Innsamlingsplan for Telemark Museum

Transkript

1 Innsamlingsplan for Telemark Museum Foto: R.Nyblin. Skien ca. 1927

2 Innholdsfortegnelse 0 Innholdsfortegnelse s. 1 1 Behov og bakgrunn for en innsamlingsplan s. 2 2 Avgrensning s. 2 3 Bakgrunnsteppe førende dokument s ICOM s museumsetiske regelverk s Føringene til kulturdepartementet s Status for samlingsforvaltningen ved Telemark Museum s. 4 4 Veien videre s Mål s Hovedmål s Delmål s Hovedfokusområder i strategiplanen s Signalprosjekter i strategiplanen s Innsamling som resultat av en forskningsplan s Innsamling som resultat av nettverksdeltakelse s Annen innsamling s Forutsetninger for inntak etter pk s. 8 5 Sammendrag s. 9

3 1. Behov og bakgrunn for en innsamlingsplan Behovet for en innsamlingsplan ved Telemark Museum er varslet i Strategisk plan for Samfunnsminnet , påvist i Revita Museenes status og behov for registrering. Inger Kristine Bratland/Telemark Museum 2003 og rapporten Tilstandsvurdering av museumssamlingene i Telemark Telemark fylkeskommune/abmu. Telemark Museum har, som mange andre museer i dag, store utfordringer innen samlingsforvaltningen. Gjennom mange år har det, av ulike årsaker, blitt opparbeidet et stort etterslep mht. hva vi forstår med god registrering, først og fremst av gjenstands- og fotosamlingene. Parallelt med dette etterslepet på god registrering har Telemark Museum store utfordringer med magasinkapasiteten. I tillegg lever vi i en tid med ensartede og masseproduserte gjenstander som er like for store geografiske områder. Dette krever nytenkning mht. innsamlingspolitikk. Alt dette tilsier at Telemark Museum må få bedre kontroll med samlingene, og særlig med tilveksten. En innsamlingsplan vil være et nødvendig redskap i så måte. 2. Avgrensning Til et museums samlinger er det vanlig å regne følgende grupper: -gjenstander -foto -trykket materiale (bøker, tidsskrift, trykksaker osv) -privatarkiv I de senere år har det blitt mer og mer vanlig å behandle foto som deler av et privatarkiv. Foto og privatarkiv er allikevel her ført opp hver for seg for å få fram foto som utgjør en materialtype med stort volum som krever særskilt behandling. Denne innsamlingsplanen vil gjelde for gjenstander, foto, trykket materiale og privatarkiv. Slik den foreligger pr. i dag gjelder den i hovedsak for gjenstander og foto. Volummessig sett er det gjenstandene som vanligvis krever de store magasinressursene. Men fotosamlingene etter større fotobedrifter representerer også en utfordring, både på magasinsiden og registreringsmessig. Selv om Telemark Museum på nyåret 2009 vil få etablert et fotomagasin med langt større plass enn tidligere, må en i framtiden vise tilbakeholdenhet med å innlemme større fotosamlinger i museet, inntil eksisterende samlinger er forsvarlig tatt hånd om. En oversikt over hvilken litteratur de ulike lokalavdelingene skal konsentrere seg om, vil bli utarbeidet i 2009 av bibliotekaren og innarbeidet i denne innsamlingsplanen. Denne vil tematisk henge sammen med konklusjonene i innsamlingsplanen for gjenstander og foto for de respektive steder.

4 Videre har Telemark Museum nylig fått midler fra ABM-utvikling til utarbeidelse av en egen plan for privatarkivsatsning. Denne vil bli ferdig i 2009 og innarbeidet i innsamlingsplanen. Parallelt med arbeidet med innsamlingsplanen vil det bli utarbeidet en forskningsplan. Konsekvenser av denne for innsamlingsplanen vil bli innarbeidet i pk Det vil også utarbeides en oversikt over bruk av bygninger og interiører som vil innlemmes i planen. Magasinutfordringene ved Telemark Museum er ikke tema for denne planen. Det kommer en egen utredning om dette. Men det er forventet at når planen etterleves, vil den dempe trykket noe på magasinsiden, ved at nye inntak begrenses. 3. Bakgrunnsteppe førende dokument Som fundament for Innsamlingsplanen ligger Strategisk plan for Samfunnsminnet (revideres 2009) som er vedtatt av styret for Telemark Museum våren Innsamlingsplanen som foreligger her er å forstå som en delplan til denne. Som dokument med viktige føringer for en innsamlingsplan, ligger ICOM s museumsetiske regelverk, Stortingsmelding nr. 48, fra kulturdepartementet, Strategisk plattform og Strategiplan , og museets vedtekter. 3.1 ICOM s museumsetiske regelverk Det er pk. 3 - Anskaffelser til museumssamlingen, pk. 4 - Avhending fra museumssamlingen og pk. 6 - Museumsansattes ansvar for samlingene i det museumsetiske regelverket som er særlig aktuelle i vår sammenheng. Pk. 3 Anskaffelser til museumssamlingen. Avsnittet starter med at et hvert museumstyre skal vedta en skriftlig innsamlingsplan som bør offentliggjøres. Planen skal og gjøre rede for bevaring og bruk av eksisterende samling. Planen skal formulere eventuelle nye innsamlingsområder og ha retningslinjer for permanent sikring av samlingene. Planen bør revideres minst hvert 5. år. Tilvekst bør være i samsvar med innsamlingsplanen. Videre i pk. 3 er det en utredning om Anskaffelse av ulovlig materiale og Feltarbeid og innsamling. Det er punkt som særlig handler om utarming av minoritetskulturer m.m. Vi finner også retningslinjer for håndtering av innsamlingspolitikk der ulike museer har overlappende interesser og å være særlig oppmerksom på om museet kan motta gava der giveren setter spesielle vilkår for gava. I slutten av pk. 3 blir det pekt på hvor viktig det er at museene låner ut gjenstander til hverandre, men at det er viktig å sette opp klart utlånsreglement. Avhending fra museumsamlingen. Her blir det slått fast at det i museene ligger sterke føringer mot avhending av noe materiale som museet har tatt på seg eieransvar for. En ev. avhending krever en grundig museumsfaglig avveining og bør bare godkjennes av styret etter at faglige og juridiske råd er vurdert.

5 Museumsansattes ansvar for samlingene. Til grunn for innlemming av nye objekt i samlingene skal det ligge en innsamlingsplan. Det overordnede museumsfaglige ansvaret er å ta vare på samlingene. Alle gjenstander museet aksepterer, skal oppbevares tilfredsstillende og vedlikeholdes. Det er viktig å utvikle planer for å sikre samlingene mot natur- og menneskeskapte ulykker og ha tiltak som hindrer innbrudd og tyveri. Tilsatte som mangler fagkunnskap skal ikke få slikt ansvar. Målet for konservering må være at samlingene overføres til kommende generasjoner i så god tilstand som mulig. Registrering og dokumentasjon av samlinger i sam-svar med aksepterte standarder og museets interne regler og praksis, er en viktig profesjonell forpliktelse. Disse opplysningene må vedlikeholdes og suppleres så lenge gjenstanden er en del av samlingen til museet. Foto Cecilie Authen

6 3.2 Føringene til kulturdepartementet (St. melding nr. 48, ) Sitat: Musea samlar og teke vare på gjenstandar av di dei representerer handfaste vitnemål om noko fortidig, annleis eller sjeldsynt, noko som er eigna til å knytte band mellom fortid og notid, mellom det kjende og det ukjende eller mellom det almenne og det uvanlege. Fra 1970-årene har museene møtt kritikk fra staten for å være for lite opptatt av samtida og den nære fortida. Et mål for museene må derfor være å dokumentere mer fra industrialisme og masseproduksjon og å arbeide med teknisk-industrielle kulturminner. Dokumentasjon av masseproduserte gjenstander stiller helt andre krav til museene for å unngå overlappende innsats. Fra 1990-årene har staten lagt vekt på at museene dessuten skal arbeide mer systematisk på grunnlag av innsamlings- og forskningsplaner. ABM-utvikling har arbeidet mye med sikring av ulike typer materiale i museene. Undersøkelser har vist at den fysiske tilstanden for de norske museumsamlingene er alarmerende dårlig. Stort registreringsetterslep, mye er oppbevart i dårlig egnede lokaler med mangelfull kontroll av lys, temperatur, fuktighet, forurensning og skadedyr. I NOU 1997:7: Museum - ble behovet for friske penger innenfor dette området fastsatt til kr.380 mill.(revita-satsingen). I ABM-meldingen var synet endret slik at disse oppgavene heller skulle ivaretas gjennom en permanent sikring av driftsgrunnlaget til museene. Stortingsmeldingen sier videre: (sitat) Musea skal forvalta gjenstandstilfang frå farne tider og ta vare på gjenstandsmateriale frå vår eiga samtid med tanke på ettertida, og museums-samlingane dannar grunnlaget for ein viktig del av den kunnskapsproduksjonen som skal til for å utvikle og halde oppe eit kollektivt medvit om tidssamanhengane i samfunns- og kultur-utviklinga. Denne rolla er grunnleggjande for musea til alle tider. Meldingen sier videre at dersom museene skal fungere som gode samfunnsinstitusjoner, må formidlingen være tuftet på et faglig grunnlag som er etablert gjennom egen forskning. Forskning må drives i regi av de nye konsoliderte museumsenhetene. Meldingen peker videre på disse satsingsområdene: kystkultur, industri, servicenæringer, økologi, miljøvern, den flerkulturelle utfordringen, IKT og handlingsboren kunnskap.

7 3.3 Status for samlingsforvaltningen ved Telemark Museum Museene vi i dag (2009) finner innenfor Telemark Museums geografiske område, har arbeidet med innsamling, dokumentasjon og bevaring i over 100 år. Tusenvis av kulturhistorisk viktige gjenstander og foto sammen med privatarkivmateriale og litteratur har blitt tatt hånd om, sikret for ettertiden og formidlet til samtiden. Samlingene ved de enkelte museene avspeiler først og fremst kulturhistorien i området der museet ligger, men bærer også preg av interesseområdet til ansatte og frivillige. Det som allikevel slår oss når vi i dag går til samlingene våre for å hente kunnskap, er ofte knappe og mangelfulle registreringer. Når det gjelder eldre, innsamlet materiale, er mye dokumentasjon tapt, men for eksempel i Skien ligger fremdeles mye informasjon skjult i Richard Berges håndskrevne kort og protokoller som ikke har korrespondert helt godt med tidligere konverteringer og moderne datateknologi. Kombinert med store etterslep med mer eller mindre fravær av det vi i dag forstår med god registrering, må vi innse at vi står overfor store utfordringer for å hente den kunnskapen ut av samlingene våre det ville være naturlig å forvente å finne der. Når vi i da i dag ser mengden av etterslep m.h.t. registrering og katalogisering innen de ulike delene av samlingene og samtidig lever i ei tid der den totale gjenstansmengden vi omgir oss med øker sterkt, skjønner alle at museene må ha en strategi både for å komme i mål med etterslep og for å håndtere mengden av alle slag objekttyper vi møter i dagens samfunn. Det er helt nødvendig for å være troverdig overfor publikum at museet får kontroll med samlingene og en ny innsamlingspolitikk på plass. Uten denne kontrollen er ikke samlingene tilgjengelige for publikum på en akseptabel måte. Ved nye inntak til samlingene må det stillest strenge krav til hva disse objektene kan fortelle om fortid og samtid, dvs. hvor stor dokumentasjonsverdien er. Det ble gjort flere forsøk i Telemark på og -90-tallet på å komme i innspill med innsamlingsproblematikken. Bl.a. satte Telemark Museumslag ned et utvalg som leverte en rapport. Denne endte opp med en tematisk fordeling mellom daværende museer i Telemark. Men den ble i realiteten aldri formelt vedtatt. Telemark Museumslag var en frittstående interesseorganisajon uten noen reell myndighet, men fordelingen gjenspeiler seg til en viss grad i dagens hovedsatsningsområder. På grunn av to andre rapporter, Museenes status og behov innen registrering ved Telemark Museum (oppdragsgiver Telemark Museum 2003) og Tilstandsvurdering av museumssamlinger i Telemark (oppdragsgiver ABM-utvikling og Telemark fylkeskommune 2004), har vi en pekepinn på hvorledes forholdene er m.h.t. den fysiske tilstand for samlingene og registreringssituasjonen innenfor museumsenheten.

8 Utdrag av Revita Telemark 2003 Statusrapport: Gjenstander Innenfor undersøkelses-området (Kragerø-Bamble-Drangedal-Brevik-Skien-Porsgrunn-Ulefoss-Evju og Bø) Totalt antall gjenstander Av disse dataregistrert Av disse manuelt registrert = restanser Restanser digital gjenstandsfotografering Foto Innenfor undersøkelses-området (se ovenfor) Totalt antall foto Av disse dataregistrert Av disse manuelt reg = Restanser Restanser scanning Tilstandvurdering av museumssamlingene i Telemark fra 2004 tar opp generelle forhold som klima, lys, sikring osv. for magasin og utstillingslokaler. Rapporten peker på kortsiktige og mer langsiktige løsninger og ender opp med følgende ressursbehov for sikringsbehovet ved Telemark Museum: -restanser forebyggende konservering ca 2 årsverk -forebyggende konservering; løpende arbeid ca 1 årsverk -konserveringstiltak ca 1 årsverk Tils. ca 4 årsverk Det har gått noen år siden denne kartleggingen skjedde. Det har blitt registrert noen tusen gjenstander og foto siden da gjennom satsingen i prosjektet Orden i eget hus. Samtidig har det også skjedd en tilvekt i perioden, slik at hovedtendensen i undersøkelsen fortsatt er gjeldende. Også Telemark fylkeskommune var på banen med en rekke planer som skulle løse utfordringene som her er omhandlet. I 2002 fattet fylkeskommunen et vedtak om en bestemt innholdsmessig vektlegging ved lokalmuseene. Dette vedtaket har i større eller mindre grad ligget til grunn for den lokale profilen senere. Samtlige lokalavdelinger innen Telemark Museum har i dag registreringsverktøyet Primus på plass. Primus brukes til registrering av gjenstander og foto. I tillegg til selve registreringsverktøyet Primus har det kommet på plass et system rundt selve inntaket. Viktig her er et mottaksskjema der giveren skriver under på at dette er en reell gave. Til å registrere trykket materiale har Telemark Museum valgt registreringssystemet Tiedeman. Til nå er systemet tatt i bruk i Skien og i Bø, men vil bli tatt i bruk i de andre avdelingene etter hvert som kapasiteten tillater det. Etter dette gjenstår det bare installasjon av Asta, systemet som benyttes til registrering av privatarkiv. Det er budsjettert med innkjøp av dette i Bakgrunnen for mye av arbeidet som har vært utført i Samfunnsminnet siden dagens organisasjonsform ble etablert i Telemark Museum, er et sterkt behov for i første rekke å få en oversikt over samlingene. Først når vi vet hva vi har i samlingene, kan vi på en forsvarlig måte vite hva vi skal innlemme eller ikke innlemme i samlingene våre. Våren 2009 blir de første gjenstander og foto fra Telemark Museum lansert på nett og blir dermed tilgjengelig for et bredt publikum.

9 4. Veien videre Når vi i dag skal fastsette en ny innsamlingspolitikk for Telemark Museum, kan det være hensiktsmessig å se på dette ut fra følgende forhold: -mål med innsamlingsplanen -innsamling med bakgrunn i hovedfokusområder og signalprosjekter i strategiplanen -innsamling som følge av forskning -innsamling som følge av nettverksdeltakelse -annen innsamling 4.1 Mål Hovedmål 1. Innsamlingsplanen ved Telemark Museum fungerer i tråd med vedtatte retningslinjer, forstås og etterleves av alle involverte ansatte. 2. Innsamlingsplanen ved Telemark Museum fører til en reell kontroll med inntaket til samlingene Delmål Innsamlingsplanen ved Telemark Museum fører til utredninger ved lokalmuseene om innholdet i hovedfokusområdene senest i løpet av 2010 (se pk. 4.2) Foto: Dag Jensen

10 4.2 Hovedfokusområder i strategiplanen Hovedfokusområdene i strategiplanen baserer seg på fylkeskommunens vedtak fra 2002 om en spesifikk innholdsmessig vektlegging ved de respektive lokalmuseene. Et økt fokus på denne innbyrdes fordelingen mellom lokalmuseene vil føre til spissing og i neste omgang til mer interessante lokalmuseer. Fokusområdene gjelder gjenstands-, foto- og privatarkivmateriale. Det er viktig å tenke helhet også innenfor samlingsforvaltningen. Berg-Kragerø Museum: Kunst og ferieliv. Bamble Museum: Fiske og Telemarks kystkultur Brevik bymuseum: Okkupasjonshistorie. Porsgrunnsmuseene: Telemarks sjøfartskultur Brekkeparken- og museum: Telemarks kulturhistorie Jønnevald: Rutebilhistorie Henrik Ibsen Museum: Henrik Ibsens barndom og diktning Ulefos Hovedgaard: Herregårdskultur Bø Museum: Folkemusikk og hardingfele Strategisk plattform for Telemark Museum og Strategiplan Telemark Museum, utrykt vedlegg. Som hovedfokusområde for Brevik Bymuseum og Brekke Museum er også nevnt museenes to jubileer. Disse er utelatt her da de faller utenfor en innsamlingsplan som skal strekke seg over flere år. Ulefos Hovedgaard skiller seg ut i denne sammenhengen. Samlingene der knytter seg til et bestemt sted og en bestemt familie i en bestemt tid. Innsamlingen er i realiteten avsluttet, men det kan forekomme sporadiske inntak til samlingene. Dette er det også åpnet for i de lokale vedtektene.

11 allerede eksisterende kystkulturutredningen er et eksempel på en slik videreføring, men det er viktig at også den følges opp med en status- og ny-innsamlingsdel for gjeldende lokalsamlinger. Utredningen om hardingfeleprosjektet i Bø er også et eksempel på en slik videreføring med tanke på en aktiv innsamling innen hovedfokusområdet. Det er viktig, bl.a. for å oppnå ønsket gevinst av innsamlingsplanen, at utredningene nevnt ovenfor prioriteres innen forholdsvis kort tid. Det er også viktig at disse ikke gjøres for ambisiøse, men blir overkommelige innenfor eksisterende ressurser. En innsamling som har sin bakgrunn i hovedfokusområdene, vil være en aktiv og prioritert innsamling fra museets side. 4.3 Signalprosjekter i strategiplanen Det som ovenfor er sagt om hovedsatsningsområdene i strategiplanen, gjelder også for signalprosjektene i planen. Signalprosjektene svarer på hovedutfordringen som er nevnt i strategisk plattform med å gi bedre oversikt og bevaring av samlingene. Rent faktisk vil de skille seg fra hovedsatsningsområdene med at økonomiske ressurser tydeligere vil synliggjøres i de årlige budsjettene til Telemark Museum. En innsamling som baserer seg på signalprosjektene, vil også være en aktiv og prioritert innsamling fra museets side. Signalprosjektende er følgende: Porsgrunnsmuseene: Telemarks sjøfartskultur Bø Museum: Folkemusikk og hardingfele Telemark Museum: Varslet planarbeid i perioden på utvikling av et signalprosjekt innen industrihistorie. 4.4 Innsamling som resultat av en forskningsplan På grunn av arbeidet med jubileumsboka om Brekke, har arbeidet med forskningsplanen blitt forsinket. Den vil bli skrevet i løpet av februar-mars, lagt fram for styret og konsekvensene for innsamlingsplanen innarbeidet i pk Signalprosjekt i Skien med nytt service- og utstillingsbygg er utelatt med samme begrunnelse som i note 4.

12 4.5 Innsamling som resultat av nettverksdeltakelse Det vil også være naturlig å vurdere ny-innsamling i forbindelse med nettverksdeltakelse. Nettverkene vil i sitt arbeid gjennomføre ulike prosjekter der ny-innsamling vil kunne bli et resultat. Dette vil for en stor del falle sammen med hovedfokusområdene innen Telemark Museum som allerede er behandlet og representerer ikke noen utvidelse av innsamlingsområdet. En innsamling basert på nettverksdeltakelse vil også være en aktiv og prioritert innsamling fra museets side. Telemark Museum v. Samfunnsminnet er med i følgende nettverk: Kystkulturnettverket Fotonettverket Magasinnettverket Samtidsnettverket Musikknettverket Herregårdsnettverket (deltakelse skjer gjennom fagavdelingen Møtestedet) 4.6 Annen innsamling Det vil også forekomme ny-innsamling utenfor de områdene som er nevnt til nå. Eksempel på det vil være innsamling som resultat av et prosjekt med utstilling. En slik utstilling og ev. nyinnsamling vil bli varslet i virksomhetsplanen for kommende år. Ofte vil en utstilling tematisk befinne seg innenfor et lokalmuseums hovedfokusområde, men andre tema vil også kunne forekomme. Vi snakker altså igjen om en aktiv og prioritert innsamling. For øvrig kan annet materiale innlemmes i samlingene dersom det representerer en fornuftig videreføring av samlingene og museet ikke har tilsvarende gjenstander fra før. Når det gjelder en slik videreføring av samlingene, må en her se hele Telemark Museum under ett. Alle lokalstedene kan ikke videreføre og komplettere samme type samling. Ved mottak av slikt materiale snakker vi om passiv innsamling. Med det forstår vi at det er giveren som er den aktivt handlende personen, ikke museet. Grunnlaget for en slik innsamling vil være lokalmuseenes lokalhistoriske fundament (jfr. strategiplanen). 4.7 Forutsetninger for inntak etter pk Ved inntak til samlingene på bakgrunn av punkt som er nevnt ovenfor, skal følgende retningslinjer følges: 1. For at en gjenstand skal innlemmes i samlingene, er det viktig at den har størst mulig informasjonsverdi. Det skal legges særskilt vekt på informasjonsverdien. Alle forslag til inntak sjekkes mot eksisterende samling slik den er tilgjengelig i Primus. Inntak av dubletter unngås i størst mulig grad.

13 Til dette kan sies at de faktiske samlingene ved Telemark Museum ikke er identiske med (de er vesentlig større) slik de i dag er synlige i Primus. Det er derfor ekstra viktig også i denne planen å understreke behovet for økt innsats innen samlingsforvaltningen ved Telemark Museum, slik at Primus nettopp kan bli det nyttige redskapet det er ment å være: en fullstendig og mest mulig korrekt oversikt over samlingene ved Telemark Museum. 2. Alle forslag om inntak legges fram for en inntakskommite for hvert lokalmuseum. Den består av stedsansvarlig, magasinansvarlig/fotoarkivar og avdelingsleder for Samfunnsminnet. Systemet med en inntakskommite ble utprøvd ved Telemark Museum i 2007, og vi hadde god erfaring med dette. Det videreføres inntil videre i et ekstra forsøk på å få kontroll med inntaket til samlingene. Det er også viktig å presisere, at når det er gjort vedtak om inntak til samlingene, følges dette opp registreringsmessig på en korrekt måte slik det er fastsatt i Samfunnsminnets regelverk innen samlingsforvaltning. Innebygd i Samfunnsminnets avtaleverk som trer i kraft ved vurdering av inntak til samlingene, ligger det ennå en mulighet til å begrense inntakene. Av og til kan det være vanskelig for museet å ta endelig stilling til inntak der og da. Det kan blant annet være nødvendig å undersøke nærmere rundt gjenstandene som tilbys. Giver må derfor skrive under på en avtale som gir museet full råderett over gjenstandene. Dvs. at museet etter denne vurderingen kan komme fram til at museet ikke ønsker å innlemme gjenstandene som tilbys i samlingene. Da vil det være naturlig å tilby gjenstandene tilbakelevert til giver, om de ønsker det. 5. Sammendrag Behovet for en innsamlingsplan ved Telemark Museum er varslet i Strategisk plan for Samfunnsminnet , påvist i Revita Museenes status og behov for registrering. Inger Kristine Bratland/Telemark Museum 2003 og rapporten Tilstandsvurdering av museumssamlingene i Telemark Telemark fylkeskommune/abm-utvikling. Store etterslep innen gjenstands- og fotoregistreringen, manglende magasinkapasitet og store utfordringer med å handtere samtidens store gjenstandsmengder, viser et stort behov for en innsamlingsplan. Innsamlingsplanen er å forstå som en delplan til Strategisk plan for Samfunnsminnet (revideres 2009). Innsamlingsplanen som legges fram baserer seg i hovedsak på Strategisk plan Telemark Museum og et par mindre forhold (se pk ): Innsamling med basis i hovedfokusområder og signalprosjekt i strategiplanen Innsamling som resultat av nettverksdeltakelse Innsamling som resultat av forskning Annen type innsamling Til alle de forskjellige innsamlingsområdene, pk , er det knyttet betingelser som må være oppfylt før inntak til samlingene kan skje. Se om disse under pk. 4.7.

14 Foto: Dag Jensen