Landsforeningen for pa rørende innen psykisk helse, Oslo (LPP Oslo) PIO Pa rørendesenteret i Oslo

Transkript

1 Landsforeningen for pa rørende innen psykisk helse, Oslo (LPP Oslo) PIO Pa rørendesenteret i Oslo AÅ rsmelding 2015 Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Gro Tingelholm og Joakim Serpinsky. Foto: Ole R. Eriksen

2 Foto: Bente Geving LPP Oslo: LPP Oslo, er et lokallag av Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, en landsomfattende, uavhengig interesse- og brukerorganisasjon for pårørende til personer med psykiske lidelser. LPP skal være en støttespiller og et nettverk for pårørende til psykisk syke. Vi skal løfte opp pårørenderollen de pårørende skal bli spurt og tatt med på råd når det gjelder behandlingen, og samtidig få hjelp og støtte for egen del. Vi skal være en pådriver overfor myndighetene (lokalt og sentralt) for å få bedre vilkår for pårørende og et bedre behandlingstilbud for psykisk syke. LPP Oslo har 804 medlemmer. Vi er representert i ulike brukerråd i Oslo, og driver PIO- Pårørendesenteret i Oslo i partnerskap med Oslo kommune, Helseetaten. PIO Pa rørendesenteret i Oslo: PIO-senteret er et samarbeid mellom LPP Oslo og Helseetaten i Oslo kommune. Senteret er forankret i bystyrets vedtak av desember 2007 med formål å bidra til bedre psykisk helse hos både pårørende og brukere. PIO-senteret retter seg spesielt mot pårørende, men også mot ansatte og fagfolk som kan få veiledning og støtte til sitt pårørendearbeid. Kjernen i vår virksomhet er rådgivning av pårørende og familier, og å dokumentere og løfte frem de problemstillingene pårørende tar opp. PIO-senteret arbeider for å styrke familie- og nettverksperspektivet i helsetjenestene og fremme behandlingsmetoder som inkluderer familie og sosialt nettverk. PIO-senteret tilbyr kurs til pårørende og fagfolk, og arrangerer åpne møter om aktuelle tema. Senteret skal gjennom samarbeid med bydelene og spesialisthelsetjenesten, bidra til at familie- og nettverksperspektivet blir ivaretatt i helse- og omsorgsarbeidet. Det er et kompetansesenter på pårørendearbeid og tilbyr kurs og rådgivning til ansatte i helse- og omsorgstjenesten. PIO-senteret har 7 ansatte med variert yrkes- og erfaringsbakgrunn, og med pårørendeerfaring, og engasjerer ekstern kompetanse til å lede grupper og kurs. LPP Oslo og PIO-senteret har adresse: Hammersborg torg 3, 0179 Oslo Tlf: For mer info se vår FB-side og 2

3 Brukervalg og pårørendemedvirkning i bydelene ved styreleder Helge Hjort I 2015 har LPP Oslo og PIO-senteret fulgt opp flere enkeltsaker der pårørende på vegne av sine nærmeste har bedt om hjelp for å hindre tvangsflytting fra steder de har bodd i mange år og der de fortsatt ønsker å bo. Dette gjelder mennesker som har opptil 40 år på offentlige psykiatriske institusjoner bak seg. LPP Oslo/PIO-senteret har parallelt deltatt i prosessen og forarbeidet til Velferdsetaten frem mot innføring av fritt brukervalg, sammen med andre brukerorganisasjoner. Da brukervalg 9. desember i 2015 ble vedtatt for utviklingshemmede og andre hjelpetrengende i Oslo kommune, ble det av byrådsavdelingen i etterkant påpekt at ordningen ikke gjelder for psykisk syke. Dette er uforståelig og uakseptabelt. Vi har i to år deltatt i en prosess frem mot rammeavtaler for ulike tjenester for psykisk syke på det premiss at disse ville danne utgangspunkt for fritt brukervalg. Vi føler oss lurt. Saken vil bli fulgt opp av LPP Oslo og PIO-senteret i 2016 og er sendt Likestillings- og diskrimineringsombudet til vurdering. Vi har ellers fortsatt arbeidet i bydelene og ferdigstilt verktøykasse og kurs for pårørendesamarbeid. Kurs og verktøy vil bli tilpasset bydelenes behov i tett samarbeid med helseetaten i Vi har deltatt i flere av bydelenes forarbeid til lokale handlingsplaner for psykisk helse og flere pårørendeprosjekter i bydelene har fått støtte fra Sjur-fondet. Pårørendeprosjektet i samarbeid med FACT-teamet i bydel Gamle Oslo har blitt sluttført i år og vi har også deltatt aktivt i arbeidet med ny veileder for pårørende i regi av Helsedirektoratet. Arbeidet med å utvide PIO-senterets målgruppe og samarbeidspartnere er igangsatt og vil være prioritert i året som kommer. Det er på høy tid at pårørende settes på den helsepolitiske dagsorden og vi starter det nye året med å invitere alle FFOs organisasjoner til et felles møte der vi gjør nettopp det. Oslo, 22. februar Helge Hjort - Styreleder i LPP Oslo 3

4 LPP Oslo - Rapport fra 2015 Styret og valgkomité Styrets sammensetning i 2015: Helge Hjort (styreleder), Anne Kristin Hegdal (styremedlem), Karl-Erik Kindle (økonomiansvarlig), Stine Telneset (styremedlem), Ingrid Matheussen (styremedlem), Anna Bjørndal (varamedlem) og Gjertrud Skrøvseth (varamedlem). Siri Hagen og Aasta Richter Eriksen ble enstemmig gjenvalgt til valgkomiteen og Anne Presthus ble valgt til nytt medlem i valgkomiteen. Ansatte Daglig leder Inger Hagen. Bruker- og pårørendemedvirkning og representasjon LPP Oslo har vært og er involvert i flere prosesser i Oslo kommune og nasjonalt på vegne av pårørende. Vi er representert i Velferdsetatens brukerråd, det sentrale Rådet for funksjonshemmede og lokale råd i bydelene og i spesialisthelsetjenesten. Vi er også representert i Samarbeidsutvalget for Helse Sør-Øst og Brukernes samarbeidsutvalg Aker helsearena. Deltakelse i prosesser Vi har deltatt i dialogmøter frem mot fritt brukervalg for bo- og omsorgstjenester for mennesker med funksjonsnedsettelse, i forarbeidet til nye lokale handlingsplaner for psykisk helse i bydelene i Oslo, og i referansegruppen for ny veileder for involvering av pårørende i helse- og omsorgstjenesten, i regi av Helsedirektoratet. Besøk av bydelene i Diakonhjemmet sektor om hvordan de skal få inn pårørendearbeid i sine lokale handlingsplaner for psykisk helse! Fra v.: Anne Lexow, bydel Vestre Aker, Anne Usterud-Svendsen Hirsch, bydel Ullern og Maja Berg Kristoffersen, bydel Frogner Medvirkning gjennom dialog Arbeidet med utvikling av verktøy og kurs for helsepersonell om hvordan de kan samarbeide med pårørende er også viktig i denne sammenheng. Det er når man har en dialog som er konkret at man kan påvirke og forstå de ulike perspektivene, og dialogen vi i PIO-senteret har hatt med ansatte i bydelene i konkrete prosjekter gir de beste 4

5 resultatene. Utviklingen av kurs for samarbeid med pårørende har tatt utgangspunkt i både pårørende og ansattes behov, og verktøyene vil bli videreutviklet i et dynamisk samspill etter hvert som de tas i bruk og vi får tilbakemelding på nytten av dem. Vårt prosjekt med bydel Gamle Oslo om FACT-teamets samarbeid med pårørende har også vært både lærerikt og utfordrende og vi håper resultatet vil vise seg gjennom et bedre samspill med familie og nettverk til brukere av FACT-teamet. Ressursgrupper og fokusgrupper I 2015 har vi prøvd ut en annen form for bruk av pårørenderepresentanter gjennom opprettelsen av ressursgrupper og fokusgrupper. Vi har opprettet en egen ressursgruppe som består av barn som har vokst opp som pårørende til en mor eller far, og som nå selv er voksne og ønsker å bidra til at barn som er pårørende får støtte og oppfølging. Representanter i gruppa har bidratt med rådgivning til bydeler, i undervisning på sykepleieutdanning og har flere prosjekter på trappene innen TV og film. Gruppa fungerer som en likemannsgruppe og som en ressurs for PIO-senteret og pårørendearbeidet i Oslo. Lignende grupper for andre formål vil bli opprettet ved behov. Vi innkaller også fokusgrupper av pårørende til ulike prosjekter, for å få tilbakemelding og innspill underveis i prosjektet, for eksempel har vi gjort det for «Mestringsboka for pårørende» som er under utarbeidelse. Etablering av Pårørendealliansen PIO-senterets daglige leder Inger Hagen og nestleder Ellen Richter Eriksen har sammen med Pårørendeaksjonens leder Anita Vatland og tidligere styreleder i LPP Anne-Grethe Terjesen etablert Pårørendealliansen. Pårørendealliansen har som mål å samle pårørende på tvers av diagnoser og relasjoner i en samlet bevegelse for synliggjøring og anerkjennelse av pårørendes innsats i samfunnet. Alliansen skal arbeide for bedre vilkår for alle pårørende. Grand-seminaret 2015 Grand-seminaret 28. november med tittelen «Ja, tænke det; ville det med, - men gjøre det!» hadde fremtidens behandling og medisinfrie tilbud i psykiske helse tjenester som tema. Grand-seminaret har utviklet seg til å bli et seminar der pårørendes egne erfaringer står i sentrum. Miriam Neegaard og Anniken Hoel delte sine kunstneriske prosjekter rundt tapet av et søsken i hhv romanen «Stormen og Stillheten» og dokumentarfilmen «Dødsårsak: Ukjent» som kommer i Deltakere i panelsamtale på Grand-seminaret: Ola Nordviste, Anne-Grethe Terjesen og Anne Kristine Bergem. 5

6 Styreleder Helge Hjort ledet en panelsamtale med psykiater Ola Nordviste, leder av Norsk psykiatrisk forening Anne Kristine Bergem og tidl. styreleder LPP Anne-Grethe Terjesen. Ulike perspektiver og synspunkter fikk tid og rom i samtalen og bidro til gode refleksjoner. Stor var gjensynsgleden over Pelle Sandstrak som ga oss del 2 av Mr. Tourette og Jeg. Musikkinnslaget var ved Tove Bøygaard som ga oss sterke viser mange kjente seg igjen i. Samarbeid med Odd Fellow om sosiale medlemsmøter Samarbeidet med Odd Fellow om sosiale arrangementer for LPP Oslos medlemmer fortsetter. Arrangementene har god oppslutning og er populære hos flere av medlemmene. I år har det vært tre kulturarrangementer med påfølgende lunsj: Et foredrag med Erik Newth og «Byvandring i middelalder Oslo» - med Leif Gjerland ble gjennomført i april og i november ble pårørendegruppen invitert til omvisning i Munch museet med Kafebesøk. Dette har vært veldig vellykket og vi er svært takknemlig for at Odd Fellow og deres medlemmer stiller opp for oss. De er vertskap på arrangementene og bidrar til at dette blir hyggelige stunder for de som deltar. De bidro også til LPP Oslos sommerfest, i 2015 med transport og støtte til mat, mens vertskap for festen var vårt styremedlem og hennes mann Ingrid og Kjell Matheussen og det ble en fantastisk kveld ute hos dem på Enebakk med kultur og underholdning. PIO - Pa rørendesenteret i Oslo Rapport fra 2015 Henvendelser fra pårørende om rådgivning pr. telefon og e-post er økende. Vi har i 2015 også innledet et samarbeid med LPP sentralt om en chat-funksjon. Antall henvendelser til PIO-senteret på telefon, inkl. rådgivningstelefon: Antall e- post: I tillegg kommer personlig/familierådgivning etter avtale og deltakelse på grupper, kurs, sosiale møter med Odd Fellow, og Grand-seminaret (se statistikk delen). Styringsgruppen Styreleder: Ellen Kobro, helseetaten, Oslo kommune, medlemmer Helge Hjort (styreleder LPP Oslo), og Inger Hagen (daglig leder LPP Oslo/PIO-senteret). Ansatte Nestleder Ellen Richter Eriksen, kontorsjef Ole Eriksen, rådgiver Lise Schwarz Samuelsen (50 %), personlig ombud Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm og Steinar Kaarikstad. Karin Kjønnøy er ansatt på timebasis for å gi familierådgivning. I tillegg engasjeres, gruppeledere, kursledere og rådgivere på timebasis. 6

7 Informasjon og undervisning I 2015 har Facebook-siden vært vår hovedkanal for informasjon om PIO-senteret, våre tilbud og pårørendesaker generelt. Sammen med hjemmesiden har dette vært vår hovedkilde for informasjon utad. Vi har lagt ut aktuelle nyheter på helse- og sosialfeltet i Oslo, og viktige debatter som har innen helsefeltet og bruker- og pårørendemedvirkning. I økende grad følger fagfolk oss på FB og tar kontakt om samarbeid på bakgrunn av siden. I år fikk vi takket være at to medlemmer stilte opp, i en svært god to-siders sak om pårørende i Aftenposten, informert om PIO-senteret og LPP Oslo. (se ill. under) Vi har deltatt på samlinger i nettverket for pårørendeforskning i Stavanger, og sittet i programkomiteen for Sykepleieforbundets landskonferanse faggruppe psykisk helse og rus m.m. Vi har deltatt på Helsedirektoratets to-dagers prosjektsamling for å presentere samarbeidsprosjektet med FACT-teamet i bydel Gamle Oslo om pårørendearbeid. Som vanlig har vi undervist på videreutdanning i psykisk helsearbeid og rus, på Høgskolen i Oslo og Akershus. Ingrid og Kjell Matheussen, medlemmer i LPP Oslo, deler sin historie, Aftenposten Individuell og familierådgivning i PIO-senteret Individuell rådgivning tar utgangspunkt i den enkelte pårørende, eller familiens/nettverkets situasjon og deres behov. Vi har individuelle samtaler, 7

8 familiesamtaler og samtaler med barn på PIO-senteret. Dette gjelder pårørende i Oslo, og de kan gjerne ha med seg den som er syk. Vi har styrket vår kompetanse på familiesamtaler og kommunikasjon i familien. Alle ansatte i PIO-senteret deltok på et internt seminar om nettverksmetodikk med kompetanse hentet fra Valdres. For resten av landet skjer rådgivningen pr telefon eller e-post (se eget avsnitt for Nasjonal rådgivningstelefon). Rådgivningen omfatter alt fra informasjon om rettigheter, til veiledning i grensesetting og kommunikasjon, og kunnskap hentet fra pårørendes erfaringer gjennom de 8 årene vi har drevet senteret. Vårt utgangspunkt og vår plattform for all rådgivning er pårørendes behov og perspektiv, det er de som definerer hva de trenger hjelp til. Vi har en praktisk innfallsvinkel, og kan bli med i ansvarsgruppemøter, andre møter med hjelpeapparatet, eller bistå ved klageskriving. Vi tilbyr inntil 5 samtaler pr. rådgivning. PIO-senteret registrerer opplysninger fra rådgivningen anonymisert i en sikret database. Det har vært en økning av personer i individuell rådgivning og familierådgivning i 2015 på 334 personer totalt, det vil si ca 60 %. Nytt fra 2015 er at vi har delt opp den kvantitative registeringen for individuell og familierådgivning i to deler. Problemstillinger pårørende har tatt opp i rådgivningen I kjølvannet av samhandlingsreformen har pårørende og nærmiljøet fått en viktigere rolle. Når behandling og oppfølging er hjemmebasert blir den enkeltes livs- og bosituasjon av stor betydning for deres livskvalitet. En av hovedproblemstillingene både i individuell og i familierådgivning i 2015 har vært pårørenderollen. Hva slags ansvar og rolle har og ønsker man i forhold til den man er pårørende til og overfor behandlingsapparatet, hvordan oppleves det, og hva kan man bidra med. Andre problemstillinger er; bekymring for noen som ikke er i behandling/ikke ønsker behandling, pårørendemedvirkning og misnøye med behandlingen til den som er i behandling. I tillegg har problemstillinger knyttet til barn i familien ofte vært tema dette året. Vi har også hatt flere barnesamtaler med barna det gjelder. Pårørende trekker også frem mangelfull «oppfølging» og behandling av mennesker som bor i egen bolig, og problemstillinger knyttet til økonomi, bolig og rus. Pårørende trenger veiledning og egne støtte tiltak Pårørende til mennesker som ikke er i behandling, trenger råd og veiledning i forhold til hvordan kommunisere med den som er syk og hvilke muligheter finnes for å få personen i behandling. De trenger veiledning i hvordan de skal forholde seg til et menneske som ofte har en endret adferd, som har sluttet å fungere sosialt, klarer ikke lenger arbeide eller gå på skole og som i tillegg kanskje skader seg selv eller opptrer truende overfor sine nærmeste. De trenger veiledning i forhold til kommunikasjon og grensesetting. Noen blir også utsatt for vold og trusler. Noen trenger også støtte i forhold til sorg og skyldfølelse, avmaktsfølelse og isolasjon. Mange har også behov for informasjon om behandlingstilbud, hvilke rettigheter brukere og pårørende har, og hvilke tjenester de kan få fra kommunen. 8

9 Pårørende trenger støtte for å kunne stå i den livssituasjonen de befinner seg i. Et godt samarbeid med hjelpeapparatet rundt den som er syk bidrar til å lette belastningen for den enkelte. I tillegg vil noen trenge avlastning, og opplæring i belastningsmestring og stressmestring. PIO-senteret holder jevnlig kognitivt kurs i belastningsmestring, og mindfulness- og yoga kurs for pårørende. Vi arbeider for at dette også skal tilbys i bydelene som et viktig forebyggingstiltak. Pårørende har viktig kunnskap og ønsker å bli involvert Mange av dem som oppsøker oss er ikke i dialog med behandlings- og tjenesteapparatet rundt den som er syk, og får verken anledning til å gi informasjon eller til selv å bli informert og veiledet. Inkludering av pårørende og nettverk for øvrig er fortsatt ikke satt i system. Pårørende med omfattende omsorgsoppgaver opplever ikke å bli inkludert i planlegging og oppfølging av brukeren. Dette er et problem for kvaliteten på behandling og oppfølging av brukeren, og bidrar til pårørendes opplevelse av belastning. De fleste som tar kontakt med oss ønsker å være involvert i større eller mindre grad. Nasjonal rådgivningstelefon for pårørende Den nasjonale rådgivningstelefonen for pårørende ble etablert i 2012, og er finansiert av Helsedirektoratet. Telefonrådgivningen skiller seg fra rådgivning ved personlig oppmøte, der vi ofte har flere samtaler etter hverandre og kan gå mer i dybden. I telefonrådgivningen bygger vi imidlertid på den samlede kompetansen og kunnskapen som senteret har utviklet gjennom 8 år. I tillegg holder vi oss oppdatert på kunnskap om lovverk, politiske føringer og hjelpeapparatet. Samarbeidet med LPPs mange lokallag gjør at vi kan henvise til lokal kunnskap og et fellesskap med andre pårørende i lokalmiljøet. Antall rådgivningssamtaler i 2015 var 747. Det var en økning på bare 8 %, men på 3 år har det vært en økning på 46 %. Av de som ringer inn er 27% menn, og gjennomsnittsalderen er 48 år Antall telefonrådgivninger Viser økning i antall telefonrådgivninger fra

10 10% 13% 11% 14% Telefonrådgivninger % Pårørende som tok kontakt pr. telefon i Foreldre Søsken Ektefelle/samboer Voksne barn Andre Når det gjelder hvem som tar kontakt med rådgivnings-telefonen er det fortsatt klart flest foreldre etterfulgt av de andre pårørende-gruppene: ektefelle/ samboere, søsken og voksne barn som er ganske jevne. Under gruppen andre finner man bl.a. onkler/tanter, besteforeldre m.m. Hovedproblemstillinger fra rådgivningstelefonen 2015: Bekymring for den andres helsetilstand der pårørende tror at den de er pårørende til er i ferd må å utvikle psykisk sykdom. Pårørende forteller om symptomer. Økende: Gutter (noen få jenter) isolerer seg på rommet, sitter på pc, har falt ut av skole, jobb, får støtte fra NAV. Mor vasker, gir penger etc. Mange fastleger oppleves som passive, sier at de må møte opp på kontoret, er ikke oppsøkende. Kan synes som det er en økende generell bekymring fra pårørende om menn i 20-årene. Økende: Deprimert ungdom. Økning i henvendelser fra pårørende om syke som slutter med medisiner, ikke vil ta imot hjelp, og pårørende etterspør hvor de kan henvende seg for å få støtte og veiledning. Flere eldre tar kontakt om hvor de kan få hjelp i forhold til demensutvikling. Noen få: Adopterte i 20/30-årene som har det vanskelig. Samarbeid med offentlig hjelpeapparat: Ofte: Pårørende får ikke informasjon fra spesialisthelsetjenesten, får ikke generell info som de har krav på. De får beskjed om de ikke får informasjon om noe. Hva gjør de når sønn/datter er år og ikke vil at mor/far skal få informasjon. Det er for lite informasjon fra spesialisthelsetjenesten, for eksempel blir ikke pårørende varslet når personen skrives ut til tross for at personen bor hos pårørende. Vi får spørsmål om hvem som er nærmeste pårørende, for eksempel når ektefelle stryker kona som nærmeste pårørende. Informasjon om hva individuell plan er og hvordan den fungerer etterspørres. Det klages på at DPS bytter behandlere ofte, med brutte relasjoner gang på gang som konsekvens. Pårørende ber om veiledning for å klage, og hvordan prosedyrene for klage er. 10

11 Viser hovedproblemstillingene som kom frem i telefonrådgivningen. Utilstrekkelig oppfølging fra hjelpeapparatet: Mange spør om hvordan skaffe psykolog, den det gjelder får ofte en liste av fastlegen med navn, og må søke selv, og mange gir opp. Unge menn (mest menn) som trenger følge/oppfølging for å komme seg til avtaler/utredning, får ikke det av bydelen. Økende: Fragmentert/fravær av samarbeid med kommune/nav/ fastlege osv. Pårørende blir utbrente, deprimerte, de spør sjelden om hjelp for seg selv, men kan snakke om det når rådgiveren spør. Informasjon om hjelpeapparatet og hvor man får hjelp: Pårørende etterspør info om henvisningsrutiner, DPS, Akutteam osv. De har spørsmål om lovverk/rettigheter og hvordan be om «second opinion». Økende: Etterspørsel etter medisinfritt behandlingstilbud eller private behandlingssteder Informasjon om pårørende tilbud/tjenester: Det er få som spør om tilbud og tjenester til seg selv som pårørende. Kommunikasjon/grensesetting: Spørsmål om kommunikasjon og grensesetting er temaer for ektefeller, der den enes psykiske sykdom skaper kriser i ekteskapet. De søker veiledning i hvordan de kan kommunisere bedre med den som er syk. Kan de gi ansvar til den som er syk, og selv ta ansvar for seg selv og evt barn. Pårørende spør sjelden om hvordan kommunisere med helsevesenet, rådgiveren gir råd om dette der det er naturlig. 11

12 Trusler/vold: Ingen har ringt spesifikt om dette, kommer evt frem under samtalen, det kan virke som dette underkommuniseres av hensyn til den som er syk. Involverte barns omsorgsituasjon/rettigheter: Det klages over at den ene ektefellen ikke får informasjon fra sykehus/dps når den andre er innlagt, til tross for felles barn. Barn blir ikke innkalt til samtale av barneansvarlig på sykehuset hvor mor eller far er innlagt. Foreldre ber om råd for hvordan de skal kommunisere med barna om psykisk sykdom hos den ene forelderen. Noen få ringer om barnevernssaker. Avhengighetsproblematikk: Andelen som søker hjelp i forhold til rus/piller/alkohol er sterkt økende. Noe spillavhengighet. En person har ringt om steroider. Økende: Voksne barn ringer om sine aldrende mor eller far, år. Pårørende søker råd om hvordan de skal forholde seg når den rusavhengige personen ikke ønsker behandling. Suicidalitetsproblematikk: Pårørende og nettverk henvender seg ved bekymring om suicidalitet hos den de står nær. En lærer tok kontakt i forbindelse med at mor til en av elevene i videregående hadde tatt sitt liv, og hvordan skulle han forholde seg til eleven og de andre i klassen. Generelt: Økende at helsepersonell/leger/lærere ringer rådgivningstelefonen. Tilbud og prosjekter i PIO-senteret Nordic Independent Living Challenge PIO-senteret deltok i Nordic Independent Living Challenge der Nordic Innovation i samarbeid med Nordens hovedsteder utlyste en konkurranse for løsninger på morgendagens helse- og velferdsutfordringer. PIO-senteret deltok i første omgang med en verktøykasse for samarbeid mellom helsepersonell og pårørende, og ble en av de 75 prosjektene som gikk videre til neste omgang. I andre Ellen Eriksen og Inger Hagen i København omgang deltok PIO-senteret med en kommunikasjonsplattform for pårørende og helsepersonell utviklet av Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, Nationellt kompetansesenter for anhøriga i Sverige, og det globale datafirmaet Checkware. Dette prosjektet gikk ikke videre i konkurransen, men vi har det med oss i det videre arbeidet med å fremme kommunikasjon mellom helsepersonell og pårørende. 12

13 PIO-senteret er opptatt av sosialt entreprenørskap og innovasjon fra et brukerperspektiv og daglig leder starter et deltidsstudiet i sosialt entreprenørskap våren Samarbeidsprosjekt med FACT-team i bydel Gamle Oslo PIO-senteret har inngått et tre-årig samarbeidsprosjekt med FACT-teamet i Gamle Oslo om pårørendearbeid: Utvikling av helhetlige tilbud til pårørende med krevende omsorgsoppgaver utvikling av en modell for pårørendesamarbeid og pårørendestøtte for FACT-team Gamle Oslo. Prosjektet er finansiert av helsedirektoratet og knyttet til den nasjonale satsingen på pårørende. FACT (Flexible Assertive Prosjektgruppen: Ellen Eriksen, prosjektmedarbeider, PIOsenteret og Michael Jensen, prosjektkoordinator, Tor Helge Tjelta, Prosjektleder og Eirik Ystad, leder FACTteamet, alle Bydel Gamle Oslo. Community Treatment) som kan oversettes med fleksibelt aktivt oppsøkende behandlingsteam er et samarbeidsprosjekt mellom bydel Gamle Oslo og Lovisenberg Distriktspsykiatrisk Senter med en tidsramme fra Pårørendeprosjektet er en del av dette prosjektet. Rapport fra samarbeidsprosjektet med forslag til modell for samarbeid med pårørende og nettverk vil foreligge i første halvdel av Kurs for bydelene i pårørende(sam)arbeid PIO-senteret har i samarbeid med psykolog Mona C. Nielsen fra helseetaten i Oslo kommune arrangerte et pilotkurs i pårørendearbeid og samarbeid i Utvalgte nøkkelpersoner ble i forkant av det, invitert til å bidra i utviklingen av et kurs som skulle rette seg mot ansatte i bydelene med fokus på kunnskap og metodikk i arbeid med pårørende. Pilotkurset ble utarbeidet av Kari Bøckmann, psykologspesialist i klinisk voksenpsykologi i samråd med PIO-senteret og kommunepsykolog Mona C. Nielsen. I 2015 holdt vi det første ordinære kurset for ansatte i utvalgte bydeler og fikk mange gode tilbakemeldinger. Bl.a. så vi behovet for å kjøre kurs bydelsvis, da hver bydel er organisert ulikt. I 2016 vil vi skreddersy et kurs for Ullern bydel som vil omfatte alle deler av helse- og omsorgstjenestene, ikke bare psykisk helse. Dette vil bli et viktig erfaringsgrunnlag for å utvide kurset til hele helse- og omsorgstjenesten 13

14 Verktøykasse for pårørendearbeid I forbindelse med utarbeidelsen av kurset for pårørendearbeid igangsatte også PIOsenteret arbeidet med en verktøykasse til bruk for kommunehelsetjenestens samarbeid med og støtte til pårørende. Verktøykassen består av verktøy, som kartleggingsskjema, maler for samarbeid, kriseplan, nettverkskart og en samtaleguide for pårørendesamtaler bl.a. Verktøykassa ble ferdigstilt og lagt ut på hjemmesiden i desember Mestringsbok for pårørende PIO-senteret har med støtte fra Helsedirektoratet satt i gang arbeidet med en mestringsbok for pårørende, som vil bli ferdigstilt i løpet av første halvår 2016 etter at pårørende har fått kommet med innspill og tilbakemeldinger på første utkast. Erfaringskonsulent Erik Tresse og psykologspesialist Kari Bøckmann har vært engasjert i arbeidet. Sjur-fondet for pårørendearbeid i bydelene i Oslo Sjur Thomas Borgen skjenket LPP Oslo en generøs donasjon som har muliggjort opprettelsen av et tilskuddsfond for pårørendearbeid i bydelene i Oslo. Det overordnete målet med ordningen skal være å stimulere til prosjekter og aktiviteter som kan bedre livssituasjonen til pårørende i bydelene i Oslo. Sjur Thomas Borgen gikk bort 19. februar i Han var en av pionérene i pårørendearbeidet innen psykisk helse i Norge, og en av stifterne av IPPH Interesse foreningen for Pårørende innen Psykisk Helsevern i Oslo i Her satt han i styret i mange år. Senere ledet han interimsstyret fram mot stiftelsen av Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP) i Han har siden vært en trofast støttespiller for LPP Oslo og gjennom Sjur-fondet vil hans minne leve videre. Vi er uendelig takknemlig for støtten. Psykoedukative samtalegrupper Sjur Thomas Borgen på Grand-seminaret i 2013 hvor vi feiret LPP Oslos sine pionérer og 5 års jubileum for PIOsenteret. De psykoedukative samtalegruppene for pårørende, omfatter grupper for ulike kategorier pårørende til mennesker med psykiske lidelser. Alle gruppene er ledet av erfarne fagfolk, og gir informasjon om behandling og medisinering, hvilke rettigheter pårørende har, og hvordan tjenesteapparatet fungerer. I gruppene gis det mulighet til å 14

15 trene på grensesetting, og konfliktdempende kommunikasjon, og dele erfaringer. Det ble i 2015 holdt grupper for pårørende foreldre, ektefelle/samboer, søsken/voksne barn og en samtalegrupper for pårørende til personer med personlighetsforstyrrelse ledet av fagperson og tidligere pasient. Gruppeleder Liv Nilsen sluttet i 2015 etter å ha holdt grupper for pårørende og LPP Oslo i mange år. Alle i samtalegrupper blir informert om muligheten til å fortsette å møtes i en selvhjelpsgruppe på PIO-senteret etter avslutning. Det kan ha av stor betydning for den enkelte. Fra deltakerne i en selvhjelpsgruppe som har gått lenge ved PIO-senteret har vi fått denne tilbakemeldingen: «Vi startet denne selvhjelpsgruppen for snart fire år siden, etter å ha møtt hverandre på en samtalegruppe for pårørende av personer med bipolar lidelse. At det var samme diagnose som lå til grunn, var mye av årsaken til at vi ønsket å fortsette å møte hverandre. Samtidig har vi med oss ulike perspektiv, fordi vi har forskjellige familierelasjoner til den syke (ektefelle, forelder, søsken) og forskjellig livserfaring. Det gir oss verdifull innsikt. Det er en stor åpenhet i gruppen, og at vi kjenner hverandres historie er en trygghet. Det er godt møte andre som har "forkunnskapen" på plass, sånn at vi slipper å forklare hva det dreier seg om. Vi kan dele erfaringer vi ikke kan ta opp andre steder, og vi blir møtt med støtte og forståelse fra mennesker som er i like situasjoner. Det er en trygg setting der vi kan snakke åpent om sorg, bekymringer og vonde opplevelser, uten at vi føler at vi utleverer den syke eller belaster våre nærmeste. Vi slipper å forsvare tanker eller følelser som for utenforstående kanskje kan virke egoistiske, illojale eller naive. Og vi slipper å få velmenende råd fra folk som ikke aner hva vi går gjennom.» Fra en søster i selvhjelpsgruppen: «For meg som er søster til en som er syk, er det spesielt verdifullt å høre fra mødrene i gruppa om hvordan de opplever sin rolle. Som for eksempel hvordan de kan kjenne på dårlig samvittighet når det syke barnet tar mye av kapasiteten, bekymringer for fremtiden, eller balansen mellom å forvalte det de vet om den syke, og det å informere søsken tilstrekkelig. Jeg føler ikke at jeg kan ha den samtalen med min egen mor. Altså, vi har hatt samtalen om å ha den samtalen. Men mamma føler nok ikke at hun kan være helt ærlig. For hun er på en måte mellom barken og veden. Og dette skjønner jeg fordi mødrene i gruppa har snakket om det.» Kurs for pårørende i belastningsmestring, mindfulness og yoga Vi har fortsatt våre kurs i belastningsmestring (KIB) og i mindfulness basert på de gode tilbakemeldingene vi får, og nytt av året har vært latter yoga kurs, som har vært svært populært. Vi arbeider for at KIB-kurs skal etableres i bydelene i Oslo som et forebyggende tiltak for pårørende. Vi har lagt ut evalueringsrapporter både på KIB-kurs og mindfulness-kurs på våre hjemmesider som viser pårørendes belastning og den gode effekten flere har hatt av disse kursene. 15

16 Personlig ombud Tidl. byråd på besøk for å høre om PIO-senterets virksomhet og personlig ombud f.v. Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky, Janne Melsom, Inger Hagen, byråd Øystein Eriksen Søreide, Gro Tingelholm og byrådssekretær Thea Kristine Schjerven. Om personlig ombud PIO-senteret startet med Personlig ombud (PO), som opprinnelig er en svensk ordning, i 2010 på bakgrunn av behov meldt inn fra pårørende. Personlig ombud er et tilbud til personer med nedsatt funksjonsevne grunnet psykiske helseproblemer, og som er i behov av en støtteperson for å mestre og endre egen livssituasjon. I 2014 gikk Personlig ombud fra å være et prosjekt til å bli en fast ordning ved PIO-senteret med tre personlige ombud Klienten (personen som ønsker ombud) er oppdragsgiver. Personlig ombud skal være en støtte i hverdagen, og bidra til at klienter får hjelp og behandling, ut ifra egne behov, ønsker og rettigheter. Personlig ombud kan for eksempel følge og bistå klienter i kontakt med ulike offentlige tjenester og kontorer. Personen selv, pårørende, hjelpeapparatet el andre kan ta kontakt om et personlig ombud, så lenge den det gjelder selv ønsker det, og er orientert om at man tar kontakt Personlig ombud arbeider for at all hjelp som klientene mottar skal være koordinert og sammenhengende. Personlig ombud har mulighet til å følge klienten over tid, ut i fra den enkeltes behov. Personlig ombud og klienten evaluerer arbeid og mål underveis, og nedfeller klientens tilbakemeldinger. Personlig ombud fører ikke journal, tar bare arbeidsnotater og kan møte der klienten ønsker. Klienter og henvendelser i 2015 Antall klienter Totalt 122 klienter har fått oppfølging i løpet av Antall nye klienter er 45, mens 77 klienter er overført fra tidligere år. Noen klienter har blitt avsluttet i løpet av året. Det er en økning i antall klienter totalt, mens en liten nedgang i antall nye klienter. 16

17 Kjønn 52 kvinner og 70 menn. Antall mannlige klienter økte i 2015 fra 45 % til 57,3 %. Nasjonalitet Det har også i 2015 vært en øking i antall henvendelser fra personer med utenlandsk bakgrunn, flest menn. Mange av disse henvendelsene kommer gjennom NAV og Helse og sosialombudet. Mange av de som tar kontakt har omfattende behov for støtte. Personlig ombud har klienter med bakgrunn fra totalt 13 ulike land. Alder Alder på klienter i 2015 har vært fra år. Det har vært en økning i henvendelser fra de i aldersgruppen under 20 år og i gruppen år. Mange av de yngre har ikke fullført skole, isolerer seg Under 20 år Klientenes alder år år år år år 70- år og strever i forhold til avklaring av studie og arbeidssituasjon, og/ eller behandlingssituasjon og bor hjemme hos pårørende. Barn Vi har 16 klienter med helt eller delvis omsorg for barn under 18 år i Det er en prioritert klientgruppe. Antall oppdrag knyttet til barn av klienter er økende, spesielt der barna har særskilte behov. Bosted og bosituasjon 15% 29% Bosituasjon - klienter 4% 4% 17% 31% Leier bolig privat Leier bolig kommunalt Eier egen bolig Bor hjemme hos pårørende UFP Omsorgsbolig Alle klienter er bosatt i Oslo eller har registrert tilhørighet til Oslo. Vi registrerer hvilken bosituasjon de har når de tar kontakt med oss. De har ofte oppdrag knyttet til bosituasjonen. De fleste leier privat, mens mange også eier egen bolig. Så er det de som leier kommunalt og spesielt en del av de yngre som bor hjemme hos pårørende. 17

18 Bydeler - antall klienter I 2015 hadde vi klienter fra alle bydeler utenom Ullern, flest fra bydel Gamle Oslo. Inntekt og arbeidssituasjon Vi registrer hvilken stønad klientene mottar eller arbeidssituasjon de er i når de tar kontakt med oss. De fleste som tar kontakt med oss har Arbeidsavklaringspenger (AAP) eller har søkt om det, 39 %, 32 % mottar uføretrygd, 12 % er i ordinært arbeid eller mottar sykepenger, 11 % mottar sosial stønad og 6 % er helt uten registrert inntekt. Noen av klientene har flere økonomiske ordninger inne på en gang. Nye henvendelser I 2015 mottok PIOsenteret 60 nye henvendelser fra personer, pårørende og 30% tjenestesteder med ønske 37% om personlig ombud. 45 av dem ble klienter. Noen av personene som tok kontakt er tidligere klienter med nye behov, 33% mens andre er nye personer som har fått vite om oss via venner som får eller har fått bistand fra personlig ombud. Henvendelser vedr. personligombud Fra personen selv Fra pårørende Fra behandlingapparatet, tjenesteapparatet Konvensjonen for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) ble vedtatt i 2006 og skal sikre at personer med nedsatt funksjonsevne skal ha samme tilgang til menneskerettighetene, og ha samme mulighet som andre til å delta i samfunnet. Norge ratifiserte CRPD i Personlig ombud er et eksempel på tiltak i tråd med et bærende element i konvensjonen, «supported decision-making», støtte til selvbestemmelse. Det innebærer at retten til å ta bestemmelser ligger hos individet selv, 18

19 men at vedkommende hvis han/hun trenger det skal få hjelp og støtte til å ta beslutninger og til å gjennomføre dem. Personlig ombud erfarer daglig i sitt arbeid sammen med klienter omfattende barrierer og «systemfeil» i samfunnet, som ikke gjør det mulig for mennesker med psykososial funksjonsnedsettelse å delta i samfunnet på lik linje med andre. Personlig ombud arbeider for at klientene skal få hva den hjelpen de ønsker og har rett på, og har i sin arbeidsoppgave å registrere og melde fra om systemfeil. Erfaringer fra 2015 Oppdrag De vanligste grunnene til at klienter tar kontakt med personlig ombud er: - Behov for hjelp med økonomi og gjeld - Behov for støtte i kontakt med NAV - Behov for hjelp til bosituasjon - Behov for hjelp til aktiviteter/studier/arbeid motvirke isolasjon/ensomhet - Behov for hjelp og støtte til å søke psykolog/behandling Endringer i boligmarkedet og en dårligere økonomi - en mulig fattigdomsfelle Mange klienter trenger bistand knyttet til sin økonomiske situasjon. Flere av klientene har dårlig økonomi, og må søke om supplerende økonomisk sosialhjelp for å få betalt regninger og andre utgifter. Personlig ombud hjelper ofte med dette. Høye boutgifter er en utfordring for personer med begrenset inntektssikring. Etter at regninger som husleie og strøm er betalt, må klienter ofte søke om supplering for å ha til livsopphold. Alle utgifter må da dekkes av livsoppholdet (kr 6435 i 2015), eller søkes om i tillegg. Å være avhengig av sosialhjelp for å overleve økonomisk, gir store begrensinger fordi man må kvalifisere for en slik hjelp, og den er bare ment for at personer kan overleve marginalt. Andel mottakere av økonomisk sosial hjelp har økt i Oslo kommune de siste årene og det samme har stønadslengden. Dette er bekymringsfullt. Personlig ombud arbeider for at personer skal bli mest mulig selvstendige, også økonomisk. En dårlig økonomi oppleves som veldig begrensende og lite helsefremmende, og vanskeliggjør ofte livssituasjon i stor grad. Mange som tar kontakt med personlig ombud har også problemer med gjeld, og har behov for bistand i forhold til det. Personlig ombud har spilt en viktig rolle i å hjelpe personer med bl.a. å innhente oversikter, fylle ut skjemaer, kontakte kreditorer og gjeldsrådgiver. Det kan være at klienter verken har egen telefon eller PC. PO har et godt samarbeid med gjeldsrådgivere i bydelene og opplever at klienter får god hjelp. Personlig ombud gir klienter bistand knyttet til bosituasjon, og hjelper klienter med bl.a. å kjøpe egen bolig ved hjelp av startlån, få på plass bostøtte, holde orden i økonomi, og søke etter leieleiligheter, både privat og kommunalt. En utfordring er at personer som mottar AAP vanligvis ikke får innvilget startlån, og manglende tilgang og prioriteringer i tildeling av kommunal bolig gjør at flere klienter må ut på det private leiemarkedet, også 19

20 barnefamilier. Personlig ombud synes også at det er bekymringsfullt at så mange leiligheter er i dårlig stand (både de kommunale og private som bydel henviser til), med uheldige bomiljøer, veggdyr problematikk og manglende brannsikring. Personlig ombud jobber en del med disse temaene. Personlig ombud opplever også pårørende som ringer om voksne barn som bor hjemme eller plutselig har flyttet hjem, på grunn av mangel på annen bolig, økonomi eller sykdom. Da kan personlig ombud være en avlastning for de pårørende og hjelpe den det gjelder til å endre bosituasjonen. En pårørende mor tok kontakt med PO fordi datteren som bodde hjemme trengte praktisk hjelp og struktur, og mor hadde behov for avlastning. Datteren som var under 20 år, ønsket seg en jobb, og å flytte hjemmefra. Hun mottok allerede tjenester, hadde en IP og en ansvarsgruppe, men opplevde at alle holdt på med sitt. Hun ønsket mer praktisk hjelp knyttet til bolig og jobb, og at noen fulgte henne opp tettere. PO og klient satte i gang med å vurdere ulike jobber. PO foreslo en kafé der klienten kunne ha praksis. De hadde et møte med Nav konsulent og arbeidsgiver. Klient kom raskt i jobbpraksis og trivdes godt. Klient fikk så tilbud om en leilighet via boligkontoret i bydel, og takket ja. PO og klient hadde et møte med NAV for å få oversikt over økonomien. PO har fungert som en brobygger, og vært med klient på ulike møter. Klient har nå fått på plass koordinator, og saksbehandler i NAV stat som skal ha kontakt med arbeidsgiver. PO skal være på sidelinjen, og se at ting nå går greit før klient avsluttes. Mange klienter har behov for praktisk hjelp tilknyttet bosituasjon, og har kanskje lite eller ikke noe nettverk og dårlig økonomi. PIO-senteret har siden 2013 hatt et samarbeid med ODD FELLOW som bidrar med frivillig hjelp til klienter på dette området. De har i 2015 hjulpet flere klienter i flytteprosesser, og å komme på plass ny bolig. Slik har de også bidratt til sosial kontakt for klientene. Det går igjen at mange innenfor klientgruppen sitter mye for seg selv hjemme. Derfor er nettverk, struktur og fylle dagen med aktivitet og mening noe klienter og personlig ombud ofte har mye fokus på og jobber tett sammen om hvis klienten ønsker det. Forsømmelse av informasjons- og veiledningsplikten og manglende tilgjengelighet Klienter opplever ofte at NAV kontoret gir liten og mangelfull informasjon om enkelt personers rettigheter. Flere klienter skjønner heller ikke all informasjonen som blir gitt dem, og saksbehandlere sjekker ikke alltid om informasjonen er forstått. Klienter på NAV må signere på at informasjonen er forstått, og er ikke det tilfelle, kan det få store konsekvenser. Personlig ombud har også erfaring med manglende bruk av tolk på møter i NAV og andre steder etc. Det kan få uheldige konsekvenser med tanke på hensynet til rettssikkerhet. Dårlig kommunikasjon grunnet manglende tolkebruk, fører ofte til misforståelser, og utgjør en fare for rettssikkerheten som igjen kan medføre økt ressursbruk. At personlig ombud blir med på møter gjør klienter tryggere og bedrer ofte forståelsen til saksbehandler. Det kan også i visse saker ivareta den enkeltes rettssikkerhet. 20

21 Når det gjelder søknader er saksbehandlingen noen ganger altfor lang, og blir søknaden innvilget kan vedtakene være vanskelig skrevet og uklare for den som skal ha tjenesten. Ung klient flytter fra familie til egen bolig. Eneste kontakt med det offentlige er behandler ved DPS, fastlege og personlig ombud. Klient blir tildelt kommunal leilighet i en annen bydel. Når klient flytter er den nye bydelen informert om at klient vil ha behov for bl. a psykisk helsearbeider. Ved kontakt med bydel en måned etter at søknad er sendt viser det seg at det vil ta fire måneder før psykisk helsearbeider eventuelt er på plass. PO må informere bydel om at klient også trenger praktisk bistand og bo-oppfølger og ber de kontakte klienten. Klienten sitter i rullestol er helt avhengig av denne hjelpen. Personlig ombud blir også kontaktet av personer som er i stor behov av støtte og hjelp, men av ulike grunner har mistet tilbud eller fått avslag. Noen har fått høre at «de ikke er mulig å hjelpe» eller at «de ikke er motivert nok». Personene det gjelder har ofte et stort lidelsestrykk. De forteller at de ofte ikke klarer å benytte seg av tilbud eller følge opp det de skal på grunn av kaotiske liv og manglende tillit. De har en opplevelse av ikke å passe inn, og manglende samarbeid og koordinering av tjenester gjør at de ekstra lett faller utenfor. De finner så fram til oss enten på egen hånd eller gjennom NAV. Personlig ombud prøver å hjelpe dem. Personlig ombud opplever fortsatt for dårlig tilgjengelighet i tjenesteapparatet, i form av at henvendelser ikke blir besvart og saksbehandler ofte ikke er å få tak i. Klienter kan prøve å kontakte saksbehandler, men det kan ende med at de «gir opp». Klienter melder også om at de ikke opplever seg møtt av tjenestene, og at de ikke får hjelpen de har behov for. Det kan gjøre at de isolerer seg og slutter å oppsøke offentlige kontorer, og resultatet kan bli at situasjonen forverrer seg. PO kommer i kontakt med en ung kvinne i slutten av tyveårene. Hun ble sykemeldt etter å ha opplevd en alvorlig ulykke på jobb. Hun prøvde å ta opp jobben igjen, men klarte det ikke på grunn av store traumer. Hun klarte heller ikke å holde kontakten med jobben, svarte ikke på henvendelser, og ble til slutt sagt opp. Da personlig ombud kom inn i saken, hadde hun problemer med å åpne post og møte til samtaler. Hun hadde svært dårlig økonomi, slet med å betale husleie, og lå under minstesats hos Nav. Med Po sin hjelp og støtte får hun nå det hun det hun har krav på hos Nav. Hun åpner post og går i terapi. Det er søkt erstatning, og det jobbes videre med gjeld og andre ting. Personlig ombud kartlegger hvem av klientene som har individuell plan og koordinator. Personlig ombud arbeider med å få på plass koordinator der det er behov og krav på det, men opplever stort sett at koordinator har veldig liten tid til å gjøre jobben sin og at ansvaret ofte skyves på. Koordinatorrollen kan virke som en oppgave som kommer i tillegg til mange andre oppgaver. PO får ofte rollen som koordinator i en kort eller lengre periode i mangel på koordinator i bydel. 21

22 Hvem er personlig ombud i kontakt med Klientene setter pris på at vi er med rundt, og forteller at de føler seg tryggere og formidler seg bedre. Vi får til et godt samarbeid med involverte aktører og blir møtt på en god måte. I arbeidet for og sammen med klienten er PO i kontakt med en stor bredde av ulike aktører og instanser. Personlig ombud var på en studietur til Sverige i februar. Vi besøkte Malmø hvor personlig ombudsordningen er drevet av kommunen, og Gøteborg der en ideell stiftelse driver personlig ombuds ordningen. De personlige ombudene var også med på det årlige seminaret for personlig ombud i Sverige. Informasjon Personlig ombud har i 2015 hatt to informasjonsmøter om ordningen på PIO-senteret, et for ansatte og helsepersonell og et eget kveldsmøte for pårørende. Personlig ombud har vært og informert om ordningen på Retretten, hos NAV i Bydel Bjerke, og hatt innlegg under Amaliedagene. PO har også hatt et møte med Namsmannen og fått besøk av Helseforum for kvinner. En del av personlig ombudsrollen er å bedrive oppsøkende virksomhet. Dette for å spre informasjon om personlig ombud, og i større grad å komme i kontakt med personer som ikke selv tar direkte kontakt med ordningen. Personlig ombudene har startet på et informasjonsrunde mot fastlegen og sykehusene som vil fortsette i «Det som har hjulpet er stabiliteten til PO over tid. En person som er tålmodig, en som jeg kan lufte tanker og frustrasjoner med, en person å snakke med. PO får innblikk i min situasjon og historie, og gir støtte og veiledning. PO vet har hjulpet meg med å etablere et nettverk og vet hva det betyr. Jeg er så glad for at jeg har fått tak på tilværelsen. Etter en tid valgte jeg å være medisinfri. Jeg har vært det over tid og opplever å fungere godt». Klient 2015 Økonomi Forutsetning om fortsatt drift er lagt til grunn for årsregnskapet. Arbeidsmiljøet anses som meget tilfredsstillende. Det har ikke vært skader eller ulykker. Likestilling praktiseres så langt det er praktisk mulig. Virksomheten forurenser ikke det ytre miljø. Hovedfinansieringen av LPP Oslo og PIO-senteret kommer fra Oslo kommune. I tillegg mottok vi i 2015 støtte fra Helsedirektoratet og fra Helse Sør-Øst. Vi har mottatt en donasjon på kr ,- som er blitt øremerket en tilskuddsordning for pårørendearbeid i bydelene. 22

23 Det vises til årsregnskap for Jan-Egil Sponnich, RK Accounting AS har ført regnskapet, og revisor Jon Inge Solberg fra AS Revision har revidert det. Det vises til vedlagte årsregnskap. Oslo, 2. mars 2016 Styreleder Helge Hjort Økonomiansvarlig/styremedlem Karl Erik Kindle Styremedlem Stine Telneset Styremedlem Anne Kristin Hegdal Daglig leder Inger Elisabeth Hagen 23

24 Statistikk LPP Oslo/PIO-senteret 2015 Deltakere på latteryoga kurs høst 2015 Antall pårørende besøk totalt: 2313 (Inkl. rådgivning, kurs, grupper, arrangementer og Grand-seminar). Alle våre tilbud har vært så godt som helt fulle i Rådgivning Totalt: 1302 personer har mottatt rådgivning. 27 % menn og 73 % kvinner, og gj.snittsalder er 48 år. Individuell- og familierådgivninger: 555 personer fra Oslo eller tilknyttet Oslo kom til rådgivning i Personlig rådgivning: 257 og Familierådgivninger: 134 Oppsummering personlig rådgivning: Pårørendes alder i gjennomsnitt 48,5 år 54 menn og 203 kvinner Hvem kommer: 1. Mor Ektefelle/samboer53 3. Barn Søsken Kjæreste/venn Far 11 Bor sammen med den de er pårørende til: 75 Fra hvilken bydel: Nordstrand 31, Gamle Oslo 30, fra utenfor Oslo 29, Frogner 25, Sagene, Østensjø, Grünerløkka 16, resten jevnt fordelt på flere bydelene. Oppsummering Familierådgivning: 134 samtaler 298 personer (121 menn og 171 kvinner) 24

25 Hvem kommer: 1. Mor Far Søsken 52 (kvinner 40 menn 12) 4. Ektefelle/samboer 45 (kvinner 21 menn 24) 5. Barn av 27 (kvinner 12 menn 15) Bor sammen med den de er pårørende til: 47 Fra hvilken bydel: Gamle Oslo 45, Grünerløkka 18, Østensjø 17, Nordstrand og Alna 13, resten jevnt fordelt på flere bydeler. Oppsummering rådgivningstelefonen 2015 Totalt 747 samtaler, mot 687 telefoner i Noen av dem er e-post fra pårørende og tlf fra LPP sentralt fra oktober. 583 kvinner og 161 menn. Pårørendes alder er i gjennomsnitt: 48,44 (47,93 år i 2014). Samtalen varer i gjennomsnitt 21,94 min (21,44 minutter i 2014). Hvem ringer: 1. Flest foreldre: Totalt 336, 289 kvinner og 48 menn (290 totalt, 186 kvinner, 45 menn i 2014). 2. Søsken: 93, 74 og 18m (i fjor var det ektefelle som var nummer to) ( 87, 55 kvinner, 17 menn i 2014). 3. Ektefeller/samboere: 87, 53 k og 35 m. (94, 48 k og 27 m i 2014). 4. Kjæreste/venn: 82, 56 k og 26 m (61, 34 kvinner, 16 menn i 2014). 5. Barn/svigerbarn: 68, 51 k og 17 m (72, 46 kvinner og 14 menn i 2014). 6. Andre (nabo etc: k og 14 m. (39, 29 kvinner 5 menn i 2014). Resten fordeler seg på besteforeldre, 3 stk og tante/onkel/niese/nevø 8stk. Hovedproblemstillinger (2014 står i parentes): 1. Bekymring for den andres helsetilstand: 263 (199). 2. Avhengighetsproblematikk: 101 (74) (mot 26 i 2013, stor økning) 3. Kommunikasjon/grensesetting: 79 (55) 4. Samarbeid med offentlig hjelpeapparat: 68 (54) 5. Informasjon om hjelpeapparatet og hvor man får hjelp: 68 (40). 6. Utilstrekkelig oppfølging fra hjelpeapparatet: 50 (64) 7. Involverte barns omsorgsituasjon/rettigheter: 36 (44) 8. Informasjon om pårørende tilbud/tjenester Suicidalitetsproblematikk: 25 (12) 10. Andre problemstillinger fordeler seg på under 10 samtaler hver. Hvor ringer de fra: De aller fleste er fra Oslo med 234 (197 i 2014). Deretter Akershus 92, (98 i 2014), Hordaland 67 (73 i 2014), Østfold 50, Buskerud 46 (31 i 2014), Vestfold 38, Rogaland 34 (33 i 2014), og nederst finner vi Aust-Agder med 2 henvendelser. Alle fylker er representert. 25