LISMARKA SKOLE GJENNOM 22 ÅR FRA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LISMARKA SKOLE GJENNOM 22 ÅR FRA 1993-2015"

Transkript

1 LISMARKA SKOLE GJENNOM 22 ÅR FRA

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Introduksjon. 2. Lismarka skole gjennom 22 år. Innledning. Organisering av skolen. o Lismarka prosjektet. o Innføring av L-97. Læreplanarbeid. Læring i aldersblanda grupper. Spesialundervisning. o Oppgaver for spesialpedagog med fleksibel timeplan. Hvordan vi inkluderte elev med spesielle behov. Elevbedrift Innføring av Kunnskapsløftet. o Videreutvikling av års-bytteplaner. Det voksne miljøet. Betydningen for Lismarka skole av kommunens satsing på skole. Synliggjøring av Lismarka skole. Skole/hjem/nærmiljø. 3. Etterord.

3 Introduksjon. Forholdet skole-samfunn. Grunnlaget mitt for å tenke skole er at skole og samfunn står i et avhengighetsforhold til hverandre. Lismarka skole er en del av Ringsakerskolen. Samtidig vil den enkelte skole i kommunen være forskjellig fordi de ligger i ulike nærmiljø med sine egne kulturelle forskjeller og sosial og kulturelle struktur. Jeg har prøvd å synliggjøre Lismarka skole utad. Det har vært stor åpenhet blant hele kollegiet til å ta imot besøk av dem som har vært interessert. Det har vært spennende å dele erfaringer og kompetanse med andre. Vi har hatt besøk av andre skoleledere, lærere, lokalpolitikere, stortingspolitikere, representanter fra Utdanningsdirektoratet. Vi har også vært med og delt våre erfaringer gjennom flere filmer, eksempelhefte, utgitt av KUF. Lismarka skole ble utnevnt til Bonusskole (2002). Foreldre. Samspill med foreldre er veldig sentralt. Skolen har nå innført foreldreskole på alle klassetrinn på skolen. Foreldrenes medvirkning i opplæringa er meget viktig og det er nødvendig at foreldrene blir bevisst på dette. Ledelsesfilosofi. Nøkkelverdiene i min ledelsesfilosofi er respekt, omsorg, ansvarlighet og forståelse både i forhold til ansatte, elever og foreldre. De ansatte har derfor vært med på å bygge pedagogisk plattform og formulere visjon i alle år. Personalet drøfter ved oppstart av nytt skoleår, skolens visjon og pedagogiske plattform. Det er viktig at alle er delaktige og at alle har et eierforhold til plattform og visjon og virksomhetsplan. Det er også viktig at de ansatte bruker sin kompetanse i samspill med andre. Når flere lærere har ansvar for en større gruppe, må lærerne planlegge sammen og de får utviklet sin kompetanse gjennom felles planlegging. På bakgrunn av denne tenkinga, er skolen organisert i to team, trinn og trinn. Teamene har ukentlige teammøter. Det er lagt opp til utviklingsøkter i kollegiet med refleksjon hver uke. Vår spesialpedagog har en fleksibel timeplan og tar seg av ekstra tilrettelegging for elever i perioder av året.

4 Organisering. Læreplaner. Skolen er organisert i aldersblanda grupper. Elever på ulike alderstrinn får gjensidig nytte av hverandre. De eldre elevene får være «lærere» for de yngre. De eldre får «festa» kunnskapen sin og de yngre liker å bli forklart av en som er litt eldre enn seg. I denne organiseringen er det gode muligheter for å legge til rette for tilpasset opplæring og inkludering. Skolen har utarbeidet årsbytteplaner, lokale fagplaner med mål og kriterier i de fleste fag. Gjennom organiseringa er det lagt til rette for læring i aldersblanda grupper med aldersblanda læringspartnere. Organiseringsmodellen er permanent, slik at læreplanene kan være permanente. Klassestørrelsen vil variere, men dette fanges opp med fordeling av ressurser i de ulike klasser. Forholdet til LUFS. Landslaget for Nærmiljøskolen (LUFS) og Lismarka skole har hatt gjensidig nytte av hverandre. To av oss har vært aktive i LUFS, noe som har tilført oss ekstra kompetanse for arbeid i fådelt skole. Lismarka skole ble etter hvert en av «Fyrtårnskolene» i LUFS og mye av vårt arbeid blir også synliggjort gjennom LUFS sine hjemmesider. (Blogg, Skoleplassen). Ringsakerskolen. Ringsakerskolen har satset mye på skole. Det har vært spennende å være en del av Ringsakerskolen. Systematisk lese- og skriveopplæring, vurdering for læring har blant vært satsingsområder for hele kommunen. Det har vært viktig for de ansatte på skolen å oppleve fellesskapet gjennom nettverk med alle i hele Ringsakerskolen. Lismarka skole 1.august juni Brite Kandal Rektor for Lismarka skole Resultatenhetsleder for Nordheim og Lismarka skole. 1.mars juli 2004 Resultatenhetsleder/rektor for Messenlia og Lismarka skole. 1. des juni 2015

5 Lismarka skole gjennom 22år. Innledning. Lismarka skole ligger i bygda Lismarka helt nord i Ringsaker kommune. Lismarka skole er en barneskole med et elevtall som har variert mellom 50 til 75 elever. Dette medfører at skolen har flere alderstrinn i samme klasse. Det har vært spennende å legge til rette for god læring i aldersblanda grupper. Lismarka skole har gode resultater på nasjonale kartlegginger. Resultater fra den siste medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er høyt over gjennomsnittet for landet (tilfredshet pr. dimensjon). Elevundersøkelser viser at elevene trives godt på Lismarka skole. De nasjonale prøver på 5.trinn har variert noe, men ligger stort sett på eller over landsgjennomsnittet. Ingen av elevene har hatt fritak så langt fra nasjonale prøver. Det satses på elevmedvirkning i læringsarbeidet og å få elevene motivert for å legge arbeid og innsats i egen læring. Organisering av skolen. Lismarkaprosjektet. Det startet med Lismarka prosjektet. «Som en del av det totale 6- åringsprosjektet, ønsker vi å utprøve en annen modell for organisering av tilbudet ved Lismarka skole. Den nye modellen innebærer en sterkere integrering av 6-åringene i skolen.» (fra skolestyresak 94/9) Skolen hadde fått klarsignal fra daværende skolestyre å integrere 6.-åringene med 1. og 2.klassinger. Formålet var blant anna å finne ut på hvilke områder det var mulig å integrere 6.-åringer med 1. og 2.kl. og utvikling av kompetanse ved skolen. Dette prosjektet varte i tre år og ble akkurat avsluttet da L-97 kom. Innføring av L-97. Læreplanarbeid. Etter hvert kom jeg i kontakt med LUFS (Landslaget for Nærmiljøskolen) som hadde mye kompetanse om organisering av fådelte skoler og læring i aldersblanda grupper. I mitt hovedfag i skoleutvikling fikk jeg kompetanse i organisasjonsutvikling. Sammen med denne kompetansen og kompetansen jeg fikk gjennom LUFS, samt skolens egne erfaringer fra Lismarka prosjektet, lå det godt til rette for å få til en god organiseringsmodell for opplæring i aldersblanda grupper. En permanent organiseringsmodell som er uavhengig av

6 antall elever på klassetrinnet, var meget nødvendig for å kunne lage permanente læreplaner. Elevene på Lismarka skole ble etter hvert organisert i aldersblanda grupper. Dette innebærer at elever som er født i ulike kalenderår, går i samme klasse og er sammen i ulike læringssituasjoner. Vi deler mellomtrinnet (5.-7. års-trinn) i en til tre parallelle basisgrupper, avhengig av elevtallet, og elevene på småskoletrinnet (1.-4.årstrinn) i to basisgrupper, vanligvis en for 1.og 2. klasse og en for 3. og 4. klasse. På denne måten får vi en permanent organisering og kan bruke permanente læreplaner. Da varierer vi lærertettheten med varierende elevtall. Vi utarbeidet permanente årsbytteplaner i tverrfaglig temaopplæring på småskoletrinnet og i tema/prosjekt og i de ulike faga på trinn. I L-97 var tema og tverrfaglighet vektlagt, særlig på småskoletrinnet. Mye norsk og matematikk var derfor lagt inn sammen med orienteringsfag og praktisk/estetiske fag i de tverrfaglige temaplanene våre. Et slikt lokalt plandokument sikrer at alle elevene kommer gjennom pensum. Vi la ned mye arbeid i å lage læreplaner tilpasset vår organisering av skolen. Fagplanen i L-97 var strengt delt i fag på års-trinn. For Lismarka skole sin vektlegging av aldersblanding og med lekpreget læring og tverrfaglig undervisning på småskoletrinnet, var de tverrfaglige temaplanene et godt, praktisk arbeidsredskap i planlegging og gjennomføring. Læring i aldersblanda grupper. Forskning viser og vi har erfart at læring i aldersblanda grupper gir god faglig og sosial uttelling. Elever på ulike alderstrinn har gjensidig nytte av hverandre. De eldre elevene får vist om de har forstått kunnskapen sin ved å forklare videre til de yngre, mens de yngre elevene liker å bli undervist av eldre elever. Begge grupper profiterer på dette ved at elevene blir brukt som ressurs i positiv forstand. Alle vil oppleve mestring i skoletida uansett utgangspunkt. Samtidig kan vi utnytte lærerressursene fleksibelt og optimalt. Når læreplanene først er laget, kan de være permanente. Gruppedelingen er permanent, men lærertettheten varierer med antall elever i gruppene. Spesialundervisning. Det ble diskutert på skolen hvordan vi best kunne ivareta elever som ikke oppnådde de læringsresultatene vi forventet innen leseferdighet. En lærer ved

7 skolen deltok på et etterutdanningsopplegg med mål å øke elevenes leseferdighet. Et av tiltakene var å arrangere intensive lese-kurs i små grupper over 8-10 uker. På Lismarka skole ønsket vi å prøve ut dette. Det var en utfordring å få det til. Diskusjonen rundt dette førte til tiltak som skolen har svært gode erfaringer med. En pedagog har fleksibel timeplan og tar seg av behovet for ekstra tilrettelegging for elever i perioder eller hele året. Denne tilrettelegginga søker hele tiden å bygge opp under at alle skal ha sitt tilbud i klassen. Oppgaver for spesialpedagog med fleksibel timeplan Individuell kartlegging Etter drøfting av nasjonal/kommunal kartlegging med kontaktlærer Ved bekymring for elevers læringsutbytte Intensive treningsperioder i mindre elevgrupper. Lesekurs, matematikkurs, skrivekurs Gjennomgang av nytt stoff i forkant av gjennomgang i basisgruppa. Prinsippet om at enkelte elever kan forholde seg til inntil 20% ukjent stoff. Forenkling / tilrettelegging av lærestoff. Vurdere lærebøker til enkeltelever. Visualisere fortellinger og framstillinger innen orienteringsfagene Produsere egne læremidler, f. eks lesetekster. Møter med kontaktlærere/team. Gjennomgå kartleggingene for elever som er på og under bekymringsgrensa. Drøfte behov for ulike tiltak innen basisgruppa/ for enkeltelever Delta i kompetansehevende nettverk. Spesialpedagogisk ansvar på skolen. Ansvar for kontakten med PPT Ansvar for kontakt med støtteapparatet ellers.

8 Vi opplevde at dette ga økt læringsmotivasjon, økt bevissthet om egen læring og økt læringsutbytte / måloppnåelse. Hvordan vi inkluderte elev med store spesielle behov. Høsten 1996 begynte det en multifunksjonshemmet elev på skolen. Det bød på spennende spesialpedagogiske utfordringer siden denne elevens opplæring måtte få et eget innhold. Samtidig skulle hun ha tilknytning til sin klasse. Mesteparten av tilknytningen til andre elever, både fra egen klasse og de andre på skolen, måtte gjennomføres gjennom det skolen valgte å kalle omvendt integrering. Eleven hadde sitt eget spesialutstyrte klasserom i sentrum av skolebygningen, hit kom elever og deltok på ulike opplegg. Slik ble hun en ressurs for de andre elevene. o Fortellerstund sammen med elever fra 1.-4.trinn. o Elever fra 1.-4.trinn leste leseleksa si for eleven o Sangstunder o Spillgrupper o Åpen dør i friminuttene, (muligheter for å fange opp elever som trives mindre godt i friminuttene, de gikk oftere til elevens klasserom, Paloma) o Ulike formingsverksteder De ulike formingsverkstedene utviklet seg til en elevbedrift der alle elevene ved skolen deltok. Elevbedriften ble også begrunnet pedagogisk med at skolen ønsket å gi elevene kjennskap til hvordan en bedrift drives. Elevbedrift. Elevbedriften ble organisert med et styre av elever fra 5.-7.trinn. Elevene søkte på de ulike stillingene, de som var igjen fra forrige års styre skrev utlysning til stillingene og tilsatte nytt styre. Styret var, og er fortsatt, sammensatt slik: Leder, 1-2 økonomer, 1-2 markedsførere. Produksjonen foregikk slik: To-tre medelever er inne hos eleven i noen timer i uka og produserer lys eller såpe eller kort.

9 Uke 49 er hele skolen organisert som en bedrift med et styre, arbeidsledere fra 5.-7.trinn og arbeidere fra 1.-4.trinn på verksteder. Fredag er det salgsmesse Hvordan overskuddet skal brukes, bestemmes av generalforsamlingen ( alle på skolen). o Opplevelser o Møbler til skolen o Leker o Veldedige formål. Mens den multifunksjonshemmede eleven gikk på skolen, var det viktig for oss å vektlegge likeverd, respekt, bevisstgjøring på forskjellighet og at vi er like mye verd, i opplegget. Vi kan godt si at hun ga skolen en ekstra dimensjon, og elevene fikk en utvidet læringssituasjon. Skolens opplegg for å inkludere denne eleven ble kjent langt utenfor skolen, noe som førte til en god del besøk. Politikere, pedagoger og også høyskoler var interessert i å lære om det. I vernepleierutdanninga i Akershus lagde de en film for undervisningen der opplegget og eleven var med. Elevbedrifta eksisterer fortsatt etter samme prinsipp. Den er nå stort sett organisert rundt bedriftsuka i uke 49, men tar også noen andre oppdrag som f.eks. salg av lunsj når skolen har besøk fra andre skoler. Salgsmessa på fredag er alltid veldig godt besøkt av bygdefolk, og salget går godt. Innføring av Kunnskapsløftet. I 2006 ble læreplanen for Kunnskapsløftet innført. Den opererte med grunnleggende ferdigheter i alle fag, kompetansemål og mindre styring av innholdet i opplæringa. Det var satt mål, vi hadde mer frihet i hvordan vi arbeidet mot målene og hva innholdet skulle være. For Lismarka skole som er en tre-delt skole med trinn, trinn og 5.-7.trinn sammen, var det en fordel at kompetansemålene kom etter 2., 4. og 7.trinn. Det betydde kompetansemål som passet med vår organisering av elevene. Likevel betydde større fokus på mål og fag også en utfordring i forhold til års-bytteplanene våre. Videreutvikling av års-bytteplaner. Den første revisjonen av de lokale fagplanene våre ble de tverrfaglige temaplanene på 1.-4.trinn. Her ble mesteparten av norskfaget, matematikkfaget, musikkfaget og RLE tatt ut og lagt til rene fagplaner. Vi

10 arbeidet med målformuleringer i fagene. Utover dette valgte vi å beholde planene våre i første omgang. Slike planer er på ingen måte statiske, og etter å ha arbeidet noen år etter LK06, foregikk en større revisjon. På 1.-4.trinn ble emnebytteplanene i tema bare samfunnsfag og naturfagplan. Skoleåret deltok skolen på prosjektet «Vurdering for læring» i kommunen. Dette hadde stor betydning for arbeidet vårt, og førte til en omfattende videreutvikling av de lokale læreplanene. Kompetansemål og kriterier for måloppnåelse ble innarbeidet. Skolen ønsket å bevisstgjøre elevene enda mer på mål og kriterier for måloppnåelse i det daglige læringsarbeidet. Årsbytteplaner er derfor slått opp på klasserom og brukes aktivt i læringsarbeidet. Fagplanene er samlet digitalt. Det voksne miljøet. Det var viktig å legge til rette for et godt og inspirerende samarbeidsklima i det voksne miljøet. All dyktighet er komplementær. Du er god eller dårlig sammen med noen. Det er bra å være best mulig selv, men det er enda bedre å få medspillerne sine gode. På bakgrunn av denne tenkinga er skolen organisert i to team, hvor trivsel og lagånd står sentralt klasseteam og 5.-7.klasseteam er nå godt innarbeidet med regelmessige møter og fast struktur. Gjennom slik organisering har vi et godt grunnlag for samarbeid, felles planlegging, refleksjon og kollegaveiledning. I teamorganisering er det viktig å være bevisst på at skolen er en helhet. Felles utviklingsmøte med refleksjon har vi ukentlig i hele kollegiet. Det er viktig at alle de ansatte i størst mulig grad er med og setter sitt «jeg-stempel» på hvordan vi driver skole. Betydningen for Lismarka skole av kommunens satsning på skole. Ringsaker kommune har i sin satsning på økte læringsresultater bestemt at skolene skal bygge lese- og skriveopplæringen sin på EYLP- modellen fra New Zeeland. Lismarka skole startet med dette fra høsten Skoleåret før var vi med på kommunens kurs i metoden. Dette sammen med studietur til Nylund skole i Stavanger la grunnlaget for Lismarka skole sin innføring av metoden i aldersblanda grupper i 1.-4.trinn. Denne metoden innen lese- og skriveopplæring ble anbefalt gjennomført som stasjonsundervisning. Lismarka skole har en pedagogisk begrunnelse for sin organisering i aldersblanda grupper. Stasjonsundervisning på 1.-4.trinn

11 gjennomføres derfor i slike grupper. Det gir oss muligheten til å utnytte repetisjonsmuligheter og effektene av elevene som ressurs for hverandre fordi de arbeider på ulike nivå i samme gruppe. Skolen benytter nå denne arbeidsmetoden i alle progresjonsfagene på 1.-4.trinn. Det gir også gode muligheter for å gjennomføre spesialundervisning i læringsfellesskapet. Vurdering for læring (VFL). Modellen hvor skoleleder hadde med seg noen lærere og etablerte ressursgruppe var genial. Ressursgruppene var med på felles skoleringer. «Leksa» kommunen ga oss mellom hver samling, var vesentlig i arbeidet med å få VFL inn under huden. Vurdering for læring er egentlig en måte å kommunisere med elevene om deres læring på. For lærerne ble det en viktig refleksjon over denne kommunikasjonen og hvordan opplæringa ble tilrettelagt. Gjennom «leksen» ble det enda mer bevissthet rundt elevenes læring. Kommunal kartlegging og nasjonale prøver. Skolelederne utarbeidet i felleskap sammen med utviklingssjef et grunnlagsdokument for arbeid med økte kartleggingsresultater i Ringsakerskolen. Konkrete tips om hva som er viktig for elever, lærere og skoleleder, før, under og etter kartlegging og nasjonale prøver, har gitt resultater. Systematisering av samtaler med elever, lærere og skoleleder om forventede resultater og hva som skal til for å heve resultatene, har vært spennende og utfordrende. Samtaler om elever ved overgang til ny gruppe og refleksjoner over egen praksis med bakgrunn i kommunal kartlegging, har økt bevisstheten for å få til det som en trodde var umulig til faktisk å være mulig. Synliggjøring av Lismarka skole. Det har vært skole i Lismarka siden Skolen har vært nedleggingstrua mange ganger. Foreldre og bygdefolk har slått ring om skolen hver gang, så skolen lever i beste velgående. Skolen har hatt besøk både av lokalpolitikere, stortingspolitikere, skoleledere, representanter fra Utdanningsdirektoratet og lærere fra skoler rundt om i hele landet. Det har vært stor interesse for organisering i aldersblanda grupper og hvordan utarbeide årsbytteplaner. Hvordan legge til rette for læring i aldersblanda grupper slik at alle aldersgrupper profiterer på dette, har det også vært stor interesse for. Ellers har mange skoleledere vært opptatt av

12 ressursutnytting, bruk av spesialpedagogisk ressurs og teamarbeid på tvers av klassetrinn. De som har vært på besøk, har sett at dette har fungert i praksis. Vi satset mye på organisering og utvikling av læreplaner i forbindelse med innføring av L-97 og innførte L-97 på hele skolen før lærebøkene og før de nasjonale målene for gjennomføringen kom. Lismarka skole fikk derfor delta i prosjekter som har profilert skolen utad: Lismarka skole var en av tre fådelte skoler som ga eksempelstoff til et idehefte: «Arbeid i udelte og fådelte skoler» Kirke-utdanning og forskningsdepartementet. Læringssenteret ISBN Vi har også med på å gi eksempelstoff til boka til Kristoffer Melheim: «Arbeid i fådelt skule.» (Det Norske Samlaget, 1998) Lismarka skole fikk være med på en videreutdanningsvideo, 2.halvårsenhet i «Lekebarn, Lærebarn, 6-10 årspedagogikk-høyskolen i Hedmark.» Dette videreutdanningstilbudet var beregnet på førskolelærere og allmennlærere. Vi er med og presenterer skolen, dens pedagogiske plattform og tenking og har et konkret tverrfaglig undervisningsopplegg i 3. og 4.klasse. Undervisningen ble knyttet sammen med forelesninger om emnet. Skolen har fått mye positiv markedsføring. Lærer Randi Sætherstuen og jeg har holdt mye kurs for andre skoler. Dette har vært med å sette Ringsaker kommune og Lismarka skole på kartet. Vi har også holdt kurs på Østlandske lærerstevne om læring på tvers av alderstrinn. Lismarka skole ble utnevnt til «bonusskole» i 2002 av Læringssenteret og Forskning og Utdanningsdepartementet for «systematisk utviklingsarbeid og forsøk som har bidratt til å øke kvaliteten i skolen» Denne systematikken i arbeidet med elevenes læring og trivsel i sentrum, er videreført gjennom regelmessig refleksjon over eget arbeid i kollegiet. Lismarka skole var også i skoleåret med i et forskningsprosjekt hvor forskere fra Høgskolen i Hedmark var med. Formålet med prosjektet var å utvikle en vurderingskultur som ivaretok læringstrykk og faglig-, sosial- og holdningsmessig utvikling hos alle elever. Utvikling av planboka til et enda bedre redskap i arbeidet med tilpassa opplæring, var også med i dette prosjektet. Ellers har skolen vært synliggjort gjennom artikler i boka om «Nærmiljøpedagogikk» (Det Norske Samlaget, 2009)

13 Siden lærer Randi Sætherstuen og jeg har vært aktive i LUFS i en årrekke, har skolen vært synliggjort gjennom pedagogiske blogger, gjennom bladet «Nærmiljøskolen» og på «Skoleplassen» (www.lufs.no) Skolen har vært med i film om Nærmiljøskolen. (www.lufs.no). Skole/hjem/nærmiljø. Grunnlaget mitt for å tenke skole er at skole og samfunn står i et avhengighetsforhold til hverandre. Ringsaker kommune tar skoleeier-rollen sin alvorlig og legger felles føringer for opplæringen for alle skolene i kommunen. Likevel er skolene forskjellige fordi de ligger i ulike nærmiljø hvor næringsliv, sosial struktur og kultur er forskjellig. Samspillet skole, hjem, nærmiljø er viktig for å få til et trygt og godt læringsmiljø for elevene. Lismarka skole har et aktivt forhold til foreldrene og bygda. Skolen er i noen grad involvert i tradisjonelle sosiale arrangement i bygda. Skolen har benyttet seg av fagkunnskapen hos eldre til å lære elevene å strikke, bake lefse osv. Vi har hatt godt samarbeid med hageeiere, bønder og kunstnere i bygda når det gjelder lokal tilpasning av lærestoffet. Lag og foreningsarbeid er i stor grad lokalisert i skoleanlegget. Samspill med foreldrene er veldig sentralt. Skolen har nå innført foreldreskole på alle klassetrinn på skolen. Foreldrenes rolle i opplæringa er meget viktig og det er nødvendig at foreldrene blir bevisst på dette. Skolen er forankret i nærmiljøet og vi praktiserer et viktig prinsipp i all læring som går fra det kjente til det ukjente. Her bygges bro mellom den personlige, lokale kunnskapen og skolens fellesstoff. Min erfaring er at når foreldre og folk i nærmiljøet er med som lagspillere for skolen, er det en stor berikelse og øker også mulighetene for at skolen lykkes i samfunnsoppdraget sitt.

14 ETTERORD Lismarka skole 1.august juni Da jeg startet som rektor ved Lismarka skole 1.august 1993, tenkte jeg nok ikke at jeg ville bli her resten av mitt yrkesaktive liv, men det ble jeg. Jeg er oppvokst i Molde med 6 parallellers klasser, arbeidet ved Fjell ungdomsskole som hadde 6 parallellers klasser og arbeidet ved Torpa barne og ungdomsskole med to parallelle klasser. Mitt møte med Lismarka skole hvor det var færre elever på hele skolen enn det hadde vært på trinnene på de andre skolene jeg hadde jobbet tidligere, ble en utfordring. Jeg kom i kontakt LUFS (Landslaget for Nærmiljøskolen) som hadde mye kompetanse med dette skoleslaget. Med mitt eget hovedfag i skoleutvikling, hvor organisasjonsutvikling var en viktig del, har dette vært en spennende reise. Jeg vil takke for 22 år i Ringsaker kommune. En stor takk til alle mine samarbeidspartnere ved Lismarka skole og i bygda Lismarka for alt vi har fått til sammen i løpet av disse årene. En spesiell takk til Randi Sætherstuen som har vært lærer i spesialpedagogikk ved Lismarka skole siden Hun har også vært aktiv i LUFS og fått mye kompetanse gjennom dette arbeidet. Randi har bidratt med gode innspill til dette heftet. Jeg vil også takke alle samarbeidspartnere i Ringsaker kommune. Det har vært mange flotte utfordringer å være skoleleder i en kommune hvor det blir satset på skole og hvor vi har en kommunal ledelse som ønsker utvikling av Ringsakerskolen. Det har vært en spennende reise. Lismarka juni Brite Kandal

Messenlia skoles virksomhetsplan. 2013/2014

Messenlia skoles virksomhetsplan. 2013/2014 Messenlia skoles virksomhetsplan. 2013/2014 Side Skoleleder har ordet 2 Fakta om skolen 3 Skolens visjon pedagogiske plattform 4-5 Messenlia skoles satsingsområder 6 Plan for skolevurdering 7-8 Adresser

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Messenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016

Messenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016 Messenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016 Side Skoleleder har ordet 2 Fakta om skolen 3 Skolens visjon pedagogiske plattform 4-6 Messenlia skoles satsingsområder 7 Plan for skolevurdering 7-11 Organisering

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole

STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole 2015-2018 Gruben ungdomsskole har en visjon om at alle elever skal mestre de Grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre skolegang og senere

Detaljer

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf. 32 04 53 30 - askollen.skole@drmk.no

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2010

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2010 plan for Melvold ungdomsskole 2010 Tema: Styrke brukerkapitalen ved å gjennomføre tiltak som legger vekt på tillit hos og samspill med foresatte og andre instanser for å bedre elevresultatene : Bedre elevresultater

Detaljer

Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole

Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole 2010-2011 Visjon: Hovedmål: - oppvekstarena for framtida Skolen skal arbeide etter mål og retningslinjer gitt i sentrale og kommunale planer. Skolen skal

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Kvalitetsoppfølgingen 2015 Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Hel- og halvdagsmøtene Tidsplan for gjennomføringen Gjennomføring av møtene

Detaljer

& FOKUSSKOLE VERDISKOLE KONTAKT OSS: 240 elever på 1.-7.trinn fra. Aspøy skole

& FOKUSSKOLE VERDISKOLE KONTAKT OSS: 240 elever på 1.-7.trinn fra. Aspøy skole PEDAGOGISK PLATTFORM Alle barn er ulike og unike, enestående og likeverdige. Alle har krav på et trygt og trivelig opplæringsmiljø -og å få lærestoffet tilpasset sine egne forutsetninger KONTAKT OSS: Aspøy

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Opplæringlova Kunnskapsløftet Nasjonale pol. vedtak og føringer Politisk drøfting Strategisk plan for skoleavdelinga i RK Strategisk plan på skolenivå Med

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE 2013-2017

VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE 2013-2017 VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE 2013-2017 1. Innledning Et samfunn i utvikling forventer at skolen skal bidra til at barn og unge utvikler kompetanse for å ta hånd om egne liv, mestre oppgaver alene og

Detaljer

STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019

STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019 STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019 Lyngheim skole. 1.Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. Statlige og kommunale føringer og vedlike hold av tidligere utviklingsområder.... 3 3. Prosess utvikling

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Velkommen til Sandvollan skole

Velkommen til Sandvollan skole Inderøy kommune Sandvollan skole og barnehage Vår dato Saksbehandler Thomas Herstad, 74124161 Vår referanse Deres referanse Velkommen til Sandvollan skole Kunnskap: Vennskap: Glede: Vi vil ha en skole

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre.

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

Utviklingsplan som følge av ekstern vurdering 2012-2015 sjekkpkt. desember 2013

Utviklingsplan som følge av ekstern vurdering 2012-2015 sjekkpkt. desember 2013 Utviklingsplan som følge av ekstern vurdering 2012-2015 sjekkpkt. desember 2013 I. INNLEDNING II. RAMMER OG INNRETNING: Hovedmål, visjon og dagens situasjon. III. DELMÅL OG TILTAK I. INNLEDNING Storforshei

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Vennesla kommune Vennesla er en innlandskommune i Vest-Agder med ca. 13 000 innbyggere. Vennesla har en sentral posisjon i Kristiansandsregionen

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Lokal tilstandsrapport for Kråkstad- og Mørk skoler 2011 / 2012

Lokal tilstandsrapport for Kråkstad- og Mørk skoler 2011 / 2012 Lokal tilstandsrapport for Kråkstad- og Mørk skoler 2011 / 2012 1. Elever og undervisningspersonale Antall elever på Kråkstad: År 2007-08 Antall elever 321 323 301 304 300 Antall lærere på Kråkstad: År

Detaljer

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016 VISJON Verden er min mulighet prepared for the world DET UNIKE Grunnskolens satsning på realfag i samhandling med næringslivet Læring: Lærere: Læringsmiljøer: Kongsberg skal være foregangskommune i satsingen

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR GRØT SKOLE 2009

VIRKSOMHETSPLAN FOR GRØT SKOLE 2009 VIRKSOMHETSPLAN FOR GRØT SKOLE 2009 Innholdsfortegnelse 1. Visjon a) Holtålen kommune s. 2 b) Grøt skole s. 3 2. Innledning s. 3 3. Dette skal vi oppnå s. 3 4. Satsningsområder - handlingsplan 2009 s.

Detaljer

ÅRSPLAN 2012-2013. 2. trinn. Læring i fellesskapet; faglige utfordringer, daglige gleder. Dalgård skole

ÅRSPLAN 2012-2013. 2. trinn. Læring i fellesskapet; faglige utfordringer, daglige gleder. Dalgård skole ÅRSPLAN 2012-2013 Dalgård skole 2. trinn Læring i fellesskapet; faglige utfordringer, daglige gleder Generell del Personale i respektive klasser Kontaktlærer Klasse Kontaktinfo Gunn- Elin Burchard 2A Gunn-elin.burchard@trondheim.kommune.no

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Solvang Elever 2011 156 2012 163 2013 161 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Kvalitetsutvikling 2010. Handlingsplan 2010

Kvalitetsutvikling 2010. Handlingsplan 2010 Skole: Spjelkavik barneskole Kvalitetsutvikling 2010 Handlingsplan 2010 Satsingsområde 1: Elevvurdering for tilpasset opplæring Målsetting: I Utvikle vurderingssystem som fremmer tilpasset opplæring II

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNINGEN GJELDER Navn: Klassetrinn: Skole: Kontaktlærer Foresatte: Foresattes adresse: Land: Født: HENVISNINGSGRUNN Gi

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013 plan for Melvold ungdomsskole 2013 Tema: Økonomi : ressursutnyttelse innenfor virksomhetene. Strategi- og årsplan 2012-2015 Virksomhet: Melvold Elever/foresatte Resultatindikator Personalet kommuniserer

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Trivsel + læring = sant

Trivsel + læring = sant Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur

Detaljer

NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010

NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010 KAE/versjon 100211 Saksbeh: Kjell-Arne Ekeberg Behandling: TU: 090311 KST 300311 NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010 Forslag til vedtak: 1. Resultatene fra de nasjonale prøvene tas til orientering. 2. De foreslåtte

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Virksomhetsplan for Tverlandet skole

Virksomhetsplan for Tverlandet skole Virksomhetsplan for Tverlandet skole 2012 2013 Våre hovedmål for elevene er; Tverlandet skole har engasjerte, nysgjerrige og motiverte elever Tverlandet skole skal være et fellesskap preget av sosial trivsel

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn.

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017 Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. 1.1 Brukerperspektivet: På Furuset skole er elevenes grunnleggende

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø

Plan for et godt læringsmiljø Behandles årlig i skolens SMU. Sist oppdatert 14.01.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Pedagogisk plattform for... 3 Kjennetegn ved et godt læringsmiljø... 4 Kvalitet i klasseledelse og læringsarbeid...

Detaljer

Ressursgruppe på alle skoler: Rektor 1-5 lærere (teamledere, personer som er en ressurs innen vurdering, evt. andre.)

Ressursgruppe på alle skoler: Rektor 1-5 lærere (teamledere, personer som er en ressurs innen vurdering, evt. andre.) 1 ORGANISERING, ROLLER OG ANSVARSFORDELING 1.1 Organisering Ressursgruppe kommune: Elfrid Boine leder ved seksjon undervisning Marit Buvik ressursperson, rådgiver ved seksjon undervisning Ressursskoler:

Detaljer

Virksomhetsplanlegging

Virksomhetsplanlegging Virksomhetsplanlegging Hva skal hver og en iverksette for å lukke gapene mellom der vi er og dit vi vil? Hva skal vi begynne med og hva skal vi slutte med? Vi skal gå i samme retning, men kan velge ulike

Detaljer

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2009/2010

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2009/2010 ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2009/2010 Læreplanen legger klare føringer for skolens virksomhet i Læringsplakatens 11 punkter. Tilpasset opplæring er et overordnet krav. Skolen skal gi tilpasset opplæring

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Oslo kommune v/ Tonje Hellstrøm, Utdanningsadministrasjonen Siv Lande, rektor Bjørnsletta skole Osloskolen 2014:

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris Ny vurderingspraksis Bruk tid på å utvikle vurderingskriterier i egen skole, bruk bunden tid og planleggingsdager riktignok blir informasjon gjort tilgjengelig, men for eierforhold er det viktig at man

Detaljer