Gamle Stavan. Et flytende

Transkript

1 Gamle Stavan 4 Et flytende Gamle Stavanger Visjonene om en veteranbåthavn har vært på agendaen i minst 15 år. Nå ser det ut til at drømmen kan bli virkelighet. En veteranbåthavn i østre del av Stavanger sentrum vil bli unik i norsk sammenheng, sier Jan Welde og Robijne Verstegen. Et flytende

2 Tekst og foto: Guro Waksvik 5 MS «Sandnes» innerst i Vågen i Stavanger. Ifølge den opprinnelige planen ønsket kommunen å bruke deler av dette området til veteranbåthavn. Arbeidsgruppens primære innvending er at det er for værhardt. ger Nå er det endelig kommet en sentrumsplan. Det skjer ikke hvert år. Alt som ikke er nedfelt i en juridisk bindende arealplan er flytende. Vi må hoppe på når toget går, sier Robijne Verstegen. Vi møter Jan Welde og Robijne Verstegen om bord på MS «Sandnes» i Vågen, tett mot Stavangers gamle fredede bydel. Ifølge den opprinnelige planen ønsket kommunen å bruke deler av dette området til veteranbåthavn. For oss var det en ære. Det betyr at de ikke bare satser på cruisebåter og uteliv i sentrum. En veteranbåthavn i Vågen kunne blitt et fint smykke i hjertet av byen. Men i Vågen er det til tider svært værhardt for mindre båter. På helårsbasis er det ikke mulig for trebåter, forklarer Det er også utfordringer knyttet til å det å være i byens mest brukte uteområde, med alt det fører med seg av bråk, fyll og uønskede hendelser. Det er her MS «Sandnes» og MS «Rogaland» ligger til kai. Det har vært flere episoder der folk løsner fortøyningene eller går om bord. Men vår primære innvending er at det er for værhardt, sier I tillegg til Verstegen og Welde er Ketil Thu, Alf Kåre Olavesen, Knut Børre Vatsvåg og Cato Andre Jensen med i arbeidsgruppen for en fremtidig veteranbåthavn. Kulturhistorisk havnelandskap Sentrumsplanen er som en flertrinnsrakett. Først ble den sendt ut på en høring for å få inn tilbakemeldinger og ytterligere ideer til utvikling av sentrum. Etter mange og gode innspill er planen bearbeidet og snart klar for en siste høringsrunde. Arbeidsgruppen gikk i første høringsrunde inn for Steinkarkaien, øst for Vågen. Nå har de imidlertid fått signaler om at Bekhuskaien enda litt lenger øst, er mer aktuell. Det passer godt sammen med den sentrumsforskyvningen som skjer i Stavanger. Områdene som for 50 år siden var hermetikkfabrikkenes domene, fylles nå med nye bygg og spennende aktiviteter for kommende generasjoner. Vi er takknemlige for å bli tatt med i planen, og er innstilt på å være fleksible. Derfor flytter vi havnen lenger øst. Det er mange sterke stemmer, både økonomiske, strategiske og politiske i det «koret» som nå skal synge sammen. Vår stemme er ikke den sterkeste. Dersom vi ikke står samlet og har tyngde kan vi fort bli feid til side av andre interesser, sier Når fergeforbindelsen mellom Stavanger og Tau legges ned i 2019, vil flere tusen kvadratmeter ved Bekhuskaien få et nytt bruksområde. Det diskuteres også om Rogaland Teater skal få nytt bygg i området, noe som vil gi en god synergieffekt ved at to markante deler av kulturen får muligheten til å samarbeide. Vi er konkrete i det vi foreslår og tilbyr. Planene våre er ikke luftslott. Vi ser for oss at havnen blir en flytende variant av Gamle Stavanger. Vi kan trekke paralleller til Rotterdam, der veteranskipshavnen er en turistmagnet og et lim mellom generasjonene. Eller til Amsterdam som forbinder havnen med et vitensenter. Vi ser muligheter for store synergier mellom land og vann, understreker Drømmen er et kulturhistorisk havnelandskap, som ligger ved «Den blå promenade» og vil gi et naturlig landingspunkt for en fløttbåtforbindelse mellom Engøyholmen Kystkultursenter, Natvigs Minde og sentrum. Modningsprosess I løpet av 30 år har vi sett en holdningsendring fra at båtene var gammel skit som skulle vekk, til at de i dag skal tas vare på. Det er nå 27 år siden MS «Rogaland» kom hjem for å bli restaurert. Den har satt spor etter seg. Folk ser at skipet har betydning, at det representerer vår egen historie og vår egen lokale kultur. Politikerne, administrasjonen og Riksantikvaren ser at dette er noe vi må integrere i framtida og bygge videre på. Båtene blir brukt og satt pris på. Med

3 6 Et flytende Gamle Stavanger Jan Welde og Robijne Verstegen i arbeidsgruppen for en framtidig veteranbåthavn i Stavanger er glade for at havnen er innlemmet i sentrumsplanen for byen. Vår fanesak er at miljøet vårt over hele landet skal jobbe for å få kaier, bygninger og kulturmiljøer inn i juridisk bindende rammer. Ellers blir det vi bygger opp basert på lykke og fromme. Nordsteam, Fjordsteam og Tall Ships Race blir vi lagt merke til, vi skaper aktiviteter og vi gir tilhørighet, slår Welde fast. Da det i sin tid ble besluttet å ta vare på bygningene i det som i dag er Gamle Stavanger, var det motstand. Mange ville rive, sanere og bygge nytt. I dag er alle glade for og stolte av den fredede bydelen. Jeg tror byen begynner å bli moden for en veteranbåthavn. 25 år med veteranbåter ut og inn av Vågen har ført til at folk litt etter litt har åpnet øynene for den verdien fartøyene tilfører byen. Vi ser at båtene er en magnet for folks oppmerksomhet, sier Det er en utfordring at båtene, de flytende kulturminnene, ikke forplikter kommunene slik som andre kulturminner. Resultatet er at ingen har et selvstendig ansvar for å ta vare på den flytende kulturarven. Vi er avhengige av ildsjeler og massiv dugnadsinnsats. Det er mange dugnadsgjenger knyttet opp mot spesifikke båter, de holder til ved mange ulike kaier i fylket. Ved å samle båtene i en felles havn, får andre enn dugnadsgjengene tilgang til båtene. Vi kan ha felles prosjekter og være til gjensidig hjelp, oppmuntring og støtte, fortsetter han. Arbeidsgruppen ser at det er mange som trenger tid til å forstå at planene om en felles havn er en god idé. De håper at en modningsprosess på fem år vil få flere til å slutte seg til visjonen om en ny veteranbåthavn. Vi selger inn planene så godt vi kan for å skape goodwill for prosjektet, forsikrer Verstegen. Vi må gå for et felles prosjekt, spille sammen og trekke i samme retning. Det nytter ikke at hver mann sitter med hver sin rustne holk, sier Juridisk bindende rammer Vi trenger folk som kan andre ting enn rustpikking og maling, folk som kan tastatur og pc. Vi ser for oss en fast ansatt som kan være et kontaktledd mellom båtene. En som kan markedsføring, regnskap og administrasjon. Vi trenger også en pool med mannskaper og dugnadsfolk, slik at vi blir mindre personavhengige. Vi har sett flere eksempler på hvor sårbart det blir når alt henger på én mann. Vi tror en felles paraply med felles organisering er veien å gå. Skal vi skape et inntektsgrunnlag ved å drive kulturnæring, kan ikke alt være dugnadsbasert, slår Welde fast. Welde var i sin tid med på etablere Rygja kystlag. Siden er det blitt mer og mer fartøyvern. Etter mange år i styret og som leder i Norsk Forening for Fartøyvern hoppet han av i 2015 for å slippe yngre krefter til. Da trakk jeg meg like godt helt ut av styret. Jeg ville ikke bli en sjuende far i huset, men er fortsatt brennende opptatt av fartøyvern. Han mangler ikke entusiasme og glød og har mer enn nok å holde på med. I tillegg til arbeidet med ny veteranbåthavn driver han Baatskolen Poseidon. Han er også engasjert

4 7 Skissen viser hvordan området ved Bekhuskaien kan bli når fergedriften legges ned. Illustrasjon: Jens Flesjå. i veteranbåtene MS «Sandnes» og MS «Rogaland». Verstegen har ingen maritim bakgrunn. Med naturforvaltning fra Nederland og økonomiog ressursforvaltning fra Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, jobbet hun med skog hos Fylkesmannen i Rogaland da hun ved en tilfeldighet kom i kontakt med kystkulturmiljøet. Jeg tenkte på emneproduksjon og tok kontakt med Engøyholmen Kystkultursenter. For å ikke kaste bort tida deres tok jeg med meg en bolle med muffins. Jeg ble tatt godt imot i et inkluderende miljø. På holmen er det alle sosiale lag, fra folk som sliter til høyt utdannede. Vi bor i en by som legger vekt på penger og status. Engøyholmen byr på helt andre verdier, konstaterer hun. Det gikk ikke lang tid før Verstegen kom inn i styret i Rygja kystlag. Nå er hun leder, og er også med i styret i Forbundet KYSTEN. Jeg har tatt båtførerprøven. Men jeg er nok best til å organisere, trekke i trådene og få folk til å spille på lag, medgir hun. I dag er hun en av faglederne på planavdelingen i Sandnes kommune. Hun har absolutt tro på at veteranbåthavnen kan bli en realitet. Det er avgjørende å få arealbruken fastlagt i arealplaner etter plan- og bygningsloven. Min fanesak er at miljøet vårt over hele landet skal jobbe for å få kaier, bygninger og kulturmiljøer inn i juridisk bindende rammer, i regulerings-, område-, kommune- og regionplaner. Ellers blir det vi bygger opp basert på lykke og fromme, sier hun og fortsetter: Mitt råd er at man følger med på høring av offentlige planer, deretter responderer og sørger for å bli innlemmet i planene. Det er den eneste måten vi kan opparbeide oss langsiktige rettigheter på. Vi kan ikke basere oss på at sittende ordførere til enhver tid er positive. Riksantikvaren har laget en veileder om hvordan man kan ivareta kulturminner i arealplaner. Den er tilgjengelig på nett. Verstegen oppfordrer folk i miljøet til å bruke veilederen. En kommunedelplan er juridisk bindende. I Stavanger kommune foreligger nå administrasjonens forslag til ny sentrumsplan. Blir et område satt av til kulturformål i den, må cruisebåtene vike for veteranbåter og andre kulturaktører. Et hav av muligheter Vi går nå samlet inn for Bekhuskaien. Det er optimalt, fordi det ser ut til å være politisk innen rekkevidde, sier I dag er det ferger og supplybåter ved Bekhuskaien, og området er dekket av asfalt. Når fergedriften legges ned i 2019 skal området bli til park og muligens også teater. I dag er deler av havnen et dødt og utrivelig område. Nå er kommunens visjon en aktiv havn og en urbanisering av områdene mot øst i Stavanger. En levende by, med leiligheter, kafeer og mangslungne virksomheter, bundet sammen med en blå promenade fra øst til vest. Arbeidsgruppen ser for seg en levende

5 8 Et flytende Gamle Stavanger Det gamle bekhuset på Bekhuskaien blir stående. veteranbåthavn med muligheter for en rekke aktiviteter. Vi drømmer om et frivillighetens hus. Det skjer mye i forbindelse med utviklingen av Stavanger Øst. Vi ser for oss flytende kulturminner og landfaste aktiviteter. Med nytt teater kan det blir en verdifull sammensmeltning, sier Verstegen. Nåværende havnedirektør Merete Eik kom fra jobben som direktør ved Rogaland Teater. Hun har et annet blikk på havnen. Hun har sansen for kultur og tar med noe av det gamle inn i det nye. Hun evner å se havn og havnevirksomhet i en større sammenheng, og tenker ikke utelukkende kommersielt. Hun har gitt havnevesenet et mer mangfoldig image. Det er en fornøyelse å samarbeide med dagens havnevesen, sier MS «Rogaland» er nå fredet etter lov om kulturminner. Den skal fortsatt ha nærmest mulig tilknytning til Stavanger maritime museum, innerst i Vågen. Derfor ser Welde for seg at den blir liggende der, fortrinnsvis som en del av museet. MS «Sandnes» er svindyr å drive og er avhengig av store inntekter. Den vil trolig også bli liggende i Vågen framover. Men dersom planene om nytt teater på Bekhuskaien blir realisert, kan man vurdere å endre basen for skipet. I alle fall deler av året, sier Skippermøter Da Rygja kystlag feiret 30-årsjubileum, var det stor fest med 58 deltakere om bord på MS «Sandnes». Vi prøver å spille på hverandre, ikke bare på medlemmene våre. I 2013 begynte vi med skippermøter og maritim pub, for å samle folk fra ulike båter. Skippermøtene var primært ment for fartøyeiere, men var åpne for alle interesserte. Målet var å diskutere utfordringer knyttet til drift, vedlikehold og bruk av fartøyer, men diskusjonene gled fort over i planene om en felles veteranbåthavn. Etter tre møter endte vi opp med en arbeidsgruppe, forteller Verstegen. Puben eksisterer fremdeles og tilbyr foredrag rettet mot alle i kystkulturmiljøet fire-fem ganger i året. Deltakelse er gratis og alle er velkomne, uavhengig av medlemskap. Vi legger til rette for mingling på tvers av fartøy, museer, båtbyggere og kystkulturinteresse. Vi er heldige som har så mange engasjerte og flinke folk i distriktet, understreker hun. Det har i utgangspunktet vært en interessemotsetning mellom stål og damp og tre og seil. Rygja styrer mest med ro- og seilbåter i tre. Norsk Forening for Fartøyvern holder mer på med gamle stålfartøy. På en måte er det ulike trosretninger. Det vi begge ønsker er bredde. Alt fra de små roende og seilende til store passasjerbåter. Puben har gitt oss innsikt i hva miljøet holder på med. Vi har etter hvert fått mer samlende mål, og det er bygget bro mellom de forskjellige miljøene. Vi snakker hverandre opp og skaper engasjement for felles prosjekter, sier Arbeidsgruppen er klare på at havnen skal bli severdig og attraktiv, ikke en opplagsplass. Båtene skal om mulig gå for egen maskin, og kunne være i bruk og bevegelse så mye som mulig. Dersom noen blir liggende permanent, må de ha en helt spesiell formidlingsverdi. Det må skje noe om bord. Vi vil også legge vekt på den immaterielle kulturarven knyttet til kystkulturen, med historier, sjømannsviser, tradisjonsbåren kunnskap og håndverk. Vi kan skape et miljø med et mangfold av aktiviteter, som litt etter litt vil trekke folk. Kaien kan også bli et anløpssted for andre fartøy. En veteranbåthavn vil gi mange muligheter, også for internasjonal utveksling. Vi tror havnen vil tiltrekke seg båter som ellers ville seilt forbi. Noen vil kanskje legge turen ens ærend hit, sier Fjordsteam er et godt eksempel på hvordan fartøyvernmiljøene langs vestlandskysten samarbeider og skaper verdier for hverandre. Her trekker man også inn andre deler av kulturminnevernet. Fjordsteam satser på å bli vår store «samferdselsfestival» for både sjø og land. Arrangementet skal foreløpig rullere mellom Florø, Bergen og Stavanger. Om det blir på årlig basis, eller kanskje hvert annet år er ennå ikke avklart. Enn så lenge venter arbeidsgruppen for en fremtidig veteranbåthavn spent på hva som videre vil skje med behandlingen av Stavanger kommunes sentrumsplan.