TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 8. oktober 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

Transkript

1 TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 8. oktober 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Vilhelm Lund, medisinsk kyndig rettsmedlem 3. Tormod Østensvik, attføringskyndig rettsmedlem Ankenr: 10/01250 Ankende part:, X Prosessfullmektig: Advokat Cecilie Engebretsen, Stavanger Ankemotpart: NAV Klageinstans Øst, Tønsberg Saken gjelder: Anke over vedtak om avslag på krav om uføreytelse. Folketrygdloven 12-5 til 12-7.

2 Anke nr. 10/ K J E N N E L S E: er født i I skjema datert 21. april 2008 satte hun frem krav om uføreytelse. NAV Forvaltning Oslo avslo kravet i vedtak av 6. november Melding om vedtak, datert 8. november 2008, ble sendt samme dato. Etter klage ble vedtaket stadfestet av NAV Klage og anke Midt-Norge i vedtak av 24. september v/prosessfullmektig har anket dette vedtaket inn for Trygderetten ved erklæring av 16. november NAV Klageinstans Øst har vurdert det påankede vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven 13, men har ikke funnet grunn til å endre vedtaket. NAV Klageinstans Øst har forberedt saken for behandling i Trygderetten og har utarbeidet et oversendelsesbrev med en framstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 3. mai har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg og har kommet med merknader i brev av 27. mai Ankesaken ble sendt til Trygderetten 15. juni NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN Når det gjelder de faktiske forhold, framgår i hovedsak følgende av oversendelsesbrevet: " har arbeidet innenfor bankvirksomhet, fra 1978 har hun fungert som markedsdirektør (dok. 1). Arbeidsforholdet er opphørt fra 31. oktober 2008 (dok. 38). Den ankende parts partner mottar uføreytelser. Den ankende part ble sykmeldt i november 2007, opprinnelig med diagnosen Hypertensjon. Fra januar 2008 har hun også hatt nakkeprolaps (dok. 3). Den ankende part har dessuten påberopt seg søvnproblemer, ryggplager, allergiplager, psykiske problemer og i den senere tid også mage- og tarmproblemer. har også hatt lengre sykmeldingsperioder i årene før (dok. 15). I november 2008 har også fremsatt krav om rehabiliteringspenger (dok. 35) og etter utløpet av sykepengeperioden har hun mottatt 100 % rehabiliteringspenger (dok. 44). Denne stønaden, som nå er avløst av arbeidsavklaringspenger, ble sist innvilget frem til 30. april 2010 (dok. 57). Det foreligger legeerklæring fra primærlege, dr. B, som den 24. mai 2008 bl.a. har uttalt at den ankende part har en lang og komplisert sykehistorie med plager som debuterte før Legen opplyser bl.a. at den ankende part har hatt ryggsmerter i mange år, med prolaps L4/L5, påvist i Dr. B sier at det har vært en forverring av den ankende part leddsmerter de senere år og hun antar at dette har sammenheng med psoriasis.

3 Anke nr. 10/ Dr. B nevner at den ankende part ikke tåler behandling med nsaid på grunn av astma brochiale. Den ankende part bruker allergimidler og hennes astma startet i 20- årsalderen. Legen sier at hun i oktober 2000 har fått stilt diagnosen Kols fra Glittre. Epikrise fra utredningen ved Glittre foreligger som vedlegg til dok. 14. Det fremgår her bl.a. at det ved spirometri, utført i mars 2000, ikke ble funnet sikker obstruksjon, men generelt lett nedsatte verdier. Av legeerklæringen fra dr. B fremgår videre at den ankende part har skulderplager og at det ble påvist cervikalt prolaps i januar Videre nevnes det at hypertensjon, oppdaget i 1977, har vært vanskelig å regulere og at søvnforstyrrelser og stress har negativ virkning. Ifølge dr. B behandles også for diabetes, type II. I tillegg plages den ankende part av angst og depresjon. Etter å ha gjort rede for status ved undersøkelse i mars 2008, hvor det er påvist nedsatt bevegelighet og nedsatt kraft, opplyser dr. B at den ankende part har hatt problemer med å mestre jobben siden Hun anbefaler at det tilstås 100 % varig uførepensjon. Vedlagt legeerklæringen foreligger poliklinisk notat fra Ullevål sykehus av 7. april Her fremgår at den ankende part har psoriasis artritt. Det opplyses om en smerteepisode for 7 år siden. Ifølge overlege Mahommadi har den ankende part etter dette ikke hatt store utstrålende smerter til hun fikk en akutt cervicobrachialgi i januar Det nevnes at smertene ble bedre etter sykmelding, men at den ankende part fortsatt har en del plager. Ved MR undersøkelse er det påvist et stort og et mindre prolaps. Det nevnes videre at den ankende part er søkt innlagt ved Nevrokirurgisk avdeling for operasjon. Den 8. oktober 2008 har dr. B bl.a. opplyst at hun mener at den ankende part bør fort- sette med konservativ behandling av nakkeplager og unngå operasjon (dok. 13 og vedlegg til dok. 19). Dr. B sier at den ankende part nå er blitt betydelig bedre. Etter dr. Bs mening vil det være meningsløs å fatte vedtak om rehabiliteringspenger da hun mener at medisinsk rehabilitering ikke er mulig. Idet hun viser til at den ankende part er velutdannet, mener dr. B at yrkesrettet attføring heller ikke kan være aktuelt. Det foreligger dessuten uttalelse fra spesialist i reumatologi, dr. Øyvind Midtvedt (dok. 23). Her fremgår det bl.a. at den ankende part for to år siden utviklet et generalisert utslett og at hudlege fastsatte diagnosen Psoriasis. Etter undersøkelse konkluderer dr. Midtvedt at det ikke finnes perifere artritter, slik at den ankende part ikke tilfredsstiller diagnosen Psoriasis arthritt, men Psoriasis med symptomer fra bevegelsesapparatet som kan ha multifaktoriell årsak. Det er heller ikke påvist "tender points" som ved fibromyalgi. Legen mener at de påviste degenerative forandringene med til dels nerverotkompresjon nok forklarer den ankende parts betydelige smerteproblematikk. Dr. Midtvedt mener at funksjonsevnen er vesentlig redusert og han mener at det ikke foreligger noen restarbeidsevne. Spesialist i nevrologi, dr. Kristine B. Gjendemsjø har den 12. november 2008 bl.a. uttalt at det ved nevrologisk undersøkelse påvises normale forhold ved

4 Anke nr. 10/ hjemenervestatus (dok. 43). Ved motilitetsundersøkelse er det ikke funnet sikre pareser, det foreligger godt tempo, ingen sikker spastisitet eller rigiditet, ingen atrofier. Ved undersøkelse av cervikalcolumna påvises imidlertid ømhet og lett/moderat nedsatt bevegelighet for ekstensjon, siderotasjon og sidebøy. Dr. Gjendemsjø opplyser videre at det ved undersøkelse av lumbalcolumna generelt er noe ømhet og lett nedsatt bevegelighet for ekstensjon og sidebøy. Idet hun viser til at søvnproblemer og kroniske smerter kan bidra til forhøyet blodtrykk, konkluderer dr. Gjendemsjø at den ankende part ikke har restarbeidsevne og det anbefales derfor at det tilstås 100 % uføreytelser. Legen mener allikevel at det ikke er funnet holdepunkter for alvorlig underliggende sentral- nervøs affeksjon. Ved undersøkelsen som er foretatt samme dag er det heller ikke funnet sikre holdepunkter for cervical- eller lumbal radiculopathi eller myelopathi Det er dessuten innhentet nevrologisk spesialisterklæring av 4. mars 2009 fra dr. Stein Bror Strandquist (dok. 46). Av denne fremgår bl.a. at det ved klinisk undersøkelse ikke er observert sikre utfall som tegn på skade/sykdom ved hjernenerver. Dr. Strandquist opplyser videre at det ved undersøkelse av armer og ben ikke finnes atrofi av musklene, feilstilling eller ufrivillige bevegelser. Legen sier at leddene har fri passiv og aktiv bevegelighet. Det er videre funnet normale forhold mht. kraft, tempo, koordinasjon og reflekser, bortsett fra venstre kne. Fotsålerefleksene var indifferente. Legen finner videre at gangen er upåfallende med vanlig medbevegelighet i armene og han ser ingen åpenbare balanseforstyrrelser. I sin oppsummering av funn ved undersøkelsene, sier dr. Stranquist at det ikke er objektive utfall som tegn på skade/sykdom i nervesystemet. Legen nevner spesielt fravær av sentral- nervøse funn og han sier at det heller ikke finnes tegn på cervicobrachialgi eller ischias. Etter dr. Stranquists vurdering har den ankende part ingen nevrologisk lidelse eller organisk grunnsykdom og han mener at hennes smerter ikke skyldes annet enn generell slitasje i virvelsøylen. Ut fra den ankende parts egne uttalelser, mener dr. Strandquist at astma, psoriasis, hypertensjon og diabetes ikke har den største betydning for den ankende parts funksjon. Han anser søvnforstyrrelser og smerter som hovedplagene. Dr. Strandquist mener at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten. Etter nevrologens vurdering foregår det ingen behandling som kan medføre bedring. Primærlege, dr. C har den 9. november 2009 bl.a. opplyst at den ankende part hadde pådratt seg en avrivning av muskulatur i skulderen og at hun skulle opereres i begynnelsen av desember. Legen mener at forventet opptrening er minst 6 måneder og ber om at rehabiliteringspengene blir forlenget. Av erklæring av 4. desember 2009 fra dr. Cecilie Piene Schrøder ved Lovisenberg Diakonale sykehus, fremgår at den ankende part ble operert i skulderen med cuffsutur (dok. 52).

5 Anke nr. 10/ Det vises også til uttalelser fra rådgivende lege og spesialist i arbeidsmedisin, dr. Kirsten Leiros, som i oktober 2008 anbefaler videre utredning av behandlingsmuligheter (dok. 24). Rådgivende lege, dr. Gudleik H. Leir, har den 1. desember 2009 uttalt at det forelå utsikt til bedring og har anbefalt at det fortsatt ble tilstått rehabiliteringspenger (dok. 63). Det foreligger videre resultat fra MR undersøkelse av LS Columna, utført i august 2008 (vedlegg til dok. 14). Det fremgår her at det er påvist antydet progresjon av degenerative forandringer i L4/L5 nivå med tilkommet et lite, midt antydet høyrestilt prolaps uten sikker rotaffeksjon. Ved MR av begge hofter ble det påvist lett Bursitt ved trochanter major og tendinose hamstringssenefester bilateralt samt små cyster i ovarier." PARTENES ANFØRSLER Den ankende part,, har opprettholdt kravet om at hun innvilges uføreytelse og har i ankeskriv datert 16. november 2009 hovedsak anført: Innledning; Nav Klage og anke fattet slikt vedtak: "NAV Forvaltning Oslos vedtak av stadfestes." Begrunnelsen for vedtaket synes å være at NAV Klage og anke er av den oppfatning at ankende part ikke er ferdig medisinsk utredet og at attføringsvilkåret derfor er uavklart. Ankefristen er 6 uker regnet fra den dag vedtaket ble mottatt. Ankefristen utløper , og anken er således rettidig. Det ankes over bevisvurderingen så vel som rettsanvendelsen. Det vil også bli påberopt at saksbehandlingsfeil er gjort, fordi anførsler og bevis påberopt i klagen ikke er vurdert av NAV Klage og anke. Det forutsettes imidlertid at Trygderetten ved sin behandling av saken kan reparere saksbehandlingsfeilene, da Trygderetten kan prøve alle sakens sider, og det vil derfor ikke bli nedlagt selvstendig påstand om at vedtaket skal oppheves og hjemvises til ny behandling hos NAV Klage og anke. Saksbehandlingen: I klagen på det opprinnelige avslaget, datert , ble det anført at en rekke av s helseplager/diagnoser, ikke var nevnt i vedtaket, og at denne mangelen på konkretisering av vurderingen i forhold til ankende parts ulike helseplager, innebar en saksbehandlingsfeil.

6 Anke nr. 10/ I prosesskriv fra NAV Forvaltning Oslo datert er anførselen gjengitt under punktet "Klagers anførsler", men anførselen er ikke behandlet av NAV Forvaltning Oslo og Akershus under punktet "Rettslig". Anførselen om mangelfull saksbehandling er heller ikke berørt i vedtaket fra NAV Klage og anke. I prosesskriv herfra til NAV Klage og anke datert , ble det på bakgrunn av NAV Forvaltning - Oslo og Akershus sitt prosesskriv datert , igjen framholdt at det etter klagen datert , er fremlagt dokumentasjon på klagers omfattende sykdomshistorikk de 10 siste årene forut for siste sykmeldingsperiode før søknaden. Disse opplysningene er av helt sentral betydning for vurderingen av varighetskriteriet, men er ikke behandlet verken av NAV Forvaltning Oslo og Akershus eller av NAV Klage og anke. Dette må innebære en saksbehandlingsfeil idet enhver avgjørelse skal være konkret i forhold til den aktuelle søker, og med bakgrunn i det ovenstående stilles spørsmål ved om disse opplysningene, som er svært spesielle for s sak, overhodet er vurdert. Bevisvurderingen: NAV Forvaltning Oslo og Akershus legger i sitt prosesskriv av følgende til grunn: "Det bestrides ikke at hennes (ankende parts, min anmerkning) sammensatte helseplager pr i dag medfører nedsatt funksjonshemning i forhold til yrkesaktivitet." NAV Klage og anke legger i sitt vedtak av følgende til grunn: "Det foreligger en rekke legeuttalelser og ikke alle er like entydige. Imidlertid synes det klart at klager har sammensatte helseplager som det ikke har vært mulig å fastsette eksakt diagnose på. Etter at hun ble sykmeldt har hun vært utredet av en rekke spesialister uten at man er kommet fram til en endelig konklusjon, men alle synes å være enige om at hun på det tidspunkt undersøkelsen ble foretatt ikke klarte å være i arbeid. Imidlertid er det stor uenighet om hvor lenge denne uførheten vil vare." Behandlingskriteriet: I forhold til behandlingskriteriet legger NAV Klage og anke etter sin bevisvurdering til grunn at man ikke kan konkludere med at dette vilkåret er oppfylt. Til dette må det anføres at klager gjennom mange år har vært utredet for en rekke av sine plager, slik som hypertensjon og søvnløshet, og at det er konkludert med at det ikke er ytterligere å gjøre med disse problemene annet enn å medisinere, hvilket gjøres. Klager er således å definere som underlagt behandling. Dr Gjendemsjø foreslår riktignok i sin siste uttalelse av at tidsbegrenset uføretrygd innvilges slik at fysikalsk behandling kan utprøves, samt eventuelt akupunktur. Gjendemsjø foreslår også at pasienten kan henvises til nevrolog med ekspertise på søvnlidelser. Når det gjelder ankende parts søvnlidelser må det bemerkes at hun gjennom mange år har blitt utredet for dette.

7 Anke nr. 10/ Når det gjelder diagnosene Kols og Astma, så vil ikke ytterligere utredning gi noe mer med hensyn til behandling. Det samme gjelder diabetesdiagnosen. Når det gjelder klagers kroniske smertetilstand, så er det i vårt prosesskriv av trukket frem at to av de konsulterte spesialistene mener at ankende parts helseproblemer er reelle, og at smertene kan skyldes nerverotkompresjon, hvilket må sies å være en konkret beskrivelse av årsaken til sykdomsbildet. Når det fra NAVs side reises krav om ytterligere utredning, bør det fremkomme hvilken form for utredning av hvilke plager som bør gjøres, samt eventuelt hva som kan forventes komme ut av den aktuelle utredning. De aktuelle spesialistene har ikke hatt andre alternative uprøvde behandlingstiltak å foreslå, og det fremstår derfor som lite sannsynlig at en tredje nevrolog vil kunne foreslå noe nytt på behandlingsfronten som det er sannsynlig vil lede til en vesentlig bedring av funksjonsevnen, slik at yrkesaktivitet kan gjenopptas. Til vurderingen av behandlingskriteriet må det også trekkes frem at ankende part, både forut for søknaden om uførepensjon, og under hele klagesaksprosessen, har vært under medikamentell behandling av alle sine plager, uten at det har resultert i at hun er i stand til å arbeide. Arbeidsutprøving: NAV må ha vært klar over at klager i tillegg til å motta rehabiliteringspenger faktisk har vært 100 % sykmeldt i hele perioden fra siste sykmelding forut for søknaden ( ). Det har med andre ord i denne perioden ikke vært mulig å gjennomføre arbeidstrening. Øvrige kommentarer til bevisvurderingen: Klager skal opereres i skulderen ved Lovisenberg Sykehus for en avrevet muskel. Muskelen ble avrevet ved et ulykkestilfelle i september, jf bilag 1. Bilag 1: Innkalling fra Lovisenberg Sykehus datert Som tilleggsdokumentasjonen vises det også til legeerklæring fra ankende parts nye fastlege, datert , der det fremkommer at rehabiliteringsperioden etter en slik operasjon er fra 6 12 måneder. Bilag 2: Brev fra Dr C datert For øvrig hitsettes følgende fra brevet av hva gjelder ankende parts helse: "Jeg opplever i likhet med de fire andre spesialistene før meg pasienten som arbeidsufør med følgende begrunnelse:

8 Anke nr. 10/ Hun (ankende part min anmerkning) sliter med kroniske smerter fra muskel og skjelett, men også fra mage og tarm. Hun bruker sterke smertestillende for dette, og det er konkludert med at hun har et smertesyndrom. Hun har forsøkt medisinsk behandling av sitt smertesyndrom med antidepressiva og antiepileptika uten at dette har gjort henne mer arbeidsfør. Hun sover dårlig og har betydelig redusert livskvalitet i denne forbindelse. Nedstemthet. Hun fungerer suboptimalt i dagliglivet og jeg ser ikke at hun har arbeidsevne." Nylig fikk hun også påvist avrevet muskel i skulder og må opereres for dette. Opptreningstid etter operasjonen er på 6 12 måneder. Jeg finner det urimelig å gi avslag på uføretrygd av ovenstående begrunnelse, og ber om at vi får en tydeligere tilbakemelding fra dere hva dere ønsker å få gjort slik at saken kan avklares". Det fremkommer følgelig av brevet at har store smerter fra mage og tarm. Hun er behandlet to ganger det siste halve året for gastritt. Hun var bl.a. innlagt på Ullevål sykehus fra I samme periode hadde hun omfattende betennelser i munnhulen som følge av 8 peridontritt operasjoner, slik at gastroskopi først kunne gjennomføres har stadig tilbakevendene "anfall" som arter seg som sterke bryst og magesmerter som behandles medikamentelt og med faste. For øvrig må det trekkes frem at det av vedtaket fra NAV Klage og anke fremkommer at de baserer vedtaket på uttalelser fra rådgivende lege Kirsten Leiros, datert Både erklæringer fra dr Gjendemsjø og dr Sandkvist er yngre enn denne dato. En antar følgelig at rådgivende lege ikke har uttalt seg i forhold til alle de tilleggsopplysningene som er fremsendt etter dette tidspunkt. Dette må være en betydelig mangel ved kvaliteten på den bevisvurderingen som er gjort av de medisinske opplysningene i saken. Videre kan en ikke se at det er gjort en bevismessig vurdering av betydningen av ankende parts sykdomshistorikk. I forkant av det opprinnelige avslaget på søknaden om uførepensjon ble det oversendt dokumentasjon for denne historikken som viser at ankende part de 10 siste årene av sitt yrkesaktive liv kun arbeidet 2 år med mindre enn 100 dagers sykmelding til sammen. Dette var årene 2002 hvor ankende part var sykemeldt i til sammen 86 dager, og året 2005 hvor hun var sykemeldt til sammen 44 dager. Til orientering opplyses at ankende part i 2006, d.v.s. året før siste sykmeldingsperiode, til sammen var sykmeldt i 262 dager. Denne dokumentasjonen fulgte undertegnedes brev til NAV Y, datert , samt til siste prosesskriv før vedtak fra Klage- og anke med avslag, men vedlegges for ordens skyld på nytt da det ikke av noe vedtak fra noen instanser i NAV, synes behandlet. Bilag 3: Brev herfra datert med vedlegg Rettslig: NAV Klage og anke fremholder i begrunnelsen for sitt vedtak at behandlingskriteriet ikke er oppfylt, jf folketrygdloven Dette er uriktig da ankende part løpende gjennom mange år har mottatt behandling for sine ulike lidelser. Det vises til at det må foretas en tverrfaglig tilnærming til ankende parts sykdomsbilde uten at det fra NAV sin side gis noen opplysninger om hva dette skal

9 Anke nr. 10/ gå ut på. Det ble også fra NAV Y fremholdt at ankende part ikke var ferdig utredet, hvilket også var årsaken til at hun selv tok kontakt med både nevrolog og revmatolog. Hun hadde da mottatt gjenpart av rådgivende lege, Kirsten Leiros, sin begrunnelse for avslag på søknaden. I tillegg til de spesialistene hun selv har kontaktet, har også blitt utredet av nevrolog "oppnevnt" av NAV ifm søknaden om rehabiliteringspenger. Dette innebærer at ankende part i søknadsperioden tilsammen er utredet av to nevrologer og en revmatolog, samt to spesialiser i allmennmedisin, som alle konkluderer med at ankende part har nedsatt ervervsevne med mer enn 50 %, som følge av sykdom. Det legges videre i vedtaket til grunn at attføring ikke er utprøvd. Klager har vært sykmeldt i hele søknadsperioden, og har vært helsemessig så satt tilbake at gjennomføring av noen form for yrkesrettet attføring eller planmessig utprøving av arbeidsevne, ikke har vært mulig. Det har fra denne side vært anført at det store antall sykmeldinger og tilrettelegging av arbeidsforholdene ved ankende parts arbeidsplass gjennom 30 år, har holdt ankende part i yrkeslivet lenger enn hun ellers ville hatt mulighet til å makte. Atfføring utover dette fremstår som klart uhensiktsmessig, jf folketrygdeloven Ettersom det ikke av vedtaket fremgår hvorvidt disse anførslene er vurdert, bes Trygderetten spesielt om å vektlegges disse opplysningene ved sin behandling av saken. Man vet nå at ankende part, i tillegg til sine kroniske lidelser, skal gjennom en operasjon som alene vil kreve rekonvalesens i en periode fra 6 12 måneder. Med ankende parts sykdomsbilde er det lite trolig at hun etter dette vil være i noen posisjon til å forsøke yrkesrettet attføring med noen grad av sannsynlighet for at konklusjonen vil bli at restarbeidsevne foreligger. Dersom Trygderetten fortsatt mener det kan knytte seg usikkerhet til dette, kan det alternativt innvilges tidsbegrenset uførestønad, jf Dr Gjendemsjøs erklæring. At det skal være grunnlag for å stille spørsmål ved hvorvidt det er årsakssammenheng mellom ankende parts sykdommer og funksjonsnedsettelsen og nedsettelse av inntektsevne, jf folketrygdloven 12-6, slik det fremkommer på side 5 av vedtaket fra NAV Klage og anke, kan en ikke se at det rettslig sett er holdepunkter for å mene. NAV Forvaltning Oslo konkluderer i sitt prosesskriv med at slik årsakssammenheng foreligger, men at det kan stilles spørsmål ved hvorvidt varighetskriteriet er oppfylt. Gitt sykdomshistorikken og helseopplysninger innhentet under søknadsperioden og prognosene pr i dag, samt mulighetene for behandling, mener en fra denne side at det å stille ytterligere krav til å etablere sannsynlighet for varighet av funksjonsnedsettelsen, fremstår som altfor strengt, jf også Trygderettens egen praksis.

10 Anke nr. 10/ I prosesskriv til Trygderetten av 27. mai 2010 har i hovedsak anført: Ad bevisvurderingen: En legger til grunn at NAV også ser det slik at det er godtgjort at i perioden etter at siste sykemeldingsperiode ble påbegynt , har vært arbeidsufør med mer enn 50 % for ett hvert yrke. Etter at søknaden om uførepensjon ble innsendt, har etter opprinnelig ønske fra NAV selv konsultert fire spesialister. Disse er: - Spesialist i allmennmedisin B - Nevrolog Kristine B. Gjendemsjø - Spesialist i reumatologi, dr. Øyvind Midtveit - Spesialist i anestesiologi ved smerteklinikken dr. Henrik Høgstrøm Alle disse konkluderer med at er 100 % arbeidsufør, og at det ikke forelå restarbeidsevne. Begrunnelsen for konklusjonene er i hovedsak søvnproblemer og smerteproblematikk. I tillegg har vært til konsultasjon hos NAVs egen oppnevnte spesialist, Stein Bror Strandquist. Det er riktig som beskrevet i prosesskrivet fra Klage- og ankeenheten at dr. Strandquist konkluderte med at det ikke forelå en nevrologisk lidelse/diagnose som kunne forklare s plager, men han la samtidig til grunn at det faktisk foreligger en søvnlidelse og smerteproblematikk generelt, som tilsier at s arbeidsevne er nedsatt med minst halvparten, og at det ikke foreligger behandling som kunne medføre bedring. Vedlagt følger legeattest fra spesialist i allmennmedisin, dr. C, som nå er s fastlege, der hun ber om at uførepensjon tilstås. Bevis 1: Legeattest fra dr. C datert Dr. C har for øvrig rettet flere henvendelser til det lokale NAV kontor i forsøk på å få i stand et møte, eller annen hensiktsmessig dialog omkring utredning av pasientens situasjon, uten at det har gitt resultater. Til bevisvurderingen vil en fra denne side peke på at søknaden er begrunnet i følgende grunnlidelser: - kronisk muskel- / skjelett smertesykdom - alvorlig og langvarig hypertensjon - alvorlig og langvarig søvnproblematikk - som følge av dette angst/depresjon og konsentrasjonsproblemer Disse er diagnoser søker har hatt gjennom mange år, og som hun over lang tid har mottatt medisinsk behandling for. Det er i forhold til disse lidelsene er varig arbeidsufør for ett hvert yrke.

11 Anke nr. 10/ Øvrig kroniske lidelser er: - astma - KOLS - psoreasis I tillegg har hun, som det fremkommer av den medisinske dokumentasjonen, en rekke andre helseplager som hun mottar behandling for, og noen av disse har gjennom søknadsperioden blitt bedre. Disse lidelsene er det pekt på fordi s helsesituasjon er svært sårbar, og hun opplever en forverring av grunnlidelsene sine når hun får tilleggsproblematikk knyttet til f.eks mage (gastritt) og nakke/rygg (prolapser). Rettslig: Som understreket på s. 3 i anken har vært sammenhengende 100 % sykemeldt siden november Det har følgelig ikke vært mulig å gjennomføre arbeidsutprøving i denne perioden. Trygderetten skal ta stilling til hvorvidt varighetskriteriet er oppfylt, da arbeidsutprøving ikke er forsøkt. Fra denne side er det anført at slik arbeidsutprøving åpenbart ikke kan være hensiktsmessig, og det er i den forbindelse det er vist til s sykemeldingshistorikk i perioden fra 1993 til Denne viser at lange sykemeldingsperioder (100 dager og mer hvert år de 10 siste årene av den yrkesaktive perioden), har vært nødvendig for å holde i arbeid så lenge som det faktisk var mulig. I tillegg hadde i denne perioden et svært tilpasset arbeid, med utstrakt bruk av hjemmekontor. Hun kunne med andre ord selv velge når og hvor hun ville arbeide, slik at arbeidet ble tilpasset hennes helseplager, og da først og fremst de plagene som var knyttet til kroppssmerter og søvnproblemer. Med dette som utgangspunkt for vurderingen, fremstår det som åpenbart uhensiktsmessig å forsøke ytterligere arbeidsutprøving. vil ikke kunne ha et fysisk arbeid, og hun vil heller ikke kunne ha et arbeid som krever oppmøte til bestemte tidspunkt, fordi hennes smerteproblematikk tilsier at hennes fysiske fungering varierer svært fra dag til dag. Hvilken form for arbeid en ser for seg at denne kvinnen kan ha, uten at det med stor sannsynlighet etter svært kort tid leder til nye, lange sykemeldingsperioder, kan en fra denne side ikke få øye på. En er klar over at kravet til at hensiktsmessig attføring skal være utprøvd, er strengt. Men i denne saken har det med all respekt å melde rent faktisk vært gjennomført atføring gjennom mange år, både gjennom tilrettelegging av arbeidsplassen og gjennom medisinsk behandling. Det foreligger slik en fra denne side ser det, ikke arbeidsutprøving som vil fremstå som hensiktsmessig i den forstand at den med noen grad av sannsynlighet vil kunne lede til en ny plass i arbeidslivet for søker. På den andre siden foreligger det massiv medisinsk dokumentasjon fra fem ulike spesialister som alle konkluderer med at det foreligger en varig nedsatt arbeidsevne med mer enn 50 %.

12 Anke nr. 10/ Å sette vilkår om at arbeidsutprøving skal gjennomføres i dette tilfelle, når søker en gang i fremtiden ikke lenger måtte være 100 % sykemeldt som følge av behandling for andre lidelser enn de grunnlidelsene som begrunner søknaden, fremstår som rigid og helt uhensiktsmessig, og på et nivå som kan oppfattes som uverdig. Legeattest datert 18. mai 2010 fra behandlende lege C, er vedlagt prosesskrivet, hvor hun ber om at får varig uførestønad. Ankemotparten, NAV Klageinstans Øst, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes og har /i hovedsak/ anført: "Klage- og ankeenheten finner det godtgjort at har helsemessige plager som er av betydning for hennes evne til å fungere i inntektsgivende arbeid. For at dette vil kunne gi rett til uføreytelser, må det imidlertid kunne godtgjøres at inntektsevnen varig er nedsatt i forhold til enhver form for inntektsgivende arbeid. Dette innebærer at den ankende parts muligheter for fremtidig arbeid også må vurderes i forhold til mindre stressende yrker enn det hun hadde i sitt siste arbeidsforhold. Advokat Engebretsen har anført at vedtak om avslag er basert på uttalelse fra rådgivende lege, avgitt før det ble innhentet nye spesialisterklæringer. Til dette bemerkes at de funn som beskrives til spesialisterklæringene fra dr. Gjendemsjø og dr. Stranquist til dels har vist normale forhold bortsett fra noe nedsatt bevegelighet og ømhet. Verken dr. Gjendemsjø eller dr. Stranquist har funnet holdepunkter for alvorlig underliggende sentralnervøs affeksjon. Det er heller ikke funnet sikre holdepunkter for cervical- eller lumbal radiculopathi eller myelopathi. Det må derfor legges til grunn at de plagene som var dominerende i januar 2008, er bedret. NAV Klageinstans Øst kan derfor ikke se at disse erklæringene ville kunne ha ført til annen konklusjon fra rådgivende leges side dersom disse var forelagt vedkommende. Det vises i tillegg til at saken ble forelagt en annen rådgivende lege i desember 2009 og at de aktuelle spesialisterklæringene da var vedlagt sakens dokumenter. Som det fremgår ovenfor, anbefalte denne legen at det fortsatt ble tilstått rehabiliteringspenger. Som det fremgår av de ovenfor refererte uttalelsene fra medisinsk sakkyndige, er det noe divergerende oppfatninger når det gjelder omfang og betydningen for funksjonsevnen av de plagene den ankende part har påberopt seg. Tidligere fastsatt diagnose Psoriasis artritt er senere avkreftet og ut fra spesialisterklæringene som nå er innhentet, må det også kunne sies å ha inntrådt en forbedring når det gjelder plager i forbindelse med prolaps. Når det gjelder mage- og tarmproblemer, vises det for øvrig til at disse ikke er nevnt før i desember 2009 og det er ikke gjort rede for noen nærmere utredning av disse. NAV Klageinstans finner derfor at de ny tilkomne plagene inntil videre ikke kan gi grunnlag for uføreytelser. Videre mener klageinstansen at verken den ankende parts egne uttalelser eller legeerklæringene gir grunnlag for at astma og psykiske plager er av større betydning for hennes funksjonsevne.

13 Anke nr. 10/ Den ankende part er tilstått rehabiliteringspenger fra november 2008, konvertert til arbeidsavklaringspenger fra 1. mars Hun har nylig gjennomgått en skulderoperasjon og anses fortsatt å være i en rehabiliteringsfase etter dette. Det vises i tillegg til at hun ennå ikke har gjennomført behandling i så mye som tre år, regnet fra sykmeldingstidspunktet. Når det gjelder søvnproblemene, vises det til at henvisning til nevrolog Slapø, som er særlig kyndig når det gjelder søvnlidelser, er anbefalt av dr. Gjendemsjø. Etter klageinstansens mening er all aktuell behandling derfor enda ikke gjennomført fullt ut. Idet det vises til at det faktisk har inntruffet en bedring i løpet av sykmeldings- og rehabiliteringspengeperioden og noe attføringstiltak ennå ikke er forsøkt, finner NAV Klageinstans Øst at det inntil videre ikke kan være grunnlag for varig uførepensjon. NAV Klageinstans mener av samme grunn at det heller ikke har vært grunnlag for tidsbegrenset uførestønad i den perioden denne stønadsformen fortsatt kunne gis. Det vises i den forbindelse til at det kun kan sees bort fra kravet om at attføring/arbeidsrettede tiltak skal forsøkes, der dette åpenbart ikke er hensiktsmessig. Selv om det er konkludert at arbeidsevnen på det nåværende tidspunkt er nedsatt med minst halvparten, kan dette ikke i seg selv innebære at arbeidsrettede tiltak ikke kan forsøkes. Det vises i den forbindelse til at et eventuelt tiltak må tilpasses den ankende parts helsetilstand og at dette ikke nødvendigvis må gjennomføres på full tid. Etter Klageinstansens mening er de samlede symptomene ikke av en slik alvorlig art og grad at arbeidsrettede tiltak ikke kan gjennomføres eller åpenbart ikke vil kunne føre frem. Det anses godtgjort at arbeidsrettede tiltak ikke kunne gjennomføres i den perioden den ankende part gjennomgikk skulderoperasjonen og i rehabiliteringsperioden rett etter dette. Dette har imidlertid gitt grunnlag for fortsatte rehabiliteringspenger. Etter endt rehabiliterings- periode bør arbeidsrettede tiltak imidlertid kunne forsøkes gjennomført. Når det gjelder advokat Engebretsens anførsler om at det også må tas hensyn til tidligere sykmeldingsperioder, bemerkes for øvrig at disse ikke kan medføre noen endring i klage- instansens standpunkt. Sykmeldingene skjedde i en periode mens den ankende part fungerte i et krevende og stressende arbeid. Før hun er prøvd ut i mer tilrettelagt arbeid, kan det ikke konkluderes at inntektsevnen varig er nedsatt i forhold til enhver form for inntektsgivende arbeid. Det vises i den forbindelse også til at det, foruten sykdommen, også skal tas hensyn til bl.a. alder, utdanning og yrkesbakgrunn ved vurderingen av attføringkravet. Den ankende part er kun 55 år gammel og hun har således fortsatt mer enn 12 år igjen frem til pensjonsalderen. Hun har dessuten en slik yrkesbakgrunn som skulle tilsi at hun må kunne utnytte sin utdannelse og erfaring i et tilpasset arbeid, enten på hel eller på deltid. For arbeidsutprøving er gjennomført, er det heller ikke mulig å ta stilling til omfanget av eventuell varig uførhet.

14 Anke nr. 10/ NAV Klageinstans Øst finner etter dette at det påankede vedtaket av 24. september 2009 er i samsvar med gjeldende regelverk og praksis." I brev av 15. juni 2010 til Trygderetten har ankemotparten opplyst at tilsvaret fra ikke har medført endringer i det standpunkt eller de anførsler som framkommer i oversendelsesbrevet og har i hovedsak anført: "NAV klageinstans viser til merknadene i ankeoversendelsesbrevet, hvor det bl.a. ble nevnt at arbeidsutprøving må tilpasses den enkelte brukers helsemessige forhold. Med mindre en brukers helsesituasjon er så alvorlig at denne er til hinder for enhver form for arbeidsutprøving, må denne gjennomføres, selv om brukeren fortsatt er 100 % sykmeldt. Klage- instansen kan ikke se at den ankende parts tilstand er så alvorlig at det ikke er mulig å foreta en kartlegging av hennes eventuelle fremtidige arbeidsmuligheter. Klageinstansen kan heller ikke se at det er fremkommet nye opplysninger som tilsier at det er utelukket at den ankende part på sikt vil kunne fungere i et arbeid som er tilpasset hennes helseplager, enten på hel eller på deltid. Inntil det er foretatt en reell arbeidsevnevurdering, finner klageinstansen at arbeidsavklarings-penger må være korrekt ytelse." RETTENS BEMERKNINGER Det spørsmål retten skal ta stilling til, er om fyller vilkårene for uføreytelse. Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) kapittel 12 gjaldt tidligere både varig uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad. Ved lovendring med virkning fra 1. mars 2010 ble folketrygdloven endret, slik at tidsbegrenset uførestønad nå er erstattet med arbeidsavklaringspenger. Vilkårene for uførepensjon er uendret. framsatte sitt krav om uføreytelse før 1. mars Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 12-5 lød: "Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre arbeidsevnen. Med mindre åpenbare grunner tilsier at attføring ikke er hensiktsmessig, kan ytelser etter dette kapitlet bare gis dersom vedkommende har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre et individuelt og hensiktsmessig attføringsopplegg uten at inntektsevnen er bedret. Når det skal avgjøres om et behandlings- eller attføringstiltak er hensiktsmessig, legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter. Det skal også legges vekt på om vedkommende kan få arbeid dersom han eller hun pendler eller flytter. Når det fremmes krav om ytelser etter dette kapitlet skal det dokumenteres at funksjonsevnen har vært vurdert av lege eller annet fagpersonell."

15 Anke nr. 10/ Folketrygdloven 12-6 har regler om de medisinske vilkår og krav til årsakssammenheng. Folketrygdloven 12-7 har regler om fastsettelse av uføregrad for yrkesaktive. Bestemmelsens første og annet ledd lyder: "Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) er varig nedsatt med minst halvparten. Ved vurderingen av hvor mye inntektsevnen er nedsatt (hvor høy uføregraden er) skal inntektsmulighetene i ethvert arbeid som vedkommende nå kan utføre, sammenlignes med de inntektsmulighetene som vedkommende hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Når inntektsmulighetene vurderes, skal det legges vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid. Det skal tas hensyn til all pensjonsgivende inntekt når inntektsevnen vurderes. Det aktuelle i foreliggende sak er om behandling og attføring er forsøkt i tilstrekkelig grad, jf. folketrygdloven 12-5 til Dersom retten er kommet til samme resultat som ankemotparten og er enig i den begrunnelsen som er gitt i oversendelsesbrevet, er det tilstrekkelig å henvise til denne, jf. trygderettsloven 21 annet ledd. Retten er kommet til samme resultat som ankemotparten og kan i det vesentlige slutte seg til det som framkommer foran under ankemotpartens anførsler. Retten vil likevel bemerke: er en 55 årig kvinne. Hun har i mange år arbeidet som markedsdirektør, men er nå uten fast arbeidsforhold etter at arbeidsforholdet opphørte på grunn av overtallighet ved omorganisering. Hun har vært sykmeldt siden november lider av langvarig blodtrykkssykdom, utbredte muskel-skjelett-smerter og langvarige søvnproblemer. I tillegg har hun recidiverende angst og depresjon, astma, psoriasis og en diettbehandlet diabetes type 2. har anført at arbeidsutprøving fremstår som åpenbart uhensiktsmessig, da hun rent faktisk har gjennomført attføring i mange år og er 100 prosent sykmeldt. Arbeidsutprøving fremstår etter hennes syn som rigid og uverdig. Det er i tillegg vist til medisinsk dokumentasjon fra flere spesialister som konkluderer med at har en varig nedsatt arbeidsevne med mer enn 50 prosent. Slik retten ser det har ikke forsøkt arbeidsrettede tiltak. I dom fra Høyesterett av 10. februar 2010, HR A, uttalte Høyesterett følgende om kravet til attføring slik det var formulert i folketrygdloven 12-5 første ledd andre punktum før 1. mars 2010:

16 Anke nr. 10/ Med mindre åpenbare grunner tilsier at attføring ikke er hensiktsmessig, kan ytelser etter dette kapitlet bare gis dersom vedkommende har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre et individuelt og hensiktsmessig attføringsopplegg uten at inntektsevnen er bedret. Kravet til et "individuelt og hensiktsmessig attføringsopplegg skal praktiseres strengt. Førstvoterende uttalte: "Jeg konkluderer med at kravet til attføring innebærer at alle tiltak som fremstår som hensiktsmessige, må være forsøkt. Det kreves klare holdepunkter for å konstatere at et tiltak ikke er hensiktsmessig, og dette klarhetskravet må ut fra formålsbetraktninger etter mitt syn tilsvare kravet om åpenbare grunner. Kravet blir dermed i utgangspunktet det samme som når attføring ikke tidligere har vært forsøkt. En annen sak er at det faktiske grunnlaget for å vurdere om attføringsvilkåret er oppfylt vil kunne være bedre når attføring har vært forsøkt enn når ingen forsøk har vært gjort" Etter 1. mars er kravet til arbeidsrettede tiltak de samme. I nevnte dom fra Høyesterett ble det slått fast at lovens formålsbetraktninger må tillegges vekt ved fortolkningen av bestemmelsen i Det siteres fra dommen: " 12-5 må ses i sammenheng med formålsbestemmelsen i 1-1, hvor det i tredje ledd fremgår at ett av folketrygdens formål er å "bidra til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg selv best mulig til daglig". Formålet forutsetter at den som kommer i en situasjon hvor det kan bli aktuelt med trygdeytelser, bidrar aktivt og medvirker etter evne til å bedre arbeidsevnen." Kravet til et "individuelt og hensiktsmessig attføringsopplegg skal, slik det presiseres i ovennevnte Høyesterettsdom, praktiseres strengt. Før uførekravet avgjøres og det eventuelt endelig kan konkluderes med at inntektsevnen varig er nedsatt med minst halvparten, skal attføringsopplegg ha vært vurdert/forsøkt. Til tross for s langvarige sykdomstilstander har funksjonsevnen variert gjennom årene og hun har i hovedsak maktet sitt krevende og stressende arbeid. Retten kan vanskelig se at ny og varig funksjonshemmende sykdom har tilstøtt den seneste tid, i slik grad at hun ikke skulle være i stand til utprøving i forhold til mindre krevende arbeid, eventuelt på deltid, forutsatt at hun er motivert for fortsatt deltakelse i yrkeslivet. Selv om er 100 prosent sykmeldt bør det etter rettens syn foretas en arbeidsevnevurdering, da hennes sykdomstilstand ikke er så alvorlig at en reell arbeidsevnevurdering og kartlegging ikke er mulig å forsøke. En forsiktig tilrettelagt og godt tilpasset attføringsoppfølging kan forsøkes, for eksempel fra Arbeid med Bistand (AB). Retten har etter dette kommet til at ikke har varig redusert inntektsevne med minst 50 prosent til ethvert arbeid. Alle hensiktsmessige attføringsopplegg/arbeidsrettede tiltak er etter rettens vurdering ikke forsøkt. Anken har etter dette ikke ført fram. Det påankede vedtaket stadfestes.

17 Anke nr. 10/ Saksomkostninger har lagt ned påstand om at saksomkostninger tilkjennes. Hvis kjennelsen er til gunst for den ankende part, skal retten etter trygderettsloven 25 første ledd pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part (saksomkostninger). Da avgjørelsen i ankesaken ikke er til gunst for, kan saksomkostninger ikke tilkjennes. Kjennelsen er enstemmig.

18 Anke nr. 10/ S L U T N I N G: Vedtak truffet av NAV Klage og anke Midt-Norge den 24. september 2009 stadfestes. Anette Funderud (sign.) Vilhelm Lund (sign.) Tormod Østensvik (sign.) Bekreftes for rettens administrator Liv Kari Rasmussen etter fullmakt