Skoleveien videre Strategier og utfordringer for IKT-bruk i skolen etter prosjektperioden. Basert på erfaringer fra Tjøme ungdomsskole.

Transkript

1 Skoleveien videre Strategier og utfordringer for IKT-bruk i skolen etter prosjektperioden. Basert på erfaringer fra Tjøme ungdomsskole. Mona Hovland Jakobsen Telenor FOU

2 Skriftserie for Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning. ISBN ISBN ITU Innholdet skal ikke gjenngis uten tillatelse fra forfatterene Omslag: Nordahl & Jøntvedt Layout: Ola Steig Trykk: Strandberg & Nilsen Grafisk AS 4

3 ITUs skriftserie Kompetanse innen IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) vil være en drivkraft i utviklingen av et kunnskapsbasert Norge. Det er derfor av nasjonal interesse å få koordinert forsknings- og utviklingsarbeid innen feltet IKT og utdanning. Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) er blitt opprettet som en del av KUFs handlingsplan om IT i norsk utdanning Vi har ansvaret med å igangsette og følge opp forskningsinnsatsen innen feltet IKT og utdanning. I tillegg skal vi fungere som en nettverksnode mellom ulike forskningsmiljøer i Norge. Den eksisterende nasjonale og internasjonale kunnskapen om IKT i utdanning er relativt liten, og det foreligger lite systematisk forskning innen feltet. Det finnes i Norge en rekke enkeltstående rapporter som oppsummerer erfaringene fra tidligere forsøksvirksomhet. Imidlertid fremstilles erfaringene ofte ikke i en systematisk form. I dag mener vi det eksisterer et behov for å utdype en rekke problemstillinger knyttet til teknologi og utdanning. Vi trenger å bygge bro mellom innovasjon og tradisjon. Sentralt i våre vurderinger relatert til forskning om IKT og utdanning, er begrepene læring og kommunikasjon. Vår pedagogiske virksomhet, både i fortid, nåtid og fremtid, sentrerer rundt disse begrepene. De kulturelle og sosiale forutsetningene knyttet til vår forståelse av disse begrepene i pedagogiske sammenhenger er derimot i endring. Dette krever økt innsikt om teknologiens rolle i en slik endringsprosess.

4 ITUs skriftserie skal fylle noen av de ovenfor nevnte behovene. Skriftserien vil omhandle typer tekster som har til felles at de tar opp utfordrende perspektiver relatert til IKT og utdanning. Det gjelder utredningsarbeid, prosjektrapporter, doktorgrader, hovedfagsoppgaver og artikkelsamlinger. Dels har vi som siktemål å bidra til systematisk kunnskap om IKT og utdanning, og dels ønsker vi å skape debatt og refleksjon om de utfordringer vi står overfor. Vi håper med andre ord at skriftserien kan bidra til å presentere nye perspektiver på fremtidens skole og utdanning. ITU September

5 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse 1 Innledning Metodisk tilnærming og noen avgrensninger 12 2 Beskrivelse av prosjektet En IT-reise til en bedre skole Prosjektets målsetninger og hypoteser 14 Elevperspektivet: 15 Organisasjonsperspektivet: 15 3 Viktige elementer i prosjektavslutningsfasen Hvor lenge skal en dra nytte av pro s j e k t re s u l t a t e n e? Overlevering av prosjektresultater Anbefaling for prosjektavslutningsfasen 21 4 Struktur for bevaring og videreformidling av prosjekt-resultater Spredning av resultater til skoler i Vestfold fylke Fylkets veiledersamlinger Elektronisk nettverk for IKT-veiledere Spredningsprosjektet Spredning av resultater til skoler i Tjøme kommune Spredning internt på Tjøme ungdomsskole Formell og uformell spredning av erfaringer internt på skolen Personalseminar og skolebaserte kurs Timeavtaler med IKTpedagogen eller prosjektlærere Skriftlig dokumentasjon Anbefalinger for bevaring og videreformidling av prosjektresultater 29 7

6 SKOLEVEIEN VIDERE 5 Betydningsfulle faktorer for integrering av IKT Forankring i ledelse og IKT-planer Ansvar for faglig integrering av IKT Pedagogiske planer for integrering av IKT i undervisningen Ukeplaner L-97 og IKT-implementering rivaler og to sider av samme sak Deling av dagen lærerstyrt tid og elevstyrt tid Plassering av maskiner Tilgjengelighet til PC for lærere og elever Likestillingssatsingen Bakgrunn og resultater Videreføring av likestillingssatsingen Kompetanseutvikling hos lærerne Eksamen på data Anbefalinger for integrering av IKT 50 6 Organisering av drift og vedlikehold IKT-ansvarlig en rolle til besvær? If you can t beat them, join them IKT-ansvarlig og elevene Anbefalinger for organisering av drift og vedlikehold 56 7 Økonomi investeringer Investeringer Bøker eller programvare? Investeringer Kompetanseheving i IKT Anbefalinger for økonomi 60 8 Sammendrag 61 9 Referanser 67 8

7 FORORD Forord Denne rapporten skal gi et innblikk i hvordan Tjøme ungdomsskole har tatt vare på og spredt resultatene fra IKT-prosjektet En IT-reise til en bedre skole etter at prosjektet ble avsluttet. Prosjektet var treårig (høst 1995 vår 1998) og omfattet to ungdomsskoleklasser og deres lærere. Prosjektet hadde en rekke målsetninger om integrering av IKT i skolen. Likestilling mellom jenters og gutters databruk var et sentralt perspektiv i prosjektet, og gjennom ulike tiltak, blant annet forskjellsbehandling, ble det arbeidet for å skape større likhet mellom jenters og gutters databruk. Telenor FoU og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) inngikk i 1996 en intensjonsavtale om samarbeid innen forskning på og utvikling av IKT i utdanningen. Avtalen gjelder for perioden og har som intensjon å støtte opp under KUFs plan IT i norsk utdanning. Plan for (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 1995). Forskningsaktivitetene som inngår i avtalen er fordelt på forskjellige prosjekter internt i Telenors egen forskningsavdeling og eksternt ved andre forskningsinstitusjoner, blant annet ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet), Finnmarksforskning og NIBR (Norsk Institutt for By- og Regionforskning). I Telenor FoU er forskningsaktivitetene lagt til leveranseområdet Fremtidens Brukere. Et av områdene det ble innledet samarbeid på var Jenter og IKT. Tjøme ungdomsskoles IKT-prosjekt, En IT-reise til en bedre skole, hadde et klart formulert kjønnsperspektiv, og skolens vektlegging av dette perspektivet var bakgrunnen for Telenor FoU sitt engasjement. Etter avtale med skolen ble Telenor FoU ekstern evalueringsinstans med spesiell vekt på kjønnsdimensjonen. Prosjektet ble avsluttet i juni 1998, og resultatene fra Telenor FoU sin evaluering foreligger i rapporten En IT-reise til en bedre skole : En evaluering av Tjøme ungdomsskoles ITprosjekt, med spesiell vekt på kjønnsdimensjonen, Telenor FoU-rapport 31/98 (Jensen og Jakobsen, 1998). 9

8 SKOLEVEIEN VIDERE Rapporten er støttet av ITU 1. ITU er det nasjonale forsknings- og kompetansenettverk for IKT i utdanning. Nettverket skal bidra til å omdanne utdanningssystemet slik at elever, studenter og lærere blir personlige brukere av IKT og dermed også medutviklere av IKT i et pedagogisk perspektiv. ITU er underlagt Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og lagt til Universitetet i Oslo, Det utdanningsvitenskapelige fakultet. 1 Kontaktadresser er: eller Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, Tel Faks P.B Blindern, 0317 Oslo. 10

9 KAPITTEL 1: INNLEDNING 1 Innledning Prosjektet En IT-reise til en bedre skole ble offisielt avsluttet 19. juni En tre år lang IKT-reise var slutt, og etter sommerferien skulle Tjøme-ungdomsskole leve videre uten IKT-prosjektet. IKT-prosjektet ble et høyt profilert prosjekt og fikk mediedekning i nesten samtlige av Norges største aviser, i Dagsrevyen, i en rekke IT-aviser og i skoleblader. Bakgrunnen for den store mediedekningen var blant annet at prosjektet var svært grundig gjennomarbeidet og hadde klare hypoteser for hva man ønsket å oppnå. Hypotesen om at jenter skulle bli like aktive databrukere som gutter, var nok den delen av prosjektet som fikk størst oppmerksomhet. Årsaken til dette var blant annet at jenters bruk av IKT offisielt var blitt satt på dagsordenen gjennom KUF sin plan IT i norsk utdanning. Plan for (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 1995). Men En IT-reise til en bedre skole var langt mer enn en jentesatsing på data. Prosjektet var en stor organisatorisk og pedagogisk utfordring for skolen som organisasjon, lærere og elever. I etterkant av prosjektet møter skolen og kommunen nye utfordringer med hensyn til å ivareta kunnskapene og erfaringene fra prosjektperioden. I denne rapporten går vi gjennom de organisatoriske tiltak og de planer skolen har iverksatt eller skal iverksette for å ta vare på det de har lært gjennom prosjektet. Vi tar også opp betydningsfulle faktorer for en videreføring av IKT-satsingen etter at prosjektet er avsluttet. Det er imidlertid viktig å påpeke at rapporten beskriver situasjonen ca seks måneder etter prosjektets avslutning. Flere av tiltakene for å bevare og spre erfaringer fra prosjektet var ikke kommet skikkelig i gang ennå, og det er derfor vanskelig å si noe om effekten av dem. 11

10 SKOLEVEIEN VIDERE Rapporten søker å gi svar på følgende spørsmål: Hvilke tiltak er blitt iverksatt på skolen og i kommunen for å ta vare på erfaringer og lærdom fra prosjektet? Hvilke aktører er sentrale for å ivareta og videreutvikle satsingen på IKT? Hvilken retning tar utviklingen? På bakgrunn av erfaringsmaterialet gir vi en rekke anbefalinger for bevaring og spredning av prosjektresultatene etter avsluttet prosjektperiode. Det gis også noen generelle anbefalinger for hva som er viktig når en skole skal ta i bruk IKT. 1.1 Metodisk tilnærming og noen avgrensninger Forskere ved Telenor FoU fulgte prosjektet i tre år, og gjennom omfattende datainnsamling fikk vi god kunnskap om Tjøme ungdomsskole, prosjektets målsetninger, fremdrift og organisering, og vi ble kjent med skolens ledelse, lærere og elever. Datainnsamlingen til evalueringen 2 danner et viktig grunnlagsmateriale også for denne siste studien. I etterkant av prosjektet, det vil si høsten 1998, har vi intervjuet kommunens kultur- og oppvekstsjef, som også er kommunens skolesjef, samt skolens rektor, eks-prosjektleder, likestillingsansvarlig, teamlederne og IT-drift ansvarlig. Denne studien tar utgangspunkt i det arbeidet vi gjorde i forbindelse med selve evalueringen og de intervjuene som vi gjennomførte i etterkant. Det blir stadig vanligere å bruke forkortelsen IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) i stedet for IT (informasjonsteknologi). IKT er mer dekkende fordi begrepet også omfatter kommunikasjonsaspektet. Selv om prosjektet brukte begrepet IT, vil vi i rapporten fortrinnsvis bruke begrepet IKT som erstatning for begrepet IT. 2 Metodisk tilnærming og datainnsamling for evaluering av En IT-reise til en bedre skole er utførlig beskrevet i selve evalueringsrapporten (Jensen og Jakobsen 1998.). 12

11 KAPITTEL 2: EN IT-REISE TIL EN BEDRE SKOLE 2 Beskrivelse av prosjektet En IT-reise til en bedre skole En av katalysatorene for å starte Tjømes IKT-prosjekt var skolens ønske om å sette søkelyset på hvordan en fornying av tradisjonell læringsteori kunne gi hver enkelt elev større muligheter til å utvikle sitt læringspotensial. Realisering av ideene fra en organisasjonsgjennomgang førte til flere endringer i organiseringen av skolehverdagen på Tjøme ungdomsskole. IKT-prosjektet var ett av tiltakene i denne reorganiseringen. Særlig la man vekt på at det ikke var spesielle dataildsjeler blant personalet. IKT-prosjektet startet i 1995, med offisiell åpning på skolen 12. januar 1996 og offisiell avslutning 19. juni Prosjektet omfattet samtlige elever, ca 50 stykker, som startet i 7. klasse i 1995 og avsluttet 10. klasse 3 våren 1998, samt deres lærere. Tjøme ungdomsskole har to klasser på hvert årstrinn, totalt seks klasser, med ca 150 elever og 18 lærere. De øvrige elevene ved Tjøme ungdomsskole var ikke deltakere i prosjektet. Prosjekt-ideen til En IT-reise til en bedre skole ble utarbeidet av skolesjef Eldar Dybvik etter en rekke samarbeidsmøter med skolens lærere, foreldre, Statens utdanningskontor og ressurssenter for IT ved Høgskolen i Vestfold. Økonomisk støtte til utstyr, ekstra personalressurser, blant annet prosjekteder og IT-ansvarlig, fikk skolen av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Telenor, Microsoft, Compaq og Tjøme kommune. Det var opprettet en styringsgruppe for prosjektet bestående av representanter fra skolen, elever, foreldre, lærere, næringsliv, Telenor FoU og kommunen. Prosjektet ble styrt av prosjektleder og hadde en egen IT-ansvarlig. Når det gjelder utstyr hadde prosjektklassene tilgang på et klassesett med maskiner (ca 22 maskiner). I prosjektperioden var disse maskinene 3 Grunnet reform L97 har den norske grunnskolen nå blitt 10-årig. Prosjektklassene rykket derfor ett år frem og gikk ut som 10.klassinger. 13

12 SKOLEVEIEN VIDERE plassert i et klasserom, det såkalte Verdensrommet. De to prosjektklassene hadde eksklusiv brukerrett til Verdensrommet (se også avsnitt 5.5 plassering av maskiner) og delte ikke dette rommet med andre klasser på skolen. Datamaskinene var knyttet sammen i nettverk mot skolens server, og alle maskinene hadde tilgang til Internett. I tillegg hadde lærerne en maskin som var plassert på teamrommet, det vil si prosjektlærernes felles arbeidsrom, samt en maskin på lærerværelset som alle skolens lærere hadde bruksrett til. På programvaresiden hadde samtlige i prosjektet tilgang på Office-pakken (Word, Excel og PowerPoint), Drillpro og noen andre pedagogiske programmer, samt til noen CD-rom-titler. 2.1 Prosjektets målsetninger og hypoteser I denne rapporten skal vi ikke gå inn på prosjektet i detalj, bare skissere kort hva som var hovedhensikten, hypoteser og delprosjekter. Hovedmålet med prosjektet ble definert slik: 14 Hovedmål for prosjektet er at elever og lærere blir personlige IT-brukere og lærer å bruke IT som et naturlig verktøy i læringsprosessen i alle fag 4 For å nå denne målsetningen ville Tjøme ungdomsskole: Systematisk bruke moderne teknologi som redskap for læring og kommunikasjon i daglig skolearbeid. Prøve ut en gjennomført bruk av PC-basert nettverk med all tilgjengelig programvare og multimedialøsninger i vanlige læringssituasjoner i ett årskull gjennom et treårig ungdomsskoleløp. Følge opp disse målsetningene med skikkelig prosjektledelse og brukerstøtte. Samarbeide med lokalmiljø og næringsliv for å utnytte lokaler og ressurser. 4 Sitatet er hentet fra Nasjonalt Læremiddelsenter datert av Anne Torunn Dalen Halvorsen.

13 KAPITTEL 2: EN IT-REISE TIL EN BEDRE SKOLE Gjennom tiltakene nevnt ovenfor definerte skolen to sett hypoteser som skulle være i fokus for satsingen på IKT: Elevperspektivet: Kvaliteten på læring og undervisning vil bedres som et resultat av bedre og mer stimulerende tilgang på informasjon. Jenter vil bruke datamaskinen like mye som gutter, men med en annen vektlegging. Organisasjonsperspektivet: Lærerne blir mer bevisst på utvalg og systematisering av kunnskap. Skolens tradisjonelle arbeidsmåter og maktposisjoner blir utfordret. Lærere blir fornyet som forskere på egen undervisning. Næringsliv og foreldre blir betydningsfulle samarbeidspartnere. 15

14 SKOLEVEIEN VIDERE 16

15 KAPITTEL 3: VIKTIGE ELEMENTER I PROSJEKT-AVSLUTNINGSFASEN 3 Viktige elementer i prosjektavslutningsfasen Når enden er god sitter man godt er et ordtak som godt kan anvendes på avsluttede prosjekter. Avslutningsfasen av et prosjekt er en viktig del av selve prosjektarbeidet. Hvilke avslutningsaktiviteter som er iverksatt betyr mye for hvordan oppdragsgiver får overlevert resultatene av prosjektet og er viktige for hvordan resultatene blir tatt i bruk etter at prosjektet er slutt. Etter vel avsluttet prosjekt er det mange elementer å ta hensyn til, for eksempel: Hvordan blir prosjektet overlevert til linje/basisorganisasjonen? (For eksempel ved en formell avslutning, fest, eventuelt ingen markering overhodet.) Skal det skrives en evalueringsrapport? Hva skal lagres av dokumentasjon om erfaringer, hvordan og hvor lenge skal det lagres? Hvordan sikre seg at resultatene kommer til nytte etter prosjektslutt, og er ansvar for dette fordelt? Er det satt noen klare mål for hvordan prosjektresultatene kan omsettes i konkrete handlinger og forbedringer? Prosjektet En IT-reise til en bedre skole hadde mange dimensjoner. Like mange dimensjoner som det var i selve prosjektet, skal følges opp etter prosjektslutt. Kort skissert var følgende delprosjekter/innsatsområder definert i prosjektet: Delprosjekt 1 Maskinvare og nettverk Delprosjekt 2 Programvare og databaser Delprosjekt 3 Brukerstøtte og opplæring Delprosjekt 4 Pedagogisk tilrettelegging 17

16 SKOLEVEIEN VIDERE 3.1 Hvor lenge skal en dra nytte av prosjektresultatene? Hvor lenge resultatene av et prosjekt skal vare varierer mellom prosjekter. I En IT-reise til en bedre skole var intensjonen at erfaringene som ble generert i prosjektet skulle kunne anvendes i flere år etter prosjektslutt. Det var derfor helt sentralt at det ble iverksatt tiltak for å ivareta en slik målsetning. Et viktig poeng i denne sammenhengen er at folk forsvinner ut av organisasjoner og nye kommer inn, og slik er det også i skolen. Ofte er det dessverre også slik at kunnskapen forsvinner med personene, fordi det ikke er laget interne rutiner og systemer til å ta vare på den kunnskap som finnes i hodene på folk. Ved Tjøme ungdomsskole ser vi at mange av prosjektdeltakerne er ute av organisasjonen et halvt år etter prosjektets slutt. Prosjektelevene avsluttet grunnskolen samtidig som prosjektet sluttet. Nesten halvparten av lærerne som inngikk i prosjektteamet har sluttet, enten har de gått over til andre jobber ved andre skoler, eller så er de blitt sykmeldt eller pensjonert. IKT-ansvarlig, som var tilknyttet prosjektet og i tillegg hadde undervisningsansvar, er sluttet. Rektor har sluttet, og det er kommet en ny skolesjef. Med en slik situasjon blir det ekstra viktig at det lages systemer og strukturer for å ta vare på og spre resultater og kunnskaper. Uten systemer for bevaring og videreformidling, vil prosjektresultatene lide en stille død. Skolehverdagen er annerledes uten IKT-prosjektet, sier flere av lærerne og rektor. Rektor trekker frem fraværet av en prosjektleder som den største forskjellen. Den mest merkbare forandringen etter prosjektslutt er at prosjektlederen ikke er der lenger. Det er så tydelig at nå er det ledelsens ansvar og den enkeltes ansvar. Vi har kanskje ikke forstått det helt ennå (Rektor). En lærer synes det å måtte begynne helt på nytt med å lære elevene å bruke IKT, var den mest merkbare forandringen. På slutten av prosjektet var IKT så godt integrert i elevenes arbeidsmåte at det ikke lenger var behov for å si at dette gjør vi på data. 18

17 KAPITTEL 3: VIKTIGE ELEMENTER I PROSJEKT-AVSLUTNINGSFASEN Det er veldig forskjellig for meg og vårt team. I fjor nådde vi den målsetningen vi hadde satt oss, nemlig at IKT skulle bli et naturlig verktøy i undervisningen. Nå må vi begynne helt på nytt igjen med de nye elevene. I år må vi legge opp til bruk av data. I fjor skjønte elevene dette selv. Siste semester forrige skoleår sa vi jo aldri at dette skal vi bruke data til; det fant de ut selv. Det gjør de ikke nå. Nå vil de bruke datamaskinen til alt, men det kan de jo ikke for de kan jo for lite (Lærer). Det er mange forskjeller som kommer til syne i overgangen fra prosjektperioden og til et prosjektløst skoleår. Forskjellene gjelder såvel for ledelse, lærere og elever. Utfordringene med å ta vare på og å spre resultatene og kunnskapen fra prosjektet er prioritert, men ennå har ikke alle biter falt på plass, selv om det er laget en struktur for bevaring og videreformidling av prosjektresultatene. I neste kapittel går vi igjennom de tiltak som er iverksatt for å ta vare på og å spre resultater. 3.2 Overlevering av prosjektresultater Avslutning og overlevering av resultatene til oppdragsgiver, som i dette tilfellet var skolen og kommunen, er en viktig del av prosjektarbeidet. Med prosjektavslutning følger en rekke avslutningstiltak. Eksempler på slike tiltak er ny disponering av tekniske hjelpemidler, økonomisk oppgjør og regnskapsavslutning, dokumentasjonsopprydding, arkivering og så videre. Prosjektavslutning er et område innen prosjektarbeid som får stadig mer oppmerksomhet. Prosjektavslutningen har stor betydning for hvordan prosjektresultatene blir tatt i bruk hos oppdragsgiver. Formelt sett sluttet Tjøme ungdomsskoles IKT-prosjekt i juni 1998, men fordi noen av prosjektdeltakerne gikk over i nye jobber, skjedde deler av prosjektoverleveringen i forkant av den formelle avslutningen. Det var mange baller i luften å ta ned, selv om vi også var klar over det (Ny skolesjef). 19

18 SKOLEVEIEN VIDERE Skolesjefen i kommunen sluttet tre måneder før prosjektet ble avsluttet, og en ny skolesjef tok over. Dette var nok ikke en ideell avslutningsprosess fordi en rekke forhold som var viktige for å ivareta og videreføre prosjektresultatene ikke var avklart. Eksempelvis var det ikke bestemt hvordan datadriften skulle ivaretas. Det var heller ikke gjort noe i forhold til økonomiplanene og bevilgninger til opprusting av maskinparken i skolen de kommende par årene. Det var bevilget penger frem til august 1998, men ingenting etter det, for da var prosjektet over. Den nye skolesjefen opplevde det som en stor utfordring å få så mange uavklarte saker i fanget så tidlig i jobben. For å få avsatt midler i kommunens økonomiplan måtte skolesjefen 5 blant annet argumentere for hva de trengte av maskiner, hvorfor de trengte maskinene og i tillegg avklare ansvaret for datadrift etter at sommerferien var over. Overlevering av prosjektet mellom skolelederne kunne vært gjort på en bedre måte. En annen del av overleveringen som nok kunne vært planlagt bedre, var den som omhandlet datadrift. Overleveringen mellom de to dataansvarlige var ikke tilfredsstillende. Det var ingen kompetanseoverføring mellom den forrige dataansvarlige og meg. Det var slitsomt den første tiden (Ny dataansvarlig ). Den nye dataansvarlige opplevde den første tiden som slitsom fordi det ikke forelå noen dokumentasjon om hvor programvare lå, hvordan nye brukere ble opprettet, hvordan nye PC-er ble installert og så videre. Deler av overleveringen av prosjektresultater fungerte ikke slik det optimalt sett burde, men både skolesjefen og driftsansvarlig har kommet seg godt inn i sine respektive roller, og deres egne uttalelser viser at situasjonen bedret seg etter noen måneder. Den pedagogiske overleveringen av prosjektresultatene blir behandlet i det kommende kapittel 4: Struktur for bevaring og videreformidling av prosjektresultater. Den pedagogiske overleveringen er organisert som 5 Skolesjefens egentlige tittel er Oppvekst- og kultursjef. Betegnelsen skolesjef brukes fordi hennes forgjenger brukte denne betegnelsen og fordi vi har brukt betegnelsen skolesjef i tidligere rapporter. 20

19 KAPITTEL 3: VIKTIGE ELEMENTER I PROSJEKT-AVSLUTNINGSFASEN et eget prosjekt og har fått midler både fra kommunen og fra fylkeskommunen. Vilkårene for den pedagogiske overleveringen av prosjektresultater har derfor vært bedre enn overleveringen av informasjon og resultater mellom skolesjef og ansvarlig for datadrift. 3.3 Anbefaling for prosjektavslutningsfasen For å ivareta prosjektavslutningsfasen på god måte er det viktig å: Se på prosjektavslutning som en viktig del av prosjektarbeidet. Skrive en evalueringsrapport. Sette konkrete målsetninger for hvordan prosjektresultatene kan omsettes i konkrete handlinger. Fordele ansvar på personnivå. Dokumentere målsetninger og ansvarsfordeling skriftlig. 21

20 SKOLEVEIEN VIDERE 22

21 KAPITTEL 4: BEVARING OG VIDEREFORMIDLING AV PROSJEKT 4 Struktur for bevaring og videreformidling av prosjektresultater Det er laget en struktur for å spre erfaringer og resultater fra prosjektet som både omfatter spredning internt på skolen og eksternt til andre skoler, både i Tjøme kommune og Vestfold fylke Spredning av resultater til skoler i Vestfold fylke Fylkets veiledersamlinger I Vestfold fylke arrangeres det fire ganger i året samlinger for IKTveiledere. Samlingene arrangeres i samarbeid med Statens utdanningskontor og Høyskolen i Vestfold, og er et viktig forum for spredning av IKT-kompetanse. Tidligere prosjektleder i Tjømes IKTprosjekt har påtatt seg ansvaret for å følge opp fylkets veiledersamlinger for Tjøme kommune. Ved samlingene gis det opplæring i en rekke ulike tema, og det informeres om nyheter innen utstyr og programvare. Det er også blitt arrangert studieturer. Den enkelte kommune betaler for avvikling og deltakelse på disse samlingene Elektronisk nettverk for IKT-veiledere De som deltar på veiledersamlingene, danner også et elektronisk nettverk. Her kan deltakerne til enhver tid sende ut broadcastmeldinger når behovet for hjelp melder seg Spredningsprosjektet Statens utdanningskontor i Vestfold har bevilget midler til et spredningsprosjekt. Intensjonen med spredningsprosjektet er, som det ligger i navnet, å spre erfaringene fra Tjøme ungdomsskoles IKTprosjekt. En av lærerne som inngikk i prosjektteamet, det vil si i lærergruppen som deltok i IKT-prosjektet, leder spredningsprosjektet. Spredningsprosjektet gir tilbud om kortere seminarer til alle skoler i Vestfold fylke. Følgende tre kurs tilbys: 23

22 SKOLEVEIEN VIDERE Seminar 1. Pedagogisk bruk av Internett. Det gis en presentasjon av erfaringer med bruk av Internett i fagene. Konkret innhold er: Søking på Internett, pedagogisk bruk av Internett i forhold til tverrfaglighet, bruk av Internett i de enkelte fagene, hvor en kan velge mellom følgene fag: Engelsk, samfunnsfag, norsk og kunst og håndverk. Kurset går over to dager, en ettermiddag og en formiddag, og det avvikles to ganger. Antall deltakere : ca 40 per kurs. Seminar 2. Pedagogisk bruk av IKT i fagene. Det gis en presentasjon av IKT i fagene norsk, engelsk, samfunnsfag og natur og miljø. Seminaret foreslås avviklet i 3-timers økter. Det kan holdes kurs i alle fire fagene samtidig, og det kan være 10 deltakere på hver gruppe. Det er satt av fem datoer til avvikling av seminaret. Seminar 3. Jenter og IKT. Det gis en presentasjon av erfaringer med jenter og IKT. Seminaret avholdes i 3-timersøkter. Det er satt av fem datoer til avvikling av seminaret. Seminaret kan gjennomføres ved den enkelte skole eller ved Tjøme ungdomsskole, og det er ingen begrensinger i antall deltakere. Alle seminarene har blitt avholdt flere ganger. Hvor mange ganger hvert seminar skal holdes, er avhengig av hvor stor etterspørselen er. 4.2 Spredning av resultater til skoler i Tjøme kommune I Tjøme kommune er det to barneskoler og en ungdomsskole. Spredning av erfaringer i Tjøme kommune skjer med flere forskjellige tiltak. Ett viktig tiltak er oppretting av skolebaserte IKT-pedagoger og en sentral kommunebasert IKT-veileder. Ved hver av de tre skolene i kommunen, Lindhøy barneskole, Hvasser barneskole og Tjøme ungdomsskole, er det opprettet en funksjon kalt IKT-pedagog. IKTpedagogen skal være en initiativtaker for integrering av IKT i fagene på hver enkelt skole. I kommunen er det dessuten opprettet en funksjon kalt IKT-veileder. IKT-veilederen skal følge opp prosjektet IKTimplementering. Dette prosjektet er toårig og er et kommunalt prosjekt for å ruste opp den pedagogiske IKT-bruken. Etter de to årene er forventningen at lærerne på de tre skolene har fått til en 24

23 KAPITTEL 4: BEVARING OG VIDEREFORMIDLING AV PROSJEKT tilfredsstillende integrering i fagene. IKT-veilederen skal være en pådriver mot skolene i denne prosessen, og IKT-veilederen skal samarbeide med de lokale IKT-pedagogene. Et eksempel på samarbeid mellom IKT-pedagogene og IKT-veilederen er utarbeidelsen av skolespesifikke IKT-planer. Det varierer fra skole til skole hvor store ressurser som er avsatt til rollen som IKT-pedagog. Ressursene er svært beskjedne. Hvasser barneskole og Lindhøy har avsatt én time i uken til dette arbeidet, mens Tjøme ungdomsskole har avsatt to timer i uken. IKT-pedagogene og IKT-veilederen har også arrangert frivillige kurs på kveldstid, og det arbeides med å lage kurs for lærer og skoleledelse i skoletiden. Det er viktig å merke seg at det dreier seg om et begrenset antall kurs; dette er ikke en massiv opplæring av alle lærerne, men mindre smakebiter på hva IKT kan brukes til i det pedagogiske arbeidet. 4.3 Spredning internt på Tjøme ungdomsskole Tjømes IKT-prosjekt var begrenset til ett klassetrinn gjennom tre år. Selv om prosjektet kun omfattet ett klassetrinn, fikk de øvrige elevene etter hvert bedre tilgang til datamaskiner, og lærerne ble tilbudt kurs. IKT-satsingen i de øvrige klassene var imidlertid beskjeden i forhold til det som foregikk i prosjektklassene. Spørreundersøkelsen som gikk ut til samtlige lærere helt på slutten av prosjektet, viste at det var store forskjeller mellom hvordan lærerne i prosjektet og lærerne utenfor prosjektet vurderte sine IKT-kunnskaper. Lærerne på prosjektteamet vurderte kunnskapene sine som enten svært gode eller ganske gode, mens de øvrige lærerne stort sett karakteriserte sine kunnskaper som verken gode eller dårlige, dårlige eller svært dårlige. Da prosjektperioden var ferdig, skulle samtlige tre klassetrinn likestilles i forhold til IKT. 10.klassetrinnet fikk noe ekstra prioritet i forhold til de to lavere klassetrinnene på grunn av eksamen, men utover dette skulle både lærere og elever på de ulike trinnene være relativt likt stilt. Med ekstra prioritet menes at 10.klassetrinnet fikk første prioritet til Verdensrommet, det vil si det eneste datarommet som har ett helt klassesett med datamaskiner. 25

24 SKOLEVEIEN VIDERE Formell og uformell spredning av erfaringer internt på skolen Spredning av prosjektresultater skjer i både formelle og uformelle former. De formelle er de planlagte spredningsaktivitene som har en strukturell forankring. Den uformelle spredningen skjer kontinuerlig. Erfaringer og lærdom spres også i uformelle former. Gjennom samtaler lærerne imellom på lærerværelset, gjennom observasjon av hva de andre gjør. Ved å stille uformelle spørsmål spres den uformelle kunnskapen ut i lærergruppen. Den uformelle spredningen kan det være både vanskelig å få øye på og å måle omfanget av. På tross av den uformelle spredningens usynlige natur, blir denne måten å spre resultater på oppfattet som svært viktig. Det er gjennom de kontinuerlige dryppene, der og da, hvor lærerne trenger kunnskapene, at den mest effektive læringen skjer. En av prosjektlærerne beskriver hvordan den uformelle spredningen skjer på skolen: Jeg tror at det er i det små at dette sprer seg. De ser ting man lager, for eksempel skjemaer som er veldig greie. Vi som kan disse tingene, vi sier jo: - Kom skal jeg vise deg det! Også gjør man det. De fleste ting tar ikke så veldig lang tid å lære seg. Jeg har flere ganger i løpet av høsten hjulpet lærerne med små ting. Det er jo en måte og spre det på, at du rett og slett setter deg ned en ti minutters tid og viser hvordan man gjør det. Lærerne jobber fremdeles i team slik de gjorde under prosjektet. Lærerne jobber i tre team: 8.-klasseteamet, 9.-klasseteamet og 10.- klasseteamet. Bare noen enkelte lærere arbeider på mer enn ett team. Plassering av prosjektlærerne i de ulike teamene etter prosjektslutt, ble sett på som en del av spredningsstrategien. Ved å fordele prosjektlærerne i de øvrige teamene, ville dette lette både den formelle og uformelle spredningen av erfaringer. Lærerne i prosjektteamet ble fordelt på 9.- og 10.-klasseteamet ved prosjektslutt, ettersom alle elevene deres gikk ut samtidig som prosjektet ble avsluttet. Kun 8.-klasseteamet ble uten deltakere fra prosjektteamet. Det holdes regelmessige møter internt på 26

25 KAPITTEL 4: BEVARING OG VIDEREFORMIDLING AV PROSJEKT teamene, mens det er mer sjeldent at alle teamene møtes samtidig. Alle i teamene samles forholdsvis sjelden på såkalte personalseminarer som arrangeres noen få ganger hvert semester. Utover personalseminarene kan lærerne be skolens IKT-pedagog om hjelp, eller de kan spørre noen av lærerne som deltok i prosjektteamet. Det avvikles også jevnlige opplæringsseanser for lærerne hvor de får opplæring i konkrete programmer eller anvendelser. Det hender også at lærerne har fått opplæring i bruk av programvare sammen med en elevgruppe. Intensjonen er også at erfaring, eksempelvis konkrete undervisningsopplegg, råd og vink skal samles i en perm på de enkelte teamrommene eller på et annet sentralt sted, slik at lærerne vet hvor de kan finne dokumentasjon. Noen tiltak for å spre resultater var allerede gjennomført første halvår etter prosjektslutt, og i løpet av våren 1999 skulle flere tiltak iverksettes. Personalseminar og skolebaserte kurs Høsten 1998 arrangerte skolen et todagers personalseminar for hele lærergruppen, hvor en av dagene ble viet IKT og hvordan IKT kunne utnyttes fremover. Beslektede temaer som likestilling og organisering av skoledagen, ble tatt opp den andre seminardagen. Det er planer om at IKT skal inngå som eget tema på fremtidige personalsamlinger. Det har også blitt arrangert kurs for hele lærergruppen, hvor de forhenværende prosjektlærerne har stått for opplæringen: Vi hadde et seminar på skolen hvor vi hadde et innlegg om grunnleggende måter å bruke IKT på. Jeg fortalte hva vi brukte det til på en systematisk måte. Så gikk lærerne tilbake i sine team, hvor de la opp egne planer for hvordan de ville bruke IKT. Det var jo en igangsetter. Timeavtaler med IKT-pedagogen eller prosjektlærere Skolens IKT-pedagog, som også var prosjektleder i IKT-prosjektet, tar timebestillinger fra lærerne når det er behov for IKT-opplæring. Bestillingen kan komme fra hele lærerkollegiet eller fra enkeltlærere. Stillingen som IKT-pedagog er på to timer i uken, og timene blir fort 27

26 SKOLEVEIEN VIDERE brukt opp. For at ikke hennes egen arbeidsdag skal bli for oppstykket og for å holde orden på timebruken, opplever IKT-pedagogen at det er nødvendig å strukturere henvendelsene. De øvrige prosjektlærerne stiller seg også positive til å sette av tid til opplæring når det kommer henvendelser fra lærene som ikke har deltatt i prosjektet. Skriftlig dokumentasjon Det foreligger flere prosjektrapporter fra Tjømes IKT-prosjekt. Flere av dokumentene er tilgjengelige fra skolens egne hjemmesider. 6 Telenor FoU har skrevet to rapporter med resultatene fra både halvveis- og sluttevalueringen av prosjektet (Jakobsen, Jensen og Befring 1997, Jensen og Jakobsen 1997). Eldar Dybvik, tidligere skolesjef i kommunen, utgav i 1997 en liten bok som tok opp IKTimplementering i skolen, med utgangspunkt i Tjøme ungdomsskoles IKT-prosjekt (Dybvik 1997). Det er således ikke mangel på skriftlig dokumentasjon om selve prosjektet eller om tiltakene, og hvor vellykket de var. For å dokumentere hvordan IKT er blitt tatt i bruk i undervisningen, skal hvert enkelt team samle erfaringer i en perm for hvert enkelt team. Disse permene skal inneholde informasjon om undervisningsopplegg, råd og vink og så videre. Det skal være enkelt å bruke disse permene. De skal fungere som en erfaringsdatabase, og det er opp til den enkelte lærer både å bidra med innhold til permene, og å bruke dem i planleggingen av egen undervisning. Ingen av informantene visste om disse permene var i bruk, om noen bidro med ny informasjon eller om noen hentet ideer derfra. På sikt kan det være interessant å se hvordan lærerne vedlikeholder og bruker denne typen skolebaserte informasjonssystemer. 6 Se url: 28

27 KAPITTEL 4: BEVARING OG VIDEREFORMIDLING AV PROSJEKT 4.4 Anbefalinger for bevaring og videreformidling av prosjektresultater Prosjektresultater blir ofte for dårlig ivaretatt, fordi spredning og bevaring av resultatene blir tilfeldig og lite gjennomtenkt. For å spre og bevare prosjektresultater på en god måte er det viktig å: Se på spredning og bevaring av erfaringer og prosjektresultater som et eget prosjekt. Engasjere personer som har deltatt i prosjektet til spredning av resultatene. Sette av tid og penger. Lage en konkret struktur, eksempelvis gjennom lokale IKT-pedagoger og kommunal IKT- v e i l e d e r. Sette opp konkrete målsetninger innenfor angitte tidsrammer. S p re resultatene internt på egen skole og e k s t e rnt, for eksempel til andre skoler, kommuneledelsen, kommunale etater og så videre 29

28 SKOLEVEIEN VIDERE 30

29 KAPITTEL 5: BETYDNINGSFULLE FAKTORER FOR INTEGRERING AVIKT 5 Betydningsfulle faktorer for integrering av IKT 5.1 Forankring i ledelse og IKT-planer Vi har en lang rekke eksempler som viser at innføring av teknologi i organisasjoner ofte mislykkes fordi ledelsen ikke har stort nok engasjement eller for liten tro på teknologien. Implementering av teknologi i organisasjoner krever støtte fra ledelsen (Turcato 1998, Jakobsen og Julsrud 1998). Uten støtte ovenifra er det svært vanskelig å få tildelt de nødvendige ressurser. Offentlig virksomhet er i stor grad planstyrt. Planmessig styring sikrer delvis mot tilfeldig og uhensiktsmessig bruk av ressurser. Vi ser imidlertid stadig vekk at bedrifter velger feil datasystem eller at utvikling av systemer kommer ut av kontroll, og det derfor brukes altfor mye penger. Satsing på IKT krever godt samarbeid og nøye planlegging på tvers av organisasjoner, etater og avdelinger. Tjøme kommune sentralt, skolene som sorterer inn under kommunen og Vestfold fylkeskommune, har lagt betydelig arbeid i å utarbeide lokalt forankrede IKT-planer. Fylkeskommunen har sin plan IT strategi for Vestfold fylkeskommune , Tjøme kommune har sin plan IT-plan , og hver enkelt skole skal utarbeide egne IKT-planer i samarbeid med kommunen. Offisielle planer gjør det enklere å forholde seg til de ulike satsingsområdene. For det første viser planene hvilke mål som prioriteres, og det er enklere å planlegge sine egne aktiviteter, for eksempel bruk av IKT i undervisningen, hvis det er tydelig hvilke områder som vektlegges. For det andre vil oppsatte målsetninger også gi grunnlag for tildeling av ressurser og styre ressursprioriteringen. I denne sammenheng er det viktig å påpeke at planene må tilpasses det nivå de skal brukes på. Det hjelper lite å dele ut rapporten Den norske IT-veien. Bit for Bit til en lærer som trenger veiledning for å legge opp et IKT-basert undervisningsopplegg. Tjøme kommune har lagt vekt på en planstyrt IKT-satsing og på å forankre IKT-satsingen på de ulike nivåene. Kommunens IKT-veileder (som også er Tjøme ungdomsskoles IKT- 31

30 SKOLEVEIEN VIDERE pedagog og tidligere prosjektleder for En IT-reise til en bedre skole ) påpeker at planer skal være tilpasset det nivået der de skal brukes: Kan lærerne bruke Tjøme kommunes IKT-plan? Nei, jeg tror egentlig at lærerne skal slippe å gå så mye inn i den, men IT-veilederne ved skolene skal lese den for å vite hva vi gjør i Tjøme kommune på et overordnet nivå. Når vi lager planer på skolen, så skal denne være konkret (Kommunens IKT-veileder/Tjøme ungdomsskoles IKT-pedagog) Ansvar for faglig integrering av IKT Det er viktig å påpeke de retningslinjene som ligger i den nye læreplanen for grunnskolen, L97, for IKT-opplæring på ungdomsskoletrinnet. Her påpekes det at IKT ikke er et eget fag i grunnskolen, men et kunnskapsområde innenfor flere fagområder. På småskoletrinnet og mellomtrinnet skal det legges vekt på å Leke for å lære og noe mindre vekt på å Bruke for å lære. På ungdomstrinnet skal det legges mer vekt på å bruke IKT for å bedre læringseffekten i fagene. Lærerne er forpliktet til å følge de til enhver tid gjeldende læreplaner. Ansvaret for pedagogisk bruk av IKT ligger grunnfestet hos den enkelte lærer, selv om strukturen rundt læreren også er forpliktet til å legge forholdene til rette for den enkelte lærer. Selv om det er tydelig uttrykt i læreplanen for grunnskolen (L97) at lærerne har et ansvar for å integrere IKT i fagene, betyr ikke dette nødvendigvis at alle integrerer IKT i sine fag. For vide ansvarsforhold kan lett føre til ansvarsfraskrivelse, fordi det blir så lett å skyve ansvaret over på andre. Ansvaret for integrering av IKT i fagene i Tjøme kommune ligger flere steder. Både oppvekst- og kultursjefen, rektor, IKT-pedagoger og IKT-veileder, teamledere og lærere har et ansvar for at IKT blir tatt i bruk på en pedagogisk riktig måte i undervisningen. I Tjøme kommune har en tatt sikte på å lage en ansvarsstruktur for å tydeliggjøre ansvarsforholdene. Skolenes IKT-pedagoger skal sammen med kommunens IKT-veileder lage en plan for integrering av IKT på skolenivå, som er så konkret at den blir en praktisk rettesnor. På 32

31 KAPITTEL 5: BETYDNINGSFULLE FAKTORER FOR INTEGRERING AVIKT skolenivå er det teamleder som har det praktiske ansvaret for at IKT blir tatt i bruk etter de retningslinjer som er gitt, og det er lærernes ansvar å følge opp teamleders anmodninger. 5.2 Pedagogiske planer for integrering av IKT i undervisningen Det overordnede inntrykket etter sluttevalueringen var at prosjektlærerne var kommet godt i gang med å integrere IKT i undervisningen, men at lærerne likevel hadde for uklare modeller å arbeide etter. Det ble imidlertid gitt uttrykk for at det hadde skjedd en utvikling på dette området fra halvveisevalueringen og frem til sluttevalueringen. Pedagogiske modeller for integrering av IKT i fag er mangelvare blant lærere og skoleledere, ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. Det er mange spørsmål som lærere stiller seg selv i denne sammenhengen: Hvordan kan en tilpasse tradisjonelle pedagogiske prinsipper til læring ved hjelp av ny teknologi? Hva får elevene ut av IKT i læringssammenheng? Lærer de mer? Lærer de mer effektivt? Læring har selvfølgelig vært vektlagt i IKT-prosjektet, men lærernes kompetansenivå var lavt da prosjektet startet, og det tok en stund før lærernes IKT-kompetanse ble såpass god at de fikk lagt mer vekt på pedagogisk bruk av IKT i fagene. Selv om IKT var integrert i de fleste fag, gjenstod fremdeles vesentlige utfordringer med hensyn til pedagogisk bruk av IKT. Dette er utfordringer som hele lærerkollegiet må hanskes med i dagens skolehverdag. Like før prosjektslutt fikk skolen ny skolesjef, nå kalt oppvekst- og kultursjef. Skolesjefen under prosjektet hadde høy pedagogisk bevissthet, og hans etterfølger fremviser også pedagogisk bevissthet i forhold til IKT. Det er helt avgjørende at ledelsen har engasjement og interesse for pedagogisk bruk av IKT for å få til en videreutvikling av IKT-satsingen i skolen. Det er blitt satt av ressurser til at hver enkelt skole skal utarbeide egne planer for integrering av IKT. 33

32 SKOLEVEIEN VIDERE 5.3 Ukeplaner Ukentlige undervisningsplaner er et nytt verktøy som har blitt tatt i bruk ved ungdomsskolen. Samtlige lærere planlegger semesterets IKTopplæring med bruk av Ukeplanlegging. På denne måten får lærerne et helhetlig bilde av hvordan semesterets IKT-bruk vil se ut. En ukes oversikt for IKT-undervisning kan for eksempel se ut slik: Uke 1-8A Touch i 2 timer Uke 2-8B Touch i 2 timer Uke 2 - Internett og pornografi for jenter Uke 3 - Internett og pornografi for jenter Uke 4 - Kildekritikk på Internett for gutter Uke 9 - Kurs i Power Point for lærere Uke 10 - Opplæring i søking på Internett Teamenes IKT-planer bygger på de temaene som det ble arbeidet med på personalseminarene. Det ble foretatt forskjellige prioriteringer på de ulike teamene. Dette gjenspeiles i teamenes ukeplaner, som ikke er identiske. 34

33 KAPITTEL 5: BETYDNINGSFULLE FAKTORER FOR INTEGRERING AVIKT 5.4 L97 og IKT-implementering - rivaler og to sider av samme sak Læreplanverket legger stor vekt på at grunnskolen skal rustes til å ta opp i seg de utfordringer og muligheter som informasjonsteknologien gir. Intensjonene i planverket, når det gjelder informasjonsteknologi, må likevel gjennomføres gradvis og tilpasses kommunenes økonomiske muligheter. Det framgår av prinsipper og retningslinjer for opplæringen i grunnskolen at opplæringen skal medvirke til at elevene utvikler kunnskap om, innsikt i og holdninger til utviklingen av informasjonssamfunnet og informasjonsteknologien. Videre skal elevene utvikle evne til kritisk og konstruktivt å kunne nyttiggjøre seg elektroniske hjelpemidler og medier også som praktisk redskap i arbeid med fag, temaer og prosjekter (I Plan for etterutdanning i informasjonsteknologi, KUF 7 ). Både implementering av IKT i skolen og den nye læreplanen for grunnskolen, L97, stiller store krav til lærerne. L97 er en helt konkret reform av eksisterende læreplaner, og implementering av IKT kan betraktes som en egen reform, fordi IKT innebærer både praktiske og pedagogiske forandringer i skolehverdagen. Begge reformene krever at det skjer strukturelle forandringer og at lærerne hever sin egen kompetanse. Både lærere, IKT-pedagogen, skolesjefen og rektor trekker frem at kombinasjonen av de to reformene, IKT-implementering og L97, er komplementære og en gjensidig styrke for hverandre. På den annen side er det en belastning for lærerne i en allerede presset hverdag å skulle oppdatere seg på to så omfattende områder. Høsten 1998 arrangerte eksempelvis IKT-pedagogene i kommunen frivillige kurs i IKT som gikk over to kvelder hvor ingen lærere dukket opp. Dette var til og med kurs lærerne hadde etterspurt tidligere. IKT-pedagogen fortalte om årsaken til det magre oppmøtet: 7 Se ODIN : 35

34 SKOLEVEIEN VIDERE Folk sa til meg: Det er ikke fordi vi ikke vil, men vi har ikke ork. Det har skjedd strukturelle endringer på skolen som konsekvens av IKT-impementering og L97. Hvilke endringer som skyldes L97 og hvilke som er en konsekvens av IKT-prosjektet, er ikke godt å si, hevder flere av informantene. Både IKT-implementering og L97 kunne implementeres uavhengig av hverandre, men reformenes komplementære natur gjør det naturlig å se dem i sammenheng. Eksempelvis er det i det nye læreplanverket lagt stor vekt på å skape helhet og sammenheng i opplæringen gjennom tema- og prosjektarbeid, arbeidsformer som spiller godt sammen med bruk av IKT. I neste avsnitt vil vi gå igjennom en del av de konsekvenser IKTprosjektet, i samspill med L97, har hatt for organiseringen av skolehverdagen. 5.5 Deling av dagen lærerstyrt tid og elevstyrt tid Det er noe tid som er lærerstyr, og det er noe tid som er elevstyrt. Da sitter elevene og jobber i grupper eller individuelt med arbeidsplanene sine eller med ukeplanene. Flere og flere av lærerne har begynt å bruke ukeplaner og arbeidsplaner for å legge opp undervisningen sin. PC-ene fører til mer og mer elevstyrt tid. Det har på en måte tvunget seg frem. Det kommer nok til å bli enda mer strukturert våren Vi jobber akkurat med å lage en fremdriftsplan for hvordan vi skal innføre en annen organisering av dagen. Det kommer både som et resultat av PC-ene og som et resultat av L97. Dette her henger jo sammen. Det er begge deler som gjør at det tvinger seg frem (Rektor). Tradisjonelt har undervisning på ungdomsskoletrinnet foregått med en lærer bak et kateter, som står og formidler ett eller annet innhold foran en gruppe elever. Læreren har styrt undervisningen, både arbeidsform, tema og fremdrift. Implementering av IKT i undervisningen fordrer nye arbeidsmåter og en annen læringsstruktur enn i den tradisjonelle undervisningssituasjonen som er beskrevet ovenfor. Eldar Dybvik, tidligere skolesjef i Tjøme kommune, la vekt på at den tradisjonelle 36

35 KAPITTEL 5: BETYDNINGSFULLE FAKTORER FOR INTEGRERING AVIKT skolen drives best uten IKT. IKT i undervisningen krever at man tilrettelegger læringssituasjonen for å kunne utnytte det potensialet teknologien tilbyr. Vi snakket om den elevstyrte tiden og at vi ikke skulle legge krysstimene 8 parallelt. I krysstimene har elevene stort behov for å spre seg og å bruke mediateket. I dag har for eksempel 10. klasse elevstyrt tid i de tre første timene, og da er det et utrolig behagelig miljø her fordi det ikke er noen andre som svever rundt. Det er veldig, veldig viktig med organisering (IKT-pedagog). Det kan være vanskelig å kvitte seg med den innarbeidede strukturen og de vante arbeidsmåtene. Noen har praktisert som lærer i tretti år, og det oppleves som dramatisk og vanskelig å slippe formidlerrollen til fordel for veilederrollen. Enkelte av de eldre lærerne nevnte dette under evalueringen av prosjektet. Vi har ikke klart å løsrive oss nok i fra den gamle måten å undervise på. Vi har vel kanskje i litt for stor grad tatt med oss det gamle inn i det nye. Altså det der med å kutte helt over og begynne helt på nytt. Vi har nok dratt med oss en del av det gamle, og det var vel kanskje ikke meningen (Lærer). Krysstimer ble innført samtidig med at IKT-prosjektet startet i Temaene som elevene arbeider med i krysstimene spenner over flere fagfelt, og det er særlig i krysstimene at elevene får utnyttet IKT. Når elevene ved Tjøme ungdomsskole skal ha krysstimer, planlegges disse timene slik at alle elevene skal ha tilgang på en PC. For at alle elever skal ha tilgang på PC, kan ikke klassene ha krysstimer samtidig. Krysstimer er elevstyrt tid, og ved Tjøme ungdomsskole arbeides det med å øke andelen elevstyrt tid til fordel for lærerstyrt tid. Årsaken til denne utviklingen ligger både i skolens satsing på IKT og i den nye læreplanen. Begge reformene setter krav til ny organisering av 8 Krysstimer er perioder hvor elevene arbeider selvstendig eller i grupper med problemstillinger som favner flere fagområder, for eksempel med en prosjektoppgave. 37

36 SKOLEVEIEN VIDERE undervisningssituasjonen. Lærerne ble motivert av nye måter å organisere undervisningen på, selv om flere til tider syntes det kunne være slitsomt. Under evalueringen kom det også frem at lærerne som ikke var med i IKT-prosjektet hadde en mer tradisjonell rolleoppfatning enn lærerne i prosjektet. Etter prosjektet står hele lærerkollegiet overfor utfordringen med å tilpasse undervisningen til å samspille bedre med IKT. Under planleggingen av mer elevstyrt tid dukket det opp et uforutsett problem for lærerne og ledelsen, nemlig bussrutene. Det viste seg at bussruten passet dårlig med de nye undervisningsplanene. Bussen kjørte ikke før 14.15, men lærerne ønsket å begynne sitt møte en time tidligere. For at lærerne skulle kunne begynne sine møter måtte det være mulig for elevene å komme seg hjem, og bussen er det transportmiddelet mange av elevene er avhengig av for å komme seg hjem. Vi ønsker at bussen skal gå litt tidligere en gang i uka, tirsdag eller onsdag, for eksempel kl Da kan vi begynne vårt møte i stedet for Det er mange som blir veldig slitne av å ha 6 timers undervisning og så 2 1/2 times møte etter det. Det tok faktisk litt tid før vi erkjente at vi kunne organisere dagen vår slik at vi ikke var avhengig av bussen. Men det blir litt sånn at man ser ting fra et voksenperspektiv (Rektor). Bussproblemet fikk en løsning. Det kan være vanskelig å få øye på en løsning for hvordan ting kan gjøres annerledes, og eksempelet illustrerer at det er mange faktorer som skal spille sammen når en skal endre på etablerte strukturer. 5.6 Plassering av maskiner I prosjektperioden hadde prosjektelevene eksklusiv rett til det såkalte Verdensrommet hvor det var en maskin til hver elev. De to prosjektklassene delte Verdensrommet mellom seg. De øvrige klassene hadde ikke den samme tilgjengeligheten til maskiner, selv om deres tilgjengelighet til PC bedret seg i løpet av prosjektperioden, fordi det ble kjøpt inn nye maskiner. Da skoleåret 98/99 startet, foretok man en 38