UnderUtdanning. Høstleir Tar ein spansk ein. Læreryrket en profesjon?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UnderUtdanning. Høstleir 2010. Tar ein spansk ein. Læreryrket en profesjon?"

Transkript

1 P e d a g o g s t u d e n t e n e s m e d l e m s b l a d UnderUtdanning No Høstleir 2010 Tar ein spansk ein Læreryrket en profesjon? 8 metoder for å få det stille i klasserommet Fleire lærarar eller betre lærarar? Vi skal bli lærere vi vil ta ansvar!

2 Pedagogstudentene Postboks 9191 Grønland 0134 Oslo Tlf: Faks: Leder Stine Christensen Holtet Nestleder Stine Hjerpbakk Arbeidsutvalget Ingeborg Løfshus Haanæs Dag Atle Lee Eksund Ida Sandholtbråten 4 6 Innholdsliste Leder og redaktør Hva mener egentlig politikerne? Produsere, redigere og publisere? 7 Under utdanning metoder for å få det stille i klasserommet Læreryrket en profesjon? 8 Redaktør Elin Tegnander Ansvarlig redaktør Stine Christensen Holtet Redaksjonen Karina Solli Iversen Inga Margrethe Fagerbakke Torstein Nielsen Hole Bidragsytere Ida Sandholtbråten Stine Hjerpbakk Elisabet Dahle Mette Hanekamhaug Anna Ljunggren Beate Stavdal Riise Tips oss Design bybrick Tar ein spansk ein! Høstleir 2010 Fleire lærarar eller betre lærarar? Samarbeid på tvers av grensene Nei-det er fali det Tanker om skole og media Ei bok for filosofi og ettertanke Aktuelt: Førskolelærerutdanningen under lupen Hjerne det Kjapt godt og billig! 10 Trykkeri Åtta.45 Tryckeri AB Opplag under utdanning

3 Kjære vurderende medstudent! Vi er inne i en tid som mange forbinder med spenning. Man tenker på hvilke julegaver man kommer til å få, hvilke begivenheter man får oppleve i juleferien og hvordan inngangen til 2011 kommer til å være. Men ikke minst tenker man på hvilke eksamens oppgaver man kommer til få eller hvilke resultater man får på den gjennomførte eksamen. Gjennom høsten har man fått ny kunnskap, utviklet sin kompetanse og man har gått et skritt videre i utdanningen. På eksamen får man muligheten til å vise hva man har lært og vise at man har sett sammenheng i alt stoffet man har fordøyd i løpet av de siste månedene. Spenningen er kanskje knyttet til i hvor stor grad man får vist dette, eller om man opplever at det blir opp til tilfeldighetene. Kanskje er man uheldig med oppgaven og får ikke frem områder som man egentlig kan mye om. Dette kan føles urettferdig, og Dette fokuset i samfunnet setter store krav til oss pedagoger. Vi må finne en balanse mellom det faglige og det menneskelige. Det sistenvte er også godt dekket i læreplanen, men forsvinner av fokuset på faglig kompetanse. Menneskelig kompetanse, er underordnet. Dette påvirker også hvordan fremtidige pedagoger dannes. For å jobbe med mennesker trengs det evner. Evner til å ta vare på, tolke og forstå andre. Er dette noe som er iboende i alle oss pedagogstudenter? Eller må også disse evnene læres? Fokus på egenutvikling er for lite vektlagt i utdanningene. Opplæringsloven slår i alle fall fast at barn har krav på et godt psykososialt miljø for å lære, og for å vokse opp på en god måte. For å få til dette kreves det egenskadet blir ikke noe bedre hvis man hører at en annen student var spesielt heldig ettersom han fikk det temaet han hadde mest kontroll på. Da spør man seg kanskje; Har vi et vurderingssystem som fungerer godt? Blir vi godt nok vurdert i tråd med de oppgavene som møter oss? Eksamen kan langt på vei vurdere vår oppnådde kompetanse. Men det er også viktig at vi blir vurdert på andre måter. Derfor blir vi for eksempel vurdert under praksis, og det er en gjennomgående skikkethetsvurdering som skal tilse at vi er skikket til å jobbe som lærere og pedagoger. For det første har man vurdering som en sikkerhet. Det er med på å kvalitetssikre de som utdannes til lærere og pedagoger. Det er også en sikkerhet for oss selv ved at vi er trygge på at vi er kompetente til å utføre yrket. For det andre har man vurdering for utvikling og læring. Vurdering må fungere slik at den er konstruktiv, legger til rette for progresjon og gir tilbakemelding om i hvor stor grad man har oppnådd den kompetansen som forventes. Redaksjonen har igjen laget et spennende medlemsblad. Og det er perspektiver av vurdering i mange av artiklene. Vi kan vurdere hvilke metoder som fungerer for å få det stille i klasserommet, vi kan vurdere om det er best med flere eller bedre lærere og vi kan vurdere bruk av IKT i skole og barnehage. Jeg håper dere med spenning leser det nye medlemsbladet! Stine Christensen Holtet Leder av PS Kjære medlem! Dette nummeret er uten tema og gir en ekstra mulighet til å skrive om sine hjertesaker. Politikerne skriker etter en resultatorientert skole. Den kjente familieterapauten Jesper Juul utaler i Puls (NRK) at skolen først og fremst setter hensynet til samfunnet først. Elevene, menneskene, kommer i annen rekke. Samfunnet har et behov for dyktige og kunnskapsrike folk for å drive landet videre. For å få til dette må mål oppnås og fremskritt må dokumenteres. Muligheten til å bedømme etter flid, er borte. Man har enten oppnådd målene, eller så har man det ikke. Det være seg om man har prøvd aldri så mye. På denne måten dømmes barn bare etter det de oppnår, og ikke etter innsats eller personlige egenskaper. Jeg spør meg om hva dette gjør med ett lite menneske, som lærer om seg selv ved å gå på skolen? Barn og unge, de skal dannes underveis i skolegangen. Vokse opp. Et menneske som dømmes, blir selv fordømmende. per ved læreren. Det bør ikke være slik at noen nytutdannede pedagoger innehar evner og lyst til å få til dette, og andre ikke. Det må trenes. Det kan heldigvis trenes. Elevene dine skal mestre mange av egenskapene som trengs, det kalles sosial kompetanse. Det spørs om en har evnene selv, til å lære det bort. Jeg vet hva slags menneske jeg er. Målet er å få til denne balansen mellom det faglige og det psykososiale. Hva slags menneske er du? Elin Tegnander Redaktør under utdanning

4 Hva mener egentlig Foto: Stortingsarkivet Debatter om utdanning er viktig for Pedagogstudentene, og denne gangen har Under Utdanning sett nærmere på hva noen av politikerne mener om områder som vi er opptatt av. Det var derfor naturlig å spørre to representanter som sitter i KUF-komiteen (Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen) på Stortinget. Anna Ljunggren fra Arbeiderpartiet og Mette Hanekamhaug fra Fremskrittspartiet har kommet med noen innspill både i forhold til rekruttering, utdanning og våre fremtidige yrker. Anna Ljunggren 1. Hvilke tiltak er viktig for å rekruttere flere førskolelærere? Det er viktig å opprette flere studieplasser. I neste års budsjett er det opprettet 375 nye studieplasser på lærer utdanningene. Det er også viktig å tilrettelegge for deltidsstudier, for de som allerede jobber i barnehager. Dette har i de senere årene blitt gjort. 2. Flere tar til orde for at grunnskolelærerutdanningen og førskole lærerutdanningen bør bli på masternivå. Hva mener dere om dette? Flere grunnskolelærerutdanninger rundt omkring i landet er i dag 5-årig. Min skepsis til dette har bestått i at det foreløpig har vært et uutnyttet potensial innefor de fire årene som allerede er. Med tiden vil vi nok få flere masterutdanninger innefor grunnskolelærerutdanningen, og det ønsker jeg velkommen. 3. Hvordan sikrer man gode og kompetente lærere i skolen? Den nye lærerutdanningen som i større grad er rettet inn mot trinn, og hvor en velger seg noen fagfordypninger, vil gjøre de nyutdanna lærerne bedre rustet til å takle skolehverdagen. Vi må også legge til rette for gode samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og praksisskolen. Når en nyutdanna lærer begynner i jobb skal han eller hun bli tatt godt i mot og få god oppfølging, gjerne gjennom mentorordninger. 4 under utdanning

5 politikerne? Mette Hanekamhaug 1. Hvilke tiltak er viktig for å rekruttere flere førskolelærere? Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av at rekrutteringen til utdanningen for førskolelærere opprettholdes og styrkes. Dette vil være veldig viktig for å opprettholde og forbedre kvaliteten og innholdet i førskolen. Vi mener det er viktig å sørge for at etableringsretten ikke forsvinner når kommunene overtar ansvaret for barnehagesektoren i Dette er noe regjeringen dessverre legger opp til, noe som vil fjerne grunnlaget for konkurranse. Fri etableringsrett vil styrke konkurransesituasjonen, som vil generere et mer mangfold og fokus på kvalitet, innhold og variasjon i det øyeblikk vi har full dekning. Konkurranse vil også kunne generere høyere lønninger og åpne for flere valgmuligheter for barnefamiliene. Et slikt mangfold av både private og offentlige barnehager vil derfor være til det beste både for førskolelærerne og brukerne. 2. Flere tar til orde for at grunnskolelærerutdanningen og førskolelærerutdanningen bør bli på masternivå. Hva mener dere om dette? Fremskrittspartiet mener det er viktig å få etablert en masterutdanning for lærere på grunnskolenivå. Foreløpig har vi ikke ønske om at det samme skal gjelde utdanningen for førskolelærere. 3. Hvordan sikrer man gode og kompetente lærere i skolen? Vi i Fremskrittspartiet anser læreryrket som et av de aller viktigste yrkene i samfunnet. Læreren er den viktigste faktoren for elevens læring, og innehar den viktigste oppgaven vi har i dag, nemlig å utruste fremtidens generasjoner med god nok kunnskap til å kunne løfte Norge opp og frem i dagens og fremtidens kunnskapsøkonomi og internasjonale konkurranse. Dessverre er statusen til læreryrket for lav i dag denne må heves og lærernes viktige rolle må anerkjennes! For å få til dette må vi heve lønningene, sørge for at gode og dyktige lærere får belønnet dette, styrke etterutdanningsmulighetene, åpne for større mangfold og valgfrihet for skolene og de ansatte der, og styrke lærerens autoritet i klasserommet. under utdanning

6 Produsere, redigere og publisere? Tekst: Beate Stavdal Riise Søte, små, lekende unger i barnehager og skoler. De er helt klart verdt å ta et bilde av og vise frem til verden! Men kan man bare ta et bilde, enten man tar det selv eller finner det på Internett, og publisere det hvor som helst? Når man finner diverse bilder, lyder eller andre filer man vil publisere, er det visse lover om hensyn man må ta både med tanke på opphavsrett og personvern. Disse finner man blant annet i Åndsverksloven, hvor det står om opphavsrett i forhold til blant annet bilder, lydfiler og innspillinger. Jeg vil se litt nærmere på publisering av bilder. Vi har noen helt klare punkt å forholde oss til her: Du har lov til å bruke et hvilket som helst fotografisk bilde, til hva som helst, hvor som helst, når som helst, så lenge: personene på bildet eller deres foreldre/foresatte har gitt deg tillatelse til det du har fått tillatelse fra den som har opphavsretten til bildet. fotografen har vært død i mer enn 15 år, men likevel må det ha gått 50 år siden det året bildet ble tatt. dersom bildet regnes som et åndsverk: dersom opphavsmannen har vært død i 70 år (etter hans dødsår). det ikke er personvernhensyn som kan forhindre slik bruk. publiseringen ikke er kriminaliserende i seg selv (omfattes av straffelovgivning etc.). det ikke er forhold som gjør den bruken du ser for deg etisk uforsvarlig. Det er altså ikke bare å publisere i vei, selv om du gjør det i beste mening. Sett at du går inn på f.eks. en blogg-side, og finner et bilde du synes var veldig morsomt. Du har lyst til å publisere dette bildet på din egen blogg-side, men hva må du tenke på da? Eller at du vil legge ut bilder fra en klassetur du har hatt med praksisklassen din. Du må tenke på alle punktene jeg skisserte over. Reglene jeg har skissert, er altså gjeldende uansett hvilken situasjon du vil bruke bildet. Eller er de det? Nei- de reglene jeg skrev punktvis ovenfor, gjelder publisering av bilder. Dersom du bare vil bruke bildet i klasserommet, eller vise det til andre kamerater e.l. kan du gjøre dette uten å spørre om lov fra den som har opphavsrett. Grunnen til det er at du ikke tar bildet fra dets originale publiseringssted. Når du viser bildet, er det jo naturlig å gå inn der du fant det. Vi som skal bli fremtidige lærere, førskolelærere eller pedagoger, har også en del problemstillinger i vente med tanke på fotografering og publisering av bilder barna er med på. Her snakker jeg blant annet om publisering av bilder i forhold til klasseturer, turer med barnehagen, skoleaktiviteter og lignende. Reglene sier at man alltid skal ha samtykke fra foreldre/foresatte, med mindre eleven/barnet er over 15 år. Og her er det igjen noen tommelfingerregler å huske på! Foreldre/foresatte skal alltid få skriftlig, hva bildet skal brukes til, i hvilken situasjon etc. Det vil si at man må sende ut et skriv til foreldrene om det er planlagt å publisere bilder eller lignende av barna deres fra skolen/barnehagen. Dette skrivet skal videre informere om at foreldre/foresatte kan be om at deres unger ikke skal publiseres. Videre skal skolen få en underskrift på skrivet, som de tar vare på. Det finnes ingen offentlig godkjent mal på hvordan dette skrivet skal se ut, men du kan få mange gode tips til hvordan det kan utformes ved å søke på foresatte tillatelse publisering skole skjema i Google. Så, husk alltid å bruke nettvett når dere skal publisere bilder av barn, eller andre voksne, i alle sammenhenger. For selv om bildet ikke er skjemmende for barna, er det ikke alle som vil at det skal ligge bilder av deres barn til fri bruk for andre mennesker. Du finner mer utfyllende informasjon på: 6 under utdanning

7 8 metoder for å få det stille i klasserommet Tekst: Karina Solli Iversen Bråk, støy, uro. Uansett hva du kaller det er det like slitsomt og tar like mye tid vekk fra undervisningen. Hvordan får en egentlig bukt med denne utfordringen når den er på sitt verste? Her kommer det forslag til åtte metoder for å få det stille i klasserommet. Noen er velbrukte, andre kanskje ikke så velbrukte, av ulike årsaker... 1 Gaffa-teip metoden Her trenger du en teiprull av typen Gaffa, beregn en stripe på ti centimeter per elev. Rullen kan fint ligge låst inne i kateterskuffen i selskap med en saks, slik at den er lett tilgjengelig. Om du har en klasse på 25 elever, bør du regne en tremetersrull, da det ofte blir litt svinn. 5 Lysstrategien Kjøp et lys, tegn en strek på den og ta det med til klassen. Forklar til elevene at de får en kosetime når de har klart å brenne lyset ned til streken ved å være stille. Din oppgave er å følge med på at du faktisk tenner lyset når det er stille og blåser det ut når det er urolig. Om du glemmer det er de fleste elevene svært behjelpelige til å minne deg på det, noe som igjen egentlig kan skape en del støy. 2 EN-TO-TRE, det kommer en beskjed. Også kommer det en beskjed. Denne reglen fungerer ypperlig, men husk å gi en beskjed rett etterpå. Det er lett å bli revet med fordi reglen er utrolig morsom å si, men den skal altså kun brukes ved behov. 6 Telling oppover og telling nedover Enten du teller oppover og nedover fungerer denne metoden godt i overgangen fra aktivitet til aktivitet. Men her må du være oppmerksom på å hele tiden telle i samme rytme, så du ikke faller i fellen med å dra ut tellingen. Det skal gå slik: TRE-TO-EN, ikke: TRE-TOOO-EEEEN Den velkjente hysjingen Dette er en av de gamle slagerne. Sett tungen mot den harde ganen og lag en sh-lyd. Du kan gjerne legge til et strengt blikk og form pekefinger og langefingeren som en V. Om du har hysjet i mer enn ett minutt og det ikke er stille bør du vurdere å skifte til en ny metode 7 Fløyte-løsningen Fryktelig slitsom metode, både for læreren og elevene. Utføres ved å blåse i en fløyte når det er for urolig eller det skal gis en beskjed. Anbefales ikke, for din egen og elevenes hørsel. 4 Knappenålsmetoden Det er, har alltid vært og kommer alltid til å være like morsomt å høre om det er så stille i klasserommet at en kan høre en knappenål falle. Prøv det ut, det er faktisk utrolig hvor spennende elevene syntes det er. Virkelig! 8 Trafikklystaktikken Denne metoden er genial fordi den ikke bidrar med noe støy selv. Heng opp et trafikklys i klasserommet og sett etter behov de fargede lysene inn, rødt betyr total stillhet. Her er det ikke meningen at du skal gå å stjele et trafikklys og henge det i klasserommet, en kan fint klippe ut et trafikklys i farget papp. under utdanning

8 Læreryrket en profesjon? Tekst: Elin Tegnander Kan læreryrket defineres som en profesjon? Tone Kvernbekk problematiserer i inn led - ningen til sin bok Pedagogikk og lærer profesjonalitet bruken av profesjons be grepet om læreryket. Det er to hoved ele menter som Kvernbekk trekker frem, klientgruppe og kunnskap. En profesjon definerer seg alltid ut fra en gruppe brukere der service ovenfor disse står sentralt. I noen profesjoner er klientgruppen tydelig, som for eksempel legeprofesjonen. Klientgruppen er de syke. I læreryrket kan en betrakte elevene, foreldrene, samfunnet og skattebetalerne som klienter. De er alle involverte ilærerens utøvelse av jobben. De to førstnevnte er tydeligst innblandet, men jobben kan ikke gjøres uten alle instansene. Gruppene kan også ha motstridende interesser. Det beste for elevene kan for eksempel være i interessekonflikt med foreldrene eller samfunnet. En kan diskutere om læreryrket kan være en profesjon med utgangspunkt i en klientgruppe som er en del større en andre kjente profesjoner. En annen komponent i det å være en profesjon er at profesjonen skal ha en kunnskap som andre grupper i samfunnet ikke har. Innledningen presenter her begrepet common sense. Dette kan oversettes til felles erkjennelse - kunnskap i samfunnet som alle regner som felles og sann. Eksempelvis er kunnskap om befruktning, i de senere år, blitt kjent og er noe som de fleste i samfunnet kjenner til. Om en retter et slikt blikk på læreren og de pedagogiske fagene ser en at definisjonen av pedagogikk er læren om undervisning og oppdragelse. Det er få i samfunnet i dag som ikke har hatt en oppdragerrolle i en eller annen form. Alle har vært gjennom skoleverket og kunnskap om oppdragelse er på mange måter lett å få tak i. Adferds- 8 under utdanning

9 modifikasjons teorier bygget på behaviorismen er hyppig brukt i ulike tv-programmer og gjøres på den måten tilgjengelig for alle. En profesjon skal ikke kunne utøves av hvem som helst. En kan spørre seg om læreryrket er noe alle kan gjøre. Det kan være holdninger i samfunnet som indikerer at det bare er å spasere inn i et hvilket som helst klasserom og ta over jobben læreren gjør. Slike holdninger er skadelige for læreryrkets ønske om å ha et profesjonsstempel. Læreren, eller den fremtidige læreren, kan ha godt av å reflektere rundt dette og gjøre seg opp en mening om hvorvidt yrket fortjener profesjonsbetegnelsen. Kan læreren noe som andre grupper i samfunnet ikke kan gjøre like godt, både etter endt skolegang og etter flere år med utøvelse? Kan klientgruppen både være så stor og likevel avgrenset? Det er naturlig at vi, som fremtidige lærere, og eiere av profesjonen debatterer dette temaet. Tanker om dette gjør læreren mer bevisst om eget yrket og bedre rustet til å forsvare egen yrkesutøvelse. Med refleksjoner over dette er det kanskje lettere å finne gode argumenter for de foreldre eller de i omgangskretsen som føler at de kan gjøre jobben din. Gå ut og luft dette temaet med dine medstudenter! under utdanning

10 Tar ein spansk ein! På Pinichincha 4100 moh. Ikkje så kaldt ved ekvator. Tekst og foto: Inga Margrethe Fagerbakke Linda linda, mira! fruktseljaren på stranda var entusiastisk No no no, Inga no Linda. Eg heiter Inga, ikkje Linda. Det var før eg skjønte at linda betyr vakre. Skule er vekas høgdepunkt, for desse dominikanske barna. Fotoshoot rett før eg og tyske Laura heldt på å bli gløymt att i Andesfjella. Godt med allpakka-poncho i dei ekvatorianske fjella 10 under utdanning

11 Dei to siste åra har eg to gonger reist over Atlanteren. Først fire månader i Den dominikanske republikk og i sommar ein månad i Ecuador. Det framande språket har blitt kjent for meg og for tida forsøker eg å få 80 håpefulle ungdomsskuleelvar til å bli wannabe latinamerikanarar, akkurat som meg. Lytte, tale, skrive, lese er det ikkje dette som er sjølve grunnpilarane i framandspråkopplæringa? Dette skal vera nøklane til suksess for å få kontroll på det nye språket. Nøklar som låser opp stive hofter, og kulturelle kodar. La oss ta lyttinga Eg lukker ikkje øyrene for at lytting er ein viktig ingrediens når ein skal læra eit nytt språk. Men visste du som ikkje-latino, at det ikkje berre er uttale ein skal lytta til? For mange nybyrjar-latinoar, inkludert underteikna, var det å lytta til rytmar og takt eit nytt fenomen som må lærast på lik linje med resten av språket. Og når eg endeleg fann takten, ville eg jo gjerne visa det klart og tydeleg. Du er ei jente, og det er ikkje du som bestemmer korleis denne dansen går. Du dansar alt for fast. Eg fekk nok passet mitt påskrive og innser at eg trass i fleire dansekurs enno har eit stykke å vrikka før eg kan kalla meg ein latinodansar. Det er difor med den pedagogiske samvittigheita på rett plass at eg lar Shakira ta seg av delar av lyttebeten. Så har me dekka den, i det ho veltar seg ut over smartboardet, og seier Ahora vamos por todos me går for alt. Av og til skulle eg også ynskja at eg ikkje hadde lytta heilt rett. Det har seg nemleg slik at det å seia til andre at dei har nokre kilo for mykje ikkje er som tabu å rekna i Den dominikanske republikk og Ecuador. At nokon ropte tjukka etter meg, skjedde fleire gongar, og viss eg hissa meg opp fekk eg grei beskjed om at: For det første så er du litt lubben, og for det andre så er det fint. Eit lite apropos til dagens tynnheitstyranni. Talefør Mange vil nok hevda at tale, populært kalla snakking, er på sin plass å kunna i eit språk ein skal slå seg på brystet med at ein kan. Snakking og taling, kan bli brukt i eit uttal samanhengar, men det er ikkje uvanleg at å læra seg å pruta står høgt på lista hos oss nordmenn. Me kjem trass alt frå dette fattige u-landet nord for ekvator. Etter kvart som at prutevokabularet mitt vaks, kjente eg eit påtrengande behov for å pruta, på kvart einaste ecuadorianske alpakkaskjerf. Kvar einaste pesos vart livsviktig, og ettersom eg hissa meg opp lærte eg i same slengen korleis ein gjorde det på den høflegaste og mindre (kremt) elskverdige måten. Viss ein allereie har kjøpt alpakkakvoten for dei neste ti åra, må ein også kunna sei nei takk. Det er forresten mange ting ein må læra seg å sei nei takk til når ein først er i den gata. Sjølv erfarte eg å sei nei takk til både til smykke, skjerf, og eit uttal kjærasteemne. Når det gjeld den siste typen avslag er det også heilt naudsynt å kunna sei at ein allereie har kjæraste, at ein under ingen omstende ynskjer å ha to på ein gang, eller ganske enkelt at ein er gift og ventar barn, viss ein vil smøra litt tjukt på. Skrivekløe Skriving må også til. Det er klart. For min del vart dette i stor grad praktisert gjennom tekstmeldingar viss ein ser vekk i frå å skriva ned utallige ord og uttrykk som eg limte rundt på veggane i bungalowen eg budde i, (og kanskje gav veggane varige mein). Kanskje ikkje så dumt det med dei lappane i utgangspunktet, men dei dekka tydelegvis ikkje alt. Ikkje den gongen eg og venninnene mine skulle skriva ein fin lapp og takka for den gode sørvisen me hadde fått på ein koseleg restaurant. Med gjettemetoden klarte me å skriva tusen takk for toalettet i staden for å takka for sørvisen. Men kanskje likte dei det, dei som jobba der at me takka for toalettet, og ikkje for sørvisen. Ingen skal i alle fall frå no av skulda meg for ikkje å ha eit breidd do-vokabular. Og når eg ser dodøra ser eg at det som står der betyr do, og ikkje utmerka sørvis. Leselyst Kan ein lytta, tala og skriva så er det vel også på sin plass med litt spansk leselyst. Men kva skal ein då lesa? Forutan om toalettskilt har eg også fått gleda av å lesa andre skilt. Det kjekkaste var kanskje å lesa at eg stod 4850 meter over havet. Det syns eg var så kjekt å setja meg inn i at eg faktisk heldt på å bli verande på den høgda. Turleiarane våre var nemleg ikkje så flinke å telja, og kjørte likegodt av garde medan eg gjennomførte tidenes høgdetreningsøkt då eg desperat prøvde å springa etter bussen, for å deretter å bruka alt sinnaordforrådet mitt på ein gong. Men all lesing treng ikkje vera lika heseblesande, sjølv om det nok på fleire område kan få hjarta til å slå fort. Dei tidlegare nemnte tekstmeldingane er ein fordel å både kunne lesa, og forstå, dersom dei til dømes skulle innehelda ein kjekk eller mindre kjekk førespurnad. Viss du skulle koma i kontakt med ein kjekk kar på facebook som skriv spansk, så er det slettes ikkje dumt å vita kva han oppdaterer statusen sin med, eller kva eventuelle andre spanskskrivande, ofte kvinner, skriv på veggen hans. Hey mi amor como esta eso por alla te estaba llamando pero no hablamo mas tarde ok mamai chula beso te Vanskelig? Skulle det bli for vanskelig er du berre eit par tastetrykk unna google-translate, som gjev deg denne flotte oversetjinga. Hei min kjærlighet som dette at jeg ringte dit, men ikke snakke med meg senere ok kult kyss Mamai. under utdanning

12 Høstleir 2010 Hytteboknotat Tromsø var åstedet for Pedagogstudentenes årlige Høstleir. Nordens Paris, metropolen med universitet, levende akademisk miljø og et sunt antall utesteder viste seg fra sin beste side helgen oktober. Tekst: Torstein Hole Foto: Studio LL 12 under utdanning

13 under utdanning

14 Tre nye i Pedagogstudentene Tekst: Hilde Thorbjørnsen Foto: Pernille Adolfsen 3 kjappe Navn: Arnt Gunnar Johansen Alder: 24 år Studiestad: Universitetet i Stavanger Linje: Allmennlærer Hvorfor vil du bli lærer? Fordi det er kjekt med pedagogikk og jeg har stor interesse for det. Hvordan havnet du her på høstleiren i Tromsø? Fordi jeg fikk høre at det var en god innføring i hva PS er, og at det var noe jeg ikke kunne gå glipp av. Hvilke tre ord ville du har brukt for å beskrive høstleiren? Informativt, sosialt, og engasjerende. 1. deltakerne har kurs i tale-og debatteknikk med Karl Reksten Tellefsen. 2. Engasjerte deltakere. 3. røkla sin fremvisning av deres fremstidsvision av PS i En forestilling med innlevelse! 4. Gruppearbeid 5. Felles diskusjon med landstyret til PS og røkla. Navn: Elisabeth Udnes Alder: 23 år Studiestad: Høgskolen i Volda Linje: Grunnskoleutdanning, 5-10 klasse Hvorfor vil du bli lærer? Jeg brenner for at barn og unge skal ha en positiv innstilling til læring. Jeg ønsker å skape nysgjerrige og engasjerte elever, som selv vil utforske og ta initiativ til egen læring. Hvordan havnet du her på høstleiren i Tromsø? Lokallagslederen i Volda (Janne Langer) ga meg mot til å bli med i PS, fordi det virker som om vi kan påvirke og styrke pedagogutdanningene. Det gjelder også for grunnskolelærerutdanningen som jeg går på. Jeg ville derfor delta på høstleiren for å lære mer. Hvilke tre ord ville du har brukt for å beskrive høstleiren? Lærerik, opplevelsesrikt og inspirerende. Navn: Rita Elisabeth Gjerrestad Alder: 22 år Studiestad: Høgskolen i Bergen Linje: Førskolelærer med vekt på kunstfag Hvorfor vil du bli førskolelærer? Fordi jeg ønsker å gi barna en fin opplevelse, og en god begynnelse på livet. Det at jeg valgte spesialisering innen kunstfag drama, musikk og forming falt ganske naturlig, for jeg har alltid hatt stor glede av disse faga. Allerede da jeg gikk i barnehagen ble jeg beskrevet som et estetisk barn. Og nå ønsker jeg å inspirere andre barn til å ha det gøy med kunstfagene, slik jeg har hatt. Hvordan havnet du her på høstleiren i Tromsø? Jeg så en plakat om høstleiren i kantina på Landås, og syntes det hørtes interessant ut. Samtidig ble jeg anbefalt av en medstudent å dra for opplevelsens skyld, ettersom Tromsø er en veldig fin by. Så hvorfor ikke benytte sjansen? Hvilke tre ord ville du har brukt for å beskrive høstleiren? Opplevelsesrikt, fantastisk, og sosialt. Lokale PS-ere var kjentfolk og sørget for at arrangementet gled knirkefritt. All energi gikk med til skolering, diskusjoner og moro. Høstleiren tiltrakk seg over 60 PSere fra det ganske land. Leiren var derfor en utmerket arena for å styrke organisasjonen og se hva andre flotte PSere gjør for å styrke våre utdanninger! Det var også en av hovedhensiktene med leiren. Ved å møte andre og skape debatt, er det også mulig å finne de beste løsningene og prioritere de viktigste sakene. Høstleiren er i utgangspunktet en skoleringshelg for nye tillitsvalgte populært kalt røkla. Parallelt med dette har landstyret (LS) eget møte. Hos røkla var det flust med debattskolering (alltid velkomment i et menneskeyrke) og generelt politisk arbeid, mens LS holdt på med frenetisk debatt. LS var særlig opptatt med NOKUTs nye evaluering av førskolelæreryrket. Den har pekt på store utfordringer men også deler som er bra. Blant annet virker det som at det er for lett å komme gjennom studiet. PS mener at studiet bør stille krav og evne å engasjere førskolelærerstudenter! Arbeid med nytt prinsipprogram ble også satt i gang, samt en flott debatt med alle høstleirdeltakerne om mangfold og flerspråklige barn og lærere. Her er det få fasitsvar, men gjennom debatt og kompetanse kan dette arbeidet bli bra. Fantastisk høstvær innbydde til en flott tur opp på Fløya (ikke Fløyen) med gondol! Sultne høstleirdeltakere fikk både pølse og lompe/brød, og Studio LL sørget for å forevige øyeblikket med kreativ fotografering. Høstleiren er et svært viktig arrangement for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, det er derfor gledelig at det lykkes i Tromsø, og flere PS-arrangementer! under utdanning

15 Assosiasjoner fra høstleir Sosialt Verdifullt Lærerikt Fantasi Venner Ambisjoner Dialekter Engasjerende Gode saker Gøy! Flott utflukt under utdanning

16 Fleire lærarar Kunnskapsminister Kristin Halvorsen seier at ho ønskjer fleire lærarar i skulen, medan Høgre-leiar Erna Solberg slår fast at en god lærer er bedre enn to dårlige lærere. At utfordringa i ein del klasserom handlar om å få ein lærar i staden for ingen lærar, lar eg ligga for denne gong. eller Tekst: Elisabet Dahle, kontaktperson for grunnskole i Sentralstyret i Utdanningsforbundet Kompetente lærarar er ein føresetnad for eit godt opplæringstilbod. Her er Erna heilt på linje med både Utdanningsforbundet og Regjeringa. Det teiknar godt for vidare satsing på lærarane. Ny grunnskulelærarutdanning starta opp denne hausten, eit vidareutdanningssystem for lærarar er i startfasen og det er óg ambisjonar om å få på plass eit nasjonalt system for veiledning av nyutdanna lærarar. Viss desse tiltaka blir finansiert og implementert på ein god måte no, så er det berre å gleda seg. Betre lærarar, skal bli! Kvifor då dette maset om fleire lærarar? Held det ikkje at me som er der allereie, etter ein god dose med kompetanseheving sjølvsagt, klarar å jobba både betre og smartare? Eg har stor tru på lærarane. Eg har respekt for den fagkompetansen og den kjennskapen lærarkorpset har til elevane sine. Eg kjenner meg audmjuk med omsyn til det ansvaret me har, og ikkje minst pålegg oss sjølve, for å skapa ein inkluderande fellesskule og å gi god opplæring ut i frå elevane sine eigne føresetnader. Likevel trur eg ikkje dette berre handlar om å jobba smartare. Kompetente lærarar er ein føresetnad for eit godt opplæringstilbod. Læraren er den viktigaste enkeltfaktoren for å sikra kvalitet i opplæringa. Kompetente lærarar er ein føresetnad for eit godt opplæringstilbod. Å setja fleire- eller betre lærarar opp som ei motsetnad blir difor feil. Fokus- både hos lærarprofesjonen sjølv og hos skulepolitikarane må vera på yrkesutøvinga. Kva bidrar til at dei lærarane me har kan utøva yrket sitt på ein god måte? Svaret på det spørsmålet er samansatt. God yrkesutøving må sjåast i samanheng med kva mål ein har for opplæringa, elevane sine behov, lærarrolla, arbeidsvilkår, styring og mykje meir. Lærarane, skuleleiarane, kommunane og dei sentrale styresmaktene har alle ansvar, men ulikt ansvar. Alle må bidra for at heilskapen skal bli god. Lærarane har eit ansvar for si eiga undervisning og oppfølginga av sine elevar. Skuleleiarane har ansvar for formålsteneleg organisering og styresmaktene må sjå til at arbeidsvilkåra er gode og ressursane er tilstrekkelege. Læraren treng tid og rom til å utøva jobben sin på ein best mogeleg måte. 16 under utdanning

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012

TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012 1 TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012 Velkommen til FYR-samling. Eg vel å tru at FYR er noko av det viktigaste som skjer her i landet, og dermed at de - som leiarar på knutepunktskolane, har

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Kristine Meek MID131 Teori, arbkrav 2B 13.11.14. Innhald

Kristine Meek MID131 Teori, arbkrav 2B 13.11.14. Innhald Innhald Introduksjon... 1 Teori... 2 Den første beskrivelsen... 2 Den sekundære betydinga... 2 Assosiasjonar... 3 Målgruppa... 4 Kvifor har dei gjort det slik, og kvifor seier bildet kva det seier?...

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

PRAKSISKONTRAKT. Eg har også jobba eit halvt år som nattevakt og halvannan år på dagtid på avlastningsbolig for barn med ulike behov.

PRAKSISKONTRAKT. Eg har også jobba eit halvt år som nattevakt og halvannan år på dagtid på avlastningsbolig for barn med ulike behov. PRAKSISKONTRAKT Barnehagens forutsetningar Praksislærers forventning til studenten Eige ark Studentens forutsetninger (faglige, personlige, praktiske) Eg har ikkje noko erfaring med barnehage før eg starta

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Metodiske verktøy ved kursleiing

Metodiske verktøy ved kursleiing Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE SPØRJEGRANSKING Om leselyst og lesevanar blant unge SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE Irene, Terese, Sigurd, Lars i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 INNHALD Innleiing... 3 Diagram og Kommentarar...

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime

Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn Framleis rom for lesing heime Leseutviklinga held fram Dei første skuleåra lærte barnet ditt å lese. Men lesedugleik er ikkje noko som blir utvikla

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket OB Starta med å besøkja alle ressursgruppene 25 stk Skulebesøk Ca 1 2 timar på kvar plass Skulane hadde svært ulikt utgangspunkt

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn?

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Gode tips og idear, til alle oss som er saman med barn. Korleis stimulera til eit godt talespråk? Bruk språket Snakk med barnet. Snakk tydeleg Bruk

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Innledning Eg valde å tolke oppgåva slik at ein skulle framstille ein «historie» kun ved hjelp av bilete. Eg tolka det òg slik

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer