Samferdselsinvesteringer og deres virkninger på norsk økonomi Lars Myraune Stortingsrepresentant Høyre

Transkript

1 Samferdselsinvesteringer og deres virkninger på norsk økonomi Lars Myraune Stortingsrepresentant Høyre

2 Transportutvikling

3 Økning ant. Personbiler

4 Godstransport i perioden

5 NHO - samferdselsløftet NHO mener tiden er inne for et kraftig samferdselsløft. Vi må ha en forsterket innsats de neste ti årene for at vi skal få samferdselsinfrastrukturen opp på et akseptabelt nivå. Vi mener planene må forseres og investeringsrammen må økes med 140 milliarder kroner, dvs. en økning på 65 prosent i forhold til dagens ramme. Dette må til for at vi kan ha et fullgodt samferdselsnett innen 20 år, sa administrerende direktør John G. Bernander ved lanseringen av NHO sitt Samferdselsløft.

6 Samferdselsbudsjettet 2012 Forslaget til samferdselsbudsjett innebærer at etterslepet på vei og jernbane i forhold til regjeringens egen Nasjonal Transportplan øker. - Spesielt alvorlig er situasjon for investeringene, som ligger hele 3,1 milliarder bak planen. Dette vil forsinke en rekke viktige vei- og jernbaneprosjekter for næringslivet, sier NHOs administrerende direktør John G. Bernander.

7 Status på veiene Vi mangler et moderne veinett Vedlikeholdsetterslepet har økt til 22 milliarder på riks- og fylkesveier, og milliarder på kommunale veier. 176 personer drept på norske veier i Over 1000 blir hardt skadet. Storbyregionene kveles av egen trafikk. Samferdselssatsing gir konkurransekraft

8 Så ille kan det være

9 Finansministeren om handlingsregelen Finansministeren om handlingsregelen i Stortinget Innledningsvis vil jeg si noen ord om handlingsregelen. Regjeringen Stoltenberg I la i St.meld. nr. 29 ( ) fram retningslinjer for bruk av oljepenger, handlingsregelen, som et flertall i Stortinget sluttet seg til. Handlingsregelen innebærer at petroleumsinntektene skal fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond Utland, og at det legges vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet.

10 Nye finansieringsformer Lederen i samferdselskomiteen, Knut Arild Hareide (KrF) oppsummerer det hele slik: «Vi trenger økt forutsigbarhet. Bevilgningene til nye samferdselsprosjekter må i større grad gjøres uavhengig av statsbudsjettene.» Og statsråd Kleppa følger opp med at hun vil vurdere nye finansieringsformer for store veiog jernbaneprosjekter.

11 Samferdselsinvesteringer Opposisjonen har over langre tid bedt om at det vurderes å finne andre finansieringsformer en direkte bevilgninger over statsbudsjettet. Samferdselsministeren var høsten 2011 på gli. Finansministeren avkreftet en uke senere. Samferdselsministeren har senere lovt å komme tilbake til saken senest i neste NTP.

12 Samferdselsinvesteringer Jeg ser klarere med briller, men dette spørsmålet er så enkelt at jeg kan svare uten briller. For å bygge veier, trenger du penger. Det er ikke statens tilgang på penger som er problemet i Norge, men den samlede pengebruken, sa Stoltenberg. Merkand: Fylkeskommunene investerer i vei ved lånefinansiering.

13 Fra finansdebatten 2011 I sitt svar til KrF-lederen slo nemlig statsministeren fast at det ikke er aktuelt å endre dagens finansieringsmodell med det første.

14 Slik kan det oppleves noen ganger

15 Interpellasjon fra Øyvind Halleraker til finansministeren Representanten Halleraker spør om jeg er villig til å ta i bruk alternative finansieringsmodeller for å unngå kutt i forhold til vedtatte planer. Det ser ut til at Høyre her ønsker å finne måter å omgå handlingsregelen, som partiet, sist i sitt forslag til alternativt statsbudsjett for 2010, presenterte et sterkt forsvar for. Hvis du har penger på bok, så kjøper du ikke varer på avbetaling.

16 Etatenes innspill NTP I innspillene til Nasjonal transportplan for årene 2014 til 2023 er de forskjellige samferdselssektorers ønsker summert til et sted mellom 240 og 510 milliarder kroner, og da er ikke gigantomaniplanene for såkalt lyntog engang tatt med. «Nå begynner den politiske behandlingen,» sier Kleppa. Det skal bli en stri tørn med å lage en plan og et budsjett som Stortinget kan vedta en gang til neste år.

17 Meltveit Kleppa sine kommentar Meltveit Kleppa lovet å følge opp mange av problemstillingene, og hun lovet et "tipp-topp moderne hovedvei- og jernbanenett innen 20 år". Statsråden pekte også på tre forutsetninger for at vi skal få et mye bedre nett på vei og jernbane: bevilgningene må økes, pengene må brukes smartere og planleggingen må bli mer effektiv.

18 Navarsete i 2008 Investeringer i samferdsel kan i større grad være et alternativ til å spare i form av aksjeinvesteringer utenlands, mener Navarsete. Hun viser til at vei og jernbaner som bygges i dag vil være der til glede for kommende generasjoner. For det andre åpner den påtroppende Sp-lederen for å investere deler av oljeformuen i samferdselsinvesteringer innenlands. I likhet med Fremskrittspartiet ønsker Navarsete å skille mellom drift og investeringer på statsbudsjettet, skriver Dagens Næringsliv.

19 Transportøkonomisk institutt Gode vegforbindelser skaper sterkere regioner Et sterkere regionalt servicetilbud og arbeidsmarked kan oppstå når regionsentre blir knyttet bedre sammen ved hjelp av nye veger.

20 Samferdselsinvesteringer og økonomisk vekst Vareproduksjon foregår for det meste i distriktene. God infrastruktur påvirker økonomien positivt gir stimulans. I sentrale strøk øker den merkantile «produksjon». God infrastruktur her sparer reisetid og gir samfunnsøkonomisk gevinst.

21 Finansdep. om Handlingsregelen Det andre hovedmålet med handlingsregelen er å bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. For å bidra til å holde hjulene i gang og trygge arbeidsplassene, åpner handlingsregelen for at vi kan bruke mer enn forventet avkastning i år med lav vekst og høy arbeidsledighet. Motsatt skal vi bruke mindre i år med høy vekst for å dempe presset i økonomien

22 Statssekretær Singsås om oljeinntektene Virksomheten på norsk sokkel gir fellesskapet enorme inntekter. Bare i 2012 er statens netto inntekter fra oljevirksomheten anslått til over 350 milliarder kroner, og da er statens andel av investeringene på rundt 25 milliarder kroner trukket fra. (Inntektene plasseres i pensjonsfondet og gir rom for varig økt bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet.)

23 Statssekretær Singsås om investeringer i oljesektoren Investeringene i olje- og gassvirksomheten er nødvendige for å skape disse inntektene. Derfor regnes de ikke som en del av oljepengebruken og finansieres heller ikke innenfor de rammene som handlingsregelen setter. Men dette er ikke noe argument for at også andre statlige investeringer bør flyttes ut av statsbudsjettet, snarere tvert imot.

24 Statssekretær Singsås om investeringer Betyr så skillet mellom oljeinvesteringer og andre investeringer at vi ikke tror at oljeinvesteringene ikke kan skaper press i økonomien? Svaret er selvsagt nei. Selv om oljeinvesteringene ikke inngår på utgiftssiden i statsbudsjettet, påvirker oljeaktiviteten norsk økonomi gjennom etterspørselen etter varer og tjenester og dermed etter arbeidskraft. Derfor må vi ta hensyn til aktiviteten på sokkelen når vi utformer de årlige statsbudsjettene. I perioder med høy aktivitet i oljevirksomheten, må vi holde igjen på andre områder. Det er slik vi styrer økonomien og legger til rette for en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Ikke noe er viktigere for å sikre lav arbeidsledighet og høy verdiskaping enn å følge handlingsregelen og holde orden i økonomien.

25 Finansmin. om oljeinntektene Et viktig formål med handlingsregelen er å skille bruken av oljeinntekter i de årlige budsjettene fra de løpende inntektene fra oljevirksomheten. Inntektene fra oljevirksomheten svinger mye fra år til år. Det ville bli nærmest umulig å styre økonomien hvis utgiftene i statsbudsjettet automatisk skulle følge oljeinntektene. Derfor knytter vi bruken av oljeinntekter opp til en beregnet rente på saldoen i Statens pensjonsfond utland. Denne renten er satt til 4 prosent. Også andre inntekter i budsjettet kan svinge betydelig gjennom året. Dette gjelder særlig skatten som betales av bedriftene. Utgiftene i statsbudsjettet er derimot mer forutsigbare. I 2011 ble overskuddet i pensjonsfondet om lag 106 milliarder kroner høyere enn ventet. Da har vi tatt hensyn til både økte oljeinntekter og lavere renter og utbytteinntekter i fondet (56 milliarder kroner), økte skatteinntekter og andre inntekter (45 milliarder kroner) og lavere utgifter (6 milliarder kroner).

26 Statssekretær Singsås om investeringer i vei og jernbane Ser vi på andre investeringer, for eksempel i veier og jernbane, er det ikke mulig å finne tilsvarende inntekter for staten som de vi får fra oljevirksomheten. En del av prosjektene er ikke engang lønnsomme, og skaper større framtidige utgifter enn inntekter. Parallellen til investeringer i oljevirksomheten er derfor ikke særlig treffende. Altså er det lønnsomheten som gjelder

27 Regnes kostnader for ulykker med?

28 Dette er også kostnader 73% av alle trafikkofre i perioden mistet livet i utforkjøringer og møteulykker. Store kostnader for samfunnet 26 milliarder kroner årlig, men Sorg og menneskelige lidelser kan aldri tallfestes. FNs trafikksikkerhetstiår tid for handli

29 Rentebelastning på investeringer Ifølge tu.no, låner Norge ut multimilliarder til Tyskland til 1,8 prosent rente. Virkelig historisk avkastning på oljefondets aksjer er inflasjonskorrigert cirka 1,7 prosent pro anno, ifølge flere nettartikler ned mot null. Avskrivningstiden for samferdselsinvesteringer er 25 år i Norge mot for eksempel 60 år i Sverige og England.

30 Finansiell situasjon i Norge

31 Statens inntekter

32 Statens utgifter

33 Hvor går pengene?

34 Norsk økonomi Nøkkeltall: Bruttonasjonalproduktet (BNP) var på milliarder kroner i 2011 og gikk opp med 1,6 prosent målt i faste priser Norge hadde i 2011 et eksportoverskudd på 377 milliarder kroner. Dette utgjorde 14 prosent av BNP I 2011 brukte norske husholdninger 1074 milliarder kroner på varer og tjenester. Bruttonasjonalprodukt per innbygger var kroner i Det er bare Luxembourg som ligger høyere i Europa når en justerer for ulikheter i prisnivå mellom landene

35 OljeNorge

36 Verdien av norsk petroleum

37 Sysselsetting i oljeindustrien

38 Totalkapitalen i Norge

39 Finanspolitikk Forsvarlig finanspolitikk i et langsiktig perspektiv. Eldrebølgen vil utover i dette århundret medføre sterk vekst i utgiftene til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. I en del år kan dette finansieres gjennom høye oljeinntekter. Men dersom veksten i offentlige utgifter blir for sterk, kan resultatet bli en ubalansert utvikling med omfattende overflytting av arbeidskraft fra virksomheter som er utsatt for internasjonal konkurranse til andre virksomheter. Dette er imidlertid ikke en bærekraftig utvikling, og etter hvert vil en slik politikk tvinge fram kraftige innstramninger i offentlige budsjetter og påfølgende økning i arbeidsledigheten.

40 Oljefondet Nedgang i de internasjonale aksjemarkedene ga Statens pensjonsfond utland en avkastning på -2,5 prosent, tilsvarende -86 milliarder kroner, i Avkastningen på fondets aksjeinvesteringer var -8,8 prosent, mens renteinvesteringene fikk en avkastning på 7 prosent. Samlet var resultatet 0,1 prosentpoeng lavere enn avkastningen på fondets referanseindekser. Markedsverdien av fondet steg med 234 milliarder kroner til milliarder kroner i Fondet ble tilført 271 milliarder kroner fra staten, som var de høyeste tilførslene siden 2008.

41 Perspektivmeldingen 2009 Norges framtidige økonomiske handlingsrom påvirkes blant annet av prisene på råolje og naturgass og av avkastningen i internasjonale kapitalmarkeder. Utviklingen i disse markedene blir påvirket av globaliseringen. Den sterke veksten i Kina bidro i vesentlig grad til den kraftige oppgangen i råoljeprisen fram til sommeren Forhold både på tilbuds- og etterspørselssiden i det internasjonale energimarkedet gjør at det knytter seg stor usikkerhet til olje- og gassprisene framover. Finanskrisen har illustrert at det også er stor usikkerhet forbundet med den avkastning Statens pensjonsfond Utland oppnår i internasjonale kapitalmarkeder fra år til år, men fondets særtrekk tilsier at man har en langsiktig investeringshorisont.

42 Sentralbanksjefen 2012 Norsk økonomi er fortsatt godt rustet til å møte negative virkninger av finanskrisen. Oljeprisen er høy og bidrar til et gunstig bytteforhold overfor utlandet. Veksten holdes oppe av høy aktivitet i oljeindustrien. Vi har handlefrihet i den økonomiske politikken. Men flere bedrifter merker virkninger av lavkonjunkturen ute. Deler av eksportindustrien rammes av lavere omsetning og en sterk krone. Samtidig har boligprisene og husholdningenes gjeld fortsatt å stige.

43 Konklusjon Person og godstrafikken har i lengre tid økt sterkt og utbyggingen av infrastrukturen har ikke klart å følge opp dette. Med nåværende planprosess og finansiering vil dette fortsette i årene framover. Flere prosjekter blir dyrere grunnet sen framdrift. Det er behov for totalfinansiering av større prosjekter

44 Hva er løsningen? 1. Vesentlig større bevilgninger over statsbudsjettet. 2. Lånefinansiering (Prosjekt- eller OPS) 3. Hvis investeringene er lønnsomme vil det komme i samme kategori som oljeinvesteringtene.

45 Hva blir resultatet? Flere arbeidsplasser i annleggsindustrien. Ved kun norske arbeidstakere vil ledigheten gå ned og presset på lønnsnivå og kronekurs øke. Det er i dag stor kapasitet hos utenlandske firma som ønsker å komme inn. Stor arbeidsledighet i EU og stor sannsynlighet for at de er konkuransedyktig. Presset på norsk økonomi og kronekurs vil bli mindre.

46 Hva blir resultatet? Norske bedrifter vil få reduserte transportkostnader. Dette vil øke konkuransekraften Utbygging av kollektivtilbud (IC) vil redusere presset i de store byene. Ulykkesstatistikken vil gå ned. Vi overleverer Norge til våre barn i bedre stand enn vi overtok.