FoU-informasjon. Alene eller i fellesskap - En spørreundersøkelse blant medlemmer av Norske Billedkunstnere Agder

Transkript

1 PROSJEKTRAPPORT NR. /000 ALENE ELLER I FELLESSKAP? - EN SPØRREUNDERSØKELSE BLANT MEDLEMMER AV NORSKE BILLEDKUNSTNERE AGDER RUNE JAMT

2 Rapportens tittel: FoU-informasjon Alene eller i fellesskap - En spørreundersøkelse blant medlemmer av Norske Billedkunstnere Agder Prosjektnr: Oppdragets tittel: NBK-A undersøkelse Prosjektleder: Rune mt Forfatter(e): Rune mt Rapport type: Prosjektrapport Rapport nr: /000 ISSN-nummer: ISBN-nummer: Oppdragsgiver: Norske Billedkunstnere Agder Sammendrag: Formålet med spørreundersøkelsen var å fremskaffe et bredt datagrunnlag som kunne gi et generelt bilde av NBK-A`s medlemmer. Dette materialet skal analyseres og benyttes videre av foreningen selv i sitt utviklingsarbeid. Målet er forsøkt nådd gjennom å utforme et omfattende spørreskjema, som dekker tema som organisasjonstilknytning, yrkesaktivitet, kunstnerisk status, kunstnerisk virksomhet, pensjonsforhold, livskvalitet og bosted. Tilgjengelighet til rapporten: Åpen 4 emneord: Kunstnere, spørreundersøkelse, Agder, kunstnerisk aktivitet. Pris: -kr. 0,- Antall sider: 9 Dato: Dato: Forskningsleder Prosjektleder Agderforskning Side

3 FORORD Agderforskning har på oppdrag fra Norske Billedkunstnere - Agder (NBK-A) utformet og gjennomført en spørreundersøkelse blant organisasjonens medlemmer. Størsteparten av arbeidet har bestått i utarbeidelse av et nokså omfattende spørreskjema. Denne prosessen har krevd utstrakt grad av samarbeid mellom forsker og kunstner. Dette samarbeidet har gått over all forventning, noe som i dette tilfellet sier mye både om samarbeidet og forventningene. På tross av at spørreskjema er omfattende, både hva tema og sider angår, er prosjektet i seg selv svært avgrenset. Det har medført en enkel form for rapportering. Det foreligger langt flere data enn det er ressurser til å analysere. Prosjektansvarlig for NBK-A har i samarbeid med Agderforskning kommentert en del av funnene i undersøkelsen. Agderforskning mener forøvrig at resultatene er så lett tilgjengelige og at NBK-A og andre interesserte skal kunne gå inn i materialet og gjøre seg god nytte av undersøkelsen. Arbeidet er gjennomført med økonomisk støtte fra Billedkunstnernes Vederlagsfond og Aust- Agder og Vest-Agder fylkeskommune. Det rettes en spesiell takk til Vest-Agder fylkeskommune for ekstratilskudd til sluttføringen av arbeidet. Prosjektleder Forskningsleder Prosjektansvarlig NBK-A Rune mt Hans Chr. Garmann Johnsen Hans Otto Minge Agderforskning Side 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 4 INNLEDNING... 6 OM RESULTATENE... 7 RESULTATER... 4 KJØNN... 5 REGIONSTILHØRIGHET... 5 ALDER... 6 HUSSTANDEN... 9 INNTEKT... 3 INNTEKTENS STØRRELSE... 6 LENGDE PÅ MEDLEMSSKAP I NBK-A... 9 ÅRSAK TIL MEDLEMSKAP... 9 NBK-A`S PRIMÆROPPGAVE HATT STYREVERV I NBK-A VILLIG TIL Å TA STYREVERV HONORAR TIL STYRELEDER... 3 TILFREDSHET MED NBK-A - GENERELT...3 TILFREDSHET MED NBK-A - INFORMASJON... 3 TILFREDSHET MED NBK-A - AKTIVITETSNIVÅ... 3 TILFREDSHET MED NBK-A - FAGPOLITISK AKTØR... 3 TILFREDSHET MED NBK SENTRALT - GENERELT... 3 TILFREDSHET MED NBK SENTRALT - INFORMASJON TILFREDSHET MED NBK SENTRALT BILLEDKUNST TILFREDSHET MED NBK SENTRALT - FAGPOLITISK AKTØR OPPTAKSKRITERIER MEDLEMSSKAP I ANDRE BILLEDKUNSTNERORGANISASJONER ORGANISASJONSARBEIDETS VIKTIGHET FOR KUNSTNERISK VIRKSOMHET MEDLEMSSKAP I ANDRE ORGANISASJONER REPRESENTASJON AV DINE INTERESSER TILFREDSHET MED AGDER KUNSTNERSENTER GENERELT TILFREDSHET MED AGDER KUNSTNERSENTER AKTIVITETSNIVÅET TILFREDSHET MED AGDER KUNSTNERSENTER INFORMASJON INTERNT TILFREDSHET MED AGDER KUNSTNERSENTER GALLERIVIRKSOMHET TILFREDSHET MED AGDER KUNSTNERSENTER MEDBESTEMMELSE VILLIG TIL Å TA STYREVERV I KUNSTNERSENTRET AKTIVITETSNIVÅ SOM KUNSTNER AKTIVITETSNIVÅ ANNEN VIRKSOMHET... 4 FORTSETTE MED VIRKSOMHETSNIVÅET... 4 MÅL OM Å BLI HELTIDSKUNSTNER... 4 KUNSTNERISK ANERKJENNELSE... 4 KUNSTNERISK ANERKJENNELSE - VEKTLEGGER INNKJØP... 4 KUNSTNERISK ANERKJENNELSE VEKTLEGGER UTSTILLINGER... 4 KUNSTNERISK ANERKJENNELSE VEKTLEGGER UTSMYKKINGSOPPDRAG KUNSTNERISK ANERKJENNELSE VEKTLEGGER MEDIAOMTALE KUNSTNERISK ANERKJENNELSE VEKTLEGGER KOLLEGIAL RESPEKT KUNSTNERISK ANERKJENNELSE VEKTLEGGER SALG KUNSTNERISK UTDANNING HØYERE KUNSTNERISK UTDANNING - ÅR ANNEN UTDANNING -ÅR VIDERE-/ETTERUTDANNING AJOURFØRINGSREISER ANDRE FORMER FOR OPPDATERING KONTAKT MED KOLLEGER I KOMMUNEN...48 KONTAKT MED KOLLEGER I REGIONEN KONTAKT MED KOLLEGER UTENFOR REGIONEN KONTAKT MED KOLLEGER I UTLANDET ATELIERETS STØRRELSE OG UTFORMING...49 ARBEIDSFORHOLD GENERELT... 5 Agderforskning Side 4

5 ARBEIDSFORHOLD STØRRELSE... 5 ARBEIDSFORHOLD LYSFORHOLD... 5 ARBEIDSFORHOLD AVLUFTING... 5 ARBEIDSFORHOLD LAGERKAPASITET... 5 MOTTAR ELLER MOTTATT GI... 5 OPPFYLLER KRAV TIL GI SEPARATUTSTILLINGER TOTALT SEPARATUTSTILLING I OSLO SEPARATUTSTILLING I STAVANGER, BERGEN, TRONDHEIM ELLER TROMSØ SEPARATUTSTILLING PÅ AGDER ØVRIGE SEPARATUTSTILLINGER I NORGE SEPARATUTSTILLINGER UTENFOR NORGE RIKS- OG REGIONALUTSTILLINGER TOTALT DELTATT PÅ HØSTUTSTILLINGEN DELTATT PÅ SØRLANDSUTSTILLINGEN DELTATT PÅ ANDRE REGIONALE UTSTILLINGER... 6 DELTATT PÅ KOLLEKTIVUTSTILLINGER UTENFOR NORGE... 6 IKKE ANTATT PÅ HØSTUTSTILLINGEN SISTE 5 ÅR... 6 IKKE ANTATT PÅ SØRLANDSUTSTILLINGEN SISTE 5 ÅR AVSLAG PÅ UTSTILLINGSPLASS I OSLO AVSLAG PÅ UTSTILLINGSPLASS I AGDER KUNSTNERSENTER SØRLANDSUTSTILLINGENS FREMTID STIPENDER INNKJØPT ANTALL INSTITUSJONER OG GANGER UTSMYKKING INTERESSERT I UTSMYKKINGSOPPDRAG VILLIG TIL Å VÆRE KUNSTNERISK KONSULENT VED UTSMYKKINGSOPPDRAG REPRESENTERT I KUNSTNERSENTRETS ARKIV PENSJONS-SPAREORDNING PENSJONSINNTEKTER EGEN VURDERING AV HELSEN TILFREDSHET TILFREDSHET MED ATELIER-SITUASJONEN TILFREDSHET MED ARBEIDET SOM BILLEDKUNSTNER... 8 TILFREDSHET MED KUNSTNERISK ANERKJENNELSE... 8 TILFREDSHET MED KOLLEGIALT NETTVERK... 8 TILFREDSHET MED ØKONOMI... 8 TILFREDSHET MED SAMLIV... 8 TILFREDSHET MED HELSE TILFREDSHET MED VENNER TILFREDSHET MED NABOER TILFREDSHET MED FAMILIE TILFREDSHET MED BOLIGEN VIKTIG FOR VALG AV BOSTED BOSTEDET GENERELT VIKTIG FOR VALG AV BOSTED SELVE HUSET VIKTIG FOR VALG AV BOSTED ØKONOMI VIKTIG FOR VALG AV BOSTED NÆRMILJØET/NABOLAGET VIKTIG FOR VALG AV BOSTED KOMMUNENS TJENESTER VIKTIG FOR VALG AV BOSTED KULTURELT TILBUD I KOMMUNEN VIKTIG FOR VALG AV BOSTED KULTURTILBUD GENERELT VIKTIG FOR VALG AV BOSTED NÆRHET TIL FAMILIEN VIKTIG FOR VALG AV BOSTED NÆRHET TIL VENNER VIKTIG FOR VALG AV BOSTED EGET ARBEIDSFORHOLD VIKTIG FOR VALG AV BOSTED PARTNERS ARBEIDSFORHOLD VIKTIG FOR VALG AV BOSTED ANDRE GRUNNER BOSTEDETS PLASSERING I FORHOLD TIL DIN VIRKSOMHET SOM BILLEDKUNSTNER VEDLEGG FØLGEBREV VEDLEGG SPØRRESKJEMA Agderforskning Side 5

6 INNLEDNING Norske Billedkunstnere Agder (NBK-A) er en organisasjon for billedkunstnere bosatt i Agderfylkene, og "assosierte" medlemmer, billedkunstnere bosatt utenfor regionen, men med tilknytning til Agder. Den viktigste fellesnevner for medlemmene er at de har oppfylt opptakskriteriene. Sammen med andre distriktsorganisasjoner og de landsomfattende faggruppeorganisasjonene inngår NBK-A i paraplyorganisasjonen Norske Billedkunstnere (NBK). Styret i NBK-A tok i 998 initiativet til en spørreundersøkelse blant medlemmene. Formålet med spørreundersøkelsen var å fremskaffe et bredt datagrunnlag som kunne gi et generelt bilde av NBK-A`s medlemmer. Dette materialet skal analyseres og benyttes videre av foreningen selv i sitt utviklingsarbeid. Målet er forsøkt nådd gjennom å utforme et omfattende spørreskjema, som dekker tema som organisasjonstilknytning, yrkesaktivitet, kunstnerisk status, kunstnerisk virksomhet, pensjonsforhold, livskvalitet og bosted. Spørsmål om medlemmenes oppfatning av kunstbegrepet, kunstnerrollen, uttrykks- eller arbeidsform er holdt utenfor undersøkelsen. Undersøkelsen omfatter altså ikke det faglige engasjementet det enkelte medlem står for. Skjema ble sendt ut den 8.mai til alle de 77 registrerte medlemmene. Svarfristen ble satt til den. mai. På dette tidspunktet var det kommet inn om lag 7 skjema. De 50 som ikke hadde svart innen fristen ble oppringt av Agderforskning og minnet på spørreundersøkelsen. Medlemmene kunne da enten formidle sine svar over telefon, eller sende skjema i posten. t gav 48 av de 77 medlemmene sine svar på spørsmålene som ble stilt. Det er en svarprosent på 6,3%. 5 av de som svarte har svart helt blankt. Med så mange svar er resultatene sikre innen en feilmargin på +/- 4 til 8%, avhengig av fordelingen på variabelen. Dette medfører at man må utvise forsiktighet ved tolkning av resultatene, særlig i de tilfeller der det er få som har svart på spørsmålene. Leseren oppfordres derfor til å konsentrere seg om tendensene i materialet og ikke henge seg opp i konkrete tall, absolutte eller relative (prosent). Vurdert ut fra alder, kjønnsfordeling, bosted og lengde på medlemskap synes det som om at de som har svart (respondentene) er rimelige representative for organisasjonen. Det kan være indikasjoner på at de mest yrkesaktive, naturlig nok, er i overtall. Dette bygger på et oppsett for den samlede medlemsmassen ved hjelp av andre kilder (Blant annet medlemsboka 999). Det er foretatt flere levekårsundersøkelser blant norske billedkunstnere. En spørreundersøkelse rettet mot medlemmene i en distriktsorganisasjon er, såvidt en vet, ikke tidligere utført. Det forelå derfor ingen modell for utformingen av spørreskjema. Når sluttrapporten nå foreligger ser en at spørreskjema kan ha vært for detaljert og spørsmålene noe upresise, samtidig som at andre spørsmål kunne vært føyet til. Enkelte medlemmer har da også kommentert enkelte spørsmål i sine sluttkommentarer. Det er som å arbeide med et bilde: For å få fram helheten må det ofte kuttes i detaljer. Agderforskning Side 6

7 OM RESULTATENE Rapporten viser at det er 43 medlemmer (ca. 56 %) som har svart på hele eller deler av spørreskjema. Den fremstår derfor som et uferdig lerret, uten klare detaljer, men med anslag, vinkler og tangeringspunkt som gir verdifull informasjon om en gruppe marginaliserte yrkesutøvere. Medlemmenes tilbakeholdenhet, både når det gjelder oppslutning og det til dels lave presisjonsnivå i svarene på enkelte spørsmål, kan i seg selv også være illustrerende. Undersøkelsen bekrefter forhold man på forhånd var klar over: God og tildels lang faglig utdannelse, høy yrkesaktivitet og offentlig anerkjennelse slår ikke særlig godt ut økonomisk for billedkunstnere. Mange billedkunstnere vil ende opp som minstepensjonister. Paradoksalt nok er det likevel overraskende at et så stort flertall ønsker seg en organisasjon som skal drive aktivt fagforeningsarbeid. Flertallet er godt fornøyd med arbeidslokalene (atelierene) sine, og de som i hovedsak arbeider med billedkunst trives med det de holder på med. Ellers er misnøyen utbredt. Medlemmene er misfornøyde med organisasjonen, regionalt og sentralt - de eldre i sterkere grad enn de yngre. Den kollegiale kontakten er ikke god, og til overmål er denne gruppen billedkunstnere mindre tilfreds med tilværelsen rent generelt enn den øvrige befolkning på Agder. 30 informanter oppgir å ha høyere kunstnerisk utdannelse. Et flertall blant disse har minst fem års høyere kunstutdanning bak seg. Høyeste kunstneriske utdanning Høyere kunstnerutd 4 år eller mer Høyere kunstner utd. mindre enn 4 år Høyskolenivå med kunst utd Kunstskole Selvlært, kurs, kunstfag på VGS Frequency Percent Percent Percent Et stort flertall markerer et behov for etterutdanning, aldersmessig fordeler dette behovet seg temmelig likt. Noen klar preferanse for hvilket emne man ønsker etterutdanning innen, kan ikke leses ut av undersøkelsen; men innføring i data er et område det ville være mulig å sikre tilstrekkelig oppslutning om. Når det gjelder andre former for å holde seg oppdatert, har av medlemmene tatt i bruk Internett. Mer enn en tredjedel av informantene har foretatt flere enn tre oppdateringsreiser til utlandet de siste tre år. Når halvparten følger med i det som skjer gjennom abonnement på utenlandske kunsttidsskrifter. Dette gir et annet bilde av kunstnere Norsk kulturråd ga i 998 ut rapporten Kunstnerne i Sentrum skrevet av Per Mangset. Rapporten behandler sentraliseringstendensene innen kunstfeltet. Her reises spørsmålet om hvorvidt de fleste distriktskunstnerne marginaliseres sett i forhold til den evigvarende fornyelsens virvelvind på billedkunstområdet. Agderforskning Side 7

8 bosatt i distriktet enn den oppfatningen som formidles av de urbane i Norsk kulturråds rapport fra 998. Halvparten av informantene oppgir å arbeide med billedkunst på heltid. Aktivitetsnivå som kunstner Under 50% Mellom 50% og 90% Full tid Den vanligste måten for en billedkunstner å markere seg på er gjennom utstillinger, først og fremst separatutstillinger. Mer enn tre fjerdedeler av informantene har hatt mer enn fire separatutstillinger. Et mål er å slippe til i Oslo. 4 av de som har svart, en tredjedel, har hatt separatutstillinger i Oslo, seks av disse har hatt flere enn tre utstillinger. 0 av informantene har deltatt på Høstutstillingen. Dette antallet er sannsynligvis representativt for den samlede medlemsmassen. Antallet som har deltatt på Sørlandsutstillingen er lavt i forhold til oversikten som er vist innledningsvis. Spørreskjemaet har også forsøkt fange inn de som har sendt inn til henholdsvis Høstutstillingen og Sørlandsutstillingen, men ikke antatt. Ser man de som er antatt og de refuserte i sammenheng kan dette leses som like mange slutter opp om (forsøker å komme inn) den nasjonale utstilling, Høstutstillingen, som den regionale utgaven, Sørlandsutstillingen. Et vesentlig grunnlag for en enkelte billedkunstners status og arbeidsmuligheter - det vil si utstillingstilbud, innstilling til stipend og GI (garantert minsteinntekt) - er innkjøp til de offentlige samlinger. Kunstinstitusjonene er i stadig endring. Riksgalleriet er nå nedlagt, mens Nasjonalgalleriet etter opprettelsen av Samtidsmuseet kjøper inn grafikk og arbeider på papir. Regionalt var Christiansands Kunstforening den tyngste institusjonen. Nå har Sørlandets Kunstmuseum overtatt den rollen. Innkjøpt antall institusjoner og ganger Innkjøpt Antall Nasjonalgalleriet Riksgalleriet Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet 5 Chr.sands billedgalleri 3 Chr.sands, Nasjonalgalleriet Chr. Sands, Riksgalleriet Sørlandets kunstmuseum 3 Sørlandets kunstmuseum, Chr. Sands og Samtidsmuseet Sørlandets kunstmuseum, Chr. Sands, Riks., Nasjonal. og Samtidsmuseet Etter at vi fikk en offentlig utsmykkingsordning i 976, har utsmykking utviklet seg til en egen genre innen billedkunstområdet, knyttet til uttrykksform og teknikk. Mens bare tre av Agderforskning Side 8

9 informantene stiller seg negativt til å påta seg utsmykkingsoppdrag, er det ikke alle som blir kalt til å delta. Det første utsmykkingsprosjekt på Agder etter at ordningen ble opprettet ble igangsatt i 978. Fram til i dag oppgir en tredjedel av informantene å ha fått utsmykkingsoppdrag på mer enn kroner (98 - verdi) En måte å få erfaring til å arbeide med utsmykking er å delta i konkurranser. Ved enkelte utsmykkingsprosjekt blir det av og til invitert til en lukket konkurranse (i snitt om lag 3 deltakere) om utsmykkingsoppdrag. Seks av informantene er invitert til slike konkurranser i Agder siste 5 år, mens ett medlem har deltatt utenfor regionen i den samme perioden. En fasit for aktivitet og status ligger i antall informanter som mener å ha oppfylt kriteriene til GI. For å bli innstilt til GI kreves det at man oppfyller fem av syv punkter, som igjen går tilbake på utstillingsaktivitet, innkjøp, stipend, utsmykking o.s.v. Flere enn halvparten mener å ha oppfylt disse kriteriene. Dette er i overkant av beregninger gjort sentralt på nittitallet, og kan sannsynligvis ikke overføres som prosentandel for den samlede medlemsmassen. Undersøkelsen inneholder også et spørsmål om medlemmenes tilfredshet med den kunstneriske anerkjennelsen. Av de som har svart er 34,% fornøyd, 39,5% svarer både og, mens 6,3% er misfornøyd. Opplevelsen av anerkjennelse er langt på vei subjektiv, den henger nøye sammen med den enkeltes ambisjonsnivå. Forsøker vi å legge mer objektive mål til grunn, for eksempel om innkjøpt medfører opplevelse av å være anerkjent er det ikke noen automatisk sammenheng her. Derimot øker tilfredsheten med anerkjennelsen i takt med antall separatutstillinger. Medlemmene er også spurt om hva den enkelte vektlegger i forhold til kunstnerisk anerkjennelse. Dette har gitt følgende rangering: Viktighet av %-andel viktig Utstillinger 80% Kollegial respekt 76% Innkjøp 76% Utsmykkningsoppdrag 68% Mediaomtale 68% Salg 59% Når det gjelder oppfatningen av dette i forhold til alder er dette i store trekk sammenfallende, med et noe divergerende unntak ved at informanter over 50 år vektlegger mediaomtale noe sterkere enn de yngre og har noen sterkere preferanser for salg. Det er å merke seg at kollegial respekt tillegges samme vekt som innkjøp. I forlengelse av dette er det interessant å se at nær halvparten av informantene opplyser å ha liten kontakt med kolleger, enten lokalt eller i regionen. Rapporten kan tyde på at kontakten med kolleger utenfor regionen er bedre for enkelte. Lite kontakt med kolleger i regionen kan også tolkes på den måten at enkelte ikke ønsker slik kontakt for å unngå å fanges opp av lokalmiljøet. I dette ligger det faktum at om du arbeider med billedkunst og er medlem i den samme distriktsorganisasjonen så medfører ikke dette nødvendigvis kollegial kontakt med andre billedkunstnere i nærmiljøet eller i regionen. Nettverk bygges i sterkere grad på kontakt med dem man føler seg i kunstnerisk slekt med. Generasjonstilhørighet, ambisjonsnivå og uttrykksform er viktige faktorer. Men med tanke på at å arbeide med billedkunst er en ensom yrkesutøvelse, er det likevel påfallende at den Sentralstyrebehandling i NBK av GI-kriteriene Agderforskning Side 9

10 kollegiale kontakter ikke er bedre. Rapporten fra Norsk kulturråd behandlet også kunstnerenes valg av bosted utifra sentrum periferi dimensjonen innen kunstfeltet. Her ble det påpekt at faglig isolasjon og mangelen på faglig motstand var negative momenter ved å være bosatt utenfor de sentra. På spørsmål om bostedets betydning i forhold til virksomheten som billedkunstner, er det bare et mindretall (5) som oppfatter dette som negativt. Det store flertall oppfatter valg av bosted i denne regionen som betydningsløst eller positivt. Økonomi og arbeidsforhold i denne regionen slår derimot sterkt ut, men her er en inne på spesielt kompliserte årsakssammenhenger. De aller fleste av informantene synes å være tilfreds med ateliersituasjonen. En tredjedel oppgir å ha atelier på over 40 m ². Når det gjelder de mer spesifiserte fysiske arbeidsforhold, er flertallet tilfreds med et lite unntak for lagerkapasitet, et undervurdert moment ved planlegging av arbeidslokaler. Undersøkelsen viser at nær 60% av de som har svart henter i hovedsak inntekten fra virksomheten som billedkunstner. I dette ligger også, som det heter i skjemaet, "også inntekter som skriver seg fra dine kvalifikasjoner som billedkunstner". I de fleste tilfeller betyr dette undervisning. Undersøkelsen fanger ikke opp hvor mange som kan sikre seg inntekter helt og holdent fra virksomheten som billedkunstner. Inntekt i hovedsak Billedkunstner Annet inntektsgivende arbeid Alderspensjonist Forsørges av andre i husholdningen Annet Spørreskjemaet hadde to poster der medlemmene skulle sette inn brutto- og netto-inntekter i samsvar med næringsoppgaven for billedkunstnere i 999. I næringsoppgaven er lønns- og andre inntekter holdt utenom. Dette ville gitt en viktig informasjon om hva billedkunstnernes virksomhet egentlig kaster av seg og hvilke økonomiske realiteter de som tar sikte på å arbeide heltid som billedkunstner har å forholde seg til. Dette har dessverre ikke blitt besvart på en slik måte at det er mulig å trekke noen konklusjon ut av dette. Det kan ha flere årsaker, medlemmene har oppfattet dette som nærgående spørsmål, de har ikke tatt seg bryet med å slå opp disse tallene, eller det kan også skyldes av mange av informantene ikke leverer inn næringsoppgaven. Det kan altså være flere medlemmer som ikke er registrert sm næringsutøvere i ligningsmessig forstand. Rapporten inneholder informasjon om egen bruttoinntekt og husholdningens bruttoinntekt. Agderforskning har sammenlignet tallene med det som foreligger om Agder- befolkningen forøvrig. Tendensen er klar. Inntekten til NBK-A medlemmers hustand er lavere enn husstander generelt i Agder. Tar vi for oss gruppen enslige (ett medlem i husstanden), har fem av de seks som oppgir i hovedsak har inntekter som billedkunstner, under kroner i brutto inntekt! Til sammen har nær en tredjedel av kunstnerne en brutto inntekter under denne Agderforskning Side 0

11 grensen. Selv om tallmaterialet er begrenset, underbygges det som andre undersøkelser har påvist at de fleste billedkunstnere tjener langt mindre enn andre med tilsvarende utdanningsnivå og kompetanse. Langt de fleste som har en bruttoinntekt under kr. har 4 år eller mer høyere kunstutdanning og halvparten arbeider full tid som billedkunstner. På spørsmål om hva som er viktig for å opprettholde virksomheten som billedkunstner er økonomien fremhevet som enkeltfaktor. Utsmykkingsordningen ble blant annet opprettet for å gi billedkunstnere inntektsmuligheter. I perioden fra ordningen ble etablert på slutten av syttiårene er informantene totalt tildelt 5 oppdrag på minst kroner. Når det samtidig kan synes som om mange billedkunstnere har aktualitet som utsmykkere i en begrenset periode, er dette et usikkert inntektsgrunnlag, med unntak av de svært få som klarer å etablere seg som utsmykkere gjennom en årrekke. Billedkunstnerne har også muligheten til å bli tildelt stipend. Omlag en tredjedel av informantene er tildelt stipend fra stipendkomiteen i løpet av de sist fem år. Fire informanter har i løpet av sin karriere blitt tildelt tre-årig arbeidsstipend. To av informantene har garantert minsteinntekter. Det er bare et fåtall billedkunstnere som makter å opparbeide noe særlig tilleggspensjon utover minstepensjon. Pensjonsforhold knyttet til kunstner Privat pensjonsordning Ingen pensjonsordning medlemmer, 54,3 % av de som ga en vurdering av sine pensjonsforhold, regnet med å ende opp som minstepensjonist. En mulighet foreligger også i å inngå en privat pensjonsordning. Bare seks av informantene oppgir å ha en privat pensjonsavtale. Blant disse er det bare en under 50 år. En tolkning kan være at erkjennelsen av å eldes skjer sent hos billedkunstnere, en annen konklusjon som kan leses ut av det er at det er først sent i karrieren at inntekten gjør det mulig å kunne inngå slike avtaler. Et mål for undersøkelsen var å "måle" medlemmenes holdninger til organisasjonens arbeid. Dette ble også aktualisert på slutten av nitti-tallet gjennom en intern debatt om organisasjonens rolle og funksjon. Hovedinntrykket er misnøye. Eller rettere sagt: t sett etterlater blandingen av kaldt og varmt (misfornøyd/ fornøyd) seg inntrykket av lunkenhet, likegyldighet. Skal vi trekke ut en tendens må det være at medlemmene over 50 år generelt er mer misfornøyde enn de yngre. En drøy fjerdedel av informanten oppfatter distriktsorganisasjonen som viktig for den kunstneriske virksomheten. På syttitallet hadde nok en større andel hatt troen på organisasjonens betydning, men i dag opplever nok mange andre nettverk som langt mer viktige. Mange er også medlemmer i faggruppeorganisasjoner, som primært driver med formidling og utstillingsvirksomhet. Dette slår imidlertid ikke særlig ut med hensyn til å være viktig for den kunstneriske virksomheten. Agderforskning Side

12 På bunnen ligger sentralorganisasjonen NBK, hele 65 % oppfatter den som lite viktig for den kunstneriske virksomheten. Omlag en tredjedel av informantene oppgir å ha medlemsskap i andre yrkesorganisasjoner. For disse er det de andre, altså ikke billedkunstnerorganisasjonene, som i første rekke representerer de økonomiske og yrkesmessige interessene. Dette framstår som en tankevekkende høy andel, selv om det ikke foreligger sammenlignbare tall. På spørsmål om hvorfor de ble medlem - svarer omtrent halvparten at fagforeningsarbeidet, det å være en del av et fellesskap, solidaritet, som et motiv for å bli medlem. Andre oppgir ønsket om et faglig tilbud, kollegial kontakt og utstillingsmuligheter som utslagsgivende. Et klart flertall - nær /3 - mener at organisasjonens primæroppgave som en fellesnevner - skal være å arbeide for kunstnernes interesser - altså det som ligger innenfor en yrkesgruppes vanlige fagforeningsarbeid. I underkant av en tredjedel oppgir den faglige utvikling, å fremme god kunst, altså det mer kunstfaglige, som den primære arbeidsoppgave. Nå ligger arbeidet for å fremme kunstnernes sosiale og økonomiske interesser nedfelt i formålsparagrafen, men tilbakemeldingen på det åpne spørsmålet er likevel overraskende. Det er mange år siden dette var en tidsriktig holdning blant billedkunstnere. Det kan være at disse synspunkter er overrepresentert blant respondentene i forhold til den samlede medlemsmassen. De som har tatt seg bryet med å svare på spørreskjemaet identifiserer seg vel med en slik holdning. Samtidig er det påfallende at ønsket om å fremme arbeidet for kunstnernes økonomiske interesser, ikke samsvarer med viljen eller evnen til å bringe fram dokumentasjon om de økonomiske realiteter. Svarene på hva som bør være organisasjonens hovedoppgave bekrefter den todeling som har vært lagt til grunn for billedkunstorganisasjonenes arbeid siden syttitallet, fagforeningsarbeidet (fagpolitikken) og det kunstfaglige arbeidet 3. Framtidige valgkomiteer kan også trekke den lærdommen ut av undersøkelsen at det er større sjanser til å få et napp hos de som tidligere har hatt styreverv enn å forsøke hente ferskt blod. Det avdekker et problem for organisasjonen, gjenbruken av og dermed slitasjen på tillitsvalgte er for stor. Grunngivningen for ikke å ta tillitsverv er ikke overraskende: Høy alder, de har gjort sitt, det tar for meget tid, er for arbeidskrevende eller så er de for lite egnet til dette. Opptakskriteriene er felles for alle distriktene. I forbindelse med landsmøtene har det vært debatt om disse. Et klart flertall oppfatter kriteriene som passelige, bare en av informantene mener de er for strenge. Et mindretall (nær 0 % av de som har svart) mener likevel at opptakskriteriene er for lette. Sammen med kunsthåndverkernes regionsorganisasjon driver Norske Billedkunstnere Agder formidlingsinstitusjonen Agder Kunstnersenter. Opprettelsen av senteret var i sin tid en viktig sak for organisasjonen, som brukte mye ressurser på å få driften etablert. Kunstnersenteret har 3 Fram til 989 var disse oppgavene delt i to organisasjoner: Norske Billedkunstneres Fagorganisasjon (NBFO) og Billedkunstfaglig Sentralorganisasjon (BKS) Agderforskning Side

13 nå vært i drift i over 0 år. På spørsmål om tilfredshet med driften rent generelt er det mest påfallende den lave svarprosenten. Under halvparten av informantene har gitt svar på dette. Bare en fjerdedel av medlemmene fra Aust-Agder tilkjennega et synspunkt. På mer spesifiserte spørsmål om kunstnersenterets virksomhet fordeler prosenten seg omtrent som i forhold til distriktsorganisasjonen: Omtrent like mange er fornøyd som misfornøyd, mens en omtrent like stor tredje gruppering gir tilbake et både- og svar. Viljen til å ta styreverv i kunstnersenteret er omtrent på nivå med den i distriktsorganisasjonen. Årsaken til ikke å ta tillitsverv deles stort sett med organisasjonen. Noen flere peker likevel på den geografiske avstanden, det kan tyde på at kunstnersenteret mer enn organisasjonen oppfattes som et Kristiansandsfenomen. NBK-A er også delaktig i Sørlandsutstillingen. Organisasjonen er representert i styre og representantskap og utpeker sammen med Billedkunstnerne i Telemark juryrepresentantene. Sørlandsutstillingen har vært under debatt, i media har det vært reist krav om fornying, for eksempel at også denne utstillingen skal bli "kurator-styrt". Spørreskjemaet inneholdt to alternativ, ved siden av å bevare dagens ordning. Et stort flertall (80 %) ville beholde dagens ordning, bare et av svarene gikk inn for en kuratorstyrt utstilling. Agderforskning Side 3

14 RESULTATER I det videre vil resultatene fra undersøkelsen presenteres i form av tabeller. For hvert spørsmål presenteres både en frekvensoversikt og krysstabuleringer mot andre relevante spørsmål. Nedenfor er det gitt en kort forklaring på hva de ulike elementene en frekvenstabell og en krysstabell består av. Standardspråket i dataprogrammet og dermed i tabellene er engelsk. Verdier. Kun de som er besvart (valide) Antall som har svart ulike verdier på variabelen Frekvens for variabelen Kilde til livsopphold Kilde til livsopphold Inntektsgivende arbeid Uten fast arbeid Elev/student Alderspensjonist Annen trygd/pensjon Hjemmearbeidende Annet Prosentandel som har svart ulike verdier inkl. ikke svart Prosentandel som har svart ulike verdier utenom ikke svart Sammenlagt prosentandel utenom ikke svart Prosentandel av alle som har svart på dette spørsmålet, utenom de som ikke har svart Antall som ikke har svart på dette spørsmålet, men er med i undersøkelsen Antall som ikke har og har svart på dette spørsmålet Prosentandel av alle som har svart og ikke svart på dette spørsmålet Variabelnavn Krysstabell mellom variablene Kjønn og Høyeste fullførte utdanning Variabelnavn Verdiene på variabelen Kjønn Kjønn Kjønn * Høyeste fullførte utdanning Crosstabulation Høyeste fullførte utdanning Videregående Universite Grunnskole skole t/høyskole Kvinne % within Kjønn 5.3% 4.6% 33.% 00.0% Mann % within Kjønn 9.8% 48.5% 3.7% 00.0% % within Kjønn.7% 44.8% 3.5% 00.0% Verdiene på variabelen Høyeste fullførte utdanning t antall som har svart verdien Kvinne på variabelen Kjønn t antall som har svart verdien Mann på variabelen Kjønn t antall som har svart på begge variablene, også kalt N Antall og andel som har svart ulike verdier på variabelen Høyeste fullførte utdanning Antall som har svart verdien Kvinne på variabelen Kjønn og verdien Grunnskole på variabelen Høyeste fullførte utdanning Prosentandel av kvinnene totalt som har svart verdien verdien Grunnskole på variabelen Høyeste fullførte utdanning For at antall svar i hver kategori skal bli så store at de er til å lite på er svarene i enkelte tilfeller slått sammen. Dette gjelder utelukkende for de spørsmål der respondenten ble bedt om å krysse av på en skala fra til 5. og er slått sammen samt 4 og 5. Dette gjør at flere kommer i de nye kategoriene og tallene er dermed mer sikre. Enkelte respondenter har svart 0 på enkelte spørsmål. Dette må tas hensyn til når en tolker svarene, da for eksempel et oppgitt antall utstillinger er 0 er dette en annen informasjon enn om respondenten ikke har svart. En kan ikke automatisk konkludere med at den som ikke har svart ikke har deltatt på utstillinger. I de tilfeller svarene sammenlignes med befolkningen på Agder generelt vises det til rapport FoU /98 Liv og livskvalitet i Agder. Spørsmålene presenteres i samme rekkefølge som de er oppført i det vedlagte spørreskjemaet. Agderforskning Side 4

15 Kvinne Mann KJØNN Kjønn Kjønn * Aldersgrupper Crosstabulation Kjønn Kvinne Mann Aldersgrupper Under 50 år 50 år eller mer 4 % within Kjønn 50.0% 50.0% 00.0% 7 9 % within Kjønn 36.8% 63.% 00.0% % within Kjønn 44.% 55.8% 00.0% Kjønn * Medlemmer Crosstabulation Kjønn Kvinne Mann % within Kjønn % within Kjønn % within Kjønn Medlemmer % 4.7% 4.% 0.8% 4.% 00.0% % 4.% 3.6% 5.8% 5.3% 00.0% % 4.9% 6.3% 8.6%.3%.3% 00.0% REGIONSTILHØRIGHET Frequency Persent Vest-Agder Kristiansandsregionen Aust-Agder 6 39 Utenom Agder Kristiansand, Søgne, Vennesla og Sogndalen Agderforskning Side 5

16 ALDER Gjennomsnittsalderen i den totale medlemsmassen er på om lag 54 år 5. I utvalget er den på eksakt 54,8 år. Aldersgrupper Under 50 år 50 år eller mer Aldersgrupper * Tilfreds med NBK-A Crosstabulation Aldersgrupper Under 50 år 50 år eller mer % within Aldersgrupper % within Aldersgrupper % within Aldersgrupper Tilfreds med NBK-A Misfornøyd Fornøyd % 57.% 8.6% 00.0% % 47.%.8% 00.0% % 5.6% 9.4% 00.0% Aldersgrupper * Tilfreds med NBK Sentralt Crosstabulation Aldersgrupper Under 50 år 50 år eller mer % within Aldersgrupper % within Aldersgrupper % within Aldersgrupper Tilfreds med NBK Sentralt Misfornøyd Fornøyd % 40.0% 40.0% 00.0% % 4.% 7.6% 00.0% % 40.6% 8.% 00.0% Aldersgrupper * Opptakskriterier Crosstabulation Aldersgrupper Under 50 år 50 år eller mer % within Aldersgrupper % within Aldersgrupper % within Aldersgrupper Opptakskriterier For strenge krav Passelig For lette krav % 73.7%.% 00.0% % 7.4% 00.0% % 78.6% 9.0% 00.0% 5 Tall oppgitt av NBK-A Agderforskning Side 6

17 Aldersgrupper * Aktivitetsnivå som kunstner Crosstabulation Aldersgrupper Under 50 år 50 år eller mer Aktivitetsnivå som kunstner Mellom 50% Under 50% og 90% Full tid % within Aldersgrupper.% 6.3% 5.6% 00.0% % within Aldersgrupper 33.3% 9.0% 47.6% 00.0% % within Aldersgrupper 7.5%.5% 50.0% 00.0% Aldersgrupper * Aktivitetsnivå annen virksomhet Crosstabulation Aldersgrupper Under 50 år 50 år eller mer Aktivitetsnivå annen virksomhet Mellom 50% Under 50% og 90% Full tid 4 % within Aldersgrupper 85.7% 7.% 7.% 00.0% 3 7 % within Aldersgrupper 70.6%.8% 7.6% 00.0% % within Aldersgrupper 77.4% 9.7%.9% 00.0% Aldersgrupper * Vektlegger innkjøp Crosstabulation Aldersgrupper Under 50 år 50 år eller mer % within Aldersgrupper % within Aldersgrupper % within Aldersgrupper Vektlegger innkjøp Lite viktig Viktig % 5.8% 78.9% 00.0% % 8.% 7.7% 00.0% % 7.% 75.6% 00.0% Aldersgrupper * Vektlegger utstillinger Crosstabulation Aldersgrupper Under 50 år 50 år eller mer Vektlegger utstillinger Viktig % within Aldersgrupper 5.8% 84.% 00.0% 5 6 % within Aldersgrupper 3.8% 76.% 00.0% % within Aldersgrupper 0.0% 80.0% 00.0% Aldersgrupper * Vektlegger utsmykkningsoppdrag Crosstabulation Aldersgrupper Under 50 år 50 år eller mer % within Aldersgrupper % within Aldersgrupper % within Aldersgrupper Vektlegger utsmykkningsoppdrag Lite viktig Viktig % 73.7% 00.0% % 33.3% 6.9% 00.0% % 30.0% 67.5% 00.0% Agderforskning Side 7

18 Aldersgrupper * Vektlegger mediaomtale Crosstabulation Aldersgrupper Under 50 år 50 år eller mer % within Aldersgrupper % within Aldersgrupper % within Aldersgrupper Vektlegger mediaomtale Lite viktig Viktig % 36.8% 5.6% 00.0% % 8.8% 00.0% % 6.8% 68.3% 00.0% Aldersgrupper * Vektlegger kollegial respekt Crosstabulation Aldersgrupper Under 50 år 50 år eller mer % within Aldersgrupper % within Aldersgrupper % within Aldersgrupper Vektlegger kollegial respekt Lite viktig Viktig % 84.% 00.0% %.7% 68.% 00.0% % 9.5% 75.6% 00.0% Aldersgrupper * Vektlegger salg Crosstabulation Aldersgrupper Under 50 år 50 år eller mer % within Aldersgrupper % within Aldersgrupper % within Aldersgrupper Vektlegger salg Lite viktig Viktig %.% 50.0% 00.0% % 66.7% 00.0% % 8.% 59.0% 00.0% Aldersgrupper * Høyere kunstnerisk utdanning Crosstabulation Aldersgrupper Under 50 år 50 år eller mer % within Aldersgrupper % within Aldersgrupper % within Aldersgrupper Høyere kunstnerisk utdanning % 30.8% 5.4% 3.% 7.7% 00.0% %.8% 7.6% 3.5% 7.6% 3.5% 00.0% % 6.7% 0.0% 6.7% 6.7% 3.3% 3.3% 00.0% Aldersgrupper Under 50 år 50 år eller mer % within Aldersgrupper % within Aldersgrupper % within Aldersgrupper Aldersgrupper * Helse Crosstabulation Helse Verken god God eller dårlig Dårlig Svært dårlig % 37.5% 5.0% 6.3% 00.0% % 50.0% 0.8% 8.3% 4.% 00.0% % 45.0%.5% 7.5%.5% 00.0% Svært god Agderforskning Side 8

19 HUSSTANDEN Medlemmer Medlemmer * Inntekt i hovedsak Crosstabulation Medlemmer Inntekt i hovedsak Annet Forsørges av inntektsgive Alderspen andre i Billedkunstner nde arbeid sjonist husholdningen Annet % 5.0% 00.0% % 9.4%.8% 5.9% 00.0% % 4.3% 4.3% 00.0% % 8.6% 8.6% 00.0% % 9.5% 4.9% 9.8% 7.3% 00.0% Agderforskning Side 9

20 Medlemmer * Bruttoinntekt egen Crosstabulation Medlemmer Bruttoinntekt egen Under %.5%.5%.5% 00.0% % 37.5% 8.8% 6.3% 6.3% 00.0% % 6.7% 00.0% % 50.0%.5%.5% 00.0% % 40.0%.5% 7.5% 5.0%.5% 00.0% Medlemmer * Bruttoinntekt husstanden Crosstabulation Medlemmer Bruttoinntekt husstanden Under eller mer % 5.0% 00.0% % 0.0% 0.0% 0.0% 3.3% 0.0% 00.0% 5 0.0% 0.0% 40.0% 0.0% 00.0% % 37.5% 37.5%.5% 00.0% %.8% 7.6% 3.5% 0.6% 8.8%.9% 00.0% Agderforskning Side 0

21 Medlemmer * Aktivitetsnivå som kunstner Crosstabulation Medlemmer Aktivitetsnivå som kunstner Under 50% Mellom 50% og 90% Full tid % 7.4% 00.0% % 5.9% 5.9% 00.0% % 8.6% 4.9% 00.0% % 50.0% 5.0% 00.0% %.5% 50.0% 00.0% Medlemmer * Aktivitetsnivå annen virksomhet Crosstabulation Medlemmer Aktivitetsnivå annen virksomhet Mellom 50% Under 50% og 90% Full tid % 5.4% 30.8% 00.0% % 4.3% 00.0% % 9.7%.9% 00.0% Agderforskning Side

22 Medlemmer * Asjurføringsreiser til utlandet Crosstabulation Medlemmer Asjurføringsreiser til utlandet % 6.7% 33.3% 6.7% 6.7% 00.0% % 8.8% 3.3% 8.8% 8.8% 6.3% 00.0% % 33.3% 33.3% 00.0% % 33.3% 33.3% 00.0% % 7.% 0.7% 4.% 3.8% 3.4% 6.9% 3.4% 00.0% Medlemmer Medlemmer * Asjurføringsreiser til norske "storbyer" Crosstabulation Asjurføringsreiser til norske "storbyer" % 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 00.0% % 0.0% 30.0% 0.0% 0.0% 0.0% 00.0% % 33.3% 33.3% 00.0% % 5.0% 5.0% 00.0% % 8.7% 3.0% 8.7%.7% 8.7% 4.3% 8.7% 8.7% 8.7% 4.3% 00.0% Medlemmer * Asjurføringsreiser i Agderfylkene Crosstabulation Medlemmer 3 4 Asjurføringsreiser i Agderfylkene % 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 00.0% % 6.7% 6.7% 50.0% 00.0% % 33.3% 33.3% 00.0% % 6.7% 6.7% 0.0% 6.7% 6.7% 6.7% 0.0% 3.3% 00.0% Agderforskning Side

23 INNTEKT Inntekt i hovedsak Billedkunstner Annet inntektsgivende arbeid Alderspensjonist Forsørges av andre i husholdningen Annet Inntekt i hovedsak * Opptakskriterier Crosstabulation Inntekt i hovedsak Billedkunstner Annet inntektsgivende arbeid Alderspensjonist Forsørges av andre i husholdningen Annet % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak Opptakskriterier For strenge krav Passelig For lette krav % 69.6% 6.% 00.0% % 5.0% 00.0% % 80.0% 7.5% 00.0% Agderforskning Side 3

24 Inntekt i hovedsak * Medlem av yrkes-/fagorg. Crosstabulation Inntekt i hovedsak Billedkunstner Annet inntektsgivende arbeid Alderspensjonist Forsørges av andre i husholdningen Annet % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak Medlem av yrkes-/fagorg. Nei % 8.6% 00.0% % 5.0% 00.0% % 66.7% 00.0% % 7.5% 00.0% Dette med tanke på de som er medlem av andre yrkes-/fagorganisasjoner enn NBK. Inntekt i hovedsak * Repr yrkesmessige/økonomiske interesser Crosstabulation Inntekt i hovedsak Billedkunstner Annet inntektsgivende arbeid Alderspensjonist Forsørges av andre i husholdningen Annet % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak Repr yrkesmessige/økonom iske interesser NBK Andre % 0.0% 00.0% % 83.3% 00.0% % 33.3% 00.0% % 30.3% 00.0% Agderforskning Side 4

25 Inntekt i hovedsak * Aktivitetsnivå som kunstner Crosstabulation Inntekt i hovedsak Billedkunstner Annet inntektsgivende arbeid Alderspensjonist Forsørges av andre i husholdningen Annet % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak Aktivitetsnivå som kunstner Mellom 50% Under 50% og 90% Full tid % 7.3% 63.6% 00.0% %.5% 00.0% % 66.7% 00.0% %.% 5.6% 00.0% Inntekt i hovedsak * Aktivitetsnivå annen virksomhet Crosstabulation Inntekt i hovedsak Billedkunstner Annet inntektsgivende arbeid Alderspensjonist Forsørges av andre i husholdningen Annet % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak Aktivitetsnivå annen virksomhet Mellom 50% Under 50% og 90% Full tid % 6.3% 00.0% %.5% 37.5% 00.0% % 6.9% 0.3% 00.0% Agderforskning Side 5

26 Inntekt i hovedsak * TIlfredshet - arbeid Crosstabulation Inntekt i hovedsak Billedkunstner Annet inntektsgivende arbeid Forsørges av andre i husholdningen Annet % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak TIlfredshet - arbeid Misfornøyd Fornøyd % 3.8% 66.7% 00.0% % 37.5% 00.0% % 75.0% 00.0% % 66.7% 00.0% %.% 5.8% 00.0% Inntekt i hovedsak * Tilfredshet - økonomi Crosstabulation Inntekt i hovedsak Billedkunstner Annet inntektsgivende arbeid Forsørges av andre i husholdningen Annet % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak % within Inntekt i hovedsak Tilfredshet - økonomi Misfornøyd Fornøyd % 4.3% 5.4% 00.0% % 6.7% 50.0% 00.0% % 5.0% 00.0% %.8% 44.% 00.0% Under INNTEKTENS STØRRELSE Bruttoinntekt egen Agderforskning Side 6

27 For Agder totalt er andelen som har inntekt under 00 tusen noe lavere enn blant NBK-A sine medlemmer (9% mot 33%). Andelen som tjener mer enn 300 tusen, er nokså lik, 3% i hele Agder mot 5% for NBK-A. Der NBK-A sine medlemmer skiller seg markant ut er den høye andelen som tjener mellom 00 og 00 tusen (40%). For Agder som helhet er denne andelen på 3%. Man må da også ta i betraktning at snittet for Agder bygger på data for alle over 8 år også de som ikke er i jobb. Bruttoinntekt egen * Tilfredshet - økonomi Crosstabulation Bruttoinntekt egen Under % within Tilfredshet - økonomi % within Tilfredshet - økonomi % within Tilfredshet - økonomi % within Tilfredshet - økonomi % within Tilfredshet - økonomi % within Tilfredshet - økonomi % within Tilfredshet - økonomi Tilfredshet - økonomi Misfornøyd Fornøyd % 5.0% 30.3% % 50.0% 60.0% 4.4% % 5.0% 0.0% 5.% 7.% 3.0% 3.3% 6.% 6.7% 3.0% Bruttoinntekt egen * Aktivitetsnivå som kunstner Crosstabulation Bruttoinntekt egen Under % within Aktivitetsnivå som kunstner % within Aktivitetsnivå som kunstner % within Aktivitetsnivå som kunstner % within Aktivitetsnivå som kunstner % within Aktivitetsnivå som kunstner % within Aktivitetsnivå som kunstner % within Aktivitetsnivå som kunstner Aktivitetsnivå som kunstner Mellom 50% Under 50% og 90% Full tid % 33.3% 38.9% 9.7% % 33.3% 33.3% 40.5% %.% 6.7% 3.5% 3 0.0%.% 5.6% 8.% 0.0%.% 5.4% 5.6%.7% Agderforskning Side 7

28 Bruttoinntekt egen * Høyeste kunstneriske utdanning Crosstabulation Bruttoinntekt egen Under % within Høyeste kunstneriske utdanning % within Høyeste kunstneriske utdanning % within Høyeste kunstneriske utdanning % within Høyeste kunstneriske utdanning % within Høyeste kunstneriske utdanning % within Høyeste kunstneriske utdanning % within Høyeste kunstneriske utdanning Høyeste kunstneriske utdanning Høyere kunstner utd. mindre Høyere Selvlært, kurs, kunstnerutd Høyskolenivå kunstfag på 4 år eller mer enn 4 år med kunst utd Kunstskole VGS % 6.7% 00.0% 5.0% 33.3% 5 46.% 50.0% 50.0% 38.5% 3 5.5% 50.0% 6.7%.8% % 7.7% 6.7% 5.0% 5.% 3.8%.6% Bruttoinntekt husstanden Under eller mer Det er nokså store forskjeller mellom Agder som helhet og NBK-A sine medlemmer når det gjelder husstandens brutto årsinntekt. Mens bare 7% i Agder har under 00 tusen i brutto årsinntekt er andelen 7% blant NBK-A sine medlemmer. Mens 39% av befolkningen i Agder har en brutto husstandsinntekt på mer enn 400 tusen er andelen blant NBK-A sine medlemmer bare 30%. Agderforskning Side 8

29 Bruttoinntekt husstanden * Tilfredshet - økonomi Crosstabulation Bruttoinntekt husstanden Under eller mer % within Bruttoinntekt husstanden % within Bruttoinntekt husstanden % within Bruttoinntekt husstanden % within Bruttoinntekt husstanden % within Bruttoinntekt husstanden % within Bruttoinntekt husstanden % within Bruttoinntekt husstanden % within Bruttoinntekt husstanden Tilfredshet - økonomi Misfornøyd Fornøyd % 0.0% 00.0% % 66.7% 00.0% % 33.3% 6.7% 00.0% % 6.5% 00.0% 50.0% 50.0% 00.0% % 4.3% 46.4% 00.0% Det ble også spurt om egen netto og bruttoinntekt som kunstner (se spørreskjema). 39 personer svarte på spørsmål om bruttoinntekt og 37 på spørsmål om nettoinntekt. Resultatene er utelatt da tallene virker svært upresise. Det kan tyde på at spørsmålet ikke har vært lettfattelig nok. LENGDE PÅ MEDLEMSSKAP I NBK-A Frequency Persent 30 til 0 år 0 6% til 0 år 9% 9 år eller mindre 7 45% t 38 00% 9 ÅRSAK TIL MEDLEMSKAP Frequency Persent Fellesskapsfølelse/miljø/solidaritet 9 6% Behov for fagorganisasjon 5 4% Faglige årsaker 5 4% Kvalitetsstempel/status 4 % Eneste i nærheten 5 4% Vane 6% Annet 5 4% t 35 00% 3 Agderforskning Side 9

30 Fagpolitisk arbeid - Arbeide for kunstnernes kår - Arbeide for kunstnernes interesser Kunstfaglig arbeid - Fremme god kunst - Stimulere til kreativ kunstnerisk NBK-A`S PRIMÆROPPGAVE Frequency Persent 0 63% 8 3% innsats Blanding av overstående 3 % Nedlegge seg selv 0% t 3 00% 6 HATT STYREVERV I NBK-A Har hatt styreverv i NBK-A Nei Har hatt styreverv i NBK-A * Villig til å ta styreverv Crosstabulation Har hatt styreverv i NBK-A Nei % within Har hatt styreverv i NBK-A % within Har hatt styreverv i NBK-A % within Har hatt styreverv i NBK-A Villig til å ta styreverv Nei % 70.0% 00.0% % 89.5% 00.0% % 79.5% 00.0% Nei VILLIG TIL Å TA STYREVERV Villig til å ta styreverv Agderforskning Side 30

31 Hvorfor ikke? Frequency Persent For gammel 5 4% For stor avstand 3 9% For mye tid 0 9% For vanskelig 5 4% Har (hatt) andre styreverv 5 4% Annet 7 0% t 35 00% 3 HONORAR TIL STYRELEDER Honorar til styreleder TILFREDSHET MED NBK-A - GENERELT Tilfreds med NBK-A Misfornøyd Fornøyd Agderforskning Side 3

32 TILFREDSHET MED NBK-A - INFORMASJON Tilfreds med info Misfornøyd Fornøyd TILFREDSHET MED NBK-A - AKTIVITETSNIVÅ Tilfreds med aktivitetsnivå Misfornøyd Fornøyd TILFREDSHET MED NBK-A - FAGPOLITISK AKTØR Tilfreds med NBK-A fagpolitisk aktør Misfornøyd Fornøyd TILFREDSHET MED NBK SENTRALT - GENERELT Tilfreds med NBK Sentralt Misfornøyd Fornøyd Agderforskning Side 3

33 TILFREDSHET MED NBK SENTRALT - INFORMASJON Tilfreds med info sentralt Misfornøyd Fornøyd TILFREDSHET MED NBK SENTRALT BILLEDKUNST Tilfreds med Bladet Billedkunst Misfornøyd Fornøyd TILFREDSHET MED NBK SENTRALT - FAGPOLITISK AKTØR Tilfreds med NBK fagpolitisk aktør Misfornøyd Fornøyd OPPTAKSKRITERIER Opptakskriterier For strenge krav Passelig For lette krav Agderforskning Side 33