LISMARKA SKOLE GJENNOM 22 ÅR FRA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LISMARKA SKOLE GJENNOM 22 ÅR FRA 1993-2015"

Transkript

1 LISMARKA SKOLE GJENNOM 22 ÅR FRA

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Introduksjon. 2. Lismarka skole gjennom 22 år. Innledning. Organisering av skolen. o Lismarka prosjektet. o Innføring av L-97. Læreplanarbeid. Læring i aldersblanda grupper. Spesialundervisning. o Oppgaver for spesialpedagog med fleksibel timeplan. Hvordan vi inkluderte elev med spesielle behov. Elevbedrift Innføring av Kunnskapsløftet. o Videreutvikling av års-bytteplaner. Det voksne miljøet. Betydningen for Lismarka skole av kommunens satsing på skole. Synliggjøring av Lismarka skole. Skole/hjem/nærmiljø. 3. Etterord.

3 Introduksjon. Forholdet skole-samfunn. Grunnlaget mitt for å tenke skole er at skole og samfunn står i et avhengighetsforhold til hverandre. Lismarka skole er en del av Ringsakerskolen. Samtidig vil den enkelte skole i kommunen være forskjellig fordi de ligger i ulike nærmiljø med sine egne kulturelle forskjeller og sosial og kulturelle struktur. Jeg har prøvd å synliggjøre Lismarka skole utad. Det har vært stor åpenhet blant hele kollegiet til å ta imot besøk av dem som har vært interessert. Det har vært spennende å dele erfaringer og kompetanse med andre. Vi har hatt besøk av andre skoleledere, lærere, lokalpolitikere, stortingspolitikere, representanter fra Utdanningsdirektoratet. Vi har også vært med og delt våre erfaringer gjennom flere filmer, eksempelhefte, utgitt av KUF. Lismarka skole ble utnevnt til Bonusskole (2002). Foreldre. Samspill med foreldre er veldig sentralt. Skolen har nå innført foreldreskole på alle klassetrinn på skolen. Foreldrenes medvirkning i opplæringa er meget viktig og det er nødvendig at foreldrene blir bevisst på dette. Ledelsesfilosofi. Nøkkelverdiene i min ledelsesfilosofi er respekt, omsorg, ansvarlighet og forståelse både i forhold til ansatte, elever og foreldre. De ansatte har derfor vært med på å bygge pedagogisk plattform og formulere visjon i alle år. Personalet drøfter ved oppstart av nytt skoleår, skolens visjon og pedagogiske plattform. Det er viktig at alle er delaktige og at alle har et eierforhold til plattform og visjon og virksomhetsplan. Det er også viktig at de ansatte bruker sin kompetanse i samspill med andre. Når flere lærere har ansvar for en større gruppe, må lærerne planlegge sammen og de får utviklet sin kompetanse gjennom felles planlegging. På bakgrunn av denne tenkinga, er skolen organisert i to team, trinn og trinn. Teamene har ukentlige teammøter. Det er lagt opp til utviklingsøkter i kollegiet med refleksjon hver uke. Vår spesialpedagog har en fleksibel timeplan og tar seg av ekstra tilrettelegging for elever i perioder av året.

4 Organisering. Læreplaner. Skolen er organisert i aldersblanda grupper. Elever på ulike alderstrinn får gjensidig nytte av hverandre. De eldre elevene får være «lærere» for de yngre. De eldre får «festa» kunnskapen sin og de yngre liker å bli forklart av en som er litt eldre enn seg. I denne organiseringen er det gode muligheter for å legge til rette for tilpasset opplæring og inkludering. Skolen har utarbeidet årsbytteplaner, lokale fagplaner med mål og kriterier i de fleste fag. Gjennom organiseringa er det lagt til rette for læring i aldersblanda grupper med aldersblanda læringspartnere. Organiseringsmodellen er permanent, slik at læreplanene kan være permanente. Klassestørrelsen vil variere, men dette fanges opp med fordeling av ressurser i de ulike klasser. Forholdet til LUFS. Landslaget for Nærmiljøskolen (LUFS) og Lismarka skole har hatt gjensidig nytte av hverandre. To av oss har vært aktive i LUFS, noe som har tilført oss ekstra kompetanse for arbeid i fådelt skole. Lismarka skole ble etter hvert en av «Fyrtårnskolene» i LUFS og mye av vårt arbeid blir også synliggjort gjennom LUFS sine hjemmesider. (Blogg, Skoleplassen). Ringsakerskolen. Ringsakerskolen har satset mye på skole. Det har vært spennende å være en del av Ringsakerskolen. Systematisk lese- og skriveopplæring, vurdering for læring har blant vært satsingsområder for hele kommunen. Det har vært viktig for de ansatte på skolen å oppleve fellesskapet gjennom nettverk med alle i hele Ringsakerskolen. Lismarka skole 1.august juni Brite Kandal Rektor for Lismarka skole Resultatenhetsleder for Nordheim og Lismarka skole. 1.mars juli 2004 Resultatenhetsleder/rektor for Messenlia og Lismarka skole. 1. des juni 2015

5 Lismarka skole gjennom 22år. Innledning. Lismarka skole ligger i bygda Lismarka helt nord i Ringsaker kommune. Lismarka skole er en barneskole med et elevtall som har variert mellom 50 til 75 elever. Dette medfører at skolen har flere alderstrinn i samme klasse. Det har vært spennende å legge til rette for god læring i aldersblanda grupper. Lismarka skole har gode resultater på nasjonale kartlegginger. Resultater fra den siste medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er høyt over gjennomsnittet for landet (tilfredshet pr. dimensjon). Elevundersøkelser viser at elevene trives godt på Lismarka skole. De nasjonale prøver på 5.trinn har variert noe, men ligger stort sett på eller over landsgjennomsnittet. Ingen av elevene har hatt fritak så langt fra nasjonale prøver. Det satses på elevmedvirkning i læringsarbeidet og å få elevene motivert for å legge arbeid og innsats i egen læring. Organisering av skolen. Lismarkaprosjektet. Det startet med Lismarka prosjektet. «Som en del av det totale 6- åringsprosjektet, ønsker vi å utprøve en annen modell for organisering av tilbudet ved Lismarka skole. Den nye modellen innebærer en sterkere integrering av 6-åringene i skolen.» (fra skolestyresak 94/9) Skolen hadde fått klarsignal fra daværende skolestyre å integrere 6.-åringene med 1. og 2.klassinger. Formålet var blant anna å finne ut på hvilke områder det var mulig å integrere 6.-åringer med 1. og 2.kl. og utvikling av kompetanse ved skolen. Dette prosjektet varte i tre år og ble akkurat avsluttet da L-97 kom. Innføring av L-97. Læreplanarbeid. Etter hvert kom jeg i kontakt med LUFS (Landslaget for Nærmiljøskolen) som hadde mye kompetanse om organisering av fådelte skoler og læring i aldersblanda grupper. I mitt hovedfag i skoleutvikling fikk jeg kompetanse i organisasjonsutvikling. Sammen med denne kompetansen og kompetansen jeg fikk gjennom LUFS, samt skolens egne erfaringer fra Lismarka prosjektet, lå det godt til rette for å få til en god organiseringsmodell for opplæring i aldersblanda grupper. En permanent organiseringsmodell som er uavhengig av

6 antall elever på klassetrinnet, var meget nødvendig for å kunne lage permanente læreplaner. Elevene på Lismarka skole ble etter hvert organisert i aldersblanda grupper. Dette innebærer at elever som er født i ulike kalenderår, går i samme klasse og er sammen i ulike læringssituasjoner. Vi deler mellomtrinnet (5.-7. års-trinn) i en til tre parallelle basisgrupper, avhengig av elevtallet, og elevene på småskoletrinnet (1.-4.årstrinn) i to basisgrupper, vanligvis en for 1.og 2. klasse og en for 3. og 4. klasse. På denne måten får vi en permanent organisering og kan bruke permanente læreplaner. Da varierer vi lærertettheten med varierende elevtall. Vi utarbeidet permanente årsbytteplaner i tverrfaglig temaopplæring på småskoletrinnet og i tema/prosjekt og i de ulike faga på trinn. I L-97 var tema og tverrfaglighet vektlagt, særlig på småskoletrinnet. Mye norsk og matematikk var derfor lagt inn sammen med orienteringsfag og praktisk/estetiske fag i de tverrfaglige temaplanene våre. Et slikt lokalt plandokument sikrer at alle elevene kommer gjennom pensum. Vi la ned mye arbeid i å lage læreplaner tilpasset vår organisering av skolen. Fagplanen i L-97 var strengt delt i fag på års-trinn. For Lismarka skole sin vektlegging av aldersblanding og med lekpreget læring og tverrfaglig undervisning på småskoletrinnet, var de tverrfaglige temaplanene et godt, praktisk arbeidsredskap i planlegging og gjennomføring. Læring i aldersblanda grupper. Forskning viser og vi har erfart at læring i aldersblanda grupper gir god faglig og sosial uttelling. Elever på ulike alderstrinn har gjensidig nytte av hverandre. De eldre elevene får vist om de har forstått kunnskapen sin ved å forklare videre til de yngre, mens de yngre elevene liker å bli undervist av eldre elever. Begge grupper profiterer på dette ved at elevene blir brukt som ressurs i positiv forstand. Alle vil oppleve mestring i skoletida uansett utgangspunkt. Samtidig kan vi utnytte lærerressursene fleksibelt og optimalt. Når læreplanene først er laget, kan de være permanente. Gruppedelingen er permanent, men lærertettheten varierer med antall elever i gruppene. Spesialundervisning. Det ble diskutert på skolen hvordan vi best kunne ivareta elever som ikke oppnådde de læringsresultatene vi forventet innen leseferdighet. En lærer ved

7 skolen deltok på et etterutdanningsopplegg med mål å øke elevenes leseferdighet. Et av tiltakene var å arrangere intensive lese-kurs i små grupper over 8-10 uker. På Lismarka skole ønsket vi å prøve ut dette. Det var en utfordring å få det til. Diskusjonen rundt dette førte til tiltak som skolen har svært gode erfaringer med. En pedagog har fleksibel timeplan og tar seg av behovet for ekstra tilrettelegging for elever i perioder eller hele året. Denne tilrettelegginga søker hele tiden å bygge opp under at alle skal ha sitt tilbud i klassen. Oppgaver for spesialpedagog med fleksibel timeplan Individuell kartlegging Etter drøfting av nasjonal/kommunal kartlegging med kontaktlærer Ved bekymring for elevers læringsutbytte Intensive treningsperioder i mindre elevgrupper. Lesekurs, matematikkurs, skrivekurs Gjennomgang av nytt stoff i forkant av gjennomgang i basisgruppa. Prinsippet om at enkelte elever kan forholde seg til inntil 20% ukjent stoff. Forenkling / tilrettelegging av lærestoff. Vurdere lærebøker til enkeltelever. Visualisere fortellinger og framstillinger innen orienteringsfagene Produsere egne læremidler, f. eks lesetekster. Møter med kontaktlærere/team. Gjennomgå kartleggingene for elever som er på og under bekymringsgrensa. Drøfte behov for ulike tiltak innen basisgruppa/ for enkeltelever Delta i kompetansehevende nettverk. Spesialpedagogisk ansvar på skolen. Ansvar for kontakten med PPT Ansvar for kontakt med støtteapparatet ellers.

8 Vi opplevde at dette ga økt læringsmotivasjon, økt bevissthet om egen læring og økt læringsutbytte / måloppnåelse. Hvordan vi inkluderte elev med store spesielle behov. Høsten 1996 begynte det en multifunksjonshemmet elev på skolen. Det bød på spennende spesialpedagogiske utfordringer siden denne elevens opplæring måtte få et eget innhold. Samtidig skulle hun ha tilknytning til sin klasse. Mesteparten av tilknytningen til andre elever, både fra egen klasse og de andre på skolen, måtte gjennomføres gjennom det skolen valgte å kalle omvendt integrering. Eleven hadde sitt eget spesialutstyrte klasserom i sentrum av skolebygningen, hit kom elever og deltok på ulike opplegg. Slik ble hun en ressurs for de andre elevene. o Fortellerstund sammen med elever fra 1.-4.trinn. o Elever fra 1.-4.trinn leste leseleksa si for eleven o Sangstunder o Spillgrupper o Åpen dør i friminuttene, (muligheter for å fange opp elever som trives mindre godt i friminuttene, de gikk oftere til elevens klasserom, Paloma) o Ulike formingsverksteder De ulike formingsverkstedene utviklet seg til en elevbedrift der alle elevene ved skolen deltok. Elevbedriften ble også begrunnet pedagogisk med at skolen ønsket å gi elevene kjennskap til hvordan en bedrift drives. Elevbedrift. Elevbedriften ble organisert med et styre av elever fra 5.-7.trinn. Elevene søkte på de ulike stillingene, de som var igjen fra forrige års styre skrev utlysning til stillingene og tilsatte nytt styre. Styret var, og er fortsatt, sammensatt slik: Leder, 1-2 økonomer, 1-2 markedsførere. Produksjonen foregikk slik: To-tre medelever er inne hos eleven i noen timer i uka og produserer lys eller såpe eller kort.

9 Uke 49 er hele skolen organisert som en bedrift med et styre, arbeidsledere fra 5.-7.trinn og arbeidere fra 1.-4.trinn på verksteder. Fredag er det salgsmesse Hvordan overskuddet skal brukes, bestemmes av generalforsamlingen ( alle på skolen). o Opplevelser o Møbler til skolen o Leker o Veldedige formål. Mens den multifunksjonshemmede eleven gikk på skolen, var det viktig for oss å vektlegge likeverd, respekt, bevisstgjøring på forskjellighet og at vi er like mye verd, i opplegget. Vi kan godt si at hun ga skolen en ekstra dimensjon, og elevene fikk en utvidet læringssituasjon. Skolens opplegg for å inkludere denne eleven ble kjent langt utenfor skolen, noe som førte til en god del besøk. Politikere, pedagoger og også høyskoler var interessert i å lære om det. I vernepleierutdanninga i Akershus lagde de en film for undervisningen der opplegget og eleven var med. Elevbedrifta eksisterer fortsatt etter samme prinsipp. Den er nå stort sett organisert rundt bedriftsuka i uke 49, men tar også noen andre oppdrag som f.eks. salg av lunsj når skolen har besøk fra andre skoler. Salgsmessa på fredag er alltid veldig godt besøkt av bygdefolk, og salget går godt. Innføring av Kunnskapsløftet. I 2006 ble læreplanen for Kunnskapsløftet innført. Den opererte med grunnleggende ferdigheter i alle fag, kompetansemål og mindre styring av innholdet i opplæringa. Det var satt mål, vi hadde mer frihet i hvordan vi arbeidet mot målene og hva innholdet skulle være. For Lismarka skole som er en tre-delt skole med trinn, trinn og 5.-7.trinn sammen, var det en fordel at kompetansemålene kom etter 2., 4. og 7.trinn. Det betydde kompetansemål som passet med vår organisering av elevene. Likevel betydde større fokus på mål og fag også en utfordring i forhold til års-bytteplanene våre. Videreutvikling av års-bytteplaner. Den første revisjonen av de lokale fagplanene våre ble de tverrfaglige temaplanene på 1.-4.trinn. Her ble mesteparten av norskfaget, matematikkfaget, musikkfaget og RLE tatt ut og lagt til rene fagplaner. Vi

10 arbeidet med målformuleringer i fagene. Utover dette valgte vi å beholde planene våre i første omgang. Slike planer er på ingen måte statiske, og etter å ha arbeidet noen år etter LK06, foregikk en større revisjon. På 1.-4.trinn ble emnebytteplanene i tema bare samfunnsfag og naturfagplan. Skoleåret deltok skolen på prosjektet «Vurdering for læring» i kommunen. Dette hadde stor betydning for arbeidet vårt, og førte til en omfattende videreutvikling av de lokale læreplanene. Kompetansemål og kriterier for måloppnåelse ble innarbeidet. Skolen ønsket å bevisstgjøre elevene enda mer på mål og kriterier for måloppnåelse i det daglige læringsarbeidet. Årsbytteplaner er derfor slått opp på klasserom og brukes aktivt i læringsarbeidet. Fagplanene er samlet digitalt. Det voksne miljøet. Det var viktig å legge til rette for et godt og inspirerende samarbeidsklima i det voksne miljøet. All dyktighet er komplementær. Du er god eller dårlig sammen med noen. Det er bra å være best mulig selv, men det er enda bedre å få medspillerne sine gode. På bakgrunn av denne tenkinga er skolen organisert i to team, hvor trivsel og lagånd står sentralt klasseteam og 5.-7.klasseteam er nå godt innarbeidet med regelmessige møter og fast struktur. Gjennom slik organisering har vi et godt grunnlag for samarbeid, felles planlegging, refleksjon og kollegaveiledning. I teamorganisering er det viktig å være bevisst på at skolen er en helhet. Felles utviklingsmøte med refleksjon har vi ukentlig i hele kollegiet. Det er viktig at alle de ansatte i størst mulig grad er med og setter sitt «jeg-stempel» på hvordan vi driver skole. Betydningen for Lismarka skole av kommunens satsning på skole. Ringsaker kommune har i sin satsning på økte læringsresultater bestemt at skolene skal bygge lese- og skriveopplæringen sin på EYLP- modellen fra New Zeeland. Lismarka skole startet med dette fra høsten Skoleåret før var vi med på kommunens kurs i metoden. Dette sammen med studietur til Nylund skole i Stavanger la grunnlaget for Lismarka skole sin innføring av metoden i aldersblanda grupper i 1.-4.trinn. Denne metoden innen lese- og skriveopplæring ble anbefalt gjennomført som stasjonsundervisning. Lismarka skole har en pedagogisk begrunnelse for sin organisering i aldersblanda grupper. Stasjonsundervisning på 1.-4.trinn

11 gjennomføres derfor i slike grupper. Det gir oss muligheten til å utnytte repetisjonsmuligheter og effektene av elevene som ressurs for hverandre fordi de arbeider på ulike nivå i samme gruppe. Skolen benytter nå denne arbeidsmetoden i alle progresjonsfagene på 1.-4.trinn. Det gir også gode muligheter for å gjennomføre spesialundervisning i læringsfellesskapet. Vurdering for læring (VFL). Modellen hvor skoleleder hadde med seg noen lærere og etablerte ressursgruppe var genial. Ressursgruppene var med på felles skoleringer. «Leksa» kommunen ga oss mellom hver samling, var vesentlig i arbeidet med å få VFL inn under huden. Vurdering for læring er egentlig en måte å kommunisere med elevene om deres læring på. For lærerne ble det en viktig refleksjon over denne kommunikasjonen og hvordan opplæringa ble tilrettelagt. Gjennom «leksen» ble det enda mer bevissthet rundt elevenes læring. Kommunal kartlegging og nasjonale prøver. Skolelederne utarbeidet i felleskap sammen med utviklingssjef et grunnlagsdokument for arbeid med økte kartleggingsresultater i Ringsakerskolen. Konkrete tips om hva som er viktig for elever, lærere og skoleleder, før, under og etter kartlegging og nasjonale prøver, har gitt resultater. Systematisering av samtaler med elever, lærere og skoleleder om forventede resultater og hva som skal til for å heve resultatene, har vært spennende og utfordrende. Samtaler om elever ved overgang til ny gruppe og refleksjoner over egen praksis med bakgrunn i kommunal kartlegging, har økt bevisstheten for å få til det som en trodde var umulig til faktisk å være mulig. Synliggjøring av Lismarka skole. Det har vært skole i Lismarka siden Skolen har vært nedleggingstrua mange ganger. Foreldre og bygdefolk har slått ring om skolen hver gang, så skolen lever i beste velgående. Skolen har hatt besøk både av lokalpolitikere, stortingspolitikere, skoleledere, representanter fra Utdanningsdirektoratet og lærere fra skoler rundt om i hele landet. Det har vært stor interesse for organisering i aldersblanda grupper og hvordan utarbeide årsbytteplaner. Hvordan legge til rette for læring i aldersblanda grupper slik at alle aldersgrupper profiterer på dette, har det også vært stor interesse for. Ellers har mange skoleledere vært opptatt av

12 ressursutnytting, bruk av spesialpedagogisk ressurs og teamarbeid på tvers av klassetrinn. De som har vært på besøk, har sett at dette har fungert i praksis. Vi satset mye på organisering og utvikling av læreplaner i forbindelse med innføring av L-97 og innførte L-97 på hele skolen før lærebøkene og før de nasjonale målene for gjennomføringen kom. Lismarka skole fikk derfor delta i prosjekter som har profilert skolen utad: Lismarka skole var en av tre fådelte skoler som ga eksempelstoff til et idehefte: «Arbeid i udelte og fådelte skoler» Kirke-utdanning og forskningsdepartementet. Læringssenteret ISBN Vi har også med på å gi eksempelstoff til boka til Kristoffer Melheim: «Arbeid i fådelt skule.» (Det Norske Samlaget, 1998) Lismarka skole fikk være med på en videreutdanningsvideo, 2.halvårsenhet i «Lekebarn, Lærebarn, 6-10 årspedagogikk-høyskolen i Hedmark.» Dette videreutdanningstilbudet var beregnet på førskolelærere og allmennlærere. Vi er med og presenterer skolen, dens pedagogiske plattform og tenking og har et konkret tverrfaglig undervisningsopplegg i 3. og 4.klasse. Undervisningen ble knyttet sammen med forelesninger om emnet. Skolen har fått mye positiv markedsføring. Lærer Randi Sætherstuen og jeg har holdt mye kurs for andre skoler. Dette har vært med å sette Ringsaker kommune og Lismarka skole på kartet. Vi har også holdt kurs på Østlandske lærerstevne om læring på tvers av alderstrinn. Lismarka skole ble utnevnt til «bonusskole» i 2002 av Læringssenteret og Forskning og Utdanningsdepartementet for «systematisk utviklingsarbeid og forsøk som har bidratt til å øke kvaliteten i skolen» Denne systematikken i arbeidet med elevenes læring og trivsel i sentrum, er videreført gjennom regelmessig refleksjon over eget arbeid i kollegiet. Lismarka skole var også i skoleåret med i et forskningsprosjekt hvor forskere fra Høgskolen i Hedmark var med. Formålet med prosjektet var å utvikle en vurderingskultur som ivaretok læringstrykk og faglig-, sosial- og holdningsmessig utvikling hos alle elever. Utvikling av planboka til et enda bedre redskap i arbeidet med tilpassa opplæring, var også med i dette prosjektet. Ellers har skolen vært synliggjort gjennom artikler i boka om «Nærmiljøpedagogikk» (Det Norske Samlaget, 2009)

13 Siden lærer Randi Sætherstuen og jeg har vært aktive i LUFS i en årrekke, har skolen vært synliggjort gjennom pedagogiske blogger, gjennom bladet «Nærmiljøskolen» og på «Skoleplassen» (www.lufs.no) Skolen har vært med i film om Nærmiljøskolen. (www.lufs.no). Skole/hjem/nærmiljø. Grunnlaget mitt for å tenke skole er at skole og samfunn står i et avhengighetsforhold til hverandre. Ringsaker kommune tar skoleeier-rollen sin alvorlig og legger felles føringer for opplæringen for alle skolene i kommunen. Likevel er skolene forskjellige fordi de ligger i ulike nærmiljø hvor næringsliv, sosial struktur og kultur er forskjellig. Samspillet skole, hjem, nærmiljø er viktig for å få til et trygt og godt læringsmiljø for elevene. Lismarka skole har et aktivt forhold til foreldrene og bygda. Skolen er i noen grad involvert i tradisjonelle sosiale arrangement i bygda. Skolen har benyttet seg av fagkunnskapen hos eldre til å lære elevene å strikke, bake lefse osv. Vi har hatt godt samarbeid med hageeiere, bønder og kunstnere i bygda når det gjelder lokal tilpasning av lærestoffet. Lag og foreningsarbeid er i stor grad lokalisert i skoleanlegget. Samspill med foreldrene er veldig sentralt. Skolen har nå innført foreldreskole på alle klassetrinn på skolen. Foreldrenes rolle i opplæringa er meget viktig og det er nødvendig at foreldrene blir bevisst på dette. Skolen er forankret i nærmiljøet og vi praktiserer et viktig prinsipp i all læring som går fra det kjente til det ukjente. Her bygges bro mellom den personlige, lokale kunnskapen og skolens fellesstoff. Min erfaring er at når foreldre og folk i nærmiljøet er med som lagspillere for skolen, er det en stor berikelse og øker også mulighetene for at skolen lykkes i samfunnsoppdraget sitt.

14 ETTERORD Lismarka skole 1.august juni Da jeg startet som rektor ved Lismarka skole 1.august 1993, tenkte jeg nok ikke at jeg ville bli her resten av mitt yrkesaktive liv, men det ble jeg. Jeg er oppvokst i Molde med 6 parallellers klasser, arbeidet ved Fjell ungdomsskole som hadde 6 parallellers klasser og arbeidet ved Torpa barne og ungdomsskole med to parallelle klasser. Mitt møte med Lismarka skole hvor det var færre elever på hele skolen enn det hadde vært på trinnene på de andre skolene jeg hadde jobbet tidligere, ble en utfordring. Jeg kom i kontakt LUFS (Landslaget for Nærmiljøskolen) som hadde mye kompetanse med dette skoleslaget. Med mitt eget hovedfag i skoleutvikling, hvor organisasjonsutvikling var en viktig del, har dette vært en spennende reise. Jeg vil takke for 22 år i Ringsaker kommune. En stor takk til alle mine samarbeidspartnere ved Lismarka skole og i bygda Lismarka for alt vi har fått til sammen i løpet av disse årene. En spesiell takk til Randi Sætherstuen som har vært lærer i spesialpedagogikk ved Lismarka skole siden Hun har også vært aktiv i LUFS og fått mye kompetanse gjennom dette arbeidet. Randi har bidratt med gode innspill til dette heftet. Jeg vil også takke alle samarbeidspartnere i Ringsaker kommune. Det har vært mange flotte utfordringer å være skoleleder i en kommune hvor det blir satset på skole og hvor vi har en kommunal ledelse som ønsker utvikling av Ringsakerskolen. Det har vært en spennende reise. Lismarka juni Brite Kandal

Lismarka skoles virksomhetsplan 2015/2016

Lismarka skoles virksomhetsplan 2015/2016 Lismarka skoles virksomhetsplan 2015/2016 Side Skoleleder har ordet 2 Fakta om skolen 3 Skolens visjon pedagogiske plattform 4-5 Skolens satsingsområder 7 Organisering av skolen 8-9 Plan for skolevurdering

Detaljer

Lismarka skoles virksomhetsplan. 2012/2013

Lismarka skoles virksomhetsplan. 2012/2013 Lismarka skoles virksomhetsplan. 2012/2013 Skoleleder har ordet 2 Fakta om skolen 3 Side Skolens visjon pedagogiske plattform 4-5 Skolens satsingsområder 6 Organisering av skolen 7 Plan for skolevurdering

Detaljer

Messenlia skoles virksomhetsplan. 2011/2012

Messenlia skoles virksomhetsplan. 2011/2012 Messenlia skoles virksomhetsplan. 2011/2012 Side Skoleleder har ordet 2 Fakta om skolen 3 Skolens visjon pedagogiske plattform 4-5 Messenlia skoles satsingsområder 6 Plan for skolevurdering 7-8 Adresser

Detaljer

Messenlia skoles virksomhetsplan. 2012/2013

Messenlia skoles virksomhetsplan. 2012/2013 Messenlia skoles virksomhetsplan. 2012/2013 Side Skoleleder har ordet 2 Fakta om skolen 3 Skolens visjon pedagogiske plattform 4-5 Messenlia skoles satsingsområder 6 Plan for skolevurdering 7-8 Adresser

Detaljer

Messenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016

Messenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016 Messenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016 Side Skoleleder har ordet 2 Fakta om skolen 3 Skolens visjon pedagogiske plattform 4-6 Messenlia skoles satsingsområder 7 Plan for skolevurdering 7-11 Organisering

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Messenlia skoles virksomhetsplan. 2013/2014

Messenlia skoles virksomhetsplan. 2013/2014 Messenlia skoles virksomhetsplan. 2013/2014 Side Skoleleder har ordet 2 Fakta om skolen 3 Skolens visjon pedagogiske plattform 4-5 Messenlia skoles satsingsområder 6 Plan for skolevurdering 7-8 Adresser

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Svar - Tydal kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: mona.moan.lien@tydal.kommune.no Innsendt av: Mona Moan

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Årsplan Kvås skole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Årsplan Kvås skole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplan 2017 Kvås skole Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplanen viser

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger God overgang barnehage/ skole Fulgt rutiner for overgang God overgang barneskole/ u.sk Fulgt rutiner for overgang God overgang for nye

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Melding til utvalg for kultur og oppvekst - 156/10

Melding til utvalg for kultur og oppvekst - 156/10 Melding til utvalg for kultur og oppvekst - 156/10 Dato og tid Tirsdag 2.11.2010 Kl. 19:30 Sted: Representanter Referat fra møtet i SAMARBEIDSUTVALGET Personalrommet For elevene: Marie Lunde, Benedicte

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Utviklingsplan skoleåret Maudland skole

Utviklingsplan skoleåret Maudland skole Utviklingsplan skoleåret 2017 2018 Maudland skole Læringsresultater og læringsmiljø Emne Resultat Kommentarer 2014-2015 2015-2016 2016-2017 Nasjonale prøver Regning Lesing 2,4 2,3 54, 66 50, 67 53 56 Resultatene

Detaljer

SKOLENS DAG I BYSTYRET. Torsdag

SKOLENS DAG I BYSTYRET. Torsdag SKOLENS DAG I BYSTYRET Torsdag 13.03.14 Skolens dag Kl. 16.00 - (maks)17.15 Innledning. Skolepolitiske målsettinger. Presentasjon av tilstandsrapport for grunnskolen. v/ Inger Bømark Lunde. Presentasjon

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Virksomhetsplan for Fagertun skole 2011/2012

Virksomhetsplan for Fagertun skole 2011/2012 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Virksomhetsplan for Fagertun skole 2011/2012 Visjon: GLEDE TRYGGHET NYSKAPING Pedagogisk mål: Elevene har god motivasjon og høye ambisjoner for læring RENDALEN KOMMUNE Telefon:

Detaljer

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Strategisk plan Garnes skule

Strategisk plan Garnes skule Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er

Detaljer

Virksomhetsdokument Gaupen skole, Ringsaker kommune. Gaupen skole. Glede ved å mestre! Gaupen skole. Ringsaker kommune.

Virksomhetsdokument Gaupen skole, Ringsaker kommune. Gaupen skole. Glede ved å mestre! Gaupen skole. Ringsaker kommune. Virksomhetsdokument 2016-2017 Gaupen skole, Ringsaker kommune rev.01.09.16 Gaupen skole Skolens visjon: Glede ved å mestre! Gaupen skole Ringsaker kommune. GI TRYGGHET TA ANSVAR VISE RESPEKT INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

"Felles forståelse av læring og utvikling i skole og skolefritidsordning"

Felles forståelse av læring og utvikling i skole og skolefritidsordning Kilde, Fossen og Skarpsno skoler "Felles forståelse av læring og utvikling i skole og skolefritidsordning" ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Kilde, Fossen og Skarpsno skoler Kilde, Fossen og Skarpsno er

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Å arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen.

Å arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen. Kringlebotn skoles helhetlige leseplan 2013-2014 Kringlebotn skole har hatt lesing som satsingsområde over mange år, og har utarbeidet skolens leseplan som viser metoder for hvordan leseopplæring og lesestimulering

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf. 32 04 53 30 - askollen.skole@drmk.no

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/6366-1 Dato: 06.11.2014 FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Vedlegg: Kommunestyresak 0073/14 - Interpellasjon

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Virksomhetsplan. Ringebu skole Virksomhetsplan Ringebu skole Dette kjennetegner Ringebu skole Elevene Opplever trygghet, struktur, grenser og arbeidsro. Er motiverte Har lyst til å lære og opplever mestring. Personalet er tydelige er

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole

Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole 2010-2011 Visjon: Hovedmål: - oppvekstarena for framtida Skolen skal arbeide etter mål og retningslinjer gitt i sentrale og kommunale planer. Skolen skal

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

ÅRSRAPPORT ÅRETTA UNGDOMSSKOLE FAKTA OM SKOLEN: KOMMUNALE FØRINGER

ÅRSRAPPORT ÅRETTA UNGDOMSSKOLE FAKTA OM SKOLEN: KOMMUNALE FØRINGER FAKTA OM SKOLEN: REKTOR: Reidun Nyborg Hov INSPEKTØR/TRINNLEDERE: Tove Galde Anne Mette Dahl Ragnhild Falkenberg ÅRSVERK ANDRE ANSATTE 2015/16: 4,76 ÅRSVERK LÆRERE 2015/16: 33,4 ANTALL ELEVER 2015/16:

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

Strategisk plan Hellen skole

Strategisk plan Hellen skole sk plan 2012-2016 - Hellen skole 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommune sin visjon for skole: «Kompetanse for alle i mulighetens skole» Hellen skole sin visjon for skole: «Hjem og skole - sterke bånd.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Vetland skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Vetland skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Vetland skole Innhold Oppsummering Strategisk plan... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...5 Elevenes

Detaljer

SERVICEERKLÆRING FÅSET SKOLE

SERVICEERKLÆRING FÅSET SKOLE SERVICEERKLÆRING FÅSET SKOLE Serviceerklæring Tynset kommune mars 2009 TYNSETSKOLENE Visjon for grunnskolene i Tynset: Elevene i Tynsetskolene skal daglig tilegne seg kunnskap og oppleve mestring, i en

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2010

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2010 plan for Melvold ungdomsskole 2010 Tema: Styrke brukerkapitalen ved å gjennomføre tiltak som legger vekt på tillit hos og samspill med foresatte og andre instanser for å bedre elevresultatene : Bedre elevresultater

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole

STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole 2016-2019 Gruben ungdomsskole har en visjon om at alle elever skal mestre de Grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre skolegang og senere

Detaljer

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn.

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2015-2018 Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. 1 SATSING PÅ GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Furuset skole har

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Kvalitetsoppfølgingen 2015 Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Hel- og halvdagsmøtene Tidsplan for gjennomføringen Gjennomføring av møtene

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011/12

HANDLINGSPLAN 2011/12 HANDLINGSPLAN 2011/12 VISJON: MESTRING OG GLEDE Verdier: På Austrheim skole skal vi være: engasjerte rause lærende modige SATSINGSOMRÅDER A. TIDLIG INNSATS B. LESING OG REGNING GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER

Detaljer

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet)

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet) Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.02.2017 10736/2017 2017/1032 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 08.03.2017 Bystyret 30.03.2017 Oppfølging av elever

Detaljer

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Felles nasjonalt tilsyn- «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa» Bjugn kommune, Botngård skole

Detaljer

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Bakgrunn Damsgård skole flytter høsten 2016 inn i Lynghaugparken avlastningsskole 1. Skolen har skoleåret 2016/17 ca.

Detaljer

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø: Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving. INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2017

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2017 1 OM PLANEN Utviklingsplanen er en skriftlig framstilling av ønsket praksis og angir mål for skolen. Den er ledd i kommunens plansystem, viser prioriterte mål og gir retningslinjer for det daglige arbeidet

Detaljer

KRONSTAD SKOLE STRATEGISK PLAN SKOLEÅRENE På Kronstad skole er hvert barn en unik ressurs i et kunnskapsrikt og inkluderende fellesskap.

KRONSTAD SKOLE STRATEGISK PLAN SKOLEÅRENE På Kronstad skole er hvert barn en unik ressurs i et kunnskapsrikt og inkluderende fellesskap. KRONSTAD SKOLE STRATEGISK PLAN SKOLEÅRENE 2014-2016 På Kronstad skole er hvert barn en unik ressurs i et kunnskapsrikt og inkluderende fellesskap. 1.Vårt verdigrunnlag: Visjon for Kronstad skole: På Kronstad

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015 Vurdering for læring 3. samling for pulje 5 dag 1 13. og 14. april 2015 Velkommen til 3. samling! Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal Dag 1: få økt innsikt i 2. og 3. prinsipp,

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Årsplan Å barneskole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Årsplan Å barneskole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplan 2017 Å barneskole Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplanen

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering. Samling for skoleledere og skoleeiere i Troms 25. november 2014

Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering. Samling for skoleledere og skoleeiere i Troms 25. november 2014 Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering Samling for skoleledere og skoleeiere i Troms 25. november 2014 Tromsøskolen hvem er vi? 35 enheter, både sentrum og distrikt Tonivå kommune, med parlamentarisk

Detaljer

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rustad skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rustad skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Rustad skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Bakgrunn Damsgård skole holder til i Avlastningsskole nr. 1 skoleåret 2017/18. Skolen har dette året ca. 350 elever. Lynghaugparken

Detaljer

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Midtstuen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Midtstuen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Midtstuen skole Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære

Detaljer

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn.

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017 Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. 1.1 Brukerperspektivet: På Furuset skole er elevenes grunnleggende

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal.03.01 Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 01-016 gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode sko Utviklingsmål

Detaljer

Strategisk plan. Kalvatræet skole

Strategisk plan. Kalvatræet skole Strategisk plan for Kalvatræet skole 2012-2016 1 INNHOLD: 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole Kalvatræet skoles læringssyn Mål for skolens læringsmiljø 2. Skolens arbeid med elevenes faglige

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Skolebilde for Moen skole skoleåret

Skolebilde for Moen skole skoleåret Del I Side 1 Skolebilde for Moen skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 131 2013 141 2014 138 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HOVEDMÅL FOR SANDEFJORDSKOLEN: Innen 2018 skal skolene i Sandefjord ha oppnådd

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Ila skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...5

Detaljer

Pedagogisk plattform. for Romolslia skole

Pedagogisk plattform. for Romolslia skole Pedagogisk plattform for Romolslia skole Ved Romolslia skole settes læring i høysetet. Vi er opptatt av å skape et trygt og stimulerende skolemiljø som fremmer lærelyst og kreativ tenking. Vi tror på den

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer