Karmøy kommune REGNING FOR LIVET UTVIKLINGSPLAN FOR REGNING OG MATEMATIKKOPPLÆRING I KARMØY

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Karmøy kommune REGNING FOR LIVET UTVIKLINGSPLAN FOR REGNING OG MATEMATIKKOPPLÆRING I KARMØY"

Transkript

1 Karmøy kommune REGNING FOR LIVET UTVIKLINGSPLAN FOR REGNING OG MATEMATIKKOPPLÆRING I KARMØY

2 INNHOLD 1. INNLEDNING s REGNEKOMPETANSE s HOVEDMÅL.s KARTLEGGING OG OPPFØLGING.s Kartlegging for kvalitetssikring i regning på barnetrinnet.s Kartlegging for kvalitetssikring i regning på ungdomstrinnet.s Kartleggingsverktøyet ALLE TELLER..s Kartleggingsprøve i matematikk (M-prøvene).s FOREBYGGING OG TIDLIG INNSATS s Barnehagen.s Skolen s KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKKFAGET..s Barnetrinnet.s Etter 2.årsteget..s Etter 4.årsteget..s Etter 7.årsteget s Ungdomstrinnet..s Etter 10.årsteget s OVERGANGER s REGNING I ALLE FAG.s MATEMATIKKVANSKER s KOMPETANSEHEVING.s VIKTIGE MOMENTER FOR Å LYKKES I OPPLÆRINGEN..s OPPSUMMERING AV TILTAK.. s. 30 2

3 HVORFOR REGNEPLAN? Regning er et av satsingsområdene i Karmøy kommune. Arbeidet med regneplanen er gjort på oppdrag fra oppvekst- og kultursjefen, og har sitt utspring i Strategi- og utviklingsplan for Karmøy Forslaget til regneplan er ment å være retningsgivende og forpliktende for barnehagene og skolene, og skal behandles og vedtas av politiske organer. Forslaget til regneplan er utarbeidet av følgende representanter: Nina Hegglund, PPS, barnehagene i kommunen Trond Lindefjeld, Eide skole Anne Katrine Stava, Eide skole Jorunn Anda, Skudeneshavn skole Einar Sjøen, Rektor, Skudeneshavn skole Eirinn Folkedal, Stangeland ungdomsskole Irene H. Fagerland, Stangeland ungdomsskole/pps Inge Froestad, Vormedal ungdomsskole Bjarne Nilsen, PPS John Rullestad, PPS Geir Dybdahl, Utdanningsforbundet 3

4 1. INNLEDNING Regning møter oss overalt i hverdagen. På kjøkkenet, i butikken, på arbeidsplassen, i bilen, i barnehage og skole, med strikketøyet eller foran datamaskinen alle steder støter vi på situasjoner som setter våre regneferdigheter på prøve. I dag er det også slik at behovet for matematisk kompetanse i samfunn og yrkesliv er stadig økende. Skal barna som vokser opp lykkes i yrke og samfunn i framtida, må de ha best mulig kompetanse også på dette feltet. Helt fra første barneår blir barnet egget av matematiske utfordringer. Tidlig i livet blir det opptatt av tall og telling. Barn utforsker rom og form, argumenterer og er på leting etter sammenhenger. Barnet utvikler matematisk kompetanse gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter. Disse aktivitetene og erfaringene danner et viktig grunnlag for god regneforståelse senere i livet. De har i tillegg stor betydning som redskap for logisk tenkning. Det er viktig at barnehagen og skolen tar tak i og bygger videre på den kompetansen barna allerede har tilegnet seg på forhånd. Om vi lykkes med å bevare gleden ved å forstå og stadig se nye sammenhenger innen matematikkens verden hos barna, da har vi gode forutsetninger for å lykkes med oppdraget: Å utvikle regnekompetanse for livet hos barna og de unge. 4

5 Denne planen trekker opp rammene for et læringsløp fra barnehage til videregående skole som skal sikre kvaliteten på opplæringstilbudet i matematikk og regning i Karmøy. Den er en overordnet strategi- og handlingsplan som viser retning og hovedprinsipper for denne opplæringa. Rammeplanen for barnehagen og Kunnskapsløftet med fagplanene er selvsagt grunnlagsdokumentene, men denne planen sier noe om hvordan vi søker å virkeliggjøre målsetningene i Rammeplanen og L06 innen fagfeltet i vår kommune. Se ellers Strategi- og utviklingsplan for Karmøy og temaheftet Antall, rom og form for barnehagen. Hva skiller matematikk fra å kunne regne? I Kunnskapsløftet defineres regning som en grunnleggende ferdighet som inngår i alle fag, mens matematikk er ett av mange fag. All regning er matematikk, men ikke all matematikk er regning. Teori Matematisk historie MATEMATIKK Å kunne regne Bevis Tallteorier Teorem Utledning Aksiomer Ferdighet og anvendelse innenfor: Tall og algebra Geometri Måling Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk Funksjoner Økonomi Logikk Fagets egenart 5

6 2. REGNEKOMPETANSE Regnekompetanse er et mangesidig begrep. I Kunnskapsløftet nevnes mange forskjellige elementer som inngår i samlebegrepet regnekompetanse. Men kanskje kan det være like tjenlig å forsøke å sammenfatte den ønskede kompetansen på denne måten: Barna trenger kompetanse som setter dem i stand til bruke regning og matematikk som et naturlig redskap til å foreta beregninger, og forstå og finne løsning på enkle eller kompliserte oppgaver og utfordringer som de kan møte i hverdagslivet, på skolen eller i sitt arbeid. Den ønskede kompetansen gjelder altså først og fremst livet ikke bare en eksamen. 3. HOVEDMÅL Barn og unge som vokser opp i Karmøy skal sikres en utvikling og opplæring i regning og matematikk som i høy grad setter dem i stand til å ta i bruk matematikkunnskaper og regneferdigheter på alle områder der dette er naturlig i hverdag, utdanning eller yrke. De skal som følge av dette også hevde seg godt på nasjonale prøver, eksamener og i internasjonale undersøkelser på området. Se ellers målsetningen som er formulert i Strategi- og utviklingsplan for Karmøy

7 4. KARTLEGGING OG OPPFØLGING Kartlegging av det enkelte barns kompetanse er viktig for å kunne gi barnet tilbakemelding på hva det kan, og for å kunne gi barnet riktig veiledning og støtte for å utvikle seg videre. I barnehagen må personalet gripe fatt i de muligheter som dukker opp hver dag, være nysgjerrige, lytte, utforske og undre seg sammen med barna, gi tilpassede utfordringer og sette ord på matematiske begreper. Observasjonsmaterialet MIO (Statsped) kan brukes som hjelp i dette arbeidet. I skolen er kartlegging et viktig redskap for å fremme læring. Kartlegging skal være med på å sikre at den enkelte elev får veiledning og opplæring på sitt nivå, og for å kunne gi god underveisvurdering og framovermelding til barna. Det skal være et nyttig redskap i forbindelse med tilbakemeldinger til de foresatte, slik at også de kan følge opp sine barn i faget. Alle skolene i Karmøy skal benytte følgende materiell: Alle Teller : Brukes hver høst på alle trinn fra 1-10 Nasjonale kartleggingsprøver i regning på 2. og 3.trinn M-prøver: Brukes på 8.trinn (M7). Kan ellers brukes på aktuelle trinn for å kartlegge elever som trenger særlig hjelp. Nasjonale prøver Resultatene fra de nasjonale kartleggingsprøvene sendes fra hver enkelt skole til Oppvekst- og kulturetaten/pps, og skal danne grunnlag for kommunale kompetansehevingstiltak. 7

8 4.1 Kartlegging for kvalitetssikring i regning på barnetrinnet Trinn Verktøy Formål Tidspunkt Ansvar Merknad 5.trinn trinn trinn 2. og 3.trinn Nasjonal prøve i regning Målprøver Kartleggings materiellet Alle teller! Nasjonal kartleggingspr øve Gi informasjon til elever, lærere, foresatte, skoleeiere, skoleledere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid Undersøke hva eleven kan innen kompetansemålene i faget. Ut fra denne dokumentasjonen bestemme hvilke nivå eleven er på. Elevene får tilbakemeldinger, som skal være læringsfremmende. Avdekke behov for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ, klasse- og skolenivå Avdekke behov for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ, klasse- og skolenivå Høst Kontinuerlig i form av uketester, kapittel-prøver o.l Høst (og evt. vår) Ledelsen + faglærer Faglærer Ledelsen + faglærer Vår Ledelsen + faglærer Veilede eleven i sitt arbeid fremover. Fremovermelding i faget Informasjon gis på evt.foreldremøte Alle skoler kjøper inn materiellet Alle teller! innen høsten Alle elever kartlegges etter gjennomført kurs 4.2 Kartlegging for kvalitetssikring i regning på ungdomstrinnet Trinn Verktøy Formål Tidspunkt Ansvar Merknad 8.trinn trinn trinn 10.trinn M7-prøve Nasjonal prøve i regning Målprøver Kartleggings materiellet Alle teller! Standpunkt karakter / Eksamen Kartlegge elevenes faglige ståsted Gi informasjon til elever, lærere, foresatte, skoleeiere, skoleledere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid Undersøke hva eleven kan innen kompetansemålene i faget. Ut fra denne dokumentasjonen bestemme hvilke nivå eleven er på. Elevene får tilbakemeldinger, som skal være læringsfremmende. Avdekke behov for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ, klasse- og skolenivå Avsluttende vurdering som har til formål å informere samfunnet, arbeidslivet og aktuelle utdanningsinstitusjoner om den kompetansen den enkelte elev har oppnådd M7-prøven, tidlig høst Ca 15.oktober Kontinuerlig i form av uketester, kapittel-prøver o.l Tentamen Høst (og evt. vår) Våren Ledelsen + faglærer Faglærer Ledelsen + faglærer Ledelsen + faglærer Det er ønskelig med M7- prøve tidlig høst for raskt å få oversikt over elevens kunnskapsnivå. M7 skal brukes som et verktøy for å drive tilpasset opplæring på et tidlig tidspunkt. Veilede eleven i sitt arbeid fremover. Fremovermelding i faget Informasjon gis på evt.foreldremøte Alle skoler kjøper inn materiellet Alle teller! innen høsten Alle elever kartlegges etter gjennomført kurs 8

9 4.3. Kartleggingsverktøyet ALLE TELLER! (Matematikksenteret) Alle Teller er et kartleggingsverktøy for å teste barns talloppfatning og tallforståelse. Alle Teller gir forslag til tiltak i forhold til misoppfatninger og misforståelser. Mange misoppfatninger kan unngås hvis læreren er klar over hva som er vanskelig for eleven, og hvilke misforståelser eller misoppfatninger han/hun kan danne seg. Læreren tar dette med i betraktning når nye begreper skal innføres. Det er viktig å ha som utgangspunkt at dette er testmateriale som er laget for at læreren skal kunne legge opp en undervisning som gir flest mulig elever størst mulig utbytte av læringsarbeidet. Dette er et godt og nyttig verktøy som vil kunne gi foresatte og lærere innsikt i hvordan de best kan hjelpe barna til å mestre matematikken. Hver enkelt skole kjøper inn materiellet til alle faglærere i matematikk innen høsten Lærerne gjennomgår kurs i regi av PPS før redskapet tas i bruk fra høsten av. Oppdateringskurs for nye lærere gjennomføres hver høst etter dette. 4.4 Kartleggingsprøve i Matematikk (M-prøvene) M-prøvene kartlegger matematikkferdigheter på ulike områder plassert på klassetrinn etter læreplanen før Kunnskapsløftet. Det kan derfor hende at elevene ikke har fått undervisning i alle de aktuelle emnene før prøven brukes på ett gitt klassetrinn. Prøvene skal først og fremst være et hjelpemiddel for å kunne fange opp elever som har vansker med matematikken, og gi hjelp ved planleggingen og tilpasningen av individuell undervisning for disse elevene. Ungdomsskolene skal bruke M7 tidlig høst 8.klasse. Det kreves ingen spesiell kompetanse utover vanlig lærerkompetanse for å foreta prøvingen, og det kreves ingen stor innsats å sette seg inn i materiellet. 9

10 5. FOREBYGGING OG TIDLIG INNSATS 5.1. Barnehagen Her må man sørge for at alle barn får erfaring med: matematiske begreper som form, mønster, størrelser, antall, former, vekt, volum, tid og mål gjennom å sortere og sammenligne plassering og orientering, for på den måten å utvikle sine evner til lokalisering spill, klosser, tellemateriell, teknologi og leker Holdninger barnehagen skal formidle: glede over utforsking og lek med tall og former interesse, nysgjerrighet og lyst til utforsking av matematiske sammenhenger Lek er drivkraften i utviklingen av matematikk i barnehagen. Det å lære er noe av det kjekkeste som finnes dersom nysgjerrighet og vitebegjær er drivkraften. Å se lek og læring i sammenheng er et særtrekk ved norsk barnehagetradisjon. Barn lærer gjennom det de opplever og erfarer på alle områder. Lek er en del av barns virkelighet, der barn innenfor rammen av leken kan prøve ut nye utfordringer og begreper. Barn lærer i lek, og de lærer når de deltar aktivt og bruker hele seg. For å møte barn gjennom leken, må den voksne inntre på barnas premisser. Da åpner det seg mange muligheter til å møte og utvikle barnas matematikk. Når barna gjennom lek og aktiviteter opplever at matematikk er kjekt, vil de ta dette med seg videre i livet. Ved å bli kjent med matematiske begreper i tidlig alder, vil overgangen til skolen også bli lettere. 10

11 Matematisk utvikling 2-5 år Matematisk språk 2 3 år 3 4 år 4 5 år 1. Skiller begrepene stor og liten. 2. Vet hva som er opp og hva som er ned. 1. Vet hvilke uteklær det trenger når det regner. 2. Rydder leker på rett plass. 1. Skiller mellom en og mange. 2. Bruker tallord. (F.eks. jeg har tusen biler.) 1. Henter på oppfordring to gjenstander. (F.eks. to klosser, to biler). 2. Kan dele ut èn til hver.(f.eks. èn spade til hver i sandkassa.) 1. Peker på hvor kroppsdeler er plassert. (Arm, fot, øye, os., minst fire forskjellige.) 2. Viser at det skiller mellom ulike former. (F.eks. ved at det legger enkle innpasningsspill og bruker putteboks.) 1. Legger likt på likt. (For eksempel Bildelotto, Memory.) 2. Viser interesse for rytme og bevegelse. 1. Bruker ord som beskriver leker.(f.eks. myke bamser, røde biler.) 2. Følger instruksjoner knyttet til plasseringsord. (F.eks. over bordet, under benken, gjennom tunnelen.) Resonnering 1. Kan dele likt med en venn.(f.eks.fire eller seks fargeblyanter.) 2. Henter gjenstander som det trenger i sin aktivitet. (For eksempelhammer i snekkerboden, dokkestell i dokkekroken.) Tall, tallrekke og telling 1. Har begynt med peketelling. 2. Oppfatter antall gjenstander opp til tre uten å måtte telle. (F.eks. antall øyne på en terning.) Antall 1. Henter på oppfordring tre gjenstander. (For eksempel tre klosser, tre biler.) 2. Viser med fingrene hvor mange år det er. Form og posisjon 1. Legger puslespill med 3 4 brikker slik at det danner et bilde. 2. Kan på oppfordring gå til et bestemt sted i rommet. (For eksempel Kongen befaler: Gå til dokkekroken.) Mønster og orden 1. Har kjennskap til at dagen har faste rutiner. (F:eks. Når vi har spist, går vi ut.) 2. Ordner gjenstander etter størrelse i rekke. (F.eks. biler, dukker.) 1. Bruker ord om forholdet mellom størrelser. (F.eks. ballongen er lettere enn steinen, jeg har lengre hår enn deg.) 2. Viser hva som er i midten. 1. Resonnerer seg fram til hva som kommer først og sist i påkledning. 2. Vet forskjell på det som har hendt/skal hende. 1. Peketeller til fem. 2. Kan telleramsen til ti. 3. Dekker bord til fem personer.( f.eks. med tallerken, kniv og glass.) 4. Kan svare på hvor mange etter å ha telt fem ting. 1. Tegner et menneske. 2. Kopierer enkle figurer. (F.eks. på papir, i sanden.) 1. Lager egne mønster. (F.eks. med perler, tegning, hopping.) 2. Sorterer etter en egenskap. (F.eks. form, størrelse eller farge.) Kilde: MIO Matematikken Individet Opplæringen 11

12 Kartlegging av grunnleggende matematiske begreper : Begreper Begreper Begreper Foran Bak I midten Under Over På Alle Noen Ingen Flere enn Færre enn Like mange I dag I morgen I går Trekant Firkant Runding /sirkel Begreper Begreper Begreper Den første Den siste Gjennom Ned Opp Et par Innefor Utenfor Rett Åpen Lukket Rund Til/mot Fra Ukedagene Forlengs Baklengs Rød Fram Tilbake Grønn Mange Få Blå Dag Natt Gul Kort Lang Orange Køy Lav Brun Full Tom Hvit Stor Liten Sort/svart Tykk Lett Tynn Tung 12

13 Gjelder kun 5-åringer: Har mengdeforståelse til 6. Har forståelse for en til en korrespondanse (dekke på til seks personer) Kan bruke en terning i spill (med prikker opp til 6) Kan ordenstallene 1.,2.,3. Barnet vet hvor mange år det er. Dette skjemaet finnes som vedlegg, slik at det kan kopieres og brukes til kartlegging av det enkelte barn Skolen Her er det viktig å ta tak i de erfaringer og kunnskaper barna har med seg fra tidligere. Ikke minst er det viktig å arbeide med grunnleggende begreper, slik at de sitter hos barna. Barn som henger etter, må få hjelp så tidlig som mulig. Tidlig innsats er avgjørende for en god utvikling for dem som har problemer. God kartlegging er viktig. Bruk Alle teller og eventuelt M prøve for aktuelt alderstrinn. Ta utgangspunkt i det barnet allerede kan. Her er det viktig å legge vekt på mestring. Hjelpeinstanser bør eventuelt koples inn ved mistanke om mer omfattende vansker. Matematikkfaget i skolen Fagets struktur og hovedområder Trinn Hovedområder 4. Tall Geometri Målinger Statistikk 7. Tall og algebra Geometri Målinger Statistikk og sannsynlighet 10. Tall og algebra Geometri Målinger Statistikk og sannsynlighet Grafer og funksjoner 11. Tall og algebra Geometri Sannsynlighetsregning Grafer og funksjoner 13

14 6. KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKKFAGET (KUNNSKAPSLØFTET) 6.1. Barnetrinnet Etter 2. årssteget (MAT1Z11 - Matematikk årssteg) Tal og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar utvikle og bruke varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal doble og halvere kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater, og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka kjenne att og bruke spegelsymmetri i praktiske situasjonar lage og utforske enkle geometriske mønster og beskrive dei munnleg Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av høvelege måleiningar nemne dagar, månader og enkle klokkeslett kjenne att dei norske myntane og bruke dei i kjøp og sal Statistikk, sannsyn og kombinatorikk Mål for opplæringa er at eleven skal kunne samle, sortere, notere og illustrere enkle data med teljestrekar, tabellar og søylediagram 14

15 Etter 4. årssteget (MAT1Z12 - Matematikk årssteg) Tal og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne beskrive plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar, og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning med enkle tal og vurdere svar utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar velje rekneart og grunnegje valet, bruke tabellkunnskapar om rekneartane og utnytte enkle samanhengar mellom rekneartane eksperimentere med, kjenne att, beskrive og vidareføre strukturar i enkle talmønster Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne kjenne att og beskrive trekk ved sirklar, mangekantar, kuler, sylindrar og enkle polyeder teikne og byggje geometriske figurar og modellar i praktiske samanhengar, medrekna teknologi og design kjenne att og bruke spegelsymmetri og parallellforskyving i konkrete situasjonar lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar bruke ikkje-standardiserte måleiningar og forklare føremålet med å standardisere måleiningar, og gjere om mellom vanlege måleiningar samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning med og utan digitale hjelpemiddel løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal Statistikk, sannsyn og kombinatorikk Mål for opplæringa er at eleven skal kunne samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram, og kommentere illustrasjonane 15

16 Etter 7. årssteget (MAT1Z13 - Matematikk årssteg) Tal og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent, og plassere dei på tallinja finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar utvikle og bruke metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning, og bruke lommereknar i berekningar beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere enkle berekningar stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, og argumentere for løysingsmetodar utforske og beskrive strukturar og forandringar i enkle geometriske mønster og talmønster Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor teknologi og daglegliv ved hjelp av geometriske omgrep byggje tredimensjonale modellar og teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt beskrive og gjennomføre spegling, rotasjon og parallellforskyving bruke koordinatar til å beskrive plassering og rørsle i eit koordinatsystem, på papiret og digitalt bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi, og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid, og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar forklare oppbygginga av mål for areal og volum og berekne omkrins og areal, overflate og volum av enkle to- og tredimensjonale figurar bruke målestokk til å berekne avstandar og lage enkle kart og arbeidsteikningar bruke forhold i praktiske samanhengar, rekne med fart og rekne om mellom valutaer Statistikk, sannsyn og kombinatorikk Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment representere data i tabellar og diagram som er framstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere kor nyttige dei er finne median, typetal og gjennomsnitt av enkle datasett og vurdere dei i høve til kvarandre vurdere sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar 16

17 6.2. Ungdomstrinnet Etter 10. årssteget (MAT1Z14 - Matematikk årssteg) Tal og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, og uttrykkje slike tal på varierte måtar rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk bruke faktorar, potensar, kvadratrøter og primtal i berekningar utvikle, bruke og gjere greie for metodar i hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning med dei fire rekneartane behandle og faktorisere enkle algebrauttrykk, og rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk med eitt ledd i nemnaren løyse likningar og ulikskapar av første grad og enkle likningssystem med to ukjende setje opp enkle budsjett og gjere berekningar omkring privatøkonomi bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og variablar i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne analysere, også digitalt, eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke dei i samband med konstruksjonar og berekningar utføre og grunngje geometriske konstruksjonar og avbildingar med passar og linjal og andre hjelpemiddel bruke formlikskap og Pytagoras setning i berekning av ukjende storleikar tolke og lage arbeidsteikningar og perspektivteikningar med fleire forsvinningspunkt ved å bruke ulike hjelpemiddel bruke koordinatar til å avbilde figurar og finne eigenskapar ved geometriske former utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske idear, og gjere greie for geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi, kunst og arkitektur Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum og tid, og bruke og endre målestokk velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar, bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling, og drøfte presisjon og måleusikkerheit gjere greie for talet p og bruke det i berekningar av omkrins, areal og volum Statistikk, sannsyn og kombinatorikk Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, og presentere data med og utan digitale verktøy finne sannsyn gjennom eksperimentering, simulering og berekning i daglegdagse samanhengar og spell beskrive utfallsrom og uttrykkje sannsyn som brøk, prosent og desimaltal vise med døme og finne dei moglege løysingane på enkle kombinatoriske problem 17

18 Funksjonar Mål for opplæringa er at eleven skal kunne lage, på papiret og digitalt, funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekst identifisere og utnytte eigenskapane til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og enkle kvadratiske funksjonar, og gje døme på praktiske situasjonar som kan beskrivast med desse funksjonane Kilde: Grep levande læreplanar ( 18

19 7. OVERGANGER Det er viktig å sikre gode rutiner i forbindelse med overgangene i opplæringsløpet. God kartlegging er også her et viktig redskap for å gjøre overgangene mest mulig smertefrie for barna. Grunnleggende matematiske begreper som barnehagen skal jobbe med (side og vedlegg) kan brukes i overføringssamtalen mellom barnehage og skole. Kartleggingsresultatene for den enkelte elev brukes i forbindelse med overføringssamtalen mellom barne- og ungdomsskole. Det er laget forslag til ulike skjema som kan benyttes i forbindelse med denne overføringssamtalen. 19

20 Kunnskapsløftet Godt og systematisk arbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, ungdomstrinnet og videregående opplæring skal bidra til å lette overgangen mellom de ulike trinnene i opplæringsløpet (Prinsipper for opplæringen) 20

21 Tidlig innsats for livslang læring 21

22 Her er forslag til overgangsskjema, som også ligger som vedlegg for kopiering: Matematikk 7. trinn overgang 8.trinn Lærerne angir hva det er viktig for eleven å arbeide videre med for å få til en god faglig utvikling. Elev: De fem ferdighetene Kriterier for måloppnåelse ved utgangen av trinnet Grad av måloppnåelse Underveis OK Fokusområde for videre arbeid Å Kunne lese: Kunne bruke de fire regneartene til å løse praktiske problemer ved å velge riktig regneoperasjon. Å Kunne uttrykke seg skriftlig: Kunne stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter. Å Kunne utrykke seg muntlig: Å Kunne regne: Kunne bruke automatiserte ferdigheter knyttet til de fire regneartene og utnytte sammenhenger mellom regneartene. - Kunne regne med desimaltall. - Kunne velge rett regneoperasjon. - Kunne regne med sammensatte enheter. - Kunne primtall, faktorisering og kvadratrot. - Kunne sammenhengen mellom brøk, desimaltall, divisjon og prosent. - Kunne addisjon og subtraksjon med brøker hvor det er ulik nevner. - Kunne begrepene og formlene for regning av areal og omkrets av geometriske figurer, da også sammensatte figurer. - Kunne forskjell på gjennomsnitt, typetall og median. - Beskrive sannsynlighet som et tall mellom null og en. Å Kunne bruke digitale verktøy: - Kunne planlegge og gjennomføre datainnsamling tilknyttet observasjoner, spørreundersøkelser og eksperimenter. - Kunne presentere data i tabeller og diagrammer. 22

23 Elevene skal også ha kompetanse i bruk av regneark, slik også kommunens IKT-plan sier. Her følger et enkelt skjema for sikring og kartlegging av kompetansen på dette feltet. Grunnleggende ferdigheter i Regneark (Dette er kompetansemålene når elevene er ferdig med 7.klasse) I liten grad I noen grad I stor grad 1 Åpne Excel, skrive inn tekst/tall, 2 Lagre dokumentet, gi navn og åpne fil 3 Kjenner til summer funksjonen ( Kan bruke summeringsknapp ) 4 Enkel formatering av celler ( mht. tall, dato og desimaltegn) 5 Legge inn enkle formler 6 Registrering og sortering av data 7 Endring av antall desimaler 8 Lage ulike diagrammer 9 Finne gjennomsnitt, maksimum og minimum. 10 Lage/bruke formler med de fire regningsartene ( +, -, *, / ) Annet: Dato: Skole: Lærer: 8. REGNING I ALLE FAG Elevene skal gjennom arbeid i alle fag utvikle grunnleggende ferdigheter i regning slik at de blir i stand til å mestre situasjoner og løse problemer de møter i skolehverdagen og i praktiske og dagligdagse situasjoner. 23

24 Grunnleggende ferdigheter i regning Trinn Regning Skriftlig Muntlig Lesing Digital 4. Gjenkjenne og bruke matematikk i dagligdagse situasjoner. Skape og bruke formelle og uformelle matematiske representasjoner for å beskrive og løse enkle, praktiske problemer og kommunisere løsninger med andre. Bruke matematikk i beskrivelser og begrunnelser. Stille spørsmål og kommunisere løsningsstrategier ved hjelp av matematikk. Sette seg inn i enkle matematiske tekster. Trekke ut matematisk informasjon fra en enkel tekst. Håndtere digitale hjelpemidler til spill, lek og utforsking. 7. Løse problemer innen matematikk og andre kontekster Se sammenhenger mellom enkle matematiske ideer. Skape og bruke matematiske representasjoner for å beskrive praktiske situasjoner, løse problemer og kommunisere løsninger med andre. Beskrive og argumentere ved hjelp av matematikk. Stille spørsmål innen matematikk og diskutere løsningsstrategier ved hjelp av matematikk. Forstå enkle matematiske tekster. Analysere en tekst med tanke på å finne og vurdere matematisk informasjon. Vite om og bruke hjelpemidler i problemløsning og utforskende aktiviteter. Finne informasjon, analysere og behandle data med hjelpemidler. 10. Bruke varierte strategier til å løse problemer innen matematikk og praktiske situasjoner. Lage og bearbeide enkle matematiske modeller. Se sammenhenger mellom matematiske ideer. Skape, bruke og oversette mellom ulike matematiske representasjoner for å løse problemer og for å kommunisere løsninger med andre. Bruke formelt språk til å uttrykke matematiske ideer. Beskrive og argumentere i og ved hjelp av matematikk. Gjøre antagelser og formulere spørsmål karakteristiske for matematikk og drøfte løsningsstrategier ved hjelp av matematikk. Forstå resonnement framstilt i matematiske tekster. Isolere matematiske relasjoner og problemstillinger i ulike tekster, finne relevant informasjon og vurdere kvaliteten av denne. Vite om og bruke hjelpemidler i forbindelse med problemløsning, utforsking simulering og modellering. Finne informasjon, vurdere, analysere og behandle data. 11. Formulere og løse problemer fra ulike kontekster og vurdere løsningene. Lage, bearbeide og tolke matematiske modeller. Se sammenhenger mellom matematiske ideer. Skape, bruke og vurdere ulike matematiske representasjoner for å lage matematiske modeller, løse problemer og for å kommunisere løsninger med andre. Bruke symbolsk og formelt språk til å uttrykke matematiske ideer presist. Gjøre antagelser og formulere spørsmål karakteristiske for matematikk. Forstå og bruke logiske resonnement og trekke gyldige slutninger. Forstå resonnement framstilt i matematiske tekster. Forstå og tolke det matematiske innholdet i ulike tekster. Skille mellom ulike typer matematiske utsagn. Vite om, bruke og kunne vurdere hjelpemidler i forbindelse med problemløsning, utforsking simulering og modellering. Finne og kritisk vurdere informasjon, bearbeide og presentere data og forholde seg kritisk til resultatene. 24

Matematikk, barnetrinn 1-2

Matematikk, barnetrinn 1-2 Matematikk, barnetrinn 1-2 Matematikk, barnetrinn 1-2 Tal telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke

Detaljer

Matematikk, ungdomstrinn 8-10

Matematikk, ungdomstrinn 8-10 Matematikk, ungdomstrinn 8-10 Tal og algebra samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, uttrykkje slike tal på varierte måtar og vurdere i kva

Detaljer

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matte TRINN: 9.trinn Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra Eleven skal kunne -

Detaljer

Fag: MATEMATIKK Årstrinn: 10.klasse Skoleår: 18/19

Fag: MATEMATIKK Årstrinn: 10.klasse Skoleår: 18/19 Fag: MATEMATIKK Årstrinn: 10.trinn Skoleår: 18/19 Å R S P L A N Vormedal ungdomsskole Fag: MATEMATIKK Årstrinn: 10.klasse Skoleår: 18/19 Kjernen i faget: Praktisk og teoretisk kunnskap danner grunnlaget

Detaljer

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene Fag: Matematikk Faglærere: Bjørn Helge Søvde og Simen Håland Trinn: 10. trinn Skoleår: 2016/2017 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet

Detaljer

Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016

Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016 Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016 Halvårsplan i matematikk Klasse: 10F Semester: Haust + vår Lærebok : Grunntal 10 Hovedområde Kompetansemål Antall uker. Arbeidsmetode (Forslag) Vurdering Grunntal

Detaljer

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE.

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE. KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE. Tal telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar. bruke tallinja til

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Matematikk

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Matematikk HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2018-19 FAG: Matematikk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34-36 Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal

Detaljer

Fag: Matematikk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

Fag: Matematikk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Fag: Matematikk Faglærere: Nils J. Helland og Tore H. Evje Trinn: 10. trinn Skoleår:2017/2018 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter 1. samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar,

Detaljer

Fag: Matematikk. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. emner

Fag: Matematikk. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. emner Fag: Matematikk Faglærere: Solveig og Tore Trinn: 10. trinn Skoleår: 2015/2016 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter 1. lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar,

Detaljer

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. Matematikk. 10a & 10b. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. 40 elevar. Lye ungdomsskule

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. Matematikk. 10a & 10b. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. 40 elevar. Lye ungdomsskule Nynorsk utgåve FAG - OG VURDERINGSRAPPORT Matematikk 10a & 10b 40 elevar Lye ungdomsskule Beate Gederø Torgersen og Jørn Serigstad [2017] For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time Fag og vurderingsrapporten

Detaljer

FARNES SKULE ÅRSPLAN

FARNES SKULE ÅRSPLAN Fag : Matematikk Lærek : Cappelen Damm Faktor 2 Klasse/ trinn: 9A / 9.klasse Skuleåret : 2016-17 Lærar : Bjarne Søvde FARNES SKULE ÅRSPLAN Veke / Månad Kompetansemål Innhald/ Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Revidert hausten 2018 Side 1

Revidert hausten 2018 Side 1 Tid Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Arbeidsmåtar Aktuelle arbeidsmåtar i faget: Korleis vurderar vi: Kjenneteikn på kompetanse: 34-39 Tal beskrive og bruke

Detaljer

Årsplan i matematikk 9.klasse

Årsplan i matematikk 9.klasse Heile året Tal og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: analysere samansette problemstillingar, identifisere faste og variable storleikar, kople samansette problemstillingar tilkjende løysingsmetodar,

Detaljer

Årsplan matematikk 10. trinn

Årsplan matematikk 10. trinn Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnl. ferdigheter 6 uker 34-39 Geometri -utføre og grunngje geometriske konstruksjonar og avbildingar

Detaljer

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Årsplan i matematikk for 10. trinn Årsplan i matematikk for 10. trinn Uke 34-40 Geometri undersøkje og beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i samband med konstruksjonar og berekningar Begreper. Utregning

Detaljer

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Heidi Sandvik, Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Heidi Sandvik, Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret 2017-2018 Tids rom 33-38 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Metoder og ressurser Vurdering/ tilbakemelding behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk,

Detaljer

Årsplan matematikk 10. trinn

Årsplan matematikk 10. trinn Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnl. ferdigheter 3 uker 34-36 Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk gjennomføre undersøkingar

Detaljer

Årsplan i matematikk for 9. trinn

Årsplan i matematikk for 9. trinn Årsplan i matematikk for 9. trinn Uke 34-40 Geometri undersøkje og beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i samband med konstruksjonar og berekningar Begreper. Utregning

Detaljer

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet -Kunne lese og tolke en Mål for opplæringa er at eleven skal kunne rutetabell Måling: -velje høvelege målereiskapar

Detaljer

Årsplan i matematikk 2017/18

Årsplan i matematikk 2017/18 Årsplan i matematikk 2017/18 Kompetansemål etter 7. årssteget Tal og algebra Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster.

Detaljer

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning. MATEMATIKK 8. KLASSE ÅRSPLAN Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE 34 35 36 Kapittel 1 Naturlige tall Primtall Faktorisering Hoderegning Tall og algebra punkt: 1, 2, 3 og 4 37 38 Tall og tallforståelse

Detaljer

Årsplan i matematikk 2015/16

Årsplan i matematikk 2015/16 Årsplan i matematikk 2015/16 Kompetansemål etter 7. årssteget Tal og algebra Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster.

Detaljer

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærer: Tove Mørkesdal og Tore Neerland. Tidsr om (Dato er/ ukenr, perio der.

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærer: Tove Mørkesdal og Tore Neerland. Tidsr om (Dato er/ ukenr, perio der. Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærer: Tove Mørkesdal og Tore Neerland Tidsr om (Dato er/ ukenr, perio der. Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer,

Detaljer

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN matematikk 7.klasse 2017-2018 Fag: Matematikk Trinn: 7.kl Lærer: Sigmund Tveiten Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker,

Detaljer

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærere: Siri Trygsland Solås, Trond Ivar Unsgaard og Unni Grindland

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærere: Siri Trygsland Solås, Trond Ivar Unsgaard og Unni Grindland Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2018-2019 Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærere: Siri Trygsland Solås, Trond Ivar Unsgaard og Unni Grindland Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder. Tema Lærestoff / læremidler (lærebok

Detaljer

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN matematikk 7.klasse 2016-2017 Fag: Matematikk Trinn: 7.kl Lærer: Sigmund Tveiten Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker,

Detaljer

Timetal. Grunnleggjande ferdigheiter. Timetala er oppgjevne i einingar på 60 minutt. BARNESTEGET årssteget: 560 timar

Timetal. Grunnleggjande ferdigheiter. Timetala er oppgjevne i einingar på 60 minutt. BARNESTEGET årssteget: 560 timar Timetal Timetala er oppgjevne i einingar på 60 minutt. BARNESTEGET 1. 4. årssteget: 560 timar 5. 7. årssteget: 328 timar UNGDOMSSTEGET 8. 10. årssteget: 313 timar STUDIEFØREBUANDE UTDANNINGSPROGRAM Vg1:

Detaljer

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett 34 behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk, knyte uttrykka til praktiske situasjonar, rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk og bruke kvadratsetningane samanlikne og rekne om mellom heile

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn 2018-19 FAG: Matematikk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 33-41 Tal og talforståelse: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Tall og tallforståelse:

Detaljer

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn 2017-18 FAG: Matematikk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet Uke 34 40 Tal og algebra samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent og tal

Detaljer

Årsplan i matematikk for 6. trinn

Årsplan i matematikk for 6. trinn Årsplan i matematikk for 6. trinn 2017-2018 Tal og algebra - beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei

Detaljer

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett 34 Tal og algebra behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk, knyte uttrykka til praktiske situasjonar, rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk og bruke kvadratsetningane samanlikne og rekne

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2014 / 2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2014 / 2015 Læreverk: : Faktor 3 matematikk for ungdomstrinnet, Hjardar og Pedersen, Cappelen Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 08.09.2014 Faglærer:

Detaljer

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn: 9. trinn

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn: 9. trinn ÅRSPLAN Bryne ungdomsskule FAG: Matematikk Trinn: 9. trinn Veke: Tal 34-40 Tema: Tal og algebra Formål med faget: Grunnleggjande ferdigheit Kompetansemål Læringsmål Lesing: Forstå matematisk symbolspråk,

Detaljer

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene Fag: Matematikk Faglærere: Simen Håland og Bjørn Helge Søvde Trinn: 9. trinn Skoleår: 2015/2016 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet

Detaljer

Faktor 2 Kapittel 1 Tall og tallforståelse. Tidsbruk: 4 uker. Kikora. Faktor 2 Kapittel 2 Algebra. Diverse konkreter.

Faktor 2 Kapittel 1 Tall og tallforståelse. Tidsbruk: 4 uker. Kikora. Faktor 2 Kapittel 2 Algebra. Diverse konkreter. Fag: Matematikk Faglærere: Stian Frøysaa, Nils J. Helland Trinn: 9. trinn Skoleår: 2016/2017 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter 1. samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar,

Detaljer

FAG: Matematikk TRINN: 10

FAG: Matematikk TRINN: 10 FAG: Matematikk TRINN: 10 Områder Kompetansemål Fra Udir Operasjonaliserte læringsmål - Breidablikk Vurderingskriteri er Tall og algebra *kunne samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent,

Detaljer

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett Heile året Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: analysere samansette problemstillingar, identifisere faste og variable storleikar, kople samansette problemstillingar tilkjende løysingsmetodar, gjennomføre

Detaljer

UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning. Negative tall.

UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning. Negative tall. MATEMATIKK 8. KLASSE ÅRSPLAN Skoleåret 2017/18 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE 34 Naturlige tall Primtall Tall og algebra punkt: 1, 2, 3 og 4 Faktorisering 35 36 37 Kapittel 1 Tall og tallforståelse Hoderegning

Detaljer

Farnes skule, årsplan

Farnes skule, årsplan Fag : Matematikk Læreverk : Faktor 3, Cappelen Klasse/ trinn: 10 A Skuleåret : 2017-2018 Lærar : Bjarne Søvde Kompetansemål Innhald/ Lære Vurdering Arbeidsmåter 34 behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk,

Detaljer

Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013

Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013 Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013 Periodens tema Uke 1-2 Innhold Arbeidsmåter Evaluering/ vurdering Tegning og konstruksjon Mål for det du skal lære: Geometriske ord

Detaljer

Årsplan Matematikk Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Kjetil Kolvik, Michael Solem og Birgitte Kvebæk

Årsplan Matematikk Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Kjetil Kolvik, Michael Solem og Birgitte Kvebæk Årsplan Matematikk 2016 2017 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Kjetil Kolvik, Michael Solem og Birgitte Kvebæk Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Farnes skule, årsplan

Farnes skule, årsplan Fag : Matematikk Læreverk : Faktor 3, Cappelen Klasse/ trinn: 10 A, 10 B /10.KLASSE Skuleåret : 2016-2017 Lærar : Bjarne Søvde / Rigmor Skrede Tal og algebra 34 behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk,

Detaljer

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Tallsystemer. Problemløsning. Proporsjoner. Regning med variabler. Pytagoras-setningen

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Tallsystemer. Problemløsning. Proporsjoner. Regning med variabler. Pytagoras-setningen MATEMATIKK 10. KLASSE ÅRSPLAN Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE 34 35 36 37 Kapittel 1 Tall og algebra Tallsystemer Problemløsning Proporsjoner Regning med variabler Tall og algebra punkt:

Detaljer

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett Heile året Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: analysere samansette problemstillingar, identifisere faste og variable storleikar, kople samansette problemstillingar tilkjende løysingsmetodar, gjennomføre

Detaljer

Matematikk 7. trinn 2014/2015

Matematikk 7. trinn 2014/2015 Matematikk 7. trinn 2014/2015 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34- Tall 39 - beskrive for desimaltall, rekne med positive og negative heile tal, desimaltall, brøker og prosent, og plassere

Detaljer

Skoleåret 2016/17 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Potenser. Kvadrattall. Forhold. Figurtall og tallrekker. Bokstavuttrykk Tall og algebra, punkt: 5

Skoleåret 2016/17 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Potenser. Kvadrattall. Forhold. Figurtall og tallrekker. Bokstavuttrykk Tall og algebra, punkt: 5 MATEMATIKK 9. KLASSE ÅRSPLAN Skoleåret 2016/17 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE 34 35 36 37 38 Kapittel 1 Tall og algebra Potenser Kvadrattall Regning med fortegnstall Forhold Figurtall og tallrekker Tall

Detaljer

UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Tallsystemer. Problemløsning. Proporsjoner. Regning med variabler. Pytagoras-setningen. Spesielle trekanter

UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Tallsystemer. Problemløsning. Proporsjoner. Regning med variabler. Pytagoras-setningen. Spesielle trekanter MATEMATIKK 10. KLASSE ÅRSPLAN Skoleåret 2017/18 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE 34 35 36 37 Kapittel 1 Tall og algebra Tallsystemer Problemløsning Proporsjoner Regning med variabler Tall og algebra punkt:

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Årsplan: Matematikk Faget har følgjande hovedområder. 1. 4. Tal Geometri Måling Statistikk 5. 7. Tal og algebra Geometri Måling Statistikk og sannsyn Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykkje seg munnleg

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2015 / 2016. Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2015 / 2016. Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering trinn 2015 /2016 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2015 / 2016 Læreverk: : Faktor 3 matematikk for ungdomstrinnet, Hjardar og Pedersen, Cappelen Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen,

Detaljer

Revidert veiledning til matematikk fellesfag. May Renate Settemsdal Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Lillestrøm 14.

Revidert veiledning til matematikk fellesfag. May Renate Settemsdal Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Lillestrøm 14. Revidert veiledning til matematikk fellesfag May Renate Settemsdal Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Lillestrøm 14.oktober 2013 Hvorfor ny veiledning Revidert læreplan matematikk fellesfag

Detaljer

Årsplan matematikk 10. trinn

Årsplan matematikk 10. trinn Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnl. ferdigheter 3 uker 34-36 Noe utgår pga klassetur Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk

Detaljer

Merk: Tidspunkta for kor tid me arbeider med dei ulike emna kan avvika frå planen. Me vil arbeida med fleire emne samtidig.

Merk: Tidspunkta for kor tid me arbeider med dei ulike emna kan avvika frå planen. Me vil arbeida med fleire emne samtidig. Merk: Tidspunkta for kor tid me arbeider med dei ulike emna kan avvika frå planen. Me vil arbeida med fleire emne samtidig. ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN 2017-2018 Hovudlæreverk: Multi Veke TEMA MÅL

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2017 / Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2017 / Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering trinn 2017 /2018 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2017 / 2018 Læreverk: : Faktor 3 matematikk for ungdomstrinnet, Hjardar og Pedersen, Cappelen Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen,

Detaljer

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Matte. Klasse: 9 Klasse 2017/2018. Rand Dyrseth, Geir Bø, Frode Småmo. Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Matte. Klasse: 9 Klasse 2017/2018. Rand Dyrseth, Geir Bø, Frode Småmo. Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN Fag: Matte Klasse: 9 Klasse 2017/2018 Rand Dyrseth, Geir Bø, Frode Småmo Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-38 Behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk,

Detaljer

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Matematikk KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Matematikk KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45 Nynorsk utgåve FAG - OG VURDERINGSRAPPORT [2016] FAG: Matematikk KLASSE/GRUPPE: 10. TALET PÅ ELEVAR: 45 SKULE: Lye ungdomsskule FAGLÆRAR: Jørn Serigstad For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time Tema 1

Detaljer

- Positive negative tal - Titallsystemet - Standardalgoritmen. addisjon og subtraksjon - Automatisere dei ulike rekneartane

- Positive negative tal - Titallsystemet - Standardalgoritmen. addisjon og subtraksjon - Automatisere dei ulike rekneartane ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN 2016 2017 Hovudlæreverk: Multi Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 3440 Haustferie v.41 Heile tal Beskriva plassverdisystemet for desimaltal, rekna med

Detaljer

Kjenna verdien til kvart siffer i både fleirsifra tal og desimaltal.

Kjenna verdien til kvart siffer i både fleirsifra tal og desimaltal. ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN 2019-20 Hovudlæreverk: Multi Arbeidsform: Læresamtalar med lærevenn og i større grupper, prosessnotat, oppgåveløysing PERIODE TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker

Detaljer

Matematikk 7. trinn 2014/2015

Matematikk 7. trinn 2014/2015 Matematikk 7. trinn 2014/2015 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34- Tall 39 - beskrive for desimaltall, rekne med positive og negative heile tal, desimaltall, brøker og prosent, og plassere

Detaljer

Årsplan matematikk 10. trinn

Årsplan matematikk 10. trinn Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnl. ferdigheter 3 uker 33-36 Noe utgår pga klassetur Kap. 2 Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget: RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn Grunnleggende ferdigheter i faget: Muntlige ferdigheter: å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale om matematikk.( )-være med

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN Faglærer: Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Grunntall 7a og b. 3 klokketimer, d.v.s 4 skoletimer (45 min) pr. uke. Mnd August - september Læreplanmål (kunnskapsløftet)

Detaljer

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt. http://www.udir.no/ Utdrag fra føremål med faget. Matematikk

Detaljer

REVIDERT Årsplan i matematikk, 8. klasse,

REVIDERT Årsplan i matematikk, 8. klasse, Elevane Innhald/Lære v. 34-38 Tal og algebra Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, og uttrykkje slike tal på varierte måtar. Bruke faktorar, potensar og primtal i berekningar Utvikle, bruke

Detaljer

ØRSTA UNGDOMSSKULE MATEMATIKK

ØRSTA UNGDOMSSKULE MATEMATIKK ØRSTA UNGDOMSSKULE MATEMATIKK Årsplan for : 8. trinn Revidert Våren 2014 LÆRINGSGRUNNLAG - Kompetansemål Tal og algebra samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET 2017-2018 Faglærer: Asbjørn Tronstad Fagbøker/lærestoff: Radius 6 grunnbok A og B. 3 klokketimer, d.v.s 4 skoletimer (45 min) pr. uke. Mnd August Læreplanmål

Detaljer

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

Fagplan, 4. trinn, Matematikk Fagplan, 4. trinn, Matematikk Måned Kompetansemål - K06 Læringsmål / delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: August UKE 33, 34 OG 35. September UKE 36-39

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Årsplan i matematikk, 8. klasse,

Årsplan i matematikk, 8. klasse, v. 34-38 Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, og uttrykkje slike tal på varierte måtar. Bruke faktorar, potensar og primtal i berekningar Kap.1 Tal og talforståing Rekne med Tital-systemet

Detaljer

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: _114_ Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årssteget Tal og algebra Hovudområdet

Detaljer

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse Lokal læreplan Sokndal skole Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b 4, 5 6 Kap 1 Addisjon - Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative heile tall,

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 5 Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke

Detaljer

Måling. Geometri. Tall. Statistikk. Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike. Hovedområde

Måling. Geometri. Tall. Statistikk. Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike. Hovedområde Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike Hovedområde Tall Geometri Måling Statistikk Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis

Detaljer

Kunna rekna med positive og negative tal. Kunna bruka. addisjon og subtraksjon. Automatisera dei ulike rekneartane

Kunna rekna med positive og negative tal. Kunna bruka. addisjon og subtraksjon. Automatisera dei ulike rekneartane ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN 2018-2019 Hovudlæreverk: Multi PERIODE TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) Heile året Dei fire rekneartane Utvikla, bruka og diskutera metodar for hovudrekning,

Detaljer

Årsplan matematikk 8. trinn

Årsplan matematikk 8. trinn Kompetansemål Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grf Kommentar 34 36 Tall og tallforståelse samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal og brøkar, og uttrykkje slike tal på varierte måtar.

Detaljer

Emnebytteplan matematikk trinn

Emnebytteplan matematikk trinn Emnebytteplan matematikk 3. 4. trinn 3. trinn 4. trinn Uke Data og statistikk Koordinatsystemet Flersifrede tall Mer enn 1000 og mindre enn 0 Måling Legge sammen og trekke fra Tid Tid, klokka Geometri

Detaljer

arbeidsinnsats i timene og hjemme negative hele tall(...)" Naturlige tall innføring muntlig aktivitet i "beskrive referansesystemet og

arbeidsinnsats i timene og hjemme negative hele tall(...) Naturlige tall innføring muntlig aktivitet i beskrive referansesystemet og Uke 34-38 Uke 39-40 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Grunntall Lærer: Carl Petter Tresselt "Beskrive og bruke plassverdisystemet for Tall individuell og felles gjennomgang arbeidsinnsats

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i

Detaljer

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2019-2020 Fag: Matematikk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Uke 34 Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet

Detaljer

UNDERVISNINGSAVDELINGEN. Lokal læreplan i matematikk

UNDERVISNINGSAVDELINGEN. Lokal læreplan i matematikk UNDERVISNINGSAVDELINGEN Lokal læreplan i matematikk LOKAL LÆREPLAN I MATEMATIKK Denne lokale læreplanen er utarbeidd av lærarar frå Fjell og Askøy kommunar, med utgangspunkt i kompetansemåla i den nye

Detaljer

Tal og algebra. 8.trinn Læringsmål 9.trinn Læringsmål 10.trinn Læringsmål Kompetansemål etter 10.trinn

Tal og algebra. 8.trinn Læringsmål 9.trinn Læringsmål 10.trinn Læringsmål Kompetansemål etter 10.trinn 8.trinn Læringsmål 9.trinn Læringsmål 10.trinn Læringsmål Kompetansemål etter 10.trinn Tall og regning Hva siffer, tall og tallsystem er Hva partall, oddetall, primtall og sammensatte tall er Kunne primtallfaktorisering

Detaljer

Farnes skule Læreverk: FAKTOR 1 Årsplan i MATEMATIKK. Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Farnes skule Læreverk: FAKTOR 1 Årsplan i MATEMATIKK. Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Farnes skule Læreverk: FAKTOR 1 Årsplan i MATEMATIKK Klasse/steg: 8A Skuleår: 2016 2017 Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Bjarne Søvde, Tatjana Hestethun Tid/veker Gjeld heile året analysere samansette problemstillingar,

Detaljer

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Stasjonsundervisning Underveisvurdering

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Stasjonsundervisning Underveisvurdering Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2018-2019 Fag: MATEMATIKK Trinn: 6 Lærer: Rebecca K. Heddeland Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)

Detaljer

Årsplan Matematikk 2014-2015 Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

Årsplan Matematikk 2014-2015 Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Årsplan Matematikk 2014-2015 Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Jan Abild, Steffen Håkonsen, Peter Sve, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Utkast til veiledende nasjonale kjennetegn i matematikk i grunnskolen

Utkast til veiledende nasjonale kjennetegn i matematikk i grunnskolen Utkast til veiledende nasjonale kjennetegn i matematikk i grunnskolen Utkastet er utarbeidet av en faggruppe bestående av lærere fra ulike skoler i utprøvingen av kjennetegn på måloppnåelse i fag og fagpersoner

Detaljer

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04)

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04) Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04) HENTET FRA HTTPS://WWW.UDIR.NO/LARING-OG-TRIVSEL/RAMMEPLAN/FAGOMRADER/ANTALL-

Detaljer

Årsplan i matematikk, 8. klasse, 2015-2016

Årsplan i matematikk, 8. klasse, 2015-2016 Innhald/Lære v. 34-38 Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, og uttrykkje slike tal på varierte måtar. Bruke faktorar, potensar og primtal i berekningar Utvikle, bruke og gjere greie for

Detaljer

Årsplan matte 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Årsplan matte 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule Veke Periode/emne Kompetansemål Læremiddel/lærestoff/ læringsstrategi: Vurdering Innhald/metode/ VFL 34-37 1. bruke faktorar, potensar, kvadratrøter og primtal i berekningar samanlikne og rekne om mellom

Detaljer

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: MATEMATIKK Trinn: 6 Lærer: Kari Oftebro /Bente Krågeland Organisering: 6.klasse har 2 økter i uka med matematikk. En økt med halv klasse og en økt med full

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Matematikk for 9 trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Matematikk for 9 trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER Obj128 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Matematikk for 9 trinn 2013/14 Uke 34-38 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER Tall og tallforst åelse utvikle, bruke og gjere greie for

Detaljer

Forstå plassverdisystemet for heile tal. Kunna plassera negative og positive heiltal på tallinja. Kunna gjera overslag og foreta avrunding

Forstå plassverdisystemet for heile tal. Kunna plassera negative og positive heiltal på tallinja. Kunna gjera overslag og foreta avrunding ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2018-2019 Hovudlæreverk: Multi Arbeidsform: Læresamtalar med lærevenn og i større grupper, prosessnotat, oppgåveløysing PERIODE TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker

Detaljer

Årsplan Matematikk trinn

Årsplan Matematikk trinn KOMPETANSEMÅL Tal beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar på varierte

Detaljer

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2017-2018 Fag: Matematikk Trinn: 4 Lærer: Lise Jortveit og Kari Oftebro Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet

Detaljer

Kompetansemål etter 7. årssteget 1

Kompetansemål etter 7. årssteget 1 Kompetansemål etter 7. årssteget 1 Tal og algebra Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal,

Detaljer

Årsplan matematikk 8. trinn

Årsplan matematikk 8. trinn Kompetansemål Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grf Kommentar 34 36 Tall og tallforståelse Innføringskurs i Kikora samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal og brøkar, og uttrykkje slike

Detaljer