Delfunksjonsprogram. Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling og ABUP Sørlandet sykehus HF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Delfunksjonsprogram. Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling og ABUP Sørlandet sykehus HF"

Transkript

1 Vedlegg 2 Delfunksjonsprogram Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling og ABUP Sørlandet sykehus HF Kristiansand Navn Navn

2 INNHOLD Sørlandet sykehus HF 1. Bakgrunn Verdier og prinsipper De 4 bærende prinsipper Det imøtekommende PSA Det faglig dyktige PSA Det tilgjengelige PSA Det engasjerende PSA Arealbenyttelsesprinsipper Utvidelsesmuligheter (elastisitet) God tilpasningsevne (fleksibilitet) Høy grad av standardisering og generalitet Ensengsrom med eget WC/bad Mindre døgnenheter Visuell oversikt Oversiktlighet Sikre arealer Brede korridorer og mobile sitteplasser i gode oppholdsrom Normalitet Lite støy - god akustikk Lett tilgang til uteområde Utsikt til natur Estetiske omgivelser Dagslys Universiell utforming Miljøvennlige arealer Delfunksjoner Opphold, psykisk helse og rusbehandling (1B) Krav til flyt, funksjonalitet og nærhetsbehov Normalsengeområde (1B.4) Sikring (1B.6) Skjerming (1B.7) Undersøkelse og behandling, psykisk helse og rusbehandling Akuttmottak (2B.1) Poliklinikk (2B.5) Ikke-medisinsk service Administrasjon Administrative kontorfunksjoner (5.1) Personalservice Pasientservice Pasientbibliotek (7.5) Undervisning og forskning Undervisning (8.5) Trafikkarealer Romprogram Litteraturliste Side 2 av 23

3 1. Bakgrunn Delfunksjonsprogrammet (DFP) følger som del av konseptutredningen for nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) ved Sørlandet sykehus HF. DFP er en konkretisering og detaljering av kravene i Hovedfunksjonsprogrammet (HFP). I DFP beskrives spesielle bygningsmessige krav knyttet til det enkelte funksjonsområde og nærhetsbehov mellom funksjoner og rom. DFP skal gi et godt grunnlag for arkitekt i arbeidet med å videreutvikle skisseprosjektet på grunnlag av HFP. I DFP beskrives et sett arealbenyttelsesprinsipper som er ment å være retningslinjer for hvordan arealrammen skal disponeres i et nybygg, når programkravene skal omsettes til en fysisk form. Inndeling av funksjoner og navn på rom følger "Klassifikasjonssystem for helsebygg", versjon 3 1. desember DFP skal gi et godt grunnlag for arkitekt i arbeidet med å videreutvikle skisseprosjektet på grunnlag av HFP. Samme arbeidsgruppe og arbeidsutvalg som har arbeidet med HFP har utarbeidet DFP. Side 3 av 23

4 2. Verdier og prinsipper I dette kapitlet beskrives et sett av verdier og prinsipper som skal være robust nok til både å være styrende for utforming av det nye PSA og for driften av det når bygget er realisert. 2.1 De 4 bærende prinsipper De 4 bærende prinsipper bygger på verdigrunnlaget for Sørlandet sykehus HF, målsetningen til konseptfasen for Nye PSA og strategiplan for Klinikk psykisk helse Psykiatri og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus HF Det imøtekommende PSA I PSA er respekten for det enkelte menneskes liv og verdighet grunnleggende, og møtet mellom ansatte og pasienter preges av likeverd. Personalet reflekterer over og aksepterer enkeltmenneskers erfaringer og ønsker for eget liv. Personalet anerkjenner hverandre på tvers av arbeidssted, fagområder og yrkesgrupper, og viser forståelse for hverandres synspunkter og fagkunnskaper. Pasienten føler seg trygg og velkommen i PSA sine omgivelser som er preget av respekt og fokus på pasientens situasjon og behov. De fysiske rammer understøtter en likeverdig relasjon mellom pasienter og personalet, og tar hensyn til at mennesker er forskjellige og har forskjellige behov Det faglig dyktige PSA PSA leverer kunnskapsbaserte tjenester fundamentert i forskning, klinisk erfaring og brukerkompetanse. Den faglige tilnærming bygger på de to sideordnede perspektivene: Det relasjonsbyggende dialogpregede og det psykopatologiske, inklusive det biologiske. Disse perspektivene er innvevd i hverandre og lever side om side. Pasienten opplever behandling av høy kvalitet i godt tilrettelagte behandlingsløp. PSA opparbeider og videreutvikler kompetansen kontinuerlig, og pasienten og personalets kompetanse inngår i et partnerskap. Personalet inngår i et faglig samarbeid med relevante aktører, for eksempel kommunehelsetjenesten, utdannelse- og forskningsinstitusjoner, næringsliv og andre. Personalet har tilgang til nødvendige arbeidsredskaper, for eksempel hurtig tilgang til relevante data og ny teknologi som forutsetning for effektiv og høyt kvalifisert behandling. Pasienten beskyttes i videst mulig omfang mot skader, ulykker og utilsiktede hendelser ved opphold og behandling i PSA. Side 4 av 23

5 De fysiske rammer er basert på evidensbaserte løsninger som øker sikkerheten for alle som ferdes i PSA. De fysiske rammer er innrettet slik at de understøtter optimal pasientflyt og fremmer godt samarbeid mellom ulike fagprofesjoner og kompetansemiljøer Det tilgjengelige PSA PSA tilbyr tydelig definerte tjenester som er oversiktlige, og tilgjengelige når pasienter og pårørende trenger det. PSA samarbeider godt mellom ulike omsorgsnivåer og omsorgssteder, slik at pasienter og pårørende får tilgang til riktig kompetanse til rett tid. Personalet stiller opp for hverandre som kollegaer, og kommuniserer på en åpen og tydelig måte. De fysiske rammer legger til rette for pasientens vei gjennom PSA. Arealer understøtter en optimert logistikk og sikrer høy utnyttelse av ressurser gjennom fokus på funksjonalitet og fleksibilitet Det engasjerende PSA Samtlige medarbeidere arbeider sammen om å utvikle et PSA man er stolte av. Personalet viser interesse og omsorg i møte med pasienter, pårørende og kollegaer. PSA har ledere som er gode rollemodeller og som legger til rette for personalets jobbengasjement og faglige utvikling. De fysiske rammer er basert på løsninger som fremmer trivsel og engasjement hos både pasienter, ansatte, pårørende og andre besøkende. 2.2 Arealbenyttelsesprinsipper For å vise hvordan målsetningen for nye PSA og de bærende prinsipper får konsekvenser for den praktiske utforming av bygget, er det utarbeidet er sett av arealbenyttelsesprinsipper. Arealbenyttelsesprinsippene er tydelige retningslinjer for hvordan arealrammen skal disponeres i et nybygg, når programkravene skal omsettes til en fysisk form Utvidelsesmuligheter (elastisitet) Med begrepet elastisitet forstår vi her evnen en bygning har til å møte vekslende behov for større eller mindre arealer. Det kan her dreie seg om oppdeling eller utvidelser. Krav til høy elastisitet for PSA er særdeles viktig ettersom beregningene av et framtidig kapasitetsbehov er forbundet med flere usikre forhold (blant annet grensesnittet mellom sykehusfunksjoner, DPSene og kommunehelsetjenesten). En god bygningsmessig organisering og funksjonsdeling vil bidra til å gi bygget en høy elastisitet. Høy elastisitet vil også kunne åpne opp for en gradvis utvikling av bygget. Eksempelvis kan en virksomhetsmodell med all døgnbehandling på ett sted realiseres gjennom å bygge for PSA Kristiansand i første byggetrinn, og samtidig kunne innlemme PSA Arendal ved et evt. senere tidspunkt. Side 5 av 23

6 2.2.2 God tilpasningsevne (fleksibilitet) Bygget må ha innbygd stor grad av fleksibilitet slik at framtidige driftsomlegginger, som vi vet vil komme, blir enkle. Endringer i pasientforløp og nye behandlingsmetoder kan innpasses uten større ombygginger til enhver tid. Fleksible enhetsstørrelser med oppdelingsmuligheter i tilfelle ytterligere spesialisering av virksomheten Høy grad av standardisering og generalitet Høy andel generelle rom, få spesialrom. Standard romstørrelser. Romstørrelser for å imøtekomme endringer i behandlingsmetoder, nye pasientgrupper, etc. Standard innredning. Standard utstyr. Standard tekniske installasjonsnivåer. Skjermingsløsninger skal ikke binde opp andre deler av døgnvirksomheten Ensengsrom med eget WC/bad Ensengsrom med eget WC/bad for samtlige pasienter som tilbys døgnopphold er utvilsomt den designmessige faktor som har størst betydning for en rekke kvalitetsindikatorer. Alle mennesker er omgitt av et personlig rom. Grensen for det personlige rom merkes godt når andre mennesker oppleves å komme fysisk for nær. Omfang og avgrensning av det personlige rom varierer mellom ulike kulturer, enkeltmennesker og situasjoner. Avgrensning og kontroll av eget personlige rom er avgjørende for menneskers evne til å slappe av og føle trygghet 1. Ensengsrom for alle pasienter til døgnopphold er et tiltak som sikrer pasienter og pårørende et personlig rom i sykehuset. Døgnplassrommet er ment å være en trygg ramme rundt pasienten, hvor for eksempel samtaler med ansatte eller pårørende kan skje i fortrolighet. Mengden av eller kvaliteten på forskningen omkring ensengsrom i sykehus er ennå ikke god nok til å gi entydige beskrivelser av fordeler og ulemper ved å velge ensengsrom. Kvasieksperimentelle forsøk og erfaringsbasert kunnskap gir likevel godt grunnlag til at mange vil konkludere utvetydig med at fordelene er langt større enn ulempene. En kanadisk artikkel (Detsky & Etchells, 2008) som drøfter fordeler og ulemper ved ensengsrom i sykehus konkluderer med at man bør satse på ensengsrom i alle nye bygg og endringsprosjekter. Artikkelen fremhever følgende fordeler: Ensengsrom reduserer forekomst av sykehusinfeksjoner. (Ensengsrom er lettere å rengjøre og desinfisere enn flersengsrom, og helsepersonell utfører bedre håndhygiene når de forflytter seg mellom rom snarere enn mellom døgnplasser 2.) Ensengsrom kan forbedre pasientflyt og redusere behovet for forflytninger. For eksempel vil et tosengsrom hvor en av to døgnplasser er belagt med en kvinnelig pasient bety at også den andre sengen må forbeholdes en kvinne. Begrenset tilgang til 1 "Rom for helse". Utdrag Kapittel 4 Interiør. Formveileder St. Olavs Hospital Revisjon Helsebygg Midt-Norge 2 I tilfeller hvor håndvask stasjoner er godt posisjonert, er bevisene som støtter denne hypotesen noe motstridende. Side 6 av 23

7 døgnplasser i flersengsrom kan før til forsinkelser i pasientflyt. Forflytninger innenfor sykehuset kan potensielt føre til pasientskade som følge av redusert overvåking, tapte behandlinger og psykologisk stress, noe som igjen konsumerer betydelige personalressurser. Et anslag tyder på at 85 døgnplasser i ensengsrom kan tilby samme sengekapasitet som 100 døgnplasser i flersengs rom 3. Ensengsrom har et større potensial for privatliv, hvile og støtte fra familien. Flersengsrom gir begrensninger med hensyn til personvern. Pasienter kan for eksempel ikke dele sensitiv medisinsk historie i et rom der uvedkommende er tilstede. Familie og venner kan besøke ensengsrom mer fritt enn hva som er tilfellet ved flersengsrom. Økt tilgjengelighet av familiemedlemmer vil forbedre kommunikasjonen pasient, familie og behandler. Pasienter i ensengsrom trenger ikke å lytte til alarmer, ytringer eller samtaler som kommer fra medpasient. Høyere støynivå har vist seg å være assosiert med økning i blodtrykk og puls. Redusert støy kan forbedre søvnkvaliteten, og bedre søvn er assosiert med bedre humør, bedre smerte kontroll og generell større tilfredshet. Å sørge for ensengsrom er ifølge forskerne Ulrich, Bogren og Lundin (2012) det viktigste designmessige element for å kunne redusere stress og aggresjon hos pasienter i psykiatriske døgnavdelinger. Forskning viser at antall personer som deler soverom, bad eller fengselscelle har en sterk korrelasjon til såkalt "crowding stress", sykdomsklager og sosial tilbaketrekning (Baum & Valins, 177; Cox et al., 1984; Ruback et al., 1986) Mindre døgnenheter Døgnenhetene bør ikke være større enn 10 døgnplasser. Skjermingsenheter må være adskilt fra øvrige døgnområder, men med god, visuell kontakt. Forskning på ikke-psykiatriske døgninstitusjoner som studentboliger og boligblokker har funnet ut at mindre enheter er assosiert med mindre opplevd trengsel og flere mellommenneskelige kontakter og hjelpsom atferd, enn i enheter med en større populasjon (Baum & Davis, 1980). Døgnenhetene er den delen av bygget hvor pasienten gis mulighet for å trekke seg tilbake. De må derfor utformes slik at pasienten opplever størst mulig kontroll over sine egne omgivelser (Bergsland, 2009). Mange pasienter har stor følsomhet for de nære omgivelsene. Spesielt må døgnenhetene utformes med hensyn til å redusere lyd som kan virke forstyrrende Visuell oversikt Fellesarealene må utformes slik at personalet kan se pasientene uten at de føler seg overvåket (Bergsland, 1991). For eksempel bør de være så store at flere samtaler kan føres samtidig. Visuell oversikt fra arbeidsstasjon til korridor, inngang til rom og oppholdsrom er viktig både i forhold til faglig observasjon og sikkerhet for pasienter og ansatte. I flere tilfeller vil god oversikt over pasientene være det viktigste sikkerhetstiltaket. 3 The use of single patient rooms vs. multiple occupancy rooms in acute care environments. Comparative first cost assessment of single and multiple occupancy patient rooms. Developed by Davis Langdon Adamson Construction Cost Planning and Management, Submitted to Coalition for Health Environments Research November 20, Accessed May 23, 2008 Side 7 av 23

8 2.2.7 Oversiktlighet Orienteringsmulighetene må være gode ved at det er lett å finne fram i bygget. God orientering krever landemerker både ute og inne. Det må være en enkel, tydelig og vennlig atkomst for brukerne. Orienteringsmulighetene må være gode, med minimal bruk av skilting. Egen atkomst for akuttpasienter, skilt fra hovedinngang til bygget og skjermet fra annen trafikk. Personale å henvende seg til umiddelbart innenfor (hoved)inngangen. Lett atkomst til anlegg/ områder for fysisk aktivitet. Poliklinikkene må lokaliseres med god tilgjengelighet og enkel atkomst for pasienter og andre brukere Sikre arealer Lave bygg, helst i 1 2 etasjer, mulighet til å skape løsninger uten institusjonspreg for døgnenhetene Brede korridorer og mobile sitteplasser i gode oppholdsrom Forsøk tyder på at det å tilby bevegelige sitteplasser i oppholdsrom, salonger og andre delte områder i psykiatriske døgnavdelinger forbedrer pasientens evne til å regulere sitt personlige område og interaksjon med andre, oppnår kontroll og reduserer stress. En viktig måte personer regulerer slike interaksjoner er ved aktivt å justere og bruke plassen de umiddelbart har i nærheten til å flytte nærmere eller lenger bort, og endre orientering i forhold til andre (Sommer, 1969). Studier har vist at personer som er ganske sensitive med hensyn til å opprettholde riktig mellommenneskelig avstand, kan svare med stress, angst, og av og til sinne når andre trenger inn i på personlige plass. Et videofilmet tilfelle av vold i en psykiatrisk avdeling viser at overfallsmennene så ut til å være spesielt følsomme når andre flyttet nært og invadert deres personlige plass (Crowner et al., 1991). Oppholdsrom og andre fellesarealer bør være romslig for å hjelpe pasientene til enkelt å regulere eller opprettholde sin personlige plass når andre er i rommet. Dette gjelder også korridorer, hvor bredde bør være større enn hva som er standard innenfor somatiske avdelinger Normalitet Fremtidige løsninger skal bidra til sikkerhet og trygghet for pasienter og personale og være tuftet på normalitet i løsningene. Et overordnet prinsipp for alle psykiatribygg må være at arkitektur og planløsninger bygger opp under pasientens normalitet og bidrar til at personalet også støtter opp om denne. De fysiske omgivelsene skal fremme og forsterke pasientens realitetssans og bidra til å forberede pasienten på ny uavhengighet. Slik kan man unngå arkitektur og løsninger som medvirker til at pasienter blir passivisert eller institusjonalisert. (Bergsland, 2009). Studier (Kolstad) har vist at førsteinntrykket av bygget/bygningene har en forholdsvis stor betydning for pasientens opplevelse av oppholdet. Det betyr at man bør legge stor vekt på ankomstforhold og visuelle kontaktpunkter som pasienter og besøkende møter på vei inn i Side 8 av 23

9 bygget. Bygningen skal overbevise pasienten om at man er kommet til et sted som kan gi omsorg og behandling på best mulig måte. For å unngå institusjonspreg bør bygningene ha korte korridorer, gjerne med sidelys og med utsikt mot natur (Bergsland, 2009; Alexander et al., 1977). Fremtidige løsninger skal vektlegge en vennlig og imøtekommende atmosfære, som oppleves gode av pasienter og personale. Samtidig må bygningene og de øvrige fysiske omgivelsene bidra til å bygge opp under den integrerende behandlingen som det legges opp til. Utformingen må støtte opp under målsetningen om redusert og riktigere bruk av tvang innenfor psykisk helsevern. Mange designavgjørelser er et kompromiss mellom pasient- og personalinteresser (Bergsland, 2009). Arbeidsstasjon og areal for ansatte må utformes slik at pasientene ikke opplever disse arealene som et skjulested for personalet. Lokaliseringen bør signalisere likeverd mellom den somatiske virksomheten og det psykiske helsevern Lite støy - god akustikk Vi er ikke kjent med at det er foretatt studier som undersøker hvordan støy påvirker pasienter i psykiatriske sykehus, men det er en stor mengde forskning innenfor somatiske sykehus (Ulrich et al., 2008b). Flere studier har rapportert at reduserte støynivåer senker stress hos inneliggende pasienter, for eksempel ved å redusere blodtrykket (Hegerman et al., 2004). Annen forskning på sykepleiere i somatiske institusjoner fant at fysiske utforminger som gav redusert støy bidro til mindre stress og irritasjon (Blomkvist et al, Topf & Dillon, 1998). Det er videre sterke bevis fra studier av ikke-pasienter at eksponering for uforutsigbar eller ukontrollerbar støy øker aggresjonsnivået (Green & O'Neal, 1969; Donnerstein & Wilson, 1976) Lett tilgang til uteområde Døgnenhetene bør ha direkte utgang for pasientene til egnede utearealer. Det vil si at de må lokaliseres på bakkeplan, eller få adgang til hager på etasjeplan. Samtlige utearealer (med unntak av sikkerhetsenhet) må ikke være fullstendig rømningsfrie Utsikt til natur Flere studier av ikke-psykiatriske pasienter på sykehus og personer utenfor sykehus har funnet at utsyn til natur (for eksempel trær, parker, fjell, vann) fremmer rask reduksjon av stress (Ulrich et al, 1991; Raanaas et al, 2011). Fysiologisk kan man måle redusert blodtrykk og andre forandringer i hjerteaktivitet. Disse og andre gunstige fysiologiske endringer er ledsaget av økte positive følelser og reduserer nivået av negative emosjoner som angst og sinne (Ulrich et al., 1991). En studie av pasienter ved en kirurgisk avdeling fant at de pasienter som fikk tildelt rom med utsikt til natur (trær), sammenlignet med samme kategori pasienter med utsikt mot en murvegg, hadde bedre følelsesmessig velvære, færre komplikasjoner som vedvarende hodepine og smerter, og hadde kortere opphold (Ulrich, 1984). En begrenset studie med sykepleiere i ikkepsykiatriske sykehus viser at de som har daglig gjennom vinduer eksponeres for utsikt til natur i sine arbeidsområder, har et lavere stressnivå enn sykepleiere uten vindu med utsikt til natur (Pati et al., 2008). Side 9 av 23

10 Estetiske omgivelser De fleste forbinder estetikk med det vakre og skjønne, og gjerne med kunst. Når man benytter begreper som "god estetikk" er det samtidig nyttig å erkjenne at ingen eier den "gode smak" og at kriteriene for å vurdere smak er kulturelt betinget og er i en kontinuerlig endring. Noe forenklet kan man definere estetikk som kunnskap om våre sanseerfaringer (Bale, 2009). I sine "Anmerkninger om sykepleie hva det er og ikke er", skriver Florence Nightingale i 1859 følgende: "Det påstår at skjønnhet virker utelukkende på sjelen. Men slik er det ikke. Den virker på kroppen også. Hvor lite vi enn vet om hvordan vi påvirkes gjennom form, farge og lys, så vet vi i det minste at de har en avgjørende påvirkning på kroppen." I dag vet vi mye mer om sammenhengen hvordan fysiske omgivelser, men fortsatt er det mye vi ikke vet (Bergsland, 2007). En rekke studier fra somatiske eller generelle sykehus med pasienter av ulik etnisitet har funnet at stor majoritet av pasientene foretrekker og responderer med positive følelser på bilder av natur, mens reagere negativt på abstrakt kunst (Ulrich, 1991, 2009; Carpman and Grant, 1993; Nanda et al., 2007) Dagslys Dagslys så vel som kunstig lys har stor betydning for hvordan vi mennesker opplever våre omgivelser på. Forskning viser (Ulrich et al., 2008b; Ulrich, 2012; Benedetti et al., 2001) at tilgjengelig dagslys på et pasientrom i sykehus kan ha betydning for velvære og restitusjon etter sykdom 4. Vi er ikke kjent med at det er gjort studier som undersøker hvordan dagslys påvirker aggresjon og uro i psykiatriske sykehusavdelinger. En studie med personer med Alzheimers sykdom fant imidlertid at aggresjonsnivået ble lavere i bygg som var designet for høyere lyseksponering sammenlignet med bygg med lav eksponering av lys. 5 Hvordan pasientrommets vinduer er orienteringen i forhold til himmelretning spiller en vesentlig rolle i forhold til kvaliteten på dagslyset. Studier 6 kan tyde på at pasienter på sengerom som er vendt mot nord trenger noe lengre tid til restitusjon sammenlignet med pasienter som oppholder seg på lyse pasientrom vendt mot øst. Morgenlys inn i de østvendte pasientrom viser seg å ha en positiv terapeutisk effekt, mens vestvendte pasientrom kan gi noen uønskede effekter med for mye lys og solvarme i tidsrommet hvor pasienten skal sove Universell utforming En gruppe amerikanske arkitekter, produktdesignere, ingeniører og forskere har utarbeidet 7 prinsipper for universell utforming. Disse er gjengitt slik på Norsk Designråds nettsted: Enkel og intuitiv i bruk Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. 4 Redusert depresjonsfare og kortere oppholdstid for pasienter med depresjon. 5 Sloane et al., Beauchemin, K.M, Hays, P.: Morning sunlight reduces length of hospitalization in bipolar depression Journal of affective disorders, Vol. 62, Issue 3, pp Side 10 av 23

11 Forståelig informasjon Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte. Toleranse for feil Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger. Like muligheter for alle Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter. Fleksibel i bruk Uansett individuelle preferanser og ferdigheter. Den synshemmede skal kunne høre, den hørselshemmede se og så videre. Lav fysisk anstrengelse Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med minimum besvær. Størrelse og plass for tilgang og bruk Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling og mobilitet Miljøvennlige arealer Miljøbygg med energieffektive løsninger. Side 11 av 23

12 3. Delfunksjoner 3.1 Opphold, psykisk helse og rusbehandling (1B) Krav til flyt, funksjonalitet og nærhetsbehov Det skal være to innganger; én akuttinngang for akutt syke pasienter og én ordinær inngang for pasienter, ansatte og besøkende. Alle pasienter til psykisk helsevern for voksne bør innlegges via et psykiatrisk akuttmottak (PAM). Dette betyr at PAM må ha en akuttinngang, det vil si en dedikert inngang direkte fra for eksempel ambulanse, politibil. PAM må også ha en inngang fra åpen korridor for pasienter som kommer gående via den ordinære inngangen (hovedinngangen). For at akuttinngangen også skal kunne benyttes av sikkerhetsenheten må denne ligge i funksjonell nærhet til inngangen. Ved eventuelt overbygg over ambulanseinngang må det tas hensyn til høyde på ambulansebiler. Døgnenhetene er generelle/universelle enheter som er ment å kunne romme alle aktuelle pasientgrupper. Samtlige døgnenheter, hver på 10 pasientrom, skal ha en dynamisk sammenheng når det gjelder planløsning. Dette begrunnes med at behovet for de ulike døgnenhetene (akutt, alderspsykiatri, sikkerhet etc.) vil komme til å variere. En funksjonell sammenheng mellom døgnenhetene vil også være avgjørende for å oppnå en effektiv drift i form av optimal utnyttelse av personalressurser på kveld og natt, og i helgene. Med hensyn til bemanning og driftsøkonomi vil det ikke være hensiktsmessig å ha døgnenheter med færre enn 10 pasienter. Døgnenhetene bør bygges opp rundt et sentralt strøk, med personalrom på den ene siden og døgnavdelinger på den annen side. Skjerming er både et juridisk begrep og en beskrivelse av et behandlingsmessig og sikkerhetsmessig tiltak. Etter psykisk helsevernloven kan pasient som lider av sterk uro eller som har utagerende adferd holdes helt eller delvis atskilt fra medpasienter og personell som ikke deltar i undersøkelse og behandling av og omsorg for pasienten. Dersom tiltaket opprettholdes ut over 48 timer skal det treffes vedtak. Dersom det ikke er truffet nytt vedtak etter tre uker bortfaller vedtaket. Vedtak om skjerming medfører at pasienten oppholder seg i dertil tilpassede avskjermede lokaler med kontinuerlig tilsyn eller på eget rom. Skjermingsenheten på 52 m 2 består av et pasientrom på 17 m 2, HCWC (6 m 2 ), oppholdsrom (17 m 2 ) og et undersøkelse- og behandlingsrom (12 m 2 ). Skjermingsenhetene må ha direkte tilgang til skjermet uteareal. Ensengsrommet må ha godt dagslys, med seng, skriveplass og besøksstoler. Samtalerommene må ha god lydisolering. 7 LOV nr 62: Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven). Side 12 av 23

13 Prinsippdiagrammet i Figur 1 viser to innganger til bygget: Akuttinngang. Inngang for akuttinnleggelser som kommer med ambulanse, politi eller privatbil. Som hovedregel går pasienten direkte til Psykiatrisk akuttmottak (PAM) for observasjon, medisinske og juridiske avklaringer, intensivbehandling av psykotisk uro, evt. ved bruk av skjerming. Inngang for elektive innleggelser av pasienter som kommer i ambulanse Hovedinngang. Inngang for selvbefordrende. Hvis det blir aktuelt å inkludere ABUP, bør det etableres en egen inngang for enheten. Figuren under er illustrert med 70 døgnplasser. Ved å øke til 80 eller mer er prinsippet det samme det adderes til en ny enhet. Samtlige døgnenheter og skjermingsenheter har tilgang til uterom, illustrert i grønt. Diagrammet viser også et forslag til fordeling av skjermingsenhetene. Figur 1 Prinsippdiagram for sammenhengene mellom inngang, døgnenheter, skjermingsenheter og uterom Normalsengeområde (1B.4) Hver døgnenhet er programmert med 10 pasientrom og én skjermingsenhet. Samtlige sengerom er på med direkte tilgang til eget bad på. Figur 1 viser hvilke rom som inngår i programmet for en døgnenhet, og hvordan to enheter kan dele enkelte støtterom som garderobe, lager, medisinrom, anretningskjøkken, desinfeksjonsrom og vaskerom. Side 13 av 23

14 Hver døgnenhet har et oppholdsrom på 60 m² og tre rom på for samtaler eller aktivitet. Et undersøkelses- og behandlingsrom er programmert i tilknytning til en skjermingsenhet som består av et pasientrom med bad og et oppholdsrom med direkte tilgang til uterom. Hver enhet har sin egen arbeidsstasjon (24 m²), og et møterom (24 m²) som kan benyttes til møter eller pauser for personalet. Netto programareal for hver døgnenhet på 10 døgnplasser utgjør 485 m², eller 48,5 m² pr døgnplass. Inkluderer vi skjermingsenheten på 38 m² utgjør det samlede netto programareal pr døgnenhet 523 m². UTEROM Opphold skjerming skjerming Undersøkelses rom Bod Bod Bod Bod Bod Lager rent Samtale/ aktivitet Møtero m/spis 24 m² Medisin rom 10 m² Samtale/ aktivitet WC HC WC Arbeidsstasjon 24 m² Opphold 60 m² Garderobe 10 m² Desinfek sjon 10 m² WC HC WC Samtale/ aktivitet Samtale/ aktivitet Kontor 10 m² Kontor 10 m² Kontor 10 m² Kontor 10 m² UTEROM / GÅRDSHAVE Kjøkken, anretning Vaskerom 10 m² Samtale/ aktivitet WC WC HC Arbeidsstasjon 24 m² Opphold 60 m² Lager utstyr Samtale/ aktivitet Møtero m/spis 24 m² Opphold skjerming skjerming Undersøkelses rom Bod Bod Bod Bod Bod UTEROM Figur 2 Prinsippdiagram og for døgnenheter I tabell 1 vises romprogrammet for to døgnenheter på á 10 døgnplasser og en skjermingsenhet. Rommene markert i gul farge illustrerer de støtterom som benyttes felles. Tabell 1 Romprogram for to døgnenheter på á 10 døgnplasser og en skjermingsenhet Side 14 av 23

15 Delfunksjon Funksjon PSA/ABUP Romnavn Romspesifikasjon Antall Kvm Sum Normalsengeområde Boenhet PSA Normalsengeområde Boenhet PSA WC/dusj HC Normalsengeområde Boenhet PSA Lager bod for personlige eiendeler Normalsengeområde Oppholdsrom PSA Opphold bufettservering, spising, TV etc Normalsengeområde Oppholdsrom PSA Samtale/aktivitesrom Normalsengeområde Personalbase PSA Arbeidsstasjon vaktbase. arb.plasser Normalsengeområde Personalbase PSA Møterom møter/spis/pause Normalsengeområde Personalbase PSA WC personal Normalsengeområde Personalbase PSA WC HC, personal Normalsengeområde Støtterom PSA Kontor Skjerming Skjermingsenhet PSA skjermingsenhet Skjerming Skjermingsenhet PSA WC/dusj/HC skjermingsenhet Skjerming Skjermingsenhet PSA Opphold skjermingsenhet Normalsengeområde Støtterom PSA Undersøkelse i tilknytning til skjermingsenhet Normalsengeområde Boenhet PSA Normalsengeområde Boenhet PSA WC/dusj HC Normalsengeområde Boenhet PSA Lager bod for personlige eiendeler Normalsengeområde Oppholdsrom PSA Opphold bufettservering, spising, TV etc Normalsengeområde Oppholdsrom PSA Samtale/aktivitesrom Normalsengeområde Personalbase PSA Arbeidsstasjon vaktbase. arb.plasser Normalsengeområde Personalbase PSA Møterom møter/spis/pause Normalsengeområde Personalbase PSA WC personal Normalsengeområde Personalbase PSA WC HC, personal Normalsengeområde Støtterom PSA Kontor Skjerming Skjermingsenhet PSA skjermingsenhet Skjerming Skjermingsenhet PSA WC/dusj/HC skjermingsenhet Skjerming Skjermingsenhet PSA Opphold skjermingsenhet Normalsengeområde Støtterom PSA Undersøkelse i tilknytning til skjermingsenhet sengeenheter (som i alternativ 2) utgjør m2 netto og 12 sengeenheter (alternativ 3) utgjør m2 netto. I tillegg kommer ABUP med et arealbehov på 568 m2 netto Sikring (1B.6) For både alternativ 2 og 3 er det programmert to døgnenheter etter samme prinsipp som de "generelle" døgnenhetene (delfunksjon 1B.4 Normalsengeområde). Det er viktig at døgnenheten for sikring utformes på linje med de andre generelle døgnenhetene, med stor grad av fleksibilitet mellom døgnenhetene. Hensynet til generalitet skal veie tyngre enn det eksakte behovet for antall døgnplasser i sikkerhetsenheten. Sikkerhetstiltak må veies mot pasientens behov for kontroll over egne omgivelser og behovet for imøtekommende omgivelser som ikke uttrykker maktbruk. Synlige sikkerhetstiltak er sterke uttrykk for kontroll og overvåking (Bergsland, 2009). Tradisjonelle sikkerhetstiltak vil være: Gardinoppheng og annet som ikke tåler mer enn 15 kg belastning. Ikke knusbare speil. Unngå skarpe kanter. Gode alarmsystemer. En lukket psykiatrisk enhet skal ikke være et fengsel Skjerming (1B.7) I tabell 2 vises romprogram for en skjermingsenhet. Side 15 av 23

16 Tabell 2 Romprogram for delfunksjon 1B.7 Skjerming Delfunksjon Funksjon Romnavn Romspesifikasjon Antall Kvm Sum Skjerming Skjermingsenhet skjermingsenhet Skjerming Skjermingsenhet WC/dusj/HC skjermingsenhet Skjerming Skjermingsenhet Opphold skjermingsenhet Undersøkelse og behandling Akuttmottak (2B.1) Tabell 3 viser programmert areal til mottaksfunksjon for pasienter som kommer som øyeblikkelig hjelp. Tabell 3 Romprogram for delfunksjon 2B.1 Akuttmottak, Alternativ 2 Akuttmottak Mottak PSA Mottakelsesrom felles Akuttmottak Mottak PSA Arbeidsstasjon Akuttmottak Mottak PSA Undersøkelse/behandling Akuttmottak Mottak PSA Samtale Besøksrom/pårørende samtale Akuttmottak Mottak PSA WC/dusj/HC Akuttmottak Mottak PSA Lager Akuttmottak Poliklinikk (2B.5) I tillegg er det programmert en egen ECT-klinikk som skal kunne benyttes både av inneliggende og polikliniske pasienter. Tabell 4 Romprogram for delfunksjon 2B.5 Poliklinikk, Alternativ 2 Poliklinikk Venteområde PSA Venteområde poliklinikk og ECT-klinikk Poliklinikk Garderobe PSA Venteområde poliklinikk og ECT-klinikk Poliklinikk Poliklinikk PSA WC HC Poliklinikk Poliklinikk PSA WC Poliklinikk Poliklinikk PSA Undersøkelse/behandling Poliklinikk Poliklinikk PSA Kontor ambulant team Poliklinikk Poliklinikk PSA Konsultasjonsrom konsultasjonsrom Poliklinikk ECT-klinikk PSA Behandling ECT Poliklinikk ECT-klinikk PSA Oppvåkning 3 pasienter Poliklinikk Nevropsykologisk testrom PSA Poliklinikk 370 Side 16 av 23

17 3.3 Ikke-medisinsk service Det er programmert areal for avfallshåndtering, renhold, sengerengjøring og lager. Tabell 5 Ikke-medisinske service, Alternativ 2 og 3 Avfallshåndtering Lager avfall Avfallshåndtering 70 Renhold Oppstilling renholdsmaskiner Renhold 10 Sentrallager Lager utstyr Sentrallager Varemottak Sentrallager 300 Med en lokalisering som vist i skisseprosjektet forutsettes det at det ikke er varm forbindelse til resten av sykehuset. Det planlegges derfor med eget varemottak i PSA. 3.4 Administrasjon Administrative kontorfunksjoner (5.1) Det er programmert areal for administrative og kliniske kontorfunksjoner. Tabell 6 Romprogram for delfunksjon 5.1 Administrative kontorfunksjoner og 5.6 Kliniske kontorfunksjoner Administrative kontorfunksjoner Kontor Administrative kontorfunksjoner Kontor 15 4,5 68 Administrative kontorfunksjoner Resepsjon Administrative kontorfunksjoner Møterom Administrative kontorfunksjoner Møterom Administrative kontorfunksjoner Møterom Administrative kontorfunksjoner Tekjøkken Administrative kontorfunksjoner WC Administrative kontorfunksjoner WV/HC Administrative kontorfunksjoner 354 Kliniske kontorfunksjoner Kontor behandler Kliniske kontorfunksjoner Stillerom Kliniske kontorfunksjoner Tekjøkken Administrative kontorfunksjoner WC Administrative kontorfunksjoner WV/HC Kliniske kontorfunksjoner 451 Side 17 av 23

18 3.5 Personalservice Det er programmert areal for garderobe, kantine og overnattingsrom for vakthavende personell. For henholdsvis alternativ 2 og 3 utgjør dette til sammen 381 m² netto. Tabell 7 Romprogram for delfunksjon 6.4 Garderobe, 6.5 Kantine og 6.6 Overnatting Garderobe Garderobe herre Garderobe Garderobe dame Garderobe Garderobe kantine, dame Garderobe Garderobe kantine, herre Garderobe WC Garderobe WC/WC Garderobe 142 Kantine Personalkantine/kafé Kantine Kjøkken Kantine Rengjøring/oppvask Kantine Lager mat Kantine Lager kjøl Kantine Lager frys Kantine Lager avfall Kantine Kontor Kantine WCHC Kantine WC Kantine Garderobe Kantine 217 Overnatting Vaktrom Overnatting WC Overnatting Pasientservice 3.6.1Pasientbibliotek (7.5) Tabell 8 Romprogram for delfunksjon 7.5 Pasientbibliotek og Rekreasjon Pasientbibliotek Pasientbibliotek Pasientbibliotek Kontor Pasientbibliotek 50 Rekreasjon Lekerom Rekreasjon Multirom Rekreasjon Kontor Rekreasjon Treningsrom Rekreasjon Aktivitetsrom Rekreasjon Lager utstyr Rekreasjon Hundebur Rekreasjon Hundegård Rekreasjon 398 Det er behov for en treningssal (multirom) med god takhøyde. Aktuell aktivitet i treningssalen vil være volleyball, cricket, etc. Det er også ønskelig med buldrevegg/klatrevegg. Det vil være en fordel om treningssalen har enkel tilgang til uterom for utendørs ballspill etc. Treningssalen bør ligge i nærhet til treningsrom med apparater. Et lager for utstyr må være lett tilgjengelig fra både treningssal og treningsrom. I aktivitetsrommet er det aktuelt med ulike stasjonære treningsapparater. Side 18 av 23

19 3.7 Undervisning og forskning Undervisning (8.5) Tabell 9 Romprogram for delfunksjon 8.5 Undervisning, alternativ 2 og 3 Undervisning Kontor LIS/student/forskning Undervisning Møterom Undervisning Auditorium Undervisning Trafikkarealer Vestibyle Sluse sluse akuttinngang Romprogram Romprogram følger som eget vedlegg. Side 19 av 23

20 Litteraturliste Acute mental health care: briefing note Policy Unit, Royal College of Psychiatrists, November Om hovedspørsmål I britisk psykiatri Alexander, C. et al: A pattern language: towns, buildings, construction. New York, Oxford University Press. Om mønstre i våre (daglige) liv. Flere kan appliseres på psykiatriske avdelinger. Baker,A., Llewelyn Davies, R., Sivadon, P. : Psychiatric Services and Architecture, WHO, Geneve Mange prinsipper har fortsatt gyldighet Beauchemin, K.M, Hays, P.: Morning sunlight reduces length of hospitalization in bipolar depression Journal of affective disorders, Vol. 62, Issue 3, pp Artikkel som brukes av Ulrich, m.fl. for å argumentere for at pasientrom i bygg for døgnbehandling bør ha morgensol. Berg, J.E.: Akuttpsykiatri for leger og sykepleiere. Hertervig Forlag, Stiftelsen psykiatrisk Opplysning, Stavanger. 2.opplag Referansebok. Egentlig meget svak på bygg/ rom og behandling Bergsland, K.H.: Psykiatri og fysiske omgivelser, Evaluering av psykiatrisk avdeling Fylkessjukehuset i Haugesund, SINTEF-rapport A91044, Trondheim Prinsipper som ligger til grunn for psykiatrisk behandling og rom. Bergsland, K.H.: Planlegging og evaluering av fysisk miljø i psykiatriske institusjoner, Delutredning 3, 1993, Helsedirektoratets prosjekt Evaluering av psykiatriske helsetjenester. Oppsummering og generalisering av referansen over Bergsland, K.H.: Fysiske omgivelser og psykisk helse, Psykiatri 2000, Utviklingsplan for Sør- Trøndelag Psykiatriske sykehus, vedlegg 3. Trondheim Bergsland, K.H.: Appealing to normalcy, evaluation of environments for psychiatric care. Udatert. Bergsland, K.H.: Hva vet vi (ikke) om sammenhenger mellom helse og omgivelser i psykisk helsevern?, Omsorg, Nordisk Tidsskrift for palliativ medisin, Nr.2/2007, pp Fagbokforlaget. Bergsland, K.H.: Kan gode bygg bidra til psykiatrisk behandling? Suicidologi nr.2/2008. Universitetet i Oslo. Bergsland, K.H.: Fler plus än minus. Arkitektur som medicin, pp Ed.: Lena From, Stefan Lundin. ARQ Stiftelsen för arkitekturforskning. Göteborg, Colman, A.: Territoriality in man a comparison of behavior in Home and hospital. American Journal of Arthopsychiatry, 1968; 38(1): Om territorialitet Curtis, S., Gesler, W., Priebe, S., Francis, S.: New spaces of inpatient care for people with mental illness: A complex rebirth of the clinic?, Health & Place 15 (2009), pp Akuttenheten som link mellom næromgivelser og institusjon. Diskusjonen kan brukes I drøfting av alminneliggjøring. Side 20 av 23

Delfunksjonsprogram. Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling Sørlandet sykehus HF

Delfunksjonsprogram. Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling Sørlandet sykehus HF Vedlegg 2 Delfunksjonsprogram Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling Sørlandet sykehus HF Kristiansand 05.05.2014 Navn Navn INNHOLD Sørlandet sykehus HF 1. Bakgrunn... 3 2. Verdier og prinsipper...

Detaljer

Revidert romliste Nybygg psykisk helse, SSK - Versjon Datert

Revidert romliste Nybygg psykisk helse, SSK - Versjon Datert 1B 1B.4 Normalsengeområde Boenhet ABUP Sengerom 10 14 140,0 1B 1B.4 Normalsengeområde Boenhet ABUP WC/dusj 8 3,5 28,0 1B 1B.4 Normalsengeområde Boenhet ABUP WC 2 5,5 11,0 1B 1B.4 Normalsengeområde Boenhet

Detaljer

PSA SørlAndet SykehuS SkISSePrOSJekt 25042014

PSA SørlAndet SykehuS SkISSePrOSJekt 25042014 PSA sørlandet sykehus SKISSEPROSJEKT 25042014 Innhold oversiktskart kristiansand, arendal 2 diagram alle alternativer 3 alternativstudier EG, KRISTIASAD alternativ 0 4 Fotografier av eksisterende bebyggelse

Detaljer

Evidensbaserad design

Evidensbaserad design Evidensbaserad design Hur påverkar design och arkitektur, ljussättning och konst patienter och anställda? Knut Bergsland, SINTEF 20-21.august 1 Evidensbasert design: Utgangspunkt i medisinen; Evidensbasert

Detaljer

Revidert Delfunksjonsprogram. Nybygg psykisk helse, SSK

Revidert Delfunksjonsprogram. Nybygg psykisk helse, SSK Vedlegg 15 Revidert Delfunksjonsprogram Nybygg psykisk helse, SSK Dato: 08-06-2016 Sørlandet sykehus HF INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 2. Verdier og prinsipper... 3 2.1 De 4 bærende prinsipper... 3 2.1.1 Det

Detaljer

Vedlegg 2. Delfunksjonsprogram (DFP) Inkl Person- og vareflyt Nybygg psykisk helse SSK Sørlandet sykehus HF

Vedlegg 2. Delfunksjonsprogram (DFP) Inkl Person- og vareflyt Nybygg psykisk helse SSK Sørlandet sykehus HF Vedlegg 2 Delfunksjonsprogram (DFP) Inkl Person- og vareflyt Nybygg psykisk helse SSK Sørlandet sykehus HF Kristiansand 14.04.2015 INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 2. Verdier og prinsipper... 4 2.1 Bærende prinsipper...

Detaljer

STYREMØTE 22. mars 2010 Side 1 av 5. Ensengsrom i nytt østfoldsykehus

STYREMØTE 22. mars 2010 Side 1 av 5. Ensengsrom i nytt østfoldsykehus STYREMØTE 22. mars 2010 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 10/309 Ensengsrom i nytt østfoldsykehus Sammendrag: Flere nye studier i Europa og USA gir sterke anbefalinger om ensengsrom i

Detaljer

Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptutredning

Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptutredning Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptutredning Presentasjon i styremøte 11.12.2014 Sak 094-2014 Per W. Torgersen, driftsdirektør Vegard Ø. Haaland, avdelingsleder PSA Per B. Qvarnstrøm,

Detaljer

Styret for Sørlandet sykehus HF Sak Møtedato 19. mai Teknologidirektør Per W. Torgersen

Styret for Sørlandet sykehus HF Sak Møtedato 19. mai Teknologidirektør Per W. Torgersen Styret for Sørlandet sykehus HF Sak 044-2016 Møtedato 19. mai 2016 Teknologidirektør Per W. Torgersen Tidligere styrebehandling Styre Dato Innhold / Vedtak SSHF 27.10.2011 Sak 105-2011 SSHF 26.04.2012

Detaljer

Svar på spørsmål knyttet til skjerming/ kontinuerlig observasjon

Svar på spørsmål knyttet til skjerming/ kontinuerlig observasjon v2.2-18.03.2013 Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse Sogn og Fjordane 6977 BYGSTAD Deres ref.: Vår ref.: 14/2907-9 Saksbehandler: Fredrik Bergesen Dato: 07.10.2014 Svar på spørsmål knyttet

Detaljer

Akuttpsykiatri - premisser og prinsipper for utbygging

Akuttpsykiatri - premisser og prinsipper for utbygging Akuttpsykiatri - premisser og prinsipper for utbygging Utvikling av framtidens sykehus Folkets hus, Oslo 27.-28.mars 2003 Knut H. Bergsland, SINTEF 1 Presentasjonen: Premisser for utbygging Akuttpasienter

Detaljer

Systematiske samtaler etter mekaniske tvangsmidler og holding. Hva vet vi?

Systematiske samtaler etter mekaniske tvangsmidler og holding. Hva vet vi? Systematiske samtaler etter mekaniske tvangsmidler og holding. Hva vet vi? Unn Elisabeth Hammervold Psykiatrisk sykepleier/stipendiat Universitetet i Stavanger uis.no Samtaler etter bruk av mekaniske tvangsmidler

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

Bakgrunn for sakene. 1. Utfordringsbildet; Vi må endre måten vi jobber på! 2. Krav om en «Utviklingsplan for akuttkirurgi»

Bakgrunn for sakene. 1. Utfordringsbildet; Vi må endre måten vi jobber på! 2. Krav om en «Utviklingsplan for akuttkirurgi» Bakgrunn for sakene 1. Utfordringsbildet; Vi må endre måten vi jobber på! 2. Krav om en «Utviklingsplan for akuttkirurgi» Vi har akuttkirurgi 24/7 både på Øya og Orkanger 3. Styrets signaler om aktiviteten

Detaljer

Evidens for sammenhæng mellem fysiske rammer og behandlingsresultatet?

Evidens for sammenhæng mellem fysiske rammer og behandlingsresultatet? Evidens for sammenhæng mellem fysiske rammer og behandlingsresultatet? Knut Bergsland, SINTEF Kolding, 10-12 2008 1 Evidensbasert design: Utgangspunkt i medisinen; Evidensbasert praksis baserer seg på

Detaljer

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig

Detaljer

Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM

Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM Planter inne i et kontorarbeidsmiljø tester av oppmerksomhet Eksperimentelt

Detaljer

Utviklingsplan Tanker om endringer ved St. Olavs Hospital, Orkdal. Versjon 9. desember 2016

Utviklingsplan Tanker om endringer ved St. Olavs Hospital, Orkdal. Versjon 9. desember 2016 Utviklingsplan 2017 2021 Tanker om endringer ved St. Olavs Hospital, Orkdal Versjon 9. desember 2016 1 Utviklingsplan 2017-2021 Nasjonal helse- og sykehusplan rulleres hvert 4. år Som bakgrunn for rulleringene

Detaljer

PSA SØRLANDET SYKEHUS SKISSEPROSJEKT 17.11.2014

PSA SØRLANDET SYKEHUS SKISSEPROSJEKT 17.11.2014 PSA SØRLANDET SYKEHUS SKISSEPROSJEKT 17.11.2014 INNHOLD OPPGAVEN STUDERTE ALTERNATIVER ALTERNATIVE TOMTER TOMTEANALYSE KONSEPT LØSNING MULIG UTVIDELSER, FLEKSIBILITET UTOMHUS INDRE GÅRDSROM MATERIALBRUK

Detaljer

Det sitter noe i veggene..

Det sitter noe i veggene.. Omgivelsenes betydning Det sitter noe i veggene.. Jubileumskonferanse Torsdag 16. Oktober 2014 Gamle Logen ved Are P Normann seksjonsoverlege side 1 side 2 Marie Åkre «Dere har skapt mye som er spesielt

Detaljer

Konsept ny ABUP Ungdomsklinikk. Presentasjon til styremøte SSHF Torsdag 5. febr. 2015

Konsept ny ABUP Ungdomsklinikk. Presentasjon til styremøte SSHF Torsdag 5. febr. 2015 Konsept ny ABUP Ungdomsklinikk Presentasjon til styremøte SSHF Torsdag 5. febr. 2015 Ungdomsklinikken Bygg 162 Konseptrapport ny ABUP Ungdomsklinikk, SSHF Bakgrunn Sterkt behov for ny ABUP Ungdomsklinikk.

Detaljer

Terapeutiske bygg, prosjekter ved Sykehuset Telemark HF

Terapeutiske bygg, prosjekter ved Sykehuset Telemark HF Terapeutiske bygg, prosjekter ved Sykehuset Telemark HF Sivilarkitekt MNAL Tor Arild Danielsen SYKEHUSUTBYGGING, NYE PROSJEKTER-NYE IDEER 03.04.2008 Psykiatri +arkitektur, ingen ny ide! Gaustad sykehus

Detaljer

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide Samhandling mellom ambulante akutteam og psykiatrisk akuttmottak hvordan få til en kvalitetsforbedring av tjenesten? Kari Gjelstad Prosessleder kvalitetssikring øyeblikkelig-hjelp- og akuttfunksjon Generelt

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Hovedfunksjonsprogram og Delfunksjonsprogram. Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling Sørlandet sykehus HF

Hovedfunksjonsprogram og Delfunksjonsprogram. Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling Sørlandet sykehus HF Hovedfunksjonsprogram og Delfunksjonsprogram Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling Sørlandet sykehus HF Versjon 0.7 er den 13.01.2014 sendt nordic office of architechture som grunnlag for skisseprosjekt.

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

Hvor sikre kan vi være på at vi gør det riktige?

Hvor sikre kan vi være på at vi gør det riktige? Evidensbasered design: Hvor sikre kan vi være på at vi gør det riktige? Workshop: Arkitektur og lindring, viden, praksis og netværk Palliativt Videncenter, 16.januar 2013. Knut Bergsland Technology and

Detaljer

GIS og folkehelse. Ida Maria Saxebøl, Msc i folkehelsevitenskap

GIS og folkehelse. Ida Maria Saxebøl, Msc i folkehelsevitenskap GIS og folkehelse Ida Maria Saxebøl, Msc i folkehelsevitenskap Innhold Bruk av GIS innenfor folkehelse Lokalt folkehelsearbeid Muligheter med GIS i folkehelsearbeidet Hva kan brukes og hvorfor? Utfordringer

Detaljer

Kompetanse alene er ikke nok

Kompetanse alene er ikke nok Kompetanse alene er ikke nok Noen refleksjoner rundt lederutvikling og rekruttering, basert på studier av klinikeres motivasjon for og opplevelse av å bli ledere i spesialisthelsetjenesten Ivan Spehar

Detaljer

Nybygg psykisk helse SSK

Nybygg psykisk helse SSK Nybygg psykisk helse SSK Konseptrapport revidert Dato: 22-04-2016 Versjon 3.1 nytt kapittel revisjon 2016 Anbefaling Etter optimalisering av det konseptet som styret for SSHF vedtok i desember 2014, anbefaler

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035

Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035 St. Olavs hospital HF utviklingsplan@stolav.no. Deres ref. Vår ref. Dato 1.2.2018 Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan

Detaljer

Kropp og psyke i samme bygg Erfaringer fra 2,5års drift ved Sykehuset i Østfold, Kalnes Sykehusbyggkonferansen 2017 Trondheim

Kropp og psyke i samme bygg Erfaringer fra 2,5års drift ved Sykehuset i Østfold, Kalnes Sykehusbyggkonferansen 2017 Trondheim Kropp og psyke i samme bygg Erfaringer fra 2,5års drift ved Sykehuset i Østfold, Kalnes Sykehusbyggkonferansen 2017 Trondheim 29.11.17 Irene Dahl Andersen Viseadministrerende direktør Hva jeg vil snakke

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Boligtilpasning for demente i sykehjem og omsorgsboliger CARINA RYSSDAL, ERGOTERAPISPESIALIST, UNN ALDERSPSYKIATRISK POLIKLINIKK

Boligtilpasning for demente i sykehjem og omsorgsboliger CARINA RYSSDAL, ERGOTERAPISPESIALIST, UNN ALDERSPSYKIATRISK POLIKLINIKK Boligtilpasning for demente i sykehjem og omsorgsboliger CARINA RYSSDAL, ERGOTERAPISPESIALIST, UNN ALDERSPSYKIATRISK POLIKLINIKK Situasjonen i dag Antallet eldre øker Nye sykehjem og omsorgsboliger planlegges

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse

Psykiatrisk Ambulanse Psykiatrisk Ambulanse Etablert 9.mai 2005 Tid-Omsorg-Helse Utarbeidet av Jarle Vikebø Ambulanseinspektør Folketall ca.400 000 (22 kommuner) 2 Målsetting Sørge for at psykisk syke får et tilbud om transport

Detaljer

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere TEK forslag til Universell utforming Mye språklig endring Flere krav senere Universell utforming Definisjon Universell utforming innebærer at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk,

Detaljer

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Henrik von Kirchbach Enhetsleder, døgnenheten Kort om selve ordningen Brukeren vurderer selv behov for innleggelse. Brukerne slipper

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Presentasjon for SSHF Kristiansand, 11/12 2014 Ole Martin Semb, Terramar Kilde: Ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptrapport, mottatt 27/11 2014

Detaljer

Medforfattere på forskningsartikler. Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning

Medforfattere på forskningsartikler. Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning Fysioterapikongressen 2018 Marit Danielsen, PhD. Spesialist i psykomotorisk fysioterapi / forsker Regionalt kompetansesenter for

Detaljer

Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de?

Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de? Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de? Gunnar Morken Professor Inst for Nevromedisisin, Med Fak, NTNU Overlege, leder Avd for forskning og utvikling, Psykisk Helsevern, St Olavs Hospital Hvem

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Akuttpsykiatrisk avdeling og dets rolle i en helhetlig plan for den samlede akuttjenesten i divisjon for psykisk helsevern

Utviklingsprosjekt: Akuttpsykiatrisk avdeling og dets rolle i en helhetlig plan for den samlede akuttjenesten i divisjon for psykisk helsevern Utviklingsprosjekt: Akuttpsykiatrisk avdeling og dets rolle i en helhetlig plan for den samlede akuttjenesten i divisjon for psykisk helsevern Nasjonalt topplederprogram Kull 13 Jane Moe Castro Lørenskog

Detaljer

Svar på oppfølgingsbrev fra Oslo universitetssykehus om Sivilombudsmannens

Svar på oppfølgingsbrev fra Oslo universitetssykehus om Sivilombudsmannens Oslo universitetssykehus HF v/ adm. dir. Bjørn Erikstein Postboks 4950 Nydalen 0424 OSLO Vår referanse Deres referanse Vår saksbehandler Dato 2017/2959 17/21161 Jannicke Godø 06.06.2018 Svar på oppfølgingsbrev

Detaljer

Somatikk og psykisk helsevern i samme hus går det an?? Kommunikasjonskonferansen 2016 Fagseminar Bodø

Somatikk og psykisk helsevern i samme hus går det an?? Kommunikasjonskonferansen 2016 Fagseminar Bodø Somatikk og psykisk helsevern i samme hus går det an?? Kommunikasjonskonferansen 2016 Fagseminar Bodø 02.09..16 Irene Dahl Andersen Viseadministrerende direktør 18 kommuner Opptaksområde: 280 000 Ensengsrom

Detaljer

Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud?

Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud? Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud? Professor Torleif Ruud Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no NSHs konferanse om psykiatri og avhengighet Oslo 16.oktober 2007

Detaljer

WORKSHOP BYGG FOR PSYKISK HELSE OPPSUMMERING 19-02-2016 SYKEHUSBYGG

WORKSHOP BYGG FOR PSYKISK HELSE OPPSUMMERING 19-02-2016 SYKEHUSBYGG WORKSHOP BYGG FOR PSYKISK HELSE OPPSUMMERING 19-02-2016 SYKEHUSBYGG Side 2 av 14 Oppsummering etter Workshop - Bygg for psykisk helse, Oslo 19.02.16 INTRO Dette notatet er ment å oppsummere noen av de

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Samtaler etter bruk av mekaniske tvangsmidler og holding En kvalitativ studie om pasienter og personal sine erfaringer

Samtaler etter bruk av mekaniske tvangsmidler og holding En kvalitativ studie om pasienter og personal sine erfaringer Universitetet i Stavanger uis.no Samtaler etter bruk av mekaniske tvangsmidler og holding En kvalitativ studie om pasienter og personal sine erfaringer Unn Elisabeth Hammervold Psykiatrisk sykepleier/stipendiat

Detaljer

Sykehusbygg HF. Vi bygger for pasientens helsetjeneste

Sykehusbygg HF. Vi bygger for pasientens helsetjeneste Sykehusbygg HF Vi bygger for pasientens helsetjeneste Sykehusbyggkonferansen 2017 - WS «Effektive byggeprosesser» Nåsituasjon slik opplever omgivelsene Sykehusbygg i dag: + Viktig rolle Ambisiøs vil mye

Detaljer

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo norskhelsenett Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp «Kommuner skal i samarbeid med sykehus kunne tilby helhetlige

Detaljer

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar,

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar, Høstkonferansen/Kløveråsenseminar, Bodø 2014 «Det handler om tilstedeværelse» Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Førsteamanuensis Ann Karin Helgesen Høgskolen i Østfold Patient

Detaljer

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Nasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde

Nasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Fra ord til samhandling å gjøre gode medarbeidere bedre Nasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Disposisjon Psykiske lidelser er

Detaljer

Haugesund sjukehus Leverandørseminar Orientering om prosjektet

Haugesund sjukehus Leverandørseminar Orientering om prosjektet Haugesund sjukehus Leverandørseminar Orientering om prosjektet 7.12.2016 1 Innhold 1. Byggeprosjektet, nybygg og ombygging 2. Utomhus 3. Tomt, rigg og adkomst 4. Trafikk 5. Regulering 2 Rådgiver Vi som

Detaljer

Planlegging av nytt universitetssykehus på Ullandhaug. Omdømmekonferanse 20 oktober 2016 Kari Gro Johanson

Planlegging av nytt universitetssykehus på Ullandhaug. Omdømmekonferanse 20 oktober 2016 Kari Gro Johanson Planlegging av nytt universitetssykehus på Ullandhaug Omdømmekonferanse 20 oktober 2016 Kari Gro Johanson STATUS SYKEHUSKONSEPT / FORPROSJEKT 1. BYGGETRINN Arkivenes hus Sengebygg Behandlingsbygg utvidelse

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

BEARBEIDING AV KONSEPT NYBYGG PSYKISK HELSE SSK. Sørlandet sykehus HF SYKEHUSBYGG

BEARBEIDING AV KONSEPT NYBYGG PSYKISK HELSE SSK. Sørlandet sykehus HF SYKEHUSBYGG Sørlandet sykehus HF DOKUMENTNUMMER: 00-000000000-00-00-00 Prosjekt Hovedfunksjon Disiplin Prosess Dokumenttype Løpenr. Revisjon Side 120.30.1105 R-001 01 13 UTARBEIDET AV Knut Ola Haug Gunn Håberget Rune

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.

Detaljer

Akuttavdelingene i Norge

Akuttavdelingene i Norge Akuttavdelingene i Norge Utviklingstrekk og utfordringer gjennom 40 år Akuttpsykiatri konferansen 8. Februar 2019 Professor emeritus Svein Friis Klinikk for Psykisk helse og Avhengighet Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling

Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling Feedback-informerte tjenester ser ut til å føre til bedre behandlingseffekt for personer med psykiske lidelser. TEKST Heather Munthe-Kaas PUBLISERT

Detaljer

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne Velkommen til Utredningsseksjon for Unge - en åpen spesialavdeling for unge voksne Informasjon om USU Om seksjonen Seksjonen gir et utrednings- og behandlingstilbud tilrettelagt unge voksne fra 18 til

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

DATO 2014-11-14. 1.2 Rammer for arbeidet Det forutsettes at et nybygg lokaliseres sør på sykehusområdet på Eg uten varm forbindelse til vareforsyning.

DATO 2014-11-14. 1.2 Rammer for arbeidet Det forutsettes at et nybygg lokaliseres sør på sykehusområdet på Eg uten varm forbindelse til vareforsyning. BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE Notat Nytt PSA, logistikk og vareflyt SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: Telefaks: 93270800 Foretaksregister:

Detaljer

UNNs planer for Nye UNN Narvik

UNNs planer for Nye UNN Narvik UNNs planer for Nye UNN Narvik Marit Lind konst. adm. dir. UNN HF 25.09.2018 UNN Narvik i dag Psykisk helse og rus: Senter for psykisk helse og rusbehandling Ofoten, Håkvik 12 senger psykisk helsevern

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Bygninger for psykisk helsevern (Det sitter i veggene)

Bygninger for psykisk helsevern (Det sitter i veggene) Bygninger for psykisk helsevern (Det sitter i veggene) Knut Bergsland, SINTEF, NSH/ Arkitektforums konferanse 3.-4.april 2008, Oslo 1 Psykisk helsevern i endring 8000 7000 Døgnplasser 1991-2006 Landet

Detaljer

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og

Detaljer

Nye Kirkenes sykehus

Nye Kirkenes sykehus Nye Kirkenes sykehus 24.03.2017 Tidsplan Oppstart skisseprosjekt januar 2010 Oppstart forprosjekt november 2012 Oppstart detaljprosjekt januar 2014 Tilbudsforespørsel entreprenører juni 2014 Forhandlingsperiode

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:

Detaljer

Gartnermarken omsorgpluss boliger

Gartnermarken omsorgpluss boliger Gartnermarken omsorgpluss boliger Revidert forprosjekt oktober 2012 8 omsorgsboliger i bokollektiv for personer med demens, felles oppholdsrom og tilhørende fasiliteter. Utgang til skjermet hage 14 omsorgsboliger

Detaljer

Finnmarkssykehuset HF Nye Kirkenes Sykehus. Prosjektinformasjon

Finnmarkssykehuset HF Nye Kirkenes Sykehus. Prosjektinformasjon Nye Kirkenes Sykehus Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: Arkivnr.: Dokument tittel: Saksbeh.: GSt Kontroll: Dato: 15.12.2014 Nye Kirkenes Sykehus 15.12.2014 side 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Kurt Lewin: If you want to truly understand something, try to change it Folkehelsetiltak Folkehelsearbeid i folkehelseloven:

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 059 2014 STATUS OMSTILLING PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Sammen med pasienten utvikler vi morgendagens behandling! Brukerrådet i KPHA Målet for kunnskapsbasert praksis - større og tettere

Detaljer

DIGITALE TJENESTER I HJEMMET

DIGITALE TJENESTER I HJEMMET DIGITALE TJENESTER I HJEMMET Jarl Reitan, tjenestedesigner, St. Olavs hospital HF, Fagavdelingen Regionalt senter for helsetjenesteutvikling 1 RSHU (Regionalt senter for helsetjenesteutvikling) En del

Detaljer

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

Tverrprofesjonell samarbeidslæring Tverrprofesjonell samarbeidslæring tar vi dette for gitt?! Atle Ødegård Professor/PhD Høgskolen i Molde Hva er god kvalitet på helse- og sosialtjenester? For brukeren/pasienten? For de ansatte de profesjonelle?

Detaljer

Bruk av digitale verktøy innen psykisk helsevern

Bruk av digitale verktøy innen psykisk helsevern Bruk av digitale verktøy innen psykisk helsevern Hvorfor, hvordan og for hvem? Arne Repål Forstandige mennesker tilpasser seg verden. Uforstandige mennesker forsøker å tilpasse verden til sine formål.

Detaljer

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? 1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where

Detaljer

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Depresjon og ikke medikamentell behandling Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Hvem er jeg? 22år med CF Oppvokst utenfor Bergen Overført fra barn til voksen som

Detaljer

CGAS Children s Global Assessment Scale

CGAS Children s Global Assessment Scale CGAS Children s Global Assessment Scale Barne- og ungdomspsykiater Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør Aktuelle instrumenter for å måle psykososialt funksjonsnivå GAS

Detaljer

Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen

Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen 1 2 Opptrappingsplanen (St.prp. 63, 97/98): Brukeren skal mestre eget liv Forebygging der dette er mulig Mest mulig frivillighet:

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring 30. oktober 2014, Gardermoen André Vågan seniorforsker, NK LMH Hva er kunnskapsbasert praksis? - Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser

Detaljer

Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger

Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger Prosjektstatus Akuttnettverkets samling 14.-15.mai 2012 Torleif Ruud, prosjektleder Helse Prosjektets mål Mål for første fase 2012-2013 Identifisere,

Detaljer

AFR Seksjon Tertnes. En del av Avdeling for Rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen. Presentasjon Helse Sør-Øst, Elverum

AFR Seksjon Tertnes. En del av Avdeling for Rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen. Presentasjon Helse Sør-Øst, Elverum AFR Seksjon Tertnes En del av Avdeling for Rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen Presentasjon Helse Sør-Øst, Elverum 27.09.17 Ass. seksjonsleder/teamleder Tor Havnevik Koordineringsansvarlig

Detaljer

Bruk av denne powerpointen

Bruk av denne powerpointen Bruk av denne powerpointen Tegningene skal ikke republiseres, henvis til teach-back.no Rediger powerpointen slik at den blir relevant for din målgruppe. Vi har brukt skriftstørrelser som fungerer på vegg

Detaljer

Hva var det egentlig som hjalp?

Hva var det egentlig som hjalp? SPoR Buskerud Haugestad seminar 11.9.2014 Hva var det egentlig som hjalp? Pasientstemmen via forskerstemmen Erfaringer fra ph.d. prosjektet: God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund nina.helen.mjosund@vestreviken.no

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

VELKOMMEN TIL UNGDOMSKLINIKKEN. abup.no

VELKOMMEN TIL UNGDOMSKLINIKKEN. abup.no VELKOMMEN TIL UNGDOMSKLINIKKEN abup.no Hva er Ungdomsklinikken? Akuttpost for ungdom ved Sørlandet sykehus HF, Abup (Avdeling for barn og unges psykiske helse). Her innlegges ungdom som strever med psykiske

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer