Universitetet i Stavanger Institutt for barnehagelærerutdanning STUDIEPLAN

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Institutt for barnehagelærerutdanning STUDIEPLAN Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring 30 studiepoeng Videreutdanning for førskolelærere Emnekode: FXGLSM 100 Behandlet i Programutvalget IFU Godkjent av dekanen Sist revidert

2 1. Emnenavn: Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM) Emnekode: FXGLSM Antall studiepoeng: 30 studiepoeng. 2. Undervisningsspråk Norsk. 3. Semester Studiet går over to semester i løpet av høsten 2014 og våren Eksamen: våren Studierett GLSM- 30 studiepoeng er en videreutdanning for førskolelærere som vil kvalifisere seg for undervisning i grunnleggende lese-, skrive-, og matematikkopplæring i grunnskolens årstrinn. For å få ansettelse i skolen må førskolelærere ha totalt 60 studiepoeng videreutdanning. I tillegg til de 30 studiepoengene som er spesifisert i denne fagplanen, må studentene ta ytterligere 30 studiepoeng i ett eller to sentrale skolefag didaktisk innrettet mot årstrinn. 5. Forkunnskapskrav Fullført førskolelærerutdanning. 6. Anbefalte forkunnskaper Fullført førskolelærerutdanning. 7. Innhold Rammeplanen angir tre målområder for studiet: 1. Faglig og didaktisk kunnskap 2. Å være lærer på 1. til 4. årstrinn 3. Samhandling og refleksjon Studentene skal arbeide med disse målområdene gjennom tre faglige emner og praksis: 1. Matematikk 2. Norsk 3. Pedagogikk 4. Praksis (4 uker) Studiet skal vektlegge de grunnleggende ferdighetene i grunnskolen, og gi innsikt i ulike arbeidsformer og læremidler, bl.a. IKT. De didaktiske perspektivene skal eksemplifiseres og konkretiseres, slik at både tverrfaglig og temabasert arbeid og utforskende og skapende aktiviteter inngår. Overordnet perspektiv i studiet er utfordringer knyttet til likeverdig og tilpasset opplæring for alle elever, uavhengig av kjønn, bosted, individuelle forutsetninger og kulturell bakgrunn. 1. Matematikk Matematikk i GLSM skal videreutvikle studentenes faglige kunnskaper og deres 2

3 fagdidaktiske kompetanse. Det blir lagt vekt på å utvikle positive holdninger til faget. En solid fagkompetanse må være grunnlaget for å kunne bruke varierte arbeidsmetoder som problemløsing, utforsking, lek og arbeid med tekniske ferdigheter. Lærerens fagkompetanse i matematikk må derfor være på et høyere nivå enn det som undervises. Kommunikasjon og språkets betydning for begrepsutvikling i matematikk er viktig. Andre sentrale temaer er tilpasset opplæring og forebygging av matematikkvansker. Videre skal det arbeides med matematikk i ulike kulturer og matematikk for flerspråklige elever. Under dette temaet har en fokus på å gi studentene kompetanse og trygghet i arbeidet med den grunnleggende matematikkopplæringen. Det blir lagt vekt på teorier og arbeidsmetoder som er viktige for at barn kan utvikle matematisk bevissthet og grunnleggende ferdigheter i regning. Studentene skal: ha solide fagkunnskaper innen læreplanens fire hovedområder Tall Geometri Måling Statistikk ha innsikt i barns forståelse for tall, form og rom ha innsikt i intensjoner og krav i læreplanen ha kjennskap til og kunne benytte seg av ulike fagdidaktiske metoder kjenne metoder for å få innsikt i elevenes kompetanse i matematikk kunne tilrettelegge for tilpasset opplæring i matematikk kunne bruke digitale verktøy i matematikkundervisningen 2. Norsk Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. I arbeidet med egne tekster - muntlige og skriftlige - og i møtet med andres tekster innlemmes elevene i tekstkulturen og får erfaringer som gir mulighet for opplevelse og læring og for å forstå seg selv og samfunnet. Norskemnet i GLSM skal videreføre studentenes kunnskaper om språk, tekst og kultur fra førskolelærerstudiet med særlig vekt på å utvikle deres faglige og fagdidaktiske kompetanse knyttet til skrive- og leseopplæringen i skolens fire første årstrinn. Det legges vekt på utforskende og skapende arbeidsmåter i faget der lek og opplevelse står sentralt. Studentene skal kunne gjennomføre og vurdere tilpasset opplæring i norskfaget slik at hver enkelt elev får utfordringer og muligheter til meningsfylt arbeid gjennom aktiv deltakelse. Studentene skal: Med utgangspunkt i Norskfaget årstrinn i Kunnskapsløftet (L06): ha innsikt i barns språklige kompetanse som grunnlag for lese- og skriveutvikling 3

4 ha innsikt i muntlige ferdigheter, både som grunnlag for lese- og skriveopplæring og som selvstendige ferdigheter ha kunnskap om å legge til rette for en systematisk og variert lese- og skriveopplæring i alle fag, og vurdering av elevtekster ha kunnskap om å legge til rette for bruk av læringsstrategier og evne til kritisk tenkning ha kunnskap om å legge til rette for opplevelse, læring og refleksjon i bruk av ulike tekster, og motivere til utvikling av lese- og skrivelyst ha innsikt i språklige utfordringer hos tospråklige barn, og kunne legge til rette for systematisk arbeid i utvikling av begreper og ordforråd ha kjennskap til kartleggingsprøver, observasjons- og vurderingsmåter, og hvordan dette kan nyttes i systematisk tilpasset opplæring for å forebygge lese- og skrivevansker ha innsikt i sammensatte tekster og IKT-baserte hjelpemidler, og vurdere hvordan det kan brukes i lese- og skriveopplæringen ha innsikt i å vurdere ulike læreverk og læremidler 3. Pedagogikk Pedagogikk skal i GLSM bidra til at studentene tilegner seg kunnskap om lærerprofesjonen, innholdet i skolen og om skolen som organisasjon. Utdanningen skal bygge videre på førskolelærernes tidligere utdanning, og ha et helhetlig syn på læring med fokus på grunnleggende ferdigheter i grunnskolen, og stimulere til motivasjon for undring, utforskning og læring. Både tverrfaglig og temabasert arbeid skal konkretiseres, og det overordnede perspektiv i studiet knyttes til likeverdig og tilpasset opplæring for alle. Studentene skal: kjenne skolen som en lærende organisasjon utvikle pedagogisk profesjonalitet kartlegge og observere elevene i et dynamisk perspektiv kunne dokumentere elevers utvikling kunne veiledning og samtale med eleven kunne legge til rette for et godt skole- hjemsamarbeid ha kunnskap for å kunne legge til rette for flerspråklige elever kunne utøve klasseledelse og drive forebyggende arbeid Praksis I studieåret inngår totalt fire uker veiledet praksis. I observasjonspraksisen skriver studentene logg. I vårsemesteret skal studenten skrive to praksisoppgaver som vurderes til godkjent/ikke godkjent. Oppgavene skal relateres til planlagt og gjennomført undervisning som studenten utfører i løpet av praksisperioden. En oppgave relatert til undervisning i norsk og en relatert til matematikk. Omfanget på hver av oppgavene er maksimalt 3 sider (A4 format, 12 pkt Times New Roman, linjeavstand 1,5). Praksislærer vurderer studentene i løpet av praksisperioden og bruker vurdering bestått/ikke 4

5 bestått. 8. Læringsutbytte Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskap om lærerprofesjonen, undervisning i skolen og om skolen som organisasjon. De skal særlig styrke sitt didaktiske grunnlag for å gjennomføre god og differensiert lese-, skrive- og matematikkopplæring. Arbeidet med faget skal sikre en god veksling mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, personlig og faglig utvikling og didaktisk refleksjon knyttet til arbeidet på årstrinn generelt og til grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring spesielt. Gjennom studiet skal studentene utvikle: gode fagkunnskaper i norsk og matematikk kunnskap om lærerprofesjonen, skolen som organisasjon og skolens innhold didaktisk kompetanse knyttet til oppgaver og utfordringer i årstrinn. Studiet er på 30 studiepoeng og består av fagområdene matematikk, norsk og pedagogikk. Fagene har ulikt omfang som en følge av at de også har ulikt omfang i førskolelærernes grunnutdanning. 9. Arbeidsformer Undervisningen blir gitt ved ukentlige samlinger på 3 4 undervisningstimer. Det er obligatorisk fremmøte til undervisning (80%). I tillegg til de ukentlige samlingene skjer mye av aktiviteten i kurset på It s learning. Studiet er organisert med arbeidsmåter som fremmer aktiv deltakelse, blant annet: arbeid med oppgaver mellom samlingene selvstudium av litteratur observasjon og refleksjon deltakelse i faglige diskusjoner fremlegging av studentoppgaver Det blir også gitt rettledning og tilbakemelding fra kurslærerne. I løpet av studiet skal studentene levere inn ulike typer mindre oppgaver som samles i en mappe. 10. Obligatorisk undervisningsaktivitet Følgende obligatorisk undervisningsaktivitet må være godkjent for å kunne fremstille seg til prøving: Obligatorisk oppmøte. Omfang: 80%. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. Mappe bestående av: - Logg fra observasjonspraksis. Omfang: Maksimalt 5 sider (A4 format, 12 pkt., Times New Roman, linjeavstand 1.5). Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. 5

6 - Praksisoppgave: Omfang: Maksimalt 5 sider (A4 format, 12 pkt., Times New Roman, linjeavstand 1,5). Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. - Et skriftlig arbeid fra hvert av emnene norsk og pedagogikk. Hver av disse oppgavenes omfang er på maksimalt 5 sider (A4 format, 12 pkt., Times New Roman, linjeavstand 1,5). Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. - Et selvstendig skriftlig arbeid i matematikk som gjennomføres i forbindelse med undervisningssamling. Omfang: Inntil 90 minutter. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. - Tre individuelle refleksjonsskriv i norsk etter forelesning/gruppearbeid. Omfang: Halv A4-side (A4 format, 12 pkt., Times New Roman, linjeavstand 1,5). Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. Skriftlig gruppeoppgave. Gruppeoppgave med veiledning over et selvvalgt emne med utgangspunkt i mappe, pensum og praksis. Omfang: ca. 10 sider (A4-format, 12 pt., Times New Roman, linjeavstand 1,5). Besvarelsen skal leveres mot slutten av siste semester. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. Praksis. Omfang: Fire uker. Vurdering: Bestått/ikke bestått. 11. Prøving og vurdering Avsluttende vurdering: Skriftlig eksamen holdes i eksamensperioden våren Prøving i GLSM er tredelt og gir én samlet bokstavkarakter basert på eksamenskarakterene etter de forholdstall som er oppgitt. Skriftlig eksamen norsk: Omfang: 4 timer Teller 40 % av endelig karakter Skriftlig eksamen matematikk: Omfang: 4 timer Teller 40 % av endelig karakter Skriftlig eksamen pedagogikk: Omfang: 2,5 timer Teller 20 % av endelig karakter 12. Litteratur/pensum Felles litteratur: Botten, G. m.fl. (2005). Kva fortel barnetekstane oss? Ein samtale mellom to matematikklærarar og to norsklærarar. I S. Skjong (Red.), GLSM: Grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring (s ). Oslo: Samlaget. 18 s. Heiberg Solem, I. & Strand, T. (2005). Gylne øyeblikk og tapte sjanser. Norsk og matematikk i 2. klasse. I S. Skjong (Red.), GLSM: Grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring (s ). Oslo: Samlaget. 28 s. 6

7 Kunnskapsdepartementet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. [Oslo]: Kunnskapsdepartementet: Utdanningsdirektoratet. Lorentzen, R. T. (2005). Datamaskin frå 1. trinn. I S. Skjong (Red.), GLSM: Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (s ). Oslo: Samlaget. 13 s. Reikerås, E. (2006). Skriftspråkvansker i norsk og matematikk, to sider av samme sak? I M. E. Frislid & H. Traavik (Red.), Boka om GLSM: Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 12 s. Sandvik, M. (2005). Digitale læringsressurar for 1. klasse. I S. Skjong (Red.), GLSM: Grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring (s ). Oslo: Samlaget. 13 s. Sønstabø, R. (2006). GLSM i praksis. I M. E. Frislid & H. Traavik (Red.), Boka om GLSM: Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 20 s. Traavik, H. m.fl. (2006). Ei oversikt over teorigrunnlaget i GLSM. I M. E. Frislid & H. Traavik (Red.), Boka om GLSM: Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 13 s. Matematikk: Alseth, B. & Røsseland, M. (2006). Undersøkelseslandskap i matematikk. I M. E. Frislid & H. Traavik (Red.), Boka om GLSM: Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 20 s. Fauskanger, J. & Vassbø, M. (2005). Elevar i 1. og 2. klasse på veg inn i «den magiske talverda». I S. Skjong (Red.), GLSM: Grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring (s ). Oslo: Samlaget. 20 s. Flottorp, V. (2005). Matematikk i en flerkulturell skole. I S. Skjong (Red.), GLSM: Grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring (s ). Oslo: Samlaget. 23 s. Hinna, H., Rinvold, R. A. & Gustavsen, T. S. (2012). QED 1-7:Matematikk for grunnskolelærerutdanningen, Bind 1. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (Del I kap. 1, , 2.9, 4, 6 og del II kap. 2, 3 & 4) 567 s. Herheim, R. (2006). «Det der er ikkje ein trekant!» Omgrepsutvikling i matematikk. I M. E. Frislid & H. Traavik (Red.), Boka om GLSM: Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 15 s. Ostad, S. (2001). Matematikkvansker. Et resultat av forsinket eller kvalitativ forskjellig utvikling? Spesialpedagogikk, 3, s. Ostad, S. A. (2013). Strategier, strategiobservasjon og strategiopplæring: Med fokus på elever med matematikkvansker (Rev. utg.). Trondheim: Læreboka forlag. (Kap. 6 Strategiopplæring i matematikk) 16 s. Solem, I. H., Alseth, B. & Nordberg, G. (2010). Tall og tanke: Matematikkundervisning på 1. til 4. trinn. Oslo: Gyldendal akademisk. 368 s. Norsk: Busch, S. T. (2005). Kartlegging av leseferdighet på 2. klassetrinn: Gjennomføring og oppfølging i Trondheim kommune. I S. Skjong (Red.), GLSM: Grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring (s ). Oslo: Samlaget. 10 s. 7

8 Danbolt, A. M. V. (2005). I det flerspråklige klasserommet. I S. Skjong (Red.), GLSM: Grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring (s ). Oslo: Samlaget. 11 s. Engen, L. (2005). Kartlegging av leseferdighet på småskoletrinnet: Hvordan, hva og hvorfor. Om bruk og tolking av "Kartleggings- prøven i lesing for 2. klasse". I S. Skjong (Red.), GLSM: Grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring (s ). Oslo: Samlaget. 15 s. Engen, L. & Andreassen, A. B. (2007). Ny start for skriftspråklig utvikling: Når, hvem, hvorfor, hva og hvordan: Prinsipper for og ideer til individuelt tilpassede undervisningsopplegg. Stavanger: Lesesenteret, UIS. 32 s. Hekneby, G. (2005). Elevens håndskrift: Skriftforming i grunnskolen. Oslo: Universitetsforlaget. (S ) 75 s. Håland, A. (Red.). (2005). Leik og læring: Grunnleggjande lese- og skriveopplæring på 1. trinn. Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, UiS. 45 s. Håland, A. (2007). Dialogar om tekst: Praktisk arbeid med elevtekstar i norskfaget. Oslo: Universitetsforlaget. (S ) 92 s. Håland, A. (Red.). (2008). Lesing er Stavanger: Lesesenteret, UIS. Kulbrandstad, L. I. (2013). Lesing i utvikling: Teoretiske og didaktiske perspektiver (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. 224 s. Lorentzen, R. T. (2009). Dei minste skolebarna og vegen inn i skrifta. I J. Smidt (Red.), Norskdidaktikk - ei grunnbok (3. utg., s ). Oslo: Universitetsforlaget. 9 s. Lorentzen, R. T. (2009). Den tidlege skriveutviklinga. I J. Smidt (Red.), Norskdidaktikk - ei grunnbok (3. utg., s ). Oslo: Universitetsforlaget. 22 s. Matre, S. (2009). Elevteksten som vegvisar til tilpassa opplæring. I J. Smidt (Red.), Norskdidaktikk ei grunnbok (3. utg., s ). Oslo: Universitetsforlaget. 18 s. Michaelsen, E. (2006). Aktive barn med mange intelligenser: Stimulering av skriftspråklige ferdigheter på norskfaglige arbeidsstasjoner. I M. E. Frislid & H. Traavik (Red.), Boka om GLSM: Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 21 s. Sjøhelle, D. K. (2009). Ny tid nye medier og kommunikasjonsformer ny didaktikk. I J. Smidt (Red.), Norskdidaktikk ei grunnbok (3. utg., s ). Oslo: Universitetsforlaget. 11 s. Skjelbred, D. (2006). Elevens tekst: Et utgangspunkt for skriveopplæring (3. rev. utg.). Oslo: Landslaget for norskundervisning og Cappelen akademisk. (Kap. 1 5) 61 s. Smidt, J. (2009). Ulike syn på skriving og skriveundervisning. I J. Smidt (Red.), Norskdidaktikk - ei grunnbok (3. utg., s ). Oslo: Universitetsforlaget. 37 s. Torvatn, A. C. (2009). Lærebokvett. I J. Smidt (Red.), Norskdidaktikk ei grunnbok (3. utg., s ). Oslo: Universitetsforlaget. 10 s. Pedagogikk: Eik, L. T. m.fl. (2011). Lekende læring og lærende lek på småskoletrinnet (4. utg.). Oslo: Pedlex norsk skoleinformasjon. (S. 5-99) 94 s. Flem, A. (2004). En studie av hva en lærer gjør for å lykkes med den inkluderende skolen. I T. Pettersson & M. B. Postholm (Red.), Klasseledelse (2. utg., s ). Oslo: Universitetsforlaget. 20 s. 8

9 Frislid, M. E. (2006). Å lære seg å lære: Grunnlag også for lese skrive og matematikkopplæring. I M. E. Frislid & H. Traavik (Red.), Boka om GLSM Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 20 s. Fuglestad, O. L. (1997). Pedagogiske prosessar: Empiri teori metode. Bergen-Sandviken: Fagbokforlaget. (Kap. 7 & 8) 31 s. Kibsgaard, S. (2000). Schpaa og sna, går det bra Multikulturelt mangfold i klasserommet. I S. Kibsgaard (Red.), Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet. [Oslo]: Universitetsforlaget. (Kap. 10) 21 s. Lyngsnes, K. & Rismark, M. (2007). Didaktisk arbeid (2. utg.). Oslo: Gyldendal. (Kap. 5, 6, 7 & 8) 114 s. Ogden, T. (2002). Klasse- og undervisningsledelse, Bedre skole, småskriftserie nr. 6 (s. 6 45) 39 s. Stålsett, U. (2009). Veiledning i en lærende organisasjon (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 11) 22 s. 13. Privatister Studiet er ikke åpent for privatister. 14. Studiepoengreduksjon Det er ingen studiepoengreduksjon. 15. Studentevaluering I studiet blir det gjennomført tidligevaluering og sluttevaluering. I tillegg foretas evalueringer av hvert fag og gjennom hele studiet ved fagutvalget. 16. Ansvarlig fakultet Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for barnehagelærerutdanning 9