Sentrale begreper til kapittel 3: Ytre krefter og landformer
|
|
- Linda Bakken
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sentrale begreper til kapittel 3: Ytre krefter og landformer Alpine landformer Blokkhav Botn Botnbre Breelvdelta Breport Bunntransport Canyon Dalbre Dalende Dalklype Typisk for alpine landformer er tinder, egger og botner og dannes ved at botnbreer skjærer seg inn i en fjellhøyde fra minst tre forskjellige sider. Sammenhengende dekke av steinblokker som er løsnet fra underlaget ved issprengning; også kalt blokkmark. Blokkene er ofte sortert etter størrelsen og dekker berggrunnen over en viss høyde i fjellet. På Vestlandet har blokkhavet noen steder en klar nedre grense som kan representere isoverflaten på et visst stadium under siste nedisning. Andre steder viser flyttblokker ovenpå blokkhavet eller løsmassene at innlandsisen gikk over området. Halvsirkelformet eller gryteformet forsenkning innerst i en dal, dannet ved iserosjon, gjerne med en innsjø eller bre. Meget vanlig i høyfjellet i Norge.. Isbre som ligger i en halvsirkelformet forsenkning innerst i en dal. Delta som ble dannet på slutten av istiden der elver dannet av smeltevann fra isbreen rant ut i havet. Deltaflaten ligger høyere enn dagens havnivå ettersom landet har steget i tiden etter at deltaet ble bygd opp på slutten av istiden. Åpning i fronten av en isbre der smeltevannselva kommer fram. Transport av løsmateriale langs bunnen av ei elv ved at stein og grus ruller og hopper i strømretningen. Stort gjel, en dyp og trang dalkløft med nesten loddrette vegger. Det klassiske eksemplet er Grand Canyon i USA, og i Norge kan Jutulhogget stå som et eksempel. Slike store gjel kan også finnes under vann, f. eks. på kontinentskråningen. Bre som følger en dal. Den innerste delen, avslutningen av en breerodert dal, markerer overgangen til for eksempel en vid, paleisk dal eller en fjellvidde. Smalt, innsnevret, trangt parti i en dal, hvor breerosjonen har vært mindre enn ovenfor og nedenfor klypa.
2 Delta Egg Elveerosjon Elveslette Endemorene Erosjon Fjord Fjordsjø Flyttblokk Avsetning dannet der en elv munner ut i en innsjø eller i havet. Avsetningen bygges opp til vannflatens nivå og tar form av en lav, nesten flat elveslette, vanligvis som en trekant eller vifte der spissen peker oppover elva. Et delta har ofte en rekke mindre elver som grener ut fra hovedelva. I et lengdesnitt vil deltaet ha en karakteristisk oppbygning med skråttstilte frontavsetninger mellom horisontale topp- og bunnlag. Betegnelsen "delta" ble benyttet av Herodot i den 5. århundre f. Kr. for det flate lavlandet ved utløpet av Nilen, og navnet kommer etter formen på den greske bokstaven D. Ved slutten av siste istid ble det lagt opp store grus- og sandavleiringer som delta fra smeltevannselvene. Et smalt, kvasst fjellparti, gjerne utformet mellom to dal- eller botnbreer. Erosjon i berggrunn eller i løsmasser forårsaket av rennende vann. En slette ("øyr") av sand og grus lagt opp av ei elv. Sletten er den lavestliggende og flateste delen av dalen og blir av og til oversvømmet (flomslette). Rygg av morenemateriale lagt opp foran den nedre enden av en isbre, i direkte kontakt med iskanten. Hvis breen smelter vekk, vil endemorenen stå frem som en voll av steinblokker, grus, sand og leire. Der hvor breen ender i sjøen, vil morenematerialet bli lagdelt og bestå av både usortert morenemateriale og sortert sand og grus avsatt fra iselver. Da den store innlandsisen trakk seg tilbake etter siste istid, ble det lagt opp store avleiringer foran brefronten. Slike randavleiringer kan sees mange steder i Norge, f. eks. som Raet gjennom Østfold og Vestfold. Nedslitning av landflaten ved naturlige prosesser. Erosjon omfatter alle geologiske prosesser hvor materiale på jordoverflaten løsnes, oppløses, og forflyttes fra et sted til et annet med rennende vann, havstrømmer, vind og isbreer. Erosjon kommer av latin erosio, avgnaging. Lang, jevnsmal og ofte forgrenet havarm med høye, bratte sider, dannet ved at havet har fylt deler av en isbreutformet fordypning. Fjorden er ofte mange hundre meter dyp, men med en grunn terskel mot havet utenfor. Landet omkring den innerste delen av fjorden utgjør "fjordbotnen". Innsjø begrenset mot en fjord ved en terskel av sandterrasser. Fjordsjøen har på et tidligere stadium av landhevningen har vært en del av fjorden. Blokker og steiner som er blitt transportert langt vekk fra der de opprinnelig hørte hjemme. De kan være helt forskjellige fra berggrunnen de ligger på. Uttrykket brukes mest om store steiner som er transportert av isbreer og drivis og ble liggende igjen da isen smeltet eller landet hevet seg. De største flyttblokkene kan veie over 100 tonn. Ved å oppspore opprinnelsen, kan vi få verdifull informasjon om hvordan ismassene eller drivisen beveget seg.
3 Forvitring Gamle (paleiske) landformer Heilandskap Hengende dal Hengende fjord Hovedtrinnet (Raet) Innlandsis Isbre Israndavsetning Jettegryte Kroksjø Når fast stoff smuldrer opp under påvirkning av temperaturforandringer eller løses opp i vann. Sammen med erosjonen utformer forvitringen landskapet: Bergartene smuldrer og blir oppløst, og de eroderende kreftene sørger for å transportere det bort. Forvitring kommer av tysk "verwittern". Jevn til småkupert landoverflateflate utformet i Norge og tilstøtende landområder tidlig i tertiærtiden og tidligere under et klima som var varmere enn det vi har i dag. Paleisk kommer av gresk "palaios" som betyr gammel. Småkupert terreng med lave høydedrag, ofte med bratte sider ned mot forsenkningene som skjærer gjennom landskapet. Høydeforskjellene mellom toppene og forsenkningene er oftest bare fra noen få meter og opp til noen titalls meter. Sidedal, dannet ved iserosjon som munner ut høyt oppe i en bratt dalside i et dalføre. Sidefjord, dannet ved iserosjon hvor bunnen munner ut oppe i siden på hovedfjorden, det vil si at den hengende fjorden er grunnere enn hovedfjorden. Den mest markerte morenelinjen i Norge, dannet ved et breframstøt for om lag år før nå. Morenelinjen kan spores stedvis landet rundt. Rundt Oslofjorden kalles denne morenelinjen Raet, og består av en til flere parallelle rygger med morene, grus og sandmasser på begge sider av fjorden. Ryggene er nær sammenhengende fra Halden til Moss og fra Horten til Brunlanes sør for Larvik, hvor det stikker ut i havet. Ismasse som dekker store deler av et kontinent, som f. eks. i Antarktis og på Grønland. Masse av snø og is i bevegelse. Avsetning av morene, stein, grus og sand, dannet langs fronten av en bre. I mange tilfelle er avsetningene avsatt der breen munnet ut i havet og fra elver som strømmet inne i eller under breen. Glatt og jevnsidet sylindrisk fordypning i bergoverflaten dannet ved sliping med en stein ( rivestein ), som vannet har satt i roterende bevegelse. Jettegryte kommer av ordet jette som betyr kjempe. Fra tid til annen blir en meandersving, en S-formet del av elva på en elveslette avsnørt fra resten av elveløpet, og det avsnørte vannet som dannes kalles kroksjøer.
4 Kjemisk forvitring Kvikkleire Leirslette Likevektslinje Marin grense Marin leire Massebevegelse Den delen av forvitringen som foregår ved oppløsning og/eller mineralogisk omdanning. Kjemisk oppløsning kan være fullstendig (som f. eks. ved forvitring av kalkspat, der hele mineralet blir ført bort i vandig løsning) eller ufullstendig (som ved feltspat, hvor kaliumioner og kiselsyre fjernes, mens resten ligger igjen som uoppløselige leirmineraler). Leire som ved risting, støt, omrøring eller overbelastning plutselig forandrer karakter fra fast til flytende. Leirtypen er utbredt i den delen av landet som ble oversvømmet av havet ved avslutningen av siste istid, f. eks. i Østlandsområdet og Trøndelag. Den er ofte årsak til leirskred i bebygd område. Kvikkleire er liksom leire ellers, bygget opp av leirmineraler som har form som små flak. Til vanlig holdes flakene sammen i en struktur som minner om et korthus der leirmineralene står kant mot flate og holdes sammen ved elektrostatiske krefter i det salte porevannet rundt dem. I tidens løp kan imidlertid saltet vaskes ut, og korthusstrukturen bli ustabil. Ved risting kan leirmineralene slemmes opp i porevannet og det hele flyte av gårde som en velling. Landområde som en gang har ligget under havets nivå, og hvor det i den perioden ble avsatt så mye leire at ujevnheter i den underliggende berggrunnen til dels er utjevnet av tykke lag av denne marine leiren. Grensen mellom næringsområdet og tæringsområdet på en isbre. Høyeste nivå som havet har hatt på et sted etter at det ble fritt for is ved slutten av siste istid. Forkortes gjerne "MG" og bestemmes ved høyden av strandhakk, strandlinjer og breelvdelta, ofte med rester etter marine dyr. Årsaken til at havet sto høyere ved slutten av istiden er at hele landplaten ble presset ned ved vekten av ismassene. Så snart isen hadde forsvunnet fra kystområdene, rykket havet inn. Den beste jorda for landbruket i Norge ligger under den marine grense, gjerne på sand- og leiravleiringer dannet da området var oversvømmet. Leire avsatt i havet. På grunn av landhevningen etter siste istid er store områder med marin leire i dag tørt land, særlig på lavereliggende deler av Østlandet og ved Trondheimsfjorden. Når en del av løsmassene på landoverflaten beveger seg med tyngdekraften nedover bakke. Bevegelsen kan være langsom, som ved jordsig og solifluksjon, eller rask som ved ras og stein-, fjell-, jord- eller leirskred.
5 Meander (elveslynge) Mekanisk forvitring Morenejord Næringsområde Platåbre Plukking Polering En av en serie naturlig dannede, regelmessige buktninger i en elv som renner over et bredt og meget slakt hellende underlag av løsavleiringer. Slyngene vokser sidelengs og flytter seg også nedstrøms etter hvert som tiden går. Meandrer dannes når elva eroderer eller graver seg utover i yttersvingene hvor det er dypest, og vannet har størst hastighet. I innersvingene, hvor vannet strømmer langsommere, legges det opp materiale som en banke av grus og sand (innersvings- eller elvenesbanke). På denne måten vokser elveslyngene seg utover mot sidene, med smale tanger i mellom. Under flom vil elva kunne ta en snarvei og bryte gjennom elvebredden med et nytt leie. Slik kan det bli store skader på dyrket mark. Den avsnørte elveslyngen kan bli til et bueformet tjern (kroksjø) som fylles opp og vokser til med myr. Meander kommer av gresk Maiandros som er et tidligere navn på Menderes-elva i Tyrkia. Nedbrytning og smuldring av den faste berggrunnen til mindre fragmenter ved frostsprengning, saltsprengning, vekst av planterøtter, vannabsorpsjon, rask oppvarming og andre rent fysiske prosesser som ikke omfatter kjemiske forandringer. Løst, usortert materiale som blir liggende igjen etter at en isbre har smeltet. Der morenejorda inneholder bløtere skifer, kalk og sandstein, kan den bli meget fruktbar, slik som f. eks. i området mellom Mjøsa og Tyrifjorden. Morenejorda består av usortert blokk-, stein-, sand- silt- og leirmateriale ført med en isbre eller direkte avleiret av den (morenemateriale). Morenejord mangler vanligvis lagdeling, de enkelte steinene er skarpkantet og kan ha skuringsstriper. Den øvre delen av en isbre, ovenfor likevektslinja hvor isbreen legger på seg snø og ismasser. Kappe av is eller bremasse som ligger på et høytliggende, flatt fjellunderlag og sender utløpere ned i dalene omkring. I Norge kjennes denne bretypen som Folgefonna, Hardangerjøkulen, Fresvikbreen, Jostedalsbreen, Gjegnalundbreen, Svartisen, Blåmannsisen og Okstindbreen. Mange av disse ligger på den paleiske overflaten. Når steinblokker løsnes og fjernes under en isbre. Dette skjer særlig på lesiden av knauser med sprekker som vannet kan trenge inn i og utvide seg ved frysing. Prosess som skjer under en isbre som gjøre bergoverflaten glatt og jevnt. Den fineste poleringen oppstår når smeltevann med stein og grus renner over berggrunnen under breen.
6 Raet Ravine Rotsprengning Rundsva Skuring Slamtransport Solsprengning Skjærgårdslandskap Strandflatelandskap Del av den mest markerte morenelinjen i Norge, dannet ved et breframstøt for om lag år før nå. Morenelinjen kan spores stedvis landet rundt. Rundt Oslofjorden kalles denne morenelinjen Raet, og består av en til flere parallelle rygger med morene, grus og sandmasser på begge sider av fjorden. Ryggene er nær sammenhengende fra Halden til Moss og fra Horten til Brunlanes sør for Larvik, hvor det stikker ut i havet. Liten dal, kløft eller renneformet forsenkning som går rett nedover en skråning og er utformet av rennende vann i løsmasser. I leire, silt og finkornet sand dannes raviner som små skar eller daler med V-formet tverrsnitt. Under regnvær eller i snøsmeltningen kan det gå en bekk langs bunnen av ravinen. I Norge finner man ravinelandskap i leire særlig i Trøndelag og i Østlandsområdet. På Romerike er det foreslått vernet et ravinelandskap ved elva Vikka sør for Gardermoen. Form for forvitring av berggrunnen ved at planterøtter trenger inn i sprekkene og utvider dem. Når plantene vokser, vil røttene utvide seg med stort trykk. Dette kan føre til at berget blir delt opp i blokker som heves etter hvert som det bygger seg opp jord og mer røtter under dem. Overflateform utformet i berggrunnen under en isbre, mest tydelig der isen har møtt en forhøyning og omformet den. Har gjerne en slakk, isskurt støtside mot isbevegelsen og en tvert avkuttet, uregelmessig leside hvor isen har plukket ut steinblokker. Formen vil være avhengig av sprekkeretningene i berget. Kalles også "roche moutonnée" og "saueskrottberg". Karakteristisk landform som vi finner fra Lindesnes til svenskegrensen, og kjennetegnes ved at en relativt jevn grunnfjellsoverflate heller svakt mot kysten. Det som i innlandet er åser og forsenkninger, blir ved kysten til øyer og smale sund, kalt "kiler". Oppstår når stein som er fastfrosset i en isbre dras over bergoverflaten og avsetter merker, som oftest skuringsstriper i fjellet. Små partikler av mineraler eller organisk stoff som holdes oppe av strømvirvlene i en elv og som transporteres av elvestrømmen.. Istykkerbrytning av bergoverflater som skyldes raske temperaturforandringer. Mekanismen trekkes i dag i tvil, og eksperimenter har imidlertid vist at stein ikke bryter i stykker ved rask opphetning og avkjøling. Og dersom mekanismen hadde vært reell, burde man vente at Månens overflate viser store masser av solsprengt stein, noe man ikke finner. Brem av lavt land og grunne havområder, med et mylder av små holmer og skjær langs kysten, gjerne med bratt overgang til høyereliggende land innenfor. Finnes i Norge fra Rogaland til Vest-Finnmark.
7 Tind Trykkavlastning Tæringsområde U-dal Unge landformer V-dal Viddelandskap Ytre prosesser Høy og spiss fjelltopp dannet i områder som har vært dekket av isbreer, også kalt horn. Opptrer der hvor tre eller flere botnbreer har erodert seg inn i en fjellmasse og nesten møtt hverandre. Når berggrunn tæres bort slik at trykket på de underliggende bergartene minker. Denne trykkavlastningen forårsaker forvitring i form av avflaking eller avskalling av berggrunnen. Bergartene løsner og flakes opp i skall, plater eller kulerunde skjell lik en løk. Nedre del av en isbre, nedenfor likevektslinja hvor breen minker. Dal med bratte, parallelle sider og jevnbred, flat bunn. U-dalen er utformet ved erosjon av en strømmende isbre. Navnet skyldes at dalen kan ha et tverrprofil som minner om bokstaven U. I lengdeprofil kan den vise en rekke trinn med avsatser, terskler, dalklyper og fordypninger. Landformer som er utmeislet etter landhevningen i tertiær og under istidene i kvartær. Består av V-daler, og landformer dannet av isbreer som U-daler og alpine landskap. Dal med V-formet profil, dannet ved elveerosjon. Langs dalsidene er det gjerne mye løst steinmateriale som glir ned mot elva hvor det males i stykker og fjernes med strømmen. Vide, relativt flate landområder over eller under skoggrensen. I Norge er det en rekke vidder av forskjellig alder. Den viktigste er restene etter en gammel overflate som ble dannet ved forvitring i begynnelsen tertiærtiden og tidligere. Hardangervidda er for eksempel en gammel erosjonsflate som er dannet før kambrium ("subkambriske peneplan") og som er blitt avdekket ved senere tiders erosjon. Fellesbetegnelse på prosesser som foregår på jordas overflate: forvitring, erosjon, transport og avsetning (sedimentasjon). De ytre geologiske prosessene forsøker å jevne ut jordas overflate. De fjerner materiale fra høytliggende steder og transporterer det nedover, inntil det til sist avleires i havet. Drivkraften er overveiende solenergien, som styrer vannets kretsløp og klimaet.
I berggrunnen finnes også naturlige radioaktive stoffer. Radongass er helsefarlig, og er et miljøproblem noen steder.
Berggrunnen som ressurs og miljøfaktor Malmer og mineraler er viktige industrielle råvarer som utvinnes av berggrunnen. Også selve bergartene kan være etterspurt. For eksempel granitt, marmor og skifer.
DetaljerLANDFORMER SKAPTE AV ISBREAR
LANDFORMER SKAPTE AV ISBREAR Slogen Brekketindbreen Fyrst litt om istidene I løpet av kvartærtida (som starta for 2,6 millionar år sidan) har det vore over 30 kraftige klimasvingingar Vi har hatt istider
DetaljerNATURGRUNNLAGET I SKI
NATURGRUNNLAGET I SKI BERGGRUNNEN: Berggrunnen i Ski er en del av det prekambriske skjoldet som strekker seg videre inn i Sverige, Finland og Russland. Gamle bergarter, preget av mange platekollisjoner.
DetaljerJordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart
1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk
Detaljerandsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi
r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et
DetaljerØvelse 10. Breer. Material: -Vedlagte figurer - Stereopar W 62 N (Svalbard II) -Lommestereoskop. Oppgaver
GEO-1001 Innføring i geologi G. Corner/UiT/2006 Øvelse 10. Breer Material: -Vedlagte figurer - Stereopar W 62 N (Svalbard II) -Lommestereoskop Oppgaver 1. Breer og bredannet landskap, Svalbard (Stereomodell
DetaljerSKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED
SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED Inger-Lise Solberg Inger-lise.solberg@ngu.no NTNU Realfagkonferansen 2017 Innhold Skredtyper i Norge Kvikkleireskred Litt om leire Avsetning av leire og
DetaljerUllsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur!
Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs Verdiskapning - Urørt natur! Foto: Steffen Bergh 2008 Lyngen og Ullsfjord et unikt alpint kyst/fjordlandskap i Troms Ullsfjordområdet har mange av de samme geologiske
DetaljerØvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 6 - FLUVIAL GEOMORFOLOGI
Øvelser GEO1010 Naturgeografi Løsningsforslag: 6 - FLUVIAL GEOMORFOLOGI FLUVIALE PROSESSER Oppgave 1 a) Fluviale prosesser er relatert til rennende vann som til enhver tid er med på å utforme det landskapet
DetaljerSidetall: 7 Kartbilag:
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.067 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kvartærgeologiske trekk i nedbørsfeltet til Skorgeelva,
DetaljerØra, Kunnsundet. Meløy kommune
Øra, Kunnsundet Meløy kommune Skredfarevurderinger for planlagt hyttefelt Harald Rostad Ingeniørgeolog Bakgrunn Det planlegges å etablere et nytt hyttefelt ved Øra, tett sør av Kunnasundet i Meløy kommune.
DetaljerFærder nasjonalpark. Berggrunn- og kvartærgeologi Et særpreget landskap! Ved Rolf Sørensen, NMBU, Ås
Færder nasjonalpark Berggrunn- og kvartærgeologi Et særpreget landskap! Ved Rolf Sørensen, NMBU, Ås Seminar Bolærne, 24. april 2014 Geologiske undersøkelser i Færder nasjonalpark 2013-2014 Berggrunn: Sven
DetaljerBergartenes kretsløp i voks
Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein
DetaljerSkred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase
Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Forskningsbasert, statlig forvaltningsinstitusjon Landets sentrale institusjon
DetaljerSkredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik
Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å
DetaljerØvelse GEO1010 Naturgeografi. Bakgrunnsteori: 2 - GLASIOLOGI
Øvelse GEO1010 Naturgeografi Bakgrunnsteori: 2 - GLASIOLOGI EN KORT PRESENTASJON AV BEGREPET BRE En bre er definert som en mangeårig masse av snø og is som deformeres signifikant av sin egen vekt. Breer
DetaljerSteinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler
DetaljerTemperaturen de siste 10.000 år
Temperaturen de siste 10.000 år Denne perioden er en del av det som vi betegner som en varm mellomistid, eller interglasial periode. Mellomistidene varer som regel i 10-12.000 år, men overgangen fra og
Detaljer! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn
! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn Nordland fylkeskommune mottok i 2009 melding om oppstart av arbeidet med reguleringsplan i forbindelse med utvinning av industrimineraler og bergarter, og da spesielt
DetaljerFriluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel
Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010 Sykkeltur torsdag 9. september 2010 Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Figurer til bruk under sykkelturen torsdag 9. september 2010, Kalnesområdet
DetaljerIndre Maløya. Geologi og landskap på øya. Berggrunn
Indre Maløya Geologi og landskap på øya. Berggrunn Berggrunnen på Indre Maløya er røttene av en ca. 1000 millioner år gammel fjellkjede. Fjellene er i dag tæret bort og det vi nå ser på overflaten er bergarter
DetaljerUtløsende årsaker og bruddmekanismer for kvikkleireskred Maj Gøril Bæverfjord
Utløsende årsaker og bruddmekanismer for kvikkleireskred Maj Gøril Bæverfjord SINTEF Byggforsk & NTNU Geoteknikk 1 Kvikkleireskred Kort om noen kjennetegn hos kvikkleireskred Utløsningsfaktorer Bruddmekanismer
DetaljerDitt nærmiljø en geotop
Ditt nærmiljø en geotop Hva finnes der? Michael Heim Inst. for miljøvitenskap - NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Geotop-arbeid på flere nivå Grunnleggende inventar Berggrunn Løsmasser
DetaljerIntern rapport nr. 2333
Intern rapport nr. 2333 Litt om praktisk løsmassegeologi Sammendrag Denne rapporten er et sammendrag av foredrag og kursinnlegg om løsmassegeologi som forfatteren har holdt i forskjellige fora, først og
DetaljerSEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark
SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte
DetaljerGrunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune
COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Telefon 02694 wwwcowino Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune Voss Fjellandsby Grunnundersøkelser Vårstølshaugen Myrkdalen, Voss
DetaljerNGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune
NGU Rapport 2008.046 Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune Norges geologiske undersøkelse 491 TRONDHEIM Tlf. 3 90 40 00 Telefaks 3 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2008.046 ISSN 0800-3416 Gradering:
DetaljerGEOLOGI PÅ RYVINGEN. Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET
GEOLOGI PÅ RYVINGEN Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET magne.hoyberget@mandal.kommune.no 1 RYVINGENS GEOLOGISKE HISTORIE: Jordas nytid NEOGEN Fra i dag til 24 mill. år siden En lang rekke istider
DetaljerFjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.
Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer
DetaljerKart Kartanalyse hvordan lese kart
Terra nova Årsplan Her er et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra nova gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at dette er et forslag, men vil samtidig presisere at alle hovedkapitlene
DetaljerSted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar
Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl
DetaljerLaila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur
Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.
DetaljerVurderinger av fundamenteringsforhold
1 Vurderinger av fundamenteringsforhold Utbygging av Møllendalsområdet krever en vurdering av fundamenteringsforholdene I forbindelse med den miljøtekniske grunnundersøkelsen ble det boret i løsmassene/avfallsmassene
DetaljerKulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer)
Terra mater Årsplan På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at dette bare er et forslag, men vil presisere at alle
DetaljerKVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså
KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Litt om NGU Innføring i kvartærgeologi Hva er gjort av kvartærgeologisk kartlegging i Vest- Agder LITT OM NGU
DetaljerKONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE
DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600
DetaljerNOTAT Foreløpig geologisk vurdering av ravinen ved gnr./bnr. 123/53, Tertittvegen, 1925 Blaker INNHOLD. 1 Innledning. 2 Befaring.
HERBERT NEVJEN NOTAT Foreløpig geologisk vurdering av ravinen ved gnr./bnr. 123/53, Tertittvegen, 1925 Blaker ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD
DetaljerG.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart
G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart Under en 500 km lang transportetappe fra Troms III til Nordland VI har MAREANOprosjektet samlet inn kunnskap om de øvre lagene under bunnen.
DetaljerRapport nr.: 1. Prosjekt - type : Geotekniske vurdering av grunnforhold
Prosjekt : 17103 Sorrisniva vurdering av grunnforhold Tittel: Rapport nr.: 1 Prosjekt - type : Geotekniske vurdering av grunnforhold Utarbeidet av: William Hagell.. Dato: 28 /07/201 7.. Humleveien 11 9514
DetaljerOppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen
1 Oppfinnelsens område Oppfinnelsen vedrører smelting av metall i en metallsmelteovn for støping. Oppfinnelsen er nyttig ved smelting av flere metaller og er særlig nyttig ved smelting av aluminium. Bakgrunn
DetaljerSkien kommune Nordre Grini
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Nordre Grini GNR. 57, BNR. 2 OG 289 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 57 Bruksnummer:
DetaljerHvor, når og hvorfor går det skred?
Hvor, når og hvorfor går det skred? Litt historikk Hvor løsner det skred og hvor langt kan de nå ut i dalbunnen? Under hvilke værforhold går det skred? Skredstatistikk i Norge Totalt ca. 2000 omkomne siste
DetaljerVEDLEGG 1 - SKREDTYPER OG SIKKERHETSKLASSER
VDLGG 1 - SKRDTYPR OG SIKKRHTSKLASSR Skredtyper i bratt terreng Fjellskred Fjellskred oppstår når unormalt store parti (>100 000 m 3 ) med berg raser ut. Å identifisere og analysere skredfaren fra slike
DetaljerSteinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen
Steinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen Geofaglig rapport fra Seksjon for fjellskred (SVF), 15. september 2015 Oppsummering Et fjellparti ovenfor Holmen i Kåfjorddalen er i stor bevegelse og vil høyst
DetaljerCase 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget
Case 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget er svakt hellende. De øverste 200 m av grøfta vil passere
DetaljerUndersøkelse av grunnforholdene på Stokkenes, Eid kommune
Eivind Sønstegaard Kaupangsv. 11 6854 Kaupanger Tlf. 40416786 Det planlagte byggefeltet Stokkenestunet sees som et lyst felt sentralt i bildet. Undersøkelse av grunnforholdene på Stokkenes, Eid kommune
DetaljerTurfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering
Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt
DetaljerNOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo
NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering
DetaljerVelkommen til Sikkerhetsdag for SMS tema: Skred. Et snøskred er en snømasse i bevegelse ned ei fjellside 1
Velkommen til Sikkerhetsdag for SMS tema: Skred Et snøskred er en snømasse i bevegelse ned ei fjellside 1 Sikkerhetsdag for SMS tema: skred Del 1 (inne) -Skredets forutsetninger/faktorer -Skredtyper -Tommelfingerregler
DetaljerNotat: vurdering av erosjonssikringstiltak i utvidet område ved Svemorka.
Notat: vurdering av erosjonssikringstiltak i utvidet område ved Svemorka. Bakgrunn Det ble i 2013 gjort en erosjonsvurdering av Hydrateam AS av den vestlige grensen av Svemorka mot Engsetelva. Det er nå
DetaljerGeokonsulent Perry O. Kaspersen AS
Kontaktperson: Helene Andreassen h.andreassen@lyse.net Skredvurdering på eiendommen med Bruksnummer 60 / Grunn nummer 21. Innledning: På oppdrag fra Helene Andersen er det bedt om en skredvurdering i forbindelse
DetaljerGeologiske verdier i Raet nasjonalpark
Geologiske verdier i Raet nasjonalpark + litt om verneverdig kvartærgeologi i Agder Møte om kvartærgeologisk kartlegging i Vest-Agder Kristiansand 12.februar 2015 Ivar J. Jansen, GEOINFO Bakgrunn I Kartlegging
DetaljerVedlegg 3 Geoteknisk vurdering
Vedlegg 3 Geoteknisk vurdering Geoteknisk notat 24. november 2016 Prosjekt 16391 Råholt, boligfelt. Geoteknisk vurdering Laget av Guðjón Örn Laget av 1 Innledning VSO-Consulting har på oppdrag for 3 Bygg
DetaljerGeokonsulent Perry O. Kaspersen AS Praktisk Geo-konsulent Siv.ing. / Berg ing. / M.Sc. / QP Økonomisk geologi, alle tings begynnelse Side 1 av 5
Geokonsulent Perry O. Kaspersen AS Side 1 av 5 Halle Midthun Mosvold 16 8150 Ørnes Sund, 21.10.14 Vurdering av mulige rasforhold på eiendom 67/21 ved Markvatnet i Meløy kommune med tanke på bruk til hytteområde.
DetaljerFunn: Det ble registrert en steinalderlokalitet (R 89461)innenfor planområdet
Vår ref.: 04/05176 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med reguleringsplan på Kjærnes, gbnr. 111/1, 82, 125, 168, 187, 212, 235, i Ås kommune, Akershus fylke. V/Stig
DetaljerReinheimens geologi Berggrunn
Reinheimens geologi Berggrunn Berggrunnen innen Reinheimen nasjonalpark er delt inn i tre hovedgrupper. Underst ligger det prekambriske grunnfjellet. Over disse opptrer det områder med tynne soner av stedegne
DetaljerPUNKTNR. TYPE PUNKT BESKRIVELSE BEHANDLING
PUNKTNR. TYPE PUNKT BESKRIVELSE BEHANDLING Skibotnelva venstre side SK10 Sig Fra elvekant SK11 Bekk Hinder i elvekant. Forsvinner i ur. Lite drypp SK12 Bekk Hinder i elvekant. Forsvinner i ur. Lite drypp
DetaljerSærtrekk ved norsk vassdragsnatur
Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/ferskvann/elver-og-innsjoer/sartrekk-ved-norsk-vassdragsnatur/ Side 1 / 7 Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Publisert
DetaljerGeologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005. Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1
Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005 Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1 Grunnfjell Mjøsområdet Hovedtrekk: Nordligste delen av Osloriften Sørligste delen av Sparagmittområdet Lagrekke
DetaljerFlislegging av basseng
Flislegging av basseng Denne veiledningen tar ikke mål av seg til å gi en full opplæring i flislegging. Hvis en ikke har lagt fliser før, bør en alliere seg med en som har gjort det. Veiledningen vektlegger
DetaljerMin. tykkelse (m) Ras nr.
Ras nr. 1 Resent 2 Resent 3 Resent Stratigrafisk posisjon Opptreden: linjenr. (start - stopp skuddpunkt) Min. tykkelse (m) Max. tykkelse (m) 0201083 (1-8) 0,8 1,6 0-0,8 0201084 (19-22,5) 0,8 1,6 0-0,8
Detaljeren sjelden naturgave til folket i Hordaland
Den indre Farleia en sjelden naturgave til folket i Hordaland Av Jan Mangerud og Haakon Fossen Det er fantastisk å seile i smult vann gjennom Den indre farleia fra Bergen til Lindås mens havdønningene
DetaljerEneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014
Eneboerspillet del 2 Håvard Johnsbråten, januar 2014 I Johnsbråten (2013) løste jeg noen problemer omkring eneboerspillet vha partall/oddetall. I denne parallellversjonen av artikkelen i vil jeg i stedet
DetaljerKjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien)
Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) 1 Figurliste... 2 Sammendrag... 3 Praktiske opplysninger.... 4 Bakgrunn for undersøkelsen:...
DetaljerHullet gjennom Torghatten
Hullet gjennom Torghatten Jakob Johan Møller og Per Tore Fredriksen Hullet gjennom Torghatten er et unikt naturfenomen som hver sommer besøkes av tusener av turister. Disse stiller seg undrende til hvordan
DetaljerFRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE
FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE hvordan geologien styrer en av og resen Mona Henriksen 1 Faggruppe geologi Institutt for plante- og miljøvitenskap UMB GEORESSURSER Eksempler fra Nationen 03.08.2010
DetaljerFjordbunnen hever seg
Visste du at vi i Trondheim lever og bor på gammel sjøbunn? Her er det som skjedde! 1. Fjordbunnen hever seg Under siste istid var landmassene i hele Skandinavia presset ned som en «bulk» i jordskorpa
DetaljerTopptrimmen 2014 Svalbard Turn
Topptrimmen 2014 Svalbard Turn Trollsteinglede. Halvard Pedersen Sveinung Bertnes Råheim 2014 Versjon 1.2 Side 2 T o p p t r i m m e n 2 0 1 4 Karlskronadjupet 0 1 2 3 4 km Criocerasaksla Konusen Forkastningsfjellet
DetaljerPetermanns flytende isshelf brekker opp
Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.no
DetaljerMålestokk. 1 Å forminske. 2 Fotballbanen. 3 Guide for en dag. 4 Lag oppgaver til kart. 5 Tegn kart over et rom
A r b e i d s a r k 0 0 K art A r b e i d s a r k 1 K art Målestokk 1 Å forminske Finn noen små ting, helst firkantede. Det kan for eksempel være en pastilleske, en fyrstikkeske, et viskelær eller lignende.
DetaljerNGU Rapport 2010.059. Feltbefaring av seks mulige lokaliteter for nytt mellomlager i området Lillestrøm-Askim-Halden.
NGU Rapport 2010.059 Feltbefaring av seks mulige lokaliteter for nytt mellomlager i området Lillestrøm-Askim-Halden. .oiiiiiii.' Norges geologiske undersokelse N G U F Postboks 6315 Sluppen, _~ 7441 Trondheim
DetaljerTurny bladvender Brukerveiledning
Turny bladvender Brukerveiledning Generelt om Turny elektronisk bladvender...2 Tilkobling av Turny...2 Installasjon...3 Montering av bok/tidsskrift...4 Bruk av Turny...4 Aktiviser vippefunksjonen...5 Mulige
DetaljerGRUNNFORHOLD OG DRENERING. Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Praktisk drift av gravplass, NFK Tromsø, april 2016
GRUNNFORHOLD OG DRENERING Gravplassrådgiver Åse Skrøvset, NFK Tromsø, 25.- 28. april 2016 BERGGRUNNEN Den kaledonske fjellkjedefoldingen for 450-400 millioner år siden Lite endring i berggrunnen etter
DetaljerRAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.100 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Snåsa kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø
DetaljerTiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr
Tiltak i vassdrag Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr. 2012 006 INNHOLD: 1.0 Bakgrunn 2.0 Planlagt tiltak / Gjennomføring 3.0 Vurdering av
DetaljerLakselvbukt og Lakselvdalen
Lakselvbukt og Lakselvdalen Trimpostkasser Lakselvbukt og Lakselvdalen. Et eget turorienterings-kart er utgitt av Ullsfjord Sportsklubb og kan kjøpes på Samvirkelaget i Lakselvbukt. http://www.tromso.kommune.no/lyngsfjellan-turbeskrivelser.4545933-121464.html
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Jan Inge Claudius OPPRETTET AV. Kjetil Sandsbråten. Tilpasning av masser langs planlagt bekkestrekning i Skytterdalen
OPPDRAG 211370 Skytterdalen. Separering - Detaljprosjekt - VA OPPDRAGSNUMMER 147711 OPPDRAGSLEDER Jan Inge Claudius OPPRETTET AV Kjetil Sandsbråten DATO Tilpasning av masser langs planlagt bekkestrekning
DetaljerRapport 2015: Befaring til Trædal Eiendom, Lord Phillips veg 25, 6600 Sunndalsøra
Follestad s consulting Organisasjonsnr.: NO 991 770 224 MVA Foretaksregisteret Peder Morsetsvei 4b Tlf +47 72887272 N-7072 Heimdal Mobtlf +47 94242143 Oppdrag: Rapport 2015: Befaring til Trædal Eiendom,
DetaljerStart Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter
8.juli 2012 Start Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter S - 1 Mylla Dam Syljusæter 2,92 km / 18,89 km 128 hm / 638 hm 1-2 Syljusæter Åssjøsætra 5,41 km / 24,30 km 82 hm / 720
DetaljerØvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 7 - BØLGER, KYST OG VIND - LITTORALE PROSESSER OG FORMER
Øvelser GEO1010 Naturgeografi Løsningsforslag: 7 - BØLGER, KYST OG VIND - LITTORALE PROSESSER OG FORMER BØLGER Oppgave 1 a) Bølger kan dannes på tre måter: 1. Bølger oppstår vanligvis som følge av friksjon
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerREFLEKSJONSSEISMIKK - METODEBESKRIVELSE
REFLEKSJONSSEISMIKK - METODEBESKRIVELSE Refleksjonsseismikk anvendt på løsmasser er tilpasning og modifisering av konvensjonelle refleksjonsseismiske teknikker. I mange tilfeller kan refleksjonsseismikk
DetaljerI fleksitiden jobber elevene med lekser/arbeidsoppgaver/arbeidsplaner
Fleksitid kl.0845-0930 og 1430-1530 I fleksitiden jobber elevene med lekser/arbeidsoppgaver/arbeidsplaner Det gjennomføres forskjellige kurs Mye av GUN-undervisningen legges her -Eksempel fra 9.trinn,
DetaljerOppbygging av ei bile fra Aust Agder:
Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Utgangspunktet for denne analysen er at jeg kom over ei Agder bile og kjøpte denne for bruk som referansemateriell og samling. Den var i ganske dårlig forfatning når
DetaljerRAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.055 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av spesialsand for Rescon Mapei AS i
DetaljerRegler for klassifisering av jord Klassifisering i felt
Kurs i praktisk grunnboring, Drammen 14. Sept 2016 Regler for klassifisering av jord Klassifisering i felt Magne Wold, Sweco Trondheim Rolf Sandven, Multiconsult Trondheim Kurs i praktisk grunnboring,
Detaljernewton-kviss 600 spørsmål for den nysgjerrige ingrid wold
newton-kviss 600 spørsmål for den nysgjerrige ingrid wold innhold Kviss om amfibier 9 Kviss om isbreer 13 Kviss om steiner 17 Kviss om piggsvinet 21 Enten-eller i havet 25 Kviss om det grønne 27 Ti kjappe
DetaljerForslag til årsplan i geofag X/1 basert på Terra mater 2017
Forslag til årsplan i geofag X/1 basert på Terra mater 2017 På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater 2017 gjennom ett skoleår. Vi understreker at dette bare er et
DetaljerGenerelle tekniske krav Side: 1 av 10
Generelle tekniske krav Side: 1 av 10 1 INNLEDNING...2 2 MINERALSKE JORDARTER...3 2.1 Fraksjonsinndeling...3 2.2 Regler for benevning etter kornstørrelse...3 2.2.1 Etter leirinnhold... 3 2.2.2 Etter innhold
DetaljerRAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG
RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam
DetaljerGeologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart.
Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Mark Smethurst 1, Bjørn Frengstad 1, Anne Liv Rudjord 2 og Ingvild Finne 2 1 Norges geologiske undersøkelse, 2
DetaljerHøring Revisjon Folla Vindølareguleringen
Fiskeraksjonen for Surna Foto: Lars Jostein Tellesbø Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen 2014-07-21 Forord: Fiskeraksjonen vil med dette takke alle bidragsytere for gode og meningsfylte innlegg i
DetaljerVedlegg 3 Geoteknisk vurdering
Vedlegg 3 Geoteknisk vurdering Geoteknisk notat 4. juni 2019 Prosjekt 16391 Råholt, boligfelt. Geoteknisk vurdering Laget av Guðjón Örn Laget av Versjon : B 1 Innledning VSO-Consulting har på oppdrag for
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA
MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.
DetaljerFrisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss.
Vi takker våre bidragsytere som har støttet oss for å få dette til: Lekehuset Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss. Barnas turlag og OK Moss takker Kaptein
Detaljer5 på topp i Storfjord
5 på topp i Storfjord 5 på topp Storfjord tar deg opp til 5 fine topper i kommunen, alle over 1000 meters høyde over havet. Turene har varierende lenge og terreng, men alle har sikre traséer opp. Med sikker
DetaljerARNE ANDERSEN 2005: KORT OM LJANSELVAS OPPHAV OG FORM MILJØPROSJEKT LJANSELVA
ARNE ANDERSEN 2005: KORT OM LJANSELVAS OPPHAV OG FORM MILJØPROSJEKT LJANSELVA 1 Innledning Ljanselva er ei fin lita elv. På en kort strekning finner vi de fleste former for elveløp. Vi har fosser og trange
DetaljerGran Canaria. Turbok for Sydenferien Forkortede turbeskrivelser for: Turbokforlaget www.turbok.no
Turbok for Sydenferien Forkortede turbeskrivelser for: Gran Canaria Innhold: Kjørekart GR1 unta de Maspalomas GR Norskeplassen fra uerto Rico GR3 Norskeplassen fra Motor Grande GR Eivindsplassen GR Roque
DetaljerPorsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer:
DetaljerI meitemarkens verden
I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om
Detaljer