STRUKTURTALL FOR KOMMUNENES ØKONOMI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STRUKTURTALL FOR KOMMUNENES ØKONOMI"

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 743 STRUKTURTALL FOR KOMMUNENES ØKONOMI 1986 STRUCTURAL DATA FROM THE MUNICIPAL ACCOUNTS 1986 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1988 ISBN ISSN

3 EMNEGRUPPE 51 Offentlig forvaltning ANDRE EMNEORD Fylkeskommuneøkonomi Kommuneøkonomi Skatteinntekter Skatteutjamning

4 3 FORORD 1 denne publikasjonen gir Statistisk Sentralbyrå statistikk som beskriver kommunenes og fylkeskommunenes Okonomiske stilling i Statistikken er gitt i form av relative tall, hovedsakelig regnet i kroner pr. innbygger. Dette gjor det mulig A foreta sammenlikninger mellom kommunene. Statistikken bygger vesentlig pa tall for kommunenes utgifter og inntekter som er tatt fra de årlige regnskapsoppgaver som SSB henter inn fra alle kommuner. Flere forhold gjor det imidlertid vanskelig A trekke sikre konklusjoner ut fra de forskjeller denne publikasjonen viser kommuner imellom. Dette har særlig sammenheng med forskjeller i regnskapsordning, og i ulike måter A fordele visse arbeidsoppgaver mellom kommuner, fylkeskommuner og private. Regnskapstall for de enkelte kommuner for 1986 er tidligere publisert i Nye distriktstall (nr. 12, 1987 og nr. 1, 1988). Arbeidet med publikasjonen har vart ledet av forstekonsulent Olav Gjestvang. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 21. januar 1988 Gisle Skancke Arild Jeber

5 4

6 5 INNHOLD Side Tabellregister 7 Tekstdel 1. Formal 9 2. Opplegg og gjennomforing Grunnlag for statistikken. Datainnsamling Omfang 9 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene Feil i regnskapsoppgavene og i innsamling og bearbeiding 9 4. Begrep og kjennemerker Bruk av tabellene og noen hovedresultater Bruk av tabellene Sammenliknbarhet med statistikken for tidligere Ar Noen hovedresultater 15 Tabelldel 17 Vedlegg 1. Kommuneklasse, areal og folketall for kommunene 31. desember Nasjonalekonomisk gruppering av utgiftene og inntektene på kommun'eregnskapet for Skjema 137 Utkomne publikasjoner Tidigere utkommet på emneområdet 155 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå etter 1. januar Emneinndelt oversikt 156 Standarder for norsk statistikk (SNS) 162 Standardtegn i tabeller - Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten

7 6

8 7 TABELLREGISTER OVERSIKTSTABELLER, TIDSSERIER Kommuner og fylkeskommuner i alt Side 1. Driftsutgifter etter hovedkapittel, unntatt forretningsdriften. Prosent. Kommuner og fylkeskommuner i alt Driftsutgifter pr. innbygger, etter hovedkapittel. Kommuner og fylkeskommuner i alt Kr 17 Fylkeskommuner 3. Driftsutgifter etter hovedkapittel, unntatt forretningsdriften. Prosent. Fylkeskommunene I alt Driftsutgifter pr. innbygger, etter hovedkapittel. Fylkeskommunene i alt Kr Skatteinntekter, skatteutjamningsmidler/statlige rammeoverforinger og driftsinntekter under hovedkapittel og 1.8. Prosent. Fylkeskommunene i alt Skatteinntekter, skatteutjamningsmidler/statlige rammeoverforinger og driftsinntekter under hovedkapittel og 1.8 pr. innbygger. Fylkeskommunene i alt Kr Driftsutgifter under hovedkapittel og 1.8 i alt pr. innbygger. Fylkeskommune Kr 20 Kommuner 8. Driftsutgifter etter hovedkapittel, unntatt forretningsdriften. Prosent. Kommunene i alt Driftsutgifter pr. innbygger, etter hovedkapittel. Kommunene i alt Kr Skatteinntekter, skatteutjamningsmidler/statlige rammeoverforinger og driftsinntekter under hovedkapittel og 1.8. Prosent. Kommunene i alt Skatteinntekter, skatteutjamningsmidler/statlige rammeoverforinger og driftsinntekter under hovedkapittel og 1.8 pr. innbygger. Kommunene i alt Kr Driftsutgifter under hovedkapittel og 1.8 i alt pr. innbygger. Kommunene etter kommuneklasse og fylke Kr 23 FYLKESKOMMUNER 1986 Fordeling pa hovedkapittel 13. Driftsutgifter etter hovedkapittel, unntatt forretningsdriften. Prosent. Fylkeskommune Driftsutgifter pr. innbygger, etter hovedkapittel. Fylkeskommune. Kr Netto driftsutgifter etter hovedkapittel, unntatt forretningsdriften. Prosent. Fylkeskommune Netto driftsutgifter pr. innbygger, etter hovedkapittel. Fylkeskommune. Kr 25 Skoler 17. Driftsutgifter til grunnskoler og til videregaende skoler pr. innbygger. Fylkeskommune. Kr 26 Helsevern 18. Driftsutgifter pr. innbygger til helseinstitusjoner og annet helsevern. Fylkeskommune. Kr Driftsutgifter pr. seng og liggedag, og lonnsutgifter pr. seng ved somatiske sykehus. Fylkeskommune. Kr 27 Kultur 20. Driftsutgifter pr. innbygger til kulturformål. Fylkeskommune. Kr 27

9 8 FYLKESKOMMUNER 1986 (forts.) Renteutgifter, skatteinntekter, underskudd mv. 21. Renteutgifter, utgifter til avdrag på eksterne lån, skatteinntekter og inntekter fra statlige rammeoverfdringer pr. innbygger. Fylkeskommune Skatteinntekter, statlige rammeoverfdringer og driftsinntekter under hovedkapittel og 1.8. Prosent. Fylkeskommune Skatteinntekter, statlige rammeoverforinger og driftsinntekter under hovedkapittel og 1.8. Pr. innbygger. Fylkeskommune. Kr Driftsutgifter og -inntekter, utgifter og inntekter til nybygg og nyanlegg, underskudd fr lån og aysetning. Pr. innbygger. Fylkeskommune. Kr 29 KOMMUNER 1986 Fordeling på hovedkapittel 25. Driftsutgifter etter hovedkapittel, unntatt forretningsdriften. Prosent. Kommune Driftsutgifter pr. innbygger, etter hovedkapittel. Kommune. Kr Netto driftsutgifter etter hovedkapittel, unntatt forretningsdriften. Prosent. Kommune Netto driftsutgifter pr. innbygger, etter hovedkapittel. Kommune. Kr 57 Skoler 29. Driftsutgifter til grunnskolen pr. innbygger, pr. elev og pr. klasse. Kommune. Kr Elever pr. klasse ved grunnskoler. Kommune 75 Helsevern 31. Driftsutgifter pr. innbygger til helseinstitusjoner og aldershjem, distriktshelsetjeneste, sosial omsorg, barnehager og hjelpeordninger for hjemmene. Kommune. Kr 80 Kultur 32. Driftsutgifter pr. innbygger til kirke- og kulturformal. Kommune. Kr 89 Renteutgifter, skatteinntekter, underskudd mv. 33. Renteutgifter, utgifter til avdrag IA eksterne lån, inntekter fra skatter og avgifter og bruttoinntekter fra statlige rammeoverforinger. Kommune Skatteinntekter, statlige rammeoverforinger og driftsinntekter under hovedkapittel og 1.8. Prosent. Kommune Skatteinntekter, statlige rammeoverfdringer og driftsinntekter under hovedkapittel og 1.8. Pr. innbygger. Kommune. Kr Driftsutgifter og -inntekter, utgifter og inntekter til nybygg og nyanlegg, underskudd fr lån og aysetning. Pr. innbygger. Kommune. Kr 121

10 9 1. Formålet med denne publikasjonen er å gi en samlet oversikt i form av strukturtall som beskriver de enkelte kommuners Okonomiske stilling. Statistikken gjor det mulig A sammenlikne tall for enkelte kommuner med gjennomsnittet for hele landet, resp. de enkelte fylker. Publikasjonen gir dessuten gjennomsnittstall for de enkelte kommuner gruppert etter kommuneklasse og etter innbyggertall. 2. OPPLEGG OG GJENNOMFØRING 2.1. Grunnlag for statistikken. Datainnsamling Denne publikasjonen bygger i hovedsak på årlige regnskapsoppgaver som Statistisk Sentralbyrå innhenter fra alle kommuner og fylkeskommuner. Hjemmel for innhenting av disse oppgaver er gitt i Forskrifter og veiledning for budsjettoppstilling og regnskapsforing i kommunene, utgitt av Kommunalog arbeidsdepartementet. Oppgavene blir innhentet på grunnlag av skjemaet "Nasjonaldkonomisk gruppering av utgiftene og inntektene på kommuneregnskapet" (se Vedlegg 2). For kommuner som forer sitt regnskap ved en av de interkommunale datasentralene, blir oppgavene over utgifter og inntekter gitt på maskinlesbar form. Kommuner som har eget EDB-utstyr, produserer en maskinliste redigert på samme måte som SSBs skjema, mens de vrige kommuner fyller ut skjemaet manuelt Omfang Statistikken omfatter kommuneforvaltningen (by-, herreds- og fylkeskommuner) og kommunale bedrifter med unntak av havnekasser, kommunale aksjeselskap og felleskommunale foretak. De fleste regnskapstall gjelder regnskapsåret 1986, men noen tall for kommunene og fylkeskommunene i alt og for grupper av kommuner er gitt som tidsserier for årene 1981 til FEILKILDER OG USIKKERHET VED RESULTATENE 3.1. Feil i regnskapsoppgavene og i innsamling og bearbeiding Kommunene skal i prinsippet fdre sine regnskaper i samsvar med de regnskapsforskrifter som er nevnt under avsnitt 2.1. Enkelte kommuner har imidlertid i sine egne regnskaper en regnskapsordning som avviker fra forskriftene. SSB har i tidligere år lagt ned mye arbeid i A rette opp regnskapsoppgavene for slike avvik. Fra og med statistikken for 1985 er omfanget av dette kontroll- og opprettingsarbeidet blitt vesentlig redusert - i fdrste rekke for A oppnå bedre aktualitet. Det kontrolleres for at den enkelte regnskapsoppgave er i balanse. Utover dette er den mer detaljerte kontroll av fdringsmåten nå begrenset til folgende punkter: - grunnskoler (kap. 1.21) - barnehager (kap ) - renter (kap. 1.89) - skatteinntekter (kap ) - statlig rammeoverforing (kap. 1.91) De tall som er gitt i denne publikasjonen er i hovedsak driftsutgifter pr. innbygger for de enkelte hovedkapitler for hver kommune. Siden avvik fra forskriftene bare sjelden gjelder bruk av feil hovedkapittel, betyr den forenklede revisjon lite for kvaliteten på de fleste tallene. Ved utfyllingen av skjemaene i kommunene, og ved bearbeiding av oppgavene i SSB, vil det også oppstå feil. StOrsteparten av slike feil blir funnet ved hjelp av maskinelle og manuelle kontroller, og rettet.

11 10 4. BEGREP OG KJENNEMERKER De fleste av de begrep og kjennemerker som er nyttet i denne publikasjonen, er definert i samsvar med de kommunale regnskapsforskrifter (se under aysnitt 2.1). Disse forskriftene gir detaljerte opplysninger om hva som inngår i de enkelte utgifts- og inntektstall. I det fdlgende er det gitt en kort oversikt over innholdet i de begrep og kjennemerker som er nyttet i publikasjonen. Driftsutgifter Driftsutgiftene omfatter lonninger, kjdp av maskiner, transportmidler, inventar og annet varig utstyr, vedlikehold av bygninger og anlegg og andre regulære driftsutgifter. Videre inngår i denne posten overforinger til staten, overfdringer til andre kommuner og fylkeskommuner og deres særbedrifter, overforinger til andre og dessuten interne overforinger innen de enkelte kommuner. Posten ldnninger omfatter også utgifter til trygder og pensjoner, medregnet arbeidsgiveravgift til folketrygden. LOnninger, trygder og pensjoner knyttet til vedlikehold av bygninger og anlegg og til nybygg og nyanlegg er ikke medregnet i totaltallene for lennsutgifter. I tabellene som gir tall for de samlede driftsutgifter med fordeling på hovedkapitler, er det for kommunenes forretningsdrift (hovedkapittel 1.7) gitt egne tall for nettoutgifter. Nettoutgifter er her definert som summen av driftsutgifter, utgifter til nybygg og nyanlegg og finansieringsutgifter fratrukket de tilsvarende inntekter. Netto driftsutgifter er definert som driftsutgifter i alt minus driftsinntekter i alt. Tall for nettoutgifter som er negative (har fortegn -), framkommer der vedkommende utgiftspost er mindre enn den tilsvarende inntektspost. For å unngå dobbelttellinger, er samlekapitlet for fellesutgifter (hovedkapittel 1.0) holdt utenom i tabellene. Interne overforinger innen de enkelte kommuner, som ikke er med i hovedkapittel 1.0, er derimot inkludert i tabellene. I de tabeller som gir fordeling av utgifter på hovedkapitler, er det i tabellhodet gitt henvisning til de kapittelnumre som regnskapsforskriftene legger til grunn. De som nsker mer detaljerte opplysninger om hva de enkelte hovedkapitler omfatter, vises til de kommunale regnskapsforskriftene. Nybygg og nyanlegg Utgifter til nybygg og nyanlegg omfatter kjdp av fast eiendom, lonn til egne arbeidere som utforer bygge- og anleggsarbeid og andre utgifter (postene ). Inntekter i samband med nybygg og nyanlegg omfatter overforinger fra statsforvaltningen, over- Winger fra kommuner og fylkeskommuner og fra andre. Videre inngår inntekter fra salg av fast eiendom. Skatter og avgifter Kommunenes inntekter fra skatter og avgifter, som Wes på underkapittel 1.900, består av skatt på formue og inntekt, eiendomsskatt og næringsavgifter og andre avgifter. Handelsavgift er et eksempel på en slik avgift. Inntektsskatten er den langt viktigste av disse inntektsartene, mens formuesskatten og eiendomsskatten har relativt liten betydning for de fleste kommuner. Næringsavgifter og andre avgifter utgjor bare små bel0p, og har dermed liten betydning for kommunenes Okonomi. I de regnskapsoppgavene som ligger til grunn for denne publikasjonen, er det ikke mulig A skille mellom disse ulike typer av skatter og avgifter. Regulerings- og konsesjonsavgifter, som Wes på underkapittel 1.901, er ikke med i tallene for skatter og avgifter hvis det ikke er spesielt angitt i tabellhodet. Fylkeskommunenes skatteinntekter består av skatt på inntekt. De mottar ikke regulerings- og konsesjonsavgifter. Kommunenes og fylkeskommunenes inntekter fra skatter og avgifter omfatter også overforinger fra staten til kompensasjon for bortfall av petrol eumsskatteinntekter. Statlige rammeoverforinger Dette omfatter de generelle overforinger kommuner og fylkeskommuner mottar fra staten etter innforingen av det nye inntektssystemet i 1986.

12 11 Renter mv. Renter fres i regnskapene på underkapittel 1.89 Renter mv. og er derfor også med i tallene for driftsutgifter og netto driftsutgifter under hovedkapittel 1.8 Ymse formal. Utgifter til renter på lån som er tatt opp direkte av kommunale bedrifter med særregnskap, blir ifdlge regnskapsforskriftene fort i vedkommende bedrifts regnskap, og kommer dermed ikke med på underkapittel 1.89 Renter mv. Låneomkostninger og kurstap som Wes gå kapittel 1.89, er med i tallene for brutto renteutgifter. Ved beregning av netto renteutgifter er interne renteoverfdringer innen den enkelte kommune ikke tatt med. Avdrag I de kommunale regnskaper fres avdrag under hovedkapittel 1.9 Skatter, lån og aysetninger. I motsetning til renter er avdrag dermed ikke med i utgiftstallene under hovedkapittel Avdrag betalt av bedrifter med særregnskap, blir fort i bedriftens regnskap og kommer dermed ikke med i avdragstallene i denne publikasjonen. Ved beregningen av nettoutgifter til avdrag på eksterne lån er inntektene på kapittel 1.93 trukket fra utgifter på kapittel Inntekter i alt De tall for "Inntekter i alt" som er gitt i tabeller i denne publikasjonen omfatter summen av driftsinntekter i alt, postene , (hovedkapittel og 1.8), og skatter og avgifter, regulerings- og konsesjonsavgifter og skattutjamningsmidler. OverfOringer til driftsformål fra stats- og trygdeforvaltningen Disse overforingene omfatter tilskudd og refusjoner fra stats- og trygdeforvaltningen som fres på hovedkapitlene og 1.8, postene Etter innforingen av nytt inntektssystem i 1986 er omfanget av disse overfdringene vesentlig redusert. Overfdringer til driftsformål for andre enn stats- og trygdeforvaltningen publikasjonen omfatter dette overforinger fra fylkeskommuner, kommuner og fra andre, som Wes på postene i kommuneregnskapet. Overfdringer til driftsformål fra egne avdelinger (interne overforinger) Disse beldp består av tilskudd og refusjoner fra kommunens egne avdelinger, etater og særbedrifter. Omfanget av bruken av slike interne overfdringer varierer en del fra kommune til kommune. Et relativt hyt nivå på interne inntektsoverfdringer vil, isolert sett, også bidra til et relativt hyt nivå for de tall for inntekter i alt som er gitt i tabellene. Siden interne inntektsoverforinger bare er en regnskapsmessig transaksjon som ikke påvirker den enkelte kommunes dkonomi, br man ta hensyn til nivået på disse ved inntektssammenlikninger mellom enkeltkommuner. (De interne inntektsoverforinger har som motpost interne utgiftsoverfdringer som er medregnet i tallene for driftsutgifter.) Andre driftsinntekter Vanlige salgs- og leieinntekter, salg av utstyr og fordelte utgifter inngår i begrepet andre driftsinntekter i denne publikasjonen, dvs. postene i kommuneregnskapet. Den alt overveiende del av disse inntekter utgjdres av vanlige salgs og leieinntekter, som blant annet består av egenbetaling for opphold i kommunale institusjoner (barnehager, aldershjem) og av vann-, kloakk-, renovasjons- og feieavgifter. For fylkeskommunene er en stor del av salgs- og leieinntektene inntekter ved poliklinisk virksomhet. Underskudd fr lån og aysetning Dette begrepet er definert som summen av: - driftsutgifter (hovedkapittel , 1.8) - utgifter til nybygg og nyanlegg (hovedkapittel , 1.8) - nettoutgifter for kommunenes forretningsdrift (hovedkapittel 1.7) fratrukket: - driftsinntekter. (hovedkapittel , 1.8, ) - inntekter av nybygg og nyanlegg (hovedkapittel , 1.8)

13 12 Kommuneklasse Klassifiseringen av kommunene etter kommuneklasse bygger på Standard for kommuneklassifisering, Statistisk Sentralbyrås Standarder for norsk statistikk, nr. 4, Oslo Klassifiseringen bygger på data fra Folke- og boligtelling Den erstatter den tidligere kommuneklassifiseringen (kommunetype) som ble laget etter Folke- og boligtelling 1970, og som er nyttet i tidligere utgaver av denne publikasjonen fram t.o.m Gjennomsnittstall i kr pr. innbygger Gjennomsnittstall for alle fylkeskommuner, alle kommuner og for grupper av kommuner, er beregnet som et veid gjennomsnitt av tallet for hver kommune, med folketallet som vekt. Tall som gjelder pr. innbygger, er basert på folketallet ved utgangen av Tall som gjelder pr. elev og pr. klasse, er basert på elev- og klassetall pr. 1. oktober For tidsseriene er det brukt tilsvarende årgang som for regnskapsåret, etter samme prinsipp som nevnt foran. Tall for Oslo er tatt med bare i de tabellene som inneholder oppgaver for kommunene (tabellene 8-12 og 25-36), med unntak for tabellene 18 og 19 som inneholder tall for helseinstitusjoner og annet helsevern. 5. BRUK AV TABELLENE OG NOEN HOVEDRESULTATER 5.1. Bruk av tabellene I dette kapittel vil vi peke på noen forhold man generelt må være oppmerksom på ved bruk av tabellene i denne publikasjonen. Deretter vil vi gi noen spesielle kommentarer i tilknytning til enkelte av tabellene. Begrepsmessige svakheter I publikasjonen blir det gitt utgifts- og inntektstall for hver enkelt kommune og fylkeskommune. Begrepene driftsutgifter og driftsinntekter vil imidlertid inneholde flere svakheter når de skal nyttes ved sammenlikning av kommuner. Forskjeller i driftsutgifter pr. innbygger mellom to kommuner kan f.eks. ha sammenheng med at den ene kommunen utfdrer oppgaver for andre kommuner, fylkeskommuner eller staten. (F.eks. kan driften av sykehjem alternativt være fdrt i kommunens ellers fylkeskommunens regnskap.) Man må videre være klar over at det kommunene imellom kan være ulike kombinasjoner av privat og offentlig drift (f.eks. når det gjelder renovasjon). Noen kommuner kan selv drive en virksomhet som i andre kommuner kan være privat drevet, med eller uten kommunal stotte. Forklaringsvari able Foruten A gi tall for hver enkelt kommune, blir det i denne publikasjonen vist utgifts- og inntektsvariasjoner mellom grupper av kommuner, der kommunene er gruppert etter fylke, kommuneklasse og folketall. Ved bruk av disse grupperingene må en være klar over at de ikke uten videre viser hvilke kjennemerker som særlig forklarer utgifts- og inntektsvariasjonene mellom kommunene, eller hvilken endring i gjennomsnittlig utgift eller inntekt som er bestemt av én enhets endring i et kjennemerke (f.eks. en endring i folketallet fra gruppen til gruppen ). 1 en analyse som tar sikte på A forklare slike forhold, måtte man samtidig analysere virkningene av en rekke ulike kjennemerker. I en slik analyse ville f.eks. folketallet kunne vise seg A få langt mindre betydning for variasjonene pr. innbygger enn det tabellene i denne publikasjonen kan gi inntrykk ay. Oslo kommune Regnskapstallene for Oslo kommune er ikke sammenliknbare med tallene for andre kommuner. Arsaken til dette er at Oslo kommune også er tillagt funksjoner som ellers innehas av fylkeskommunene. Sammenlikning av tall for én bestemt kommune med landsgjennomsnittet, eller med en annen gruppe av kommuner der Oslo er med, kan derfor være uheldig. I tabellene i denne publikasjonen er derfor alle aktuelle gjennomsnittstall gitt unntatt og medregnet Oslo.

14 13 Kommentarer til enkelte av tabellene Tabellene 1-2 Tabellene gir tidsserier for årene for summen av kommunenes og fylkeskommunenes driftsutgifter etter hovedkapittel (hovedkapitlene og 1.8). En slik direkte "addisjon" av driftsutgiftene medforer blant annet at fylkeskommunenes tilskudd og refusjoner til kommunene er "dobbeltfort". (Både refusjonene og refusjonsgrunnlaget, kommunens utgifter, er med i tallene for driftsutgiftene.) Fordelingen av utgiftene på hovedkapittel er påvirket av de endringer i regnskapsordningen som har funnet sted i perioden (jf. aysnitt 5.2). Tabellene 8-9 Disse tabellene gir tidsserier for årene over kommunenes driftsutgifter i kr pr. Innbygger og i prosent for hvert hovedkapittel. Ved bruk av disse tabellene må man være spesielt oppmerksom på den endringen i kapittelinndelingen mellom hovedkapittel 1.3 og 1.4 som fant sted i 1983 (jf. aysnitt 5.2). Tabellene Slik netto driftsutgifter er definert, gir disse et uttrykk for de utgifter under hvert hovedkapittel som fylkeskommunene må dekke med andre inntekter enn formålsbestemte overforinger, tilskudd og refusjoner eller med salgs- og leieinntekter. Den relative andel av utgiftene som blir dekket ved slike formålsbestemte inntekter, varierer fra fylkeskommune til fylkeskommune. Ved sammenlikning mellom fylkeskommunene gir forskjeller i netto driftsutgifter dermed ikke uttrykk for tilsvarende forskjeller i totalt utgiftsnivå. Tabell 17 Videregående skoler omfatter her de skoler som går inn under lov om videregående opplæring, og som fres på kapittel i fylkeskommunenes regnskaper. Dette betyr at f.eks. folkehogskoler og landbruksskoler ikke er med. Ut over den betydning ulik aldersstruktur, ulik opptakskapasitet og ulik skolestorrelse har for utgiftstallene pr. innbygger, må man også være oppmerksom på betydningen av den ulike fordelingen av elevene på studieretninger fylkene imellom. Kostnadene pr. elev på linjer for allmenne fag er f.eks. betydelig lavere enn kostnadene pr. elev på linjer for håndverks- og industrifag. Tabell 18 Helseinstitusjoner omfatter bade somatiske sykehus, sykehjem og helseinstitusjoner under psykisk helsevern som drives av fylkeskommuner. Annet helsevern omfatter bl.a. alminnelig helsevern, tilskudd til andre helseinstitusjoner og tilskudd til åndssvake- og vanforeomsorg. Tabell 19 Denne tabellen gir tall for de somatiske sykehus som drives av fylkeskommunen. Som senger er regnet senger pr. 31. desember 1986 (ekstrasenger og tekniske senger er ikke tatt med). Eventuelle variasjoner i sengetallet og dermed i utgiftene over året, vil derfor få betydning for utgiftene pr. seng. Liggedager omfatter bare en av innleggings- og utskrivingsdagene. Tabell 20 Driftsutgifter til kulturformål omfatter utgifter på kapittel og underkapittel (jf. vedlegg 2). Tabellene 24 og 36 Negative tall i kolonnen for underskudd fr lån og aysetning betyr overskudd. Et underskudd Ur lån og aysetning må dekkes ved ekstern finansiering (f.eks. bruk av lånemidler) og/eller ved intern finansiering (f.eks. bruk av egne fondsmidler). Tabellene Når det gjelder hovedkapitlene 1.3 Helsevern og 1.4 Sosial omsorg og sosial trygd, byr det på særlige problemer A foreta sammenlikninger mellom ulike kommuner. Dette skyldes flere forhold. Driften av sykehjem er ordnet slik at regnskapet blir inkludert i kommunens eller fylkeskommunens regnskap, alt etter den avtale som er inngått mellom kommunen og fylket om dette. Videre tillater regnskapsforskriftene at kombinert e. alders- og sykehjem alternativt kan fres under hovedkapittel 1.3 eller 1.4. Det kan dessuten forekomme avvik fra forskriftene når det gjelder grupperingen på disse to hovedkapitlene. Se aysnitt 5.2 for omtale av endringer i regnskapsordningen.

15 14 Tabell 29 Utgiftstallene gjelder kapitlene 1.21 og 1.22 Grunnskole i regnskapsforskriftene. I en del kommuner er også utgifter/inntekter vedrdrende forskoleutdanning tatt med under grunnskolen, mens andre kommuner har slike utgifter/inntekter med under kapittel 1.29 Andre undervisningsformål. Enkelte kommuner, blant annet Oslo, 'Wier utgifter og inntekter vedrdrende spesialskoler sammen med grunnskoler. Postene som gjelder leinnsutgifter pr. elev og pr. klasse, omfatter ikke lonninger knyttet til vedlikehold av bygninger og anlegg og til nybygg og nyanlegg. Noen kommuner har en ordning som medfdrer at en del elever går på skole i en nabokommune. Utgiftene vedrdrende disse elever blir i slike tilfeller Urt som overfdring til vedkommende nabokommune, og kommer altså med som driftsutgifter i elevenes hjemstedskommune. Elevene blir derimot registrert i skolekommunen. Tallene for driftsutgifter pr. elev og pr. klasse kan i slike tilfeller bli relativt hye for den kommune som barer utgiftene for disse elevene (elevenes hjemstedskommune). Ved beregning av utgifter pr. elev har en nyttet tallet for alle elever ved grunnskolene, mens elever ved forskolen er holdt utenom. En oversikt over elever pr. klasse ved grunnskoler, med tall for hver kommune, er gitt i tabell 30. Tabell 30 Ved beregning av tallet på elever pr. klasse har en nyttet tallet på elever på klassetrinn, medregnet tallet på elever i hjelpeklasser. Dette elevtallet er så dividert med det tilhdrende tallet på klasser. Tabell 31 Blant annet på grunn av den valgfriheten i fdringen av kombinerte alders- og sykehjem som er nevnt foran, er det i denne tabellen gitt tall for helseinstitusjoner og aldershjem under ett. For kommuner som forer slike institusjoner på kapitlene Helseinstitusjoner, vil nettoutgiftene til aldershjemsavdelingen bli dobbeltfort i tabellen. I tall for netto driftsutgifter som omfatter Oslo, er Oslos rammetilskudd til helseinstitusjoner ikke medregnet. Tabell 32 Kommunene har en noe ulik praksis når det gjelder fdring av idrettsaktiviteter. Etter endring I regnskapsforskriftene fra og med 1980 skal idrettsaktiviteter Wes på kapittel 1.59 Idrett og friluftsaktiviteter. En del kommuner fdrer fortsatt alle utgifter og inntekter i forbindelse med idrett under kapittel Parker, bad og friluftsliv i regnskapet. Tabell 33 Under avdrags- og renteutgiftene fdrer kommunene også beldp som er knyttet til lån tatt opp til videre utlån. Den vanligste typen av slike lån er Husbanklån som kommunene låner ut videre til boligformal. Ved sammenlikning mellom ulike kommuner er det viktig A vare oppmerksom på at omfanget av slike lån vil variere fra kommune til kommune. I tabellen er det også gitt tall for nettoutgifter til renter og avdrag. Ved beregning av disse nettotallene blir renteinntekter og innbetalte avdrag, blant annet i sammenheng med videreutlånene, trukket fra utgiftene. Siden utgifter og inntekter vedreirerende slike videreutlån vanligvis ikke vil balansere for det enkelte år, vil imidlertid nettotallene også være påvirket av denne type lån Sammenliknbarhet med statistikken for tidligere år I tidligere utgaver av denne publikasjonen er det gitt tall for de enkelte år fra og med regnskapsåret De fleste av utgiftstabellene i denne publikasjonen finnes også i disse tidligere utgaver. Ved nærmere sammenlikning over tid må man være oppmerksom på at endringer i regnskapsforskriftene og i enkeltkommuners fdringsmåte kan få betydning for tidsseriene. Endringer i funksjonsfordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune må man også ta hensyn til. I tidligere utgaver av publikasjonen er det i kapitlene 4 og 5 omtalt noen slike forhold som har betydning når man skal sammenlikne tall for tidligere år. Man br være oppmerksom på folgende storre endringer i kommuneregnskapene, som vil gi utslag i i tidsserietabellene i denne publikasjonen:

16 15 Fra og med 1983 har kommunene tatt i bruk en ny kapittelinndeling under hovedkapitlene 1.3 Helsevern og 1.4 Sosiale tjenester. Den nye kapittelinndelingen innebærer en storre oppsplitting i obligatoriske underkapitler under hovedkapitlene 1.3 og 1.4. Dessuten er utgifter og inntekter til hjemmpesykepleie overfdrt fra hovedkapittel 1.4 til hovedkapittel 1.3. Totaltallene for disse hovedkapitlene er dermed ikke sammenliknbare fr og etter Denne endring i kapittelinndelingen i 1983 hadde for vrig sammenheng med at kommunene i 1984 overtok ansvaret for helsetjenesten utenfor institusjon (kommunehelsetjenesten). Dette forte til en dkning både i utgifter og inntekter på hovedkapittel 1.4. Det midlertidige kommunale sysselsettingsprogrammet ble innfort i 1983 og dkte ytterligere i omfang i Programmet ble nedtrappet gjennom 1986, og bidrog dermed isolert til forst en dkning og senere en reduksjon bade i utgifter og inntekter. Innfdringen av nytt inntektssystem i 1986 medforte at storstedelen av de tilskudd og refusjoner fra stats- og trygdeforvaltningen som tidligere ble inntektsfort på hovedkapitlene og 1.8 ble erstattet med en rammeoverforing. Denne inntektsfres pa kapittel Ved sammenlikning over tid br derfor de totale overfdringer fra statsforvaltningen sees i sammenheng. PA grunn av denne omlegging er netto driftsutgifter på de aktuelle kapitler i 1986 ikke sammenliknbare med tidligere Ar Noen hovedresultater Tallene fra kommuner og fylkeskommuner i alt viser at den relative fordelingen av utgiftene på de enkelte formålskapitler holder seg noenlunde stabil. Den steirste endringen er at andelen av utgiftene til undervisning har gått litt ned. Det er imidlertid storre endringer når vi ser på kommunene og fylkeskommunene separat. Tallene fra fylkeskommunene viser at andelen av utgifter til undervisning har steget fra 17 prosent i 1981 til 19 prosent i 1986 og at andelen av utgiftene til helsevern har blitt redusert fra 67 prosent til 64 prosent over samme tidsrom. Kommunene har hatt en motsatt utvikling. Der har andelen av utgiftene til undervisning gått ned fra 30 prosent i 1981 til 26 prosent i 1986, mens andelen av utgiftene til helsevern har steget fra 14 prosent til 17 prosent. Fylkesskattens andel av fylkeskommunenes inntekter er ganske stabil i perioden fra 1981 til 1986, og utgjor om lag 1/3 av de samlede inntekter. For kommunene i alt utgjor fortsatt skatt på inntekt og formue, eiendomsskatt, næringsavgifter og andre avgifter og regulerings- og konsesjonsvgiftene de viktigste inntektskildene. Disse inntektene har imidlertid redusert sin andel av de totale inntekter fra 57 prosent i 1981 til 53 prosent i Gjennomsnittene dekker over store variasjoner kommunene imellom. Det finnes f.eks. flere kommuner hvor statlig rammeoverforing er stdrre enn de ordinære skattene. I Finnmark fylke var det i 1986 bare 4 kommuner hvor skatteinntektene var storre enn rammeoverforingene. For alle kommunene i fylket under ett er summen av rammeoverforingene storre enn summen av skatteinntektene. For alle andre fylker er skatteinntektene storre enn de statlige rammeoverforingene. Statistikken for 1986 for fylkeskommunene viser at driftsutgiftene, unntatt forretningsdriften, var hdyest i Troms og Finnmark fylkeskommuner, der de utgjorde henholdsvis og kroner pr. innbygger. Utgifter til renter og avdrag viser store variasjoner mellom de enkelte fylkeskommuner. Mens brutto renteutgifter utgjorde bare 79 kroner pr. innbygger i Vest-Agder, hadde Hordaland en utgift på hele 578 kroner pr. innbygger. Bruttoutgifter til avdrag var hdyest for Finnmark fylkeskommune, mens de var lavest for Vest-Agder. Summen av bruttoutgifter til renter og avdrag utgjorde 9 prosent av skatteinntektene og inntektene fra statlig rammeoverforing i Hordaland. For Vest-Agder var denne andelen bare 2 prosent. De tre nordligste fylkeskommunene og Sogn og Fjordane har de hdyeste inntektene pr. innbygger, fra til kroner pr. innbygger. Fra 69 til 71 prosent av disse inntektene er statlige overfdringer til driftsformål og rammeoverforinger. Utgifter til nybygg og nyanlegg og underskudd fr lån og aysetning viser store variasjoner mellom de enkelte fylkeskommunene. Mens utgifter til nybygg og nyanlegg utgjorde bare 191 kroner pr. innbygger i Østfold, hadde Finnmark en utgift på hele kroner pr. innbygger. Underskudd fr lån og aysetning var lavest for Buskerud fylkeskommune, som hadde et overskudd på 126 kroner pr. innbygger, og hdyest for Finnmark fylkeskommune på kroner pr. innbygger.

17 16 For kommunene utgjorde driftsutgiftene, unntatt forretningsdriften, kroner pr. innbygger i gjennomsnitt. Holdes Oslo utenfor, er gjennomsnittet kroner pr. Innbygger. Bruttoutgiftene til renter var i gjennomsnitt for alle kommuner, unntatt Oslo, 815 kroner pr. innbygger i Nettoutgifter til renter, for kommunene unntatt Oslo, utgjorde 444 kroner pr. innbygger i gjennomsnitt. Bruttoutgiftene til renter og avdrag på eksterne lån utgjorde i gjennomsnitt for disse kommunene 15 prosent av skatteinntektene og inntekter fra statlig rammeoverforing. De fylkesvise gjennomsnitt viser at denne andelen var hoyest for kommuner i Nord-TrOndelag, Troms og Finnmark, der de utgjorde fra 21 til 23 prosent. Inntektene for kommunene i 1986 var i gjennomsnitt kroner pr. innbygger. Dette hye tallet skyldes for en stor del Oslo kommune, og holdes Oslo utenfor blir gjennomsnittet redusert til kroner pr. innbygger. Kommunene i de tre nordligste fylkene har de hoyeste gjennomsnittsinntekter pr. innbygger. Inntektstallene for disse fylkene blir for en stor del bestemt av statlige overf0- ringer ved spesielle driftstilskudd og rammeoverforinger. I 1986 utgjorde disse henholdsvis 33, 36 og 50 prosent av de totale inntektene for kommunene i Nordland, Troms og Finnmark. Utgifter til nybygg og nyanlegg viser store variasjoner mellom enkeltkommuner og kommuner i ulike grupper. Landsgjennomsnittet for kommuner unntatt Oslo utgjorde i kroner pr. innbygger. Gruppert etter kommuneklasse finner vi de hoyeste gjennomsnittlige utgifter blant primærnæringskommunene, med kroner pr. innbygger. Sentrale, blandede tjenesteytings- og industrikommuner hadde de laveste utgifter til nybygg og nyanlegg, med kroner pr. innbygger. Kommunene samlet, unntatt Oslo, hadde et underskudd fr lån og aysetning på 147 kroner pr. innbygger i Industrikommunene var den eneste kommuneklassen som hadde et overskudd fr lån og aysetning, med 121 kroner pr. innbygger. StOrst underskudd hadde mindre sentrale tjenesteytingskommuner med 414 kroner pr. innbygger. I gjennomsnitt var underskuddet fr lån og aysetning storst for kommunene i SO-TrOndelag, Nord-TrOndelag og Finnmark, mens Bylke var den kommunen som hadde storst overskudd pr. innbygger, med kroner.

18 17 TABELL 1. DRIFTSUTGIFTER ETTER HOVEDKAPITTEL, UNNTATT FORRETNINGSDRIFTEN. PROSENT. KOMMUNER OG FYLKES- KOMMUNER I ALT SOSIAL 1.5 UTBYG- AR SENTRAL OMSORG KIRKE- GINGS- 1.8 OG 1.8 ADMINI- UNDER- HELSE- OG SO- OG OG YMSE I ALT STRASJON VISNING VERN SIAL KULTUR- BOLIG- TRYGD TABELL 2. DRIFTSUTGIFTER PR. INNBYGGER, ETTER HOVEDKAPITTEL. KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER I ALT KR AR SOSIAL 1.5 UTBYG- KOMM SENTRAL OMSORG KIRKE- GINGS- 1.8 FORR.DR. OG 1.8 ADMINI- UNDER- HELSE- OG SO- OG OG YMSE NETTO- 1 ALT STRASJON VISNING VERN SIAL KULTUR- BOLIG- UTGIFT 1) TRYGD ) SUMMEN AV DRIFTSUTGIFTER, UTGIFTER TIL NYBYGG OG NYANLEGG OG FINANSIERINGSUTGIFTER, FRATRUKKET DE TILSVARENDE INNTEKTER.

19 13 TABELL 3. DRIFTSUTGIFTER ETTER HOVEDKAPITTEL, UNNTATT FORRETNINGSDRIFTEN. PROSENT. FYLKESKOMMUNENE I ALT SOSIAL 1.5 UTBYG- AR SENTRAL OMSORG KIRKE- GINGS- 1.8 OG 1.8 ADMINI- UNDER- HELSE- OG SO- OG OG YMSE I ALT STRASJON VISNING VERN SIAL KULTUR- BOLIG- TRYGD TABELL 4. DRIFTSUTGIFTER PR. INNBYGGER, ETTER HOVEDKAPITTEL. FYLKESKOMMUNENE I ALT KR AR OG 1.8 I ALT 1.1 SENTRAL- ADMINI- STRASJON 1.2 UNDER- VISNING 1.3 HELSE- VERN 1.4 SOSIAL OMSORG OG SO- SIAL TRYGD 1.5 KIRKE- OG KULTUR- 1.6 UTBYG- GINGS- OG BOLIG- 1.8 YMSE 1.7 KOMM. FORR.DR. NETTO- UTGIFT 1) ) SUMMEN AV DRIFTSUTGIFTER, UTGIFTER TIL NYBYGG OG NYANLEGG OG FINANSIERINGSUTGIFTER, FRATRUKKET DE TILSVARENDE INNTEKTER.

20 19 TABELL 5. SKATTEINNTEKTER, SKATTEUTJAMNINGSMIDLER/STATLIGE RAMMEOVERFORINGER OG DRIFTSINNTEKTER UNDER HOVED- KAPITTEL OG 1.8. PROSENT. FYLKESKOMMUNENE I ALT SKATTE- OVERFOR- OVERFOR- UTJAMNING/ INGER FRA INGER ANDRE RAMME- ANDRE ENN FRA EGNE DRIFTS- OVERFORING STATS- OG AVD. INN- OG OVERF. TRYGDEFOR- (INTERNE TEKTEk FRA STATS- VALTNINGEN OVERFOR- OG TRYGDE- INGER) FORVALTN. I ALT OVERFOR- INN- SKATTE- SKATTE- INGER FRA TEKTER INN- UTJAM- STATS- OG AR I ALT TEKTER, NINGS- TRYGDEFOR- REGUL.- MIDLER/ VALTNINGEN OG RAMME- TIL DRIFTS- KONS.AVG.OVER- MV. FORING TABELL 6. SKATTEINNTEKTER, SKATTEUTJAMNINGSMIDLER/STATLIGE RAMMEOVERFØRINGER OG DRIFTSINNTEKTER UNDER HOVED- KAPITTEL OG 1.8 PR. INNBYGGER. FYLKESKOMMUNENE I ALT KR AR OVERFOR- SKATTE- OVERFOR- OVERFOR- INN- SKATTE- SKATTE- INGER FRA UTJAMNING/ INGER FRA INGER ANDRE TEKTER INN- UTJAM- STATS- OG RAMME- ANDRE ENN FRA EGNE DRIFTS- I ALT TEKTER, NINGS- TRYGDEFOR- OVERFORING STATS- OG AVD. INN- REGUL.- MIDLER/ VALTNINGEN OG OVERF. TRYGDEFOR- (INTERNE TEKTER OG RAMME- TIL DRIFTS- FRA STATS- VALTNINGEN OVERFOR- KONS.AVG.OVER- OG TRYGDE- INGER) MV, FORING FORVALTN. I ALT

Medlemmer per. februar 2016

Medlemmer per. februar 2016 Medlemmer per. februar 2016 Østfold Østfold fylkeskommune Askim kommune Fredrikstad kommune Halden kommune Hobøl kommune Hvaler kommune Marker kommune Moss kommune Rakkestad kommune Rygge kommune Rømskog

Detaljer

ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN. Antall årsverk. Antall årsverk

ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN. Antall årsverk. Antall årsverk Tabell 1b 1, antall og gjennomsnittlig 0101 Halden 2.425 1.902 523 1.880 1.436 444 78 76 85 0104 Moss 2.077 1.687 390 1.645 1.333 312 79 79 80 0105 Sarpsborg 4.194 3.353 841 3.153 2.441 713 75 73 85 0106

Detaljer

Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn. 0101 Halden 2.589 2.063 526 1.898 1.466 432 73 71 82

Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn. 0101 Halden 2.589 2.063 526 1.898 1.466 432 73 71 82 0101 Halden 2.589 2.063 526 1.898 1.466 432 73 71 82 0104 Moss 2.476 1.998 478 1.926 1.539 387 78 77 81 0105 Sarpsborg 4.272 3.410 862 3.232 2.500 732 76 73 85 0106 Fredrikstad 5.637 4.444 1.193 4.399

Detaljer

Vedlegg 1. Fordeling til kommunene. Fordeling av økte frie inntekter til kommunene på 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag)

Vedlegg 1. Fordeling til kommunene. Fordeling av økte frie inntekter til kommunene på 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag) Vedlegg 1 Fordeling til kommunene Fordeling av økte frie inntekter til kommunene på 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag) Kommune 0101 Halden 21 088 25 387 0104 Moss 21 045 25 335 0105 Sarpsborg 38

Detaljer

Vedlegg 2. Elevplasser disiplinfordelt, kommunevis

Vedlegg 2. Elevplasser disiplinfordelt, kommunevis Vedlegg 2 Elevplasser disiplinfordelt, kommunevis Kilde:GSI pr 01.10.2007 Musikk Visuelle Teater Dans Skapende Andre Elevplasser Kommune kunstfag skriving kunstfag i alt Hele landet 86 890 7 477 7 462

Detaljer

4 717 595,363 1,80 % 1,80 % 1,80 %

4 717 595,363 1,80 % 1,80 % 1,80 % 0101 Halden 17 579 2 790 690 678 392 0104 Moss 25 297 2 040 1 097 1 078 622 0105 Sarpsborg 51 829 11 140 1 882 1 850 1 068 0106 Fredrikstad 56 415 1 120 2 625 2 580 1 490 0111 Hvaler 5 031-239 235 136

Detaljer

2015 Oppmoda per august 2015 Totalt 11185 Kommune 0101 Halden 30 0104 Moss 40 0105 Sarpsborg 65 0106 Fredrikstad 90 0111 Hvaler 15 0118 Aremark 15

2015 Oppmoda per august 2015 Totalt 11185 Kommune 0101 Halden 30 0104 Moss 40 0105 Sarpsborg 65 0106 Fredrikstad 90 0111 Hvaler 15 0118 Aremark 15 2015 Oppmoda per august 2015 Totalt 11185 Kommune 0101 Halden 30 0104 Moss 40 0105 Sarpsborg 65 0106 Fredrikstad 90 0111 Hvaler 15 0118 Aremark 15 0119 Marker 10 0121 Rømskog 10 0122 Trøgstad 10 0123 Spydeberg

Detaljer

KOMMUNE_NAVN Giske kommune 9 Lund kommune 7 Hå kommune 9 Odda kommune 7 Lærdal kommune 9 Oppegård kommune 7 Nedre Eiker kommune 9 Randaberg kommune 7

KOMMUNE_NAVN Giske kommune 9 Lund kommune 7 Hå kommune 9 Odda kommune 7 Lærdal kommune 9 Oppegård kommune 7 Nedre Eiker kommune 9 Randaberg kommune 7 KOMMUNE_NAVN Sum Giske kommune 9 Lund kommune 7 Hå kommune 9 Odda kommune 7 Lærdal kommune 9 Oppegård kommune 7 Nedre Eiker kommune 9 Randaberg kommune 7 Sandnes kommune 9 Skiptvet kommune 7 Skånland kommune

Detaljer

Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler

Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Kommuner med registrert kystlynghei verdi A eller B Østfold Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Oslo/Akershus

Detaljer

FYLKE : ØSTFOLD ------------------------ VEGDIREKTORATET - KJØRETØYBESTANDEN PR. 31/12-2007

FYLKE : ØSTFOLD ------------------------ VEGDIREKTORATET - KJØRETØYBESTANDEN PR. 31/12-2007 FYLKE : ØSTFOLD HALDEN 12923 82 353 1638 388 15384 1132 31 1393 777 16 6888 25621 MOSS 12295 45 223 1238 236 14037 190 24 1339 651 9 3957 20207 SARPSBORG 24261 254 586 3274 763 29138 1538 41 2520 1314

Detaljer

Kommune vann avløp renovasjon feiing Samlet gebyr Endring i %

Kommune vann avløp renovasjon feiing Samlet gebyr Endring i % Vedleggstabell Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing for en bolig på 120 kvm i 2013. Gebyr i kroner inkl. Mva og endring fra 2012 til 2013 i prosent Kommune vann avløp renovasjon feiing

Detaljer

Stillinger totalt Administrasjon Undervisning Barnehager ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.328 2.540 162 704 132 1.415 97 30.

Stillinger totalt Administrasjon Undervisning Barnehager ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.328 2.540 162 704 132 1.415 97 30. ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.328 2.540 162 704 132 1.415 97 30. 0104 MOSS 31.802 2.456 114 680 303 1.156 119 84. 0105 SARPSBORG 54.192 4.692 434 1.257 308 2.402 176 115. 0106 FREDRIKSTAD 78.159 6.457 589 1.609

Detaljer

Tilskudd til lokale lag og foreninger 2015, basert på folketall 6-19 år i kommunene og Svalbard pr. 1. januar 2015

Tilskudd til lokale lag og foreninger 2015, basert på folketall 6-19 år i kommunene og Svalbard pr. 1. januar 2015 Tilskudd til lokale lag og foreninger 2015, basert på folketall i kommunene og Svalbard pr. 1. januar 2015 Totalt tilskudd er 295,2 mill., hvorav 294 mill. er avsatt på hovedfordelingen 2015 og 1,2 mill.

Detaljer

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel Medlemspris Antall elever 2010 0101 Halden 8108 3554 0104 Moss 7894 3447 0105 Sarpsborg 10000 6519 0106 Fredrikstad 10000 9197

Detaljer

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel Medlemspris Antall elever 2011 0101 Halden 8118 3559 0104 Moss 7948 3474 0105 Sarpsborg 10000 6446 0106 Fredrikstad 10000 9248

Detaljer

Vaksinasjonsdekning (fullvaksinerte) per 31.12.2009 16-åringer (f. 1993) - fylkene

Vaksinasjonsdekning (fullvaksinerte) per 31.12.2009 16-åringer (f. 1993) - fylkene 16-åringer (f. 1993) - fylkene Fylker Befolkning Difteri Stivkrampe Meslinger Kusma Østfold 3674 91 92 95 95 95 94 92 Akershus 7505 93 93 95 95 95 95 93 Oslo 5366 Hedmark 2516 94 94 96 96 96 96 92 Oppland

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

Overflate tilleggspakke Slokkegranater. Røykdykkerbekledning. Overflate grunnpakke. Antall brannstasjoner. Utstyrspakke flom.

Overflate tilleggspakke Slokkegranater. Røykdykkerbekledning. Overflate grunnpakke. Antall brannstasjoner. Utstyrspakke flom. Brannvesen Antall kommuner Antall brannstasjoner Røykdykkerbekledning Overflate grunnpakke Overflate tilleggspakke Slokkegranater Utstyrspakke flom Agdenes Brannvesen 1 2 2 1 Alstahaug Brannvesen (+Leirfjord)

Detaljer

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 METODE Metode Datainnsamling: Telefoniske intervju fra Norfaktas call-senter i Trondheim. Utvalg: I hovedsak ble det gjennomført 350 intervju med personer

Detaljer

Resultater for introduksjonsprogrammet 2011-2014

Resultater for introduksjonsprogrammet 2011-2014 Resultater for introduksjonsmet 2011-2014 Kommunenes introduksjons skal forberede flyktninger til yrkeslivet, gi grunnleggende ferdigheter i norsk og innsikt i norsk samfunnsliv. Målet er at 55 prosent

Detaljer

Resultater landsoversikt

Resultater landsoversikt Resultater landsoversikt Folke- Knr Kommune Fylke Ordf mengde 2011 Størrelse Kommunetype Sum 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) 9) 10) 11) 1-10 0101 Halden 01 Ap 29220 20-100000 industrikommuner 2 0 2 1 1 1 0 0 0

Detaljer

Tildeling av lokalregioner for DAB

Tildeling av lokalregioner for DAB Tildeling av lokalregioner for DAB Søknader kan sendes til firmapost@nkom.no Regionnummer Lokalregion Kommuner Kanal 1 ØSTFOLD Halden, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler, Aremark, 8B Marker, Rømskog,

Detaljer

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten?

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten? har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten? invitasjon til deltakelse i et nasjonalt utviklingsprosjekt - søknadsfrist 29.02.12 Januar 2012 I samarbeid med Helse-

Detaljer

Vaktområder ajour Kommuner og deler av kommuner

Vaktområder ajour Kommuner og deler av kommuner Vaktområder ajour desember 2011 Kommuner og deler av kommuner 2 Midt-Telemark Bø, Nome, Sauherad og Notodden (utan Gransherad) (Sauherad administrerer) 3 Drammen Drammen, Lier, Røyken og Hurum (Lier administrerer)

Detaljer

DNT vil ha 20 nærturey i din kommune

DNT vil ha 20 nærturey i din kommune e 111 Kjære ordfører, Vår rel 101.13-kas Deres ref Dato 16.01.13 DNT vil ha 20 nærturey i din kommune Den Norske Turistforening (DNT) arbeider for økt friluftslivsaktivitet i befolkningen. Dette gjør vi

Detaljer

SNF-rapport nr. 22/08

SNF-rapport nr. 22/08 Indikatorer for lokal sårbarhet Analyse av norske kommuner 20-20 og utviklingen 20-20 av Rune Mjørlund Christian Andersen Stig-Erik Jakobsen SNF-prosjekt nr. 2982 Gjennomføring av sårbarhetsanalyse for

Detaljer

Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014. INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9

Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014. INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9 INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9 Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014 Ved all publisering av data, figurer o.l. fra denne

Detaljer

Nord-Trøndelag tingrett. Øvre Buskerud tingrett

Nord-Trøndelag tingrett. Øvre Buskerud tingrett Tingretter Kommuner i rettskretsen Mulig sammenslåingsalternativ Inntrøndelag tingrett Namdal tingrett Inderøy Namdalseid Snåsa Steinkjer Verran Frosta Verdal Leksvik Levanger Meråker Stjørdal Flatanger

Detaljer

Dykkar ref Vår ref Dato

Dykkar ref Vår ref Dato Ifølge liste Dykkar ref Vår ref Dato 16/197 25.01.2016 Satsar for kommunal eigenbetaling i barneverntiltak 2016 Nedanfor følgjer satsar for den kommunale eigenbetalinga for barn og unge i barneverntiltak,

Detaljer

Prisliste 2012. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.06.2012

Prisliste 2012. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.06.2012 Prisliste 2012 og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.06.2012 Juni 2012 1 OSLO AKERSHUS pris (kr/ m³) pris bil pris bil + henger pris (kr/ m³) Oslo 50,00 1 500,00 3 100,00 36,00 2 700,00 Asker 65,00

Detaljer

RESSURSER I BRANNVESENET

RESSURSER I BRANNVESENET RESSURSER I BRANNVESENET ØSTFOLD (inkl. Vestby kommune) Røyk Kjem. Halden Brannvesen 00 Halden 28092 ALARMSENTRAL BRANN ØST AS 32 0 4 4 23 22 22 2 Sarpsborg brann- og 005 Sarpsborg 5053 ALARMSENTRAL BRANN

Detaljer

Kommunetest 2005 2013. Anne Haabeth Rygg Fagdirektør, offentlige tjenester og samferdsel

Kommunetest 2005 2013. Anne Haabeth Rygg Fagdirektør, offentlige tjenester og samferdsel Kommunetest 2005 2013 Anne Haabeth Rygg Fagdirektør, offentlige tjenester og samferdsel Hvorfor tester vi kommunene? Innbyggere skal raskt og enkelt få et riktig svar Testing fører til forbedring Sannhetens

Detaljer

STRUKTURTALL FOR KOMMUNENES ØKONOMI

STRUKTURTALL FOR KOMMUNENES ØKONOMI NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 528 STRUKTURTALL FOR KOMMUNENES ØKONOMI 1983 STRUCTURAL DATA FROM THE MUNICIPAL ACCOUNTS 1983 STATISTISK SENTRALBYRA OSLO - KONGSVINGER 1985 ISBN 82-537-2187-0 ISSN 0333-3809

Detaljer

Statsbudsjettet 2009 orientering om ny rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg

Statsbudsjettet 2009 orientering om ny rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg Kommuner og fylkeskommuner Deres ref Vår ref Dato 200805733-/GIV 17.11.2008 Statsbudsjettet 2009 orientering om ny rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 har Regjeringen

Detaljer

Tabell C-k: Saker med særskilt fordeling for kommunene 2010

Tabell C-k: Saker med særskilt fordeling for kommunene 2010 0101 Halden 631 899 5 873 0 0 7 403 0104 Moss 697 1 288 8 432 0 0 10 417 0105 Sarpsborg 1 027 2 242 12 697 0 0 15 967 0106 Fredrikstad 1 681 3 459 16 181 0 0 21 321 0111 Hvaler 42 128 0 0 0 170 0118 Aremark

Detaljer

Tabell C-k: Saker med særskild fordeling for kommunane 2011

Tabell C-k: Saker med særskild fordeling for kommunane 2011 0101 Halden 1 309 924 9 398 0 0 11 631 0104 Moss 1 427 1 324 12 370 0 0 15 121 0105 Sarpsborg 2 130 2 305 13 703 0 0 18 138 0106 Fredrikstad 3 488 3 556 20 574 0 0 27 618 0111 Hvaler 88 131 554 0 0 773

Detaljer

KOMMUNEKRAFT. Vedlagt oversendes protokoll fra generalforsamling i Kommunekraft AS, 21. mai 2014. Kommunekraft AS

KOMMUNEKRAFT. Vedlagt oversendes protokoll fra generalforsamling i Kommunekraft AS, 21. mai 2014. Kommunekraft AS KOMMUNEKRAFT Til Aksjonærene 3 Deres ref: Vår ref: Oslo, 05. juni 2014 PROTOKOLLFRA GENERALFORSAMLINGI KOMMUNEKRAFT AS Vedlagt oversendes protokoll fra generalforsamling i Kommunekraft AS, 21. mai 2014.

Detaljer

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 RAPPORT NR. 1 2008 Juni 2008 1 Forord Huseiernes Landsforbund presenterer i denne rapporten kommunale vann- og avløpsgebyrer, renovasjonsavgift

Detaljer

Fylke kommune KommunaltSamarbeid Akershus Asker Nei Akershus Aurskog-Høland Nei Akershus Bærum Nei Akershus Eidsvoll Nei Akershus Enebakk Nei

Fylke kommune KommunaltSamarbeid Akershus Asker Nei Akershus Aurskog-Høland Nei Akershus Bærum Nei Akershus Eidsvoll Nei Akershus Enebakk Nei Fylke kommune KommunaltSamarbeid Akershus Asker Nei Akershus Aurskog-Høland Nei Akershus Bærum Nei Akershus Eidsvoll Nei Akershus Enebakk Nei Akershus Fet Nei Akershus Frogn Nei Akershus Gjerdrum Nei Akershus

Detaljer

INNSAMLET PR FYLKE HITTIL I ÅR

INNSAMLET PR FYLKE HITTIL I ÅR INNSAMLET PR FYLKE HITTIL I ÅR / 06:23 Option Innsamlete faste giver Innsamlete gaver Total innsamlete ADMINISTRASJON 57 400 199 352 256 752 FAGFORBUNDET AKERSHUS 170 825 216 040 386 865 FAGFORBUNDET AUST-AGDER

Detaljer

Forskrift om tilskudd for frakt av slaktedyr

Forskrift om tilskudd for frakt av slaktedyr Forskrift om tilskudd for frakt av slaktedyr Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdirektoratet 17.12.2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18, forskrift 19. desember 2008 nr. 1490 om pristilskudd

Detaljer

VEDLEGG Tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunene 2015 1: Kommuner som har søkt og fått tildelt tilskudd for 2015

VEDLEGG Tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunene 2015 1: Kommuner som har søkt og fått tildelt tilskudd for 2015 VEDLEGG Tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunene 2015 1: Kommuner som har søkt og fått tildelt tilskudd for 2015 Kommunenummer Kommunenavn HF samarbeid Tilhørende helseregion 234 Gjerdrum

Detaljer

1 Ungdata-kommuner 2010-våren 2014

1 Ungdata-kommuner 2010-våren 2014 1 Ungdata-kommuner 21-våren 21 I dette notatet gir vi en oversikt over kommuner som har gjennomført Ungdata-undersøkelser siden oppstarten av prosjektet i 21. Fram til sommeren 212 ble deltakelsen i undersøkelsen

Detaljer

Boligbygging inkl 18 mars 2010-Hele landet.txt 19.03.2010

Boligbygging inkl 18 mars 2010-Hele landet.txt 19.03.2010 Boligbygging inkl 8 mars -Hele landet.txt 9.3. Matrikkelrapport BYG Dato-intervall:.. - 9.3. Rapporten er kjørt: 9.3. 3:8 : ØSTFOLD HALDEN 7 MOSS SARPSBORG 3 6 FREDRIKSTAD 8 39 HVALER 8 AREMARK 9 MARKER

Detaljer

RAPORTY CENNIK NOK +MVA. 1. Spis firm 1 branża 1 gmina *1) 350 każda kolejna branża 200. 1 branża 1 województwo *1) 3500 każda kolejna branza 2000

RAPORTY CENNIK NOK +MVA. 1. Spis firm 1 branża 1 gmina *1) 350 każda kolejna branża 200. 1 branża 1 województwo *1) 3500 każda kolejna branza 2000 RAPORTY CENNIK NOK +MVA 1. Spis firm 1 branża 1 gmina *1) 350 każda kolejna branża 200 1 branża 1 województwo *1) 3500 każda kolejna branza 2000 2. Role w firmach w Norwegii *2) 1 osoba 450 każda kolejna

Detaljer

Vedlegg 1: Endringer i rammetilskuddet til kommunene, saldert budsjett 2015

Vedlegg 1: Endringer i rammetilskuddet til kommunene, saldert budsjett 2015 Vedlegg 1: Endringer i rammetilskuddet til kommunene, saldert budsjett 2015 Tabellforklaring: Kol 1: Kol 2: Kol 3: Kol 4: Kol 5: Kol 6: Kol 7: Kol 8: Rammetilskudd etter Prop. 1. S (2014-2015) Fleksibelt

Detaljer

Skatteetaten - Årsavgiftkrav 2016 fordelt på fylke og kommune - med tall fra 2. purring (avskiltingsvedtak)

Skatteetaten - Årsavgiftkrav 2016 fordelt på fylke og kommune - med tall fra 2. purring (avskiltingsvedtak) Fylkesnavn Kommune Kommunenavn all fastsatte krav Beløp Antall purret Beløp purret Antall - % av fastsatt Beløp - % av fastsatt 01 ØSTFOLD 0101 HALDEN 21 236 56 952 590,00 870 2 103 198,00 4,10 3,69 0104

Detaljer

Støtte- kontakt for personer med demens. Demenskoordinator. Dagaktivitetstilbud

Støtte- kontakt for personer med demens. Demenskoordinator. Dagaktivitetstilbud Knr Kommune Fylke Sum Rangering Demensplan (DP) DP politisk behandlet Demensteam Demenskoordinator Dagaktivitetstilbud Støtte- kontakt for personer med demens Gjennomført pårørendeskole 2013 og/eller 2014

Detaljer

K.nr KOMMUNE_NAVN Sum K.nr. Sum 1532 Giske kommune 9 1112 Lund kommune 7 1119 Hå kommune 9 1228 Odda kommune 7 1422 Lærdal kommune 9 217 Oppegård

K.nr KOMMUNE_NAVN Sum K.nr. Sum 1532 Giske kommune 9 1112 Lund kommune 7 1119 Hå kommune 9 1228 Odda kommune 7 1422 Lærdal kommune 9 217 Oppegård K.nr KOMMUNE_NAVN Sum K.nr. Sum 1532 Giske kommune 9 1112 Lund kommune 7 1119 Hå kommune 9 1228 Odda kommune 7 1422 Lærdal kommune 9 217 Oppegård kommune 7 625 Nedre Eiker kommune 9 1127 Randaberg kommune

Detaljer

Vedlagt oversendes protokoll fra generalforsamling i Kommunekraft AS 29. mai 2013.

Vedlagt oversendes protokoll fra generalforsamling i Kommunekraft AS 29. mai 2013. Til Aksjonærene Deres ref: Vår ref: 118757-500 Oslo, 25. juni 2013 PROTOKOLL FRA GENERALFORSAMLING I KOMMUNEKRAFT AS Vedlagt oversendes protokoll fra generalforsamling i Kommunekraft AS 29. mai 2013. Med

Detaljer

C:I mm&i@fi%% T I ifliuuizæm l. Deres ref: Vår ref: Oslo, 05. juni 2014

C:I mm&i@fi%% T I ifliuuizæm l. Deres ref: Vår ref: Oslo, 05. juni 2014 C:I mm&i@fi%% T I ifliuuizæm l Aksjonærene í`ff_ "j " j":;if;~_`-~- LQ1 Q 3%gfi 5 l Saksben,117,- ---~-~~-~~ e i J Deres ref: Vår ref: Oslo, 05. juni 2014 PROTOKOLL FRA GENERALFORSAMLING I KOMMUNEKRAFT

Detaljer

FYLKESNAVN KOMMUNENAVN Totalt Oslo Oslo 71839 Hordaland Bergen 27659 Hordaland Fjell 2226 Hordaland Askøy 2199 Hordaland Os 1710 Hordaland Stord 1550

FYLKESNAVN KOMMUNENAVN Totalt Oslo Oslo 71839 Hordaland Bergen 27659 Hordaland Fjell 2226 Hordaland Askøy 2199 Hordaland Os 1710 Hordaland Stord 1550 FYLKESNAVN KOMMUNENAVN Totalt Oslo Oslo 71839 Hordaland Bergen 27659 Hordaland Fjell 2226 Hordaland Askøy 2199 Hordaland Os 1710 Hordaland Stord 1550 Hordaland Lindås 1514 Hordaland Voss 1188 Hordaland

Detaljer

vann avløp renovasjon feiing samlet gebyr Endring i %

vann avløp renovasjon feiing samlet gebyr Endring i % Vedleggstabell Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing for en bolig på 120 kvm i 2014. Gebyr i kroner inkl. Mva og endring fra 2013 til 2014 i prosent Agdenes 4250 3325 3063 773 11410-5,6

Detaljer

PROTOKOLL FRA GENERALFORSAMLING I KOMMUNEKRAFT AS 21. MAI 2014

PROTOKOLL FRA GENERALFORSAMLING I KOMMUNEKRAFT AS 21. MAI 2014 KOMMUNEKRAFT PROTOKOLL FRA GENERALFORSAMLING I KOMMUNEKRAFT AS 21. MAI 2014 År 2014, den 21. mai ble generalforsamling for Kommunekraft AS holdt i Advokatfirmaet Lund 8.tCo's lokaler i Akersgt. 30, Oslo.

Detaljer

Vedlegg 13. Følgende forskrifter oppheves:

Vedlegg 13. Følgende forskrifter oppheves: Vedlegg 13 Forskrift om oppheving av forskrifter gitt med hjemmel i lov om havner og farvann 8. juni 1984 nr. 51 Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet med hjemmel i lov om havner og farvann av 8. juni

Detaljer

Prisliste 2015. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.05.2015

Prisliste 2015. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.05.2015 Prisliste 2015 og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.05.2015 1 OSLO AKERSHUS pris pris bil pris bil + henger pris Oslo 58,- 1 740,- 3 440,- 40,- 2 950,- Asker 74,- 2 220,- 3 920,- 48,- 3 571,- Aurskog-Høland

Detaljer

Hepatitt B, kronisk 571 30 - - 3 8 1 - - - 8-2 - - 6 - - - 1 1 Hepatitt C, akutt 32 2 - - - 1 1 - - - - - - - - - - - - - - HIV-infeksjon 219 10

Hepatitt B, kronisk 571 30 - - 3 8 1 - - - 8-2 - - 6 - - - 1 1 Hepatitt C, akutt 32 2 - - - 1 1 - - - - - - - - - - - - - - HIV-infeksjon 219 10 MSIS - ÅRSSTATISTIKK 2005 (Gruppe A og B-sykdommer) ØSTFOLD FYLKE Aremark Askim Eidsberg Fredrikstad Halden Hobøl Hvaler Marker Moss Rakkestad Rygge Rømskog Råde Sarpsborg Skiptvet Spydeberg Trøgstad Våler

Detaljer

Vedlegg1: Endringeri rammetilskuddet til kommunene,saldert budsjett 2015

Vedlegg1: Endringeri rammetilskuddet til kommunene,saldert budsjett 2015 Vedlegg1: Endringeri rammetilskuddet til kommunene,saldert budsjett 2015 Tabellforklaring: Kol1: Kol2: Kol3: Kol4: Kol5: Kol6: Kol7: Kol8: Kol9: Rammetilskuddetter Prop.1. S(2014-2015) Fleksibeltbarnehageopptakog

Detaljer

Nasjonale resultater

Nasjonale resultater Nasjonale resultater 14 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS hasj Bruk av narkotiske stoffer er ulovlig og blir til dels sterkt fordømt. Etter en økning i bruken av hasj og marihuana fram mot, har vi sett en markert

Detaljer

Kommunenavn Deltar i:

Kommunenavn Deltar i: Kommunenavn Deltar i: Agdenes kommune Alstahaug kommune Alta kommune Aremark kommune Asker kommune Askim kommune Askvoll kommune Audnedal kommune Aukra kommune Aure kommune Aurland kommune Aurskog-Høland

Detaljer

Fisketid i sjøen fra og med 2016 for kilenot og lakseverp. *Merknad: Endringer i bestemmelsene er markert med gul.

Fisketid i sjøen fra og med 2016 for kilenot og lakseverp. *Merknad: Endringer i bestemmelsene er markert med gul. Fisketid i sjøen fra og med 2016 for kilenot og lakseverp. *Merknad: Endringer i bestemmelsene er markert med gul. Fylker og avgrensninger Østfold Vest-Agder (region Østlandet og region Agderkysten) Fisketid

Detaljer

Samordning i kommunesektoren på digitaliseringsområdet. Anne Mette Dørum, spesialrådgiver, Digitaliseringsavdelingen, KS

Samordning i kommunesektoren på digitaliseringsområdet. Anne Mette Dørum, spesialrådgiver, Digitaliseringsavdelingen, KS Samordning i kommunesektoren på digitaliseringsområdet Anne Mette Dørum, spesialrådgiver, Digitaliseringsavdelingen, KS KS arbeider for å sikre kommunesektoren best mulige rammebetingelser for å kunne

Detaljer

Nr. Vår ref Dato R-5/2006 06/3468 C TS 30.06.2006. Statsbudsjettet 2007 og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen

Nr. Vår ref Dato R-5/2006 06/3468 C TS 30.06.2006. Statsbudsjettet 2007 og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-5/2006 06/3468 C TS 30.06.2006 Statsbudsjettet 2007 og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen 1. Bakgrunn I forbindelse

Detaljer

Nødnett: Justert teknisk løsning til små kontrollrom ved legevaktsentraler og akuttmottak

Nødnett: Justert teknisk løsning til små kontrollrom ved legevaktsentraler og akuttmottak v2.2-18.03.2013 Landets fylkesmenn og Kommuner - nødnett - fase 2-5 Deres ref.: Vår ref.: 13/5586-2 Saksbehandler: Tove Sivertsen Dato: 05.07.2013 Nødnett: Justert teknisk løsning til små kontrollrom ved

Detaljer

Forslag fra Bygdeutvalget (NOU 984-2A): prøveordning for 2 kommuner Prøveprosjekt med fast bevilgning fra KRDs budsjett 987-99 Integrert del av det distriktspolitiske virkemiddelapparatet i 99 Øremerket

Detaljer

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Tabellen under viser postnumre som har levering av innen kl. 09:00 på ukedagene (mandag fredag) på tjenesten Bedriftspakke

Detaljer

Antall personer i Sametingets valgmantall Utkast pr

Antall personer i Sametingets valgmantall Utkast pr Kommunenr Kommune Valgkrets Antall 0101 Halden Sør-Norge valgkrets 21 0104 Moss Sør-Norge valgkrets 11 0105 Sarpsborg Sør-Norge valgkrets 26 0106 Fredrikstad Sør-Norge valgkrets 29 0111 Hvaler Sør-Norge

Detaljer

A- 8 Dans Elevplass er. G Fylke

A- 8 Dans Elevplass er. G Fylke Navn År A- 8 Dans Elevplass er G Fylke Hele landet 2013-14 17999 Ikke satt Kulturskolen i Ås 2013-14 359 Akershus Fet Kulturskole 2013-14 155 Akershus Rælingen Kulturskole 2013-14 119 Akershus Vestby Kulturskole

Detaljer

Kommunevis tilførselsstatistikk 2011 og 2010

Kommunevis tilførselsstatistikk 2011 og 2010 Leverandører* Gris Storfe Småfe antall antall antall antall antall antall antall antall 2011 2010 Indeks 11/10 2011 2010 Indeks 11/10 2011 2010 Indeks 11/10 2011 2010 Indeks 11/10 Østfold 0101 Halden 54

Detaljer

Busetting av flyktningar 2014-2016

Busetting av flyktningar 2014-2016 Busetting av flyktningar 2014-2016 Busettingsvedtak i høve til oppmodning for 2015 Her er oversikta over kor mange flyktningar kvar einskild kommune er oppmoda om å busette i perioden 2014-2016, kva dei

Detaljer

Medlemssider fra. i Norsk Bibliotekforening. Disse sidene gir deg en oversikt over bibliotekbudsjettene

Medlemssider fra. i Norsk Bibliotekforening. Disse sidene gir deg en oversikt over bibliotekbudsjettene Medlemssider fra Norsk Bibliotekforening 14 % av kommunenes kulturbudsjett går til bibliotek 4 % kultur Samlet kommunebudsjett 0101 Halden 197 184 806 1260 29% 14% -50% 0104 Moss 239 256 1241 2178 24%

Detaljer

Vedlagt oversendes protokoll fra generalforsamling i Kommunekraft AS 30. mai 2012.

Vedlagt oversendes protokoll fra generalforsamling i Kommunekraft AS 30. mai 2012. , Til Aksjonærene Deres ref: Vår ref: 118757-500 Oslo 28. juni 2012 PROTOKOLLFRA GENERALFORSAMLING I KOMMUNEKRAFT AS Vedlagt oversendes protokoll fra generalforsamling i Kommunekraft AS 30. mai 2012. Med

Detaljer

Om bemanning antall barn per voksne ansatt: Høyere tall angir høyere antall barn per årsverk i kommunale barnehager.

Om bemanning antall barn per voksne ansatt: Høyere tall angir høyere antall barn per årsverk i kommunale barnehager. Om bemanning antall barn per voksne ansatt: Høyere tall angir høyere antall barn per årsverk i kommunale barnehager. Bemanning kommunale barnehager 2011, angitt ved: «Antall alderskorrigerte barn pr basisårsverk».

Detaljer

Busetting av flyktningar 2014-2019

Busetting av flyktningar 2014-2019 Busetting av flyktningar 2014-2019 Busettingsvedtak i høve til oppmodning for 2015 Her er oversikta over kor mange flyktningar kvar einskild kommune er oppmoda om å busette i perioden 2014-2016, og plantal

Detaljer

Vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2007.

Vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2007. Vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2007. Kunngjøring fra Finansdepartementet av stortingsvedtak 28. november 2006 med hjemmel i Kongeriget Norges Grundlov 17. mai 1814 75 litra

Detaljer

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2014

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2014 Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2014 RAPPORT NR. 1 2014 Juni 2014 2 Forord Huseiernes Landsforbund presenterer i denne rapporten kommunale vann- og avløpsgebyrer, renovasjonsavgift

Detaljer

Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager

Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Informasjon Netto driftsutgifter til funksjon 201, 211 og 221 per innbygger 1-5 år i kroner= (Netto driftsutgifter til barnehagesektoren)/(antall

Detaljer

Vedlegg 1: Endringar i revidert budsjett, Kommunane

Vedlegg 1: Endringar i revidert budsjett, Kommunane Vedlegg 1: Endringar i revidert budsjett, 2016. Kommunane Tabellforklaring Kolonne 1: 2016 etter saldert budsjett (1000 kr) Kolonne 2: 2016 etter saldert budsjett (1000 kr) Kolonne 3 Uttrekk i rammetilskotet

Detaljer

Antall budsjetterte helseøster årsverk 2014. Endring årsverk

Antall budsjetterte helseøster årsverk 2014. Endring årsverk Kommune Innbyggere 0-19 år Tildeling, kroner Antall budsjetterte helsesøsterår sverk 2013 Antall budsjetterte helseøster årsverk 2014 Endring årsverk Kommentar Oslo kommune 135991 18778002 236,95 259,45

Detaljer

Klubb Klubbnummer Fylke Alta 19477 Finnmark Andebu 36909 Vestfold Andenes 19478 Nordland Andøy 38321 Nordland Aremark 19698 Østfold Arendal 19604

Klubb Klubbnummer Fylke Alta 19477 Finnmark Andebu 36909 Vestfold Andenes 19478 Nordland Andøy 38321 Nordland Aremark 19698 Østfold Arendal 19604 Klubb Klubbnummer Fylke Alta 19477 Finnmark Andebu 36909 Vestfold Andenes 19478 Nordland Andøy 38321 Nordland Aremark 19698 Østfold Arendal 19604 Aust Agder Arendal/Tyholmen 51917 Aust Agder Arna 19560

Detaljer

Frekvensoversikt FM lokalradio

Frekvensoversikt FM lokalradio Frekvensoversikt FM lokalradio Område 01-01 01-01.0 Allmenn Radio Prime AS Aremark, Halden 98,7 107,5 01-02 01-02.0 Allmenn Radio Prime Fredrikstad, Hvaler 104,2 107,7 01-03 01-03.0 Nisje Radio Øst AL

Detaljer

VOKAL-kurs Bergen kommune

VOKAL-kurs Bergen kommune VOKAL-kurs Bergen kommune «Informasjon er ikke kunnskap» A. Einstein Fredrik Pharo 13.03.2014 Om Conexus AS Etablert 2001. Utført Big-Data analyser i mer enn 10 år for Norsk skole. Forskningsbasert innovasjon

Detaljer

ADRESSELISTE INNSPILLSMØTER

ADRESSELISTE INNSPILLSMØTER ADRESSELISTE INNSPILLSMØTER Nr Kommune 1. Agdenes kommune 2. Alstahaug kommune 3. Alta kommune 4. Andøy kommune 5. Arendal kommune 6. Asker kommune 7. Askvoll kommune 8 Askøy kommune 9 Aukra kommune 10

Detaljer

Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år

Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år Informasjon Netto driftsutgifter til sosialtjenesten i kroner per innbygger 20-66 år. Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (242 Råd,

Detaljer

Ny plantevernmiddelforskrift fra 1. juni 2015 Delegerte oppgaver og bruk av plantevernmidler på kommunens areal

Ny plantevernmiddelforskrift fra 1. juni 2015 Delegerte oppgaver og bruk av plantevernmidler på kommunens areal Side 1 av 5 Fra: Postmottak[postmottak@mattilsynet.no] Dato: 08.05.2015 15:12:40 Til: 'Alstahaug'; 'Andøy'; 'Ballangen'; 'Beiarn'; 'Bindal'; 'Bodø'; 'Brønnøy'; 'Bø'; 'Dønna'; 'Evenes'; 'Fauske'; 'Flakstad';

Detaljer

Tokke. Tokke. Valle. Valle SETESDAL SETESDAL. Bygland. Bygland. Evje og Hornes. Evje og Hornes. Audnedal. Audnedal. Vennesla. Vennesla.

Tokke. Tokke. Valle. Valle SETESDAL SETESDAL. Bygland. Bygland. Evje og Hornes. Evje og Hornes. Audnedal. Audnedal. Vennesla. Vennesla. Birkenes Iveland Vennesla Songdalen Mandal Lindesnes Marnadal Audnedal Åseral Bygland Valle Bykle ndnes Bjerkreim Forsand Gjesdal Hjelmeland Suldal Sauda Vindafjord Strand Egersund Sokndal Lund Finnøy

Detaljer

Grunnlag for beregning av dimensjonerende snølast. Fra NS 3491 3

Grunnlag for beregning av dimensjonerende snølast. Fra NS 3491 3 Grunnlag for beregning av dimensjonerende snølast. Fra NS 3491 3 Østfold Henemark Aremark 3,0 - Alvdal Askim 3,0 - Eidskog 3,5 6,5 Eidsberg 3,0 - Elverum Fredrikstad 2,5 - Engerdal Halden 3,0 - - nær Trøndelag

Detaljer

Pressemelding 3. desember 2012

Pressemelding 3. desember 2012 Pressemelding 3. desember 2012 I november i år ble det registrert 12,4 prosent færre konkurser og tvangsavviklinger enn i november i fjor. I løpet av årets elleve første måneder ble det registrert 12,5

Detaljer

Høringsinstanser ekstern høring - Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS- 1810).

Høringsinstanser ekstern høring - Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS- 1810). Ekstern høring; Høringsperiode 03.11.14 18.12.14 Støttegrupper, Bruker og Pårørendeorganisasjoner og øvrige organisasjoner: Den nasjonale støttegruppen Landsforening for etterlatte ved drap Støttegruppen

Detaljer

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- og omsorgstjenesten?

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- og omsorgstjenesten? har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- og omsorgstjenesten? invitasjon til deltakelse i et nasjonalt utviklingsprosjekt - søknadsfrist 28.02.14 November 2013 I samarbeid med Helse-

Detaljer

Folkemengd 1. januar og endringane hittil i år. Heile landet, fylke og kommunar Hittil i år

Folkemengd 1. januar og endringane hittil i år. Heile landet, fylke og kommunar Hittil i år Folkemengd 1. januar og endringane hittil i år. Heile landet, fylke og kommunar Hittil i år Innflyttingar Utflyttingar Folketalet 1. januar Fødde Døde Fødselsoverskot I alt Av dette fra utlandet I alt

Detaljer

Planlagt tildeling 2015-2017

Planlagt tildeling 2015-2017 Søkere som tas opp i Utviklingsprogrammet for byregioner i fase 2, med antall kommuner, fordeling av planlagte tildelinger for hele perioden 2015 2017, og tema for utviklingsarbeid. Totalt planlagt beløp

Detaljer

Ny utlysning av anleggskonsesjoner og frekvenstillatelser til digital lokalradio

Ny utlysning av anleggskonsesjoner og frekvenstillatelser til digital lokalradio Ny utlysning av anleggskonsesjoner og frekvenstillatelser til digital lokalradio Medietilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skal tildele ledige anleggskonsesjoner og frekvenstillatelser i

Detaljer

Vedlegg 1. % andel av de som har vært plassert i fosterhjem i mer enn ett år Antall fosterbarn som kommunen har tilsynsansvar for

Vedlegg 1. % andel av de som har vært plassert i fosterhjem i mer enn ett år Antall fosterbarn som kommunen har tilsynsansvar for % andel av de som har vært plassert i fosterhjem i mer enn ett år Fylke Kommune Antall fosterbarn som kommunen har tilsynsansvar for % andel som har tilsynsfører Antall plassert i fosterhjem i mer enn

Detaljer

Til: Kommuner Rundskriv: 06/2015 Dato: 16.12.2014 Saksnr: 14-01865

Til: Kommuner Rundskriv: 06/2015 Dato: 16.12.2014 Saksnr: 14-01865 lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Kommuner Rundskriv: 06/2015 Dato: 16.12.2014 Saksnr: 14-01865 Rundskriv Postadresse: Postboks 8059 dep 0031 Oslo Besøksadresse: Tollbugate 20 Internett: www.imdi.no

Detaljer

høyskoleutd.forb. Bibliotekarforb. Fysioterapeutforbundet Ergoterapeutforbundet Universitet-/ SUM UNIO Forskerforbundet Delta

høyskoleutd.forb. Bibliotekarforb. Fysioterapeutforbundet Ergoterapeutforbundet Universitet-/ SUM UNIO Forskerforbundet Delta Fagforbun Sykepleierforbun Fysioterapeutforbun Ergoterapeutforbun Forskerforbun 1 Akershus Akershus fk. 73 7 80 83 83 0 163 1 Asker 176 74 45 2 297 2 190 52 8 8 1 261 0 558 1 Aurskog-Høland 88 88 0 0 88

Detaljer

Nasjonale resultater

Nasjonale resultater Nasjonale resultater 2 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS alkohol Alkohol som rusmiddel har en lang tradisjon i Norge. Til tross for at voksne i dag ser ut til å drikke mer alkohol enn tidligere, har de unges

Detaljer

ORGES OFFISIELLE ST STIK

ORGES OFFISIELLE ST STIK ORGES OFFISIELLE ST STIK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 118 r i 1 STRUKTURTALL FOR NES ØKONOMI 1978 STRUCTURAL DATA FROM THE MUNICIPAL ACCOUNTS 1978 STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS

Detaljer

monica.sande@bremanger.kommune.no

monica.sande@bremanger.kommune.no Havn/kommune Epost Agdenes kommune postmottak@agdenes.kommune.no Alstahaug post@ath-havnevesen.no Alstahaug kommune post@alstahaug.kommune.no Alta Havn post@altahavn.no Alta kommune postmottak@ alta.kommune.no

Detaljer