Effektiv langtidsbehandling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Effektiv langtidsbehandling"

Transkript

1 Effektiv langtidsbehandling av utfordrende atferd ved hjelp av passive atferdsanalytiske metoder Kjetil Mydland, Stavanger Universitetssykehus, Helse Stavanger HF, Mobilt Innsatsteam Sammendrag Evaluering av langtidsbehandling kan være komplisert og ressurskrevende. Utfordringene knytter seg som oftest til hvilke konkrete behandlingstiltak som over tid har bidratt til vellykket resultat. Evaluering av selve resultatet trenger ikke være særlig komplisert. Artikkelen beskriver bruk av en tiltakspakke med passive metoder over 10 år i behandling av utfordrende atferd. Forekomsten av utfordrende atferd ble raskt redusert etter oppstart med behandlingen, og har år for år blitt ytterligere redusert frem til i dag. Stikkord: Autisme, tvangsbruk, utfordrende atferd, langtidsbehandling 54 APRIL 2013

2 Innledning Utfordrende atferd kan behandles på flere måter. Funksjonell atferdsanalytisk behandling av utfordrende atferd deles gjerne inn i aktive og passive metoder. Funksjonell behandling er behandling som baserer seg på antatte årsaker til at utfordrende atferd forekommer. Aktive metoder går ut på at personen skal endre atferd og krever at personen avstår fra forsterkere, «holder ut ubehag» eller lærer seg nye handlinger. Passive metoder går ut på at personen slipper å endre atferd gjennom at miljøet tilrettelegges med siktemål om å dempe eller eliminere motivasjonen for utfordrende atferd (Holden, 2009). Som det fremgår er dette to forskjellige metoder. En må derfor ta en rekke behandlingsmessige og etiske hensyn ved valg av metode. Som for eksempel nytten av å trene på nye ferdigheter. Skal personen tåle visse former for ubehag eller skal personen slippe å bli utsatt for dette i det hele tatt? Er den utfordrende atferden så alvorlig at en trenger å få redusert eller fjernet denne raskt, eller kan det ta noe tid? Bør personen kunne lære seg å avstå fra forsterkere? Er personen utsatt for urimelige mangler og krav? Hvor etablert er den utfordrende atferden? Og hvordan vurderes grad av utviklingshemning og personens alder med tanke på muligheter for læring. Se for eksempel Holden (2009) for grundigere gjennomgang av dette. Passive metoder kan i praksis handle om å komme personen i forkjøpet med goder og aktiviteter slik at personen slipper å måtte utagere for å få det. En kan eliminere unødvendige krav, støy og annet Kjetil Mydland. ubehag. Videre kan en forenkle og tilpasse gjøremål, lette overganger, be personen om å gjøre noe på en mykere og mer fleksibel måte, gi oftere pauser og forsøke å få personen i bedre stemning før en stiller krav. En kan redusere usikkerhet gjennom å øke forutsigbarheten ved bruk av verbal eller visuell informasjon. Dersom utfordrende atferd har sammenheng med smerter og somatiske plager vil behandling av dette også regnes som passive metoder. Det samme vil endring i boforhold, fritidstilbud og personalsammensetning være. Psykotrope medikamenter, som for eksempel antiepileptika, antipsykotiske midler, antidepressiva og stemningsstabiliserende midler, regnes også inn under passive metoder når disse er ment å påvirke personers motivasjon for å vise utfordrende atferd (Holden, 2009). Evaluering av langtidsbehandling kan i følge Holden (2011) være svært komplisert og ressurskrevende. Det kompliseres blant annet ved at folk endrer seg, livssituasjoner endrer seg og behandling må justeres underveis. Nye problemer kan APRIL

3 dukke opp, eller andre faktorer enn behandlingen inntreffer og kan bidra til at problemer løser seg. Det trenger med andre ord ikke være så vanskelig å evaluere at det har foregått en positiv utvikling, men vanskeligere å se hvilke konkrete tiltak og faktorer som over tid har bidratt til at effekten ble god. Holden (2009), Holden & Finstad (2010) og Holden (2011) gir eksempler på langvarig og effektiv atferdsanalytisk behandling av utfordrende atferd. I det videre beskrives hvordan behandling med passive metoder over en periode på 10 år har ført til en betydelig reduksjon av utfordrende atferd og bruk av tvang. Situasjonen før oppstart av behandling år 2001/2002 Personen det handler om har autisme og lett utviklingshemning og var på dette tidspunktet 17 år. Han bodde i et eget hus (såkalt enetiltak) med 3:1 bemanning. Nærmere 100 ansatte hadde jobbet med personen i løpet av de siste 2 årene. Hverdagen hadde over lang tid vært preget av daglige angrep mot personal med påfølgende tvangsbruk. En del av angrepene ble betegnet som svært alvorlige og innebar blant annet kvelningsforsøk. Politiet hadde i den forbindelse vært involvert. Angrep gikk ellers ut på kraftige slag og spark, slag med gjenstander og biting ved fysisk håndtering. Personen var blitt holdt i bakken rundt 600 ganger av 3 eller flere personal siste året. Slike holdesituasjoner kunne vare over timer. Det typiske bilde var likevel fysisk håndtering mellom minutter, ofte flere ganger om dagen. Huset bar preg av ødeleggelser og var sparsommelig møblert. I stuen stod en sofa og på soverommet lå en madrass på gulvet. Resten av møblementet var enten knust, ødelagt eller fjernet av personal på grunn av fare for å bli brukt som våpen. Kjøkkenet var avlåst og alt som potensielt kunne tenkes å brukes som våpen var fjernet eller låst inn. Angrep mot personal kunne potensielt forekomme i de fleste situasjoner i huset, i bilen og på turer. De ansatte var mer eller mindre selvstyrte og overlatt til seg selv. Lederen hadde funnet situasjonen så uholdbar for en tid tilbake at vedkommende nektet å oppholde seg i boligen. Personalet hadde over lengre tid stått i en svært krevende situasjon som de forsøkte å gjøre det beste ut av. Funksjonelle vurderinger av årsaker til utfordrende atferd De fleste angrep mot andre virket å være utløst av misforståelser, i forbindelse med valg blant 3 eller flere alternativ, venting, og i forbindelse med grensesetting, korrigering og avslag på ønsker. Dette hang igjen sammen med uklare regler og retningslinjer for hva som var tillatt og ikke, og generell ulik praksis blant personal. Det var generelt stor mangel på forutsigbarhet og informasjon. En mindre del av angrepene virket å være motivert av å oppnå goder som for eksempel mat og drikke, eller å slippe ubehagelige gjøremål. Hurtige stemningssvingninger spilte nok også en vesentlig rolle. Både «i seg selv» og i kombinasjonen med dårlig humør og for eksempel krav, avslag, korrigering og gjennomføring av mindre attraktive aktiviteter. Kombinasjonen av 56 APRIL 2013

4 Foto: Scandinavian StockPhoto. sistnevnte kunne ofte ende i angrep. Førstnevnte kunne typisk handle om at humøret plutselig ble dårlig. Han kunne kommandere, snakke høylytt, bli påståelig og kranglete. Han snakket til ansatte, men uten egentlig å se ut til å være interessert i svaret. Ofte ble han mer og mer irritert og aggressiv nærmest uansett hva ansatte svarte. Dette endte noen ganger med angrep, mens andre ganger snudde humøret tilbake. Slike raske stemningssvingninger kunne i prinsippet forekomme når som helst gjennom dagen. Summen av nevnte faktorer gjorde at han levde i en kaotisk hverdag med manglende oversikt, forutsigbarhet og kontroll. Dette i seg selv utgjorde nok et motivasjonelt «bakteppe» som førte til at han lettere reagerte med angrep mot andre enn han ellers ville gjort. Behandlingen Situasjonen ble betegnet som kaotisk, alvorlig og uverdig, både for personen og de ansatte. Det hastet med å få snudd situasjonen og en trengte tiltak som kunne virke relativt raskt. Behandlingen gikk derfor ut på å forsøke å fjerne motivasjonen for å angripe andre gjennom å ta bort, forenkle eller tilpasse alle aktiviteter og gjøremål som var forbundet med angrep. I tillegg til å sørge for maksimal forutsigbarhet i alle aktiviteter gjennom dagen. Følgende tiltak ble igangsatt: 1) Han fikk en skriftlig dagsplan med oversikt over ansatte, aktiviteter, gjøremål og tidspunkt for disse. Ved valg av fritidsaktiviteter og turer fikk han konsekvent 2 valg. Det kom alltid APRIL

5 tydelig frem om turen skulle være med mat eller ikke. På turer med mat fikk han velge mat blant 2 alternativ. Avtaler om besøk til familie, tannlege, lege og frisør ble ført opp på planen. Han fikk også sette opp sin egen meny for uken der han valgte mellom 2 alternativ pr. dag etter på forhånd bestemte alternativer. 2) Alle gjøremål ble gjennomgått med tanke på hans interesse, mulighet for mestring og nødvendighet. På bakgrunn av dette ble noen droppet mens andre ble forenklet. Målet var å gjøre aktivitetene så enkle at behovet for innblanding fra personal ble minimalt. Gjøremålene ble visualisert gjennom oppgaven i seg selv eller ved skriftlige handlingskjeder for å sikre maksimal forutsigbarhet. Utvalget av turer han fikk velge blant ble gjort på bakgrunn av interesse, motivasjon og mulighet for visuell forutsigbarhet. Dette for å sørge for at han visste om turen var med eller uten mat, hvor mye og hva slags mat og drikke, når og hvor han skulle ha pause, og hvor lang turen var. 3) For å unngå unødvendig venting ble personal instruert i å være nøye med å holde de avtalte tidene som var satt opp på dagsplanen. 4) Måltidene (utenom middag) ble visualisert gjennom på forhånd klargjorte store matbokser med fast innhold og antall av skiver, pålegg og drikke. 5) Håndtering av aggresjon og angrep ble utført etter prinsipper for terapeutisk mestring av vold og aggresjon. Det ble satt opp et hierarki etter prinsipper for minst mulig inngripen. All håndtering skulle skje mest mulig nøytralt og når ro var etablert skulle en naturlig fortsette med det en holdt på med. Personalet ble kurset i dette, i tillegg til kunnskap om autisme, utviklingshemning og miljøarbeid. Resultater 58 APRIL 2013

6 Foto: Scandinavian StockPhoto. De første årene etter at behandling ble igangsatt Etter noen få uker så en merkbare resultater. Ett par måneder etter dette kunne situasjonen betegnes som håndterlig og under kontroll. Angrep mot andre forekom enda, men i mye mindre omfang, intensitet og varighet. Angrepene ble også lettere å forutse og håndtere. Grunnen til at angrepene relativt raskt avtok hang nok i stor grad sammen med fjerning av relativt mange konkrete og urimelige mangler, usikkerhetsmoment og ubehag. Dette førte igjen til at mer komplekse bakenforliggende grunner for utagering sannsynligvis ble redusert. Han virket betydelig mer glad og fornøyd, han fikk en mer stabil og forutsigbar hverdag med betydelig mindre stress, bekymring og frustrasjon. Det er selvfølgelig beklagelig at tallene i perioden mangler. Dette skyldes rett og slett at daværende leder ikke trodde registrering av tvang var nødvendig. Dermed ble heller ikke antall angrep registrert. Det hersker imidlertid ingen tvil om at forløpet har vært som beskrevet. APRIL

7 Det har gått fra å være kaotisk og ille med flere angrep pr. dag, til relativt rask og betydelig forbedring, og videre sakte, men sikker forbedring år for år. Hva har vi gjort videre? All videre behandling har gått ut på følgende: 1) Forsiktig innføring av nye aktiviteter og gjøremål med jevne mellomrom etter prinsipper om interesse, mestring og visualisering. Her har en forsøkt alt fra enkle fritidssysler som ludo og yatzy, til større aktiviteter som svømming, skole og arbeidstilbud. 2) Alle aktiviteter/gjøremål som forbindes med økt utagering vurderes endret, forenklet eller fjernet. Dette har handlet om alt fra tannpuss og dusj, til turer, morgenrutiner og gjennomføring av måltider. 3) Rutiner for høytider som jul, nyttår og påske, samt feiring av 17. mai og bursdag har blitt justert år for år, basert på hva som gikk bra og mindre bra med tanke på utagering og aggresjon. Evaluering i etterkant har dannet grunnlaget for planlegging av neste års gjennomføring. Dette har vært viktig siden en tidlig har sett økt aggresjon og utagering allerede minst en måned før selve høytiden/feiringen. Rutinene har år for år blitt justert og planlagt ned til minste detalj med tanke på å forebygge aggresjon og utagering. 4) Fysisk tilrettelegging av leilighet og inventar. Grunnet hardhendt behandling og «fikling» hadde han ofte en tendens til å ødelegge ting som CDspiller, låser, høyttalere og tv. I neste omgang kunne han bli aggressiv og utagerende når de samme tingene ikke virket. Vi måtte gå til det skritt å bygge inn CD-spiller og høyttalere slik at han kunne spille men ikke ødelegge. Deretter ble CD-spiller erstattet med IPod, der IPoden og høyttalerne ble bygget inne. TV en ble hengt på veggen og rammet inne med knusefritt glass slik at denne ikke kunne ødelegges. Gjennom å sørge for at han ikke kunne ødelegge disse, fikk en eliminert utagering knyttet til gjenstander som ikke fungerte. 5) Medikamentell behandling. Hvorfor har dette gått bra? Miljøbehandlingen ga relativt raskt effekt. Forekomsten av angrep og bruk av tvang har blitt redusert år for år. Høsten 2005 er eneste unntak. Da kom en økning i angrep uten at en vet sikkert hva det skyldes. Etter dette fortsatte den positive utviklingen. Personen har i løpet av 10 års perioden flyttet 3 ganger. To av disse gangene har han nærmest fått nye personalgrupper å forholde seg til. I denne 10 års perioden har han sannsynligvis måttet forholde seg til nærmere 300 ansatte. Likevel har den positive utviklingen fortsatt år for år. Grunnene er sannsynligvis i første rekke knyttet til de passive metodene som er beskrevet. Basert på disse fikk en relativt raskt etablert et system bestående av rutiner og miljøregler som etter hvert er blitt videreutviklet. En har lykkes å få til smidige overganger ved flyttinger der «systemet» alltid har fulgt med. Ansatte har vært «tro» mot systemet, samtidig som de har bidratt til forbedring og videre 60 APRIL 2013

8 utvikling. En har selvfølgelig prøvd og feilet opp igjennom årene, men det har stort sett vært gjennomtenkt og innenfor aksepterte rammer. Det har derfor gått relativt greit å hente seg inn igjen når ting ikke har gått som ønsket. I tillegg har personen i alle år vært prioritert med tanke på økonomiske ressurser, og det har vært gode betingelser for opplæring og veiledning av ansatte. Hvorfor har en basert seg på passive metoder? I oppstarten handlet det om å fjerne og redusere åpenbare og unødvendige mangler og ubehag, samt tilføre sårt tiltrengt forutsigbarhet, oversikt og kontroll. Det var i tillegg svært ønskelig med raske resultater. Å begynne i en annen ende ville vært uetisk og lite faglig. Innføring av passive metoder ga en betydelig positiv effekt, men angrep forekom likevel med jevne mellom frem til Dette har nok i stor grad bidratt til en forsiktig holdning der en ikke har ønsket at nye tiltak skal koste mer enn de smaker. En har ofte stått i dilemmaet om en skal risikere økning i angrep for at personen for eksempel skal lære seg å vente til alle er ferdige å spise, lære seg å velge blant mer enn 2 valg, handle i butikk osv. Ved slike dilemmaer har en tatt hensyn til hvor nødvendig og viktig gjøremålet/ aktiviteten har vært, personens interesse og motivasjon, samt vurdert forenkling eller erstatning med noe annet. Valget har ofte falt på passive metoder og en del kreative løsninger, slik at en ofte har unngått utagering. I tillegg har en stort sett klart å ende opp med forenklede eller tilsvarende fullgode aktiviteter og gjøremål. Og da har en logisk nok fortsatt med det. Det har innimellom vært forsøkt med mer aktive metoder i den hensikt å lære han å avstå fra å angripe andre. En har for eksempel prøvd å forsterke fravær av angrep, gjennom bruk av en såkalt DRO prosedyre (Holden, 2009). Dette gikk ut på at dersom det ikke forekom angrep i en bestemt tidsperiode skulle han få is. Effekten uteble, da det virket som han ikke helt skjønte sammenhengen. Han kunne utagere slik at han ikke oppnådde å få is og kunne da i tillegg utagere igjen når han fikk beskjed om at det ikke ble is. Ulike slike varianter ble prøvd med samme dårlige resultat. Verbal veiledning og forklaring var i flere år også vanskelig. Dels fordi det lett blir ulike svar og forklaringer med såpass mange ansatte involvert, og dels fordi han ofte var lite interessert i å høre etter. Han kunne i tillegg bli irritert og aggressiv når han ikke likte svaret eller forklaringen. Forutsetningene for mer aktive metoder har altså ikke vært de beste. Passive metoder har fungert nærmest fra dag en og har jevnt og trutt fortsatt å fungere. Dette, kombinert med relativt stor fare for angrep når en forsøker å kreve at personen skal endre seg, har ført til at passive metoder har blitt foretrukket for å unngå å legge opp til unødvendig bruk av tvang og makt. Dette er også i tråd med retningslinjer for bruk av tvang og makt i helse- og omsorgstjenesteloven kap.9 (tidligere kapittel 4A i sosialtjenesteloven, Sosial- og helsedirektoratet, 2004). APRIL

9 Hvilken rolle har medisinering hatt? Før miljøbehandlingen startet stod personen på høye doser av flere medikamenter som var ment å fungere stemningsstabiliserende og fjerne eller redusere utagering. Effekten av medisinering på dette tidspunktet må sies å være dårlig. Medisineringen var uendret mens miljøbehandlingen ble innført med relativt rask og god effekt. Det er lite som taler for at dette skulle gå over av seg selv eller at medisinene plutselig begynte å virke. Etter en dårlig periode med økning i utagering høsten 2005 innføres Litium. Perioden går etter hvert over. Om den hadde gått over uansett, eller om det er Litium eller parallelt igangsatte miljøtiltak som skal ha «æren», er selvsagt vanskelig å si. Men dette er uansett det nærmeste en kommer en tydelig forbindelse mellom medisinering og mulig positiv effekt. I tidsrommet 2008 til og med 2011 skjer det få eller ingen endringer i medisineringen. Endring og justering av miljøtiltak fortsetter etter samme lesten som tidligere beskrevet, og det blir fremdeles stadig færre og færre angrep. I 2012 gjør en igjen endringer i form av doseøkning på medikament han har stått på i flere år. Dette gjøres i et forsøk på å fjerne eller redusere de raske stemnings svingningene som har vært tilstede i alle år. Dette har til nå ikke hatt ønsket effekt. Effekten av medisineringen er usikker og vanskelig å evaluere. Mye av behandlingen er basert på fjerning, forenkling, endring eller erstatning av gjøremål og aktiviteter med påfølgende raske resultater. Det er lite som tyder på at medisinering har hatt slike konkrete effekter. Det er vel mer sannsynlig at medisinering til tider kan ha hatt mer generell og dempende effekt på stemningsleiet, slik at uro, aggresjon og stemningssvingninger har blitt holdt «i sjakk» på et visst nivå år for år. Alt i alt er det mye som tyder på at miljøbehandlingen har spilt en hovedrolle og medisineringen har hatt en mer beskjeden rolle. Situasjonen i dag Personen har fremdeles 3:1 bemanning. Med 7 angrep i 2011 og 3 angrep i 2012 er det sjelden bruk for så mange ansatte. Men når personen en sjelden gang angriper yter han fremdeles ganske stor motstand ved fysisk håndtering. Dette, i kombinasjon med relativt uforutsigbare stemningssvingninger, gjør at bemanningen fremdeles er høy «i tilfelle» angrep skulle forekomme. Det har aldri blitt direkte trent på alternative atferder til angrep. Til tross for dette har en de siste årene sett en positiv utvikling. Situasjoner der han tidligere hadde gått til angrep på andre, ender oftere og oftere «bare» med enten verbal aggresjon eller med et enkelt slag som ofte betegnes som ufarlig. Hurtige stemningssvingninger, irritasjon og frustrasjon forekommer enda, både i konkrete situasjoner og ellers, men disse fører sjelden til angrep. Det er blitt lettere å veilede og korrigere han, og han tåler også bedre avslag. I dag har han tilbud om 2 utendørs aktiviteter pr. dag. En om formiddagen og en om ettermiddagen. Som regel er dette turer i nærmiljøet. Han har egen bil tilgjengelig. En gang i uken er det 62 APRIL 2013

10 svømming og handling av middager i nærbutikken. Han besøker sin mor ca. 1 gang pr. måned. I leiligheten utfører han enkelt husarbeid, dekker og rydder bordet til måltider, hører musikk, ser film, spiller spill, tegner og skriver. Han virker betydelig mer glad og fornøyd nå enn ved oppstart av behandlingen. Dagens leilighet må sies å være den best tilrettelagte leiligheten han har hatt. Den er «skreddersydd» hans behov basert på erfaringer fra hans tidligere leiligheter. Leiligheten er møblert med sofa og seng med rammer som er sveiset slik at de ikke kan ødelegges eller kastes. Stuebordet er av massivt tre slik at det ikke kan ødelegges eller kastes. Kjøkkenbordet er skrudd fast. TV og musikkanlegg er rammet inne. Vegger, dører og vindu er laget for å tåle mye belastning. Kjøkkenet ligger like «utenfor» leiligheten i tilknytning til personalbasen. På denne måten kan personal tilberede mat på en sikker måte. Og de gangene personen er inne på kjøkkenet har personalet god kontroll på situasjonen. Alt er gjort på en slik måte at møblement og leiligheten som helhet fremstår som solid, sikker og ikke minst velholdt og trivelig. Tilretteleggingen er kommet i stand takket være kreative og løsningsfokuserte ansatte. På denne måten blir med stor sannsynlighet både personen og ansatte spart for mye irritasjon og mulig utagering. Dagene, ukene og året som sådan må sies å være relativt forutsigbare. Alle dagens gjøremål og aktiviteter har blitt «formet» gjennom årene og er tilpasset personens interesser og muligheter for mestring. Dagens situasjon er preget av forutsigbarhet og kontroll, tydelige retningslinjer og klare miljøregler. Muligheter for endring og forbedring blir ivaretatt gjennom ønsker og reaksjoner fra personen selv og årvåkent og tilstedeværende personal. Alt i alt er det liten tvil om at passive atferdsanalytiske metoder har bidratt til at dagens situasjon er blitt betydelig bedre enn den var for ca. 10 år siden. Kontakt: Kjetil Mydland Mobilt Innsatsteam Psykiatrisk divisjon, Stavanger Universitetssykehus, Helse Stavanger HF Postboks Sandnes Telefon: / E-post: kmy@sus.no Personens hjelpeverge har godkjent publisering av artikkelen. Referanser Holden, B. (2009). Utfordrende atferd og utviklingshemming. Atferdsanalytisk forståelse og behandling. Oslo: Gyldendal Akademisk. Holden, B. & Finstad, J. (red) (2010). Atferdsavtaler. Et hjelpemiddel for å velge hensiktsmessig atferd. Oslo: Gyldendal Akademisk Holden, B. (2011). Langvarig og effektiv behandling av alvorlig selvskading og angrep mot andre. Hvorfor har det gått så bra? emagasin for Atferdsanalyse, 1, 3, Sosial- og helsedirektoratet (2004). Rundskriv IS 10/2004. Lov om sosiale tjenester kapittel 4A. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. APRIL

Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk

Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk Mann, 35 år, Autisme, moderat psykisk utviklingshemming, diabetes og epilepsi. Hatt botilbud

Detaljer

Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort?

Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort? Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort? Børge Holden Det handler om: Hva skal behandles, og hvordan skal det defineres og registreres? Hvordan vet vi at vi registrerer det vi

Detaljer

Eliminering av urinering utenfor toalettet ved hjelp av fjerning av døralarm og fysisk tilrettelegging

Eliminering av urinering utenfor toalettet ved hjelp av fjerning av døralarm og fysisk tilrettelegging Eliminering av urinering utenfor toalettet ved hjelp av fjerning av døralarm og fysisk tilrettelegging Kjetil Mydland 1, Geir Martin Steinsland 2 og Jan Lustrup 2 1 Stavanger Universitetssykehus, Helse

Detaljer

Ole - ung mann i 40 årene

Ole - ung mann i 40 årene Ole - ung mann i 40 årene Uspesifisert utviklingshemming med betydelig atferds problem. Autisme har ikke språk, bruker noen lyder og noen tegn til tale Bor i leilighet i et lite bofelleskap, har 2:1 bemanning.

Detaljer

Behandling av utfordrende atferd hos 12 år gammel gutt med «sterk» autisme. Aasa Skartveit Stavanger kommune

Behandling av utfordrende atferd hos 12 år gammel gutt med «sterk» autisme. Aasa Skartveit Stavanger kommune Behandling av utfordrende atferd hos 12 år gammel gutt med «sterk» autisme Aasa Skartveit Stavanger kommune Om gutten 12 år Diagnoser: Lett utviklingshemning (IQ 70), autisme, ADHD Språk er innlært og

Detaljer

DAGSPLAN MED STOR GRAD AV PLANLAGT USTRUKTUR, DRO- PROSEDYRE I KOMBINASJON MED REGELSTYRING OG BRUK AV UTRADISJONELLE FORSTERKERE.

DAGSPLAN MED STOR GRAD AV PLANLAGT USTRUKTUR, DRO- PROSEDYRE I KOMBINASJON MED REGELSTYRING OG BRUK AV UTRADISJONELLE FORSTERKERE. DAGSPLAN MED STOR GRAD AV PLANLAGT USTRUKTUR, DRO- PROSEDYRE I KOMBINASJON MED REGELSTYRING OG BRUK AV UTRADISJONELLE FORSTERKERE. A N E T T E R A A S O K, A R N E B R Å T V E I E N S A M L O K A L I S

Detaljer

Musikk og rytme Gir glede og mestring

Musikk og rytme Gir glede og mestring Musikk og rytme Gir glede og mestring Hvordan igangsette musikktiltak Melum bo- og servicesenter Helene Moen Miljøbehandling Hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges for å oppnå

Detaljer

11.05.2010. Mjøsen Bo og Habilitering AS 1

11.05.2010. Mjøsen Bo og Habilitering AS 1 Atferdsavtaler Strukturering, behandling og opplæring Mjøsen Bo og Habilitering AS 1 Finstad, 2009 1 1. Innledning Jonny 2. Even 3. Kirsten 4. Asbjørg 5. Else Symposium Finstad, 2009 Innledning - atferdsavtaler

Detaljer

Sigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd 27.04.2016 FRA NEI! TIL JA!

Sigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd 27.04.2016 FRA NEI! TIL JA! Tonstad skole FRA NEI! TIL JA! Autismetilbudet ved Tonstad skole ble presentert en elev som skulle begynne på ungdomsskolen. Sigurd Han har følgende diagnoser ADHD Tourettes syndrom Autismespekterforstyrrelser

Detaljer

Musikk og rytme Gir glede og mestring

Musikk og rytme Gir glede og mestring Musikk og rytme Gir glede og mestring Hvordan igangsette musikktiltak Melum bo- og servicesenter Helene Moen Elizabeth Reiss-Andersen Miljøbehandling Hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges

Detaljer

Kom deg ut! - når personalet blir syndebukken

Kom deg ut! - når personalet blir syndebukken Kom deg ut! - når personalet blir syndebukken Utfordrende atferd rettet mot enkeltpersoner i personalgruppa Lillehammer kommune, v/ Arnt Sandvoll og Einar Pedersen Personalia Mann, 64 år gammel Moderat

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Problematferd hos folk med psykisk utviklingshemning kalles ofte utfordrende atferd (etter bl.a. Emerson,

Detaljer

Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003

Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 En tretrinnsrakett for håndtering av voldelige konflikter og fysisk utagering Under

Detaljer

Sammendrag. Definisjon av begreper. Botjenesten. Diagnoser. Målperson 28.04.2013. Mye kan skje på kort tid Fra kaos til mer kontroll over eget liv

Sammendrag. Definisjon av begreper. Botjenesten. Diagnoser. Målperson 28.04.2013. Mye kan skje på kort tid Fra kaos til mer kontroll over eget liv .. Sammendrag Mye kan skje på kort tid Fra kaos til mer kontroll over eget liv Nafoseminar Marit Sofie Derås og Annette Bergersen Sørum Kommune For, år siden overtok kommunen tjenesteytingen til en kar

Detaljer

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Gardermoen 17.2.2016 Ole Greger Lillevik olelillevik@gmail.com / ole.g.lillevik@uit.no . Kommer mai 2016 Dilemma? HMS (sikkerhet for oss) Terapi

Detaljer

Behandling av utfordrende atferd hos eldre kvinne med moderat utviklingshemning. Kan det bli enklere?

Behandling av utfordrende atferd hos eldre kvinne med moderat utviklingshemning. Kan det bli enklere? Behandling av utfordrende atferd hos eldre kvinne med moderat utviklingshemning. Kan det bli enklere? Børge Holden Habiliteringstjenesten i Hedmark, og AFMR Habiliteringstjenesten Stavanger Sammendrag

Detaljer

Avveiinger rundt selvbestemmelse og bruk av tvang. Bjørn Roar Vagle, Seksjonsleder HAVO Linda Rosland, miljøterapeut 1 Sandnes kommune

Avveiinger rundt selvbestemmelse og bruk av tvang. Bjørn Roar Vagle, Seksjonsleder HAVO Linda Rosland, miljøterapeut 1 Sandnes kommune Avveiinger rundt selvbestemmelse og bruk av tvang Bjørn Roar Vagle, Seksjonsleder HAVO Linda Rosland, miljøterapeut 1 Sandnes kommune Fra hyppig og alvorlig avvisning - til godt samvær og nødvendig hjelp

Detaljer

Stikkord: Nekting, utviklingshemming, atferdsmomentum, gjøremål

Stikkord: Nekting, utviklingshemming, atferdsmomentum, gjøremål Reduksjon av tid brukt på nekting i å utføre viktige gjøremål hos en person i tyveårene med alvorlig utviklingshemming, cerebral parese, epilepsi og hydrocephalus Kjetil Mydland, Stavanger Universitetssykehus,

Detaljer

Det prøver vi, det går nok fint! Jorund Tretterud, Ål kommune Grethe Amundsen, SUA

Det prøver vi, det går nok fint! Jorund Tretterud, Ål kommune Grethe Amundsen, SUA Det prøver vi, det går nok fint! Jorund Tretterud, Ål kommune Grethe Amundsen, SUA Prestegardsjordet/Avdeling miljøterapi Etablert i 1991 Har skilt ut de beboerne med autisme og sammensatte behov Delt

Detaljer

Å jobbe sammen med personer med utviklingshemming, autisme og bipolar lidelse

Å jobbe sammen med personer med utviklingshemming, autisme og bipolar lidelse Å jobbe sammen med personer med utviklingshemming, autisme og bipolar lidelse 30.11.18 Lene Vestbø og Elin Munthe (Stavanger kommune) Kjetil Mydland (Mobilt innsatsteam) Kari er i 30 årene Psykisk utviklingshemming

Detaljer

27.04.2016. Minimumskriterier vs Tildelingskriterier. Oppdragsforståelse. Eksempel 1. Del 2 Tilbudet til tjenestemottakeren

27.04.2016. Minimumskriterier vs Tildelingskriterier. Oppdragsforståelse. Eksempel 1. Del 2 Tilbudet til tjenestemottakeren Anskaffelse av helse- og omsorgstjenester til enkeltindivider Hvorfor denne presentasjonen? Karl Anders Øvrelid 07.04.2016 Dagens ordning Alle innkjøp over 500.000,- SKAL gjøres gjennom LOA og forskrift

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale KS 25.08.2015 ved Kristin Pelle Faxvaag og Tone Mathisen Husby MÅLSETTING

Detaljer

Veileder for utfylling av

Veileder for utfylling av Veileder for utfylling av Vedtak om bruk av tvang og makt overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemming Veilederen kommenterer ikke de punkter som er selvforklarende ut i fra rubrikkene i vedtaksmalen.

Detaljer

Dagsplanstyring. Frank Gøran Johnsen. Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Med bruk av Premacks Prinsipp

Dagsplanstyring. Frank Gøran Johnsen. Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Med bruk av Premacks Prinsipp Dagsplanstyring Med bruk av Premacks Prinsipp Frank Gøran Johnsen Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Oslo kommune, Velferdsetaten Side 2 1 Oslo kommune, Velferdsetaten Side

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - August 2014 Heisann! Da er nytt barnehageår i gang, og vi på Sverdet er klar for mange spennende måneder med mye god læring og mange kjekke opplevelser. Vi er i full gang

Detaljer

«Fra huset i skogen til kongen på haugen»

«Fra huset i skogen til kongen på haugen» «Fra huset i skogen til kongen på haugen» På et stedlig tilsyn fra fylkesmannen ble det påpekt en dramatisk nedgang i tvangsbruks ovenfor denne brukeren fra 2001 og fram til nå. Bruk av tvang og makt overfor

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

Et dilemma mellom selvbestemmelse og omsorg

Et dilemma mellom selvbestemmelse og omsorg Et dilemma mellom selvbestemmelse og omsorg Tekst: Bente Margrete Lie Student ved vernepleierutdanningen i Bergen Torill er 30 år, har Downs syndrom og moderat grad av utviklingshemming. Tidligere jobbet

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Symposium: Enkelt og greit

Symposium: Enkelt og greit Symposium: Enkelt og greit Chair: Ulf Larsen Stein M. Andersen Jan-Ivar Sållman Henning Bech Habiliteringstjenesten i Hedmark Behandling Mange tror behandling etter atferdsanalytiske prinsipper er komplisert

Detaljer

Oppfølging etter Idasaken Bup-ledere Fredrikstad, 25. oktober 2017

Oppfølging etter Idasaken Bup-ledere Fredrikstad, 25. oktober 2017 Oppfølging etter Idasaken Bup-ledere Fredrikstad, 25. oktober 2017 Ida: Dei forsto meg ikkje Utsatt for alvorlig omsorgssvikt og overgrep Barnevernet grep inn da hun selv bad om det, 15 år gammel Så fulgte

Detaljer

Fra Time Out til Time In

Fra Time Out til Time In QuickTime and a decompressor are needed to see this picture. 18.05.2011 Fra Time Out til Time In Hvordan jobbe målretta i møte med depresjon? Anne Gro Innstrand, psykologspesialist. Epost: grinnst@online.no

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune

Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år Aasa Skartveit Stavanger kommune Generelt om gutten Begynte på avlastning for fem år siden Diagnose: autisme, utviklingshemning

Detaljer

Å få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010

Å få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010 Å få barn til å samarbeide ADHD foreningen 2010 Psykolog i 25 år PMTO (Parent Management Training)* spesialist TV 2 I de beste familier, sesong 1 & 2 Bok: Foreldrehjelpen 1 12 år (2006) Bok: Følelser ute

Detaljer

AD/HD HVA ER DET? ADHD

AD/HD HVA ER DET? ADHD AD/HD HVA ER DET? ADHD kan forklares som en svikt i selvkontroll eksekutive funksjoner som er involvert i planlegging organisering utføring av kompleks menneskelig atferd over lenge tidsperioder. Morgenundervisning,

Detaljer

Tilpasset turnus = lavere sykefravær lavere kostnader flere fagfolk bedre tjenester

Tilpasset turnus = lavere sykefravær lavere kostnader flere fagfolk bedre tjenester «Døgnet har mange timer, året har mange dage» Arbeidskonferanse i Bergen 4. 5. november 2010 Tekst: Sølvi Linde Foto: Randi Tyvold og Jarle Eknes Tilpasset turnus = lavere sykefravær lavere kostnader flere

Detaljer

Forebygging av mobbing Tiltaksplan ved mobbing Oppfølgingsplan ved mobbing

Forebygging av mobbing Tiltaksplan ved mobbing Oppfølgingsplan ved mobbing ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ - Plan for arbeidet med Forebygging av mobbing Tiltaksplan

Detaljer

Behandling av 12 år gammel jente med tvangslidelser

Behandling av 12 år gammel jente med tvangslidelser Behandling av 12 år gammel jente med tvangslidelser av Børge Holden Anita Camilla Kvamsøe Tonje Husebø Historikk og barndom Oppdaget tidlig at hun ikke var som alle andre. Feildiagnostisert: Isabelle hadde

Detaljer

Forebygging og alternativ til tvang og makt under BPA-kontrakten. Bjørg Røstbø, BPA-konsulent JAG Assistanse AS

Forebygging og alternativ til tvang og makt under BPA-kontrakten. Bjørg Røstbø, BPA-konsulent JAG Assistanse AS Forebygging og alternativ til tvang og makt under BPA-kontrakten Bjørg Røstbø, BPA-konsulent JAG Assistanse AS JAG Assistanse AS BPA-ordninger i JAG Assistanse innbyggere med kognitiv funksjonsnedsettelse

Detaljer

Storefjell Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus. Disposisjon

Storefjell Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus. Disposisjon Storefjell 2015 Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus Disposisjon Beskrivelse av målperson Presentasjon av tre tiltak: 2007 NCR 2009 Differensiell forsterkning

Detaljer

Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter

Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter Skrivet er ment som støtte, og ikke som en fastlåst mal Planleggingsmøte(r) Antall møter, møteinnhold og struktur vil være

Detaljer

KVALITETSKRAV OG BEMANNING. Den praktiske hverdag Møtet mellom Tobias sitt liv, praktiske utfordring ved turnusarbeid, og lovenes krav.

KVALITETSKRAV OG BEMANNING. Den praktiske hverdag Møtet mellom Tobias sitt liv, praktiske utfordring ved turnusarbeid, og lovenes krav. KVALITETSKRAV OG BEMANNING Den praktiske hverdag Møtet mellom Tobias sitt liv, praktiske utfordring ved turnusarbeid, og lovenes krav. Hvem er vi Berit Løvgren, mor til Tobias. Alice Lohne Mellegaard,

Detaljer

Beskrivelse. Mann i 20-årene. Diagnoser: Informasjon fra pårørende

Beskrivelse. Mann i 20-årene. Diagnoser: Informasjon fra pårørende Behandling av utfordrende atferd hos ung mann med lett utviklingshemning og symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter mishandling Christoffer Fodstad Eng - Sykehuset Innlandet HF Thea Olstad

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Åhandle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for

Detaljer

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre Side 2 av 9 Ansvarleg for revisjon/vedlikehald: Rådgiver Innhold Innhold... 2 1.0 Innledning... 3 2.0 Formål... 3 3.0 Virkeområde...

Detaljer

Behandling av problematferd

Behandling av problematferd Behandling av problematferd Laila Nilsen og Pål J Bruneberg Kort om boligen 3 brukere som mottar heldøgns tjenester etter Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 3-2. 22 årsverk, 2:1 bemanning dag og

Detaljer

Forebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning

Forebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning Forebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning Kai-Ove Ottersen Spesialvernepleier Habiliteringstjenesten i Hedmark Eleven Jente, 15 år Moderat psykisk utviklingshemning

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Konferanse. Karl Kristian Indreeide

Konferanse. Karl Kristian Indreeide Konferanse Karl Kristian Indreeide Foredraget Del I Skadeavverging Hvordan hindrer vi skade med lavest mulig grad av inngripen og færrest mulige bivirkninger? Del II Forebygging Hvordan unngår vi at voldelig

Detaljer

Disposisjon. Arbeid. Lønn VTA bedrift. Ulike grader av psykisk utviklingshemning

Disposisjon. Arbeid. Lønn VTA bedrift. Ulike grader av psykisk utviklingshemning Nafo seminar 2012 Disposisjon Viktigheten av å ha arbeid Statistikk Utviklingshemming og utfordrende atferd Holdninger i arbeidslivet og personalgruppen Pause 10 min Case 1 &2 Konklusjon? Åpent for spørsmål

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15 Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler

Detaljer

Konsekvensstrategier og evaluering av tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15

Konsekvensstrategier og evaluering av tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15 1 Konsekvensstrategier og evaluering av tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Funksjonelle analyseintervju (FAI) (O Neill m.fl. 1997) K. Lag oppsummerende påstand for hver viktig foranledning og/eller konsekvens

Detaljer

Sosial ferdighetstrening basert på ART

Sosial ferdighetstrening basert på ART Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Erik har flyttet i egen bolig Hvorfor har dette gått så bra?

Erik har flyttet i egen bolig Hvorfor har dette gått så bra? Erik har flyttet i egen bolig Hvorfor har dette gått så bra? Frambu 19. august 2008 Christin Bauer Bakgrunn Erik er snart 25 år (familie, god helse, vekt, veksthormon) Typisk Prader Willi - mat (ikke håndtere

Detaljer

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Problemstillinger i forhold til henvisninger - ulike lovverk Berit Herlofsen Juridisk avdeling Helse Sør-Øst RHF Aktuelle spørsmål/sjekkliste

Detaljer

Naiv.Super. av Erlend Loe

Naiv.Super. av Erlend Loe Analyse av ''Naiv.Super'' av Erlend Loe Webmaster ( 21.02.05 19:09 ) Naiv.Super. av Erlend Loe Romanen Naiv.Super. er skrevet av Erlend Loe i 1996 og ble en stor publikumsuksess da den ble gitt ut i 1997.

Detaljer

Innledning Kapittel 1 Vold og aggresjon i pleie og omsorg Kapittel 2 Utvikling av en lavaffektiv tilnærming

Innledning Kapittel 1 Vold og aggresjon i pleie og omsorg Kapittel 2 Utvikling av en lavaffektiv tilnærming Innhold Innledning... 11 Kurt Elvegård Utvikling og tilrettelegging av tjenestetilbud... 15 Rettigheter som beskytter brukerne og veileder ansatte... 17 Høyere faglig standard tvinger seg frem... 18 men

Detaljer

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

Atferdsproblemer: Gjør det som virker Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller

Detaljer

Institutt for Anvendt Atferdsanalyse Vågsmyrgt. 20, 4020 Stavanger Tlf.: 51584696 Mail: kontakt@iaa.no www.iaa.no

Institutt for Anvendt Atferdsanalyse Vågsmyrgt. 20, 4020 Stavanger Tlf.: 51584696 Mail: kontakt@iaa.no www.iaa.no Nafoseminaret 14.5.11 Arbeidstilbud for mennesker med psykisk utviklingshemning Linda Teikari, Institutt for anvendt atferdsanalyse 2 Disposisjon Innledning/bakgrunn Erfaringer fra vernede verksteder og

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

En casepresentasjon - Sett fra utsiden. Sånn kan det gjøres. Om fantastisk miljøarbeid i Tønsberg Kommune og ikke lenger behov for vedtak etter kap 9.

En casepresentasjon - Sett fra utsiden. Sånn kan det gjøres. Om fantastisk miljøarbeid i Tønsberg Kommune og ikke lenger behov for vedtak etter kap 9. En casepresentasjon - Sett fra utsiden Sånn kan det gjøres Om fantastisk miljøarbeid i Tønsberg Kommune og ikke lenger behov for vedtak etter kap 9. Vegard Henriksen Fagkonsulent ved Glenne regionale senter

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Fra gummimatte til sparkesykkel. -Tiltak overfor alvorlig angst og utfordrende atferd hos ei jente med utviklingshemming og barneautisme

Fra gummimatte til sparkesykkel. -Tiltak overfor alvorlig angst og utfordrende atferd hos ei jente med utviklingshemming og barneautisme SÅPEBOBLER Fra gummimatte til sparkesykkel -Tiltak overfor alvorlig angst og utfordrende atferd hos ei jente med utviklingshemming og barneautisme Hanne Sundberg, pedagogutdannet miljøterapeut Ole Christian

Detaljer

Målrettet miljøarbeid Kompetansetiltak som bidrar til endring

Målrettet miljøarbeid Kompetansetiltak som bidrar til endring Målrettet miljøarbeid Kompetansetiltak som bidrar til endring NAFO seminar 2013 Kompetansetiltakets mål: Heve teoretisk og praktisk kompetanse hos ansatte uten helse-og sosialfaglig høyskole, som kan gi

Detaljer

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein www. Canstockphoto.com Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen.

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Ingunn Midttun/Thomas

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger.

Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger. ÅS KOMMUNE INNLEDNING Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger. Personalgruppen består av: 1. Hilde J. Khayre (teamleder

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Vinterlys konferansen 11.02.2015 v/seniorrådgiver Gunn Elise Mathisen

Detaljer

Atferdsavtaler og tegnøkonomi. Jørgen Finvåg Fagkonsulent Barnehabiliteringen, Autismeteamet Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Atferdsavtaler og tegnøkonomi. Jørgen Finvåg Fagkonsulent Barnehabiliteringen, Autismeteamet Universitetssykehuset Nord-Norge HF Atferdsavtaler og tegnøkonomi Jørgen Finvåg Fagkonsulent Barnehabiliteringen, Autismeteamet Universitetssykehuset Nord-Norge HF Tegnøkonomi Samling av tokens (tegn) som kan byttes inn i forsterkere (goder).

Detaljer

Avtalestyring i skolen.

Avtalestyring i skolen. Avtalestyring i skolen. Elisabeth Lie Avtalestyring. Målperson Problematikk Historikk Tiltak Resultater 1 Målperson. autisme, ADHD, psykisk utviklingshemming(?) kan lese, skrive og regne (+-x) snakker

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging 1 Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging Kommunen plikter å sørge for at forholdene legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt. 2 Tilretteleggingen skal være i overensstemmelse

Detaljer

Olle vil bestemme selv

Olle vil bestemme selv Olle vil bestemme selv Om selvstendighet og selvbestemmelse Nina Skauge Nina Skauge To barn: Kristine (34) bor i København med familie Bendik (28) bor i bofellesskap i Bergen Utdannet grafisk designer

Detaljer

sunn sterk frisk 24 timers livsstil

sunn sterk frisk 24 timers livsstil Anne Mette Rustaden Anette Skarpaas Ramm Rebekka Th. Egeland sunn sterk frisk 24 timers livsstil Foto: Daniel Sannum Lauten Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016 Foto: Daniel Sannum Lauten Tilrettelagt

Detaljer

"Prosjekt 3-3 turnus"

Prosjekt 3-3 turnus Sluttrapport for "Prosjekt 3-3 turnus" Nordreisa kommune Prosjektperiode: 01.10.2012-30.09.2014 Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 77 77 07 Postboks 174, 9156 Storslett Sonjatunveien 21 00 Telefaks:

Detaljer

Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient.

Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient. Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient. Erfaringer fra skjermet enhet på Tasta sykehjem i Stavanger v/ingebjørg Jordbrekk avd.spl. Tasta sykehjem Privat

Detaljer

Iglo-stafetten IGLO-STAFETTEN. - for et arbeidsliv som inkluderer

Iglo-stafetten IGLO-STAFETTEN. - for et arbeidsliv som inkluderer IGLO-STAFETTEN IGLO-stafetten er et spill som skal hjelpe dere å finne løsninger på Individ-, Gruppe-, Ledelses- og Organisasjonsnivå. Alle fire nivåer har en viktig rolle i håndteringen av stress. I spillet

Detaljer

Hvordan regulere dataspillinga? Øystein Bjørke Olsen Spesialrådgiver KoRus-Øst obo@sykehuset-innlandet.no www.rus-ost.no

Hvordan regulere dataspillinga? Øystein Bjørke Olsen Spesialrådgiver KoRus-Øst obo@sykehuset-innlandet.no www.rus-ost.no Hvordan regulere dataspillinga? Øystein Bjørke Olsen Spesialrådgiver KoRus-Øst obo@sykehuset-innlandet.no www.rus-ost.no Levanger 5. juni 2013 Barna nå for tiden er tyranner. De trosser sine foreldre,

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenestens ansvar og roller etter Kap. 9 9 7: Skal bistå kommunen ved utforming av tiltak. Det

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 06.05.2013 Ref. nr.: 13/110 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør Børge Holden Grunnleggende tankegang Transperspektiv: Ikke problemers utforming, men funksjon (som i atferdsanalyse ellers): Mye patologi

Detaljer

Mestring aktiv deltakelse

Mestring aktiv deltakelse Mestring aktiv deltakelse Ingrid Vengen Hansen Mari Wærnes Holmenkollen Dagsenter Avdeling Øvreseter Holmenkollen Dagsenter og Boliger (HDB) HDB består av tre dagsenter, en avlastningsenhet, en barnebolig

Detaljer

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover. Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en

Detaljer