Ny Rv. 715 Vanvikan - Olsøy Leksvik og Rissa kommuner

Transkript

1 Ny Rv. 715 Vanvikan - Olsøy Leksvik og Rissa kommuner Planprogram Leksvik Rissa Fosenvegene Region midt Dato:

2 Forord Leksvik kommune, Rissa kommune og Statens vegvesen Region midt har startet arbeidet med kommunedelplan med tilhørende konsekvensutredning for Rv. 715 Vanvikan Olsøy gjennom Leksvik (Nord-Trøndelag fylke) og Rissa kommune (Sør-Trøndelag fylke). Kommunene er planmyndighet, og Statens vegvesen er tiltakshaver for planen. Planprogrammet gir en orientering om det forestående plan- og utredningsarbeidet og beskriver et program for arbeidet som skal lede fram til kommunedelplan og konsekvensutredning med anbefaling av trasé for ny Rv. 715 Vanvikan Olsøy. Forslaget til planprogram har vært til offentlig ettersyn i 6 uker i perioden 19. november januar 2008, og ble samtidig sendt på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Innkomne uttalelser er vurdert og ivaretatt i fastsatt program. Leksvik og Rissa kommuner, som ansvarlig myndighet, har fastsatt endelig planprogram. Leksvik kommune, vedtatt dato: Rissa kommune, vedtatt dato: Kopi av fastsatt planprogram blir sendt til alle som har avgitt uttalelse til forslaget til planprogram. Spørsmål vedrørende planarbeidet kan rettes til: Statens vegvesen Region midt Fylkeshuset 6404 Molde E-post: firmapost-midt@vegvesen.no Statens vegvesen v/ Anne Karin Skjeflo E-post: anne-karin.skjeflo@vegvesen.no Tlf: Leksvik kommune v/hans Killingberg E-post: hans.killingberg@leksvik.kommune.no Tlf: Rissa kommune v/ Siri Vannebo E-post: siri.vannebo@rissa.kommune.no Tlf: Side 2

3 Innhold Forord 2 Innhold 3 1 Lovgrunnlag og formål Lovgrunnlag Formålet med planprogrammet Prosjektets formål og mål 4 2 Bakgrunn Dagens situasjon Forhold til annen planlegging 5 3 Omfang av planarbeidet Vegstandard Trafikkanalyse Tekniske forhold Alternative traseer for ny veg 6 4 Konsekvensanalyse Metodikk Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Lokale virkninger Sammenstilling og vurdering 10 5 Statens vegvesens anbefaling 10 6 Organisering og planprosess Organisering og framdriftsplan Informasjon og medvirkning 11 Vedlegg 12 Kart over planområdet med alternative traseer for ny Rv Beskrivelse av tilleggskartlegging av vilt og naturtyper, datert Side 3

4 1 Lovgrunnlag og formål 1.1 Lovgrunnlag Planlegging av ny Rv. 715 Vanvikan Olsøy vil skje etter 9.4 i plan- og bygningsloven, dvs. Statens vegvesen utarbeider og fremmer planen i samarbeid med kommunene. Forskrift for konsekvensutredninger av 1. april 2005 krever at kommunedelplanen skal behandles etter forskriften, og at det skal utarbeides et planprogram. Planen kommer inn under forskriftens 2 Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften. Formålet med forskriften er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planen skal gjennomføres. 1.2 Formålet med planprogrammet Formålet med planprogrammet er å: redegjøre for formål og mål med prosjektet redegjøre for rammer og premisser i planarbeidet beskrive alternative traseer for ny veg, som skal utredes beskrive problemstillinger som skal utredes, herunder valg av metode beskrive organisering og framdrift i planarbeidet beskrive opplegg for informasjon og medvirkning i planarbeidet 1.3 Prosjektets formål og mål Rv. 715 er hovedveg mellom Trondheim og store deler av Fosenhalvøya. Vegen har delvis dårlig standard både geometrisk og bæreevnemessig, og stedvis nedsatt fartsgrense på grunn av randbebyggelse. Formålet (hensikten) med prosjektet er å bidra til raskere og tryggere kommunikasjon internt på Fosen og mellom Fosen og Trondheim, spesielt for å stimulere videre vekst i næringslivet på Fosen. Det konkrete målet med prosjektet er å få en ny veg mellom Vanvikan og Olsøy med høy framkommelighet og sikkerhet, som gir lavere transport- og ulykkeskostnader. 2 Bakgrunn 2.1 Dagens situasjon Bompengepakken Fosenvegene Rv. 715 Vanvikan Olsøy er blant de strekningene som er høyest prioritert i den foreslåtte bompengepakken Fosenvegene Planområdet Planområdet ligger på Fosen, på grensa mellom Nord- og Sør-Trøndelag fylke, i Leksvik og Rissa kommuner. Planområdet strekker seg fra Vanvikan i sør til Olsøy i nord og Rv. 715 i Side 4

5 vest og Fv. 82/155 i øst. Landskapet er dominert av kupert terreng med dyrket mark, myr og fjellpartier Vegens funksjon Strekningen mellom Vanvikan og Olsøy er ca 29 km lang og vegen er hovedforbindelsen mellom Trondheim og de ytre og nordre deler av Fosen. Dagens riksveg har mange direkte avkjørsler, som i hovedsak er bolig og driftsavkjørsler fra randbebyggelsen. Det store antallet avkjørsler resulterer i lange strekninger med redusert fartsgrense Trafikkmengder Strekningen har en trafikk på kjøretøy/døgn, og av denne utgjør tungtrafikken bortimot 10 pst. Trafikken er en blanding av lokal- og fjerntrafikk. En stadig større andel av fjerntrafikken velger Fv. 82/155 på østsiden av Storvatnet fordi denne er kortere enn riksvegen og bare ca 2,5 km av vegen har redusert fartsgrense. Fylkesvegen har imidlertid dårlig stigningsforhold, kurvatur og bæreevne, og er ikke dimensjonert for å ta denne økende trafikken Trafikksikkerhet På Rv. 715 er det i perioden registrert 23 ulykker, med følgende konsekvenser: 1 drept, 4 alvorlig skadde og 18 lettere skadde. På Fv. 82/155 er det i perioden registrert 6 ulykker, med følgende konsekvenser: 1 alvorlig skadd og 5 lettere skadde Grunnforhold I planområdet finnes områder med kvikkleire. Norges Geotekniske Institutt (NGI) har utarbeidet egne sonekart som viser områder med risiko for leirskred, med ulike fareklasser. Deler av eksisterende veger er bygd på myr, noe som har medført svikt i grunnen og hyppige telehiv langs deler av vegen. 2.2 Forhold til annen planlegging Her er vist en oversikt over planer og retningslinjer som har betydning for tiltaket. Nasjonal transportplan Prosjektet er ikke prioritert i gjeldende Nasjonal transportplan for perioden Kommuneplan Rissa kommune har igangsatt arbeid med revidering av kommuneplanens arealdel. Gjeldende plan ble vedtatt i Kommuneplanenes arealdel for Leksvik kommune ble vedtatt i Leksvik kommune har satt i gang arbeid med en arealbruksplan for Vanvikan. Side 5

6 Reguleringsplaner Både i Rissa og Leksvik kommune berøres vedtatte reguleringsplaner av trasealternativene i planprogrammet, og kan dermed bli berørt av det endelige trasevalget. Kommune Navn Vedtaksdato Vedtatt av Rissa Bilopphuggeriet Ålmosetra Kommunestyret Rissa Leira Kommunestyret Leksvik Omundvågen Kommunestyret Leksvik Skarsaune hyttefelt Fylkesmannen Leksvik Skavelmyra industriområde Kommunestyret 3 Omfang av planarbeidet 3.1 Vegstandard Statens vegvesens håndbok 017 Veg- og gateutforming, skal legges til grunn for vegutformingen. Vegen skal bygges etter dimensjoneringsklasse H2 Andre hovedveger. H2 har vegbredde 7,5 meter, Ådt og fartsgrense 80 km/t. Som en del av planarbeidet skal det vurderes tiltak på det tilstøtende vegnettet. Behovet for gang- og sykkelveger, miljøtiltak, trafikksikkerhetstiltak og tilknytning for driftsveger skal spesielt vurderes. 3.2 Trafikkanalyse Det skal gjøres en trafikkanalyse som viser endringer i trafikken som følge av tiltaket for alle alternative traseer for ny veg. Det skal utarbeides prognose for trafikken for alternativene fra et antatt åpningsår. 3.3 Tekniske forhold Det skal gis en teknisk beskrivelse av alternative traseer. Denne skal inneholde en kartlegging/vurdering av geotekniske, geologiske, vassdragstekniske, som ras og flom, eksisterende og planlagte høyspentlinjer, kraftverk, kommunaltekniske anlegg etc. og andre forhold som kan ha stor innvirkning på kostnadene ved prosjektet. Det skal gjøres en vurdering av vegstatus i ettertid for de ulike veglenkene som inngår i prosjektet. 3.4 Alternative traseer for ny veg For å enklere kunne sammenligne alternativene er det laget to delstrekninger: Delsterkning A: Vanvikan Keiserås Delstrekning B: Keiserås Olsøy På strekning A er det to alternativ og på strekning B er det tre alternativ, i tillegg til dagens vei. Alternativene er vist på vedlagte kart. Delstrekning A 0-alternativet 0-alternativet er et sammenligningsalternativ og gjelder for begge delstrekninger. 0- alternativet skal være en beskrivelse og analyse av hvordan forholdene på og langs Side 6

7 eksisterende veg vil utvikle seg dersom prosjektet ikke blir gjennomført. Vedtatte tiltak som vil bli gjennomført uavhengig av dette prosjektet inngår i 0-alternativet. A1 Utberinger langs eksisterende veg med vurdering av forbikjøringsfelt opp Vanvikbakken. A2 Ny trase vest for Bjillkudalen og vest forbi Skavlmyra industriområde, som det kan bli aktuelt å utvide. Herfra langs eksisterende veg til Keiserås. Delstrekning B B1 Eksisterende riksveg med noe utbedring og omlegging. I de sonene med størst avkjørselstetthet, og hvor det i dag er redusert fartsgrense, legges vegen i ny trase utenom bebyggelsen. B2 Alternativet følger i hovedsak Fv. 82/155 på østsiden av Storvatnet. Det er behov for utbedring av vertikal- og horisontalkurvatur for å tilfredsstille kravet til hastighet. Tilslutning til Olsøy skjer i ny trasé fra toppen av Skolaskaret. B3 Linja følger eksisterende riksveg fram til fylkesgrensen. Herfra bygges helt ny veg på vestsiden av Storvatnet fram til Staurset. Videre fram til Olsøy langs eksisterende riksveg. 4 Konsekvensanalyse 4.1 Metodikk Konsekvensanalysen skal gjennomføres så detaljert som nødvendig for valg av trasé. Den skal utarbeides i henhold til Statens vegvesen håndbok 140 Konsekvensanalyser. Konsekvensene av tiltaket deles inn i prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. I konsekvensanalysen skal alle alternativer vurderes opp mot nullalternativet. Nullalternativet er et sammenligningsalternativ og skal være en beskrivelse og analyse av hvordan forholdene på og langs eksisterende veg vil utvikle seg dersom prosjektet ikke blir gjennomført. Vedtatte tiltak som vil bli gjennomført uavhengig av dette prosjektet inngår i nullalternativet. Dette alternativet brukes også som referanse når effekter og konsekvenser av de ulike alternativene skal vurderes og sammenstilles. Det skal vurderes konsekvenser for de tema (prissatte og ikke-prissatte) som er beskrevet i kapittel 4.2 og 4.3. For hvert tema skal influensområdet defineres. Det skal legges vekt på at analysen skal være mest mulig kortfattet og beslutningsrelevant. For både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser skal egenskaper, effekter og konsekvenser for de ulike tema illustreres med skisser, bilder, fotomontasjer mv. der dette er hensiktsmessig. Fysiske inngrep i anleggsperioden, samt midlertidige og varige deponiområder som er direkte relatert til tiltaket, skal inkluderes i konsekvensanalysen. Side 7

8 Avbøtende tiltak skal vurderes og kostnadsberegnes. Dersom effekten av eventuelle avbøtende tiltak inkluderes i konsekvensanalysen, skal også kostnadene ved disse tas med i investeringskostnadene. 4.2 Prissatte konsekvenser Metodikk For beregning av prissatte konsekvenser skal EFFEKT 6.21 benyttes. Alternativenes netto nytte og netto nytte/kostnadsforhold beregnes i henhold til Statens vegvesen håndbok 140. Trafikant- og transportbrukernytte Det skal for alle alternativer beregnes endringer i kostnads- og nyttekomponenter for ulike trafikantgrupper. Endringer i transportkostnader for næringslivet skal også beregnes. Operatørnytte Det skal for alle alternativer beregnes endringer i kostnader og inntekter for aktuelle operatørselskaper (kollektivselskaper, m.fl.). Budsjettvirkning for det offentlige Det skal utføres beregning av investeringskostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader. Kostnadsoverslaget for investeringskostnadene skal utarbeides ved hjelp av ANSLAG. Kostnadsoverslaget skal også omfatte nødvendige tiltak på dagens veg og annet berørt vegnett. Kostnadsoverslag for de enkelte alternativene skal ligge innenfor en usikkerhet på maksimalt +/- 25 pst. Ulykker Samfunnskostnader av forventede trafikkulykker beregnes. Det skal gis en beskrivelse og analyse av ulykkessituasjonen for de ulike alternativene. Endringer i antall ulykker beregnes og beskrives. Støy og lokal forurensning Det skal gjøres en beregning og vurdering av endringer i støy og luftforurensning for alle alternativene. Restverdi Restverdien for de ulike alternativene skal beregnes. Restverdien uttrykker investeringens nytte etter analyseperiodens slutt. Skattekostnad Det skal beregnes skattekostnad for den delen av tiltaket/alternativene som finansieres over offentlige budsjett. Skattekostnaden er kostnaden ved å finansiere et tiltak over det offentlige budsjettet. Nytte/kostnadsanalyse Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av de ulike alternativene beregnes i form av netto nytte/kostnadsforholdet ved de ulike alternativene. Side 8

9 4.3 Ikke-prissatte konsekvenser Metodikk Metodikken for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser i Statens vegvesen håndbok 140 er bygd opp i tre trinn: Verdier i planområdet beskrives for de ulike utredningstemaene Effekten av tiltaket/alternativene (omfanget av konsekvenser) for de ulike aktuelle utredningstema kartlegges og beskrives Ved å sammenstille verdi og omfang fastsettes konsekvensenes betydning For alle alternativene innenfor hvert utredningstema skal konsekvensene presenteres i en nidelt skala som går fra meget stor negativ konsekvens til meget stor positiv konsekvens. Landskapsbilde Temaet omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse (bilde) av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet, sett fra omgivelsene, og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelsen). Nærmiljø og friluftsliv Temaet omfatter opphold og fysisk aktivitet i friluft på fritid med sikte på miljøforandring, mosjon, rekreasjon og naturopplevelse, så vel i nærmiljøet som i skog og mark. Analysen av nærmiljø og friluftsliv skal belyse tiltakets virkninger for beboerne i og brukerne av berørt område. Barrierevirkninger og arealforbruk, som følge av tiltaket, skal vurderes i forhold til bebyggelse og fritidsaktiviteter. Endringer i støy og lokal luftforurensing og støv/skitt fra vegtrafikken behandles som del av prissatte konsekvenser. Naturmiljø Tema naturmiljø omhandler naturgrunnlaget, naturtyper og det biologiske mangfoldet knyttet til de enkelte naturtypene. Det er viktig å vurdere den samlede effekt av veganlegget sett i sammenheng med annen regional infrastruktur og barrieredannere i området. Rissa kommune har kartlagt vilt og biologisk mangfold i hele kommunen (fra 2002). Leksvik kommune har kartlagt områder for rådyr og elg. De har også en naturtypekartlegging fra ca 10 år tilbake. Det skal gjennomføre supplerende undersøkelser for å fange opp endringer. Tilleggskartleggingen for vilt skal gjennomføres etter metodikken i Viltkartlegging, DNhåndbok 11-96, revidert i Årstidsvariasjonene dekkes opp ved bruk av lokalkunnskap. Tilleggskartlegging for naturtyper skal gjennomføres etter metodikken i Kartlegging av naturtyper, DN-håndbok 13-99, revidert i I vedlegg datert er tilleggskartleggingen beskrevet. Kulturmiljø Temaet omfatter automatisk fredete kulturminner (kulturminner eldre enn 1537), nyere tids kulturminner og kulturmiljøer innen planområdet. Side 9

10 Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er definert som et område hvor kulturminner inngår som en del av en større enhet eller sammenheng. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet. Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. Naturressurser Temaet omfatter blant annet jordbruk, skogbruk, reindrift, fiske, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Vurderingene av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet og både de direkte og indirekte virkninger. Vurderingen omfatter imidlertid ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen. Konsekvenser i anleggsperioden Konsekvenser i anleggsperioden omfatter lokale ulemper som følge av anleggsarbeid i området. Bare kortsiktige virkninger skal tas med her. De langsiktige virkninger kommer inn under de øvrige tema. 4.4 Lokale virkninger Det skal utredes konsekvenser for handel og privat virksomhet, langs dagens rv. 715, som vil bli direkte berørt av en vegomlegging. 4.5 Sammenstilling og vurdering Sammenstillingen av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser skal utføres etter prinsipper gitt i Statens vegvesen håndbok 140. Sammenstillingen skal legge vekt på å synliggjøre ulike egenskaper ved alternativene på en slik måte at det er mulig å sammenligne konsekvensene både for enkelttema og samlet for alternativene. Det skal redegjøres for i hvilken grad alternativene sikrer oppnåelse i forhold til målet for prosjektet. 5 Statens vegvesens anbefaling Statens vegvesen, som tiltakshaver, skal med grunnlag i de utredninger som er gjennomført komme med en begrunnet anbefaling av valg av trasé for ny veg. 6 Organisering og planprosess 6.1 Organisering og framdriftsplan Statens vegvesen er tiltakshaver og har ansvar for å utarbeide forslag til planprogram og forslag til kommunedelplan. Leksvik og Rissa kommuner er planmyndighet og skal fastsette planprogrammet og godkjenne kommunedelplanen. Det opprettes en prosjektgruppe, under ledelse av Statens vegvesens prosjektleder, som har ansvar for planutarbeidelsen. Prosjektgruppa skal forholde seg til planmyndigheten, som er Side 10

11 det Faste utvalget for plansaker i de to kommunene. Prosjektgruppa består av prosjektmedarbeidere fra Statens vegvesen og konsulenter. Det er i tillegg oppnevnt representanter fra kommunene som sammen med Fosenvegene og Statens vegvesen skal delta i en ekstern samarbeidsgruppe. Planarbeidet forutsettes skje etter følgende tidsplan. Høring/offentlig ettersyn av forslag til planprogram: november januar Fastsetting av planprogram: september 2008 Utarbeiding av kommunedelplan/konsekvensutredning: september - desember 2008 Høring/offentlig ettersyn av kommunedelplan/konsekvensutredning: januar - februar 2009 Godkjenning av kommunedelplan/konsekvensutredning og vedtak på ny trasé: mars Informasjon og medvirkning Det vil være anledning til å komme med uttalelser når planprogrammet legges ut på høring og offentlig ettersyn, og det vil bli arrangert åpent møte i høringsperioden. Dette vil også skje når forslaget til planvedtak og konsekvensutredning legges ut til høring og offentlig ettersyn før behandling i kommunen. I tillegg kan enkeltpersoner og organisasjoner komme med innspill under hele planprosessen. Side 11

12 RV717 Feta Skardet Fessa Åsan Berg Tjønnåsen ta Rabbheia Jonsli haugen 1 47 Hyll- Stormyra Gomoen Vatngardsvatnet Nygard Neslia Åsen Mo Sk Åsmyr Børstigen Nordheia sjøen 81 A2 Keiseråsen Fjølvika Stormyra Ollarøya RV720 Osen A1 n ale lid tor Prekstolen Mevas selva Kalvdalen RV755 2 Aksnes 3 Rian heia Magnhild- 82 Benkheia Leksvik kommune Styg gdale n B2 n ale d g Flo Halsetholmen Vanvikan Småkkåfjellet S Bjørset Rotaheia Rota bakken Storvatnet Olsøy kta tbu us Na n ale vd u La Rotaholman otn sb nd la Øv lia g er tb ar Sv B3 Kvern- 195 Raudfjellet Dæli Jutulheia Omundvatnet Templet Myran Hekeltindan Bjørndal Asplia 96 Fallmyra Botn Sollia Flytør Flytsandan Leira Fly 15 RV 7 Rissa B1 Melhus len da au Granmo 151 Rissa kommune n dale Blom Furumo 141 Strømmen 18 7 RV S Sørås klumpen Oksen Vardheia a Sund Årnset 6 14 a u ka Rafjellet dm Melhus- n Hu ia oll irå Lysheim Vangen Arnstuvatnet Statens vegvesen B3 B2 A2 A1 og B1 Alternative traseer som utredes Rv.715 Vanvikan - Olsøy 14 en al Le 8 nd ei St Seterbukta Flaten klumpen 4 Kilometer Kjerring- Holb ekk en a slielv Ram

13 Kommunedelplan m/ku for rv. 715 Vanvikan-Olsøy Planområdet ligger i Leksvik og Rissa kommuner. Tema Naturmiljø - tilleggskartlegging Revidert AKS Tilleggskartlegging av vilt og naturtyper som grunnlag for konsekvensutredning av dette temaet. Det er vesentlig at nivået på kartleggingen blir den samme langs alle traseene i planprogrammet. Dette for at konsekvensene skal kunne sammenlignes Vilt Status: Rissa kommune: Viltet i Rissa kommune. Utarbeidet i 2002 av Lars Slettom Leksvik kommune: Kartlagte områder for rådyr og elg Tilleggskartleggingen skal gjennomføres etter metodikken i Viltkartlegging, DN-håndbok 11-96, revidert i Vekttabellen i DN-håndboken ble oppdatert i Årstidsvariasjonene dekkes opp ved bruk av lokalkunnskap. Det er spesielt viktige å kartlegge: trekkruter for vilt områder og lokaliteter som er viktig for sjeldne og truete arter, eller som er viktige for biologisk mangfold (nøkkelbiotoper). Resultatet skal presenteres på kart og gir grunnlaget for konsekvensvurderingen av trasealternativene. Naturtyper Status: Rissa kommune: Biologisk mangfold i Rissa kommune. Utarbeidet i 2002 av Harald Bratli, Nijos DN-håndbok ble benyttet Leksvik kommune: Naturtypekartlegging fra 1997/98. Et viktig naturområde ved Kirkneset (utenfor planområdet) Tilleggskartleggingen skal gjennomføres etter metodikken i Kartlegging av naturtyper, DNhåndbok 13-99, revidert i Naturtyper som skal registreres er områder som er spesielt viktig for biologiske mangfold eller svært sjeldne på landsbasis. Spesielt viktige områder er: regional grøntstruktur områder og lokaliteter som er viktige for sjeldne og truete arter, eller som er viktig for biologisk mangfold (nøkkelbiotoper). Resultatet skal presenteres på kart og gir grunnlaget for konsekvensvurderingen av trasealternativene. For begge tema er disse viktige lokale kilder: Leksvik kommune v/ Hans Killingberg Rissa kommune Rissa Utvikling KF v/arne Forfod Naturvernforbundet i Rissa v/harald Jakobsen og Mgnar Østerås Håvard Sve (vedrørende kartlagte forhold i Rissa kommune)