utvidet bruk av auksjner ved msetning av råfisk Kjøttbransjens Landsfrbund (KLF) får ikke gjøre individuelle aktørers priser på skåret kjøtt lgjengelig fr medlemmene på sitt nettsted. Knkurranselsynet mener at slik prisinfrmasjn vil påvirke prisfastsettelsen g begrense knkurransen i dette markedet. KLF har imidlerd fått dispensasjn fra knkurranselven fr å la medlemmene se prislister g prisprgnser fr slakt. KLF er en bransjerganisasjn fr slakterier, skjærebedrifter g næringsmiddelbedrifter sm står utenfr samvirket. På et eget nettsted fr medlemmene legger KLF ut ppdaterte g detaljerte prislister fr skåret kjøtt fra utvalgte KLF-medlemmer g fra Nrsk Kjøttsamvirke. Det legges gså ut pplysninger fra Nrsk Kjøttsamvirke m priser, prduksjn g imprt av slakt, samt prgnser fr disse størrelsene. Nrsk Kjøttsamvirke er den største aktøren både i markedene fr slakt g skåret kjøtt g har gså rllen sm markedsregulatr. kurrenten Nrsk Kjøttsamvirke liggende lgjengelig på KLFs nettsted. Knkurranselsynet la l grunn at rdningen ville svekke KLF-medlemmenes mvasjn l å knkurrere akvt med hverandre på pris. Tilsynet kunne heller ikke se at det dreide seg m en samrdning sm ville gjøre medlemmene sm gruppe i stand l å knkurrere mer effekvt mt markedslederen Nrsk Kjøttsamvirke. Ordningen kunne gså gjøre det lettere fr KLF-bedrifter å følge Nrsk KjØttsamvirkes priser. Ft: Gilde Kjøtt bedriftene har et ptensial l å utgjøre et betydelig knkurransedirekv l Nrsk Kjøttsamvirke i dette markedet. Dispensasjn fr prislister på slakt Knkurranselsynet innvilget dispensasjn fra knkurranselven fr å gjøre infrmasjn m priser fr slakt lgjengelig på nettet. Dette innebærer at Nrsk Kjøttsamvirke kan gi KLF prislister g prisprgnser fr slakt, g KLF kan frmidle disse videre l sine medlemmer. Tilsynet gav dispensasjnen på bakgrunn av at Nrsk Kjøttsamvirke er markedsregulatr g har l ppgave å søke å nå målprisene Svekket knkurranse Prisinfrmasjnen m skåret kjøtt legger frhldene l rette fr påvirkning av KLF-medlemmenes prisfastsettelse. Dette strider mt knkurranselvens frbud mt samarbeid m g påvirkning av priser. Det vil gså være i strid med Frbudet å ha prislister fra kn- I dispensasjnsvurderingen la Knkurranselsynet vekt på at frhldene dreier seg m et samarbeid sm mfatter samtlige aktører i markedet. Prisene på skåret kjøtt er ikke regulert, g den markedsregulering Nrsk Kjøttsamvirke fretar i markedet fr skåret kjøtt, er svært begrenset. KLF- på slakt. Disse målprisene er fol'håndsbestemte i jrdbruksavtalen. Vedtaket m delvis avslag på søknad m dispensasjn, ble fattet 24. juli. Det er påklaget l Arbeids- g administras j nsdepartemen tet. nser Reseptfrie legemidler i bukker g kisker Knkurranselsynet er psive l et frslag m å åpne fr på slike legemidler g gjøre dem lettere lgjengelig fr salg av niknhldige legemidler utenm aptek. Men gså kundene. Det er både frdi det blir langt flere utsalgssteder andre reseptfrie legemidler bør kunne selges i dagligvarebukker, kisker g bensinstasjner. Økt knkurranse sm der enn aptekene nrmalt har. å velge mellm g frdi mange av disse har lengre åpnings følge av flere utsalgssteder vil på sikt kunne føre l et prisfall Knkurranselsynet støtter fiskeriministerens uttalte målsetng m utvidet bruk av auksjner sm msetningsfrm i fiskesalgslagene. Tilsynet mener at dette vil bidra l en samfunnsøknmisk effekv viderefredling av fiskeressurser g en høyest mulig verdiskaping. Knkurranselsynet har uttalt seg i frbindelse med Fiskeridepartementets høring m en endring av råfiskfrskriften sm innebærer en utvidelse av salgslagenes mnpl på msetning av råfisk. Omsetning av fisk gjennm salgsmnpler innebærer et inngrep sm frhindrer fri markedslpasning. Fiskerne setter prisene i felleskap gjennm salgslagene, g på denne måten fjernes knkurransen mellm fiskerne. Knkurranselsynet kan likevel se de ressursmessige hensyn sm lsier at det er hensiktsmessig med en slik msetningsfrm i fiskerinæringen. Et knapt gde bør ut fra effekvitetshensyn frdeles l de aktører sm har høyest betalingsvillighet, g sm dermed verdsetter gdet høyest, mener Knkurranselsynet. Dette vil gi en samfunnsøknmisk effekv fol'deling av fiskeressursene. En slik frdeling vil best kunne ppnås ved å msette råfisken gjennm auksjner, slik det allerede prakseres av enkelte salgslag i dag. Auksjner vil i str grad fange pp signaler fra aktørene m hva sm bør være markedsprisen. På denne måten vil fangstene lfalle de mest effekve av aktørene sm skal bearbeide g msette råfisken videre i næringskjeden. I høringsuttalelsen kmmenterer Knkurranselsynet enkelte sider ved prisdannelsen i fiskesalgslagene. Råfisklven gir salgslagene betydelig makt knyttet l prisfrhandlinger. Blant salgslagene sm er mfattet av råfiskfrskriften, varierer det hvilken metde sm benyttes i prisdannelsen. I nen lfeller fastsettes minstepriser fr visse perider, blant annet basert på frventninger m hvilken pris man vil ppnå i eksprtmarkedene i fremden. Knkurranselsynet påpeker at det vil ppstå et samfunnsøknmisk effekvitetstap i de lfeller der den fastsatte minsteprisen er høyere enn den prisen sm ellers ville ha dannet seg i markedet. Det er samdig en mulighet fr at msatt kvantum blir mindre enn det sm er samfunnsøknmisk pmalt. Tilsynet mener at behvet fr å benytte minstepriser sm markedsstabiliserende ltak reduseres dersm man rganiserer msetningen gjennm auksjner. Vil styrke knkurransen mellm legemidler på blå resept Knkurranselsynet kmmer med frslag fr å styrke knkurransen mellm riginalprdukter g billigere alternave prdukter, ved kjøp av legemidler på blå resept. Tilsynet mener leger bør skrive ut resepter på virkestffene i legemidler istedenfr et spesielt prdukt. Hvis kunden velger et dyrere prdukt, bør kunden selv dekke mellmlegget mellm dette prduktet g det billigere alternavet. Tilsynet skriver dette i frbindelse med et frslag fra Helsedepartementet m å innføre en indekspris Fr utvalgte legemidler. Departementet freslår en slik indekspris fr å styrke knkurransen mellm riginalprdukter g alternave prdukter. Slike alternave prdukter er fte billigere, g man vil derved kunne senke Rikstrygdeverkets utgifter i frbindelse med legemidler på blå resept. En indeksprising slik Helsedepartementet freslår, innebærer at apteket kun får dekket kstnadene ved det billigste alternave prduktet ver blåresept-rdningen. Apteket vil dermed tape penger på å selge dyre legemidler. Knkurranselsynet mener frslaget vil føre l at apteket vil frsøke å dekke inn slike kstnader ved å øke prisene på reseptfrie varer g varer med vanlig resept. Derfr freslår Knkurranselsynet at legene bør skrive ut virkestffet i legemidler, istedenfr å freskrive et spesielt prdukt. Aptekene vil dermed i større grad påvirke hvilket prdukt kunden velger. Kunden kan så selv velge m vedkmmende vil kjøpe et alternavt, billigere prdukt, eller et dyrere riginalprdukt. I de lfeller der kunden velger riginalprduktet, bør kunden selv dekke mellmlegget mellm de t legemidlene. 8 9

6 Næringslivet skal gi innspill m ffentlige reguleringer Knkurranselsynet har sendt ut høringsbrev l bedrifter g næringslivsrganisasjner fr å få innspill m ffentlige reguleringer sm virker knkurranse begrensende. Tilsynet ber gså m frslag l ltak fr å redusere begrensningene. Bedriftene g næringslivsrganisasjnene blir bedt m å beskrive regelverk g rdninger sm begrenser knkurransen i markedene eller bransjene de pererer i. I llegg ønsker Knkurranselsynet at aktørene frklarer hvilke virkninger begrensningene har på knkurransen, g hvilke ltak sm må gjøres fr å fjerne eller redusere virkningene. Offentlige knsesjns-, autrisasjnseller lisensieringsrdninger er eksempler på regelverk g rdninger sm begrenser adgangen l å etablere virksmhet. Eierskapsbegrensninger g knkurransevridende skatter, avgifter, subsidier g tll kan gså hemme knkurransen i flere markeder. Iniavet l denne høringen km fra Arbeids- g administrasjnsdepartementet, sm et ledd i Regjeringens knkurransepliske handlingsplan. Departementet har gså bedt de øvrige departementene rapprtere m regelverk sm virker knkurransebegrensende. På bakgrunn av svarene, rapprter fra departementene g egne analyser, vil Knkurranselsynet freslå endringer sm kan fjerne eller redusere knkurransebegrensende virkninger av regelverk g andre rdninger. Nrske regler fr flyftgrafering EFTAs Overvåkningsrgan har på bakgrunn av en klage knkludert med at nrske regler fr flyftgrafering g lhørende ldeling av sikkerhetslisenser, bryter med EØS-avtalens arkkel 36 m fri etablering av tjenester. Ikke inngrep mt Lindrff Knkurranselsynet har besluttet å ikke gripe inn verfr Lindrff Hlding AS. Tilsynet er imidlerd av den ppfatning at knkurransen mellm kredittpplysningsbyråene kan hemmes når dminerende aktører i inkassmarkedet driver kredittpplysningsvirksmhet. Knkurranselsynet er i kntakt med Brønnøysundregistrene g vurderer m ett felles register fr betalingsanmerkninger kan løse de knkurransemessige prblemene. Dersm lsynet kmmer l at et slikt register vil være samfunnsøknmisk lønnsmt, vil det være aktuelt å fremme frslag verfr pliske myndigheter m å etablere dette. Overvåkningsrganet hlder fast ved at regelverket favriserer nrske selskaper. En slik diskriminerende praksis kan bare frsvares ut fra ikke-øknmiske hensyn l sikkerhet eller helse, slik de er listet i EØS-avtalens arkkel 33. nse r Cmfrt letter g frhldet l knkurranselven Knkurranselsynet gav i 2000 Apkjeden midlerdig dispensasjn l markedsdeling, i påvente av behandling av Apkjedens medlemsavtale i EFTAs vervåkingsrgan (ESA). ESA har kmmet med et administravt skriv eller et «(mfrt letter». Et mfrt letter er ikke rettslig bindende g innebærer en frenklet prsedyre, hvr det uttales at man fr den ikke finner grunn l å reise innvending i saken. Etter knkurranselsynets ppfatning medfører ikke det administrave skrivet fra ESA nen begrensninger i lsynets kmpetanse l å vurdere Apkjedens medlemsavtale i frhld l den nrske knkurranselven. Tilsynet har imidlerd funnet grunnlag Nrge har etter flere runder med Overvåkningsrganet ennå ikke gdtgjrt at reglene kan frsvares ut fra slike hensyn. Nrske myndigheter gis nå en siste sjanse l å rette pp i regelverket før vervåkningsrganet eventuelt bringer saken inn fr EFTAdmstlen. fr å gi kjeden dispensasjn l markedsdeling. Dispensasjn l Gard g Skuld pphevet De gjensidige sjøassuransefreningene Gard g Skuld har hatt dispensasjn fr deltakelse i en internasjnal gruppeavtale m frsikring av kntrakts- g tredjemannsansvar. Eurpakmmisjnen gav i 1999 et individuelt fritak fr visse av bestemmelsene i gruppeavtalen, g knkurranselvens frbudsbestemmelser kmmer dermed ikke l anvendelse på disse. De øvrige deler av avtalekmplekset rammes ikke av knkurranselvens frbudsbestemmelser. Dispensasjnen er derfr pphevet. Reglene fr distribusjns- g servieavtaler fr mtrvgner Eurpakmmisjnen har endret der. Verkstedene får på sin side større Gruppefritak knkurransereglene fr distribusjns- lgang l infrmasjn, verktøy g riginaldeler. g servieavtaler fr Frbrukerne vil i større Gruppefritak er et generelt fritak fra frbudet mt knkurransebegrensende avtaler i EØS-knkurranselven grad kunne velge hvilke reservedeler mtrvgner. De nye reglene skal sm skal brukes ved reparasjner. føre l større knkurranse arkkel 53. Fritak kan gis fr avtaler mellm bilfrhandlere, gjøre det lettere å kjøpe bil i andre land g gi større valgfrihet ved reparasjner. De nye reglene gjør blant annet at frhandlerne nå kan selge flere bilmerker i ett lkale, i mtsetning l dligere, hvr de enkelte merker kun kunne selges fra fysisk atskilte lkaler. Det eneste bilfabrikanten nå kan frlange, er at deres merke står i en egen del av lkalet. I llegg vil de nye reglene gjøre det lettere fr frbrukerne å kjøpe bil i andre land hvr prisene er lavere. Det blir gså lettere fr frhandlerne i et land å selge biler i andre land. Ifølge de nye reglene kan bilfrhandlerne velge m de vil ha eget verksted eller kjøpe disse tjenestene fra andre frhandlere eller uavhengige verks te- Eurpakmmisjnen har utarbeidet flere rapprter sm blant annet knkluderer med at eurpeiske frbrukere ikke får sin rettmessige andel av frdelene med det eksisterende systemet innen bilbransjen. l llegg har ikke knkurransen mellm frhandlerne vært lstrekkelig, g frhandlerne er frtsatt fr avhengige av bilprdusenten. Videre har frbrukerne i liten grad benyttet seg av frdelene ved prisfrskjeller innen de frskjellige medlemslandene g derved kjøpt sin bil hvr prisene er lavest. Det er på bakgrunn av dette de nye reglene nå er vedtatt. De nye reglene erstatter det nåværende gruppefritaket sm gjelder fram l 30. september i år. De nye reglene trer i kraft l. ktber g gjelder l 31. mai Det er en vergangsperide på ett år fr distribusjnsavtaler g l 30. september 2005 fr å innføre fri lkalisering fr frhandlere. sm bidrar l å bedre prduksjnen eller frdelingen av varer eller sm fremmer teknisk eller øknmisk utvikling. Samdig må frbrukerne få en rimelig andel av de frdeler sm er ppnådd. Hvert gruppefritak angir hvilke typer avtaler g klausuler en avtale må innehlde fr at den skal mfattes av fritaket. Avtaler sm lfredssller kriteriene i de respekve gruppefritakene, kan gjennmføres uten å søke EFTAs vervåkingsrgan m særskilt llatelse. Fr frhld sm ikke faller inn under gruppefritakene, kan det søkes m individuell dispensasjn hs vervåkingsrganet. Det finnes gruppefritak på følgende mråder: verkale avtaler, spesialiseringsavtaler, frsknings- g utviklingsavtaler, teknlgiverføringsavtaler, mtrvgner, frsikring, linjefart g luftfart

7 B-blad Returadresse: Kn kurranselsynet PB 8132 Dep 0033 OSLO Vedtak g uttalelser Y t Telemark AS - knkur- 3-9 jf. 3-1 g ispensasjn fr å kunne handlinger g inngi felles ne av drsjenæringen i Telemark Fyll<es-, e AS - knkurranselven midlerdig disenå ha klausul sm frbyr dene å ta geby av krtbrul<betaling av varer g Utkast l lv m elektrnisk V / Nrges Lastebileierfrbund - knkurranselven 3-9 jf. 3-4 jf dispensasjn l å utarbeide, selge g arrangere kurs i kstnadskalkyler fra edb-baserte kalkulasjnsmdeller.' :.,. Unin førerpplæring - knl<urranselven 3-9 jf. 3-1 første ledd g 3-3 første ledd - dispensasjn l prissamarbeid g markedsdeling mellm deltakerne i kntrellesskaet.:.:.: I I.... B., :> ] s s - l) '., '