LOGO FOR LYNGSALPAN LVO?

Transkript

1 LOGO FOR LYNGSLPN LVO?

2 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 1 Sammendrag Miljødirektoratet, gjennom Fylkeskommunene, leder arbeidet med å kartlegge friluftslivsområder i landets kommuner. Kartleggingen er et nasjonalt prosjekt, og det er at mål at alle landets kommuner skal ha kartlagt sine friluftslivsområder innen utgangen av Troms fylkeskommune er ansvarlig for koordineringen av friluftskartlegginga mellom kommunene i Troms fylke. lle friluftslivsområdene i Lyngen er nå kartlagt og verdsatt Ishavskysten friluftsråd har sammen med Lyngen kommune og Lyngsalpan landskapsvernområde kartlagt og verdsatt Lyngen kommune sine friluftslivsområder. Kartleggingen er gjort i tråd med Miljødirektoratets veileder M98, Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Verdivurderingen gjøres etter gitte kriterier, og får en av verdiene (svært viktig), B (viktig) eller C (registrert friluftsområde). Kvaliteter som gir en høy verdi er hvis området har høy brukerfrekvens, stor regional eller nasjonal bruk, eller mange spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter. Videre vil også områder med lang tradisjon som turmål, mindre områder som har viktig funksjon som atkomstsone til et større, områder som har blitt godt tilrettelagt for funksjonshemmede eller med god parkeringsplass verdsettes høyt. Små eller store områder som er spesielt godt egnet for enkeltaktiviteter som det ikke finnes alternativer til er også verdifulle. Viktig for å ta vare på kommunens friluftslivsområder Kartleggingen en viktig milepæl for å sikre at det tas hensyn til friluftslivsområder i framtidige planprosesser. Resultatet av kartleggingen vil bli brukt av kommunene og andre instanser med arealforvaltningsinteresser. Kartleggingen er et viktig kunnskapsverktøy som skal legges til grunn sammen med øvrig kunnskapsgrunnlag i utarbeiding av arealplaner og enkeltsaksbehandling. Kommunene får en oversikt over hvilke områder som har høy verdi og som bør sikres og forvaltes slik at verdigrunnlaget blir tatt vare på. I tillegg avdekkes behov for tilretteleggingstiltak for å f.eks. redusere slitasje, trekke til seg nye brukergrupper eller øke dagens bruk. Frist for å komme med innspill og kommentarer er 29. mai Kartleggingen legges ut offentlig som en høring i seks uker for å kvalitetssikres av allmenheten. Det er ønskelig med tilbakemeldinger for områder der informasjon mangler eller ikke er korrekt. Innspill sendes skriftlig til Ishavskysten friluftsråd innen 29. mai Kartleggingen presenteres i to dokument som må sees i sammenheng - høringsdokument del 1: kart og høringsdokument del 2: områdebeskrivelser. Dette er del 2: områdebeskrivelser.

3 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 2 Bakgrunn Ishavskysten friluftsråd har sammen med Lyngen kommune og Lyngsalpan landskapsvernområde kartlagt og verdsatt kommunens friluftslivsområder. Miljødirektoratet, gjennom Troms Fylkeskommune, leder arbeidet med å kartlegge kommunenes friluftslivsområder. Kartleggingen er gjort i tråd med Miljødirektoratets veileder M98, Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Veilederen kan du finne gjennom å søke på Miljødirektoratets nettsider, eller direkte via denne lenken: I Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv er det et mål om at det skal stimuleres til kartlegging og verdsetting av friluftslivsområdene i alle landets kommuner, med målsetning om at flest mulig av landets kommuner har kartlagt og verdsatt sine viktigste friluftslivsområder innen utgangen av Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er et viktig kommunalt virkemiddel for å identifisere, utvikle og ivareta arealer for friluftslivet. Det er mange gode grunner for å kartlegge og verdsette kommunens friluftslivsområder, blant annet for å: sikre god tilgang til friluftslivsområder og et godt friluftslivstilbud for befolkningen skape forutsigbarhet i arealplanleggingen unngå bit for bit utbygging og fragmentering av friluftslivsområder sikre at de viktigste områdene og arealgrunnlaget for mangfoldet av aktiviteter blir ivaretatt etablere et godt grunnlag for: o utarbeiding av kommuneplanens arealdel o utarbeiding av planer for grønnstruktur, marka og lignende o enkeltsakssaksbehandling og konsekvensutredninger o søknad om spillemidler og sikringsmidler o å utarbeide sti- og løypeplaner o en målrettet innsats for å bedre tilretteleggingen for friluftsliv o en målrettet forvaltning av friluftslivsområder Sammen med andre temakartlegginger gir friluftskartleggingen god oversikt over viktige ressurser i kommunen. Dette er en rent faglig kartlegging, hvor det ikke er tatt hensyn til andre interesser, administrative forhold eller planer. vveiningen mot andre interesser må gjøres i kommunens planarbeid, enkeltsaksbehandling, og andre politiske prosesser. Verdsettingen For at verdsettingen skal bli mest mulig nyttig og beslutningsrelevant for kommunene, og bli et redskap for å veie ulike sektorinteresser opp mot hverandre, verdsettes områdene etter en gitt skala. Fordi verdivurderingene har et innslag av skjønn, er det lagt opp til et enkelt verdsettingssystem. For utdypende gjennomgang av verdsettingskriteriene, se veileder M98, Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Her er de 13 verdsettingskriteriene som er lagt til grunn for den endelige verdsettingen: brukerfrekvens / regionale og nasjonale brukere / opplevelseskvaliteter / symbolverdi / funksjon / egnethet / tilrettelegging / kunnskapsverdier / inngrep / utstrekning / tilgjengelighet / lydmiljø / potensiell bruk

4 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 3 Den endelige verdsettingen er (svært viktig friluftsområde), B (viktig friluftsområde) og C (registrert friluftsområde). Det er sju kriterier som i hovedsak styrer hvilken verdi som settes på områdene. De resterende fem kriteriene vil i hovedsak være støttende i en helhetsvurdering av områdene (generell høy/middels/lav skåre). Verdsettingen er relativ og f.eks. et areal som blir definert som stort innenfor tettstedsgrensen vil være lite når det ligger uten tilknytning til byer og tettsteder. Videre vil det kunne variere mye hvor mange brukere det skal til for at et område skal få stor bruk. Verdi Svært viktig friluftslivsområde B Viktig friluftslivsområde C Registrert friluftslivsområde nbefalt skale Brukerfrekvens = 4,5 eller Regionale/nasjonale brukere 4,5 eller Opplevelseskvaliteter =5 eller Symbolverdi = 5 eller Funksjon = 5 eller Egnethet = 5 eller Tilrettelegging =5 eller En generell høy skåre Brukerfrekvens = 3 eller Regional/nasjonal bruk 3 eller Opplevelseskvaliteter = 3,4 eller Symbolverdi = 3,4 eller Funksjon = 3,4 eller Egnethet = 3,4 eller Tilrettelegging = 3,4 eller En generell middels skåre Brukerfrekvens =2 eller Regional/nasjonal bruk 2 eller Opplevelseskvaliteter = 2 eller Symbolverdi = 2 eller Funksjon = 2 eller Egnethet = 2 eller Tilrettelegging = 2 eller En generell lav skåre D Ikke klassifisert friluftslivsområde Områder som ikke blir verdsatt som, B eller C. r Kommunen er delt inn i områdetyper, for å synliggjøre deres funksjon, innhold og størrelse. NT LR GK M SS KL UO TM TU SK F Nærturterreng Lek- og rekreasjonsområde Grønnkorridor Marka Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag Jordbrukslandskap (kulturlandskap) Utfartsområde Store turområder med tilrettelegging Store turområder uten tilrettelegging Særlige kvalitetsområder ndre friluftslivsområder

5 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 4 Selv om det er lagt opp til en inndeling av områdetyper, er det ikke brukt mye tid på å plassere områder i riktig type. Flere områder vil også kunne passe inn i mer enn en områdetype. I slike tilfeller er området plassert i den områdetypen som har vært mest nærliggende eller som har blitt vurdert som viktigst. For utdypende gjennomgang av områdetypene, se veileder M98, Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Metode Ishavskysten friluftsråd med prosjektleder Maja Sjöskog Kvalvik har koordinert prosjektet og sammenstilt den informasjonen ressurspersoner i kommunen har kommet med. Det ble etablert en arbeidsgruppe i begynnelsen av 2015: Magnhild Grønvoll Lyngen kommune, folkehelsekoordinator Bjørn Eikeland Lyngen kommune, arealplanlegger Elisabeth Torstad Lyngen kommune, skogsbrukssjef Oddrun Skjemstad Verneområdeforvalter Lyngsalpan landskapsvernområde Terje Størseth - Lyngen kommune, prosjektmedarbeider, Plan & næring rbeidsgruppen har avgrenset og beskrevet kommunens friluftslivsområder, og prosjektleder har sammenstilt informasjonen og presentert den for andre ressurspersoner i kommunen, samt skoler, barnehager og frivillige lag og foreninger for å få detaljert kunnskap av lokalkjente. I tillegg har en rekke skriftlige kilder som brosjyrer, bøker, utredninger, kart og nettsider har blitt gjennomgått for å få inn så mye eksisterende informasjon som mulig om friluftslivsområdene. Verdsettingen ble gjennomført av den samme arbeidsgruppen, for å få en kalibrert og god verdsetting av de samme personene som hadde god kjennskap til kartleggingsarbeidet. Verdisetting av friluftslivsområder vil aldri være helt objektiv, men metodikken gjør kartleggingen etterprøvbar og vurderingene er synlige for de som skal bruke kartleggingen. Bruk av en enhetlig metodikk sikrer at resultatet blir mest mulig representativt for dagens friluftslivsbruk. Den ferdige friluftslivskartleggingen Den ferdige kartleggingen sendes inn til Miljødirektoratet i juli 2016, og presenteres deretter digitalt på Miljødirektoratets nettbaserte karttjeneste naturbase.no. Kunnskapsgrunnlaget er en ferskvare, da folks bruk endres og nye faktorer kan tilkomme som vil kunne endre verdien av et område. Kunnskapsgrunnlaget skal oppdateres jevnlig, og i tillegg vil det være mulig for kommunen å gjøre mindre oppdateringer fortløpende dersom direkte feil eller mangler oppdages. Innspill til kartleggingsarbeidet gjennom høring Høringen av informasjonen som er tatt fram gjennom friluftskartleggingen er ikke obligatorisk, men gjøres for å få en god kvalitetssikring av områdene fra alle som har mulighet å bidra med sin lokalkunnskap. Et viktig mål med kartleggingsarbeidet er nemlig å produsere et kunnskapsgrunnlag som alle som bruker friluftsområdene kan kjenne seg igjen i.

6 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 5 Er det friluftslivsområder som du mener mangler helt, som viktige utfartsområder langs sjøen eller ett mye brukt, men lite grøntområde midt blant bolighusene i bygda? Er det informasjon som mangler i beskrivelsen av ditt turområde, kanskje en gapahuk, en viktig og godt brukt tursti, den lokale sosiale møteplassen i utmarka, den lokale postkassetrimmen, påskerennet eller det at bygdas barn har en viktig og yndet lekeplass i skogen? Eller er du uenig i noen verdsettingskriterier - som har påvirket den endelige verdsettinga? Gi skriftlig tilbakemelding til Ishavskysten friluftsråd ved prosjektleder Maja Sjöskog Kvalvik innen 29. mai Ved uenighet i verdsettinga, må forslag til ny verdsetting begrunnes med støtte i verdsettingskriteriene. Ta også kontakt om det er ønskelig å få tilsendt et mer detaljert kart over et spesifikt område. Kontaktinformasjonen finnes nederst på denne side.

7 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 6 Områdenummer med områdenavn Under presenteres alle kartlagte friluftslivsområder med områdenummer (f.eks. 1.) med områdets navn, (f.eks. Russelv - Lyngstuva) og på hvilken side områdene finnes (f.eks. side 9). Områdenummeret er det samme som vises i høringsdokument 1: kart. Hvert område er presentert med verdi, områdetype, verdisettingskriterier og områdebeskrivelse. 1. Russelv - Lyngstuva Lyngstuva Russelvfjellet Russelvdalen Nordlenangen Ågotstranda Storgalten Lillegalten og områder rundt Gamvikblåisen Nordlenangsbotn Nordlenangneset Straumen Straumen - Vaggas Rundfjellnasen og Rundfjellet Kvasstindan og Vaggastindan Stetinden og Bjørndalstinden Lyngstuva gressbane Lenangen grusbane/skøytebane Sør-Lenangen - Eidstranda Erikaksla og Veidalsfjellet / Skàidevarri Lenangen lysløype Steinfjellet og Ololsatinden Veldalstindan - Støvelfjellet - Reindalstindan Sørlenangsbotn - Blåvatnet Lenangsøyra Selnesåsen Lenangsøyra idrettsplass Lenangsøyra ballbinge Jægervatnet lysløype Jægervasstindan - Strupetindane - Trolltinden Jægervasselva Jægervatnet Stortinden / Garjelgaisi og Tvillingtinden Barheia... 43

8 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side Nersiden / Tindevangen Tytterbærdalen - Russedalen - Stortinddalen Brevasstinden - Tverrelvdalstindane - Skáidevárri Trollvasstinden Sofiatinden - Sultinden Storsteinnes - Kjosen Tyttebærvika Rørnes og Ura Tyttebærtinden og Festningen Store Kjostinden og Istinden Fastdalstinden Lyngstalandet Strupen Koppangsfjellet og Store Koppangstinden Strupbreen - Koppangsbreen Goalborri Koppangen Fastdalen Årøya Várdu Elvejord Kuneset Årøybukt Loktosvárri Rottenvikfjellet Rundtinden Verdens ende Jonasbukta/Einarvika Kvitbergfjæra Kalveparken lpinbakken Fjellfinnbakken Lyngseidet lysløype Solhovdammen Rørneshytta og Rørnestinden Skihytta Goelsevárri Kvalvikdalen - Oksen... 81

9 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side Rørnesfjellet - Kvalvikfjellet Geitnes - Karnes Karnes Kvalvikdalen sør - Isfjellet Langårdsfjæra Polleidet idrettsanlegg Pollneset Sandvika Lanes og Pollen Pollfjellet - Rundfjellet Lyngsdalen Furuflaten klatrejungel Furuflaten kunstgressbane Furuflaten parkanlegg Furuflaten rullesteinstrand Furuflaten lysløype Klubbneset - Sandfjæra - Solberg Innerfjellet Daltinden Lyngen sørvest

10 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 9 Russelv - Lyngstuva Områdenummer 1 UO Bruksfrekvens 5 Regionale og nasjonale brukere 5 Opplevelseskvaliteter 5 Symbolverdi 5 Funksjon 1 Egnethet 4 Tilrettelegging 4 Kunnskapsverdier 3 Inngrep 3 Potensiell bruk 4 Tilgjengelighet 2 Ved Lyngstua finnes et fyr med åpen bu der det er mulig å overnatte, samt trimpostkasse. Fra Russelva går en traktorveg som går over i merket sti langs med fjæra, opp til en liten høyde (394 moh) med postkasse og videre ut og ned mot fyren. Nedenfor fyret ligger gamle skipsvrak. Det er mange kulturminner i området, med tufter, helleristninger og fangstgroper. Langs stien har Lyngsalpan landskapsvernområde sammen med Troms fylkeskommune satt opp plakater som beskriver kulturminner langs strekningen. Langs stien finnes også flere bålplasser, samt toalett og gapahuk, og det er tilrettelagt med ny bru over elv i Der gapahuken ligger feirer de lokale St.Hans. Stien er enkel og barnevennlig, og brukes derfor mye av barnefamilier. Området er et mye brukt turområde, spesielt om sommeren med også en del om vinteren, som utfartssted, fiskeplass, og rasteplass ved fot- og skiturer. Lyngstuva er med i aktivitetstilbudet Lyngen fjelltrim. Området besøkes av folk fra hele verden. Det er dårlig med parkeringsplasser i området om vinteren. Det er imidlertid planlagt ny parkeringsplass i Russelv, som vil bli brøytet om vinteren. Her er det også planlagt å etablere universelt utformet toalett. Den aller nordligste delen av området er en del av Lyngsalpan landskapsvernområde, der formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster, med det biologiske mangfoldet, de kulturminnene og den kulturpåvirkning som preger landskapet.

11 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 10 Lyngstuva Områdenummer 2 TU B Bruksfrekvens 2 Regionale og nasjonale brukere 2 Opplevelseskvaliteter 4 Symbolverdi 4 Funksjon 2 Egnethet 1 Tilrettelegging 2 Kunnskapsverdier 2 Inngrep 2 Potensiell bruk 1 Tilgjengelighet 1 Lyngstuva (394 moh) er et lite fjell ytterst på Lyngenhalvøya som i gamle dager fungerte som et viktig landmerke for sjøfarende i området. På toppen finnes turkasse på veggen til et lite skur som forsvaret eier. Turkassen er satt opp av Lyngen fjelltrim, og det er merket sommerrute opp til turmålet. Bruken er mest lokal og hovedsakelig konsentrert til sommeren, men også en del skigåing om vinteren. v og til kombineres turen med et besøk ut til fyrlykta ytterst på neset. I nord ligger en liten vik, der det er mulig å ta i land med båt eller kajakk hvis ikke nordavinden er for sterk. Mesteparten av området er en del av Lyngsalpan landskapsvernområde, der formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster, med det biologiske mangfoldet, de kulturminnene og den kulturpåvirkning som preger landskapet.

12 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 11 Russelvfjellet Områdenummer 3 TU Bruksfrekvens 4 Regionale og nasjonale brukere 4 Opplevelseskvaliteter 3 Symbolverdi 3 Funksjon 1 Egnethet 1 Tilrettelegging 1 Kunnskapsverdier 2 Inngrep 5 Potensiell bruk 1 Tilgjengelighet 1 Russelvfjellet (818 moh) besøkes av de lokale mest om sommeren, men besøkes også en god del vinterstid både av besøkere som tar seg dit gjennom turistkonseptet Sail and Ski og av toppturentusiaster som ferdes i bil. På toppen finnes gjestebok. Russelvfjellet er et gjenkommende fjell i aktivitetstilbudet Lyngen Fjelltrim. Fjellet besøkes av folk fra hele verden, men den meste bruken er lokal. Området er en del av Lyngsalpan landskapsvernområde, der formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster, med det biologiske mangfoldet, de kulturminnene og den kulturpåvirkning som preger landskapet.

13 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 12 Russelvdalen Områdenummer 4 NT B Bruksfrekvens 3 Regionale og nasjonale brukere 4 Opplevelseskvaliteter 2 Symbolverdi 3 Funksjon 3 Egnethet 3 Tilrettelegging 2 Kunnskapsverdier 2 Inngrep 4 Potensiell bruk 3 Tilgjengelighet 2 Russelvdalen bruker av de lokale for hverdagsturer hele året, samt av tilreisende fra både andre kommuner og lengre fra, oftest i forbindelse med toppturer om vinteren. På sørsiden av Russelva går en traktorvei som overgår i sti lengre opp i dalen. Ved Dalbruna finnes flere små vann, kaldt Lomvatnan. Her er det vanlig å slå opp sitt telt. I dalen finnes en gjeterhytte for reindrift. Vanligste friluftsaktiviteter er turgåing, skigåing, teltturer og andre hverdagsturer. Det bygges for tiden (2016) hytter ved Russelv, noe som vil kunne øke bruken i området i fremtiden. Den østlige delen av avgrenset område er en del av Lyngsalpan landskapsvernområde, der formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster, med det biologiske mangfoldet, de kulturminnene og den kulturpåvirkning som preger landskapet.

14 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 13 Nordlenangen Områdenummer 5 NT Bruksfrekvens 4 Regionale og nasjonale brukere 4 Opplevelseskvaliteter 2 Symbolverdi 4 Funksjon 4 Egnethet 3 Tilrettelegging 2 Kunnskapsverdier 3 Inngrep 2 Potensiell bruk 1 Tilgjengelighet 4 Lydmiljø 4 Området øst for bolighusene og oppover fjellsidene til populære fjellområder benyttes som nærturområde for fastboende i Nordlenangen, til hverdagsturer med og uten ski, hundeluftturer, samt noe bær- og soppsanking. Det tråkkes skiløype fra Russelv til Galtelva i Sandnes av Skigruppa. På nordsiden av Galtelva er det en stor parkeringsplass. Parkeringsplassen brukes en god del av de som skal besøke Storgalten og andre fjell ovenfor avgrenset nærområde. Lassofjellet (414 moh) sør for Galtelva/Galtdalen, og Hæsafjellet (520 moh) nord for denne, er to populære turområder spesielt om sommeren, men også noe ski i løpet av vinteren. Lassofjellet besøkes også en del i forbindelse med turer til Storgalten. Det finnes rorbuer og båtutleie i området som trekker en del tilreisende både for ski- og fisketurisme.

15 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 14 Ågotstranda Områdenummer 6 LR Bruksfrekvens 5 Regionale og nasjonale brukere 2 Opplevelseskvaliteter 4 Symbolverdi 4 Funksjon 1 Egnethet 4 Tilrettelegging 1 Kunnskapsverdier 3 Inngrep 3 Utstrekning 2 Potensiell bruk 1 Tilgjengelighet 4 Lydmiljø 3 Dette er en mye lokalt brukt sandstrand nord for skolen. ktiviteter er bading, grilling, lek og annen strandaktivitet.

16 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 15 Storgalten Områdenummer 7 TU Bruksfrekvens 4 Regionale og nasjonale brukere 5 Opplevelseskvaliteter 4 Symbolverdi 4 Funksjon 2 Egnethet 4 Tilrettelegging 1 Kunnskapsverdier 1 Inngrep 4 Potensiell bruk 1 Tilgjengelighet 3 Storgalten (1219 moh) er den mest brukte fjelltoppen i Ytre Lyngen, og fjellet trekker skiturister fra hele verden. Det er også vanlig å kombinere flere fjell i området, som Lillegalten i nord eller toppene rundt breen Gamvikblåisen i øst. Storgalten er et av de få høye fjellene i området som ligger lettilgjengelig og er nokså lett å kjøre ned. Besøkene kan slite litt med å finne parkering, men det er vanligst å parkere ved en parkeringsplass nord for Galtelva ved Sandneset. Hit kommer mange skikjørere som bruker egen bil, i tillegg til en god del internasjonale besøkere som benytter seg av turistkonseptet Sail and Ski. Storgalten er også med i aktivitetstilbudet Lyngen Fjelltrim, og besøkes gjennom dette av mange Lyngsværinger om sommeren. Området er en del av Lyngsalpan landskapsvernområde, der formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster, med det biologiske mangfoldet, de kulturminnene og den kulturpåvirkning som preger landskapet.

17 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 16 Lillegalten og områder rundt Gamvikblåisen Områdenummer 8 TU B Bruksfrekvens 2 Regionale og nasjonale brukere 3 Opplevelseskvaliteter 4 Symbolverdi 3 Funksjon 1 Egnethet 2 Tilrettelegging 1 Kunnskapsverdier 1 Inngrep 5 Potensiell bruk 1 Tilgjengelighet 1 Lillegalten (833 moh) blir ikke like frekvent brukt som toppturfavoritten og nabofjellet i sør, Storgalten, men får av og til besøk for eksempel hvis været ikke er gunstig for turer til Storgalten eller i kombinasjon med en tur til Storgalten. I sør ligger fjell som Kalddalstinden (1000 moh), Peppartinden (1254 moh), Storurdtinden (1221 moh), Tverrbakktinden (1392 moh) og Hattetinden (1316 moh), som omringer Gamvikblåisen. Peppartinden blir mye brukt, spesielt om vinteren. De øvrige har lav besøksfrekvens, unntatt noen toppturentusiaster. Området er en del av Lyngsalpan landskapsvernområde, der formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster, med det biologiske mangfoldet, de kulturminnene og den kulturpåvirkning som preger landskapet.

18 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 17 Nordlenangsbotn Områdenummer 9 SS B Bruksfrekvens 4 Regionale og nasjonale brukere 3 Opplevelseskvaliteter 3 Symbolverdi 3 Funksjon 4 Egnethet 4 Tilrettelegging 1 Kunnskapsverdier 1 Inngrep 4 Potensiell bruk 3 Tilgjengelighet 3 Lydmiljø 4 Denne fjord ligger inne i et mye brukt friluftsområde og aktive lokalsamfunn, med flere hytter, fritidsboliger, og tilreisende som besøker fjellområdene rundt eller Vaggashytta innerst i Vaggasdalen. Det er mulig å kjøre båt helt inn til Botn, og det fiskes en god del både fra land og fra båt. Om vinteren er det isfiske i området, og dette er eneste området i Lyngen der det er mulig å fiske på havisen. Det går ikke veg inn til hyttene innerst i Straumen, så folk tar seg til hyttene til fots eller med båt. Hvis det ikke er springflo og forholdene ellers er forsvarlige er det mulig å kjøre småbåt under brua. Om vinteren er det skuterløype i vest, som går delvis ut på isen.

19 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 18 Nordlenangneset Områdenummer 10 TU B Bruksfrekvens 4 Regionale og nasjonale brukere 3 Opplevelseskvaliteter 3 Symbolverdi 2 Funksjon 1 Egnethet 3 Tilrettelegging 3 Kunnskapsverdier 2 Inngrep 3 Potensiell bruk 4 Tilgjengelighet 3 Hele Nordlenangsneset er et attraktivt område for mange typer friluftsliv, både ferdsel i skog og mark, og langs fjæra, fiske og skigåing. Ved Koppmolneset på vestsiden av neset står et hyttefelt, som blir mest brukt om sommeren. Rundt hele neset fra Koppmolneset til Nygårdneset går en sti langs med fjæra. Det er vanligst å gå fra Koppmolneset nordover til rnenga. I rnenga finnes en gapahuk, og en FYSK-kasse plassert på denne. Det går også en sti over åsen mellom Nygårdsstranda og rnenga. Stiene blir mest brukt av hytteeierne og fastboende i området. Deler av området rundt rnenga er omregulert for å bygge hyttefelt med veg inn til feltet, noe som vil endre bruksfrekvensen av området betydelig.

20 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 19 Straumen Områdenummer 11 NT B Bruksfrekvens 4 Regionale og nasjonale brukere 2 Opplevelseskvaliteter 3 Symbolverdi 2 Funksjon 3 Egnethet 2 Tilrettelegging 3 Kunnskapsverdier 2 Inngrep 2 Potensiell bruk 3 Tilgjengelighet 4 Lydmiljø 3 Dette er nærturområde for folk i både Storvoll og Eidstranda. Over Stakkemyran går en gammel ferdselsåre og sti. Stien er delvis universelt utformet, fra kirkegården i Straumen og vestover til en stor åpen lavvo på Innereidet som er etablert av UL Vaggas. Folk tar seg også til anlegget på Innereidet langs en mindre sti fra Eidstranda. Her er det også tilrettelagt med utedo, skilt med informasjon om Lyngsalpan, samt bord og benker. Folk går hit til fots og på ski, men også en del firhjuling, noe som delvis har ødelagt løypa. Det går sti videre fra lavvoen opp til Rundfjellnasen. Området er mest brukt lokalt.

21 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 20 Straumen - Vaggas Områdenummer 12 TM B Bruksfrekvens 4 Regionale og nasjonale brukere 3 Opplevelseskvaliteter 4 Symbolverdi 4 Funksjon 1 Egnethet 3 Tilrettelegging 4 Kunnskapsverdier 3 Inngrep 4 Potensiell bruk 1 Tilgjengelighet 2 Dette er et populært turområde som strekker seg langs Nordlenangsbotn fra Storvollen og ned til Vaggasvatnan. Vaggasvatnan ligger ca. 11 km fra veienden ved Nord-Lenangen, og er hovedkilder for Botnelva som renner ut i fjorden. Området er mye brukt til friluftsliv og er et svært viktig rekreasjonsområde for befolkningen i området. Nordlenangsbotn besøkes hele året, først og fremst av fastboende og hytteeiere i Nord-Lenangen, men også fra folk i hele kommunen samt av folk utenfor Lyngen. Vanligste friluftsaktiviteter er turgåing, skikjøring, bærplukking, jakt og fiske. Det er mulig å gå på begge sider om fjorden, men stien på vestsiden fra Molund er mest i bruk. Stien på østsiden går i tørr terreng helt inn i fjordbotn, men videre inn er det ingen sti og det blir mer myrlendt. Stien fra Molund på vestsiden går i myr stort sett hele vegen inn til botn, men stien er godt merket. I begynnelsen av stien, ved Sommarneset, står en åpen grillhytte som eies av Nord-Lenangen scooterforening. Hit går scooterløype i vintersesongen, og videre innover til Vaggas. Det er også en del skikjøring på scooterløypene. Videre innover fra Botn går stien helt inn til den åpne hytten i sluttet av dalen som eies og vedlikeholdes av UL Vaggas. Stien er godt merket, kloppet og brulagt over myr og elv. Det er laget en bru over Botnelva ca. 8,5 km inn fra botn. Ved Vaggashytta, ca. 1 km fra brua, finnes FYSK-kasse. Videre innover til Vaggasvatnan er stien merket i begynnelsen, men merkinga tar slutt litt opp i skaret. På østsiden av Store Vaggasvatnet er det finest å campe. Området er flatt og godt egnet for barnefamilier som vil gå litt lengre turer med ski, og pulk eller bæremeis. Folk ankommer også vannene gjennom å gå ca. 2,5 km inn til østsiden av Store Vaggasvatnet fra Lyngenfjorden i øst, dit de ankommer med fritidsbåt. Med Vaggasvatnet som utgangspunkt er det også gode muligheter til fjell-/klatreturer med ulik vanskelighetsgrad. I Vaggasdalen finnes også en

22 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 21 gapahuk. Om sommeren er det vanlig å fiske i Botneelva, samt å fiske ørret i Store og Lille Vaggasvatnet. Det står en del hytter ved Grasbergneset. Det går ikke veg inn til hyttene, så folk tar seg til hyttene til fots eller med båt. Den innerste delen av avgrenset område er en del av Lyngsalpan landskapsvernområde, der formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster, med det biologiske mangfoldet, de kulturminnene og den kulturpåvirkning som preger landskapet.

23 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 22 Rundfjellnasen og Rundfjellet Områdenummer 13 TU B Bruksfrekvens 3 Regionale og nasjonale brukere 3 Opplevelseskvaliteter 3 Symbolverdi 3 Funksjon 3 Egnethet 4 Tilrettelegging 2 Kunnskapsverdier 2 Inngrep 4 Potensiell bruk 2 Tilgjengelighet 2 Rundfjellnasen (595 moh) og Rundfjellet (768 moh) er mest lokalt brukt, og brukes hele året. Fjellområdene er lett å gå i og har ikke ur, sammenlignet med mange andre fjell i området. Rundfjellet (768 moh) anses i tillegg å være et flott og sikkert alternativ til de mange bratte, kvasse og utfordrende fjellene innover og sørover på Lyngenhalvøya. Det er vanligst å begynne turen gjennom å gå til Innereidet i nord der det står en lavvo, utedo, bord og benker (utenfor avgrenset område), for å siden fortsette rett opp mot sør. lternativ rute er fra Båtnes lengre vest. Rundfjellnasen er med i aktivitetstilbudet Fjelltrimmen, og på toppen finnes flaske med gjestebok. Det er planlagt at turløypen opp til toppen skal merkes. Området er en del av Lyngsalpan landskapsvernområde, der formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster, med det biologiske mangfoldet, de kulturminnene og den kulturpåvirkning som preger landskapet.

24 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 23 Kvasstindan og Vaggastindan Områdenummer 14 TU C Bruksfrekvens 2 Regionale og nasjonale brukere 3 Opplevelseskvaliteter 3 Symbolverdi 2 Funksjon 1 Egnethet 1 Tilrettelegging 1 Kunnskapsverdier 1 Inngrep 5 Potensiell bruk 2 Tilgjengelighet 1 Dette er et stort fjellområde langt fra veg, med spisse, alpine fjell og breområder. Hit kommer enkelte toppturentusiaster, både lokale, regionale og internasjonale, men bruksfrekvenser er stort sett lav. Området er en del av Lyngsalpan landskapsvernområde, der formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster, med det biologiske mangfoldet, de kulturminnene og den kulturpåvirkning som preger landskapet.

25 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 24 Stetinden og Bjørndalstinden Områdenummer 15 TU B Bruksfrekvens 3 Regionale og nasjonale brukere 3 Opplevelseskvaliteter 3 Symbolverdi 2 Funksjon 2 Egnethet 3 Tilrettelegging 2 Kunnskapsverdier 2 Inngrep 5 Potensiell bruk 3 Tilgjengelighet 2 Stetinden (920 moh) er et nokså populært skifjell for både lokale og regionale besøkere. Fjellet er med i aktivitetstilbudet Lyngen Fjelltrim. Bjørndalstinden (913) nord for Stetinden er ikke fullt så populær, men får besøk av enkelte toppturentusiaster ofte i kombinasjon med Stetinden. Området er en del av Lyngsalpan landskapsvernområde, der formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster, med det biologiske mangfoldet, de kulturminnene og den kulturpåvirkning som preger landskapet.

26 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 25 Lyngstuva gressbane Områdenummer 16 LR Bruksfrekvens 4 Regionale og nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Egnethet 5 Tilrettelegging Kunnskapsverdier Inngrep Potensiell bruk 2 Tilgjengelighet 5 Lydmiljø Denne kunstgressbane er hjemmebane for Lyngstuva sportsklubb. Banen blir brukt om sommeren, i hovedsak til fotball.

27 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 26 Lenangen grusbane/skøytebane Områdenummer 17 LR Bruksfrekvens 4 Regionale og nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Egnethet 5 Tilrettelegging Kunnskapsverdier Inngrep Potensiell bruk 2 Tilgjengelighet 5 Lydmiljø Grusbane ved siden av Lenangen skole. Om sommeren brukes banen til i hovedsak fotball og andre ballspill, om vinteren fungerer området som skøytebane.

28 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 27 Sør-Lenangen - Eidstranda Områdenummer 18 NT Bruksfrekvens 4 Regionale og nasjonale brukere 4 Opplevelseskvaliteter 2 Symbolverdi 4 Funksjon 4 Egnethet 3 Tilrettelegging 2 Kunnskapsverdier 4 Inngrep 2 Potensiell bruk 2 Tilgjengelighet 5 Lydmiljø 3 Dette er nærturområder for fastboende i området. I området ligger Lenangen skole. Oppfør fjellsidene finnes populære turområder med flere små stier. Ved Hesjebukt finnes en FYSK-kasse på Lenangen bygg. Det er populært å gå eller sykle hit fra Lenangen skole i sør eller Eidstrand i nord. Sør- Lenangen er startsted for flere topper som Bjørndalstindan, Stetinden, Eriksaksla, Veidalsfjellet/Skàidevarri, samt for turer inn i Bjørndalen, Reindalen og Veidalen. Veldig mange turgåere går også til Steinfjellet fra Sørlenangsbotn. Det er dårlig med parkeringsplasser i området. Ved Hesjebukt finnes flere kulturminner. Sørlenangsbotn naturreservat grenser til avgrenset område i sørvest.

29 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 28 Erikaksla og Veidalsfjellet / Skàidevarri Områdenummer 19 TU B Bruksfrekvens 4 Regionale og nasjonale brukere 3 Opplevelseskvaliteter 3 Symbolverdi 3 Funksjon 3 Egnethet 3 Tilrettelegging 2 Kunnskapsverdier 2 Inngrep 5 Potensiell bruk 2 Tilgjengelighet 2 Fra lysløypen ved Lenangen skole går turstier opp til Erikaksla (>450 moh). På Erikaksla finnes FYSKkasse. Lengre opp finnes Veidalsfjellet (946 moh), som er med i aktivitetstilbudet Lyngen Fjelltrim. Veidalen i sør benyttes også som turområde. Området blir nokså mye besøkt av først og fremst lokale, men i kombinasjon med toppturer til nabofjellene kommer også en del besøk av tilreisende fra både nabokommunene og internasjonale turister. Området brukes hele året. Området er en del av Lyngsalpan landskapsvernområde, der formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster, med det biologiske mangfoldet, de kulturminnene og den kulturpåvirkning som preger landskapet.

30 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 29 Lenangen lysløype Områdenummer 20 NT Bruksfrekvens 4 Regionale og nasjonale brukere 2 Opplevelseskvaliteter 2 Symbolverdi 3 Funksjon 4 Egnethet 5 Tilrettelegging 4 Kunnskapsverdier 4 Inngrep 2 Potensiell bruk 2 Tilgjengelighet 4 Lydmiljø 4 Fra Lenangen skole går en lysløype, som tråkkes om vinteren av IL Jægervatnet. Lysløypen er mye brukt, spesielt om vinteren. Området er spesielt mye i bruk av Lenangen skole og barnehage. Herfra går løyper og stier videre opp til populære fjellområder i området, som Erikaksla. Ved enden av løypen i sør står en FYSK-kasse samt gapahuk.

31 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 30 Steinfjellet og Ololsatinden Områdenummer 21 TU B Bruksfrekvens 3 Regionale og nasjonale brukere 3 Opplevelseskvaliteter 4 Symbolverdi 3 Funksjon 1 Egnethet 2 Tilrettelegging 1 Kunnskapsverdier 1 Inngrep 5 Potensiell bruk 3 Tilgjengelighet 2 Steinfjellet (1121 moh) og Ololsatinden (955 moh) er to populære frikjøringsfjell på Lyngenhalvøya. Det er vanlig å kombinere de to. Fjellene besøkes hele året, av både folk fra Lyngen, andre kommuner og av internasjonale turister. Tromsøya speidergruppe bruker området i sine aktiviteter. Det er dårlig med parkeringsmuligheter i området. Området er en del av Lyngsalpan landskapsvernområde, der formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster, med det biologiske mangfoldet, de kulturminnene og den kulturpåvirkning som preger landskapet.

32 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 31 Veldalstindan - Støvelfjellet - Reindalstindan Områdenummer 22 TU C Bruksfrekvens 2 Regionale og nasjonale brukere 3 Opplevelseskvaliteter 3 Symbolverdi 2 Funksjon 2 Egnethet 1 Tilrettelegging 1 Kunnskapsverdier 2 Inngrep 5 Potensiell bruk 2 Tilgjengelighet 1 Dette er et stort, nokså lite besøkt område sør for Reindalen i indre Lyngen. I områdets sørligste del ligger en rekke vasse topper fra Veldalstindan i vest, videre til Støveltinden (1306 moh), Støvelfjellet (1464 moh) og Store Reindalstinden (1334 moh). I nord ligger Reindalstindan. Fjellområdene besøkes kanskje først og fremst om vinteren på ski, men også en del om sommeren for toppturer. Veidalen i sør benyttes som turområde hovedsakelig av lokalbefolkningen. Hele området besøkes også av og til i forbindelser med kombinerte kajakk- og fotturer med ilandstiging i slutten av Reindalen i øst. Tromsøya speidergruppe bruker jevnlig den sørlige delen av området i sine aktiviteter. Området er en del av Lyngsalpan landskapsvernområde, der formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster, med det biologiske mangfoldet, de kulturminnene og den kulturpåvirkning som preger landskapet.

33 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 32 Sørlenangsbotn - Blåvatnet Områdenummer 23 TM Bruksfrekvens 5 Regionale og nasjonale brukere 4 Opplevelseskvaliteter 5 Symbolverdi 5 Funksjon 4 Egnethet 4 Tilrettelegging 4 Kunnskapsverdier 5 Inngrep 3 Potensiell bruk 3 Tilgjengelighet 4 Dette er et mye brukt område hele året. Det finnes to store parkeringsplasser på hver side om Botnelva. Ved den østlige parkeringsplassen finnes bålplass, bord og benker, toalett og et informasjonsskilt. Innover fra denne parkeringsplassen går en traktorveg inn til et par hytter. Rett før hyttene tar en sti av til venstre, som fortsetter videre langs østsiden av Strupskardelva. Stien er tilrettelagt med bru over en sideelv, og merket med varder. Ca. 4 km inn Strupskardet i lettgått terreng ligger Blåvatnet, som kalles Blåisvatnet av de lokale. Med sin intense blåfarge er Blåvatnet en attraksjon som er lett tilgjengelig for mange. Området er geologisk spennende med endemorener og flere store kampesteiner. Den klare blåfargen kommer av at smeltevann med mye siltpartikler renner ned fra Lenangsbreen. Det er mulig å gå videre østover gjennom fjellmassivet ved Strupskaret til Lyngenfjorden. Fra parkeringsplassen vest for Botnelva fortsetter en sti inn til spevatnet, som ligger ca. 1 km inn fra vegen. Her står en gapahuk og utedo samt FYSK-kasse. Stien er tilrettelagt med bru over elv. Hit går mange lokale. I området er også Forholtaksla (504 moh) i vest inkludert. Forholtaksla besøkes gjerne som en topp for seg, eller i kombinasjon med toppturer til nabofjell. På toppen finnes postkasse, og området er med i aktivitetstilbudet Lyngen Fjelltrim. Hele friluftsområdet besøkes først og fremst av lokale fastboende og hytteeiere, og området er populært for barnefamilier. Området besøkes imidlertid også av en god del folk fra andre kommuner og en del utenlandske turister, som spesielt går turer til Blåvatnet. Tromsøya speidergruppe bruker området i sine aktiviteter. I

34 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 33 reguleringsplanen er det satt av hytteområder i dette område. I området er det en del slitasje enkelte plasser fra kjørespor i forbindelse med kjøring til reindriftsanlegg. Mesteparten av området er en del av Lyngsalpan landskapsvernområde, der formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster, med det biologiske mangfoldet, de kulturminnene og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Området grenser også i nordvest til Stormyra (Jægervatn) naturreservat, som er vernet for å bevare et vakkert myrlandskap med stor variasjon i myrtyper, samt Sørlenangsbotn naturreservat, som er vernet for å bevare et stort fjæreområde med vide strandenger.

35 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 34 Lenangsøyra Områdenummer 24 NT Bruksfrekvens 4 Regionale og nasjonale brukere 4 Opplevelseskvaliteter 4 Symbolverdi 4 Funksjon 1 Egnethet 4 Tilrettelegging 2 Kunnskapsverdier 3 Inngrep 2 Potensiell bruk 3 Tilgjengelighet 3 Lydmiljø 4 Dette område dekker Lenangsøyra fra Lattervik i sør til Nesodden i nord. Det går mye brukte stier langs med fjæreområdene i nord. Det blir også fisket en del fra fjæresteinene. I Lattervik finnes et festningsanlegg og en kultursti. Lattervikbergan, samt det uberørte området mellom Lattervika og Ravik, benyttes til fiske og teltturer. Ved Nesodden lengst i nord finnes spesielle stenformasjoner som gjerne besøkes, kaldt "Trollene på Styrmannstø", som det knytter seg sagn til. Disse to er begge populære turmål. Ved Nesodden står også et fyr, og her er det plassert en FYSK-kasse. Folk tar seg hit enten fra parkering ved Ravik på vestsiden om Lenangsøyra, Styrmannstøa på østsiden, eller fra idrettsbanen ved samfunnshuset. Det finnes en god del hytter og fastboende på Lenangsøyra, og hele området brukes av både hytteeiere og lokale, men får nokså mye besøk av folk fra hele kommunen.

36 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 35 Selnesåsen Områdenummer 25 NT B Bruksfrekvens 4 Regionale og nasjonale brukere 3 Opplevelseskvaliteter 3 Symbolverdi 3 Funksjon 1 Egnethet 3 Tilrettelegging 3 Kunnskapsverdier 2 Inngrep 3 Potensiell bruk 2 Tilgjengelighet 3 Lydmiljø 4 På Selnesåsen (355 moh) finnes Trimpostkasse, og det er mulig å gå opp fra flere steder. Området er med i aktivitetstilbudet Lyngen Fjelltrim. Vanligst er det å gå opp fra parkeringsplassene ved Kobbenesset eller Jægervatn grendehus. Selnesåsen er lett tilgengelig og populær også for barnefamilier. Laupvika, lokalt navn Flaskeforet, på andra siden vegen i nord er en populær midnattsolkikkerplass. I sør går en lysløype/traktorveg fra bygdehuset, som tråkkes om vinteren av Jægervatn IL. I dette område arrangeres det populære skirennet Vasarløpet hvert år av Jægervatnet IL. Unntatt turgåing er også soppsanking, skikjøring og bærplukking populære aktiviteter i området. Hele friluftsområdet brukes en god del lokalt, av folk i alle aldrer. Området ligger delvis inne i Sørlenangsbotn naturreservat i sørøst, som er vernet for å bevare et stort fjæreområde med vide strandenger.

37 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 36 Lenangsøyra idrettsplass Områdenummer 26 LR Bruksfrekvens 4 Regionale og nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Egnethet 5 Tilrettelegging Kunnskapsverdier Inngrep Potensiell bruk 2 Tilgjengelighet 4 Lydmiljø Grusbane, som eies av Lenangsøyra idrettslag.

38 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 37 Lenangsøyra ballbinge Områdenummer 27 LR Bruksfrekvens 4 Regionale og nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Egnethet 5 Tilrettelegging Kunnskapsverdier Inngrep Potensiell bruk 2 Tilgjengelighet 4 Lydmiljø Ballbinge ved grendehuset, som eies av Lenangsøyra idrettslag.

39 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 38 Jægervatnet lysløype Områdenummer 28 LR Bruksfrekvens 4 Regionale og nasjonale brukere 2 Opplevelseskvaliteter 3 Symbolverdi 4 Funksjon 3 Egnethet 5 Tilrettelegging 3 Kunnskapsverdier 3 Inngrep 3 Potensiell bruk 2 Tilgjengelighet 4 Lydmiljø 3 Her går en lysløype/traktorveg fra bygdehuset, som tråkkes om vinteren av Jægervatn IL. I dette område arrangeres det populære skirennet Vasarløpet hvert år av Jægervatnet IL. Unntatt turgåing er også soppsanking, skikjøring og bærplukking populære aktiviteter i området. Hele friluftsområdet brukes en god del lokalt, av folk i alle aldrer.

40 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 39 Jægervasstindan - Strupetindane - Trolltinden Områdenummer 29 TU B Bruksfrekvens 2 Regionale og nasjonale brukere 3 Opplevelseskvaliteter 4 Symbolverdi 4 Funksjon 1 Egnethet 1 Tilrettelegging 1 Kunnskapsverdier 1 Inngrep 5 Potensiell bruk 2 Tilgjengelighet 1 Dette område dekker en rekke bratte og nokså utilgjengelige topper samt store breområder som ikke trekker mye besøkere, unntatt en del toppturentusiaster. Forholttinden og Trolltinden (1426 moh) i sørvest, Nordre Jægervasstinden (1235 moh) og Store Jægervasstinden (1543 moh) i nordvest, over Lenangsbreen østerut mot Lille (1100 moh), Store (1625 moh) og Østre (1575 moh) Lenangstinden, videre østover til Midtre Struptinden (1152 moh) og Østre Struptinden (1053 moh). Østre Struptinden ligger imidlertid med kort anmarsj fra Strupen i øst og er ikke like utfordrende og bratt som mange av nabotoppene. Toppene besøkes først og fremst med ski på beina. Tromsøya speidergruppe bruker området i sine aktiviteter. Området er en del av Lyngsalpan landskapsvernområde, der formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster, med det biologiske mangfoldet, de kulturminnene og den kulturpåvirkning som preger landskapet.

41 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 40 Jægervasselva Områdenummer 30 SS Bruksfrekvens 5 Regionale og nasjonale brukere 4 Opplevelseskvaliteter 4 Symbolverdi 4 Funksjon 1 Egnethet 5 Tilrettelegging 3 Kunnskapsverdier 1 Inngrep 2 Potensiell bruk 1 Tilgjengelighet 5 Lydmiljø 3 Denne mye brukte og korte elva ligger mellom Jægervatnet og Ullsfjorden. Det selges fiskekort som bare dekker elva, som er bare 630 meter lang. Ved elva finnes bord og benker. I elva fiskes sjørøye og sjøørret. Dette er den eneste laksebærende elva i Lyngen kommune.

42 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 41 Jægervatnet Områdenummer 31 UO Bruksfrekvens 4 Regionale og nasjonale brukere 4 Opplevelseskvaliteter 4 Symbolverdi 4 Funksjon 4 Egnethet 4 Tilrettelegging 5 Kunnskapsverdier 4 Inngrep 2 Potensiell bruk 3 Tilgjengelighet 4 Jægervatnet er et stort vann med mye forskjellig friluftsbruk hele året. Vanligste aktivitetene er fiske, turgåing på stier langs vannet, bading, kano- og kajakkpadling, fyre bål ved strandkanten, sykling, skigåing, samt bærplukking på myrene i området rundt Jægervatnet. Jægervatnet har oppgang av både laks og sjørøye og er et veldig viktig innlandsfiskevann. På østsiden og i nord finnes en del private hytter. På østsiden ligger også Jægervasshytta, som er en åpen turlagshytte i regi av Troms Turlag. Nesten helt i sør, ved elvemunningen til Stortindelva, ligger en sandstrand som av og til brukes som badeplass. På begge sider av vannet går skogsbilveier. Begge er tilgjengelige med rullestol, men den på vestsiden er bedre tilrettelagt for dette formål og er lengre. Langs med den vestlige løypa finnes også to FYSK-kasser, en ved rasteplassen helt innerst (fem kilometer) og en ved en sti som tar av til vest litt nærmere parkeringen (to kilometer). Stien er tilrettelagt med utedo ved veienden, samt rasteplasser med bord og benker flere plasser. Det er også nokså populært å sykle langs stiene på begge sider om Jægervatnet og videre mot Svensby i vest. Kobbenes i nord er en mye brukt strandsone. I nord ligger også Jægervatn leirskole sitt område, som benyttes mye av skoleelever i Lyngen samt av Barnas Turlag. Her finnes lavvoer, toalett, badestamp, ei bu med et soverom, og et naust med kjøkken. Leirskolen tilbyr kajakker og kano for leirskolens besøkere og til utlån. Friluftsområdet Jægervatnet er lett tilgjengelig, og besøkes av folk i alle aldrer både fra Lyngen kommune og nabokommunene. Tromsøya speidergruppe bruker området i sine aktiviteter. Ved Jægervassbotn helt i sør slutter en offentlig scooterløype fra Svensby, helt inntil grensen av landskapsvernområdet. Området helt i sørøst er en del av Lyngsalpan landskapsvernområde, der formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster, med det biologiske mangfoldet, de kulturminnene og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Området grenser også i nord til Stormyra (Jægervatn) naturreservat, som er vernet for å bevare et vakkert myrlandskap med stor variasjon i myrtyper.

43 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 42 Stortinden / Garjelgaisi og Tvillingtinden Områdenummer 32 TU C Bruksfrekvens 2 Regionale og nasjonale brukere 3 Opplevelseskvaliteter 3 Symbolverdi 3 Funksjon 1 Egnethet 2 Tilrettelegging 1 Kunnskapsverdier 1 Inngrep 5 Potensiell bruk 1 Tilgjengelighet 1 Stortinden / Garjelgaisi (1512 moh) er det fjell man legger merke til først da man tar fergen over Ullsfjorden. Tvillingtinden (1437 moh) er nabofjellet i sørøst. Begge er nokså populære skifjell, men ikke uten erfaring med stegjern og øks på Stortinden. Tromsøya speidergruppe bruker området i sine aktiviteter. Området er en del av Lyngsalpan landskapsvernområde, der formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster, med det biologiske mangfoldet, de kulturminnene og den kulturpåvirkning som preger landskapet.

44 DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 43 Barheia Områdenummer 33 TM Bruksfrekvens 5 Regionale og nasjonale brukere 4 Opplevelseskvaliteter 4 Symbolverdi 4 Funksjon 3 Egnethet 3 Tilrettelegging 4 Kunnskapsverdier 2 Inngrep 3 Potensiell bruk 3 Tilgjengelighet 4 Lydmiljø 4 Dette er et stort og mye brukt turområde der de vanligste aktivitetene er turgåing, bærplukking, soppsanking, fiske, jakt, terrengsykling, skigåing og orientering. I hele området går mange løyper og stier. Den som går fra Svensby over til Jægervatnet er spesielt mye brukt, samt løypen som går fra Bensnes over til Stortinddalen (eller Trollvasshytta). Begge disse stier er merket. Langs løypen fra Svensby til Jægervatnet finnes i tillegg to rasteplasser med bord og benker. Barheia (352 moh) er en populær topp, med en godt brukt FYSK-kasse på toppen ved varden. Barheivatnet like ved er et populært fiskevann som er tilrettelagt med do, og langs stien hit finnes rasteplass med bord og benker. I området finnes tre andre godt brukte FYSK-kasser. En ved Trollhytta/Gielas, og en på hver av de to mest brukte stiene til Trollhytta som begynner enten fra Bensnes eller Svensby. I begynnelsen av stien fra Bensnes er det skogsbilveg opp til Stortuva, med postkassen og utedo. Det er mulig å ta seg fram med rullestol opp til Stortuva, men utedoen er ikke tilpasset funksjonshemmede. Trollhytta lengre nord er en åpen hytte som eies av UL Trollvasstind. Om vinteren tråkker UL Trollvasstind løyper fra Svensby til Trollhytta. Ved Trollhytta er det servering hver søndag. Ovenfor Toften i vest ligger et populært orienteringsområde. Ved Kvitberget helt i øst har elgjaktlaget etablert en gapahuk av stein. Sjøområdene (ikke avgrenset) benyttes til fritidsfiske. I området finnes en del samiske kulturminner. Tromsøya speidergruppe bruker området i sine aktiviteter. Ved østsiden av Trollvatnet ligger en fin steinbre. Friluftsområdet brukes hele året, først og fremst av folk fra Lyngen kommune.