På tur i et halvt år

Transkript

1 og tørt! FRDAG 6. februar 2015 Uke 6 Nr årgang Løssalg kr 20 helg Nå snakker de engelsk på jobben Fagfolk fra hele verden strømmer til Flødevigen. Les hvorfor i dagens avis. HLG side Knappen du knapt visste om Det finnes en «hemmelig» knapp som gir grønne menn mer tid. NYHTR side 6 På tur i et halvt år FOTO: PRIVAT Kristin og Frode Lindland dro på en solid langtur med de tre små barna sine. Les hvordan de planla, pakket, bodde, taklet sykdom og kom seg ut på øyer, opp på fjelltopper og ut på ski- og sykkelturer. LIVSSTIL side NYTT MAGASIN S INNSTIKK I DAGNS AVIS Grimstad GRATIS P ÅPNT (18) S MORSDAGS- BUKTT 300,- Tusenfryd Tlf Husk morsdag! Kaker fra kr 99,- Tlf U P R W K N D

2 AGDRPOSTN Fredag 6. februar FOTO: SPN BIRUD/ HAVFORSKNINGSINSTITUTTT Lukket rom Denne kjelleren på Flødevigen er lukket for publikum. Akvariene er viktige i den marine forskningen. Side 16-18

3 16 Fredag 6. februar 2015 AGDRPOSTN Verden strømmer Torsk er blitt til «cod» og hummer er blitt «lobster». Forskningsmiljøet i Flødevigen blir mer internasjonalt for hver dag som går og nå siktes det mot et senter som vil vekke internasjonal oppsikt. For ti år siden var det få eller ingen som måtte snakke engelsk i lunsjen ved Havforskningsinstituttets kantine i Flødevigen på Hisøy i Arendal. Men de siste årene har mye forandret seg. På en normal dag ved forskningsstasjonen kan du ved ett bord høre det snakkes spansk og ved et annet bord går samtalen på fransk. Studenter og forskere fra universitetene i utlandet har oppdaget Sørlandet, og mange kommer hit for å skrive sine masteroppgaver eller arbeide med sin doktorgrad. Bare siste året har Flødevigen hatt besøk av studenter fra Spania, Frankrike, Azorene, Canada, USA, Chile og Portugal. Kvalifiserte menorer. Den viktigste årsaken til at fagfolk fra nesten hele verden kommer til Flødevigen er at de her får den faglige hjelpen de trenger. Med forskerne Halvor Knutsen og sben Moland Olsen i spissen, har studentene funnet svært kvalifiserte mentorer og faglige rådgivere som veileder dem med sine oppgaver enten de sikter mot en mastergrad eller doktorgrad. På denne måten blir de internasjonale studentene og forskerne integrert i et inspirerende fagmiljø med anerkjennelse langt ut over Norges grenser. I tillegg har forskningsstasjonen lagt forholdene til rette også på det praktiske plan. Med eget hybelhus, fine kontorplasser, utstyr og båter, er det lett å komme i gang og arbeide med det de unge forskerne skal ha fokus på. Positive ringvirkninger. Vi spør Halvor Knutsen, forsker og leder av det nyetablerte Centre for Coastal Research (CCR) ved Universitetet i Agder, hva det internasjonale studentmiljøet betyr for forskningsstasjonen og for universitetet? Dette er positivt for alle parter, da Havforskningsinstituttet får hjelp til å løse noen av sine oppgaver, samtidig som studentene får utdannelse eller erfaring, sier Halvor Knutsen, som har vært mentor for mange av studentene. Studentene tar med seg nye impulser, teknikker og tankesett fra sine hjemland, samtidig som vi har mye å tilføre dem. I tillegg tar studentene opplevelsene sine fra miljøene ved Havforskningsinstituttet og Universitetet i Agder med seg tilbake til sine hjemland. Det gjør Havforskningsinstituttet kjent, og bidrar til å styrke de norske fagmiljøene sitt gode navn og rykte internasjonalt, sier Knutsen. Han peker også på at denne utviklingen er et viktig bidrag inn i det som på sikt kan bli et nasjonalt senter for fremragende forskning. t såkalt SFF, støttet av forskningsrådet, er et av de store målene forskningsmiljøet jobber med fremover. Dyktige forskere velger å bli. I noen tilfeller har studentene riktignok ikke dratt hjem etter endt doktorgrad. Gode eksempler på forskere som har valgt å bosette seg og fortsette sin forskning på Sørlandet er nrique Blanco Gonzalez fra Spania og Carla Freitas fra Portu- Internasjonale studenter og forskere på brygga ved forskningsstasjonen Flødevigen i Arendal. Fra ve Caren Barcelo (Canada), Laureline Gauthie (Frankrike) og nrique Blanco Gonzalez (Spania). gal. nrique er nå fast ansatt ved Universitetet i Agder og har arbeidssted delvis ved forskningsstasjonen Flødevigen da han driver et samarbeidsprosjekt mellom Havforskningsinstituttet og universitetet. Diana Catarino og Carla Freitas kommer begge opprinnelig fra Portugal og er knyttet til Centre for Coastal Research ved Universitetet i Agder. Diana pendler mellom Norge og Portugal i forbindelse med studier av hai og dypvannsfisk, mens Carla gjør studier på torsk. De har alle etablert seg som viktige ressurspersoner i miljøet og gir betydelige forskningsbidrag på hver sine felt. Klimaendringer og økt fiskepress. nrique Blanco Gonzales kombinerer sin stilling som førsteamanuensis ved Universitetet i Agder med sin rolle som ledende forsker i et prosjekt som studerer hvordan fisk fra ulike områder er tilpasset ulike temperaturforhold. Hans studier kan gi svar på hvordan naturen møter klimaendringer og økt fiskepress. I et klimaperspektiv er det viktig å vite om det finnes bestander som har

4 AGDRPOSTN Fredag 6. februar til Flødevigen Canadiske Rebecca Oomen med fiskeegg fra torsk i laboratoriekjelleren i Flødevigen. FOTO: SPN BIRUD/ HAVFORSKNINGSINSTITUTTT nstre Carla Freitas (Portugal), David Villegas Rios (Spania), Albert Fernandez Chacon (Spania), FOTO: SPN BIRUD/HAVFORSKNINGSINSTITUTTT Rebecca Oomen ser på torsk i akvariekjelleren forskningsstasjonen Flødevigen. FOTO: SPN BIRUD/HAVFORSKNINGSINSTITUTTT ulik evne til tilpasninger, og om det eventuelt er slik at evne til tilpasning til temperaturendringer utvikler seg i så fall hvor lang tid tar det? Blir kysttorsken mindre?.carla Freitas er, i likhet med mange av de internasjonale studentene, opptatt av hvordan sommertemperaturen påvirker kysttorsken. Hun mener å se tydelige tegn på at stor torsk påvirkes mer av varmere vann enn hva mindre torsk gjør. Hun har, blant annet i Tvedestrandsfjorden, registrert at stor torsk søker mot dypere vann når vanntemperaturen i de øvre vannlag øker. Når fisken blir tvunget til dypere vannlag, betyr dette også at den kommer til et område med mindre tilgang på mat. Dette kan være kritisk for stor torsk, men mindre kritisk for små individer som klarer seg med mindre mat. Det store spørsmålet er hva dette vil bety for hvordan kysttorskbestanden utvikler seg. Vil den mindre torsken bli en evolusjonsvinner? FAKTA Senter for fremragende forskning (SFF) l Snart sendes en viktig søknad fra Havforskningsinstituttet, med partnere fra Universitetet i Agder, Universitetet i Oslo og NIVA. Målet med søknaden er å få status som et «senter for fremragende forskning», med hovedbase på Havforskningsinstituttets stasjon i Flødevigen. Smakebiter av forskningen som ligger i bunn for denne viktige søknaden presenteres i en ny artikkelserie i Agderposten. l SFF-ordningen er Forskningsrådets ypperste virkemiddel for å fremme kvalitet i norsk forskning. Langsiktig og romslig finansiering av et slike sentre gir forskning i internasjonal front.

5 18 Fredag 6. februar 2015 AGDRPOSTN Studentene tar opplevelsene fra miljøene ved Havforskningsinstituttet og Universitetet i Agder med seg tilbake til sine hjemland. Det gjør Havforskningsinstituttet kjent. Studerer kysttorskens atferd. David Villegas Rios og Albert Fernandez Chacon kommer fra Spania og deres forskning knytter seg til kysttorsk og kysttorskens livsvilkår langs kysten vår. David studerer hvordan torsken oppfører seg og om atferdsmønsteret hos torsk har sammenheng med andre forhold som vanntemperatur, bunnforhold og fiskens egne fysiologiske egenskaper. Det store spørsmålet er om kunnskap knyttet til dette kan gi svar som hjelper oss til å forstå hvordan kysttorsken tilpasser seg ulike vilkår i havet. Vil verneområdene få fisken tilbake? Det arbeidet Havforskningsinstituttet gjør i de marine verneområdene i Tvedestrand og andre kystkommuner i Norge gir mulighet til å studere hvilken effekt denne type beskyttelse har for fiskens atferd og egenskaper over tid. Albert Fernandez Chacon undersøker hvilke fordeler slike marine verneområder har for torskebestanden. Han prøver å finne ut om endringer i fiskereglene reduserer dødeligheten til lokal torsk, og han studerer også hvordan nye tiltak kan bidra til at torsken klarer seg bedre i kystområdene. Verneområder kan gi svar. Laureline Gauthie fra Frankrike studerer også atferden til torsk. Hun bruker de marine verneområdene i Tvedestrand som sitt feltlaboratorium. I disse områdene er det ikke tillatt å fiske og dermed er områdene gode studielokasjoner for forskere som vil se nærmere på hvordan fisk lever når de ikke blir jaktet på av mennesker. Laureline Gauthie benytter seg av fiskemerking som avgir signaler som igjen blir fanget opp av flytende lyttebøyer. Når forskerne samler data fra lyttebøyene, kan de lese av nøyaktig hvor og hvordan hvert merkede individ beveger seg. Hennes canadiske kollega, Rebecca Oomen, fokuserer på torsk og om torsk fra ulike områder er tilpasset forskjellige temperatur og ulik mattilgang. I miljøet ved forskningsstasjonen Flødevigen kan studenter og forskere daglig drøfte faglige problemstillinger med hverandre, og de kan benytte seg av data som forskere har samlet gjennom mange år data som er en viktig kunnskapsbase for Havforskningsinstituttet og en uvurderlig ressurs for unge forskere. Slik skapes det fremragende forskning. Artikkelforfatter: spen Bierud, Havforskningsinstituttet Forsker Alf Ring Kleiven setter ut igjen en merket kysttorsk fanget i verneområdet i Tvedestrand. FOTO: SPN BIRUD/ HAVFORSKNINGSINSTITUTTT. Data fra berømt strandnotserie. Caren Barcelo er fra USA, og hun bruker data fra Havforskningsinstituttets 95 år lange tidsserie med strandnotfiske langs kysten av Skagerrak ( ). Hun analyserer hvordan ulike fiskesamfunn og deres egenskaper har reagert på forskjellige temperaturer i vannet på ulike levesteder langs kysten i løpet av det siste århundret. Trekking av strandnot. Dette har forskere ved Havforskningsinstituttet gjort på de samme stedene og med samme type utstyr i snart hundre år. Data fra disse undersøkelsene er svært viktig grunnlag for den marine forskningen. FOTO: SPN BIRUD/HAVFORSKNINGSINSTITUTTT