nr 1.09 MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEKVINNELAG På kjøl igjen! Årets bygdeprofil Kathrine Tema: TrivselsBygda

Transkript

1 Bygdekvinner nr 1.09 MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEKVINNELAG På kjøl igjen! Årets bygdeprofil Kathrine Tema: TrivselsBygda

2 Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag Opplag Papir: g-print 90g Format: 17 cm x 22,5 cm ISSN Redaksjonsnemnd: Kathrine Kleveland Siss Ågedal Annie Bjørnarheim Ingrid Grene Henriksen Grafisk produksjon: Postadresse: Norges Bygdekvinnelag Pb Grønland, 0135 Oslo E-postadresse: postnbk@bygdekvinnelaget.no Internettadresse: Sekretariat: Schweigaards gt. 34F Tlf: (sentralbord) Faks: Generalsekretær: Annie Bjørnarheim Seniorkonsulent: Ellen Klynderud Organisasjonskonsulent: Ingrid Grene Henriksen Organisasjonskonsulent: Marie Aaslie Annonser: TunMedia AS Terje Bråten, tlf Terje.Braten@tunmedia.no Framsidefoto: Kathrine Kleveland, Årets bygdeprofil 2008 Foto: Liv Rønnaug Bjerke Lilleåsen Internasjonalt arbeid i Bygdekvinnelaget finansieres av Norad, FOKUS og medlemmene. Gratulerer Kathrine! Styreleder i Norges Bygdekvinnelag, Kathrine Kleveland, er kåret til Årets Bygdeprofil av Nationen og Nationens lesere. Kathrine vant fordi hun er ei entusiastisk dame som arbeider for gode bygder i hele landet og for sitt engasjement for bygda si, barn og unge, bygdekvinner og mange andre. I Bygdekvinnelaget er alle glade for at Kathrine har valgt å bruke mye av sin tid på vår organisasjonen. Vi er sikre på at alle er med oss når vi sier; Gratulerer Kathrine! På kontoret gleder vi oss til å arrangere et nytt inspirasjonsseminar til høsten. Du blir vel med På kjøl igjen? Les mer om dette på s. 13. I Bygdekvinner 5/08 ble alle medlemmer i NBK oppfordret til å sende inn svar og ønsker for NBKs veivalg og satsinger fremover. Vi har fått mange svar. Det er vi svært takknemlige for. I neste nummer av Bygdekvinner vil vi presentere resultatene av undersøkelsen og gi en oppsummering av arbeidet med strategiprosessen. Et hovedtrekk i svarene er at mange ønsker at NBK skal videreføre arbeidet for økt engasjement, trivsel og positiv aktivitet i bygdene. De ønsker at NBK skal ha fokus på Trivsel i Bygda og TrivselsBygda. Vi håper derfor at dere finner mye hyggelig og nyttig lesing om dette temaet i denne utgaven av Bydekvinner. Kos dere. Frist til Bygdekvinner 1/09: 25. mars Tema: Verdiskaping 2 Bygdekvinner nr. 1.09

3 Innhold Vekst og utvikling i Hedmark s 6 Med så mange innspill om hva Bygdekvinnelaget er og hva det bør bli, må det bare gå en vei i Hedmark framover - og det er oppover! 8. mars s 12 Det er framleis bruk for dagen, dessverre får ein seia. I alle fall er det viktig å setje søkjelys på ein del saker i samfunnet som det kan arbeidast med i eit kvinnepolitisk perspektiv. På kjøl igjen s 13 Vi samles som i 2002 og 2005 og stemningen blir om mulig enda høyere! Å dyktiggjøre og inspirere kvinner til trivselsbyggende og verdiskapende arbeid i bygda er en av Bygdekvinnelagets kjerneoppgaver: Aktive kvinner for levende bygder! 2 Fra Schweigaardsgata 4 Leder 5 Fra styret 6 Vekst og utvikling i Hedmark 7 Årets Bygdeprofil 8 Optimisten 9 TrivselsBygda mars 13 På kjøl igjen 14 Naturfiberåret 15 Fotokonkurransen 16 Urmodellen for TrivselsBygda 20 Liv i laga 23 Vi gratulerer! 24 Bokomtaler 26 Verving 28 NBK-butikken 30 Tavla 32 Ord til ettertanke Bygdekvinner nr

4 TrivselsBygda - for bygder som vil bli enda bedre Det tikket inn en tekstmelding 1. nyttårsdag: «Curling på Korsjø kl ». Moro, da var det bare å ta med unger, skøyter, kost og noe varmt å drikke. Flere år på rad har noen entusiaster invitert til «bygdecurling» i bygda jeg bor i. På forhånd har de frosset curlingsteiner i isbokser med håndtak av hestesko. Hvilke steiner går best i år? Finmåling må gjerne til Dette er et eksempel på trivsel for meg, et flott initiativ der bygdefolk, store og små, finner tid til den praten det sjelden blir tid til ellers. Hva gir en 15-åring bolyst? Jeg tror nettopp dette er et av TrivselsBygdas viktigste mål: Få oss til å stoppe opp, bruke tid sammen, til bygda og innbyggernes beste! Bruk gjerne det flotte kartleggingsmateriellet som er sendt ut til lokallagene. Hvordan få 15-åringer til å komme tilbake etter endt utdanning? Lag et møte, finn konkrete mål, små og store for utvikling av stedet du bor på, og forsøk å finne løsningene som skal til for å gjennomføre målene! Spørsmålene kan for eksempel være: Hvordan få 15-åringer til å komme tilbake etter endt utdanning? Hvordan skape gode og nyttige arbeidsplasser for innflyttere? Hva gjør bygda god å bo i som gammel? Hva er trivsel for deg? Monica Larson, daglig leder i Norsk Rockforbund, skrev i en kronikk i fjor at hun var overbevist om at nordmenn i alle aldre ble bedre og lykkeligere mennesker som bidro med mer trivsel og innsats for sitt lokalmiljø, dersom de hadde tilgang til gode kulturopplevelser der de bodde. For noen er helt sikkert kultur svaret på trivsel, for andre er det bedre veistandard eller en ny idrettsplass. Eller ei grillhytte lik den som ble satt opp i Telemark for oppvekstsenteret i Kyrkjebygda, Foto: Marianne Kleveland og fikk navnet Hildabu, etter initiativtager Hilda Nes i Nissedal Bygdekvinnelag. Et raust Norge Er ikke TrivselsBygda det vi driver med ellers i Bygdekvinnelaget hele tiden da, sier noen. Forskjellen og utfordringen er at nå skal vi samarbeide med de yngre, i 4H og Bygdeungdomslaget! På et godt samarbeid skal alle vinne, og gjerne de andre før oss! Da er det viktig at vi som erfarne organisasjonsmennesker ikke bare setter i gang Vi må lytte først og så jobbe sammen. Antagelig blir prosjektet annerledes når vi samarbeider med de unge. Antagelig blir det veldig mye bedre! Jeg synes kong Harald snakket så fint om samarbeid i nyttårstalen sin: Sammen bygger vi Norge. Sammen skal vi være et folk som har trygghet til å se det beste i hverandre. Sammen skal vi kunne leve som hele, feilbarlige mennesker i et raust Norge. Hvordan skape gode og nyttige arbeidsplasser for innflyttere? Folk i Norge har det bra og trives, det viste nylig Nationens distriktsbarometer. Nær åtte av ti trives der de bor, og landsbygda har et lite forsprang, bygdefolk trives best! Godt å lese, men vi vil gjøre bygdene våre enda bedre, og her er TrivselsBygda et godt verktøy. Ta det i bruk! 4 Bygdekvinner nr. 1.09

5 Norges Bygdekvinnelag er ein samfunns aktør som vil bidra i utviklinga og føre kvinne-perspektivet inn i samfunns debatten. Organisasjonen sender innspel og høringsuttaler på aktuelle saker. Ta kontakt med NBKkontoret dersom du ynskjer å få tilsendt dokumenta. Sidan siste utgåve av Bygdekvinner er fylgjande sendt ut: Utkast til lov om kommunal beredskaps plikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret. Støtte til høringsuttalelse fra Kvinners Frivillige Beredskap Norge som GMO-fri sone. Støtte til Bonde- og Småbrukarlagets uttalelse Pressemelding angående forsøks ordning stemmerett for 16-åringer Odelslov for egne barn - Debattinnlegg av Kathrine Kleveland - Trønderavisa og Bondebladet Høyringssvar på Forslag om lovfesting av krisesentertilbudet Til Barne- og likestillingsdepartementet Snakk hjemstedet ditt opp! - Kronikk av Kathrine Kleveland - Bondebladet og Vesterålen Avis Traust trigger - Kronikk av Kathrine Kleveland i Nationen Høringsuttalelse om genmodifisert mais. Bygdekvinnelaget støtter konklusjonen om at Syngentas søknad om dyrking, import og prosessering av mais GA21 til mat og fôr må avslås. Til Direktoratet for naturforvaltning Fra styret Bygdekvinner nr

6 Vekst og utvikling i Hedmark Bygdekvinnelag Styret i Hedmark Bygdekvinnelag har satt seg det store mål å være deltager i å forme det framtidige liv på bygda. For å få til det, må vi bli bevisst egne verdier, vite hva vi står for og bli trygge, åpne og inkluderende i vårt virke. Årsmøtet i 2008 ga sitt samtykke til at HBK skulle bruke av lagets egenkapital til en prosess der målet er å utvikle bygdekvinnene og å lage gode møter og arrangement. I tillegg til egenkapital har HBK fått midler fra bl.a. Hedmark Sparebank og Fylkesmannen. Budsjettet er på kr og kostnaden for hver deltager med tre samlinger er kr Starten går! På første samling var det 40 deltagere. Åse Lund Støen fra Strandsjø kursgård i Solør leder prosessen. Hun har drevet mange utviklingsprosjekter for kvinner i Innlandet. Agnete Snesrud fra Hedmark Bygdeungdomslag og Kathrine Kleveland, leder i Bygdekvinnelaget, var innledere. Agnete Snesrud oppfordret til å tenke nytt og til å spørre de unge hva de vil. Kathrine Kleveland fortalte hva Bygdekvinnelaget var for henne og om tiltak som hadde vært gjennomført i lokallaget. Hun snakket om viktigheten av ros og tilbakemeldinger - rett og slett å huske å gjødsle alle de flotte «dameblomstene» i eget lag. Oppover! Åse Lund Støen startet dagen og verkstedarbeidet, som hun kalte det, med å si: - Fram til 14. mars skal dere lage arrangement som skal gi de gode historiene. Prosessen ble god. Gruppene fremførte argumenter, lo, rappet, sang, skrev, stemte på hverandres innspill og ga mye av seg selv hele dagen. Med så mange innspill om hva Bygdekvinnelaget er og hva det bør bli, må det bare gå en vei i Hedmark framover - og det er oppover! Snekring og finjustering! På tre regionale samlinger skal det snekres og finjusteres på planer for verkstedene i lokallagene. Hovedtema blir påfyll av kompetanse, ferdigheter og trygghet til å gjennomføre verksteder i eget lag. Viktige stikkord blir kommunikasjon lytte fram løsninger, feminin autoritet i prosessledelse og andre roller samt framdrift og varig virkning av prosjekter. Etter at lagene har gjennomført sine egne prosesser, blir det oppsummering/avslutningssamling i mars. Da trekker fylkesstyret seg ut og lar lagene stå på egne bein i fortsettelsen av vekst og utvikling i eget lag. Av Inger Amb, fylkesleder i Hedmark I gang med prosessen! Fra v.: Ingrid Vingelsgaard, Marianne Borkhus Husom og Anne Grethe Moe. Foto: Kathrine Kleveland Vi må bli bevisst egne verdier, vite hva vi står for og bli trygge, åpne og inkluderende i vårt virke. 6 Bygdekvinner nr. 1.09

7 Årets bygdeprofil 2008 Kathrine Kleveland, leder i Norges Bygdekvinnelag Etter innkomne forslag satte avisa Nationen opp åtte flotte kandidater til konkurransen Årets bygdeprofil. En av dem var leder i Norges Bygdekvinnelag, Kathrine Kleveland og hun gikk av med seieren. - Oj, er JEG sammen med disse sju flotte kandidatene, bl.a. OL-vinner Olaf Tufte, «Snåsamannen» Joralf Gjerstad, fiolinisten Eldbjørg Hemseng og sauebonden Karstein Bergset tenkte jeg da jeg så lista over de åtte, forteller Kathrine. Tenk at jeg skulle bli Årets bygdeprofil. Foto: Liv Rønnaug Bjerke Lilleåsen Takk! - Tusen takk til alle som stemte på meg! Dette er overveldende og moro!, sier en glad vinner og legger til: - Jeg vil dele Årets bygdeprofiltittel med medlemmene - dette er en inspirasjon for bygdekvinnelaget og oss alle! Bare gjør det! Vi måtte spørre vinneren: - Hvorfor tror du så mange har stemt på deg? - Jeg er ydmyk, men håper og tror at det er engasjementet mitt for livskraftige bygder og min glede over å bo på bygda som ga utslag!, filosoferer Kathrine. - Jeg tør karakterisere meg som både engasjert, positiv og optimistisk. Jeg har opplevd hva de gode møteplassene i bygda betyr, for innflyttere, men også for alle oss andre! Jeg har også forsøkt å formidle mulighetene vi har for påvirkning av eget hjemsted. Vi kan «snakke opp våre egne hjemsteder» ved måten vi omtaler bygda vår, og ved samla påvirkning kan påvirke kommunale prosesser! Positive prosjekter kan settes i gang - det handler bare om å gjøre det!, sier bygdeprofilen fast og vennlig bestemt. Engasjement og samarbeid - Hva mener du innbyggerne kan gjøre for bygda si? - Levende bygdesamfunn trenger engasjerte innbyggere, understreker Kathrine. - Engasjementet mitt bruser ganske bra ganske ofte Men det handler også om samarbeid: Skal jeg gå fort kan jeg gå alene, men skal jeg gå langt må jeg gå sammen med andre, sier et afrikansk ordtak! Derfor tror jeg på det frivillige organisasjonsarbeidet! Ingrid Grene Henriksen Bygdekvinner nr

8 Våg å si hei! Trivsel kan skapes av omgivelser, sammen med folk som man har rundt seg og av opplevelser - alene eller sammen med noen. Enkelte kan trives på en øde plass lang fra andre folk, mens andre kunne mistrivdes i samme situasjon. Trivsel kan anta utallige former og er helt og holdent avhengig av hvem som definerer trivsel. Derfor er det så vanskelig å sette fingeren på enkeltfaktorer som skaper trivsel og hva som skal til for å skape trivsel. Utvilsomt har nok egen motivasjon mye å si for trivselen. Vi sitter med nøkkelen til trivsel, og jeg tror nøkkelordene er at man må ville og man må tørre. Selv bor jeg en to-roms leilighet i et stort borettslag, og trives veldig godt. I borettslaget er hilse-kulturen veldig god. Kanskje er det nettopp derfor at det er så lett å komme i kontakt med dem som bor her? Tenk deg at du kommer ny i en forening eller på en fest hvor du ikke kjenner så mange. Kan hende du også har gruet deg litt for å gå. Er det ikke da hyggelig dersom noen kommer bort til deg og sier Hei? For med et enkelt Hei gir du uttrykk for at du ser andre, og ofte er det ikke mer som skal til for å gjøre en dag bedre. I prosjektet TrivselsBygda arbeider NBK, 4H og NBK for at trivselsarbeidet skal komme øverst på agendaen, og at bygda i fellesskap skal iverksette trivselsfremmende aktiviteter og tiltak. Trivselsarbeid er noe som opptar mange. Enten man er medlem i en organisasjon eller ei. Om en bor på bygda eller i byen. Vi må trives for å ha det bra, og det er vel nettopp derfor at trivsel er noe som engasjerer mange - også meg! Når man ser alle initiativene og tiltakene rundt i landet er jeg ikke i tvil om at det vil bli jobbet mye med dette fremover og at dette danner grunnlaget for økt trivsel og ikke minst bolyst. Vi sitter med nøkkelen til trivsel, og jeg tror nøkkelordene er at man må ville og man må tørre. Trivsel er ikke noe som kommer av seg sjøl. Det krever en viss innsats. Og jeg mener at vi har et ansvar for å bidra til trivsel der vi virker og bor. Det er vi som påvirker trivselsvilkårene, og det er gjennom våre handlinger at vi legger grunnlaget for egen og andres trivsel. Undervurder ikke effekten av de små daglige tingene. Tross alt er det hverdager det er flest av. Så oppfordringen må bli: Våg å si hei til en ukjent venn! Heidi Skagnæs 8 Bygdekvinner nr. 1.09

9 Bygdekvinnelagets TrivselsTangenter Kampanje Sju inspirerende og trivelige NBK-damer er TrivselsTangenter. Oppfordringen er: Ta kontakt med en eller flere av dem og inviter bygda til temamøte med et inspirerende besøk! Til disposisjon! Disse spreke damene vil gjerne ut og informere om TrivselsBygda! De har blitt kjent med mange gode eksempler som de gjerne vil dele med flere. Og om noen tar kontakt hvis det er noe de har lyst til å diskutere, så er det bare koselig! sier Gerd. Å være TrivselsTangent er en kjempefin mulighet til å få inspirasjon og ideer til å utvikle bygda, sier May, og det vil altså hun og de andre gjerne bringe videre, både i egne bygder, og til andres. Ragnhild ser at hennes bygdekvinnelag Oslo kanskje er litt spesielt, men også i tettbygde områder er det viktig å jobbe for trivsel der en bor! Muligheter Hva tenker så disse damene at TrivselsBygda kan tilføre Bygdekvinnelaget? Trivselsbygda kan tilføre unge og friske ideer, og 4H og BU har ressurser som vi ikke har. Alle tre organisasjonene utfyller hverandre ut fra en felles plattform, og alle har litt å lære av alle, sier Kari. Det er store muligheter i det å samarbeide mer, og Charlotta sier hun håper dette er en anledning for å få til mer aktivitet på tvers av generasjonene. Eg håper for bygdekvinnelaget sin del at TrivselsBygda kan få laga til å tenke litt utradisjonelt, sier Mette. Kanskje ser da også fleire unge damer at bygdekvinnelaget er meir enn tradisjon og vafler. Vi i bygdekvinnelaget gjør mye, men er ikke så synlige, sier Bjørg; Jeg håper TrivselsBygda kan gjøre oss mer synlige både i bygda og i media. Marit Olave Riis-Johansen Prosjektleder TB Ragnhild Ingeberg Oslo og Akershus olebrum@hotmail.com, Kari Tromsnes Oppland jl_troms@online.no, Mette Vatland Rogaland mette.vatland@rynett.no, Gerd Heddeland Vest-Agder khed@frisurf.no, / Bjørg M Andresen Telemark mstaurh@online.no, Charlotta Stenhaug Vestfold pestenha@online.no, May Skau Vestfold mayskau@yahoo.no, Bygdekvinner nr

10 Kampanje Stå på for TrivselsBygda! Å skape trivsel og aktivitet i bygda det er vel ikke noe nytt? Nei, slettes ikke. Så hvorfor kaller vi det da for et prosjekt og gir det egen logo og eget navn? Fordi det er litt mer denne gangen! Samarbeid Vi ønsker at våre bygdeorganisasjoner skal bli flinkere til å samarbeide! Vi tror vi blir bedre og finner på mer spennende om vi søker nye samarbeidspartnere. Derfor ønsker vi at flere organisasjoner skal stå sammen om TrivselsBygd-arrangement. Det behøver slett ikke være 4H eller BU dere samarbeider med, det kan like gjerne være Røde Kors, korpset, bondelaget eller velforeninga. Men det at flere står bak, gjør at arrangementet når flere og gir dere sjansen til å bli kjent med nye personer i bygda! Det beste utgangspunktet for et godt samarbeid, er å møtes med blanke ark. Start med å bli litt kjent med hverandre og finn ut hva dere driver med og er opptatt av. Kanskje dere ut fra det finner noe alle organisasjonene ønsker å jobbe med, og kan skape et trivselstiltak hvor mange kan føle seg hjemme. I Levanger møttes 4H, BU og Bygdekvinnelagene for å finne på noe og endte opp med å arrangere Ta Sjansen, med båtrampe, swingoppvisning, frisørstunt, fiskekonkurranse og mye mer. Med 800 besøkende ble dette et stort og vellykket arrangement som mange hadde eierskap i og var stolte av! Utvikling Alle er enige i at det er viktig med ildsjeler, og da tenker vi at ildsjeler brenner best om de får jevnt påfyll av kunnskap, ideer, motivasjon og av å bli kjent med nye. Derfor satser vi mye på TrivselsTangentene. Vi vil at de skal få påfyll av inspirasjon og engasjement, og at de kan ha med seg det i mange år framover. I tillegg prøver vi å formidle mye av dette til resten av organisasjonen, gjennom at vi sender ut materiell, med bruk av hjemmesidene og medlemsbladene. Vi vil sikre at TrivselsBygda-tankene skal leve lenge i organisasjonene våre, og det tror vi gjøres best ved å utvikle kompetansen hos mange enkeltpersoner. I 4H har det i mange år vært fokus på å utdanne egne trivselsagenter, som har ansvar for trivsel og moro på møter, kurs og samlinger både i egen 4H-klubb og på fylkesnivå. Slik har en hatt fokus på at trivsel ikke alltid kommer av seg selv, og at det å kunne skape trivsel er en viktig kompetanse å ha. Kanskje Trivselsansvarlig bør være et styreverv? Bevisstgjøring og kartlegging Det er viktig å være klar over at det arbeidet som blant annet bygdekvinnelaget legger ned i norske bygder er viktig for å skape bolyst og trivsel. Arbeidsplass og hus er ikke nok hvis folk skal bo på bygda, trengs 10 Bygdekvinner nr. 1.09

11 TrivselsTangentene Guro Redalen, Kari Tromsnes, Mette Vatland, Gerd Heddeland og Bjørg M. Andresen trives stort på Trivselssamling! Foto: Hanna Kåsin Vangen det sosiale møteplasser! Med kartleggingsmateriellet vi har sendt ut, håper vi mange bygder får tenkt nye tanker om hvordan en trives i bygda og hva en ønsker å utvikle. En slik kartlegging kan kanskje gi nye ideer, samarbeidskonstellasjoner og ønsker for neste årsplan. I Kråkstad i Akershus inviterte bygdekvinnelaget 8.klassingene til å skrive stil om hvordan de ønsket bygda deres skulle være om år. Vinnerbidraget fokuserer blant annet på tilgjengelig natur, sunn mat, miljøvern, og at det er et godt kulturtilbud gjennom kino og hall med plass til både dans, korps, sang og idrett. Å utfordre ungdom til å forestille seg framtida si kan også gi et flott utgangspunkt for å sette noen nye mål for organisasjonen sin! Vi vil vise oss fram! Med TrivselsBygda håper vi altså at alle plan av organisasjonene våre skal bli litt mer bevisst vår rolle som stedsutviklere. Vi vil at andre for eksempel politikere - skal se hva vi bidrar til lokalt, og vi vil at våre tre organisasjoner skal se og gjøre seg nytte av styrkene i de andre organisasjonene. Vi håper vinteren og våren vil bringe mange spennende nyheter fra bygdene våre! Lykke til! Marit Olave Riis-Johansen Prosjektleder for TB Bygdekvinner nr

12 8. mars: For kvinner i alle aldrar Eg kunne tenke meg at dagen fekk litt meir preg av fest og glede. Vi har som kvinner og samfunnsaktørar alle sjansar vi kunne ynskje oss. Saman med parolar om viktige saker kunne eg ynskje meg ei feiring av kvinneliv og kvinnenettverk. Eg saknar vel litt at yngre kvinner seier noko om kva som er viktig for dei, kva vil dei eventuelt kjempe for? Vi bestemødrene har vore kvinnesakskvinner så lenge at det sit i ryggmargen. Kva vil dei yngre? Kanskje vi kunne finne ut av det? Kanskje på 8. mars? Har vi som lever i 2009 bruk for 8. mars? Vi kvinner i Noreg er då så frigjorte og likestilte at det held? Likevel er det framleis bruk for dagen, dessverre får ein seia. I alle fall er det viktig å setje søkjelys på ein del saker i samfunnet som det kan arbeidast med i eit kvinnepolitisk perspektiv. Vi snakkar kanskje ikkje så mykje om kvinnefrontar eller kamp lenger, men brukar i staden andre kanalar og metodar for å bli høyrt i samfunnet. Kva skal ein så setje søkjelyset på? Alt rundt kjønn og lønn og andre tilhøve innan arbeidslivet er aktuelt å arbeide med. Porno og prostitusjon er ein ikkje ferdig med. Kvinnekroppen og ideala rundt å vera slank, rynkefri og ung til du døyr kan også debatterast I vår fleirkulturelle verd er det framleis nok å ta av. Omskjering av jenter, tvangsekteskap, handel med kvinner, prostitusjon og enkelte innvandrarkvinner sine rettar er aktuelt også i det norske samfunnet. Kanskje bygdekvinnelag rundt om skulle samordne seg med internasjonale kvinnegrupper om ei 8. marsmarkering? Ha ein flott kvinnedag også med fest og glede! Kirsten Inga Kamrud, leiar for Kvinnepolitisk utval i NBK Nord og Sør står sammen for kvinner. Nokre fakta om 8.mars: fyrste gong markert som ein nasjonal kvinnedag i New York i 1908 i kampen om stemmerett i 1910 vart dagen vedtatt som ein internasjonal kvinnedag også i Europa stor feiring i Noreg blant anna i 1915 då Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet arrangerte folkemøte for fred under andre verdskrig fann kvinner kvarandre i motstandsbevegelsen og i konsentrasjonsleirar og markerte dagen i all hemmelegheit i ein periode etter krigen vart dagen halde i hevd av det nystarta «Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund», seinare «Norsk Kvinneforbund», den nye kvinnebevegelsen tok opp igjen tradisjonen med å markere 8. mars i mars 1978 gikk kvinner og menn i tog i Noreg 12 Bygdekvinner nr. 1.09

13 Positiv opplevelse med Bygdekvinnelaget. Alle bør oppleve dette. Solid vitamininnsprøyting. Fantastisk fellesskap. Verdt kvar ei krone! Kjellrun Sakshaug, Stjørdal Bygdekvinnelag, deltager på Kielseminar i På kjøl igjen KØBENHAVN denne gang: INSPIRASJONSSEMINAR - går av stabelen oktober Da samles vi som i 2002 og 2005 og stemningen blir om mulig enda høyere! Vi reiser med fergen Pearl of Scandinavia fra Oslo til København, og om bord blir det mange korte kursopplegg å velge mellom. Det betyr at du kan få en smakebit av mange temaer. Det er planer om blant annet dans, sang, NBKs strategiprosess, kvinneliv, Ganefart, TrivselsBygd og mediestrategi. I tillegg blir det fellessamlinger og tid til uformelt samvær for å møte nye venner og treffe igjen gamle kjente. Programmet vil være klart ca. 15. april. En oppfordring til lokallagsstyrene: Invester i medlemmene! Inspirasjonsseminaret kan være en påskjønnelse til et eller flere medlemmer i lokallaget som har gjort en spesiell innsats for bygda/lokallaget eller til noen som har lyst til å ta på seg verv i laget. Å dyktiggjøre og inspirere kvinner til trivselsbyggende og verdiskapende arbeid i bygda er en av Bygdekvinnelagets kjerneoppgaver: Aktive kvinner for levende bygder! Pris: For medlemmer: kr. 2950,-. Andre: kr. 3200,-. (Inviter gjerne med en venn eller nabo i bygda). Prisen inkluderer: Flere miniseminarer, 2 overnattinger i dobbel innvendig lugar, 2 frokoster, 2 middager (1 festmiddag og 1 kveldsbuffé med drikke og kaffe avec). Om ønskelig ca. 5 timer i Dronningens by eller et ekstra seminar + 4 timer på byen eller kanal- og bytur. Tillegg for enkel lugar: Kr 200. Med større tillegg i prisen kan en få luksuslugar. Vi tar forbehold om mindre prisendringer da prisen er basert på 250 deltakere. Ferjeselskapet tilbyr 10% avslag på flybilletter med Norwegian mot at bookingnummer oppgis. Nummeret får dere ved påmelding. Mer informasjon om temavalg og påmeldingsslipp kommer i Bygdekvinner nr.2 (medio mai). Informasjon og påmeldingsskjema blir også lagt ut på Påmelding fra 15. april. Frist for bindende påmelding: 20. august. De som melder seg på først er sikret plass. Det er reservert 250 plasser. Vi møtes på bøljan blå til inspirerende timer og samvær! Ellen Klynderud Bygdekvinner nr

14 Naturfiberåret FN har vedtatt at 2009 skal være internasjonalt år for naturfiber. Lokal lagene i Bygdekvinnelaget kan gi Naturfiberåret liv ved å ta fatt i temaet på ulike måter. Strikkeåret i 1998 ble en suksess. La oss gripe Naturfiberåret med strikkepinner, nål og tråd. Arranger gjerne opplysnings- eller temamøter! Skriv til Bygdekvinner om lokale tiltak i naturfiberåret. Det ser nå ut til at Bygdekvinnelaget skal få noen innslag i Nitimen om Naturfiberåret i løpet av året - så følg med! Blant annet bomull, ull, lin, jute, silke, sisal, kokosnøttfiber er naturfiber. Millioner av mennesker har produksjon og foredling av naturfiber som sitt levebrød, blant dem mange i de aller fattigste landene. Bruk av naturfiber bidrar til å sikre tilgang til mat og økonomisk utvikling for disse jordbrukerne. Naturfiberåret skal gjøre forbrukerne oppmerksomme på naturfiber og øke etterspørselen etter naturfiber. Bruk av naturfiber gir også positiv miljøgevinst. - Les og lytt på: Kathrine Kleveland Pris kr ,- Inkl. to overnattinger m/full pensjon og en dags rundtur i buss med guide. Tillegg for enkeltrom kr. 200,- Bli med på naturfiber-tur til Sør-Vest landet juni 09 Norges Bygdekvinnelag ønsker å engasjere seg i FNs Internasjonale Naturfiber-år. Som en del av dette, tilbys medlemmene å bli med på tematur. Vi vil blant annet besøke; Sandnes Garn fabrikkutsalg Linloftet Figgjo as fabrikkutsalg Byrkjedal Lys as fabrikkutsalg Gardsbesøk løsdrift-fjøs med melkerobot Tropeøya Flor og Fjære (mulig tilleggsvalg ved ekstra overnatting/dag). Turen er i utgangspunktet lagt opp med to overnattinger i Sirdal, men deltakerne står fritt til å legge til flere overnattinger. Deltakerne møter direkte på Sirdal Høyfjellshotell torsdag 25. juni. Påmelding enkeltvis, eller gruppevis til: Sirdal Høyfjellshotell e-post: booking@hotel.as. Første til mølla Fidjeland 14 Bygdekvinner nr. 1.09

15 NBKs FOTOKONKURRANSE Til sammen kom det inn 28 bilder fra sju deltakere til konkurransen. Gratulerer til Unni Raaen Nysæther fra Stjørdal Bkl i Nord- Trøndelag! Hun gikk av med seieren! Premien er 1000 kroner til bruk i en fotobutikk. Inger Margrethe Medhus fra Hol Bkl i Buskerud tok andreplassen i konkurransen. Premien er 500 kroner som hun kan benytte i en fotobutikk. Vi takker alle som deltok og gratulerer vinnerne! Ingrid Grene Henriksen Vinnerbildet viser aktive kvinner i et bygdemiljø, integrering og glede. På syklene er Aster, opprinnelig fra Eritrea, og Liv Marie Sæther Sandberg på Hegra bru i Nord-Trøndelag. Inger Margrethe Medhus, til høyre, har benyttet selvutløser. Kari Nedreby til venstre. Juryen mener bildet viste aktive, blide og moderne bygdekvinner som tar vare på tradisjonene ved primkjelen. Utstilling om Jonsokbrudlaup Jonsokbrudlaup er ein gamal tradisjon frå Vest landet. Sundag 24. mai er det opning av jonsokbrudlaupsutstilling på Kvinnemuseet i Kongsvinger, og 6. juni vert det mange tilskipingar der. Det er ynskje om at olk som ættar frå Hardanger og som bur i området vil kome. Ekstra gildt er det om borna kjem i bunad, og gjerne bunadar frå heile landet. For meir informasjon: Anne Lutro, tlf Bygdekvinner nr

16 Afrika har urmodellen for TrivselsBygda Internasjonalt kultursamarbeid er anvendt medmenneskelighet - bort fra festtaler og tilskuerbenk - og ut på arenaen! Det er viktig å løfte blikket og speile seg i andre kulturer. Først da blir man bevisst sitt eget land, kjent med seg selv og sitt eget menneskesyn. Det skjerper sansene! I Norge bruker vi øyne og ører aktivt, men hva med de andre sansene og den åndelige dimensjonen? Som leder av internasjonalt utvalg i NBK i mange år, besøkte jeg Senegal og NBKs prosjekter flere ganger. Vervet har også gitt meg enestående muligheter til å møte både politikere, kvinner og barn i mange deler av verden. Mine øyne er åpnet og mitt liv har fått en utvidet dimensjon! Når NBKs prosjektsamarbeid i Senegal nå er avsluttet, er det tid for refleksjoner. Afrika og TrivselsBygda Journalister formidler et ensidig bilde av Afrika. Kontinentet har store utfordringer barnedødelighet, hiv/aids, kolera og fattigdom, men hvor ofte har du lest om alle TRIVSELSBYGDENE? Her finner vi urmodellen for fellesskapet mellom generasjoner. De unge utviser stor respekt for de eldre. Barna blir godt tatt vare på, selv om mor eller far er død. Jeg kjenner slett ikke alle fra før, men vi prater, ler og hygger oss som om vi har vært venner hele livet. Fantastisk! Livet er NÅ, og jeg har tid til å være tilstede i eget liv. Jeg har tid til å tenke etter hva jeg savner i Norge! Jeg ser naboer som hjelper hverandre når de har gjester, unge som hjelper gamle, ungdom som hjelper barna de er der for hverandre! Trivselen er stor det er ikke materiell rikdom som gjør dem glade, men fellesskapet, stoltheten og kulturrikdommen. Menneskelig verdiskaping som gir bærekraft det er bare å øse! Kvinnene har fått kunnskaper og mot til å stille til valg! De er aktive fredsskapere etter borgerkrigen som har vart i over 20 år. Veien videre. 16 Bygdekvinner nr. 1.09

17 De har også lært regnskap for å styrke bedriftene sine. Kvinnene har fått kunnskaper og mot til å stille til valg! De er aktive fredsskapere etter borgerkrigen som har vart i over 20 år. De kan ta bussen alene, fordi de kan lese hvor bussen går. De kan ringe etter å ha lært tallene. For oss så selvfølgelig at vi ikke tenker over det! Batikk, såper, hermetisert frukt og grønnsaker er noen av produktene fra kvinnenes bedrifter. Djeredjef! Takk! Prosjektene som NBK har hatt i Senegal, er nå avsluttet og kvinnene skal drive arbeidet videre på egen hånd. Det skjedde ved høytideligheter i Senegal i november Begge parter uttrykte stor takknemlighet for hva en har fått av gjensidige kunnskaper, vennskap og støtte i løpet av disse årene. Det kan vises til gode resultater i prosjektene! I et senere nummer av Bygdekvinner vil det komme en artikkel med omtale av konkrete resultater. Prosjektet Kvinner og entreprenørskap varte i hele 8 år. I løpet av prosjektperioden har ca. 60 NBKere vært på medlemsreise til Senegal, blitt kjent med kvinnene som har vært med i prosjektet, og sett konkrete resultater av arbeidet som NBK-medlemmer og Norad har bidratt med midler til. NBKs prosjekt i Sør-Senegal er også avsluttet. Prosjektet kom inn under tema Kvinner i og etter krig og konflikt som ble tildelt midler fra Fokus etter TV-aksjonen Drømmefanger i Midlene ble brukt til opplæring bl.a. om kvinners rettigheter, fredsarbeid og alfabetisering. Fremtidshåp i Nord og Sør Uten å gi kvinner utdannelse, vil kvinner fortsette å lide i store deler av verden. Uten tilgang til vann, jord og kreditt og uten tilgang til beslutningsprosesser blir det ingen verdensfred fordi kvinner tenker annerledes enn menn. Vi er mer opptatt av omsorg enn erobring. Fattigdom og urettferdighet gjør mange kvinner til objekter uten mulighet til et verdig liv! Uten mulighet til å verdsette seg selv. Samtidig er det viktig å understreke at de flotteste kvinner finner vi nettopp i Afrika. Stolte, arbeidsomme og vakre! Ny kjole hver dag er en selvfølge og hodeplagget er i samme stoff. Vi norske blir svært fargeløse i deres selskap. Uten tilgang til vann, jord og kreditt og uten tilgang til beslutningsprosesser blir det ingen verdensfred fordi kvinner tenker annerledes enn menn. Jeg vil avslutte med en omvendt problemstilling. Norge trenger på mange måter Afrika nå ikke minst for å finne tilbake til kvaliteter vi har mistet. Kvaliteter som NBK i samarbeid med NBU og 4H skal finne tilbake til gjennom prosjektet TrivselsBygda! Lykkes vi, vil den nordiske egoismen få dårlige levekår! Gerd Louise Molvig Medlem i NBKs Internasjonale Utvalg Bygdekvinner nr

18 Mennesker Landliv Drømmer Inspirasjon Livsstil Til medlemmer av Bygdekvinnelaget! Som medlem av Norges Bygdekvinnelag får du et helt års abonnement på Lev Landlig til kun kr. 244,- Du sparer hele kr. 121,- i forhold til fullpris (kr. 365,-). Du kan glede deg til å få Lev Landlig rett hjem i postkassen - proppfull av herlige reportasjer om hage, landlig livsstil og interiør, sesongens beste oppskrifter på hjemmelaget mat og reise. Her møter du kreative og nytenkende mennesker som har skapt seg et godt liv på landet! I Lev Landlig kan du drømme deg bort - eller hente inspirasjon til selv å sette igang. Gå inn på for mer informasjon. Du kan også bestille abonnement på tlf: eller e-post: abonnement@tunmedia.no. Husk å ha medlemsnummeret ditt tilgjengelig!

19 En time for klimaet! Lørdag 28. mars inviteres du til å markere EARTH HOUR! Kl denne dagen arrangeres tidenes største globale klimakampanje. Byer, organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner i minst 64 land skal slukke lyset i en time. I 2009 er målet å nå en milliard deltakere globalt hvorav en million i Norge. Earth Hour ble arrangert første gang i Sydney 2007 og er et symbol på at verden står sammen i kampen mot global oppvarming. Slukker du lyset? Se Ellen Klynderud Stor aktivitet og mange besøk Flere og flere er inne på Bygdekvinnelagets hjemmesider - også på fylkessidene og de mange lokallagssidene. Rett før jul ble det ny toppdesign. Denne skal skiftes fire ganger i året. Følg med se hva som skjer! Bli stolt og glad! Sett deg foran skjermen en kveld og planlegg litt nettsurfing/ nettreking og klikk deg rundt på alle de flotte sidene. Gå inn på et fylkeslag, videre til lokallag på menyen øverst og rull nedover. Der navnet er merket med farge kan du klikke deg rett inn, f.eks. Ål i Hallingdal, Hvarnes i Vestfold eller Gjerpen i Telemark. Kjenn inspirasjonen komme og bli varm og stolt over alt engasjementet som foregår i bygdekvinnelagene! Hjemmesider nye muligheter! Bruk hjemmesidene som infokanal for egne medlemmer, og her kan alle andre også komme på besøk. Spør gjerne om å få knytte link fra kommunens hjemmeside til eget bygdekvinnelag! Skriv hjemmesideadressen på alt materiell, årsmeldinger, invitasjoner og brev som sendes ut! Slik kan det bli enda flere besøk! Det er moro når f.eks. journalister tar kontakt etter å ha lest noe på Gjør til din startside. Da kommer siden automatisk opp når du starter internett, og du vil få våre daglige nyheter rett opp på skjermen. Hjemmesidene har gitt oss nye muligheter. La oss utnytte dem! Innlegging av stoff Det er gøy å arbeide med hjemmesidene, og mange er veldig ivrige! Det er fylkes- og lokallagsstyret som bestemmer hva som skal legges inn, og redaktøren gjør jobben. Det er sendt ut manualer til alle som arbeider med hjemmesider. Ta kontakt med NBKkontoret v/ingrid dersom du har spørsmål eller om laget ønsker å få opprettet hjemmeside. Bygdekvinner nr

20 Dette smakte godt! Liv i laga er spalten der det fortelles om aktiviteter i lokallagene i Norges Bygdekvinnelag. Alt som skjer kan sees på som tiltak i kampanjen TrivselsBygda og vi håper mange får gode idéer og inspirasjon til arbeid i laget! Frist for innsending til BYGDEKVINNER nr. 2/09: 25. mars. Tema: Verdiskapning Nordre Fåvang, Oppland Epler og plommer på programmet Høsten 2008 hadde Nordre Fåvang Bygdekvinnelag hermetisering av epler og plommer på programmet. Det ble også kokt eplechutny, noe som falt i god smak. Det var stor aktivitet og god aldersblanding i laget!, skriver Berit Dahlen Krogsveen. Borgund Bygdekvinnelag, Sogn og Fjordane Tunneltur for trivsel For å følgje opp kampanjen Trivselsbygda har Borgund Bygde kvinne lag hatt fleire arrangement. Me arrangerte m.a. ein tunneltur i høve at E16 vart lagt utanom øvre del av bygda. Bygdefolk og andre gjekk den nye parsellen gjennom Tuftåstunnelen, ei strekning på om lag 6 km der 2 km går gjennom tunnelen. Inne i tunnelen serverte me pølser, brus og kaffi. Det er også ei utfordring for bygda at det vart bygd ny veg. Me må ta vare på dei tilboda og tenestene me har. Dette ønskjer Borgund Bygdekvinnelag å vere med å jobbe for, står det i brev frå Borgund Bkl. Ål Bygdekvinnelag, Buskerud Tre damer og ein draktskikk Ål Bkl har saman med Døves media gjeve ut ein DVD om draktskikken i øvre Hallingdal, Hol og Ål og om tre damer som har arbeidd med denne tradisjonen. Damene er Anna J. Myro (96), Ragna Vetteren (85) og Aagot Noss (84). Alle tre er fødde i Ål og kjenner drakttradisjonen betre enn dei fleste. På ulik vis og med ulik tilnærmingsmåte har idealisten, skreddaren og forskaren formidla kunnskap om tradisjonskleda. I tillegg til eigne midlar har prosjektet fått økonomisk støtte frå DNB Nor Sparebankstiftelsen og Ål kommune. (For meir informasjon: Gerd Haug, tlf , haugfolk@online.no) Egdetveit Bygdekvinnelag, Horda land Markering av potetåret Straks vi las i medlemsbladet om FNs internasjonale potetår, fekk vi lyst til å gjera noko ut av dette, skriv Kjellrun Hommedal. - Vi skaffa settepoteter som kom i jorda i slutten av mai. Vi hadde fått tak i både Kers Pink, Pimpernell, Troll og noko dei kalla Reidarpotet. Etter ein fin sumar og litt luking i åkeren, tok me opp ca 500 kg poteter i tørt 20 Bygdekvinner nr. 1.09