Rapport fra arbeidsgruppe «Samfunnsutvikling»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra arbeidsgruppe «Samfunnsutvikling»"

Transkript

1 Rapport fra arbeidsgruppe «Samfunnsutvikling»

2 Side 2 av 30 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Oppdrag... 3 Mandat... 4 Gruppas medlemmer... 4 Arbeidsform... 5 Framdriftsplan... 5 Føringer for arbeidet... 6 Sentrale føringer... 6 Føringer fra kommunestyrene... 7 Andre føringer... 7 Sammendrag og anbefalinger Langsiktig og helhetlig utvikling hver for seg og sammen Lokal tilhørighet, identitet, omdømme og kultur/historie Langsiktig planlegging og utvikling struktur i en ny kommune Forutsetninger Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Befolknings- nærings- og sysselsettingsmessig situasjon a) Næringsutvikling og innovasjon kjennetegn og utfordringer b) Befolkningsutv. og bosetting hvor skal folk bygge og bo? c) Stedsutvikling hvilke sentra skal ny kommune satse på? d) Pendlingsmønster i regionen status og framtid e) Helhetlig areal- og transportplanlegging i ny kommune f) Samferdsel og annen infrastruktur utfordringer og store muligheter Oppgaver og utfordringer som krever felles løsninger og gjennomføring av planene a) Klima-/miljø-utfordringer og forvaltning av naturressurser b) Folkehelseutfordringer og levekår c) Krav til robusthet, funksjonalitet, kapasitet og kompetanse innen samfunnsutviklingsområdet d) Grensejusteringer mot tilgrensende kommuner e) Framtidig fylkes-/region-tilknytning og samarbeidsarenaer Referanseliste: Ringerike Jevnaker Hole... 29

3 Side 3 av 30 Bakgrunn Våren 2014 fremmet Regjeringen en melding for Stortinget om kommunereformen. Målet med reformen er større og mer robuste kommuner med mer makt og myndighet. Stortingets flertall har sluttet seg til dette og har vedtatt følgende mål for reformen: Oppdrag Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Alle landets kommuner er invitert til å delta i prosessen. Fylkesmennene har fått i oppdrag å bidra til gjennomføring av de regionale prosessene. De tre kommunene i Ringeriksregionen Hole, Jevnaker og Ringerike hadde sine lokale oppstartdiskusjoner med sikte på et felles utredningsarbeid for de tre kommunene. Hole kommune valgte senere å trekke seg fra dette felles utredningsarbeidet. Kommunestyrene i Jevnaker og Ringerike vedtok imidlertid å gå videre med et utredningsarbeid som kun skal omfatte Jevnaker og Ringerike kommuner. Parallelt foregår det en egen utredning i Jevnaker om mulighetene for fortsatt å bestå som egen kommune. Ved årsskiftet 2015/2016 vedtok kommunestyret i Hole likevel å delta i utredningsarbeidet, denne versjonen av rapporten ivaretar dermed en kommunereform bestående av alle de tre kommunene. Utredningsarbeidet har lagt til grunn at vi skal utvikle grunnlaget for å designe en ny kommune i Ringeriksregionen, basert på et felles verdigrunnlag, slik det framgår i utredningsprogrammet som de tre kommunestyrene har vedtatt. Det har også i prosessen så langt framkommet flere ideer om grensejusteringer hvor større og mindre områder kan overføres til andre kommuner. På samme måte finnes det også områder i andre kommuner som det kan være naturlig å vurdere som del av en ny kommune for vår region. Alle disse forholdene må vurderes i prosessen fram mot våren Men kjernespørsmålene bør primært drøftes bilateralt mellom de berørte kommunene. Til å utføre utredningsarbeidet har kommunestyrene vedtatt en struktur der det innledningsvis skal utføres et utredningsarbeid i fire ulike utredningsgrupper basert på de kommunale hovedfunksjonene tjenesteyting, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og demokrati. Resultatet fra disse gruppene skal benyttes som grunnlag i et dokument som skal være gjenstand for høringsprosesser og endelige vedtak våren (Det er et ønske fra vår gruppe at disse utredningene også vedlegges den endelige rapporten.)

4 Side 4 av 30 Mandat Kommunestyrene har vedtatt følgende mandat for gruppen samfunnsutvikling: 1. Gruppas oppgave er å utrede hvilke muligheter en ny felles kommune i Ringeriksregionen gir for å utvikle bedre og mer likeverdige tjenester for befolkningen. Basert på tabellen under, skal gruppa vurdere de samfunnsmessige hensyn basert på de kriteriene som er gitt. 2. Gruppa skal bestå av 2 kommunalsjefer/fagsjefer fra hver av kommunene, slik at alle samfunnsutviklingsområder samlet er representert. I tillegg oppnevnes en tillitsvalgt i fellesskap mellom fagorganisasjonene i de to kommunene. 3. Arbeidsgrunnlag: Kommunenes rolle som samfunnsutvikler handler om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds - og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i videste forstand. Rollen favner videre enn de oppgavene en kommune er pålagt å utføre gjennom lover og forskrifter, og er i stor grad basert på samarbeid med og mobilisering av aktører i og utenfor egen kommune. Ekspertutvalget og departementet har knyttet følgende samfunnsmessige hensyn og kriterier til kommunes rolle som samfunnsutvikler: Samfunnsmessige hensyn Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Kriterier Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Gruppas medlemmer MEDLEMMER: Asle Aker Kommunalsjef Gruppeleder Asle.Aker@ringerike.kommune.no Grethe Tollefsen Areal- og byplan Grethe.Tollefsen@ringerike.kommune.no Ole Einar Gulbrandsen Hans Tollef Solberg Tillitsvalgt Kommunalsjef Ole.Einar.Gulbrandsen@ringerike.kommune. no Hans.Tollef.Solberg@jevnaker.kommune.no Beate Dyraas Tillitsvalgt Beate.Dyraas@jevnaker.kommune.no beatedyraas@gmail.com Øyvind Norstrøm Kulturleder Oyvind.Norstrom@jevnaker.kommune.no

5 Side 5 av 30 MEDLEMMER: Linda Skutberg Tjenesteleder Helse Linda.Skutberg@hole.kommune.no Heming Herdlevær Kommunalsjef Heming.Herdlever@hole.kommune.no Une K. Selte Tillitsvalgt Fagforbudet@hole.kommune.no Roar Hammerstad Prosjektkoordinator Sekretær Roar.Hammerstad@jevnaker.kommune.no rha@hebb.no Arbeidsform Gruppa har basert seg på møter med mellomliggende utredningsperioder, der utredningsoppgavene er fordelt på gruppas medlemmer. Det er benyttet en struktur for utredningsarbeidet, der man følger opplegget som er foreslått fra sentralt hold. Dette innebærer følgende organisering/inndeling: 1. Langsiktig og helhetlig utvikling hver for seg og sammen. 2. Befolknings-, nærings- og sysselsettings-messig situasjon 3. Oppgaver og utfordringer som krever felles løsninger og gjennomføring av planene. Innspillene til de ulike temaene organiseres med denne tredelingen i utredningen: Faktadel Analytisk del Framtidsvisjonene/aktive forslag fra gruppa Framdriftsplan Gruppa har gjennomført følgende møter: d.å., kl i Ringerike rådhus d.å., kl i Jevnaker samfunnshus d.å., kl i Ringerike rådhus d.å., kl i Jevnaker samfunnshus d.å., kl i Ringerike rådhus d.å., kl på Thorbjørnrud hotell d.å., kl i Ringerike rådhus Hole kommune tiltrådte arbeidsgruppas arbeid ved årsskiftet 2015/16. Arbeidsgruppa har gjennomført to møter for å tilpasse rapporten til å gjelde for de tre kommunene samlet. Det er også gjennomført et arbeidsmøte mellom arbeidsgruppas sekretær og representantene fra Hole kommune

6 Side 6 av 30 I tillegg har gruppas leder og sekretær hatt separate møter og møter med administrativ prosjektgruppe og konsulent Arild Sørum Stana fra KS-Konsulent. Føringer for arbeidet Sentrale føringer Kommunal- og moderniseringsdepartementet nedsatte i januar 2014 et ekspertutvalg som skulle foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommunestruktur. Ekspertutvalget leverte en delrapport i mai og sluttrapport i desember Følgende kriterier er foreslått, for at kommunene på en god måte skal kunne ivareta roller og ansvar som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og arena for lokaldemokrati: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklings-områder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Basert på dette har ekspertutvalget anbefalt: Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. I sluttrapporten har ekspertutvalget tydeliggjort kriteriet funksjonelle samfunnsutviklingsområder: Et tettsted bør i sin helhet ligge i én kommune. Et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre én kommune. Stortinget behandlet våren 2015 St. meld.14 ( ) Om nye oppgaver til større kommuner. Stortingsflertallet sluttet seg i hovedtrekk til departementets framlegg, som igjen var bygget på oppgaveutvalgets forslag. Utvalgets retningslinjer for oppgavefordeling er definert slik: Oppgaver bør legges på lavest mulig effektive nivå. Oppgaver som krever utøvelse av lokalpolitisk skjønn og vurdering bør legges til folkevalgte organer.

7 Side 7 av 30 Oppgaver som av ulike årsaker ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske oppfatninger og lokalpolitiske forhold, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar. Staten bør ha ansvaret for oppgaver som gjør krav på sentrale beslutninger og som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning. Oppgaver som krever stor grad av koordinering, og/eller oppgaver som har store kontaktflater med hverandre, bør legges til samme forvaltningsorgan. Oppgaver som krever stor grad av samordning overfor brukerne legges til samme forvaltningsorgan. Det myndighetsorgan som er tillagt ansvar og beslutningskompetanse for en oppgave skal også ha ansvaret for å finansiere utgiftene til oppgaveløsningen. Føringer fra kommunestyrene Kommunestyrene har vedtatt at følgende verdier skal legges til grunn for arbeidet: 1. Gjensidig respekt for hverandres synspunkter og for de ulike boområdene i kommunene og for påpekte behov for avklaringer. 2. Likeverdighet. Det er forskjell på å være størst og det å være stor. Alle må oppleve at de enkelte kommunene er av like stor verdi i reformprosessen, og at alle er villige til å lytte til hverandre. 3. Stedsidentitet videreføres. Grunnleggende og viktige offentlig institusjoner innen ulike tjenesteområder skal opprettholdes. Lokale kommunesentra og næringsområder skal utvikles videre. 4. Sammen om utvikling av ny kommune. Det er viktig at vi skal arbeide for en positiv samfunnsutvikling som kan bidra til minst like gode tjenester som i dag, at sammenslåing av kommunene gir økt handlingsrom, større påvirkningskraft og at lokaldemokratiet styrkes. 5. Forsvarlig og rettferdig omstilling. Dette innebærer at det skal være kontinuitet i tjenesteleveranser til innbyggerne, medvirkning og trygghet for våre ansatte, aktiv innbyggerdialog og åpenhet i forholdet til media og nabokommuner. Det er dessuten gitt følgende framtidsvisjoner som bør prege utredningsarbeidet: Ringeriksregionen vil de neste årene gjennomleve en utvikling som vi historisk sette aldri tidligere har vært vitne til her i regionen. Utgangspunktet for denne utviklingen er storsamfunnets storsatsing på ny og forbedret infrastruktur innen samferdselsområdet. Utviklingen vil være krevende for både offentlige og private aktører, men vil samtidig gi store og nye muligheter for både næringsutvikling, utvikling av private og offentlige tjenester og for attraktive kulturtilbud og opplevelser. Det vil derfor være en svært viktig del av utredningsarbeidet å ha fokus på utfordringer og utviklingsmuligheter. Hvilket fremtidsbilde ser vi for oss for i Ringeriksregionen i årene framover? Hva blir folketallsveksten? Hvor vil folk bo og arbeide? Vil vi være robuste nok til å takle utviklingen? Andre føringer Andre føringer som har konsekvens for arbeidsgruppas arbeid er blant annet.: Fylkesmannen i Buskerud og fylkesmannen i Oppland vedr. å vektlegge målsettingene om gode og likeverdige tjenester, helhetlig og samordnet

8 Side 8 av 30 samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner samt styrket lokaldemokrati. Jernbaneverkets planarbeid for ny Ringeriksbane. Statens vegvesens planer for E 16 Olum - Nymoen og ulike parseller for E16 Sandvika - Hønefoss. ATP (areal- og transport-plan) for Oslo-regionen. Gjennomført høring. Fylkeskommunale planer i Oppland og Buskerud. Etablerte samarbeidsordninger for interkommunalt samarbeid i Ringeriks- og Hadelands-regionene. Gjeldende plandokumenter i kommunene. Sammendrag og anbefalinger Arbeidsgruppa har hatt en svært interessant utredningsjobb, der vi har forsøkt å trekke de historiske linjene helt tilbake til kongehistorien og en storhetstid med landbruk, treforedling og etterhvert annen industrivirksomhet til dagens postindustrielle og tjenesteytende samfunn, der vi har opplevd omstrukturering og nedlegging av store deler av viktige hjørnesteinsbedrifter og annen sentral næringsvirksomhet. Samtidig står regionen vår nå overfor framtidsmuligheter som vi historisk sett neppe har sett maken til. Store nasjonale investeringer innen vei og jernbane vil det neste tiåret knytte regionen vår tett til hovedstadsregionen og gi store muligheter for både nærings- og befolkningsvekst. Men denne utviklingen kommer ikke av seg selv, og vil stille store krav til kommunene i regionen de nærmeste årene. Regionen har dessuten mange og spennende utviklingsmiljøer innen ny teknologi, kunnskapsbasert og opplevelsesbasert næring. Etter arbeidsgruppas syn løser man de framtidige samfunnsutviklingsoppgavene i kommunene best ved å samarbeide tett, helst etter hvert å samordne alle viktige utviklingsressurser i en ny felles kommune. Arbeidsgruppa har i sitt utredningsarbeid tatt for seg følgende samfunnsområder: Identitet, omdømme og kultur/historie. Jevnaker og Ringerike har svært mange fellestrekk, basert på elvene som kraftkilder og som utgangspunkt for industrivirksomhet. Arbeiderklassekulturen har vært dominerende. Stoltheten over egen region har vært lav.holeværingen har med sin historie basert på kongehistorien, landbruksvirksomhet og tjenesteytende næringer, høy grad av lokal tilhørighet og stolthet. Arbeidsgruppa peker på at langsiktig planlegging og utvikling er viktige forutsetninger for å få til framtidig utvikling av lokalsamfunnene og gode levekår for innbyggerne. Bosettingsmønster og næringsutvikling må ses i sammenheng, der også transportsystemer og pendlingsmønster inngår. Internpendlingen mellom kommunene i Ringeriksregionen er stor. Samtidig inngår regionen vår i den helhetlige areal- og transport-planleggingen i som omfatter hele Osloregionen.

9 Side 9 av 30 Næringsutvikling og innovasjon er gitt stor plass i utredningen. Både for å trekke de historiske perspektivene, men aller mest for å peke på framtidsmulighetene. Disse er mange og spennende og for en stor del knyttet til moene. Hvervenmoen, med høyskolen, økonomimiljøene, sykehuset og Kartverket representerer et stort potensiale innen kompetansenæringene. Eggemoen representerer regionens betydelige teknologimiljø, og vil kunne skape flere hundrede framtidige arbeidsplasser. I tillegg finnes det mange spennende industrimiljøer på Hensmoen, Kilemoen, Treklyngen og Helgelandsmoen. Jevnaker, med utgangspunkt i Hadeland glassverk og Kistefos-Museet, er et godt utgangspunkt for opplevelsesbasert næring. Landbruksvirksomhet og tjenesteytende næringer er andre sterke kompetansemiljøer som gir gode muligheter i den videre utviklingen av regionen. Utredningen inneholder egne kapitler om befolkningsutvikling og om stedsutvikling. Hvor skal folk bygge og bo i framtiden, og hvordan tenker vi oss en framtidig senterstruktur vil bli? Hønefoss, Nesbakken og Vik/Sundvollen er de største tettstedene, og vil bli hovedsentra i en eventuelt ny kommune. I tillegg er det i kommuneplanen i Ringerike fastlagt at Haugsbygd, Heradsbygda, Hallingby, Nes i Ådal, Sokna og Ask/Tyristrand skal være vekstsentra. 70% av befolkningsveksten planlegges i Hønefoss med omegn, mens 30% tenkes lagt til vekstsentra. Hole har også sine vekstsentra på Helgelandsmoen og Sollihøgda. Jevnaker planlegger for en befolkningsvekst på ca. 1,5% pr. år. Ringerike legger opp til en vekst på 1% pr. år fram mot 2020 og deretter en økt vekst på ca. 2,5 % pr. år. Hole kommune har allerede i dag høy vekst, og forventer ytterligere vekst de neste tiårene. Det er fra arbeidsgruppas side vært interessant å se om kommunene tilfredsstiller kravet om å være en felles arbeids- og boligregion, også benevnt som hverdagsregion. Framlagt statistikk om pendlingsmønsteret i regionen viser at dette utgangspunktet til fulle er tilfredsstilt. Helhetlig areal- og transportplanlegging i ny kommune er tatt opp i et eget avsnitt og samferdsel og annen infrastruktur er gitt spesielt høyt fokus, da dette mer enn noe annet vil påvirke framtida vår. Det foreligger i dag beslutninger eller planer for nye veg- og jernbaneløsninger som E16 Olum - Nymoen, E16 Sandvika - Hønefoss og ny Ringeriksbane som vil knytte Ringeriksregionen betydelig nærmere Oslo og Gardermoen samt gi regionen en ny intercity-løsning for en felles bo- og arbeidsregion. Dette gir også spennende utfordringer for å tenke endret regionstruktur, der Lillehammer eller Drammen er uaktuelle fylkessentra. Miljø- og folkehelseperspektiv er viktig i all samfunnsplanlegging. Arbeidsgruppa har ivaretatt disse perspektivene i egne kapitler, der målsettingen er at følelsen av trygghet, tilhørighet og trivsel i oppvekstmiljø og lokalsamfunn vektlegges. Kommunene skiller seg fra hverandre med forskjeller i folkehelseprofil, der Hole ligger i eller over landsgjennomsnittet og de to andre kommunene ligger under landsgjennomsnittet. Psykisk helse fremstår som den største folkehelseutfordringen i kommunene. I et folkehelseperspektiv er utdanning et viktig satsingsområde. Høyere utdanningsnivå gir bedre helse. I tillegg er også hovedinnholdet i de vedtatte energi- og klimaplanene beskrevet. Kommunene vil kunne vise vei med å tilrettelegge for miljøbevisste energiløsninger. Utredninger fra arbeidsgruppa:

10 Side 10 av Langsiktig og helhetlig utvikling hver for seg og sammen Lokal tilhørighet, identitet, omdømme og kultur/historie Ringerike, Jevnaker og Hole kommuner utgjør de tre kommunene i Ringeriksregionen, og har dermed i stor grad en felles historie å bygge videre på. Kommunestrukturen i regionen har til alle tider vært i endring, parallelt med endringene i kommunikasjonssystemene og kommunikasjonsårene. Ringerike og Jevnaker har en felles historie knyttet til industrivirksomhet, mens Hole i større grad landbruk og tjenesteytende næringer som bærebjelken i samfunnsutviklingen. I Hole har også en stor andel av de yrkesaktive søkt arbeid utenfor kommunens grenser. Jevnaker og Ringerike har en historie med mange paralleller. Etter at vannkraft var temmet til energikilde ble det møller og sagbruk i vassdragene Randselva og Begna. Så lærte man seg å omgjøre kraften til elektrisk energi og industrisamfunn vokste fram, særlig innen treforedling, men også glassindustri, som en viktig bærebjelke i samfunnet på Jevnaker. Ringerike og Hole hadde på sin side sterk militær tilstedeværelse, med i alt tre leire med utdanning, som betydningsfulle samfunnsaktører. Arbeidslivet var slik i hovedsak preget av industri og lokalt jord og skogbruk og dette har gitt grunnlaget for identitet og omdømme - og dermed tilhørighet basert på nyere historie felles for de tre kommunene. I et omegn av mange skog- og landsbrukskommuner er både Ringerike og Jevnaker tradisjonelle industrikommuner, og mange innbyggere finner sine kulturelle markører i en bred arbeiderklassekultur. Fotball, idrett, korps, og i senere tid rock n roll og humor/revy er viktige fellesmarkører for Ringerikskulturen, og Hadeland Glassverk, Hønefossrevyen og Ringeriksmaraton er bare noen av mange viktige kulturbærere. Med sin nære tilknytning til Bærum og Oslo, og næringslivet der, har innbyggerne i Hole et større innslag av høyere utdanning. Kulturen i Hole er dermed preget av en bedre økonomi blant innbyggerne og et høyere utdanningsnivå. I en regional omdømmeundersøkelse utført av Dinamo PR/Respons analyse i 2013 ble et utvalg av innbyggere i regionen, samt Oslo, Akershus, Oppland, Vestfold og Buskerud spurt om tema som inkluderte veistandard, jobbmuligheter, kulturtilbud, næringsutvikling, natur og fritid, miljø, oppvekstvilkår og toleranse. Blant hovedtrekkene fra undersøkelsen var følgende: Vakker natur, gode oppvekstvillkår og god tilrettelegging for en aktiv fritid fører til at befolkningen i Ringeriksområdet er godt fornøyd med å bo der. Det at det generelt ikke er mange nok interessante jobber samt at det kan være vanskelig for begge ektefellene/samboerne å finne arbeid, trekker noe ned. Befolkningen mener, i likhet med næringslivslederne, at veistandarden er for dårlig i området. Kvinner i regionen er noe mer positive enn menn ift. de viktigste tilfredshets-driverne men ligger omtrent på samme nivå som menn når det gjelder spørsmål om jobb og næringsutvikling. Svarene til befolkningen i de omliggende områdene følger samme mønster som svarene til befolkningen i regionen, men på et gjennomgående lavere gjennomsnittsnivå.

11 Side 11 av 30 Identitet og stedstilhørighet er ikke faktorer som kan vedtas i dokumenter. Med sin historisk sentrale plassering nederst i Randsfjorden er Jevnaker-samfunnet en viktig del av Hadelandsregionen, en region med en stolt og rik felles historie, og mange felles kulturelle referansepunkter. Jevnaker er også vertskap for Hadelands i særklasse største attraksjon og fellesmarkør, Hadeland Glassverk. Uavhengig av konklusjoner som kommer som følge av eventuelle kommunesammenslåinger, vil den historiske regionen Hadeland, bestå, med Jevnakersamfunnet som en uomtvistelig bestanddel. I Hole kommune finner man en meget sterk tilhørighet til egen kommune. I en undersøkelse gjennomført av Trøndelag Forskning og Utvikling, våren 2015, hadde 68% av innbyggerne i Hole kommune svært eller ganske stor tilhørighet til kommunen. Her er det verdt å merke seg at det kun er 40 år siden Hole og Ringerike kommune var felles kommune, og at en rekke av dagens innbyggere var en del av prosessen med løsrivelse. Hole kommunes sentrale plass i norsk historie, og kongehistorien spesielt, har i høy grad bidratt til å skape en felles identitet. Langsiktig planlegging og utvikling struktur i en ny kommune Forutsetninger Kommunene har en viktig rolle for å skape helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og gode levekår for innbyggerne. Grunnlaget legges her gjennom gode planer for bruken av arealene, infrastruktur og øvrig tilrettelegging lokalt og i grensesnittet med omgivelsene. Bosettingsmønster og næringslivet må sees i sammenheng - vi må ha oversikt over faktorene som påvirker utviklingen innenfor og utenfor egen(e) kommune(r). For å legge til rette for en positiv utvikling er det behov for kompetanse og kapasitet på overordnet planlegging og gjennomføring av de planlagte tiltak. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Arbeid og bosetting Jevnaker, Ringerike og Hole kommuner har svært mange likhetstrekk i utviklingen av lokalsamfunn. Kommunene har høy ekstern arbeidsintegrasjon, men også intern arbeidsintegrasjon - dvs mange sysselsatte pendler ut til andre kommuner og det er stor gjensidig pendling mellom våre tre kommuner i et felles arbeidsmarked. Av sysselsatte i Jevnaker arbeider 900 i Ringerike (27,7 %) Av sysselsatte i Ringerike arbeider 360 i Jevnaker (2,4 %) og 803 i Hole (5,4 %) Av sysselsatte i Hole arbeider 846 i Ringerike (24,5 %) Det ligger et behov for overordnet planlegging og utvikling av næringslivet og transportarbeidet i regionen som hensyntar fellesskapets innsats og bygger sammenhengende verdikjeder. Forhold til sentrale føringer: Arbeids- og boforhold ligger godt til rette for en ny felles kommune.

12 Side 12 av 30 Avstander En funksjonell struktur forutsetter at reiseavstander innen kommunen eller regionen er akseptabel. Reisetiden er en ressursfaktor, tid og kostnader - den andre komponenten i et samfunnsregnskap er miljøbelastning. Her ligger Jevnaker, Ringerike og Hole ideelt til. Reisetid mellom Hønefoss og Nesbakken er ca 15 minutter, og mellom Vik og Hønefoss ca 10 min. I en ny kommune vil reisetid inn til sentrum, selv fra de ytterste geografiske områder under normale forhold være godt under en time. Vann-, avløp og tilhørende infrastruktur kan også koples på hverandre uten altfor store investeringer og gjensidig utnytte kapasitet hos hverandre. Forhold til sentrale føringer: En ny felles kommune vil ikke påvirke transportarbeidet negativt gjennom økte kostnader og større miljøpåvirkning. Helhetlig planlegging og arealbruk vil over tid kunne gi positive effekter. Kommunesenter - fungerende lokalsamfunn Den geografiske strukturen er også viktig i spørsmål om etablering av en ny kommune. En kamp om den nye kommunens sentrum kan ødelegge for en god prosess. Jevnaker har vært tidlig ute med å samle de kommunale funksjonene i kommunens sentrum. Kommunen har ett sentrumsområde. Ringerike er større geografisk og har Hønefoss med omland som sentrum både i kommunen og regionen. I tillegg er det definert fire mindre sentrumsområder (Tyristrand, Sokna, Hallingby og Nes i Ådal) hvor det leveres kommunale tjenester. Målsettingen er at disse skal være livskraftige sentra for sine geografiske omland også i framtida. Hole har sitt kommunesenter på Vik, der de kommunale funksjonene også er samlet. I kommuneplanen er det definert at det skal satses på fire tettsteder, Vik, Sundvollen, Helgelandsmoen og Sollihøgda. Med fremtidig stoppested for Ringeriksbanen på Sundvollen, er det trolig at Vik og Sundvollen i større grad vil vokse sammen. Trenden i samfunnet de senere årene går i retning av en regionalisering av samfunnsaktører. Helseregioner, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Helsevesen, Politi, Brannvesen, NVE osv er i ferd med å bli sentralisert med sikte på rasjonalisering, effektivisering og kvalitetsheving gjennom spesialisering. Det er gitt føringer på å vurdere fylkesgrenser og justering av kommunegrenser. Nylig i reformen av politiet, ble Jevnaker etter eget ønske del av samme politidistrikt som Ringerike og Hole. På samme måte er det etablert flere interkommunale samarbeid mellom Jevnaker, Ringerike og Hole kommuner. Legevakt, videregående skoler og brannvesen samarbeider. Også på tjenesteproduksjon utvikles samarbeid, i disse dager er bosetting av flyktninger et nytt eksempel på samarbeid. Oppgavene rettet mot befolkningen forventes på samme måte spesialisert og effektivisert, og kommunereformarbeidet legger til grunn at flere og tyngre oppgaver skal overføres til kommunene. Det er derfor svært aktuelt å vurdere grensene for en ny felles kommune. Hønefoss med sin funksjon som regionens handelssenter og utdanningssenter, og med tunge regionale tilbud (brannvesen, politi) samt antall arbeidsplasser og befolkningsmengde, står fram som som tyngdepunktet i en ny kommune. Aksen mellom Nesbakken, Hønefoss og Vik, blir sentral i utviklingen av ny kommune. Næringsutviklingen i kommunene kan i stor grad kan sees i sammenheng, da de også geografisk arbeider seg mot hverandre.

13 Side 13 av 30 Forhold til sentrale føringer: Å slå sammen Jevnaker, Ringerike og Hole kommuner vil ikke endre på de geografiske strukturene for arbeid, bosetting og tjenesteleveranse til innbyggerne. Det kan derimot få betydning for deler av de geografiske områdene som kan bli vurdert tillagt andre nabokommuner, eller motsatt, dersom dette gir bedre løsninger og de lokale innbyggerne ønsker det. Regional tyngde Et større geografisk område med sine samlede ressurser og enhetlig planlegging vil veie tyngre i kampen om bruken av fellesskapets midler. Kapasitet og kompetanse til planlegging viktig, og har man gode prosjekter klare, er mulighetene for realisering i samspill med andre aktører bedre. I de etterfølgende kapitlene drøftes disse momentene mer detaljert. 2. Befolknings- nærings- og sysselsettingsmessig situasjon a) Næringsutvikling og innovasjon kjennetegn og utfordringer Status Både Ringerike og Jevnaker er postindustrielle samfunn der treforedling og produksjon av glass har vært grunnpilarer i samfunnet. Videre har forsvaret med forlegninger på Helgelandsmoen, Hvalsmoen og Eggemoen gitt mange arbeidsplasser i alle kommunene i regionen. I forbindelse med nedleggelse av Forsvarets leirer, Follum fabrikker, Norema og reduksjon av produksjonsarbeidsplasser på Hensmoen og Hadeland Glassverk, stod Ringeriksregionen ovenfor store utfordringer. Det ble derfor lagt mye vekt på innovasjon og omstillinger og regionen ble tilført friske midler for å skape nye arbeidsplasser. Det ble etablert ulike organisasjoner som i samarbeid med kommunene og næringslivet skulle bidra til innovasjon. Til tross for at svært mange arbeidsplasser er lagt ned i Ringeriksregionen de siste 15 åra, har regionen ikke fått vesentlig større arbeidsledighet enn landet for øvrig. Tapte arbeidsplasser er i stor grad erstattet av nye virksomheter. Disse virksomheter har ulik karakter, men er i hovedsak mindre bedrifter. Videre er det noe større utpendling av regionen enn for 15 år siden. Analyse Trender som påvirker samfunns- og næringsutvikling: En typisk trend de siste 10 årene er at ny virksomhet og nye arbeidsplasser skapes rundt større byer med store kunnskapssentre og stort nettverk. De ledende kunnskapsmiljøene vinner konkurransen om nyetableringer. Norsk næringsliv endres fra typiske produksjonsarbeidsplasser til kunnskapsbaserte virksomheter og virksomheter som er avhengig av høyteknologi. Konjunkturene innenfor

14 Side 14 av 30 oljerelatert næring er svakere, mens fokus på fornybar energi øker. Videre får service og tjenesterelatert næring større plass. Analytikere og sentrale myndigheter hevder Norge må satse på kunnskapsbasert næring, teknologi, fornybar energi og tjenesteyting for å møte framtida med utgangspunkt i Norges høye kostnadsnivå. Ringeriksregionen har et godt utgangspunkt for å møte fremtidens utvikling. Eggemoen fremstår i dag som et høyteknologisk næringsområde med store visjoner for fremtiden. På Hvervenkastet er det etablert mye kunnskapsbasert næring. Sykehuset krever høy kompetanse og rekrutterer mange ansatte utenfor distriktet. Kartverket stiller også store krav til kompetanse. Kistefos-Museet og Hadeland Glassverk er viktige aktør innenfor opplevelsesbasert næring. Høgskolen i Sørøst-Norge har høy anerkjennelse innenfor økonomi og ledelse. Treklyngen har store visjoner innenfor fornybar energi med basis i skogbruket og teknologiutvikling. I regionen er det videre en stor andel av privatiserte helsetjenester og kurs og konferanse virksomhet. Landbruk er en vesentlig næringsvirksomhet i regionen, der det er bygd opp høy kompetanse både innen tradisjonelt landbruk og mer spesialisert virksomhet. Med dette som utgangspunkt har Ringeriksregionen et godt utgangspunkt for å utvikle en bærekraftig næringsutvikling. Forhold som påvirker næringsutviklingen Næringsutvikling er i stor grad avhengig av mange faktorer for hvordan den utvikles. Avstander til større markeder vurderes som en viktig driver for ny virksomhet. Regjeringen har nå bestemt at Ringeriksbanen skal gjennomføres. Sammen med satsingene på ny E16 vil dette stor betydning og økt interesse for næringsutvikling i regionen. Bolyst og bostedkvaliteter er en annen viktig faktor. Med utgangspunkt i et flott natur- og kulturlandskap, nærhet til regionssenter og gunstige priser på boliger, ligger Ringerike, Jevnaker og Hole gunstig an for å trekke til seg nye innbyggere. Befolkningsveksten har gjennomsnittlig ligget under 1% pr. år de siste 10 åra i Ringerike og Jevnaker, og det har vært en netto utflytting i aldersgruppen mellom år. I Hole kommune er situasjonen en annen. Hole kommune har hatt sterk vekst på i størrelsesorden 2-3 % de siste 10 årene. Dette skyldes at Hole i større grad er knyttet til Bærum- og Oslo-regionen. Kunnskapsmiljø er også en svært viktig driver for å trekke til seg ny virksomhet. Mange nye virksomheter ønsker å etablere seg der det er gode kompetansemiljøer. Kompetansemiljøet kan både ligge i eksisterende næring eller i forskning og undervisningsinstitusjoner. Høgskolen i Sørøst-Norge, studiested Ringerike, satser på økonomi, jus og ledelse. Utdannelsesnivået i Ringerike og Jevnaker er lavt og relativt likt, lavest i Jevnaker. Samlet sett ligger utdannelsesnivået på et gjennomsnitt med Østlandsområdet forøvrig. Mange med høyere utdanning pendler til Osloområdet, og representerer et kompetansetap for regionen. Hole kommune har et høyt utdanningsnivå, men også her med stor utpendling til Osloområdet. Fremtidsvisjonene Ringeriksregionen har et stort potensial for å bli et betydelig arbeidsmarked i Osloregionen. For å lykkes, må det satses på et framtidig næringsliv med fokus på kompetanse, teknologi, fornybar energi og service. Ringeriksregionen har alle muligheter for å lykkes, men

15 Side 15 av 30 utfordringen vil være å skape synergier med andre regioner for derigjennom å tiltrekke seg kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Det vil være viktig å se kommunene i Ringeriksregionen som et felles arbeidsmarked. Videre vil det være viktig å se næringsutviklingen på tvers av gamle kommunegrenser og styrke de virksomheter som har et utviklingspotensiale i hver kommune, eksempelvis opplevelsesbasert, tjenesteytende og teknologibasert næring. Med utgangspunkt i at kommunene ønsker vekst i næringsutvikling og innovasjon, vil det være gunstig for næringslivet i regionen at kommunene slår seg sammen. Kommunene blir bedre i stand til å konkurrere med andre regioner ved at det i kommunen er et variert næringsliv. Bosetting og næringsutvikling henger nøye sammen. Derfor vil felles satsing på næring være en av de viktigste grunnene til å se Ringerike, Hole og Jevnaker i et helhetlig perspektiv. b) Befolkningsutv. og bosetting hvor skal folk bygge og bo? Status Alle kommunene har hatt en ganske jevn vekst i befolkninga de siste åra. Jevnaker har hatt noe sterkere vekst enn Ringerike, fra 0,5 til 1 %. Hole har ligget i landstoppen i befolkningsvekst, med vekst på 2-3 % i gjennomsnitt. Befolkningstallet nærmer seg nå innbyggere i Ringerike og i Jevnaker og Hole. Veksten har dermed vært svak i Jevnaker og Ringerike, sammenlignet med sentrale strøk i Østlandsområdet. De seneste årenes tap av arbeidsplasser har sannsynligvis påvirket befolkningsveksten i disse kommunene. Analyse Alle kommunene er fra naturens side, med fjordene, marka og flotte kulturlandskap, svært attraktive kommuner å bo i. Dette, sammen med gunstige boligpriser, har vært viktige elementer for at folk bosetter seg i våre kommuner. Likevel er det mange andre faktorer som er med på å påvirke tilflyttingen. Gode samferdsels-forbindelser, og derigjennom den tidsmessige avstanden til Oslo-området vurderes å være svært viktig. Videre vil tilbudet i arbeidsmarkedet samt tilbudet innen kultur, skole, barnehage, helse-/omsorgs-tjenester og organiserte felles- og fritidsaktiviteter være med på å påvirke bo-attraktiviteten. Befolkningsdemografien forteller oss at kommunene har stor utflytting i aldersgruppen mellom 20 og 35 år. Dette er naturlig, da mange flytter ut for å gjennomføre utdanning eller for å finne arbeidsmuligheter utenfor regionen. Forskning viser at det å tilrettelegge for tilbakeflytting for denne gruppen vil gi positive virkninger for samfunnsutviklingen og demografisammensetningen. Det vil derfor være viktig at vi gjør oss mer attraktive for disse, bl.a. ved å skape flere kompetanse-arbeidsplasser samt at den kortere reisetiden til/fra Oslo også vil bety svært mye. Jevnaker og Ringerike har de seneste 15 årene vært inne i en periode med nedgangstider og omstrukturering innen næringslivet. Dette har påvirket befolkningsutviklingen. Innovasjon og nytenkning innenfor næringsutviklings-området vil kunne bidra til å snu denne tendensen. Alle kommunene satser på sentrumsnær utbygging. I Jevnaker bor ca. 80 % av befolkningen i gangavstand til sentrum. Jevnaker legger opp til at fortetting nær sentrum også er satsingen inn i framtida. Ringerike satser sterkt på fortetting i Hønefoss med omegn. I begrepet omegn inngår både Heradsbygda og Haugsbygd. I Hole vil den største utbyggingen skje rundt Vik og Sundvollen.

16 Side 16 av 30 Ringeriksregionen har derfor et stort potensiale for vekst, både p.g.a. framtidige samferdselstiltak, framtidsrettet næringgunstige boligpriser, tilgang på boligarealer, nær tilknytning til natur- og rekreasjons-områder, urbanisering av sentrumsområder, m.m. Økt befolkning tilfører aktivitet, nye impulser, økte inntekter og bidrar til å skape et omdømme som en attraktiv kommune. Framtidsvisjonene Mens Jevnaker forbereder seg på en vekst på inntil 2% etter at de store samferdselstiltakene blir gjennomført satser Ringerike på enda større vekst, tilsvarende i Hole. Egne prognoser tilsier at det innen 2030 vil bo ca innbyggere i dagens Ringerike kommune. Jevnaker vil nærme seg innbyggere, og Hole opp mot Kommunene er opptatt av at det skal være en befolkningsvekst som er bærekraftig og at kommunene skal være godt forberedt med tanke på teknisk infrastruktur, kapasitet på skoler og barnehager samt annen infrastruktur. Effektive og moderne tjenester er under utvikling. Veksten vil skje sentrumsnært, og sammen med utviklinga på Eggemoen vil Hønefoss og Nesbakken vokse mer og mer sammen. Muligheten for å koble sammen vannforsyning og avløp vil gi kommunene en buffer for framtidig utvikling, og bidra til effektiv utnytting av ressursene. Boligutvikling og næringsutvikling vil gå hånd i hånd i et framtidig utviklingsperspektiv. Prognoser tilsier at alle kommunene vil øke befolkningsveksten mye i perioden fram mot 2030 enten kommunene slår seg sammen eller ikke. Med ønske om den framtidige veksten vil en sammenslåing av kommunene gi mer effektive og robuste muligheter for å løse både infrastruktursatsinger og aktuelle tjenestetilbud. c) Stedsutvikling hvilke sentra skal ny kommune satse på? Status Ringerike er en stor kommune med nærmere innbyggere, og et areal på 1552 km2. Ringerike er både en bykommune og en landkommune. De fleste innbyggerne bor sentralt, i og rundt Hønefoss, mens i andre områder bor folk dels i tettstedene og dels spredt. Lange avstander gjør at flere av lokalsamfunna i kommunen har viktige funksjoner, selv om byen Hønefoss må inneha de viktigste. Hønefoss er regionsenter også for de som bor i Jevnaker. Nesbakken er Jevnaker sitt tydelige kommunesenter og kommunen har et mål om at tilnærmet all framtidig vekst skal skje sentrumsnært, selv om allerede 80 % av kommunens innbyggere i dag bor i gangavstand til sentrum. Nesbakken har en tydelig kvaderatur som stammer fra gammel reguleringsplan fra 1900, og det ligger godt til rette for fortetting og ytterligere sentrumsutvikling av stedet. Hole har sitt kommunesenter i Vik, og er en typisk landkommune. Med stoppested på Ringeriksbanen vil trolig Sundvollen oppleve størst vekst fremover. Dette tilsier at tettstedene i større grad vil vokse sammen, og fremstå som et mer urbant område. Analyse Hønefoss, som regionhovedstad, har et fortettingspotensiale som må utnyttes i tiden framover. Hønefoss by skal være motoren i samfunnsutviklinga, samtidig som det skal være et gjensidig godt samspill mellom byen og lokalsamfunnene rundt. Både Vik og Nesbakken

17 Side 17 av 30 vil ha en annen rolle som sentrum, men vil inneholde andre kvaliteter og andre muligheter enn Hønefoss. I samfunnsdelen til kommuneplanen i Jevnaker er det et mål om at Jevnaker skal utvikle seg fra et tettsted til en småby med de funksjonene og tjenestetilbud en småby skal ha. Det er i dag et stort lokalt engasjement for å utvikle Nesbakken med det potensialet stedet har med tanke på beliggenheten ved Randsfjorden. Stedet har dessuten en identitet med med sine stilhistoriske hus og gamle tradisjoner som det er ønske om å ta vare på. Kommuneplanen i Hole slår fast at det skal satses på Vik som kommunesenter, og at det dermed skal utvikles med alle de funksjoner som er naturlig at ligger i sentrum. Det pågår arbeid med kommunedelplan for Vik, der det forventes avklaring av hvordan den fremtidige strukturen skal være. Ved en sammenslåing av kommunene vil det derfor være en utfordring å sørge for klare målsettinger for hvilken rolle Vik, Nesbakken og Hønefoss skal ha overfor hverandre. For at Vik og Nesbakken skal utvikle seg med de verdier og tradisjoner man ønsker, er det viktig at stedene får de funksjoner som er nødvendig for en ønsket utvikling. Det vil derfor være viktig å definere disse rollene som en del av den videre prosessen. Framtidsvisjonene En forventer stor befolkningsvekst i kommunene de neste årene. Dette vil nødvendigvis påvirke regionhovedstaden Hønefoss og tettstedene Nesbakken og Vik. Alle disse vil bli viktige for å styrke kommunene i et framtidig utviklingsperspektiv bl.a. i forhold til stedsnære tjenester. Hønefoss vil være handelssenteret og vil måtte fylle urbane funksjoner for å fremme den bokvaliteten og næringstilbudet som dagens befolkning etterspør. Kulturtilbudet og andre fritidstilbud vil være en svært viktig faktor i den videre tilretteleggingen, både sentralt i Hønefoss og lokalt i de mindre tettstedene. Det er et stort potensiale for en bærekraftig og miljøvennlig utvikling i tettstedene. Med økt bosetting sentrumsnært er det viktig at areal- og transport-planleggingen tar høyde for at kollektivtransporten i aksen Nesbakken, Hønefoss og Vik styrkes. Her vil Ringeriksbanen spille en viktig rolle, men i tillegg må en inter-city-løsning til Jevnaker komme på plass. Samtidig vil den lokale trafikken være avhengig av gode og trygge gang- og sykkel-veier. Det er en målsetting at biltrafikken reduseres, og at flest mulig benytter aktiv transport, som å gå eller sykle, dit de skal. Det er tilsvarende viktig å sikre nær tilgang til aktivitets- og rekreasjonsområder fra sentrumsområdene. En stor utfordring ved å slå sammen kommunene blir de nødvendige avklaringene om hva Vik og Nesbakken som tettsted og småby skal inneholde. Her vil det kunne oppstå konkurranse om enkelte funksjoner som gjør at Vik og Nesbakken svekkes som sentrum. Dette vil i lokalbefolkningens øyne være uakseptabelt. d) Pendlingsmønster i regionen status og framtid Status Pendlingstrømmer gir informasjon om graden av integrasjon i arbeidsmarkedene. Status i dag er beskrevet nedenfor, alle tall er hentet fra statistikk for 2014.

18 Side 18 av 30 Den totale inn-/utpendling (ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon) måles gjennom å legge sammen prosentvis andel av arbeidsplassene i en kommune det pendles inn til, med den prosentvise andel av den sysselsatte befolkning som pendler ut. For Ringeriksregionen er situasjonen i 2014: Kommune Utpendling % Innpendling % Samlet Jevnaker , ,1 97,5 Hole , ,9 119,2 Ringerike , ,9 59,4 *Statistisk sentralbyrå, statistikk I et nasjonalt perspektiv er det da slik at Hole er blant de kommunene med høyest integrasjon, Jevnaker rangeres i området og Ringerike ligger litt over kommune nr. 200.Denne pendlingen skjer mellom mange arbeidsmarkeder. Det viktige her er å se på hvor sammenhengen er sterkest, hvilke arbeidsmarkeder betyr mest for våre kommuner. Jevnaker, Hole og Ringerike er i hovedsak knyttet til regionene Hadelandsregionen (Jevnaker, Lunner og Gran), Ringeriksregionen (Jevnaker, Ringerike og Hole) og Osloregionen. Jevnaker er i tillegg knyttet mot Romerike og Ringerike mot nedre del av Buskerud. Disse pendlingsstrømmene er ikke like viktige i denne sammenhengen. Bosted Jevnaker Ringerike Hole Arbeidssted Jevnaker Ringerike Hole Hadelandsregion Ringeriksregion *Statistisk sentralbyrå, statistikk Antall arbeidsplasser og sysselsatte innbyggere i våre kommuner; Kommune Arbeidsplasser Sysselsatte innbyggere Jevnaker Ringerike Hole *Statistisk sentralbyrå, statistikk

19 Side 19 av 30 Her ser vi at den gjensidige utveksling av arbeidstakere mellom kommunene er; Av sysselsatte i Jevnaker arbeider 900 i Ringerike, dette utgjør 27,7 prosent Av sysselsatte i Jevnaker arbeider 65 i Hole, dette utgjør 2,0 prosent Av sysselsatte i Ringerike arbeider 360 i Jevnaker, dette utgjør 2,4 prosent Av sysselsatte i Ringerike arbeider 803 i Hole, dette utgjør 5,4 prosent Av sysselsatte i Hole arbeider 35 i Jevnaker, dette utgjør 1,0 prosent Av sysselsatte i Hole arbeider 846 i Ringerike, dette utgjør 24,5 prosent Forholdet til Gran/Lunner er; Av sysselsatte i Jevnaker arbeider ( ) 313 i Gran/Lunner, dette utgjør 9,6 prosent Av sysselsatte i Ringerike arbeider ( ) 115 i Gran/Lunner, dette utgjør 0,8 prosent Analyse Tallmaterialet viser at i forhold til gjennomsnittet i landet er det høy grad av ekstern integrasjon i arbeidsmarkedet i vår region. Dette indikerer at innbyggerne ikke finner arbeidsplasser i egen kommune hvor deres erfaring og kompetanse passer med næringslivets behov. Situasjonen er at bortfall av tradisjonell industriarbeidsplasser og beskjeden økning i arbeidsplasser som krever høyere kompetanse er en forklaringsfaktor. Nærhet til de store arbeidsmarkedene, samt at våre kommuner har høy boattraktivitet, fyller ut bildet. Ringerike med sin størrelse og arbeidsmarked med større innslag av regionale næringer forklarer den store internpendlingen fra Jevnaker og Hole, til Ringerike. Regjeringens ekspertutvalg har uttalt at der hvor 25% eller flere av de sysselsatte i en kommune arbeider i regionens senterkommune er dette en føring for at disse bør utgjøre en kommune. Framtidsvisjon Endringene i kommunikasjon med Ringeriksbane og 4-felts E16 fra Oslo-området er de faktorene som vil gi størst endring i de lokale pendlingsmønstre. Raskere forbindelser knytter arbeidsmarkeder tettere sammen. Det blir mindre belastende å pendle til Oslo-området for innbyggere i Ringeriksregionen. På den annen side antas våre kommuner å bli mer attraktive for næringsutvidelser og nyetableringer som følge av sentral plassering og gode kommunikasjoner mot resten av Østlandet. Areal og transportplan for Osloregionen legger opp til en flerkjerne-utvikling som følge av begrenset tilgang på arealer i Oslogryta. I siste revisjon av planen er Hønefoss tatt inn som ett av disse kjerneområdene som skal avlaste Osloregionen. Ringeriksregionen har kapasitet til å ta i mot nye næringsetableringer, har godt med regulerte boområder og bostedsattraktiviteten er relativt høy. En ny felles kommune vil være godt rustet til å møte endringer i bosettings- og arbeidsmønster i regionen.

20 Side 20 av 30 e) Helhetlig areal- og transportplanlegging i ny kommune Status Kommuneplanen skal vise at det er mulig å legge til rette for den planlagte veksten innenfor det som i dag er de respektive kommunene. Det legges opp til en høy vekst innen både bolig og næring, som må ses i sammenheng med planlagte samferdselsprosjekter. Ringeriksregionen må synliggjøres som en naturlig vekstregion i Oslo-området. Begrunnelsen for å planlegge for en slik høy vekst er blant annet å bygge opp under de planlagte samferdsels-investeringene, for å få en bedre samfunnsnytte av disse. Analyse Ringerike, Hole og Jevnaker er deler av et regionalt bo- og arbeidsmarked. I perioden fram mot 2030 har en ny kommune, ut fra beliggenhet og planlagte samferdselsprosjekter, bedre forutsetninger enn de aller fleste andre regioner for å utvikle seg til et attraktivt samfunn for bolig- og næringsutvikling. Gode kommunikasjonsløsninger er nødvendig for å utnytte Ringeriksregionens potensial, og det er en forutsetning for å realisere vekstambisjonene. Bedre forbindelser bidrar til økt vekst, og økt vekst gjør samferdselsinvesteringene mer samfunnsøkonomisk lønnsomme. Jo flere passasjerer, jo større nytte får samfunnet av investeringene. Regionen har allerede store utviklingsområder som er eller er i ferd med å bli arealavklart til næringsformål og boligformål. Eksempelvis er Eggemoen et næringsområde i ferd med å utvikles med tanke på nye næringer innen teknologi og med egen flyplass. Planområdet er på ca daa og ligger strategisk plassert mellom Nesbakken og Hønefoss. Med stoppested for Ringeriksbanen på Sundvollen, vil Sundvollen få en kraftig vekst. Dette legges til rette for gjennom ny kommunedelplan for området. Etablering av nye, større boligområder bør planlegges med bl.a. transport- og energihensyn, og på en arealeffektiv måte. Framtidsvisjonene Utbygging av Ringeriksbanen og E16 mot Sandvika og Gardermoen vil redusere reisetida til Oslo og Gardermoen. Dette vil øke regionens attraktivitet og prosjektene vil kunne bidra til en vesentlig høyere vekst enn SSBs framskrivinger legger opp til. Nye samferdselsløsninger vil føre til at arbeidsmarkedet i Ringerike blir tettere integrert i den funksjonelle Osloregionen. Dette åpner muligheter for å skape pendlingsbasert innflytting og økt vekst. KVU (konseptvalgutredning) for transportsystemet i Hønefoss og ei eventuell Ringerikspakke vil kunne bidra til et miljøvennlig og effektivt transportsystem i Hønefoss-området. På de nye næringsområdene etableres det bedrifter som etter hvert vil tilføre regionen varierte arbeidsplasser og nye fagmiljøer. Fagmiljøer som også ønsker å knytte kompetanse og kontakt opp mot undervisningsinstitusjoner og forskningsmiljøer. For Eggemoens del er de arealmessige kvalitetene av et slikt omfang at næringsutviklingen vil kunne rette seg inn mot å bli et attraktivt område for regionale, nasjonale og internasjonale firma, herunder næringsinteresser som har en flyrelatert virksomhet.

Møte med statsråd Sanner tirsdag 2. februar 2016

Møte med statsråd Sanner tirsdag 2. februar 2016 Møte med statsråd Sanner tirsdag 2. februar 2016 Fakta om Hole, Jevnaker og Ringerike Felles verdier for utredningen Gjensidig respekt for hverandres synspunkter og for de ulike boområdene i kommunene

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 Kommunereform i Folloregionen Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 13.05.2015 2 Agenda Mandat og organisering av prosjektet Mål med kommunereformen Hvordan fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag? Hvilke

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner Lesja kommune Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner 1.0 Bakgrunn Alle landets kommuner er nå invitert til å delta i prosesser og fylkesmannen har fått ansvar for å igangsette disse. Regjeringen

Detaljer

informasjon om kommunereformen informasjon

informasjon om kommunereformen informasjon informasjon om kommunereformen informasjon hvorfor? hva skjer framover? Alle landets kommuner er bedt om å utrede framtiden. Arbeidet er satt i gang gjennom kommunereformen i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Regional plan for Hadeland

Regional plan for Hadeland Regional plan for Hadeland 2014 2021 Behov for ny regional plan Siden tidligere planer er gamle, og handlingsprogram i stor grad gjennomført, har det i lengre tid vært behov for å oppdatere det regionale

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN Innhold 1 Innledning... 3 2 Sentrale føringer... 4 2.1 Kriterier for god kommunestruktur... 4 2.2 Oppgaveoverføring til kommunene... 5 2.3 Regional organisering...

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016 HARRIET BERNTSEN UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016

Detaljer

Attraktiv hovedstad i Nord

Attraktiv hovedstad i Nord Attraktiv hovedstad i Nord 50.200 innbyggere 3.800 ansatte Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Politisk styring Bodø kommune 25 skoler 20 kommunale barnehager + 40 private 7 sykehjem/institusjoner 6

Detaljer

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015 FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen

Detaljer

«Den nye kommunen» - sluttrapport Hole, Jevnaker, Ringerike

«Den nye kommunen» - sluttrapport Hole, Jevnaker, Ringerike 1 «Den nye kommunen» - sluttrapport Hole, Jevnaker, Ringerike 2 Innhold 1 Innledning og bakgrunn... 4 2 Introduksjon... 5 Oppsummering... 5 3 Tre mulige valg... 6 4 Samlet vurdering... 7 Tjenesteyting...

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Program for utredning av kommunereformen i kommunene Jevnaker og Ringerike

Program for utredning av kommunereformen i kommunene Jevnaker og Ringerike Program for utredning av kommunereformen i kommunene Jevnaker og Ringerike 12. februar 2015 1 Bakgrunn og innledning Stortinget og Regjeringen Våren 2014 la Regjeringen fram for Stortinget en melding om

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN Fellesmøte for formannskapene i Lister 15. september 2014

KOMMUNEREFORMEN Fellesmøte for formannskapene i Lister 15. september 2014 KOMMUNEREFORMEN Fellesmøte for formannskapene i Lister 15. september 2014 Tom Egerhei ass. fylkesmann Fylkesmannen i Vest-Agder Antall kommuner Antall kommuner i landet 800 747 744 700 600 500 400 392

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har

Detaljer

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Grendemøter Nasjonal kommunereform Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner Innspillsmøte - Statens Kartverk, 17. november 2015 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner Per R. Berger (Ordfører Hole kommune) Jørgen Moe Jr. (Daglig leder Ringerike Utvikling) Disposisjon

Detaljer

Ringerike kommune KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030. HØRINGSUTKAST, behandlet i formannskapet 02.12.2014 sak 208/14. 1 av 17

Ringerike kommune KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030. HØRINGSUTKAST, behandlet i formannskapet 02.12.2014 sak 208/14. 1 av 17 Ringerike kommune KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 HØRINGSUTKAST, behandlet i formannskapet 02.12.2014 sak 208/14 1 av 17 FORORD Tekst Underskrift og bilde. Kjell B. Hansen Ordfører 2 av 17 INNHOLD

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen

Detaljer

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Introduksjon 2 Ekspertutvalget og samfunnsutvikling Regjeringens ekspertutvalg viser til følgende samfunnsmessige hensyn og

Detaljer

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt

Detaljer

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa 23. september 2011 Inger Kammerud, Statens vegvesen Region Sør Saksliste 1. Verkstedet 1. -2.september 2. Informasjon om KVUen - Verkstedsrapport - Ferdigstilt

Detaljer

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 Vedtatt i Kommunestyret 05.02.15 sak 6/15. 1 Bakgrunn I regjeringsplattformen fra Sundvollen står det: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen.

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen. Prosjektet "Utredning av ny kommunestruktur i Mosseregionen" Vedlegg 1 Notat Til: Utredningsutvalget Fra: Prosjektleder Arne Bruknapp Dato: 08.06.15 Revidert 22.09.15 Mosseregionen utviklingen fram til

Detaljer

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Verran kommune 29. januar 2015 Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Ca år 1900 I dag En øy 2 fylker 3 kommuner Nasjonal kommunereform

Detaljer

Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal

Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune Foto: Geir Hageskal Februar 2015 Kommunegrenser fra 1964 store oppgaver til kommunenes bare siden 2000 Fastlegeordningen 2001 Introduksjonsprogrammet

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Aure som egen kommune. «Null-alternativet» Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati

Detaljer

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform 4 mål 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige

Detaljer

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Delrapport 1 fra ekspertutvalg, 24.3.14 Tom Egerhei ass. fylkesmann Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentralt prinsipp Kommunestrukturen

Detaljer

Kommunereform - Status

Kommunereform - Status Fellessamling alle folkevalgte 22. oktober 2015 Kommunereform - Status Økonomidirektør Kristine C. Hernes Regjeringens mål med reformen 4 mål for reformen Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner

Detaljer

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Innledning for Trondheimsregionen 20.06.2014 Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fram til i dag har diskusjonen vært:

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform, fase 1 og 2

Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform, fase 1 og 2 Arkivsaksnr.: 14/934-15 Arkivnr.: 026 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold Saksbehandler Edvin Straume, Gran kommune Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform,

Detaljer

Møtereferat. 1. Velkommen ønskes av Margareth Solbakken (leder ØRV)

Møtereferat. 1. Velkommen ønskes av Margareth Solbakken (leder ØRV) Møtereferat Type møte : Informasjonsmøte i Øvre Rælingen Vel Tema : Storkommune Fordeler og Ulemper Tid : Mandag 11. april 2015 - kl 19:00 Sted : Torva Barnehage Tilstede : Fra Rælingen kommune: Foredragsholder

Detaljer

UTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN

UTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.09.2016 2014/2345-32955/2016 / 020 Saksbehandler: Dag Ole Teigen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestingets kultur-, nærings- 18.10.2016 og helsekomité Fylkestinget 25.10.2016

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Ny kommunestruktur i Mosseregionen

Ny kommunestruktur i Mosseregionen Gullsporen fra Rygge gir Mosseregionen historisk dimensjon og inspirasjon til videre utvikling Ny kommunestruktur i Mosseregionen Status i prosessen Fylkesmannens kommunekonferanse 20. november 2015 Utredningsutvalget

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets sluttrapport -1.12.2014 Halvor Holmli Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Medlem ekspertutvalget Fylkesmannens Nyttårskonferanse 7.januar

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Arkivnr: K1-026 Saksbehandler: Britt Ragnhild Berg Dok.dato: 19.08.2015 Arkivsaksnr.: 13/3645-35 Tittel: juridisk rådgiver Fremtidig

Detaljer

Prosjektplan - kommunereformen

Prosjektplan - kommunereformen Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale

Detaljer

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Prosjektleder Torleif Gjellebæk, mobil; 48219996, epost; fmostog@fylkesmannen.no AGENDA: 1. Kort om det som skjer fra statens side 2. Viktigste kjennetegn

Detaljer

Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Forslag om videre utredning av Lister3

Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Forslag om videre utredning av Lister3 Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord Forslag om videre utredning av Lister3 1 Sammendrag Rådmennene i Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal kommune legger i fellesskap fram et forslag

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå

Detaljer

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder:

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder: Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg Fakta om Rakkestad + Sarpsborg Kilder: Strategisk analyse av Rakkestad. Kommunereformen 2015-2017. Kommunereformen 2014-2016. Hovedfase 1 i Sarpsborg

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening

Detaljer

Gruppeoppgave 5 dag 2

Gruppeoppgave 5 dag 2 Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige

Detaljer

Sak nr.: Utvalg Møtedato 18/15 Kommunestyret 18.06.2015

Sak nr.: Utvalg Møtedato 18/15 Kommunestyret 18.06.2015 KOMMUNEREFORM - FASE 1 - STRATEGISK VEIVALG Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Kommunestyret 14/473 026//&23 Sektor: RÅDMANN Saksbehandler: SMH Sak nr.: Utvalg Møtedato 18/15 Kommunestyret 18.06.2015

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN - RETNINGSVALG Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/15 Formannskapet 27.01.2015 5/15 Kommunestyret

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Folkemøte kommunereform

Folkemøte kommunereform Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering

Detaljer

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015 Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015 Rådmann John Ola Selbekk, 21.01.2015 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Mål... 4 3 Kriterier for god kommunestruktur... 5 3.1 Kriterier

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand Fylkeskommunens roller og oppgaver Utviklingsaktør Demokratisk

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Kommunereformen. Kommunestyret

Kommunereformen. Kommunestyret Kommunereformen Kommunestyret 12.4.2016 Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Sundvoldserklæringen Kommunene er anmodet

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et

Detaljer

Høring - Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene

Høring - Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene Re kommune JournalpostID 18/2863 Saksbehandler: Trond Wifstad, telefon: 917 32 442 Rådmannen Høring - Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret: Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus Regjeringens mål med reformen Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg

Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg Foto: Geir Hageskal Trøndelagsrådets AU, 8.12.2014, Steinkjer Status for arbeidet Rådmannen arbeider med en sak til bystyrets møte i januar Svare på oppgaver

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Fra kommunal-

Detaljer

Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong

Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong Dato: 11.04.2016. Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong Sammendrag Det søkes om 1 750 000 kr i støtte til forprosjekt

Detaljer

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med? Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med? Terje Kaldager Røst 15.juni 2016 2 Tittel på presentasjon Regjeringen er opptatt av en tydelig

Detaljer

Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess. Fellesmøte formannskapene 1.12.2014

Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess. Fellesmøte formannskapene 1.12.2014 Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess Fellesmøte formannskapene 1.12.2014 Oppstart 8.-9. sept. 2014 Seks formannskap ett møte! Mål: god og felles orientering om kommunereformen og enighet om oppstart

Detaljer

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2017-2020 INNSTILLING FRA FORMANNSKAPET 14.04.2016, SAK XX/15 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: S. 3: INNLEDNING S. 3: FORMÅL S. 4: UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK DE

Detaljer

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen: 1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene

Detaljer

Regjeringens fokus på areal- og transportutviklingen i Osloregionen

Regjeringens fokus på areal- og transportutviklingen i Osloregionen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Regjeringens fokus på areal- og transportutviklingen i Osloregionen Statssekretær Lars Jacob Hiim Drammen rådhus 18.april 2018 KOMMUNEREFORMEN så langt 1. januar

Detaljer

TEMAUTREDNING: LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN-INNSPILL TIL REVISJON AV KOMMUNEPLANEN

TEMAUTREDNING: LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN-INNSPILL TIL REVISJON AV KOMMUNEPLANEN TEMAUTREDNING: LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN-INNSPILL TIL REVISJON AV KOMMUNEPLANEN Arkivsaksnr.: 11/455 Arkiv: 140 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 18.02.2013 /

Detaljer

Sammenslåing av Drammen og Svelvik - Felles politisk sak desember 2014

Sammenslåing av Drammen og Svelvik - Felles politisk sak desember 2014 Sammenslåing av Drammen og Svelvik - Felles politisk sak desember 2014 Regjeringens mål for kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for

Detaljer

Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS

Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november 2015 Arild S Stana, KS-Konsulent AS Om kommunereformen Samfunnsmessige endringer med betydning for kommunestrukturen Store endringer

Detaljer

Kommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad

Kommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad Kommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at det er brei semje

Detaljer