LISMARKA SKOLE GJENNOM 22 ÅR FRA

Transkript

1 LISMARKA SKOLE GJENNOM 22 ÅR FRA

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Introduksjon. 2. Lismarka skole gjennom 22 år. Innledning. Organisering av skolen. o Lismarka prosjektet. o Innføring av L-97. Læreplanarbeid. Læring i aldersblanda grupper. Spesialundervisning. o Oppgaver for spesialpedagog med fleksibel timeplan. Hvordan vi inkluderte elev med spesielle behov. Elevbedrift Innføring av Kunnskapsløftet. o Videreutvikling av års-bytteplaner. Det voksne miljøet. Betydningen for Lismarka skole av kommunens satsing på skole. Synliggjøring av Lismarka skole. Skole/hjem/nærmiljø. 3. Etterord.

3 Introduksjon. Forholdet skole-samfunn. Grunnlaget mitt for å tenke skole er at skole og samfunn står i et avhengighetsforhold til hverandre. Lismarka skole er en del av Ringsakerskolen. Samtidig vil den enkelte skole i kommunen være forskjellig fordi de ligger i ulike nærmiljø med sine egne kulturelle forskjeller og sosial og kulturelle struktur. Jeg har prøvd å synliggjøre Lismarka skole utad. Det har vært stor åpenhet blant hele kollegiet til å ta imot besøk av dem som har vært interessert. Det har vært spennende å dele erfaringer og kompetanse med andre. Vi har hatt besøk av andre skoleledere, lærere, lokalpolitikere, stortingspolitikere, representanter fra Utdanningsdirektoratet. Vi har også vært med og delt våre erfaringer gjennom flere filmer, eksempelhefte, utgitt av KUF. Lismarka skole ble utnevnt til Bonusskole (2002). Foreldre. Samspill med foreldre er veldig sentralt. Skolen har nå innført foreldreskole på alle klassetrinn på skolen. Foreldrenes medvirkning i opplæringa er meget viktig og det er nødvendig at foreldrene blir bevisst på dette. Ledelsesfilosofi. Nøkkelverdiene i min ledelsesfilosofi er respekt, omsorg, ansvarlighet og forståelse både i forhold til ansatte, elever og foreldre. De ansatte har derfor vært med på å bygge pedagogisk plattform og formulere visjon i alle år. Personalet drøfter ved oppstart av nytt skoleår, skolens visjon og pedagogiske plattform. Det er viktig at alle er delaktige og at alle har et eierforhold til plattform og visjon og virksomhetsplan. Det er også viktig at de ansatte bruker sin kompetanse i samspill med andre. Når flere lærere har ansvar for en større gruppe, må lærerne planlegge sammen og de får utviklet sin kompetanse gjennom felles planlegging. På bakgrunn av denne tenkinga, er skolen organisert i to team, trinn og trinn. Teamene har ukentlige teammøter. Det er lagt opp til utviklingsøkter i kollegiet med refleksjon hver uke. Vår spesialpedagog har en fleksibel timeplan og tar seg av ekstra tilrettelegging for elever i perioder av året.

4 Organisering. Læreplaner. Skolen er organisert i aldersblanda grupper. Elever på ulike alderstrinn får gjensidig nytte av hverandre. De eldre elevene får være «lærere» for de yngre. De eldre får «festa» kunnskapen sin og de yngre liker å bli forklart av en som er litt eldre enn seg. I denne organiseringen er det gode muligheter for å legge til rette for tilpasset opplæring og inkludering. Skolen har utarbeidet årsbytteplaner, lokale fagplaner med mål og kriterier i de fleste fag. Gjennom organiseringa er det lagt til rette for læring i aldersblanda grupper med aldersblanda læringspartnere. Organiseringsmodellen er permanent, slik at læreplanene kan være permanente. Klassestørrelsen vil variere, men dette fanges opp med fordeling av ressurser i de ulike klasser. Forholdet til LUFS. Landslaget for Nærmiljøskolen (LUFS) og Lismarka skole har hatt gjensidig nytte av hverandre. To av oss har vært aktive i LUFS, noe som har tilført oss ekstra kompetanse for arbeid i fådelt skole. Lismarka skole ble etter hvert en av «Fyrtårnskolene» i LUFS og mye av vårt arbeid blir også synliggjort gjennom LUFS sine hjemmesider. (Blogg, Skoleplassen). Ringsakerskolen. Ringsakerskolen har satset mye på skole. Det har vært spennende å være en del av Ringsakerskolen. Systematisk lese- og skriveopplæring, vurdering for læring har blant vært satsingsområder for hele kommunen. Det har vært viktig for de ansatte på skolen å oppleve fellesskapet gjennom nettverk med alle i hele Ringsakerskolen. Lismarka skole 1.august juni Brite Kandal Rektor for Lismarka skole Resultatenhetsleder for Nordheim og Lismarka skole. 1.mars juli 2004 Resultatenhetsleder/rektor for Messenlia og Lismarka skole. 1. des juni 2015

5 Lismarka skole gjennom 22år. Innledning. Lismarka skole ligger i bygda Lismarka helt nord i Ringsaker kommune. Lismarka skole er en barneskole med et elevtall som har variert mellom 50 til 75 elever. Dette medfører at skolen har flere alderstrinn i samme klasse. Det har vært spennende å legge til rette for god læring i aldersblanda grupper. Lismarka skole har gode resultater på nasjonale kartlegginger. Resultater fra den siste medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er høyt over gjennomsnittet for landet (tilfredshet pr. dimensjon). Elevundersøkelser viser at elevene trives godt på Lismarka skole. De nasjonale prøver på 5.trinn har variert noe, men ligger stort sett på eller over landsgjennomsnittet. Ingen av elevene har hatt fritak så langt fra nasjonale prøver. Det satses på elevmedvirkning i læringsarbeidet og å få elevene motivert for å legge arbeid og innsats i egen læring. Organisering av skolen. Lismarkaprosjektet. Det startet med Lismarka prosjektet. «Som en del av det totale 6- åringsprosjektet, ønsker vi å utprøve en annen modell for organisering av tilbudet ved Lismarka skole. Den nye modellen innebærer en sterkere integrering av 6-åringene i skolen.» (fra skolestyresak 94/9) Skolen hadde fått klarsignal fra daværende skolestyre å integrere 6.-åringene med 1. og 2.klassinger. Formålet var blant anna å finne ut på hvilke områder det var mulig å integrere 6.-åringer med 1. og 2.kl. og utvikling av kompetanse ved skolen. Dette prosjektet varte i tre år og ble akkurat avsluttet da L-97 kom. Innføring av L-97. Læreplanarbeid. Etter hvert kom jeg i kontakt med LUFS (Landslaget for Nærmiljøskolen) som hadde mye kompetanse om organisering av fådelte skoler og læring i aldersblanda grupper. I mitt hovedfag i skoleutvikling fikk jeg kompetanse i organisasjonsutvikling. Sammen med denne kompetansen og kompetansen jeg fikk gjennom LUFS, samt skolens egne erfaringer fra Lismarka prosjektet, lå det godt til rette for å få til en god organiseringsmodell for opplæring i aldersblanda grupper. En permanent organiseringsmodell som er uavhengig av

6 antall elever på klassetrinnet, var meget nødvendig for å kunne lage permanente læreplaner. Elevene på Lismarka skole ble etter hvert organisert i aldersblanda grupper. Dette innebærer at elever som er født i ulike kalenderår, går i samme klasse og er sammen i ulike læringssituasjoner. Vi deler mellomtrinnet (5.-7. års-trinn) i en til tre parallelle basisgrupper, avhengig av elevtallet, og elevene på småskoletrinnet (1.-4.årstrinn) i to basisgrupper, vanligvis en for 1.og 2. klasse og en for 3. og 4. klasse. På denne måten får vi en permanent organisering og kan bruke permanente læreplaner. Da varierer vi lærertettheten med varierende elevtall. Vi utarbeidet permanente årsbytteplaner i tverrfaglig temaopplæring på småskoletrinnet og i tema/prosjekt og i de ulike faga på trinn. I L-97 var tema og tverrfaglighet vektlagt, særlig på småskoletrinnet. Mye norsk og matematikk var derfor lagt inn sammen med orienteringsfag og praktisk/estetiske fag i de tverrfaglige temaplanene våre. Et slikt lokalt plandokument sikrer at alle elevene kommer gjennom pensum. Vi la ned mye arbeid i å lage læreplaner tilpasset vår organisering av skolen. Fagplanen i L-97 var strengt delt i fag på års-trinn. For Lismarka skole sin vektlegging av aldersblanding og med lekpreget læring og tverrfaglig undervisning på småskoletrinnet, var de tverrfaglige temaplanene et godt, praktisk arbeidsredskap i planlegging og gjennomføring. Læring i aldersblanda grupper. Forskning viser og vi har erfart at læring i aldersblanda grupper gir god faglig og sosial uttelling. Elever på ulike alderstrinn har gjensidig nytte av hverandre. De eldre elevene får vist om de har forstått kunnskapen sin ved å forklare videre til de yngre, mens de yngre elevene liker å bli undervist av eldre elever. Begge grupper profiterer på dette ved at elevene blir brukt som ressurs i positiv forstand. Alle vil oppleve mestring i skoletida uansett utgangspunkt. Samtidig kan vi utnytte lærerressursene fleksibelt og optimalt. Når læreplanene først er laget, kan de være permanente. Gruppedelingen er permanent, men lærertettheten varierer med antall elever i gruppene. Spesialundervisning. Det ble diskutert på skolen hvordan vi best kunne ivareta elever som ikke oppnådde de læringsresultatene vi forventet innen leseferdighet. En lærer ved

7 skolen deltok på et etterutdanningsopplegg med mål å øke elevenes leseferdighet. Et av tiltakene var å arrangere intensive lese-kurs i små grupper over 8-10 uker. På Lismarka skole ønsket vi å prøve ut dette. Det var en utfordring å få det til. Diskusjonen rundt dette førte til tiltak som skolen har svært gode erfaringer med. En pedagog har fleksibel timeplan og tar seg av behovet for ekstra tilrettelegging for elever i perioder eller hele året. Denne tilrettelegginga søker hele tiden å bygge opp under at alle skal ha sitt tilbud i klassen. Oppgaver for spesialpedagog med fleksibel timeplan Individuell kartlegging Etter drøfting av nasjonal/kommunal kartlegging med kontaktlærer Ved bekymring for elevers læringsutbytte Intensive treningsperioder i mindre elevgrupper. Lesekurs, matematikkurs, skrivekurs Gjennomgang av nytt stoff i forkant av gjennomgang i basisgruppa. Prinsippet om at enkelte elever kan forholde seg til inntil 20% ukjent stoff. Forenkling / tilrettelegging av lærestoff. Vurdere lærebøker til enkeltelever. Visualisere fortellinger og framstillinger innen orienteringsfagene Produsere egne læremidler, f. eks lesetekster. Møter med kontaktlærere/team. Gjennomgå kartleggingene for elever som er på og under bekymringsgrensa. Drøfte behov for ulike tiltak innen basisgruppa/ for enkeltelever Delta i kompetansehevende nettverk. Spesialpedagogisk ansvar på skolen. Ansvar for kontakten med PPT Ansvar for kontakt med støtteapparatet ellers.

8 Vi opplevde at dette ga økt læringsmotivasjon, økt bevissthet om egen læring og økt læringsutbytte / måloppnåelse. Hvordan vi inkluderte elev med store spesielle behov. Høsten 1996 begynte det en multifunksjonshemmet elev på skolen. Det bød på spennende spesialpedagogiske utfordringer siden denne elevens opplæring måtte få et eget innhold. Samtidig skulle hun ha tilknytning til sin klasse. Mesteparten av tilknytningen til andre elever, både fra egen klasse og de andre på skolen, måtte gjennomføres gjennom det skolen valgte å kalle omvendt integrering. Eleven hadde sitt eget spesialutstyrte klasserom i sentrum av skolebygningen, hit kom elever og deltok på ulike opplegg. Slik ble hun en ressurs for de andre elevene. o Fortellerstund sammen med elever fra 1.-4.trinn. o Elever fra 1.-4.trinn leste leseleksa si for eleven o Sangstunder o Spillgrupper o Åpen dør i friminuttene, (muligheter for å fange opp elever som trives mindre godt i friminuttene, de gikk oftere til elevens klasserom, Paloma) o Ulike formingsverksteder De ulike formingsverkstedene utviklet seg til en elevbedrift der alle elevene ved skolen deltok. Elevbedriften ble også begrunnet pedagogisk med at skolen ønsket å gi elevene kjennskap til hvordan en bedrift drives. Elevbedrift. Elevbedriften ble organisert med et styre av elever fra 5.-7.trinn. Elevene søkte på de ulike stillingene, de som var igjen fra forrige års styre skrev utlysning til stillingene og tilsatte nytt styre. Styret var, og er fortsatt, sammensatt slik: Leder, 1-2 økonomer, 1-2 markedsførere. Produksjonen foregikk slik: To-tre medelever er inne hos eleven i noen timer i uka og produserer lys eller såpe eller kort.

9 Uke 49 er hele skolen organisert som en bedrift med et styre, arbeidsledere fra 5.-7.trinn og arbeidere fra 1.-4.trinn på verksteder. Fredag er det salgsmesse Hvordan overskuddet skal brukes, bestemmes av generalforsamlingen ( alle på skolen). o Opplevelser o Møbler til skolen o Leker o Veldedige formål. Mens den multifunksjonshemmede eleven gikk på skolen, var det viktig for oss å vektlegge likeverd, respekt, bevisstgjøring på forskjellighet og at vi er like mye verd, i opplegget. Vi kan godt si at hun ga skolen en ekstra dimensjon, og elevene fikk en utvidet læringssituasjon. Skolens opplegg for å inkludere denne eleven ble kjent langt utenfor skolen, noe som førte til en god del besøk. Politikere, pedagoger og også høyskoler var interessert i å lære om det. I vernepleierutdanninga i Akershus lagde de en film for undervisningen der opplegget og eleven var med. Elevbedrifta eksisterer fortsatt etter samme prinsipp. Den er nå stort sett organisert rundt bedriftsuka i uke 49, men tar også noen andre oppdrag som f.eks. salg av lunsj når skolen har besøk fra andre skoler. Salgsmessa på fredag er alltid veldig godt besøkt av bygdefolk, og salget går godt. Innføring av Kunnskapsløftet. I 2006 ble læreplanen for Kunnskapsløftet innført. Den opererte med grunnleggende ferdigheter i alle fag, kompetansemål og mindre styring av innholdet i opplæringa. Det var satt mål, vi hadde mer frihet i hvordan vi arbeidet mot målene og hva innholdet skulle være. For Lismarka skole som er en tre-delt skole med trinn, trinn og 5.-7.trinn sammen, var det en fordel at kompetansemålene kom etter 2., 4. og 7.trinn. Det betydde kompetansemål som passet med vår organisering av elevene. Likevel betydde større fokus på mål og fag også en utfordring i forhold til års-bytteplanene våre. Videreutvikling av års-bytteplaner. Den første revisjonen av de lokale fagplanene våre ble de tverrfaglige temaplanene på 1.-4.trinn. Her ble mesteparten av norskfaget, matematikkfaget, musikkfaget og RLE tatt ut og lagt til rene fagplaner. Vi

10 arbeidet med målformuleringer i fagene. Utover dette valgte vi å beholde planene våre i første omgang. Slike planer er på ingen måte statiske, og etter å ha arbeidet noen år etter LK06, foregikk en større revisjon. På 1.-4.trinn ble emnebytteplanene i tema bare samfunnsfag og naturfagplan. Skoleåret deltok skolen på prosjektet «Vurdering for læring» i kommunen. Dette hadde stor betydning for arbeidet vårt, og førte til en omfattende videreutvikling av de lokale læreplanene. Kompetansemål og kriterier for måloppnåelse ble innarbeidet. Skolen ønsket å bevisstgjøre elevene enda mer på mål og kriterier for måloppnåelse i det daglige læringsarbeidet. Årsbytteplaner er derfor slått opp på klasserom og brukes aktivt i læringsarbeidet. Fagplanene er samlet digitalt. Det voksne miljøet. Det var viktig å legge til rette for et godt og inspirerende samarbeidsklima i det voksne miljøet. All dyktighet er komplementær. Du er god eller dårlig sammen med noen. Det er bra å være best mulig selv, men det er enda bedre å få medspillerne sine gode. På bakgrunn av denne tenkinga er skolen organisert i to team, hvor trivsel og lagånd står sentralt klasseteam og 5.-7.klasseteam er nå godt innarbeidet med regelmessige møter og fast struktur. Gjennom slik organisering har vi et godt grunnlag for samarbeid, felles planlegging, refleksjon og kollegaveiledning. I teamorganisering er det viktig å være bevisst på at skolen er en helhet. Felles utviklingsmøte med refleksjon har vi ukentlig i hele kollegiet. Det er viktig at alle de ansatte i størst mulig grad er med og setter sitt «jeg-stempel» på hvordan vi driver skole. Betydningen for Lismarka skole av kommunens satsning på skole. Ringsaker kommune har i sin satsning på økte læringsresultater bestemt at skolene skal bygge lese- og skriveopplæringen sin på EYLP- modellen fra New Zeeland. Lismarka skole startet med dette fra høsten Skoleåret før var vi med på kommunens kurs i metoden. Dette sammen med studietur til Nylund skole i Stavanger la grunnlaget for Lismarka skole sin innføring av metoden i aldersblanda grupper i 1.-4.trinn. Denne metoden innen lese- og skriveopplæring ble anbefalt gjennomført som stasjonsundervisning. Lismarka skole har en pedagogisk begrunnelse for sin organisering i aldersblanda grupper. Stasjonsundervisning på 1.-4.trinn

11 gjennomføres derfor i slike grupper. Det gir oss muligheten til å utnytte repetisjonsmuligheter og effektene av elevene som ressurs for hverandre fordi de arbeider på ulike nivå i samme gruppe. Skolen benytter nå denne arbeidsmetoden i alle progresjonsfagene på 1.-4.trinn. Det gir også gode muligheter for å gjennomføre spesialundervisning i læringsfellesskapet. Vurdering for læring (VFL). Modellen hvor skoleleder hadde med seg noen lærere og etablerte ressursgruppe var genial. Ressursgruppene var med på felles skoleringer. «Leksa» kommunen ga oss mellom hver samling, var vesentlig i arbeidet med å få VFL inn under huden. Vurdering for læring er egentlig en måte å kommunisere med elevene om deres læring på. For lærerne ble det en viktig refleksjon over denne kommunikasjonen og hvordan opplæringa ble tilrettelagt. Gjennom «leksen» ble det enda mer bevissthet rundt elevenes læring. Kommunal kartlegging og nasjonale prøver. Skolelederne utarbeidet i felleskap sammen med utviklingssjef et grunnlagsdokument for arbeid med økte kartleggingsresultater i Ringsakerskolen. Konkrete tips om hva som er viktig for elever, lærere og skoleleder, før, under og etter kartlegging og nasjonale prøver, har gitt resultater. Systematisering av samtaler med elever, lærere og skoleleder om forventede resultater og hva som skal til for å heve resultatene, har vært spennende og utfordrende. Samtaler om elever ved overgang til ny gruppe og refleksjoner over egen praksis med bakgrunn i kommunal kartlegging, har økt bevisstheten for å få til det som en trodde var umulig til faktisk å være mulig. Synliggjøring av Lismarka skole. Det har vært skole i Lismarka siden Skolen har vært nedleggingstrua mange ganger. Foreldre og bygdefolk har slått ring om skolen hver gang, så skolen lever i beste velgående. Skolen har hatt besøk både av lokalpolitikere, stortingspolitikere, skoleledere, representanter fra Utdanningsdirektoratet og lærere fra skoler rundt om i hele landet. Det har vært stor interesse for organisering i aldersblanda grupper og hvordan utarbeide årsbytteplaner. Hvordan legge til rette for læring i aldersblanda grupper slik at alle aldersgrupper profiterer på dette, har det også vært stor interesse for. Ellers har mange skoleledere vært opptatt av

12 ressursutnytting, bruk av spesialpedagogisk ressurs og teamarbeid på tvers av klassetrinn. De som har vært på besøk, har sett at dette har fungert i praksis. Vi satset mye på organisering og utvikling av læreplaner i forbindelse med innføring av L-97 og innførte L-97 på hele skolen før lærebøkene og før de nasjonale målene for gjennomføringen kom. Lismarka skole fikk derfor delta i prosjekter som har profilert skolen utad: Lismarka skole var en av tre fådelte skoler som ga eksempelstoff til et idehefte: «Arbeid i udelte og fådelte skoler» Kirke-utdanning og forskningsdepartementet. Læringssenteret ISBN Vi har også med på å gi eksempelstoff til boka til Kristoffer Melheim: «Arbeid i fådelt skule.» (Det Norske Samlaget, 1998) Lismarka skole fikk være med på en videreutdanningsvideo, 2.halvårsenhet i «Lekebarn, Lærebarn, 6-10 årspedagogikk-høyskolen i Hedmark.» Dette videreutdanningstilbudet var beregnet på førskolelærere og allmennlærere. Vi er med og presenterer skolen, dens pedagogiske plattform og tenking og har et konkret tverrfaglig undervisningsopplegg i 3. og 4.klasse. Undervisningen ble knyttet sammen med forelesninger om emnet. Skolen har fått mye positiv markedsføring. Lærer Randi Sætherstuen og jeg har holdt mye kurs for andre skoler. Dette har vært med å sette Ringsaker kommune og Lismarka skole på kartet. Vi har også holdt kurs på Østlandske lærerstevne om læring på tvers av alderstrinn. Lismarka skole ble utnevnt til «bonusskole» i 2002 av Læringssenteret og Forskning og Utdanningsdepartementet for «systematisk utviklingsarbeid og forsøk som har bidratt til å øke kvaliteten i skolen» Denne systematikken i arbeidet med elevenes læring og trivsel i sentrum, er videreført gjennom regelmessig refleksjon over eget arbeid i kollegiet. Lismarka skole var også i skoleåret med i et forskningsprosjekt hvor forskere fra Høgskolen i Hedmark var med. Formålet med prosjektet var å utvikle en vurderingskultur som ivaretok læringstrykk og faglig-, sosial- og holdningsmessig utvikling hos alle elever. Utvikling av planboka til et enda bedre redskap i arbeidet med tilpassa opplæring, var også med i dette prosjektet. Ellers har skolen vært synliggjort gjennom artikler i boka om «Nærmiljøpedagogikk» (Det Norske Samlaget, 2009)

13 Siden lærer Randi Sætherstuen og jeg har vært aktive i LUFS i en årrekke, har skolen vært synliggjort gjennom pedagogiske blogger, gjennom bladet «Nærmiljøskolen» og på «Skoleplassen» ( Skolen har vært med i film om Nærmiljøskolen. ( Skole/hjem/nærmiljø. Grunnlaget mitt for å tenke skole er at skole og samfunn står i et avhengighetsforhold til hverandre. Ringsaker kommune tar skoleeier-rollen sin alvorlig og legger felles føringer for opplæringen for alle skolene i kommunen. Likevel er skolene forskjellige fordi de ligger i ulike nærmiljø hvor næringsliv, sosial struktur og kultur er forskjellig. Samspillet skole, hjem, nærmiljø er viktig for å få til et trygt og godt læringsmiljø for elevene. Lismarka skole har et aktivt forhold til foreldrene og bygda. Skolen er i noen grad involvert i tradisjonelle sosiale arrangement i bygda. Skolen har benyttet seg av fagkunnskapen hos eldre til å lære elevene å strikke, bake lefse osv. Vi har hatt godt samarbeid med hageeiere, bønder og kunstnere i bygda når det gjelder lokal tilpasning av lærestoffet. Lag og foreningsarbeid er i stor grad lokalisert i skoleanlegget. Samspill med foreldrene er veldig sentralt. Skolen har nå innført foreldreskole på alle klassetrinn på skolen. Foreldrenes rolle i opplæringa er meget viktig og det er nødvendig at foreldrene blir bevisst på dette. Skolen er forankret i nærmiljøet og vi praktiserer et viktig prinsipp i all læring som går fra det kjente til det ukjente. Her bygges bro mellom den personlige, lokale kunnskapen og skolens fellesstoff. Min erfaring er at når foreldre og folk i nærmiljøet er med som lagspillere for skolen, er det en stor berikelse og øker også mulighetene for at skolen lykkes i samfunnsoppdraget sitt.

14 ETTERORD Lismarka skole 1.august juni Da jeg startet som rektor ved Lismarka skole 1.august 1993, tenkte jeg nok ikke at jeg ville bli her resten av mitt yrkesaktive liv, men det ble jeg. Jeg er oppvokst i Molde med 6 parallellers klasser, arbeidet ved Fjell ungdomsskole som hadde 6 parallellers klasser og arbeidet ved Torpa barne og ungdomsskole med to parallelle klasser. Mitt møte med Lismarka skole hvor det var færre elever på hele skolen enn det hadde vært på trinnene på de andre skolene jeg hadde jobbet tidligere, ble en utfordring. Jeg kom i kontakt LUFS (Landslaget for Nærmiljøskolen) som hadde mye kompetanse med dette skoleslaget. Med mitt eget hovedfag i skoleutvikling, hvor organisasjonsutvikling var en viktig del, har dette vært en spennende reise. Jeg vil takke for 22 år i Ringsaker kommune. En stor takk til alle mine samarbeidspartnere ved Lismarka skole og i bygda Lismarka for alt vi har fått til sammen i løpet av disse årene. En spesiell takk til Randi Sætherstuen som har vært lærer i spesialpedagogikk ved Lismarka skole siden Hun har også vært aktiv i LUFS og fått mye kompetanse gjennom dette arbeidet. Randi har bidratt med gode innspill til dette heftet. Jeg vil også takke alle samarbeidspartnere i Ringsaker kommune. Det har vært mange flotte utfordringer å være skoleleder i en kommune hvor det blir satset på skole og hvor vi har en kommunal ledelse som ønsker utvikling av Ringsakerskolen. Det har vært en spennende reise. Lismarka juni Brite Kandal