INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 4 Metode... 6 Overflatebehandlere som yrkesgruppe Eksponeringer og rammebetingelser... 15

Transkript

1

2

3

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Metode Datakilder Analyser Overflatebehandlere som yrkesgruppe Arbeidsbeskrivelse Rammebetingelser og psykososiale/organisatoriske faktorer Fysiske og kjemiske eksponeringer Eksponeringer og rammebetingelser Skjema 1: Støy Skjema 2: Kjemikalier, støv og røyk Skjema 3: Vibrasjoner Skjema 4: Fysisk belastende arbeid Skjema 5: Psykososiale forhold Skjema 6: Risiko for personskader Samlet risikoprofil for overflatebehandlere Referanser...29 Vedlegg I: Definisjon på kategoriene for eksponering og konsekvens...30 Vedlegg II: Resultater fra RNNP-spørreskjemaundersøkelsen...35 Vedlegg III: Resultater fra RNNP-spørreskjemaundersøkelsen over alle offshoreansatte. 38

6

7 3 Forord I denne rapporten har vi utarbeidet en risikoprofil for overflatebehandlere på bakgrunn av informasjon og tilgang til data vi har hatt gjennom prosjekter på risikoutsatte grupper for Petroleumstilsynet (Ptil). Risikoprofilen består av en systematisk sammenstilling av eksisterende data fra ulike kilder som danner grunnlag for sannsynlighetsvurderinger. Rapporten inneholder en beskrivelse av yrkesgruppens arbeidsoppgaver og funksjoner, rammebetingelser og psykososiale/organisatoriske forhold og fysiske og kjemiske eksponeringer med mulig uheldige helseutfall. Med utgangspunkt i eksponeringsfaktorer har vi laget et skjema for hver av de aktuelle fysiske og kjemiske faktorene samt psykososiale forhold og risiko for personskader. Rapporten omhandler derimot ikke vurderinger vedrørende konsekvenser for ytre miljø og risiko for storulykker. Vi håper rapporten kan bidra til å gi et helhetlig bilde av risikoforhold for overflatebehandlere. Vi ser også for oss at oppsettet i rapporten, sammen med en tilsvarende utarbeidet rapport for elektrikere, kan benyttes som utgangspunkt for utarbeidelse av risikoprofiler for andre risikoutsatte grupper på grunnlag av Ptil sine eksisterende datakilder. Undertegnede vil takke seniorrådgiver Erik Jersin ved SINTEF Teknologi og Samfunn og overlege Håkon Lasse Leira ved Arbeidsmedisinsk avdeling på St. Olavs Hospital for rådgivning og gode samtaler under utarbeidelsen av rapporten. Vi vil gjerne takke Ptil for et godt samarbeid i prosjektet. Takk også til deltakerne på arbeidstakerseminarene i forbindelse med Risikonivåprosjektet fase 8. Trondheim, februar 2009 Tommy Haugan og Hanne Weggeberg

8

9 1 Bakgrunn Arbeid i petroleumsindustrien er forbundet med en rekke risikofaktorer knyttet til fysiske/kjemiske eksponeringer samt psykososiale og organisatoriske forhold. Potensielle konsekvenser inkluderer risiko for personskader, dødsfall, arbeidsrelatert sykdom og storulykker. Petroleumsindustrien står foran flere utfordringer med hensyn på et stort antall nye aktører, utstrakt bruk av kontraktørselskaper, aldrende installasjoner, ny teknologi i forbindelse med integrerte operasjoner og en aldrende arbeidsstokk. Overflatebehandlere i petroleumsvirksomheten utfører arbeid som er forbundet med mange risikoforhold. Arbeidsoperasjoner som ultrahøytrykksspyling, sprøytemaling, sandblåsing og metallisering medfører mange fysisk/kjemiske eksponeringer. Eksponering for et stort antall ulike kjemikalier forekommer i stor grad ved overflatearbeid. Fysisk belastende arbeid, støy, vibrasjoner og støv utgjør også viktige risikofaktorer for denne gruppen. Enkelte arbeidsoppgaver og situasjoner innebærer fare for arbeidsulykker. Organisatoriske forhold, rammebetingelser og psykososiale faktorer har også stor betydning for overflatebehandleres arbeidssituasjon. Overflatebehandling utføres nesten utelukkende av entreprenørselskaper, noe som kan føre til jobbusikkerhet. Kampanjevedlikehold og nomadevirksomhet er utbredt i yrket. Forhold som manglende tilrettelegging for vedlikeholdsarbeid, arbeidstidsordninger offshore, relativt dårlige lønnsforhold og manglende samordning mellom fagforeninger, større selskaper i bransjen, operatørselskaper og myndigheter gjør seg også gjeldende. De ulike risikofaktorene kan påvirke hverandre samt det psykososiale arbeidsmiljøet, noe som igjen kan få betydning for den totale risikosituasjonen for gruppen. Petroleumstilsynet (Ptil) etablerte som ett av fire prioriteringsområder i 2007 identifisering av, og utvikling av, samlet risikobilde for de yrkesgruppene i petroleumsindustrien som er eksponert for størst risiko for yrkesskader og arbeidsrelatert sykdom, slik at denne kunnskapen kan brukes aktivt i en risikobasert tilnærming der innsatsen kan fokuseres på de arbeidstakergruppene der behovet og effekten vil bli størst. Som en del av fokuset på grupper eksponert for høy risiko ble det gjennomført to heldagsseminarer for to ulike arbeidstakergrupper i forbindelse med Risikonivåprosjektet fase 8, der den ene gruppen bestod av overflatebehandlere (Ptil, Hovedrapport 2007). Overflatebehandlere ble valgt ut på bakgrunn av denne gruppens mange og sammensatte risikoforhold knyttet til både arbeidsmiljøforhold og rammebetingelser. Målet for seminarene var å øke kunnskapen om risikoforholdene for overflatebehandlere som jobber både på landanleggene i petroleumsvirksomheten, og på sokkelen, ved å skaffe informasjon om og diskutere spesifikke arbeidsoperasjoner, eksponeringer og uheldige arbeidsmiljøforhold, mulige arbeidsulykker og arbeidsrelatert sykdom, rammebetingelser samt forebyggende tiltak. Det ble fokusert på å foreta en helhetlig og samlet vurdering av risikoforhold, deriblant hvordan ulike rammebetingelser kan påvirke risiko og risikohåndtering. Resultatene fra arbeidsseminarene ble samlet i et kapittel i Risikonivå i petroleumsvirksomheten 2007 (Ptil, Hovedrapport 2007). På bakgrunn av informasjon og tilgang på data som SINTEF har hatt gjennom prosjekter på risikoutsatte grupper for Ptil, ønsket Ptil en sammenfatning av tilgjengelig informasjon om overflatebehandlere i petroleumsindustrien i en risikoprofil for yrkesgruppen. Denne informasjonen omfatter arbeidsseminarene, Risikonivå i petroleumsvirksomheten (RNNP)- spørreskjemaundersøkelsen, og dataregistrene Personskader i Petroleumsindustrien (PIP), Melding om Arbeidsbetinget Sykdom (MOAS) og Støyindikatordata, se nærmere beskrivelse i Del 3: Metode. I tillegg til å gjennomgå de enkelte risikofaktorene separat, har samspill mellom ulike risikoforhold og rammebetingelser blitt vektlagt. Risikoprofilen har blitt utformet med tanke på generaliserbarhet, slik at oppsettet skal kunne overføres til andre yrkesgrupper i petroleumsindustrien.

10 5 Den foreliggende risikoprofilen inneholder følgende: Bakgrunn for utviklingen av en risikoprofil for overflatebehandlere Metode. Presentasjon av kildemateriale, avklaringer rundt oppsett av og beregninger i delene om eksponeringer og rammebetingelser, og risikoprofil for overflatebehandlere Overflatebehandlere som yrkesgruppe. Arbeidsbeskrivelse, rammebetingelser og psykososiale/organisatoriske faktorer, og fysiske og kjemiske eksponeringer for overflatebehandlere Eksponeringer og rammebetingelser. Framstilling av grad av eksponering og potensielle konsekvenser for støy, kjemikalier, støv og røyk, vibrasjoner, ergonomiske forhold, psykososiale forhold og risiko for personskader. Diskusjon rundt rammebetingelser av betydning for de ulike eksponeringene Samlet risikoprofil for overflatebehandlere. Sammenfatning av informasjonen vedrørende risikofaktorer for yrkesgruppen i tabellform Referanser Vedlegg I-III o Vedlegg I Definisjon på kategoriene for eksponering og konsekvens o Vedlegg II Resultater fra RNNP-spørreundersøkelsen for overflatebehandlere o Vedlegg III Resultater fra RNNP-spørreundersøkelsen for alle offshoreansatte

11 6 2 Metode Den foreliggende risikoprofilen for overflatebehandlere i petroleumsindustrien inneholder en gjennomgang av tilgjengelig informasjon vedrørende relevante risikofaktorer som påvirker risiko for arbeidsrelatert sykdom og personskader for yrkesgruppen. Opplysninger om overflatebehandlere innhentet fra ulike datakilder sammenfattes i et skjematisk oppsett, og brukes som grunnlag for subjektive vurderinger av overflatebehandleres arbeidssituasjon. De enkelte risikofaktorers påvirkning og samvirkninger mellom de ulike faktorene med hensyn på den helsemessige situasjonen presenteres og diskuteres. 2.1 Datakilder Opplysningene om overflatebehandleres arbeidsmiljø som har blitt brukt i utarbeidelsen av risikoprofilen har blitt innhentet gjennom tre prosjekter som SINTEF har hatt befatning med: Bistand til utvikling av metode for kartlegging av risikoutsatte arbeidstakergrupper i forhold til arbeidsbetinget skade sykdom i norsk petroleumsvirksomhet, Gjennomføring av arbeidsseminarer i forbindelse med Risikonivåprosjektet fase 8: Risikoforhold og rammebetingelser for overflatebehandlere og elektrikere, og Bistand i gjennomføring av tilsyn med identifisering og oppfølging av risikoutsatte arbeidstakergrupper (Haugan m.fl., 2007, Haugan m.fl., 2008 og Ptil, Hovedrapport 2007). Informasjon fra prosjektene som har blitt benyttet inkluderer opplysninger om demografi, sikkerhet, arbeidsmiljø, arbeidsulykker, arbeidsrelatert sykdom og vurdering av egen helse fra datakildene PIP (fra 2000 til 2006), MOAS (fra 2000 til 2006), Støyindikatordata og RNNP-spørreskjemaundersøkelsen (2001, 2003 og 2005), i tillegg til resultater fra diskusjonene på arbeidsseminaret vedrørende beskrivelse av arbeidsoperasjoner, risikofaktorer, rammebetingelser og barrierer mot risiko. Informasjon fra følgende datakilder har blitt benyttet i rapporten: Personskader i Petroleumsindustrien (PIP) Dersom ansatte på petroleumsinstallasjoner på sokkelen utsettes for arbeidsulykker med personskade, rapporteres dette av selskapene til Ptil i henhold til lovverket, og denne informasjonen registreres i PIP. Konsekvenser av ulykken klassifiseres innenfor én av følgende kategorier: førstehjelp, medisinsk behandling, alternativt arbeid, fraværsskade og alvorlig fraværsskade. Melding om Arbeidsbetinget Sykdom (MOAS) Opplysninger om arbeidsrelatert sykdom blant ansatte både på landbaserte og offshore petroleumsinstallasjoner i Norge fylles inn i registreringsskjemaer og rapporteres til Ptil av lege i henhold til lovverket. Dette rapporteringssystemet ble etablert i 1992, og inneholder informasjon om den ansattes alder, stilling, diagnose og type eksponering som kan være mulig årsak til sykdommen. Diagnosene er basert på den niende revisjonen av International Statistical Classification of Disease and Related Health Problems (ICD-9). Arbeidsmiljøloven ( 5-3) innebærer at leger har rapporteringsplikt dersom det antas at en gitt sykdom kan være forårsaket av selve arbeidet eller forhold på arbeidsplassen. Støyindikatordata I samarbeid med representanter fra industrien og konsulentfirmaet Sinus AS har Ptil utviklet en metode for beregning av en risikoindikator for støy, til bruk på petroleumsinstallasjoner på den norske kontinentalsokkelen. Målinger av støynivå har blitt utført i henhold til anerkjente standarder siden Støyindikatoren for en installasjon uttrykkes som eksponeringen for støy som personalet utsettes for, og målinger har blitt foretatt for følgende seks utvalgte yrkesgrupper:

12 7 dekksoperatør, hjelpearbeider, maler/overflatebehandler, mekaniker, sementer og tårnmann. For hver yrkesgruppe måles støynivået og den daglige eksponeringstiden for de to områdene med lengst eksponeringstid der støynivået var høyere enn 80 db, og for de to områdene med høyest støynivå. Dersom to av områdene faller sammen med hverandre, blir det ikke valgt ut et nytt område for målinger. Målingene blir utført under mest mulig typiske driftstilstander. De utvalgte målestedene forventes å være representative for eksponeringen på arbeidsstedet og/eller rommet. Risikonivå i petroleumsvirksomheten (RNNP)-spørreskjemaundersøkelsen RNNP-spørreskjemaundersøkelsen utføres som del av Ptil-prosjektet Risikonivå i petroleumsvirksomheten, et prosjekt som har som målsetning å måle og forbedre HMS-tilstanden i petroleumsvirksomheten på innretninger offshore og landanlegg (Ptil, Hovedrapport 2007). Spørreskjemaundersøkelsen inkluderer spørsmål som omhandler demografi, sikkerhet, fysisk, kjemisk, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, og vurdering av egen helse. Hensikten med undersøkelsen er å måle ansattes opplevelse av HMS-tilstanden i norsk petroleumsindustri. Fram til 2005 ble skjemaene kun utdelt til alle ansatte på norske innretninger på sokkelen, mens alle landanlegg ble inkludert i Fra og med 2003 ble spørreskjemaet tilgjengelig på engelsk i tillegg til norsk. I 2001 foregikk datainnsamlingen i en to ukers periode, slik at bare omlag en tredjedel av de ansatte fikk anledning til å svare. For 2003 og 2005 foregikk datainnsamlingen i løpet av en seks ukers periode, slik at alle med ordinær arbeidstidsordning offshore etter planen skulle ha gjennomført en arbeidsperiode i innsamlingstidsrommet. Personer som på den tiden var sykemeldte, hadde permisjon eller av andre grunner ikke reiste offshore, ble ikke inkludert. Svarprosenten antas å være på om lag 50 %. 2.2 Analyser Overflatebehandlere som yrkesgruppe Resultatene fra arbeidsseminarprosjektet (Ptil, Hovedrapport 2007) er benyttet i utarbeidelsen av beskrivelsen av overflatebehandlere som yrkesgruppe, som omfatter arbeidsbeskrivelse, rammebetingelser og psykososiale/organisatoriske faktorer, og fysiske og kjemiske eksponeringer (Del 3 i denne rapporten). Eksponeringer og rammebetingelser Risikoskjema er utarbeidet for følgende seks uønskede eksponeringer: 1. Støy (skjema 1) 2. Kjemikalier, støv og røyk (skjema 2) 3. Vibrasjoner (skjema 3) 4. Fysisk belastende arbeid (skjema 4) 5. Psykososiale forhold (skjema 5) 6. Risiko for personskader (skjema 6) Disse risikoskjemaene er gjengitt i denne rapportens Del 4: Eksponeringer og rammebetingelser. Skjemaene for hver av de uønskede eksponeringene (unntatt skjema 5 om psykososiale forhold) inneholder en vurdering av grad av eksponering og potensielle konsekvenser, basert på utvalgte relevante spørsmål fra RNNP-spørreskjemaundersøkelsen (se vedlegg). RNNPspørreskjemaundersøkelsen ble benyttet til denne vurderingen selv om resultatene angir et utvalg ansattes subjektive vurdering av risikofaktorer, arbeidsulykker og helsestatus med den usikkerheten dette medfører. Dette er den eneste datakilden som inkluderer en stor mengde informasjon om både eksponering og mulige utfall for alle yrkesgrupper i petroleumsindustrien i Norge. Spørsmålene som henviser til eksponering inneholder fem svaralternativer ( Helt enig, Delvis enig, Verken enig eller uenig, Delvis uenig og Helt uenig, eller Meget sjelden

13 8 eller aldri, Nokså sjelden, Av og til, Nokså ofte og Meget ofte eller alltid, mens spørsmålene relatert til konsekvens har fire ( Ikke plaget, Litt plaget, Ganske plaget, og Svært plaget ) eller to ( Ja og Nei). Skjemaene 1-4 for eksponeringer og rammebetingelser viser en oversikt (i 2x2-tabeller) over andelen av overflatebehandlerne som er henholdsvis eksponert og samtidig plaget, eksponert og ikke plaget, ikke eksponert og ikke plaget, og ikke eksponert og plaget. Personer som har krysset av for en av de to mest ekstreme svaralternativene på spørsmålene relatert til eksponering ( Helt enig / Delvis enig, Meget sjelden eller aldri / Nokså sjelden, eller omvendt, avhengig av om spørsmålet er positivt eller negativt ladet) har blitt angitt som Eksponert / Utsatt for risiko, mens de som har valgt en av de tre andre svaralternativene omtales som Ikke eksponert / Ikke utsatt for risiko. De nøytrale svaralternativene ( Verken enig eller uenig / Av og til ) regnes dermed som ikke eksponert. Når det gjelder relatert til konsekvens har svaralternativene Ganske plaget og Svært plaget blitt angitt som Plaget, mens svaralternativene Ikke plaget og Litt plaget er angitt som Ikke plaget i skjemaene. Disse 2x2-tabellene gir et visuelt bilde av hvor stor andel som er eksponert vs. ikke eksponert og om det andelsvis er flere med helseplager blant de som er eksponert vs. ikke eksponert. Tradisjonelt i 2x2-tabeller framstilles antall observasjoner i hver av de fire kategoriene 1) både eksponert og plaget, 2) eksponert men ikke plaget, 3) ikke eksponert men plaget og 4) verken eksponert eller plaget, samt at det oppgis totalt antall ikke-eksponerte og eksponerte personer. Vi har imidlertid valgt å oppgi andeler i stedet for antall (der summen av andelene i de fire kategoriene er lik 100 %). Psykososiale forhold (skjema 5) og risiko for personskader (skjema 6) ble satt opp noe annerledes. For vurdering av psykososiale forhold ble de utvalgte spørsmålene fra RNNP-spørreskjemaet gruppert i temaområder, der middelverdien blant overflatebehandlere for gjennomsnittlig score på spørsmålene ble framstilt for hvert temaområde (hvor 1 = Meget sjelden, 2 = Nokså sjelden, 3 = Av og til, 4 = Nokså ofte og 5 = Meget ofte). Risiko for personskader ble gruppert i 4 nivåer (hvor 1 er lavest og 4 er høyest), der andelen Utsatt eller Ikke utsatt for arbeidsulykke det siste året ble framstilt for hvert nivå (4x2-tabell). Vurderingen av risiko for personskader er basert på en gjennomsnittlig score blant en rekke spørsmål fra RNNP-spørreskjemaundersøkelsen; hvor de som har en gjennomsnittlig score som ligger mellom Helt enig og Delvis enig på risikospørsmålene kategoriseres i nivå 1, mellom Delvis enig og Verken eller i nivå 2, mellom Verken eller og Delvis uenig i nivå 3, og mellom Delvis uenig og Helt uenig i nivå 4. Relevant statistikk vedrørende arbeidsulykker, arbeidsbetinget sykdom og støynivåer fra henholdsvis PIP, MOAS og Støyindikatordata står oppført i kommentarfeltet i skjemaene. Kommentarfeltet inneholder også bemerkninger vedrørende usikkerhet, mangel på relevante spørsmål i RNNP-spørreskjemaet, årsaks/virkningsforhold osv. Deretter diskuteres forskjellige rammebetingelsers (både eksponeringsspesifikke og andre påvirkende faktorer) påvirkning på, og betydning for, de ulike eksponeringene, med vekt på samvirkning mellom forskjellige faktorer. Grunnlaget for vurderingen av grad av eksponering og mulige konsekvenser for de seks uønskede eksponeringene er forklart nedenfor. Vedlegg I inneholder en oversikt over spørsmålskategoriene fra RNNP-spørreskjemaundersøkelsen og ordlyden på spørsmålene som ble brukt for å belyse grad av eksponering og mulige konsekvenser for de ulike eksponeringene. Vedlegg II viser

14 9 resultatene for de enkelte spørsmålene fra RNNP-spørreskjemaundersøkelsen som ble brukt som grunnlag for vurderingen av grad av eksponering og konsekvenser. I det siste vedlegget (vedlegg III) vises resultater fra RNNP-spørreskjemaundersøkelsen blant alle offshoreansatte. 1 Støy Tre potensielle konsekvenser av eksponering for støy ble undersøkt: Hørselsskader (svekket hørsel og/eller øresus), restitusjonsproblemer (støy et problem for søvn offshore), og kommunikasjon (sviktende kommunikasjon fører til at farlige situasjoner kan oppstå). Støy kan tenkes å forårsake andre helseplager, som stress og hodepine, men disse plagene ble vurdert som for uspesifikke til å inngå i analysene ettersom de kan være resultat av en rekke andre faktorer. 2 Kjemikalier, støv og røyk Som mulige konsekvenser av eksponering for kjemikalier, støv og røyk ble de tre helseplagene hudlidelser (eksem, utslett), plager i luftveiene, og allergiske reaksjoner/overfølsomhet analysert. Eksponering for kjemikalier, støv og røyk kan også medføre symptomer som kvalme, hodepine og øyeplager, samt sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdom, men disse helseplagene har for kompliserte årsaksforhold til at de kunne relateres til kjemikalier, støv og røyk i tilstrekkelig grad i den foreliggende analysen. 3 Vibrasjoner Kun ett spørsmål i RNNP-spørreskjemaet kunne relateres til vibrasjoner (smerter i nakke/skuldre/arm). Muskel- og skjelettplager skyldes trolig oftere andre typer fysisk belastende arbeid, men en 2x2-tabell vil kunne gi et bilde av om de som oppgir å være eksponert for vibrasjoner oftere har plager enn de som ikke eksponeres. Hvite fingre er ofte et tidlig symptom på utvikling av skader fra vibrasjoner, og vil derfor være et godt mål på potensielle konsekvenser. Dette spørsmålet ble inkludert i RNNP-spørreskjemaet som ble utstedt i 2007, men var ikke med i de tidligere undersøkelsene, og kunne derfor ikke inkluderes i denne oversikten. 4 Fysisk belastende arbeid Spørsmålene fra RNNP-spørreskjemaet som er brukt i beregningen av hvor mange som er eksponert for ergonomiske risikofaktorer er begrenset til tunge løft, gjentatte og ensidige bevegelser og belastende arbeidsstillinger i denne oversikten. Det er påvist at muskel- og skjelettplager kan ha komplekse årsaksforhold, relatert til både arbeidstempo, og psykososiale og organisatoriske faktorer. Det er imidlertid vanskelig å etablere årsaks/virkningsforhold, og slike forhold ligger utenfor denne oversikten. 5 Psykososiale forhold Spørsmålene fra RNNP-spørreskjemaet som ble valgt ut i denne oversikten gir en oversikt over åtte temaområder som er et utvalg av gode predikatorer for å kartlegge psykososiale forhold på arbeidsplassen: Kontroll i arbeidet Sosial støtte Jobbtrygghet Tilbakemelding på utført arbeid Positivt utfordrende arbeidsoppgaver Krav om kunnskapsoppdatering Krav om høyt arbeidstempo Jobbkrav med negative konsekvenser Mobbing

15 10 Spørsmålene i RNNP-spørreskjemaundersøkelsen som omhandler psykososiale faktorer er basert på et lite utvalg fra kartleggingsverktøyet General Questionnaire for Psychological and Social factors at work (QPS Nordic ) (Skogstad m.fl., 2001). Spørsmålene utgjør imidlertid ikke et fullstendig og utarbeidet kartleggingsverktøy for psykososiale faktorer ettersom dette ville krevd et stort antall spørsmål for å kunne vurdere mange ulike skalaer, og dette var utenfor rammen til RNNP-spørreskjemaundersøkelsen. De utvalgte temaområdene og spørsmålene bør derfor tolkes separat, og ikke ses som en helhetlig vurdering av alle psykososiale faktorer i arbeidssituasjonen. Noen av spørsmålene som har blitt valgt ut fra QPS Nordic har i tillegg blitt modifisert, noen til å få negativ tolkning, og dette endrer betydningen av spørsmålet og vanskeliggjør vurderingen. Som et mål på potensielle konsekvenser av psykososiale forhold ble det undersøkt hvor stor andel av overflatebehandlerne som deltok i RNNP-spørreskjemaundersøkelsen som svarte at de hadde psykiske plager (angst, depresjon, tristhet, uro). Psykiske plager kan imidlertid skyldes andre faktorer enn psykososiale forhold i arbeidslivet, som forhold i hjemmet, annen sykdom og lignende. Psykososiale faktorer kan føre til muskel- og skjelettplager, og kan også være risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Slike komplekse årsaks- og virkningsforhold krever imidlertid undersøkelser og analyser som ligger utenfor denne oversikten. 6 Risiko for personskader Risiko for personskader ble oppdelt i fire nivåer, der nivå fire angir høyest risiko. Risikonivåene er beregnet på grunnlag av en middelverdi av en rekke ulike faktorer basert på spørsmål fra RNNP-spørreskjemaet som vil ha betydning for risiko for arbeidsulykker og personskader, der hvert spørsmål er tillagt samme vekt. Spørsmål relatert til risiko for storulykker er ikke inkludert, og dermed er ikke opplevd risiko for forhold som gasslekkasjer, eksplosjoner og fallende gjenstander tatt hensyn til, selv om slike hendelser også ville kunne resultere i personskader. Andre eksponeringer som ekstreme temperaturer, sterk vind, stråling og mikroorganismer er aktuelle for ansatte i petroleumsvirksomheten, men er ikke omfattet av RNNP-spørreskjemaet. Særlig ekstreme temperaturer (kulde) vil bli mer aktuelt framover i forbindelse med økt aktivitet i nordområdene. Selv om respondentene for spørsmålene om helseplager kan sette kryss dersom de mener at plagen helt eller delvis er forårsaket av din arbeidssituasjon, er det valgt ikke å ta hensyn til dette i eksponeringsskjemaene. Årsaksforhold relatert til helseplager er ofte komplekse og resultat av en rekke ulike faktorer som kan være knyttet til eksponeringer på arbeidsplassen, forhold på bostedet, og livsstil (røyking, diett). Det kan derfor være vanskelig å vurdere om en helseplage helt eller delvis er forårsaket av arbeidssituasjonen, og disse opplysningene ble dermed vurdert å være forbundet med så stor usikkerhet at de ble utelatt. Helseplager som er oppført i skjemaene vil dermed ofte overestimeres som mål på potensielle konsekvenser av eksponeringer på arbeidsplassen. I tillegg er årsaks/virkningsforholdene når det gjelder eksponeringer og potensiell sykdom komplekse og relatert til hverandre, slik at mange plager kan være resultat av en kombinasjon mellom flere ulike eksponeringer, mens en eksponering kan forårsake flere ulike helseplager. Vi har derfor forsøkt å velge ut spørsmål relatert til grad av eksponering og mulige konsekvenser som er mest mulig spesifikke for den gjeldende eksponeringen. Samlet risikoprofil for overflatebehandlere På grunnlag av opplysningene om arbeidssituasjonen for overflatebehandlere oppført i risikoskjemaene har vi foretatt sannsynlighetsvurderinger basert på subjektive tolkninger for hver av de uønskede eksponeringene, samt diskutert potensielle konsekvenser. Disse risikovurderingene, sammen med kommentarer, er oppført til slutt i rapporten i en oppsummerende samlet risikoprofil for overflatebehandlere.

16 11 3 Overflatebehandlere som yrkesgruppe Nedenfor gir vi en presentasjon av overflatebehandlere i petroleumsvirksomheten, med en gjennomgang av arbeidsoppgaver, rammebetingelser og psykososiale/organisatoriske faktorer, og fysiske og kjemiske eksponeringer som er relevante for arbeidstakergruppen. 3.1 Arbeidsbeskrivelse Tabell 3.1 inneholder en arbeidsbeskrivelse for overflatebehandlere i petroleumsindustrien. Tabell 3.1. Arbeidsbeskrivelse for overflatebehandlere Formål Overflatebehandling utføres i konstruksjonsfasen og ved vedlikehold for å forlenge materialenes levetid. Arbeidsoperasjoner Arbeidsoperasjoner omfatter påføring av maling, passiv brannbeskyttelse, metallisering og isolering, samt forbehandlingsmetoder som sliping, nålepikking, vannjetting, sandblåsing, høytrykksspyling og kjemisk rengjøring. Organisering Overflatebehandling deles inn i undergruppene malere og isolatører. Malere utfører overflatebehandling som malingspåføring, brannisolering, og ulike forbehandlingsmetoder. Typiske arbeidsoppgaver for isolatører inkluderer isolering, avisolering og kapsling. Arbeidsutstyr/redskaper Malingspåføring: kost, rull, slange, maling (epoksy, polyuretan, isocyanater). Ultrahøytrykksspyling: pistol og kompressor. Sandblåsing: blåseapparat, dyse, sand (stål- eller mineralsand). Mekaniske forbehandlingsmetoder: slipeapparat, nålepikker. Metallisering: metalltråd (Al, Zn eller Mg), metallblåser. Verne- og sikkerhetsutstyr Overtrykksmasker, hansker, overtrekksdresser (inkludert engangsdresser og støvdresser), hørselsvern (enkelt og dobbelt). 3.2 Rammebetingelser og psykososiale/organisatoriske faktorer I den norske petroleumsvirksomheten utføres det på årsbasis i størrelsesorden ca. 900 årsverk innenfor overflatebehandling. Overflatebehandling utføres nesten utelukkende av entreprenørselskaper, noe som har stor betydning for organisatoriske forhold og psykososiale faktorer for yrkesgruppen. Tabell 3.2 viser en oversikt over rammebetingelser som har særlig stor betydning for overflatebehandlere. Forhold som nomadevirksomhet, kampanjevedlikehold, jobbusikkerhet, fysiske og kjemiske eksponeringer, manglende kompetanseutvikling og kjennskap til nye prosedyrer og uklare ansvarsforhold kan potensielt føre til stress for den enkelte ansatte og øke risikoen for arbeidsulykker, personskader og storulykker. Sikkerhet er sterkt vektlagt i petroleumssektoren, særlig på innretninger offshore, noe som har medført at risikoen for ulykker er lav. Overflatebehandlere som arbeider i petroleumsindustrien er likevel en yrkesgruppe som er spesielt utsatt både for uønskede eksponeringer og for rammebetingelser som potensielt kan medføre økt risiko for ulykker og helseplager.

17 Tabell 3.2. Sentrale rammebetingelser og psykososiale/organisatoriske faktorer for overflatebehandlere i petroleumsindustrien Arbeidstid/skiftordninger Blant overflatebehandlere har 71 % fast dagskift som skiftordning, mens de resterende for det meste har skiftordning som varierer. På innretninger offshore opereres det med skiftordninger som innebærer 12 timer sammenhengende arbeidsskift etterfulgt av 12 timer hvile, i 14 etterfølgende dager. De ansatte har deretter fire uker fri. De lange arbeidsdagene kan oppleves som spesielt belastende for overflatebehandlere på grunn av lang sammenhengende eksponering for de mange fysiske og kjemiske forholdene. Operatør/kontraktøransettelse De aller fleste overflatebehandlere er kontraktøransatte Entreprenøransatte kan generelt oppleve større grad av skifte av arbeidsplass på forskjellige innretninger og ved forskjellige bedrifter, og er ofte nomader. Entreprenørbedrifter utfører også ofte kampanjearbeid og arbeid i konstruksjonsfasen i stor grad, noe som innebærer at arbeidsmengden periodevis er stor. I tillegg kan de ansatte rammes av problemer knyttet til mangelfullt samarbeid mellom operatørselskap og leverandørbedrift i forhold til regler og prosedyrer. Nomadevirksomhet Arbeidssted: 32 % av overflatebehandleren offshore jobber fast på en innretning, 27 % jobber stort sett fast på en innretning og for 41 % varierer innretning for hver tur. Bijobber: 20 % opplyser om at de har bijobber på land i periodene mellom offshoreturene. Nomadevirksomhet er utbredt blant overflatebehandlere i petroleumsindustrien, noe som innebærer at de har korte oppdrag på, og hyppig skifte mellom, flere forskjellige innretninger og for forskjellige selskaper, ofte med ulike typer jobber på hvert oppdrag. Dette kan medføre problemer og uklare ansvarsforhold med hensyn på ulike regler og prosedyrer hos ulike selskaper, kompetanseutvikling, påvirkningsmuligheter, fysisk tilrettelegging på innretningene, oppgradering av teknologi/utstyr, helseoppfølging og inkludering på arbeidsplassen. Kampanjevedlikehold Mye av arbeidet med overflatebehandling er sesongbetont og utføres i sammenheng med vedlikeholdskampanjer/revisjonsstanser, ofte i sommerhalvåret. Dette innebærer at arbeidsmengden periodevis er stor. Alder/arbeidserfaring, kjønn Syv av ti overflatebehandlere er mellom 31 og 50 år, mens omtrent like mange er over 50 år som under 31 år. Overflatebehandling er et utpreget mannsdominert yrke (omlag 99 % menn), noe som potensielt kan føre til at noen av de få kvinnelige ansatte opplever ekstra arbeidspress og ekskludering fra det sosiale miljøet. Eldre ansatte vil ofte ha opparbeidet seg mye arbeidserfaring og høy kompetanse på utførelse, regler og prosedyrer i forbindelse med arbeidsoperasjoner og korrekt bruk av verneutstyr, og vil gjerne ha påvirkningsmuligheter både overfor ledelse og yngre arbeidstakere (kompetanseoppbygging, bruk av verneutstyr, sikkerhetsklima). Samtidig kan eldre ha større sjanse for å ha eller utvikle ulike helseplager, både på grunn av at eldre kan være mer mottakelige for enkelte helseplager, og fordi ansatte som har jobbet lenge i yrket vil ha vært eksponert for forskjellige risikofaktorer i opptil flere tiår. Det vil imidlertid forekomme en utsiling av arbeidstakere etter hvert som de blir eldre, ved at arbeidstakere som utvikler sykdom eller skade i større grad blir arbeidsuføre eller skifter arbeid. De som fortsatt jobber som overflatebehandlere når de er godt voksne er dermed en selektert gruppe. Fagorganisering En relativt høy andel av overflatebehandlere i petroleumsindustrien er ikke fagorganisert. Manglende fagorganisering kan føre til færre påvirkningsmuligheter med hensyn på egen arbeidssituasjon og dårligere lønnsvilkår, i tillegg til at en ikke får støtte ved problemer relatert til fysisk/kjemisk eller psykososialt arbeidsmiljø, kontrakter osv. Kontraktsforhold Insentiver i kontrakter og konkurranse på økonomi i anbudsrunder kan medføre at HMS nedprioriteres til fordel for produksjon. Kommunikasjon Høyt støynivå på installasjonene, samt stor variasjon i nasjonalitet, spesielt med manglende språkkunnskaper i norsk og engelsk og kulturforskjeller, kan medføre problemer med hensyn på kommunikasjon. Svikt i kommunikasjonen utgjør en stor potensiell fare for sikkerheten. 12

18 Tilretteleggelse av arbeidsplass Ettersom overflatebehandlere utfører mye vedlikeholdsarbeid på alle typer overflater på installasjonene, må de ofte arbeide på steder som er små og trange og i høyden, med vanskelig framkommelighet. Mange steder på installasjonene er ikke tilrettelagt for vedlikeholdsarbeid i konstruksjonsfasen. Påvirkningsmuligheter Det at overflatebehandlere nesten utelukkende er entreprenøransatte og i høy grad er nomader innebærer at yrkesgruppen generelt kan ha færre påvirkningsmuligheter når det gjelder egen arbeidssituasjon. Dette er relevant både i forhold til nærmeste og sentral ledelse på det arbeidsstedet og i det operatørselskapet de arbeider for med tanke på etterfølgelse av lov- og regelverk, og i forhold til myndigheter og større selskaper i bransjen med tanke på utforming av lov- og regelverk og utvikling av bedre teknologi og utstyr. Lov- og regelverk, prosedyrer og instrukser Med tanke på lov- og regelverk, prosedyrer og instrukser kan det oppstå uklare ansvarsforhold, problemer og konflikter på grunn av ulike regler hos operatør og leverandør. Mangelfull samordning mellom for eksempel myndigheter, fagforeninger, større selskaper i bransjen og operatørselskaper kan være en årsak til at utvikling av bedre teknologi og utstyr på mange områder har stagnert. Omorganiseringer/bemanning Nedbemanning vil øke risiko for overflatebehandlere ettersom flere av arbeidsoperasjonene er forbundet med risiko for arbeidsulykker i tillegg til de fysiske og kjemiske eksponeringene de medfører. Et minimum antall arbeidere for hver arbeidsmetode er derfor spesifisert i regelverk og prosedyrer. Kompetanse/opplæring Kompetanse i forhold til utførelse, regler og prosedyrer for ulike arbeidsoperasjoner, eksponeringer og bruk av verneutstyr er spesielt aktuelt for overflatebehandlere på grunn av de mange risikofaktorene knyttet til sikkerhet og fysiske og kjemiske eksponeringer. Fokus på kompetanseoppbygging, opplæring, informasjon, sikkerhetsgjennomganger og sikkerhetsklima er derfor viktig. Personlig verneutstyr Det personlige verneutstyret utgjør den primære barrieren mot flere av de fysiske og kjemiske eksponeringene overflatebehandlere utsettes for i arbeidet, og tilgang og konsistent og korrekt bruk er derfor essensielt. Problemer oppstår imidlertid ved at verneutstyret ikke alltid eliminerer eksponeringene fullstendig, i tillegg til vanskeligheter med funksjonalitet ved samtidig bruk av ulike typer verneutstyr. 13

19 Fysiske og kjemiske eksponeringer Arbeidet med overflatebehandling medfører en rekke fysiske og kjemiske eksponeringer. De viktigste eksponeringene og arbeidsoperasjonene som forårsaker dem er oppført i tabell 2.3. Tabell 3.3. De viktigste fysiske og kjemiske eksponeringene for overflatearbeidere, og arbeidsoppgaver forbundet med dem. Uønskede Arbeidsoppgaver Beskrivelse eksponeringer Støy Ultrahøytrykksspyling Sandblåsing Utstyret som brukes ved mange av arbeidsoperasjonene innen overflatebehandling, særlig sandblåsing og ultrahøytrykksspyling, Kjemikalier Støv Vibrasjoner Fysisk belastende arbeid Risikofylt arbeid Sprøytemaling Kjemisk rengjøring Sandblåsing Metallisering Ultrahøytrykksspyling Enkelte mekaniske forbehandlingsmetoder Ultrahøytrykksspyling Sandblåsing Sprøytemaling Metallisering Enkelte mekaniske forbehandlingsmetoder Ultrahøytrykksspyling medfører høyt støynivå. Mange av arbeidsoppgavene innebærer kjemikalieeksponering, særlig prosesser som malingspåføring og kjemisk rengjøring. Kjemikalier som inneholder flyktige organiske løsemidler og allergifremkallende stoffer er typiske, og det forekommer også bruk av kreftfremkallende stoffer. Tidligere ble vinylbaserte overflatesystemer brukt på installasjoner offshore (Moen m.fl., 2004). Malingen som brukes i dag er i hovedsak epoksybasert. Isocyanatbaserte overflatebelegg (polyuretanmaling) er faset ut i petroleumsvirksomheten offshore på grunn av stor helserisiko. Eksponering for støv er utbredt i forbindelse med metallisering (metallstøv) og sandblåsing (stålsand, mineralsand). Operasjoner som ultrahøytrykksspyling og en del mekaniske forbehandlingsmetoder involverer høyt trykk og sterke vibrasjoner. Fysisk belastende arbeid er også aktuelt for overflatearbeidere ettersom de i høy grad utsettes for tunge løft, gjentatte og ensidige bevegelser og belastende arbeidsstillinger. Ultrahøytrykksspyling, sandblåsing, sprøytemaling og metallisering regnes som særlig fysisk belastende prosesser. Flere av arbeidsoperasjonene kan potensielt medføre alvorlige arbeidsulykker og personskader. Ultrahøytrykksspyling er forbundet med spesielt høy risiko pga. høyt trykk og sterke vibrasjoner.

20 4 Eksponeringer og rammebetingelser Diskusjoner rundt risikofaktorene støy, kjemikalier, støv og røyk, vibrasjoner, fysisk belastende arbeid, psykososiale forhold, og risiko for personskader er oppført i skjemaene 1-6. Hvert risikoskjema inneholder vurderinger av grad av eksponering og potensielle konsekvenser basert på RNNP-spørreskjemaundersøkelsen for yrkesgruppen, et kommentarfelt med bemerkninger om vurderingene og resultatene av analyser av data fra PIP, MOAS og Støyindikatordata, samt diskusjoner rundt rammebetingelser, både eksponeringsspesifikke faktorer og andre påvirkende faktorers innvirkning på de ulike risikofaktorene. Informasjonen i skjemaene bygger videre på det som står generelt om arbeidsbeskrivelse og rammebetingelser til overflatebehandlere i tabellene

21 Skjema 1: Støy STØY 2x2-tabeller over resultater fra RNNPspørreundersøkelsen. For detaljert beskrivelse, se vedlegg I og II. HØRSELS- SKADER: Svekket hørsel og/eller øresus RESTITUSJONS- PROBLEMER: Støy et problem for søvn offshore KOMMUNIKA- SJON: Sviktende kommunikasjon fører til at farlige situasjoner kan oppstå Plaget Ikke plaget Plaget Ikke plaget Risiko Ikke risiko Eksponert 13 % 43 % 5 % 8 % 6 % 50 % Ikke eksponert 3 % 41 % 10 % 78 % 5 % 40 % Kommentar: Konsekvensmålet Restitusjonsproblemer: Støy et problem for søvn offshore kan tolkes noe upresist (støy er et problem når en skal sove, men en får allikevel nok søvn, eller en får svært lite søvn, og er derfor ikke uthvilt på jobb). Kommunikasjon kan også henvise til andre kommunikasjonsproblemer enn støy, som språk- og kulturforhold. Resultatene fra 2x2-tabellene kan tyde på at en større andel er plaget med hørselsskader og restitusjonsproblemer blant de støyeksponerte enn blant de ikkeeksponerte. Innrapporteringer til Ptil: - 21 % av alle innrapporterte tilfeller av arbeidsbetinget sykdom ( ) for overflatebehandlere var relatert til hørselsskader samt øresus. - Støyindikatordata for arbeidstakergrupper på sokkelen (innrapportert til Ptil i 2006): Maler/overflatebehandler: Middelverdi: 100 (tallet ligger tett opp til gjennomsnittlig støyeksponering over en tolv timers arbeidsperiode uttrykt i dba). RAMMEBETINGELSER EKSPONERINGSSPESIFIKKE FAKTORER Personlig verneutstyr Overflatebehandlere bruker enkelt eller dobbelt (klokker og øreplugger) hørselsvern, avhengig av støynivået knyttet til hver enkelt arbeidsmetode og arbeidssituasjon. Støynivået på arbeidsstedet for overflatebehandlere er svært høyt; i Støyindikatordata ble det registrert en middelverdi på 100 dba (gjennomsnittlig støyeksponering over en tolv timers arbeidsperiode). Korrekt bruk av hørselsvern er derfor viktig. Ettersom overflatebehandlere ofte benytter flere ulike typer verneutstyr for beskyttelse mot flere eksponeringer (kjemikalier, støv) kan det oppstå problemer, for eksempel ved bruk av øreklokker og maske samtidig, der øreklokkene lett kan gli av. Ved enkelte arbeidsoperasjoner er støynivået så høyt at hørselsvernet er på grensen til å gi god nok beskyttelse. Resultatene fra RNNPspørreskjemaundersøkelsen viser også at totalt 16 % av respondentene hadde hørselsskader, og at totalt 56 % var eksponert for støy. En stor andel av overflatearbeiderne står dermed i fare for å utvikle hørselsskader i fremtiden. Hørselsskader utgjorde en relativt stor del av innrapporterte tilfeller av arbeidsbetinget sykdom i MOAS for yrkesgruppen (21 %). En studie foretatt av Morken m.fl. (2005) viste også at overflatebehandlere, nest etter mekanikere, var den yrkesgruppen i petroleumssektoren offshore som rapporterte flest hørselsskader mellom 1992 og Arbeidsmetode/utstyr Enkelte arbeidsoperasjoner medfører særlig mye støy, særlig ultrahøytrykkspyling, men også metoder som sandblåsing. ANDRE PÅVIRKENDE FAKTORER Arbeidstid De lange arbeidsdagene på innretninger offshore (12 timer) medfører lang sammenhengende eksponering på støyfylte arbeidssteder, noe som kan øke risikoen for å utvikle hørselsskader.

22 17 Operatør/kontraktøransettelse, kampanjevedlikehold Kontraktøransettelse og kampanjevedlikehold er forhold som kan innebære periodevis stor arbeidsmengde, noe som medfører lang sammenhengende eksponering for støy. I tillegg kan det oppstå uklare ansvarsforhold og konflikter med tanke på prosedyrer knyttet til bruk av støyfylte metoder og hørselsvern. Nomadevirksomhet Den utbredte nomadevirksomheten blant overflatebehandlere, med korte oppdrag på flere forskjellige innretninger og landanlegg, ofte med forskjellige typer jobber på hvert oppdrag, kan føre til ytterligere problemer og mangelfullt samarbeid i forhold til ulike regler og prosedyrer med hensyn på støyfylte arbeidsoperasjoner hos ulike selskap og på ulike installasjoner. Påvirkningsmuligheter Overflatebehandlere (entreprenøransatte, høy grad av nomadevirksomhet ) kan ha færre påvirkningsmuligheter når det gjelder utforming og etterfølgelse og lov- og regelverk, samt prosedyrer og instrukser for arbeidsmetoder som innebærer høy støy som gjelder på det arbeidsstedet og for det operatørselskapet de til enhver tid arbeider. Lov- og regelverk, prosedyrer og instrukser Deltakerne på arbeidsseminaret etterlyste flere sentrale bestemmelser om fysiske og kjemiske eksponeringer, deriblant støyfylte arbeidsoperasjoner og verneutstyr mot støy. De mente at konflikter mellom operatørers og entreprenørers forskrifter måtte løses ved bedre sentrale forskrifter mht. utførelse og rotasjonsordninger for støyfylte arbeidsprosesser og bruk av verneutstyr. Det er behov for utvikling av bedre tekniske løsninger som medfører mindre støy, samt mer effektivt og anvendelig verneutstyr. Bemanning/omorganiseringer I forhold til bemanning, mente deltakerne på arbeidsseminaret at minimum bemanning på enkelte arbeidsoperasjoner (ultrahøytrykkspyling) burde økes slik at rotasjonen kan økes, blant annet med tanke på lang sammenhengende eksponering for høy støy. Alder/arbeidserfaring/kompetanse Kompetanse i forhold til utførelse, regler og prosedyrer for arbeidsoppgaver som medfører støy og korrekt bruk av hørselsvern er viktig for å redusere eksponering for støy. Eldre ansattes arbeidserfaring, kompetanse og påvirkningsmuligheter er viktig med tanke på dette. Samtidig er eldre mer mottakelige for hørselsskader, både på grunn av aldring i seg selv, og fordi ansatte som har jobbet lenge i yrket vil ha vært eksponert for høy støy over lang tid.

23 Skjema 2: Kjemikalier, støv og røyk KJEMIKALIER, STØV OG RØYK 2x2-tabeller over resultater fra RNNPspørreundersøkelsen. For detaljert beskrivelse, se vedlegg I og II. HELSE- PLAGER: Hudlidelser (eksem, utslett) Plaget Ikke HELSE- PLAGER: Plager i luftveiene HELSE- PLAGER: Allergiske reaksjoner/ overfølsomhet Plaget Ikke Plaget Ikke plaget plaget plaget Eksponert 5 % 49 % 5 % 50 % 3 % 52 % Ikke eksponert 3 % 42 % 1 % 44 % 2 % 43 % Kommentar Det foreligger usikkerhet rundt helseplagene som er oppført som potensielle konsekvenser av eksponering for kjemikalier, støv og røyk. Disse helseplagene kan skyldes forhold utenfor arbeidssituasjonen; plager i luftveiene kan skyldes røykevaner, mens både hudlidelser som eksem og utslett, og allergiske reaksjoner/overfølsomhet er relativt utbredt i befolkningen som resultat av arv eller andre faktorer i miljøet. Resultatene fra 2x2-tabellene tyder på at mange er eksponert for kjemikalier, støv og røyk, men andelen som sier de er plaget er relativt lav. Innrapporteringer til Ptil: - 23 % av alle innrapporterte tilfeller av arbeidsbetinget sykdom ( ) for overflatebehandlere var relatert til hud og underhud. RAMMEBETINGELSER EKSPONERINGSSPESIFIKKE FAKTORER Personlig verneutstyr Tilgang til og korrekt bruk av personlig verneutstyr (overtrykksmaske, hansker, overtrekksdress, engangsdress) er essensielt for å beskytte mot eksponering for kjemikalier, støv og røyk, spesielt med tanke på det store antallet og mengden kjemikalier overflatebehandlere eksponeres for, samt store mengder støv i forbindelse med enkelte arbeidsprosesser. Operatørene kan eksponeres både ved hudkontakt, innånding, og sjeldnere ved svelging. RNNP-spørreskjemaundersøkelsen viste at til sammen 8 % av respondentene var plaget av hudlidelser, 6 % av plager i luftveiene og 5 % av allergiske reaksjoner/overfølsomhet, og flertallet var eksponert for kjemikalier på arbeidsplassen. Sykdom relatert til hud og underhud stod for 23 % av innrapportert arbeidsbetinget sykdom til MOAS i perioden På arbeidsseminaret kom det imidlertid fram at verneutstyret ikke eliminerer eksponeringen fullstendig; kjemikalier, støv og røyk kan trenge inn under drakten ved sømmer og overganger mellom hender og armer og ved halsen. I tillegg kan det oppstå problemer ved samtidig bruk av verneutstyr mot kjemikalier og støv, og andre typer verneutstyr (f. eks. maske i kombinasjon med øreklokker). Arbeidsmetode/utstyr Arbeidsoperasjoner som påføring av maling (særlig sprøytemaling) og andre typer belegg medfører eksponering for mange forskjellige kjemikalier. Bruk av kjemikalier med høyt innhold av løsemidler og som er allergiframkallende er utbredt. Dette gjelder i hovedsak epoksybasert maling, som i tillegg til hudallergi kan forårsake løsemiddelskader og luftveisplager (Rømyhr m.fl., 2000, Rømyhr m.fl., 2003). Sandblåsing og metallisering er prosesser som genererer store mengder finkornet støv (stålsand, mineralsand, metallstøv), som kan trenge igjennom verneutstyret, og innånding kan potensielt gi luftveisproblemer og i enkelte tilfeller forgiftninger. Eksponering for røyk er sjelden i forbindelse med overflatebehandling. Kompetanse og informasjon Kjennskap til, informasjon om og kompetanse om hvilke kjemikalier en kan bli utsatt for, og risikoen knyttet til disse, er svært viktig for overflatebehandlere med tanke på risikohåndtering og korrekt bruk av verneutstyr, særlig ettersom denne yrkesgruppen

24 19 arbeider med et stort antall forkjellige kjemikalier, mange med risiko for å utvikle helseplager. ANDRE PÅVIRKENDE FAKTORER Arbeidstid Lange arbeidsdager på innretninger på sokkelen (12 timer) innebærer lang sammenhengende eksponering for kjemikalier, støv og røyk når det arbeides med arbeidsoperasjoner der det brukes kjemikalier med høyt farepotensial. Dette kan gi økt risiko for å utvikle helseplager som hudlidelser, allergiske reaksjoner/overfølsomhet og plager i luftveiene. Tilretteleggelse av arbeidsplass Fysiske forhold på arbeidsstedet har stor betydning for eksponeringssituasjonen. Dårlig ventilasjon og/eller arbeid i små, trange rom eller tanker øker konsentrasjonen av kjemikalier, støv og røyk i atmosfæren betraktelig, noe som ofte er situasjonen ettersom overflatebehandlere utfører mye vedlikeholdsarbeid på mange ulike steder på installasjonene som ofte ikke er tilrettelagt for slikt arbeid. Operatør/kontraktøransettelse, kampanjevedlikehold De ansatte kan rammes av problemer knyttet til manglende samarbeid mellom operatør og leverandør når det gjelder kjennskap til, og informasjon om, risiko i forhold til kjemikalier det arbeides med, regler og prosedyrer knyttet til kjemikaliehåndtering og type verneutstyr. Periodevis stor arbeidsmengde i forbindelse med kampanjevedlikehold og konstruksjonsarbeid kan medføre eksponering for kjemikalier og støv over lange sammenhengende tidsperioder. Stor arbeidsmengde kombinert med uklare ansvarsforhold mellom operatørselskap og entreprenørbedrift i forhold til regler og prosedyrer øker risikoen for eksponering og ulykker forbundet med kjemikalier. Nomadevirksomhet Nomadevirksomhet, med korte arbeidsopphold på ulike innretninger, for ulike selskaper og med ulike typer arbeidsoppgaver, kan føre til ytterligere problemer i forhold til regler og prosedyrer som gjelder for bruk av kjemikalier og eksponering for støv. Påvirkningsmuligheter Overflatebehandlere kan generelt oppleve å ha færre muligheter for påvirkning når det gjelder utforming og implementering av lov- og regelverk, prosedyrer og instrukser knyttet til arbeid med kjemikalier og støv på ulike arbeidssteder enn andre yrkesgrupper i petroleumsindustrien. Lov- og regelverk, prosedyrer og instrukser Med hensyn på kjemikalier og støv er det behov for utvikling av bedre tekniske løsninger for arbeidsprosesser, kjemikalier og verneutstyr. På arbeidsseminaret ble det etterlyst flere studier av helsefarene knyttet til epoksybasert maling, samt en satsning på utvikling av maling og belegg som gir mindre risiko for helseskader og utbedring av verneutstyr for bedre beskyttelse og funksjonalitet. Det ble også uttrykt et behov for flere og mer tydelige sentrale bestemmelser om bemanning, utførelse og rotasjonsordninger, blant annet for arbeidsoperasjoner som medfører eksponering for kjemikalier og støv. Alder/arbeidserfaring/kompetanse Kjennskap til risiko knyttet til bruk av ulike kjemikalier og prosesser som genererer støv samt bruk av verneutstyr er svært viktig for å redusere risiko for eksponering, utvikling av helseplager og ulykker. Eldre ansatte kan sitte inne med mye verdifull kompetanse på dette som vil være nyttig i arbeidsenheten, men vil i tillegg ofte ha vært eksponert for kjemikalier i lang tid, og vil dermed ha relativt stor sjanse for å ha eller for å utvikle helseplager som luftveisproblemer, hudlidelser, allergiske reaksjoner osv.