Konkurransekraft gjennom kunnskap. Bli inspirert av havbruksnæringen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konkurransekraft gjennom kunnskap. Bli inspirert av havbruksnæringen"

Transkript

1 Konkurransekraft gjennom kunnskap Bli inspirert av havbruksnæringen BILAG TIL INDEKS NORDLAND 2008

2 Forord Indeks Nordland 2008 setter fokus på forskning og utvikling (FoU) i næringslivet i Nordland. Tilgangen til faglig og finansiell støtte gjennom forskningsprogrammer er bedre enn noen gang. For å styrke egen konkurransekraft bør derfor næringslivet i fylket øke sin viten om hvilke muligheter som ligger i disse programmene. Havbruksnæringen er i 2007 vekstvinneren i Nordland, som følge av et enormt internasjonalt marked som vokser for hvert år. En av årsakene til dette er at næringen selv i motgangstider har lagt vekt på å jobbe systematisk med forskning og utvikling for å sikre omstilling og fremdrift. Tildeling av NCE-statusen sommeren 2007 viser at deres FoU-innsats legges merke til og er blant de mest betydningsfulle i Norge. I dette bilaget Konkurransekraft gjennom kunnskap kan du øke din kunnskap om de ulike forskningsprogrammene som er tilgjengelig for næringslivet. Havbruksnæringen deler her sine erfaringer fra de ulike forskningsprogrammene, og du kan lese om deres positive opplevelser fra samarbeid om FoU med andre aktører og konkurrenter i bransjen. Samarbeidet gjør at de står sterkere i en tiltakende internasjonal konkurranse, samt at de kan utvikle produkter og tjenester som de hver for seg ikke har ressurser nok til å realisere. Havbruksnæringen forteller videre om hvor viktig det er å knytte gode kontakter med virkemiddelapparat og forskningsinstitusjoner for å tilføre prosjektene kompetanse, ressurser, teknologi og metodikker. Innhold Forord 3 Gjennom programmet VRI (Virkemidler for regional innovasjon) skal opplevelsesbasert reiseliv og infrastruktur i kaldt klima i tillegg til havbruk løftes som store satsingsområder, og betydelige FoU-ressurser tilføres. Et kjennetegn ved VRI og de fleste næringsrettede forskningsprogrammene er at det legges vekt på samhandlingsaktiviteter mellom næringslivet og forskningsinstitusjonene for å sikre kvalitetsfulle forskningsresultater for begge parter. Kunnskap avler kunnskap 4-5 Skattefunn en drivkraft for innovasjon 6-7 Arena = nettverk 8-9 Arena sett fra virkemiddelapparatets side Et hav av muligheter for samarbeid Havbruksklyngen i øverste divisjon SubFishCage, med støtte fra EU Ny VRI Ta kontakt 23 Konkurransekraft gjennom kunnskap gir deg en oversikt over kontaktpunkter til FoU i Nordland. Det er et stort apparat av innovasjonsselskaper og forskningsinstitusjoner som står klar til å hjelpe deg i både startfasen og gjennomføringen av FoU-prosjekter. Kunnskapsparken Bodø AS har utformet dette bilaget på oppdrag fra styringsgruppen i Indeks Nordland. Les og lær! Sissel Ovesen Kunnskapsparken Bodø AS Kari Nystad Wilhelmsen Kunnskapsparken Bodø AS Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Kunnskapsparken Bodø AS

3 FoU-strategien Skaff deg FoU-rabatt Inngå samarbeid med andre aktører i din bransje Ta kontakt med virkemiddelapparatet Få forskere med på laget Tenkt internasjonalt Hent penger fra utlandet Bli med fra starten, posisjoner bedriften for kommende satsinger Kunnskap avler kunnskap Indeks Nordland 2008 viser at næringslivet i fylket opplever en enorm omsetningsvekst sammenlignet med tidligere år. Havbruk er den næringen som kan vise til sterkest vekst både når det gjelder omsetning og lønnsomhet. Fortsetter denne utviklingen med uforminsket kraft, vil havbruksnæringen i løpet de neste fem ti årene bli en av Nordlands største næringer. De fantastiske resultatene innen havbruk, kan blant annet forklares gjennom et kontinuerlig fokus på endring og omstilling. I årene fremover vil anskaffelse og riktig bruk av kunnskap omkring bedriftens råstoffer med stor sannsynlighet være hovednøkkelen til suksess for de fleste næringer i Nordland. For å nå opp i internasjonal konkurranse er kunnskap den faktoren som bedriftene selv har best mulighet for å kontrollere. De bør derfor i større grad utvikle strategier for hvordan de best kan forvalte bedriftens interne kunnskap og kompetanse, samt hvordan de kan hente inn ekstern FoUkapasitet ved behov. Innovasjon betyr mye for næringsutviklingen i form av økt lønnsomhet, men også for at bedriftene skal stå sterkere i møte med endringer i rammebetingelser og konkurranse. Innovasjonsevnen påvirker ikke bare den enkelte bedrift, men hele den regionale utviklingen. Myndighetene har derfor kanalisert store beløp gjennom Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge som skal brukes for å øke FoU-satsingen i regionene. Mulighetene for å få tilgang til ekstra FoU-ressurser gjennom disse programmene har aldri vært så gode som de er i dag, både for små, mellomstore og store bedrifter. I dette bilaget søker vi å få svar på hvilke muligheter næringslivet i Nordland har for å styrke konkurransekraften gjennom deltakelse i FoU-programmer. Hva er fordelene og hva er utfordringene? Vi har valgt å bruke havbruksnæringen som eksempel for å illustrere de mulighetene som ligger innenfor de ulike programmene. Havbruksnæringen er blant de flinkeste i klassen i Nordland når det gjelder å bruke ressurser på FoU, både i oppgang- og nedgangstider. Det er ikke grunnlag for å si at det kun er satsingen på FoU som er årsaken til den enorme veksten næringen opplever i dag, men det er en vesentlig faktor. Det er ikke lenger en akseptert unnskyldning å si at bedriften er for liten til at man kan bruke ressurser på FoU. Havbruksnæringen er som de fleste andre næringer i Nordland preget av mange små og mellomstore aktører. Likevel innså de at samarbeid om forskning og utvikling (FoU) i nettverk (klynge) var veien å gå for å sikre seg tilstrekkelig kunnskap, og for å kunne konkurrere med større nasjonale og internasjonale aktører. Det nettverket og den forskningsinnsatsen som nå foregår i næringen sikrer aktørene en verdensledende posisjon innen havbruksprodukter. Flere næringer bør lære av den FoUinnsatsen som havbruksnæringen står for. Hvor vil din næring befinne seg om fem år hvis dere øker FoU-ressursene? Hvorfor bruke tid på FoU? -les hva aktørene i havbruksnæringen mener: En viktig drivkraft er å sikre og styrke konkurransekraften Vi må kontinuerlig tenke fornyelse Gjennom FoU-samarbeid lærer vi mye av hverandre i bransjen Nettverksforbindelsene medfører en utstrakt kunnskapsdeling Kunnskap avler ny kunnskap! FoU-møteplassen motiverer oss til nytenking og fokus på lønnsomhet Delingstankegangen gir positive resultater Deltakerbedriftene får tilgang til kunnskap og erfaringer, samt et nettverk hver enkelt aktør ikke oppnår på egen hånd Sammen får vi større gjennomslagskraft og tyngde Enklere å skaffe finansiering når man er flere som står bak søknaden Internasjonalt samarbeid er viktig for å øke kunnskap om produkter, markeder og nettverk i utlandet Noen gode råd på veien Skaff deg partnere og kontakt med FoU-institusjoner Det er viktig å ha systemer/rutiner for oppfølging av både prosjektaktiviteter, økonomi og resultater i FoU-arbeidet Einstøinger kan også samarbeide! Få med pionérene og høvdingene i næringen Forankre FoU-prosjektet på øverste nivå i bedriften Tenk langsiktig Ikke bruk tid på administrering av store søknader, søk hjelp hos ekspertene på området

4 STRATEGI 1 Skaff deg FoU rabatt! Skattefunn en drivkraft for innovasjon På fire år har Fjord Marin tredoblet FoU-innsatsen. Selskapet bruker i år 6 millioner kroner på utvikling av kunnskap Fjord Marin, en av Nordlands største virksomheter innen oppdrett av marine arter, har benyttet seg av Skattefunnprogrammet i flere prosjekter. Omlag halvparten av prosjektene har dreid seg om hvordan lys kan påvirke fiskens liv og utvikling. Riktig bruk av lys i oppdrett kan gi både bedre velferd, senere kjønnsmodning, raskere vekst og større overlevelsesgrad. Daglig leder Paul Birger Torgnes i Fjord Marin Holding deler her sine erfaringer med Skattefunn. Skattefunn som drivkraft Et av formålene med Skattefunn er å motivere til at de gode ideene i større grad realiseres. - Torskeoppdrettsnæringen er flasket opp på prøving og feiling hele veien. FoU er blitt hverdagsterminologi hos oss. Ordninger som skattefunn bidrar til å øke våre satsinger på FoU. I et typisk FoU prosjekt betaler vi største delen selv, 20 % får vi dekket gjennom skattefunn, samt at vi mottar noe støtte fra Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og i den siste tiden også EU-midler. Vi har svært positive erfaringer med Skattefunn, sier Torgnes. Søknadsprosess og oppfølging Skattefunn skal være en enkel ordning for bedrifter i alle størrelser. Ordningen skal bidra til at flere mindre bedrifter satser på FoU. - Skattefunn er en relativ ubyråkratisk ordning. Det er vi selv som skriver prosjektsøknadene, men benytter våre partnere fra Havforskningsinstituttet, Fiskeriforskning og SINTEF til å kvalitetssikre disse før innsending. Rapportering og oppfølging av prosjektene går langs to akser; det faglige og det økonomiske. Det er viktig å ha systemer for oppfølging. Vi har fortløpende føring av prosjektregnskap og registrering av funn i forskningen. Fjord Marin har lagt mye vekt på å ha prosjektsystemer slik at alle vet hva deres roller og oppgaver i prosjektene er forteller Torgnes, og fortsetter: - I Fjord Marin har vi avsatt ressurser i en egen forskningsstasjon (FFH) i tillegg til at vi leier inn ekstern kompetanse fra Godkjente skattefunnsøknader fra Nordland 2006 Kilde figurene: Norges Forskningsråd avd. Nordland I 2006 var det 186 aktive Skattefunn prosjekter med et samlet budsjett på 290,1 mill kroner og et skattefradrag på 50,8 mill kroner. Det er havbruksbransjen inklusive leverandørindustrien til denne, som dominerer blant bransjene. Dette innebærer at de regionene som har en stor havbruksnæring også kommer høyt på statistikken. Samlet har Nordland om lag 5 % av skattefunnprosjektene i Norge i Dette Havforsknings-instituttet. De får samtidig lov til å ta prøver og jobbe med egne prosjekter. På denne måten oppnår vi en vinn-vinn situasjon. Prøving og feiling på egen regning er erstattet med standarder og struktur, samt at våre ansatte trenes i prosjektarbeid. For oss betyr dette både spart tid og sparte penger. - Det er ingen tvil om at struktur gjør det billigere. Kanskje skiller vi oss mye fra andre, men vi opplever en klart høyere effektivitet ved standardisering av innovasjonsprosesser. Godkjente skattefunnsøknader i Nordland pr. sektor i 2006 Paul Birger Torgnes er i hovedsak SMB bedrifter, ettersom de store konsernbedriftene i fylket i liten grad er representert på lista. Tallene for 2007 er ikke klare ennå, men en ser et klart bilde av at bruken av Skattefunn i fylket går sterkt tilbake. Antallet nye prosjektsøknader i 2007 er redusert med om lag 40% i forhold til Årsakene til dette vet vi lite om. Eivind Sommerseth, regional representant for Norges forskningsråd i Nordland Skattefunns evne til å utløse ytterligere FoU Skattefunn-ordningen er ment å skulle motivere næringslivet til økt satsing på FoU. - Det er absolutt mitt inntrykk at kunnskap avler ny kunnskap. Vi opplever at mer systematikk i prosessene er stimulerende for å sette i gang nye ting. En viss forutsigbarhet motiverer oss til mer innsats på FoU-feltet, sier Torgnes. Skattefunn skaper innovasjon og økt verdiskaping Fjord Marin ser resultater av sin satsing på FoU i form av økte inntekter. Torgnes forteller at forskningen viser at ved behandling med lys blir fisken senere kjønnsmodnet, noe som er bra fordi fisken øker sin vekt, og de oppnår dermed høyere avkastning. - Erfaringene med lyssetting på fisk har gitt oss en helt ny produksjonsmåte. Det er likevel enda mye forskning som gjenstår, for eksempel hvor mye lys som er nødvendig, hvilken type lys (fargeskala), hvor i anlegget lyset bør plasseres, hvilken spredning bør lyssetting ha, når skal fiskene ha lys, skal lyset stå på hele tiden og så videre. - Vi er kommet så langt at vi har en løsning som virker, men den er dessverre kostbar. Vi må forske frem hvordan vi kan øke lønnsomheten og gjøre noe som begrenser energibruken. Som miljøsertifisert bedrift under ISO standarden er vi opptatt av å drive bærekraftig og forsvarlig. - Konkurransedyktighet er en viktig drivkraft for oss. FoU-satsingen gjør at bedriften står styrket i forhold til konkurrentene, men ingenting varer evig. Vi må kontinuerlig tenke fornyelse. Løsninger er ikke patenterte, våre forskningsresultater er derfor tilgjengelig for alle. FoU på lyssetting er et felt som hele bransjen er opptatt av. Torgnes sier at de har stor respekt for andre i bransjen, og at de også lærer mye av hverandre. Den utstrakte kunnskapsdelingen gjennom nettverksforbindelser er et gode for alle. - Vi ser at utstyrsleverandører blir stimulert til å utvikle produkter i kjølvannet av det vi gjør. Næringen ønsker mer Skattefunn Torgnes frykter at Skattefunn utvikler seg til å bli mer byråkratisk enn i dag. Vi har allerede sett tendens til en viss frykt innenfor beslutningsapparatet i Innovasjon Norge og Forskningsrådet for å godkjenne feil prosjekter, hevder Torgnes og sier videre: - Bedrifter som vår er i utgangspunktet svært utviklingsorientert i sin karakter og også nye bedrifter under etablering har mye preg av utvikling. Vi setter fortløpende i gang forskningsprosjekter for å løse utfordringer som vi står overfor i vår verdiskapning. Reglene for Skattefunn sier at ordningen ikke skal finansiere vanlig i FAKTA OM SKATTEFUNN Mål: Skattefunn skal bidra til å fremskaffe ny kunnskap, informasjon eller erfaring som igjen kan føre til nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmåter. Skattefunn administreres av: Norges forskningsråd Innovasjon Norge Skattemyndighetene. Hvorfor søke skattefunn? Prosjektrapportering er enkel og ubyråkratisk, kun en gang per år, samt en sluttrapport. Små og mellomstore foretak får 20 % skattefradrag av prosjektkostnader, andre får 18 % skattefradrag. Selskaper som går med underskudd vil få beløpet utbetalt kontant i forbindelse med skatteoppgjør. Prøving og feiling på egen regning er erstattet med standarder og struktur. drift og utvikling, men det er opplagt flere bedrifter som vår som kan komme i en skvis i beslutningsprosesser er dette U eller F? Jeg ville derfor heller utvidet ordningen for virkelig å stimulere til innovasjon og på den måten invitert flere enkeltbedrifter og miljøer inn i ordningen, fortsetter Torgnes og avslutter med å oppfordre virkemiddelapparatet til også å utvide ordningen med hensyn til beløpsstørrelse. Bare prosjektet er innovativt nok er det jo i praksis ingen grunn til å ha beløpsgrense! Fjord Marin deltar i en rekke andre forskningsprogrammer, og har deltatt aktivt i oppbyggingen av Arena Havbruk og NCE som du kan lese mer om på neste side. Hvor mye? Øvre fradragsramme er kr 4 mill for interne prosjekter, dvs. maks kr i skattefradrag. Dersom prosjektet gjennomføres i samarbeid med en godkjent FoU-institusjon er den øvre fradragsrammen kr 8 mill, maks kr 1.6 mill i skattefradrag. Hva gjør du? Sjekk om du har et FoU prosjekt som er kvalifisert for støtte fra Skattefunn, se sjekklisten på Opprett brukernavn og passord på Fyll ut søknad og send inn Eventuelt å ta kontakt med en lokal FoU-institusjon som kan hjelpe deg med søknaden Hvilke kostnader inngår? Kostnader som dekkes er: lønn, reise, vitenskapelig utstyr og innkjøp av FoU tjenester, kostnader til patentering og beskyttelse av oppfinnelser, varemerke eller design som følge av skattefunn prosjektet.

5 STRATEGI 2 Inngå samarbeid med andre aktører i din bransje ARENA = nettverk Steinar Olaisen og flere andre sentrale aktører i havbruksnæringen gikk i 2004 sammen og etablerte en havbruksklynge som ble tatt opp i Arena-programmet. - Flere næringer bør samarbeide gjennom nettverk, sier Olaisen. Etter tre år som Arenaprosjekt har havbruksklyngen oppnådd NCE-status, en status som bare de aller beste klyngene kan oppnå. I denne artikkelen deler den svært erfarne oppdretteren fra Lurøy og pioneren bak Lovund, Steinar Olaisen, sine erfaringer fra Arena Havbruk med oss. Møteplasser skaper innovasjon Formålet med å etablere klynger er å styrke innovasjonsevnen gjennom samarbeid med flere i samme bransje. - Det er veldig viktig med fokus og evne til fornyelse. Jeg strevde litt med selve ordet innovasjon, men for meg er det en bedrift som ser og søker nye muligheter, samt viser vilje og evne, forklarer Olaisen. - Jeg tror faktisk at Arena har styrket evnen til innovasjon fordi gode prosjekter gir nye muligheter. Arena var for oss en møteplass mellom næring og kunnskapsmiljø som influerte positivt på bedriftenes evne til økt lønnsomhet og stimulerte til nytenkning. Møtene var selve drivkraften. Vi ble kjent med alle bedriftene gjennom besøk ute i felten. Ut fra disse møtene ble det skapt nye prosjektideer. Det første vi tok tak i var torsk. En ny art som det fantes lite kunnskap om og praksis på innenfor oppdrett, forteller Olaisen. Konkurranse og samarbeid en knivsegg? Økt innovasjon og verdiskaping gjennom nettverkssamarbeid kan være utfordrende, noe Olaisen kan bekrefte. - Alle prosjektene skulle ha effekt ut over den enkelte bedrift og ny kunnskap skulle deles mellom deltakerne i programmet. Prosjektene som ble initiert hadde derfor generell nytte for flere bedrifter. Deling var viktig, det var helt riktig - og det viste seg at man også lyktes bra i disse prosjektene. - Delingstanken ga mange utfordringer i startfasen. Sterke bedrifter som sto opp for seg og sitt i en kamp om posisjonering for å få mest mulig ut av prosjektmidlene. Utover i programmet ble det imidlertid tatt noen grep for å sikre deling. Vi er jo einstøinger som er vant til å rydde vei alene! - Disse gnisningene var krevende, men jeg synes vi kom ut av det noenlunde bra. Skjæringspunktet mellom konkurranse og samarbeid kunne selvfølgelig være utfordrende, men samtidig svært lærerikt. Arenaprosjekter oktober 2007 Kilde: Innovasjon Norge MedITNor Arena Bil Innovativ fjordturisme Gass i Vest Integrerte operasjoner Arena Brønnteknologi Måltids-Arena Arena Beredskap Innovative Opplevelser Arena Havbruk (avsluttet) NODE Steinar Olaisen Å samarbeide med kunnskapsaktørene Det spesielle med Arena-nettverket er fokuset på samarbeid med kunnskapsaktører. - Dette har definitivt også sine utfordrende sider. Underveis i prosessen ble det koblinger mellom bedriftene og kunnskapsaktørene, som hver på sin side har utfordringer rundt tilgang til penger. Det kan være at man ble litt for opptatt av egne mål, for det oppsto en viss dragkamp om hva som var mest interessant. Noe av dette handlet sikkert om at vi ikke hadde særlig erfaring i å arbeide på denne måten. - Etter hvert kom vi godt i siget med prosjekter; både sammen med Høgskolen i Bodø, Havbruksforskning i Bergen, Fiskeriforskning i Tromsø og Romklyngen TeknoAkv ARENA Helse og Lys IKT Grenland MiljøEnergi KONvekst Innovativ fjellturisme Trådløs framtid Energi og råvarehandel Plastinnovasjon Østfold Reiselivsarena Finnmark Ås-miljøet. Underveis ble vi stadig flinkere til å sortere hvem som kunne bidra mest i de ulike prosjektene, og ta beslutninger ut fra dette. Hele Arena var en prosess hvor vi fant løsningene underveis. Virkemiddelapparatet som lagspiller Arena-nettverket har en tredje lagspiller i offentlig myndigheter og virkemiddelapparat. Innovasjon Norge har spilt en viktig rolle for Arena Havbruk. Olaisen forteller at Innovasjon Norge var svært aktive i lakseoppbyggingen med garantier, i en tid det var avgjørende for aktørene å få risikoavlastning. - Innovasjon Norge har mange dyktige folk som bedrifter kan benytte seg av ganske fritt. Særlig nye næringer har bruk for en tett dialog med virkemiddelapparatet. Når man skal ta nye tunge løft er det nødvendig med offentlige midler. Svært få private kan ta disse utfordringene alene, sier Olaisen. - Det er lettere å oppnå aksept i det offentlige systemet når flere står bak deg. Kompetanse I Arena-programmet skal deltakerne utvikle og gjennomføre kompetansetiltak for å forbedre sin egen evne til å arbeide med innovasjon og på denne måte øke sin konkurranseevne. - Høgskolen i Bodø har de siste årene gjort en del tiltak. Kurs ble utviklet og styrket gjennom Arenaaktørenes deltakelse. På disse kursene om Helse og Miljø, spesielt innen torsk, er det produksjonsfolkene som deltar, forteller Olaisen og fortsetter - Det som oppstår Vi til innovasjon! i FAKTA OM ARENA Mål: Økt innovasjon og verdiskaping gjennom samarbeid i Triple Helix. Triple Helix er et tredelt samarbeid mellom det offentlige, næringsliv og forskningsmiljø. Målgruppe: Eksisterende eller potensielle klynger som trenger hjelp til å utvikle sitt potensial. Bedriftene er primærmålgruppe. Tilbyr finansiering til for- og hovedprosjekt, samt til faglig støtte. Fra kr 500 til kr 2,5 mill pr år. Hovedprosjekt løper normalt 3 år. Ca 20 løpende prosjekter til enhver tid. De regionale Arena-prosjektene skal realisere sine mål ved å: når folk med direkte kunnskap og kompetanse møtes, er virkelig innovasjon! Her utveksles erfaringer og nye ideer diskuteres på et helt annet vis enn det folk i ledelsen gjør. Til slutt Olaisen er en mann med tyngde og erfaring som har vært svært lenge i faget. Han benytter anledningen til å reflektere litt over framtiden. - Bedriftene i Arena Havbruk er de beste i landet på det de driver med, og de hevder seg absolutt også internasjonalt, hevder Olaisen. - Videreføring av Arena gjennom NCE føles som en stor seier. Etter min mening ligger mye av suksessen videre i å rekruttere yngre mennesker inn i klyngen, og da gjerne flere kvinner. Og da mener jeg rett inn i rommene der innovasjon skal foregå, også i styrerommene. Vi må ha folkene som har kunnskapen og kompetansen rett inn i møtene hvor det diskuteres muligheter. Da får vi til innovasjon! må ha folkene som har kunnskapen og kompetansen rett inn i møtene hvor det diskuteres muligheter. Da får vi Etablere møteplass og samarbeidsarena som grunnlag for utvikling av tillitsbaserte samarbeidsrelasjoner Initiere og utvikle fellesprosjekter realisering av innovasjonsprosesser Utvikle og gjennomføre kompetansetiltak for å forbedre innovasjonsevnen Utvikle og iverksette utdanningstilbud og FoU aktivitet som er bedre tilpasset næringslivets behov, gjennomføre mobilitetstiltak mellom næringsliv og FoU Etablere et proaktivt og godt samordnet engasjement fra virkemiddelaktør og offentlige myndigheters side. Les mer om Arena-prosjekter på framholder Olaisen med sterkt engasjement og avslutter med: - Nå kan vi gamlingene trekke oss litt tilbake etter å ha brøytet vei et stykke på veien.

6 STRATEGI 3 Ta kontakt med virkemiddelapparatet Arena sett fra virkemiddelapparatets side Olav Dyrnes Olav Dyrnes, seniorrådgiver i Innovasjon Norge avd. Nordland, kommenterer noen av Arenas viktigste målsetninger sett fra virkemiddelapparatets side. Dyrnes har fulgt utviklingen av Arena Havbruk gjennom hele perioden fra forprosjektet i via hovedprosjektet - til nå som den fullt utviklede klyngen NCE Aquaculture. Arena skal styrke bedriftenes innovasjonsevne I følge Dyrnes er bedriftenes innovasjonsevne helt klart styrket, og deres egen innsats har vært en svært viktig drivkraft. - Fokus ble rettet mot nye arter, og interessen for torsk våknet tidlig. Arenaarbeidet har styrket kunnskap og kompetanse på mange områder som fór, teknologi, oppdrett, miljø og helse. - Havbruksnæringen har drevet med forsøk over mange år, men det ble avdekket mangelfull metodikk for utviklingsprosjekter. Bedriftene visste ikke nok om årsaksammenhenger fordi de ikke hadde tilstrekkelige systemer for å ta vare på sine funn. Løsningen var å finne i Arena ved å ta inn FoU-kompetanse. I skjæringspunktet mellom bedrifter og FoU utviklet man en hensiktsmessig modell for forskning. Metodikken ga bedre sporing av aktivitet, slik at innovasjonsevnen ble styrket. I Arena Havbruk fordelte man prosjekter ut fra interesse og kompetanse. - Det ble satt søkelys på fórproblematikk og merder, og man åpnet for nye tanker. Men det viktigste var at koblingen førte til systematikk i prosessarbeid. Aktive samarbeidspartnere for næringslivet Dyrnes forteller at de søkte over hele landet og plukket de beste samarbeidspartnerne der de fant dem. Foredrag og andre innspill sådde spirer til diskusjon, og det ble bl.a. utviklet kurs og undervisning i samspill med Avdeling for fiskeriog naturfag ved Høgskolen i Bodø. Kravspesifikasjon ble utformet av bedriftene, normering bestemt i fellesskap. Slik ble det drevet fram Vi fikk med oss skikkelige dyktige folk, såkalte pionerer og høvdinger i næringen. verdifull kompetanse som er åpent tilgjengelig for alle. Arena har fått til mange gode partnerskap for næringslivet. Nå er det om å gjøre å få fram de forskerne som fungerer sammen med næringslivet, og som har lyst til å arbeide mer med dette. Samordnet engasjement Nordland Fylkeskommune og Innovasjon Norge er svært omforent om Arena, og har god erfaring med forskningsbasert samarbeid. - Mitt inntrykk er at det ikke er vanskelig å få bedrifter til å jobbe sammen med FoU-miljøer. Arena som verktøy har klart bidratt til å senke terskelen for å komme i interaksjon med forskningsprosesser, og nettverket har fått til en rekke gode kunnskapsoverføringer. Da forskerne kom inn i Arena hevet man også kvaliteten på utviklingsprosjektene til bedriftene. - Det har blitt klart flere F er enn U er, forteller Dyrnes. Systematisk læring om innovasjonsprosesser Klyngeutvikling er en verdi i seg selv, og en direkte årsak til at NCE Aquaculture ble en realitet sier Dyrnes. I de siste par år av Arena trakk man inn utstyrsleverandører, teknologimiljøer og selve faget akvakultur. På denne måten fikk man satt fokus på langsiktige strategier og internasjonalisering. - Erfaringer i nettverkssamarbeid utvikler kompetanse som gjør at man klarer å løfte blikket. Klyngemodellen motiverer deltakerne til å foreta felles løft; åpenhet oppfordrer til tillit, og man finner opptil flere balansepunkter mellom konkurranse og samarbeid. Dyrnes oppsummerer kort sine erfaringer fra Arena Havbruk: - Vi fikk virkelig til å realisere torsk som ny art i oppdrettsnæringen. Hva framtiden bringer vet vi ikke, men det ser lyst ut. Det har vært utrolig spennende å følge aktørene i arbeidet, som for eksempel veterinæren Kristin Ottesen som gikk rett i merdene med sin kompetanse og utfordret eksisterende vitenskap. Det er tatt noen skikkelige kvantesprang i Arena som vi nå får muligheten til å videreutvikle i NCE. Den store utfordringen var å utløse engasjement og kompetanse. - Hvis du får personer til å fungere i lag og gi av seg selv og sin kunnskap, blir det bra. Vi fikk med oss skikkelige dyktige folk, såkalte pionerer og høvdinger i næringen. Hvis disse ikke hadde vært motiverte til å bidra, kunne vi like godt skrinlagt prosjektet

7 STRATEGI 4 Få forskere med på laget Et hav av muligheter for samarbeid Robert Eliassen Avdeling for Fiskeri- og Naturfag (AFN) ved Høgskolen i Bodø (HIBO) har vært en av hovedaktørene i utviklingen av høyere fiskeriutdanning i Norge, og en viktig samarbeidspartner for Havbruksklyngen. Havbruksnæringens videre utvikling vil kreve stor forskningsinnsats. AFN skal sikre produksjon og formidling av kunnskap og kompetanse som kan bidra til økt verdiskaping basert på bærekraftig utnyttelse av kystens marine ressursgrunnlag. Vi har snakket med Robert Eliassen ved Biologisk forskningsgruppe ved AFN om de muligheter som åpner seg for FoU-samarbeid med næringslivet gjennom programmer som NCE og Arena. - Det første jeg tenker på er at vi nå opplever mer langsiktige FoU-planer. Forankring av FoU-prosjektene høyt oppe på bedriftsnivå har umåtelig stor betydning. Dette gir et eierskap langt utover det operative nivå og skaper muligheter for å tenke strategisk. For FoU-aktørene, som generelt krever noe lengre linjer i sitt arbeid, er det viktig at eierskapet står ved like gjennom hele prosessen. Langsiktighet og forankring, representerer styrken ved programmer som Arena og NCE. Møteplassene står også uhyre sentralt. - Problemstillingene som brukes som utgangspunkt for forskningen blir bedre fundamentert og FoU-aktørene kan prioritere sin aktivitet i de riktige retningene. Kommuniserbarhet Programmene Arena og NCE fokuserer på å skape samhandling mellom næringslivet og kunnskapsaktørene. Eliassen forteller at de problemstillingene som næringslivet har i stor grad er de samme som de jobber med, men det benyttes andre begreper. Møteplassene i Arena ga rik mulighet til å utvikle snakkekonseptet. - Jeg opplevde at vi lærte oss å kommunisere bedre med næringslivet. Eksempelvis satte vi i gang et prosjekt på torskeyngel. I vitenskapelige termer kan man godt titulere dette som Reproduksjonsbiologi. Embryoutvikling er jo også vitterlig det samme som utvikling av egg og larver. Det handler selvsagt om mer enn ord; det handler om å forstå grunnleggende utfordringer på mange ulike plan for å få til verdiskapingen i sitt fulle potensial. Hva gjør dette med forskningen? - Mitt svar er at forskning er ikke bare nyttig for institusjonen ved et visst antall publiseringer i vitenskapelige magasiner, det skal også komme til nytte og direkte anvendelse for bedrifter og næringen. I Arena og NCE blir betingelsene bedre og man oppnår resultater på begge områder og gjerne på samme sak! Forankring av FoUprosjektene høyt oppe på bedriftsnivå har umåtelig stor betydning. En nøytraliserende part Hvilket bidrag fra FoU-miljøene tror du har hatt størst betydning i utviklingen av havbruksklyngen? - Høgskolen i Bodøs (HIBO s) ambisjoner om å bli Universitet tror jeg har vært med på å trigge fagområdene som skal kvalifiseres og styrkes opp til det internasjonale høye nivået man sikter seg mot. Prosjekter på eksempelvis torskehelse hvor flere FoU-institusjoner bidrar i forskningen, løftet satsningen fra bedriftene. HIBO bygger nå systematisk opp kapasitet og kompetanse for å være i stand til å levere til havbruksnæringens satsning. - Jeg tror også at AFN i slike samarbeidsprosjekter kan bringe inn nye perspektiver som peker ut muligheter for næringslivet som de kan utvikle selv innenfor sine systemer, sier Eliassen og fortsetter: - På denne måten vil det skapes et samarbeidsklima som er forskjellig fra det som etableres når bare næringslivet møtes. Det oppstår en dynamikk som kan utnyttes positivt. Eliassen hevder at det er viktig at man definerer seg i forhold til hva man faktisk kan bidra med. - For HIBO s del ruster vi oss nå opp på yngelkompetanse, så kan andre bli gode på andre spesialområder i utviklingen. Skaper nye muligheter Eliassen forteller videre hvordan AFN kan bidra til vekst i Nordland. I tidlig fase gjennom yngelkompetanse og senere ved å bidra til driftsoptimalisering i merder. - Vi kjenner biologien og fysiologien bedre nå enn før. Bedrifter som vil satse kan føle seg trygge på at vi vil bidra til å løse utfordringene så godt vi kan. Dette gjelder også på internasjonalt nivå. NCE består av aktører med store nettverk som gjør at vi kan løfte oss inn med en større akselerasjon siden vi allerede har foretatt rekruttering fra Skottland, Tasmania, Japan og Polen. Dette gir fantastiske muligheter for å jobbe i nettverk. NCE gir en unik base å jobbe ut fra. Det står EU-prosjekter i kø. Interesse for samarbeid AFN merker at det er større oppmerksomhet og interesse internt i akademia for å samarbeide tettere med bedrifter og næringsklynger. Derfor ser man en tendens til å utvikle hensiktsmessige grensesnitt som det er naturlig å bruke både for næringslivet og oss fra FoU. - For det området jeg representerer er det etablert en oppdragsenhet som en biologisk forskningsgruppe. Senter for Innovasjon og Bedriftsutvikling (SIB AS) er eksempel på en slik inngang til FoU her hos oss. Kunnskaps- og forskningsparker kan spille viktige roller som matchmakers. Mitt inntrykk er at det enda er mye å gjøre i akademia for å utvikle dette til sitt fulle potensial.... forskning er ikke bare nyttig for institusjonen ved et visst antall publiseringer i vitenskapelige magasiner, det skal også komme til nytte og direkte anvendelse for bedrifter og næringen

8 STRATEGI 5 Tenk internasjonalt Havbruksklyngen i øverste divisjon Hannu Koivonen Foto: Øksnesavisa Bjørn Gjellan Nielsen 14 Våren 2007 ble havbruksklyngen i Nordland, i skarp konkurranse med en rekke andre klyngemiljøer tildelt den anerkjente NCE statusen (Norwegian Centre of Expertise). NCE-statusen tildeles kun klynger som har de beste forutsetningene for ytterligere vekst gjennom samarbeid om innovasjon og internasjonalisering. Havbruksklyngen med tyngdepunkt i Nordland er foreløpig den eneste i Nord-Norge som er tatt opp i dette langsiktige programmet som skal pågå over en ti års periode. NCE Aquaculture er i godt selskap med åtte andre klynger i Norge. - NCE Aquaculture vil i årene fremover være en viktig katalysator for oss bedrifter for å få til nyskaping og vekst i havbruksnæringen, sier styreleder i NCE Aquaculture, Hannu Koivonen. Hannu Koivonen har nylig sluttet som administrerende direktør i Arctic Seafood Holding, som er en av bedriftene i NCE Aquaculture. NCE-prosjekter Kilde: Innovasjon Norge NCE Maritime NCE Subsea NCE Culinology NCE Aquaculture Økt samspill Bedrifter må konkurrere for å være konkurransedyktige. På noen områder, for eksempel internasjonal synlighet og utvikling av nye tekniske løsninger, har det likevel vist seg tjenlig å samarbeide. NCE Aquaculture er frukten av et klyngesamarbeid som startet våren 2004 under Arena-programmet. - Klyngen gir deltakerbedriftene tilgang til kunnskap, erfaringer og et nettverk som hver enkelt aktør ikke oppnår på egen hånd. Det er en stor styrke for oss å være deltaker i denne klyngen, uttaler styreleder Hannu Koivonen. Bjørn G. Nielsen som er faglig ansvarlig for NCE Aquaculture sier at medlemskap i NCE gjerne kan ses på som et kvalitetsstempel for hver enkelt deltaker. NCE Instrumentation NCE Raufoss NCE Oslo Cancer Cluster NCE Systems Engineering NCE Microsystems Det er først og fremst summen av bedrifter, summen av kompetanse og de definerte prosjektaktivitetene som utgjør de spesifikke kvalitetene. - For NCE Aquaculture spenner deltakerne fra Fiskeriforskning i Tromsø til Aker Seafood i Oslo, forteller Bjørn Gjellan Nielsen. Geografisk spredning kan være utfordrende, men for NCE Aquaculture har dette utviklet seg til en klar styrke. FoU-institusjon som har spisskompetanse innen området. Slik får man på en strukturert og åpen måte etablert kunnskap inn i klyngen, som igjen danner grunnlag for utvikling av forretningsområdene til aktørene samlet eller i mindre grupper. Aktørene Et nært samarbeid mellom FoU miljøer og næringen er nødvendig for å kunne gjennomføre de krevende innovasjonsog internasjonaliseringsprosesser som programmet innebærer. Til sammen 18 bedrifter deltar i partnerskapet som er etablert basert på forretningsmessige prinsipper for samarbeid. Klyngen gir deltakerbedriftene tilgang til kunn- beskriver samarbeidsform og bidrag fra - Formaliserte samarbeidsavtaler skap, erfaringer og et den enkelte partner i form av både Klyngen anses som nettverk som hver enkelt finansiering og kompetanse. I prinsippet komplett fordi alle ledd aktør ikke oppnår på egen er NCE Aquaculture åpent for deltagelse i og relaterte fagområder også for nye bedrifter med relevante hånd. i verdiskapingsprosessen er bransje- og kompetansemessige representert. aktivitetsområder, sier Bjørn Gjellan - Jeg tror vi fant en god modell for Nielsen. Partnerskapet har imidlertid av samarbeid og prioriteringer ved å velge respekt for klyngens behov for stabilitet riktig strategi i Arena, sier styreleder valgt å underlegge slike utvidelser en Koivonen. nøye prosess for å sikre at man ikke taper fart eller fokus. Klyngen anses som komplett fordi alle ledd i og relaterte fagområder i verdiskapingsprosessen er representert. Eventuelle nye partnere må være i stand til å finne en naturlig plass i den valgte strategien. Koivonen har vært med i nettverket siden forprosjektets spede start i senere hovedprosjekt i 2004 under Arena. Her etablerte man en arbeidsdeling mellom aktørene ut fra hva de kunne best. Prosjektene gjennomgikk en form for syretest, og hovedsatsningsområder ble valgt. Dette viste seg å være en gunstig strategi, da klyngen på denne måten fikk god oversikt over hvilke bedrifter som passer til de ulike prosjektene. - Prosjektene kom i stand etter kreative prosesser som involverte mange av bedriftene i nettverket, sier faglig ansvarlig Bjørn Gjellan Nielsen. Prosjektene er typisk organisert med flere bedrifter i samarbeid, og med en Økt innovasjonsarbeid En viktig målsetning med NCE er å styrke innovasjonsarbeidet i klyngen gjennom samarbeid med FoU-miljøer. AFN ved Høgskolen i Bodø, Fiskeriforskning og Kunnskapsparken Bodø AS er alle FoU-miljøer i partnerskapet. I tillegg er det på prosjektbasis etablert omfattende samarbeid med andre nasjonale og internasjonale FoU miljøer. - Tilgangen til økte FoU-midler gjennom NCE gir oss muligheter til å igangsette større og mer komplekse prosjekter enn vi har vært i stand til før, sier Hannu Koivonen, og fortsetter: - Vi har en rekke prosjektideer som vi nå får muligheten til å realisere. Næringen står overfor mange muligheter og utfordringer hvor innovasjonsprosesser spiller en viktig rolle. Vi har gode kunnskaper om lakseoppdrett, likevel er det en rekke utfordringer ved denne næringen som kun kan løses gjennom økt satsing på forskning og utvikling. Spesielt vil jeg nevne utstyrseffektivitet i forhold til biologien med forbedret teknologi. Sterk innovasjonsevne kan også bidra til mer effektive produksjonsmetoder, noe som kan være nyttig i en næring hvor man slakter 600 tusen tonn laks per år. Koivonen forteller at kunnskap om torsk befinner seg i en helt annen fase, da det her er utallige områder som har behov for ytterligere FoU. En av utfordringene kan bli å bestemme hvilke områder som er viktigst å starte med. - Torsken er en mer krevende art å få til sammenlignet med laks. Vi vet blant annet lite om de optimale betingelsene i forbindelse med befruktning, og fórproblematikken er betydelig. Næringen må også finne ut på hvilket dybdenivå torsken trives best for å oppnå optimal produksjon. Foruten de FoUinstitusjonene vi har med oss i nettverket, gir NCE oss muligheten å knytte oss til andre internasjonale miljøer som kan bidra. Koivonen ser det som spennende å tenke samarbeid med andre lands klyngemiljøer, eller enkeltstående store aktører. Økt internasjonalt engasjement Kun næringsklynger som kan hevde seg internasjonalt kan oppnå NCE-status. Internasjonalt engasjement er viktig både i form av ekspansjon i internasjonale markeder, gjennom økt samarbeid med utenlandske kompetansemiljøer, samt muligheter for utenlandske investeringer. - Eksport er hverdagen for alle i havbruksnæringen. Klyngens medlemmer leverer omlag 90 % av sin produksjon til eksport. Internasjonalt fokus er naturligvis viktig, forteller Koivonen. Koivonen fortsetter med å fortelle at internasjonalt engasjement handler om mye mer enn bare økt eksport. - NCE gir oss i tillegg gode muligheter for tilgang til kunnskap og informasjon som vi ikke klarer å erverve oss enkeltvis. Vi har mye å lære av for eksempel Skottland som har mange sterke miljøer innen havbruk, i tillegg til godt utviklet forskningstilknytning. EU står sentralt i det internasjonale støtteapparatet, hvor det for tiden er sterk fokus på matkvalitet. Dette er noe vår næring må forholde seg til. - Samarbeid med andre internasjonale aktører er viktig for å øke kunnskap om produkter, marked og nettverk. NCE gir en gjennomslagskraft og tyngde som hver og en av oss alene vanskelig kan få til. Det ligger klare forventninger om å få mer ut av vår internasjonalisering i årene som kommer. Samarbeid med andre internasjonale aktører er viktig for å øke kunnskap om produkter, marked og nettverk. 15

9 Styrket konkurransekraft For en region og en nasjon er det viktig å utvikle fortrinn gjennom fokus på kompetanse og teknologier hvor man allerede har et godt utgangspunkt for videreutvikling av gode innovasjonsmiljøer som kan hevde seg globalt. - NCE Aquaculture ville ikke eksistert hvis man ikke så at det skapte økte verdier for alle, sier Hannu Koivonen og fortsetter: i FAKTA OM NCE - Eksempelvis har Torskeyngelprosjektet vi gjorde i Arena gitt generell kunnskap for andre aktører i næringen, også studenter. Kunnskapsinstitusjonene har meldt seg aktivt med i NCE. De vil være med ut fra prosjektenes karakter og deres spesifikke kompetanse og forutsetninger. - Jeg tror at den største trusselen for næringen er manglende tilgang på kompetanse, og derfor er en sentral rolle for NCE å øke kunnskapsnivået hos de ansatte. Vi håper at NCE-statusen vil NCE Aquaculture ville ikke eksistert hvis man ikke så at det skapte økte verdier for alle. bidra til at arbeidsplassene i næringen blir ansett som mer attraktive, i tillegg til at bedriftene blir synligere. Det er behov for et mangfold av kompetanse innen havbruksnæringen, som tilbyr både spennende og fremtidsrettede arbeidsplasser, avslutter Hannu Koivonen. NCE skal bidra til økt verdiskaping gjennom å utløse og forsterke samarbeidsbaserte innovasjons- og internasjonaliseringsprosesser i næringsklynger med klare ambisjoner og stort potensial for vekst NCE er et nasjonalt program med ni regionale NCE prosjekter. Det eies av Norges forskningsråd, SIVA og Innovasjon Norge, som også administrerer programmet. En næringsklynge er en lokal eller regional samling av bedrifter innenfor samme bransje eller teknologiområde, supplert av relevante kunnskapsaktører. Målsetningene for NCE: Økt samarbeid innenfor klyngen og mellom klyngen og eksterne aktører Økt innovasjonsarbeid ved samarbeid mellom næringsaktører og FoUmiljøer Økt internasjonalt engasjement i form av ekspansjon på internasjonale markeder, økt samarbeid med utenlandske kompetansemiljøer, utenlandske investeringer m.m. Utvikling i omfang og sammensetning av kommersielle aktører i klynger Økt konkurransekraft og samlet verdiskaping Fordeler: Klynger som oppnår NCE-status vil få både faglig støtte og finansiering gjennom programmet. Finansiell støtte: Nettverksbygging Analyse- og strategiprosesser Idé- og prosjektutvikling Markedsføring/kommunikasjon Prosessledelse Programmet kan finansiere inntil 50 % av de støtteberettigede kostnadene i inntil 10 år, opp til 5 millioner kroner per år. Deltakerne betaler resten i deltakeravgift. Faglig støtte: Hjelp til etablering av møteplasser Hjelp i forbindelse med konferanser og seminarer Standardiserte styrings- og rapporteringsverktøy Hjelp til kobling mot andre virkemidler, nasjonalt og internasjonalt Hjelp til etablering av en internasjonal dialog Deltakelse i forskning om klyngeutvikling Systematiserte erfaringer, arbeidsmodeller og verktøy Rapporteringsopplegg Kontaktinformasjon NCE Aquaculture Kunnskapsparken Bodø AS Postboks 815, 8001 BODØ Hjemmeside:

10 STRATEGI 6 Hent penger fra utlandet SubFishCage, med støtte fra EU SubFishCage, som ble lansert i 2006, gjør det mulig å flytte havbruksnæringen fra fjordene og ut i havgapet hvor de ikke er til sjenanse verken for fastboende eller turister. Miljøgevinstene er mange, i tillegg til at fisken får bedre levevilkår. Prosjektleder Ronald Jørgensen ved Gildeskål forskningsinstitusjon AS (GIFAS) deler her sine erfaringer med oss om hvordan et større utviklingsprosjekt kan realiseres gjennom EUstøtte. - Vi så et behov i markedet for å utvikle en ny og mer robust merdetype for åpnere farvann. Det er ganske fullt i fjordene våre og store havområder kan åpne nye muligheter hvis vi samtidig klarer å utvikle teknologiske løsninger som tilfredsstiller krav til overlevelsesevne og driftsregularitet. Middelhavslandene, som er ekstremt opptatt av turisme, har lang erfaring på å flytte oppdrettsnæringen ut i åpent hav, forteller Jørgensen. Søk etter partnere! Det er pr. i dag et 20-talls prosjekter fra Nordland som mottar støtte fra EU. Ronald Jørgensen forteller om hvordan de gikk fram for å få støtte. - Gigante Offshore er eier av idé og prosjekt, og visste med en gang at de ikke hadde tilstrekkelig kunnskap for å manøvrere gjennom EU-søknader og til dels kompliserte systemer. Vi valgte derfor å knytte oss opp mot partnere som har denne kunnskapen. EU Ronald Jørgensen Vi har tatt inn over oss at den eneste måten å være en ettertraktet leverandør er å alltid ligge foran i utviklingsarbeid. søknader er jo nærmest et eget fag. Vi valgte Teknologisk Institutt (TI) som partner på grunn av deres erfaringer på EU-systemene. De er også flinke til å skape framdrift i prosjektene. Prosjektsupport ble også utført av Kunnskapsparken Bodø AS. Utviklingskompetanse og fysisk utvikling av løsningen ble kjøpt i Gildeskål hos GIFAS, som Gigante i dag eier løsningen sammen med, sier Jørgensen. - Vi hadde en rekke utenlandske bedriftspartnere i prosjektet som utviklet delkomponenter, fra Island til Italia, men det var Gigante Offshore som hadde totalansvaret. Budsjettet var på 10 millioner kroner, hvor nærmere 5 mill var friske midler inn fra EU. Mye lokal kunnskap i tillegg til europeisk kunnskap Jørgensen forteller at de hadde uvurderlig kompetanse i umiddelbar nærhet ved Ian Clough, Arkimedes plastsveising og konstruksjon i Gildeskål, som monterte merdene og bidro med installasjon av system for oppdriftsregulering. Å trekke ned merdene i dårlig vær ved hjelp av GSM mobil med software er en av de kritiske viktige delene i prosjektet framover. Om forholdet til de internasjonale forbindelsene I følge Jørgensen har prosjektet gitt mye markedsinformasjon som vil være nyttig ved eventuell senere produksjon og salg, særlig i Middelhavslandene. Italienere er for eksempel mer opptatt av enkel funksjon enn avanserte styringssystemer sammenlignet med nordmenn. Å komme fort i gang med enkle systemer er viktig for dem. - Vi ser at ulike oppdrettsarter har ulikt behov i forhold til merder, og variasjoner i ulike lands konsesjonsbetingelser må forstås. Med denne informasjonen har vi nå bedre forutsetninger for å sette sammen ulike løsninger for den enkelte region. Jørgensen legger vekt på at det er viktig å ha respekt for andre markeders behov, og være litt ydmyk. - Det er med stolthet vi viser fram det vi har fått til. På en messe i Firenze nylig ble vi nærmest nedrent av folk som var interessert i å drive oppdrett til havs. Forretningsidéen er god, og fordelen for oss er at den ligger nært opp til det de kjenner til det er ikke en ny ufo!, sier Jørgensen og fortsetter: - Vi har tatt inn over oss at den eneste måten å være en ettertraktet leverandør er å alltid ligge foran i utviklingsarbeid. - Vi er få som jobber med dette i Norge, derfor syntes jeg det var oppløftende å få snakke med andre produsenter som også er konkurrenter. Det ligger mye læring i slike prosjekter, hvor vi også fikk diskutert viktige utviklingsmuligheter, sier Jørgensen. - EU er mer opptatt av teknologi på generell basis, og det ligger derfor nye muligheter for EU-finansiering innen teknologiprosjekter. I Norge håper jeg at fokus på teknologi øker. Jeg opplever at andre land er veldig sultne på dette, og at vår kompetanse virkelig kan kommersialiseres. Kjell Lorentsen i Gigante Offshore er den kommersielle aktøren bak dette prosjektet. Han forteller oss at det i disse dager utføres detaljprosjekteringen på fortøyningssystemet. - Det er en av de kritiske faktorene, sier han. Over nyttår regner vi med å legge ut det første anlegget ved Godøynes utenfor Bodø. Vi setter ut fisk i løpet av første halvår og påregner deretter et års ytterligere utvikling. Det er absolutt grunn til å tro på kommersialisering, og EU er mye mer opptatt av teknologi på generell basis, og det ligger derfor masse muligheter på EU-finansiering innen teknologiprosjekter. i FAKTA OM EU- PROGRAMMER Rammeprogrammene er EUs viktigste finansielle redskap for å støtte forsknings- og utviklingsaktiviteter i Europa. Det 7. rammeprogram omfatter de fleste FoU-områder og gir også adgang til samarbeid med nesten alle ikkeeuropeiske land Ved årsslutt 2007 er det 19 pågående EU-prosjekter fra Nordland Les mer om EU-programmene: eller vi speider etter en mulig industripartner for å utvikle det vi har funnet fram, forteller Lorentsen. Ronald Jørgensen har følgende råd å gi til andre bedrifter i forbindelse med søknad til EU om støtte. Først og fremst er det viktig at det er ett selskap som har ansvar for hele konseptet, Spesialistbedrifter kan bidra med enkeltkomponenter. Bedriften må ha et klart bilde av hvor man vil, og hva man vil oppnå. Man må selv vise investeringsvilje for å få andre med på laget. Finn gode samarbeidspartnere til de administrative oppgavene i prosjektet, slik at bedriftene får gjøre det de kan og skal gjøre. Ikke bruk av egen tid til å bygge opp kompetanse på skriving og administrering av EU-søknader

11 STRATEGI 7 Bli med fra starten. Posisjoner bedriften for kommende satsinger. 20 Ny VRI Nordland ønsker å satse 25 millioner kroner på FoU innenfor akvakultur, opplevelsesbasert reiseliv og infrastruktur i kaldt klima - VRI (Virkemidler for regional FoU og Innovasjon) Med Nordland fylkeskommune i førersetet har næringslivet og forskningsmiljøene i felleskap samlet seg om akvakultur, opplevelsesbasert reiseliv og infrastrukur i kaldt klima som de strategiske satsingsområder for forskning og utvikling de neste årene. Storsatsing på regionene VRI er et langsiktig program som skal gå over 10 år, fra 2007 til Dette betyr at fylket om ønskelig kan revidere sine satsingsområder. Nordland har søkt Norges Forskningsråd om cirka 12,5 millioner kroner fra det nye programmet VRI. Tilsvarende beløp stilles til rådighet fra Nordland fylkeskommune og forskningsinstitusjonene, slik at den totale rammen blir 25 millioner i et to års perspektiv. Pengene går til bedrifter og forskningsmiljøer i Nordland som skal skape et nærmere samarbeid om forskning for å utvikle nye produkter, tjenester og markeder. Hele målsettingen med VRI er å styrke samarbeidsnettverket rundt FoU, sier Nærings- og samferdselssjef Jørn Sørvig. - For det første snakker vi om svært små forskningsmiljøer i Nordland som hver for seg har høy kompetanse og er gode på sine felt. Likevel tyder all erfaring på at institusjonene virkelig kan øke egne forutsetninger til å utvikle mer og bredere kompetanse gjennom samarbeid, framholder Sørvig. - Det andre er at fokus i FoU i for liten grad følger utfordringene som regionens bedrifter og næringsstrukturer faktisk står overfor. VRI møter på mange måter begge disse ønskene. VRI betyr en mulighet for tettere kobling mellom næringslivets behov og det som forskningsinstitusjonene jobber med. - Bedrifter i Nordland er relativt små og setter av lite ressurser til FoU. Det blir lettere tilgang til FoU-ressurser gjennom VRI, sier Sørvig, i trygg forvissning om at Nordland tas opp i denne tildelingsrunden. Vi løfter tre store satsninger i Nordland og kan nå jobbe systematisk med å sikre utvikling og vekstkraft. Det aller viktigste er å forankre kompetanse og verdifulle miljøer i Nordland. Regional samhandling Regjeringen har i Soria Moriaerklæringen forpliktet seg til å satse på forskning og innovasjon i regionene. Dette har ført til opprettelsen av forskningsprogrammet Virkemidler for Regional Innovasjon (VRI). Med dette tar regionale myndigheter selv et sterkere grep om forskning og innovasjon. De setter her sine egne målsettinger for innovasjons- og forskningsarbeidet. Dette gjør de gjennom et bredt samarbeid og spleiselag mellom regionale og nasjonale myndigheter, næringsliv og forskningsmiljøer, sier statssekretær Inge Bartnes i Kommunalog regionaldepartementet. Partnerskapet 1 i Nordland har hatt ansvaret for å koordinere aktørene bak initiativet og sørge for at søknaden sendes fra Nordland til Norges Forskningsråd om deltakelse i VRI. Petter Øien, rådgiver fra Høgskolen i Bodø, har sammen med førstekonsulent Fred Johansen ved Høgskolen i Narvik, vært ansvarlig for selve utforming av søknaden med bakgrunn i innspill fra deltakerne. Petter Øien forteller at for Høgskolen i Bodø er et godt samarbeid med næringslivet en av de viktigste pilarene i utvikling av Universitetet i Nordland. - Det er snakk om å finne en god balanse mellom næringsrettet og mer rendyrket akademisk forskning. Av de fire doktorgradsområdene på Høgskolen i Bodø skal to av dem ha direkte tilknytning til regionalt næringsog arbeidsliv. - Selvsagt er det noen utfordringer i dette. FoU-miljøer har typisk fokus på det lange perspektivet og et grunnleggende ønske om å forstå sammenhenger, mens næringslivet først og fremst er opptatt av drift og bunnlinje. I noen 1 Fylkeskommunen, Fylkesmannen, Fiskeridirektoratet, NAV, Innovasjon Norge, LO, NHO og Forskningsrådets regionale representant. 9 regionale VRI-satsinger er i gang - nye regioner kommer med i februar 2008 Kilde: Norges Forskningsråd VRI MØRE OG ROMSDAL Marine- og maritime næringer VRI SOGN OG FJORDANE Reiseliv, fornybar energi, marine næringer VRI HORDALAND Energi, marine- og maritime næringer, reiseliv VRI ROGALAND Mat, energi, maritim sektor tilfeller kan dette stå i motsetning til hverandre. Vitenskapelig metode krever ofte tid, mens næringslivet krever handling nå! Men vi har også svært gode erfaringer fordi man åpner for å bli bedre kjent med hverandres tilnærming, sier Petter Øien og fortsetter: - VRI skal med sin dialogbaserte tilnærming bryte ned slike terskler. Utfordringen er å få opp andelen FoU i Nordlands næringsliv. De tre klyngene i satsningsområdene våre befinner seg på svært ulike nivå når det gjelder å anvende FoU i utviklingsarbeidet. NCE Akvakultur har eksempelvis en rekke tilbakelagte og initierte samarbeidsprosjekter mellom FoU og næring som flytter klyngen videre. Opplevelsesbasert reiseliv befinner seg i en tidlig fase. - Et ønske med VRI er å prøve å skape en overføringseffekt mellom de tre satsningene på hvordan man lykkes i et klyngemiljø. Vi må ta vare på best practice til bruk i andre klyngeprosjekter. VRI AGDER IKT, olje/gass/prosessindustrien, kultur- og opplevelsesnæringer VRI NORDLAND SØKNAD SENDT VRI FINNMARK Mat og energisektor VRI HEDMARK/OPPLAND Industri, bioteknologi, bioenergi, reiseliv, kultur- og opplevelsesnæringer, informasjonssikkerhet VRI ØSTFOLD Næringsmiddel og emballasje industri, energi, miljø, opplevelsesnæring VRI VESTFOLD Mikroteknologi, elektronikk, næringsmiljø for vannbehandling, engineering - olje/gass, næringsmiddel og kulturnæringer FoU-miljøer har typisk fokus på det lange perspektivet og et grunnleggende ønske om å forstå sammenhenger, mens næringslivet først og fremst er opptatt av drift og bunnlinje. Høgskolens rolle Aktiv deltakelse fra de tre Høgskolene Bodø, Narvik og Nesna vil bidra til å forankre VRI i hele fylket og sikre den regionale samhandling. Fred Johansen forteller at Høgskolen i Narvik (HIN) vil bli vitenskapelig høgskole og derfor har man valgt å spesialisere seg innen Infrastrukur i kaldt klima med utgangspunkt i Narvikmiljøet og Norut. Bygg- og anleggsbransjen er sentral i Narvik (BA-ringen), og er et eksempel på et systematisk samarbeid med FoU som basis over flere år. Det har vært noe fragmentert satsning tidligere, men nå er det rekruttering og kompetanseutvikling som står i fokus, sier Johansen. Svikt i rekruttering innen 21

12 STRATEGI 8 Gjør noe selv! 22 Fred Johansen Eirik Pedersen realfag gjør seg gjeldende også her. Bransjen opplever støvsuging av kompetanse fra større bedrifter sørfra. Johansen forteller at de ønsker å bygge dette opp som et eget forskningsområde i et nært og langsiktig samarbeid med næringsliv. Gjennom VRI ønsker HiN å bidra til å spille bedriftene gode med å tilføre økt kunnskap og konkurranseevne. - Det vil også være attraktivt for studenter ved HIN når de registrerer sterkt samarbeid med næringsliv, er Fred Johansens avsluttende kommentar. Fremme internasjonalt samarbeid VRI skal bidra til å fremme internasjonalt samarbeid. I følge Eirik Pedersen i Kunnskapsparken Bodø AS er næringslivet i vår landsdel er av de mest internasjonalt orienterte vi har i Norge. Eksport-andelen er høy og det ligger mye kompetanse og nettverk i det. Bedrifter fra Nordland har alltid et øye ut mot verden. - Kanskje kan VRI bidra til å inspirere FoU-miljø i samme retning? Kunnskapsparken Bodø AS har gode erfaringer med kobling av næringsliv og Petter Øien Jørn Sørvig FoU-miljø i spennende, utviklingsorienterte prosjekter. Dette fører ofte med seg internasjonale prosjekter som er styrkende for både FoU-miljø og bedrifter. Siden 2001 har Kunnskapsparken Bodø AS vært med å koble omtrent 20 FoU-prosjekter mellom bedrifter og internasjonale FoUmiljø. - Det er krevende, men svært lærerike prosjekter, sier Pedersen og fortsetter: Jeg håper VRI skal utfordre både næringsliv og FoU. Næringslivet kan med fordel delta mer aktivt i undervisning ved Universitet, høgskoler og videregående skole. FoU personell, som selv er interessert, kan også virke mer ute i bedrifter. Vi har litt erfaring med dette i dag, men dette burde vært satt i skikkelig system. Ett av formålene med VRI er å se sammenhenger mellom satsingsområder. Samtidig skal VRI legge til rette for et tettere samarbeid mellom høgskolene og forsknings- og utviklingsmiljøene. - Det er viktig å få til et overbyggende og strategisk forskningsprosjekt mellom forskningsmiljøene som kan løfte oss betraktelig, avlutter Jørn Sørvig med. i FAKTA OM VRI Hovedmål: VRI skal fremme kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskaping gjennom regional samhandling, særlig mellom bedrifter og FoU-institusjoner, og en forsterket FoU-innsats i og for regionene. VRI er et nasjonalt 10-årig program som gir økte muligheter og ansvar til regionene. Aktørene i VRI er følgende: Det regionale partnerskapet: Har ansvaret for innretningen på de samlede aktivitetene i de regionale VRI-satsingene. Bedrifter og bedriftsnettverk, som har potensial for økt verdiskaping gjennom tettere samarbeid med FoU-institusjoner. FoU-institusjoner: Statlige høgskoler og regionale forskningsinstitutter er tiltenkt en sentral rolle i de regionale VRI-satsingene. 3 hovedtyper virkemidler i VRI Samhandlingsaktiviteter mellom bedrifter og FoU institusjoner Strategiske forskningsprosjekter Ta kontakt Vi har gjennom dette bilaget vist hvordan bedrifter i havbruksnæringen arbeider med FoU for å sikre egen vekst og konkurranseevne. I tillegg har vi belyst hvordan samarbeid gjennom nettverk bidrar til å styrke hele havbruksnæringen og regionen. Fremtiden tvinger fram en langt raskere utviklingstakt enn før for å opprettholde konkurransekraften i markedet. Selv små distriktsbedrifter må satse sterkere på kontinuerlig utvikling av produkter og tjenester. Trender i samfunnet viser at små bedrifter ofte vil høste fordeler av å etablere FoU-aktiviteter sammen, og da gjerne ved at bedrifter i en næring går sammen om FoU-prosjekter. Slikt samarbeid kan gjøre det praktisk og 1. Lufte den gode ideen med et eksternt miljø 2. Fremskaffe kunnskap om hvilken type ekstern kompetanse som vil være riktig for å få i gang og gjennomført et FoU-prosjekt økonomisk mulig å drive egne FoUaktiviteter og opparbeide seg kompetanse på bruk av forskningstjenester. FoU vil som hovedregel være lønnsom dersom man ser at det kan lede til kommersialisering av produktideen i løpet av overskuelig framtid. Det er en målsetning for Nordland fylkeskommune å bidra til å styrke den næringsrettende forskningen i regionen. Virkemiddelapparatet står klar til å fange opp alle som tenker FoU. Næringslivet skal også kunne hente hjelp både fra FoU-institusjonene og fra innovasjonsselskapene. Kartet viser en oversikt over FoU-institusjoner og innovasjonsselskaper i Nordland, som du kan kontakte hvis du har spørsmål om FoU. 7 gode grunner til at bedrifter bør ta kontakt med innovasjonsselskapene 3. Få hjelp til å komme i kontakt med de riktige FoU-institusjonene 4. Skaffe seg kompetanse om hvordan planlegge, gjennomføre og implementere FoU-prosjekter (prosess) 5. Skaffe seg kunnskap om finansieringsordninger FoU institusjoner Høgskolen i Bodø (4): Avdeling for fiskeri- og naturfag - Avdeling for samfunnsfag - Handelshøgskolen i Bodø - Profesjonshøgskolen - Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen Høgskolen i Narvik (2): Institutt for data-, elektro- og romteknologi (IDER) - Institutt for bygningsdrifts- og konstruksjonsteknologi (IBDK) - Institutt for anvendte vitenskaper (IAV) - Institutt for helse og sykepleievitenskap (IHSV) Nordlandsforskning (Bodø) (4): Velferd, arbeid og oppvekst - Entreprenørskap, innovasjon og regional utvikling VINN (Narvik) (2): Forretnings- og strategiutvikling - Kompetanseutvikling Innovasjon - Regional utvikling - HR/Rekruttering - Næringsinformasjon - Entreprenørskap Internasjonalisering Norut Teknologi (Narvik) (2): Konstruksjonsteknikk - Materialteknologi - Miljøteknologi Fornybar energi - Kaldt klima-teknologi Bioforsk Nord Vågønes (4): Arktisk landbruk: fokus på økologisk drift, med melk-, kjøtt og grovfôrproduksjon Kunnskapsparken Bodø AS (4): Inkubator - Næringsinformasjon - Innovasjon og Entreprenørskap Prosjektledelse - Kapital - Bedriftsintern FoU Høgskolen på Nesna (8): Fådeltdidaktikk - Sosial kompetanse -Spesialpedagogikk - Naturfagdidaktikk Etnomusikk I tillegg eksisterer flere kommunale selskap som tilbyr FoU-rådgivning. Glem heller ikke FoU-institusjonene utenfor fylket, slik som NTNU, Sintef, Universitetene og Høgskolene. Disse utgjør en betydelig FoU-ressurs også for næringslivet i Nordland. FoU institusjon Innovasjonsselskaper Bedriftsstyrte innovasjonsprosjekter Innovasjonsselskaper i Nordland: Forskningsparken i Narvik (2) Kunnskapsparken Bodø (4) Kunnskapsparken i Rana (7) Lofoten Næringshage (3) Næringshagen i Sandnessjøen (9) Saltdal Industri- og Næringshage (5) Sjalt-huset Inkubator, Glomfjord Industripark (6) Torgar Næringshage (10) Vesterålen Fiskeripark (1) Virkemiddelapparatet: Nordland fylkeskommune Norges Forskningsråd avd. Nordland Innovasjon Norge avd. Nordland 6. Få hjelp til å gjennomføre mulighetsstudier for å avdekke potensialet for lønnsom FoU 7. Tilførsel av kompetanse for å drive frem FoU sammen med bedriftene

13 B I L A G T I L I N D E K S N O R D L A N D ISBN Design Bright ID AS - Trykk Forretningstrykk AS Foto Fjord Marin Cod AS, Rolf-Ørjan Høgset, Marin Harvest AS, Nova Sea AS, Høgskolen i Bodø Forfattere Sissel Ovesen, Kari Nystad Wilhelmsen og Erlend Bullvåg

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom: Arena-programmet Januar 2009 www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hva gjør Arenaprogrammet? Stimulerer næringsmiljøer eller nettverk som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Forsterker

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge Programsamling i Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken, 05.03.2012 Olav Bardalen, programansvarlig, Innovasjon Norge

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009

Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009 Presentasjon Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009 Trond Olsen, daglig leder NCE Subsea trond.olsen@ncesubsea.no Image: Aker Solutions/A5 reklame Bergen = Hordaland Norwegian Centres of Expertise

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016 Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016 21.01.2016 Jointly owned by AGENDA 1. Introduksjon formålet med møtet 2. Klyngeprogrammets formål og tilbud 3. Utlysningen for 2016: Krav og kriterier 4.

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. SkatteFUNN Åpen dag Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. SkatteFUNN Åpen dag Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge SkatteFUNN Åpen dag 27.04.2016 Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen Om Regionalt forskningsfond Nord-Norge Aktuelle virkemidler for bedrifter Aktuelle utlysninger

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Arktisk Marint Forum, Tromsø 03.02.2015 Olav Bardalen, Innovasjon Norge olbar@innovasjonnorge.no Jointly owned by Innovasjon Norges

Detaljer

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com Velkommen til SEMINAR i Kunnskapsparken www.kunnskapsparken.com HVA KAN HØGSKOLE-OG FORSKNINGSMILJØET BIDRA MED FOR BEDRIFTENE PÅ HELGELAND? 09.05 Lei en forsker nesten gratis! Informasjon om støtteordninger

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen, Validé AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Kommunene er midt oppe i en stor omstilling

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

Bedriftsnettverk. Side 1

Bedriftsnettverk. Side 1 Bedriftsnettverk Side 1 Formålet med tjenesten er: Stimulere til økt innovasjon, vekst og internasjonalisering gjennom samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter Side 2 Foto: Terje Rakke, Innovasjon

Detaljer

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Konjunkturvendepunkt 2 Svært viktig å stimulere ny vekst Vekst i produksjon Aggregert 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 0 0-1 -1-2 -2-3 -3-4 -4-5 -5 3 Spesielt i Troms fordi for

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

FoU-strategi for Telemark 2013-2016

FoU-strategi for Telemark 2013-2016 FoU-strategi for Telemark 2013-2016 Forskningsarbeid blir stadig viktigere for ressursforvaltning, verdiskaping og samfunnsutvikling i fylket vårt. Derfor er det viktig at vi oppdaterer eksisterende kunnskap

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Regionale forskningsfond Utlysninger og viktige dokumenter Se nettside http://www.regionaleforskningsfond.no/

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen Forskningsrådet 2 15 departementer Forskningsrådet 8,6 mrd kr, 470 ansatte, adm kost 8% Næringsliv Institutter

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Skape verdier gjennom forskning for å utnytte norske konkurransefortrinn.

Skape verdier gjennom forskning for å utnytte norske konkurransefortrinn. Seminaret Smaken av nord Skape verdier gjennom forskning for å utnytte norske konkurransefortrinn. Spesialrådgiver Turid Hiller, Matprogrammet, Norges forskningsråd Matprogrammet -Hva er hovedmålene? Styrket

Detaljer

VRI Finnmark Troms Nordland 2011-2013

VRI Finnmark Troms Nordland 2011-2013 VRI Finnmark Troms Nordland 2011-2013 VRI skal bidra til innovasjon og dermed økt lønnsomhet ved å: Øke bruken av FOU kompetanse i næringslivet Gjøre FOU-institusjonene mer næringsorientert Styrke samhandlingen

Detaljer

Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon

Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon 16. Juni 2010, LMI, Ole Johan Borge, Ph.D. Side 1 Disposisjon 1. Om Innovasjon Norge 2. INs virkemidler

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt

Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt Formål Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Orientering om Norwegian Innovation Clusters

Orientering om Norwegian Innovation Clusters Orientering om Norwegian Innovation Clusters 8. Feb. 2016 Hans Kristian Torske, Innovasjon Norge, Rogaland Jointly owned by Policy finansiering - Gjennomføring Policy og finansiering Samspill mellom to

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

FoU-samarbeid mellom bedrifter og universiteter finansiert av Skattefunn

FoU-samarbeid mellom bedrifter og universiteter finansiert av Skattefunn FoU-samarbeid mellom bedrifter og universiteter finansiert av Skattefunn Akvakulturseminar i NMBU Vitenparken, 17. desember 2015. v/ Svein Hallbjørn Steien, DVM, Spesialrådgiver En rettighet Skattepliktige

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Forskningsrådets tilbud til næringslivet. Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland

Forskningsrådets tilbud til næringslivet. Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland Forskningsrådets tilbud til næringslivet Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland Programtyper: 1. Grunnforskningsprogrammer 2. Handlingsrettede programmer 3. Brukerstyrte innovasjonsprogrammer

Detaljer

Frist for innsending av prosjektskisser: 26.02.2016 kl. 15:00

Frist for innsending av prosjektskisser: 26.02.2016 kl. 15:00 Utlysning 2016 Norwegian Innovation Clusters inviterer til forslag til nye klyngeprosjekter innenfor Arena og NCE og til forlengelse av pågående Arena-prosjekter Programmet Norwegian Innovation Clusters

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Klyngearbeid rykker. «Champions League»

Klyngearbeid rykker. «Champions League» Klyngearbeid rykker småbedrifter opp til «Champions League» Hva er smart grid? Litt om SGSC 54 aktive medlemmer som jobber forpliktende med å utvikle klyngen. 40 bedrifter (flest SMB) 3 forskningsinstitusjoner

Detaljer

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Linda Granlund, PhD Leder Forskning og Ernæring, Mills DA Side 1 Agenda BIP KMB Forskerprosjekter SFI Skattefunn

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

aft TRI Drivkr INDUS

aft TRI Drivkr INDUS Drivkraft INDUSTRI Fremtidens industri Mye av de g jenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger utenfor Nord-Norge. I dag er to felt i produksjon og to nye er i utbyggingsfasen. Flere lovende

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

Litt om miljøet på Skogmo

Litt om miljøet på Skogmo Litt om miljøet på Skogmo Hva vi tenker Eksempler «Konklusjon» Skogmo Industripark Fakta Skogmo Industripark AS etablert i 2006 30 bedrifter Sterk vekst de senere årene Bygg og anlegg utgjør ca. 60% Tre

Detaljer

Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk

Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk www.mineralklyngenorge.no Hva er Mineralklynge Norge? Et klyngesamarbeid bestående av partnere fra næringsliv,

Detaljer

Regional mobilisering til Horisont 2020

Regional mobilisering til Horisont 2020 Regional mobilisering til Horisont 2020 Inger Nordgard Avdelingsdirektør, Forskningsrådets regionkontorer Nøkkeltall for den norske deltakelsen i FP7 (2007-2013) pr. november 2013 Norge i FP7: Vi deltar

Detaljer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013 Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP)

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknadsnr. 2014-0041 Søknadsår 2014 Arkivsak Prosjektnavn Utvikling Næringscampus Nord-Trøndelag Kort beskrivelse Prosjektet har som formål og utvikle og

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder Første kontraktsperiode: 2009 2013 (3,5 år). Kontraktsperiode

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015 Regionalt forskingsfond Vestlandet Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015 Bakgrunn og inndeling Fylkeskommunen er etter forvaltningsreformen tillagt en rolle som regionale utviklingsaktør Fylkeskommunen

Detaljer

Regionale forskningsfond

Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond Temadag - NTP Food for Life 20. april 2010 Seniorrådgiver Lars Krogh koordinator regionale forskningsfond lkr@rcn.no Ett nytt virkemiddel som finner sin form de nærmeste årene

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Regionalt forskningsfond Midt-Norge

Regionalt forskningsfond Midt-Norge Regionalt forskningsfond Midt-Norge Bårdshaug 25. september 2013 Speialrådgiver Arild Egge, NTFK REGIONALE FORSKNINGSFOND SKAL Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling. Mobilisere

Detaljer

FRØYA VIDEREGÅENDE SKOLE BJØRNAR JOHANSEN 12.0614

FRØYA VIDEREGÅENDE SKOLE BJØRNAR JOHANSEN 12.0614 FRØYA VIDEREGÅENDE SKOLE BJØRNAR JOHANSEN 12.0614 «Blått kompetansesenter fremtidig strategi og tiltak for kompetanseutvikling innen marin sektor med spesiell vekt på havbruk» MÅL OG AMBISJONER SOM VIDEREGÅENDE

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på

Innovasjon Norges satsing på Innovasjon Norges satsing på marin ingrediensindustri Asbjørn Rasch Jr., dir. Innovasjon Norge Troms 17. november 2009, Gardermoen 1. Innovasjon Norge og status prosjekter 2. Aktivitet og tiltak i Troms

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og NCE NODE HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Norge investerer mindre i FoU.....enn våre naboland og det er næringsliv som investerer lite % 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Europa i min region. Er regionen vår smart nok? Hordaland fylkeskommune Amalie Skram videregående skole, Bergen 2014-11-12 Håkon Finne SINTEF

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer