Baring Farsund AS Søknad om akvakultur i landbaserte anlegg Lokalitet: Lundevågen, Farsund kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Baring Farsund AS Søknad om akvakultur i landbaserte anlegg Lokalitet: Lundevågen, Farsund kommune"

Transkript

1 Baring Farsund AS Søknad om akvakultur i landbaserte anlegg Lokalitet: Lundevågen, Farsund kommune Vedlegg 12: IK Produksjon Rapport utarbeidet av STIM

2 Produksjonsplan: produksjonsøkning ved oppstart/innkjøring Ved oppstart og innkjøring av RAS-anleggets funksjonalitet (biofilter mv.) benyttes færrest mulig fisk og produksjonsenheter. Dette vil lettere gi optimalisering av driften, sikre vannkvalitetsparametere og samtidig gi god oversikt over fisken: dens adferd, velferd, appetitt og tilvekst. Videre vil konsekvensen ved oppstart / innkjøring fordeles på et relativt lavt antall fisk, noe som er gunstig ut fra en total fiskevelferdsmessig vurdering. Samtidig ved innkjøring av RAS-anlegget vil det være nødvendig at antall og tetthet av fisk er tilstrekkelig til å vurdere biofilterets effekt ved en forventet og realistisk kapasitet. For å sikre disse to momentene (færrest mulig fisk og realistisk kapasitet) legges følgende plan: Mattilsynet og anleggets fiskehelsetjeneste orienteres først om start for innkjøring av RAS-anlegget, herunder spesielt inntak av fisk, samt om forventet slutt for innkjøring. Produksjonsøkning Baring Farsund AS planlegger å produsere tonn årlig i 12 ulike avdelinger og med 6 innlegg pr år. Ved oppstart i anleggets ferskvannsfase skal første og andre innlegg utgjøre 50 % (omtrent yngel) av planlagt innsett ihht produksjonsplanen 1. Tredje og fjerde innlegg skal henholdsvis utgjøre 75 % ( yngel). Det vil si at i femte innlegg (uke 35 etter første innlegg) skal anlegget først følge den planlagte produksjonsplanen. For å sikre god vannkvalitet ved oppbygging av biofilteret benyttes stor grad av gjennomstrømning i starten. I oppstartsperioden skal alle relevante vannkvalitetsparametere kontinuerlig måles, evalueres og dokumenteres jfr. utført risikovurdering 2 og de enkelte parameteres grenseverdier. Med denne tilnærmingen vil produksjonen få en gradvis oppskalering hver 4. måned (omtrentlig), samtidig som anlegget og de forskjellige avdelingene i både ferskvann- og sjøvannsfasen får utprøvd sine respektive RAS-enheter underveis i produksjonen. Oppstart/innkjøring I løpet av denne oppskaleringsfasen av første og andre innlegg skal 50 % av antall fisk ( yngel) ihht produksjonsplanen benyttes. I tillegg vil 1/2 av de tilgjengelige karene for hver avdeling både i ferskvann- og sjøvannsfasen driftes, med sine respektive RAS-enheter. Under oppbygning av biofilteret og dets funksjonalitet (dokumenteres) vil fisken naturlig flyttes til neste avdeling ihht produksjonsplanen. Dette for å sikre et stort nok antall fisk i forhold til oppkjøring av biofilterets bæreevne / kapasitet. Dersom biofilter, vannkvalitetsmålinger og driftserfaring tilsier at fiskebiologi / fiskevelferd fungerer tilfredsstillende, kan anlegget starte produksjon med det tredje innlegget (i uke 17 etter oppstart). Ved tredje innlegg oppskaleres produksjonen til 75% av antall fisk ( Se Produksjonsplan Dokumentasjonsvedlegg i søknad 2 Se Risikovurdering for kontinuerlig produksjon Fiskevelferd og Vannkvalitet 1

3 yngel) ihht produksjonsplanen. I denne fasen skal anlegget benytte ¾ av de tilgjengelige karene fra samme RAS-enhet pr. avdeling. Dersom driftsforholdene ivaretas vil det samme gjelde for det fjerde innlegget. På dette tidspunkt er første innlegg blitt flyttet til smoltavdelingene (uke 34). Produksjonen kan nå legge inn ved femte innlegg ihht produksjonsplanen. I denne omgang vil RAS-enheten som også ble benyttet under de 4 første innleggene bli testet for vannforsyning til alle kar. Driftserfaring fra «innkjøringskarene» ved de første innleggene benyttes ved innkjøring av stadig nye avdelinger i anlegget, etter hvert som fisken flyttes gjennom de forskjellige produksjonsavdelingene. Denne oppskaleringen medfører at alle avdelinger i ferskvannsfasen har blitt utprøvd, med sine respektive RAS-enheter, samt produksjon og drift i avdelingene i sjøvannsfasen påbegynt. Under oppskaleringen har biofilteret og dets kapasitet blitt gradvis oppbygd og utprøvd. Ved overføring av fisk til avdeling 7 i sjøvannsfasen planlegges det ifølge produksjonsplanen å selge postsmolt med resterende produksjon av til matfisk i eget anlegg. Oppskaleringen vil følge samme prosentforhold gjennom de første innleggene med utgangspunkt i at postsmolt går ut av produksjonen til videre salg. Det vil si at 50% ( postsmolt) og 75% ( postsmolt) av antall fisk benyttes under oppstart i henholdsvis innlegg 1 og 2, og innlegg 3 og 4 fra og med overføring til avdeling 7. Innkjøring av anlegget (og evt «restart» av biofiltere) gjennomføres i tett samarbeid med fiskehelsetjenesten. Dette inkluderer måling av de ulike vannkvalitetsparametere og vurdering av fiskens status. Som redskap for overvåking av fiskevelferd vil velferdsscoring ihht Veterinærinstituttet ved S. Gismervik eller tilsvarende bli benyttet. Dermed forutsettes det at fiskehelsetjenesten i innkjøringsfasen har hyppig besøksfrekvens og for øvrig tett dialog med personell ved RAS-anlegget. Fiskehelsetjenesten lager en oppsummeringsrapport for innkjøringsprosessen av anlegget med hovedfokus på fiskevelferd. Etter hvert som driften kommer inn i en normal produksjonsfase vil besøksfrekvensen avta naturlig, og tilpasses RAS-anleggets behov (minimum et besøk månedlig ved 1 mill stk matfisk). Stoppkriterier (stans av produksjon) Dersom det oppstår langvarige og tilsynelatende «uløselige» problemer ved produksjon / vannkvalitet som ikke lar seg løse innen et rimelig tidspunkt, må det vurderes hvorvidt produksjonen av fiskevelferdsmessige hensyn skal stanses. Stoppkriterier ved fiskeproduksjonen blir knyttet til velferdsvurdering / velferdsscoring og grenseverdier for vannkvalitetsparametere. Fiskevelferden skal vurderes som «god», «redusert» og «nær kritisk» i en fortløpende evaluering. Stoppkriteriene vil også være gjeldene under oppstart/innkjøring. 2

4 Velfersvurderingen er basert på 4 kriterier som vurderes av fiskehelsetjenesten minimum månedlig: dødelighet målt som gjennomsnittlig månedlig dødelighet per smittehygienisk adskilt enhet appetitt målt som daglig utfôringsprosent i gjennomsnitt gjennom en måned, per enhet. risikobasert helseundersøkelse (klinikk og diagnostikk) hvor helse og velferd undersøkes av autorisert fiskehelsepersonell som klassifiserer helsetilstanden til majoriteten av fisken som 1) god, 2) redusert eller 3) nær kritisk basert på en faglig vurdering av adferd i kar, kliniske symptom, organfunksjon (histologi), mengde og type potensielle patogen i anlegget (PCR). velferdsscoring 3 som utføres månedlig på minst 20 fisk per kar under innkjøringsfasen. Fra hver av disse 4 kriteriene gis en enkeltscore basert på tabellen under: Score/Parameter Dødelighet/mnd Appetitt; dagl.utf.* Klinisk status Velferdsscore, ytre % Over 0,5 % God 2-20% 0,2 til 0,5 % Redusert 20-50% Under 0,2 % Nær kritisk Lavest score på majoriteten av fisk Moderat score på majoriteten av fisk Høyeste score på majoriteten av fisk Sum: Samlet score for de 4 kriteriene over vurderes etter tabell for vurdering av totalscore * Snitt daglig utfôringsprosent målt som månedlig gjennomsnittstall for den smittehygieniske adskilte enheten Vannkvalitet: grønt lys dersom alle vannkvalitetsparametere er innenfor sitt respektive toleransenivå. gult lys dersom en / flere vannkvalitetsparametere er nær sin / sine respektive grenseverdi. rødt lys om en / flere vannkvalitetsparametere overskrider sin / sine respektive grenseverdi. Basert på en vurdering av totalscore (= sum for de 4 kriteriene) samt vannkvalitet, vil produksjonen kunne oppskaleres (grønt lys), stabiliseres (gult lys) eller reduseres / stoppes inntil tiltak er iverksatt (rødt lys). For hver av de 4 kriteriene gis en score fra 1 til 3, slik at samlet poengsum er minimum 4 og maks 12, som vist i tabellen under. Status for vannkvalitet kommer i tillegg. 3 Se Risikovurdering for kontinuerlig produksjon Fiskevelferd og Vannkvalitet 3

5 Tabell for vurdering av totalscore som gir grunnlag for eventuell opp / nedskalering av produksjon: Totalscore 4-6 poeng Totalscore 7-9 poeng Totalscore poeng. God velferd og / eller vannkvalitet. Innebærer at produksjonen kan fortsette og gradvis oppskaleres ihht produksjonsplan (ingen tiltak nødvendig). Redusert velferd og / eller vannkvalitet. Innebærer at man fortsetter produksjon i begrenset skala. Videre oppskalering avventes inntil velferd / vannkvalitet er stabilisert eller normalisert. Nær kritisk velferd og / eller vannkvalitet. Oppdretter skal - i samråd med fiskehelsetjenesten vurdere om det er forsvarlig å drive med nedskalert produksjon eller om utslakting er nødvendig. Stoppkriterier - fiskevelferd: 1. Så lenge fiskevelferden for majoriteten av fisk og vannkvalitetsparametere i de produserende enhetene vurderes som «god» (grønt lys) kan produksjonen fortsette og oppskaleres gradvis som planlagt. 2. Så lenge fiskevelferden for majoriteten av fisk og / eller vannkvalitetsparametere i de produserende enhetene vurderes som «redusert» (gult lys) skal produksjonen stabiliseres uten videre opp- / nedskalering. Det skal iverksettes tiltak umiddelbart for å finne årsaken til de reduserte fiskevelferdsmessige- / vannkvalitetsforholdene. Dette innebærer å undersøke / kontrollere og måle alle vannkvalitetsparametere ihht sin respektive grenseverdi. Dersom årsaken oppklares der både fiskevelferden og vannkvalitetsparameterne normaliseres og stabiliseres tilsvarer dette «grønt lys». Vedvarer dette i en 3 måneders periode kan produksjonen fortsette med vanlig oppskalering (grønt lys). Dersom situasjonen ikke utbedres og årsaken ikke oppklares ila en måneds periode vurderes velferden som «rødt lys». 3. Så lenge fiskevelferden for majoriteten av fisk og / eller vannkvalitetsparametere i de produserende enhetene vurderes som «nær kritisk» (rødt lys) skal oppdretter i samråd med fiskehelsetjenesten - vurdere om det er forsvarlig å drive med nedskalert produksjon eller om utslakting er nødvendig. 4

6 Det skal iverksettes tiltak umiddelbart for å finne årsaken til de reduserte fiskevelferdsmessige- / vannkvalitetsforholdene. Dette innebærer å undersøke / kontrollere og måle alle vannkvalitetsparametere ihht sin respektive grenseverdi. Dersom dødeligheten er på over 50 % i noen av de produserende enhetene, vil dette overstyre trafikklyssystemet, slik at dette alltid vurderes som «rødt lys» uavhengig av status på vannkvalitet. For vannkvalitetsparametere vil da en / flere parametere være vedvarende nær kritisk grenseverdi, eller at teknisk / hydraulisk justering av utstyr ikke gir tilfredsstillende forbedring. Dersom disse ikke kan utbedres innen 48 timer under det aktuelle innsett (50-, 75-, eller 100 % av maksimal produksjon) kan produksjonen nedskaleres med 50 % av det innlegget. For eksempel: 1. Innlegg: Fra 50 % til 25 % 2. Innlegg: Fra 75 % 37,5 % 3. Innlegg: Fra 100 % til 50,0 %. Ved nedskalering av produksjonen skal 50 % av innlegget slaktes ut / destrueres. Produksjonen kan fortsette dersom dette vurderes som forsvarlig. Dersom årsaken oppklares der både fiskevelferden og vannkvalitetsparameterne normaliseres og stabiliseres tilsvarer dette «grønt lys». Vedvarer dette i en 3 måneders periode kan produksjonen fortsette med vanlig oppskalering (grønt lys). Dersom fiskevelferden og / eller vannkvalitetsparameterne forblir på «rødt lys» og verken situasjonen eller årsaken forbedres / oppklares i løpet av 2 uker, må det vurderes hvorvidt produksjonen skal stanses med påfølgende utslakt av de affiserte enheter. 5

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr? Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr? Fremtidens smoltproduksjon, Sunndalsøra 22.okt 2014 Trude Jansen Hagland seniorrådgiver seksjon

Detaljer

Landbaserte matfiskanlegg

Landbaserte matfiskanlegg Landbaserte matfiskanlegg Etableringssøknader Aud Skrudland. Mattilsynet, region Midt. 19.april Mattilsynets godkjenning Akvakulturlovens 6 krever tillatelse fra Mattilsynet Krav i forskrift om etablering

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret Fiskehelse i et høyteknologisk miljø Fiskehelse relatert til smittsom

Detaljer

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet og Mattilsynet

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt NRS Triploid-Prosjekt 2014-2018 Delrapport 1 triploidprosjekt Næringsbukta V17 Dette er første delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Næringsbukta i Dønnesfjorden

Detaljer

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat Dyrevernlovens 2 Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret

Detaljer

Helse- velferdsplan Dato

Helse- velferdsplan Dato Helse- velferdsplan Dato 27.07.2018 Anlegg: Onarheim Bruk AS avd. Postsmolt, lokalitetsnr. Hovedmål: Anlegget skal produsere postsmolt slik at fiskens velferd ivaretas og fisken ikke utsettes for

Detaljer

KAN DET SUPER-INTENSIVE ALTERNATIVET FOR LANDBASERT OPPDRETT GI SVARET NÅR BÆREKRAFT OG KONKURRANSEEVNE ETTERSPØRRES?

KAN DET SUPER-INTENSIVE ALTERNATIVET FOR LANDBASERT OPPDRETT GI SVARET NÅR BÆREKRAFT OG KONKURRANSEEVNE ETTERSPØRRES? KAN DET SUPER-INTENSIVE ALTERNATIVET FOR LANDBASERT OPPDRETT GI SVARET NÅR BÆREKRAFT OG KONKURRANSEEVNE ETTERSPØRRES? Prof. Victor Øiestad dr.philos. Akvaplan-niva - Spaniakontoret victor@akvaplan.niva.no

Detaljer

Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4.

Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4. Hvor og hvordan stilles diagnosen Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet Møte Værnes 3.4.2017 Geir Bornø Seksjonsleder Veterinærinstituttet Harstad Jobbet

Detaljer

Veileder om fiskevelferd ved bruk av metoder, utstyr, teknologi mv i akvakultur

Veileder om fiskevelferd ved bruk av metoder, utstyr, teknologi mv i akvakultur Veileder om fiskevelferd ved bruk av metoder, utstyr, teknologi mv i akvakultur Oppdatert august 2015 Formål Veilederen skal bidra til å etablere en felles forståelse for hva som ligger i lov- og forskriftskrav

Detaljer

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

Oppsummering Pilotprosjekt AGD Oppsummering Pilotprosjekt AGD -Diagnostikk Risikofaktorer - Behandling videre FoU Trondheim 27.10.2014 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS Agenda Pilotprosjektet Diagnostiske verktøy

Detaljer

IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS

IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS 70 IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS 1.0 Formål og omfang: 1.1 Dokumentet skal beskrive oppbygging og anvendelse av beredskapsplanene for bedriften. 1.2 Beredskap er de materielle, menneskelige

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt NRS Triploid-Prosjekt 2014-2018 Delrapport 1 triploidprosjekt Petternes H17 Den første delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Petternes i Snefjorden i Måsøy

Detaljer

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger

Detaljer

IK system for Fredikstad Seafood

IK system for Fredikstad Seafood IK system for Fredikstad Seafood Versjon: 15. april, 2015 Om etableringsforskrift 6.0 Krav om IKT kontroll er hjemlet i 6.0.Her stilles det også krav om et internkontrollsystem som sannsynliggjør at krav

Detaljer

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad 29.01.2015. David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad 29.01.2015. David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS Salinitet og sykdom med fokus på AGD AOS, Sandstad 29.01.2015 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS FoMAS - Fiskehelsetjeneste på Sør-Vestlandet 4 kontorer i regionen 10 ansatte, 8 veterinærer

Detaljer

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Stamfisk Cluster MHN holder stamfisk i 3 ulike cluster i Norge. Region Nord, Region Midt og i Sør. Totalt

Detaljer

Veileder til produksjonsområdeforskriftens 12

Veileder til produksjonsområdeforskriftens 12 Veileder til produksjonsområdeforskriftens 12 Søknadsrunde 2019 Generell informasjon: Formålet med unntaksbestemmelsen i forskrift om produksjonsområder for akvakultur av matfisk i sjø av laks, ørret og

Detaljer

BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015

BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015 Kort om Bremnes Samfunnsbidrag oss og næringa Bærekraftig utvikling globalt og lokalt BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015 OM OSS Over

Detaljer

DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE?

DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE? DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE? Even Ambros Holte, SINTEF Ocean Øyvind Hilmarsen, Hanne Brendeløkken og Randulf Høyli, SINTEF nord Erik S. Hognes, Asplan Viak TEKSET,

Detaljer

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Bendik Fyhn Terjesen og Harald Takle NOFIMA 02.11.2012 1 Vannhastighet svømmehastighet Bakgrunn God

Detaljer

Fokus på fiskevelferd

Fokus på fiskevelferd Fokus på fiskevelferd -Utfordringer sett fra Mattilsynet Innlegg under AquaNor 2017 Margareth Bergesen Veterinær / Spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord Mattilsynet = Festbremsen? Hvilke roller har

Detaljer

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir. Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg Finn Chr Skjennum Adm.dir. Sats Marint 16.mars 2017 TEKNOLOGIUTVIKLING NORSK OPPDRETT 30 års egen

Detaljer

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle TEKMAR 2004 Øyvind Tørlen Pan Fish Norway Hvorfor fokus på produksjonskost? Pan Fish definerer laks som en standard råvare!det er teknisk mulig å produsere

Detaljer

Vedlegg 13 a) Risikovurdering av kommuner basert på kommunenes halvårsrapportering

Vedlegg 13 a) Risikovurdering av kommuner basert på kommunenes halvårsrapportering Vedlegg 13 a) Risikovurdering av kommuner basert på kommunenes halvårsrapportering 1 Innledning For andre gang presenterer Bufdir her en systematisk oversikt over kommunene når det gjelder fristbrudd i

Detaljer

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd. Regelverk & Velferd -og noen erfaringer fra tilsyn Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd. Troms & Svalbard Disposisjon Innledning Utgangspunkt for innlegget Mattilsynets

Detaljer

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa Erstatter versjon fra 13.6.2017. Gjelder fra 22.11.2017 Neste endring ved behov Kontaktperson Lene-Catrin Ervik (telefon 911 70477): lene@akerbla.no

Detaljer

Fokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren. Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse

Fokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren. Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse Fokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse Kan villaksen og oppdrettslaksen eksistere Felles interesse stort

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato IEJ/3213-NRS 16/3248 21.06.16

Deres ref Vår ref Dato IEJ/3213-NRS 16/3248 21.06.16 Kyllingstad Kleveland Advokatfirma Ida Espolin Johnson Deres ref Vår ref Dato IEJ/3213-NRS 16/3248 21.06.16 Svar på klage på søknad om dispensasjon 1. INNLEDNING Vi viser til klage 17. juni 2016 på Mattilsynets

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato IEJ/3213-NRS

Deres ref Vår ref Dato IEJ/3213-NRS Kyllingstad Kleveland Advokatfirma Ida Espolin Johnson Deres ref Vår ref Dato IEJ/3213-NRS 24.5.16 Svar på klage på søknad om dispensasjon 1. INNLEDNING Vi viser til klage 23. mai 2016 på Mattilsynets

Detaljer

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa Erstatter versjon fra 19.6.2018. Gjelder fra 5.10.2018 Neste endring ved behov Kontaktperson Lene-Catrin Ervik (telefon 911 70477): lene@akerbla.no

Detaljer

Systematisk arbeid forebygger. Lusekonferansen TRONDHEIM LINE RØNNING KVALITETSSJEF/ / FAGLEDER FISKEHELSE LERØY MIDT AS

Systematisk arbeid forebygger. Lusekonferansen TRONDHEIM LINE RØNNING KVALITETSSJEF/ / FAGLEDER FISKEHELSE LERØY MIDT AS Systematisk arbeid forebygger Lusekonferansen TRONDHEIM 22.1.2019 LINE RØNNING KVALITETSSJEF/ / FAGLEDER FISKEHELSE LERØY MIDT AS 1. Lerøy Midt regioner sjø 2. Fra medikament til IMM 3. Systematikk og

Detaljer

Erfaring med postsmolt i SCCS på SMØLA

Erfaring med postsmolt i SCCS på SMØLA Erfaring med postsmolt i SCCS på SMØLA Per Gunnar Kvenseth Smøla Klekkeri- og Settefiskanlegg SUNNDALSØRA 23.-24. OKTOBER 2018 1 Gullklakken FoU-lokalitet til Nekton Havbruk AS 7 sykluser med postsmolt

Detaljer

KLAGESAK - KAPASITETSØKNING TOMBRE FISKEANLEGG AS - LOKALITET GRISHOLMSUNDET OG LITLETVEITHOLANE

KLAGESAK - KAPASITETSØKNING TOMBRE FISKEANLEGG AS - LOKALITET GRISHOLMSUNDET OG LITLETVEITHOLANE Tombre Fiskeanlegg AS Drageid 38 5640 EIKELANDSOSEN Deres ref: Vår ref: 2018/31458 Dato: 01.06.2018 Org.nr: 985 399 077 KLAGESAK - KAPASITETSØKNING 2017-2018 TOMBRE FISKEANLEGG AS - LOKALITET 11771 GRISHOLMSUNDET

Detaljer

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips Biologisk overvåking under Shut-down Trond M. Schei ConocoPhillips Yrkeshygiene Yrkeshygiene - identifiserer fysiske, kjemiske og biologiske faktorer med risiko for eksponering som kan føre til uakseptable

Detaljer

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa

Detaljer

Høring revisjon av Luseforskriften

Høring revisjon av Luseforskriften Mattilsynet Vår ref: TS Oslo 11. mai 2017 Høring revisjon av Luseforskriften Tekna er landets største forening for akademikere. Vi har 72 000 medlemmer med høyere grads - og utdanning innen teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

FISKEVELFERD - RISIKO OG FORRETNINGSMULIGHET I STRATEGI OG LEDELSE. Liv Monica Stubholt Advokatfirmaet Selmer AS

FISKEVELFERD - RISIKO OG FORRETNINGSMULIGHET I STRATEGI OG LEDELSE. Liv Monica Stubholt Advokatfirmaet Selmer AS FISKEVELFERD - RISIKO OG FORRETNINGSMULIGHET I STRATEGI OG LEDELSE Liv Monica Stubholt Advokatfirmaet Selmer AS Styret og ledelsen - rolleforståelse og grensesnitt Advokatfirmaet Selmer AS Analyse Utviklingstrekk

Detaljer

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi

Detaljer

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Frisk Fisk_Bergen_5.2.2013 Hvilken vekst kan vi forvente i produksjon av settefisk? Utvikling

Detaljer

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa Erstatter versjon fra 18.02.19. Gjelder fra 07.05.2019 Neste endring ved behov Kontaktperson Lene-Catrin Ervik (telefon 911 70477): lene@akerbla.no

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt NRS -Prosjekt 214-218 Delrapport 3 triploidprosjekt Næringsbukta V17 Dette er tredje delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Næringsbukta i Dønnesfjorden

Detaljer

NYHETER. focus viral / primo. Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr

NYHETER. focus viral / primo. Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr NYHETER focus viral / primo Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr SMARTfeed: For spesielt tøffe faser av produksjonssyklus SMARTfeed - functional fishfeed. BioMar var tidlig ute med smart fôr,

Detaljer

RESCONSULT AS PROSEDYRE NS ISO 9001

RESCONSULT AS PROSEDYRE NS ISO 9001 Godkjenner: Ernst Kalseth Godkjent: 11.02.2009 Side: 1 av 8 Formål og omfang Formålet med denne prosedyren er å ha et system som sikrer identifisering og regelmessig risikovurdering av risikoforhold som

Detaljer

RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJENNING

RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJENNING Strømsnes Akvakultur as Ulvøyvegen 130 5337 RONG Deres ref: Vår ref: 2016/088254 Dato: 27.12.2016 Org.nr: 985399077 RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJENNING Mattilsynet viser til søknad om utvidelse av produksjonskapasitet

Detaljer

RAPPORT VANNKVALITET OG VANNBEHANDLING I SETTEFISKANLEGG

RAPPORT VANNKVALITET OG VANNBEHANDLING I SETTEFISKANLEGG 15.12.2014 RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012-2014 VANNKVALITET OG VANNBEHANDLING I SETTEFISKANLEGG Foto: Mattilsynet Forord Mattilsynet besluttet høsten 2011 å gjennomføre et nasjonalt tilsynsprosjekt

Detaljer

2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder for norsk landterritorium og territorialfarvann, på kontinentalsokkelen og i Norges økonomiske sone.

2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder for norsk landterritorium og territorialfarvann, på kontinentalsokkelen og i Norges økonomiske sone. Utkast til forskrift om kapasitetsøkning for tillatelser til akvakultur med matfisk i sjø av laks, ørret og regnbueørret i 2017/2018 Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet xx med hjemmel i lov 17.

Detaljer

IMM-erfaringer. Har vi blitt bedre?

IMM-erfaringer. Har vi blitt bedre? IMM-erfaringer Har vi blitt bedre? Hvordan skal vi vite om vi har blitt bedre? Ingen sentrale statistikker eller oversikter over sykdommer som årsak til dødelighet dødelighetsårsaker effekter av behandlinger

Detaljer

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition Benchmark Midt-Norge hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition Agenda Trender for en del nøkkeltall for de siste fire år Jeg vil snakke om fisk slaktet

Detaljer

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs? Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs? Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 5. - 6. februar 2008 16 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi AquaOptima ble stiftet i 1993. Basert på

Detaljer

Brønnbåtruter slaktetransport i området Stadt -Hustadvika

Brønnbåtruter slaktetransport i området Stadt -Hustadvika Brønnbåtruter slaktetransport i området Stadt -Hustadvika Andre rute. Gjelder fra 08.04.2019 Neste endring ved behov Kontaktperson Grunde Heggland (telefon 479 20 292): grunde@akerbla.no Gjeldende fra

Detaljer

Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms.

Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms. Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms Rubbestad havbruksområde Aktørene Brødrene Karlsen Holding, ved Flakstadvåg laks og Akvafarm 6 matfiskkonsesjoner, 2 smoltanlegg, slakteri og foredling Sør-Tromsgruppen,

Detaljer

Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan

Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan Utarbeidet av Grete Bæverfjord, Nofima, 09.06.2016 Vi har mottatt en henvendelse fra Akvafarm Rjukan med ønske om innspill til risikovurdering

Detaljer

Beste praksis for medikamentfri lusekontroll MEDFRI

Beste praksis for medikamentfri lusekontroll MEDFRI Beste praksis for medikamentfri lusekontroll MEDFRI Nofima: Astrid Buran Holan, Bjarne Gjerde, Atle Mortensen, Mette W. Breiland, Bjørn Roth, Åsa Espmark, Jelena Kolarevic, Audun Iversen, Øyvind Hansen,

Detaljer

NIVA Akvakultur. - rådgivning og FoU

NIVA Akvakultur. - rådgivning og FoU NIVA Akvakultur - rådgivning og FoU Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er et nasjonalt forskningsinstitutt organisert som en privat stiftelse. Instituttet er Norges ledende kompetansesenter for miljø-

Detaljer

Merdmiljø. Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet

Merdmiljø. Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet Merdmiljø Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet Tre hovedparametre Oksygen Temperatur Saltholdighet Som ofte henger sammen med hverandre Dybde(m) Tre hovedparametre Oksygen(%) Temperatur( C) Saltholdighet(

Detaljer

Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk

Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk Anne Berit Skiftesvik, Reidun Bjelland, Caroline Durif, Rolf Erik Olsen, Lene Moltumyr FHF prosjekt # 900978 Forskningsstasjonen Austevoll AGD Forsøket måtte

Detaljer

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø? Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på

Detaljer

Sunnhordland Fiskehelsenettverk

Sunnhordland Fiskehelsenettverk Avtalen beskriver et forpliktende samarbeid inngått mellom selskapene i Sunnhordland Fiskehelsenettverk se vedlegg A Nettverkskontakt: Nils Arve Eidsheim Vara, nettverkskontakt: Lene Stokka (MH) Nettverkssekretær:

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. RAPPORT FRA INTERNKONTROLL, HELSE OG VELFERD Arkivsaksnr.: 09/19256

Saksframlegg. Trondheim kommune. RAPPORT FRA INTERNKONTROLL, HELSE OG VELFERD Arkivsaksnr.: 09/19256 Saksframlegg RAPPORT FRA INTERNKONTROLL, HELSE OG VELFERD - 2008 Arkivsaksnr.: 09/19256 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar rapport om internkontroll for

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse - innledning

Medarbeiderundersøkelse - innledning Medarbeiderundersøkelse - innledning 1. Hensikten med undersøkelsen er å kartlegge medarbeidertilfredshet både i den enkelte avdeling og for kommunen som helhet. Informasjonen vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre, Jannicke Wiik-Nielsen, Mark Powell * og Duncan Colquhoun

Detaljer

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune 1 Innledning I dette vedlegget til søknaden forsøker vi å gi en vurdering av økonomiske og sosiale konsekvenser som støtter opp om vår søknad

Detaljer

Tapsårsaker i lakseoppdrett fra uforutsigbarhet til kontroll

Tapsårsaker i lakseoppdrett fra uforutsigbarhet til kontroll Tapsårsaker i lakseoppdrett fra uforutsigbarhet til kontroll Arnfinn Aunsmo, Biologi og ernæringssjef SalMar ASA TEKMAR 07.12.2011 The cost of disease (tap) Direct effects (costs) Indirect effects (hidden

Detaljer

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:

Detaljer

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene Helsemøte Salmar Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene Nøkkeltall 1.1.2019 Ca. 420 mill laks i sjøen fordelt på ca 600 lokaliteter og 3700 merder 1,2 mill tonn laks ble slaktet i 2018 til en verdi

Detaljer

Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa

Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa Har torsken noe å lære fra andre marine oppdrettsarter? Nettverksmøte Sats på Torsk 9.-10. Februar, 2011, Bergen Joachim Stoss Stolt Sea Farm Turbot Norway AS

Detaljer

Årsaker til pustebesvær

Årsaker til pustebesvær Årsaker til pustebesvær Aquatraining 2017 Sunniva Wannebo Kui PatoGen Analyse AS Gjellelokket beskytter gjellene Laksefisk har 4 gjellebuer på hver side av hodet Vannstrømmen går via svelget og ut forbi

Detaljer

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010 1. OPPSUMMERING Lokalitet Besøksdato 13. desember 2010 2010 Generasjonen 2. Innlegg Generasjon 2010 Antall rognkorn levert 2 498 749 Dato, innsett, døgngrader, temp. Astafjord smolt AS Besøksnr. 12/2010

Detaljer

SPF AQUAMED.FO ERFARINGER FRA PRODUKSJON OG BRUK AV STOR

SPF AQUAMED.FO ERFARINGER FRA PRODUKSJON OG BRUK AV STOR SPF AQUAMED.FO ERFARINGER FRA PRODUKSJON OG BRUK AV STOR HiddenFjord farming Settefiskanlegg Sjø anlegg Slakteri VALG AF PRODUKSJONSSTRATEGI VALG AV STRATEGI ØKT PRODUKSJON - REDUSERT RISIKO VALG AF PRODUKSJONSSTRATEGI

Detaljer

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Krav til dokumentasjon Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Dokumentasjon i forhold til dyrevern Kravet ligger på oppdretter som bruker utstyret/metoden. Hjemlet i driftsforskriften Per

Detaljer

Beredskapsplan. Struktur og innhold

Beredskapsplan. Struktur og innhold Beredskapsplan Struktur og innhold 2 1. Planer for beredskap og krisehåndtering 1.1 Hensikt med dette dokumentet Hensikten med dette dokumentet er å gi et kortfattet forslag til en struktur (oppbygning

Detaljer

BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM)

BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM) Vitenskapskomitéen for mattrygghet vkm@vkm.no Deres ref: Vår ref: 2011/59307 Dato: 21.01.2013 Org.nr: 985 399 077 BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM) Vurdering av

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Akvafakta. Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 22. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 763 000

Detaljer

INTERKONTROLL FOR LYNGSSKJELLAN

INTERKONTROLL FOR LYNGSSKJELLAN INTERKONTROLL FOR LYNGSSKJELLAN Dato: 19.04.2018 Ansvarlig for virksomheten: Arne Samuelsen Innhold Innhold 1. Lover og forskrifter...3 2. Mål og planlegging...3 3. Organisering...3 4. Kunnskaper og ferdigheter...4

Detaljer

PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning. Aud Skrudland. Mattilsynet.

PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning. Aud Skrudland. Mattilsynet. PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning Aud Skrudland. Mattilsynet. Det store bildet er urovekkende i Midt Norge Resistens Sykdommer Velferd Svinn De store selskap sine rapporter 4.kvartal. 2016. Kyst.no

Detaljer

Vedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker

Vedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker Vedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker med økende temperatur og nivået varierer med sesong.

Detaljer

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013 Hva koster svinn? v/ Ragnar Nystøyl Lofotseminaret 2013 Leknes 05. Juni - 2013 AGENDA - Litt om Status & Utsikter - Innledning til «Svinn» - Hva koster Svinnet Et regne-eksempel? - Avslutning Litt om Status

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Akvafakta. Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 18. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 706

Detaljer

Smoltproduksjon i Lebesby. griegseafood.com

Smoltproduksjon i Lebesby. griegseafood.com Smoltproduksjon i Lebesby Landersfjord Grieg Seafood - Verdiskapning i Finnmark 196 mill i skatter 4 Grieg Seafood Finnmark AS Settefisk 5,8 mill Adamselv Matfisk - 27 konsesjoner 4 grønne 35 000 t GW

Detaljer

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Seniorrådgiver Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk 22.06.05 1 Bakgrunn! Dyrevelferd i akvatisk dyrehold herunder fremtidens dyrehold!

Detaljer

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av to bekjempelsessoner og overvåkningssone i Frøya kommune i Sør-Trøndelag.

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av to bekjempelsessoner og overvåkningssone i Frøya kommune i Sør-Trøndelag. Forskrift om endring av forskrift 1. juni 2016 nr. 557 om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Frøya kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt

Detaljer

RAPPORT UTARBEIDET AV HAVMEGLER AS

RAPPORT UTARBEIDET AV HAVMEGLER AS RAPPORT UTARBEIDET AV HAVMEGLER AS Hentet fra Norges Sjømatrådet; Atlantisk Laks Dokumentasjonsvedlegg til søknad om landbasert anlegg for produksjon av Atlantisk Laks for Andfjord AS i Andøy kommune RAPPORT

Detaljer

Retningslinjer for eksamen i modul 2, blokk 1, 2 og 3 (OD2100/OD2200)

Retningslinjer for eksamen i modul 2, blokk 1, 2 og 3 (OD2100/OD2200) Retningslinjer for eksamen i modul 2, blokk 1, 2 og 3 (OD2100/OD2200) Modul 2 i odontologistudiet består av tre blokker. Blokk 1 bygger på modul 1 (OD1100/MED1100). Disse to modulene omfatter til sammen

Detaljer

Vedlegg Søknadsskjema for flytende akvakulturanlegg

Vedlegg Søknadsskjema for flytende akvakulturanlegg Vedlegg 6.1.9 - Søknadsskjema for flytende akvakulturanlegg Bjørøya sitt IK-system er bygd opp for å tilfredstille alle aktuelle myndigheters krav i gjeldende lover og forskrifter, samt GlobalG.A.P AF,

Detaljer

O2-data for lokalitet Rundreimstranda

O2-data for lokalitet Rundreimstranda O2-data for lokalitet Rundreimstranda Generasjon: Høst 2012-2016G Målepunkt Se kartbilde Lokalitetskommune: Selje Sensorer: Blå sensor: 5 m dybde Rød sensor: 10m dybde Fylke: Sogn & Fjordene Måleperiode:

Detaljer

Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet

Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet Geir Lasse Taranger og Ørjan Karlsen Havforskningsinstituttet Bergen Næringsråd, Bergen 14.03.19 Trafikklyssystemet Handlingsregel for forutsigbar

Detaljer

Bjørn Berg, Marianne Dragsten og Karin Fløistad

Bjørn Berg, Marianne Dragsten og Karin Fløistad Saken gjelder: Tildelingsevaluering. Begrunnelse. De grunnleggende prinsippene i loven 4. Innklagede gjennomførte en konkurranse om kjøp av et system for bestilling av tolk. Klagenemnda fant at innklagede

Detaljer

Hva må til for å få produsere stor settefisk og matfisk på land?

Hva må til for å få produsere stor settefisk og matfisk på land? Hva må til for å få produsere stor settefisk og matfisk på land? Henrik Rye Jakobsen Sunndalsøra, 25-26 oktober 2016 Dette foredraget er avgrenset til oppdrett av artene laks, ørret og regnbueørret Del

Detaljer

Saksbehandler: Inger Johanne Flingtorp Arkivsaksnr.: 13/7162-3 Dato: 21.08.2013

Saksbehandler: Inger Johanne Flingtorp Arkivsaksnr.: 13/7162-3 Dato: 21.08.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Inger Johanne Flingtorp Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/7162-3 Dato: 21.08.2013 MOBIL RØNTGENTJENESTE VESTRE VIKEN HF OG ASKER, BÆRUM, DRAMMEN, HURUM, LIER, NEDRE EIKER, RØYKEN, SANDE,

Detaljer

Erfaringer fra lokal sjømatprodusent. Ottar Bakke, daglig leder

Erfaringer fra lokal sjømatprodusent. Ottar Bakke, daglig leder Erfaringer fra lokal sjømatprodusent Ottar Bakke, daglig leder Oppdrett...... uregulert næring helt ute av kontroll, eller ansvarlig matprodusent og samfunnsbygger langs norskekysten? Ballangen Sjøfarm

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM PRODUKSJONSREGULERENDE TILTAK FOR OPPDRETTA V LAKS OG ØRRET.

FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM PRODUKSJONSREGULERENDE TILTAK FOR OPPDRETTA V LAKS OG ØRRET. MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-6-2003 (J-294-2002 UTGÅR) Bergen, 9.1.2003 BHa/EW FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM PRODUKSJONSREGULERENDE TILTAK FOR OPPDRETTA V LAKS OG ØRRET. Fastsatt av Fiskeridepartementet

Detaljer

ROS analyse - Ulvåmoen massetak

ROS analyse - Ulvåmoen massetak ROS analyse - Ulvåmoen massetak Bakgrunn Hensikten med denne ROS-analysen er å avdekke om planen vil medføre endringer av risiko for mennesker eller omgivelser, og hvorvidt disse endringene er akseptable

Detaljer

ILA-påvisninger i Norge

ILA-påvisninger i Norge Håndtering av ILA Innhold Hva er ILA og hva gjør AquaGen for å forebygge ILA? Tilbakeblikk på sommeren 2017 EU og ILA-fritt segment Avle for ILA-resistens? Hva kan du gjøre for å hindre ILA-infeksjon?

Detaljer