TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT MØRE OG ROMSDAL 2015 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK MØRE OG ROMSDAL

Transkript

1 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT MØRE OG ROMSDAL 2015 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK MØRE OG ROMSDAL 2015

2 INNHOLD Distriktsleder: Erik Hartmann 6404 Molde Telefon: Epost: TRYGG TRAFIKK I MØRE OG ROMSDAL FYLKE Trygg Trafikks arbeid i Møre og Romsdal er styrt av organisasjonens strategiplan og årlige virksomhetsplaner, samt av Handlingsplan for trafikksikkerhet i Møre og Romsdal. Fylkessekretariatet i Møre og Romsdal ble opprettet i Distriktslederen har kontorplass i Fylkeshuset i Møre og Romsdal og leder Trygg Trafikks arbeid i fylket. Distriktslederen er lønnet av Trygg Trafikk, mens kontorhold og reiseutgifter dekkes av Møre og Romsdal fylkeskommune. Dette er Trygg Trafikk...s. 3 Omkomne i veitrafikken...s. 4 Trafikksikker oppvekst...s. 5 Trafikksikkerhet må prioriteres...s. 12 Økonomi og finansiering...s. 12 Fremtidige behov og muligheter...s. 13 SAMARBEIDSPARTNERE Møre og Romsdal fylkeskommune Statens vegvesen Fylkesmannen i Møre og Romsdal Kommunene Landsforeningen for trafikkskadde MA NAF Politistasjonene, lensmannskontorene og UP i Møre og Romsdal Folkehelsekoordinator ÅRSRAPPORT MØRE OG ROMSDAL 2015 REDAKTØR: Erik Hartmann DESIGN: October Design AS KORREKTUR: Slett og rett Dette er Trygg Trafikk TRYGG TRAFIKK ER EN LANDSDEKKENDE MEDLEMSORGANISASJON SOM JOBBER FOR BEDRE TRAFIKKSIKKERHET FOR ALLE TRAFIKANTER. VI SØRGER FOR AT TRAFIKKOPPLÆRING OG INFORMASJON OM TRAFIKKSIKKERHET NÅR UT TIL BARNEHAGER OG SKOLER OG BEFOLKNINGEN FOR ØVRIG. MÅLET ER Å FÅ FOLK TIL Å TA KLOKERE VALG I TRAFIKKEN. Gjennom konseptene Trafikksikker kommune, Trafikksikker barnehage og Trafikksikker skole bidrar vi med rådgivning, struktur og tiltaksplaner for økt trafikksikkerhet. Trygg Trafikk jobber også med holdningskampanjer og med å få folk til å bruke sikkerhetsutstyr i trafikken. Trafikantenes kompetanse vil fortsatt i mange år ha stor betydning for trafikksikkerheten. Samarbeidspartner og pådriver nasjonalt og lokalt Trygg Trafikk fungerer som bindeledd mellom frivillige aktører og offentlige myndigheter nasjonalt og lokalt. Organisasjonen møter i kontaktutvalget for trafikksikkerhet (KTS) og har ansvar eller delansvar for 25 tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Trygg Trafikks distriktsledere har en sentral rolle i det kommunale og fylkeskommunale trafikksikkerhetsarbeidet. TRYGG TRAFIKKS HOVEDMÅL Trygg Trafikk har vedtatt en strategiplan for med følgende hovedmål: HOVEDMÅL 1 Trygg Trafikk er en ledende aktør i arbeidet for trafikksikker oppvekst. HOVEDMÅL 2 Trygg Trafikk påvirker beslutningstagere til å prioritere trafikksikkerhet. HOVEDMÅL 3 Trygg Trafikk bidrar til at trafikantene tar riktige valg. Medlemmer Trygg Trafikk bygger nettverk og samarbeider med medlemsorganisasjonene om politiske saker med betydning for trafikksikkerheten. Medlemmer i Trygg Trafikk er i hovedsak kommuner, FTU, bedrifter og andre landsdekkende organisasjoner. Finansiering På nasjonalt nivå finansieres Trygg Trafikk over statsbudsjettet samt frie midler og prosjektkjøp fra Finans Norge og forsikringsselskapene. Lokale aktiviteter rundt om i landet finansieres gjennom fylkenes tilskudd og prosjektmidler. Trygg Trafikk er landsdekkende og til stede i alle landets fylker. 3

3 To personer omkom i trafikken i Møre og Romsdal i 2015 Omfattende trafikksikkerhetsarbeid og høyere sikkerhetsbevissthet De siste ti årene har det i gjennomsnitt omkommet 12 personer årlig i trafikken i Møre og Romsdal. Så sent som i 2008 omkom hele 24 personer i fylket vårt. De siste fem årene ligger gjennomsnittet på 8 omkomne. Bare to drepte i fylket i 2015 bekrefter en utvikling både nasjonalt og lokalt som direkte kan tilskrives omfattende arbeid med trafikksikkerhet på mange felt. At veier og biler blir sikrere forklarer mye, men det spiller også inn at kontroller er blitt mer effektive (UP, Statens vegvesen, automatiske trafikkkontroller), fotgjengere og sjåfører opptrer mer ansvarlige i trafikken, foreldre passer bedre på barna sine og flere bruker hjelm og belte. Man kan si at generell sikkerhetsbevissthet er høyere enn noen gang. Vegtrafikkloven 34 samarbeidsprosjekt om skjerpet helsekrav har luket ut farlige sjåfører fra trafikken Dette prosjektet har gitt resultater. Siden 2011 har årlig ca personer mistet førerretten i Møre og Romsdal på grunn av innskjerpet bruk av 34 i vegtrafikkloven. Lovparagrafen omfatter krav til helse, edruelighet, rusbruk og generell skikkethet for sjåfører. Mer effektivt samarbeid mellom Statens vegvesen, politiet og Fylkesmannen i Møre og Romsdal om håndhevelsen av 34 har ført til færre farlige Aldri før i moderne tid har så få omkommet i trafikken. FÆRRE RISIKOSJÅFØRER PÅ VEIENE I MØRE OG ROMSDAL HAR GITT FÆRRE DREPTE. KUN TO TRAFIKKDREPTE I MØRE OG ROMSDAL I 2015 ER LAVEST I LANDET OG LAVEST NOENSINNE I FYLKET. sjåfører på veiene. Transportøkonomisk institutt (TØI) har gjennom en evalueringsrapport dokumentert at 34arbeidet har berget flere liv i Møre og Romsdal, og det er derfor med på å forklare bare to drepte i fylket. Selv om slikt tverretatlig samarbeid ikke er enkelt, følger flere fylker etter, og dette har nok også bidratt til at vi i 2015 endte på rekordlave 118 drepte i hele landet. OVERSIKT ANTALL OMKOMNE PER FYLKE I 2015 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fj. Møre og R. SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Trafikksikker oppvekst TRAFIKKSIKKERHET FOR BARN ER DE VOKSNES ANSVAR, OG OMFATTER FYSISKE TILTAK, FARTSGRENSER, SIKKER TRANSPORT, SIKKERHETSUTSTYR OG TRAFIKKOPPLÆRING. Kampanje om sikring av barn i bil De fleste barn i bil er sikret, men barn sikres ikke lenge nok bakovervendt og mange sjåfører er ikke klar over at airbag kan forårsake stor skade på barn ved ulykker. En kampanje om sikring av barn i bil som gjennomføres av barnehageansatte vil bidra til at de ansatte og barnehagen får mer kunnskap og blir mer opptatt av trafikksikkerhet, blant annet ved transport av barnehagebarn. To enkle budskap skal formidles: Barn skal sikres bakovervendt til de er minst fire år. Barn i bil skal ikke sitte foran aktiv airbag. Målgruppen er foreldre som henter og bringer barn til barnehagen. Ved inngangspartiet til barnehagen skal foreldre og ansatte møte 170 cm høye søyler med to budskap budskap 1 den første uken og budskap 2 uken etter. Inne i barnehagen får foreldrene utdypende informasjon på kort i samme format og farge som søylene. Denne informasjonen blir overlevert personlig til foreldrene av barnehageansatte. Kampanjen virker begge veier: Ut: Alle foreldre (20 000) som leverer barn i barnehagen i Møre og Romsdal skal lære de to viktigste tingene om sikring av barn i bil. Inn: 4500 barnehageansatte i 320 barnehager skal bli informert og litt «eksperter» som kampanjeansvarlige. Har barnehagen frontet en kampanje om sikring av barn i bil, vil de selv også sørge for sikker transport både som gående langs vei og i bil. Kommuner blir invitert til å være med på kampanjen under forutsetning av at de er behjelpelige med distribusjon av materiell. Ved distribusjon skal barnehagene få personlig veiledning om hvordan kampanjen skal gjennomføres. I tillegg til selve informasjonsmateriellet til målgruppen, blir det også laget en profesjonell presentasjon av kampanjen, instruksjoner, emballasjer m.m. 4 5

4 Elever på Fræna ungdomsskole. Ungdomsskolen er den viktigste arenaen for trafikksikkerhetsarbeid. 4. og 5. klassinger ved Vartdal skole. 35 kommuner har gjennomført kampanjen. Alle kommuner vi henvender oss til blir med. Vi arrangerer kort infomøte med barnehagestyrere. Ordfører har stilt i ca. 20 kommuner. Alle forstår opplegget. Logistikken fungerer og løses med intern transport. Svært positive tilbakemeldinger på ca. 120 evalueringsskjema. Refleksjakten I forbindelse med den nasjonale «Refleksdagen» torsdag 15. oktober, inviterte Trygg Trafikk elever på 4. og 5. trinn til å bli med på «Den store refleksjakten». «Refleksjakten» går ut på at elevene går hjem og leter frem nye og gamle reflekser, tar dem med på skolen og teller dem i klasserommet neste dag. Det neste er å ta refleksene hjem igjen og henge dem på yttertøyet hjemme. Vi fikk hjelp av sju skoler, og 4. og 5. klasse fikk jobben med å telle alle refleksene. Ca. 150 husstander er blitt «ransaket» for refleksbrikker og refleksbånd. Resultatet er 14,7 reflekser i gjennomsnitt per husstand. Refleksvester og reflekser festet på klær, sko og sekker er ikke tatt med. Det er vel også rimelig å anta at ikke alle reflekser ble funnet i denne runden. Tidligere tellinger i fylket har resultert i 17 reflekser per husstand. Flest reflekser fant elevene ved Vartdal skule, med 24 reflekser per husstand. 10. klasse og ungdomsskolen Frem til 2013 samarbeidet FTU, politiet og Trygg Trafikk om trafikksikkerhetstiltaket Ikke tøft å være død (forestilling med trafikkskadd og politimann). Gjennom dette tiltaket nådde vi frem til stort sett alle 10.klassinger i hele fylket. Ikke tøft er kanskje det tiltaket som over tid (25 år) har nådd frem til flest ungdommer i Møre og Romsdal og landet for øvrig. Ungdomsskolen er den viktigste arenaen for trafikksikkerhetsarbeid. Siden 2013 har vi derimot ikke hatt tilsvarende omfangsrikt opplegg for ungdomsskolen, og målet er nå å få etablert et nytt gjennomarbeidet tiltak som kan drives som et årlig rutinebasert trafikksikkerhetsarbeid i ungdomsskolen. Trygg Trafikk Møre og Romsdal har lenge jobbet med et nytt tiltak for ungdomsskolen, og et omfattende utviklingsarbeid i prosjektet Ungdomsskolepiloten har vært gjennomført i to runder (2012/13 og 2013/14). Det har vært et fullskalaeksperiment med kontrollgrupper, med både førmålinger og to ettermålinger. Det ble målt på holdning, kunnskap og selvrapportert atferd. Vi har testet ut to ulike opplæringsmodeller, og både Trygg Trafikk og TØI har evaluert. Møre og Romsdal var et av testfylkene, og evalueringen av opplegget vårt viste god effekt. Trygg Trafikk Møre og Romsdal har også gjennomført en FTUfinansiert undersøkelse ved seks ulike ungdomsskoler i fylket for å finne ut mer om vaner, planer og trafikkatferd blant 10.klassinger. Undersøkelsen er gjennomført både på skoler i byen og i mindre urbane strøk for å se om man bør differensiere tema etter kjønn og bosted. En liten bonus i opplegget var at både elever og lærere fikk være med på noen gode trafikale refleksjonsprosesser. Først måtte elevene vurdere og svare på 44 spørsmål om sin egen og andres rolle i trafikken. Så ble man med i en diskusjon i plenum om trafikk, der resultatene av undersøkelsen ble lagt frem for klassen. Både vi, lærerne og elevene lærte mye av dette. Av de 44 spørsmålene vi har utviklet, omhandler 21 moped/scooter/lett motorsykkel. Av disse 21 spørsmålene relaterer vi 13 til trimming. Videre stiller vi 15 spørsmål om det å være passasjer med ung bilfører, og av disse 15 spørsmålene relateres 7 til det å si ifra. Vi stilte også 3 spørsmål om refleks, sykkelhjelm og regress. Hovedfokus for undersøkelsen er elevenes holdninger, interesser, erfaringer og vurderinger når det gjelder moped, lett motorsykkel, bil og bilkjøring samt det å være passasjer med andre unge sjåfører. Vil ungdom trimme mopedene, og er de villige til å si ifra til bilføreren om han eller hun kjører for fort? Dette er essensiell kunnskap hvis man vil forstå årsaken til de alvorlige ulykkene som skjer i målgruppen. Vi stilte også to spørsmål om bruk av sykkelhjelm og refleks, selv om dette er kartlagt av Trygg Trafikk i andre sammenhenger. Til sammen kartlegger spørsmålene interesser, planer, holdninger, kunnskap og erfaringer rundt trafikksituasjoner som har betydning for ulykkesbildet blant 10.klassingene. Undersøkelsen er gjennomført på to byskoler og fire skoler i distriktet i løpet av skoleåret 2014/15. Ca. 220 elever fordelt på 12 klasser har svart på 44 ulike spørsmål. Oppsummert Hjelmbruk går ned på ungdomsskolen (60 % av 10.klassinger i Møre og Romsdal oppgir at de ikke bruker hjelm når de sykler på skolen). Få ungdomsskoleelever bruker refleks. Mange er interessert i moped og scooter. Av de som planlegger å kjøpe moped, vil mange trimme. 10.klassinger skal bli sjåfører, og flere er allerede begynt å øvelseskjøre. På bakgrunn av disse undersøkelsene har Trygg Trafikk Møre og Romsdal jobbet med å utvikle et nytt opplegg for ungdomsskolen: #syklemedhjelm. 6 7

5 Fiks ferdig opplegg for 10. klasseelever som skal gjennomføre #syklemedhjelm #syklemedhjelm er både for elever og lærere på ungdomsskolen. #syklemedhjelm for ungdomsskolene i Møre og Romsdal #syklemedhjelm er et av tre tiltak ungdomsskoler i Møre og Romsdal vil få tilbud om fra Trygg Trafikk. De to andre tiltakene er #vibrukerrefleks og #trimmingerulovlig (foreløpige arbeidstitler). Hvert prosjekt fokuserer på et enkelt tema eller en handling. Denne forenklingen gjøres ut fra tidligere evalueringer, både av egne prosjekter og andre evaluerte trafikksikkerhetstiltak. Uten å gå i detalj har manglende resultater fra evaluering av forebyggende arbeid etter hvert gitt en erkjennelse av hvor vanskelig det er å skape handlingsendring innenfor trafikksikkerhet. #syklemedhjelm og #vibrukerrefleks gjennomføres mye etter samme metode, mens #trimmingerulovlig følger en litt annen mal. Bakgrunn for #syklemedhjelm Det registreres 5000 hodeskader hvert år. Hjelmbruk går ned på ungdomsskolen (60 % av 10.klassinger i Møre og Romsdal oppgir at de ikke bruker hjelm når de sykler på skolen). Hjelmbruk er ulykkesrelevant (opplegg retter seg direkte mot ulykkesproblem). Hjelmbruk er fremtidssikkert (sykkelulykker vil ikke løses teknologisk). Hjelmbruk er handlingsrettet (ta på en hjelm). #syklemedhjelm er intuitivt (opplæring unødvendig, elever kan selv gjennomføre tiltak). Å bruke sykkelhjelm kan betraktes som en nøkkelhandling («keystone behaviour») for annen sikkerhetsatferd for det enkelte individ, og vil i seg selv kunne påvirke andre sikkerhetsrelaterte handlinger (belte, refleks m.m.). #syklemedhjelm blir et tydelig prosjekt som etter hvert skal kunne gjennomføres for alle elever på alle skoler i fylket. #syklemedhjelm er lett målbart (telleopplegg skal på plass), og realistisk mht. å faktisk kunne skape målbar endring. Metode #syklemedhjelm er atferdsrettet og fokuserer målrettet mot en gitt handling, nemlig det å ta på seg og bruke sykkelhjelm i ulike situasjoner og aktiviteter på skolen. Vi skal få elevene til å «gjøre», dvs. å faktisk ta på seg refleks og hjelm. Alle (ikke bare noen få) elever i 10. klasse skal gjennomføre et kollektivt prosjekt med ulike gruppeoppgaver som retter seg mot resten av skolen (8. og 9. klasse samt lærere). Ungdom formidler til andre ungdommer i sitt miljø («peer education»). Ved at alle elever i 10. klasse jobber med temaet, blir det et kollektivt prosjekt der de eldste elevene påvirker de yngre. Prosjektnavnet #syklemedhjelm (og ev. #vibrukerrefleks) viser direkte til en handling som forklarer hva den enkelte skal gjøre. Eldre elever (10. klasse) har større gjennomslagskraft overfor yngre elever. Prosjektet skal bryte ned eventuell motstand og sosialt ubehag mot å bruke hjelm ved å belønne elever for å vise seg selv frem med hjelm. #syklemedhjelm skal bryte ned eventuell personlig motstand og sosialt ubehag ved å vise at andre også bruker hjelm. #syklemedhjelm skal skape påminnelser om å bruke hjelm. Prosjektet skal spille på den positive normen om at det er greit å bruke hjelm (egen undersøkelse om dette gjennomført på to ungdomsskoler). Ved å ta et ansvar for gjennomføring for andre elever, skal 10. klasse føle et ansvar og en forpliktelse til å bruke hjelm selv. De fleste oppgavene spiller på eller kan gjennomføres med humor. Forarbeidet til 10. klasse leder frem til en nedtelling til en kickoff for hele skolen. Fra og med kickoffdagen skal alle sykle med hjelm. At alle begynner samtidig, gjør det lettere for den enkelte som av ulike grunner ikke bruker hjelm til vanlig. Praktisk opplegg Elever gjennomfører ulike oppgaver som skal nå ut til andre elever, der hver enkelt oppgave blir et lite tiltak for sykkelhjelmbruk. Til sammen blir oppgavene til en serie tiltak som på ulike måter skal få elever til å ta på seg hjelm. Hver oppgave skaper ulike situasjoner og aktiviteter der andre elever oppfordres til å sette en hjelm på hodet sitt og vise seg frem for andre (sosial eksponering). Det er utviklet så mange ulike oppgaver/tiltak at elever har mulighet til å velge det som passer en selv. Oppgavene varierer noe i omfang og vanskelighetsgrad, men de fleste krever ca. 3 5 skoletimer pluss noe innsats i uorganisert skoletid/utenfor undervisning. Stort sett alle gruppeoppgaver handler om at elever skal sette en hjelm på hodet sitt i ulike sammenhenger. Alle oppgaver har et enkelt evalueringsopplegg for tilbakemelding til Trygg Trafikk, slik at vi kan forbedre og endre oppgavene. Krav til skolen En voksen (f.eks. trinnleder 10. klasse) får ansvar for å koordinere prosjektet. Ferdig trykkede oppgaveark, lister, oppgaveoversikter og instruksjoner vil være til hjelp for organisering og fordeling av oppgaver. Prosjektet krever minimal innsats fra andre lærere annet en velvilje, motivasjon og støtte. Prosjektet skal kunne gjennomføres uten nærmere forkunnskap og oppfølging fra Trygg Trafikk. Vi vil derimot besøke skoler og følge opp inntil vi ser at prosjektet blir selvgående. Trygg Trafikk vil oppdatere, produsere og sende ut materiell fortløpende til de skolene som gjennomfører prosjektet. Allerede har vi presentert prosjektet for åtte ungdomsskoler i fylket. Harald Torseth er ansatt på prosjektet for oppfølging av skolene underveis. Vi har aktivt brukt flere lærere til veiledning og tips i utviklingen av oppgaver og materiell. Til sammen danner alle oppgavene et omfattende prosjekt, der alt handler om å synliggjøre hvor viktig det er å få alle på skolen til å bruke refleks eller sykkelhjelm. Det fokuseres på ett tema, og metoden er målrettet mot en gitt type handling. Vi tar for gitt at elevene vet hvorfor dette er viktig, og fokuserer derfor spesifikt på å få elevene til å «gjøre», dvs. å faktisk utføre ønsket handling mange ganger (ta på refleks og hjelm). Både #syklemedhjelm og #vibrukerrefleks vil i første omgang iverksettes av lærere som har vært med på et informasjonsmøte/minikurs med Trygg Trafikk. Dette gjør vi for å sikre at alle oppgaver blir forstått og gjennomført. Samtidig får vi verdifull tilbakemelding om hvordan prosjektet best bør gjennomføres. 8 9

6 Edrunøkkel gjør at sjåfør og russebilnøkler blir synlig for alle. Samarbeid om 34 i veitrafikkloven redder liv. RPM (Rett På Målgruppa, tiltak for risikoutsatt ungdom) Trygg Trafikk Møre og Romsdal har vært en initiativtaker og pådriver for et eget opplegg for risikoutsatt ungdom. Sammen med en bred satsing mot alle ungdommer i aldersgruppen år, har tanken vært å konsentrere seg spesielt om de risikoutsatte sjåførene. RPM er et resultat av mye arbeid i SørTrøndelag, og opplegget er prøvd ut i Møre og Romsdal. Arbeidsmarkedsbedriften Astero har ansvaret for gjennomføring av RPM, men det er fylket som i hovedsak finansierer tiltaket (ca ,). Trygg Trafikk sitter i styringsgruppen for prosjektet. Astero har nettopp avsluttet andre prøverunde, og i motsetning til første runde har prosjektet nå fungert mye bedre. Fremdeles mener vi at deltakerne på prosjektet må være yngre og tettere på førerkortervervelse. Trygg Trafikk har utarbeidet et forslag til rekruttering av kandidater via kjøreskoler i fylket. Vi har snakket med kjørelærere, og på bakgrunn av dette har vi laget materiell som kjørelærerne kan bruke når de vil presentere tilbudet for en aktuell kandidat. For en kjørelærer vil det være nyttig å kunne tilby et godt etterutdanningsopplegg til de guttene og jentene som de ser burde få litt ekstra oppfølging etter at de har fått lappen. På denne måten sikrer vi oss at de som blir med på RPM er av de mest ulykkesutsatte og best egnede for prosjektet. Dette rekrutteringsopplegget er ikke prøvd ut i praksis ennå. Trafikksikkerhet i fotballklubber Fotballprosjektet ble videreført i alle de fire toppklubbene i fylket. Ca. 25 gutter eller jenter i aldersgruppen år fra klubber i distriktet kommer til alle Molde, Hødd, ÅFK og KBK sine hjemmekamper for å være ballhentere. Disse lagene har med 2 6 voksne ledere, og alle gjennomgår et trafikkseminar i forkant av kampen. De får informasjon om sikker transport til kamp og trening, og de får se en video. I tillegg får alle lagenes refleksvester og signerte diplomer og plakater med kjøreregler om sikker transport til kamp og trening. Til sammen blir besøket en opplevelse med både fotball og trafikksikkerhet. I tillegg til å nå frem til flere tusen unge fotballspillere og ledere, er prosjektet bevisstgjørende innad i klubben. Alagsspillerne blir bevisstgjort sitt ansvar som forbilder for de yngre. Russ Trygg Trafikk ledet begge samlingene for tillitsvalgt russ i fylket. På samlingene gjennomførte vi idédugnader der russen selv fikk utvikle sine ideer for en sikker russetid. For tre år siden skjedde det en dødsulykke der en russ omkom. Sjåføren av bilen hadde fått tilgang til bilnøklene til en russebil, og med denne kjørte han over en medruss. For å unngå lignende hendelser, foreslo russestyret på Akademiet videregående skole i Molde å lage en nøkkelholder som gjorde det tydelig for alle hvem som hadde ansvar for de enkelte russebilene. Resultatet ble Edrunøkkel, og alle russebiler i Møre og Romsdal ble utstyrt med slike. Vegtrafikkloven i vegtrafikkloven gir hjemmel for å inndra føreretten permanent eller på midlertidig basis på bakgrunn av sviktende helse eller rusatferd. Dersom den utnyttes effektivt, kan 34 derfor bli et av de beste verktøyene for å plukke risikoførere ut av trafikken før ulykker skjer. Anslag viser at 40 % av de alvorligste ulykkene i trafikken skyldes ruskjøring, og vi vet også at mange ulykker skyldes dårlig helse blant eldre bilførere. Erfaring viser at det er et stort trafikksikkerhetspotensial å utnytte 34 bedre. TØI evaluerte arbeidet som har pågått i Møre og Romsdal siden 2011, og de fant at den forsterkede innsatsen har ført til færre drepte og hardt skadde i vårt fylke enn i resten av landet. To drepte i Møre og Romsdal i 2015 mener vi blant annet kan forklares med samarbeidet og satsingen rundt 34. Trygg Trafikk er aktiv i prosjektet ved å utvikle materiell, arrangere samlinger, møter og konferanser, og ved å være pådriver overfor andre fylker og nasjonale myndigheter både i media og i ulike fora. Trygg Trafikk har også vært initiativtaker til et eget infoprosjekt i videregående skole vedrørende konsekvensene av rusmisbruk for tap av førerrett med hjemmel i 34 i vegtrafikkloven. Statens vegvesen har besøkt alle videregående skoler i fylket med prosjektet. For 2016 er ambisjonen vår å spre effekten av godt samarbeid om 34 så høyt og langt som mulig i det sentrale politiske systemet. Allerede til våren vil dette arbeidet bli tatt opp i den nye stortingsmeldingen om trafikksikkerhet. Pådriverarbeid hjelper, fastleger og sykehusleger har adoptert regelverket og Fylkeskommunens trafikktryggingsutvalg (FTU) og Trygg Trafikk har støttet aktivt opp om prosjektet. Utnyttelsen av 34 er blitt kanskje det viktigste ikkefysiske trafikksikkerhetstiltaket i Møre og Romsdal. Fylkeslegen melder i tillegg om at det også er blitt et viktig rusforebyggende tiltak. Diverse tiltak Trygg Trafikk Møre og Romsdal har bidratt til oppgaver og veiledning til det som kalles Gründercamp for ungdomsskoleelever. I Møre og Romsdal tilbyr 20 % av alle ungdomsskoler trafikk valgfag. Vi har arrangert samlinger for valgfaglærere, og vi har sørget for at lærere har fått støtte til nødvendige kurs for å undervise i faget. Trafikksikkerhet for barn er de voksnes ansvar, og omfatter fysiske tiltak, fartsgrenser, sikker transport, sikkerhetsutstyr og trafikkopplæring. Trygg Trafikks tiltak er primært rettet mot trafikkopplæring og bruk av sikkerhetsutstyr. Grunnlaget for holdninger til sikkerhet legges i barneårene, og derfor må trafikkopplæring starte tidlig. Voksne i hjem, barnehage og skole er rollemodeller, og har ansvar for at barn og unge utvikler evne til refleksjon, risikoforståelse, å ta andres perspektiv og til å samarbeide. Trafikksikkerhet for barn er de voksnes ansvar

7 Fylkespolitikere og Statens vegvesen på befaring ved skole i Kristiansund. Syklister er mest utsatt i trafikken. Trafikksikkerhet må prioriteres TRYGG TRAFIKK ER EN PÅDRIVER OG AKTØR FOR BEDRE TRAFIKKSIKKERHET, MED SÆRLIG VEKT PÅ TRAFIKANTRETTEDE TILTAK. DETTE INNEBÆRER ENGASJEMENT I BESLUTNINGSPROSESSER BÅDE POLITISK OG I FORVALTNINGEN PÅ ALLE NIVÅER OG I MANGE SEKTORER. FTU er og har vært den viktigste støttespilleren for Trygg Trafikk Møre og Romsdal. Sammen har vi gjennomført en rekke tiltak, og vi har nådd frem til tusenvis av innbyggere i fylket. Uten FTU hadde ikke Trygg Trafikk på langt nær vært det samme i Møre og Romsdal. Vi drister oss også til å si at uten Trygg Trafikk hadde heller ikke FTU vært det samme for Møre og Romsdal. Økonomi og finansiering Trafikantenes valg Trafikantenes valg i trafikken har stor betydning for ulykkesrisiko og skadeomfang. Kunnskap om ulykkesomfang, årsaker og risiko setter trafikanter i stand til å ta bevisste og trygge valg. Trygg Trafikk tar et særlig ansvar for å påvirke trafikantene til bruk av fotgjengerrefleks og sykkelhjelm og riktig sikring av barn i bil. Fremtidige behov og muligheter TRYGG TRAFIKK ER ET KOMPETANSESENTER FOR TRAFIKKOPPLÆRING INNENFOR DET NASJONALE TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET, OG RETTER HVERT ÅR FOKUS PÅ HVA VI MENER VIL VÆRE VIKTIGE ARBEIDSOMRÅDER FOR DET KOMMENDE ÅRET. Aktiviteter 16 Ikke tøft 29 Fylket 30 Sykkelaksjonen 42 Idrettsaktiviteter 55 Sikring av barn i bil 58 Kurs barnehage og Tarkus 99 Reise, kontor og telefon SUM Overført fra Inntekter Kostnader i Overføres I Trygg Trafikks Handlingsplan 2016 retter vi et hovedfokus mot blant annet satsingsområdene nedenfor. Trafikksikker kommune Kommunen er en viktig aktør i trafikksikkerhetsarbeidet. Som veieier, barnehage og skoleeier, arbeidsgiver, kjøper av transporttjenester og ansvarlig for beboernes helse og trivsel har kommunen et stort ansvar for å forebygge ulykker. Gjennom lover og forskrifter har kommunen plikt til å arbeide systematisk med ulykkesforebyggende arbeid i alle kommunens sektorer. For å lykkes må alle kommunens etater involveres i arbeidet og den enkelte etatsleder ta sitt delansvar. Arbeidet må forankres i den politiske og administrative ledelsen. Trygg Trafikk har utarbeidet kriterier for konseptet Trafikksikker kommune. I perioden legger de fleste fylkeskommunene konseptet til grunn når kommunene stimuleres til å arbeide systematisk med trafikksikkerhet. I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg er det satt et mål om 60 godkjente kommuner innen utgangen av I Møre og Romsdal har Fræna kommune vedtatt å bli Trafikksikker kommune etter Trygg Trafikk sitt opplegg. Prosessen er i gang. Barnas Trafikklubb Trygg Trafikk startet Barnas Trafikklubb i Klubben er revidert flere ganger tidligere, og når vi i 2016 feirer klubbens 50årsjubileum lanserer vi en ny og moderne klubb som er tett knyttet til Trafikksikker barnehage. Vi viser ellers til rapportering og regnskap levert til Møre og Romsdal fylkeskommune kvartalsvis

8 EGNE NOTATER Ikke rart man smiler når brillene koster kroner. Karene fra SINTEF plager små barn. Primærmålgruppen for Barnas Trafikklubb er fremdeles voksne, og materiellet i klubben lages som en støtte i trafikkopplæringen. Nesten alle barn går i barnehage, og den nye klubben henvender seg via barnehagene for å nå ansatte og foreldre. Den omfattende og innholdsrike nettressursen skal være gratis i bruk. Ambisjonen er å nå bredt ut med solid faglig kompetanse. Sykkel Høye nasjonale mål om økt sykkelandel og stor samfunnsinteresse rundt sykling gjør at Trygg Trafikk fokuserer mer på dette temaet. Vi gjør allerede mye i dag, men dette må systematiseres og synliggjøres bedre, og vi må bygge opp en solid og helhetlig kunnskap på dette feltet. Trygg Trafikk er en viktig aktør i skolens sykkelopplæring. Vi utvikler informasjonsmateriell og opplegg til skolene, både alene og sammen med Utdanningsdirektoratet. Vi vil styrke posisjonen vår ved å være avsender av ny kunnskap på området barn og sykling. Sykkelsatsingen mot skolen skal synes i alle fylker. Trygg Trafikk Møre og Romsdal sitter også i arbeidsgruppen som skal se på SINTEF sin forskning på barns blikkbruk når de sykler. Utfordringen for Trygg Trafikk blir å omsette forskningen til praktiske tiltak for sykkelsikkerhet. I denne sammenheng blir #syklemedhjelm. Trygg Trafikk er en viktig aktør i skolens sykkelopplæring

9 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT MØRE OG ROMSDAL 2015 Vi kan ikke bare bygge oss ut av ulykkene eller sitte og vente på biler som aldri kolliderer. Føreren vil fortsatt være den som sitter med avgjørelsene, og derfor må vi i de kommende årene arbeide knallhardt med bevisstgjøring og adferdsendring. Jan Johansen, direktør, Trygg Trafikk TRYGG TRAFIKK MØRE OG ROMSDAL 6404 Molde Tlf: hartmann@tryggtrafikk.no TRYGG TRAFIKK Tollbugata 32 Postboks 277 Sentrum 0103 Oslo Tlf: hovedkontor@tryggtrafikk.no