Rapport. Distriktspsykiatriske tjenester Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Distriktspsykiatriske tjenester 2013. Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre"

Transkript

1 Rapport Distriktspsykiatriske tjenester 2013 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre

2 Utgitt: November 2014 Bestillingsnummer: IS-2235 ISBN: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling økonomi og analyse Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet finnes kun i elektronisk utgave Forfattere: Per Bernhard Pedersen Solfrid E. Lilleeng Illustrasjoner: 07 Media AS

3 Forord Innen det psykiske helsevernet for voksne har det i mange år vært en politisk målsetting å forskyve virksomheten fra sykehus til, og fra døgnvirksomhet til poliklinisk og ambulant tjenester. I Nasjonal helse- og omsorgsplan heter det: «Omstillingen innen psykisk helsevern må fullføres for å sikre bedre tilgjengelighet til tjenestene og bedre utnyttelse av ressursene. Distriktspsykiatriske sentre skal være et tydelig forankringspunkt i det helhetlige behandlingstilbudet på spesialistnivå.» Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) I Oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2014 legges det til grunn at veksten innen psykisk helsevern for voksne skjer ved distriktspsykiatriske sentre (). Det heter videre at skal bygges ut og utrustes til å ta ansvar for gode akuttfunksjoner gjennom døgnet, ambulante tjenester, poliklinikk og døgnbehandling, slik at befolkningens behov for vanlige spesialisthelsetjenester er dekket. Akuttberedskapen kan etableres i samarbeid med andre institusjoner der lokale forhold gjør det nødvendig. Formålet med denne rapporten er å dokumentere omstillingsprosessene. I hvilken grad har man lykkes med å forskyve tjenestetilbudet fra sykehus til, og fra døgnavdelinger til poliklinisk og ambulante tjenester? For perioden sett under ett har en langt på vei lyktes i å oppnå en slik forskyvning. Utbyggingen av polikliniske og ambulante tjenester fortsetter. I perioden etter Opptrappingsplanens avslutning stoppet imidlertid overføring av ressurser fra sykehus til opp. Fra 2012 til 2013 ser det ut til at utviklingen igjen går i ønsket retning. Rapporten viser at det fortsatt er betydelige forskjeller både i totalvolum og i fordelingen av tjenestene i helseforetaksområdene og i -områdene. Noen områder er langt på vei selvforsynt med tjenester fra eget. I andre områder er aktiviteten ved såpass lav at disse neppe kan dekke de funksjoner de er forutsatt å skulle dekke. I perioden har det vært en vesentlig heving av personellets utdanningsnivå, og økningen har vært kraftigere ved ene enn ved sykehusene. Utdanningsnivået er gjennomgående høyere ved poliklinikkene og i den ambulante virksomheten enn ved døgnavdelingene. Rapporten viser at det har vært nær en halvering av antall døgnplasser de siste 15 årene, sett i forhold til innbyggertallet. Det er grunn til å holde denne utviklingen under oppsikt, og se den i nær sammenheng med behovene hos pasientene og utbyggingen av tilbudene for øvrig. Færre døgnplasser og raskere utskrivning fører til at flere pasienter vil ha behov for polikliniske, ambulante og kommunale tilbud, herunder bolig. Samtidig vet vi at antall årsverk også innen kommunalt psykisk helsearbeid har flatet ut de siste fem årene. Arbeidet med denne rapporten inngår i SAMDATA, Helsedirektoratets styringsinformasjon om spesialisthelsetjenesten.

4 2 DISTRIKTSPSYKIATRISKE TJENESTER 2013 Innhold Forord... 1 Innledning... 5 Sammendrag Datagrunnlag og metode Volum og fordeling av personellinnsats etter institusjonstype og driftsform Personellinnsats etter institusjonstype Personellinnsats etter institusjonstype i regionene Personellinnsats i helseforetaksområdene i Personellinnsats i -områdene i Personellinnsats etter utdanningsbakgrunn, institusjonstype og driftsform Personellinnsats etter utdanningsbakgrunn Personellinnsats etter utdanningsbakgrunn, institusjonstype og driftsform i Nærmere om den ambulante virksomheten Rusmiddel- og avhengighetsrelatert poliklinisk virksomhet i HF-ene Innledning Omfanget av poliklinisk virksomhet som er knyttet til rusmiddelproblematikk og/eller avhengighetsrelatert i Volum og fordeling av døgnplasser etter institusjonstype Utvikling i antall døgnplasser etter institusjonstype Utviklingen i antall døgnplasser regionalt Døgnplasser etter helseforetaksområde Døgnplasser etter -område Brukerstyrte plasser... 42

5 DISTRIKTSPSYKIATRISKE TJENESTER Bruk av tjenester etter institusjonstype Oppholdsdøgn etter institusjonstype Oppholdsdøgn etter institusjonstype i regionene Oppholdsdøgn etter institusjonstype i helseforetaksområdene Oppholdsdøgn etter -område Utskrivninger etter institusjonstype Utskrivninger etter institusjonstype i regionene Utskrivningene etter helseforetaksområde Utskrivninger etter -område Poliklinisk aktivitet etter institusjonstype Poliklinisk aktivitet etter institusjonstype i helseregionene Poliklinisk aktivitet etter helseforetaksområde Poliklinisk aktivitet etter -område Diagnosefordeling Diagnosegrupper Diagnosefordeling for samtlige pasienter etter institusjonstype Diagnosefordeling for døgnpasienter etter institusjonstype Driftsindikatorer for ene og -områdene i Vedlegg 1 Helseforetaksområder i Vedlegg 2 -områder i

6

7 DISTRIKTSPSYKIATRISKE TJENESTER Innledning Denne rapporten er utarbeidet for å dokumentere omstillingen innen psykisk helsevern for voksne. I løpet av de siste 15 årene har det skjedd en betydelig omstrukturering til et mer desentralisert tjenestetilbud. Kravet til fortsatt omstilling understrekes i Statsbudsjettet fra Helse- og omsorgsdepartementet, Prop. 1 S ( ), der det står: «Det psykiske helsevernet må fortsette arbeidet med å gjøre sine tjenester mer tilgjengelige for befolkningen, og innrette sin virksomhet slik at den kan understøtte kommunene i deres arbeid og hindre unødvendige henvisninger og innleggelser, dette også i tråd med samhandlingsreformen. Det er fortsatt behov for en betydelig omstrukturering av tjenestene med vekt på en ressurs- og kompetansemessig oppgradering av, slik at de blir i stand til å løse oppgavene som forutsatt. Akuttberedskap og utadrettet virksomhet må vektlegges mer og må basere seg på oppdatert kunnskap om hva som er virksomme tjenester. For brukerne er det nødvendig at kommunale tjenester og spesialisthelsetjeneste fungerer som et helhetlig tilbud, hvor aktørene samarbeider tett. En moderne tjeneste forventes i vesentlig større grad enn tidligere å etablere utadrettede og åpne tilbud, slik at kompetansen blir lett tilgjengelig for det kommunale tjenesteapparatet. Den pågående omstruktureringen av tjenesten innebærer at ressurser overføres fra sykehus til, og fra døgnavdelinger til poliklinikk og ambulante tjenester.» Distriktspsykiatriske sentre () har ansvar for å gi spesialisert utredning og tilby differensiert behandling poliklinisk, ambulant eller som dag- og døgnbehandling. skal bistå kommunehelsetjenesten med råd og veiledning, og ivareta kontinuiteten i spesialisthelsetjenesten. sentralbyrå, og pasientdata innsamlet av Norsk pasientregister i Helsedirektoratet. Driftsindikatorene viser at det fortsatt er store geografiske forskjeller både i ressursinnsats ved og ressursfordeling mellom sykehus og. Rapporten viser tidsserier for utviklingen både nasjonalt og regionalt over perioden Den dokumenterer også omfanget av rusrelatert virksomhet innen psykisk helsevern. Det er også inkludert tall som viser utviklingen i utdanningsnivå og hvordan kompetansen fordeler seg innen ulike institusjonstyper og driftsformer. I kapittel 2 presenteres tall for personellfordeling mellom sykehus, og andre institusjoner, over tid, og mellom ulike geografiske områder. Fra 1998 til 2008 var det en betydelig vekst i årsverksinnsatsen ved ene. I perioden etter Opptrappingsplanens avslutning stoppet imidlertid overføring av ressurser fra sykehus til opp. Fra 2012 til 2013 ser det imidlertid ut til at utviklingen igjen går i ønsket retning. Kapittel 3 presenterer tall for utvikling i personellinnsats etter utdanningsbakgrunn, institusjonstype og driftsform. Det har vært en betydelig heving av utdanningsnivået i sektoren, og kraftigere ved enn ved sykehus. Den ambulante virksomheten blir også spesielt omtalt. På få år har personellinnsatsen i ambulant virksomhet økt fra to til fem prosent av den samlede personellinnsatsen. I kapittel 4 kartlegges omfanget av rusrelatert virksomhet innenfor det psykiske helsevernet. ene skal ivareta spesialiserte oppgaver som bare kan utføres på sykehusnivå, det vil si sikkerhetsavdelinger, lukkede akuttavdelinger og enkelte andre avgrensede spesialfunksjoner. Rapporten bygger på det samme datagrunnlaget som ligger til grunn for SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Dette er i hovedsak ressursdata (kostnader, personell og døgnplasser) innsamlet av Statistisk Volum og fordeling av døgnplasser i kapittel 5 viser at antall døgnplasser er redusert fra 5980 i 1998 til 3857 i Korrigert for vekst i voksenbefolkningen tilsvarer dette en reduksjon i døgnplasser på 45 prosent. Siden 2008 har ene økt sin andel av plassene med 4 prosentpoeng. Økningen kom særlig fra 2012 til enes andel er tilsvarende redusert.

8 6 DISTRIKTSPSYKIATRISKE TJENESTER 2013 Kapittel 6 omhandler bruk av tjenester sortert etter institusjonstype. Det har vært en markant nedgang i oppholdsdøgn fra 1998 til 2013, men en betydelig vekst i antall utskrivninger og i antall polikliniske konsultasjoner. Fordelingen av oppholdsdøgn mellom sykehus og har siden 2004 holdt seg stabil, men andel utskrivninger fra har økt. Den polikliniske virksomheten er i all hovedsak lokalisert ved ene. Kapittel 7 viser fordelingen av hoveddiagnoser inndelt etter kapitlene i ICD-10. Driftsindikatorer for ene og -områdene i 2013 er presentert i kapittel 8. Det har i mange år vært en politisk målsetting å forskyve virksomheten fra sykehus til, og fra døgnvirksomhet til poliklinisk og ambulant virksomhet. For perioden sett under ett har en langt på vei lyktes i å oppnå en slik forskyvning. Utbyggingen av den polikliniske og ambulante virksomheten fortsetter, og utbyggingen skjer ved ene. ene står også for en økende andel av utskrivningene. Fortsatt står imidlertid sykehusavdelingene for 56 prosent av oppholdsdøgnene og 50 prosent av personellressursene. Fortsatt finnes det også områder der ressursinnsatsen ved ene neppe er tilstrekkelige til å fylle de funksjonene de er ment å skulle dekke. Rapporten viser at det har vært nær en halvering av antall døgnplasser de siste 15 årene, sett i forhold til innbyggertallet. Det er grunn til å holde denne utviklingen under oppsikt, og se den i nær sammenheng med behovene hos pasientene og utbyggingen av tilbudene for øvrig. Færre døgnplasser og raskere utskrivning fører til at flere pasienter vil ha behov polikliniske, ambulante og kommunale tilbud. Samtidig vet vi at antall årsverk også innen kommunalt psykisk helsearbeid har flatet ut de siste fem årene. Analysene i denne rapporten bygger på en inndeling i Helseforetaksområder og -områder, det vil si opptaksområdene for de enkelte helseforetakene og ene. En oversikt over områdeinndeling og folketall i områdene følger som vedlegg til rapporten.

9 DISTRIKTSPSYKIATRISKE TJENESTER Sammendrag I denne rapporten presenteres indikatorer for ressursinnsats og bruk av tjenester i det psykiske helsevernet for voksne. Tallene er fordelt dels etter institusjonstype og dels etter driftsform. I tillegg presenteres diagnosefordeling og noen sentrale driftsindikatorer for de enkelte ene. Det er en målsetting å forskyve virksomheten i det psykiske helsevernet fra sykehus til og fra døgnavdelinger til poliklinisk og ambulant virksomhet. I rapporten undersøker vi personellfordeling mellom sykehus, og andre institusjoner, over tid, og mellom ulike geografiske områder. Vi ser i tillegg på fordelingen mellom døgnavdelinger, poliklinikk og ambulant virksomhet. Korrigerer en for vekst i befolkningen, økte personellinnsatsen i det psykiske helsevernet med 13 prosent fra 1998 til I perioden har personellraten blitt redusert med 11 prosent. Nedgangen har særlig kommet de siste to årene. Personellraten er nå på om lag samme nivå som ved starten av Opptrappingsplanen i I perioden har de de fleste psykiatriske sykehjemmene blitt nedlagt eller omdannet til -institusjoner. Veksten i personellinnsatsen ved ene har imidlertid vært betydelig sterkere enn nedgangen ved sykehjemmene. Personellinnsatsen ved ene har dermed økt fra 23 til 44 prosent, mens innsatsen ved «andre institusjoner» er redusert fra 13 til 2 prosent. Fra 1998 til 2013 har det vært en vesentlig heving av personellets utdanningsnivå. Kompetansehevingen har vært kraftigere ved ene enn ved sykehusene. Fra 1998 til 2008 økte antall årsverk i poliklinisk virksomhet med 82 prosent. Siden 2008 har det vært en ytterligere økning på syv prosent. Siden 2008 har i tillegg antall årsverk i ambulant virksomhet blitt nær tre-doblet. For perioden har andel årsverk i poliklinisk og ambulant virksomhet økt fra 11 til 24 prosent. Veksten i poliklinisk og ambulant virksomhet har i hovedsak skjedd ved ene. I rapporten kartlegges også omfanget av rusrelatert virksomhet innen det psykiske helsevernet. Sett under ett er om lag 20 prosent av den polikliniske virksomheten i psykisk helsevern for voksne og i TSB relatert til avhengighetsproblematikk. Siden 1998 har antall døgnplasser blitt redusert fra 5980 til Korrigert for befolkningsvekst gir dette en nedgang på 45 prosent. Siden 2008 er reduksjonen 21 prosent. Fra 1998 til 2004 økte plasstallet ved ene med 600, eller 40 prosent. Økningen var likevel svakere enn nedgangen ved sykehjemmene. ene viser en nedgang gjennom hele perioden. Siden 2004 har den prosentvise fordelingen av plassene holdt seg relativt stabil mellom sykehus, og «andre institusjoner», men med en svak økning for ene fra 2012 til Personellinnsatsen ved sykehusene har i perioden blitt redusert fra 64 til 53 prosent. Nedgangen kom særlig under opptrappingsperioden ( ). I tillegg er det en nedgang på tre prosentpoeng fra 2012 til Tre av fire helseregioner hadde samlet personellrater på om lag samme nivå i I Helse Nord var personellraten prosent høyere. Det er betydelige forskjeller mellom foretaks- og -områdene innad i flere av regionene, både i samlet rate, og i fordeling mellom sykehus og. Det er en relativt jevn fordeling av døgnplasser (rate) mellom regionene. Helse Vest skiller seg imidlertid ut ved en større andel plasser ved enn i de øvrige regioner, mens Helse Sør-Øst har en lavere andel. Brutt ned på foretaksområder og -områder blir imidlertid forskjellene større. I 2013 hadde 51 av 71 -områder etablert et tilbud med brukerstyrte plasser ved et. I tillegg hadde 5 sykehus etablert et tilsvarende tilbud. I perioden 1998 til 2013 har det vært en markert nedgang i antall oppholdsdøgn. Korrigert for befolknings-

10 8 DISTRIKTSPSYKIATRISKE TJENESTER 2013 økningen er nedgangen 49 prosent. Fra 1998 til 2004 økte antall oppholdsdøgn ved -ene med 41 prosent. Veksten var imidlertid mindre enn nedgangen ved sykehjemmene. Siden 2004 har fordelingen av oppholdsdøgn holdt seg relativt stabil mellom ulike institusjonstyper. Det er relativt små forskjeller i døgnraten mellom helseregionene. Mellom foretaksområdene og -områdene er forskjellene større, både for ratene og for andelene ved ulike institusjonstyper. På tross av nedgang i antall oppholdsdøgn var det fram til 2012 en betydelig vekst i antall utskrivninger. Fra 2012 til 2013 ble denne trenden brutt, med en nedgang i antall utskrivninger på 2,3 prosent. Kontrollert for befolkningsvekst har antall utskrivninger på landsbasis økt med 53 prosent. Økningen var særlig kraftig fram til Fra 2008 til 2013 er det en nedgang på en prosent. I 1998 sto sykehusene for over 70 prosent av utskrivningene. I løpet av perioden har andel utskrivninger fra økt fra 20 til 45 prosent, mens andelen ved sykehus er redusert til 54 prosent. Helse Nord har en noe høyere utskrivningsrate og Helse Sør-Øst en noe lavere utskrivningsrate enn de øvrige regioner. Brutt ned på foretaksområder og særlig -områder blir forskjellene større. Det er også betydelige forskjell i andel utskrivninger fra. Justert for befolkningsvekst har den polikliniske aktiviteten økt med 144 prosent over perioden Veksten har i sin helhet kommet ved ene. Det er fortsatt betydelige forskjeller i konsultasjonsraten mellom foretaks- og -områder. I det psykiske helsevernet for voksne ble flest pasienter behandlet for affektive (31 prosent). ene har en større andel pasienter både med affektive og nevrotiske enn sykehusene og andre døgninstitusjoner. I sykehus var andelen med psykose, rus og organiske klart høyere enn i. Andel pasienter med psykose og rus som primærdiagnose var vesentlig høyere blant døgnpasientene enn blant pasientene samlet. Andelen pasienter med rus var noe lavere i enn i sykehus. I det siste kapitlet presenteres sentral driftsindikatorer for ene. Alle indikatorene gjelder driftsåret Det har i mange år vært en politisk målsetting å forskyve virksomheten fra sykehus til, og fra døgnvirksomhet til poliklinisk og ambulant virksomhet. For perioden sett under ett har man langt på vei lykkes med dette. Utbyggingen av den polikliniske og ambulante virksomheten fortsetter. I perioden etter opptrappingsplanens avslutning stoppet imidlertid overføring av ressurser fra sykehus til opp. Fra 2012 til 2013 ser det imidlertid ut til at utviklingen igjen går i ønsket retning. Gjennomgangen avdekker også betydelige forskjeller både i totalvolum og fordeling av tjenester mellom institusjonstyper og driftsformer i helseforetaks- og områder. Noen områder er langt på vei selvforsynt med tjenester fra eget. I andre områder kan ene neppe dekke de funksjoner de er forutsatt å skulle dekke.

11 1 Datagrunnlag og metode Denne rapporten bygger på det samme datagrunnlaget som ligger til grunn for SAMDATA spesialisthelsetjenesten Dette er i hovedsak ressursdata (kostnader, personell og døgnplasser) innsamlet av Statistisk sentralbyrå, og pasientdata innsamlet av Norsk pasientregister i Helsedirektoratet. Disse tallene er siden statistikkåret 2009 blitt videre bearbeidet internt i Helsedirektoratet. Tall for tidligere år har blitt bearbeidet av SINTEF Helse. For nærmere omtale av datagrunnlaget viser vi til SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2013, og til vedlegg til denne rapporten som finnes på Helsedirektoratets hjemmesider samdata. Vi vil likevel spesielt nevne at SSB fra 2008/2009 gikk over fra innsamling av årsverksdata basert på skjemainnhenting fra institusjonene, til uttrekk fra de sentrale personellregistrene. Dette vil i noen grad påvirke utviklingstallene. Opplysninger om årsverksinnsats ved poliklinikker og i ambulant virksomhet er siden 2009 samlet inn av Helsedirektoratet. I kapittel 2 presenteres tall for personellfordeling etter pasientenes bostedsområde og institusjonstype. I kapittel 5 ser vi på fordelingen av døgnplasser mellom ulike institusjonstyper, mens vi i kapittel 6 ser på bruken av tjenester. Befolkningen bruker i varierende grad tjenester ved andre og ved andre institusjoner. For å få en samlet oversikt over tilbudet til befolkningen i det enkelte område, må det korrigeres for dette. I kapittel 2 fordeles personellressursene ved døgnavdelingene ved den enkelte institusjon ut på områdene ut fra områdets andel av oppholdsdøgnene ved institusjonen. Samme metode er benyttet for fordeling av døgnplassene i kapittel 5. Personell i poliklinisk og ambulant virksomhet fordeles tilsvarende ut fra områdets andel av de polikliniske konsultasjonene ved den enkelte institusjon. På samme måte er befolkningens bruk av tjenester i kapittel 6 fordelt etter pasientenes bosted. I rapporten benyttes både en inndeling i helseforetaksområder (opptaksområdet til det enkelte helseforetak) og en inndeling i -områder (opptaksområdet til den enkelte ). Det er de lokale helseforetakene som står for organisering og produksjon av spesialisthelsetjenester. Det er derfor av interesse å kartlegge forskjeller i prioritering mellom ulike institusjonstyper innad i helseforetakene. I tillegg benyttes en inndeling i -områder, for å kartlegge forskjeller i det lokale tjenestetilbudet. Informasjon om områdeinndeling er innhentet fra de regionale helseforetakene. Oversikter over inndeling og folketall finnes i vedlegg til rapporten. Kommunene Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Malvik, Levanger og Tysfjord er delt mellom flere -områder. For kommunene Oslo, Stavanger og Bergen følger inndelingen bydelene. Opplysninger om bosted (bydel) skal innrapporteres til NPR. Opplysninger er i tillegg kontrollert opp mot folkeregisteret. Opplysninger om bosted er derfor langt på vei komplett. Pasienter uten rapportert bydelstilknytning er fordelt forholdsmessig ut fra andel innbyggere 18 år og eldre i bydelene. I Trondheim er to av fire bydeler delt mellom ulike områder. Pasienter fra disse bydelene er fordelt forholdsmessig mellom -områdene ut fra hvilken andel av befolkningen i bydelen (18 år og eldre) som sokner til hvert. For kommunene Kristiansand, Malvik og Levanger mangler vi pasientopplysninger på bydelsnivå. Pasienter fra Kristiansand er fordelt forholdsmessig mellom -områdene ut fra hvilken andel av befolkningen i kommunen som sokner til hvert. Malvik er skjønnsmessig fordelt med 50 prosent på Nidaros og 50 prosent på Stjørdal -områder, mens Levanger kommune er delt skjønnsmessig med ti prosent på Stjørdal og 90 prosent på Levanger -områder. Tysfjord er tilsvarende fordelt med 50 prosent på Salten og 50 prosent på Ofoten.

12 10 DISTRIKTSPSYKIATRISKE TJENESTER 2013 I rapporten har vi valgt å dele institusjonene i tre grupper:, dvs. institusjoner med et større opptaksområde enn ene, gjerne fylker og/eller landsdeler, herunder enkelte frittstående poliklinikker institusjoner Den siste gruppen omfatter et fåtall gjenværende psykiatriske sykehjem og et fåtall spesialiserte institusjoner som ikke naturlig lar seg klassifisere som sykehus eller. Hovedvekten i rapporten vil ligge på omtalene av forholdet mellom sykehus og, og gruppen «andre institusjoner» vil i liten grad bli omtalt. En mindre institusjon innen gruppen «andre institusjoner» 1 har ikke levert data. Virksomheten har i sin helhet blitt tilordnet Midt- Norge/St Olavs-området. Dette påvirker i liten grad resultatene. På grunn av mangler i datagrunnlaget, har det i enkelte tilfeller vært vanskelig å skille ut -funksjonen fra sykehuset. For Helse Førde har det ikke vært mulig å skille pasientdata for -avdelingen i Førde fra pasientdataene for sykehuset. Fordelingen vil her bygge på samleoppgaver innhentet fra foretaket. Det presenteres imidlertid ikke diagnosedata for denne institusjonen. Det har i tillegg vært nødvendig å innhente supplerende opplysninger om personellfordelingen. Fordelingen bygger i noen grad på skjønn. 1 Betania Malvik. Virksomheten er tilordnet Midt-Norge og St Olavs-området.

13 HER SKAL NAVNET PÅ RAPPORTEN STÅ OG ÅRSTALL 11 2 Volum og fordeling av personellinnsats etter institusjonstype og driftsform Det er en målsetting å forskyve virksomheten i det psykiske helsevernet fra sykehus til og fra døgnavdelinger til poliklinisk og ambulant virksomhet. I dette kapitlet undersøker vi personellfordeling mellom sykehus, og andre institusjoner, over tid, og mellom ulike geografiske områder. I neste kapittel vil vi bl.a. se på fordelingen mellom døgnavdelinger, poliklinikk og ambulant virksomhet. Korrigerer for vekst i befolkningen, økte personellinnsatsen i det psykiske helsevernet med 13 prosent fra 1998 til I perioden har personellraten blitt redusert med 11 prosent. Nedgangen har særlig kommet de siste to årene. Personellraten er nå på om lag samme nivå som ved starten av Opptrappingsplanen i I løpet av perioden har de de fleste psykiatriske sykehjemmene blitt nedlagt og/eller blitt omdannet til institusjoner. Veksten i personellinnsatsen ved ene har imidlertid vært betydelig sterkere enn nedgangen ved sykehjemmene. Personellinnsatsen ved ene har dermed økt fra 23 til 44 prosent, mens innsatsen ved «andre institusjoner» er redusert fra 13 til 2 prosent. Personellinnsatsen ved sykehusene har i perioden blitt redusert fra 64 til 53 prosent. Nedgangen kom særlig under opptrappingsperioden ( ). I tillegg er det en nedgang på tre prosentpoeng fra 2012 til Tre av fire helseregioner hadde samlet personellrater på om lag samme nivå i I Helse Nord var personellraten prosent høyere. Det er imidlertid betydelige forskjeller mellom foretaks- og -område innad i flere av regionene. Enkelte foretak skiller seg også ut ved en langt større andel av personellet knyttet opp mot sykehus. Enkelte områder er langt på vei er selvforsynt med tjenester fra eget. I andre områder har ene så få personellressurser at de neppe vil kunne fylle den rolle ene var tiltenkt. 2.1 Personellinnsats etter institusjonstype siste to årene. Personellraten er nå på om lag samme nivå som ved starten av Opptrappingsplanen i Figur 1 viser utviklingen i personellinnsats, fordelt på ulike institusjonstyper over perioden Figur 2 viser den prosentvise fordelingen. I perioden økte den samlede årsverksinnsatsen med 22 prosent. I samme periode økte voksenbefolkningen med 9 prosent. Korrigert for dette ble veksten på 13 prosent. Fra 2009 ble innsamlingen av personellstatistikken lagt om. Dette medførte en underrapportering av personell i det psykiske helsevernet de første par årene. Underrapporteringen gjaldt særlig sykehusene. Underrapporteringen antas nå i rimelig grad å være rettet opp. Siden 2008 har det vært en nedgang i personellinnsatsen på ca. fire prosent. Korrigert for vekst i voksenbefolkningen er nedgangen 11 prosent. Nedgangen har særlig kommet de I løpet av perioden har de de fleste psykiatriske sykehjemmene blitt nedlagt og/eller blitt omdannet til -institusjoner. Veksten i personellinnsatsen ved ene har imidlertid vært betydelig sterkere enn nedgangen ved sykehjemmene. Personellinnsatsen ved ene har dermed økt fra 23 til 44 prosent, mens innsatsen ved «andre institusjoner» er redusert fra 13 til 2 prosent. Personellinnsatsen ved sykehusene har i perioden blitt redusert fra 64 til 53 prosent. Nedgangen kom særlig under opptrappingsperioden ( ). I tillegg er det en nedgang på tre prosentpoeng fra 2012 til Dette skyldes at Helse Nord-Trøndelag nå har skilt ut -funksjonen fra sykehusavdelingene. I tillegg har Diakonhjemmet igjen skilt ut Vinderen fra sykehusavdelingen.

14 12 DISTRIKTSPSYKIATRISKE TJENESTER Årsverk * 2010* 2011* 2012* 2013* Totalt Sykehjem/andre institusjoner Figur 1 Årsverk etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne Prosent av årsverkene * 2010* 2011* 2012* 2013* Sykehjem/andre institusjoner Figur 2 Årsverk etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne Prosentvis fordeling.

15 DISTRIKTSPSYKIATRISKE TJENESTER Personellinnsats etter institusjonstype i regionene Tabell 1 viser årsverksinnsatsen fordelt på institusjonstype i de regionale helseforetakene 2 for årene 1998, 2003, 2008 og Tabell 2 viser de befolkningsbaserte ratene for de samme årene (innbyggere 18 år og eldre). Figur 3 viser den prosentvise fordelingen innenfor hvert av foretakene. Tabell 1 Årsverk etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Regionale helseforetak Prosent endring Helse Sør-Øst inst Totalt Helse Vest inst Totalt Helse Midt-Norge inst Totalt Helse Nord inst Totalt Landet totalt inst Totalt De regionale helseforetakene ble først opprettet fra Helse Sør og Helse Øst har senere blitt slått sammen. For å få sammenlignbare tall har vi for 1998 slått sammen de fylkene som senere inngikk i hver av helseregionene. Vi har videre slått sammen Helse Sør og Helse Øst, samt Modum bads nervesanatorium, som tidligere hadde en direkte avtale med staten om driften.

16 14 DISTRIKTSPSYKIATRISKE TJENESTER 2013 Tabell 2 Årsverk etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Rater per innbyggere 18 år og eldre. Regionale helseforetak Prosent endring Helse Sør-Øst 25,7 28,2 27,3 22, ,5 15,8 17,9 15, inst. 4,1 1,6 1,0 1, Totalt 40,3 45,5 46,3 39, Helse Vest 24,6 26,7 22,6 19, ,4 11,4 19,9 19, inst. 11,5 5,5 0,0 0,3-100 Totalt 40,5 43,7 42,5 39,8 5-6 Helse Midt-Norge 27,8 27,2 25,2 22, ,9 12,5 15,0 17, inst. 2,2 1,1 0,8 0, Totalt 39,0 40,8 41,0 40,2 5-2 Helse Nord 22,1 20,3 25,1 20, ,9 21,1 25,4 27, inst. 4,6 1,1 0,8 0, Totalt 39,6 42,5 51,3 48, Landet totalt 25,4 26,9 25,8 21, ,3 15,0 18,7 17, inst. 5,4 2,2 0,8 0, Totalt 40,1 44,2 45,3 40,

17 DISTRIKTSPSYKIATRISKE TJENESTER Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet inst. Figur 3 Årsverk etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Prosentvis fordeling. Regionale helseforetak Fra 1998 til 2008 hadde alle regioner en vekst i personellraten, størst i Helse Nord (30 prosent), minst i Helse Vest (5 prosent). Fra 2008 til 2013 har imidlertid alle regioner hatt nedgang i raten, sterkest i Helse Sør-Øst (15 prosent nedgang), minst i Helse Midt-Norge (2 prosent). I Helse Nord og i Helse Vest var nedgangen 6 prosent. Særlig Helse Vest, men i noen grad også Helse Nord og Helse Sør-Øst hadde ved starten av opptrappingsperioden fortsatt en betydelig andel årsverk nyttet opp mot sykehjem. I løpet av opptrappingsperioden fram til 2008 ble de fleste sykehjemmene avviklet. Alle regioner har i løpet av perioden 1998 til 2013 hatt en vesentlig reduksjon i andel personell knyttet opp mot sykehus, og en (kraftigere) økning i personellinnsatsen ved ene. Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst har imidlertid gjennom hele perioden hatt en høyere andel personell ved sykehusene enn de øvrige regionene. 2.3 Personellinnsats i helseforetaksområdene i 2013 Det er de lokale helseforetakene som står for organisering og produksjon av spesialisthelsetjenester. Det er derfor av interesse å kartlegge forskjeller i volum og fordeling av personellressurser mellom ulike institusjonstyper innad i helseforetakene. Ikke alle helseforetak er imidlertid «selvforsynte» med tjenester. Enkelte foretak mottar eksempelvis sykehustjenester fra andre foretak. Samtidig har noen foretak lands- og regionfunksjoner. For å ta høyde for dette har vi valgt å korrigere for bruk av tjenester fra andre foretak. Personellet ved døgnavdelingene ved den enkelte institusjon er fordelt ut på helseforetaksområdene ut fra hvilken andel av oppholdsdøgnene ved institusjonen befolkningen i hvert område har hatt. Poliklinisk og ambulant personell er tilsvarende fordelt etter andel av konsultasjonene ved den enkelte institusjon 3. Figur 4 viser personellrater for helseforetaksområdene, fordelt mellom og øvrige tjenester. Figur 5 viser den prosentvise fordelingen mellom tjenestene. 3 Tall på region-nivå vil kunne avvike fra tallene i foregående tabeller og figurer, ettersom disse var fordelt etter foretakstilknytning, mens vi her har korrigert for gjestepasienter.

18 16 DISTRIKTSPSYKIATRISKE TJENESTER 2013 Sør-Øst 15,9 1,2 22,0 39,1 Helse Sør-Øst Vest 19,4 0,3 20,5 40,3 Helse Vest Midt-Norge 17,5 0,4 21,7 39,6 Helse Midt-Norge Nord 27,2 0,8 21,2 49,2 Helse Nord Totalt 17,9 0,9 21,6 40,3 Totalt Vestfold 16,6 0,4 16,4 33,4 OUS-området Østfold 15,3 0,6 19,0 34,9 Lovisenberg-området Ahus-området 14,2 2,2 18,7 35,1 Vestre Viken-området Vestre Viken-området 14,0 0,9 22,1 36,9 Diakonhjemmet-området Sørlandet 18,4 0,1 22,0 40,6 Innlandet Diakonhjemmet-området 15,7 3,1 21,8 40,6 Ahus-området Lovisenberg-området 14,8 1,9 24,4 41,1 Østfold Telemark 23,4 0,1 20,7 44,2 Sørlandet Innlandet 17,6 0,6 26,5 44,7 Vestfold OUS-området 12,6 2,4 29,8 44,8 Telemark Sogn og Fjordane 20,3 0,0 15,4 35,8 Helse Fonna-området Helse Fonna-området 16,6 0,0 20,6 37,2 Helse Bergen-området Helse Bergen-området 19,2 0,8 21,2 41,3 Helse Stavanger-området Helse Stavanger-området 20,9 0,0 21,1 41,9 Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag 16,6 0,0 16,2 32,8 Møre og Romsdal Møre og Romsdal 15,1 0,0 20,7 35,8 St. Olavs-området St. Olavs-området 20,0 0,8 25,0 45,9 Nord-Trøndelag Helgeland 24,1 0,9 19,6 44,5 Nordland-området UNN-området 27,6 0,1 19,4 47,0 Helgeland Nordland-området 22,6 2,0 22,9 47,5 UNN-området Finnmark 37,8 0,1 24,6 62,5 Finnmark Figur 4 Årsverk etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Rater per innbyggere 18 år og eldre. Helseforetaksområder og regioner Figur 5 Årsverk etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Prosentvis fordeling. Helseforetaksområder og regioner 2013.

19 DISTRIKTSPSYKIATRISKE TJENESTER Tre av fire helseregioner hadde samlet personellrater på om lag samme nivå i I Helse Nord var personellraten prosent høyere. Det er imidlertid betydelige forskjeller mellom foretaksområdene innad i flere av regionene. I Helse Nord har Finnmark 40 prosent høyere personellrate enn Helgeland. I Midt-Norge har St Olavsområdet også 40 prosent høyere rate enn Nord-Trøndelag. I Sør-Øst har OUS-området 34 prosent høyere rate enn Vestfold. I Vest er forskjellene mindre. Enkelte foretak skiller seg også ut ved en langt større andel av personellet knyttet opp mot sykehus. Dette gjelder særlig OUS-området (66 prosent), Vestre Viken-området (60 prosent) og Lovisenberg-området (59 prosent). I andre enden av skalaen finner vi Finnmark (39 prosent og UNN-området (41 prosent). 2.4 Personellinnsats i -områdene i 2013 Figur 6 viser personellrater for -områdene i Helse Sør-Øst. Figur 7 viser tilsvarende tall for -områdene i de øvrige regionene. Tabell 8 og 9 viser den prosentvise fordelingen av personellressursene innad i områdene. Brutt ned på -områder forsterkes ytterligere de forskjellene vi fant for foretaksområdene når det gjelder volum og fordeling mellom tjenester. Dalane (89 prosent av personellressursene ved ), Jæren (86 prosent), Indre Sogn (78 prosent), Nordfjord (77 prosent) og Nord-Troms (76 prosent) er alle langt på vei er selvforsynt med tjenester fra eget. Enkelte andre områder har imidlertid fortsatt så få ressurser ved ene at disse neppe vil kunne fylle den rolle ene var tiltenkt. Dette gjelder spesielt Hamar, Josefinegate, Groruddalen og Søndre Oslo, alle med under 30 prosent av ressursene knyttet opp mot. Sør-Øst 15,9 1,2 22,0 39,1 Vest 19,4 0,3 20,5 40,3 Midt-Norge 17,5 0,4 21,7 39,6 Nord 27,2 0,8 21,2 49,2 Totalt 17,9 0,9 21,6 40,3 Øvre Romerike 10,5 3,5 13,2 27,3 Søndre Vestfold 17,7 0,4 12,2 30,4 Nedre Romerike 14,2 2,0 14,3 30,5 Tynset 21,4 0,0 9,8 31,1 Drammen 9,7 2,2 19,8 31,7 Edwin Ruud 16,7 1,5 13,9 32,1 Ringerike 15,5 0,3 17,7 33,5 Fredrikstad 12,7 0,6 20,4 33,7 Halden Sarpsborg 13,5 0,3 20,3 34,1 Nordre Vestfold 15,6 0,5 19,8 35,8 Kongsberg 19,7 0,4 16,2 36,3 Kongsvinger 17,6 0,1 19,6 37,2 Follo 18,6 0,8 18,6 38,1 Aust-Agder 14,9 0,2 23,1 38,2 Moss 20,8 0,1 19,2 40,0 Strømme 20,0 0,0 20,3 40,3 Vindern 15,7 3,1 21,8 40,6 Lovisenberg/Tøyen 14,8 1,9 24,4 41,1 Lister 25,1 0,0 16,9 42,0 Notodden Seljord 27,5 0,0 14,5 42,0 Asker og Bærum 15,0 0,2 27,8 43,0 Søndre Oslo 12,7 1,9 28,5 43,1 Groruddalen 12,6 2,8 28,3 43,7 Nedre Telemark 21,9 0,2 22,9 45,0 Solvang 18,7 0,0 26,3 45,0 Lillehammer 21,0 0,3 24,7 46,0 Hamar 12,0 0,2 33,9 46,1 Josefinegate 12,6 3,0 31,1 46,7 Gjøvik 21,1 1,4 25,4 47, Årsverk per innbyggere 18 år og eldre Figur 6 Årsverk etter institusjonstype. Rater per innbyggere 18 år og eldre. -områder i Helse Sør-Øst 2013.

20 18 DISTRIKTSPSYKIATRISKE TJENESTER 2013 Helse Sør-Øst 15,9 1,2 22,0 39,1 Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Totalt Nordfjord Haugaland - Karmøy Solli Indre Sogn Øyane Bjørgvin Dalane Ryfylke Jæren Voss Førde Stavanger Sandnes Folgefonn Sola Kronstad Betanien Stord Levanger Volda Stjørdal Ålesund Orkdal Kristiansund Molde Namsos Tiller Nidaros Lofoten Mosjøen Sør-Troms Nord-Troms Ofoten Midt-Troms Mo i Rana Vesterålen Ytre Helgeland Salten Tromsø og omegn Øst-Finnmark Vest-Finnmark Midt-Finnmark 19,4 0,3 20,5 40,3 17,5 0,4 21,7 39,6 27,2 0,8 21,2 49,2 17,9 0,9 21,6 40,3 21,0 0,0 6,3 27,3 13,5 0,0 16,3 29,8 18,2 0,3 14,8 33,3 27,2 0,0 7,7 35,0 17,5 0,0 17,9 35,5 18,8 1,0 16,2 36,0 33,1 0,0 4,1 37,2 20,4 0,0 17,3 37,7 33,0 0,0 5,3 38,3 24,1 0,1 15,6 39,8 16,0 0,1 24,9 40,9 14,6 0,0 26,5 41,2 16,6 0,0 28,5 45,1 25,8 0,0 20,2 46,0 18,3 0,0 28,7 47,0 20,1 0,5 26,8 47,4 18,8 2,8 30,1 51,7 20,2 0,0 34,8 55,1 13,0 0,0 14,3 27,7 13,0 0,0 15,1 28,1 22,7 0,0 7,9 30,5 13,2 0,0 22,9 36,1 17,6 0,8 18,0 36,4 20,0 0,0 17,8 37,8 15,4 0,0 22,9 38,4 16,2 0,0 25,5 41,8 21,5 0,8 25,3 47,6 20,4 0,8 29,6 50,9 22,0 1,3 11,8 35,0 21,4 0,3 16,6 37,2 23,3 0,0 14,8 38,1 30,2 0,0 9,6 39,8 26,0 0,3 16,6 43,0 25,0 0,0 19,6 44,6 21,4 0,6 23,7 45,8 29,3 1,4 15,3 45,9 28,8 1,6 16,9 47,3 20,3 2,5 28,9 51,7 30,5 0,0 23,3 53,7 34,1 0,0 23,4 57,4 39,7 0,3 23,3 63,3 40,1 0,0 31, Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Totalt Hamar Josefinegate Groruddalen Søndre Oslo Drammen Asker og Bærum Lovisenberg/Tøyen Fredrikstad Øvre Romerike Vindern Aust-Agder Halden Sarpsborg Solvang Nordre Vestfold Gjøvik Lillehammer Ringerike Nedre Romerike Kongsvinger Nedre Telemark Follo Strømme Moss Edwin Ruud Kongsberg Søndre Vestfold Lister Notodden Seljord Tynset Annet Figur 7 Årsverk etter institusjonstype. Rater per innbyggere 18 år og eldre. -områder i Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord Figur 8 Årsverk etter institusjonstype. Prosentvis fordeling. -områder i Helse Sør-Øst 2013

21 DISTRIKTSPSYKIATRISKE TJENESTER Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Totalt Stavanger Betanien Sandnes Stord Sola Førde Kronstad Haugaland Karmøy Øyane Bjørgvin Ryfylke Solli Folgefonn Voss Nordfjord Indre Sogn Jæren Dalane Ålesund Namsos Nidaros Molde Tiller Volda Levanger Orkdal Kristiansund Stjørdal Salten Mo i Rana Midt-Troms Midt-Finnmark Tromsø og omegn Mosjøen Øst-Finnmark Ofoten Ytre Helgeland Sør-Troms Vest-Finnmark Lofoten Vesterålen Nord-Troms Annet Figur 9 Årsverk etter institusjonstype. Prosentvis fordeling. -områder i Helse Vest, Helse Midt- Norge og i Helse Nord 2013.

22

23 DISTRIKTSPSYKIATRISKE TJENESTER Personellinnsats etter utdanningsbakgrunn, institusjonstype og driftsform Fra 1998 til 2013 har det vært en vesentlig heving av personellets utdanningsnivå. Andelen universitetsutdannet personell (leger og psykologer) har økt fra 11 til 19 prosent. Kompetansehevingen har vært kraftigere ved ene enn ved sykehusene. Ved ene har andel universitetsutdannet personell økt fra 14 til 24 prosent, mot fra 12 til 14 prosent ved sykehusene. Det er særlig psykologgruppen som viser stor økning. Høyskolegruppene har i løpet av perioden økt sin andel av personellet fra 42 til 48 prosent. Det er andelen syke- og vernepleiere som har økt. Økningen har vært kraftigere ved ene enn ved sykehusene. Fra 1998 til 2008 økte antall årsverk i poliklinisk virksomhet med 82 prosent. Siden 2008 har det vært en ytterligere økning på syv prosent. Siden 2008 har i tillegg antall årsverk i ambulant virksomhet blitt nær tre-doblet (183 prosent økning). For perioden har andel årsverk i poliklinisk og ambulant virksomhet økt fra 11 til 24 prosent. Veksten i poliklinisk og ambulant virksomhet har i hovedsak skjedd ved ene. Fra 1998 til 2008 økte årsverksinnsatsen ved døgnavdelingene med 13 prosent. Etter dette har utviklingen blitt reversert, med en nedgang på ti prosent fra 2008 til avdelingene står fortsatt for halvparten av personellinnsatsen i sektoren, selv om andelen har blitt redusert med 9 prosentpoeng siden Utdanningsnivået er gjennomgående høyere ved poliklinikkene og i den ambulante virksomheten enn ved døgnavdelingene. Ved poliklinikkene har drøyt halvparten av personellet universitetsutdanning. Personellet ellers er i hovedsak høyskoleutdannet og brorparten har videreutdanning i psykisk helsearbeid. I den ambulante virksomheten er andel med universitetsutdanning lavere, om lag ¼ av personellet. Høyskoleutdannet personell, som regel med videreutdanning står for 69 prosent av årsverkene. Ved døgnavdelingene er andel universitets- og høyskoleutdannede betydelig lavere. Brorparten av den ambulante virksomheten er organisert under ene. 67 av 71 -områder har organisert en eller annen form for ambulant virksomhet i tilknytning til et. For 13 av disse er imidlertid omfanget lite (> 0,5 årsverk per innbyggere 18 år og eldre). 19 av 27 sykehusavdelinger driver også en eller annen form for ambulant behandling. 3.1 Personellinnsats etter utdanningsbakgrunn I forbindelse med årets rapport har vi undersøkt endringer i personellsammensetningen etter utdanningsbakgrunn i perioden Tabell 3 viser utviklingen målt ved registrerte årsverk etter utdanningsbakgrunn. Tabell 4 viser den prosentvise fordelingen innad i sykehusene, i ene og totalt (inklusive sykehjem mv). I figur 10 har vi beskrevet utviklingen for hhv. universitetsutdannede (leger og psykologer), høyskoleutdannede innen helse- og sosialfag og for «andre» (inklusive hjelpepleiere og pleiemedhjelpere).

24 22 DISTRIKTSPSYKIATRISKE TJENESTER 2013 Tabell 3 Registrerte årsverk etter utdanningsbakgrunn og institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne Prosent endring Leger herav psykiatere Psykologer Sykepleiere og vernepl. herav med videreutd Annet høyskoleutd pers. herav med videreut Annet pleiepersonell Annet personell Totalt Leger herav psykiatere Psykologer Sykepleiere og vernepl. herav med videreutd Annet høyskoleutd pers. herav med videreutd Annet pleiepersonell Annet personell Totalt Alle institusjoner (inkl. sykehjem mv.) Leger herav psykiatere Psykologer Sykepleiere og vernepl. herav med videreutd Annet høyskoleutd pers. herav med videreutd Annet pleiepersonell Annet personell Totalt

25 DISTRIKTSPSYKIATRISKE TJENESTER Tabell 4 Registrerte årsverk etter utdanningsbakgrunn og institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne Prosentvis fordeling Prosent-differanse Leger ,6 2,0 herav psykiatere ,2 0,0 Psykologer ,9 0,5 Sykepleiere og vernepl ,6 2,7 herav med videreutd ,0-1,4 Annet høyskoleutd.pers ,2 0,1 herav med videreut ,7-0,4 Annet pleiepersonell ,7-10,4 Annet personell ,7 4,9 Totalt sykehus ,0 0,0 Leger ,5 0,7 herav psykiatere ,4 0,0 Psykologer ,7 3,1 Sykepleiere og vernepl ,1 3,3 herav med videreutd ,9 3,0 Annet høyskoleutd.pers ,2-1,8 herav med videreut ,9-1,1 Annet pleiepersonell ,9-3,8 Annet personell ,3-1,6 Totalt ,0 0,0 Alle institusjoner (inkl. sykehjem mv.) Leger ,5 1,4 herav psykiatere ,9 0,1 Psykologer ,2 1,9 Sykepleiere og vernepl ,3 2,8 herav med videreutd ,4 0,4 Annet høyskoleutd.pers ,3-0,6 herav med videreut ,7-0,6 Annet pleiepersonell ,8-7,7 Annet personell ,4 2,0 Totalt alle institusjoner ,0 0,

26 24 DISTRIKTSPSYKIATRISKE TJENESTER Prosent av årsverkene etter institusjonstype og utdanningsbakgrunn Høyskoleutd. sykehus Høyskoleutd. totalt Høyskoleutd. Universitetsutd. sykehus Universitetsutd. totalt Universitetsutd. totalt sykehus Figur 10 Personell etter utdanningsbakgrunn og institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Prosentvis fordeling Omleggingen av personellstatistikken fra 2009 medfører at pleiepersonell uten formell helseutdanning vil være registrert under «annet personell» mens dette personellet tidligere ble registrert som «annet pleiepersonell». For sammenligninger før og etter 2009 må disse gruppene dermed sees under ett. Høyskolegruppene har i løpet av perioden økt sin andel av personellet fra 42 til 48 prosent. Det er andelen sykeog vernepleiere som har økt. Økningen har vært kraftigere ved ene enn ved sykehusene. Andel personell med høyskoleutdanning har de siste årene vært den samme ved ene som ved sykehusene. Det har i perioden vært en vesentlig heving av personellets utdanningsnivå. Mens universitetsutdannet personell (leger og psykologer) utgjorde 11 prosent av personellet i 1998, var andelen i prosent. Kompetansehevingen har vært kraftigere ved ene enn ved sykehusene. Ved ene har andel universitetsutdannet personell økt fra 14 til 24 prosent, mot fra 12 til 14 prosent ved sykehusene. Det er særlig psykologgruppen som viser stor økning. Det er særlig andelen med grunnutdanning fra universitet- og høyskole som har økt. Vi finner ikke en tilsvarende økning for gruppene med videreutdanning innen psykisk helse. Både andel psykiatere, andel syke- og vernepleiere med tilleggsutdanning og andelen annet høyskoleutdannet personell med tilleggsutdanning har holdt seg stabil i perioden.

Distriktspsykiatriske tjenester 2011 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre

Distriktspsykiatriske tjenester 2011 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre Rapport IS-2027 Distriktspsykiatriske tjenester 2011 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre Utgitt: Oktober 2012 Bestillingsnummer: IS-2027 ISBN-nr. 978-82-8081-270-4 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Rapport IS Distriktspsykiatriske tjenester Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre

Rapport IS Distriktspsykiatriske tjenester Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre Rapport IS-2395 Distriktspsykiatriske tjenester 2014 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre Heftets tittel: Distriktspsykiatriske tjenester 2014 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske

Detaljer

Distriktspsykiatriske tjenester 2015 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre

Distriktspsykiatriske tjenester 2015 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre 1 \\Distriktspsykiatriske tjenester 2015 Distriktspsykiatriske tjenester 2015 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre 2 \\Distriktspsykiatriske tjenester 2015 Heftets tittel: Distriktspsykiatriske

Detaljer

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne Vedlegg PV3 Pasientdata, psykisk helsevern for voksne Pasientdata fra voksenpsykiatriske institusjoner. Tallmaterialet for opplysninger om antall opphold, antall utskrivninger, oppholdsdøgn og refusjonsberettigede

Detaljer

IS-1926 Rapport. Distriktspsykiatriske tjenester 2010 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre

IS-1926 Rapport. Distriktspsykiatriske tjenester 2010 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre IS-96 Rapport Distriktspsykiatriske tjenester 00 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre Heftets tittel: Distriktspsykiatriske tjenester 00. Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre

Detaljer

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016 Nr. 5/217 Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Analysenotat 5/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Nr: SAMDATA spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 2016

Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 2016 Nr. 0/2017 Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 201 Analysenotat /2017 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet

Detaljer

Tilleggstabeller til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2006. Tabeller på helseforetaksnivå

Tilleggstabeller til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2006. Tabeller på helseforetaksnivå Tilleggstabeller til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2006 Tabeller på helseforetaksnivå 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Tabelloversikt... 2 6 Tilleggstabeller til kapittel

Detaljer

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2008 Institusjonsresultater

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2008 Institusjonsresultater Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2008 Institusjonsresultater PasOpp-rapport fra Kunnskapssenteret nr 3-2009 Tittel Fastlegers vurdering av distriktspykiatriske sentre i 2008. Institusjonsresultater.

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Johan Håkon Bjørngaard (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 590 Telefaks: 93 70 800 Rapport /08 ISBN 978-8-4-045-6 ISSN 080-4979 SINTEF Helse

Detaljer

Institusjonsvise tabeller for kapasitetsutnyttelse i det psykiske helsevernet for voksne

Institusjonsvise tabeller for kapasitetsutnyttelse i det psykiske helsevernet for voksne Institusjonsvise tabeller for kapasitetsutnyttelse i det psykiske helsevernet for voksne Produktivitet poliklinikker for voksne Som et tillegg til det nasjonale og regionale nivået, er produktivitetsindikatoren

Detaljer

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014 Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:

Detaljer

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne 12 Opphold i institusjoner for voksne Anne Mette Bjerkan og Per B. Pedersen Sammendrag Nær halvparten av oppholdene i institusjonene for voksne hadde i 2006 en varighet på inntil åtte dager (47 prosent),

Detaljer

Tvangsinnleggelser. Hele landet 16, _UP_Helse Sør-Øst RHF 15, _UP_Akershus universitetssykehus HF 18,3. 3 _UP_Akershus universitetssykehus

Tvangsinnleggelser. Hele landet 16, _UP_Helse Sør-Øst RHF 15, _UP_Akershus universitetssykehus HF 18,3. 3 _UP_Akershus universitetssykehus Tvangsinnleggelser Andel tvangsinnleggelser i psykisk helsevern for Behandlingssted voksne Hele landet 16,6 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 15,6 2 - _UP_Akershus universitetssykehus HF 18,3 3 _UP_Akershus universitetssykehus

Detaljer

Distriktspsykiatriske tjenester 2016

Distriktspsykiatriske tjenester 2016 Nr. 20/2017 Distriktspsykiatriske tjenester 2016 Analysenotat 20/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Distriktspsykiatriske tjenester 2016 Nr: 20/17 Utgitt av: Avdeling: Kontaktperson:

Detaljer

10 Hvor langt har regioner og foretak kommet i utbyggingen av DPS-funksjonene?

10 Hvor langt har regioner og foretak kommet i utbyggingen av DPS-funksjonene? 10 Hvor langt har regioner og foretak kommet i utbyggingen av DPS-funksjonene? Per Bernhard Pedersen Sammendrag I kapitlet undersøkes om vi har fått en desentralisering av tjenestene til voksne, i tråd

Detaljer

Epikrisetid Psykisk helse for voksne

Epikrisetid Psykisk helse for voksne Epikrisetid Psykisk helse for voksne Andel epikriser sendt innen 1 dag etter utskrivning fra Behandlingssted PHV Hele landet 16,8 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 19,3 2 - _UP_Akershus universitetssykehus HF

Detaljer

Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen psykisk helse for voksne

Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen psykisk helse for voksne Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen psykisk helse for voksne Behandlingssted Andel fristbrudd for pasienter som står på venteliste Hele landet 8,6 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 9,2

Detaljer

Henvisningsformalitet i psykisk helsevern for voksne

Henvisningsformalitet i psykisk helsevern for voksne Henvisningsformalitet i psykisk helsevern for voksne Behandlingssted Nye henvisninger med registrert henvisningsformalitet Hele landet 78,1 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 80,7 2 - _UP_Akershus universitetssykehus

Detaljer

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2011. Institusjonsresultater. PasOpp rapport Nr 7 2012

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2011. Institusjonsresultater. PasOpp rapport Nr 7 2012 Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2011. Institusjonsresultater. PasOpp rapport Nr 7 2012 Tittel Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2011. Institusjonsresultater.

Detaljer

6 Psykisk helsevern i opptrappingsperioden

6 Psykisk helsevern i opptrappingsperioden 6 Psykisk helsevern i opptrappingsperioden Johan Håkon Bjørngaard, Per Bernhard Pedersen, Silje L. Kaspersen, Ragnild Bremnes, Anne Mette Bjerkan og Tove E. Waagan 6.1 Innledning Dette kapitlet beskriver

Detaljer

Forord. Trondheim, mai 2008 Per Bernhard Pedersen

Forord. Trondheim, mai 2008 Per Bernhard Pedersen 2 Forord Dette er den første av tre del-rapporter fra prosjektet Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse supplerende analyser innen spesialisthelsetjenesten. Formålet har vært å supplere de

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling Behandlingssted Andel fristbrudd for pasienter som står på venteliste Hele landet,8 - _UP_Helse Sør-Øst

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet Nr. 13/2017 Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet Analysenotat 13/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet

Detaljer

Behandlingstilbudet i TSB

Behandlingstilbudet i TSB Nr. 0/0 Behandlingstilbudet i TSB Analysenotat 0/ SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Behandlingstilbudet i TSB Nr: SAMDATA spesialisthelsetjeneste 0 / Utgitt av: Avdeling: Kontaktperson:

Detaljer

Gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helse barn og unge

Gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helse barn og unge Gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helse barn og unge Behandlingssted Totalt antall pasienter som har startet helsehjelp Hele landet 6 804 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 647 2 - _UP_Akershus universitetssykehus

Detaljer

Gjennomsnittlig ventetid innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Gjennomsnittlig ventetid innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling Gjennomsnittlig ventetid innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling Behandlingssted Totalt antall pasienter som har startet helsehjelp Hele landet 86 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 2 77 2 - _UP_Akershus universitetssykehus

Detaljer

Andel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste

Andel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste Andel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på Behandlingssted venteliste innen somatisk helse Hele landet 6,7 - _UP_Helse

Detaljer

Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet

Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet Nr. 06/2017 Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet Analysenotat 06/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet Nr: SAMDATA spesialisthelsetjenesten 06

Detaljer

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge PG1 Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge Tabell 1 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for barn og unge 2006. RHF/ HF Døgnplasser i drift 31.12.06 Oppholds

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Helse- og omsorgsdepartementet Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Andreas Moan, spesialrådgiver dr. med. Bergen 11. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Høst 2015:

Detaljer

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Institusjonsvise resultater

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Institusjonsvise resultater Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Institusjonsvise resultater PasOpp-rapport 6 2008 fra Kunnskapssenteret Tittel Brukererfaringer med poliklinikker for voksne

Detaljer

5.2 Begrensninger og kompletthet i registerbasert personellstatistikk

5.2 Begrensninger og kompletthet i registerbasert personellstatistikk 5 Personell Eva Lassemo 5.1 Innledning Personellsammensetning er et mål på kompetansen i det tverrfaglige spesialiserte behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere. Behandlingstilbudet er under oppbygging

Detaljer

SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2005

SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2005 SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2005 Sammenligningsdata for psykisk helsevern Per Bernhard Pedersen (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/06 ISBN 82-446-1164-2

Detaljer

Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016

Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Nr. 11/2017 Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Analysenotat 11/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Nr: SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge 1.1 Om datagrunnlag og tabeller I sektorrapporten for psykisk Helsevern er indikatorer på produktivitet

Detaljer

Kortkoder andre helseforetak - Sykehuset i Vestfold Kortkode HF Langnavn HF Langnavn (sykehus/klinikk)

Kortkoder andre helseforetak - Sykehuset i Vestfold Kortkode HF Langnavn HF Langnavn (sykehus/klinikk) Kortkoder andre helseforetak - Sykehuset i Vestfold Kortkode HF Langnavn HF Langnavn (sykehus/klinikk) SykehusapotekNord Finnmarkssykehuset HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Nordlandssykehuset HF

Detaljer

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske

Detaljer

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge 1.1 Om datagrunnlag og tabeller I sektorrapporten for psykisk Helsevern er indikatorer på produktivitet

Detaljer

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Det nasjonale og regionale framtidsbilde Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Tema 1 Nasjonal helse og sykehusplan uten å vite fasiten 2 Strategi

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for voksne 2016

Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for voksne 2016 Nr. 03/2017 Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for voksne 2016 Analysenotat 03/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Pasienter og behandlingsaktivitet i det

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for barn og unge 2016

Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for barn og unge 2016 Nr. 04/2017 Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for barn og unge 2016 Analysenotat 04/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Pasienter og behandlingsaktivitet

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 3-2007 (PasOpp-rapport) Tittel Institusjon Anlig Forfattere

Detaljer

1 Sentrale resultat i årets rapport

1 Sentrale resultat i årets rapport 1 Sentrale resultat i årets rapport I februar 2004 ble alle døgninstitusjoner innen psykisk helsevern for voksne tilskrevet og bedt om å gi opplysninger om bruk av tvangsmidler og skjerming i 2003 på et

Detaljer

SINTEF A247 RAPPORT. SAMDATA Psykisk helsevern Nøkkeltall 2005. Per Bernhard Pedersen (Red.) SINTEF Helse

SINTEF A247 RAPPORT. SAMDATA Psykisk helsevern Nøkkeltall 2005. Per Bernhard Pedersen (Red.) SINTEF Helse SINTEF A247 RAPPORT SAMDATA Psykisk helsevern Nøkkeltall 2005 Per Bernhard Pedersen (Red.) SINTEF Helse Juni 2006 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Helse Postadresse: 7465 Trondheim/ Pb 124, Blindern, 0314

Detaljer

TVISTESAKER INNKOMMET

TVISTESAKER INNKOMMET TVISTESAKER INNKOMMET 2004-2008 Alstahaug 71 53 40 63 67 Alta 1 64 51 58 72 60 Asker og Bærum 604 551 523 555 496 Aust-Agder 1 194 185 192 212 261 Aust-Telemark 79 52 Bergen byfogdembete 95 84 Bergen 3

Detaljer

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor SG3 Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor Tabell 1 DRG-poeng, samlet antall, antall døgn og antall samlet antall og for døgn. Inklusiv friske nyfødte. 2006. Alle sykehus. DRG- Samlet Herav

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i Mental Helse Nordland Mental Helse Troms Mental Helse Finnmark (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer

Detaljer

Housing first - Helse Vest 28.01.2013

Housing first - Helse Vest 28.01.2013 Housing first - Helse Vest 28.01.2013 Helse Vest Helse Vest RHF har et overordnet ansvar for å sørge for at befolkningen innen Helseregion Vest tilbys spesialisthelsetjenester i og utenfor institusjon.

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Svar på deres brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie fra om Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord

Svar på deres brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie fra om Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord LPP - Sendes kun til LPP@lpp.no med kopi til postmottak@hod.dep.no Deres ref.: Vår ref.: 2014/731 Saksbehandler/dir.tlf.: Forbergskog/Nohr, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Svar på deres brev

Detaljer

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel»

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Nr. 12/2017 Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Analysenotat 12/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Prioritering av psykisk helsevern

Detaljer

TABELLOVERSIKT. Kapittel 3. Mål og utfordringar. Kapittel 4. Tenester til barn og unge. Vedlegg 1. Endring 2010 2020.

TABELLOVERSIKT. Kapittel 3. Mål og utfordringar. Kapittel 4. Tenester til barn og unge. Vedlegg 1. Endring 2010 2020. Vedlegg 1 TABELLOVERSIKT Kapittel 3. Mål og utfordringar Tabell 1a Venta befolkningsutvikling 2010 2025 etter helseføretak Endring 2010 2015 Endring 2010 2020 Endring 2010 2025 Helseføretak 2010 2015 2020

Detaljer

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status og utfordringer i Helse Nord Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status Stadig utvikling av behandlingstilbudet store behov for investeringer i teknologi og kompetanse Investeringsprosjekter planlegges

Detaljer

Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten

Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten Innholdsfortegnelse Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten...1 Innholdsfortegnelse...3

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

1 Sentrale resultat i årets rapport

1 Sentrale resultat i årets rapport 1 Sentrale resultat i årets rapport 1.1 Fortsatt en del mangelfulle pasientdata I 2003 hadde man pasientdata av en akseptabel kvalitet for i overkant av 73 prosent av innleggelsene. Vi vet med andre ord

Detaljer

Saker etter barneloven. Innkomne saker (antall)

Saker etter barneloven. Innkomne saker (antall) Saker etter barneloven Innkomne saker (antall) Domstol 2008 2009 2010 2011 Alstahaug tingrett 17 12 23 16 Alta tingrett 10 17 17 11 Asker og Bærum tingrett 53 77 69 72 Aust-Agder tingrett 44 55 52 61 Aust-Telemark

Detaljer

Arbeidsrettssaker. Innkomne saker (antall)

Arbeidsrettssaker. Innkomne saker (antall) Arbeidsrettssaker Innkomne saker (antall) Domstol 2007 2008 2009 2010 2011 Alstahaug tingrett 3 3 4 6 3 Alta tingrett 6 2 5 5 Asker og Bærum tingrett 40 36 68 32 40 Aust-Agder tingrett 6 5 10 16 14 Aust-Telemark

Detaljer

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus Arbeidsgruppe 2 DPS -sykehus Direktørmøte aina.olsen@helse-nord.no Utvikling og oppgradering av Distriktspsykiatriske sentre Hovedpunkter fra rapporten aina.olsen@helse-nord.no Bestilling fra Nasjonal

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Utdrag fra SAMDATA 2012

Utdrag fra SAMDATA 2012 Utdrag fra SAMDATA 2012 Møte Styret for HMR HF 23.9.2013 Kjell Solstad SAMDATA rapporter kan lastes ned her: Driftskostnader per innbygger til spesialisthelsetjenesten 2012 (eksklusive kapitalkostnader)

Detaljer

Institusjonsvise tabeller for kapasitetsutnyttelse i det psykiske helsevernet

Institusjonsvise tabeller for kapasitetsutnyttelse i det psykiske helsevernet Institusjonsvise tabeller for kapasitetsutnyttelse i det psykiske helsevernet Produktivitet poliklinikker for barn og unge I nøkkeltallsrapporten er indikatorer på produktivitet på nasjonalt nivå, regionalt

Detaljer

Årsstatistikk 2009 NBBL

Årsstatistikk 2009 NBBL Årsstatistikk 2009 NBBL Forord NBBLs årsstatistikk med opplysninger om medlemslag er utgitt årlig siden 1960. Statistikken representerer en verdifull tidsserie med opplysninger om en viktig del av norsk

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2008. Per Bernhard Pedersen (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2008. Per Bernhard Pedersen (Red.) SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2008 Per Bernhard Pedersen (Red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/09

Detaljer

Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste

Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste Nasjonal helse- og sykehusplan Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen Sykehuskonferansen 3.mars 2015 Pasientens helsetjeneste Pasientens helsetjeneste Melding

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2008. Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2008. Norsk pasientregister IS-8/2009 Ventetider og pasientrettigheter 2008 Norsk pasientregister Heftets tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2008 Utgitt: 02/2009 Bestillingsnummer: IS-8/2009 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Hva har opptrappingsplanen bidratt til?

Hva har opptrappingsplanen bidratt til? Hva har opptrappingsplanen bidratt til? Har man fått til det som ble lovet? Johan Håkon Bjørngaard, SINTEF Helse Helse 1 Tema Mål i opptrappingsplanen kvantitative mål Det psykiske helsevernet for voksne

Detaljer

SAMDATA PSYKISK HELSEVERN Tabeller

SAMDATA PSYKISK HELSEVERN Tabeller SAMDATA PSYKISK HELSEVERN Tabeller Sammenligningsdata for psykisk helsevern 2002 Marit Sitter (red) SINTEF Unimed 7465 TRONDHEIM Telefon: 73 59 25 90 Telefaks: 73 59 63 61 Rapport 1/03 ISBN 82-446-0993-1

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Barn av rusmisbrukere Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord RHF

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Barn av rusmisbrukere Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord RHF Barn av rusmisbrukere WWW.barweb.no (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer på brev til Helse- og

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Johan Håkon Bjørngaard (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007 Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/08 ISBN 978-82-14-04511-6 ISSN 0802-4979

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra RIO/Marborg Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord RHF

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra RIO/Marborg Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord RHF RIO/Marborg (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie

Detaljer

Utsendinger til landsmøtet etter 6

Utsendinger til landsmøtet etter 6 Utsendinger til landsmøtet etter 6 Fordeling av delegater (se 6 her): Alle lokalforeninger kan sende en delegat. I tillegg fordeles 50 delegatplasser på fylkene etter medlemstall. Fordelingen av fylkeskvoten

Detaljer

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014.

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Publikasjonens tittel: Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Utgitt: 01/2016 Publikasjonsnummer: IS-2406 Utgitt av: Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Syv år med Opptrappingsplanen for psykisk helse hvor står vi?

Syv år med Opptrappingsplanen for psykisk helse hvor står vi? Syv år med Opptrappingsplanen for psykisk helse hvor står vi? I 24 stakk en mann ned og drepte en tilfeldig medpassasjer på trikken i Oslo. Mannen var fire dager tidligere skrevet ut fra akuttpsykiatrisk

Detaljer

Grunnlagsdata tvungent psykisk helsevern: Henvisningsformalitet

Grunnlagsdata tvungent psykisk helsevern: Henvisningsformalitet Grunnlagsdata tvungent psykisk helsevern: Henvisningsformalitet Helse Øst RHF Henvisningsformalitet Frivillig Tvang Annet Antall uten hjemmel Sykehuset Østfold 2006 1 823 40 58 2 6 2005 1 616 42 56 2 12

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007. Johan Håkon Bjørngaard (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007. Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007 Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/08 ISBN 978-82-14-04511-6 ISSN 0802-4979

Detaljer

Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005.

Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005. SINTEF A1198 RAPPORT Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005. Tjenestetilbudet til individer fra episodedata til individdata innen psykisk helsevern Helge

Detaljer

Orgnr. Foretak Orgnr. Foretak Orgnr. Virksomhet Institusjonsnavn Type tjeneste Helseregion 12 - HELSE SØR-ØST Oslo universitetssykehus HF

Orgnr. Foretak Orgnr. Foretak Orgnr. Virksomhet Institusjonsnavn Type tjeneste Helseregion 12 - HELSE SØR-ØST Oslo universitetssykehus HF Statistikkåret 2015 Helseregion 12 - HELSE SØR-ØST Oslo universitetssykehus HF Sykehuset Telemark HF 12 993467049 879594162 Oslo universitetssykehus HF, Rusbehandling Aker, Avd avgift 1 og 2 Tverrfaglig

Detaljer

Møte mellom HMN ROR ORKide 24.09.08. Orientering om status og utfordringer i HMN. Styreleder Kolbjørn Almlid Helse Midt-Norge RHF

Møte mellom HMN ROR ORKide 24.09.08. Orientering om status og utfordringer i HMN. Styreleder Kolbjørn Almlid Helse Midt-Norge RHF Møte mellom HMN ROR ORKide 24.09.08. Orientering om status og utfordringer i HMN Styreleder Kolbjørn Almlid Helse Midt-Norge RHF Institusjoner og behandlingstilbud i Helse Midt-Norge Kolvereid DPS Universitetssykehus

Detaljer

7 Regionale utviklingstrekk

7 Regionale utviklingstrekk 7 Regionale utviklingstrekk Ragnild Bremnes, Per Bernhard Pedersen, Silje L. Kaspersen, Anne Mette Bjerkan og Tove E. Waagan 7.1 Innledning Med utgangspunkt i sentrale nøkkeltall, vil vi i dette kapitlet

Detaljer

Reformen fritt behandlingsvalg

Reformen fritt behandlingsvalg Reformen fritt behandlingsvalg Helse- og omsorgsminister Bent Høie Pressekonferanse 23. januar 2015 For mange venter på behandling Sannhetsvitne. 2 Fritt behandlingsvalg 23. januar 2015 Reformen fritt

Detaljer

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 12/10119-3 Saksbehandler: Sverre Harbo Dato: 17.12.2012 Høring - Helsepersonell smittet med blodbårent virus - Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når

Detaljer

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel»

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Nr. 12/2017 Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Analysenotat 12/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Prioritering av psykisk helsevern

Detaljer

Grunnlagsdata psykisk helsevern for voksne

Grunnlagsdata psykisk helsevern for voksne PG2 Grunnlagsdata psykisk helsevern for voksne Tabell 1 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for voksne. 2006. RHF/ HF Døgnplasser i drift 31.12.06 Antall utskr fra

Detaljer

Årsstatistikk 2010 NBBL

Årsstatistikk 2010 NBBL Årsstatistikk 2010 NBBL Forord NBBLs årsstatistikk med opplysninger om medlemslag er utgitt årlig siden 1960. Statistikken representerer en verdifull tidsserie med opplysninger om en viktig del av norsk

Detaljer

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen ARTIKKEL 13 Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen Artikkelen presenterer statistikk for perioden 2010 2013 over alle varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 Beate M. Huseby (Red.) SINTEF Helse 7465 Trondheim Telefon: 4000 25 90 Telefax 932 70 800 Forord Formålet med SAMDATA er å presentere bearbeidede og sammenlignbare

Detaljer

Befolkningens bruk av TSB

Befolkningens bruk av TSB Nr. 07/2017 Befolkningens bruk av TSB Analysenotat 07/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Befolkningens bruk av rusbehandling Nr: SAMDATA spesialisthelsetjeneste 07 /17 Utgitt av:

Detaljer

Pressemelding 20. mai 2009

Pressemelding 20. mai 2009 Pressemelding 20. mai 2009 Tariffoppgjøret i kommunal sektor - mellomoppgjøret 2009 Fagforbundet tar ut 13.608 i streik i første uttak Meklingen mellom KS og Fagforbundet går inn i en avsluttende fase.

Detaljer

Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no

Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Notat Oppfølging av stråleterapikapasitet i Helse Sør-Øst, analyse av pasientreiser og

Detaljer

Utviklingen innenfor psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Ventetid og fristbrudd. Gjennomsnittlig ventetid til behandling

Utviklingen innenfor psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Ventetid og fristbrudd. Gjennomsnittlig ventetid til behandling Utviklingen innenfor psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Ventetid og fristbrudd Ved utgangen av september 2012 var gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helsevern for barn og unge fortsatt vesentlig

Detaljer

Psykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer. Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF

Psykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer. Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF Psykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF Geografi 470 000 innbyggere = Ahus 87 kommuner 2 Helse Nord Nøkkeltall for psykisk helsevern og TSB

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Analyse av pasientstraumar og forbruksrater i regionen Bruk av somatiske spesialisthelsetenester i kommunane Selje, Vågsøy,,,, og Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget

Detaljer