Revidert budsjett 2008

Transkript

1 Pressehefte Revidert budsjett 8 Heftet inneholder pressemeldinger og lysark i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett og omprioriteringer på statsbudsjettet for 8

2 1 INNHOLD Nye hovedtall i det reviderte budsjettet for 8: Høykonjunkturen fortsetter i norsk økonomi Endringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 8 8 Skatte- og avgiftsendringer i det reviderte budsjettet 1 Enklere med hjelp i hjemmet 1 Nytt tiltak mot økonomisk kriminalitet 17 Økt satsing på fornybar energi 19 Skattetaten styrkes 1 Regjeringa vil forlengje overgangsregel i skatteordninga for reiarlag Finansministerens lysark Revidert nasjonalbudsjett på internett: Pressemeldinger på internett: Press Releases on the Internet: Informasjonsenheten Postboks 88 Dep Oslo Kontoradresse: Akersg. Nettadresse: regjeringen.no/fin Telefon: 11 Telefaks: 9 1

3 Pressemelding Nr.: /8 Dato: 1..8 Kontakt: Ekspedisjonssjef Nina Bjerkedal, telefon / Avdelingsdirektør Knut Moum, telefon 6 / Nye hovedtall i det reviderte budsjettet for 8: Høykonjunkturen fortsetter i norsk økonomi - Norsk økonomi er inne i en sterk høykonjunktur. Aktiviteten i fastlandsøkonomien har økt med nærmere prosent per år i gjennomsnitt de fire siste årene, og arbeidsledigheten er den laveste på år. Ved de endringene Regjeringen nå foreslår i budsjettet for 8 legger vi opp til en fortsatt positiv utvikling i norsk økonomi, sier finansminister Kristin Halvorsen. Norge må tilbake til 196-tallet for å finne en periode med like sterk økonomisk vekst som den vi har hatt gjennom de siste fire årene. Målt som andel av arbeidsstyrken er ledigheten nå nede i, prosent, det laveste nivået på år. - Gode økonomiske tider og politiske tiltak fra Regjeringen har redusert ledigheten med rundt personer siden høsten, og sysselsettingen har steget med over personer. Nå ser vi tegn på en moderat avdemping i aktivitetsveksten, etter en rekordhøy vekst i 7. Kapasitetsutnyttelsen i økonomien er imidlertid svært høy, og i mange sektorer er det vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft. Derfor legger Regjeringen stor vekt på å holde bruken av oljeinntekter på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi, sier finansminister Halvorsen. - Vi foreslår å redusere det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med,9 milliarder kroner, fra 76,8 milliarder kroner til 7,9 milliarder kroner. Medregnet forslag som tidligere er fremmet for Stortinget, økes utgiftene med 6, milliarder kroner, hvorav, milliarder kroner bevilges til helseforetakene for å dekke en uforutsett sterk vekst i deres pensjonspremier, sier finansminister Kristin Halvorsen. Informasjonsenheten Postboks 88 Dep Oslo Kontoradresse: Akersg. Nettadresse: regjeringen.no/fin Telefon: 11 Telefaks: 9 1

4 Bruken av oljeinntekter i 8 anslås å bli om lag 7 milliarder kroner lavere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond Utland. Hovedtrekkene i Regjeringens forslag i revidert budsjett for 8 er: Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres med,9 milliarder kroner, fra 76,8 milliarder kroner i det vedtatte budsjettet til 7,9 milliarder kroner i revidert budsjett. Bruken av oljepenger, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, er om lag 7 milliarder kroner lavere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland. Målt som andel av trend-bnp for Fastlands-Norge utgjør underskuddet, prosent. Siden anslaget for underskuddet i 7 er betydelig redusert, tilsvarer dette en økning på,7 prosentpoeng fra året før. Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 7 til 8 anslås til ¼ prosent. Dette er om lag 1 prosentpoeng mer enn beregnet i Nasjonalbudsjettet 8. Oppjusteringen av utgiftsveksten skyldes både økte utgifter i budsjettet for 8 og at utgiftene i 7-budsjettet ble lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 8. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 8 anslås til 1 milliarder kroner, om lag, milliarder kroner lavere enn i saldert budsjett. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til knapt 6 milliarder kroner i 8, nær milliarder kroner høyere enn i saldert budsjett. En oppjustering av anslaget for oljeprisen med 1 kroner per fat trekker anslaget opp, mens en reduksjon i produksjonsanslagene trekker i motsatt retning. Nettoavsetningen til utenlandsdelen av Statens pensjonsfond anslås til knapt milliarder kroner, etter at overføringen til statsbudsjettet på 1 milliarder kroner er trukket fra. I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen i Statens Pensjonsfond, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til drøyt milliarder kroner. Markedsverdien av den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond anslås til 7 milliarder kroner ved utgangen av 8. Samtidig anslås statens forpliktelser til alderspensjon i folketrygden til nesten 1 milliarder kroner ved utgangen av 8. Budsjettforslaget innebærer en reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 7 til 8 på 1, prosent, eller,7 milliarder kroner. Veksten er regnet i forhold til regnskap for 7.

5 Nøkkeltall for norsk økonomi Høy aktivitet i norsk økonomi Norsk økonomi er inne i en sterk høykonjunktur. Aktiviteten i fastlandsøkonomien har økt med nærmere prosent per år i gjennomsnitt de fire siste årene. Vi må helt tilbake til 196-tallet for å finne en fireårsperiode med like høy vekst. Sterk inntektsvekst og flere år med lave renter har understøttet en markert oppgang i husholdningenes etterspørsel. Samtidig har lønnsomheten i bedriftene vært god. Sammen med stigende kapasitetsutnyttelse har dette bidratt til markert vekst i fastlandsbedriftenes investeringer. Også en kraftig økning i oljeinvesteringene har trukket innenlandsk etterspørsel opp. Det ser nå ut til at veksten i fastlandsøkonomien er i ferd med å avta. Boligbyggingen har gått ned de siste månedene, og varekonsumet vokser langsommere enn gjennom de siste årene. I tillegg er det tegn til avdemping i eksporten av tradisjonelle varer. Den sterke oppgangen i investeringene i petroleumssektoren ser imidlertid ut til å fortsette. Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås nå til ¼ prosent i 8, ½ prosentpoeng mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 8. Anslagene innebærer at 8 blir det femte året på rad med vekst over trend, selv om det nå ligger an til en klar avdemping gjennom året. Rekordlav ledighet og stramt arbeidsmarked Den sterke oppgangen har bidratt til at over flere personer er kommet i jobb siden våren, og arbeidsledigheten er på sitt laveste nivå på år. Selv om etterspørselen etter arbeidskraft fortsatt er høy, har arbeidsledigheten flatet ut de siste månedene. For 8 sett under ett anslås veksten i sysselsettingen nå til 6 personer, mot personer i Nasjonalbudsjettet 8. Som gjennomsnitt for året anslås arbeidsledigheten, målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse, til, prosent av arbeidsstyrken. Høyere lønnsvekst Tilstrammingen i arbeidsmarkedet de siste årene har gitt seg utslag i økt konkurranse om arbeidskraften og tiltakende lønnsvekst. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) anslår at veksten i gjennomsnittlig årslønn gikk opp fra,1 prosent i 6 til, prosent i 7, den høyeste årslønnsveksten siden. På bakgrunn av resultatene så langt i årets lønnsoppgjør anslås gjennomsnittlig årslønnsvekst i 8 til om lag ½ prosent i Revidert nasjonalbudsjett 8. For Norges viktigste handelspartnere er lønnsveksten anslått til ½ prosent i år. Lønnskostnadene fortsetter dermed å øke raskere i Norge enn hos våre handelspartnere.

6 Høyere prisstigning Tiltakende prisvekst på norskproduserte varer og tjenester gjennom det siste året har bidratt til å trekke den underliggende prisveksten opp. Det anslås nå at veksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) tar seg opp fra 1, prosent i 7 til, prosent i 8. Høyere vekst i KPI-JAE og oppgang i energiprisene anslås å trekke opp veksten i de samlede konsumprisene (KPI) fra,8 prosent i fjor til, prosent i inneværende år. Svakere utsikter for internasjonal økonomi Utsiktene for internasjonal økonomi har svekket seg betydelig den siste tiden. Krisen i finansmarkedene, som kom til syne i august i fjor, har utviklet seg til en av de største finansielle rystelsene siden andre verdenskrig. Urolighetene ble utløst av problemer i boliglånsmarkedet i USA, men spredte seg til andre markedssegmenter og førte til innstramminger i kredittmarkedene og børsfall verden over. Veksten i amerikansk økonomi bremses nå betydelig av forholdene i finansmarkedene og nedkjølingen i boligmarkedet. Sysselsettingen faller, veksten i husholdningenes forbruk avtar og oppgangen i bedriftenes investeringer dempes betydelig. Også i eurosonen, Storbritannia og i framvoksende økonomier ventes det svakere vekst framover. Urolighetene i finansmarkedene har bidratt til innstramming i lånevilkår og høyere lånekostnader, også utenfor USA. I flere land svekkes utsiktene for det eksportrettede næringslivet av lavere etterspørsel fra USA. Sterk oppgang i matvareprisene bidrar til økt usikkerhet om det videre økonomiske forløpet i flere lavinntektsland. For våre viktigste handelspartnere anslås det i Revidert nasjonalbudsjett 8 en BNPvekst i inneværende år på prosent, en nedjustering på nær ett prosentpoeng siden Nasjonalbudsjettet 8. Høy oljepris Oljeprisen har steget markert siden Nasjonalbudsjettet 8 ble lagt fram, og gjennomsnittlig pris på olje fra Nordsjøen har så langt i år vært om lag kroner per fat. Den høye oljeprisen har bl.a. sammenheng med sterk vekst i etterspørselen fra Kina, lite ledig produksjonskapasitet og usikkerhet om fremtidig levering fra viktige produsentland som Iran, Irak, Venezuela og Nigeria. I denne meldingen er det for inneværende år lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på kroner per fat, noe som er 1 kroner høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 8.

7 6 Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond. Mrd. kroner Regnskap Anslag Totale inntekter... 99,9 1,1 1119, 1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet... 76,6 7, 81, 1.1 Skatter og avgifter... 17, 191, 1,9 1. Andre petroleumsinntekter... 19, 16, 16, Inntekter utenom petroleumsinntekter , 69,7 78,1.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge... 6, 6,9 676,7. Andre inntekter...,9 9,8 61, Totale utgifter... 68, 71,1 776,9 1 Utgifter til petroleumsvirksomhet... 1, 1,1,7 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet... 66, 69, 71,1 Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond Utland... 11, 1,,6 - Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten..., 16,,7 = Oljekorrigert overskudd... -, -1, -1, + Overført fra Statens pensjonsfond Utland... 7,,8 1, = Overskudd på statsbudsjettet... 1, 1,, + Netto avsatt i Statens pensjonsfond Utland... 98, 1,6,6 + Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond ,1 78, 81,6 = Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond... 7, 9,, Memo: Markedsverdien av Statens pensjonsfond Utland Markedsverdien av Statens pensjonsfond Statens pensjonsfond ble opprettet 1. januar 6 som en overbygning for Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet.. Ved utgangen av året. Kilder: Statistisk sentralbyrå og.

8 7 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før 1). Mrd. kroner 7 ) 7 8 Privat konsum 96, 6,,7 Offentlig konsum 7,1,, Bruttoinvesteringer i fast kapital 7, 9,6,8 Oljeutvinning og rørtransport 19, 6,6 1, Bedrifter i Fastlands-Norge 169, 1, 7, Boliginvesteringer 1,9 6, -, Etterspørsel fra Fastlands-Norge ) 1 7, 6,1, Eksport 1 6,7,, Herav: Råolje og naturgass 98, -, -, Tradisjonelle varer, 9,, Import 68, 8,6 6, Herav: Tradisjonelle varer 1, 8, 6,1 Bruttonasjonalprodukt 88,7,, Herav: Fastlands-Norge 1 78,7 6,, Fastlands-Norge uten el. 1 66,7,9, Andre nøkkeltall: Sysselsetting, personer,8, Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)..,, Årslønn.., ½ Konsumprisindeksen (KPI)..,8, KPI-JAE ).. 1,, Oljepris, kroner pr. fat.. Driftsbalansen (pst. av BNP).. 16, 17, 1)Beregnet i faste -priser der ikke annet er angitt )Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser. ) Utenom lagerendring. ) Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer. Kilder: Statistisk sentralbyrå og.

9 8 Pressemelding Nr.: /8 Dato: 1..8 Kontakt: s pressetelefon, 11 Ekspedisjonssjef Morten Baltzersen, telefon / Endringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 8 Regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for 8 skal sikre at budsjettpolitikken gjennomføres innenfor rammer som bidrar til en stabil utvikling i norsk økonomi. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres med,9 milliarder kroner fra saldert budsjett. Inntektene øker med 9, mrd. kroner, i hovedsak som følge av høyere strukturelle skatteinntekter og større utbytteinntekter, mens utgiftene øker med 6, milliarder kroner. Forslagene til endringer av statsbudsjettets utgifter omfatter i hovedsak utgiftsendringer som følger av at utgiftskonsekvensene av ny informasjon innarbeides. Dette omfatter både endrede utgiftsanslag for regelstyrte ordninger og enkelte andre bevilgninger der uforutsette behov og endrede forutsetninger gjør bevilgningsendringer nødvendig. I tillegg er det funnet rom for enkelte bevilgningsøkninger for å styrke innsatsen og aktiviteten på noen prioriterte områder. På Helse- og omsorgsdepartementets budsjettområde foreslås det en tilleggsbevilgning på til sammen millioner kroner knyttet til pensjoner, der millioner kroner er knyttet til økt pensjonspremie for de regionale helseforetakene og millioner kroner er knyttet til økte pensjonskostnader hos private ideelle institusjoner med driftsavtale og andre private helseinstitusjoner som de regionale helseforetakene har inngått kjøpsavtale med. Bevilgningsøkningen til de regionale helseforetakene er nødvendig for å opprettholde aktivitet i sykehussektoren som forutsatt da budsjettet ble vedtatt i fjor høst. Det foreslås også en økt bevilgning til investeringslån for å finansiere tilbygg på Radiumhospitalet. Det har vært en klart sterkere vekst i antallet asylankomster til Norge i 8 enn det som lå til grunn for utgiftsbevilgningene i saldert budsjett. Gjennomsnittlig belegg ved Informasjonsenheten Postboks 88 Dep Oslo Kontoradresse: Akersg. Nettadresse: regjeringen.no/fin Telefon: 11 Telefaks: 9 1

10 9 statlige asylmottak forventes å øke med 7 personer, fra 17 personer som tidligere antatt til 8 7 personer. Det medfører økte utgifter til drift av de statlige asylmottakene med 8 millioner kroner. I tillegg øker utgiftene til saksbehandling i Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, samt utgifter til tolketjenester. Det foreslås også bevilgningsøkninger knyttet til integreringstilskuddet, vertskommunekompensasjonen og enslige mindreårige asylsøkere i statlige mottak. Samlet foreslås det økte utgifter på 6 mill. kroner på budsjettet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet til disse formålene. Økningen i antallet asylankomster får også konsekvenser for politiets arbeid. Regjeringen foreslår derfor millioner kroner i økt bevilgning til politiets arbeid med utlendingssaker. Videre foreslås det økt tilskudd til opplæring av barn og unge i asylmottak på om lag 6 millioner kroner på Kunnskapsdepartementets budsjett. Regjeringen foreslår flere bevilgningsendringer til klimatiltak. Det foreslås å øke bevilgningene over bistandsrammen til Regjeringens klima- og skogprosjekt med millioner kroner til en total ramme på millioner. Det er igangsatt flere prosesser med mulig oppstart av tiltak i 8. Dette gjelder Amazonas-fondet, tiltak i Kongobassenget og i Tanzania. Det pågår også internasjonale drøftinger med sikte på å opprette et skoginvesteringsfond i Verdensbanken. Videre foreslår Regjeringen å forskuttere oppfølgingen av klimaforliket ved å øke autodieselavgiften med 1 øre per liter og bensinavgiften med øre per liter allerede fra 1. juli 8. På Miljøverndepartementets budsjettområde foreslås det tilleggsbevilgninger til blant annet finansiering av et forhandlingsmøte under FNs klimakonvensjon i Ghana, mens bevilgningene til forskning og utvikling på fornybare energikilder og karbonfangst og - lagring foreslås økt med 7 millioner kroner. For å sikre trafikkavviklingen for tog i Oslo-området foreslår Regjeringen at det bevilges 1 millioner kroner til flere nødvendige strakstiltak i Oslo-tunnelen. Regjeringen foreslår også at utgiftene til riksvegferjer økes med 1 millioner kroner til dekning av generell kostnadsvekst og tilbudsforbedringer. Regjeringen foreslår å styrke basisbevilgningen til universiteter og høyskoler med totalt 1,1 millioner kroner. Dette muliggjør høyere aktivitet i universitets- og høyskolesektoren i andre halvår 8. Bevilgningen til Skatteetaten foreslås økt med til sammen 6 millioner kroner. Midlene skal i hovedsak gå til å styrke etatens arbeid med å hindre svart arbeid blant utenlandske arbeidere med kortidsopphold i Norge, samt å styrke arbeidet med større bransjekontroller for å hindre organisert kriminalitet på skatteområdet. Ny informasjon om utgiftsutviklingen i folketrygden tilsier at utgiftsanslagene reduseres med til sammen,9 milliarder kroner i forhold til saldert budsjett. Dette skyldes i hovedsak reduksjon i utgiftene til attføring med vel 1 milliard kroner, noe som må ses i lys av uviklingen i arbeidsmarkedet, med lav arbeidsledighet og sterk etterspørsel etter arbeidskraft. Anslagene for øvrige sykdomsrelaterte utgifter (sykepenger, uførepensjon og rehabiliteringspenger) forventes å øke med til sammen om lag millioner kroner. Regnskapstall for de siste månedene indikerer at

11 1 sykefraværet igjen kan være på vei oppover. Det legges nå til grunn en økning i sykefraværet på 1, prosent på årsbasis sammenlignet med 7, mot -vekst i anslagene som lå til grunn for saldert budsjett 8. Også på andre områder enn folketrygdens regelstyrte ordninger tilsier ny informasjon endrede bevilgninger i forhold til saldert budsjett. Dette gjelder blant annet bevilgningene til Statens lånekasse for utdanning som settes ned med 7,1 millioner kroner, bevilgningen til CO-håndtering på Kårstø og Mongstad som settes ned med til sammen 79 millioner kroner, tilskuddet til Statens Pensjonskasse som settes ned med 7 millioner kroner og bevilgningene til finansieringsordningene under EØS-avtalen som settes ned med millioner kroner. Ny informasjon innebærer at utgiftene til merverdiavgiftskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner økes med,9 milliarder kroner. Økt anslag for lønnsveksten fra 7 til 8 og høyere lønnsvekst i 7 enn lagt til grunn for reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden i fjor vår, bidrar til økte utgifter til lønns- og trygdeoppgjør i år. Stortingsproposisjoner om bevilgningsendringer i tilknytning til lønns- og trygdeoppgjørene vil bli fremmet senere i vår. For å ta tilstrekkelig høyde for utgifter i forbindelse med lønns- og trygdeoppgjør foreslås det nå å øke bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 9 med,1 milliarder kroner. En videreføring av ordningen med sysselsettingstilskudd for sjøfolk basert på gjeldende regler, ville krevd en bevilgningsøkning på 11 millioner kroner som følge av flere sjøfolk som omfattes av ordningen og sterkere lønnsvekst enn tidligere lagt til grunn. For å begrense ytterligere vekst for de samlede utgiftene under refusjonsordningen, foreslås det fra 1. juli 8 et tak på tilskudd per sysselsatt på 198 kroner. Det tilsvarer en årslønn på om lag kroner. Denne endringen er isolert sett anslått å gi en innsparing på millioner kroner i 8. Samlet foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til sysselsetting av sjøfolk med 67 millioner kroner i forhold til saldert budsjett. Statens inntekter fra utbytter og skatter og avgifter blir høyere enn tidligere antatt, også når det korrigeres for effekten av høykonjunkturen. Anslaget for de strukturelle skatteog avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge økes med,9 milliarder kroner. Økte utbytteutbetalinger, særlig fra Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, Statkraft SF, DnB NOR ASA, Yara International ASA og Posten Norge AS, gir økte inntekter på til sammen,8 milliarder kroner i forhold til saldert budsjett. Inntektene fra salg av klimakvoter på s budsjett foreslås redusert med 8 millioner kroner, fra 1 9 millioner kroner til 1 1 millioner kroner som følge av tilpasningsforhandlingene mellom Norge og EU/EFTA om EUs kvotehandelsdirektiv. Det foreslås også enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene, herunder NOx-avgiften, endrede drivstoffavgifter og økt fiskerfradrag. Samlet anslås forslagene å medføre reduserte skatte- og avgiftsinntekter til staten på 8 millioner kroner.

12 11 Tabellen under oppsummerer tidligere vedtatte bevilgningsendringer og Regjeringens forslag til endringer på statsbudsjettet for 8 i proposisjonen som fremmes samtidig med Revidert nasjonalbudsjett 8. Utgifter og inntekter knyttet til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner er ikke medregnet. Endringer på poster som korrigeres ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, er heller ikke tatt med i oversikten over utgifts- og inntektsforslag. I tabellen inngår også forslag til bevilgningsendringer i 8-budsjettet som allerede er fremmet for Stortinget. Tabell 1.1 Forslag fremmet etter salderingen av statsbudsjett for 8 og anslagsendringer som inngår i den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen millioner kroner Økte utgifter fremmet for Stortinget tidligere i år 8 Nytt operahus 1 Statens Pensjonskasse, etterbetaling av pensjon for statsansatte 8 Enslige mindreårige asylsøkere Tilskudd til biloppsamling - Reduserte inntekter fremmet for Stortinget tidligere i år - Redusert utbytte fra Eksportfinans AS - + Utgiftsforslag som fremmes i denne proposisjonen 99 Pensjonsutgifter helseforetakene Kompensasjon for økt merverdiavgift i kommunene 9 Flere asylankomster, økte utgifter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet 6 Forsvarets utenlandsoperasjoner 6 Klima- og skogprosjektet Universitets- og høyskolesektoren 1 Kontantstøtte og barnetrygd 16 Forsinket utbetaling av pristilskudd under jordbruksavtalen 18 Riksvegferjer 1 Oslotunnelen 1 Miljøformål på Miljøverndepartementets budsjettområde 96 Klimaforskning 7 Sysselsettingstilskudd for sjøfolk 67 Skatteetaten 6 Tilbygg på Radiumhospitalet Tømming av vrakene Norvard og Welheim 9 Innvandringsområdet, tiltak under politiet Altinn II 7 Sentrumsbygningen ved Universitetet i Oslo 1 Folketrygden, anslagsenderinger -899 Statens lånekasse for utdanning -7 CO-håndtering -79

13 1 Tilskudd til Statens Pensjonskasse -7 Finansieringsordningene, EØS - Faseforskyving av byggeprosjekter - Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs -1 Kompensasjon for NOx-avgiften -1 Div trygdeytelser (krigspensjon, sjømannspensjon mv.) -19 Arbeidsmarkedstiltak -8 Inntektsoppgjør mv. 1 Andre forslag, netto - Inntektsforslag som fremmes i denne proposisjonen, utenom renter 16 Økt utbytte fra selskaper 81 ODA-godkjente flyktningeutgifter 9 Statens Innkrevingssentral 1 Salgsinntekter fra Fornebu 89 Tilbakeføring av midler fra NEFCO 7 Gebyrinntekter fra Brønnøysundregistrene Salg av klimakvoter -8 Skatte- og avgiftendringer -8 Andre forslag, netto - Anslag strukturelle skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge mv. 99 = Endringer i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet Kilde:

14 1 Pressemelding Nr.: 6/8 Dato: 1..8 Kontakt: s pressetelefon, 11 Skatte- og avgiftsendringer i det reviderte budsjettet Skatte- og avgiftsreglene bør som hovedregel ligge fast gjennom året. Regjeringen foreslår derfor kun et begrenset antall endringer som bør iverksettes i 8. Regjeringen foreslår å øke fiskerfradraget med kroner, dvs. til 11 kroner, med virkning fra 1. januar 8. Økningen må ses i sammenheng med forslaget om å stramme inn nettolønnsordningen for rederiene. De to forslagene bidrar til i større grad å likestille fiskeri- og rederinæringen i konkurransen om arbeidskraften. Regjeringen forslår at punktet i klimaforliket om økte drivstoffavgifter forskutteres ved å øke autodieselavgiften med 1 øre per liter og bensinavgiften med øre per liter med virkning fra 1. juli 8. Regjeringen setter ned anslagene for avgiftsinntekter fra NOX-avgiften og utgifter til kompensasjon for betaling av NOX-avgift fordi Regjeringen nå har kommet til enighet med 1 næringsorganisasjoner om en avtale om å gjennomføre NOX-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål. Stortinget har tidligere vedtatt at virksomheter som inngår i slike avtaler skal få midlertidig avgiftsfritak. Avtalen innebærer at virksomheter som slutter seg til avtalen, får et midlertidig avgiftsfritak i perioden fram til 1. desember 1, mot at de kollektivt gjennomfører utslippsreduserende tiltak på om lag tonn NOX. Avgiftsfritaket kan først tre i kraft når EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har godkjent ordningen. I henhold til den framforhandlede avtalen vil virksomheter Informasjonsenheten Postboks 88 Dep Oslo Kontoradresse: Akersg. Nettadresse: regjeringen.no/fin Telefon: 11 Telefaks: 9 1

15 1 som melder seg inn i NOX-fondet innen 1. juli 8, få refundert avgift som er betalt i perioden fra 1. januar 8 og fram til ESAs beslutning foreligger. Avtalen innebærer reduksjon i avgiftsinntekter og redusert behov for kompensasjoner til de avgiftspliktige. Det legges opp til å budsjettere med at avtalen godkjennes av ESA, og at avtalen vil tre i kraft i løpet av 8. Det forslås å øke Kredittilsynets sektoravgifter fra tilsynsenhetene med 1 mill. kroner. Regjeringen vil, i forbindelse med budsjettet for 9, vurdere å oppheve skattefritaket for gjensidige brann- og husdyrforsikringsselskaper med virkning fra inntektsåret 8. Fritaksbestemmelsen savner en god begrunnelse, og gir en uheldig konkurransevridning mellom selskaper som helt eller delvis er fritatt for skatt etter denne bestemmelsen, og de som ikke er det. I tillegg kan skattefritaket være problematisk på grunn av EØS-avtalens regler om statsstøtte. Regjeringen mener det er viktig at selskaper som konkurrerer i det samme markedet står overfor like skattemessige rammebetingelser. Dersom Regjeringen foreslår å oppheve skattefritaket, vil det blant annet berøre Gjensidige forsikring BA som må betale skatt på overskudd og formuesskatt på hele sin virksomhet. Skatt på overskudd bidrar til lavere overskudd i inntektsåret, men vil ikke svekke selskapenes soliditet og evne til å utbetale erstatning til kundene. Anslåtte provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for Revidert nasjonalbudsjett 8. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold referansesystemet for 8. Mill. kroner Påløpt Bokført Skatt - - Øke fiskerfradraget fra 8 til 11 kroner - - Avgifter - - NOX-avgift NOX-avgiftskompensjoner 1 1 Øke autodieselavgiften med 1 øre pr. liter 1 9 Øke bensinavgiften med øre pr. liter Sektoravgifter 1 1 Øke sektoravgiften fra tilsynsenhetene under Kredittilsynet 1 1 SUM SKATTE- OG AVGIFTSENDRINGER - -7 Kilde:.

16 1 Pressemelding Nr.: 7/8 Dato: 1..8 Kontakt: s pressetelefon, 11 Enklere med hjelp i hjemmet Regjeringen legger til rette for lettere oversikt i skatte- og avgiftsregelverket for arbeid i hjemmet. - Regjeringen foreslår en samordning av beløpsgrensene på 6 kroner i reglene om arbeidsgiveravgift og oppgjør for skattetrekk for private arbeidsgivere. Dette vil gjøre det lettere å få oversikt over arbeidsgiveransvar, skatte- og avgiftsregler som følger med å få hjelp i hjemmet til barnepass, vasking og annet, sier finansminister Kristin Halvorsen. Det er allerede innført flere unntak og forenklede ordninger i reglene om arbeidsgiveravgiftsplikt og oppgjør av skattetrekk for private arbeidsgivere. Regelverket kan likevel være vanskelig å skaffe seg oversikt over, blant annet fordi det består av flere forskjellige beløpsgrenser for når de ulike ordningene kan brukes. Fritaket for arbeidsgiveravgift økt grense Betaling for privat pass av barn under 1 år og barn med særlig behov for pleie og omsorg er helt fritatt fra arbeidsgiveravgift. Annen lønn for arbeid i privat hjemmet og fritidshuset er fritatt fra arbeidsgiveravgift dersom samlet årlig utbetaling ikke overstiger kroner. Regjeringen foreslår å øke denne grensen fra kroner til 6 kroner. Oppgjør av forskuddstrekk Arbeidsgivere som beregner og setter av forskuddstrekk i utbetaling til arbeidstakere skal som hovedregel gi melding om og betale inn trekket til skatteoppkreveren i tomånedlige terminer. For private arbeidsgivere gjelder det her allerede flere unntaksordninger ut ifra forenklingshensyn. Informasjonsenheten Postboks 88 Dep Oslo Kontoradresse: Akersg. Nettadresse: regjeringa.no/fin Telefon: 11 Telefaks: 9 1

17 16 Private arbeidsgivere, som betaler lønn for pass av barn under 1 år eller barn som har behov for særlig pleie eller omsorg kan gjøre opp forskuddstrekket i et årlig oppgjør når lønnsutbetalinga ikke går over 6 kroner. For alt annet arbeid er grensen for å benytte denne ordningen kroner. Regjeringen foreslår å øke denne grensen til 6 kroner. Regjeringen foreslår også å øke grensen for når private arbeidsgivere kan bruke forenklet oppgjørsordning fra kroner til 6 kroner. Denne forenklede oppgjørsordningen er et alternativ til den terminvise eller årlige oppgjørsordningen og går ut på at arbeidsgiveren skal gi melding om og betale inn forskuddstrekket til skatteoppkreveren samtidig med hver enkelt lønnsutbetaling. - Med forenklet oppgjørsordning trenger arbeidsgiveren ikke opprette skattetrekkskonto eller skaffe seg organisasjonsnummer. Han eller hun kan sitte ved hjemme-pc en og gjøre opp sine arbeidsgiverplikter både overfor skattemyndighetene og overfor arbeidstakeren med noen få tastetrykk, sier Kristin Halvorsen. For nærmere omtale av forslaget vises det til Ot.prp. nr. 9 (7-8).

18 17 Pressemelding Nr.: 8/8 Dato: 1..8 Kontakt: s pressetelefon, 11 Lovrådgiver Unni Raadim, Telefon 19 Nytt tiltak mot økonomisk kriminalitet -Åpnar for innhenting av kontrollopplysningar om bruk av utanlandske betalingskort i Noreg Regjeringa foreslår at likningsstyresmaktene skal få heimel til å innhente kontrollopplysningar om bruk av utanlandske betalingskort i Noreg. Det vil vere eit viktig bidrag i Regjeringas satsing på å avdekkje økonomisk kriminalitet. Det er eit hovudmål for likningsstyresmaktene at skattar og avgifter blir korrekt fastsett, og at beløp som ikkje er oppgjevne til skattlegging vert avdekte, seier finansminister Kristin Halvorsen. Etablering av selskap og bankkontoar i utlandet er eit tilbod som er lett tilgjengeleg og åpent for alle. Internasjonale kontrollerfaringar syner at bruk av utanlandske betalingskort som høyrer til ein bankkonto i utlandet er ein vanleg metode for å få enkel tilgang til skjulte midlar. Ein kontrollmoglegheit som den Regjeringa no foreslår, vil kunne avdekke midlar som er plasserte i utlandet, men ikkje er oppgjevne til skattlegging. Det vil òg verte enklere å avsløre personar som reelt sett oppheld seg i Noreg og som skulle ha betalt skatt hit, men som hevdar å opphalde seg i utlandet. Likningsstyremakter i fleire land, mellom anna Sverige og Danmark, har gjennomført kontrollprosjekt retta mot bruken av utanlandske betalingskort. Erfaringane viser at slike kontrollar er effektive verkemiddel for å avdekke formue og inntekt som er plassert i utlandet. - Eg vonar at denne regelendringa, som gjer det mogleg med betre kontroll, vil ha ein Informasjonsenheten Postboks 88 Dep Oslo Kontoradresse: Akersg. Nettadresse: regjeringa.no/fin Telefon: 11 Telefaks: 9 1

19 18 viss preventiv effekt, seier Halvorsen. Likningsstyresmaktene har i dag ikkje høve til å identifisere innehavar eller brukar av utanlandske betalingskort brukt i Noreg. For nasjonale betalingskort har likningsstyremaktene allereie tilgang til identiteten til kortinnehavaren gjennom den opplysnings- og oppgåveplikta som kortutskrivaren er pålagt etter likningslova. Forslaget er nærare omtalt i Ot.prp. nr. 9 (7-8).

20 19 Pressemelding Nr.: 9/8 Dato: 1..8 Kontakt: s pressetelefon, 11 Økt satsing på fornybar energi Regjeringen ønsker å legge til rette for økt utbygging av fornybar energi, og foreslår derfor å bedre betingelsene for vannkraftprosjekter. Regjeringen foreslår å legge forholdene bedre til rette for opprusting av kraftverk samt innføre en årlig utbetalingsordning i tilfeller med ny, negativ grunnrenteinntekt. Potensialet for utbygging av vannkraft ligger særlig i småkraftverk, samt opprusting av eksisterende kraftverk, sier finansminister Kristin Halvorsen. Regjeringen har som mål at årsproduksjonen av fornybar energi, samt energieffektivisering, skal økes med TWh fra 1 til 16. Norge er rikt på fornybare energiressurser, og det teoretiske potensialet for utnyttelse av fornybare energikilder er stort. Samtidig legger blant annet teknologi, kostnader og miljø begrensninger på hvor mye som kan bygges ut i praksis. Det er vannkraft som i dag er den billigste teknologien. Vindkraft på land, bioenergi og havbasert vindkraft har høyere kostnader, mens andre teknologier fremdeles er umodne og har høye kostnader. For et marginalt lønnsomt prosjekt vil grunnrenteskatten ikke redusere prosjektets verdi etter skatt, og grunnrenteskatten vil derfor ikke hindre utbygging av lønnsomme kraftressurser. Samtidig sikrer grunnrenteskatten fellesskapet en rimelig andel av overskuddet i kraftprosjekter med høy lønnsomhet. Det er viktig å sikre at fellesskapet får sin andel av store overskudd som skyldes utnyttelsen av knappe naturressurser som vannkraften. Regjeringen ønsker å bevare grunnrenteskatten som et målrettet virkemiddel for å bidra til dette, både for vannkraft og petroleum. Samtidig ønsker vi å gi riktige incentiver til å investere i ny, fornybar energi. Dette er en naturlig del av oppfølgingen av klimaforliket, sier finansministeren. Informasjonsenheten Postboks 88 Dep Oslo Kontoradresse: Akersg. Nettadresse: regjeringen.no/fin Telefon: 11 Telefaks: 9 1

21 Regjeringen presenterer følgende tiltak i Revidert nasjonalbudsjett: Opprusting og utvidelse er viktig for å nå målene om økt utbygging av fornybar energi. Det foreslås en særskilt unntaksregel om utvidet anvendelse av gammel (oppstått før 7), negativ grunnrenteinntekt (negativt skattegrunnlag ved beregning av grunnrenteskatt) ved opprustings- og utvidelsestiltak, som vil fjerne en skattemessig vridning. Forslaget er i dag sendt på høring. Regjeringen vil innføre en årlig utbetalingsordning for skatteverdien dersom selskapet har negativ grunnrenteinntekt etter 6. Forslaget vil bedre likviditeten og særlig legge til rette for små, nye kraftutbyggere. I petroleumssektoren har et lignende tiltak vært et effektivt virkemiddel for økt aktivitet fra mindre aktører. Regjeringen tar sikte på i statsbudsjettet for 9 å legge fram forslag om fradrag i grunnrenteinntekten for driftskostnader i byggeperioden. Regjeringen vil øke nedre grense for grunnrenteskatt for nye kraftprosjekter tilbake til kva. Alle mindre kraftverk vil dermed unntas fra grunnrenteskatt. Regjeringen foreslår å styrke Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sitt budsjett med 1 millioner kroner. NVEs kapasitet til konsensjonsbehandling er en begrensende faktor for fremdriften i utbygging av fornybar energi, og midlene er foreslått som en styrking av denne. I tråd med klimaforliket foreslås å øke bevilgningen til forskning og utvikling innen fornybare energikilder, karbonfangst og lagring med 7 millioner kroner i 8. Regjeringen vil komme tilbake med detaljerte skatteforslag i statsbudsjettet for 9, med sikte på at forslagene kan gjøres gjeldende fra og med 8. Regjeringen gir i Revidert nasjonalbudsjett også en bred vurdering av incentivene for økt miljøvennlig utbygging av vannkraft og annen fornybar energi. Dette er i tråd med anmodning fra partene i klimaforliket og flertallet i finanskomiteen.

22 1 Pressemelding Nr.: /8 Dato: 1..8 Kontakt: s pressetelefon, 11 Skatteetaten styrkes Regjeringen foreslår i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett å styrke Skatteetaten med 6 millioner kroner. I tillegg til en styrket innsats mot grov skattekriminalitet, skal det brukes mer midler i arbeidet med utenlandske arbeidstakere. Styrket innsats mot grovere skattekriminalitet Regjeringen foreslår å styrke innsatsen mot grovere skattekriminalitet med en ekstrabevilgning på millioner kroner. - En av Regjeringens hovedsatsninger er bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. Kriminalitetsbildet er i rask endring. En ser stadig tydeligere at det danner seg komplekse nettverk som driver organisert kriminalitet på flere områder samtidig, herunder skatte- og avgiftsområdet, sier finansminister Kristin Halvorsen. Undersøkelser mot slike nettverk er ressurskrevende og fordrer nært samarbeid mellom skatteetaten, politiet og andre statlige etater som eksempelvis NAV. Styrking av Skatteetaten er et viktig virkemiddel for å avdekke mer av den grove skattekriminaliteten, sier Halvorsen. Skatteetaten vil videre prioritere bredere bransjekontroller. Slike kontroller er også ressurskrevende, men har tidligere vist seg å gi meget gode resultater. Styrking av arbeidet med utenlandske arbeidstakere Den sterke økningen i antallet utenlandske arbeidstakere med korttidsopphold i Norge gir økt arbeidsbelastning og særskilte kontrollproblemer for Skattetaten. I statsbudsjettet for 8 ble dette arbeidet styrket med millioner kroner. Det foreslås Informasjonsenheten Postboks 88 Dep Oslo Kontoradresse: Akersg. Nettadresse: regjeringen.no/fin Telefon: 11 Telefaks: 9 1

23 nå å styrke arbeidet med utenlandske arbeidstakere med en ekstrabevilgning på ytterligere millioner kroner. - Vi legger stor vekt på å redusere omfanget av skatteunndragelser fra utenlandske arbeidstakere og virksomheter, blant annet for å hindre konkurransevridning fra useriøse aktører, sier Halvorsen.

24 Pressemelding Nr.: 1/8 Dato: 1..8 Kontakt: s pressetelefon, 11 Regjeringa vil forlengje overgangsregel i skatteordninga for reiarlag Regjeringa vil gjere det lettare å leggje verksemder som tidlegare er skatta ordinært inn i den nye skatteordninga for reiarlag. Det er difor gjort framlegg om å forlengje tidsperioden for overgangsregelen om skattlegging i samband med at selskapa vert omfatta av skatteordninga for reiarlag. Ved omlegginga av reiarlagskatten i fjor haust vart det gitt nye reglar slik at latente skatteskyldnader i hovudregelen skal skattleggjast fullt ut når reiarlag vert omfatta av skatteordninga for reiarlag. For selskap som går inn i ordninga i 7 eller 8 vart det vedteke ein overgangsregel der verdsetjinga av driftsmidel, partar i deltakarlikna selskap og aksjar i NOKUS-selskap ved inngangsskattlegginga skal baserast på verdiane i rekneskapen. Dette gjer at desse selskapa handsamast på same vis som selskap som går inn i den nye ordninga frå den tidlegare ordninga. Etter omlegginga ønskjer mange reiarlag å leggje verksemd som tidligare har vore skatta på ordinært vis inn i den nye ordninga. Samstundes har det vore uråd for mange å omorganisere verksemda tidsnok til å kome inn under overgangsregelen. Regjeringa gjer derfor framlegg om å forlenge tidsperioden for overgangsregelen, slik at òg selskap som vert omfatta av ordninga 1. januar 9 blir inkluderte. Dette vil gjere det mogeleg å gjennomføre naudsynte omorganiseringar tidsnok. Forslaget er omtalt nærare i Ot.prp. nr. 9 (7-8). Informasjonsenheten Postboks 88 Dep Oslo Kontoradresse: Akersg. Nettadresse: regjeringa.no/fin Telefon: 11 Telefaks: 9 1

25 Sterk vekst i fastlandsøkonomien... BNP for Fastlands-Norge. Prosentvis vekst fra året før I fjor økte BNP for Fastlands-Norge med hele 6 pst. høyeste vekst siden Gjennomsnitt Revidert nasjonalbudsjett 8 Finansminister Kristin Halvorsen 1. mai 8 Veksten de siste fire årene er den høyeste siden 196-tallet! og klart sterkere enn ellers i Europa...og klart sterkere enn ellers i Europa De siste fire årene har veksten i norsk økonomi vært over dobbelt så høy som i euroområdet! BNP for Fastlands-Norge og euroområdet. Prosentvis endring fra året før 7 6 Fastlands-Norge Euroområdet 7 6 De siste fire årene har veksten i norsk økonomi vært over dobbelt så høy som i euroområdet! BNP for Fastlands-Norge og euroområdet. Prosentvis endring fra året før 7 6 Fastlands-Norge Euroområdet 7 6 En avdemping nå kan legge grunnlag for en myk landing for norsk økonomi

26 Stadig flere i arbeid......og stadig færre arbeidsledige Sysselsettingen har økt raskt...og flere trer inn i arbeidsstyrken 6 Sysselsetting og arbeidsstyrke. 1 personer Arbeidsstyrke 6 Sterk sysselsettingsvekst har bidratt til den laveste ledigheten på år Mangel på kvalifisert arbeidskraft Arbeidsledighet. Prosent av arbeidsstyrken 8 8 AKU-ledige ( mnd. glidende 6 gjennomsnitt) 6 Sysselsetting Lite rom for ytterligere nedgang i ledigheten Utfordringen er å holde den lav Registrert ledige Oppgangen har kommet mange til gode flere har kommet i jobb siden vi tok over færre arbeidsledige Samlet reallønnsvekst på 9 prosent i årene 6-8 Dette er god fordelingspolitikk! Renten har økt Styringsrenter. Faktisk og Norges Banks anslag. Prosent 6 6 Inflasjonsrapport /,,,,,,,, 1, 1, Norges Banks anslag på veksten i sysselsettingen. Prosent, Anslag Inflasjonsrapport /,, 1, 1, 6 7 8

27 6 Renten har økt på grunn av økt aktivitet Renten har økt på grunn av økt aktivitet 6, Styringsrenter. Faktisk og Norges Banks anslag. Prosent Inflasjonsrapport / 6,, Norges Banks anslag på veksten i sysselsettingen. Prosent Utfall / anslag Pengepolitisk rapport 1/8 Anslag Inflasjonsrapport / Styringsrenter. Faktisk og Norges Banks anslag. Prosent 6 Inflasjonsrapport / Pengepolitisk rapport 1/8, 6, Norges Banks anslag på veksten i sysselsettingen. Prosent Utfall / anslag Pengepolitisk rapport 1/8, Anslag Inflasjonsrapport /,,,,,, 1,,,,,,, 1,,, 1,, 1,, 1, , , , Prisveksten har tatt seg opp Kostnadsnivået er høyt og økende Økte elektrisitets- og oljepriser bidrar til at konsumprisveksten har tatt seg klart opp Også utenom energivarer har prisveksten tatt seg opp, bl.a. på grunn av: Høyere lønnsvekst Økte verdensmarkedspriser på matvarer -1 Konsumpriser. Tolvmånedersvekst i prosent 6 1 KPI KPI-JAE Norskproduserte varer og tjenester eks. elektrisitet Lønnskostnadene i norske bedrifter er høye i et internasjonalt perspektiv Lønnsomheten har likevel holdt seg god, bl.a. som følge av høye priser på en rekke norske eksportvarer Kostnadsnivået gjør oss likevel sårbare særlig i lys av svekkede vekstutsikter internasjonalt Relative lønnskostnader for industriarbeidere (felles valuta). Indeks. Handelspartnere i EU =

28 7 Finansuroen har svekket utsiktene for verdensøkonomien Den økonomiske situasjonen ved revisjonen av 8- budsjettet Problemene i verdens finansmarkeder har svekket vekstutsiktene internasjonalt, særlig i USA Norske banker er solide og har i liten grad blitt rammet av den internasjonale finansuroen Norsk økonomi vil likevel påvirkes: Lavere vekst i eksportmarkedene Høyere renter i det internasjonale interbankmarkedet Anslag på BNP-vekst i 8 gitt på ulike tidspunkt 1 USA Euroområdet Japan Jan Apr Jul Okt Jan Apr Sterkeste vekstperiode i norsk økonomi siden 6-tallet, men veksttakten er på vei ned Sysselsettingen rekordhøy. Ledigheten ser ut til å flate ut på sitt laveste nivå på år Prisveksten har tatt seg opp også utenom energivarer Styringsrenten har økt til et normalt nivå, men Norges Bank ser for seg at renten kan bli litt lavere i 9 Fortsatt høye priser på norsk eksport, men kostnadsveksten øker Finansiell uro og lavere vekst internasjonalt øker usikkerheten Bruken av oljepenger ved revisjonen av 8-budsjettet Bruken av oljepenger ved revisjonen av 8-budsjettet Underskudd i fjor høst: 7:71, mrd. kroner 8:76,8 mrd. kroner Forventet realavkastning og strukturelt underskudd. Mrd. 8-kroner Strukturelt underskudd Strukturelt underskudd pst. realavkastning Underskudd i fjor høst: 7:71, mrd. kroner 8:76,8 mrd. kroner Underskudd nå: 7: Ned 1,8 mrd. kroner Forventet realavkastning og strukturelt underskudd. Mrd. 8-kroner Strukturelt underskudd Strukturelt underskudd pst. realavkastning

29 8 Bruken av oljepenger ved revisjonen av 8-budsjettet Hovedtall ved revisjon av 8-budsjettet. Endring fra saldert budsjett i mrd. kroner Underskudd i fjor høst: 7:71, mrd. kroner 8:76,8 mrd. kroner Underskudd nå: 7: Ned 1,8 mrd. kroner 8: Ned,9 mrd. kroner 7 mrd. under prosentbanen Forventet realavkastning og strukturelt underskudd. Mrd. 8-kroner Strukturelt underskudd Strukturelt underskudd (RNB 8) pst. realavkastning Styrking av balansen (redusert underskudd) = Inntektsendringer Skatter og avgifter mv. Utbytteinntekter Øvrige inntekter, netto - Utgiftsendringer Herav: Pensjonsutgifter helseforetakene - Tidligere fremmet for Stortinget (netto) Mrd. kroner,9 9,,9,8 -, 6,,, Endringsforslag utgifter (mill. kroner) Utgifter, samlet 99 Pensjonsutgifter i helseforetakene Økt reserve - lønns- og trygdeoppgjør 1 Momskompensasjon til kommunesektoren 9 Innvandrings- og integreringsområdet - flere asylsøkere 79 Forsvarets utenlandsoperasjoner 6 Kontantstøtte og barnetrygd, nye anslag 16 Folketrygden, nye anslag -899 Statens lånekasse for utdanning, nye anslag -7 CO -håndtering Kårstø/Mongstad, nye anslag -79 Tilskudd til Statens Pensjonskasse, nye anslag -7 Finansieringsordningene EØS, nye anslag - Faseforskyvninger i byggeprosjekter, nye anslag - Regjeringens klima- og skogprosjekt Universitets- og høgskolesektoren 1 Riksvegferjer 1 Utbedring av Oslotunnelen 1 Miljøtiltak på Miljøverndepartementets budsjett 96 Energiforskning 7 Nettolønnsordningen for sjøfolk 67 Skatteetaten 6 Endringsforslag inntekter (mill. kroner) Inntektsendringer eks. skatt og avgift, samlet 798 Utbytter 81 Statens innkrevingssentral 1 Salgsinntekter Fornebu 89 Salg av klimakvoter -8 Øvrige inntektsendringer, netto 8 Øvrige utgiftsendringer, netto 99

30 9 Skatter og avgifter Fiskerfradraget økes med kroner til 11 kroner Forslaget må ses i sammenheng med forslaget om innstramming i nettolønnsordningen NO X -avgift og miljøavtale Enighet med 1 næringsorganisasjoner om en miljøavtale om NO X - reduserende tiltak Anslaget for inntekter fra NO X-avgiften og utgifter til kompensasjon for NO X -avgift settes ned Drivstoffavgifter klimaforliket forskutteres Autodiesel- og bensinavgiften økes med hhv. 1 og øre pr. liter Kraftverksbeskatning Blant annet fjerne et skattemessig hinder for opprusting av kraftverk og innføre årlig utbetaling av skatteverdien ved negativ grunnrenteinntekt Andre skatteendringer Arbeid i hjemmet Kontrollopplysninger om utenlandske betalingskort Vurdere å oppheve skattefritaket for gjensidige brann- og husdyrforsikringsselskaper Satsing på klima mill. kroner i økte bevilgninger til skogtiltak 7 mill. kroner til forskning på fornybare energikilder, og karbonfangst og lagring mill. kroner til arbeidet med en global klimaavtale Drivstoffavgifter - klimaforliket forskutteres: Autodieselavgiften økes med 1 øre pr. liter Bensinavgiften økes med øre pr. liter For å utløse mer fornybar energi foreslås det bl.a.: Fjerne et skattemessig hinder for opprusting av kraftverk Innføre en årlig utbetaling av skatteverdien ved ny, negativ grunnrenteinntekt Oppsummering Rekordhøy sysselsetting rekordlav ledighet Bruken av oljepenger reduseres fra saldert budsjett Likevel funnet rom for noen rød-grønne satsinger

31 Utgitt av: Postboks 88 Dep Oslo Trykk: Departementenes servicesenter - /8-971 MILJØMERKET Trykksak fra Hurtigtrykk 1-6