Platon: epistemologi, ontologi, menneskesyn, etikk og statslære (politisk filosofi)

Transkript

1 Platon: epistemologi, ontologi, menneskesyn, etikk og statslære (politisk filosofi) Lars Johan Materstvedt! 1 Elev og beundrer av Sokrates Skrev over 20 dialoger Den første store systemtenkeren Klar sammenheng mellom ontologi, epistemologi, og statslære (politisk filosofi) Anti-demokrat; folkestyre (demokrati) er "middelmådighetenes" styre og ender i barbari 2 Under innflytelse av: a) Sokrates -- begreps-analysen som metode; dialogen som debattform b) Pythagoras -- synet på, og beundringen av, matematikken; dualistisk ontologi; sjelens udødelighet c) Sofistene -- får deres problemstillinger/ premisser "i fanget" (relativismen) 1. Spørsmål: hva er det uforanderlige/evige midt oppe i all forandring? 2. Svar: Perfekte Idéer / støpeformer i en ikke-sansbar, metafysisk virkelighet/sfære 3. Argumenter: Idélæren videreutvikling av Sokrates lære 4. Konsekvens: Virkeligheten er delt i to den eksisterer på to radikalt forskjellige måter: ontologisk dualisme 3 4 Idéer /substansen u-foranderlige tenkbare = = = vår "virkelighet" foranderlig sansbar meta-fysisk, abstrakt virkelighet mest virkelig = = fysisk/empirisk "virkelighet" minst virkelig u-avhengige, objektive hinsides tid og rom = avhengig, "speilbilde" begrenset i tid og rom Ontologi: Alle fysiske gjenstander er en "kopi" eller et "speilbilde" av en Idé Alt har altså en tilsvarende Idé Epistemologi: Når vi bruker et begrep, f.eks. "hest", "tre", "menneske", refererer dette til Ideer 5 6 1

2 Begreps-referansen gjelder: a) Den fysiske/naturlige virkeligheten b) Den konstruerte (kulturelle) virkelighet c) Den moralske (og estetiske) virkeligheten En handling er "god" fordi den refererer til, eller tar del i, Det Godes Idé (DGI) DGI = standard/målestokk ( mer eller mindre god ) DGI består "om alle mann var døde og alle land lå øde" DGI er, sammen med ideene om det sanne og vakre, overordnet: DGI binder sammen alle Ideene et stort nettverk Nettverket = virkelighetens grunnstruktur Jfr sollignelsen: "Solen gir lys i verden, DGI gir sannhet i verden" Solen gjør alle sansbare ting, seg selv inkludert, synlige for oss DGI gjør alle tenkbare Ideer, seg selv inkludert, forståelige for fornuften; et intellektuelt lys 7 8 Linjelignelsen (stigende grad av virkelighet): 4. Ideer med DGI "på topp" = dialektisk innsikt 3. Matem. og geom. objekter = gjennomtenkning 2. Vår "virkelighet" av ting = overbevisning/tro 1. Bilder, skygger = innbilling/formodning Nivå 1 og 2: antakelse (doxa) - via sansene. Nivå 3 og 4: viten (epistemé ) - via fornuften Innbilling/formodning (doxa): - vi innbiller oss at skyggen er tingen - sammenlignes med fantasi og drøm (jfr hulelignelsen) - Platon nedvurderer kunsten: stimulerer evnen til illusjon og drar oss vekk fra sannheten (påvirker oss i feil retning) - også retorikken har denne effekten: den skaper bilder for vårt "indre øye" Overbevisning (doxa): - vi er overbevist om at vår virkelighet er den eneste/ selve virkeligheten - men dette er feil; følgelig en tro, ikke viten - NB! Nivå 2. ikke illusjon (vs. Parmenindes) - vi kan bare ha hypoteser (konstruere "en rimelig historie") om naturen - skyldes at den er i stadig forandring (jf Heraklit) - tingene er ikke egentlig (ontologisk sett) FYSIKK kan aldri bli en eksakt vitenskap Gjennomtenkning (epistéme): - matematiske objekter: mellomposisjon - gjenstander som vitenskapen studerer - ikke forutsetningsløse - hviler på/er avhengige av definisjoner - (av f.eks. tallsystemet og vinkler/geometriske figurer; objekter man bare kan se med tankens øye ) 12 2

3 Forholdet mellom matematikk på 3. og 4. nivå: 4. Dialektisk (filosofisk) innsikt (epistéme): forutsetningsløs innsikt + ufeilbarlig den "rene" sirkel, ikke den vi forestiller oss tankemessig objektene her er abstraherte fra den matematiske og geometriske symboliseringen (nivå 3) av faktiske objekter (nivå 2) en slags intuitiv erkjennelse umulig å gjøre rede for deduktivt (utifra forutsetninger, slik som på det 3. nivået) men filosofene "kjenner lusa på gangen" To say that two and two make four is not the same as to say what will happen if twoness be added to itself a meaningless phrase. Copleston, vol. I, s Hulelignelsen Mennesket kan stige i innsikt Det platonske eros = lengselen etter stadig bedre å skue "det vakre, det sanne og det gode" Hulelignelsen illustrerer stigningen Idélæren er således både ontologi, og epistemologi 15 Tre innvendinger mot idélæren: 16 Synet på sjelen: a. Ideene er det vi refererer til når vi bruker begreper. Samtidig er ideene idealer (perfekte, uforanderlige). Refererer da "ondskap" til en idé? b. Hvordan kan foranderlige/forgjengelige sanseting være avspeilinger (kopier) av sin rake motsetning; hva er koblingen her? c. Har alle ting virkelig ideer? (jfr Sokrates om "søle og skitt") Har slektskap med/ligner på Ideene Det er sjelen som erkjenner Usynlig, eks. tanker (jf kosmonauten) Sjelen har en pre- og en posteksistens = sjelevandring = udødelig/uforanderlig/ evig = dualisme

4 Platon i Phaedrus: Sjelen har real existence, og er colourless, formless and intangible, visible only to the intelligence. (Sitert fra Copleston, vol. I, s. 180.) 19 Synet på sjelen: Har ingen start /har aldri oppstått/er evig Den tiden sjelen er i kroppen = "det såkalte livet Frigjøringen = "den såkalte død Kroppen = hemsko for ekte erkjennelse (jf øve seg i nær døden -opplevelser) 20 Synet på sjelen: Platons kosmologi Jo mer sjelen kan frigjøre seg fra kroppen, desto mer innsikt har vi Ved døden forstår vi derfor ikke lenger "stykkevis og delt, men fullt og helt" Læring = gjenkjenning ("intet nytt under solen") Eks: årringer i tre & Ideen sirkel Derav: Oppfinnelser = (gjen)oppdagelser Ideverdenen har materialisert seg gjennom rommet/"mottakeren" (som selv ikke kan ha noen bestemt form) Ideene er transformert til materielle ting Demiurgen, Guden / verdensfornuften, står bak: bestemte seg for at han ville ha "et bevegelig bilde av evigheten Platon i Timaeus: The Demiurge is pictured as conferring geometrical shapes upon the primary qualities within... Space, and so introducing order into disorder,... The Greeks, it would seem, never really envisaged the possibility of creation out of nothing (ex nihilo sui et subiecti). Copleston, vol. I, s Platons kosmologi Universet er endelig (stjernehimmelen = ytre kuleskall) Geosentrisk verdensbilde Jorden er i ro Sirkelen/kulen = den mest fullkomne form Planetene derav kuleformede (følger logisk)

5 Platon: Staten Sjelens tre deler (metafor): TENKNING (fornuft/intellekt) sitter i hodet dygd: visdom VILJE brystet/brystkassen dygd: mot DRIFT (begjær) mellomgulvet dygd: måtehold/sindighet Synet på sjelen Hestene og kusken : Harmoni mellom delene = et fullverdig, godt, og sunt menneskeliv = det rettferdige mennesket (som helhet) minner om Freud: balanse/harmoni mellom overjeg et (kulturen), jeg et (ego), og det et (id) dersom man skal være mentalt frisk ingen av dem må ha overtaket 27 Det rettferdige mennesket Plato rejects the maxim that one should do good to one s friends and evil to one s enemies. To do evil can never be good. Socrates objects that to hurt is to make worse, and, in respect of human excellence, that means less just [But] the just man [cannot] make the unjust man worse. Copleston, vol. I, s = 4 dygder Visdom + mot + måtehold = rettferdighet Sjelens deler tilsvarer idealstatens tre klasser Staten = «mennesket skrevet med store bokstaver» Arbeidsdeling (rasjonelt) KLASSE Ledere/styrere (filosofer) Soldater & administratorer Ideal-staten SJELSEVNE (DOMINERENDE) Tenkning Vilje DYGD Visdom Mot Produsenter Drift Måtehold/ sindighet

6 Utdanningssystemet: Likestilling Sile ut klassene "Noen er skapt av gull, noen av sølv, og noen av jern og kobber" Alle stiller likt på startstreken Staten skal styres utifra innsikt i DGI = de kompetente/eliten må ha makten Folkestyret (demokrati): alle blir en del av mengden (D & D, s. 57) Også kvinner deltar; kun biologisk forskjellige fra menn (atskilt fra 6-år, sammen 3-6) "Noen kvinner har anlegg for legekunst, krigerhåndverk og filosofi, andre ikke" Det egentlige mennesket er sjelen ikke kroppen (dualismen) Kjønn derfor irrelevant Revolusjonær & anti-demokrat Opplæringen: Musikk ( if human life is to be a life at all ; sitert i Copleston, vol. I, s. 217) Gymnastikk Militære ferdigheter 30 år: studere dialektikk (nivå 4) 35: ut i arbeidslivet 50: topplederne 33 "Kommunist (lat. communis; felles) Platon: Staten, overs. og red. Hans Ræder (København, 1981), Femte bog, 473 B. De to øverste klassene: Ingen privat eiendom årsak til egoisme, strid og privatisering av politikken; kun felleseie Arrangerte ekteskap ved staten (eugenikk) Bestemmer f.eks. når man får ha sex Datostempling av ekteskapene ( 10 år hvis fremdeles barnløse ) Statlig barneoppdragelse Platon er ekstrem kollektivist/anti-individualist: Dersom ikke enten filosofferne bliver konger i staterne, eller de, som nu bærer navn af konger og herskere, begynder at give sig af med filosofi på ægte og fyldestgørende måde, og dersom ikke denne forening af politisk magt og filosofi kommer i stand, så er der ingen mulighed, for, at det onde kan bringes til opphør i staterne, og jeg tror heller ikke i menneskeslegten, det offentlige liv over/foran det private

7 Demokratiet er det verste av alle lovstyrte politiske systemer, og det beste av all lovløse Politisk forfall: Aristokrati timokrati plutokrati demokrati despoti Idealstaten en "klassestat" men ikke i marxistisk forstand Staten = en organisk helhet "hjertet er ikke viktigere enn leveren 37 7