Karmøy kommune REGNING FOR LIVET UTVIKLINGSPLAN FOR REGNING OG MATEMATIKKOPPLÆRING I KARMØY

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Karmøy kommune REGNING FOR LIVET UTVIKLINGSPLAN FOR REGNING OG MATEMATIKKOPPLÆRING I KARMØY"

Transkript

1 Karmøy kommune REGNING FOR LIVET UTVIKLINGSPLAN FOR REGNING OG MATEMATIKKOPPLÆRING I KARMØY

2 INNHOLD 1. INNLEDNING s REGNEKOMPETANSE s HOVEDMÅL.s KARTLEGGING OG OPPFØLGING.s Kartlegging for kvalitetssikring i regning på barnetrinnet.s Kartlegging for kvalitetssikring i regning på ungdomstrinnet.s Kartleggingsverktøyet ALLE TELLER..s Kartleggingsprøve i matematikk (M-prøvene).s FOREBYGGING OG TIDLIG INNSATS s Barnehagen.s Skolen s KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKKFAGET..s Barnetrinnet.s Etter 2.årsteget..s Etter 4.årsteget..s Etter 7.årsteget s Ungdomstrinnet..s Etter 10.årsteget s OVERGANGER s REGNING I ALLE FAG.s MATEMATIKKVANSKER s KOMPETANSEHEVING.s VIKTIGE MOMENTER FOR Å LYKKES I OPPLÆRINGEN..s OPPSUMMERING AV TILTAK.. s. 30 2

3 HVORFOR REGNEPLAN? Regning er et av satsingsområdene i Karmøy kommune. Arbeidet med regneplanen er gjort på oppdrag fra oppvekst- og kultursjefen, og har sitt utspring i Strategi- og utviklingsplan for Karmøy Forslaget til regneplan er ment å være retningsgivende og forpliktende for barnehagene og skolene, og skal behandles og vedtas av politiske organer. Forslaget til regneplan er utarbeidet av følgende representanter: Nina Hegglund, PPS, barnehagene i kommunen Trond Lindefjeld, Eide skole Anne Katrine Stava, Eide skole Jorunn Anda, Skudeneshavn skole Einar Sjøen, Rektor, Skudeneshavn skole Eirinn Folkedal, Stangeland ungdomsskole Irene H. Fagerland, Stangeland ungdomsskole/pps Inge Froestad, Vormedal ungdomsskole Bjarne Nilsen, PPS John Rullestad, PPS Geir Dybdahl, Utdanningsforbundet 3

4 1. INNLEDNING Regning møter oss overalt i hverdagen. På kjøkkenet, i butikken, på arbeidsplassen, i bilen, i barnehage og skole, med strikketøyet eller foran datamaskinen alle steder støter vi på situasjoner som setter våre regneferdigheter på prøve. I dag er det også slik at behovet for matematisk kompetanse i samfunn og yrkesliv er stadig økende. Skal barna som vokser opp lykkes i yrke og samfunn i framtida, må de ha best mulig kompetanse også på dette feltet. Helt fra første barneår blir barnet egget av matematiske utfordringer. Tidlig i livet blir det opptatt av tall og telling. Barn utforsker rom og form, argumenterer og er på leting etter sammenhenger. Barnet utvikler matematisk kompetanse gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter. Disse aktivitetene og erfaringene danner et viktig grunnlag for god regneforståelse senere i livet. De har i tillegg stor betydning som redskap for logisk tenkning. Det er viktig at barnehagen og skolen tar tak i og bygger videre på den kompetansen barna allerede har tilegnet seg på forhånd. Om vi lykkes med å bevare gleden ved å forstå og stadig se nye sammenhenger innen matematikkens verden hos barna, da har vi gode forutsetninger for å lykkes med oppdraget: Å utvikle regnekompetanse for livet hos barna og de unge. 4

5 Denne planen trekker opp rammene for et læringsløp fra barnehage til videregående skole som skal sikre kvaliteten på opplæringstilbudet i matematikk og regning i Karmøy. Den er en overordnet strategi- og handlingsplan som viser retning og hovedprinsipper for denne opplæringa. Rammeplanen for barnehagen og Kunnskapsløftet med fagplanene er selvsagt grunnlagsdokumentene, men denne planen sier noe om hvordan vi søker å virkeliggjøre målsetningene i Rammeplanen og L06 innen fagfeltet i vår kommune. Se ellers Strategi- og utviklingsplan for Karmøy og temaheftet Antall, rom og form for barnehagen. Hva skiller matematikk fra å kunne regne? I Kunnskapsløftet defineres regning som en grunnleggende ferdighet som inngår i alle fag, mens matematikk er ett av mange fag. All regning er matematikk, men ikke all matematikk er regning. Teori Matematisk historie MATEMATIKK Å kunne regne Bevis Tallteorier Teorem Utledning Aksiomer Ferdighet og anvendelse innenfor: Tall og algebra Geometri Måling Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk Funksjoner Økonomi Logikk Fagets egenart 5

6 2. REGNEKOMPETANSE Regnekompetanse er et mangesidig begrep. I Kunnskapsløftet nevnes mange forskjellige elementer som inngår i samlebegrepet regnekompetanse. Men kanskje kan det være like tjenlig å forsøke å sammenfatte den ønskede kompetansen på denne måten: Barna trenger kompetanse som setter dem i stand til bruke regning og matematikk som et naturlig redskap til å foreta beregninger, og forstå og finne løsning på enkle eller kompliserte oppgaver og utfordringer som de kan møte i hverdagslivet, på skolen eller i sitt arbeid. Den ønskede kompetansen gjelder altså først og fremst livet ikke bare en eksamen. 3. HOVEDMÅL Barn og unge som vokser opp i Karmøy skal sikres en utvikling og opplæring i regning og matematikk som i høy grad setter dem i stand til å ta i bruk matematikkunnskaper og regneferdigheter på alle områder der dette er naturlig i hverdag, utdanning eller yrke. De skal som følge av dette også hevde seg godt på nasjonale prøver, eksamener og i internasjonale undersøkelser på området. Se ellers målsetningen som er formulert i Strategi- og utviklingsplan for Karmøy

7 4. KARTLEGGING OG OPPFØLGING Kartlegging av det enkelte barns kompetanse er viktig for å kunne gi barnet tilbakemelding på hva det kan, og for å kunne gi barnet riktig veiledning og støtte for å utvikle seg videre. I barnehagen må personalet gripe fatt i de muligheter som dukker opp hver dag, være nysgjerrige, lytte, utforske og undre seg sammen med barna, gi tilpassede utfordringer og sette ord på matematiske begreper. Observasjonsmaterialet MIO (Statsped) kan brukes som hjelp i dette arbeidet. I skolen er kartlegging et viktig redskap for å fremme læring. Kartlegging skal være med på å sikre at den enkelte elev får veiledning og opplæring på sitt nivå, og for å kunne gi god underveisvurdering og framovermelding til barna. Det skal være et nyttig redskap i forbindelse med tilbakemeldinger til de foresatte, slik at også de kan følge opp sine barn i faget. Alle skolene i Karmøy skal benytte følgende materiell: Alle Teller : Brukes hver høst på alle trinn fra 1-10 Nasjonale kartleggingsprøver i regning på 2. og 3.trinn M-prøver: Brukes på 8.trinn (M7). Kan ellers brukes på aktuelle trinn for å kartlegge elever som trenger særlig hjelp. Nasjonale prøver Resultatene fra de nasjonale kartleggingsprøvene sendes fra hver enkelt skole til Oppvekst- og kulturetaten/pps, og skal danne grunnlag for kommunale kompetansehevingstiltak. 7

8 4.1 Kartlegging for kvalitetssikring i regning på barnetrinnet Trinn Verktøy Formål Tidspunkt Ansvar Merknad 5.trinn trinn trinn 2. og 3.trinn Nasjonal prøve i regning Målprøver Kartleggings materiellet Alle teller! Nasjonal kartleggingspr øve Gi informasjon til elever, lærere, foresatte, skoleeiere, skoleledere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid Undersøke hva eleven kan innen kompetansemålene i faget. Ut fra denne dokumentasjonen bestemme hvilke nivå eleven er på. Elevene får tilbakemeldinger, som skal være læringsfremmende. Avdekke behov for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ, klasse- og skolenivå Avdekke behov for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ, klasse- og skolenivå Høst Kontinuerlig i form av uketester, kapittel-prøver o.l Høst (og evt. vår) Ledelsen + faglærer Faglærer Ledelsen + faglærer Vår Ledelsen + faglærer Veilede eleven i sitt arbeid fremover. Fremovermelding i faget Informasjon gis på evt.foreldremøte Alle skoler kjøper inn materiellet Alle teller! innen høsten Alle elever kartlegges etter gjennomført kurs 4.2 Kartlegging for kvalitetssikring i regning på ungdomstrinnet Trinn Verktøy Formål Tidspunkt Ansvar Merknad 8.trinn trinn trinn 10.trinn M7-prøve Nasjonal prøve i regning Målprøver Kartleggings materiellet Alle teller! Standpunkt karakter / Eksamen Kartlegge elevenes faglige ståsted Gi informasjon til elever, lærere, foresatte, skoleeiere, skoleledere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid Undersøke hva eleven kan innen kompetansemålene i faget. Ut fra denne dokumentasjonen bestemme hvilke nivå eleven er på. Elevene får tilbakemeldinger, som skal være læringsfremmende. Avdekke behov for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ, klasse- og skolenivå Avsluttende vurdering som har til formål å informere samfunnet, arbeidslivet og aktuelle utdanningsinstitusjoner om den kompetansen den enkelte elev har oppnådd M7-prøven, tidlig høst Ca 15.oktober Kontinuerlig i form av uketester, kapittel-prøver o.l Tentamen Høst (og evt. vår) Våren Ledelsen + faglærer Faglærer Ledelsen + faglærer Ledelsen + faglærer Det er ønskelig med M7- prøve tidlig høst for raskt å få oversikt over elevens kunnskapsnivå. M7 skal brukes som et verktøy for å drive tilpasset opplæring på et tidlig tidspunkt. Veilede eleven i sitt arbeid fremover. Fremovermelding i faget Informasjon gis på evt.foreldremøte Alle skoler kjøper inn materiellet Alle teller! innen høsten Alle elever kartlegges etter gjennomført kurs 8

9 4.3. Kartleggingsverktøyet ALLE TELLER! (Matematikksenteret) Alle Teller er et kartleggingsverktøy for å teste barns talloppfatning og tallforståelse. Alle Teller gir forslag til tiltak i forhold til misoppfatninger og misforståelser. Mange misoppfatninger kan unngås hvis læreren er klar over hva som er vanskelig for eleven, og hvilke misforståelser eller misoppfatninger han/hun kan danne seg. Læreren tar dette med i betraktning når nye begreper skal innføres. Det er viktig å ha som utgangspunkt at dette er testmateriale som er laget for at læreren skal kunne legge opp en undervisning som gir flest mulig elever størst mulig utbytte av læringsarbeidet. Dette er et godt og nyttig verktøy som vil kunne gi foresatte og lærere innsikt i hvordan de best kan hjelpe barna til å mestre matematikken. Hver enkelt skole kjøper inn materiellet til alle faglærere i matematikk innen høsten Lærerne gjennomgår kurs i regi av PPS før redskapet tas i bruk fra høsten av. Oppdateringskurs for nye lærere gjennomføres hver høst etter dette. 4.4 Kartleggingsprøve i Matematikk (M-prøvene) M-prøvene kartlegger matematikkferdigheter på ulike områder plassert på klassetrinn etter læreplanen før Kunnskapsløftet. Det kan derfor hende at elevene ikke har fått undervisning i alle de aktuelle emnene før prøven brukes på ett gitt klassetrinn. Prøvene skal først og fremst være et hjelpemiddel for å kunne fange opp elever som har vansker med matematikken, og gi hjelp ved planleggingen og tilpasningen av individuell undervisning for disse elevene. Ungdomsskolene skal bruke M7 tidlig høst 8.klasse. Det kreves ingen spesiell kompetanse utover vanlig lærerkompetanse for å foreta prøvingen, og det kreves ingen stor innsats å sette seg inn i materiellet. 9

10 5. FOREBYGGING OG TIDLIG INNSATS 5.1. Barnehagen Her må man sørge for at alle barn får erfaring med: matematiske begreper som form, mønster, størrelser, antall, former, vekt, volum, tid og mål gjennom å sortere og sammenligne plassering og orientering, for på den måten å utvikle sine evner til lokalisering spill, klosser, tellemateriell, teknologi og leker Holdninger barnehagen skal formidle: glede over utforsking og lek med tall og former interesse, nysgjerrighet og lyst til utforsking av matematiske sammenhenger Lek er drivkraften i utviklingen av matematikk i barnehagen. Det å lære er noe av det kjekkeste som finnes dersom nysgjerrighet og vitebegjær er drivkraften. Å se lek og læring i sammenheng er et særtrekk ved norsk barnehagetradisjon. Barn lærer gjennom det de opplever og erfarer på alle områder. Lek er en del av barns virkelighet, der barn innenfor rammen av leken kan prøve ut nye utfordringer og begreper. Barn lærer i lek, og de lærer når de deltar aktivt og bruker hele seg. For å møte barn gjennom leken, må den voksne inntre på barnas premisser. Da åpner det seg mange muligheter til å møte og utvikle barnas matematikk. Når barna gjennom lek og aktiviteter opplever at matematikk er kjekt, vil de ta dette med seg videre i livet. Ved å bli kjent med matematiske begreper i tidlig alder, vil overgangen til skolen også bli lettere. 10

11 Matematisk utvikling 2-5 år Matematisk språk 2 3 år 3 4 år 4 5 år 1. Skiller begrepene stor og liten. 2. Vet hva som er opp og hva som er ned. 1. Vet hvilke uteklær det trenger når det regner. 2. Rydder leker på rett plass. 1. Skiller mellom en og mange. 2. Bruker tallord. (F.eks. jeg har tusen biler.) 1. Henter på oppfordring to gjenstander. (F.eks. to klosser, to biler). 2. Kan dele ut èn til hver.(f.eks. èn spade til hver i sandkassa.) 1. Peker på hvor kroppsdeler er plassert. (Arm, fot, øye, os., minst fire forskjellige.) 2. Viser at det skiller mellom ulike former. (F.eks. ved at det legger enkle innpasningsspill og bruker putteboks.) 1. Legger likt på likt. (For eksempel Bildelotto, Memory.) 2. Viser interesse for rytme og bevegelse. 1. Bruker ord som beskriver leker.(f.eks. myke bamser, røde biler.) 2. Følger instruksjoner knyttet til plasseringsord. (F.eks. over bordet, under benken, gjennom tunnelen.) Resonnering 1. Kan dele likt med en venn.(f.eks.fire eller seks fargeblyanter.) 2. Henter gjenstander som det trenger i sin aktivitet. (For eksempelhammer i snekkerboden, dokkestell i dokkekroken.) Tall, tallrekke og telling 1. Har begynt med peketelling. 2. Oppfatter antall gjenstander opp til tre uten å måtte telle. (F.eks. antall øyne på en terning.) Antall 1. Henter på oppfordring tre gjenstander. (For eksempel tre klosser, tre biler.) 2. Viser med fingrene hvor mange år det er. Form og posisjon 1. Legger puslespill med 3 4 brikker slik at det danner et bilde. 2. Kan på oppfordring gå til et bestemt sted i rommet. (For eksempel Kongen befaler: Gå til dokkekroken.) Mønster og orden 1. Har kjennskap til at dagen har faste rutiner. (F:eks. Når vi har spist, går vi ut.) 2. Ordner gjenstander etter størrelse i rekke. (F.eks. biler, dukker.) 1. Bruker ord om forholdet mellom størrelser. (F.eks. ballongen er lettere enn steinen, jeg har lengre hår enn deg.) 2. Viser hva som er i midten. 1. Resonnerer seg fram til hva som kommer først og sist i påkledning. 2. Vet forskjell på det som har hendt/skal hende. 1. Peketeller til fem. 2. Kan telleramsen til ti. 3. Dekker bord til fem personer.( f.eks. med tallerken, kniv og glass.) 4. Kan svare på hvor mange etter å ha telt fem ting. 1. Tegner et menneske. 2. Kopierer enkle figurer. (F.eks. på papir, i sanden.) 1. Lager egne mønster. (F.eks. med perler, tegning, hopping.) 2. Sorterer etter en egenskap. (F.eks. form, størrelse eller farge.) Kilde: MIO Matematikken Individet Opplæringen 11

12 Kartlegging av grunnleggende matematiske begreper : Begreper Begreper Begreper Foran Bak I midten Under Over På Alle Noen Ingen Flere enn Færre enn Like mange I dag I morgen I går Trekant Firkant Runding /sirkel Begreper Begreper Begreper Den første Den siste Gjennom Ned Opp Et par Innefor Utenfor Rett Åpen Lukket Rund Til/mot Fra Ukedagene Forlengs Baklengs Rød Fram Tilbake Grønn Mange Få Blå Dag Natt Gul Kort Lang Orange Køy Lav Brun Full Tom Hvit Stor Liten Sort/svart Tykk Lett Tynn Tung 12

13 Gjelder kun 5-åringer: Har mengdeforståelse til 6. Har forståelse for en til en korrespondanse (dekke på til seks personer) Kan bruke en terning i spill (med prikker opp til 6) Kan ordenstallene 1.,2.,3. Barnet vet hvor mange år det er. Dette skjemaet finnes som vedlegg, slik at det kan kopieres og brukes til kartlegging av det enkelte barn Skolen Her er det viktig å ta tak i de erfaringer og kunnskaper barna har med seg fra tidligere. Ikke minst er det viktig å arbeide med grunnleggende begreper, slik at de sitter hos barna. Barn som henger etter, må få hjelp så tidlig som mulig. Tidlig innsats er avgjørende for en god utvikling for dem som har problemer. God kartlegging er viktig. Bruk Alle teller og eventuelt M prøve for aktuelt alderstrinn. Ta utgangspunkt i det barnet allerede kan. Her er det viktig å legge vekt på mestring. Hjelpeinstanser bør eventuelt koples inn ved mistanke om mer omfattende vansker. Matematikkfaget i skolen Fagets struktur og hovedområder Trinn Hovedområder 4. Tall Geometri Målinger Statistikk 7. Tall og algebra Geometri Målinger Statistikk og sannsynlighet 10. Tall og algebra Geometri Målinger Statistikk og sannsynlighet Grafer og funksjoner 11. Tall og algebra Geometri Sannsynlighetsregning Grafer og funksjoner 13

14 6. KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKKFAGET (KUNNSKAPSLØFTET) 6.1. Barnetrinnet Etter 2. årssteget (MAT1Z11 - Matematikk årssteg) Tal og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar utvikle og bruke varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal doble og halvere kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater, og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka kjenne att og bruke spegelsymmetri i praktiske situasjonar lage og utforske enkle geometriske mønster og beskrive dei munnleg Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av høvelege måleiningar nemne dagar, månader og enkle klokkeslett kjenne att dei norske myntane og bruke dei i kjøp og sal Statistikk, sannsyn og kombinatorikk Mål for opplæringa er at eleven skal kunne samle, sortere, notere og illustrere enkle data med teljestrekar, tabellar og søylediagram 14

15 Etter 4. årssteget (MAT1Z12 - Matematikk årssteg) Tal og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne beskrive plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar, og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning med enkle tal og vurdere svar utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar velje rekneart og grunnegje valet, bruke tabellkunnskapar om rekneartane og utnytte enkle samanhengar mellom rekneartane eksperimentere med, kjenne att, beskrive og vidareføre strukturar i enkle talmønster Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne kjenne att og beskrive trekk ved sirklar, mangekantar, kuler, sylindrar og enkle polyeder teikne og byggje geometriske figurar og modellar i praktiske samanhengar, medrekna teknologi og design kjenne att og bruke spegelsymmetri og parallellforskyving i konkrete situasjonar lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar bruke ikkje-standardiserte måleiningar og forklare føremålet med å standardisere måleiningar, og gjere om mellom vanlege måleiningar samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning med og utan digitale hjelpemiddel løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal Statistikk, sannsyn og kombinatorikk Mål for opplæringa er at eleven skal kunne samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram, og kommentere illustrasjonane 15

16 Etter 7. årssteget (MAT1Z13 - Matematikk årssteg) Tal og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent, og plassere dei på tallinja finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar utvikle og bruke metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning, og bruke lommereknar i berekningar beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere enkle berekningar stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, og argumentere for løysingsmetodar utforske og beskrive strukturar og forandringar i enkle geometriske mønster og talmønster Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor teknologi og daglegliv ved hjelp av geometriske omgrep byggje tredimensjonale modellar og teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt beskrive og gjennomføre spegling, rotasjon og parallellforskyving bruke koordinatar til å beskrive plassering og rørsle i eit koordinatsystem, på papiret og digitalt bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi, og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid, og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar forklare oppbygginga av mål for areal og volum og berekne omkrins og areal, overflate og volum av enkle to- og tredimensjonale figurar bruke målestokk til å berekne avstandar og lage enkle kart og arbeidsteikningar bruke forhold i praktiske samanhengar, rekne med fart og rekne om mellom valutaer Statistikk, sannsyn og kombinatorikk Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment representere data i tabellar og diagram som er framstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere kor nyttige dei er finne median, typetal og gjennomsnitt av enkle datasett og vurdere dei i høve til kvarandre vurdere sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar 16

17 6.2. Ungdomstrinnet Etter 10. årssteget (MAT1Z14 - Matematikk årssteg) Tal og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, og uttrykkje slike tal på varierte måtar rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk bruke faktorar, potensar, kvadratrøter og primtal i berekningar utvikle, bruke og gjere greie for metodar i hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning med dei fire rekneartane behandle og faktorisere enkle algebrauttrykk, og rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk med eitt ledd i nemnaren løyse likningar og ulikskapar av første grad og enkle likningssystem med to ukjende setje opp enkle budsjett og gjere berekningar omkring privatøkonomi bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og variablar i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne analysere, også digitalt, eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke dei i samband med konstruksjonar og berekningar utføre og grunngje geometriske konstruksjonar og avbildingar med passar og linjal og andre hjelpemiddel bruke formlikskap og Pytagoras setning i berekning av ukjende storleikar tolke og lage arbeidsteikningar og perspektivteikningar med fleire forsvinningspunkt ved å bruke ulike hjelpemiddel bruke koordinatar til å avbilde figurar og finne eigenskapar ved geometriske former utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske idear, og gjere greie for geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi, kunst og arkitektur Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum og tid, og bruke og endre målestokk velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar, bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling, og drøfte presisjon og måleusikkerheit gjere greie for talet p og bruke det i berekningar av omkrins, areal og volum Statistikk, sannsyn og kombinatorikk Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, og presentere data med og utan digitale verktøy finne sannsyn gjennom eksperimentering, simulering og berekning i daglegdagse samanhengar og spell beskrive utfallsrom og uttrykkje sannsyn som brøk, prosent og desimaltal vise med døme og finne dei moglege løysingane på enkle kombinatoriske problem 17

18 Funksjonar Mål for opplæringa er at eleven skal kunne lage, på papiret og digitalt, funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekst identifisere og utnytte eigenskapane til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og enkle kvadratiske funksjonar, og gje døme på praktiske situasjonar som kan beskrivast med desse funksjonane Kilde: Grep levande læreplanar (http://www.udir.no) 18

19 7. OVERGANGER Det er viktig å sikre gode rutiner i forbindelse med overgangene i opplæringsløpet. God kartlegging er også her et viktig redskap for å gjøre overgangene mest mulig smertefrie for barna. Grunnleggende matematiske begreper som barnehagen skal jobbe med (side og vedlegg) kan brukes i overføringssamtalen mellom barnehage og skole. Kartleggingsresultatene for den enkelte elev brukes i forbindelse med overføringssamtalen mellom barne- og ungdomsskole. Det er laget forslag til ulike skjema som kan benyttes i forbindelse med denne overføringssamtalen. 19

20 Kunnskapsløftet Godt og systematisk arbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, ungdomstrinnet og videregående opplæring skal bidra til å lette overgangen mellom de ulike trinnene i opplæringsløpet (Prinsipper for opplæringen) 20

21 Tidlig innsats for livslang læring 21

22 Her er forslag til overgangsskjema, som også ligger som vedlegg for kopiering: Matematikk 7. trinn overgang 8.trinn Lærerne angir hva det er viktig for eleven å arbeide videre med for å få til en god faglig utvikling. Elev: De fem ferdighetene Kriterier for måloppnåelse ved utgangen av trinnet Grad av måloppnåelse Underveis OK Fokusområde for videre arbeid Å Kunne lese: Kunne bruke de fire regneartene til å løse praktiske problemer ved å velge riktig regneoperasjon. Å Kunne uttrykke seg skriftlig: Kunne stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter. Å Kunne utrykke seg muntlig: Å Kunne regne: Kunne bruke automatiserte ferdigheter knyttet til de fire regneartene og utnytte sammenhenger mellom regneartene. - Kunne regne med desimaltall. - Kunne velge rett regneoperasjon. - Kunne regne med sammensatte enheter. - Kunne primtall, faktorisering og kvadratrot. - Kunne sammenhengen mellom brøk, desimaltall, divisjon og prosent. - Kunne addisjon og subtraksjon med brøker hvor det er ulik nevner. - Kunne begrepene og formlene for regning av areal og omkrets av geometriske figurer, da også sammensatte figurer. - Kunne forskjell på gjennomsnitt, typetall og median. - Beskrive sannsynlighet som et tall mellom null og en. Å Kunne bruke digitale verktøy: - Kunne planlegge og gjennomføre datainnsamling tilknyttet observasjoner, spørreundersøkelser og eksperimenter. - Kunne presentere data i tabeller og diagrammer. 22

23 Elevene skal også ha kompetanse i bruk av regneark, slik også kommunens IKT-plan sier. Her følger et enkelt skjema for sikring og kartlegging av kompetansen på dette feltet. Grunnleggende ferdigheter i Regneark (Dette er kompetansemålene når elevene er ferdig med 7.klasse) I liten grad I noen grad I stor grad 1 Åpne Excel, skrive inn tekst/tall, 2 Lagre dokumentet, gi navn og åpne fil 3 Kjenner til summer funksjonen ( Kan bruke summeringsknapp ) 4 Enkel formatering av celler ( mht. tall, dato og desimaltegn) 5 Legge inn enkle formler 6 Registrering og sortering av data 7 Endring av antall desimaler 8 Lage ulike diagrammer 9 Finne gjennomsnitt, maksimum og minimum. 10 Lage/bruke formler med de fire regningsartene ( +, -, *, / ) Annet: Dato: Skole: Lærer: 8. REGNING I ALLE FAG Elevene skal gjennom arbeid i alle fag utvikle grunnleggende ferdigheter i regning slik at de blir i stand til å mestre situasjoner og løse problemer de møter i skolehverdagen og i praktiske og dagligdagse situasjoner. 23

24 Grunnleggende ferdigheter i regning Trinn Regning Skriftlig Muntlig Lesing Digital 4. Gjenkjenne og bruke matematikk i dagligdagse situasjoner. Skape og bruke formelle og uformelle matematiske representasjoner for å beskrive og løse enkle, praktiske problemer og kommunisere løsninger med andre. Bruke matematikk i beskrivelser og begrunnelser. Stille spørsmål og kommunisere løsningsstrategier ved hjelp av matematikk. Sette seg inn i enkle matematiske tekster. Trekke ut matematisk informasjon fra en enkel tekst. Håndtere digitale hjelpemidler til spill, lek og utforsking. 7. Løse problemer innen matematikk og andre kontekster Se sammenhenger mellom enkle matematiske ideer. Skape og bruke matematiske representasjoner for å beskrive praktiske situasjoner, løse problemer og kommunisere løsninger med andre. Beskrive og argumentere ved hjelp av matematikk. Stille spørsmål innen matematikk og diskutere løsningsstrategier ved hjelp av matematikk. Forstå enkle matematiske tekster. Analysere en tekst med tanke på å finne og vurdere matematisk informasjon. Vite om og bruke hjelpemidler i problemløsning og utforskende aktiviteter. Finne informasjon, analysere og behandle data med hjelpemidler. 10. Bruke varierte strategier til å løse problemer innen matematikk og praktiske situasjoner. Lage og bearbeide enkle matematiske modeller. Se sammenhenger mellom matematiske ideer. Skape, bruke og oversette mellom ulike matematiske representasjoner for å løse problemer og for å kommunisere løsninger med andre. Bruke formelt språk til å uttrykke matematiske ideer. Beskrive og argumentere i og ved hjelp av matematikk. Gjøre antagelser og formulere spørsmål karakteristiske for matematikk og drøfte løsningsstrategier ved hjelp av matematikk. Forstå resonnement framstilt i matematiske tekster. Isolere matematiske relasjoner og problemstillinger i ulike tekster, finne relevant informasjon og vurdere kvaliteten av denne. Vite om og bruke hjelpemidler i forbindelse med problemløsning, utforsking simulering og modellering. Finne informasjon, vurdere, analysere og behandle data. 11. Formulere og løse problemer fra ulike kontekster og vurdere løsningene. Lage, bearbeide og tolke matematiske modeller. Se sammenhenger mellom matematiske ideer. Skape, bruke og vurdere ulike matematiske representasjoner for å lage matematiske modeller, løse problemer og for å kommunisere løsninger med andre. Bruke symbolsk og formelt språk til å uttrykke matematiske ideer presist. Gjøre antagelser og formulere spørsmål karakteristiske for matematikk. Forstå og bruke logiske resonnement og trekke gyldige slutninger. Forstå resonnement framstilt i matematiske tekster. Forstå og tolke det matematiske innholdet i ulike tekster. Skille mellom ulike typer matematiske utsagn. Vite om, bruke og kunne vurdere hjelpemidler i forbindelse med problemløsning, utforsking simulering og modellering. Finne og kritisk vurdere informasjon, bearbeide og presentere data og forholde seg kritisk til resultatene. 24

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matte TRINN: 9.trinn Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra Eleven skal kunne -

Detaljer

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE.

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE. KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE. Tal telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar. bruke tallinja til

Detaljer

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Årsplan i matematikk for 10. trinn Årsplan i matematikk for 10. trinn Uke 34-40 Geometri undersøkje og beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i samband med konstruksjonar og berekningar Begreper. Utregning

Detaljer

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning. MATEMATIKK 8. KLASSE ÅRSPLAN Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE 34 35 36 Kapittel 1 Naturlige tall Primtall Faktorisering Hoderegning Tall og algebra punkt: 1, 2, 3 og 4 37 38 Tall og tallforståelse

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2014 / 2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2014 / 2015 Læreverk: : Faktor 3 matematikk for ungdomstrinnet, Hjardar og Pedersen, Cappelen Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 08.09.2014 Faglærer:

Detaljer

FAG: Matematikk TRINN: 10

FAG: Matematikk TRINN: 10 FAG: Matematikk TRINN: 10 Områder Kompetansemål Fra Udir Operasjonaliserte læringsmål - Breidablikk Vurderingskriteri er Tall og algebra *kunne samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent,

Detaljer

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett 34 behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk, knyte uttrykka til praktiske situasjonar, rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk og bruke kvadratsetningane samanlikne og rekne om mellom heile

Detaljer

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett 34 Tal og algebra behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk, knyte uttrykka til praktiske situasjonar, rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk og bruke kvadratsetningane samanlikne og rekne

Detaljer

Matematikk 7. trinn 2014/2015

Matematikk 7. trinn 2014/2015 Matematikk 7. trinn 2014/2015 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34- Tall 39 - beskrive for desimaltall, rekne med positive og negative heile tal, desimaltall, brøker og prosent, og plassere

Detaljer

Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013

Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013 Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013 Periodens tema Uke 1-2 Innhold Arbeidsmåter Evaluering/ vurdering Tegning og konstruksjon Mål for det du skal lære: Geometriske ord

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Årsplan: Matematikk Faget har følgjande hovedområder. 1. 4. Tal Geometri Måling Statistikk 5. 7. Tal og algebra Geometri Måling Statistikk og sannsyn Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykkje seg munnleg

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2015 / 2016. Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2015 / 2016. Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering trinn 2015 /2016 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2015 / 2016 Læreverk: : Faktor 3 matematikk for ungdomstrinnet, Hjardar og Pedersen, Cappelen Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen,

Detaljer

Revidert veiledning til matematikk fellesfag. May Renate Settemsdal Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Lillestrøm 14.

Revidert veiledning til matematikk fellesfag. May Renate Settemsdal Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Lillestrøm 14. Revidert veiledning til matematikk fellesfag May Renate Settemsdal Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Lillestrøm 14.oktober 2013 Hvorfor ny veiledning Revidert læreplan matematikk fellesfag

Detaljer

arbeidsinnsats i timene og hjemme negative hele tall(...)" Naturlige tall innføring muntlig aktivitet i "beskrive referansesystemet og

arbeidsinnsats i timene og hjemme negative hele tall(...) Naturlige tall innføring muntlig aktivitet i beskrive referansesystemet og Uke 34-38 Uke 39-40 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Grunntall Lærer: Carl Petter Tresselt "Beskrive og bruke plassverdisystemet for Tall individuell og felles gjennomgang arbeidsinnsats

Detaljer

Tal og algebra. 8.trinn Læringsmål 9.trinn Læringsmål 10.trinn Læringsmål Kompetansemål etter 10.trinn

Tal og algebra. 8.trinn Læringsmål 9.trinn Læringsmål 10.trinn Læringsmål Kompetansemål etter 10.trinn 8.trinn Læringsmål 9.trinn Læringsmål 10.trinn Læringsmål Kompetansemål etter 10.trinn Tall og regning Hva siffer, tall og tallsystem er Hva partall, oddetall, primtall og sammensatte tall er Kunne primtallfaktorisering

Detaljer

Utkast til veiledende nasjonale kjennetegn i matematikk i grunnskolen

Utkast til veiledende nasjonale kjennetegn i matematikk i grunnskolen Utkast til veiledende nasjonale kjennetegn i matematikk i grunnskolen Utkastet er utarbeidet av en faggruppe bestående av lærere fra ulike skoler i utprøvingen av kjennetegn på måloppnåelse i fag og fagpersoner

Detaljer

UNDERVISNINGSAVDELINGEN. Lokal læreplan i matematikk

UNDERVISNINGSAVDELINGEN. Lokal læreplan i matematikk UNDERVISNINGSAVDELINGEN Lokal læreplan i matematikk LOKAL LÆREPLAN I MATEMATIKK Denne lokale læreplanen er utarbeidd av lærarar frå Fjell og Askøy kommunar, med utgangspunkt i kompetansemåla i den nye

Detaljer

Årsplan i matematikk, 8. klasse,

Årsplan i matematikk, 8. klasse, v. 34-38 Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, og uttrykkje slike tal på varierte måtar. Bruke faktorar, potensar og primtal i berekningar Kap.1 Tal og talforståing Rekne med Tital-systemet

Detaljer

Årsplan Matematikk 2014-2015 Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

Årsplan Matematikk 2014-2015 Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Årsplan Matematikk 2014-2015 Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Jan Abild, Steffen Håkonsen, Peter Sve, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

Fagplan, 4. trinn, Matematikk Fagplan, 4. trinn, Matematikk Måned Kompetansemål - K06 Læringsmål / delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: August UKE 33, 34 OG 35. September UKE 36-39

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 37 Tema: Tall og tallforståelse Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal ( ) og tal

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i

Detaljer

Årsplan i matematikk, 8. klasse, 2015-2016

Årsplan i matematikk, 8. klasse, 2015-2016 Innhald/Lære v. 34-38 Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, og uttrykkje slike tal på varierte måtar. Bruke faktorar, potensar og primtal i berekningar Utvikle, bruke og gjere greie for

Detaljer

Årsplan matte 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Årsplan matte 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule Veke Periode/emne Kompetansemål Læremiddel/lærestoff/ læringsstrategi: Vurdering Innhald/metode/ VFL 34-37 1. bruke faktorar, potensar, kvadratrøter og primtal i berekningar samanlikne og rekne om mellom

Detaljer

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: 8A og 8B Grunnleggende ferdigheter i faget: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber

Detaljer

Lokal læreplan i Matematikk Trinn 9

Lokal læreplan i Matematikk Trinn 9 Lokal læreplan i Matematikk Trinn 9 1 9. trinn Hovedtema 1 Tall og algebra Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille

Detaljer

Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra Kompetansemål etter 7. steg (etter LK06)

Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra Kompetansemål etter 7. steg (etter LK06) Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra etter 7. steg Beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, og prosent, og plassere dei på tallinja

Detaljer

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra: Kartlegging / vurdering av nivå Begynn året med et kort kurs i tall-lære og matematiske symboler. Deretter kartlegging som plasserer elevene i nivågruppe. De som kan dette, jobber med tekstoppgaver / problemløsning.

Detaljer

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Hovedområde Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale sressurser for 5. trinn Fra Lese-forlivet-planen brukes jevnlig i alle fag

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Samanlikne

Detaljer

Fag matematikk Trinn 3.klasse

Fag matematikk Trinn 3.klasse Fag matematikk Trinn 3.klasse Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 STATISTIKK Tabellar og diagrammar samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar,

Detaljer

Lokal læreplan «Matematikk»

Lokal læreplan «Matematikk» Lokal læreplan «Matematikk» Årstrinn: 3. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tal Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering beskrive og bruke plassverdisystemet for dei

Detaljer

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Revidert læreplan i matematikk Læreplan i matematikk Skoleforordningen 1734 Regning og matematikk Dagliglivets matematikk Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

MATEMATIKK 10 2011-2012

MATEMATIKK 10 2011-2012 MATEMATIKK 10 2011-2012 LÆREMIDDEL: Div faglitteratur ( div kopierte utdrag ), internett, spel av ulike slag og konkretiseringsmiddel MÅL FOR FAGET: I samsvar med Læreplanverket for kunnskapsløftet s.

Detaljer

Årsplan Matematikk 2014 2015

Årsplan Matematikk 2014 2015 Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 10. årstrinn Ole Andrè Ljosland, Anne-Guro Tretteteig og Peter Sve Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringa

Detaljer

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra:

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra: MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra: 1. sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform, uttrykke slike tall på varierte

Detaljer

Årsplan i matematikk 10. klasse 2015/2016

Årsplan i matematikk 10. klasse 2015/2016 Årsplan i matematikk 10. klasse 2015/2016 Hovudområde Tall og algebra Hovudområdet dreiar seg om å utvikle forståing for og innsikt i korleis tall og behandling av tal inngår i system og mønstre. Med tal

Detaljer

Læreplan i matematikk. Kompetansemål etter 10. årstrinn

Læreplan i matematikk. Kompetansemål etter 10. årstrinn Læreplan i matematikk Kompetansemål etter 10. årstrinn Tall og algebra Eleven skal kunne: 1. Sammenlikne og regne om hele tal, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform 2. Regne med

Detaljer

Halvårsplan høsten 2015

Halvårsplan høsten 2015 34-38 -samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar, tabellar og søylediagram, med og utan digitale verktøy, og samtale om prosess og framstilling 39-41 -beskrive

Detaljer

Karakter 3 og 4 Beskrivelse av nokså god / god kompetanse

Karakter 3 og 4 Beskrivelse av nokså god / god kompetanse Fag: Matematikk Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 9 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Faktor 2 Vurdering: a) Karakteren 1 uttrykker at eleven har svært lav

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Uke nr. Kap. Emne/Tema: Kompetansemål etter 7. årstrinn: 34-39 Kap. 1 Hele tall. Beskrive og bruke Titallsystemet. plassverdisystemet for Tall og Avrunding. desimaltal, rekne med regning Addisjon og positive

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Grunnleggende ferdigheter i faget: Årsplan for Matematikk 2014/2015 10. trinn Lærere: Berit Kongsvik, Rayner Nygård, Ingvild Øverli Læreverk: Nye Mega 10A og 10B Grunnleggende ferdigheter i : Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber å

Detaljer

Kjenneteikn på måloppnåing. Framlegg til aktivitetar

Kjenneteikn på måloppnåing. Framlegg til aktivitetar Matematikk i skulen 3. årssteget Kompetansemål etter 4. klasse TAL Skildre plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar,

Detaljer

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Tid Kompetansemål Elevane skal kunne: 34-35 lese av, plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy 36-39 beskrive og bruke plassverdisystemet

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN 2013 / 2014

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN 2013 / 2014 Læreverk: Faktor 1- matematikk for ungdomstrinnet, Hjardar og Pedersen, Cappelen Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 06.09.2013 Faglærer:

Detaljer

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Hilde Marie Bergfjord Læreverk: Multi 4 UK TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING E 34 Repetisjon 35 36 Koordinatsystemet Multi

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Grunnleggende ferdigheter i faget: Årsplan for Matematikk 2013/2014 Klasse 10A, 10B og 10C Lærere: Lars Hauge, Rayner Nygård, Hans Dillekås og Ina Hernar/Petter Wiese-Hansen Folkedal Læreverk: Nye Mega 10A og 10B Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Årsplan i matematikk. 5. og 6. klasse 2008/2009. Årsplan i matematikk - 5. klasse

Årsplan i matematikk. 5. og 6. klasse 2008/2009. Årsplan i matematikk - 5. klasse Årsplan i matematikk 5. og 6. klasse 2008/2009 Årsplan i matematikk - 5. klasse Addisjon og subtraksjon Titallsystemet skoleåret 2008/2009 Emne Mål Innhold Arbeidsmåte Læreverk Beskrive plassverdisystemet

Detaljer

Lokal læreplan i matematikk (8. trinn, 9. trinn og 10. trinn)

Lokal læreplan i matematikk (8. trinn, 9. trinn og 10. trinn) Lokal læreplan i matematikk (8. trinn, 9. trinn og 10. trinn) Hoved- områder Tall og Algebra Fokus (læringsmål) Tall Addere, subtrahere, multiplisere og dividere med heltall, flersifrete tall og desimaltall

Detaljer

Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Cordula Norheim, Åsmund Gundersen, Renate Dahl Akersveien 4, 0177 OSLO, Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2015/ 2016

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2015/ 2016 Læreverk: Faktor 2 matematikk for ungdomstrinnet, Hjardar og Pedersen, Cappelen Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 20.08.2015 Faglærere:

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2014/ 2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2014/ 2015 Læreverk: Faktor 2 matematikk for ungdomstrinnet, Hjardar og Pedersen, Cappelen Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2014 Faglærere:

Detaljer

- lese og skrive tallene til 100 000 - plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står

- lese og skrive tallene til 100 000 - plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 4. trinn MÅL: beskrive plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar, og uttrykkje

Detaljer

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn: 10. 2016-2017

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn: 10. 2016-2017 ÅRSPLAN Bryne ungdomsskule FAG: Matematikk Trinn: 10. 2016-2017 Veke 33-36 Tema: Økonomi Ikt: Bruk av rekneark Kompetansemål - gjere berekningar om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing,

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall MATEMATIKK 6.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA Elevene skal: Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall.

Detaljer

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole. Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Målinger Statistikk, sannsynlighet og Funksjoner Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 3,00 2,25 3,00 Læreverk/materiell:

Detaljer

Positive tall Gruppering av tall og faktorisering Tall skrevet på forskjellige måter Negative tall Tallmønster

Positive tall Gruppering av tall og faktorisering Tall skrevet på forskjellige måter Negative tall Tallmønster Årsplan skoleåret 01/ 01 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer 10 1-1 Torild A. Varhaug Matematikk Læreverk: Grunntall 10 Opplysninger om organisering av eksamen (individuelt, par eller gruppe, spesiell tilrettelegging)

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 33-UKE 39 Tema: Tall og tallforståelse sammenligne og omregne hele tall,

Detaljer

ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE

ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE HOVUDEMNE UNDEREMNE MÅL KAP 1 Tal (s.9-62) Kap 2 Brøk (s.63-86) Kap 3 Prosent og promille (s.87-102) Kap 4 Teikning

Detaljer

Årsplan i matematikk for 5. klasse 2014-2105

Årsplan i matematikk for 5. klasse 2014-2105 Årsplan i matematikk for 5. klasse 2014-2105 Antall timer pr uke: 4 Lærere: Randi Minnesjord Læreverk: Grunntall 5a og 5b, Elektronisk Undervisningsforlag AS Nettstedene: www.grunntall.no og www.moava.org

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-38 Tema: Kap.1 «Tall og tallforståelse» sammenligne og omregne hele tall ( ) og tall på standardform,

Detaljer

plassere negative hele tall på tallinje

plassere negative hele tall på tallinje Kompetansemål etter 7. trinn Tall og algebra: 1. beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje 2. finne

Detaljer

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse 2015-2016

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse 2015-2016 Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN matematikk 7.klasse 2015-2016 Fag: Matematikk Trinn: 7.kl Lærer: Kari Oftebro Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer,

Detaljer

LÆREPLAN I FELLESFAGET MATEMATIKK

LÆREPLAN I FELLESFAGET MATEMATIKK LÆREPLAN I FELLESFAGET MATEMATIKK Fastset som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjeld frå: 1. august 2010 Føremål i faget Matematikk er ein del av den globale kulturarven vår. Mennesket

Detaljer

Er det forskjell på ml og mg? Yrkesretting i praksis for HO

Er det forskjell på ml og mg? Yrkesretting i praksis for HO Er det forskjell på ml og mg? Yrkesretting i praksis for HO Susanne Stengrundet 17. 11.2014 1 Utfordring for matematikklæreren Vi må lære elevene noe som de "har hatt"! Alt som vi skal lære dem i geometri

Detaljer

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Standarder (gjennom hele semesteret) : - Å kunne uttrykke seg muntlig. Å forstå og kunne bruke det matematiske språket, implementeres

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING Tall

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING Tall ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7 TRINN 2015/2016 Utarbeidet av: Britt G. Reigstad Læreverk: Multi 7a, 7b, Oppgavebok, Parallellbok og Multi kopiperm, Multi`s hjemmeside, kikora UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL

Detaljer

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016 Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016 Katrine Hansen Tidspunkt (uke ) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 34-35 kap 1 samle, sortere, notere og illustrere data på

Detaljer

Årsplan Matematikk 2015 2016

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: Lærere: 10. årstrinn Steffen Håkonsen, Cordula Kilfitt Norheim og Peter Sve Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringa

Detaljer

LÆREPLAN I FELLESFAGET MATEMATIKK

LÆREPLAN I FELLESFAGET MATEMATIKK LÆREPLAN I FELLESFAGET MATEMATIKK Fastset som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjeld frå: 1. august 2010 Føremål i faget Matematikk er ein del av den globale kulturarven vår. Mennesket

Detaljer

KRITERIUM FOR VURDERING I MATEMATIKK

KRITERIUM FOR VURDERING I MATEMATIKK KRITERIUM FOR VURDERING I MATEMATIKK Gjengi Forståing Bruke Analysere Syntese Vurdere Verb som beskriv kompetansenivået Gjenkjenne og gjengi faguttrykk, beskrive fakta, namngi Beskrive og angi likskapar

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H. ÅPLN KK F 1. NN 2014/2015 Læreverk: adius, ulti Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler lsa H. Devold G P K ÅL (K06) Delmål DF VDNG tatistikk levene skal kunne: ydelige mål og kriterier samle,

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK Tal Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere

Detaljer

Lokal læreplan i Matematikk Trinn10

Lokal læreplan i Matematikk Trinn10 Lokal læreplan i Matematikk Trinn10 1 10. trinn Hovedtema 1 Tall og algebra Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille

Detaljer

Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Åtte ni ti, cappelen og faktor 3

Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Åtte ni ti, cappelen og faktor 3 Fag: Matematikk Skoleår: 2007/ 2008 Klasse: 10 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremid: Åtte ni ti, cappelen og faktor 3 Vurdering: a) Karakteren 1 uttrykker

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Tema: Statistikk gjennomføre undersøkelser og bruke databaser

Detaljer

4. TRINN matematikk HØST 2014

4. TRINN matematikk HØST 2014 4. TRINN matematikk HØST 2014 UKE AKTIVITET K06-mål Lokale mål Vurde/ evalue 34 Koordinatsystem 35 et 36 Mer enn tusen 37 og mindre enn 0 38 plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem,

Detaljer

ÅRSPLAN FOR 9. TRINN 2015-2016

ÅRSPLAN FOR 9. TRINN 2015-2016 ÅRSPLAN FOR 9. TRINN 2015-2016 Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Klasse: 9.trinn Fag: Matematikk Faglærar: Turid Åsebø Angelskår, Hanne Vatshelle og Anne Britt Svendsen Hovudkjelder: Nye Mega

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: Grunntall 1a + 1b Ressursperm Nettsted med oppgaver Grunnleggende ferdigheter Grunnleggjande ferdigheiter

Detaljer

MATEMATISK MODELLERING, LTMAGMA 111 10 studiepoeng

MATEMATISK MODELLERING, LTMAGMA 111 10 studiepoeng Individuell skriftlig eksamen i MATEMATISK MODELLERING, LTMAGMA 111 10 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 10.12.13 Sensur faller innen 06.01.14 BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Årsplan matematikk 8. klasse skoleåret 2015/2016

Årsplan matematikk 8. klasse skoleåret 2015/2016 Årsplan matematikk 8. klasse skoleåret 01/01 Læreverk: Faglærere: Grunntall, Elektronisk Undervisningsforlag AS Undervisningen bygger på K0. Karsten Grytnes, David Romero, Torild Varhaug Arbeidsmåter Skriftlig

Detaljer

Koding i skolen? Hvorfor?

Koding i skolen? Hvorfor? Koding i skolen? Hvorfor? I dette dokumentet skal jeg kort gjøre rede for hvorfor jeg mener koding og programmering bør være en del av fremtidens skole. Min erfaring fra koding og programmering er Kodetimer

Detaljer

MATEMATIKK. Tall og algebra: Naturlige tall Elevene skal møte tallbegrepet gjennom eksempler på mange ulike måter, og få innsikt i

MATEMATIKK. Tall og algebra: Naturlige tall Elevene skal møte tallbegrepet gjennom eksempler på mange ulike måter, og få innsikt i MÅL: 1. TRINN Tall telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar gjere overslag over mengder, telje

Detaljer

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 5.-7. TRINN

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 5.-7. TRINN LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 5.-7. TRINN Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I matematikk

Detaljer

Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011

Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011 Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011 Måned Kompetansemål K06 Læringsmål / Delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier August 34-35 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: samle, sortere, notere og

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk 34 35 36 37 38 39 40 42 43 44 45 46 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk samle, sortere,

Detaljer

Årsplan Matematikk 2015-2016 Årstrinn: 2.trinn

Årsplan Matematikk 2015-2016 Årstrinn: 2.trinn Årsplan Matematikk 2015-2016 Årstrinn: 2.trinn Ingvil Sivertsen, Monika Szabo Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tal Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Progresjonsplan: 3.7 antall, rom og form (januar 2011)

Progresjonsplan: 3.7 antall, rom og form (januar 2011) Progresjonsplan: 3.7 antall, rom og form (januar 2011) Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering

Detaljer

Tilfeldighetenes spill Undervisningsopplegg for barnetrinnet

Tilfeldighetenes spill Undervisningsopplegg for barnetrinnet Tilfeldighetenes spill Undervisningsopplegg for barnetrinnet Utviklet med støtte fra Bakgrunn og innledning Tilfeldighetenes spill var et eksperiment som ble kjørt på Akvariet i Bergen under Forskningsdagene

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 34 - UKE 37 Sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker,

Detaljer

Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune

Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Lokal læreplan i Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Grunnskolen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Hovedområder.. side 3 Gjennomføring.. side 10 Målark. side 11 Digitale ressurser.. side 19 2 HOVEDOMRÅDER Matematikkplanen

Detaljer

Kompetansemål etter 2. steg (KL06)

Kompetansemål etter 2. steg (KL06) Telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper. Gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar. Utvikle og

Detaljer

Lokal læreplan i Matematikk Trinn 8

Lokal læreplan i Matematikk Trinn 8 Lokal læreplan i Matematikk Trinn 8 1 Trinn 8 Hovedtema 1 og 2 Tall og algebra Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille

Detaljer

Kompetansemål etter 7. årstrinn.

Kompetansemål etter 7. årstrinn. Kompetansemål etter 7. årstrinn. Tall og algebra: 1. Beskrive plassverdisystem for desimaltall, rene med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje. 2.

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016. Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

ÅRSPLAN 2015-2016. Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Matematikk Trinn: 9. klasse Lærer: Tove Mørkesdal og Tore Neerland Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker,

Detaljer

Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106

Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106 Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106 Antall timer pr : 4 Lærere: Marianne Fjose Læreverk: Multi 7a og 7b, Gyldendal undervisning Nettstedene: gyldendal.no/multi Moava.org Grunnleggende ferdigheter:

Detaljer

Årsplan «Matematikk» 2015-2016

Årsplan «Matematikk» 2015-2016 Årsplan «Matematikk» 2015-2016 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Therese Majdall Nilsen, Ingebjørg Hillestad, Karin Macé og Guri Skrettingland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids- Tema

Detaljer