Namdalseid formannskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Namdalseid formannskap"

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid formannskap Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Steinar Lyngstad Ordfører Lars-Erik Moxness Rådmann Side1

2 Side2

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 64/12 RS 16/12 Innhold Referatsaker Avklaring - fylkeskommunens ansvar knyttet til skoleskyss PS 65/12 Justering av driftsbudsjett 2012 PS 66/12 Revidert handlingsprogram for idrett og friluftsliv 2013 PS 67/12 Handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeid PS 68/12 Betalingssatser, gebyr og avgifter for 2013, betalingsregulativ for kommunale tjenester PS 69/12 Budsjett og økonomiplan PS 70/12 PS 71/12 Sikringsplan Litlelva ved Namdalseid skole - Uttalelse Høringsuttalelse - Forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Spesialundervisning og psykososialt miljø PS 72/12 Møteplan for Namdalseid kommune 2013 PS 73/12 Søknad om delfinansiering av Namdalens historie III Lukket Side3

4 PS64/12Referatsaker RS16/12Avklaring-fylkeskommunensansvarknyttettilskoleskyss Side4

5 Namdalseid kommune Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Justering av driftsbudsjett 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 65/ Namdalseid kommunestyre 70/ Rådmannens innstilling Bruk av ubundet fond øker med kroner ,- og det foretas følgende justering av driftsbudsjett 2012: Art Ansvar Tjeneste Prosjekt Inntekt øker / utgift minker Kr Side5

6 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg Nr. Tittel Saksopplysninger I K-sak 32/12 vedtok kommunestyret å utvide ordningen med eiendomskatt til å gjelde all fast eiendom i kommunen fra og med For at dette skulle la seg gjennomføre var en nødt til å kjøpe betydelig bistand til taksering av eiendommer, programvare og noe teknisk utstyr. Kostnadsrammen for prosjektet er anslått til tusen. Det forventes en kostnad i inneværende år på tusen og en kostnad neste år på 300 tusen. Kommunestyret er tidligere orientert om hvordan opplegget for finansieringen er tenkt gjennomført, med bruk av disposisjonsfond for å dekke kostnader i år og innarbeide resten av kostnadene i neste års driftsbudsjett. Bruken av disposisjonsfond er tenkt reversert til neste år med tilsvarende avsetting. Rådmannen anser dette som nødvendig for å opparbeide tilstrekkelige reserver til å finansiere planlagte investeringer. En avsetting til disposisjonsfond på tusen og dekking av driftskostnader med innføring av generell eiendomsskatt på 300 tusen er innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett for Vurdering Framlagte forslag til budsjettendring er i tråd med orientering som er gitt til kommunestyret tidligere og rådmannen anbefaler at fremlagte forslag til budsjettendring vedtas. Side6

7 Namdalseid kommune Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Brit Randi Sæther Saksframlegg Revidert handlingsprogram for idrett og friluftsliv 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 66/ Namdalseid kommunestyre 71/ Rådmannens innstilling Handlingsprogrammet for idrett og friluftsliv 2013 vedtas i samsvar med saksvedlegget. Det tas forbehold om at tiltakene godkjennes av kommunen som bygningsmyndighet og at de har nødvendig egenfinansiering. Side7

8 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg Nr. Tittel 1 Handlingsprogram for idrett og friluftsliv 2013 Saksopplysninger Kommunedelplan for idrett og friluftsliv i Namdalseid kommune er innarbeidet i kommuneplanen og handlingsprogram kortsiktig del. I henhold til gjeldende regler skal handlingsprogrammet revideres årlig. Dette er en forutsetning for prioriteringer av lokale søknader og tildelinger av spillemidler. Idrettsanleggsregisteret skal også oppdateres årlig, noe som er gjort for Namdalseid kommunes del. Handlingsprogrammet er oppdelt i en tabell som viser selve handlingsprogrammet, hvor søknader for 2013 er prioritert. I tillegg er det et oppsett med andre planlagte prosjekter uten prioritet, som kan være aktuelle for spillemidler ved et senere tidspunkt, hvis de blir realisert. Vi tar med det vi kjenner til av mulige anlegg, slik at man kan ha et lengre perspektiv på programmet enn 1 år. Mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg, dvs med godkjent kostnad opp til kr ,-, har ingen søknadsfrist, og er heller ikke med i handlingsprogrammet. Namdalseid kommune har i 2012 informert om ordningen med spillemidler i Melkrampa, og vi har vært i kontakt med alle lag/foreninger som hadde anlegg oppført på fjorårets handlingsprogram. Uavklarte forhold Statland idrettslag klubbhus på Sørlia stadion: Det forutsettes en avklaring med kommunen om eksakt plassering av bygget på arealet til Sørlia stadion. Dette har ikke innvirkning i fht prosessen rundt selve spillemiddelsøknaden. Utbyggingen må klareres med Statens vegvesen og med naboer. Statland idrettslag ballbinge ved Statland skole. Det forutsettes en avklaring med kommunen om eksakt plassering av ballbingen på arealet ved Statland skole, slik at dette ikke kommer i konflikt med kommunens egne planer om rehabilitering av uteområdet ved Statland skole. Dette har ikke innvirkning i fht prosessen rundt selve spillemiddelsøknaden. For lag og foreninger er det viktig å merke seg at det lønner seg med langtidsplanlegging i fht søknad om spillemidler og planer om utbygging av anlegg, da det må påregnes ventetid for tilsagn på spillemidler. Vurdering Forslag til handlingsprogram er oppsatt med bakgrunn i den informasjon om behov som er meldt inn fra frivillige foreninger og kommunale enheter pr Side8

9 Ordinære anlegg: Namdalseid IL fikk innvilget sin søknad om spillemidler til kunstgressbane i 2012, og en delsum ble bevilget inneværende år. Det må søkes på nytt i 2013 om å få utbetalt de resterende midlene. Kunstgressbanen er for øvrig ferdig og tatt i bruk. Prioriteres som nummer en. Klubbhus og lagerlokale på Sørlia stadion ble godkjent i 2011, men Statland IL har ikke fått tilsagn på midler ennå. Det er søkt om kr ,- i spillemidler. Dette tiltaket prioriteres som nummer to i handlingsplanen for Nærmiljøanlegg: Statland IL planlegger å bygge ballbinge ved Statland skolen. Ny søknad for Tøtdal velforening planlegger å skifte lysarmatur i lysløypa og etablere helårs tursti i samme trase. Ny søknad for Side9

10 Revidert handlingsprogram for idrett og friluftsliv 2013 med tilleggsoversikt over anlegg det er aktuelt å bygge påfølgende år Anleggstyper og gjeldende anlegg: Første søknadsår A. ORDINÆRE ANLEGG: A1. IDRETTSANLEGG 1 Namdalseid IL kunstgressbane Statland Idrettslag: Klubbhus og lagerlokale, Sørlia stadion 2011 A2. ANLEGG/OMR. FOR FRILUFTSLIV I FJELLET Ingen B. REHABILITERING AV GAMLE IDRETTSANLEGG: Ingen C. NÆRMILJØANLEGG: 1 Statland IL: Ballbinge v/statland skole Tøtdal vel: Rehabilitering og ombygging av lysløype 2013 D. LOKALE KULTURBYGG Ingen Namdalseid IL; kunstgressbane. Fikk tilsagn og delutbetaling i 2012, søker om restbeløp i Statland IL; klubbhus og lagerlokale på Sørlia stadion. Søknad godkjent i Statland IL; ballbinge ved Statland skole/sørlia stadion Tøtdal velforening; lysløype og tursti. Skifter lysarmatur i lysløype og etablerer helårs tursti i traseen Andre prosjekter uten prioritet I forbindelse med forarbeidet til Handlingsprogrammet for idrett og friluftsliv kommer det hvert år inn forslag på anlegg som planlegges realisert på et senere tidspunkt. Det vi er kjent med pr. dd er: Namdalseid kommune: Flerbrukshall - har høyeste prioritet når det er klart for utbygging. Namdalseid IL: Rehabilitering av lysløype - lysløypa skal kortes inn og lysarmatur skiftes ut Prosjektgruppe/grunneiere: Eldueid - utrede sammenhengbare turstier på gamle skogsveier og stier mellom Lyngenfjorden og Beitstadfjorden Sjøåsen velforening: Ballbinge - tenkes bygd på lekeplass ved innkjøring til Sjøåsen sørfra Side10

11 Namdalseid kommune Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeid Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 67/ Namdalseid kommunestyre 72/ Rådmannens innstilling Vedlagte forslag til handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeidet i Namdalseid kommune i perioden vedtas og tas inn i kommuneplanens handlingsplan. Side11

12 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg Nr. Tittel 1 Forslag til handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeid Saksopplysninger Siste utgave av kommuneplanens handlingsplan for trafikksikkerhetstiltak gjelder for perioden , vedtatt Målsettingen er en årlig evaluering av planen. For å bli vurdert ved søknad om trafikksikkerhetsmidler på kommunale og fylkeskommunale veger stilles det krav til at kommunen har utarbeidet trafikksikkerhetsplaner. Namdalseid kommune sin målsetting med trafikksikkerhetsarbeidet er å øke trafikksikkerheten i kommunen slik at antall ulykker reduseres. Følgende strategier er lagt til grunn: - Gi opplæring til barn, unge og foreldre gjennom faste arenaer i skoler og barnehager. - Bedre trafikksikkerheten gjennom tiltak på trafikkfarlige vegstrekninger. - Informere og ansvarliggjøre statlige og fylkeskommunale myndigheter. - Gang- og sykkelveger bør bygges ut i potensielle fareområder, skoleveg prioriteres. Holdningsskapende tiltak i barnehage og skole er prioriterte oppgaver og flere aksjoner er gjennomført i Eksempel på gjennomførte tiltak er opplæring i refleksbruk og trafikkultur i barnehage, refleksaksjoner for 1. og 5. årstrinn med utdeling av refleksvester, samt trafikalt grunnkurs på Namdalseid skole. Kommunestyret har i flere år rettet fokuset på å få etablert gang- og sykkelveger på flere strekninger for å trygge forholdene til myke trafikanter. Dette er tydeliggjort i kommunens handlingsplan for trafikksikkerhet. I påvente av at disse tiltakene blir realisert har kommunen regelmessig dialog med fylkeskommunen for å etablere midlertidige løsninger, spesielt for elever på småskoletrinnet. Som et ledd i dette arbeidet har en politisk gjennomgang av skoleskyssreglementet blitt gjennomført slik at kommunens engasjement knyttet til trafikksikkerhetsmessige tiltak på fylkeskommunale veger er avklart. I tillegg har kommunen i enkelttilfeller finansiert billettpris for enkelte elever som i utgangspunktet ikke har krav på buss. Av større tiltak som er fullført i løpet av 2012 kan nevnes nye gatelys i Sjøtrøa på Statland og omlegging av trafikkområdet ved Vangstunet barnehage. Prosjektarbeidet knyttet til Fv 17 ser ut til å bli videreført, og fanger opp mange behov for sikkerhetstiltak i kommunen. Forslag til revidert plan ligger vedlagt. Side12

13 Vurdering Forslag til handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeidet forutsetter en videreføring av prosjektet Fv 17 med en helhetlig utbedring Namsos Steinkjer. Tiltakene på Fv 17 er derfor samlet og prioritert i henhold til kommunens tidligere vedtak. Gjennomføringstidspunkt og kostnader for tiltak på kommunale veger er tilpasset forslag til økonomiplan for Dette innebærer at trafikksikkerhetstiltak ved Namdalseid skole foreslås gjennomført i Foreslåtte tiltak i handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeidet har et sterkt fokus på holdningsskapende arbeid og konkrete tiltak rettet mot barn og unge. Planen er godt forankra i kommunens målsetting og strategier for trafikksikkerhetsarbeidet. Med bakgrunn i det vil en anbefale at forslag til handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeidet i Namdalseid kommune for perioden vedtas og tas inn i kommuneplanens handlingsprogram. Side13

14 Forslag til handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeid Årlige generelletiltak Type tiltak Kostnad Holdningsskapendetiltak i skoleneog ungdomsklubbene(samarbeidmedlensmannen) 0 Politibesøki barnehagene 0 Gjennomføringav tiltak rettet mot 6-åringer 0 Demonstrasjonav refleksbruki barnehageog skoler Trygg trafikk 0 Fri skoleskyss/vinterskyssknyttet til farlig veg Billettpris Gjennomgangav skoleskyssreglementet 0 Tiltak på kommunale veger Nye tiltak Prioritering Typetiltak År Kostnad, inkl mva 1 GangvegVangstunet Sentrum(Fv 17) TrafikksikkerhetstiltakvedNamdalseidskole Side14

15 Tiltak på fylkeskommunale veger Prioritering Tiltak Vegnr 1 Breddeutvidelseav Fv 211vedAlf Åge Alf sen Fv Gatelys Fv 215,Musikkhallmyra - Statlandskole- Ledang Fv UtbedringavvegkryssLangstrandax Fv 766påTøtdal Fv Autovernvedmeierisvingen Fv 17 5 Breddeutvidelseav Fv 300vedStianEldnes Fv AutovernvedLissfossen, Lie, Fv211 Fv UtbedringavTøtdalkrysset Fv 766 Følgendetiltak realiseresgjennomfv 17 prosjektet, sattoppi prioritert rekkefølge 1 Gang- og sykkelvegfra Fallettil Berrekrysset Fv 17 2 TunnelGryta inkl renskav fjell påansgarodden Fv 17 3 Grøtmo-Hanemo-Elda,utrettingavmotkurver Fv 17 4 Gang- og sykkelvegelda Korsen,inkl avkjørselsanering Fv 17 5 Gang- og sykkelveghølbekken- Åsvegen Fv 17 6 Utrettingav svingenenordog sørfor Namdalseidsentrum Fv 17 7 Gang- og sykkelveg Korsen- Hølbekken Fv 17 8 UndergangsentrumNamdalseid Fv 17 9 Utrettingav kurvenlangenget(evensvingen) Fv Utrettingavmotkurversørfor Osenkrysset Fv KurveutrettingTørring-Skeismoen Fv 17 Side15

16 Namdalseid kommune Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: JanMortenHøglo Saksframlegg Betalingssatser,gebyr og avgifter for 2013,betalingsregulativ for kommunale tjenester Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseidformannskap 68/ Namdalseidkommunestyre 73/ Rådmannensinnstilling Rådmannensforslagtil betalingssatser, gebyr og avgifter2013og endringi regulativetfor kommunaletjenestervedtas. Side16

17 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat U Kunngjøring NA m.fl. Vedlegg Nr. Tittel 1 Rådmannensforlag til betalingssatser, gebyr og avgifterfor 2013,betalingsregulativfor kommunaletjenester Saksopplysninger Rådmannensforslager utlagttil offentlig ettersyn i perioden Evt. uttalelservedlegge sakenfør formannskapetsbehandling. Betalingssatser, gebyr, avgifterog regulativfastsettesav kommunestyretetterinnstilling fra formannskapet.utvalgeneuttalersegtil administrasjonensforslag. Budsjettog økonomiplan behandle sometterfølgendesak.rådmannensforslagtil betalingssatserer lagt til grunnfor administrasjonensforslagtil budsjett.evt. endringerav satser måderforogsåinnarbeidesi budsjett,jfr. budsjettsaken. Vurdering Rådmannensforslagtil betalingssatser,gebyr og avgifter2013og endringi regulativetfor kommunaletjenesterforeslåsvedtatt. Side17

18 NAMDALSEID KOMMUNE Betalingssatser,gebyr og avgifter 2013 betalingsregulativ for kommunale tjenester Rådmannensforslag utlagt til offentlig ettersyn med høringsfrist Side18

19 Gebyr og betalingssat ser, Tjenesteområder Rådmannens forslag til endringer fra , endring i % Oppvekstområdet Barnehage Ingen endring SFO Oppholdstider endres. Satser uendret bortsett fra kjøp av enkeltdager og overtidsgebyr som øker med 3,3 % Off. bading Ingen endring Musikk- og kulturskole Økesmed3,3 % Bibliotek Ingen endring Helse og omsorg Legetjenester Følger statens avtale Måltider og vaskeritjenester Økes med 3,3 % Trygghetsalarm Økes med 3,3 % Dag- og korttidsopphold i institusjon Følger veiledende satser fra Staten Hjemmehjelp Økes med 3,3 % Servicekontoret Bevillingsgeby r ihht. alkoholloven For salg og skjenking, Ingen endring Planlegging, oppmåling og by ggesak Planleggingstjenester Økes med 3,3 % Kart og oppmåling Økes med 3,3 % Byggesaker Økes med 3,3 % Dispensasjoner og plansaker Økes med 3,3 % Bygningsforvaltningen Husleie Alderspensjonatet Økes med 1,5 % Husleie Trygdeboliger Økes med 1,5 % Husleie Omsorgsboliger Økes med 1,5 % Husleie Kommunale boliger Økes med 1,5 % VAR-området Renovasjon inkludert kuldemøbler Økes med 3,5 % Slamtømming private anlegg Økes med 5,5 % Kloakkavgift, gjennomsnitt Økes med 3,3 % Vannavgift, gjennomsnitt Økes med 4,9 % Feieavgift Faktureres direkte fra Inn-Trøndelag Brannvesen 2 Side19

20 GEBYRREGULATIV OG BETALINGSSATSER OPPVEKST OG FAMILIE Barnehager Barnehageplass Oppholdstid, timer pr uke Satserper termin i 2012 ( 11 betalingsterminer ) Satserper termin i 2013 (11 betalingsterminer) 20,50t ,75t ,00t ,25t Betalingskjerover11 terminer. Det gissøskenmoderasjonpå30 % for barnnr 2 og 50 % for barnfra og medbarnnr 3. Satserfor kjøp av ekstradagog overtidsgebyr økesmed3,3%. Matpengerøkes Ekstradag,heldag,kr Overtidsgebyr pr. påbegyntehalvtime,kr Matpenger Oppholdstid, timer pr uke Satserper termin for 2012 (11 betalingsterminer) 20,5t ,75t t ,25t Kultursk ole Satseri 2013økesmed3,3% Satserper termin for 2013 (11 betalingsterminer) Elevkontingentpr. skoleår,kr Det gissøskenmoderasjonpå25 % for barnnr 2 og 50 % for barnfra og medbarnnr 3. Skolefritidsordnin g Satserpr termin(10 terminer)i 2013 Timer pr uke Åpningstid 2012 Åpningstid 2013 Pris Morgen Ettermiddag Morgenog ettermiddag(rabatteringfjernes) Planleggingsdager pr dag. Prisi 2012: Overtidsgebyr pr. påbegyntehalvtime Prisi 2012: Det gissøskenmoderasjonpå25 % for barnnr 2 og 50 % for barnfra og medbarnnr 3. Det gis ikke andretilpasningersomfor eksempel50 % plassknyttettil delt omsorgog turnus. 3 Side20

21 Svømmehaller Maksimalpris, kroner Voksen,enkeltbillett Barnover3 år,enkeltbillett Klippekort,20 klipp* Barn0-3 år Gratis Gratis * Klippekortetgir 20 badingerfor barnover3 år og 10 badingerfor voksne. Folkebiblioteket Gebyr for 1. Gangspurringpåutlånfor voksne Gebyr for 2. Gangspurringpåutlånfor voksne Gebyr for erstatningav taptebøker,voksenavdelingen Gebyr for erstatningav taptepocketbøker Gebyr for erstatningav taptebøker,barneavdelingen Gebyr for erstatningav taptedvd Gebyr for erstatningav taptecd-rom GEBYRREGULATIV OG BETALINGSSATSER HELSE OG OMSORG Legetjenesterog rehabiliteringstjenester Honorarerog egenandeler for lege- og rehabiliteringstjenester fastsettesavhelsedepartementet. For betalingssatservisestil Normaltariffenfor gjeldendefra ,samtendringi egenandeler for legetjenester. Måltider, vaskeritjenester og trygghetsalarm % økning Middagsmåltidpr. måltid ,3% Abonnementbaremiddagpr. måned ,3% Abonnementalle måltiderpr. måned ,3% Kaffeavtalem/kaffebrødpr. måned ,3% Abonnementpåvaskav klærpr. måned ,3% Leie av trygghetsalarmpr. måned ,3% 4 Side21

22 Måltider, vaskeritjenester og trygghetsalarm (etter skjermingsregelen) % økning Middagsmåltidpr. måltid ,3% Abonnementbaremiddagpr. måned ,3% Abonnementalle måltiderpr. måned ,3% Abonnementpåvaskav klærpr. måned ,3% Leie avtrygghetsalarmpr.måned % Opphold i institusjon (langtidsopphold) Ved tildeling av langtidsoppholdi institusjonbetalesvederlagetterforskrift om vederlagfor opphold i institusjon.krav om vederlaggjøresførstgjeldendeetterenmånedfra innflyttingsdato.ved flytting direktefra anneninstitusjonellervedovergangfra korttidsoppholdtil langtidsoppholdskal tidenfor disseoppholdenemedregnes. Kommunenfastsetteroppholdsutgifteneveddenenkelteinstitusjon. Av inntekterinntil folketrygdensgrunnbeløp(pr = )fratrukketet fribeløp (kr ,-) kandetkrevesbetalt75 %årlig.betalingenskalbegrenseslik at enhverhari beholdtil egetbrukminst25 % avfolketrygdensgrunnbeløpi tillegg til fordelenav fribeløpet.av inntekter utoverfolketrygdens grunnbeløpbetalesinntil 85 % i vederlag. Opphold i institusjon (korttidsopphold og dag-/nattopphold) For kortidsoppholdog dag- eller nattoppholdkrevesbetalingfra førstedagetterforskrift for vederlag for oppholdi institusjon. Utgiftstaker vedforskrift fastsattmedinntil kr. 133,- pr. døgnfor korttidsoppholdog medinntil kr. 70,- for enkeltdag- ellernattopphold. Har beboerenhattflere kortidsoppholdvil kommunenkrevevederlagetter 3 i Forskrift om vederlagfor oppholdi institusjonnårvedkommendeharværtpåinstitusjonover60 døgnpr. kalenderår(langtidsopphold). Eventuelleendringerfra helse- og omsorgsdepartementet vedrørendeforskrift om vederlagfor oppholdi institusjonmv. vil til enhvertid væregjeldendefor Namdalseidkommune. Hjemmehjelp Netto inntekt 1G = kr ,- Inntil 2 G ( kr. pr. år) 2-3 G ( kr. pr. år) 3-4 G ( kr. pr. år) 4-5 G ( kr. pr. år) Timesats: kr. 160, Periode % økning 170pr. mnd. 0 % 4,0timer pr. mnd. 3,3% 6,0timer pr. mnd. 3,3% 9,5timer pr. mnd. 3,3% Over 5 G (> kr. pr. år) Eventuelleendringerfra helse- og omsorgsdepartementet 11,5timer pr. mnd. 3,3% vedrørendeforskrift om vederlagfor oppholdi institusjonmv. vil til enhvertid væregjeldendefor Namdalseidkommune. Side22 5

23 EGENBETALING FORHJEMMEHJELP Utgiftstakfor inntektunder2g fastsettesvedsentralforskrift. For 2012var betalingstaketkr. 170,- pr. måneduavhengigav omfangetav tjenestene.ved endringerav satsi sentralforskrift vil satsen endresi Namdalseidkommune.For brukeremedinntektutover2 G økessatsenefor abonnementsprismed3,3%. Timesatseneøkesfra kr 155,- til kr 160,- (3,3%). Abonnementsprisener maksimalpris uavhengigav antalltimer hjemmehjelp.timesatsbenyttesnår dettegir laveremånedsbetalingfor brukerensammenlignetmedabonnementspris. Bevillingsgebyr ihht. alkoholloven (forskrift 538av 6/8 05 fra Sosial- og Helsedirektoratet) Salg Pr.vareliterfor alkoholholdigdrikke i gruppe1 (øl, volumpct2,5-4,7) kr 0,17 kr 0,17 Skjenking Pr.vareliterfor alkoholholdigdrikke i gruppe1 (øl, volumpct2,5-4,7) kr 0,34 kr 0,34 2 (vin og sterkøl) kr 0,94 kr 0,94 3 (brennevin) kr 3,07 kr 3,07 Minimumsgebyr Bevillingsgebyr salgutgjørminimum kr 1 200,- kr 1 200,- Bevillingsgebyr skjenkingutgjørminimum kr 3 500,- kr 3 500,- Bevillingsmyndighetenkanlikevel i særligetilfeller bestemmeat gebyret skalsetteslavere. Ambulerendebevilling, pr. gang(lukket tilstelning) kr 250,- kr 250,- Alminnelig bevilling vedenkeltanledninger kr 250,- kr 250,- Andre gebyr Gebyr for å levereeiendomsopplysninger.pr oppdrag. Kr 1 000,- Side23 6

24 GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN (Lovens 32, forskrift 16) FOR Opprettelseav matrikkelenhet Oppmålingsforretning og matrikulering ved opprettelseav ny grunneiendomog festegrunn. Punktfeste.Inntil 3 punktfeste,somligger påenmatrikkelenhet kr kr og sometablerti sammesak,pr punktfeste.for overskytende punktfesteetablertsamtidigpåsammeeiendombetales80 % av fullt gebyr. Areal fra 0 500m 2 kr 7200 kr Areal fra m 2 kr kr Areal fra 2001m 2 økningpr påbegynt daa kr kr Matrikulering av eksisterendeumatrikulert grunneiendom eller festegrunn Areal fra 0 500m 2 kr kr Areal fra m 2 kr kr Areal fra 2001m 2 økningpr påbegynt daa kr kr Oppmålingsforretning og matrikulering av uteareal på eierseksjon,pr eierseksjon. Areal fra 0 50 m² kr kr Areal fra m² kr kr Areal fra m² kr kr Areal fra 2001m² økningpr. påbegynt da. kr kr Oppmålingsforretning og matrik ulering av ny anleggseiendom. Somfor opprettingav grunneiendom Volum fra m 3 kr kr Volum fra 2001m 3 økningpr påbegynt 1000m 3 kr kr Registrering av jordsameie Gebyr for registreringav eksisterendejordsameiefaktureres ettermedgåtttid. 1.6 Opprettelseav matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Halvt gebyr i forhold til pkt I tillegg kommerordinærtgebyr for oppmålingsforretningnårdenneavholdes. 1.7 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeidnårsakenblir trukketfør dener fullført, måavvises,ikke lar segmatrikkelførepågrunnav endrede hjemmelsforholdeller av andregrunnerikke kanfullføres, settestil 1/3 av gebyrsatseneetterpkt Side24

25 1.8 Oppmålingsforretning over større sammenhengende arealer For oppmålingsforretningersomgjelderstørresammenhengendearealertil landbruks- allmennefritids- og andre allmennyttige formål betalesgebyr ettermedgåtttid. 2. Grensejustering 2.1 Grensejusteringav grunneiendom,festegrunnog jordsameie. Ved gebyr for grensejusteringkanarealetfor involverte eiendommerjusteresmedinntil 5 %, menmaksimalt500m 2. En eiendomkanimidlertid ikke avgi arealsomi sumoverstiger 20 % av eiendommensarealfør justeringen.for grensejusteringtil vegformålkanandrearealklassergjelde. Areal fra 0 500m 2 kr kr Grensejusteringav anleggseiendom. For anleggseiendomkanvolumetjusteresmedinntil 5 % av anleggseiendommens volum, mendenmaksimalegrensen settestil 1000m 3. Gebyr for grensejusteringav anleggseiendomfaktureresetter medgåtttid, minstegebyr kr Arealoverføring Oppmålingsforretning og matrikulering ved arealoverføring av grunneiendom,festegrunnog jordsameie. Vedarealoverføringskaloppmålingsforretningog tinglysning gjennomføres.arealoverføringutløserdokumentavgift.dette gjelderikke arealoverføringtil vegformål. Areal fra 0 500m 2 kr kr Arealoverføringpr nytt påbegynt 500m 2 medførerenøkning av gebyret på kr kr Hvor tilleggsarealetkommerfra flere eiendomsenheter, betales gebyr for hverfradeltparselletteroverståendetabell. Oppmålingsforretning og matrikulering ved arealoverføring av anleggseiendom For anleggseiendomkanvolum somskaloverføresfra en matrikkelenhetil enannenikke væreregistrertpåentredje matrikkelenhet.volum kankun overførestil enmatrikkelenhet dersomvilkårenefor sammenføyning er tilstede. Matrikkelenhetenskalutgjøreet sammenhengende volum. Areal fra 0 500m 2 kr kr Arealoverføringpr nytt påbegynt 500m 2 medførerenøkning av gebyret på kr kr Side25

26 Klarlegging av eksisterendegrenseder grensentidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning. For inntil 2 punkter kr kr Tillegg pr punkt kr 500 kr Klarlegging av eksisterendegrenseder grensenikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter. For inntil 2 punkter kr kr Tillegg pr punkt kr 500 kr 500 Gebyr for klargjøringav rettigheterfaktureresettermedgåtttid 6. Privat grenseavtale For inntil 2 punkter kr kr Tillegg pr punkt kr 500 kr Utstedelseav matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175 kr 180 Matrikkelbrevover10 sider kr 350 kr 360 Endringi maksimalsatsenereguleresavstatenskartverki takt meddenårligekostnadsutviklingen. 8. Andre bestemmelser 8.1 Ettermatrikkelforskriftens 18 skalkommunengjennomføreoppmålingsforretningenog fullføre matrikkelføringinnen16 uker.oversittesfristenskalgebyret for oppmålingsforretningenog matrikkelføringenavkortesmedentredjedel.denne bestemmelsenkommerikke til anvendelsei vintertiden,jfr. forskriftens 18,3. ledd. Saksbehandlingstidpåløper ikke i vintermånedenedesembertil og medmars. 8.2 Gebyrsatseneinkludererhjelpemannskap, administrasjonskostnader, merkemateriellog arbeidetmedmerkingav grenser.tinglysingskostnaderkommeri tillegg. 8.3 Betalingskjeretterdetregulativog desatsersomgjelderpådettidspunktfullstendig søknadforeligger.gebyr krevesinn etterskuddsvis. 8.4 Når særligeforhold foreliggerog dokumenteres,kanoppmålingsmyndighetenfravike regulativet. Merverdiavgiftberegnesikke vedinnkrevingav gebyrene,jfr skattedirektørensrundskrivav6. mars 1970til skatteinspektørene. Side26 9

27 GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN (Lovens 33-1) FOR 2013 I. Plansaker(pbl 12-1 og 12-3) For søknadom godkjenningav privat forslagtil reguleringsplaneller bebyggelsesplan,betalesfølgendegebyr: 1. Ny plan kr kr Vesentligendringav plan(eksternhøring) kr kr Mindre vesentligendringav plan kr kr Konsekvensutredning(Pbl kap14): 4. Medgåtttid, minstegebyr pr utredetforhold kr kr II. Tiltakssaker (bygge- og anleggssaker) Tiltak somkreversøknad,menkanforeståsav tiltakshaver (Pbl 20-2) 5. Saksomkreveroppdateringav offentligekart eller register kr kr Saksomikke kreveroppdateringav off. kart eller register kr 970 kr Godkjenningav foretakmv for ansvarsrett (Pbl 22-3) 7. For foretakuten sentralgodkjenningfor godkjenningsområdetkr 640 kr For hvervurdertfaglig leder kr 390 kr For personliggodkjenninginkl. faglig leder kr kr For foretakmedsentralgodkjenningsomdekkeromsøktgodkjenningsområdeog fornying av lokal godkjenningutenendr. kr 155 kr Behandlingav søknadom ansvarsrettuansettant.funksjoner kr 400 kr 410 Dispensasjoner (Pbl 19-1): 12. Grunngebyr for sakersomkreverdispensasjon kr kr Tilleggsgebyr for dispensasjonfra arealbruksformålsom krevereksternhøring kr kr Søknadspliktigetiltak (Pbl 20-1) (Bokstava: oppføring) 14. Oppføring av boligbygning tiltaksklasse1 kr kr tiltaksklasse2 kr kr tiltaksklasse3 kr kr Oppføringav fritidsbolig, koie, seterhus tiltaksklasse1 kr kr tiltaksklasse2 kr kr tiltaksklasse3 kr kr Boliggarasjeog uthusinntil 100m 2 (for arealover100m 2 beregnesgebyr etterpkt 17 19) kr kr Industri- oglagerbygning,samferdsels - og kommunikasjonsbygning tiltaksklasse1 kr kr tiltaksklasse2 kr kr tiltaksklasse3 kr kr Andrebygninger tiltaksklasse1 kr kr tiltaksklasse2 kr kr tiltaksklasse3 medgåtttid, min. kr kr Side27 10

28 Tilbygging,påbygging,underbygging,midlertidigeeller transportabel:bygning,konstruksjoneller anlegg (Pbl 20-1 bokstava) (For tilbyggingav ny boenhet,eller tilbygging etcsom vesentligendrereksisterendebygning,skaldetbetales gebyr somfor ny bygning) 27. Tiltaksklasse1 kr kr Tiltaksklasse2 kr kr Tiltaksklasse3 kr kr Bruksendringmv kr kr (Pbl 20-1 bokstavd) 31. Oppføring,endringeller reparasjonav bygningstekniske Installasjoner kr kr (Pbl 20-1 bokstavf) 32. Oppdelingeller sammenføyning av bruksenheteri bolig mv kr kr (Pbl 20-1 bokstavg) 33. Oppføringav innhegningmotvei, skilt eller Reklameinnretning kr kr (Pbl 20-1 bokstavh, i) Konstruksjonog anlegg (Pbl 20-1 bokstava,l) Parkerings-/opplagsplass, forstøtningsmur,kai, molo o.l., veger(ikke skogsbilveger)medtilhørendeinnretninger, damanlegg,basseng,brønno.l., røranlegg(vann,avløpmv), El-, Tele,TV og signalanlegg over,påog underjordoverflateninntil enkm traselengde (lengretraseer:medgåtttid, min pkt 34 36) 34. Tiltaksklasse1 kr kr Tiltaksklasse2 kr kr Tiltaksklasse3 Medgåtttid, min. kr kr Delingssøknad: (Pbl 20-1 bokstavm) 37. Delingssøknad/bortfeste i regulertområdei samsvarmed fastsattegrenser kr 970 kr Andredelingssøknader/bortfester kr kr Vesentligeterrenginngrep: (Pbl 20-1 bokstavk) 39. Tiltaksklasse1 kr kr Tiltaksklasse2 kr kr Tiltaksklasse3 Medgåtttid, min. kr kr Heiso.l.: (Pbl 29-9 ) 42. Ny heiso.l. kr kr Ombyggingog størrereparasjoner kr kr Side28 11

29 Endringeri forhold til gitt tillatelseeller registrertmelding 44. Endringi forhold til gitt tillatelsehvor endr.medfører ny nabovarsling kr kr Søknadsend ring somikke krevernabovarsling kr 820 kr Meldingsendringsommedførerny oppdateringav kart- eller registrer kr 820 kr Meldingsendringsomikke medførerkart- eller registeroppdatering kr 400 kr 410 III Ulovlige tiltak 48. For behandlingav søknader/meldinger for fasadeendringer/ enklebygningsmessigendringereller lignendesomer foretatt utentillatelse/behandlingberegneset tilleggsgebyr etter anvendtekstratidsforbruk.medgåtttid,min. kr kr For behandlingav søknader/meldinger for nye bygg somer oppførteller størreanleggstiltaksomer iverksatt utentillatelse/behandlingberegneset tilleggsgebyr etteranvendtekstratidsforbruk. Medgåtttid, min. kr kr IV Andre bestemmelser 50. For behandlingav søknadersomikke kommertil utførelsebetalesgebyr med50 % av satsene. 51. For søknadfra enkeltpersonereller lag/foreningerom mindretiltak til allmennyttige formål somikke er betalingsbasert, skaldetikke betalesgebyr. 52 Betalingskjeretterdetregulativog desatsersomgjelderpådettidspunktfullstendigsøknad foreligger. 53. Når særligeforhold foreliggerog dokumentereskankommunenfravike regulativet. Merverdiavgiftberegnesikke vedinnkrevingav gebyrene,jfr skattedirektørensrundskrivav 6. mars 1970til skatteinspektørene. Side29 12

30 HUSLEIESATSERINKL. KOMMUNALE AVGIFTER FRA Husleie for løpende kontrakter økes med 1,5 %, jfr endringer i konsumprisindeksen Følgende satser pr. mnd. gjelder for nye kontrakter og kontrakter inngått før Beløpi kronerpr mnd. Leilighet Byggeår /98Omsorgsboliger /16Omsorgsboliger /38/1Omsorgsbolig,enebolig /49Trøaveien4 H /49Trøaveien4 H /49Trøaveien4 H /67StatlandAlderspensjonat /17Kløvertunet /38Trygdeleilighet dobbel /38Trygdebolig,øst roms /38Trygdebolig,vest roms Utleieboliger Nye avtaler Nye avtaler Inngått før /77Lauvtun /2 Brekkensøndre /2 Brekkennordre /42Nordvangen /42Mellomvangen /42Sørvangen Annen utleie: Frivillige lag og organisasjonersomharkrav påat kommunenstiller møtelokalertil disposisjon betalerikke husleiefor følgendemøtelokaler: - Møtelokalervedskolene - Møtelokalervedbarnehagene - Dagsenteret,Namdalseidhelsetun - MøtelokalervedStatlandalderspensjonat For kommunensutleieav lokalertil privateog andreformål enndesomer nevntoverforgjelder følgendelokalerog utleiesatser(inkl. vasking): Beboere Private og andre formål Lokale Dagsenteret,Namdalseidhelsetun Gratis Kr. 750 Alderspensjonatet,Statland Gratis Kr. 750 Side30 13

31 RENOVASJONSGEBYRER INKLUDERT KULDEMØBLER Generelløkningpå3,5 % i 2013 Pris pr år eksklusivemva Abonnementspris100l restavfallhver3. uke (inkl. leie av beholder) kr Kr Abonnementspris 240l restavfallhver3. uke (inkl. leie av beholder) kr Kr Abonnementspris 360l restavfallhver3. uke (inkl. leie av beholder) kr Kr Abonnementmedheimekompostering/100 l kr Kr Abonnementmedheimekompostering/240 l kr Kr Samarbeideto abonnenter/deleren100l kr Kr Samarbeidto abonnenter/deleren240l kr Kr Abonnementmed2 prisreduksjoner kr Kr Tillegg for henting av avfall ved avstandover 20 m fra godkjent veg Plasseringav stativ/beholderemellom20 30meter kr 150 kr 160 Plasseringav stativ/beholderemellom30 50meter kr 250 kr 260 Plasseringav stativ/beholderemellom50 60meter kr 500 kr 520 Plasseringav stativ/beholderemellom60 70meter kr 750 kr 780 Avfall levertdirektetil Stormyra avfallsanleggeller miljøtorg i Dalavika, betalesettersatserfastsattav MNA. Merverdiavgiftkommeri tillegg. 14 Side31

32 GEBYRREGULATIV VANN OG AVLØP Rammer for geby rberegning Gebyreneskalikke overstigekommunenskostnader, menkanavregnesoveren4 årsperiode. Overslagoverforventedekostnader(drifts- og kapitalkostnader)for denærmeste4 åreneskal foreliggefør gebyrenesstørrelsefastsettes. GebyrberegningbaserespåLov om kommunalevass- og kloakkavgifterav 31. mai 1974samt nasjonaleog kommunaleforskrifter om vann- og avløpsgebyrer. Alle prisertilleggesmva. 1. Engangsgebyr for tilknytning Engangsgebyr betalesvedtilknytning til offentlig vann- og/elleravløpsledningsnett. Vann Avløp Engangsgebyr for tilknytning 2013 kr 5000pr. abonnent kr 5000pr. abonnent Engangsgebyr for tilknytning 2012 kr 5000pr. abonnent kr 5000pr. abonnent 2. Årsgebyr Abonnementsgeb yr og forbruksgebyr vannøkesmed4,9 % i Abonnementsgeb yr og forbruksgebyr for avløpøkesmed3,3 % i Abonnementsgebyr Abonnementsgeb yret differensieresetterbrukerkategori: Abonnementsgeb yr for næringbetalesavnæringseiendommer, offentligevirksomheterog borettslag. Abonnementsgeb yr for bolig betalesav øvrigeabonnenter. Alle abonnenteri énbrukerkategoribetalerlikt abonnementsgeb yr. Abonnementsgeb yr Vann Avløp 2013 Næring Kr 1 037,- pr. abonnent Kr 2 104,- pr abonnent 2013 Bolig Kr 691,- pr. abonnent Kr 1 403,- pr abonnent 2012 Næring Kr 989,- pr. abonnent Kr 2 037,- prabonnent 2012 Bolig Kr 659,- pr. abonnent Kr 1 358,- pr abonnent 2.2 Forbruksgebyr Forbruksgebyret beregnespågrunnlagav målt eller stipulertforbruk, beggebasertpånedenstående enhetspris. Side32 15

33 Målt forbruk Forbruksgebyret baserespåfaktisk vannforbruk(vannmåler)og pris pr. m 3. Avløpsmengderegneslik vannmengde.unntakfra dettemådokumenteresav abonnenten. Forbruksgebyr vedbruk av vannmåler: Vann : Enhetspris [kr/m 3 ] x Målt forbruk [m 3 ] Avløp : Enhetspris [kr/m 3 ] x Målt forbruk [m 3 ] Enhetspris Enhetsprisfor vann: Enhetsprisfor avløp: 2013 Kr 14,41pr. m 3 Kr 17,72pr. m Kr 13,74 pr. m 3 Kr 17,15 pr. m 3 Stipulert forbruk Forbruksgebyret baserespåstipulertforbruk og pris pr. m 3. Stipulertforbruk [m 3 ] beregne slik: BruksarealBRA [m 2 ] x spesifiktforbruk [m 3 /m 2 ] der: Arealetberegne sombruksarealbra [m 2 ] etterns 3940 Spesifiktforbruk er fastsatttil 1,6m 3 /m 2 Forbruksgebyr; boliger: Vann : Enhetspris[kr/m 3 ] x Stipulertforbruk [m 3 ] Avløp : Enhetspris[kr/m 3 ] x Stipulertforbruk [m 3 ] Vann: Bolig <85 m2 kr 14, kr kr Bolig m2 kr 14, kr kr Bolig > 150m2 kr 14, kr kr Avløp: Bolig <85 m2 kr 17, kr kr Bolig m2 kr 17, kr kr Bolig >150m2 kr 17, kr kr Forbruksgebyr hytter/fritidshus 2013 Følger satsenefor bolig Forbruksgebyr hytter/fritidshus 2012 Følgersatsenefor bolig 4. Avlesningsgebyr Dersomeier/festerav eiendomunnlaterå leseav og sendeinn avlesningskortet,vil avlesningbli utført av kommunen.detteskalskjeetterat abonnentener purret1 gang. Avlesningsgebyr: kr 550,-. Side33 16

34 5. Midlertidig bruk av vannog avløp Eier/festerav eiendomsommidlertidig knyttestil kommunensvann- og avløpsanleggskalbetale abonnementsgeb yr og forbruksgebyr ettergjeldendereglerfor næringsvirksomhet, sepkt. 2.1og Redusertvann- og avløpsgebyr Gebyr for vann- og avløpsavgifterkanreduseresettersøknadnårdeter påvistlekkasjersomhar medførtenøkningi forbruketpåminst50%i forhold til gjennomsnittligforbruk detidligereår og hvor eiermedenrimelig og normalaktsomhetikke ville haoppdagetlekkasjen. Stipulertforbruk settesdatil gjennomsnittav deforegående4 år medet tillegg av 20%,minumum 500kbm somdetbetalesgebyr for i hhtbetalingsregulativ.i tillegg betalesdet10%avfull vannavgiftfor kvantumet somettergis.sammeberegningsmåtegjelderfor avløp,hvis lekkasjenhar belastetkommunensavløpsnett. GEBYR FOR AVVANNING, BEHANDLING OG GJENBRUK AV SLAM Gebyret økesgenereltmed5,5 % i m3 våtvolum,pr. tank kr kr Over5 m3 våtvolum,pr. m3 kr 375 kr 395 Merverdiavgiftkommeri tillegg. GEBYR FOR FEIING OG TILSYN Feiingogtilsyn harfrem til 2012blitt utført i egenregi av Namdalseidkommune.Fra2013overføres feiing og tilsyn til Inn-TrøndelagBrannvesengrunnetomorganiseringav kommunensbrannvern. Detteinnebærerat gebyrer for feiing og tilsyn blir fakturert direktemot kundefra Inn-Trøndelag Brannvesen. Side34 17

35 Namdalseid kommune Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: JanMortenHøglo Saksframlegg Budsjett og økonomiplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseidformannskap Namdalseidkommunestyre Rådmannensinnstilling 1. Vedlagteforslagtil budsjett2013og økonomiplan vedtas.i budsjett2013 fordelesdetkr ,-til drift. Av driftsrammenfor 2013fordeleskr ,- til funksjon390kirkelig fellesråd.formannskapetgis fullmakt til å fastsettevidere fordelingpåøvrigefunksjoneri samsvar medføringeri budsjett Det vedtasfølgendeavsetningog bruk av fond innenforformannskapetsrammeområde for 2012: Avsetningtil disposisjonsfond(salderingav budsjettet) kr ,- Avsetningtil disposisjonsfond vedr.innføringeiendomsskatt kr ,- Avsetningtil disposisjonsfondvedr.renteavkastning kr ,- Avsetningtil bundnefond vedr.renteavkastning kr ,- Bruk av bundetdriftsfondreservertavløp kr ,- Bruk av bundetdriftsfondreservertvannforsyningen kr ,- Bruk av bundetdriftsfondreservertømmingslamavskillere kr ,- Bruk av bundetdriftsfondreservertgjenvinningog sluttbehandlingav husholdningsavfall kr ,- 3. Vedlagteforslagtil investeringsbudsjett 2012vedtasmedsum kr ,- somfinansieresslik: Opptakav felleslån kr ,- Opptakav startlåni Husbankenfor videreutlån kr ,- Mottatt avdragpålån og refusjoner kr ,- Overførtfra driftsbudsjettet kr ,- Sumfinansiert kr ,- 4. I medholdav Eiendomskattelovenav 6. juni og 3 a)jf. 13fastsettes eiendomsskattesatsen til 7 promille av gjeldendetakst for NamdalseidkommunegodkjennerMidtre Namdalsamkommuneshandlingsprogrammed økonomiplan og budsjett2013. Side35

36 6. Namdalseidkommunebevilgerfølgendetilskuddsrammetil Midtre Namdalsamkommune for perioden : År Tilskuddtil MNS Tilskuddeter innarbeidetog dekkesi vedlagteøkonomiplan og budsjett2016 for Namdalseidkommune. 8. Namdalseidkommunegodkjennerat Midtre Namdalsamkommuneforetaret låneopptak på kroner ,- i 2013til finansieringav åretsinvesteringer. Side36

37 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Budsjettog økonomiplan ,1. gangsbehandlingfor utleggingtil offentlig ettersyn U Kunngjøring NA m.fl. Vedlegg Nr. Tittel 1 Rådmannenforslagtil budsjettog økonomiplan Handlingsprogrammedøkonomiplan Budsjett2013 Saksopplysninger Rådmannensforslagtil budsjettog økonomiplan ble vedtattutlagttil offentlig ettersyn i perioden påmøtei formannskapetden budsjett og økonomiplan leggesfram samletsomett dokumentog behandlesi sammesak. Følgendeorganerhøres: - Ansattesorganisasjoner - Ungdomsrådet - Eldrerådet - Arbeidsmiljøutvalget - Planutvalget - Kommunaltrådfor menneskermednedsattfunksjonsevne Uttalelserfra ettersyn og høringvedleggessakenfør kommunestyretsluttbehandling. Forslaget til budsjettog økonomiplan behandlesavformannskapet Formannskapet fatterdavedtakom fordelingavdriftsbudsjettet2013påfunksjoner.vedtak fattesmedforbeholdom tilstrekkeligramme.samtidigvedtarformannskapet innstilling til kommunestyret påsamletbudsjettog økonomiplan Kommunestyret fastsetter budsjettetogøkonomiplan den Budsjetteter identiskmedførsteår i økonomiplan , og behandlesi sammesak. Budsjettetog økonomiplanfremmessomet felles dokumentog inneholderstortsettdesamme elementenesomtidligereårsdokument. Midtre Namdalsamkommunesty re behandlethandlingsprogrammedøkonomiplan og budsjett2013for samkommunenden Dettefølgersomvedleggtil kommunens budsjettog økonomiplan.konsekvenserfor Namdalseidavforslagettil samkommunesty ret er innarbeideti kommunensøkonomiplanogbudsjett.kommunestyret skalgjennomvedtak godkjennesamkommunensøkonomiplanog budsjett,namdalseidsitt tilskuddfor finansiering av samkommunenog låneopptaki samkommunen.det visestil forslagtil innstilling. Nærmereomkommunestyretsbudsjettbehandling Kommunestyret vedtar: - Investeringsbudsjettet 2013, hvertenkelttiltak og tilhørendefinansiering,jfr vedlegg4 - Driftsbudsjettog investeringsbudsjett ihht kapittel2, dvs - Budsjett2013for frie disponibleinntekter - Finansutgifter og finansinntekteri 2013 Side37

38 - Avsetning og bruk av fond i Evt. overskuddog overføringerfra driftsregnskapettil investeringsregnskapet i Nettorammerfor drift til formannskapetog kirken i Samlethjemlerfor fasttilsetting(årsverk),jfr kap9 - Føringersombl.a.leggesgjennomkommentarenei budsjettet(tekstdelen). Tekstdelener enviktig del av budsjettog økonomiplan.her leggerkommunestyret føringer bådei forhold til formannskapetog rådmannen.samtidigsynliggjøresforventninger, prioriteringerog konsekvenser. Formannskapetsbudsjettog fullmakter Formannskapetdisponerersin driftsrammeog vedtarfordelingav nettorammetil kommunens tjenestefunksjoner.unntatter midler til kursog kompetansehevingog inventarog utstyr, hvor rammenedisponeresav rådmannen.det visesellerstil kommunensøkonomireglement. Formannskapetbehandlerfordelingav sin rammefør kommunestyretsbehandlingav budsjettet. Rådmannensforslagtil fordelingframgårav budsjettvedlegg2. Formannskapetharmulighettil å vedtaendringeri dette- for eksempeløktebevilgninger- undersin behandlingav budsjettet. Ettersomformannskapetbehandlerfordelingfør kommunestyret fastsettersamletbudsjett,må formannskapetsfordelingsvedtakfattesmedforbeholdom tilstrekkeligrammefra kommunestyret.kommunestyret vil samtidigværekjent medformannskapetsfordelingsvedtak før sin behandlingav budsjettet,og haranledningtil å leggeandreføringer bådei forhold til økonomiog aktivitet. Formannskapetdisponererevt. disposisjonsfondfor egetområdeopprettet av kommunestyret.bruk av andrefond er unntattformannskapetsdisposisjonsfullmakt. Rådmannensbudsjettog fullmakter Det visestil økonomireglementet somfastslårrådmannensfullmakter.rådmannensinterne driftsbudsjettsamsvarerbådemedrådmannensforslagtil samletbudsjettfor kommunenog forslagtil fordelingav formannskapetsramme.evt. endringerunderbudsjettbehandlingen i formannskapetellerkommunestyret vil utløsetilsvarendeendringeri rådmannensinterne budsjett. Det foreslåsat rådmannengis fullmakt til å endrefordelingenmellombruk av avsetningerog låneopptaki investeringsbudsjettet. Dettegir handlingsromfor åforetabestmulig økonomiske tilpasningerfor kommunen. Andresakeravbetydningfor budsjettet Avgifter og betalingssatser for kommunaletjenesterfastsettesav kommunestyret i egensakfør budsjettbehandlingen. Dersomkommunestyret gjennombehandlingenfattervedtaksomendrer premissenefor budsjettforslaget,måkonsekvenseneløsesvedbehandlingav budsjettet. Andrepremisser Eiendomsskattfor verkerog bruk i medholdav Lov omeigedomskatttil kommunaneav 6. juni 1975nr 29 videreføres. Skattesatsfor 2012foreslåsvidereførtmedlovensmaksimumssats, 7 promille av takstgrunnlaget.til utligning av inntekts- og formueskatterforutsattbenyttet høyestelovlige satser.fastsettingav skatteøreer derforikke gjenstandfor egetvedtak. Overføringenefra statener basertpåforslagtil statsbudsjettslik enkjennertil deti dag. Vurdering Budsjettetgir et høgtaktivitetsnivåi forhold til ressursenesomkommunenhartil disposisjon. Rådmannenvil frarådisposisjonersomsvekkerbudsjettbalansen. Side38

39 NAMDALSEID KOMMUNE BUDSJETT 2013 ØKONOMIPLAN Rådmannensforslag Side39

40 Innledning Prioriterte satsingsområderi planperioden oppsummering Budsjett Driftsbudsjett budsjettskjema 1 A Driftsbudsjett budsjettskjema 1 B Investeringsbudsjett2013 budsjettskjema 2 A Investeringsbudsjett2013 budsjettskjema 2 B Kommunensgarantiansvar(simpelkausjon) Planforutsetninger Prisnivå, lønns- og prisvekst, pensjonsutgift Befolkningsutvikling Økonomiskerammebetingelser Kommuneopplegget fra staten Frie inntekterog inntektsutviklingi planperioden Renteog avdragsutgifter Eiendomsskattfor verk og bruk, utredning av generelleiendomsskatt Økonomisksituasjonog handlingsrom Økonomisk utgangspunkt store utfordringer og stor usikkerhet Oppfylling av økonomiskemåltall Handlingsplan prioriteringer, endringerog nyetiltak Større tilpasninger somer lagt til grunn for opplegget Budsjettmessigendringerog tiltak Rammetil tjenestefunksjonene Regionsamarbeidgjennom Midtre Namdal samkommune Næringsutvikling og samfunnsutvikling Boligpolit ikk og bomiljø Bærekraftig utvikling og miljø Politikk og administrasjon Budsjettmessigeendringer og tiltak Organisasjonsutvikling og fellesutgifter Lønnsoppgjøret Arbeidsmiljøet IKT Kompetanseutvikling Personalområdet Kultur Statligeføringer Status,mål og tiltak Barnehager Budsjettmessigendringerog tiltak Statligeføringer Side40 2

41 Status,lokaleutfordringerog tiltak Grunnskole og SFO Budsjettmessigeendringerog tiltak Statligeføringer Statusog lokaleutfordringer Voksenopplæring Statligeføringer Statusog utfordringer Helse- og omsorgstjenestene Budsjettmessigendringerog tiltak Statligeføringer Statusog utfordringer Tjenesteproduksjon Kjøkken og vaskeridrift Sosialtjenesten NAV Teknisk sektor Plan- og bygningslovsforvaltningen Samferdsel Brannvern Drift av bygninger Bassengdr ift Vannforsyningog avløp Slamtømming Renovasjon Kirken Prioriterte investeringer, investeringsbudsjettet Investeringsnivåog finansiering Investeringene- oppsummering Investeringer til selvkost oversikt Kommentarer til enkelttiltak - investeringer selvkost Investeringer utenfor selvkost oversikt Kommentarer til enkelttiltak - investeringer utenfor selvkost Forventetutvikling i kommunaleavgifter og betalingssatser Stillingshjemleri årsverk Vedlegg1: Økonomiskoversiktdrift Vedlegg2: Kostrafunksjoner,regnskap2011og budsjett Vedlegg3: Ikke prioriterte nyetiltak/ økterammerfor drift...63 Vedlegg4: Handlingsprogrammedøkonomiplan og budsjett2012for Midtre Namdalsamkommune(egetdokument) Side41 3

42 Innledning FremlagtedokumentinneholderbådeBudsjett2013 og Økonomiplan Kommunen praktisererensamordnetbudsjettprosessmedbehandling av langtidsbudsjettog budsjetti desember.påbakgrunnav detteharrådmannenfunnetdethensiktsmessigå slåsammen planenetil ett dokument.det er enklereog bedrebådefor folkevalgteog organisasjonenå forholdesegtil ett dokument. Førsteår i økonomiplan er dermed identiskmed budsjettfor Formåletmedbudsjettetog økonomiplaner å gjennomførekommuneplanog andrelokale politiskeprioriteringerfor tjenesteproduksjonsålangtdetteer mulig innenforet forsvarlig økonomiskopplegg.formåleter ogsåå foretatilpasningerslik at kommunenleverertjenester sommestmulig samsvarermedstatensog innbyggernesforventninger. Mål for virksomhetenframgårav kommuneplanog andretilknyttedestyringsdokumenter. Årsbudsjettetomhandlergjennomføring.Kommentarenei plandokumentetsomvedrører2013 gjelderderforbådeårsbudsjettetog økonomiplan,menskommentarervedrørende gjelderøkonomiplan. Budsjett2013 er basertpåregjeringens forslagtil statsbudsjettsomble framlagtden8. oktoberd.å.utgangspunktfor budsjettog økonomiplaner dagensdrift (2012), prioriteringene somkommunestyret la i forrige plan( ), enkeltvedtaki 2012 og statligeføringerfor kommunensvirksomhet.planenbyggerpåkommuneproposisjonenog forslagettil statsbudsjett,ajourførteprognoserfor utviklingenlokalt og styringsinformasjonom produktivitetfra KOSTRA og andrekilder. Det er foretattvurderingermht behovog nivå på tjenestene.i tillegg erdettatthensyn til partienesprioriteringeri valgprogrammene. Plandokumenteter tilpassetpolitisk organiseringmedkommunestyre,formannskapog planutvalg.det er lagt vekt påenframstilling somgjenspeilertjenestefunksjoner i kommunen,selvom detteikke følgesslavisk.dokumenteter utarbeidetav administrasjonen oggjenspeilerdermedkommunestyretsprioriteringerbasertpåforslagfra rådmannen. Rådmannensforslager byggetpåenbudsjettprosessmedinnspill fra ledernei kommunen. Budsjettprosessen Formannskapeter orientertom bakgrunnenoginnholdeti rådmannensforslaggjennom2 møter. Det harværtlagt vekt påå gi informasjonom endringeri behovog spørsmålknyttet til prioritering.det er gjennomførtet ledermøtehvor ogsåtillitsvalgte var til stede.andre innspill til budsjettprosessener vurdertfortløpende.møtemedansattesorganisasjoner gjennomføresetterutleggingav rådmannensforslag. Sektorledereog enhetsledereharhattinnflytelsegjennomforslagtil justeringav ressursbehovet for dagensdrift og drøfting av muligeløsninger. Formelleforholdknyttet til budsjettetsstrukturog behandlingframgåravsaksframlegget til kommunestyret ogbudsjettvedtaket.etterkommunestyrebehandlingener saksframleggetog budsjettvedtaketendel av budsjettet.forslagsomikke er prioritert,framgåravvedlegg Side42

43 1. Prioriterte satsingsområder i planperioden opp summering Det økonomiskeoppleggeti foreliggendeplan er tilpassetendrederammebetingelseri forhold til forrige plan. Ogsådriften av de viktigste velferdstjenester er tilpasset konsekvenserav store investeringer i perioden. Det er avgjørendefor oppleggetat det utvisesbudsjettdisiplin innenfor rammene. I forhold til investeringer,er detviktig å prioriterefremtidsrettedetiltak somkantreffe eksisterendeog framtidigebehovpåengodmåte.i planperiodener deti særdeleshet tilbudet innenforhelse- og omsorgstjenestenedeter enformidabelsatsingpå. Når planerom investeringerog drift skalvedtaser godebeslutningsprosesser viktig. Gode beslutningsprosesser, medløsningersomer basertpåpolitikerneskunnskapom faktaog økonomi,er nødvendigfor å få til godtprioriterteplaner.forståelsenav - ogtillit mellompolitiskeog administrativeroller er avgjørendefor å få fram og legitimeredebesteløsningene nårpolitikernesvalg skalgjøres. Størretilpasningersomer lagt til grunnfor opplegget: - Alminnelig eiendomsskatt fra 2013og re-takseringav verk og bruk - E-skattverk og bruk disponeresi sin helhettil generelleformål - Effektiviseringhelse- og omsorgstjenestene - Nødvendigprioriteringog effektiviseringav dekommunaletjenestene - Strengprioriteringinnenforkulturområdet - Ny sykeheim,effekterpåressursbehov - Redusertenergiforbrukkommunalebygg Investeringer Det er enstorsatsingpåtiltak somklart vil bedretjenestetilbudetil befolkningenog bedre arbeidsmiljøetfor deansatte.viderevil detbidratil økt trivsel og bolyst for kommunens innbyggere.tiltakenenårulike aldersgrupperog favnerhelekommunen.samlet investeringsnivåi periodenøkesbetydelig fra forrige plan. De viktigstetiltakenegjelder: - Helsetunet,utbyggingog oppgradering,renovering.96,5mill - Byggingav flerbrukshallvedbjørganidrettsparkmed40 mill - Byggingavto nyeboenheterogto avlastningsboligervedkløvertunettil boligsosiale formål med5 mill - Renoveringog oppgraderingnamdalseidskolemed12 mill Side43

44 2. Budsjett Driftsbudsjett budsjettskjema 1 A Regnskap Rev. budsj. Oppr. budsj Budsjett Tekst Skattpåinntektog formue Ordinærtrammetilskudd Skattpåeiendom Andredirekteeller indirekteskatter 0 Andregenerellestatstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekterog utbytte Renteutg.,provisjonerog andrefin.utg Avdragpålån Netto finansinnt./utg Til dekningav tidligereregnsk.m.merforbruk Til ubundneavsetninger Til bundneavsetninger Bruk av tidligere regnsk.m.mindreforbruk Bruk av ubundneavsetninger Bruk av bundneavsetninger Netto avsetninger Overførttil investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk Side44

45 2.2. Driftsbudsjett budsjettskjema 1 B Regnskap Rev.budsj. Oppr. budsj Budsjett Tekst Fordelt til Det kirkelige Fellesråd Fordelttil kommunensdrift Sum fordelt Disponering av fond Rammeområde formannskapet Til dekningav tidligereregnsk.m. merforbruk Til ubundneavsetninger Til bundneavsetninger Bruk av tidligereregnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundneavsetninger Bruk av bundneavsetninger Netto avsetninger Investeringsbudsjett 2013 budsjettskjema 2 A Regnskap Rev. budsj. Oppr.budsj Budsjett Tekst Investeringeri anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdragpålån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekterfra salgav anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatteavdragpålån og refusjoner Andreinntekter Sum ekstern finansiering Overførtfra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Side45

46 2.4. Investeringsbudsjett 2013 budsjettskjema 2 B Regnskap Revidert bud. Oppr. budsj. Budsjett Funksjon Administrasjon Administrasjonslokaler Div. fellesutgifter Grunnskole Førskolelokalerog skyss Skolelokalerog skyss Aktivitetstilbud barnog unge Diagnose-behandlingog rehabilitering Pleie,omsorg,hjelp og rehabilitering Kjernetjenesterknyttettil pleie,omsorg Botilbud i institusjon Kommunaltdisponerteboliger Kommunalesysselsettingstiltak Fysisktilretteleggingog planlegging Kart og oppmåling Boligbyggingog fysiskebomiljøtiltak Tilretteleggingog bistandnæringslivet Landbruksforvaltning Kommunale veger Kommunaleveier,miljø og trafikksikk Rekreasjoni tettsted Beredskapmot brannog ul Produksjonav vann Distribusjonav vann Avløpsrensing Avløpsnett/innsamlingavløpsvann Tømmingav slammavskillere,septikt Idrett Kommunaleidrettsanlegg Musikk- og kulturskole DennorskeKirke Sum investert i anleggsmidler Kommunens garantiansvar (simpel kausjon) Tall i tusenkroner 1/ / Utløper KLP KommunekredittNorgeAS KLP KommunekredittNorgeAS KLP KommunekredittNorgeAS KommunalbankenAS KommunalbankenAS Sum Side46

47 4. Planforut setninger 4.1. Prisnivå, lønns - og prisvekst, pensjon sutgift Langtidsbudsjettet er utarbeideti faste2013-kroner.det er innarbeideten lønnsvekstog prisvekstfra 2012, statensdeflator, somer etvektetgjennomsnittav lønns- og prisveksten, er meddetteberegnetil 3,3%. Det er innarbeidet enårslønnsvekst fra 2012 til 2013 på4,0 %. Overhengeter beregnetå utgjøre0,7 %. Avsetningtil dekningavlønnsoppgjøri 2013 utgjør1 859tusen. Pensjonskostnadene i KLP forventeså ligge pået litt laverenivå i 2013 enni Forventet betalbar pensjonsutgiftil KLP i 2013 er hhv 17,96 % for fellesordningen, 18,7 % for sykepleierordningenog 39,99 % for tillitsvalgtordningen.i SPKøkespremienmarginaltfra 11,24% i 2012 til 11,31 % til Premiebetalingenvil ogsåfor budsjettåret2013 være betydelig høyereennden regnskapsmessigkostnad(forventetnormalpremie).avviket (premieavviket)mellom betalbarog regnskapsførtpensjonskostnadamortiserestil utgiftsføringover10 år,mot 15 år før 2012, ogbeslagleggerlikviditet. Denvidere utviklingen i balansenmellompremiebetalingog premiekostnadmåvurderesfortløpendei perioden. Prisog lønnsvekstetter2013 er ikke innarbeidet,menforutsetteskompenserti deaktuelleår gjennomstatsbudsjettetog veksti egneinntekter Befol kningsutvikling Tabellennedenforviserfaktisk utvikling siden2007 til i dag,samtfremskrevetil Faktisk utvikling Fremskrevet * år år år år år år Sum * Folketallpr Oversiktenoverbefolkningener oppsatti hht. grupperingensombenyttesi kostnadsindeksene for tildeling av rammetilskudd.fremskrivingenbyggerpåprognoserfra SSBog egne vurderingerog erfaringstall. Det er særligbarni grunnskolealderog gruppeneldsteav de eldresomharstortutslagpårammetilskuddet. Barni skolepliktig alderreduseresi planperioden. I skoleåret 2010/2011 vardet215 eleverog skoleåret2012/2013er det198elever. Elevtalleti planperiodenforventeså avtanedmot 190. Kommunenharerfaringsmessigennettotilfly tting av barn,spesielti grunnskolealderen. Detteer hensyntatti prognosen Side47

48 Antall eldreover80 år forventeså avtalitt i perioden.antall eldreer nåpåtoppog vil flate ut i planperioden.etterplanperiodenvil kommunenfå ennedgangi antalleldreover80 år. Etter 2025vil detkommeenny eldrebølge. Kommunenvil alleredefra sluttenavplanperiodenmerkeenøkningi befolkningsgruppen mellom67 og 79 år. Nedgangog endringi sammensetningenskaperfølgendehovedutfordringer: - Tilpasseressursbrukeni eldreomsorgentil et laverebehovfra sluttenav planperioden - Leggeforholdenetil retteog utvikle tjenestetilbudfor gruppenungeeldre - Behovfor å iverksettetiltak somkanmotvirkenedgangi sysselsettingog nettoutflytting - Tilpasseressursbrukeni grunnskolentil et lavereelevtall Vedberegningav rammetilskuddetbenyttesenkostnadsfaktorderutgiftsutjevningen beregnesetterbefolkningssammensetning, kommunensgeografi,reiseavstanderetc.for 2012 er kostnadsfaktoren1,2516. Dener beregnetøkt til 1,2975i 2013, detforventesmedandre ord at kommunenblir litt dyrereå drive. Gjennomsnitteti landeter 1,00.Gjennomdette uttrykkesat Namdalseidkommuneer ca.30 % dyrereådrive enngjennomsnittskommunen i landet Økonomiske rammebetingelser Kommuneopplegget fra staten Det leggesopp til en vekst i kommunesektorenssamledeinntekter på ca. 6,8 mrd, tilsvarende 1,8 pst. Dette skal mellom annet dekke demografikostnaderog særskilte satsingeri budsjettet. Namdalseidkommune kom godt ut i forslaget til statsbudsjett med en realvekst på 2,4 % i de frie inntektene, regnet av anslagregnskap2012. Kommuneproposisjonen2013 Kommunalog regionaldepartementet la fram Kommuneproposisjonen i mai I denne ligger forutenanalyser og statusfor kommuneøkonomieni 2012, ogsåregjeringensforslagtil oppleggi Statsbudsjettet2012 Regjeringensbudsjettforslagfor 2013 leggeropptil enveksti kommunesektorensamlede inntekterpåom lag 6,8 mrd. tilsvarende1,8 pst.5,0 mrd av detteer frie inntekter.vekstener i trådmedvanlig praksisregnetfra anslåttinntektsnivåi 2012 i revidertnasjonalbudsjett2012. Anslagetpåkommunesektorenskatteinntekteri 2012 er oppjustertmed2,6mrd. kr etterat revidertnasjonalbudsjettble lagt fram. Dennominelle veksteni defrie inntektene,sombestårav rammetilskuddog skatteinntekter, for kommuneneeranslåtttil ca4,7 % regnetfra revidertnasjonalbudsjett2012. Reellveksti frie inntekter, etterkorrigeringfor lønns- ogprisvekster anslåttå bli 1,0 % (regnetfra anslag påregnskap2012). Anslageneer oppgavekorrigert. Veksteni frie inntekterskalm.a.dekkekommunesektorensøktedemografikostnader somer anslåtttil 3 mrd. i Detteer noelavereenntidligereantattog skyldesnye beregninger somvisernoelavere befolkningsveksti 2013enntidligereantatt Side48

49 Momskompensasjonsordningen Dengenerellemomskompensasjonsordningen ble innført i 2004somenerstatningfor enmer begrensetordning.det er vedtattenendringav ordningensomleggerføringerfor hvordan momskompensasjonen skalhandteres. Endringeninnebærerat momskompensasjonsom genereresfra investeringerikke tasinn i driftsregnskapetsomendriftsinntekt, mengårinn i investeringsregnskapet. Ordningener innført somenovergangsordninghvorendringen gradvisinnarbeidesoverfem år fra ogmed2010,derdetleggesstadigsterkereføringerpå hvordanmomsrefusjonenfra investeringerkandisponeres.2013ersisteåri overgangsordningenog fra og med2014måall momsrefusjonfra investeringerføresi investeringsregnskapet. Endringenvil ikke påvirkekommunesektorenssamledeinntekter,menvil settenoesterkere grenserpåbrukenav inntektene.for Namdalseidkommunevil ikke detteinnebærestore utfordringerdadetteer enpraksisenalleredebruker.momskompensasjonfra investeringerer blitt overførtinvesteringsregnskapet og hargåttinn somkommunensegenfinansieringmed20 %. Frie inntekter og inntektsutvikling i planperioden Tall i tusenkroner. * Etter1. justering (Oppr.) (Rev.)* Inntekts- og formuesskatt Rammetilskudd Eiendomsskatt Andrefrie inntekter Sum frie inntekter Renteinntekterog utbytte Renteutgifter Avdragpålån Netto finansutgifter Overføring til invest.regnskapet Til fordeling drift ogavsetning Grunnlag for skatteanslaget. Det kommunaleskattøret for alminneliginntektfor personligeskattytereholdesuendretpå 11,6% i Skatteanslagog inntektsutjevningseesunderett og byggerpåstipulert skatteinngangpålandsbasi somer beregnetil vel 134,03mrd.kroneri 2013, motantatt 127,44 mrd i Skattensandelav kommunenesamledeinntekterutgjørom lag 40 %av sektoren samledeinntekterog om lag 53,8% av defrie inntektene. Skattog inntektsutjevninger for Namdalseidberegnetil 39,84 mill i Anslageter videreførtpå dettenivå i perioden. Rammetilskuddet. Anslagfor rammetilskuddetbyggerpåføringenei statsbudsjettetog tilleggsproposisjonen, prognosemodell fra KS og ventetendringi folketallet.for 2012er detenøkning i Side49

50 rammetilskuddetfor Namdalseid. Detteskyldeshovedsakeligenøkningi utgiftsutjevningen somenfølgeav at kommunenharblitt dyrereå drive i henholdtil kostnadsindeksene. Rammetilskuddetinneholderstortsettdesammeelementersomfør. Noenmindre sektortilskudd,samtkompensasjonfor statligesatsingsoppgaver og merkostnaderer innlemmet.deterikketatthensyn til endringersomkankommeseinerei planperioden Rente og avdragsutgifter Netto renteutgift pr år øker i løpet av planperioden med 2 530tusensammenlignetmed Dette skyldesøkt gjeld somfølgeav nye investeringer og forventet høyere rentenivå. Avdragsutgifteneøker tilsvarendemed4 780 tusenpr år. Ordinær lånegjeld øker fra 113,4 mill. i 2013 til 177,3mill. i Gjeldsnivåeti 2016tilsvarer omtrent kommunensbrutto driftsinntekter. Detvisestil kapittel 7. I startenpåplanperiodener ca.22,9 % knyttet til ulike fastrenteavtaler i intervallet3,64 % til 5,71% mensrestenligger påfl ytenderente,ft. ca2,3%. I henholdtil kommunens finansreglementskalrenteutviklingenvurdereskontinuerligfor å vurderebindingav lånerenta.slik envurderersituasjonennå,hvor denflytenderentaer sværtlav samtidigsom fastrentapå3 5 år ligger i intervallet2,5 2,8 %, finner endetikke riktig å bindeenstørre andelav låneporteføljen.det forventesengradvisoppgangi rentenivåeti planperioden,fra 3,25 % i 2013 til 4,0 % i Betydeligeendringeri rentenivåetvil påvirke handlingsrommetdaeni storgrader eksponertfor slike endringergjennomflytende renteavtaler. En vil likevel anbefaleentilpasningmedavsetningav nødvendigereserverfor å møtesvingningeri rentemarkedet,og hellerhaenforholdsvisstorandelav låneporteføljenpå flytendeavtalerdaenmenerdetteer gunstigstovertid Eiendomsskatt for verk og bruk, utredning av generell eiendomsskatt Kommunestyret vedtok i 2012å utvide ordningen med eiendomsskatttil å omfatte boliger og fritidsboliger. Næringseiendommersomer taksert tidligere blir retaksert i forbindelsemed utvi delsenav ordningen. Skattesatsenvidereførespå 7 promille for verk og bruk og fastsettestil 7 promille på bolig og fritidsboliger i 2013 og videre i planperioden. I nntektenefra eiendomsskatter i sin helhet disponert til ordinær tjenesteproduksjon.det visestil kapittel 6.4. Pr. i dager detto hovedområdersomkanileggeseiendomsskatt: - Boliger,fritidsboligerog boligerpågårdsbruk(ikke driftsbygninger). - Eiendommersomtilhørerverk ogbruk,herunderanleggogdistribusjonsnettfor el-kraft og telenett. Det ble innført skattpåverk og bruk f.o.m 2006.El- og teleanleggutgjør92,7% av skattegrunnlaget.eiendomsskattenkanileggesi ett intervall på2 7 promille. 2 promille er maksimumssatsi innføringsåret,deretterkandentrappesoppmed2 promilleprårinntil taketpå7 promille nås.når ordningenutvides,slik kommunestyret vedtoki sak33/12,kanen benytte sammesatssomenalleredeharmenenkanogsåbenytte forskjellig satspåverk og bruk og boligerog fritidsboliger.rådmannenanbefalerå utnytte ordningenfullt ut for å styrke kommunensøkonomiog realisere kommunensambisjonertil tjenesteproduksjon Side50

51 I økonomiplanener detberegneteninntektpå5 685tuseni 2013 og medsammenivå viderei planperioden. Det er ikke innlagtforventningeri forhold til nye storeinvesteringeri planperioden.ved eventuellinnføringav generelleiendomsskattkankommunenvelge skattenivåinnenfornivåetpå verk og bruk alleredefra innføringsåret. 5. Økonomisk situasjon og handlingsrom 5.1. Økonomis k utgangspunkt store utfordringe r og stor usikkerhet Kommunenhari desisteårenekommetforholdsvisheldigut bådei forholdtil rammevilkårenefra statenog i forhold til finansopplegget lokalt selvom 2012var et unntak. Regjeringenspolitikk og endringeri inntektssystemet(nord-norge-vilkår) hargitt økt handlingsromfor nye tiltak. Handlingsrommeter i hovedsakbenyttet til å økedriftsnivået. Det visestil årsberetningfor 2011 samtbudsjettfor I tillegg til detteharkommunenogsåi 2012 nytt godtavdetlaverentenivået.dettehar styrket denfinansiellesituasjonen,mentilpasningenmedenrelativt storandelav låmemassen påflytenderentemedfører enbetydelig finansiellrisiko somdetmåtashensyn til i opplegget framover. Pånasjonaltnivå forventeseninnstrammingi offentlig sektorfor å møteutfordringene knyttet til deninternasjonalefinanskrisen. Det er storeutfordringer medøkte pensjonskostnadersomleggerbeslagpåstoreressurser.utsikteneer videreat deter for få hendertil åoppfylle forventningenepådestoresektorene. Veksti frie inntekterfra statenvil i denneperiodengi liten drahjelptil økt aktivitet. Samtidigsvekkesinntektsgrunnlagetpgafærreinnbyggerei gruppersomutløserhøy statsfinansieri ng (barni grunnskolealderog eldreover80 år), og kommunenmåta høydefor rentestigningsombegrenserammenefor øvrig drift. Denpolitiskeutfordringenkansammenfattesi følgendemomenter: - driftsutgiftenemåreduseresi 2013og viderei planperioden - opprettholdetilstrekkeligeøkonomiskereservertil å gjennomføreprioritertetiltak - sværtstoreinvesteringerknyttet til sykeheim/helsetunog flerbrukshall - strengereprioriteringmellomvelferdsoppgaverog andreoppgaver - strengereprioriteringav tjenestenivå effektivisering - strengereprioriteringmellominvesteringerderfornying av bygningsmassenfor kommunaleformål prioriteres. - størrebudsjettdisiplin mindrerom for ikke planlagte utgifter - et ambisiøstoppleggpåutgiftssidener ikke mulig utenambisiøsetiltak påinntektssiden. Detteinkluderermellomannettiltak somfull utnyttelseav mulig inntektfra alminnelig eiendomsskatt. Økonomiplanopprettholdersatsingenei forrige plan.for å lykkesvil detværenødvendigå hafokuspådeprioriterte satsingene.dettevil ogsåleggebegrensningerpåmulighetenetil å prioriteremindre viktige oppgaveradhoc.det pekesspesieltpåfølgendeforhold: Side51

52 Forutsetning for gjennomføring av opplegget. For at detbeskrevneoppleggetskalkunnegjennomførespåentilfredsstillendemåte deren ogsåbevarerhandlefrihetensamtidigsomenevnerå realisereplanene, måengjennomføre oppleggetrinnvis og forholdesegtil flere beslutningspunkt. Det førsteer at engreierå foretadriftstilpasningersomgir rom for øktekostnadersomfølge avutbyggingenpåhelsetunet. Når kostnadeneknyttet til investeringenpåhelsetuneter avklartog driftstilpasningen er gjennomførtvil enkunnevurderehandlingsrommet for videresatsingerog behovetfor ytterligeretilpasningeri driftsopplegget. Denneklargjøringengårpåat kostnadenemedsykeheimsutbyggingener kjent, innføringav generelleiendomsskatter gjennomført, og deambisiøsemålenefor driftsmessige tilpassningeri framlagteøkonomiplaner gjennomført. Da vil manharedusertusikkerhetenmedhensyn til kommunensevnetil å tålenyestore investeringerog såledeset godtutgangspunktfor å ta endeligbeslutningom utbyggingsløsningfor flerbrukshallen. Det visestil Kap. 6.1 for ytterligereinformasjonom foreløpigetilpasninger. Rammefor reservertetilleggsbevilgninger Det hari enrekkeår blitt avsattenbevilgningpå150tuseni åretfor å møteuforutsettebehov. Denble fjerneti budsjett2012menenserbehovetfor denneavsettingenog harvalgt å ta den inn i budsjett2013og deter lagt til grunnat denskalvidereføresi planperioden Oppfylling av økonomiske måltall Kommunestyret hartidligerevedtattmålfor denøkonomisksituasjoni 2012.Detvisestil kommunestyretsvedtaki sak62/08. Det er godegrunnertil å betraktedettesomenmålsetting enfremdelesskalsiktemot: 1. nettodriftsresultatminimum2,5 % 2. bruttolånegjeldinntil 80 % av bruttodriftsinntekt,eller bruttolånegjeldutenomselvkost mindreenn50 % av bruttodriftsinntekt 3. egenfinansieringav investeringerminimum20 % 4. disposisjonsfondfor uforutsetteutgifter minimum5 % av bruttodriftsinntekt. Mål 1 oppfylles ikke i heleplanperioden.mål 2 oppfylles ikke fra 2014og ut perioden.mål 3 oppfylles heleperiodenmedgodmargin.mål 4 oppfylles i 2013og 2014menikke i 2015og Kommunestyret børvurdereå ta deøkonomiskemåleneopptil ny vurdering Side52

53 6. Handlingsplan prioriteringer, endringer og nye tilt ak 6.1. Større tilpasninger som er lagt til grunn for op plegget Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusenkroner(- betyr nettomerinntekt/mindreutgift) Tekst Inntektav fallrettigheterog vannsalgstatlandvassdraget Alminnelig eiendomsskatt fra og med2013med Merinntekteiendomsskattverk og bruk etterny taksering Effektiviseringhelsetjenestene Ny sykeheim,effekterpåressursbehovi PLO Redusertenergiforbrukkommunalebygg Økt vederlagsbetaling Stillingsreduksjoneri omsorgssektoren Udefinertestillingsreduksjoner Redusertsykelønn Sum driftsmessigetilpasninger Tilpasningenei tabellenoverkommeri tillegg til detsomgårfram av etterfølgendekapitler. Endringenefor 2013er endel av budsjettvedtaket.tiltak for perioden2014til og med2016 er endel av økonomiplanenog måutredesog vurderesnærmere. Det leggesi budsjettetog i planperiodenopptil enstorstiltsatsinginnenforomsorgi kommunen.planeneom nytt helsebygg er omfattende,stiller storekrav til kommunens plankapasitetog ikke minst til kommunensfinansielleevneog økonomiskeplanlegging. Et nytt helsebygg vil væreet stortløft i forhold til tilbudetdenaktuellebrukergruppenfår. Det vil ogsåværeav betydningfor å kunnegjennomføreeffektiv og kvalitetsriktig tjenesteproduksjon, samtidigmedat detgir muligheterfor bedrearbeidsmiljøforhold. Tiltakenei budsjett- og planperiodener et bilde påkommunensbehovfor økteinntekter samtidigmedmarkantetilpasningeravaktivitets- og driftsnivåi forhold til kommunens økonomiskesituasjon Side53

54 Et nytt og vesentligtiltak i periodener innføringav alminneligeiendomsskatt.kommunen hartidligerehatteiendomsskattpåverk og bruk og innførerfra førstejanuar2013i tillegg alminneligeiendomsskatt.skattesatsenpå7 kronerper1000kronertakstverdipåeiendom bidrartil å gi kommunenenhelt nødvendigmerinntektpå19,6millioner kroneri planperioden. Økteinntekterfra fallrettigheter,salg av vannog alminneligeiendomsskattpå7 er ikke nok til å sikrekommunennødvendigøkonomiskhandlingsromog trygghet.drifts- og aktivitetsnivåmåreduseresog effektiviseringstiltakmågjennomføres.nytt sykehjemvil gi mulighettil mereffektiv utnyttelseav ressurseneog dessutenet lavereenergiforbrukgjennom bruk av modernebyggemetoder. Det vil heletiden væreet mål å opprettholdeeller forbedrekvalitetenpåkommunenstilbud, samtidigmedat ressursbrukeneffektiviseres.tiltak somsikrerat kommunenstilbud har riktig kvalitet, samtidigmedoptimalressursbruk,måderforprioriteres.settsammenmed kravettil riktig kvalitet påtjenestetilbudetog effektiv ressursbruk,vil deti planperiodenvære naturligå vurderedetfagligetilbudetog utgiftenevedå opprettholdeto ungdomsskoletilbud nårelevtalletsynkerdramatisk. Størstinnsparingseffektvil følgeav stillingsreduksjoner.det foreslåsenkraftig reduksjoni antallstillinger tilsvarendeenmindreutgiftpåknappe10 millioner kroneri planperioden. En slik reduksjoni stillinger,sammenmedgenerelleeffektiviseringstiltak,vil virke inn på utvalgetog mengdenav tjenestetilbudkommunengir. Effektiviseringalenevil ikke kunne oppveiefor redusertestillinger.det måderforpåregnesbehovfor at eni planperiodenser nærmerepåstørrelsenog artenav hvilke tilbud kommunenkanforsvareå opprettholde Ramme til tjenestefunksjonene framgårav vedlegg Regionsamarbeid gjennom Midtre Namdal samkommune Handlingsplan for samkommunenmed økonomiplan ogbudsjett for 2013 foreligger somegetdokument vedlagt kommunensøkonomiplan. Finansieringsbidraget fra kommunen til samkommunensdrift er innarbeidet i kommunensbudsjett. Handlingsplan og budsjett Handlingsplanog budsjettfor samkommunenframgårav egetdokument.samkommunesty ret vedtarbudsjettetog prioriteringmellomtjenesteområder. Budsjetteter endelignår deltakerkommuneneharvedtattsamletrammefor finansiering,hverkommunesandelog ramme for låneopptak.administrasjonssjefens forslagtil rammeog finansieringsandel for Namdalseider innarbeideti dettebudsjettet,meni kommunensbudsjettfor 2013er rammen 271tusenhøyereenni forslagetfra samkommunen.detteskyldesat kommunensbudsjett byggerpået tidligereutkastog inneholdernoenutgiftspostersomer tatt ut i framlagteforslag. Noenav disseutgiftenevil bli dekketoveregetbudsjettog innarbeideti kommunensbudsjett i forbindelsemedordinærbudsjettjusteringsenere.det visestil etterfølgendetabellsomogså redegjørfor tjenestefunksjonenesomi daginngåri samkommunen Side54

55 Samkommunensbudsjettramme og Namdalseidkommune sin finansieringsandel tall i 1000kroner Samkomm FinansieringsandelNamdalseid Tekst B 2013 B Realvekst B B B 2013 fra Politiskestyringsorgan Administrasjon Skatteoppkrever Utviklingsavdeling Miljø og landbruk IT Barnevernadm Barnevernstiltak Legevakt Kommuneoverlege Samhandlingsreformen NAV administrasjon NAV tiltak Renteog avskrivn.investering Fellessentralbord Felleslønn- og regnskapsavd Diversesystemog kartsamarb Sum ramme Endringeri planperioden Forendetaljertredegjørelsevisestil kapittel 4 i samkommunenshandlingsprogram Andre samarbeidsordningerutenfor samkommunen Kommunensutgift til LINA (legevaktsamarbeidet i Namdalen)forventeså økei samsvarmed deflator. PPTtjenestenMNR ble i 2007innlemmeti Namsoskommunesvirksomhet.Øvrige kommunerkjøpertjenesterihht avtale.budsjettfor tjenestekjøper justerti samsvarmed deflator.pptble i 2011utredetsommulig nytt tjenesteområdeundersamkommunen,mener foreløpigikke vedtatt. Fellesaktivitetermedkompetanseutviklingog skoleutviklinger organisertsomet frittstående, fellesprosjektmellomkommunenei Midtre Namdal.Namdalseidsin finansieringsandeler inntattunderutgifter til kompetanseutvikling.aktiviteten haretterhvertfått varig karakter,og detbørvurderesom denbørorganiseresinn undersamkommunenslik atdenpolitiske forankringenblir sterkere.dettekanogsågi enbedreposisjoni forhold til samhandlingmed fylkeskommunenog fylkesmannen. Jordmortjenesteni MNR er organisertgjennomfellesavtaleom tjenestekjøpfra foretaket.det vil trolig værenaturligå sedennei sammenhengmeddentotaleporteføljenav samhandlingsløsninger mot helseforetaketsomkommuneneetablerergjennom samhandlingsreformen Side55

56 6.4. Næringsutvikling og samfunnsutvikling Kommunensressursbruk for næringsutvikling og samfunnsutvikling videreførespå sammenivå. Hovedinnsatsenskjer gjennom det fastenæringsapparateti MNS. Utviklingsprosjektene på Statland videreføresi samarbeidmed eksterneaktører. Nytt regulativ for bruk av havna på Statland utredes. Samarbeidsløsningen gjennomutviklingskontoreti samkommunengir godemuligheterfor oppfølgingav næringspolitikken.tradisjonelleoppgavermedbistandtil næringslivetløsesav detfastenæringsapparatet. Bedriftsrettatiltak og tiltaksarbeidi regi av næringsorganisasjoner handteresgjennomdetordinærevirkemiddelapparatet. Kommunensinnsatsgjennomkommunalplanleggingog investeringeri infrastruktur videreføres.dessutentiltak somfremmerbolyst. Arbeidetmedutvikli ng av strandsonenpåstatlandfortsetter.det er innledetdrøftingermed privateaktørerfor følgendeprosjekter: - Utbyggingav gjestehavni Sagvika - Opparbeidingav utbyggingsområderi strandsonen(sagvika- Langvika) - Opprustingav kommunalvegdjupvika Sagvika Planleggingsarbeidet for kraftutbyggingi Statlandvassdraget fortsetter.det tassiktepåå inngåavtalemedensamarbeidspartner i løpetav vinteren2013.når detteer avklartvil detbli igangsattdetaljprosjektering.videreframdrift er ikke avklart. Det er oppståttbehovfor vurderingog utbedringav avvik, samtflomberegninguavhengigav kraftutbyggingen. Andreviktige satsingerer; - Opprustingav FV 17 somogsåkangi oppdragfor lokalt næringslivi enlengreperiode - Reiselivssatsningengjennom samkommunen - Næringsutviklingi tilknytning til ny nasjonalpark(dåapma) Utbyggingav vindkraft påbreivikfjellet og Innvordfjellet,samtny overføringslinje,kangi grunnlagfor betydelig økteinntektertil kommunen.pågrunnavsværtforsinket saksbehandlingog usikkerframdrift er detikke tatt inn virkningeravdettei økonomiplanperioden. DypvasskaiapåStatlandharpotensialefor økteinntekter.det er i dagikke sammenheng mellomdeverdiersomtransporteresoverkaiaog kommunensavgiftssatser.spørsmålet utredesi 2013,nytt regulativinnføresfra Side56

57 Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusenkroner(- betyr nettomerinntekt/mindreutgift) Tekst KraftutbyggingStatlandvassdraget Revurderingav dammer,utbedringer,statlandvassdraget Øktehavneavgifter Brutto utgift Boligpolitikk og bomiljø Kommunen vedtok i 2009å innta en mer aktiv rol le i forhold til den generelle boligbyggingen.dette har alleredebidratt til nye botilbud i Namdalseidsentrum, og flere blir ferdigstilt i 2013.Tilsvarende medvirkning i nye boligprosjekt kan være aktuelt i planperioden. Utbygging av 2 nye leieligheter og 2 tilhørende avlastningsplasseri Kløvertunet bofellesskapferdigstilles sommeren2013. I forbindelse med ny sykeheimsløsningog renovering av Helsetunetblir 8 av 10 boliger til boligsosialeformål revet. Kommunal bostøtteordningvidereføres. Boligbyggingi kommunenhargenereltøkt. Det er rimelig godetterspørseletterboligerog liten ledig kapasitet.det er fortsattfor få småboliger(leiligheter).dettekanbegrunneet kommunaltengasjement. Det forutsettesat kommunensengasjementpåboligsektoreni hovedsaker selvfinansierende ogat ulike virkemidlerbenyttesfullt ut. Dettegjelderbådefinansieringog støtteordninger inkludertdenkommunaleordningen. Husleiesatsenei kommunaleboligerøkesi 2013med1,5% Ordningenmedgratistomter i boligfelt videreføres.det visesellerstil handlingsprogrammet og investeringsbudsjettet; jf kapittel Bærekraftig utvikling og miljø Kommunen har i flere år vært sertifisert for miljøledelseetter ISO 14001,men ble ikke resertifisert i 2012.Det tas sikte på å oppnå resertifisering i løpet av Ny miljøstatus, satsingsområderog klima- og energiplan bør utarbeidesi forbindelse med revidering av kommuneplan. Kommunen prioriterer å følgeopp satsningsområdene Side57

58 Energiforbruket knyttet til dagensbygningsvoluminkludert kommunehusetskal reduseresmed 15 % i perioden.dette skal i første rekke skje gjennom: nybygging og bygningsmessigeutbedringer bedrestyringsløsningerfor tekniske anlegg oppgradering av varme- ogventilasjonsanlegg holdningsendringer hosbrukerne bedre driftsrutiner Prosjekteringen av ny sykeheimhar alleredevist stort potensialefor energisparing.en antar at kommunehusetogsåhar potensialfor innsparing eventueltalternativ energibruk. Prioritertesatsingsområder - Avfallshåndteringog gjenvinning;bl.a.kildesortering,reduserteavfallsmengderog mer miljøriktig handteringav avfall, herunderinnføringav hytterenovasjon - Innkjøpog forbruk; bl.a.et bedreforbruksmønsteri egenvirksomhetgjennomlavere forbruk avvarerog tjenesterog mereffektiveinnkjøp - Energiforbruki bygningerog anlegg - Arealbruk;Sikring, skjøtselog bruk av spesieltverdifulle naturområder,kulturminner, kulturlandskapog friluftsområder;bl.a.bevisstgjøringom biologiskmangfoldog synliggjøringav kulturminner Arbeidetfor bærekraftigutvikling og miljø skalværefasttemafor alle virksomhetenei kommunenog styresgjennomdetordinærestyringssystemet Politikk og administrasjon Utfordringene politisk og administrativt nivå står ovenfor i planperioden er store.de økonomiskerammenefor kommunen er megetstramme og krever ambisjoner og gjennomføringsevnefor å tilpassedriften til den økonomiskesituasjonen.på den andre sidenhar en ogsåi planperioden nye og spennendemuligheter til å forbedre og effektivisere kommunenstilbud bl.a. gjennom ytterligere samarbeidi samkommunenog prioritering av kommunenstjenestetilbud. Budsjettmessigeendringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forri geplan, driftsbudsjettet Tall i tusenkroner(- betyr nettomerinntekt/mindreutgift) Tekst Avsetningreservertetilleggsbevilgninger Valg 2013og Sum politikk og administrasjon Administrativ organisering og organisasjonsmessigetiltak Bedrestyring i form av klarepolitiskeog administrativemål er grunnleggendefor åkunne oppnåforutberegnelighetog korrigeringsevne.spesieltinnenfordeto storesektorene,helse Side58

59 og omsorgsamt oppvekst,er fagligeog økonomiskekonsekvenserstoredersom styringsretningog evnetil tidlig å oppdagefeil kursharmangler. Denpolitiskerollen og detpolitiskearbeideter krevende.riktig forståelseav forholdet mellompolitikk og administrasjon haravgjørendebetydningfor effektivt å kunneoppnå ønskederesultater.årlig opplæring/kompetanseheving til politikerebørderforgjennomføres. Eventuelletiltak gjennomføresinnenforeksisterendebudsjettrammer. Samhandlingog fellesplattformfor kommunensadministrativeledelseer enforutsetningfor effektivt å settepolitiskevedtakut i livet og rapporteremåloppnåelsetilbaketil politisk nivå. Arbeidetmedå skapeklar ledelsevektleggesgjennomdelegasjonav ansvarfor ressurserog resultatertil alleledernivå. Ansatteskunnskapom egetarbeidog ulike produksjonsfaktorerer enressurssomer lite utnyttet. Opprettholdelseog forbedringav kvalitetenpåkommunenstilbud er for enstordel avhengigav et godtsamarbeidmellomdenadministrative ledelsenog kommunensansatte. Det måderforarbeidesmedå skapegodeplattformerfor kommunikasjonmellomledelseog ansatteslik at ansatteskunnskapog erfaringkanbli brukt i arbeidetmedtjenesteyting til kommunensinnbyggere.en vesentligplattform i dettearbeideter samarbeidetden administrativeledelsenharmedtillitsvalgte og verneapparatet. Involvering av innbyggernei beslutningsprosesserog samarbeidom utviklingstiltak Kommunenspositiveerfaringmedprosessorientert samarbeidmedbygdasinnbyggeremå videreføressomenviktig metodei arbeidetmedny kommuneplan.gjennomslikt samarbeid kankommuneplanenbli et uttrykk for felleskultur og et samlendedokumenti bygdas ønskedeutvikling. Servicekontoret Innbyggereog andresomhenvendersegtil kommunenskalrasktog presistfå svarpåsin henvendelse.kommunensservicekontorer derfordenviktigsteinngangsportentil kommunenstjenesterog tilbud. Et godtfungerendeservicekontorer ikke aleneenpositiv effekt påå dekkeforespørsler fra publikum.servicekontoretvil ogsåkunneværeen avlastningfor kommunensfagenhetervedå settesi standtil å besvaremangehenvendelser somkreverregelstyrt saksbehandling. En viktig del av kommunenstjenesterer å fremskaffeog formidle korrekt informasjon.for bygdasinnbyggerevil informasjonhabetydningfor hvordankommunenstilbud og tjenester kanbrukes.for enkommuneav Namdalseid størrelsevil detværenaturligat kommunen ogsåer et formidlingspunktav anneninformasjonsomgjelderbygda,bl.a.informasjonfra lag og foreningersomselvikke harkapasitetil å leggeut informasjonpåinternett. Servicekontoretsrolle i dennesammenhengener ogsåav betydning.en måstyrke og intensiverebrukenav informasjon.økt kompetanseog kunnskapom informasjonog informasjonsmetoderer derforønskelig Side59

60 6.8. Organisasjonsutvikling og fellesutgifter Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusenkroner(- betyr nettomerinntekt/mindreutgift) Tekst Avsetningtil dekningav lønnsvekst Vakanseri fastestillinger, erfaringsnivå Inventarog utstyr,sentralramme Rammekompetanseheving, nettokostnad Sum organisasjonsutvikling og fellesutgifter Utgift medpliktig finansieringavegenkapitalinnskuddi KLP er i tillegg inntattmed380 tusenpr år. Lønnsoppgjøret Gjennomsentralt lagteføringerkostetlønnsoppgjøret i 2012kommunenmerennantatt.I avsetningenetil lønnsoppgjøret for 2013er detderforforeslåttå ta høydefor detsomantaså bli dereellekostnadenevedat detavsettes1,7 millioner kroner. Arbeidsmiljøet Øktekrav til kommunen,strammereøkonomiog et vanskeligarbeidsmarkedpåvirkerogså arbeidsmiljøet.utrygghet,øktekrav til effektivitet og ressursutnyttelsekanhanegativ innvirkning påarbeidsmiljøet.kommunenslederemåderforhaspesieltfokuspåhvaden enkeltearbeidstakerføler påvirkerarbeidsmiljøetnegativt,biståmedå rettedetteoppog brukekunnskapentil å finne generelllæringsomkanbidratil et positivt arbeidsmiljø. Arbeidetmedå tilpasseog ta i bruk kommunenselektroniskeavvikssystemskalvektlegges førstehalvår2013. Kommunenssykefraværer ogsåpåvirketav dengenerellesituasjoneni kommunen. Sykefraværeter fortsattfor høyt. Høyt sykefraværhareneskalerendeffekt og kommunens lederemåderforsettesfokuspåå sykefraværeti 2013.Påsammemåtesomfor andreavvik i forhold til et ønsketarbeidsmiljømåhensiktsmessigeog ensmetodertasi bruk for å redusere sykefraværet.en generellreduksjonpå40 prosentav sykefraværeti 2013vil væreet mål. IKT Produksjonog distribusjonav møtedokumenter til politiskemøterer ressurskrevende. I forkantav møtenemedgårdetmye tid til klargjøringog kopieringavdokumenter,somsenere bringes ut medbil til møtedeltakerne. I 2013satsesdetpååinnførepapirløsemøter.Dette kanrealiseresvedat politikerefår tilgangtil nettbrett.møtedokumenterkandaoverføreselektroniskdirektefra møtesekretariat til denenkeltesnettbrett.møtebehandlervil meddettesparemye tid dadetlengreikke vil værebehovfor kopieringog pakkingavdokumenter.detmedførerogsåbetydelig mindre papirforbruk,og effektiv distribusjonutenbehovfor postgangeller utkjøring Side60

61 Kompetanseutvikling Kommunenskompetanseplaner vedtatt og er integrert i økonomiplan og budsjett. Strategierogkonkrete tiltak prioriteres årlig. Netto ramme er 350tuseni Kompetansetiltak i perioden I løpetav 2012er detutarbeidetog vedtattenegenkompetanseplanfor heleorganisasjonen. Med utgangspunkti denneer detsattoppkompetansehevende tiltak. Det er grunntil å vurderebrukenav kompetansemidler i planperiodennøye.økt kompetansehosi organisasjonener enforutsetningfor å kunnerekruttereog beholdearbeidstakernekommunen harbehovfor. Påsammemåteer kompetanseutviklingennødvendighetfor å kunnehenge medi dengenerellekompetanseutviklingensomskjeri samfunnet.en bærekraftig kompetanseutviklingkanneppepåregnesutenat bevilgningeneøkes. Prioritertetiltak: Videreutdannin geriatri Videreutdanning psykiskhelse refusjonfra staten(videreutdanningpsykiskhelse) Stipendsykepleierutdanning Videreutdanningnorskog matematikk30 stp Tilskudd SkolelederutdanningMN, Namdalseidskole SkolelederutdanningMN, Statlandskole KursoppvekstMNR Klasseledelse(PALS) PedagogiskbrukSMARTBOARD 10 Arbeidsrelatertførskolelærerutdanning for 1 assistent 20 Lederutvikling Logoped(kommunal) Studiumi serviceledelse 13 Kommunaløkonomiog administrasjon 18 Uspesifisert Personalområdet Lærlinger Kommunenhar6 lærlingeplasser.detteforeslåsredusertmedenlærlingeplassi perioden. Namdalseidligger langtoverks sin målsettingom minst1 lærlingpr. 1000innbyggere. Lærlingenebidrartil verdiskapingsamtidigsomdeter enrekrutteringsstrategi. Helse,miljø og sikkerhet (HMS) Avtale om bedriftshelsetjenestesomomfatteralle ansattevidereføres. Arbeidetmedkvalitetssystemetvidereføresi 2013.Kvalitetssystemetvil blantannetkunne dekkeenhetenesbehovfor et internkontrollsysteminnenforhms. Ordningenmedfrikjøp av hovedverneombudet videreføres.det leggesi 2013opptil å vurderemulighetenfor å få et verneombudss ystemsomi størregradtilfredsstillerlovenskrav til organisering.påbakgrunnav dettevil detværenaturligå vurderehelevernetjenestens oppbyggingog organiseringi løpetav året Side61

62 6.9. Kultur Det er satt av en ramme for kulturtiltak prioritering fastsettesav enheten. på 180tusenpr år i planperioden.endelig Kulturtiltak for barn og ungeprioriteres gjennom Den kulturelle skolesekken, Ungdommenskulturmønstring, kulturskolen og ungdomsklubbene,samt via tilskuddsmidler. Andre aktiviteter underleggesen nærmereprioritering innenfor den gitte utgiftsrammen. Elevkontingenteni musikk- og kulturskolen økesmed 3,3% i Tilskudd til museumsdrift, Fotefar mot nord, foreslåsfjernet fra Flerbr ukshall foreslåsbygd i 2016.Foreløpig investeringsrammepå 40 mill. Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusenkroner(- betyr nettomerinntekt/mindreutgift) Tekst Rammefor videreføringavkulturuke Rammefor kulturtiltak økes Utredningkulturskolen 40 Innførechatteprogrampåservicekontoret Denkulturelleskolesekken Kunst og kultur somfolkehelsetiltak Dataprogram,Visma oppvekst,kulturskolen Behovfor prioritering Sum kultur og service,netto ramme Statlige føringer RegjeringengjennomførerKulturløftet medsikte påå nåmåletom at 1 pst.av statsbudsjettets utgifter skalbenyttestil kulturformålinnen2014.kulturløftet II omfatterblantannetfølgende satsningsområder fram til 2014: Kulturskoleav godkvalitet og til enrimelig pris for alle barnsomønsker det.i tillegg er detforeslåttat detbevilgesmidler til èngratisuketimekulturskoletilbudi skole/sfo-tidenpåbarnetrinnetfra høsten2013.tiltaket foreslåsinnført i alle kommunerog er frivillig for elevene. Biblioteketstyrkessomarenafor leselyst, læringog kulturopplevelser Norskkulturarvskalivaretas Kultur helelivet - fra Denkulturelleskolesekkentil Denkulturellespaserstokken Sikremangfold,likeverdog likestilling gjennomå leggetil rettefor kunstog kulturliv Samiskkultur skal bevaresog videreutvikles Økedenlokalekulturinnsatsengjennomblantannetå etableregodekulturarenaer Leggetil rettefor at flest mulig kandrive idrett og fysiskaktivitet Bidra til at kulturlovensforpliktelserfølgesopp Side62

63 Kultur og servicehar værtaktivei fht å initiere relevanteutviklingsprosjektermedeksterne tilskuddsmidler,og var enav pilotkommunenefor utprøvingav kulturskolei SFOi forkantav statensplanlagtesatsingpådettei Gjennomstatligesatsingerog føringerer tilskuddsordningertilrettelagtogsåfor andre kulturellesatsingerennbarnog unge.dettegjenspeilersegi detlokalekulturarbeidet,dervi bl.a.harprosjektmedeksternfinansieringinnenkultur og helse,integreringog Den kulturellespaserstokken. Status, mål og tiltak Kultur former framtida lokal kulturutvikling Kunstog kultur handlerom livsgledeog entusiasme,kunstfagligeferdigheterog kulturopplevelser,allmennkunnskapog samhandling,nytenkingog utviklingskompetanse. Kultur gir identitet,kultur gir læring,kultur gir helseog kultur gir næring.kunstog kultur påvirkerslik alle andresamfunnsområder, og brukesi stadigøkendegradsomvirkemiddel, noesomfordrerutbredttverrfagligsamhandling.men kunstog kultur harprimærtsin egenverdi. Kulturloven Lov om offentligestyresmaktersansvarfor kulturverksemdtrådtei kraft i 2007.Lovensierat staten,fylkeskommuneneog kommuneneharansvarfor å«fremmeog leggetil rettefor et bredtspekteravkulturvirksomhet,slik at alle kanfå mulighettil å deltai kulturaktiviteterog oppleveet mangfold av kulturuttrykk». Lovengir føringerfor bådebredde,mangfoldog profesjonalitetfor kulturarbeideti kommunesektoren, noesomogsåfortsetterentilstrekkelig kulturfaglig tilretteleggerkompetanse.for at kulturlovenskalkunnefå reell virkning for kulturpolitikken,mådenværegodtforankreti kommunalestrategierog planprosesser, og ivaretabådehelhetog langsiktighet. Kultur - noeå levefor Kulturaktiviteteneskalbidratil økt bolyst oggodeoppvekstmiljøgjennomkunst- og kulturdeltakelseog -opplevelse.en målsettinger at alle haret tilbud somopplevessom verdifullt. Detteskalskje gjennomsatsingpåfire områderderbarnog ungeprioriteres.: Barn og unge Målsettingener å gi et forutsigbartog bredttilbud. Detteskalnåsgjennom Kulturuka.Tverrfagligsamarbeidmellomkultur og oppvekstknyttet til ei storsatsing innenforkunstfagene. Denkulturelleskolesekken(DKS) videreføresmedtilbud om profesjonellekunstog kulturuttrykk til barnog ungdom.dettilretteleggesfor lokaleproduksjoneri tillegg til eksternetilbud. UKM. Et tetteresamarbeidmellomkultur, kulturskoleog grunnskolevil styrke arrangementet.har blitt et merkostnadskrevendearrangementmedstørretekniske krav,samtøkt kommunalandelfor deltakelsepåfylkesmønstringa. Kulturskolen.Alle somharsøkt,harfått plass,og detgis et brederetilbud. Det er fortsattviktig å videreutviklekulturskolenog utredningav Kulturskolensomlokalt ressurssenter innenkunstfageneplanleggesgjennomførti planperioden.i tillegg vurderesinnkjøpav administrasjonsprogrammet Vismaoppvekst kulturskole Side63

64 Ungdomsklubbene.Aktivitetstilbudeti ungdomsklubbenevurdereskontinuerligi dialogmedstyret for ungdomsklubbeneslik at tilbudetopplevessomattraktivt. VRIMMEL. En fylkeskommunalkultursatsingsomantakeligvil tilfalle kommunenei MN høsten2013.kulturfestivalmedaktiviteteri bådeskole- ogfritid. Folkehelse Målsettingener å forbyggevedå tilretteleggefor kunstog kulturdeltakelse/opplevelse som bidrartil økt livskvalitet. Detteskalnåsgjennom: Denkulturellespaserstokken(DKSS).Profesjonellekunstog kulturtilbud til deneldre garde.tiltakenegjennomføresi storgradi samarbeidmeddagsenteretoghelseog Omsorg.For 2013er dettilført eksterneprosjektmidlertil Kulturelle godbiter,som skalsikrejevnligekulturarrangementvedinstitusjonenei kommunen. Nord-Trøndelagfylkeskommuneharinvitert Namdalseidkommunetil å deltai videreføringenav Folk2-satsingeni et nytt programfor kultur oghelse,derdetbl.a. settesfokuspå kreativ omsorg.vi harmottattprosjektmidlerfra Fylkeskommunen og Fylkesmannentil ågjennomføredetlokaleprosjektet Kultur for livet, medfokus påkompetansehevingog utprøvingav metodenindividualisertmusikk. GjennomKUN (Senterfor mangfoldog likestilling) deltarkommuneni et bolystprosjektmedfokuspåintegreringav innvandrerkvinneri distriktet,med nettverkssamlingerog gjennomføringav enlokal kunstproduksjon. Flerbrukshall.Oppføringav flerbrukshaller inntatti 2016medenforeløpig investeringsrammepåbrutto40 mill. Dettevil væredenklart viktigstesatsningenpå kulturområdeti planperioden.når detteprioriteres,mådetnødvendigvisfå konsekvenserfor aktivitetsnivåetpåandreområder. Bibliotek Målsettingener åhaet godtog varierttilbud medfokuspålesegledeog leselyst. Detteskalnåsgjennom Samarbeidmedgrunnskoleneom klassebesøk Samarbeidmedbarnehageneom bibliotek i barnehagen Tilretteleggefor et moderneformidlingsromi bibliotek tilpassetbarnog unge Fortsattgodeog forutsigbareåpningstideri samarbeidmedservicekontoret Jevnligekulturarrangementpåbiblioteket Nærtsamarbeidmeddeandrebibliotekenei Midtre Namdal, samtdeltakelsei LitteraturhusNord-Trøndelagnårdetteutvidestil ågjeldealle kommunenei fylket Økt fokuspåsamlingsutvikling Kulturminner Målsettingener å leggetil rettefor ta varepåvår lokalhistorieog formidle kunnskapom fjern og nærfortid. Detteskalnåsgjennom LokaleDKS- produksjonergjennompedagogiskeoppleggknyttet til glassverkets historie,industrialiseringenvist gjennomstatlandbruketog skogbrukshistorien Side64

65 6.10. Barnehager Kommunen skal tilby barnehageplasstil alle som har lovfestetrett til dette med utgangspunkt i dagensopptaksordning basertpå 2 hovedopptak. Kommunen følger statensmaksimalpris for foreldrebetalingen. To og tredagerstilbudet avvikles for å gi barna en mer forutsigbar barnehagehverdag ogfor å tilpassedrifta til kravet om pedagognorm. Det gjennomførestilsyn av barnehagenei Språkutviklingsprosjektet i samarbeidmed Bredtvet kompetansesentervidereføresfom Kompetanseutvikling innenfor arbeidsrelatert førskolelærerutdanning for assistent, lederutvikling og logopedutdanning. Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusenkroner(- betyr nettomerinntekt/mindreutgift) Tekst Vangstunetbarnehage,økningpedagog Stjertenbarnehage,økningpedagog Lukking av avik Møblerbarnehage 10 Sum Grunnbemanningeni barnehagenejusteresi samsvarmedaktivitetsnivået. Statlige føringer Regjeringenønskerat barnehagetilbudet skalværeav høy kvalitet og tilgjengeligfor alle, og at detgjennomtidlig innsatsmedvirkertil sosialutjevningog livslanglæring.tidlig innsats innebærerbådeet godtpedagogisktilbud fra barnaer små,og at problemblir avdekketog tiltak iverksattsårasktsommulig. Barnehagenskalbådeværeenarenamedomsorgog leik, samtidigsombarnafår et pedagogisktilbud. Hovedmålenetil regjeringener: at rettentil barnehageplassblir innfridd likeverdigog høgkvalitet i alle barnehager at alle barnehagerskalværeengodarenafor omsorg,lek, læringog danning at alle barnskalfå deltai et inkluderendefellesskap sålav pris at alle somønskerdet,harrådtil å barnehageplass bedre kvalitet og tidlig innsats Side65

66 Regjeringenvil vinteren2013leggefram ei stortingsmeldingom barnehageni framtida. Meldingenskalgi entydelig retningfor barnehagepolitikken,bådekvalitetenog innholdet, kompetansentil personaletog styringsutfordringenei sektoren.sammenmedmeldingenvil detbli lagt fram enny kompetansestrategi for barnehagenesomskalgjeldefra Departementetvil videreføreforskningsinnsatsenpåbarnehageområdet, blantannethvordan ivaretademinstebarna. Regjeringenønskerå videreføreogstyrke arbeidetmedkompetansehevingog rekruttering (KampanjenVerdasfinestestilling ledig). Sentralepunkterer rekrutteringav førskolelærere og etter- og videreutdanningfor assistenterog pedagogiskpersonell,kunnskapom flerspråklighetog flerkulturell pedagogikk,samtlederutdanningpåmasternivåfor styrere. Maksimalgrensenfor foreldrebetalingvidereførespåsammenominellenivå somi 2012.Dette innebærerenmaksimalprispå2 330permndog påårsbasisfor enheltidsplass. Regjeringenvil sikreikke-kommunalebarnehagergodedriftsvilkår og leggetil rettefor å utjevneforskjellenei lønns- og arbeidsforholdmellomansattei kommunaleog ikkekommunalebarnehager.minimumstilskuddetil ikke-kommunalebarnehagerøkesfra 1. augustfra 92 til 94 pst.av detdekommunalebarnehagenei gjennomsnittfår i offentlig finansiering. Utdanningsdirektoratet vil utvikle enfellesmetodefor Fylkesmannenstilsyn i barnehagesektoren somkanbli tatt i bruk i 2013og dermedbidratil ensartetilsyn medstørre læringseffektfor kommunen.i tillegg skaldirektoratetutarbeideet studieoppleggfor kommunenesombarnehagemyndighet. Tilskuddtil bedrespråkforståelseblantminoritetsspråkligebarni førskolealdrevidereføresog tildeleskommuneneut fra antallminoritetsspråkligebarnsomgåri barnehage. Oppleggeti økonomiplanensamsvarergodtmeddisseføringene. Status, lokale utfordringer og tiltak Kommunenharfortsattsommål å opprettholdefull barnehagedekning. I løpetav desiste åreneharantallbarnundertre år i barnhagenøkt. I tillegg haroppholdstidenfor detenkelte barnperdag/ukeøkt, og mangebarnharei oppholdstidi barnehagenover40 t/ uke.det er derforviktig at ansatteog foreldresamarbeidermedtankepåå dekkebarnasutviklingsbehov. Barnehageneharbehovfor merkompetansemedhensyn til deminstebarna. Målet er å oppfylle forskrift om pedagognormfor barnehagersomble vedtatti Dette kanpåsikt nåsvedat ledigeassistenthjemleromgjørestil pedagoghjemler. Målsettingeni periodeneråtilby enforutsigbartjenestemedvarierttilbud til barna,hagod dialogmedbrukerne,samtframståsomkompetentevoksne.detteskalnåsgjennometter og videreutdannin gjennomlederutdanningfor styrer/pedagogisklederog videreutdanningav assistent,samtkompetansehevinginnenforfagområdenei rammeplanen Side66

67 Vangstunetbarnehag er tildelt 25 tusentil nettverkssamarbeidmedbeitstadbarnehage. Kommunenharogsåfått 45 tusentil barnehageadministrativtnettverki MN. Dissemidlene vil bli brukt til enfagdagfor alle barnehageansatte og enfagdagfor styrerei MN. UteleikområdetvedStjertenbarnehage/Statland skoleplanleggesog utbedresi samarbeid medprivateaktører.det avsettesenrammepå150tuseni 2013.Gjennomtiltaket skalogså avvikeneknyttet til tilsyn medleikeapparatergjennomførti 2012lukkes.Vangstunetfår også lukket avvikenefra sammetilsyn. Vangstunetfortsetterarbeidetmedå økearbeidsnærværet. Fokuspådettevidereføresblant annetgjennomdeltakelsei arbeidsmiljøprosjektet. Organiseringav StjertenbarnehagesomenavdelingunderVangstunetbarnehagevurderes. OmbyggingvarmepumpeVangstunetbarnehagei Grunnskole og SFO Det forventesat antall eleveri grunnskolen vil holde segstabilt ved Namdalseidskole fram til høst16 da det forventesen liten nedgang.ressursinnsatsenved skolenreduseres i hovedsakpga redusert behovfor spesialundervisning. Ved Statland skolevil en få en gradvis nedgangi elevtallet fra dagenselevtall på 36 til under 30 fom høst2016. Det vil fom 2015væretredelt skole,og skoleåret2016/17vil det væreunder 10 eleverpå ungdomstrinnet. Mellomtrinnet vil i planperioden væreunder 8 elever.antall eleverfra Utvorda vil medføreklassedelingpå ungdomstrinnet de to første årene.ressursinnsatsenved skolenreduseresog tilpassesfærre elever. Spørsmåletom ett ungdomstrinn i kommunen,bør vurderes somet mulig tiltak knyttet til forventet effektivisering, omstilling og tilpasning av driftsnivået i kommunen. Det forventesen innsparing på ca0,3årsverk knyttet til ledelsesressurseni skoler og barnehager. Språkprosjektet trinn 2 i samarbeidmed Bredtvet kompetansesentergjennomføresfom januar 2013.Kompetanseutvikling gjennom lederutdanning, videreutdanning av lærere i norsk og matematikk og logopedutdanning. Fortsatt fokus på læringsresultat,spesieltgrunnleggendeferdigheter i lesing,skriving og regning. Tidlig innsatsprioriteres, jf. tiltak i barnehagenekapittel Andel elevermed spesialundervisninger vesentlighøyereenn nasjonalt måltall. Tidlig innsatsog fokus på lese- og skriveopplæring, nettverkssamarbeidinnenfor fag og fokus på vurderingspraksis skal bidra til å redusereandelenspesialundervisning til 8 % i løpet av perioden. Et viktig fokusområdet tidlig i perioden vil derfor ogsåværeen vurdering av organisering,innhold og omfang av spesialundervisningeni dag. Investeringeneved Namdalseidskoleutsettestil 2016i påventeav valg av løsningfor flerbrukshall slik at evt. samordningsgevinstkan oppnås Side67

68 Investeringsrammepå 150tusenfor utbedring av lekeområdetved Statland skole/stjertenbarnehagei 2013.Namdalseidgis ei investeringsrammei 2013på 540 tusensomskal dekke blant annet lukking av avvik branntilsyn og sol-skjerming klasserom. Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusenkroner(- betyr nettomerinntekt/mindreutgift) Tekst SFO Redusertåpningstid Grunnskole Videreføringav besøknewtonrommet Endringav stillingsressurser,pedagognamdalseid Endringav stillingsressurser,assistentnamdalseid Endringav stillingsressurser,pedagogstatland Endringav stillingsressurser, ledelse Luking av tilsyn gymsal,namdalseidskole 50 Inventarog utstyr,namdalseidskole 42 Inventarog utstyr,statlandskole 20 Lukking av tilsyn gymsal,statlandskole 30 Sum Grunnskole og SFO Statlige føringer Grunnopplæringen. Statenvil prioriteretiltak for kvalitetsutviklingrettetmot tre sentralemål: Alle eleversomgårut av grunnskolen,skalmestregrunnleggendeferdighetersom gjør demi standtil å deltai videreutdanningog i arbeidsliv Alle eleverog lærlingersomer i standtil det,skalgjennomførevideregående opplæringmedkompetansebevisom kanverdsettesfor viderestudiumeller i arbeidslivet Alle eleverog lærlingerskalinkluderesog opplevemestring;dvs.alle skalha mulighettil å nåsitt læringspotensial Satsingerspesieltfor ungdomstrinnet: Tiltakenei St. meld.22 ( ) Motivasjon Mestring mulighetskaltilretteleggefor at elevenefår økt motivasjonfor å styrke læringenog bedrelæringsresultatene. Detteskal skjegjennomei opplæringog enskolehverdagsomer praktisk,variert,relevantog utfordrende.målet er at alle skolermedungdomstrinnskaldeltai satsingeni løpetav defem nesteårenederkompetansehevingog erfaringsutvekslingom praktiskeog variertemetoderer et viktige element.organisasjoner i GNIST-partnerskapetvil påulike måterhjelpetil medå realiseremåleneog gjennomføretiltakene.de sentraletiltakenei strategiener: Side68

69 - Skolebasertkompetanseutviklingi klasseledelse, regning,lesingog skriving for lærereog skoleledere. - Utvikling av veiledningsmateriellfor godklasseledelseog godundervisningi regning, lesingog skriving - Tilskuddog tilretteleggingfor lokalt utviklingsarbeid - Nettverkfor erfaringsutvekslingog profesjonsfellesskap Valgfag: Innføringav valgfagfor 8. trinn ble iverksattfom høst2012,høsten2013vil 9. årstrinnfå tilbudetog 10.årstrinnhøst2014.Måleteråutviklenasjonale læreplaneri 12 til 14 valgfag.opplæringeni dissefageneskalværepraktiskog gi eleveneøkt kompetanse. Fom høst2013en fireårig tilskuddsordning somforsøk med økt lærertetthet på ungdomstrinnet. Målet er å gi tilpassetopplæring,enmerpraktisk,variertog relevantopplæring,samtstyrke degrunnleggendeferdighetene.kommunersom skoleåret haddeskolermedgjennomsnittliggruppestørrelsepåover20 eleverperlærerpåungdomstrinnetog grunnskolepoengundersnittetfor landetkan søkeom midler. Ordningenskalnyttestil å høsteerfaringogkunnskapomeffektenav økt lærerressursomigjen kandannegrunnlagfor å forskriftsfesteet forholdstall mellomantalllærereog eleverog reduserebehovetfor spesialundervisning. Arbeidslivsfag: Eleversomønskerdet,skalfå størremulighettil å arbeidepraktisk og prøveut interessenesinefor yrkesfagligopplæringtilpassetungdomstrinnet.to tredjedeleri arbeidslivsfageter gutter. Sluttevalueringenav deskolenesomhardeltatt i prosjektetfram til nå,kommerhøst2013og vil væreet grunnlagfor å vurdere framtidentil faget. NY GIV: Medvirke til økt gjennomføring i videregåendeopplæring Målrettetarbeidmot elevermedsvake grunnleggendeferdigheterpåobligatoriske kartleggingsprøver i Vg1 og elevermedsvakegrunnleggendeferdigheterog høyt fraværpåungdomstrinnet.høsten2011ble detstartetoppenevalueringavny Giv sombådeskalkartleggegjennomføringenav tiltak og dokumentereog forklare effekteneav tiltakenefor gjennomføringenav videregåendeopplæring. Sluttevalueringenskalværeklar i Skolebasertkompetanseutvikling i klasseledelse, regning,lesingog skriving for lærereog skoleledere.satsingen innebærerat midler somtidligereer tildelte kommunertil etterutdanningpåprioriterteområder,nåblir nyttettil denne kompetanseutviklingen. Satsingerpåalle trinn: Bedre læringsmiljø: GjennomsatsingenBedrelæringsmiljø( )skalstaten veiledeog støtteskoleeiere/skoler i arbeidetmedå sikrealle elveneet godt læringsmiljø.detteomfatterarbeidetmednettressurser,oppfølgingav resultatfra fellesnasjonalttilsyn,oppfølgingav Meld.St.22 ( )Motivasjon Mestring Muligheter,samtskoleutviklingsforsøkhos50 skoleeiere.manifestmotmobbing )videreføres. Satsingerfor kommunen StrategienKompetansefor kvalitet ( ):(Videreutdanning og etterutdanning for lærere og rektorer) - Videreutdanning(30 60 stp)inneforfagenenorsk/samisk,matematikk,engelsk, leseopplæring,yrkesfagligeprogramfag,andrespråkpedagogikk, rådgivning,matog helse, kroppsøving,musikkog kunstog håndverk.det nasjonalesystemetfor videreutdanning derstatendekkerstudieplassog delerav vikarutgiftenefor lærere,samtstudieplassfor Side69

70 skoleledere.statendekker50 % av vikarutgifteneog kommunen25 % og lærerarbeider 25 % vedvidereutdanningtilsvarende60 stp.. - Rektorutdanning - Utvikling av kompetansei opplæringav minoritetsspråkligebarn,ungeog voksnefra barnehagetil grunnopplæring;herundervoksenopplæringog høyereutdanning.dette innebærermellomannetsatsingpåandrespråkdidaktikk,voksenpedagogikk, kunnskapom flerspråklighetog flerkulturell pedagogikk. I hovedsakvil midlenegåtil etterutdanning, menogsåtil videreutdanning.satsingenvil gåoverflere år. Statlig støttetil lokal kvalitetsutvikling (statlige kvalitetsutviklingsprogram og stimuleringstilskudd) - Veilederkorpssomskalgi veiledningtil skoleeierog skolerfor å bedrelæringsresultatene og læringsmiljøeti skolene - Skole- og kommuneutviklingsprosjektet (SKUP)er enstøtte for utvalgtekommunermed svakeelevresultatpånasjonaleprøver(organisasjonsutviklingsprosjekt) - Vurderingfor læring( )er et prosjektfor å styrke vurderingspraksisog vurderingskultur.målet er at eleveneskalvite hvadeskallære,få tilbakemeldingpå kvalitetenpåarbeidetog få vite hvordandeskalforbedresegog væredeltakendei eget læringsarbeid. I 2013blir densistepuljenav kommunermedi satsingen.departementet vil ogsåetablereklarereglerfor vurderingvedlokalt gitt eksameni grunnopplæringen. - GjennomstrategienRealfagfor framtidavil departementetvidereførearbeidetmedå øke rekrutteringentil utdanning,forskningog yrkesvalginnenforrealfagogfor åstyrke resultatenei grunnopplæringengjennomlæringsressursendenvirtuelle matematikkskole. Satsingengjelderenvideresatsingpånatur,miljø og bærekraftigutvikling i grunnopplæringengjennomdennaturligeskolesekkenog enny strategifor utdanningfor bærekraftigutvikling for perioden Kunnskapfor enfellesframtid Andre satsingsområder: Kulturskoletilbud i skoletida/sfopå barnetrinnet. Innføringav enuketimemed kulturskoletilbudi skoletida/sfopå1. 4.årstrinnfom høst2013.tilbudetskalvære gratisog frivillig. Departementetharsommål å lovfesteenplikt for kommunenetil å gi eleveneet slikt tilbud. Leirskoletilskudd. Målet medtilskuddeter å stimulerekommunenetil å gi alleelever ett leirskoleoppholdi løpetav grunnskolen.tilskuddetskalmedvirketil å dekke lønnsutgiftertil lærerne.midler til leirskoleoppholdetmåfinansieresav kommunene. Stimuleringstilskudd (søknadsbasert)til utviklingsprosjekti kulturskoler. Evalueringav tildelingenei 2010og 2011vil væreklar i løpetav Åtteårig ordning med rentekompensasjonfor rehabilitering og investering i skole- og svømmeanlegg.ordningenfortsetterfram til Omorganisering av Statpedog en kompetansestrategifor ansattei PPT; jf. Meld. St.18 ( )Læringog fellesskap.pp-tjenestenskalbli bedretil å hjelpe skolenetil å gjøremerinnenforrammenav tilpassetopplæringfør eventuelle spesialpedagogiskebehovblir utredet.spesialundervisningenskalbli bedrevedat PPtjenestengir tydeligeretilrådinger,vedat detblir sattrealistiskemål for hverenkelt elevog vedat resultateneblir evaluerte.departementet foreslårvidereat skolenefår plikt til å vurdereog eventueltprøveut tiltak i ordinæropplæringfør dekanbeom spesialundervisning. Statpedskalutvikle organisasjonentil å bli entydelig og tilgjengeligtjenesteyter av spesialpedagogiskhjelp påindivid- og systemnivåog sikre alle kommuneri Norge enlikeverdigtilgangtil tjenesten Side70

71 Stortingsmelding om grunnopplæringen.vår 2013leggerregjeringenfram en stortingsmeldingom grunnopplæringenmedvurderingav Kunnskapsløftetsomble innført i Forsøk med praksisbrev ble videreførti 2011.Evalueringenviserat ordningen fungerergodtsomenalternativveginn i ordinærlærlingeordningettertoårig praksisbrevfor et flertall av kandidatene.per2012tilbyr 15 av 19 fylker praksisbrev, menikke somet opplæringstilbudenkansøkepå.departementetvil vurderehvordan praksisbreveteventueltskalinngåi densamlastruktureni samarbeidmeden stortingsmeldingom Kunnskapsløftetsomskalleggesfram i GNIST ( ) er et samarbeidmellomutdanningsmyndigheteneog partenei sektoren.formåleter å nåfellesmålsettingerom økt statusog rekrutteringtil læreryrket,samttil bedrekvalitet i lærerutdanningene, læreprofesjonenog skoleledelsen. Veiledning av nyutdannetelærere. Departementet inngikk i 2009enavtalemedKS omatallenyutdannetelærereskullefå veiledning.dettevidereføres. Statlig støttetil lokal kvalitetsutvikling somomfatter: - skoleutviklingsaktører - Statligeskoleutviklingsprogram/prosjekt - Stimuleringstilskudd Læreplaner. Det vil bli fastsattrevidertelæreplanerfor norsk,matematikk, samfunnsfag,naturfagog engelskog sjunyevalgfagfor ungdomstrinnet. Nasjonalt kvalitetssystem.i 2013kommerenforskningsrapportom nasjonaleprøver somsystem.denkommendestortingsmeldingenom Kunnskapsløftetsomer planlagt fremmetvår 2013,vil mellomannetta for segnasjonaltkvalitetsvurderingssystem. ForskningsprogrammetUtdanning20vil fra 2013inkludereforskningpå spesialundervisning.denomfattendeevalueringenav Kunnskapsløftetvil væreferdig i 2013,og funneneblir fulgt oppi stortingsmeldingenom Kunnskapsløftet. Status og lokale utfordringer Elevtallsutvikling og ressursbehov Bemanningentilpasseselevtallsutviklingenog behovfor spesialundervisningvedbegge skoler.dagensressursbruker pået nivå somikkehartatt høydefor ekstrabehov.deter derfor viktig at ressurstilgangentil skolenefølgesnøye medtankepåå kunnegi tilpassetopplæring, samthamulighetertil å iverksettetiltak straksdetoppstårbehov.det forventeseninnsparing knyttet til ny ledelsesstruktur for barnehagerog skolertilsvarende30 %. Ny organiseringskal sikrekontinuitetog forutsigbarhetveddenenkelteenhet.. Prioriterte fokusområder Bedre læringsutbytte Eleversomharpotensialtil å klaredet,skalligge overkriti sk grensei lesing,skriving, regningog engelskpåobligatoriskekartlegginger,samtkunnenyttiggjøresegbruk av data somhjelpemiddeli sin læring.målet er videreat elevenei elevundersøkelsenscorerminst4 påområdenemestring,motivasjon,faglig veiledningog karriereveiledning. Andel spesialundervisningselever skalreduseresfra i dag12 % til 8 % i Side71

72 Satsingerfor småskoletrinnet veiledningi språkutviklingfor 1. og 2. trinnslærerei samarbeidmed Bredtveti perioden Innføring av enuketimemedkulturskoletilbudi skoletida/sfopå1. 4.årstrinnfom høst2013. Videreføringav dagensleksehjelpordning Satsingerspesieltfor ungdomstrinnet Tilbud om arbeidslivsfagvedbeggeskoler deltakelsei Ny Giv gjennomvidereutdanni ng av to instruktører(matematikkog norsk)og breddeopplæringav lærerei 2013/14 valgfagfor heleungdomsskolenfom høst2014 Skolebasertkompetanseutviklingi klasseledelse, regning,lesingog skriving Satsingerfor alle trinn styrket ressursi PPTtilsvarende20 % til systemrettetarbeidi PPT skolevandring maksimalressursutnyttelsegjennomendretorganiseringav spesialundervisingensom periodeundervisning, lesekursog vektleggingav begrepsinnlæringi alle fag/trinn systematiskkartlegging,analysering av resultat,igangsettingav riktige tiltak bedreutnyttelseav fagkompetansentil denenkeltelærer kompetansehevinginnenforvurdering,klasseledelse foreldrenettverkog systematisksamarbeidmedforeldrenei barnsutvikling felleslogopedtjenestemedandrekommuner etterutdanningi elevvurdering(vurderingfor læring) videreutdanningav lærereog ledere utnytte detilbudenekommunenfår gjennomstatligekvalitetsutviklingsprogramog stimuleringstilskudd Bedre læringsmiljø Ingeneleverskaloppleve mobbingpåskolen/skolebussen/skoleveien. Skoleneskalscore minst4 påområdenesosialtrivsel,trivsel medlærerneog fysisklæringsmiljøi elevundersøkelsen. Detteskalnåsgjennom Skolebasertkompetanseutviklingi klasseledelse PREMIS Foreldrenet tverk Systematiskarbeidgjennomelevråd/skolemiljøutvalg systematiskarbeidknyttet til elevene skolemiljømedkonkretiseringav 9ai opplæringsloven Elevmedvirkning og foreldremedvirkning Elevenei elevundersøkelsenskalscoreminst4 påområdeneelevdemokratiog medbestemmelse. Skoleneskaloppnåensvarprosentpå75 % i foreldreundersøkelsen slik at resultatetkansieså værerepresentativt. Kurs for elevrådog ungdomsråd Godsamhandlingelevråd ungdomsråd Side72

73 Systematiskoppfølgingavresultatfra elev- og foreldreundersøkelsen Systematisksamarbeidmedforeldreråd Systematiskresultatoppfølging Denårligetilstandsrapportendannergrunnlagfor kommunestyretsvedtakav strategierog løsningerfor framtidig driftsoppleggog skolestruktur.fra2013 gjennomføre skolebesøk somleddi skolebasertvurdering. Kvalitetsutvikling og kunnskapsløftet Intensjonsavtalenom det13-årigelæringsløpetmednord-trøndelagfylkeskommunefølges oppgjennomsamarbeidi MN. Tiltak fra oppvekstprogrammet innarbeidesi kvalitetsutviklingsplanenfor MN. Omleggingav denstatligefinansieringenknyttet til videreutdanningfor enkeltpersonerog satsingenpåkompetanseutviklingpåungdomstrinnetmedførerat etterutdanningsmidlenesom kommunenetidligerekunnesøkepå,snart er borte. Dettegir vesentligmindreressursertil felleskompetansetiltakgjennomkommunesamarbeidet i Midtre Namdal;jf. endringfra 2009 til 2011i tabell. Felleskoordinatorfor IN/MN er avgjørendefor videreutvikling av grunnskolen.denne strategienhargitt regionenemn/in følgendeetterutdanningsmidler: Leseopplæring Elevvurdering IK T i fag Regneopplæring Klasseledelse Skjønnsmidlerv. utd. spesped Spesialpedagogikk Sum Samarbeidetgir størremuligheterbådefor prosjektmidlerog somattraktivsamarbeidspartner medulike kompetansemiljø.gjennomny Giv dekkerstaten50 % av lønnsutgiftenetil koordinatori En måutoveri periodenpåregneøkt kommunalegenfinansiering. Aktiviteten måforankrespåenbedremåtemot politisk nivå. Fordelingenmellomkommune,statog denenkeltelærerer nåhenholdsvis50, 25 og 25 % knyttet til vikarutgiftervedvidereutdanning.i tillegg måkommunendekkealle andreutgifter (reise,opphold,lærebøker).dettebetyr at enlærersomtar videreutdanningtilsvarende60 stp (årsenhet)skalfrikjøpesi 75 % stilling. Det avsettesmidler til videreutdanning av to lærereà 30 stpi periodeni fagenenorskog matematikk.fagligebehovmåellersvektleggesved nyrekruttering.i tillegg er detbehovfor fellesutnyttelseav fagkompetanseninterntog mellomskolene. Oppvekstprogrammet i NT vil dekkeutgiftene knyttettil Ny Giv-instruktørutdanning(15 stp) for to lærerei kommunen( 50 tusen). I forbindelsemedskoleutviklingsprosjektetvurdering for Læringharkommunenfått tildelt 200tusentil blantannetfrikjøp av ressurspersonfor å følgeoppdettearbeideti skolene.det å haenpersondedikerttil slikt utviklingsarbeid,bidrar Side73

74 sterkttil å få implementertarbeidet.i tillegg vil tildelte skjønnsmidlerpå340tusenbli brukt knyttet til Bredtvetsamarbeidet somendel av MN-samarbeidet. Skolefritidsordning Oppholdstidenendresfra i dag til Leksehjelp Dagenorganiseringav leksehjelpenvidereføres.det gis ikke tilbud om leksehjelptil elevene påmellomtrinnet. Leirskoletilbudet Tilbudetvidereføres,mengjennomføringenforutsetterbruk av foreldrei delerav opplegget. PP-tjenesten Målsettingener at dennetjenestenleggesinn undersamkommuneni løpetav Bassengdrift Drift av to svømmebassengvidereføressomi dagmedåpningstidi 23 uker. Annet Det gis tilbud om opplæringi samisk SamarbeidetmedUngt Entreprenørskapvidereutvikles Følgeoppstortingsmelding(vår 2013) Voksenopplæring Kommunen skal ha fokus på voksnesrett og muligheter til utdanning gjennom bedre informasjon, motivasjon og veiledning. Statlige føringer Norgehari daget arbeidsmarkedmedhøy produktivitetog høyekompetansekravtil arbeidskraften.regjeringenønskerå medvirketil at alle haranledningtil læringgjennomhele livet. Formåleter å hindresosialeforskjeller,medvirketil atdenenkelteskalhatryggheti arbeidog samfunnsdeltakelseog leggetil rettefor at samfunnetfår dekket kompetansebehovene. Tiltak for å oppnådetteer: - Tilrettleggingfor at lærerei voksenopplæringenkandeltapåetter og videreutdanning - Utvikle modellerfor at voksneletterekangjennomførevideregåendeopplæring - Tilrettleggefor at arbeidssøkerekanta fagbrev - Oppgraderingav modellenmosart somgjør detmulig å simulereframtidig tilbud om arbeidskraftfordelt påenrekkeutdanningstyper og å sei sammenhengdetsamlete tilbudetog etterspørselenetterarbeidskraftfordelt påulike utdannelser Side74

75 Status og utfordringer Kommunenskalbli meraktiv til gi informasjonentil voksnenårdetgjeldermuligheterog rettighetertil grunnskoleogvideregåendeskoleslik at flere kanfå vurdertsin realkompetanse og flere kangjennomføregrunnskoleog videregåendeskole.oppfølgingav innbyggerefra andrenasjonaliteterskalprioriteres. Desentralisertilbud i norskfor voksneinnvandrereer ressurskrevende,og detkanvære vanskeligå oppnågodnok kvalitet i småkommuner.voksenopplæring,grunnskoleopplæring for voksneog grunnskoleopplæringfor innvandrereorganiseresderforprimærti samarbeid mednamsosog Steinkjer,menkanogsågjennomføres i samarbeidmedflatanger Helse- og omsorgstjenestene Samkommunalog kommunal tilpasning til samhandlingsreformenblir viktige tiltak i planperioden.reformen vil væreet av hovedfokuseneinnenfor helse- og omsorgstjenestene.selvom samkommunen har hovedregienpå dette arbeidet er ansatteinnenfor helse- og omsorgstjenestenei Namdalseidsterkt involvert i prosessene. UtbyggingNamdalseidhelsetunfår hovedfokusi planperioden.utbyggingleggesut påanbud før jul 2012.Byggestarter forutsatt senhøsten2013.førbyggestartmåerstatningslokaler (fasteog midlertidige)for helsetjenesteneog skjermetenhetetableres.i tillegg mådetinngås avtalermedeksterneom kjøp av vaskeritjenester. Utbyggingav Kløvertunbofellesskaper iverksattmedplanlagtferdigstilling til sommeren Det er signalisertstorøkningi etterspørselav tjenesterfra yngrebrukeremedsærskiltebehov. Dettemedførerenstillingssøkningpåi underkantav 5 årsverk.storedelerav deøkte lønnskostnadenekompenseresgjennomtilskuddtil ressurskrevendetjenester. Det leggesopptil enstillingsreduksjonog reduksjoni tjenestetilbudtil brukereover18 år medpsykiskelidelser,menspsykisk helsetilbudtil barnog ungestyrkes. Stillinger innenforadministrasjoni pleie- og omsorgstjenestenerstattesmedkjøp av tjenester i forbindelsemedutprøvingav fellesbrukerkontor/pasientkoordinator mednamsos kommune. Aktivitetsukefor brukeremedsærskiltebehovpålangvassheimenvidereføres. Salgav personellressurser til videregåendeskolei forbindelsemedat innbyggeremed særskiltebehovgårpåvideregåendeskolevidereføres. Redusertdrift veddagsenteretog mandagskaffestatland. Effekterav utbyggingny sykeheim(øktevederlagsinntekter, reduksjon1 årsverkog reduserte energiutgifter)innarbeidesmedhalvårsvirkningfra Økteleieinntekteri forbindelsemedutbyggingkløvertunbofellesskapinnarbeidesmed halvårsvirkningfra Side75

76 Frisklivstilbudetableresi Namdalseidkommunefra 2013(innenforeksisterenderessurser). Namdalseidsøkerom etableringav VTA-plasser(varig tilrettelagtearbeidsplasser) fra Det forutsetterat opprettelsenikke medførerøktekostnader. 1 årsverkbpa i utlandetvidereføresi 2013meddelvisfinansieringfra helseforetaket. For øvrigeendringerog tiltak visestil tabellenog tekstdelnedenfor. Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusenkroner(- betyr nettomerinntekt/mindreutgift) Tekst Stillingsreduksjonpsykiskhelsetjeneste Inntektsøkninglegetjenesten kommunallegestilling BPA midlertidig jfr. K-sak 185 Utvidet tjenestetilbudkløvertunbofellesskap AktivitetsukepåLangvassheimen Salgav tjenester/stillingsressurser til videregåendeskole Saksbehandler vedbrukerkontoretavviklesog erstattesmed kjøpav tjenesterfra andrekommuner Stillingsreduksjonadministrasjon Redusertdrift dagsenter Øktevederlagsinntekter 2 nyeplasser(ny sykeheim) Effektivisering,redusering1,0 årsverk(ny sykeheim) Redusert energiutgifter etterutbyggingny sykeheim Økteleieinntekter utbyggingkløvertunbofellesskap Sum Helse- og omsorgstjenestene Statlige føringer Samhandlingsreformensomble satti verk 1. januar2012,er enreformfor økt satsingpå helsefremmendeog forebyggendearbeid,og helsetjenestersombyggesrundtpasientens behov.reformenleggervekt påå skapeet merhelhetlighelsetilbud,derpasienterog brukere harinnflytelse,og derdeter avtaltebehandlingsforløpog forpliktendesamarbeidsavtaler mellomkommunerog sykehus.habiliteringog rehabiliteringstårsentralt.gjennom samhandlingsreformenstyrkesdenkommunalehelse- og omsorgstjenestenfor å gi pasientene et bedretilbud nærmerederdebor, og spesialisthelsetjenesten videreutvikles. Utredningog behandlingav hyppig forekommendesykdommerog tilstanderskal desentraliseresnårdetteer til detbestefor pasienten.likeledesskalutredningog behandling av sjeldnesykdommerog tilstandersentraliseresderdeter nødvendigfor å sikrebestmulig resultater,høy kvalitet og riktig ressursbruk. Det skaltilretteleggesfor enhelsefremmendelivsstil, slik at detblir enklereå ta sunnevalg, detværesegi barnehagen, i skolen,i fritiden, og påarbeidsplassen.folkehelsearbeidet skal væresystematiskog langsiktig,og helseskalværeet sektorovergripendemål.prinsippetom Side76

77 at detskalværehelsei alt vi gjør, skalligge til grunnfor folkehelsepolitikkenpålokalt, regionaltog statlignivå. Folkehelseutfordringerfor innvandrerbefolkningenskalvurderes særskilt. Regjeringenvil føreenhelhetligrusmiddelpolitikkderforebyggingog tidlig innsatsstår sentraltog derdeter økt oppmerksomhetpåinnsatsfor pårørendeog såkaltpassivdrikking (skader og problemerdensomdrikker påførerandreennsegselv).behandlingstilbudeneskal videreutviklesog samhandlingenmellomdeulike nivåenei tjenestenskalbedres. Regjeringenvil sikreat alle somtrengerheldøgnsomsorgskalfå detteinnen2015.for å nå måletmåogsåhjemmetjenestenebyggesut, slik at desomønskerå bo hjemmeeller i omsorgsboligkanmottanødvendigehelse- og omsorgstjenester der.regjeringenstyrker innsatsentil etableringav dagaktivitetstilbudtil menneskermeddemens.regjeringenvil bidratil å utvikle eninnovativhelse- og omsorgstjenestei kommuneneog skalleggefram en egenstortingsmeldingom innovasjoni omsorgstjenesten Kommunalmedfinansiering Prognosefor kommunenesfinansieringsansvargjennomkommunalmedfinansier ing for hele 2012er 5184mill. kroner.detteer noehøyere ennoverførtemidler påom lag 5 mrd. kroner. Departementetvil understrekeusikkerheteni tallgrunnlaget. Prognosenfor øktekommunaleutgifter til kommunalmedfinansieringer et uttrykk for at sykehusenegenerelthargitt flere pasienterbehandlingennforventetog at ventetidenegår nedover. Utskrivningsklarepasienter Med samhandlingsreformenharkommunenefått betalingspliktfor utskrivningsklarepasienter fra sykehusene.foreløpigetall for førstetertial 2012viserat ordningenfungererslik dener ment.kommunenetar imot utskrivningsklarepasienteraskere.det er brafor pasienteneog frigjør kapasitetvedsykehusene.samtidigkandettemedføreenøkonomiskutfordringfor kommunene. Omsorgsplan2015 Omsorgsplan2015er regjeringenshandlingsplanfor å møtedagensog framtidens omsorgsutfordringer.omsorgsplanenharfire hovedinnsatsområder: tilskuddtil heldøgnsomsorgsplasser, nye årsverk,demensplan2015og Kompetanseløft Detforeslåsensamletstyrking avtiltak i Omsorgsplan2015med187,5mill. kroneri Regjeringenoppretteti 2012et stimuleringstilskuddtil kommunenefor etableringav dagtilbudtil menneskermeddemens.målet er å innføreenlovfestetplikt for kommunenetil å tilby dagaktivitetstilbudtil personermeddemensnårtilbudeterbyggetvidereut. Det foreslås åstyrke tilskuddetmed100mill. kroneri 2013.Nødvendigopptrappingav årsverkknyttet til dagaktivitetsplasseneer dekketinnenforveksteni frie inntekter,oger innenformåltalletpå12 000årsverkinnen Samhandlingog IKT Det foreslås140mill. kronermertil oppfølgingav samhandlingsreformen i 2013,til sammen om lag 900mill. kroner.samhandlingsreformenble satti verk 1.januar2012medto nye Side77

78 lover og enrekkeøkonomiskeog fagligevirkemidler,herunderikt-tiltak. Detteviser alleredeeffekt. Reformenskalgradvisinnfases,og ytterligereeffektervil kommeovertid. Nye virkemidlervil bli vurderti denesteårene. Ny fastlegeforskrifttrer i kraft 1. januar2013.forskriftener et verktøyfor å utvikle allmennlegetjenesten i trådmedreformen.somleddi detteforeslåsenstyrking på50 mill. kronertil flere legeårsverki denkommunaleallmennlegetjenestenog til å finansierenye oppgaver/øktaktivitet i ordningensomfølgeav forskriften.for 2013foreslåsdettil sammen 100mill. kronertil detteformålet. Det foreslås30 mill. kronertil å økebrukenav elektroniskemeldinger.målet er at alle kommuner,helseforetakog fastlegerskalkunnekommunisereelektronisk. Rusmiddeltiltak Regjeringenla i juni fram Meld. St. 30 ( ),Semeg!,En helhetligrusmiddelpolitikk. Meldingenangirmål og tiltak for enhelhetligrusmiddelpolitikk,fra virksomforebygging, tidlig innsatsog hjelp til demsomharomfattenderusproblemer,til å ivaretapårørendeog tredjepartsomrammesav skaderav rusmiddelbruk. Døgnoppholdfor personermedbehovfor øyeblikkelig hjelp Det er foreslåttplikt for kommunenetil å sørgefor tilbud om døgnoppholdfor personermed behovfor øyeblikkelig hjelp fra kommunenshelse- og omsorgstjenesten. Lovbestemmelsen trer i kraft nårinnfasingsperiodener gjennomført.det tassiktepåikrafttredelse1. januar 2016.Pliktenvil i førsteomgangomfattesomatikk,menetterhvertvil detvurderesom også psykisk helseog russkalomfattes.regionalehelseforetakog denenkeltekommuneer sammenansvarligfor å byggeopptilbud. Driftskostnadenefullfinansieresvedat midler overføresgradvisfra deregionalehelseforetaktil kommunene.50 % av midleneskal overførestil kommunenegjennomøremerketilskuddbasertpåsøknader.bevilgningentil regionalehelseforetakreduserestilsvarende.de resterende50 % tilføreskonkreteprosjekter gjennomkrav om direktebidragfra deregionalehelseforetakenetil kommunene. Status og utfordringer Helse- og omsorgstjenestenei Namdalseidkommune har flere store endringer/ utfordringer/reformer i planperioden. Dette er utbygging og tilpasning av Kløvertun bofellesskap, utbygging av Namdalseidhelsetunog videre arbeid og tilpasning til samhandlingsreformen.dette er områder somvil påvirke kommunen, tjenestene, brukerne og ansattei stor grad i løpet av planperioden. Utbygging av Kløvertun bofellesskap Utbyggingav Kløvertunbofellesskaperiverksattogplanleggesferdigstilttil sommeren2013. Utbyggingenvil medføreenøkningpå3 omsorgsboligerog enkommunalavlastningsplass. Det er hjelpebehovetil denenkeltebrukerav tjenestensomavgjørressursinnsats innenfor dissetjenestene.det er alleredenåfra brukergruppensignalisertvesentligebehovfra utvidede tjenesterfra sommeren2013.turnuserog arbeidsplanermåtilpassesdebrukereog behov somenhvertid er gjeldende Side78

79 Utbygging av Namdalseidhelsetunog lokaler for helseog omsorgstjenestene Utbyggingav Namdalseidhelsetunleggesut påanbudfør jul 2012.Med forbeholdom politisk vedtaketterat tilbudeneer kommetinn er detplanlagtoppstartrivning av trygdeboliger,helsefløy, og skjermetenhetfør jul 2013.Førenkanrive eksisterendebygg må midlertidigelokaler(til legekontor,helsestasjon,psykisk helsetjenesteog kreftsykepleier)og fastelokaler(rehabiliteringstjenesten) påkommunehusetombygges/klargjøresogflytting må gjennomføres.i tillegg mådetetableresmidlertidigelokalerfor drift av skjermetenhet (institusjonsbrakkereller andreløsninger)nårdetgjeldervaskerietblir dagenslokalertil vaskerietreveti byggetrinn1. Dettemedførerat enmåinngåavtalermedeksterneaktørerfor kjøp av tjenesterfør riving kaniverksettes.detteer planlagtgjennomførtførstehalvår2013. Endeligfremdriftsplaner endel av konkuransegrunnlaget somleggesut påanbudfør jul 2012 og vil leggesfrem i egenpolitisk saksammenmedinnstilling påvalg av leverandør. Samhandlingsreformen Kommunengjennomførerog følgeroppsamhandlingsreformen innenformns. Det visesher til prosjektet Helhetligehelsetjenester i MNS. Namdalseidkommunefikk 2,37mill. kronerinnarbeideti rammetilskuddetknyttettil samhandlingsreformen i 2012.Midlenesomer beregnetil kommunalmedfinansiering, kostnaderknyttet til utskrivningsklarepasienter,og midler til øyeblikkelighjelp døgntilbudi kommuneneforeslåsvidereførtfra 2012i budsjettetfor For 2012gikk heledettildelte beløpetmedtil kommunalmedfinansiering.dvs.at utgifter knyttet til utskrivningsklarepasientermåttedekkesav egnemidler.hvorvidt Namdalseid klarerå ta imot alle utskrivningsklarepasienterfremoverer veldig uforutsigbart,dadetteer avhengigav tilgjengeligeplasseri institusjonog tilstrekkeligressurser/kompetanse i institusjonsbaserteog/ellerhjemmebasertetjenester.i budsjettfor 2013leggesdetopptil en forventningom reduksjonav kommunalmedfinansieringog betalingfor utskrivningsklare pasienteri forhold til Brukerutvikling Tabelloverbefolkningsutviklingfinnesi kap.4.2. Hovedandelenav brukereinnenforomsorgstjenesteneer eldre.somtabellenviservil antall eldreover80 år værerelativt stabilti planperiodenog helt frem til 2025.Etter2025vil det kommeenny eldrebølge. Kommunenvil i planperiodenmerkeenøkningi befolkningsgruppenmellom67 og 79 år. Samtidigharomsorgstjenestenemerketenvesentligøkningi etterspørsel/beh ov hosyngre brukere.detteer brukeremedrelativt storepleie- og omsorgsbehovog somkreverlitt andre tjenesterendetsomer tilbudt innenfordentradisjonelleeldreomsorgen. En vil måttearbeidefor å tilpassetjenestenetil deulike brukergruppene/ aldersgruppenei årenefremoverog samtidigbli tydeligerepåhvilke tjenesterkommunenskaltilby og i hvilket omfang. Rekruttering / Kompetanse Namdalseidkommuneståroverforutfordringermedå rekrutterekompetentemedarbeiderei årenesomkommer.dette medbakgrunni utrullingenav samhandlingsreformenvil kreveat kommunenselvharspesialkompetanseut overdetkommunenhari dag.i tillegg vil mange Side79

80 ansatteinnenforomsorgstjenestengåav medpensjoneri løpetav dekommendeårene.dette er ikke spesieltfor Namdalseidog vil medførekampom ressursenei årenesomkommer. Namdalseidkommunemåderforarbeidemedå gjøresegattraktivebådeoverfor helsepersonellmedspesialkompetanse, samthelsepersonell for øvrig. Kommunenei Midtre Namdaler godti gangmedå utarbeideenfellesregionalstrategisk kompetansestrategi medspesieltoppmerksomhetmot helseog omsorgstjenestene. Strategien skalavklarefellesutfordringer,prioriteringerog mål for hvordankommunenei regionen gjennomsamarbeidskalmøtekompetanseutfordringer skisserti Samhandlingsreformen. Tjenesteproduksjon Institusjonsbasertetjenester Institusjonsbasertetjenesterbestårav sykeheimmed14 plasser(herav4 korttidsplasser)og skjermetenhetmed7 plasser.gjennomny organisering av helse- ogomsorgstjenestene, innført i august2012,ledesdenneenhetennåav enadministrativleder. Frasommeren2012hardetværtstorttrykk påtjenestenemedmye overbeleggog pasienter medstorehjelpebehov.delerav denøkteetterspørselenskyldesinnføringav samhandlingsreformen, meni hovedsaker dettenormalesvingningeri hjelpebehov,selvom enoppfattersomat alt harkommetsamtidignåmot at dethaddeværtjevnerefordelt overåret tidligere.detteharmedførtat enikke harfått jobbet strategiskmedorganiseringenog arbeidsformeri enheten,dadendagligepleie- og omsorgenharkrevdalle tilgjengelige ressurser. Institusjonsdriftendrivesi dårlig tilrettelagtelokaler.det er planlagtoppstartutbyggingav nyenamdalseidhelsetunfra senhøsten2013.eksisterendelokalervil dabli revetog bli erstattetav nye, moderneog tilpassedelokaler.dennyeinstitusjonenvil ogsågjennom utbyggingenfå 2 nye beboerrom,samtbedretilrettelagtelokalerfor å møtefremtidens omsorgsbehov.det er lagt inn enforventningom at utvidelseat antallplasserikke medfører utvidelseav stillinger, menderimotenmulighetfor effektiviseringav driften medett årsverk. Gjennomsamhandlingsprosjektet i MNS vil Namdalseidog Namsosmedvirkning fra 2013 prøveut fellesbrukerkontor/forvaltningsenhet og pasientkoordinator.dettemedførerat Namdalseidredusererett årsverksaksbehandler innenforbrukerkontoretog erstatterdelerav dennemedkjøp av tjenesterfra Namsoskommune.Namsoskommunehari daget velfungerendebrukerkontormed4 årsverk.fra2013vil detteutvidestil 4,5 årsverkog bli brukerkontorog pasientkoordinatorfunksjonfor Namsosog Namdalseid.For Namdalseid kommunevil dettebetystyrketkompetanseog redusertsårbarheti forvaltningen.for brukere av tjenestenevil detikke bli storeendringerdakontaktpunktetog mottaksadresse for søknaderom tjenesterfortsattvil bli brukerkontoretpånamdalseid.her vi henvendelsenebli scannetog videresendtil brukerkontoretnamsosfor behandling. Gjennomny organiseringer ogsåandreoppgaver(i hovedsakknyttet til turnusog innleieav personell)overførtfra brukerkontoretil nytilsatteenhetsledere.dettemedførerat enhetslederemedpersonalansvarog budsjettansvarogsåfår ansvarfor ressursstyring. Dette gjør at enhetslederegjennomdetteharstørremulighettil å tilretteleggefor ansattefor å forebyggesykdom,bedrekontroll overhvilke ressursersombenyttesog hvorfor,samten mulighettil å tilpasseressurserut fra behovog økonomi Side80

81 Nye elektroniskeløsningerfor oppsettav turnus/arbeidsprogram, innleieavpersonell, kontroll og innrapporteringav timelistervil medføreenvesentligreduksjonav demanuelle oppgaverknyttet til turnusinnleie,noesomer bakgrunnfor forslaget om ytterligere stillingsreduksjonerinnenforbrukerkontoret. Hjemmebasertetjenester Hjemmebasertetjenesterbeståri hovedsakavhjemmesykepleieog hjemmehjelp/praktisk bistand.tjenestenegis til beboerei omsorgsboliger,trygdeboliger,vedalderspens jonatetpå Statlandog hjemmeboendebrukere.hjemmebasertetjenesterer inndelti 2 distrikter.detteer hjemmebasertetjenesterpånamdalseidog hjemmebasertetjenesterpåstatland. Hjemmebasertetjenesterledesetterny organiseringav enledersomharbasepånamdalseid. I tillegg er detavsatteressursertil koordinator/avdelingss ykepleierpåstatlandsomharansvar for dendagligedriften påstatland. Ogsåinnenforhjemmebasertetjenesterhar2. halvår2012værtspesiellmedvesentligendring i etterspørselettertjenester.det er ikke lagt opptil videreføringav disseekstraordinære tiltakenei årenefremover,slik at dersomslike behovoppstårmådetteløsesinnenforden ordinæredriften. Tjenenestenevidereførespåsammenivå somi Tjenester til brukere med særskiltebehov Tjenestertil brukeremedsærskiltebehovgis medutgangspunkti Kløvertunbofellesskap. Etterspørselenettertjenesterfra yngrebrukeremedrelativt storepleie- og omsorgsbehovhar økt betrakteligdesenereår. Utbygging av Kløvertunbofellesskaper iverksattog planleggesferdigstilt til sommeren2013. Utbyggingenvil medføreenøkningpå3 omsorgsboligerog enkommunalavlastningsplass. Det er hjelpebehovetil denenkeltebrukerav tjenestensomavgjørressursinnsatsinnenfor dissetjenestene.det er alleredenåfra brukergruppensignalisertvesentligebehovfra utvidede tjenesterfra sommeren2013.dettemedførerbehovfor stillingsøkningerpåi underkantav 5 årsverkinnenfordetteområdet.en vesentligandelav lønnsutgifterknyttet til disse utvidelsenedekkesgjennomstatstilskuddfor ressurskrevende tjenester. Detleggesopptil et videresamarbeidmedeksternesamarbeidspartnere, blantannet«gården sompedagogiskressurs» i oppgaverknyttettil aktiviseringog avlastning. I 2012gjennomførtekommunenenaktivitetsukevedLangvassheimen.Dettetilbudetble megetgodtmottattav brukergruppenog foreslåsvidereført. Namdalseidkommunenvil i 2013igjen, sammenmednav og MN-vekstsøkeom opprettelseav tilrettelagtearbeidsplasser (VTA-varig tilrettelagtearbeidsplasser) i kommunene.namdalseider sammenmedfosneskommunedeenestekommunenei Nord- Trøndelagsomikke harfått tildelt dennetypenarbeidsplasser. Dagsenter Dagsenteret,Namdalseidhelsetunog mandagskaffepåstatlandfår redusertsineressurser med50 tuseni 2013.Dettevil medførenoeredusertåpningstid,menenmenerå kunne videreføregodeaktivitetstilbudi kommunalregi Side81

82 Legetjenesten Namdalseidkommunehardesenereår hattto årsverkfastlegerog 2 årsverkhjelpepersonell (sykepleier/helsesekretær) medtil sammenvel 1300pasienter.Av to årsverksomfastleger gårca.0,4årsverktil sykeheimslegeog helsestasjonslege. Gjennomsamkommunens helsepilot samhandlingsreformener detopprettetenunderprosjektgruppesomskalutrede legetjenesteri MNS. Hovedmålsettingenfor dennegruppener å seom legetjenesteri MNS er organisertil innbyggernesbeste,bådemedtankepåfaglig, organisatoriskog økonomisk utnyttelseav ressursene.gjennom detteskaldetogsåvurderesfellesorganiseringav sykeheimslegerog fastlegeri MNS. I Namdalseidkommuneer enfastlegehjemmelvakant.målsettingenfor Namdalseid kommuneer å hato kommunaltansatteleger.stilling somkommuneleg er utlyst,menuten respons.stillingenvil bli lyst ut pånytt i denordiskelandenemedønskeom fasttilsettingså snartsommulig. Det vurderesogsåalternativeløsninger(evt. tilsettingi samarbeidmedandre kommuner),dadetserut til å værevanskeligå rekrutterelegetil småkommunermedrelativt småfastlegelisterog lite muligheterfor fagmiljø. Psykisk helsetjeneste Dethaddeværtønskeligmedenstyrking avpsykisk helsetjeneste.brukergruppenover18 år er relativt stabil,mendeter vesentligøkt behovog etterspørselfra barnog ungefor denne kompetansen.da denøkonomiskesituasjonenikke tilsier økteressurserforeslåsdeten vridningav tjenestetilbudethvor psykisk helsetjenesteinnenforskolehelsetjenesten styrkes med0,2årsverk,menspsykisk helsetjenestetil denøvrigebefolkningenreduseresmed0,3 årsverk.dettevil medføreet redusertjenestetilbudtil personerover18 år innenforpsykisk helsetjeneste,menkommunenkanfortsattopprettholdeenforsvarlighelsetjeneste. Fra2013vil danamdalseid ha0,4 årsverkpsykiatrisk helsetjenesteoverforbarnog unge (økningpå0,2 årsverk)og 1,3 årsverkoverforpersonerover18 år (reduksjon0,3 årsverk). I tillegg harnamdalseiddesisteår gitt økonomiskstøtteslik at deter helsepersonellmed videreutdanningi psykisk helsearbeidbådeinnenforinstitusjonsbaserteog hjemmebaserte tjenester,samti nattpatrulje.i tillegg er detenvernepleiervedkløvertunbofellesskapsom gjennomførervidereutdanningi psykisk helsearbeidnå.det vil bli arbeidetmedå benytte ogsådisseressursenei detpsykiskehelsearbeidet i kommunen. Tilbud til personermed rus Namdalseidkommunehartidligereikke hattegneavsatteressursertil detkommunale rusarbeidet.kommunenharallikevel drevetrusforebyggendetiltak påflere arenaer.dette gjelderbådeinnenforskoler,barnehager,helse- og omsorgstjenesteneog andrearenaer. I 2012søkteog fikk Namdalseidkommuneom tilskuddtil deltakelsei det3-årigeprosjektet PREMIS.PREMISeretprogramfor rusforebyggendesamhandlingi Nord-Trøndelagetablert gjennomkompetansesenter for Rus.I tillegg søkteog fikk kommunenom tilskuddtil etableringav ruskoordinator.dettearbeidetble iverksatthøsten2012.hensiktenmeddette var å få synliggjort detkommunalerusarbeidet og påsikt innarbeidetdettei ordinærdrift. Det forutsettesat tilskuddblir videreførti 2013.Ruskoordinatorvil davidereførearbeidet medinnarbeidelseavforebyggenderusarbeid,utarbeideforslagtil godeplanerog retningslinjerfor forebyggenderusarbeidi Namdalseidkommune Side82

83 Dettevil bidratil at kommunenkanopparbeidegodesamordnendeog koordinerende forebyggenderustiltakog samordnendetilbud til personermedrus. Ruskoordinatorog koordinatorfor PREMIS er tillagt helsetjenestene, meninvolvereransatte bådei helsetjenesten, omsorgstjenesten, skolerog barnehager. Helsestasjonog skolehelsetjeneste Helsestasjonog skolehelsetjenestevil få enøkningpå0,2 årsverkfra 2013gjennomen styrking av psykiatrisk sykepleieri skolehelsetjenesten.for øvrig videreføresdriften som tidligere. Kreftomsorg Kommunensressurserinnenforkreftomsorgenvidereførespåsammenivå somtidligere. Rehabilitering Gjennomenkeltvedtaki kommunestyret er ressursenetil rehabiliteringstjenestenøkt i løpetav 2012.Dettevedat stillingsressurstil kommunalfysioterapeuter økt fra 0,7 årsverktil 1,0 årsverk.tiltaket er finansiertgjennomeksternetilskudd(fastlønnstilskuddfysioterapeut). Rehabiliteringstjenestenbestårnåav 1,6 årsverkfysioterapeutpådriftstilskuddog 1,0 årsverk kommunalfysioterapeut.i tillegg er det0,5 årsverkassistentsomdelfinansieresav fysioterapeuterpådriftsavtale. Rehabiliteringstjenestenvil bli berørtalleredei 2013dersomutbyggingNamdalseidhelsetun gjennomføressomplanlagt.rehabiliteringstjenestenvil dabli flyttet permanentil underetasjei kommunehuset. Kommunalfysioterapeutharsomhovedfunksjonfysioterapitil brukerei institusjonog ved helsestasjon,samtansvarfor hjelpemidleri kommunen.i tillegg er detavsattressursfor etableringog drift av frisklivstilbud i Namdalseidkommune.Nærmerebeskrivelseav frisklivstilbudetfinnesnedenfor. Namdalseidkommuneeierenandeli NamdalRehabiliteringpåHøylandet.Ingenvesentlig kostnadsøkningi forholdtil Friskliv Kommuneneskali følgefolkehelseloven 7 iverksettenødvendigetiltak for å møte kommunensfolkehelseutfordring.helsedirektoratetanbefaleretableringav frisklivssentraleri alle landetskommuner,alternativtgjennominterkommunalesamarbeid. GjennomutvidelseavkommunalfysioterapeutstillingleggerNamdalseidopptil at frisklivstilbud etableresfra Hensiktenmedetableringavfrisklivstilbudeterågi et tilbud somforebyggersykdom.et frisklivstilbud gir veiledninginnenfysiskaktivitet,kostholdog røykeslutt.tilbudetblir tilpassethverenkeltut i fra enhelsesamtale.man trengerikke å haendiagnoseeller væresyk for å deltapået frisklivstilbud. Varmbading Det leggesopptil envidereføringav varmbading, medtilbud 23 ukeri åretmedtilbud bådei bassengetpåstatlandog vednamdalseidskole Side83

84 6.14. Kjøkken og vaskeridrift Kjøkken og vaskeridrift videreføresuten vesentligeendringer frem til oppstart utbygging av Namdalseidhelsetun. I forbindelse med ny organisering av helse- og omsorgstjenestener kjøkken- og vaskeridrift underlagt enhetslederinstitusjonsbaserte tjenester. I forbindelse med utbygging Namdalseidhelsetunvil dagenslokaler for vaskeriet bli revet alleredei byggetrinn 1. Det er tidligere besluttet at det ikke vil bli byggetnytt vaskeri ved Namdalseidhelsetunog dennetjenestenvil bli erstattet med eksternkjøp av tjenester. Ansatte ved vaskeriet vil bli tilbudt andre oppgaveri kommunen. Det samme gjelder personersomhar arbeidstrening ved vaskeriet, Namdalseidhelsetun. Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusenkroner(- betyr nettomerinntekt/mindreutgift) Tekst Reduksjon0,1 årsverk,kjøkken/vaskeri Sum kjøkken og vaskeri De bygningsmessigeløsningenefor kjøkkener i hovedsaktilfredsstillende.i forbindelsemed renovering/utbyggingnamdalseidhelsetunbørdetvurderesbedreløsningerfor varemottak og infrastrukturfor interneleveranserfra kjøkkenet. Brukerneer godtfornøyd medtjenesten.etterspørselenettercateringøkernoeog ivaretasså langtdetteer mulig innenforordinærdrift. Enhetenvil fortsatthafokuspåvareforbruk. For å hevekvalitetenpåbrukerneskosthold,gjennomføresdeti 2013enutredningav innføringav fire måltid vednamdalseidhelsetun. Slik planenefor renovering/utbyggingnamdalseidhelsetunligger vil vaskerietbli reveti forbindelsemedbyggetrinn1 (senhøsten2013)og vil ikke bli erstattetmednytt vaskeri.dette medførerat kommunenmåfinne andreløsningerfor vaskeridrifti fremtiden.detteblir endel av detforberedendearbeidetsommågjennomføresvåren Side84

85 6.15. Sosialtjenesten NAV Ansvaretfor denkommunalesosialtjenesteni NAV ble i 2010overførttil Midtre Namdal samkommune.det visestil budsjettog økonomiplanfor samkommunen Teknisk sektor Rammenfor vedlikehold av kommunale veier videreføres.rammenfor vedlikehold av bygninger,inkludert lukking av revisjonsavvik, økestil 2011-nivået. Kommuneplanarbeidet videreføresi Arbeidet med en beredskapsordningfor vann, avløp og bygningsdrift videreføresi Rammefor kjøp av konsulenttjenesterinnenfor bygningsforvaltning og vann- og avløpssektorenvidereføres. Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusenkroner(- betyr nettomerinntekt/mindreutgift) Tekst Kjøp av ingeniørtjenester,bygningsdrift Sum endring netto utgift til administrasjon ved teknisk Rammenpåhhv 100og 43 tusenfor kjøp av ingeniørtjenester innenforbygningsforvaltning og vann- og avløpssektorenvidereføres. Utgift medingeniørtjenester for vann- og avløpssektorenfinansieresfullt ut av avgiftsinntekter. Plan- og bygningslovsforvaltningen Arbeidet med revisjon av kommuneplanenvidereføresi 2013.Klima - og energiplan innarbeides. Planarbeidet knyttet til ny Fv 17 forventesgjennomført i perioden. Revisjonav kommuneplanviderføresi Det er uklart nårkonsesjonssøknadene for Breivikfjellet og Innvordfjelletblir behandlet. Etableringenav dennye 420kV kraftlinja overnamdalseider påklaget,og denneklagenskal behandlesførst.oppfølgingav eventuelletillatelservil krevebetydeligeressursertil saksbehandlingi perioden. Planarbeidetknyttet til ny Fv 17 forventesgjennomførti perioden.gjennomføringav prosjektetforutsetterat deinvolvertekommuneneer enigeom enhelhetlig løsningfor hovedtrasepåstrekningensteinkjer-namsos.en omforentløsningdannergrunnlagetfor utarbeidelseav kommunedelplanerog reguleringsplaner. StatensKartverkhari 2012startetopparbeidetmedåreviderekartverketmhphøydekoter. Detteer endel av Geovekstsamarbeidet somkommunenharforpliktet segpå.arbeidet sluttføresi løpetav Side85

86 Elveforbygningi Lisselvaerplanlagtgjennomførti regiavnve i 2013.Kommunens egenandeler 20%,og er anslåtttil 1,25mill. Detteer avsatti investeringsbudsjettet. Samferdsel Fylkestingetforventesvedta å gjennomføreen helhetlig opprusting av FV 17 med bompengefinansiering.gjennomføring av prosjektet forutsetter at de involverte kommuneneer enigeom en helhetlig løsningfor hovedtrasepå strekningen Steinkjer- Namsos. Trafikksikkerhetstiltak langsfv 17 forventesløst gjennom hovedprosjektet. Kommunenstidligere innspill følgesopp gjennom reguleringsprosessen. Andre tiltak vedrørendetrafikksikkerhet prioriteres gjennom kommunens handlingsplan. Ny løsningfor drift og vedlikehold av kommunale vegerutredesi henhold til effektivisering, omstilling og tilpasning av driftsnivå. Eventuelleinvesteringer for å opprettholde teknisk drift/beredskap fremmesi egensak når eksisterendelastebil vurderes tatt ut av drift. Behovetvurderes fortløpende. Rammenfor vedlikehold og opprusting av kommunale veier i driftsbudsjettet 2012 videreføresi 2013.Tiltakene prioriteres i henhold til vedlikeholdsplanenog omfatter grusing/ forsterking, grøfte- og kantrensk, og utskifting av stikkrenner. Større opprustingstiltak prioriteres enkeltvis og baserespå anbud med finansiering over investeringsbudsjettet.det visestil kapittel 7. Oppgraderingsprosjektet Sagvika-Langvikamedoppgraderingav kommuneveien detaljplanleggesnåret samletvedtakom utbyggingav strandsonenforeligger. Oppgraderingenforventesgjennomførti planperioden. Tiltaket mednedklassifiseringav kommunalevegergjennomføresmedhelårsvirkningi Evt. nedklassifiseringav boliggatervedtasavkommunestyretvedrevisjonav reguleringsplaner. Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusenkroner(- betyr nettomerinntekt/mindreutgift) Tekst Nedklassifiseringkommunaleveger,redusertdriftsutgift Sum Samferdsel Brannvern Drift av brannveseneti egenregi har vært opprettholdt i 2012.Fra 2013organiseres brannvernet somen del av Inn-Trøndelag BrannvesenIKS. Brannberedskapeni kommunen,inkludertfeietjenester,ivaretasfullt ut av Inn-Trøndelag BrannvesenIKS fra Side86

87 Drift av bygninger Effektiv drift og oppgradering av bygningsmassenfor kommunale tjenester har høy prioritet i planperioden.flere storeutbyggingsprosjekter og renoveringstiltak er inntatt i investeringsbudsjettet.dette skal gi et løft for kommunensvirksomhet og tilbudet til lokalbefolkningen. Det visestil investeringsbudsjettet(kapittel 7). Mindre, løpendevedlikehold løsesover driftsbudsjettet. Det foretas en regelmessig gjennomgangav bygningsmassenfor å avdekkebehovog nødvendigtiltak. Rammenfor vedlikehold av bygninger, inkludert lukking av revisjonsavvik, økestil 2011-nivået. Dette innebærer likevel en fortsatt streng prioriterin g av tiltak. Rammenfor øvrige driftsutgifter leggesi utgangspunktetpå sammenivå somi forrige plan med en justering for redusert energipris. Arbeidet med en beredskapsordningfor bygningsdrift videreføresi Nyetiltak, videreførte tiltak ogendringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusenkroner(- betyr nettomerinntekt/mindreutgift) Tekst Rammefor bygningsmessigvedlikehold,mindretiltak Utbedringav registrerteavvik ettertilsyn Redusertstrømprisi fht pris i Sum drift av bygninger Innføringav enberedskapsordning for bygningsdriftenutenfornormalarbeidstidener vedtatt innført. Det er nedsattenarbeidsgruppesomskalutformerutinebeskrivelser, instruksog mulig samarbeidmedvannog avløp. Det setteset sterkerefokuspåenergibruki heleorganisasjonenfor å redusereenergiforbruket med15 % i planperioden.i tillegg vil detbli lavereenergikostnadersomfølgeav framforhandletlaverestrømpris. Bassengdrift Dagensløsningfor drift av to svømmebasseng videreføres. Vannforsyning og avløp Opprusting av vannforsyningsanleggetpå Statland med nytt trykkøkningsanleggog høydebasseng.endredeforutsetninger gjør det naturlig å vurdere samledebehovfor heleanlegget.det bevilgesen investeringsrammepå 2,1 mill. Grunnet omklassifiseringav Rossetdammeni 2012avsettes187tusentil revurdering av damanlegget. Før det foretas nye større investeringer for Namdalseidvannverk, gjennomføresdet en utredning for å kartlegge aktuelle forbedringsbehov. Risiko- og sårbarhetsvurdering Side87

88 inngår i dette.det er foreløpig avsatt en ramme på 120tusentil utredning og 2,0mill. til investeringer i 2014somkan økesikkerheten i vannforsyningen på Namdalseid. 2 minirenseanleggpå Statland saneresi 2014,og abonnentenetilknyttes hovedledningsnettet.anslått investeringskostnader 800tusen. Vann og avløpsanleggi strandsonensagvika/langvika detaljprosjekteres når et samlet vedtak om utbygging av strandsonenforeligger. Utbygging forventesgjennomført i planperioden. Bedre løsningerfor overvåkning og automatiseringav forsyningsanleggeneinnføres suksessivti forbindelse med nye investeringer og renovering. Dette skal effektivisere arbeidsoppgavenei driften. Kommunensreglementfor vann- og avløpssektorenrevideres. Ved inngangentil planperiodener detrimelig balansemellomvannavgiftog driftsutgift/ kapitalutgiftog avgiftsutviklingendempesav opparbeidetfond. I løpet av planperiodenvil investeringerog renteutviklingkreveentrinnvis oppreguleringav avgiften. Utviklingen i kloakkavgiftendempesav opparbeidetfond. Avgifteneforventesi hovedsakå utvikle segi samsvarmedlønns- og prisvekstog renteendring. Endringer i kapitalutgifter og avgiftsinntekter, driftsbudsjettet Tall i tusenkroner(- betyr nettomerinntekt/mindreutgift) Tekst Vannforsyning Endringavskrivningog renteri perioden Økteavgiftssatser Avløp Endringavskrivningog renteri perioden Økteavgiftssatser Det visesellerstil investeringsbudsjettet (kapittel7), kapittel8 om avgifterog betalingsregulativet for Slamtømming Avgiften økesmed5,5% i 2013.Detteer ikke tilstrekkeligtil å dekkeutgiftsøkningenefullt ut. Differansendekkesgjennomanvendelseav opparbeidetfond. Renovasjon Renovasjonsavgiftenøkesmed3,5% i 2013iht. varsletkostnadsøkningpåtjenestenefra MNA. For restenav periodenleggestil grunnjusteringfor prisvekst.renovasjonsordningfor fritidsboligerutredesi planperioden.dettekreverendringi kommunensrenovasjonsforskrift sompr i dagikke er i samsvarmedsentralebestemmelserpådettepunkt Side88

89 6.17. Kirken Kirkens ramme tilføres kompensasjonfor lønnsog prisstigning på 3,3 %, samten ytterligere økning på 61,5tuseni kommunenskontantvederlag. Dette på bakgrunn av at Fellesrådetmelder at dehar anstrengt økonomi. Styrkingen utgjør til sammen115 tusen. Det pågår et arbeid for å avklare prostigrensene.dette kan evt frigjøre ressursersomi dag er nødvendigpga 2 prosti. Fellesrådetarbeider dessutenmed en prioritert vedlikeholdsplanfor kirkebygg. Denne er basert på en tilstandsvurdering fra eksternkonsulentutført i 2011.Resultateneav dette arbeidet kan kreve mer ressurserfra kommunen enn det somer innarbeidet i budsjettet. Kirken er innvilget rentekompensasjonfor flere tiltak, mellom annet automatisk ringeanleggi bådestatland og Namdalseidkirke, brannvarslingsanleggi Statland kirke samt en flere renoveringstiltak av Namdalseidkirke. Det visestil eget tiltak i investeringsbudsjettet. Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjett et Tall i tusenkroner(- betyr nettomerinntekt/mindreutgift) Tekst Økt ramme,kompensasjonfor lønns- og prisvekst,3,3 % Ekstraøkningi kontanttilskudd Sum kirken Ifl g. kirkelovens 15 skalkommunenutredefølgendeutgifter etterbudsjettforslagfra kirkelige fellesråd: - Utgifter til bygging,drift og vedlikeholdav kirker - Utgifter til anleggog drift av kirkegårder - Utgifter til stillinger for kirketjener,klokker og organistvedhver kirke og til dagligleder av fellesrådet - Driftsutgifter for fellesrådog menighetsråd,herunderutgifter til administrasjonog kontorhold - Utgifter til lokaler,utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring - Utgifter til kontorholdfor prester Side89

90 7. Prior iterte investeri nger, investeringsbudsjettet Investeringsnivå og finansiering Det leggesopp til betydeligebygningsmessigeinvesteringenei perioden. Dette vil gi et løft for kommunensvirksomhet og tilbudet til lokalbefolkningen. De største prosjektene gjelder utbygging av helsetunet(sykeheimog lokaler for helsetjenestene),fullføring av nye omsorgsboligersamt avlastningsboligerved Kløvertunet, flerbrukshall i Bjørgan samt en renovering av Namdalseidskole. Videre omfatter investeringsbudsjettetet mindre renoveringsprosjekt av Alderspensjonatetpå Statland og Samfunnshuset. Kommunen har alleredevedtatt kjøp en eneboligved skoleni Bjørgan og finansieringen er tatt inn i investeringsbudsjett Samletinvestering i planperioden utgjør 175,7 mill., inkl. startlån for videre utlån på 6,0 mill. Egenfinansieringog avdragsbetalinger ikke tilstrekkelig til at netto gjeld kan forventes å ligge under måltallet på engjeldsgradpå 80 %, av brutto driftsinntekt. Samletekstern netto gjeld vil etter framlagte forslag utgjøre ca.177 mill. ved utgangenav planperioden. Dette tilsvarer dette året ca 105% av kommunenssamledesamlededriftsinntekter. Investeringsnivåetog finansieringsløsningeneer ellers søkt tilpassetslik at rente- og avdragsbetalingenholdesned mot 8 % målt mot brutto driftsinntekt. Grunnet forholdsvis tunge investeringer i perioden vil en ikke nå dette målet. Det er beregnetat rente- ogavdragsbetalingenkommer opp mot 9,6 % av brutto driftsinntekter i slutten av perioden. Konsekvenseneav investering i flerbrukshall og renovering av Namdalseid skolekommer sisteåret i planperioden og er ikke innkalkulert i rente og avdragsbetalingen. Tiltakene finansieresslik: Beløp,tusenkr Tekst ( avrundet) Overførtfra driftsregnskapet, hovedsakeligmomskompensa sjon Frie inntektertil finansieringav egenkapitalinnskuddklp Bruk av dispfondtil investeringer Sumegenfinansiering Eksterneinvesteringstilskudd Opptakav startlåni Husbanken Låneopptaktil egneinvesteringer, 53,6 % Sumfinansiering Inntekterfra momskompensasjonutløstav investeringenetilføresinvesteringsregnskapet som endel av kommunensegenfinansiering. Frie inntekteroverføresfra driftsregnskapetil finansieringav egenkapitalinnskuddmed1,52 mill. Bruk av disposisjonsfondbidrarmed Side90

91 mill til finansieringen. Lånefinansieringutgjør53,6 %. Gjeld vedutgangenav periodener beregnetil 177,3 mill Investeringene - oppsummering Utbygging og renovering av kommunale bygninger Detteer enstorsatsingpåtiltak somklart vil bedretjenestetilbudetil befolkningenog bedre arbeidsmiljøetfor deansatte.viderevil detbidratil økt trivsel og bolyst for kommunens innbyggere.tiltakene nårulike aldersgrupperog favnerhelekommunen.de viktigste tiltakenegjelder: - Helsetunet,oppgradering,renoveringog utbygging.95 mill - Byggingav flerbrukshallved Bjørganidrettsparkmed40 mill - Byggingav to nye boenhetervedkløvertunettil boligsosialeformål, 5 mill. - Renoveringog oppgraderingnamdalseidskolemed12 mill i perioden - Renoveringav AlderspensjonatetpåStatlandmed1,25mill Samferdselog trafikksikkerhet Rammenfor opprustingav kommunalevegervidereføresmed1,2 mill. Andretiltak innen samferdselssektoren utgjør1,85 mill. Det visestil kommentarenei kapittel Andre forhold Investeringsbudsjettet leggeropptil enutredningav behovetfor renoveringav samfunnshuset i 2013 for å konkretisereinvesteringeni NVE videreførerarbeidetmedsikringstiltaki Lisselvaog detsettesav 1,25mill til kommunensdelfinansieringav prosjektet. Endringeri investeringsopplegget børløsesgjennomomprioriteringerslik at rente- og avdragsbelastningen ikke øker Investeringer til selvkost oversikt I tusenkroner Tiltak Avdr.tid Uprior. Vannforsyning Reservevannforsyning,Namdalseid Høydebassengog trykkøkningsanlegg,statl Avløp Saneringav minirenseanleggstatland Oppmålingsutstyr 5 96 Formidlingslån Utlån av startlån Netto investering selvkost Kommentarer til enkelttiltak - investeringer selvkost Det investeresfor 4,1 mill i vannforsyningenog 0,9 mill i avløpssektoreni planperioden. Opprustingav vannforsyningsanleggenevedstatlandvannverk Side91

92 Det avsettesenramme2,1 mill i 2013for opprustingav vannforsyningsanleggenepå Statland.Tiltaket gjelderhøydebasengog nye trykkøkningspumperfor å bedrestabiliteteni vannforsyninga. Forventedeinvesteringeri Namdalseidvannverk Det er inntattmedenrammepå2 mill i Tiltakenesomer skisserthittil gjelder forbedringavtrykkøkningsanlegg,høydebasseng eller sammenkoplingmedforsyningsnettet til Steinkjerkommune.Dissetiltakeneer foreløpigikke godtnok utredet ut fra behoveller effekt. SaneringminirenseanleggStatland. Tiltaket skalutbedremiljømessigeforhold omkringminirenseanlegget vedskolen/ barnehagen.for å unngålukt, tømmebilpåleikeplassenog forurensningav bekken.det foreslåsat kloakkenføresfram til avløpsledningfra bassenget.det måbyggespumpestasjon og leggesavløpsledninger.kostnad800tuseni Oppmålingsutstyr for teknisksektor. Det visestil redegjørelsei kapittel Investeringer utenfor selvkost oversikt I tusenkroner Tiltak Avdr. Tid Uprior. Samferdsel GangvegVangsmoen- Sentrum Trafikksikkerhetsmidler Opprustingkommunalveg Teknisk Oppmålingsutstyr 5 80 Stedsutvikling, grunnlagsinvesteringer SikringstiltakLisselva Kultur og idrettslokaler FlerbrukshallNamdalseid Tilskuddflerbrukshall RenoveringSamfunnshuset Tilskudd,spillemidler Barnehage OmbyggingvarmepumpeVangstunetbhg Skolelokaler Atkomstog trafikkløsningfor skoleområdet Trafikksikkerhetsmidler RenoveringNamdalseidskole Solskjerming klasseromn.eid skole Side92

93 El-skapNamdalseidskole OmbyggingventilasjonsanleggNamdalseidskole Tak admbyggnamdalseidskole Oppvekstområdet,utstyr mv. OppgraderinguteområdetStatlandoppvekstsenter Kommunalt disponerteboliger Utbyggingav to boenhetervedkløvertunet Ds. Tilskudd Renoveringalderspensjonatet Kjøp av eneboligi Bjørgan Renoveringkommunalbolig Vangsmoen Renoveringkommunalbolig Brekken Garasjertil omsorgsboligeri Trøaveien Helsetunet Oppgradering/renoveringav sykeheimen Tilskudd Sentraladministrasjonen Nettbrett EgenkapitalinnskuddKLP Kirken Automatiskringeanlegg,brannalarmog renovering Brutto investering utenfor selvkost,(ekskl tilsk.) Kommentarer til enkelttiltak - investeringer utenfor selvkost GangvegVangsmoen Sentrum,2013. Somen del av stedsutviklingstiltaki sentrumer detforeløpigforutsattutbedringav gangvegenfra Vangstunetil FV-17 i 2013, medfysiskskille mellommyke og harde trafikanter.i tillegg skalkryssetmellomtinglumsvegenog Vangsmovegenutbedres for å skapebedresikt og busslommeskalflyttes.det forventestrafikksikkerhetsmidlertil prosjektet. Opprustingkommunaleveger, I 2013til 2015er detforutsattinvesteringeri opprustingavveiermed1,2mill. Det visestil redegjørelseni kapittel6.16og 7.2. Oppmålingsutstyr Oppmålingsutstyr for nøyaktig oppmålingog kartleggingavvannledninger,avløpsledninger og veger.skalogsåbrukestil mengdeberegningi forbindelsemedutlysing av oppdragfor kommunen Side93

94 SikringstiltakLisselva Det forventesat NVE utviderforbyggingstiltakettil Lisselvai ,25 mill er anslåttsom kommunensegenandel. Flerbrukshall, 2016 Det er et bredtønskeom bedrehalltilbud i kommunen.utredningstarteti 2008medsiktepåå byggeflerbrukshalli tilknytning til Bjørganidrettsparkog Namdalseidskolei Kostnadener grovt stipulert.det påregnestilskuddgjennomspillemidler. Kyndig Renoveringav Samfunnshuset, 2014 Det er behovfor renoveringav Samfunnshuset pånamdalseid.detteer særligknyttettil scene,lys, ventilasjonog golv i Lissalen.Behovetutredesi 2013.Detsettesav enrammepå2 mill. Det forventesspillemidlertil tiltaket. Ny trafikkløsningfor skoleområdetog idrettsparkeni Bjørgan,2016 Investeringener foreløpiganslåtttil 1,1 mill. Det forventestrafikksikkerhetsmidlertil prosjektet.prosjektetgjennomføresi forbindelsemedutbyggingenav flerbrukshallog renoveringav skolen. RenoveringNamdalseidskole,2016. Tiltaket gjelderi hovedsaksmåskoletrinnet, skolekjøkkenog SFO,kantineog musikkundervisningsrom. Tiltaket samordnesmedvalg av løsningfor utbyggingav flerbrukshall.detsettesav enrammepå10 mill. Utbyggingav to boenhetervedkløvertunet Tiltaket gjelderrebudsjetteringav utbyggingsprosjektet for to boenhetersamtto avlastningsboliger.utbyggingenstartetsomplanlagthøsten2012.tiltaket er økonomiskgodt fundertdadetgir enbedreressursutnytting i tjenesteproduksjonen.det settesav enrammepå 5 mill til tiltaketi budsjettetfor 2013, dettei tilleggtil avsetningenfra budsjett2012. Renoveringav alderspensjonatet, 2013 Detpåregnesutskifting av ytterdørerog vinduer,renoveringav baderom. Tiltaket gjennomføresi Utbyggingav sykeheimen,2013 Utbyggingav sykeheimeni henholdtil planeneinnebæreriving avhelsebyggetog flytting av helsetjenestene til kommunehuset.dettemedførerbehovfor investeringerpåca3 mill. i 2013.Videreer detsattav ei rammepå2 mill i 2013for detaljplanleggingav sykeheimsutbyggingen.for 2014og 2015 er detsattavei rammepåhenholdsvis60 og 31,5 mill til utbyggingen.det forventesstatstilskuddpå22 mill til utbyggingen. OmbyggingvarmepumpeVangstunetbarnehage En oppgraderingavgammelvarmepumpe.tiltaket medførerbedrestyring av innetemperatur i gammeldel av barnehagen. EL-skapNamdalseidskole EL-skapvedNamdalseidskoleer gammeltog børskiftesomet brannverntiltak Side94

95 Tak påadministrasjonsbygget vednamdalseidskole Taketer gammeltog slitt og deter ikke mulig åfå kjøpt ny takstein for vedlikehold. Ombyggingav ventilasjonsanleggnamdalseidskole Behovfor oppgraderingav gammeltog utslitt ventilasjonsanleggmeddårlig virkningsgrad. Tiltaketgir redusertenergibruk. Oppgraderingav uteområdetvedstatlandoppvekstsenter Det er betydelig behovfor oppgraderingav uteområdetmednye lekeapparat,oppgradering avlekeområdetog beplanting.tiltaket inngårogsåi finansieringav ballbinge ved Statland oppvekstsenter. Solskjermingav klasseromvednamdalseidskole Et tiltak for forbedringav inneklimai klasseromsomer soleksponert. Renoveringav kommunale boliger Brekkennordreble renoverti 2007og deter nåbehovfor å renoverebrekkensøndre.det er i utgangspunktet lik husleiefor deto leilighetenemenbetydelig forskjell i standardpådeto leilighetene. Leilighet påvangsmoenbørrenoveresfor at videreutleieskalværemulig. Nettbrett Nettbretttil politikernefor å reduserepapirbrukenog effektivisereutsendingav sakspapirer. Nødvendigprogramvareer inkluderti investeringsrammapå200tusenfor EgenkapitalinnskuddKLP, Somdeleierav KLP er kommunensforpliktet til å setteinn egenkapitali selskapet.innskutt kapitalkanikke finansieresmedlån,og er derforfinansiertmedmidler fra drift Side95

96 8. Forventet utvikling i kommunale avgif ter og betalingssat ser Prinsippetom selvkostopprettholdesfor detjenesterderdetteharværtbrukt tidligere.dette medførerbl.a.at avgifterog betalingssatser justeresslik at forventetlønns- og prisvekstpå tjenesteområdenedekkes. Det visestil egetbetalingsregulativfor 2013 medopplysningerom satserog endringerfra Øktesatserfor husleieog tjenesterutenomvar-områdetgir ensamletmerinntektpå 125tusen.Øktesatserfor VAR-tjenestenegir ensamletmerinntektpå284 tusenutenom feietjenesten. Endringenesamsvarermeddetsomble lagt til grunni forrige økonomiplan. Videreutvikling i perioden oppsummereslik: - Barnehagesatsene reguleresi samsvarmedstatligeføringer - Det forventesentrinnvis realveksti vannavgiftenpåca7 % i perioden. Detteer noelavere enndetsomblevarsleti forrigeplan.realvekstenskyldesnye investeringerog økt rentenivå. - For kloakkavgiftenforventesi hovedsakenreguleringi samsvarmedlønns- og prisvekst og rentenivå - Gebyrbelagtetjenestersomytesgjennomleverandørfølgerkostnadsvekstenhos leverandørenmedreguleringmot evt avsattefond,(for eksempelrenovasjonsavgiften, avgift for slamtømmingog feieavgiften) - Forøvrigetjenesterforventesreguleringi samsvarmedlønns- og prisveksti kommunen - Husleiereguleresinnenforhusleielovensbestemmelserog til detnivåetsomer nødvendig for at driften blir selvfinansierende Side96

97 9. Stillingshjemler i årsverk Forventet utvikling i stillinger Hjemler Område Hjemler Hjemler Hjemler Hjemler Politiskeorgan 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 (ordfører,varaordfører) Sentraladministrasjonen 11,6 10,2 9,2 9,2 9,2 Førskolen 16,8 17,76 17,76 17,76 17,76 Grunnskoleog SFO 29,13 28,67 27,8 26,57 25,2 Kultur og 6,7 7,9 7,9 7,9 7,9 Servicekontor Helseog familie 17,0 22,0 22,0 22,0 22,0 Pleieog 50,4 49,4 49,4 48,4 48,4 omsorgstjenestene Kjøkkenog vaskeri 3,7 3,6 3,6 3,6 3,6 Eiendomog teknisk 16,11 16,11 16,11 16,11 16,11 Ikke plassert stillingsreduksjon Sum fastestillinger egendrift 152,54 155,24 151,37 148,14 146,77 Midlertidige stillinger egendrift Lærlinger Omsorg,BPA og omsorgslønn 3,1 3,1 2,5 2,5 2,5 - Sentraladministrasjonen reduseresmed1,4 årsverkvedoverføringav lønnog regnskaptil samkommunen, i tillegg 1 årsverknårordningenblir fast. - Økningi førskolepågrunnav øktebehov - Reduksjoni grunnskoleog SFOer entilpasningtil behovsamt noereduksjonav SFOtilbudet - Kultur og serviceøkesmednetto1,2 årsverkpågrunnav leveranseav sentralbordtjeneste til samkommunen - Helseog familie økermednesten5 årsverkpåkløvertunet.ordningenmed ruskoordinatorfortsetter.psykiatri reduseresmednetto0,1årsverk - Omsorgreduseresmed1 årsverki administrasjonen,samtytterligere1 årsverknår Helsetuneter utbygd - Uspesifisertreduksjonpå4 årsverki perioden - Antall lærlingerreduseresfra 6 til 5 fra 2013 Oversiktenoppsummererfor øvrig alletilpasningersomer kommenterti kapittel Side97

98 Vedlegg 1: Økonomisk oversikt drif t 2013 Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Driftsinntekter Oppr. Revidert Brukerbetalinger Andresalgs- og leieinntekter Overføringermedkrav til motytelse Rammetilskudd Andrestatligeoverføringer Andreoverføringer Skattpåinntektog formue Eiendomsskatt Andredirekteog indirekte skatter Sum driftsinntekt er Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosialeutgifter Kjøp av varerog tj sominngår i tj.prod Kjøp av tjenestersomerstatter tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelteutgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter,utbytte og eieruttak Mottatteavdragpåutlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifterog andrefin.utg Avdragsutgifter Utlån Sum eksternefinansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Side98

99 Motpostavskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligereregnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundnefond Bruk avlikviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekningav tidligereårs regnsk.m.merforbruk Avsetningertil disposisjonsfond Avsetningertil bundnefond Avsetningertil likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Side99

100 Vedlegg 2: Kostra funksjon er, regnsk ap 2011 og budsjett Regnskap Budsjett Buds(end) Budsjett POLITISK STYRING OG KONTR KONTROLL OG REVISJON ADMINISTRASJON EIENDOMSFORVALTNINGEN ADMINISTRASJONSLOKALER PREMIEAVVIK AMORTISERINGPREMIEAVVIK DIV FELLESUTGIFTER INTERNE SERVICEENHETER FØRSKOLE GRUNNSKOLE STYRKET TILB FØRSKBARN VOKSENOPPLÆRING SKOLEFRITIDSTILBUD FØRSKOLELOKALER, SKYSS SKOLELOKALER OGSKYSS SKOLESKYSS AKTIVITETSTILB BARN, UNGE FOREBYGGING- SKOLEHELSE FOREBYGGENDEHELSEARB AKTIVISERING ELDRE OG FUN DIAGNOSE,BEHANDLING, REH SOSIAL FOREBYGGENDEARB RUSFOREBYGGENDEARB BARNEVERNTJENESTE BARNEVERNTILT. I FAMILIEN BARNEVERNTILT UTENFORFA PLEIE,OMSORG, INSTITUSJON PLEIE,OMSORG,HJEMMEBOE MEDFINANS, SOMATISKE PAS AKUTTHJELP HELSEOG OMS INSTITUSJONSLOKALER KOMM. DISPONERTEBOLIGER KVALIFISERINGSORDNINGEN ØKONOMISK SOSIALHJELP BISTAND TIL ETABL BOLIG PLANSAKSBEHANDLING BYGGE- DELESAKSBEHANDL KART OG OPPMÅLING FYSISKEBOMILJØTILTAK BISTAND FORNÆRINGSLIVET LANDBRUKSFORVALTNING KOM VEIER, NYANL DRIFT OG KOM VEIER, SIKKERHETSTIL REKREASJONI TETTSTED FOREBYGGINGAV BRANNER BEREDSKAPMOT BRANNER PRODUKSJONAV VANN Side100

101 Regnskap Budsjett Buds(end) Budsjett DISTRIBUSJONAV VANN AVLØPSRENSING AVLØPSNETT TØMMING AV SEPTIKTANKER INNSAMLING AV AVFALL GJENVINNING AV AVFALL NATURFORV OG FRILUFTSLIV BIBLIOTEK MUSEER IDRETT KOMMUNALE IDRETTSANLEGG MUSIKK- OG KULTURSKOLER ANDRE KULTURAKTIVITETER DEN NORSKEKIRKE ANDRE RELIGIØSEFORMÅL SKATT PÅ INNTEKT OG FORM STATLIG RAMMETILSKUDD MOTPOSTAVSKRIVNINGER RENTER/UTBYTTEOG LÅN INTERNE FINANSIERINGSTR ÅRETSREGNSKAPSMESSIGE MERFORBRUK/MINDREFORBRUK T O T A L T Vedlegg 3: Ikke prioriterte nye tiltak/ økte rammer for drif t I løpetav budsjettprosessenhardetværtforeslåttenrekketiltak somikke harblitt prioritert fordi følgenville værtøktedriftsrammer.til takeneer i segselvgodeog ønskelige. Eksempelvisnevnes:(Alle tall oppgisi tusenkroner) Kompetanseutvikling Med bakgrunni at kommunensledelsepåalle nivå harværtinnforståttmeddenøkonomiske situasjonen,harenogsåværttilbakeholdnemedå foreslåopplærings- og kompetansetiltak. Likevel harrådmannenfunnetdetnødvendigå justerenedmidler til kompetanseutvikling med152kronertil totalt 350kroner. Lastebil Innkjøpav ny lastebilharvar opprinneligforeslåtti 2013.Lastebilenkommuneni dageierer for lengstmodenfor å byttesog detsammegjelderdetmesteav tekniskutstyr sombrukespå bilen.ny lastebiltasut av budsjettet(2 000kroner). Bygningsvedlikeholdo.a. Bygningsvedlikeholdeter ogsåi dettebudsjettetredusertil et absoluttminimum.det er ikke ønskeligat kommunenseiendommerfår utsattnødvendigvedlikeholdog oppjusteringer. Detteførertil at energikostnader ikke kanoptimaliseres,detkanmedføretil negative konsekvenser for detfysiskearbeidsmiljøetog brukermiljøet. Kommunensinntekterpåutleie avsamfunnshuset kanogsåreduseresp.g.a.utslitt og manglendeutstyr. Eksempelviser et Side101

102 forslagom nye stolertatt ut av budsjettet(160kroner).manglendebygningsmessig vedlikeholdkanogsågi eneskaleringav vedlikeholdskostnadenepået seneretidspunkt. Vedlegg 4: Handlingsprogram med økonomiplan og budsjett 2012 for Midtre Namdal samkommune (eget dokument) Side102

103 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag 07.nov Side103

104 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Hovedmålsettinger for Midtre Namdal Samkommune Organisering Politisk organisering Administrativ organisering Utviklingsprosjekt i Midtre Namdal Samkommune Utredning av felles dokumentsenter IT-strategiplan - handlingsplaner Samkommune som permanent samarbeidsløsning i Midtre Namdal Samhandlingsreformen Organisasjon og metodeutviklingsprosjekt i barnevernet Beredskapskoordinator Befolkningsutvikling i MNS Innledning Befolkningsutvikling i Midtre Namdal Rammebetingelser Generelle forutsetninger Tjenestesalg Investeringer Overskudd/underskudd Rapportering Budsjettendringer Likviditetsanalyse Politikk og administrasjon Beskrivelse av tjenesten - organisasjon Status drift innenfor dagens budsjettrammer Hovedutfordringer i planperioden Mål og strategier Tiltak som har positiv effekt på driftsregnskapet (omstilling og effektivisering) Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Interne tjenester Beskrivelse av tjenesten - organisasjon Status drift innenfor dagens budsjettrammer Hovedutfordringer i planperioden Mål og strategier Tiltak som har positiv effekt på driftsregnskapet (omstilling og effektivisering) Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Nye og endrede driftstiltak Skatteoppkrever Beskrivelse av tjenesten - organisasjon Status drift innenfor dagens budsjettrammer Hovedutfordringer i planperioden Side104

105 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag 10.4 Mål og strategier Barnevern Beskrivelse av fagområde Hovedmål Status og utfordringer Mål og strategier Kommuneoverlege og legevakt inkl. LINA Beskrivelse av tjenesten - organisasjon Status drift innenfor dagens budsjettrammer Mål og strategier Sosiale tjenester i NAV Beskrivelse av tjenesten organisasjon Status drift innenfor dagens budsjettrammer Hovedutfordringer i planperioden Mål og strategier Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Nye og endrede driftstiltak Investeringstiltak Utvikling Beskrivelse av tjenesten - organisasjon Hovedutfordringer i planperioden Mål og strategier Miljø og landbruk Beskrivelse av tjenesten organisasjon Status drift innenfor dagens budsjettrammer Hovedutfordringer i planperioden Mål og strategier Nye og endrede driftstiltak Investeringstiltak i planperioden Finansiering Konsekvensjusteringer og nye driftstiltak Omstilling og effektivisering Økonomiske oversikter Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1B Investeringer Budsjettskjema 2B Fordeling av kostnader mellom kommunene Salg til kommuner Rammebudsjett pr. ordning Side105

106 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag 1 Sammendrag Midtre Namdal Samkommune ble etablert som et forsøk på å prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid. Kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes er medlemmer. Kommunal og regionaldepartementet godkjente forsøket gjennom egen forskrift av 8. september Forskriften ble revidert i i forbindelse med at sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltingen (NAV) ble en interkommunal tjeneste er siste år i forsøksperioden. Kommunene vil fram mot sommeren 2013 vedta organisasjonsmodell for det interkommunale samarbeidet. Beslutning skal tas på bakgrunn av en evalueringsrapport som skal utarbeides i løpet av 1. halvår Dette dokumentet beskriver mål og strategier for de ulike ordningene i samkommunen, samtidig som årsbudsjett og økonomiplan er presentert. Planen består av 2 deler: En tekstdel som beskriver de ulike ordningene, både i forhold til nåsituasjon og i forhold til mål og strategier framover. Den andre delen består av årsbudsjett og økonomiplan for perioden Alle tall er presentert på rammenivå pr. ordning. Det er samkommunestyret som vedtar budsjettrammene pr. ordning, mens kommunestyrene vedtar sum ramme til samkommunen. Kommunene skal også vedta låneopptaket i MNS. Denne rammen vil for 2013 være på kr. Låneopptaket gjelder ny programvare og IKT infrastruktur. Nye ordninger som er lagt til MNS i 2012 er lønn og regnskap og sentralbordtjeneste. MNS skal forhandle med Namdalseid kommune om leveranse av sentralbordtjenester for alle kommunene. LINA (legevakttjeneste for Namdalen) er med i budsjettet for første gang i Denne tjenesten er et 0-budsjett der kostandene blir fakturert kommunene etter egen nøkkel. Budsjettet er konsekvensjustert for lønnsvekst, og økning i utgifter til lisenser. Budsjettet er ikke justert for generell prisvekst på driftsutgifter. Kommunene i MN vedtatt at MNS skal ha ansvar for planlegging og implementering av samhandlingsreformen. Prosjektet er delvis finansiert av statstilskudd går inn i sitt siste år i Behandling av en IT-strategiplan vil skje før jul Det vil bli utviklet handlingsplaner for iverksetting av strategien i I 2013 foreslås investering oppgradering av sak- og arkivsystemet ephorte til ephorte 5 basert på ny nasjonal arkivnøkkel. Som en konsekvens av fylkesmannens tilsyn med MNS barnevern, foreslås det et organisasjonsutviklingsprogram for barnevernet. Det settes av utviklingsmidler både i 2013 og 2014 til dette programmet. Tiltaksbudsjettene er holdt uendret for Overhalla, Namdalseid og Fosnes. For Namsos er tiltaksbudsjettet i barnevernet økt med 2 mill. kr, mens tiltaksbudsjettet for sosialhjelp er satt ned med 1 mill. kr. Side106

107 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag 2 Hovedmålsettinger for Midtre Namdal Samkommune Hovedmålsettingene med samarbeidet er nedfelt i samarbeidsavtalen mellom kommunene i MNS: Mål for samarbeidet Formålet med samarbeidet er todelt: 1. Sikre god kvalitet, effektiv ressursbruk og utviklingskraft til beste for innbyggere og brukere i Midtre Namdal 2. Prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid Deltakerkommunene har følgende hovedmål for den kommende fireårsperioden: Bedre kvalitet på service til innbyggerne gjennom videreføring og videreutvikling av dagens MNR-samarbeid Bedre ressursbruk og uttak av økonomiske stordriftsfordeler Bedre organisering av regionens politiske, administrative og faglige kompetanseressurser Bedre forutsetninger for forpliktende regional samhandling og aktiv mobilisering mot andre kommuner, fylkeskommunen og staten Etablering av et mottaksapparat og en beredskap for ivaretakelse av nye oppgaver og virkemidler Økt påvirkningskraft i forhold til fylkeskommunen, staten og andre aktører Styringsmodellen skal bidra til følgende mål: Forenkling av det samlede interkommunale styringssystemet i retning av færre aktører, tydeligere ansvarsplassering og mer effektive samhandlingsprosesser Demokratisering av samarbeidet gjennom overgang til mer rettferdige representasjonsordninger og bedre dialog mellom MNR og kommunestyrene Vitalisering av regionrådets politiske roller som strategisk organ og styreorgan Effektivisering av den administrative styringen Utvikling av samarbeidets innhold, inkludert tilføring av nye oppgaveområder 3 Organisering 3.1 Politisk organisering Figuren viser politisk organisering i Midtre Namdal samkommune. Samkommunestyret Midtre Namdal består av 23 medlemmer med følgende fordeling: Namsos kommune: 11 medlemmer Overhalla kommune: 5 medlemmer Namdalseid kommune: 4 medlemmer Fosnes kommune: 3 medlemmer Side107

108 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag Midtre Namdal samkommunestyre har i 2012 vært ledet av ordfører i Fosnes Bjørg Tingstad. Fra tar ordfører i Namdalseid Steinar Lyngstad over som ordfører i MNS. Varaordfører for hele perioden er ordfører i Namsos Morten Stene. Samkommunen har som egen juridisk enhet et eget kontrollutvalg. Samkommunestyret har opprettet 3 komiteer alle med 7 medlemmer valgt blant samkommunestyrets medlemmer. Komité miljø og landbruk har vært ledet av Randi Dille fra Namsos, komité utvikling har vært ledet av Annlaug Sellæg Asbøll fra Overhalla og komité helse-, barn- og velferd har vært ledet av Marit Haukø fra Namsos. 3.2 Administrativ organisering Figuren viser den administrative organiseringen og hvilke virksomheter som er lagt under samkommunen. Midtre Namdal samkommune ble etablert fra med følgende ordninger: M i d t r e N a m d a l s a m k o m m u n e A d m i n i s t r a t i v o r g a n i s e r i n g Utvalg for hovedtillitsvalgte Administrasjonssjef Ass. administrasjonssjef Rådmannsgruppen o Midtre Namdal samkommune, Ordfører o Midtre Namdal samkommune, Administrasjonssjefen o Midtre Namdal samkommune, Barnevern o Midtre Namdal samkommune, Kommuneoverlegen Adm. Støtte: Arb.giv. funksjon, post/ arkiv Skatteoppkreveren Kommuneoverlegen Legevakt Samhandlingsreformen Sosiale tjenester i NAV o Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk o Midtre Namdal samkommune, Skatteoppkreveren o Midtre Namdal samkommune, Utvikling o Midtre Namdal samkommune, Legevakt o Midtre Namdal samkommune, IT og kvalitetssikring Barnevern Lønn og regnskap Miljø og landbruk Utvikling IT og kvalitetssikring Senere har følgende ordninger kommet til o Midtre Namdal samkommune, NAV (fra 2010) o Midtre Namdal samkommune, Lønn og regnskap (fra 2013) Midtre Namdal samkommune er arbeidsgiver for følgende: Administrasjonssjef i 20 % stilling Assisterende administrasjonssjef i 100 % stilling Barnevernsleder i 100 % stilling Resterende ansatte i samkommuneordningene har beholdt sin arbeidsgivertilknytning til den enkelte kommune, slik den var i forsøksperioden med Midtre Namdal Regionstyre. MNS har felles NAV-leder med staten som er ansatt i staten. Side108

109 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag 4 Utviklingsprosjekt i Midtre Namdal Samkommune 4.1 Utredning av felles dokumentsenter. Sak om samkommunal organisering av interne servicetjenester ble behandlet i Lønn og regnskap ble vedtatt samkommunalt organisert samtidig som det ble vedtatt å etablere et felles sentralbord knyttet til et av servicekontorene i MN. Samkommunestyret vedtok samtidig følgende om et framtidig felles dokumentsenter (post- og arkivtjeneste): Etablering av et felles dokumentsenter i MNS utredes videre. Det utredes spesielt med tanke på en plassering av dokumentsenteret i Fosnes kommune. Etter at framtidig organisasjonsform for interkommunale tjenester er avklart, utarbeides en konkret plan for gjennomføring av omorganiseringen med frist Vedtaket følges opp høsten IT-strategiplan - handlingsplaner samkommunestyret og kommunestyrene vil få IT-strategiplan til behandling rundt årsskiftet Planen har 6 fokusområder: Kommunikasjon IKT arkitektur og infrastruktur Administrative systemer Kompetanse IKT i grunnopplæringen IKT i helse og omsorgstjenesten De tre siste skal følges opp med handlingsplaner i God brukermedvirkning og gode planprosesser med fokus på gevinstrealisering vektlegges. 4.3 Samkommune som permanent samarbeidsløsning i Midtre Namdal Samkommuneforsøket er 4-årig og varer fram til Samkommunestyret har vedtatt at evaluering av forsøket skal iverksettes og at beslutning om framtidens organisering av det interkommunale samarbeidet skal behandles av kommunene fram mot sommeren Samhandlingsreformen Prosjektet Helhetlig helsetjenester er inne i sitt tredje og siste prosjektår var oppstartsåret for samhandlingsreformen, og det første året med nytt lovverk. Samhandlingsprosjektet vil i 2013 ha spesielt fokus på 1. Utrede fram til politisk beslutning pasientgrunnlag og mulige tiltak (kommunale og interkommunale) for å innfri nye lovkrav om et kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud. 2. Bidra til kommunene med kunnskapsgrunnlaget for å utvikle kommunale tjenestetilbud som fremmer gode pasientforløp 3. Planlegge tiden etter prosjektet. Legge til rette for samarbeids- og utviklingstiltak i det felleskommunale rommet etter at prosjektperioden er over. 4. Utarbeide prosjektrapport. 4.5 Organisasjon og metodeutviklingsprosjekt i barnevernet Fylkesmannen har ved gjennomgang av tilsynssak avdekket avvik på systemnivå i MNS barnevern. Det er i tillegg åpnet tilsynssaker på enkeltklienter. I denne prosessen har Side109

110 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag Fylkesmannen og MNS i fellesskap løpende analysert status og utfordringer i MNS barnevern og problemforståelsen deles i store trekk. Med denne bakgrunn er det utviklet en prosjektbeskrivelse som basis for søknad til Fylkesmannen om skjønnsmidler og som basis for budsjettbehandling i MNS. Utfordringene som MNS barnevern står overfor kan hovedsakelig deles i to: 1. Avvik MNS barnevern har stor andel fristoversittelser. Prosentvis er antallet langt større i MNS enn i sammenlignbare kommuner/regioner. I tillegg har MNS barnevern avvik påpekt av fylkesmannen i ulike tilsynssaker som ikke er lukket. MNS erkjenner at disse avvik må lukkes og at fristoversittelser må fjernes. Det er viktig først og fremst for barnas rettsikkerhet. Å være à jour på dette er i sin tur også avgjørende viktig for at et organisasjonsutviklingsprogram skal kunne gjennomføres optimalt. 2. Organisasjonsutvikling Gjennomgangen av en rekke enkeltsaker har vist at MNS barnevern har systemutfordringer som bl.a. er knyttet til: a. Skriftlighet i rutiner er svakt utviklet, men det er også utfordringer i forhold til etterlevelse av rutiner. b. Manglende internkontrollsystem. Bl.a. kommer dette tydelig fram ved gjennomgang av henleggelsespraksisen. c. Manglende systematikk i kvalitetsutviklingsarbeidet mangelfullt utviklet kvalitetsledelse d. Uklarheter i ansvarsforhold og rapporteringsrutiner e. Utfordringer i forhold arbeidsfordeling og kvalitetssikring. f. Systematikk i opplæring av nyansatte og løpende veiledning. g. Rapporteringssystemer til politisk og administrativt nivå. MNS igangsetter med denne bakgrunnen et organisasjonsutviklingsprosjekt Internkontroll og kvalitetsledelse i MNS Barnevern som skal ha følgende målsettinger: 1. MNS barnevern skal i løpet av 2013 fjernet alle fristoversittelser. 2. MNS barnevern skal lukke alle avvik i tilsynssaker innen utgangen av MNS barnevern skal i løpet av en 2 års periode: a. Utvikle gode skriftlige rutiner som er implementert i organisasjonen. Rutinen skal utvikles i fagsystemet Familia og skal ha som mål å bedre systematikken og kvalitet i det barnevernfaglige arbeidet. Det skal innarbeides kvalitetssikringselementer i rutinene og øke den skriftlige dokumentasjonen både kvalitativt og kvantitativt. b. Utvikle et fungerende internkontrollsystem basert på anerkjent metodikk c. Utvikle kvalitativt gode skriftlige rutiner for opplæring og veiledning av ansatte. Alle nytilsatte skal ha individuelle planer for sin kompetanseutvikling. d. Få på plass en utviklingsorientert ledelse med solid barnevernfaglig og organisasjons- og ledelsesfaglig kompetanse og som har fokus på kvalitetsledelse som basis for en lærende organisasjon. e. MNS barnevern skal ha fokus på resultateffektivitet gjennom å utvikle et godt målstyringssystem. Erfaring og kunnskap fra deltakelse i KS effektiviseringsnettverk skal anvendes. f. Utvikle et godt rapporteringssystem til politisk og administrativ ledelse i tillegg til Fylkesmannen og SSB. MNS barnevern skal benchmarke seg med Side110

111 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag sammenlignbare kommuner og regioner. MNS barnevern skal utvikle god sammenlignende statistikk over tid i samarbeid med politisk og administrativ ledelse. g. Lage en analyse over ressurs- og kompetansebehovet i MNS barnevern i forhold til saksbehandlerkapasitet, men også i forhold til tiltaksarbeidet. Dette skal danne grunnlag for opplæringsplaner, nyrekruttering og sak om driftsbudsjett i langtidsbudsjettperioden. Følgende elementer skal inngå i utviklingsarbeidet: 1. Det avsettes midler i MNS- budsjett 2013 for kjøp av eksterne tjenester eller innleie av ekstra personell for å nå mål med fjerning av fristoversittelser og ulukkede avvik. 2. Det avsettes midler i budsjettene for 2013 og i 2014 og det søkes om skjønnsmidler til medfinansiering av et organisasjonsutviklingsprosjekt med følgende delementer: a. Prosjektlederstilling i to år. b. Det gjennomføres en ROS analyse som basis for utviklingsarbeidet. En første runde med analyse gjennomføres høsten En gjentatt og mer detaljert analyse gjennomføres våren 2013 dersom det er behov for det. c. På basis av ROS analysen skal det utarbeides en prosjektplan for forbedringsarbeidet. Denne skal utarbeides innen og skal være en operasjonalisering av dette utviklingsprosjektet. Prosjektplanen skal også være en første konkretisering av et tilsvar på systemsaken fra Fylkesmannen. d. Det leies inn ekstern konsulentbistand for organisasjonsutviklingsarbeidet herunder bistand for å sikre kvalitet og prosess i utvikling av internkontrollsystemet og kvalitetsledelse. e. MNS barnevern har som personalgruppe i dag veiledning som ivaretar en barnevernsfaglig innfallsvinkel i prosjektet. Denne avtalen forlenges og utvides med avtale om coaching til leder. f. Arrangere work-shops og studiebesøk for å sikre forankring av prosess, ansvarlighet for resultat blant de ansatte og sikre bidrag (eksterne og interne) til løsninger og forbedringer. g. Kompetansehevingstiltak blant de ansatte. h. Dokumentasjon og formidling. 3. Prosjektet skal ha en løpende dialog med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag om utfordringer og resultater i prosjektet. Erfaringer skal formidles i fagmiljøet. 4.6 Beredskapskoordinator Samkommunestyret og kommunestyrene behandlet vinteren 2010 sak om helhetlig samfunnssikkerhet og beredskap i Midtre Namdal samkommune. Fylkesmannen har innvilget søknad om støtte til utviklingsprosjektet som bl.a. innen bærer en stilling som felles beredskapskoordinator i Midtre Namdal. Prosjektet er 3-årig og kom i gang sommeren Prosjektet skal bl.a. 1. Prosjektet skal ha et helhetlig tverrsektorielt og tverrkommunalt perspektiv på samfunnssikkerhet og beredskap. Med basis i ROS-analyser, utvikle felles planer for kommunene i MNS og der det kreves eller er ønskelig med egne kommunale planer, utvikle felles planmaler. Side111

112 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag 2. Den regionale beredskapskoordinatoren skal være en felles kompetanseressurs for alle kommunale sektorer i alle MNS-kommunene. Beredskapskoordinatoren skal også inngå i kriseleden i kommunene som faglig resurs. 3. Den regionale beredskapskoordinatoren skal ha ansvar for utvikling og implementering av en kompetanseutviklingsstrategi i MNS kommunene 4. Prosjektet skal også der det er naturlig invitere til et bredere samarbeid i Namdalen og Nord-Trøndelag. 5 Befolkningsutvikling i MNS 5.1 Innledning Folketallet i hver kommune danner en viktig del av grunnlaget for beregningen av fordelingen av kostnadene mellom kommunene i MNS. De fleste av ordningene tar utgangspunkt i 50 % lik fordeling, og 50 % fordelt etter innbyggertall. Kommuneoverlege og legevakt har en fordeling på 40 % likt og 60 % etter innbyggertall, mens barnevern, skatteoppkrever og NAV fordeles etter 10 % likt og 90 % etter innbyggertall. Når det gjelder fordeling miljø og landbruk fordeles kostnadene etter 25 % etter innbygger og 75 % etter antall gårdsbruk med produksjon. Tiltaksbudsjettene for barnevern og NAV fordeles konkret til den enkelte kommune ut i fra gjeldende vedtak tilhørende den enkelte kommune. Når det gjelder ordningene politisk og administrasjon er fordelingsnøkkelen beregnet etter deltakeransvaret som hver enkelt kommune gikk inn i Midtre Namdal Samkommune med. Deltakeransvaret er beregnet som et snitt av alle kostnadsfordelingene i forhold til ordningene i siste budsjett. 5.2 Befolkningsutvikling i Midtre Namdal Midtre Namdal er en typisk distriktsregion med til sammen innbyggere pr fordelt på et samlet areal på km 2. Tabellen viser fordelingen av folketallet mellom kommunene. Namsos kommune utgjør alene 68,35 % av befolkningsgrunnlaget i samkommunen. Kommune Innbyggertall pr Andel av total Fosnes 665 3,49 % Namdalseid ,91 % Namsos ,35 % Overhalla ,25 % Befolkningsveksten har vært moderat i Namsos Sum % kommune, mens Overhalla kommune har etter år med befolkningsnedgang snudd trenden de siste årene. Fosnes og Namdalseid har hatt en nedgang i befolkningen. Figuren under viser befolkningsutviklingen i prosent fra 2002 frem til Side112

113 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag 10% 5% 0% -5% -10% Akkumulert befolkningsendring per kommune fra i % 1703 Namsos 1725 Namdalseid 1744 Overhalla 1748 Fosnes -15% -20% 25% Akkumulert befolkningsendring per kommuene i % - fremskrevet % 15% 10% 5% 0% 1703 Namsos 1725 Namdalseid 1744 Overhalla -5% -10% -15% 1748 Fosnes Totalt MNS 12% Akkumulert befolkningsvekst MNS i % 10% 8% 6% 4% 2% 0% -2% MNS Hele landet Side113

114 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag Befolkningsframskrivingen for kommunene viser at trenden sannsynligvis vil fortsette. Figuren viser en framstilling av dette. Selv om regionen totalt sett vil ha en befolkningsøkning er denne langt mindre enn landsgjennomsnittet. Trenden med den relative fordelingen mellom samarbeidskommunene vil også forsterke seg. Selv om region som helhet vil få en befolkningsvekst i årene framover, er veksten langt lavere enn veksten for hele landet. Om prognosene slår til passerer Midtre Namdal innbyggere i 2013 og innbyggere i Befolkningssammensetningen og prognoser for denne er også relevant informasjon for å beskrive Midtre Namdal. Antallet eldre er en viktig parameter i denne sammenheng. For samarbeidskommunene ser befolkningsutviklingen for andelen av befolkningen over 67 år ut som vist i figuren. 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Akkumulert økning i gruppen 67+ fremskrevet Namsos 1725 Namdalseid 1744 Overhalla 1748 Fosnes Totalt MNS Samarbeidskommunene i MNS har litt tid på seg før den store eldrebølga setter inn. Selv om økningen i prosent ikke er så stor for Fosnes, vil denne økningen sammen med en forventet befolkningsnedgang gi en forsterket tendens til skjev aldersfordeling i kommunen. For Fosnes kommune vil andelen 67+ år av totalbefolkingen vil øke fra 21 % til nærmere 24 % i 2030, mens tilsvarende tall for Namsos er en økning fra 13,5 % til i overkant av 18 %. 6 Rammebetingelser 6.1 Generelle forutsetninger Statsbudsjettet 2013 bygger på en kommunal deflator på 3,30 % Deflator 3,25 2,8 3,25 3,30 Lønn teller knapt 2/3 i deflator og andelen har vært stabil de siste 2 årene. Konkret for ordningene i MNS er det beregnet en gjennomsnittlig lønns- og prisvekst på 3,30 % Sosiale kostnader Sosiale kostnader er beregnet etter følgende satser: Pensjon Side114

115 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag o KLP 15,5 % (17,5 % med ansattes andel) Arbeidsgiveravgiften er beregnet med 5,1 % Avsetning til feriepenger er beregnet med 12 % Pensjon Ansatte i samkommunen omfattes av Namsos kommunes pensjonsordning, med unntak av administrasjonssjef som til enhver tid vil bli omfattet av den pensjonsordning som vedkommende har i sin egen kommune. Øvrige ansatte omfattes av pensjonsordningene i den kommunen som de er ansatt i. Ansatte i Miljø og Landbruksforvaltningen omfattes av Overhalla kommunes pensjonsordning. 6.2 Tjenestesalg Samkommunen vil kreve refusjon av kostnadene fra medlemskommunene, mens det vil være tjenestesalg til andre kommuner. Det selges ulike tjenester til kommunene Flatanger, Osen, Høylandet, Lierne og Røyrvik. I beregningen av tjenestesalget er det tatt utgangspunkt i gjeldende refusjoner i 2012, samtidig som det er korrigert for økte kostnader knyttet til investeringer og drift på de ulike ordningene. I planperioden er alle kostnader og inntekter framskrevet flatt fra Investeringer Låneopptak Med hjemmel i samarbeidsavtalen i MNS kap. V, pkt. 5-3, har samkommunestyret anledning til å ta opp lån i tråd med 50 i kommuneloven. Eventuelle låneopptak skal ligge innenfor en øvre ramme som utgjør maksimalt 10 % av samkommunestyrets sum driftsinntekter. Eventuelle låneopptak skal i hvert enkelt tilfelle godkjennes av kommunestyrene. Vedtak om lån skal godkjennes av fylkesmannen. Låneopptaket i planperioden ligger innenfor denne rammen Renteforutsetninger Det er forutsatt en rentesats på 3,5 % for 2013 og en gradvis økning til 3,9 % i slutten av planperioden. Dette rentenivået er knyttet opp til Norges banks rentebane, noe som også samsvarer til markedsforventningene. Det vil alltid knytte seg usikkerhet til slike renteprognoser og da med henblikk på utviklingen i finansmarkedet og på den makroøkonomiske utviklingen i Norge for perioden 2013 til Kalkulatoriske renter og avskrivninger De ulike ordninger som har foretatt investeringer, skal belastes med kalkulatoriske renter og avskrivninger. Belastningen av de kalkulatoriske renter og avskrivninger er fordelt som virksomhetsområdet IT/kvalitet, med 50 % likt på kommunene og 50 % etter folketall. Side115

116 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag 6.4 Overskudd/underskudd Samkommunens regnskap gjøres opp i balanse i forhold til at deltakerkommunene får tilbakebetalt eller får krav om tilbakebetaling ved henholdsvis over - eller underskudd i regnskapsåret. 6.5 Rapportering Lederne for de ulike ordningene rapporterer til administrasjonssjefen. Det skal rapporteres månedlig både på økonomiske avvik mellom budsjett og regnskap, aktivitet og nærvær. Det utarbeides tertialrapporter som skal behandles i samkommunestyret. Samkommunestyret oversender disse til deltakerkommunene. Rapporteringen skjer i henhold til egen rapporteringsplan for samkommunen. 6.6 Budsjettendringer Administrasjonssjef er delegert myndighet til å justere budsjettene innenfor samme KOSTRA funksjon. Samkommunestyret vedtar budsjettendringer mellom ordningene. Tiltaksbudsjettet innenfor barnevern og NAV justeres med økte rammer fra samkommunestyret og kommunene. 7 Likviditetsanalyse Omløpsmidler består av bank og kortsiktige fordringer. Størrelsen på omløpsmidlene må være av tilstrekkelig størrelse slik at den kortsiktige gjelden kan betjenes. I omløpsmidlene inngår imidlertid også ubrukte lånemidler som skal benyttes til investeringer og fond som skal være tilgjengelige for realisering. Korrigert for slike bindinger gir dette omløpsmidler til drift som skal dekke den kortsiktige gjelden. Midtre Namdal Samkommune fikk opprettet egen bankkonto pr Deltakerkommunene betaler sin nettokostnadsandel til samkommunen, mens Namsos kommune får refundert sin nettokostnad. Salg av tjenester til øvrige kommuner fra MNS faktureres med forfall i det året tjenesten selges. 8 Politikk og administrasjon 8.1 Beskrivelse av tjenesten - organisasjon Området omfatter: Politiske styringsorganer og revisjon Administrasjon Kjøp av interne tjenester 8.2 Status drift innenfor dagens budsjettrammer Det er flere utviklingsprosjekt som er i gang i 2012 som videreføres i planperioden: Samhandlingsreformen Organisering og metodeutvikling i barnevernet. Samfunnssikkerhet og beredskap. Felles beredskapskoordinator Samarbeid om interne tjenenester 8.3 Hovedutfordringer i planperioden Samkommuneforsøket skal evalueres og prosess er igangsatt fram mot endelig beslutning om modell for interkommunal virksomhet. Side116

117 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag Samhandlingsreformprosjektet går inn i sitt tredje og avsluttende prosjekter. Hovedutfordringene er hvordan øyeblikkelig hjelp kravet skal løses og hvordan samarbeidet mellom kommunen skal gå over fra prosjekt til driftsfase. Midtre Namdal som en del av Region Namdal. Midtre Namdal må ha ambisjon om å være en pådriver i utviklingen av det regionale samarbeidet i Namdalen. Nærings- og samfunnsutvikling er viktige tema også i et Namdals perspektiv. Samferdsel, næringsutvikling og samhandlingsreform er pekt på som de store utfordringene. 8.4 Mål og strategier Formålet med samkommuneforsøket er å prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid med utgangspunkt i forsøksforskriften. Forsøket skal bidra til god kvalitet, effektiv ressursbruk, bedre organisering av kompetanse og bedre samhandling med regionale aktører til beste for innbyggere og brukere i Midtre Namdal. 8.5 Tiltak som har positiv effekt på driftsregnskapet (omstilling og effektivisering) Innlemming av lønn, regnskap og sentralbord som samkommunale tjenester vil redusere tjenestekjøpet til kommunene på disse områdene. 8.6 Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Tidligere år er det budsjettert med tilskudd fra fylkesmannen og fylkeskommunen til det interkommunale samarbeidet. Disse inntektene er uteblitt og inntektsanslaget settes ned med denne begrunnelse. 9 Interne tjenester 9.1 Beskrivelse av tjenesten - organisasjon Ansvarsområdene IT/Kvalitet og IT fagsystemer organiseres og budsjetteres i MNS. Områdene representerer infrastruktur, drift av infrastruktur og felles programvare. Deler av tjenesten budsjetteres i den enkelte kommunes budsjett. 9.2 Status drift innenfor dagens budsjettrammer Driften er i tråd med de budsjettrammer man opererer innenfor. Det er i hovedsak tre kostnadsområder som forbruker ressursene; inngåtte avtaler med leverandører, avskrivninger og lønnskostnader. IKT- området betaler lisenskostnader, vedlikeholdskostnader på IKTinfrastruktur, leie av linje, kommunikasjonskostnader og husleie. Kostnadsdrivere vil i denne sammenheng være de tjenester og driftsnivå som den øvrige kommunale drift legger opp til. Økt volum vil påføre økte kostnader i forhold til lisenser og kommunikasjonskostnader, enten ved at nye lisenskostnader må implementeres ved nye driftstiltak, eller nye lokasjoner, behov for økt linjekapasitet eller nye kommunikasjonsformer. 9.3 Hovedutfordringer i planperioden Hovedutfordringer og prioriterte oppgaver i økonomiplanperioden vil være å implementere, operasjonalisere og rullere ny IKT- strategiplan som skal politisk behandles i Arbeidet Side117

118 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag med en ny strategiplan er fundert på statlige styringssignaler gjennom ekommune 2012 lokal digital agenda, med følgende strategier: IKT som produktivitetsfaktor deltakelse i informasjonssamfunnet mer helhetlig offentlig sektor økt tjenestekvalitet frigjøring av ressurser effektiv intern drift og IT MNS har valgt følgende 6 fokusområder: Kompetanse Kommunikasjon IKT arkitektur og infrastruktur Oppvekstområdet Helse og omsorg Administrative systemer Det vil være en stor utfordring å ivareta gjennomføring av prosjekter som utløses i planperioden. Man vet av erfaring at også annen kommunal drift legger planer for perioden som vil trekke på IKT sine ressurser. Gjennom den nye IKT- strategiplanen har man forsøkt gjennom brukerdialog å avklare de prosjekter som vil ha innvirkning på IKT- området. IKT opplever at det er behov for en bedre prosjektstyring i samkommunen og kommunene, og ser en utfordring i å bidra til at dette kan falle på plass. 9.4 Mål og strategier IT/Kvalitet Implementere og rullere ny strategiplan for IT MNS Videreutvikle organiseringen av IT MNS Bedre prosjektstyring på de områder IT- løsninger er involvert Utrulling av ny kommunikasjonsløsning i alle MNS- kommunene Øke driftssikkerheten; fornyelse og redundante løsninger Redusere kommunenes miljøpåvirkning med hjelp av elektroniske løsninger o Redusert reisevirksomhet Møter/kurs Pendling o Redusert papirforbruk 9.5 Tiltak som har positiv effekt på driftsregnskapet (omstilling og effektivisering) IT MNS har ingen konkrete og målbare omstillings og effektiviserings- tiltak å foreslå. Det er imidlertid forslag til tiltak, som f.eks. sikker utskriftsløsning som er forventet å ha positiv effekt på driftsregnskapet med redusert papirforbruk og utskriftsvolum, og samkommunikasjon og elektronisk samhandling som skal redusere reise og transportkostnader i MNS. 9.6 Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon IT MNS har etablert som resultat av en langvarig pilotprosess mot Telenor en samkommunikasjonsløsning. Denne er nå over i en driftsfase, og driftskostnadene er avklart med leverandøren. Kostnaden er kr ,- pr. år. Det er installert SafeQ Side118

119 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag utskriftsstyringsløsning i 2012, for å få på plass ny terminalserverløsning for alle på sikker sone. I tillegg vil SafeQ gi redusert papirforbruk, redusert antall utskrifter, og vil i dette henseende være av betydning for miljømålsettingene i kommunene. IT MNS anser at det viktigste aspektet ved SafeQ er økt sikkerhet i forhold til at utskrifter med sensitiv informasjon ligger ubeskyttet på en skriver eller blir skrevet ut til feil sted. Årlig leasing kr , Nye og endrede driftstiltak Med forutsetning om politisk behandling og vedtak av IKT- strategiplan og behandling i rådmannsgruppa, foreslår IKT-leder følgende nye driftstiltak: Kompetanseheving handlingsprorgram for helse og omsorg foreslår kr ,-. Forslaget er ikke videreført i innstillingen fra administrasjonssjefen. 10 Skatteoppkrever 10.1 Beskrivelse av tjenesten - organisasjon Skatteoppkreverkontoret i Midtre Namdal har ansvaret for skatteoppkreverfunksjonen i kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid, Flatanger, Fosnes og Høylandet, Lierne og Røyrvik. Kontoret har i løpet av 2011 overtatt skatteoppkreverfunksjonene for kommunene Lierne og Røyrvik og vil betjene disse kommunene med eksisterende personalressurser. Skatteoppkreverkontoret har ansvar for: Innkreving av skattetrekk, arbeidsgiveravgift, forhåndsskatt, resterende skatt forskuddsskatt og restskatt Føring av skatteregnskapet Informasjon til og kontroll av arbeidsgivere Skatteoppgjør/avregning Saksforberedelse for skatteutvalg (ettergivelse/nedsettelse av skatt) 10.2 Status drift innenfor dagens budsjettrammer Kontoret tilfredsstiller skatteetatens krav til innfordring og arbeidsgiverkontroll Hovedutfordringer i planperioden For at tillagte oppgaver skal utføres på en best mulig måte, er det behov for både intern og ekstern oppdatering/opplæring. Tiltak for å vedlikeholde og videreutvikle kompetanse må derfor vektlegges og gjennomføres kontinuerlig Mål og strategier Skatter skal betales til rett tid Brukerne skal få god service Arbeidsgiverkontrollen skal bidra til økt etterlevelse, redusere svart økonomi og gi korrekte grunnlagsdata Skatte- og avgiftsregnskapet skal være korrekt og á jour Innkrevingen skal holde et godt faglig nivå, og være effektiv og sikre betalingsvilje. Kontoret har utarbeidet egen virksomhetsplan som beskriver strategier og planer. Side119

120 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag 11 Barnevern 11.1 Beskrivelse av fagområde Midtre Namdal samkommune barnevern er en felles interkommunal ordning for kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes. MNS er vertskommune for ordningen for Flatanger kommune Hovedmål Gi barn, unge og familier hjelp og støtte i vanskelige situasjoner. Å være a jour med lovpålagte frister i hht. undersøkelse og iverksetting av tiltak. Å følge opp iverksatte tiltak i hht. barnevernlovens krav Status og utfordringer Utviklingstrekk i barnevernet: Omfang Pr Pr Antall nye meldinger Undersøkelser i alt Fristoversittelse 3mnd Undersøkelser mellom 12 3 og 6 mnd. Fristoversittelse 6mnd. 8 Alle barn med tiltak i løpet av året Bare hjelpetiltak, også frivillige plasseringer Omsorgstiltak 4-12 Barn som bv.tj. fører tilsyn med Nåsituasjonen i Midtre Namdal samkommune barnevern er at vi har 90 undersøkelser som er under undersøkelse. Det er 55 meldinger som det er konkludert med undersøkelse i som ligger og venter på at undersøkelsen blir iverksatt. Det er fristoversittelser som beskrevet ovenfor i mange undersøkelser. Fylkesmannen har en rekke ganger påpekt fristoversittelsene i MNS barnevern. Barneverntjenesten er delt inn i to team og det er Team mottak -og undersøkelse som jobber med meldingene og undersøkelsene. Teamet består av 4,5 stillinger inkludert teamleder. Teamets oppgaver i tillegg til å håndtere meldinger og undersøkelser, består av å ha mottakstid hver torsdag der samarbeidsinstanser, klienter og andre kan henvende seg uten timeavtale for å levere meldinger, få generell råd og veiledning. Alle skoler og barnehager i samkommunen skal ha ressursgrupper/innsatsteam. Flesteparten av disse teamene er det team mottak -og undersøkelse som har deltatt i. En av barnevernkonsulentene i mottak og undersøkelsesteamet er gruppeleder for tiltaket BAPP (Barn av psykisk psyke og rus misbrukende foreldre) Teamet har også deltatt i kommunale nettverk som nettverk for gravide Side120

121 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag rusmisbrukere i Namsos, Nettverk for fattigdomsmidler, nye muligheter i Overhalla kommune samt familieteam i Overhalla. Det er 184 barn som mottar hjelpetiltak fra Midtre Namdal Samkommune barnevern. Det er Team Tiltak som har oppfølgingen av disse barna. De har 6,75 saksbehandlings stillingshjemler. Pr. d.d. er det 5.7 stillingshjemler som er i drift. Dette teamets oppgaver består i å saksbehandle alle sakene når de er ferdig undersøkt. Iverksette og ha oppfølging på tiltakene. Kontakten med barna og deres familier, samt samarbeidsinstansene og andre rundt familiene. De har all oppfølging også av plasserte barn som er til sammen 37 barn (dette tallet er inkludert de frivillige plasseringene). De har oppfølgingen av 29 barn som MNS barnevern har et tilsynsansvar for. I stor grad har saksbehandlerne på tiltaksteamet også tiltakene selv gjennom råd og veiledning, oppfølging, koordinering og tilsyn. Mandags- og tirsdagsklubb er et tiltak som tiltaksteamet betjener gjennom å veilede studentene som driver tiltaket. Tiltaksteamet har i tillegg en ungdomskonsulent 100 % tilknyttet teamet og en 60 % ressurs tiltaksarbeider med PMTO terapeut kompetanse. Godkjenningene av besøksheimer, tilsynsførere, støttekontakter og den spesifikke godkjenningen av fosterheimer gjøres også av tiltaksteamet. Begge teamene fører saker for fylkesnemnd og rettssystemet for øvrig. Barneverntjenesten *Pr.3.kvartal Personalressurser 2011 Personalressurser 2012 Årsverk Ansatte Sykefravær* Årsverk Ansatte Sykefravær* ,9 % 15, ,80 % Sykemeldingssituasjonen er bekymringsfull og det planlegges tiltak for å sikre kapasiteten i driften. Tjenesten har 1,5 stillingshjemmel som sekretær. En 50 % stilling brukes til å betjene resepsjonen i familiens hus. Fylkesmannen har innvilget midler til kompetanseutvikling i MNS barnevern i form av kompetanseheving av barneverntjenestens ansatte i samarbeid med HINT og tiltak for å forbedre og styrke samhandlingskompetansen i samkommunen rundt utsatte barn og unge. Videre deltar MNS barnevern i to av KS effektiviseringsnettverk Mål og strategier Fylkesmannen har ved gjennomgang av tilsynssak avdekket avvik på systemnivå i MNS barnevern. Avvik på systemnivå er erkjent også av MNS. Det er i tillegg åpnet tilsynssaker på enkeltklienter. MNS barnevern har også utfordringer med et påpekt avvik i forhold til manglende tiltaksplaner som ennå ikke er lukket. MNS barnevern har over år hatt utfordringer med fristoversittelser. Politikerne er holdt løpende orientert i prosessen med fylkesmannens tilsynssak høsten Utfordringene kan oppsummeres slik: 3. Avvik MNS barnevern har stor andel fristoversittelser. Prosentvis er antallet langt større i MNS enn i sammenlignbare kommuner/regioner. I tillegg har MNS barnevern avvik påpekt av fylkesmannen i ulike tilsynssaker som ikke er lukket. MNS erkjenner at disse avvik må Side121

122 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag lukkes og at fristoversittelser må fjernes. Det er viktig først og fremst for barnas rettsikkerhet. Å være à jour på dette er i sin tur også avgjørende viktig for at et organisasjonsutviklingsprogram skal kunne gjennomføres optimalt. 4. Organisasjonsutfordringer Gjennomgangen av en rekke enkeltsaker har vist at MNS barnevern har systemutfordringer. Bl.a. er disse knyttet til: a. Skriftlighet i rutiner er svakt utviklet, men det er også utfordringer i forhold til etterlevelse av rutiner. b. Manglende internkontrollsystem. Bl.a. kommer dette tydelig fram ved gjennomgang av henleggelsespraksisen. c. Manglende systematikk i kvalitetsutviklingsarbeidet mangelfullt utviklet kvalitetsledelse d. Uklarheter i ansvarsforhold og rapporteringsrutiner e. Utfordringer i forhold arbeidsfordeling og kvalitetssikring. f. Systematikk i opplæring av nyansatte og løpende veiledning. g. Rapporteringssystemer til politisk og administrativt nivå. MNS har en klar ambisjon om at avvik skal lukkes og at antallet fristoversittelser skal så langt ned mot null som mulig. Det er på denne bakgrunn at det foreslås utviklet et prosjekt med organisasjonsutvikling, internkontroll og kvalitetsledelse i MNS barnevern. Det fremmes forslag om et toårig utviklingsprosjekt beskrevet i kapitlet om utviklingsoppgaver i MNS foran. Det er sendt søknad om skjønnsmidler til Fylkesmannen. 12 Kommuneoverlege og legevakt inkl. LINA Kommuneoverlegen betjener kommunene Namdalseid, Namsos, Fosnes og Overhalla. I tillegg selges tjenester til Flatanger (unntatt folkehelsekoordinator) og Osen kommuner. Legevakten i Midtre Namdal er fra 2013 ansvarlig for både legevakttjenesten i samkommunen, Osen og Flatanger (ettermiddag og kveld + helg) og LINA (kl ) Beskrivelse av tjenesten - organisasjon Kommuneoverlegetjenesten skal utføre de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov eller instruks. Dette omfatter: Miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap Legevakttjeneste Folkehelsekoordinator Helsestatistikk og epidemiologi Organisasjon, ledelse og kvalitetssikring Sosialmedisinske funksjoner (enkeltindivid/grupper) Kunnskap om og anvendelse av helsenettet Medvirkning og rådgivning i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven og folkehelseloven Samhandlingsreformen 12.2 Status drift innenfor dagens budsjettrammer Bidra til gjennomføring av samhandlingsreformen gjennom Helsepiloten. Iverksette omorganiseringen av legevaktsamarbeidet i Midtre Namdal og LINA. Utarbeide bedre virkemidler for å effektivisere resultatet av tilsynet innen miljørettet helsevern. Side122

123 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag Veiledning i kommunens implementering av folkehelseplanene. Deltakelse i prosjektet Fedmebehandling av barn, unge og familier i 1. og 2. linjetjenesten; utvikling av bedre sammenhengende pasientforløp. Videre planlegging og operasjonalisering av samhandlingsreformen i Midtre Namdal med spesielt fokus på offentlig legearbeid og etablering av sykeheimslegefunksjon Mål og strategier Kommuneoverlegen skal sikre kommunene en tilfredsstillende samfunnsmedisinsk tjeneste og utføre oppgavene med medisinsk faglig rådgivning etter folkehelseloven og helse- og omsorgstjenesteloven - herunder utarbeide statistisk materiale som skal danne grunnlaget for politiske prioriteringer og beslutninger innen helsespørsmål. Bidra til gjennomføring av radonkartlegging i skoler og barnehager i alle kommuner. Bidra til gjennomføring av kommunenes folkehelseplaner Utvikle frisklivstilbudet i Midtre Namdal Planlegging og implementering av samhandlingsreformen Det skal gis en tilfredsstillende legevakttjeneste for innbyggerne i regionen styrket rekruttering og kostnadseffektiv drift for kommunene Kommunene i Indre Namdal har gjort en henvendelse om mulig samarbeid om kommuneoverlegefunksjonen. Henvendelsen må følges opp og avklares. 13 Sosiale tjenester i NAV 13.1 Beskrivelse av tjenesten organisasjon NAV skal løse oppgaver knyttet til Lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsetaten. Herunder: å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, fremme overgang til arbeid, sosial inkludering aktiv deltakelse i samfunnet. NAV har avdelinger i alle kommunene og betjener ca innbyggere. Side123

124 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag NAV Midtre Namdal Kommunestyret Fosnes Kommunestyret Namsos Kommunestyret Namdalseid Kommunestyret Overhalla Fylkesdirektør NAV NT Delegasjon Politisk ledelse Samkommunestyret Administrativ ledelse Administrasjonssjef Ass administrasjonssjef Rådmannsgruppe Partnerskapsmøte Regional fagenhet Leder NAV Midtre Namdal NAV Lokal NAV Namdalseid NAV Namsos NAV Overhalla NAV Fosnes NAV, Side Status drift innenfor dagens budsjettrammer Budsjettrammene for NAV i samkommunen er todelt: 1. Drift (lønn mv.) 2. Tiltak (økonomisk sosialhjelp, midlertidig bolig mv.) Tiltak er delt inn i 4 kommunale deler. Innenfor disse skal følgende betjenes: Boliger til vanskeligstilte Midlertidig botilbud Husbankens bostøtteordning Kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad Økonomisk stønad Opplysning, råd og veiledning herunder gjeldsrådgivning Krav om beredskapsplan, hjelpeplikt og gjensidig bistand. I tillegg kommer o Startlån for Namdalseid, Fosnes og Namsos o Flyktningetjenesten utenfor introduksjonsprogrammet for Namsos 13.3 Hovedutfordringer i planperioden Ny lov (Lov om sosiale tjenester i Arbeids- og Velferdsetaten) har fått nytt rundskriv som gir en del endringer i metode og forståelse av loven. Videre innføres Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging som skal gi en mer kvalitativ behandling av brukere av NAV-tjenestene. Brukerne skal oppleve en rask og helhetlig behovsavklaring og et samordnet og kvalitativt godt tjenestetilbud. Videre skal Kontorene skal utformes slik at det legges til rette for egenaktivitet, blant annet gjennom økt bruk av selvbetjeningsløsninger. Side124

125 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag Kontorene skal organiseres slik at man frigjør ressurser til oppfølgingsoppgaver Beslutningsmyndighet skal ligge nær brukeren. Det skal legges til rette for tett og individuelt tilpasset oppfølging gjennom systematisk bruk av ny standard. Kontorene skal sikre god samhandling med arbeidsgivere og andre aktører som understøtter en god måloppnåelse. De viktigste kommunale områdene innenfor NAV vil være: Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet er regjeringens hovedsatsing i forhold til fattigdomsproblematikken. Det er innført som et virkemiddel for langtidsbrukere og personer som står i fare for å bli langtidsbrukere av økonomisk sosialhjelp. Den skal benyttes for brukere hvor det er mulig å komme i arbeid eller i et varig tiltak. Programmet er i utgangspunktet ett år, men kan forlenges med ett år dersom det er sannsynlig at deltakeren kommer i arbeid eller aktivitet Økonomisk sosialhjelp Innenfor dette området er det brukere fra alle aldersgrupper. En betydelig andel går til supplering av statlige ytelser for eksempel uføre- og alderspensjon. I tillegg er det en utfordring at mange rusmisbrukere har økonomisk sosialhjelp som sin hovedkilde til livsopphold. Det er redusert utbetaling innenfor dette området. Hovedårsak til dette mener NAV-ledelsen er et bedret tilbud innenfor gjeldsrådgiving Gjeldsrådgiving Gjeldsrådgiving er en av kommunens lovpålagte oppgaver i hht. Lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen. Dette er et krevende arbeid med forhandlinger med kreditorer og banker på vegne av eller sammen med bruker. NAV Midtre Namdal tilsatte ny gjeldsrådgiver i 2011 og nr. to i Rådgivingen har hatt god effekt og svært mange er sluttført. NAV ønsker å satse sterkt innenfor dette området, da erfaring viser at om ved å greie å få bruker til selv å håndtere sin situasjon, vil dette ha positive effekter på kommunens fremtidige utgifter. Små endringer av rentesatsene vil høyst sannsynlig bety flere som trenger denne typen bistand Husbankordninger Husbanken endret i juli-09 vilkårene for å kunne søke bostøtte. Det har ført til betydelig flere søknader. Det er ikke tilført ekstra ressurser til kontoret for å kunne håndtere denne økningen. Får å løse dette har NAV MNS funksjonsdelt denne oppgaven slik at to kontorer håndterer dette for hele samkommunen. Politisk vedtak for 2011 var et pålegg om økt bruk av startlån, bankene, gjennom finansloven, signaliserer at alle med toppfinansiering må få vurdert startlån. Dette gir et betydelig merarbeid for tjenesten, som ikke dekkes gjennom tilførte ressurser. Utlån i 2012 blir ca. 25 mill. i Namsos, ca. 2 mill. i Namdalseid og ca. 0,6 mill. i Fosnes. Dette er meget ressurskrevende for NAV kontoret. En ser for seg at 2013 vil bli tilnærmet lik 2012 mht. utlånsstørrelse Disponeringsavtaler Det har blitt stadig flere brukere som har disponeringsavtaler via NAV. Disponeringsavtaler innebærer at NAV kontoret forvalter brukers økonomi. Dette er et tidkrevende arbeid som medfører mye kontakt med bruker og mange transaksjoner i nettbank mv. Side125

126 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag 13.4 Mål og strategier Virksomhetsstrategi for Arbeids- og velferdsetaten Arbeid først Pålitelig forvaltning Aktive brukere Kunnskapsrik samfunnsaktør Løsningsdyktig organisasjon Styrke arbeidsmarkedskompetanse Følge felles og tydelige krav til kvalitet og like arbeidsprosesser Styrke ferdighetene i veiledning og samhandling med bruker Øke kunnskap om hva som virker Utøve tydelig ledelse og helhetlig styring Styrke den arbeidsrettede brukeroppfølgingen Målrette kompetanseutvikling Legge til rette for medvirkning og tydeliggjøre brukers eget ansvar Videreutvikle og formidle vår kunnskap om tilstanden på arbeids- og velferdsområdet Videreutvikle partnerskapet Tydeliggjøre roller og styrke samarbeidet med arbeidslivet, legene og skoleverket Løse forvaltningsoppgaver i robuste miljøer Forsterke den systemrettede brukermedvirkningen Bidra aktivt til politikkutvikling og forenkling av regelverk Sammen styrke NAV som lærende organisasjon Ha fleksibel tiltaksportefølje og treffsikker bruk Tilby flere tjenester via telefoni og nett Fortsette å øke effektivitet og utvikle evnen til endring Utvikle nye IKTløsninger og sikre implementering Tjenestens målsettinger for budsjett 2013 Mål Strategier og tiltak Forankring Styrke arbeidsmarkedskompetansen Arbeid først Pålitelig forvaltning NAV, Side 10 Aktive brukere Kunnskapsrik samfunnsaktør Løsningsdyktig organisasjon Styrke den arbeidsrettede brukeroppfølgingen Følge felles og tydelige krav til kvalitet og like arbeidsprosesser Styrke ferdighetene i veiledning og samhandling med bruker Øke kunnskap om hva som virker Utøve tydelig og enhetlig ledelse Bygge kunnskap om arbeidsmarkedet. Videreutvikle metodiske prinsipper og sikre at oppfølgingen er tilpasset den enkeltes forutsetninger og arbeidslivets behov Gjennom innføring av standard for arbeidsrettet brukeroppfølging, øke kvaliteten på arbeidet ved å utvikle gode arbeidsprosesser Utvikle veiledningskompetanse (Motiverende Intervju) som gir brukeren innflytelse og synliggjør brukers muligheter Gjennomføre systematiske og representative forsøk med arbeidsmetoder og virkemidler, samt å styrke erfaringsdeling og læring. F.eks. prosjekt «Vi bærre gjær det» Sette klare og gjennomgående mål, Utvikle lederkrav tilpasset enhetens mål og utfordringer. Side126

127 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag Tjenestens målsettinger for Handlingsprogram Mål Strategier og tiltak Forankring Videreføre øvrige punkter under Virksomhetsstrategien 13.5 Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Omdisponering av tiltaksmidler til driftsmidler som en midlertidig ordning i 2013 er foreslått fra NAV-leder. Forslaget er ikke videreført som innstilling fra administrasjonssjefen Nye og endrede driftstiltak Det er i 2012 gjennomført møter med kommunene i Midtre Namdal om å komme i gang med et «jobbsenter» i kommunene innenfor kulturområdet i vid forstand. Dette har vært møtt med stor grad av positivitet hos rådmenn og kultursjefer i alle kommunene, men det har stanset i gjennomføringen fordi det ikke har vært midler til dette. NAV ønsker derfor som et prøveprosjekt i 2013 å omdisponere økonomisk sosialhjelp i Namsos kommune, til et årsverk som kan administrere jobbsenteret for kommunen. Dette blir på en måte å arbeide for de økonomiske ytelsene kommunen bidrar med til den enkelte. Det er viktig å merke seg at arbeids-/aktivitetskravet er en individuell vurdering sammen med den enkelte bruker. Erfaringene som høstes vil være med på å danne grunnlag for om dette er noe å satse videre på. Forslaget er ikke videreført som innstilling fra administrasjonssjefen Investeringstiltak NAV-leder spiller inn behov for forbedringer i kontorfasiliteter i Overhalla og Namdalseid. Det er en utfordring mht. areal og behov for tilrettelagte arbeidsplasser og tilgjengelighet. MNS er leietaker for disse arealene og ev. utbedringer må avtales med utleier. 14 Utvikling 14.1 Beskrivelse av tjenesten - organisasjon MNS Utvikling er samkommunens førstelinjetjeneste overfor lokalt næringsliv og Innovasjon Norge. MNS Utvikling skal kunne yte støtte til fornyelse, omstilling og etableringer. MNS Utvikling skal bidra til større kompetanse og kapasitet i arbeidet med næringsutvikling og samfunnsutvikling og til at samkommunen opptrer samlet som en stabil, langsiktig og kompetent partner i et utviklingssamarbeid med næringslivet, fylkeskommunen og andre regionale aktører. MNS Utvikling skal bidra til større påvirkningskraft og effekt av den kommunale innsatsen i regionen gjennom felles strategier og målrettet innsats. Virksomheten ledes politisk av Midtre Namdal samkommunestyre Hovedutfordringer i planperioden Utfordringen blir å ivareta alle de oppgavene som det er ønskelig at MNS Utvikling skal utføre både for samkommunen, etablerere og næringslivet. MNS utvikling har 7 ansatte (som inkluderer 2 deltidsansatte ved Turistkontoret i Midtre Namdal). Oppgavene består grovt sett av 80 % utviklingsoppgaver og 20 % forvaltning, noe som gjør det noe uforutsigbart å beregne ressursbehovet til enhver tid. MNS Utvikling mener at de er blitt et nyttig verktøy for alle målgruppene og innsatsen er mye mer målrettet nå enn tidligere da hver enkelt kommune hadde ansvaret for dette fagområdet. Alle rapporter og uttalelser som foreligger fra forskningsmiljø og Innovasjon Norge tilsier at MNS utvikling er dyktige på å bistå gründere, men etter etableringsfasen skjer det lite vekst i Side127

128 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag disse foretakene. Dersom MNS utvikling skal være med å bidra til at det skal skje en vekst i næringslivet i vår region må det brukes mye tid på å snakke med lederne i bedrifter og næringslivets organisasjoner Mål og strategier Utviklingsplan for Midtre Namdal samkommune definerer målsettingene for MNS Utvikling for kommende planperiode som er Visjonen er: Midtre Namdal gir deg livskvalitet. Hovedmålene er: Økt nytenking og utvikling, kompetanseheving og samhandling innen næringslivet i regionen. At regionen styrker sin posisjon som attraktiv bo- og næringsregion. At regionen styrker sin posisjon innen utdanning. At foredlingsgraden av naturbaserte ressurser økes vesentlig i Namdalen. Å opprettholde og utvikle en god infrastruktur som ivaretar næringslivets behov. Målene oppfylles ved å gjennomføre aktivitetene i Handlingsplanen, jf. Utviklingsplan for Midtre Namdal samkommune vedtatt Miljø og landbruk 15.1 Beskrivelse av tjenesten organisasjon Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk er et interkommunalt samarbeidsorgan opprettet av kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla. Formålet med samarbeidet er å sikre god kvalitet, effektiv ressursbruk og utviklingskraft til beste for innbyggerne i Midtre Namdal. Samkommunestyret bestående av 11 representanter fra Namsos, 5 representanter fra Overhalla, 4 representanter fra Namdalseid og 3 representanter fra Fosnes har fått overført den myndighet og de oppgaver deltakerkommunene har etter landbruks- og miljøvernlovgivningen. Ved starten av samarbeidet ble det sagt at den regionale organisasjonen skal: Være utviklingsorientert og offensiv i forhold til nye oppgaver og utfordringer Yte støtte til fornyelse og omstilling i landbruksnæringen Sikre en samordnet og balansert avveining av miljø og næringsinteresser Sikre en kompetent, effektiv og habil forvaltning til beste for innbyggerne og brukerne i hele regionen 15.2 Status drift innenfor dagens budsjettrammer Dagens driftsrammer er hovedsakelig bundet opp mot lønn, sosiale utgifter og husleie. Prosjekter blir stort sett finansiert med eksterne midler og egen arbeidsinnsats. Dagens budsjettrammer er derfor tilstrekkelig for å gjennomføre en forsvarlig drift av miljø- og landbruksforvaltningen i samkommunen. Lokalisering er ved Landbrukets Fagsenter Namdal i Overhalla sammen med andre veiledningsaktører i landbruket, har ført til at MNS, Miljø og landbruk har redusert sin aktivitet i forhold til driftsveiledning i landbruket. Det kan dermed brukes mere tid på veiledning om regelverk og virkemidler i landbruket, samt gjennomføre diverse utviklingsprosjekter. Kommunene i regionen har dermed et bedre samla tilbud på veiledningsog utviklingssida enn sammenlignbare kommuner. Side128

129 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag 15.3 Hovedutfordringer i planperioden Satsingsområder for 2013 og første del av økonomiplanperioden går fram av Strategisk plan for Planen, som er behandlet av samkommunestyret, inneholder målsettinger, strategier og tiltak for 5 forskjellige satsningsområder. Satsingsområder for siste del av økonomiplanperioden vil ikke bli fastlagt før ved revidering av Strategisk plan. Sammenslåing av lokale veiledningsaktører til Norsk Landbruksrådgiving Namdal, er det første skrittet på vegen til en bedre samordning av veiledningstjenesten i landbruket. Sammen med tilbudene fra Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag vil dette gi et kompetent betalingsbasert veiledningsapparat for landbruket i regionen. Det blir viktig at brukerne benytter seg av denne kompetansen til å ta ut inntektsmarginene i egen produksjon. Økonomien i landbruket er viet mye oppmerksomhet i media de senere år. Spesielt har det vært fokus på dårlig økonomi i melkeproduksjonen, både for enkeltbruk og samdrifter. Det er registrert at enkelte brukere er usikre på om det vil bli melkeproduksjon på eiendommen i framtida. For å bidra til optimisme i landbruket ble prosjektet Omdømmebygging i landbruket igangsatt i Prosjektet skulle etter planen sluttføres våren 2012, men vil ikke bli landet før våren Landbruket er en del av løsningen på den globale klimautfordringen. Lokalt er det behov for en betydelig innsats for å redusere utslippet av klimagasser, samt å øke bindingen av CO2. ENØK-tiltak er også viktig for å redusere energiforbruket i landbruket. Det ble i 2011 gjennomført et pilotprosjekt for å kartlegge mulighetene for ENØK-tiltak på ulike type bruk. Tilsvarende kartlegging er også gjennomført av Mære landbruksskole på bruk i Steinkjer kommune. Det er nå aktuelt med et samarbeid med Mære for å videreformidle resultatene fra de to prosjektene Mål og strategier I 2013 har MNS miljø og landbruk mål om å gjennomføre følgende tiltak i tillegg til de daglige forvaltningsoppgavene: Avslutning av Omdømmeprosjektet Igangsette tiltak rettet mot brukere som ønsker å etablere, eller allerede har etablert, ny virksomhet med utgangspunkt i gårdens ressurser Tilby planlegging av grøfting i forbindelse med gjeninnføring av tilskudd til grøfting av tidligere dyrka mark Ferdigstillelse av Hovedplan veg i skogbruket Bekjempelse av fremmede, svartelista arter Delta i arbeidet med Vannforvaltningsplaner for Namsen og Namsenfjorden Oppfølging av pilotprosjektet ENØK i landbruket i samarbeid med Mære landbruksskole 15.5 Nye og endrede driftstiltak Det er ikke planlagt noen driftstiltak som får konsekvenser for budsjettet. Nye prosjekter vil bli finansiert ved hjelp av eksterne midler og egeninnsats. Side129

130 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag 16 Investeringstiltak i planperioden Investeringene framkommer av tabell 2 A i kap. 20. Investeringene i økonomiplanen er knyttet til IKT infrastruktur og programvare. I 2012 er oppgradering av sak og arkivsystemet ephorte tatt med. Dette er en konsekvens av at det er innført ny nasjonal arkivnøkkel (Noark 5). Investeringen vil føre til lavere driftskostnader i og med at ephorte i Sharepoint tas ut. Ellers foreslås en rekke mindre investeringer i IKT infrastruktur. Datamengden blir stadig større og med større kompleksitet i MNS kommunene. Både eksterne og interne krav krever stadig utvikling av infrastrukturen bl.a. med forsterket brannmur, nye backup-løsninger og større lagringsplass. I 2014 er det planlagt anskaffelse av Feide for skoleverket og program for ressursstyring og arkiv for helse og omsorgstjenesten. 17 Finansiering Finansiering framgår av tabell 2 B i kap. 20. Investeringene skal lånefinansieres. Låneopptaket må godkjennes av alle kommunestyrene i MNS-kommunene og av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. 18 Konsekvensjusteringer og nye driftstiltak Tabellen ved siden av viser alle konsekvensjusteringer og nye driftstiltak som er innarbeidet i forslaget. 19 Omstilling og effektivisering Skatteoppkreveren vil også i 2013 selge tjenester til Ytre Namdal med Inntektsbortfallet skyves dermed til Endringer fra Økt kost. kjøp av rev- og sekr. tjenester Lønnsoppgjør Red. kjøp av tjenester andre kommuner Ref fylkeskomm, ref andre kommuner Politisk og 9100 Administrasjon Deflatorjustering Samhandlingsreformen Lønnsoppgjør Salg til kommuner Vikarlønn ved overlapping (inkl. sos.utg) Skatteoppkrever Lønnsoppgjør Ytre brannmur lisenskostnader Nettverkselektronikk serverrom, support SafeQ, sikker utskriftsløsning Samkommunikasjon DSB-SIM, lisens mobil/nettbrett Salg til kommuner IT infrastruktur Økonomi: Årlig oppgradering av programmet Økonomi: Bankavstemmingsprogram PLO: Lisenser VISMA arkiv helse og omsorg VISMA ressursstyring EPhorteLønnsoppgjør Oppgradering til ephorte ephorte sharepoint, oppsigelse Kart: Økning lisenser Salg til kommuner IT-programmer Etablering av sentralbord 1,7 årsverk Sentralbord Etablering lønn og regnskap Effektivisering Lønn og regnskap Lønnsoppgjør Utviklingstiltak Barnevernstiltak Namsos Barnevern Lønnsoppgjør Salg til kommuner Legevakt Lønnsoppgjør Salg til kommuner Tilskudd fra fylkeskommune (fra tidligere) Kommuneoverlege Lønnsoppgjør kap NAV-tiltak, Namsos NAV Lønnsoppgjør Utviklingsavdelingen Lønnsoppgjør Miljø og landbruk Kalk.rente og avskrivning Kalk.rente og avskrivning Total Side130

131 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag 20 Økonomiske oversikter 20.1 Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1A - Drift Midtre Namdal Samkommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Namsos kommune Overhalla kommune Namdalseid kommune Fosnes kommune Momskompensasjon investeringer Momskomp. tilbakeføring til invest Kalkulatoriske renter Kalkulatoriske avskrivninger Netto driftsinntekter Netto renteutgifter Netto gjeldsavdrag Netto finans Avsetning til bundet fond (næringsfond) Bruk av bundet fond (næringsfond) Tilbakeføring til medlemskommuner Overføring fra medlemskommuner Netto avsetninger Til fordeling rammeområder Fordelt rammeområder Mer/Mindreforbruk Side131

132 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag 20.2 Budsjettskjema 1B Budsjettskjema 1B - Drift Midtre Namdal Samkommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Politisk Administrasjon Samhandlingsreformen Skatteoppkrever IT-infrastruktur Økonomisystem Sak-/arkivsystem PLO-system Kartsamarbeid Sentralbord Lønn- og regnskapsavdeling Barnevern, administrasjon Barnevern tiltak Legevakt LINA Kommuneoverlege NAV, administrasjon NAV, tiltak Utviklingsavdeling Regionalt næringsfond Miljø og landbruk Kalk renter og avskrivning SUM RAMMEOMRÅDER Side132

133 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag 20.3 Investeringer Investeringer 2A 20.4 Budsjettskjema 2B Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) 2012 Stab og Interne tjenester IKT infrastruktur Bakcup-løsning Samtrafikk-knutepunkt Nye investeringer: IKT-infrastruktur: 0 - Ytre brannmur Økt lagringskapasitet Backup Nettverkselektronikk på serverrom Utvidet trådløst nett FEIDE, nasjonalt prosjekt i skolen ephorte VISMA resursstyring VISMA arkiv Mobil Profil Sum investeringer (Kommunekasse) Finansiering: Momskompensasjon overført fra drift Låneopptak Sum finansiering (Kommunekasse) Investeringer 2B (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuddteringer 0 Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert = Side133

134 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag 20.5 Fordeling av kostnader mellom kommunene Fordeling av kostnader Kommune Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Innbyggertall pr Deltakeransvar 53,03 % 23,26 % 15,05 % 8,66 % 1 Antall landbruk Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Sum Tjenestesalg Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak % Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % Samhandlingsreform % NAV, administrasjon % 90 % NAV, tiltak % Politisk deltakeransvar Administrasjon deltakeransvar Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % Sentralbord % 75 % Lønn- og regnskapsavd % 75 % LINA 0 Kalk.rente og avskrivning % 50 % Sum Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Sum Tjenestesalg Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak % Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % Samhandlingsreform % NAV, administrasjon % 90 % NAV, tiltak % Politisk deltakeransvar Administrasjon deltakeransvar Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % Sentralbord % 75 % Lønn- og regnskapsavd % 75 % LINA Kalk.rente og avskrivning % 50 % Sum Side134

135 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag 2015 Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Sum Tjenestesalg Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak % Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % Samhandlingsreform % NAV, administrasjon % 90 % NAV, tiltak % Politisk deltakeransvar Administrasjon deltakeransvar Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % Sentralbord % 75 % Lønn- og regnskapsavd % 75 % LINA 0 Kalk.rente og avskrivning % 50 % Sum Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Sum Tjenestesalg Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak % Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % Samhandlingsreform % NAV, administrasjon % 90 % NAV, tiltak % Politisk deltakeransvar Administrasjon deltakeransvar Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % Sentralbord % 75 % Lønn- og regnskapsavd % 75 % LINA 0 Kalk.rente og avskrivning % 50 % Sum Salg til kommuner Salg til kommuner Deflator 3,30 % Flatanger Osen Lierne Røyrvik Høylandet Ytre Namdal Sum Ordning Skatteoppkrever IT-infrastruktur Barnevern, administrasjon Barnevernstiltak Legevakt Kommuneoverlege LINA 0 0 PP-tjenesten 0 0 Økonomisystem Sak/arkivsystem PLO-system Kartsamarbeid Kalk/rente og avskrivning Sum Side135

136 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag 20.7 Rammebudsjett pr. ordning Politikk og administrasjon Politisk Midtre Namdal Samkommune AnsvarTekst Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Driftsutgifter Driftsinntekter SUM DRIFTSUTGIFTER SUM DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFTSUTGIFTER Endringer fra og med 2013: SUM KONSEKVENSJUST NETTO DRIFTSRAMME Intern revisjon og kontroll AnsvarTekst Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Driftsutgifter Driftsinntekter SUM DRIFTSUTGIFTER SUM DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFTSUTGIFTER Endringer fra og med 2013: Økte kostnader kontrollutvalg SUM KONSEKVENSJUST NETTO DRIFTSRAMME Side136

137 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag Administrasjon Midtre Namdal Samkommune Ansvar Tekst Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Driftsutgifter Driftsinntekter SUM DRIFTSUTGIFTER SUM DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFTSUTGIFTER Endringer fra og med 2013: Lønnsoppgjør Ref fylkeskomm, ref andre kommuner Red. kjøp av tjenester andre kommuner SUM KONSEKVENSJUST NETTO DRIFTSRAMME Side137

138 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag Skatteoppkrever Skatteoppkrever Midtre Namdal Samkommune AnsvarTekst Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Driftsutgifter Driftsinntekter Salg til kommuner SUM DRIFTSUTGIFTER SUM DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFTSUTGIFTER Endringer fra og med 2013: Vikarlønn ved overlapping (inkl. sos.utg) Lønnsoppgjør Bortfall salg Ytre Namdal SUM KONSEKVENSJUST NETTO DRIFTSRAMME Side138

139 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag Interne tjenester IT-avdeling for Midtre Namdal Samkommune AnsvarTekst Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Driftsutgifter Driftsinntekter Salg til kommuner SUM DRIFTSUTGIFTER SUM DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFTSUTGIFTER Endringer fra og med 2013: Lønnsoppgjør Ytre brannmur lisenskostnader Nettverkselektronikk serverrom, support SafeQ, sikker utskriftsløsning Samkommunikasjon DSB-SIM, lisens mobil/nettbrett SUM KONSEKVENSJUST NETTO DRIFTSRAMME Felles økonomisystem for Midtre Namdal Samkommune AnsvarTekst Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Driftsutgifter Driftsinntekter Salg til kommuner SUM DRIFTSUTGIFTER SUM DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFTSUTGIFTER Endringer fra og med 2013: Økonomi: Årlig oppgradering av programmet Økonomi: Bankavstemmingsprogram SUM KONSEKVENSJUST NETTO DRIFTSRAMME Side139

140 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag Felles PLO system Midtre Namdal Samkommune AnsvarTekst Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Driftsutgifter Driftsinntekter Salg til kommuner SUM DRIFTSUTGIFTER SUM DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFTSUTGIFTER Endringer fra og med 2013: PLO: Lisenser VISMA arkiv helse og omsorg PLO: Lisenser NOTUS portal SUM KONSEKVENSJUST Felles sak_arkivsystem for Midtre Namdal Samkommune AnsvarTekst Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Driftsutgifter Driftsinntekter Salg til kommuner SUM DRIFTSUTGIFTER SUM DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFTSUTGIFTER Endringer fra og med 2013: EPhorteLønnsoppgjør Oppgradering til ephorte ephorte sharepoint, oppsigelse SUM KONSEKVENSJUST NETTO DRIFTSRAMME Side140

141 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag Kartsamarbeid for Midtre Namdal Samkommune Ansvar Tekst Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Driftsutgifter Driftsinntekter Salg til kommuner SUM DRIFTSUTGIFTER SUM DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFTSUTGIFTER Endringer fra og med 2013: Kart: Økning lisenser SUM KONSEKVENSJUST NETTO DRIFTSRAMME Side141

142 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag Barnevern Barnevernkontoret for Midtre Namdal Samkommune AnsvarTekst Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Driftsutgifter Driftsinntekter Innlemming av Flatanger fra SUM DRIFTSUTGIFTER SUM DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFTSUTGIFTER Endringer fra og med 2013: Lønnsoppgjør Utviklingstiltak SUM KONSEKVENSJUST NETTO DRIFTSRAMME Side142

143 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag Barnevern Tiltaksbudsjett Namsos Forslag endring Sum Overhalla Forslag endring Sum Namdalseid Forslag endring Sum Fosnes Forslag endring Sum Totalsum Flatanger Forslag endring Sum Side143

144 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag Legevakt og kommuneoverlege Legevaktsamarbeid i Midtre Namdal Samkommune AnsvarTekst Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Driftsutgifter Driftsinntekter SUM DRIFTSUTGIFTER SUM DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFTSUTGIFTER Endringer fra og med 2013: Lønnsoppgjør SUM KONSEKVENSJUST NETTO DRIFTSRAMME LINA Ansvar Tekst Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Driftsutgifter 3 096, Driftsinntekter Salg til kommuner SUM DRIFTSUTGIFTER 3 096, SUM DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFTSUTGIFTER 3 096, Endringer fra og med 2013: Refusjoner fra kommunene SUM KONSEKVENSJUST NETTO DRIFTSRAMME Side144

145 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag Kommuneoverlege for Midtre Namdal Samkommune AnsvarTekst Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Driftsutgifter Driftsinntekter Salg til kommuner Tilskudd fra fylkeskommunen SUM DRIFTSUTGIFTER SUM DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFTSUTGIFTER Endringer fra og med 2013: Lønnsoppgjør SUM KONSEKVENSJUST NETTO DRIFTSRAMME Side145

146 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Tiltaksbudsjett Namsos Forslag endring deflatorjustering Sum Overhalla Forslag endring deflatorjustering Sum Namdalseid Forslag endring deflatorjustering Sum Fosnes Forslag endring deflatorjustering Sum Totalsum Side146

147 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag NAV NAV for Midtre Namdal Samkommune AnsvarTekst Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Driftsutgifter Driftsinntekter SUM DRIFTSUTGIFTER SUM DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFTSUTGIFTER Endringer fra og med 2013: Lønnsoppgjør SUM KONSEKVENSJUST NETTO DRIFTSRAMME NAV Tiltaksbudsjett Namsos Sum Overhalla Sum Namdalseid Sum Fosnes Sum Totalsum Side147

148 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag Utviklingsavdelingen Utviklingsavdeling for Midtre Namdal Samkommune AnsvarTekst Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Driftsutgifter Driftsinntekter SUM DRIFTSUTGIFTER SUM DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFTSUTGIFTER Endringer fra og med 2013: Lønnsoppgjør SUM KONSEKVENSJUST NETTO DRIFTSRAMME Næringsfond for Midtre Namdal Samkommune AnsvarTekst Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Driftsutgifter Driftsinntekter SUM DRIFTSUTGIFTER SUM DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFTSUTGIFTER Endringer fra og med 2013: SUM KONSEKVENSJUST NETTO DRIFTSRAMME Side148

149 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag Miljø og landbruk Miljø og landbruk for Midtre Namdal Samkommune AnsvarTekst Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Driftsutgifter Driftsinntekter SUM DRIFTSUTGIFTER SUM DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFTSUTGIFTER Endringer fra og med 2013: Lønnsoppgjør SUM KONSEKVENSJUST NETTO DRIFTSRAMME Side149

150 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag Lønn og regnskapsavdeling Lønn- og regnskapsavdeling Ansvar Tekst Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Driftsutgifter Driftsinntekter Salg til kommuner SUM DRIFTSUTGIFTER SUM DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFTSUTGIFTER Endringer fra og med 2013: Etablering lønn og regnskap Effektivisering SUM KONSEKVENSJUST NETTO DRIFTSRAMME Sentralbord Sentralbord Ansvar Tekst Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Driftsutgifter Driftsinntekter Salg til kommuner SUM DRIFTSUTGIFTER SUM DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFTSUTGIFTER Endringer fra og med 2013: Etablering av sentralbord 1,7 årsverk SUM KONSEKVENSJUST NETTO DRIFTSRAMME Side150

151 Namdalseid kommune Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Sikringsplan Litlelva ved Namdalseid skole - Uttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 70/ Namdalseid kommunestyre 75/ Rådmannens innstilling Forslaget til uttalelse vedtas. Side151

152 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Sikringsplan Litlelva ved Namdalseid skole - Høring X Kunngjøring NVE Vedlegg Nr. Tittel Saksopplysninger Kommunen har mottatt plan for sikringsarbeide i Litjelva ved Namdalseid skole, datert til uttalelse. Planen er lagt ut til offentlig ettersyn med frist for uttalelse den Eventuelle uttalelser vil bli lagt fram i kommunestyremøtet. NVE beskriver tiltaket slik: «Planen gjelder tiltak over en 1250 m lang strekning i en ny kvikkleiresone ved Namdalseid skole, ca 2 km nord for Namdalseid sentrum. Tiltakene går ut på å erosjonssikre Litlelva i hele elveprofilet og nedplanere et areal på ca 13 dekar langs Litlelva. Namdalseid kommune har i utredet muligheten for bygging av flerbrukshall i nærheten av Bjørgan idrettspark og Namdalseid skole. I forbindelse med de innledende geotekniske undersøkelsene ble det påvist kvikkleire/sensitiv leire i betydelig omfang i området. Supplerende geotekniske undersøkelser viste at det må konstrueres en ny kvikkleiresone i området. Den utførte klassifiseringen for sonen gir beregnet skadekonsekvensklasse "Meget Alvorlig" og faregradsklasse "Høy", noe som resulterer i at den nye sonen havner i høyeste risikoklasse 5. Tiltaket skal sikre Namdalseid skole og Bjørgan idrettspark, flere boliger, gårder og viktig infrastruktur mot kvikkleireskred. Når alle tiltakene i sikringsplanen er gjennomført vil den nye kvikkleiresonen ha oppnådd tilfredsstillende skredsikkerhet i hht. dagens krav i P&B-loven/TEK10, som gjelder ved etablering av ny bebyggelse» Side152

Namdalseid ungdomsråd

Namdalseid ungdomsråd Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid ungdomsråd Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 04.12.2012 Tidspunkt: 18:15 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker

Detaljer

NAMDALSEID KOMMUNE. Betalingssatser, gebyr og avgifter 2013. betalingsregulativ for kommunale tjenester

NAMDALSEID KOMMUNE. Betalingssatser, gebyr og avgifter 2013. betalingsregulativ for kommunale tjenester NAMDALSEID KOMMUNE Betalingssatser, gebyr og avgifter 2013 betalingsregulativ for kommunale tjenester Rådmannens forslag utlagt til offentlig ettersyn 14.11.2012 med høringsfrist 5.12.2012 Gebyr og betalingssatser,

Detaljer

NAMDALSEID KOMMUNE. Betalingssatser, gebyr og avgifter 2012. betalingsregulativ for kommunale tjenester

NAMDALSEID KOMMUNE. Betalingssatser, gebyr og avgifter 2012. betalingsregulativ for kommunale tjenester NAMDALSEID KOMMUNE Betalingssatser, gebyr og avgifter 2012 betalingsregulativ for kommunale tjenester Rådmannens forslag utlagt til offentlig ettersyn 16.11.2011 med høringsfrist 7.12.2011 Gebyr og betalingssatser,

Detaljer

NAMDALSEID KOMMUNE. Betalingssatser, gebyr og avgifter 2011. betalingsregulativ for kommunale tjenester

NAMDALSEID KOMMUNE. Betalingssatser, gebyr og avgifter 2011. betalingsregulativ for kommunale tjenester NAMDALSEID KOMMUNE Betalingssatser, gebyr og avgifter 2011 betalingsregulativ for kommunale tjenester Rådmannens forslag utlagt til offentlig ettersyn 15.11.2010 med høringsfrist 6.12.2010 Gebyr og betalingssatser,

Detaljer

Vedtak/Formannskapets innstilling til kommunestyret: A: Budsjett for 2010:

Vedtak/Formannskapets innstilling til kommunestyret: A: Budsjett for 2010: Budsjett 2010. Økonomiplan 2010-2013 Vedtak/Formannskapets innstilling til kommunestyret: A: Budsjett for 2010: 1: Det kommunale skattøret for 2009 fastsettes til 12.80 ved utskriving av forskuddsskatt

Detaljer

Namdalseid ungdomsråd

Namdalseid ungdomsråd Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid ungdomsråd Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 09.12.2014 Tidspunkt: 18:15 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker

Detaljer

NAMDALSEID KOMMUNE. Betalingssatser, gebyr og avgifter 2014. betalingsregulativ for kommunale tjenester

NAMDALSEID KOMMUNE. Betalingssatser, gebyr og avgifter 2014. betalingsregulativ for kommunale tjenester NAMDALSEID KOMMUNE Betalingssatser, gebyr og avgifter 2014 betalingsregulativ for kommunale tjenester Rådmannens forslag 28.11.2013 2 Gebyr og betalingssatser, Tjenesteområder Rådmannens forslag til endringer

Detaljer

Betalingsregulativ Tjeldsund kommune 2015. 1.0 Kart og delingsgebyr, byggesaksgebyr

Betalingsregulativ Tjeldsund kommune 2015. 1.0 Kart og delingsgebyr, byggesaksgebyr Betalingsregulativ Tjeldsund kommune 2015 Gjeldende fra 01.01.2015 1.0 Kart og delingsgebyr, byggesaksgebyr Betalingsregulativ etter matrikkelloven Lovhjemmel: Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven

Detaljer

1.0 Kommunale eiendomsavgifter:

1.0 Kommunale eiendomsavgifter: Betalingsregulativ Tjeldsund kommune 2013: Kommunale avgifter og betalingssatser for 2013 fastsettes som følger: - Endret med virkning fra 01.07.13 1.0 Kommunale eiendomsavgifter: Avgiftstype VANN OG AVLØP:

Detaljer

Namdalseid formannskap

Namdalseid formannskap Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid formannskap Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 10.12.2015 Tidspunkt: 10:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker

Detaljer

GEBYRREGULATIV 2016 VED BEHANDLING AV BYGGESAKER KART OG OPPMÅLINGSARBEIDER EIERSEKSJONERING BETALINGSSATSER VED ANNEN SAKSBEHANDLING, KONTROLLER O.

GEBYRREGULATIV 2016 VED BEHANDLING AV BYGGESAKER KART OG OPPMÅLINGSARBEIDER EIERSEKSJONERING BETALINGSSATSER VED ANNEN SAKSBEHANDLING, KONTROLLER O. GEBYRREGULATIV 2016 VED BEHANDLING AV BYGGESAKER KART OG OPPMÅLINGSARBEIDER EIERSEKSJONERING OG BETALINGSSATSER VED ANNEN SAKSBEHANDLING, KONTROLLER O.L UTSKRIFTER, KOPIER Aurskog-Høland kommune Teknisk

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 41/ Namdalseid kommunestyre 40/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 41/ Namdalseid kommunestyre 40/ Namdalseid kommune Saksmappe: 2018/11891-5 Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Budsjett 2019, 2. gangs behandling Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 41/18 07.12.2018 Namdalseid

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2009, sak 77/09, med virkning fra 1.1.2010 GEBYRREGULATIV 2010 PLAN-, DELINGS-, BYGGESAKS- OG MATRIKKELLOVSGEBYRER

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2009, sak 77/09, med virkning fra 1.1.2010 GEBYRREGULATIV 2010 PLAN-, DELINGS-, BYGGESAKS- OG MATRIKKELLOVSGEBYRER Vedtatt i kommunestyret 10.12.2009, sak 77/09, med virkning fra 1.1.2010 GEBYRREGULATIV 2010 PLAN-, DELINGS-, BYGGESAKS- OG MATRIKKELLOVSGEBYRER 0. GENERELLE BESTEMMELSER 2010 1. Alle gebyrer skal betales

Detaljer

2. For søknad om oppføring av skorstein 20-3 betales : kr 1 376 3. For søknad om riving 20-3, betales 30 % av satsene i pkt. 5

2. For søknad om oppføring av skorstein 20-3 betales : kr 1 376 3. For søknad om riving 20-3, betales 30 % av satsene i pkt. 5 Gebyrregulativ forvaltning Evje og Hornnes kommune. Vedtatt i kommunestyret 10.12.15 Plan- og bygningsloven 33-1 1. For tiltak som kan utføres av tiltakshaver i henhold til PBL 20-4 betales: Frittstående

Detaljer

GEBYRREGULATIV 2016 FOR OVERHALLA KOMMUNE

GEBYRREGULATIV 2016 FOR OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling GEBYRREGULATIV 2016 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret sak 109/15, den 21.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE GEBYRREGULATIV 2016 FOR

Detaljer

Gebyrregulativ Ressurs- og utviklingsetaten 2015

Gebyrregulativ Ressurs- og utviklingsetaten 2015 Gebyrregulativ Ressurs- og utviklingsetaten 2015 Administrasjonens forslag Byggesaksgebyrer Med henvisning til Plan- og bygningslovens 33-1, Lov om eierseksjoner 7 og Forurensningsforskriftens 2-12 gjøres

Detaljer

PRISLISTE. Barnehagen 2011. Tid/uke 17 t/u 25,5 t/u 34 t/u 42,5 t/u Pris/mnd 1140 1400 1865 2330. Matpenger - innføres fom skoleåret 2011/2012

PRISLISTE. Barnehagen 2011. Tid/uke 17 t/u 25,5 t/u 34 t/u 42,5 t/u Pris/mnd 1140 1400 1865 2330. Matpenger - innføres fom skoleåret 2011/2012 PRISLISTE Barnehagen 2011 Tid/uke 17 t/u 25,5 t/u 34 t/u 42,5 t/u Pris/mnd 1140 1400 1865 2330 Matpenger - innføres fom skoleåret 2011/2012 Dag/uke 2 3 4 5 Pris/mnd 80 120 160 200 Søskenmoderasjon: Det

Detaljer

GEBURREGULATIVET 2016

GEBURREGULATIVET 2016 GEBURREGULATIVET 2016 Vedtatt av formannskapet 08.12.15, sak 51/15 Vedtatt av kommunestyret 17.12.15, sak 94/15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELLE FORUTSETNINGER... 1 2 GEBYRER FOR VANN OG AVLØP... 1 2.1

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jardar Jensen Ordfører H Petter Paulsen Varaordfører H Trude Hagland Medlem AP

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jardar Jensen Ordfører H Petter Paulsen Varaordfører H Trude Hagland Medlem AP Evenes kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 03.12.2012 Tid: 13:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jardar Jensen Ordfører H Petter

Detaljer

Budsjett 2015 Økonomiplan 2015-2018:

Budsjett 2015 Økonomiplan 2015-2018: Budsjett 2015 Økonomiplan 2015-2018: Formannskapets innstilling til kommunestyret 11.12.14: Rådmannens innstilling med følgende endringer er dermed vedtatt: Formannskapet vedtar rådmannens forslag til

Detaljer

Gebyr etter matrikkelloven for Flatanger kommune i 2015

Gebyr etter matrikkelloven for Flatanger kommune i 2015 Gebyr etter matrikkelloven for Flatanger kommune i 2015 Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra 01.01.2010 delingsloven fra 1978 og signalloven fra 1923. Det nye regelverket stiller nye

Detaljer

Vedlegg 1a: Betalingsregulativ for plansaker, utslippssaker og byggesaker m.m. i Rakkestad kommune, Østfold

Vedlegg 1a: Betalingsregulativ for plansaker, utslippssaker og byggesaker m.m. i Rakkestad kommune, Østfold Vedlegg 1a: Betalingsregulativ for plansaker, utslippssaker og byggesaker m.m. i Rakkestad kommune, Østfold 1-1. Hjemmel Kapittel 1 - Generelle bestemmelser Med hjemmel i lokal forskrift vedtatt 22.03.2012

Detaljer

NAMDALSEID KOMMUNE. Betalingssatser, gebyr og avgifter 2015. betalingsregulativ for kommunale tjenester

NAMDALSEID KOMMUNE. Betalingssatser, gebyr og avgifter 2015. betalingsregulativ for kommunale tjenester NAMDALSEID KOMMUNE Betalingssatser, gebyr og avgifter 2015 betalingsregulativ for kommunale tjenester Rådmannens forslag utlagt til offentlig ettersyn 25.11.2014 Gebyr og betalingssatser, Tjenesteområder

Detaljer

Møteprotokoll. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Jan Helge Grydeland MEDL RO-SP

Møteprotokoll. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Jan Helge Grydeland MEDL RO-SP Møteprotokoll Utvalg: Roan Formannskap Møtested: Ordførerens kontor, Kommunehuset Dato: 01.12.2015 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Einar Eian Ordfører RO-H Erik Jakobsen

Detaljer

Arealplanlegging, byggesak, kart og oppmålingsarbeider

Arealplanlegging, byggesak, kart og oppmålingsarbeider Arealplanlegging, byggesak, kart og oppmålingsarbeider - 2017 Tjeneste Satser Reguleringsplaner fritidsbebyggelse Fast gebyr for plan, inntil 10 tomter Kr. 47.973 Tillegg pr. tomt fra 11-20 Kr. 2.398 Tillegg

Detaljer

NAMDALSEID KOMMUNE. Betalingssatser, gebyr og avgifter 2016. betalingsregulativ for kommunale tjenester

NAMDALSEID KOMMUNE. Betalingssatser, gebyr og avgifter 2016. betalingsregulativ for kommunale tjenester NAMDALSEID KOMMUNE Betalingssatser, gebyr og avgifter 2016 betalingsregulativ for kommunale tjenester Rådmannens forslag 21.11.2015 Gebyr og betalingssatser, Tjenesteområder Rådmannens forslag til endringer

Detaljer

Kommunalsjef RO3/Ass. rådmann/protokollfører. Innkalling var utsendt 17.11.2015. Det fremkom ingen merknader.

Kommunalsjef RO3/Ass. rådmann/protokollfører. Innkalling var utsendt 17.11.2015. Det fremkom ingen merknader. Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse- og omsorgskomiteen 2015-2019 Møtested: Møterom 1, Hitra Rådhus Dato: 23.11.2015 Tidspunkt: 17:00 19:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Utvalg Møtedato Saksnr. Høylandet formannskap /17 Høylandet kommunestyre /

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Utvalg Møtedato Saksnr. Høylandet formannskap /17 Høylandet kommunestyre / Høylandet kommune Arkiv: Arkivsaksnr.: 17/5689 Saksbehandler: Eva-Janne Falstad Dato: 28.11.2017 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Høylandet formannskap 27.11.2017 71/17 Høylandet kommunestyre

Detaljer

Helse og omsorg Flatanger. Fastsettelse av egenbetaling for pleie- og omsorgstjenesten 2013

Helse og omsorg Flatanger. Fastsettelse av egenbetaling for pleie- og omsorgstjenesten 2013 Flatanger kommune Helse og omsorg Flatanger Saksmappe: 2012/9228-1 Saksbehandler: Liv Ingeborg Brønstad Saksframlegg Fastsettelse av egenbetaling for pleie- og omsorgstjenesten 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

Namdalseid formannskap

Namdalseid formannskap Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid formannskap Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 04.09.2014 Tidspunkt: 10:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker

Detaljer

L i l l e h a m m e r kommune

L i l l e h a m m e r kommune L i l l e h a m m e r kommune Gebyrer Arealplan, kart og oppmåling, seksjonering Vedtatt i kommunestyret 10.12.2015 GJELDENDE FRA 01.01.2016 1 Gebyrer 2016 AREALPLAN Gebyr GEBYR FOR BEHANDLING AV PRIVATE

Detaljer

3. AVGIFTER OG EGENBETALING SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING

3. AVGIFTER OG EGENBETALING SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING 3. AVGIFTER OG EGENBETALING SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING KAP. A: ALMINNELIGE BESTEMMELSER A.1 Betalingsplikt Alle som får utført tjenester etter dette regulativ skal betale gebyr. Hvis en kunde

Detaljer

Gebyrregulativ 2015 for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven

Gebyrregulativ 2015 for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven GJEMNES KOMMUNE Gebyrregulativ 2015 for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven Hjemmel: Matrikkelloven 32 med tilhørende forskrift 16 og 17 hjemler gebyrfastsetting etter matrikkelloven. Vedtak: Gjemnes

Detaljer

Handlingsplan 2016-2019 og Budsjett 2016

Handlingsplan 2016-2019 og Budsjett 2016 Handlingsplan 2016-2019 og Budsjett 2016 Vedtak kommunestyret10.12.2015 sak 124/15: 1.Eiendomsskatt for 2016: I henhold til Eigedomsskattelova (Eskl) 2vedtar Audnedal kommune å skrive ut eiendomsskatt

Detaljer

FRÆNA KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR KART OG OPPMÅLING 2015

FRÆNA KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR KART OG OPPMÅLING 2015 FRÆNA KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR KART OG OPPMÅLING 2015 Hjemmel Matrikkelloven 30, 32 med tilhørende forskrift 16 og 17 hjemler gebyrfastsetting etter matrikkelloven. Vedtak Fræna kommunestyre 1 Generelle

Detaljer

Lunner kommune. Referanse:11/1812-4

Lunner kommune. Referanse:11/1812-4 Lunner kommune Forslag til gebyrregulativ med hjemmel i Lov om eierseksjoner (eierseksjoneringsloven) 7 Lov om eiendomsregistrering (matrikkellova) 30, 32 med tilhørende forskrift 16 og 17 Regulativet

Detaljer

ETNEDAL KOMMUNE 1. GEBYRREGULATIV FOR ARBEID ETTER LOV OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELLOVEN) 2. GEBYR FOR ARBEID ETTER EIERSEKSJONSLOVEN

ETNEDAL KOMMUNE 1. GEBYRREGULATIV FOR ARBEID ETTER LOV OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELLOVEN) 2. GEBYR FOR ARBEID ETTER EIERSEKSJONSLOVEN 2016 1. GEBYRREGULATIV FOR ARBEID ETTER LOV OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELLOVEN) 2. GEBYR FOR ARBEID ETTER Dette gebyrregulativ trer i kraft f.o.m. 1. januar 2016. Rammer for gebyrberegning: For enkelte

Detaljer

Torsken kommune - Avgiftsregulativ 2017

Torsken kommune - Avgiftsregulativ 2017 Torsken kommune - Avgiftsregulativ 2017 Maksprisen for barnehageplass er kr 2730 pr. mnd. Dette er forslaget i statsbudsjettet for 2017. Barnehager 100 % plass 2580 2730 150 5,81 % 80 % plass 2435 2435-0,00

Detaljer

Loppa kommune. Møteprotokoll

Loppa kommune. Møteprotokoll Loppa kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Sakene: 033/06-042/06 Dato: 10.11.2006 Møtested: Loppa Rådhus, kommunestyresalen Tidspunkt: 9:50 11:00 Følgende medlemmer møtte: Marie Pedersen, Ann Heggeskog

Detaljer

GEBYRREGULATIV 2014 VED BEHANDLING AV BYGGESAKER KART OG OPPMÅLINGSARBEIDER EIERSEKSJONERING BETALINGSSATSER VED ANNEN SAKSBEHANDLING, KONTROLLER O.

GEBYRREGULATIV 2014 VED BEHANDLING AV BYGGESAKER KART OG OPPMÅLINGSARBEIDER EIERSEKSJONERING BETALINGSSATSER VED ANNEN SAKSBEHANDLING, KONTROLLER O. GEBYRREGULATIV 2014 VED BEHANDLING AV BYGGESAKER KART OG OPPMÅLINGSARBEIDER EIERSEKSJONERING OG BETALINGSSATSER VED ANNEN SAKSBEHANDLING, KONTROLLER O.L EIENDOMSFORESPØRSLER UTSKRIFTER, KOPIER Aurskog-Høland

Detaljer

Gebyrregulativ for Enhet for plan- og byggesak 2015

Gebyrregulativ for Enhet for plan- og byggesak 2015 Gebyrregulativ for Enhet for plan- og byggesak 2015 Gebyrer med hjemmel i plan- og bygningsloven av 27.06.2008 33-1 lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) av 17.06.2005 32 første ledd forurensningsloven

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Namdalseid kommune Saksmappe: 2008/8738-5 Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Budsjett 2009 og økonomiplan 2009-2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Økonomiplan 2016-2019 Budsjett 2016

Økonomiplan 2016-2019 Budsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 Budsjett 2016 Informasjon (les innstillingen slik): Punkt 1-12 er rådmannens opprinnelige innstilling. Punkt 13-23 er endringer som formannskapet foreslår. Eksempel: Rådmannens forslag

Detaljer

Rådmannens forslag til budsjett 2018 og handlingsprogram

Rådmannens forslag til budsjett 2018 og handlingsprogram Saksprotokoll Rådmannens forslag til budsjett 2018 og handlingsprogram 2018-2021 Arkivsak-dok. 17/03688 Saksbehandler Anne Lise Langård Behandlet av Møtedato Saknr 1 Eldrerådet 27.11.2017 20/17 2 Rådet

Detaljer

For bygg i tiltaksklasse 2 multipliseres gebyr med faktor: 2 2 For bygg i tiltaksklasse 3 multipliseres gebyr med faktor: 3 3

For bygg i tiltaksklasse 2 multipliseres gebyr med faktor: 2 2 For bygg i tiltaksklasse 3 multipliseres gebyr med faktor: 3 3 LESJA KOMMUNE GEBYRREGULATIV 2014 Grunngebyr G, fastsettes til kr. 800 BEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 20-1 Tiltak som krever søknad og tillatelse a) Oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging

Detaljer

Hitra kommune. Møteprotokoll

Hitra kommune. Møteprotokoll Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet 2015-2019 Møtested: Kommunestyresalen, Hitra Rådhus Dato: 09.11.2015 og 10.11.2015 Tidspunkt: 09:00 17:00 og 09:00 13:00 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

Sørfold kommune Gebyrregulativ DEL 1 Kapittel C

Sørfold kommune Gebyrregulativ DEL 1 Kapittel C Sørfold kommune Gebyrregulativ DEL 1 Kapittel C Med forskrift om unntak for tidsfrister i vinterhalvåret i saker som krever oppmålingsforretning i Sørfold kommune Fastsatt av Sørfold kommunestyre med hjemmel

Detaljer

PLAN-, DELINGS- og BYGGESAKER (plan- og bygningsloven) DELING AV LANDBRUKSEIENDOM (jordloven, konsesjonsloven)

PLAN-, DELINGS- og BYGGESAKER (plan- og bygningsloven) DELING AV LANDBRUKSEIENDOM (jordloven, konsesjonsloven) Vedtatt i kommunestyret den 10.12.2015, sak 88/15, med virkning fra 1.1.2016. GEBYRREGULATIV 2016 PLAN-, DELINGS- og BYGGESAKER (plan- og bygningsloven) DELING AV LANDBRUKSEIENDOM (jordloven, konsesjonsloven)

Detaljer

Verran kommune. Saksframlegg. Forskrift om gebyrregulativ matrikkelloven 2017

Verran kommune. Saksframlegg. Forskrift om gebyrregulativ matrikkelloven 2017 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/1827-1 Saksbehandler: Alf Petter Reitan,Senior ing. kart og geodata Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg

Detaljer

GEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret 09.12.2011 sak 83/10

GEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret 09.12.2011 sak 83/10 GEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret 09.12.2011 sak 83/10 Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 2010 2011

Detaljer

ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/5629

ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/5629 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/5629 Dato: 03.11.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 8/14 Åfjord - Komite for kommuneutvikling 19.11.2014 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Helge Humstad 1630 KOMMUNALE

Detaljer

LEKA KOMMUNE. Forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven. Forslag til forskrift (unntak fra tidsfrister) og gebyrregulativ for 2013.

LEKA KOMMUNE. Forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven. Forslag til forskrift (unntak fra tidsfrister) og gebyrregulativ for 2013. LEKA KOMMUNE Forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven Forslag til forskrift (unntak fra tidsfrister) og gebyrregulativ for 2013. Innhold: Innledning/ bakgrunn Forslag til forskrift om unntak for tidsfrister

Detaljer

GEBYRFORSKRIFTER ETTER MATRIKKELLOVEN 2015

GEBYRFORSKRIFTER ETTER MATRIKKELLOVEN 2015 GEBYRFORSKRIFTER ETTER MATRIKKELLOVEN 2015 Gebyrer for arbeider etter lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) 32 og forsift om eiendomsregistrering (matrikkelforsiften) 16, fastsettes som følger: 1.

Detaljer

Møteprotokoll. Namdalseid formannskap Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 13.09.2012 Tidspunkt: Fra 10:00 til 14:45. Utvalg:

Møteprotokoll. Namdalseid formannskap Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 13.09.2012 Tidspunkt: Fra 10:00 til 14:45. Utvalg: Møteprotokoll Utvalg: Namdalseid formannskap Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 13.09.2012 Tidspunkt: Fra 10:00 til 14:45 Faste medlemmer som møtte: Navn Steinar Lyngstad Tone Beate Fossli Nils Johan

Detaljer

PS 5/12 Eldrepolitisk program for Nord-Trøndelag 2012-1016 Frikort knyttet til tannhelse, syn og hørsel

PS 5/12 Eldrepolitisk program for Nord-Trøndelag 2012-1016 Frikort knyttet til tannhelse, syn og hørsel Møteinnkalling Utvalg: Namsos Eldres råd Møtested: Møterom Hudiksvall, Namsos Samfunnshus Dato: 15.05.2012 Tidspunkt: 12:00 Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som

Detaljer

3. Gebyrer for arbeider etter plan- og bygningsloven ( 109)

3. Gebyrer for arbeider etter plan- og bygningsloven ( 109) Forslag til nytt gebyrregulativ med hjemmel i: 109 i plan og bygningsloven av 14. juni 1985 med endringer sist ved lov av 13. juni 1997, 5-2 i lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom

Detaljer

Namdalseid formannskap

Namdalseid formannskap Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid formannskap Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 02.07.2015 Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker

Detaljer

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015. Fillan den: 19.10.2011

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015. Fillan den: 19.10.2011 HITRA KOMMUNE Fillan den: 19.10.2011 Medlemmer og varamedlemmer av Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte

Detaljer

Muligheter i Den grønne landsbyen

Muligheter i Den grønne landsbyen RANDABERG KOMMUNE GEBYR/OPPMÅLING Muligheter i Den grønne landsbyen Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE Fra gården til Anne Jorine og Gabriel Nilsen på Bø. SIDE 3 Oppmåling og eiendom Gebyrer for arbeider

Detaljer

Gebyrregulativ for kart og delingsforretning m.v. Kommunestyrevedtak 66/14. Sak 14/1651

Gebyrregulativ for kart og delingsforretning m.v. Kommunestyrevedtak 66/14. Sak 14/1651 Gebyrregulativ for kart og delingsforretning m.v. Kommunestyrevedtak 66/14 Gebyrregulativ for kart og delingsforretning m.v.: Nytt gebyr trådte i kraft 1. januar 2015. 1.1 Oppretting av grunneiendom og

Detaljer

PRISLISTE FOR 2016 KOMMUNALE TJENESTER OG TILBUD. xx.xx.2014. Vedtatt i K-sak 15/108-17.12.15

PRISLISTE FOR 2016 KOMMUNALE TJENESTER OG TILBUD. xx.xx.2014. Vedtatt i K-sak 15/108-17.12.15 PRISLISTE FOR 2016 KOMMUNALE TJENESTER OG TILBUD xx.xx.2014 Vedtatt i K-sak 15/108-17.12.15 INNHOLD 1 VANN... 3 2 AVLØP... 4 3 RENOVASJON OG SLAMTØMMING... 5 4 FEIING... 5 5 KAI- OG HAVNEAVGIFTER... 5

Detaljer

Gebyrregulativ matrikkelloven inklusiv vinterforskrift - 2012

Gebyrregulativ matrikkelloven inklusiv vinterforskrift - 2012 Gebyrregulativ matrikkelloven inklusiv vinterforskrift - 2012 LOPPA KOMMUNE 1. Gebyr for forvaltningsoppgaver etter Matrikkelloven 2. Lokal forskrift om unntak fra tidsfrister (vinterforskrift) Bakgrunn

Detaljer

Raarvihken Tjïelte/Røyrvik kommune Plan-, drift- og eiendomsavdelingen

Raarvihken Tjïelte/Røyrvik kommune Plan-, drift- og eiendomsavdelingen Raarvihken Tjïelte/Røyrvik kommune Plan-, drift- og eiendomsavdelingen Saksnr. Arkivkode Sted Dato 15/50-2 231 08.01.2015 GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN - GJELDENDE

Detaljer

GEBYRREGULATIV 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

GEBYRREGULATIV 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Teknisk avdeling GEBYRREGULATIV 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE Foto: Nils Vestgøte Vedtatt av kommunestyret i sak xx/xx, den xx.xx.2011 INNLEDNING Avgiftsregulativet

Detaljer

Gebyrregulativ Løpenr: Saksnr. Dato: Saksbehandler 10/ / P&U/Pål Reidar Fredriksen

Gebyrregulativ Løpenr: Saksnr. Dato: Saksbehandler 10/ / P&U/Pål Reidar Fredriksen Gebyrregulativ 2011 Avgiftsart 2011 750,00 765,00 GEBYRER BOLIGER/FRITIDSBOLIGER 952,00 971,00 64,15 65,45 4,90 5,00 1143,50 1166,50 5,95 6,10 2640,00 2695,00 2785,00 2840,00 GEBYRER NÆRINGSBYGG 952,00

Detaljer

Kart- og oppmålingsarbeider

Kart- og oppmålingsarbeider Kart- og oppmålingsarbeider Gebyrer etter matrikkelloven Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1. Oppretting av matrikkelenhet 2015 2016 A. Oppretting

Detaljer

FORSKRIFT OM GEBYRER BETALINGSREGULATIV

FORSKRIFT OM GEBYRER BETALINGSREGULATIV FORSKRIFT OM GEBYRER OG BETALINGSREGULATIV 2010 FOR SAKSBEHANDLING I KVÆFJORD KOMMUNE ETTER: 1. Plan- og bygningsloven (Plandelen) 2. Matrikkelloven 1 1. Gebyrer i plansaker Gebyrer for arbeider etter

Detaljer

1 Generelle bestemmelser

1 Generelle bestemmelser Gebyrregulativ for kart og oppmåling 2019 Hjemmel Bruk av gebyr er hjemlet i matrikkellova 32, plan- og bygningsloven 33-1 og lov om eierseksjoner 7. Vedtak Molde kommunestyre 14. november 2013, sak 85/13.

Detaljer

Kommunale avgifter 2016

Kommunale avgifter 2016 Kommunale avgifter 2016 Renovasjon faktureres av Indre Østfold Renovasjon IKS, men gebyret fastsettes av Marker kommune. Avgift/gebyr inkludert mva (vann, avløp, renovasjon, feiing) Vann Vann, abonnementsgebyr

Detaljer

BETALINGSSATSER 2015 - OPPMÅLING

BETALINGSSATSER 2015 - OPPMÅLING BETALINGSSATSER 2015 - OPPMÅLING E. OPPMÅLING (Matrikkeloven 32, forskriftens 16) 1. Deling av grunn/ oppretting av enhet (Saksbehandlingsgebyr) 2015 Gebyr/avgift a. Søknad om deling av eiendom, iht. pl.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: HH Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 18/1380

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: HH Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 18/1380 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: HH Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 18/1380 HANDLINGSPROGRAM INKL. ØKONOMIPLAN 2019-2022 OG ÅRSBUDSJETT 2019 Rådmannens forslag: 1) Tallbudsjettet vedtas slik det framgår av oppstillingene

Detaljer

Innkalling til møte i Administrasjonsutvalget 15.11.2012 kl. 12.00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus.

Innkalling til møte i Administrasjonsutvalget 15.11.2012 kl. 12.00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. Innkalling til møte i Administrasjonsutvalget 15.11.2012 kl. 12.00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. TIL BEHANDLING: 6/12: SKAUN KOMMUNES BUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN 2013-16 Varamedlemmer møter

Detaljer

Møteinnkalling. Namdalseid Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Utvalg:

Møteinnkalling. Namdalseid Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Utvalg: Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 25.04.2017 Tidspunkt: 13:00 De faste medlemmene innkalles med dette til

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Økonomiplan 2010-2013 - Budsjett 2010 Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no 74048259 Arkivref: 2009/9127 - /151 Saksordfører:

Detaljer

Fosnes kommune. Fellesfunksjoner

Fosnes kommune. Fellesfunksjoner Fosnes kommune Fellesfunksjoner Møteprotokoll Utvalg: Fosnes formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Øvre kommunehus Dato: 29.10.2014 Tidspunkt: Fra 10:45 til 11:15 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Budsjett 2017 Økonomiplan Vedtak fra kommunestyret

Budsjett 2017 Økonomiplan Vedtak fra kommunestyret Budsjett 2017 Økonomiplan 2017-2020 Vedtak fra kommunestyret 15.12.2016 Kommunestyret vedtar formannskapets innstilling til budsjett for 2017 og økonomiplan for 2017-2020 med vedtatte endringer. 1. Kommunestyret

Detaljer

KOMMUNALE AVGIFTER,GEBYRER og SATSER 2016

KOMMUNALE AVGIFTER,GEBYRER og SATSER 2016 . KOMMUNALE AVGIFTER,GEBYRER og SATSER 2016 Oppdatert 20.02.2015 1 Arealplanlegging, byggesak, kart og oppmålingsarbeider Reguleringsplaner fritidsbebyggelse Fast gebyr for plan, inntil 10 tomter Kr. 43.612

Detaljer

GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2012.

GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2012. GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2012. Lovhjemmel: Matrikkelloven 32, forskriftene 16 Vedtatt av kommunestyret i møte den 16.12.11, sak nr. 114/11 Oppretting av matrikkelenhet Oppretting

Detaljer

GEBYRREGULATIV 2015 FOR OVERHALLA KOMMUNE

GEBYRREGULATIV 2015 FOR OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling GEBYRREGULATIV 2015 FOR OVERHALLA KOMMUNE Behandles av kommunestyret i sak 8/1, den 17.12.201 INNHOLDSFORTEGNELSE GEBYRREGULATIV 2015 FOR

Detaljer

Saksnr: Utvalg: Dato: 129/14 Formannskapet 25.11.2014 106/14 Kommunestyret 10.12.2014

Saksnr: Utvalg: Dato: 129/14 Formannskapet 25.11.2014 106/14 Kommunestyret 10.12.2014 Kvinesdal kommune VEDTAK - Saksframstilling og behandling er tatt ut av dette dokumentet FASTSETTELSE AV KOMMUNALE AVGIFTER, GEBYRER, EGENBETALINGSSATSER M.V. FOR 2015 Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.:

Detaljer

1 Generelle bestemmelser

1 Generelle bestemmelser Gebyrregulativ for kart og oppmåling 2018 Hjemmel Bruk av gebyr er hjemlet i matrikkellova 32, plan- og bygningsloven 33-1 og lov om eierseksjoner 7. Vedtak Molde kommunestyre. 1 Generelle bestemmelser

Detaljer

Gebyrregulativ for Teknikk og næring

Gebyrregulativ for Teknikk og næring Trøgstad kommune Gebyrregulativ for Teknikk og næring 1. Kommunale gebyrer, eiendomsskatt og utleie Alle priser er oppgitt eks mva. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx RENOVASJON - merverdiavgift kommer

Detaljer

Gebyrregulativet er vedtatt av Birkenes kommunestyret og gjelder fra

Gebyrregulativet er vedtatt av Birkenes kommunestyret og gjelder fra Gebyrer 2015 - Birkenes kommune kommune Gebyrregulativet er vedtatt av Birkenes kommunestyret 10.12.2009 og gjelder fra 01.01.2010 Gebyr for arbeider etter matrikkelloven (lovens 32, forskriftene 16) fastsettes

Detaljer

Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra delingsloven fra 1978 og signalloven fra 1923.

Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra delingsloven fra 1978 og signalloven fra 1923. Gebyr etter matrikkelloven for Røros kommune i 2010 Vedtatt av Røros kommunestyre den 28.1.2010 Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra 1.1.2010 delingsloven fra 1978 og signalloven fra

Detaljer

Gebyrregulativ for Marnardal kommune Matrikkel

Gebyrregulativ for Marnardal kommune Matrikkel Gebyrregulativ for Marnardal kommune Matrikkel 3. Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven 32, og matrikkelforskriften 16, fastsettes som følger: 3.1 Opprettelse av matrikkelenhet Kr. Varenr. 3.1.1 Opprettelse

Detaljer

GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING AV BYGGE-, DELE- OG PLANSAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 33-1 FOR ÅR 2016

GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING AV BYGGE-, DELE- OG PLANSAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 33-1 FOR ÅR 2016 Side 1 av 5 Ås kommune GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING AV BYGGE-, DELE- OG PLANSAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 33-1 FOR ÅR 2016 Vedtatt av Ås kommunestyre 09.12.15. GENERELT Dette regulativet er vedtatt

Detaljer

1 Generelle bestemmelser

1 Generelle bestemmelser Gebyrregulativ for kart og oppmåling 2015 Hjemmel Bruk av gebyr er hjemlet i matrikkellova 32, plan- og bygningsloven 33-1 og lov om eierseksjoner 7. Vedtak Molde kommunestyre 11. desember 2014, sak 94/14.

Detaljer

Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1. Oppretting av matrikkelenhet 2013 2014

Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1. Oppretting av matrikkelenhet 2013 2014 Gebyrer etter matrikkelloven Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1. Oppretting av matrikkelenhet 2013 2014 A. Oppretting av grunneiendom og festegrunn

Detaljer

Torsken kommune. Betalingssatser og gebyrregulativ

Torsken kommune. Betalingssatser og gebyrregulativ Betalingssatser og gebyrregulativ 2019 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Barnehage... 4 1.1 Foreldrebetaling pr. måned, full sats... 4 1.2 Foreldrebetaling pr. måned, søskenmoderasjon 30 %, 2 barn... 4 1.3 Foreldrebetaling

Detaljer

omsorgssjefens stab Vederlag for kommunale helse og omsorgstjenester 2014

omsorgssjefens stab Vederlag for kommunale helse og omsorgstjenester 2014 Namsos s kommune Helse- og omsorgssjefens stab Saksmappe:2013/8512-1 Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Vederlag for kommunale helse og omsorgstjenester 2014 Utvalg Namsos Eldres råd Namsos Råd

Detaljer

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi. Sakliste. Utvalg:

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi. Sakliste. Utvalg: Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Møtested: Dahlslett, Namdalshagen Dato: 15.09.2014 Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Kommunehuset Møtedato: 20.11.2012 Tid: 12.00 17.30

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Kommunehuset Møtedato: 20.11.2012 Tid: 12.00 17.30 Skånland kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Kommunehuset Møtedato: 20.11.2012 Tid: 12.00 17.30 Til stede på møtet Medlemmer: Einar Aune Tor Einar Fagereng Christine Killie Helene Berg Nilsen

Detaljer

Ola Bjørkøy Olaug Muan Stein Elshaug

Ola Bjørkøy Olaug Muan Stein Elshaug MELDAL KOMMUNE Møteprotokoll Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtetid: 25.11.2014,kl. 09:00 13.30 Innkalling med sakliste ble sendt medlemmene 21.11.2014. Møte med sakliste ble kunngjort på kommunens

Detaljer

Budsjett Økonomiplan

Budsjett Økonomiplan Budsjett 2018 - Økonomiplan 2018-2021 Arkivsaknr: 17/1163 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 2017014498 K1-150 Roar Lindstrøm Forvaltningsorgan: Dato Sak nr. Driftsutvalget Formannskapet 15.11.2017

Detaljer

Forskrift om gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2012

Forskrift om gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2012 Forskrift om gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2012 Fastsatt av Verran kommunestyre den 15.12.2011. Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra 01.01.2012 delingsloven fra 1978

Detaljer

Møteprotokoll. Inderøy kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Kantina, 3. etg., Inderøyheimen Dato: 30.11.2009 Tidspunkt: 08:30-12.

Møteprotokoll. Inderøy kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Kantina, 3. etg., Inderøyheimen Dato: 30.11.2009 Tidspunkt: 08:30-12. Inderøy kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Kantina, 3. etg., Inderøyheimen Dato: 30.11.2009 Tidspunkt: 08:30-12.45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Ole Tronstad SP

Detaljer

GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2014 Lovhjemmel: Matrikkelloven 32, forskriftene 16

GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2014 Lovhjemmel: Matrikkelloven 32, forskriftene 16 GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2014 Lovhjemmel: Matrikkelloven 32, forskriftene 16 Vedtatt av kommunestyret i møte den, sak 1.1. Oppretting av matrikkelenhet 1.1.1 Oppretting av grunneiendom

Detaljer

Overhalla kommune. VEDLEGG: Kommunalt avgiftsregulativ 2011. - Positiv, frisk og framsynt Teknisk avdeling. Foto: Nils Vestgøte

Overhalla kommune. VEDLEGG: Kommunalt avgiftsregulativ 2011. - Positiv, frisk og framsynt Teknisk avdeling. Foto: Nils Vestgøte Budsjett 2011 Overhalla kommune 13. VEDLEGG: Kommunalt avgiftsregulativ 2011 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Teknisk avdeling Foto: Nils Vestgøte Innledning Avgiftsregulativet for 2011 er

Detaljer

Sak KS: Dato: Ansv.enhet: Kontaktperson (epost) PS 101/ Plankontor

Sak KS: Dato: Ansv.enhet: Kontaktperson (epost) PS 101/ Plankontor Gebyr i henhold til matrikkelloven 2017 - inklusiv vinterforskrift År: 2017 Sak KS: Dato: Ansv.enhet: Kontaktperson (epost) PS 101/16 15.12.16 Plankontor Torhild.Hessevik.Eikeland@lyngdal.kommune.no 1

Detaljer

GEBYRER OG BETALINGSSATSER

GEBYRER OG BETALINGSSATSER Kommunestyrets vedtak 216 MARNARDAL KOMMUNE GEBYRER OG BETALINGSSATSER 216 Side 1 av 1 Kommunestyrets vedtak 216 A. Behandling av byggesøknader 1. Tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås

Detaljer