Hovedplan VA-infrastruktur

Transkript

1 Hovedplan VA-infrastruktur Datert Vedtatt i kommunestyret xx.xx.2014 Sak xxx/14

2 Innhold Innledning... 3 Sammendrag Hovedutfordringer vann og avløp Vannforsyning Definisjon Mål Kapasitet i dagens vannforsyningsanlegg Reduksjon av rørbrudd og vannlekkasjer Tiltak for å styrke vannforsyningen Avløp Definisjon Mål Dagens situasjon Tiltak spillvann Tiltak overvann Kostnader og finansiering Kostnadsoverslag Finansiering og gebyrutvikling Vedlegg: Vedlegg 1 Forventet utbygging innen og 2040 Vedlegg 2 Vannledningsnettet; materialtyper Vedlegg 3 Avløpsnett; fellessystem og separatsystem LØRENSKOG KOMMUNE TEKNISK / 2

3 Innledning I verbalvedtak D-2 i KS-064/12 ber kommunestyret om å få fremlagt en sak som på overordnet nivå går gjennom utfordringene knyttet til nødvendig utvidelse og fornyelse av vann- og avløpsnettet i Lørenskog de neste 10 årene. Vann- og avløpsledninger krever areal og tilgjengelighet for bygging, drift og vedlikehold. For å unngå at anlegg kommer i veien for hverandre kreves helhetlig og langsiktig planlegging og det må etableres klare regler for fremføringsveier/-traseer for nedgravde anlegg. En overordnet plan for vann- og avløpsanlegg bør derfor omfatte følgende anleggstyper: Vannforsyning Avløpshåndtering (kloakk/spillvann, drensvann og overvann) Samferdselsanlegg (veier, gang-/sykkelveier, T-bane, jernbane) Renovasjon (avfallssug) Fjernvarme IKT, el- og telekommunikasjon Omfang og prioritering av fornyelsestiltak innen vann og avløp (VA) er behandlet i foreliggende Hovedplan VA-infrastruktur. Annen teknisk infrastruktur er skissemessig omtalt i Hovedplan Teknisk infrastruktur og vil deretter bli grundigere behandlet i etterfølgende temaplaner. LØRENSKOG KOMMUNE TEKNISK / 3

4 Sammendrag Kommuneplan for Lørenskog kommune for perioden er fremlagt for politisk behandling. Prognosen for befolkningsvekst innebærer en forventet sterk vekst frem til 2025 (fra dagens ca til ca innbyggere i 2025) og noe mindre vekst frem mot 2040 (ca innbyggere i 2040). Veksten fordeles geografisk i samsvar med godkjente og varslede reguleringsplaner. Det samme gjelder for forventet økning i næringsvirksomhet. Hovedutfordringer innen vannforsyning i planperioden: Behov for økt kapasitet i vannforsyningen for å sikre tilstrekkelig slokkevann i hele byggesonen Behov for økt kapasitet for å tilrettelegge for befolkningsvekst og ny næringsvirksomhet Bedret leveringssikkerhet ved utskifting av dårlig ledningsnett Hovedutfordringer innen avløpssektoren: Redusere tilførsel av fremmedvann (overvann, drensvann og grunnvann) til spillvannsførende avløpsledninger. Dette vil gi følgende gevinster: - Redusere/eliminere forurensende utslipp via overløp til lokale resipienter - Redusere fare for kloakkstopp og kjelleroversvømmelser i Lørenskog - Redusere forurensende utslipp til Nitelva via overløp fra NRA - Redusere rensekostnadene ved NRA Forebygge flom- og skredfare som følge av fortetting og klimaendring Det er foreslått 26 tiltak og tiltaksgrupper for planperioden , med en samlet kostnad på ca. 1,1 milliarder kroner. Prioritering av tiltak vil bli gjort årlig, som grunnlag for budsjett og økonomiplan for kommende år. Det omfattende investeringsprogrammet vil medføre økte VA-gebyrer. Økningen vil bli moderat som følge av forventet utbetaling fra oppryddingsselskapene NRV AS og RA-2 AS. Økt bosetting og næringsvirksomhet innebærer også at det vil bli flere å fordele de økte kostnadene på. LØRENSKOG KOMMUNE TEKNISK / 4

5 1. Hovedutfordringer vann og avløp Utgangspunktet for verbalvedtak D-2 i KS-064/12 er forventet stor vekst i Lørenskog og behov for utskifting av gammelt ledningsnett. Forventet utbygging i Lørenskog frem til hhv og 2040 er vist i vedlegg 1. Forventet vekst er symbolisert med sirkler, der størrelsen på sirkelen (diameteren) er proporsjonal med forventet vekst. I tillegg til denne veksten blir krav til slokkevann (brann) betydelig skjerpet ved endret boligstruktur fra småhusbebyggelse til boligblokker og næringsarealer. Kravene til slokkevann, som skal kunne leveres uavbrutt i minst 1 time, er: - Minst 20 l/s i småhusbebyggelse - Minst 50 l/s, fordelt på minst to uttak, i annen bebyggelse Modellering viser at ovennevnte krav ikke oppfylles for store områder i Lørenskog. Behov for tiltak innen avløpshåndtering er av en annen karakter enn for vannforsyning. Hydraulisk kapasitet i avløpsnettet er i hovedsak god med sikte på forventet befolkningsvekst og næringsvirksomhet i kommunen frem mot Hovedutfordringen er stor mengde fremmedvann (drensvann, overvann og smeltevann) som tilføres avløpsnettet. Dette kan medføre kjelleroversvømmelser, forurensning av resipienter via overløp både lokalt og til Nitelva og Øyeren samt unødvendig kostnad for levering av «rent» avløpsvann til NRA. Fokus innen avløpssektoren vil derfor være separering av overvann fra spillvann (kloakk), klimatilpasset overvannshåndtering samt utskifting av dårlig fungerende ledningsnett. Dette vil også være i samsvar med prioriteringene hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som gir utslippstillatelser til så vel Lørenskog kommune som til NRA. En grov oversikt over tilstanden i det kommunale ledningsnettet for så vel rent vann som avløpsvann er vist i figur 1. Figur 1. Oversikt over vann- og avløpsstrømmer i VA-nettet i Lørenskog (tall i 1000 m 3 /år) LØRENSKOG KOMMUNE TEKNISK / 5

6 2. Vannforsyning 2.1 Definisjon Den kommunale vannforsyningen skal dekke behov for: Drikkevann og annet forbruksvann i husholdninger, næringsliv og offentlig virksomhet Slukkevann ved brann i byggesonen 2.2 Mål Mål for vannforsyningen i Lørenskog er vist under. Samfunnsmål: Kommunens innbyggere og næringsliv skal til enhver tid ha nok vann av godkjent kvalitet med tilstrekkelig trykk Kostnadseffektiv investering og drift skal sikre god forvaltning av brukernes betaling for vannforsyningstjenesten Effektmål: Hele byggesonen skal ha tilfredsstillende brannvannsdekning i henhold til nasjonale krav til slokkevann Resultatmål for effektivisering av vannledningsnettet avstemmes mot omforente mål i NRV og blant NRV s eierkommuner (fra NRV s hovedplan) Resultatmål: Tiltak skal gjennomføres til avtalt tid, innenfor godkjent budsjett, med riktig kvalitet og ved god kommunikasjon med innbyggere og øvrige brukere Vannforsyningen i Lørenskog skal av innbyggerne oppfattes som en god tjeneste og til riktig pris 2.3 Kapasitet i dagens vannforsyningsanlegg Lørenskog kommune har i dag ca. 110 km med offentlige vannledninger, med rørdimensjon (innvendig diameter) fra 100 til 350 mm. I tillegg er det anslagsvis 150 km med private ledninger, med rørdimensjon fra 25 til 400 mm. Vanntrykket må være høyt nok til at abonnentene alltid har overtrykk. Ved undertrykk vil luft og/eller forurenset vann i grunnen rundt vannledningen kunne suges inn i ledningen gjennom sprekker og utette skjøter. På den annen side bør ikke vanntrykket være for høyt, da dette vil kunne skade utstyr som er koblet på vannledningsuttak, som vaskemaskiner og oppvaskmaskiner. På dette grunnlag tilstrebes et trykk i området 2-6 bar (tilsvarer m vannhøyde) ved påkoblingspunktet til kommunal vannledning. Rørkapasiteten (vannmengde per tidsenhet) er avhengig av rørdimensjon og trykk. På grunnlag av modellberegninger, der det er tatt hensyn til krav til slokkevann, se kapittel 1, anbefales følgende dimensjoner i vannledningsnettet i Lørenskog: Minste tillatte rørdimensjon for en kommunal vannledning settes til D = 150 mm. Dette gjøres gjeldende for alle nye ledninger. Mindre ledninger bør over tid skiftes ut. Alle hovedledninger til områder som har eller vil kunne forventes å få bebyggelse utover småhusbebyggelse må minst ha rørdiameter D = 200 mm Hovedstammene i vannledningsnettet bør minst ha rørdiameter D = 300 mm for å kunne ivareta krav til slokkevann i tillegg til øvrig vannforbruk i kommunen LØRENSKOG KOMMUNE TEKNISK / 6

7 Tilfredsstillende trykk i lavereliggende områder i Lørenskog oppnås ved å utnytte vanntrykket i hovedledningene fra NRV og kommunens høydebassenger. For høyereliggende områder har kommunen installert trykkøkningsstasjoner (pumpestasjoner) for å sikre høyt nok vanntrykk. Ved store ledningsbrudd og/eller ved stort uttak av slokkevann vil vanntrykket synke og vanntilførselen bli tilsvarende redusert. Hagevanning i stort omfang og andre store vannuttak vil også gi en slik effekt. Tilførsel fra kommunens høydebassenger vil kunne opprettholde trykket en periode og vil således tjene som viktig reservevann i kritiske situasjoner. Vannmagasinene i høydebassengene bidrar også ved ordinær drift til å sikre stabilt vanntrykk ved varierende forbruk hos abonnentene. Det er gjennomført modellberegninger av trykk og kapasitet ved ulike belastningssituasjoner. Hovedresultatene av disse beregningene er: Vannforsyningen er tilfredsstillende i hele kommunen ved normalt vannforbruk I boligområder med krav til 20 l/s brannvannsuttak er vanntrykket tilfredsstillende i de fleste områder. Det er imidlertid behov for trykkforsterkning på Rasta I tettbygde områder med krav til 50 l/s brannvannsuttak er vanntrykket tilfredsstillende ved Ahus. I øvrige områder vil uttak av 50 l/s kunne skape undertrykk i nettet. 2.4 Reduksjon av rørbrudd og vannlekkasjer Gjennomsnittlig vannforbruk per innbygger (spesifikt vannforbruk per døgn) er en anerkjent parameter for vurdering av vannledningsnettets funksjonalitet. I en husholdning er det normalt å anslå et netto forbruk på 120 liter per person og døgn (l/p*d). I tillegg kommer forbruk i næringsliv og offentlig virksomhet. Vanntap som følge av rørbrudd og lekkasjer i vannledninger og ventiler utgjør imidlertid en stor del av vannforbruket i Lørenskog kommune og i de øvrige NRV-kommunene. Det gjennomsnittlige spesifikke forbruket ligger så høyt som l/p*d i disse kommunene, se tabell 1. Da er vannforbruket i de største virksomhetene, som Coca Cola, Ringnes, Dynea og Ahus, holdt utenfor. Stor andel vanntap medfører behov for betydelig og kostbar utvidelse av så vel NRV s vannbehandlingsanlegg som kommunenes ledningsnett, pumpestasjoner og høydebasseng. I tillegg vil små sprekker i vannledningene etter hvert utvides til rørbrudd med tilhørende stopp i vannleveransen i det berørte området. I prosessen mot godkjenning av NRV s hovedplan for vannforsyning (vedtatt ) er det, i samarbeid med NRV s eierkommuner, fastsatt 220 l/p*d som felles mål for spesifikt vannforbruk i Se tabell 1. Tabell 1. Status og mål for reduksjon i brutto spesifikt vannforbruk i perioden Kommune År 2010 Mål 2025 Reduksjon 2025 (%) Mål 2040 Reduksjon 2040 (%) Mål 2065 Reduksjon 2065 (%) Skedsmo Lørenskog 283 1)2) Rælingen Fet Nittedal 286 1) Sørum ) Forbrukene er fratrukket vannforbruket i Ringnes, Ahus, Coca Cola og Dynea og tillagt 12 % sikkerhet 2) Det spesifikke forbruket i Lørenskog i 2013 var 304 liter per person og døgn Det har vært benyttet ulike rørmaterialer og til dels også forskjellige leggemetoder ved etablering av det kommunale vannledningsnettet i Lørenskog, se vedlegg 2. Vannledninger av LØRENSKOG KOMMUNE TEKNISK / 7

8 grått støpejern har statistisk klart størst bruddfrekvens i Norge. Dette er også situasjonen i Lørenskog, og systematisk utskifting av slike rør bør fortsatt prioriteres. I gjeldende Hovedplan vannforsyning fra november 2003 anbefales en utskiftingstakt på 1,5 2 km hovedledninger årlig. I treårs perioden er henholdsvis 0,40 km, 0,74 km og 1,00 km vannledning blitt rehabilitert, hvilket er kun 40 % av anbefalt utskiftingstakt i perioden. Andelen tapt vann (lekkasjer med mer) antas å være ca. 25 % i Lørenskog, se for øvrig figur 1 i kapittel Tiltak for å styrke vannforsyningen Prognosen for befolkningsvekst, som benyttes i forslag til ny kommuneplan, innebærer en forventet sterk vekst frem til 2025 (ca innbyggere i 2025) og noe mindre vekst frem mot 2040 (ca innbyggere i 2040). Veksten fordeles geografisk i samsvar med godkjente og varslede reguleringsplaner. Prognose for økt vannbehov for husholdninger i planperioden er basert på et spesifikt brutto forbruk (inkl. lekkasjer) på 180 liter/døgn per person, som også benyttes i gjeldende hovedplaner i NRV og NRA. Forventet økning i næringsvirksomhet er basert på godkjente og varslede reguleringsplaner for planperioden. For hele Lørenskog er dagens midlere vannforbruk ca m 3 /døgn (tilsvarer 120 l/s). Den forventede veksten vil gi økt midlere vannforbruk på 27 l/s frem mot 2025 og ytterligere 30 l/s frem mot Relevante tiltak for å styrke vannforsyningen i Lørenskog er vurdert i et langsiktig perspektiv. Rekkefølgen av tiltakene vil bli bestemt etter hvor raskt forventet vekst i forbruket vil komme. Aktuelle tiltak vil løpende bli utredet nærmere, men en foreløpig skisse presenteres under. De viktigste enkelttiltakene er vist på kart i vedlegg 4. a) Bedring av trykkforholdene på Rasta: Tiltak V1: Ny trykkøkningsstasjon (pumpestasjon) i Gamleveien opp mot Rasta. Dette er et viktig tiltak for å bedre vannforsyningen til Rasta, som allerede i dag er sårbar ved stort vannforbruk. b) Nye hovedledninger: Tiltak V2: Ny Ø350 ledning fra Skårer syd (hovedledning til Vallerud høydebasseng) til Skårerkrysset (Triaden). Tiltaket samordnes med planlagt utbygging i dette området. Tiltak V3: Tilknytninger til planlagt ny Ø630 NRV-hovedledning fra Sørlihavna til Lørenskog stasjon. Til denne ledningen monteres avgreninger til ledning langs Sykehusveien, se tiltak V4, til Lørenskog sentrum øst og eventuelt til et mulig høydebasseng på Skåreråsen, se tiltak V8. Tiltak V4: Ny Ø350 ledning langs Sykehusveien fra Lørenskog sentrum øst til avkjøringen til Torshov. Tiltak V5: Eksisterende Ø350 mm ledning (grått støpejern) over Nordlimyra har dårlig kvalitet med stadige brudd og vil bli frakoblet når ny NRV-ledning og tiltakene V3 og V4 er utført. Tiltak V6: Forlengelse av tiltak V2 med ny Ø300 ledning fra Skårerkrysset til Lørenskog sentrum langs Skårersletta. Den kobles til Ø200 ledning like ved kollektivterminalen i sentrum for å styrke forsyningen til sentrum øst. I tillegg monteres avgrening ved Rådmann Paulsens gate. Tiltaket samordnes med planlagt oppgradering av Skårersletta. LØRENSKOG KOMMUNE TEKNISK / 8

9 c) Høydebasseng: Tiltak V7: Utvidelse av Vallerud høydebasseng til samme nivå som Haneborg høydebasseng (vannspeil ved fylt basseng økes fra kote 226 til 230). Dette gir økt kapasitet og bedre styringsmulighet av kommunens totale vannforsyningsanlegg. Tiltak V8: Nytt høydebasseng på Skåreråsen. Dette vil først og fremst gi god kapasitet til sentrumsnære områder. Tiltaket vil kreve ny Ø250 mm ledning fra ny NRV-ledning langs Nordliveien, se tiltak V3. d) Fornyelse av eksisterende ledningsnett: Tiltak V9: Løpende utskifting av ledninger av grått støpejern; 1,5-2 km/år Tiltak V10: Punkttiltak i kummer og armatur e) Private stikkledninger: Tiltak V11: Videreføring av dagens praksis med å utstede pålegg til huseier om utbedring av sin stikkledning dersom det påvises lekkasjer fra stikkledningen. Med anleggene V1, V2, V3 og V7 på plass vil kapasitet og trykkforhold i vannledningsnettet bli tilfredsstillende for forventet behov i I god tid før 2040 bør imidlertid også tiltakene V4, V5 og V6 gjennomføres. Beregnet minimumstrykk er litt lavt (ca. 0,9 bar), men effekt av tiltakene V9, V10 og V11 vil forhåpentligvis også bidra til bedre kapasitet og trykkforhold i vannledningsnettet. Dette bidraget er ikke tatt med i modellberegningen. Et nytt høydebasseng på Skåreråsen (tiltak V8), vil sikre en robust vannforsyning i Lørenskog. Effekten av utvidet Vallerud høydebasseng vil imidlertid være større og prioriteres derfor først. Bygging av nytt høydebasseng på Skåreråsen vil ikke være nødvendig før tidligst mot slutten av planperioden. Det er dermed naturlig å se hvordan tiltakene V9, V10 og V11 vil påvirke kapasiteten i ledningsnettet i årene fremover før et nytt høydebasseng vurderes nærmere. Fremtidige løsninger i NRV vil også være viktig å vurdere i denne sammenheng. Ved detaljplanlegging av tiltakene innen vannforsyning, spesielt for tiltaksgruppe V9, vil synergi i forhold til avløp/overvann og annen infrastruktur bli vurdert. Tiltaksplanen vil bli rullert årlig i forbindelse med budsjett og økonomiplan for kommende år. LØRENSKOG KOMMUNE TEKNISK / 9

10 3. Avløp 3.1 Definisjon Avløpsvann består av spillvann og overvann: Spillvann: Avløpsvann som kommer innenfra bygninger, for eksempel fra toalett, vask og dusj, men også prosessvann fra industri som skal renses i et renseanlegg. Overvann: Takvann og vann fra sluk på gater, veier og plasser samt dreneringsvann fra bygninger. 3.2 Mål Mål for forvaltning av spillvann og overvann i Lørenskog er vist under. Samfunnsmål: Spillvann og annet forurenset avløpsvann skal bortledes og renses på en hygienisk og miljømessig tilfredsstillende måte Kostnadseffektiv investering og drift skal sikre god forvaltning av brukernes betaling for avløpstjenesten Overvann i bebygde områder skal i størst mulig grad tas hånd om ved kilden, slik at vannbalansen opprettholdes tilnærmet lik naturtilstanden og på måter som reduserer forurensning og flomfare, og øker naturmangfoldet. Andel tette flater skal søkes minimalisert. Vannet skal gjøres synlig og tilgjengelig Effektmål: Kommunens innbyggere og næringsliv skal ha trygghet for at bortledning av spillvann/kloakk skjer uten fare for tilbakestuvning forårsaket av utilstrekkelig kapasitet i det kommunale avløpsnettet Vannkvaliteten i lokale resipienter i Lørenskog skal tilfredsstille kriterier for badevann og andre fritidsaktiviteter Resultatmål for effektivisering av avløpsledningsnettet avstemmes mot omforente mål i NRA og blant NRA s eierkommuner (fra NRA s hovedplan) Resultatmål: Tiltak skal gjennomføres til avtalt tid, innenfor godkjent budsjett, med riktig kvalitet og ved god kommunikasjon med innbyggere og øvrige brukere Avløpshåndteringen i Lørenskog skal av innbyggerne oppfattes som en god tjeneste og til riktig pris 3.3 Dagens situasjon Det kommunale avløpsnettet i Lørenskog består av følgende systemtyper, se vedlegg 3: Fellessystem (spillvann/kloakk og overvann i samme ledning): 13 km Separatsystem: - Egen ledning for spillvann/kloakk: 97 km - Egen ledning for overvann: 80 km Fjelltunnel til NRA for fellesledninger og spillvannsledninger: 6 km I tillegg er det anslagsvis 150 km private ledningsgrøfter. Hydraulisk kapasitet i avløpsnettet er i hovedsak god med sikte på forventet befolkningsvekst og næringsvirksomhet i kommunen frem mot Hovedutfordringen er stor mengde LØRENSKOG KOMMUNE TEKNISK / 10

11 fremmedvann (drensvann, overvann og smeltevann) som tilføres avløpsnettet. Dette kan medføre kjelleroversvømmelser, forurensning av resipienter via overløp samt unødvendig kostnad for levering av avløpsvann til NRA. I gjennomsnitt over et år vil det typisk være like mye fremmedvann som avløpsvann i spillvannsførende avløpsledninger i Lørenskog. Status og utviklingsmål for NRA-kommunene Lørenskog, Skedsmo og Rælingen er vist i tabell 2. Tallene er uttrykt som midlere spesifikk avløpsmengde i liter per person og døgn. Tabell 2. Status og mål for reduksjon i brutto spesifikk avløpsmengde i perioden Kommune År 2012 Mål 2025 Reduksjon 2025 (%) Mål 2040 Reduksjon 2040 (%) Mål 2065 Reduksjon 2065 (%) Skedsmo Lørenskog 600 1) Rælingen ) Spesifikk avløpsmengde i Lørenskog i 2013 var ca. 570 liter per person og døgn Mye vil bli bedre ved reduksjon av fremmedvann til eksisterende spillvannsførende avløpsledninger. Økt utbygging, fortetting og varslede klimaendringer vil imidlertid gi oss nye utfordringer med håndtering av overvannet. Sommeren 2014 har gitt en forsmak på hvilke utfordringer dette kan gi norske kommuner, med lokale flommer og økt skredfare. Dette må hensyntas ved planlegging av nye utbyggingsområder og ved vurdering av tiltak i eksisterende bebyggelse. Viktige stikkord i denne sammenheng for overvannshåndteringen vil være sikring av flomveier og reduksjon av spissbelastninger (fordrøyning av tilrenningen) til overvannsanlegg og resipienter. 3.4 Tiltak spillvann a) Nye tiltak som følge av utbyggingsprosjekter Overføring av spillvann/kloakk fra delområdene frem til kloakktunnel består av relativt få kilometer ledninger. Den lengste avkloakkerer Skårer/Finstad/Sørli og går langs Nordliveien sør/øst. Denne har relativt stor dimensjon, men er utsatt for påkjenninger i form av dårlig grunn med påfølgende deformasjon og innlekking av grunnvann. En oppgradering over tid må påregnes og da eventuelt sammen med oppdimensjonering. Tiltak SP1: Oppgradering av spillvannsledninger som følge av utbyggingsprosjekter b) Overflatevann og grunnvann separeres fra spillvannsførende ledninger (kloakk) Områdene Kjenn og Fjellhamar/Grønlia er erfaringsmessig de områdene som påfører spillvannsnettet mest fremmedvann. Resultatet av dette er noe utslipp (overløp) av kloakk til vassdragene i forbindelse med kraftig nedbør. Som ytterste konsekvens blir av og til kjellere oversvømt med påfølgende økonomiske tap og bruksmessige og emosjonelle utfordringer for grunneiere. En løsning på problemet er sanering av fellesledninger, som ofte ligger sammen med eldre vannledninger av grått støpejern. Det gjenstår å sanere ca. 13 km med ledninger i dimensjonsintervallet mm. Kostnaden estimeres til ca kr/m for utskifting av de aktuelle avløpsledningene. Tiltak SP2: Sanering av fellessystem på Kjenn Tiltak SP3: Sanering av fellessystem på Fjellhamar/Grønlia Tiltak SP4: Sanering av fellessystem på Vittenberg c) Etterslep på allerede separerte spillvannsledninger og kumsystemer Mange allerede separerte avløpsledninger heftes med feil av forskjellig art. Det kan gjelde sprekkdannelser i betong, utette pakninger, svanker og feilkoblinger etc., som fører til LØRENSKOG KOMMUNE TEKNISK / 11

12 driftsproblemer og betydelig innlekking/tilførsel av fremmedvann. Fornyelsesbehovet av disse er løpende, men avtagende da moderne ledninger og leggemåter har lengre levetid. Det kan grovt estimeres at km ledninger har behov for tiltak med antydet kostnad på kr/m. Det benyttes med fordel gravebegrensende eller gravefrie metoder. Tiltak SP5: Årlig fornyelse av 2 km spillvannsledninger frem til 2025, deretter 1 km/år Tiltak SP6: Punkttiltak i avløpskummer d) Kloakktunnelen til NRA Kloakktunnelen må vedlikeholdes og oppgraderes for økt tetthet mot innlekking. Behov for punktutbedringer av mindre ras må forventes og mulige tiltak må utredes. Det må videre utarbeides ROS-analyse og beredskapsplan for en situasjon med et uforutsett, større brudd i tunnelen. Tiltak SP7: Punkttiltak i kloakktunnel e) Private stikkledninger saneres og overvann håndteres mest mulig lokalt på eiendommene Mye uønsket overvann til ledningsnettet genereres hos abonnentene på privat eiendom. Dette gjelder også separerte ledninger der overvannsnettet fortsatt kan bli overbelastet. Ledninger inspiseres og det gis ved behov pålegg om utbedring. Tiltaket er av administrativ karakter og inkluderer informasjon, pålegg, befaringer, og oppdatering av data i ledningskartverket. Det høstes også gevinster i form av økt kundekontakt og bevissthet rundt privat ledningskapital i grunnen samt økt datakvalitet fra befaringer. Tiltak SP8: Oppgradering av 50 km stikkledninger frem til 2025 og deretter 2 km/år f) Avkloakkering av områder med spredt bebyggelse I Lørenskog kommune er 99,7 % av innbyggerne tilknyttet offentlig vann- og avløpsnett. Det er et mål at også de siste 0,3 % vil bli tilknyttet kommunens VA-anlegg i løpet av planperioden. I henhold til etablert praksis vil dette bli gjennomført som spleiselagsprosjekter mellom grunneiere og kommunen. Tiltak SP9: Tilknytning av boliger med egne VA-løsninger til offentlig VA-nett 3.5 Tiltak overvann a) Nye tiltak som følge av utbyggingsprosjekter Økt belastning fra nye tette flater skal kompenseres av respektive utbyggere, basert på krav fra kommunen. Ved planlegging av større utbyggingsprosjekter er det også viktig å tilrettelegge for gode flomveier, gjerne i kombinasjon med åpning av eventuelle bekkelukkinger i utbyggingsområdet, se eksempler i punkt b) under. Lørenskog kommune kan i forbindelse med utbyggingsprosjekter også vurdere å kompensere ytterligere med flomdempende tiltak fra for eksempel kommunale veiarealer i området. Praktisk og økonomisk samarbeid med utbygger kan gi gode og kostnadseffektive løsninger. Tiltak OV1: Fordrøyning av avrenning fra trafikkarealer b) Åpning av bekkelukkinger Det legges til rette for åpning av bekker som er blitt lagt i rør. Dette vil forsinke og begrense tilrenningen til avløpsnettet og virke flomdempende ved kraftig nedbør. Riktig utformet vil åpne bekker også kunne benyttes til snøopplag om vinteren og være et estetisk element i lokalmiljøet i sommerhalvåret. Det finnes flere gode eksempler på slike vellykkede prosjekter i blant annet Oslo og Trondheim. I denne omgang foreslås to tiltak: LØRENSKOG KOMMUNE TEKNISK / 12

13 Tiltak OV2: Åpning av Skårerbekken. Skårerbekken åpnes i forbindelse med ombygging av Skårersletta. Det etableres et åpent kanalsystem langs veien da denne utvides til 24 meter bredde. Tiltak OV3: Bekkelandskap Sigurds vei - Sverres vei. Det etableres et åpent bekkelandskap langs friarealet mellom Sigurds vei og Sverres vei. c) Forsinket avrenning fra kommunale bygg I flomutsatte og sentrumsnære områder kan kommunen selv begrense tilførsel av nedbør til overvannsnettet ved å bygge inn kapasitet til fordrøyning der denne er liten eller ikke eksisterende. Dette gjelder vann fra tak og parkeringer på eksisterende kommunale bygg. Eksisterende tette flater på kommunale eiendommer utgjør i størrelsesorden m 2 ikke medregnet kommunale veier. Det kan f.eks. etableres såkalte grønne tak, kombinerte heller av betong og gress på parkeringsplasser, ekstra vannmagasin under bakken og/eller temporære vannspeil for å minimere tilført maksmengde til ledningene. Tiltak OV4: Lokal fordrøyning kommunale bygg og plasser d) Tilrettelegge åpne flomveier i sentrumsbebyggelsen For ekstremtilfeller, der ledningsnettet svikter eller blir overbelastet, må kommunen tilrettelegge for åpne flomveier på bakkeplan slik at skadeomfanget begrenses. I noen tilfeller kan dette tas inn i utbyggingsavtaler der større områder og trafikal infrastruktur berøres, mens det kan være tilfeller der kommunen selv må utføre tiltak. Størrelsen på tiltakene vil variere og det er per i dag ikke mulig å fastslå en ramme. Tiltak OV5: Tilrettelegge for åpne flomveier e) Rehabilitere ledningsnettet for overvann Det kommunale ledningsnettet består av ca. 80 km med ledninger for overvann. De eldste av disse trenger vedlikehold for å begrense innlekking av grunnvann, som nedsetter kapasiteten. Det anslås et fornyelsesbehov på ca. 1 km/år i perioden frem til Flere av disse ledningene kan fornyes med gravebegrensende metoder til en kostnad på kr/m. Kostnaden er noe høyere enn for spillvannsledninger grunnet større dimensjoner. Tiltak OV6: Rehabilitere overvannsledninger Ved detaljplanlegging av tiltakene innen avløpssektoren, spesielt for tiltaksgruppene SP2-SP5, vil synergi i forhold til vannforsyning og annen infrastruktur bli vurdert. Tiltaksplanen vil bli rullert årlig i forbindelse med budsjett og økonomiplan for kommende år. LØRENSKOG KOMMUNE TEKNISK / 13

14 4. Kostnader og finansiering 4.1 Kostnadsoverslag Foreløpig oversikt over prioriterte tiltak fordelt over planperioden er vist i tabell 3. Alle tall er i millioner kroner ekskl. mva. Tabell 3. Aktuelle investeringstiltak i det kommunale VA-anlegget i perioden Tiltak Alle tall i millioner kroner ekskl. mva. Vannforsyning: V1: Trykkøkningsstasjon Rasta 5 V2: Ny Ø350 ledning Skårer syd-triaden 8 V3: Tilkoblinger til ny NRV-ledning 5 V4: Ny Ø350 Lørenskog sentrum øst-torshov 18 V5: Frakobling eksist. Ø350 over Nordlimyra 1 V6: Ny Ø300 ledning Triaden-Solheimveien 25 V7: Utvidet/nytt Vallerud høydebasseng 30 V8: Nytt Skåreråsen høydebasseng m/ledning 35 V9: Utskifting av ledninger av grått støpejern V10: Punkttiltak for reduksjon av vannlekkasjer V11: Utbedring av private stikkledninger Sum vannforsyning Spillvann/kloakk: SP1: Nye avløpsledninger fra nye boligfelt SP2: Separering fellessystem Kjenn 14 SP3: Separering fellessystem Grønlia SP4: Separering fellessystem Vittenberg 10 5 SP5: Fornyelse av spillvannsledninger SP6: Punkttiltak i avløpskummer SP7: Punktutbedringer i kloakktunnel til NRA SP8: Oppgradering av private stikkledninger SP9: Tilknytning av boliger m/egne VA-løsninger Sum spillvann/kloakk Overvann: OV1: Fordrøyning av avrenning fra trafikkarealer OV2: Åpning av Skårerbekken 15 OV3: Bekkelandskap Sigurds vei Sverres vei 20 OV4: Lokal fordrøyning kommunale bygg/plasser OV5: Tilrettelegge for åpne flomveier OV6: Rehabilitere overvannsledninger Sum overvann Sum totalt Gjennomsnittlig investering vann (mill. kr/år) Ca. 13 Ca. 15 Ca. 12 Gjennomsnittlig investering avløp (mill. kr/år) Ca. 29 Ca. 39 Ca Finansiering og gebyrutvikling Utviklingen av kostnader og gebyrnivå innen vannforsyning i perioden frem til 2040 er vist i figur 2. Den viste gebyrutviklingen er basert på følgende forutsetninger: Investeringsomfanget er som vist i tabell 3 Tilbakebetaling fra NRV AS blir 85 millioner kr og tilføres selvkostfondet i 2014 (35 mill.), 2017 (25 mill.) og 2020 (25 mill.) Bruk av selvkostfondet strekkes over 15 år (forutsetter godkjenning fra departementet) LØRENSKOG KOMMUNE TEKNISK / 14

15 Tilvekst av boliger er 400 boenheter/år Lørenskog kommune Kostragruppe Figur 2. Forventet gebyrutvikling vann for perioden (kr/år for leilighet på 120 m 2 ) Utviklingen av kostnader og gebyrnivå innen avløp i perioden frem til 2025 er vist i figur 3. Den viste gebyrutviklingen er basert på følgende forutsetninger: Investeringsomfanget er som vist i tabell 3 Tilbakebetaling fra Ra-2 AS blir 122 millioner kr og tilføres selvkostfondet i 2014 (52 mill.), 2017 (35 mill.) og 2020 (35 mill.) Bruk av selvkostfondet strekkes over 15 år (forutsetter godkjenning fra departementet) Tilvekst av boliger er 400 boenheter/år Lørenskog kommune Kostragruppe Figur 3. Forventet gebyrutvikling avløp for perioden (kr/år for leilighet på 120 m 2 ) LØRENSKOG KOMMUNE TEKNISK / 15

16 BAKSIDEN "Skriv brødteksten her" TEKNISK Hasselveien 6, Postboks 304,1471 Lørenskog Telefon: Faks: LØRENSKOG KOMMUNE TEKNISK / 16