Mentalisering og spiseforstyrrelser. Dagen i dag. Et nytt intellektuelt rammeverk for terapi. Hindsgavl, 23. mai 2013.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mentalisering og spiseforstyrrelser. Dagen i dag. Et nytt intellektuelt rammeverk for terapi. Hindsgavl, 23. mai 2013."

Transkript

1 Mentalisering og spiseforstyrrelser Hindsgavl, 23. mai 2013 Finn Skårderud Dagen i dag Behovet for å forbedre behandlingen Hva er mentalisering og mentaliseringsbasert terapi? Hvordan vurdere mentaliseringsevner? Struktur og rammer for behandling Behandlingstilnærminger Kliniske eksempler Et nytt intellektuelt rammeverk for terapi

2 Reading the mind in the eyes test (Baron-Cohen et al, 2001, Sommerfeldt & Skårderud 2010) overrasket sikker på noe spøker lykkelig Reading the mind in the eyes test (Baron-Cohen et al, 2001, Sommerfeldt & Skårderud 2010) vennlig trist overrasket bekymret

3 Spøker Oppskjørtet Begjær Overbevist Hva er mentalisering? Et nytt ord for kjente fenomener Implisitt og eksplisitt å fortolke egne og andres handlinger som meningsfulle ytringer av indre liv, eksempelvis behov, ønsker, følelser, fornuft. Fonagy et al, Definisjoner Holding mind in mind Å være opptatt av egne og andres mentale tilstander Å se seg selv fra utsiden og andre fra innsiden

4 Inter- og intrasubjektiv mentalisering subjektiv intersubjektiv Mind-mindedness Å være opptatt av egne og andres mentale tilstander Holding mind in mind Minding minds Minding the body Minding the baby Minding the many minds Å misforstå og å bli misforstått Å handle på falske antakelser skaper forvirring Å misforstå/bli misforstått utløser sterke følelser som kan føre til tilbaketrekning, fiendtlighet, avvisning, overbeskyttelse, maktmisbruk m.m.

5 Sosial kompetanse Utveksling av mentale tilstander er alltid forbundet med følelsesmessige kvaliteter Mentalisering er en sosial kompetanse (Skårderud, 2008) føle klarere (Allen, 2006) følelser hjelper oss å få tingene på plass (Goldie, 2004) Og bidrar til følelsesregulering (Fonagy et al., 2002) Når du skal trøste en venn som er lei seg Når du skal rydde opp i misforståelser Når du skal roe ned et barn som er sint Når du skal tenke over hva du skal gjøre for å unngå å ruse deg Overtale sjefen til å gi deg lønnspålegg Når du skal fri Når du skal finne ut av hvordan orientere deg i helsevesenet, enten som kollega, leder eller pasient Etisk posisjon Klinisk tilnærming, men også etisk praksis Å se seg selv utenfra og se andre innenfra Genuin undring og nysgjerrighet som grunnleggende holdning Den som er sikker, er moden nok til å vise sin usikkerhet, den usikre demonstrerer ofte skråsikkerhet

6 Begrepshistorikk Freud og hans begrep Bindung Fransk psykoanalyse om symbolisering (Lecours & Bouchard, 1997; Luquet, 1987). Autismelidelser og mind-blindness (Baron- Cohen 1995; Frith, 2003) Fonagy-tradisjonen Mentaliseringsbegrepet som et møtested for samtidig teori og empiri evolusjonsbiologi neurobiologi MENTALISERING tilknytning - før og nå theory of mind Mentalisering som nytt paradigme Sentral sosial kompetanse Knytter psykologiske egenskaper til evolusjon Mentalisering er nært knyttet til tilknytning Integrerer psykologi og hjerne Psykodynamiske tradisjoner og evidenbasert medisin Terapeutiske teknikker og strukturer som spesifikt skal fremme mentaliserende kompetanser; skreddersydde terapier

7 Affektregulering Mentalisering som medierende for affektregulering Som igjen kan forstås som en medvirkende medierende faktor for utvikling av symptomer og psykopatologi Psykiske lidelser kan beskrives som redusert mentalisering Vurdering av mentalisering God mentalisering Avslappet og fleksibel, ikke fastlåst i en forståelse Lekfull, med humor som engasjerer snarere enn er sårende og distansert Kan løse problemer ved å gi og ta mellom egne og andres perspektiver Er nysgjerrig på andres synspunkter, og forventer at egne synspunkter blir utvidet i forståelse med andre

8 Kontekstuelt hemmet Par i konflikt Pasienter i affekt Terapeuter i affekt Mer omfattende hemmet Mangler i selvutvikling Traumer Reading the mind in the eyes test (Baron-Cohen et al, 2001) overrasket sikker på noe spøker lykkelig Reading the mind in the eyes test (Baron-Cohen et al, 2001) vennlig trist overrasket bekymret

9 Performance on eyes test and physical abuse (Fonagy & Stein, 2001) Physical abuse Performance on eyes test and sexual abuse Oxytocin and Mind in the Eyes test

10 Hva med våre pasienter? Reading the eyes test og spiseforstyrrelser Skårer høyere på denne testen enn tester om å lese/forstå seg selv. Viser til forhøyet emosjonell sensitivitet Overopptatthet om andre Hvilke implikasjoner får dette for terapi og gruppeterapi? A biobehavioral switch model of the relationship between stress and controlled versus automatic mentalization (Based on Luyten et al., 2009)

11 REFLECTIVE FUNCTIONING SKALA FULLSTENDIG eller EKSEPSJONELL MARKERT TYDELIG eller ORDINÆR TVILSOM eller LAV FRAVÆRENDE men ikke FORKASTET NEGATIV Høy til moderat RF Begrenset til negativ RF Reflekterende funksjon The Cassel hospital study (Fonagy et al., 1996) Axis I Depression (n=72) Anxiety (n=44) Diagnoses Substance Abuse (n=37) Eating disorder (n=14) 3.8 (1.7) 3.5(1.8) 3.4(1.8) 2.8 (1.7)* Axis II No Axis II (n=23) BPD(DSM) Antisocial or Paranoid (n=22) Other (n=38) 4.3 (1.7)* 2.7 (1.6)*** 3.9 (1.8) 3.3 (1.7) Dårlig mentaliseringsevne: 4 hovedtyper Konkret forståelse Generelt dårlig mentalisering Kontekst-spesifikk dårlig mentalisering Mentaliseringssvikten er variabel og oppstår i spesielle situasjoner Pseudo-mentalisering Ligner mentalisering, men mangler essensielle trekk Misbruk av mentalisering Andres mentale tilstander er forstått og tenkt om, men brukes til å såre, manipulere, kontrollere og underminere

12 Å erfare psykisk realitet Psykisk ekvivalens Mental realitet = ytre realitet Teori: Knyttet til svikt i speiling Intoleranse for alternative perspektiver Følesesmessige opplevelser er her-og-nå og erfares som FOR VIRKELIGE! Som-om (pretend mode) Ideer danner ingen bro mellom indre og ytre realitet; mental verden er koplet fra ytre realitet Teori: Knyttet til svikt i speiling Knyttet til opplevelse av tomhet, meningsløshet og dissosiasjon I terapi endeløse konsekvensløse samtaler om tanker og følelser Erfares som FOR UVIRKELIG!

13 Teleologisk posisjon Opplevelser av den andre er til stede, men disse begrenser seg til den fysiske verdenen Et fokus på å forstå handlinger som fysiske og ikke uttrykk for mentale tilstander Personene kan vanskelig akseptere annet enn fysiske endringer som uttrykk for følesesmessige sannheter, som ved spiseforstyrrelser Behandlerens gode intensjoner må bli demonstrert gjennom heroiske handlinger Tilgjengelighet på telefonen ekstra timer i helgene fysisk kontakt å holde grensekrenkelser i terapeutiske relasjoner Om følelser Når mentalisering er hemmet, og når psykisk realitet er dårlig integrert, kan kroppen bli tildelt en patologisk sterk rolle i å fremme en opplevelse av et sammenhengende selv. Når man har vansker med å føle seg selv innenfra, kan man være tvunget til å erfare seg selv utenfra.

14

15 Men han sa til dem: Dersom jeg ikke får se naglemerket i hans hender og stikke min finger i naglegapet og legge min hånd i hans side, vil jeg ikke tro! Johannes 20: 25 an alternative to getting the patient to enter the realm of the symbolic (the therapist's world), is the therapist instead entering the realm of the concrete (the patient's world). After all, the patient is usually looking for an ally. (Joseph, 1989) Spiseforstyrrelser som selv-forstyrrelser Hilde Bruch revisited and revised

16 Hilde Bruch revisited and revised Beskrivelser: Uutviklet sense of self Flere mangler i begrepsutvikling, kroppsbilde og opplevelse, og individuering Kognitive and perseptuelle forstyrrelser, interoceptive confusion Alexithymia Teori: Foreldres feiltolkning eller feilsetting av navn på barnets emosjonelle tilstander Konsekvenser for psykoterapi: Ikke gi innsikt, men fremme årvåkenheten for egne følelsesmessige og kroppslige signaler To these patients, receiving interpretations represents in a painful way a re-experience of being told what to feel and think, confirming their sense of inadequacy and thus interfering with the development of a true selfawareness and trust in their own psychological abilities (Bruch, 1985) Hva er mentaliseringsbasert terapi?

17 Fordeler ved mentalisering i terapi Gir en modell som kan gjøre det lettere å holde ut å tåle og forstå sterke affekter Systematisk alle terapeuter gjør det likevel Virker Den mest grunnleggende fellesfaktoren i psykoterapi Allen, Fonagy & Bateman, 2008 Funksjon Å skreddersy behandling til forskjellige grupper avhengig av mentaliseringskompetanser Å fremme funksjon mer enn mening Ikke hva men hvordan Prosess mer enn innhold

18 Mentalisering i ulike kontekster MBT og mentaliseringsorientert psykoterapi MBT som dagavdelingsbehandling Intensiv poliklinisk behandling (terapeutiske programmer) MBT som kombinert psykoterapi MBT gruppeterapi MBT familieterapi MBT miljøterapi Lidelsesformer Borderline personlighetsforstyrrelse Antisosial personlighetsforstyrrelse (Bateman & Fonagy, 2008) Mentalisering av traumer (Allen, 2001) Spiseforstyrrelser (Skårderud, 2007; Skårderud & Fonagy, 2010) Depresjon (Allen, Bleiberg & Haslam-Hopwood, 2003) Panikklidelse (Rudden, Milrod, Aronson & Target, 2008) Rus (Bergensklinikkene, Sykehuset Innlandet, Oslo universitetssykehus) Minding the baby (Sadler, Slade & Mayes, 2006) Barneterapier (Verheugt-Pleiter, Zevalkink & Schmeets, 2008) Mentaliseringsbasert terapi for spiseforstyrrelser Oslo MBT Prosjekt for spiseforstyrrelser

19 Osloprosjektet : Minding the body En multi-senter studie i Norge 10 enheter Poliklinisk og døgnavdelinger Blandete grupper, dvs både anoreksia og bulimia. Video veiledning med etterlevelsesskala Hvordan forstå og beskrive spiseforstyrrelser? Sentrale elementer i mentaliseringsbasert terapi Kombinasjonsbehandling Pedagogisk arbeid Felles formulering om mål og metode i behandlingen. Utfordringer og retninger for hvordan bruke terapien og ulike kontekster. Kriseplan/handlingsplan Veiledning Integrert psykiatrisk og somatisk behandling Struktur Kombinert psykoterapi Ukentlig gruppeterapi (1-2 years) Ukentlig individualterapi (1-3 years) Kasusformulering og krise/handlingsplan Ernæringsfysiolog etter behov Psykoedukasjon i grupper

20 Kombinasjon av individual- og gruppeterapi Det viktigste metodologiske prinsipp for hele behandlingskonseptet Hver individualtime bør ha spørsmål om gruppeterapien, eks om opplevelser, følelser, fortolkning, aktivitet, progresjon, Og gruppeterapien bør ha stadige referanser til individualterapien, ting det kan arbeides videre med, utdypes, forstås bedre, etc. Terapeutene må møtes jevnlig, på avdelinger minst ukentlig, for å utveksle informasjon og forståelse. Obs. splittingpresset (i miljøet, deevaluering av gruppen) Ikke-vitende Mentaliseringsfremmende holdninger og teknikker Open-minded: Bruke seg selv som modell Nysgjerrig og undrende for å fremme utforskning og sette skråsikkerheten i parentes Aksept av forskjellige perspektiver Sjekke ut din forståelse

21 Psykopedagogisk program Minding the American mind: Menninger Clinic i Houston Et av de ledende internasjonal senter for mentaliseringstradisjonen Mentalisering som et organiserende prinsipp for hele sykehuset Sterk vektlegging av psykopedagogisk arbeid Fokus på å fremme pasientens kompetanser til å nyttiggjøre seg behandling samt å utvikle strategier for å mestre situasjoner med andre. Psykopedagogisk program Jumpstarting mentalizing Gruppeterapier Konkrete oppgaver og øvelser som skal fremme refleksjoner om hvordan vi bedre kan være åpne og nysgjerrige for hvordan vi ser verden forskjellig, hvordan vi raskt havner i fastlåste forestillinger om oss selv og hvordan vi misforstår hverandre.

22 Psykopedagogiske grupper Komme i gang grupper (Om å forstå seg selv og andre, nære forhold, om psykiske lidelser/spiseforstyrrelser, om kosthold og ernæring, om behandlingsprogrammet, om kasusformulering) Temagrupper Eksempel på samling 1: Å forstå seg selv og andre En kort introduksjon om mentalisering og mentaliserende holdning. Hva er mentalisering? Hvorfor er mentalisering viktig? Hva skiller god versus dårlig mentalisering? Oppgaven: Hvert gruppemedlem skal lage og skrive ned en historie til et tvetydig bilde. Alle historiene deles deretter med gruppen. Gruppens oppgave: Fra historiene som skapes skal gruppen forsøke å mentalisere hva historien forteller om personen som har laget den. Hver og en kommenterer deretter på gruppens refleksjoner.

23 Andre eksempler for å komme i gang: Om kjernetemaer i behandling Gjennomgang av behandlingens innhold. Introduksjon om hva behandling er og hvordan nyttiggjøre seg behandling. Retningslinjer for gruppeterapi vil bli gjennomgått. Det vil være nyttig om du svarer på spørsmålene under Hva er behandling i del 1 i forkant av denne gruppen. Oppgave: Å lage et bilde med ord av hvordan du står fast i livet. Forsøk få å gjøre tydelig en av de mest sentrale konfliktene. Bruk metafor eller analoger som kan illustrere kjerneproblemet til hvorfor du er i behandling. Gruppens oppgave: Basert på bildet og hva vi vet om personen som gir uttrykk for et bilde, vil gruppemedlemmene oppmuntres til å mentalisere i relasjon til hva bildet forteller om deg og dine tanker og følelser. Du vil deretter få anledning til å kommenterer på gruppens mentalisering. Å trene på mentalisering Finn en feil (Allen, 2010) Hver deltaker bes om å skrive en liste på fem eller seks personlighetstrekk, inkludert en som ikke stemmer for han/henne. Å oppgi et trekk som ikke nødvendigvis er så tydelig for andre (skjult sjenerthet, manipulering) krever for eksempel mentalisering. Hver deltaker leser så opp listen for hverandre, og gruppen forsøker deretter å finne ut av hvilke trekk som ikke stemmer, og begrunner dette. Gruppediskusjonen fokuserer på forskjeller i meninger og konsisten/inkonsistens i forhold til hva som er på listen som ikke stemmer overens. Å trene på mentalisering: Å forstå seg selv via andre Beskriv hvordan en som liker deg eller misliker deg ser på deg. Hvordan vil denne personen beskrive deg nå om han/hun var i gruppen. Hvordan har du kommet frem til den følelsen og hvordan har du bidratt til utviklingen av det synspunktet.

24 Å trene på mentalisering: Å forstå seg selv via andre Hvert gruppemedlem velger en annen gruppemedlem og beskrives hvordan han/hun tenker at den personen ser han/henne. Gruppedeltakerne blir spurt om å ta i betraktning basis karakteristikker om hverandre så vel som mer komplekse psykologiske karakteristikker (omsorgsfull, smart osv). Den personen som er i fokus skal ikke kommentere på beskrivelsen før gruppen har utforsket beskrivelsen sammen. Deretter skal pasienten som har blitt beskrevet gi sin forståelse av det som har blitt sagt tilbake. Gruppen diskuteres hvordan forskjeller i forståelse har blitt utviklet. Manual for Mentaliseringsbasert terapi (MBT) og MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 13. januar 2010 Sigmund Karterud og Anthony Bateman 17 ledd kåres på etterlevelse og kvalitet Vurdering av de enkelte ledd i en terapitime Samlet vurdering av hele timen, som er noe annet enn summen av de enkelte skåringene

25 Følgende ledd er mest sentrale i helhetlig skåring Utforskning og ikke-vitende holdning (2) Stimulere mentalisering gjennom prosessen (6) Affektfokus (10) Interpersonlige hendelser (11) Spesifikt i arbeid med spiseforstyrrelser Explores together with the patient the roles of food and body in the patient s mental world, how one feels with the body. It is relevant to explore both possible meanings e.g. thin is success and psychological functions of eating disorder behaviour e.g. affect avoidance. Contributes to the translation back from food and body to mental states. Stimulates consciousness about and sensitivity of own bodily experiences, both embodied affects and somatic sensations. Identifies possible alexithymia, and considers the usefulness of thinking loud about mental states to stimulate the patient s language about mental states. Strukturer for å arbeide med allianse Felles dokumenter: MBT kasusformulering og krise/handlingsplan Psykopedagogiske grupper Teamsamarbeid Veiledning

26 Kasusformulering Kasusformulering: er et forsøk på å organisere det kliniske materiale til et fokus som bidrar til å forstå pasienten, samt i fellesskap definere de mål og midler som inngår i det psykoterapeutiske prosjektet. Historisk har dynamisk formulering sine røtter i korttidsterapi ( avgrenset problematikk). - Kognitiv tradisjon ( eks. Young) - Psykodynamisk tradisjon (eks. McWilliams, Gabbard) Ny æra for kasusformuleringer? Endret rasjonale: de som tidligere ikke var egnet til å nyttiggjøre seg et fokus, er kanskje de som trenger et fokus mest? Alvorlige personlighetsforstyrrelser, spiseforstyrrelser m.m. representerer en gruppe pasienter som, pga. sin manglende selvsammenheng, trenger hjelp av andre for selvregulering. Hensikten med dynamisk formulering Stimulere til eierskap av problem/endring Fremme alliansen mellom terapeut og pasient Forhindre (impulsive) drop out. Gi en arbeidshypotese/fokus Bidra til å organisere terapien Bygge bro mellom pasientens indre verden og den ytre (karaktertrekk, atferd, relasjoner). Lage en mer helhetlig livshistorie Pedagogikk

27 Hvordan utarbeide en kasusformulering? Formuleringen baserer seg på kjennskap til pasienten, anamnese, observasjoner, overføring/motoverføring Formuleringen skal søke svar på spørsmålene: Hvorfor går vedkommende i terapi? Hva skal endres og om mulig hvordan? Formuleringen skal ligge et hakk foran pasientens selvforståelse Hvordan utarbeide kasusformuleringen? Bruk et enkelt språk, gjerne metaforer pasienten selv har benyttet. Formuleringen må være forståelig og kunne aksepteres av pasienten Skal ikke representere noe sant, eller en dom, men gi brukbare arbeidshypoteser. Hvordan presentere formuleringen for pasienten? Terapeuten utarbeider et forslag som først presenteres resten av staben for kommentarer. Deretter presenterer terapeuten denne til pasienten for diskusjon og nyanseringer. Terapeuten bringer pasientens reaksjoner og kommentarer tilbake til staben.

28 Formuleringens innhold Selvopplevelse og opplevelsen av andre Gjentatte mellommenneskelige problemer Følelsesmessig reaksjonstilbøyeligheter Problemer med å forstå og integrere Hvordan dette kan vise seg i terapien (iscenesettelse) Evt. defensive og tidkrevende selvreparasjonsforsøk Et MBT fokus Skal peke på veien ut av problemene (håp) Skal være konkret, praktisk, spesifikk Skal bidra til at rasjonalet for behandlingsprogrammet blir forståelig Skal være veiledende mht hva pasienten selv kan gjøre Terapeutens bidrag En kan ikke forvente at pasienten selv klarer å bære sin egen formulering/fokus. Terapeuten må minne ham/henne om det og holde sammenhengen der pasienten ikke makter det

29 Eksempel: Johanne Bakgrunn: Vokst opp sammen med mor og mormor. Mye konflikter mellom dem, og en følelse av å bli stående i mellom. J har opplevd mange brudd i forholdet til sin mor, og synes det er vanskelig å stole på henne. Mor fikk seg ny samboer da hun var 13 år, og J beskriver at hun ble tvunget til å være mer selvstendig, og forsøkte å gjøre seg uavhengig av mor. J flyttet for seg selv 17 år gammel. Eksempel: Johanne Nåværende problemer: J hovedproblem er spiseforstyrrelsen. Har perioder med suicidale tanker, og i disse periodene blir oppkast og overspising mer hyppig. J kobler ikke oppkast til følelser, men forklarer det i form av "en måte å få tiden til å gå på". Behandleren mener at det er en sammenheng mellom J s følelser og hennes spiseforstyrrelse. J kan beskrive at hun ofte opplever "tomhet" og en følelse av å mangle noe" hvis hun spiser normale mengder mat. Hun beskriver veldig ofte at "hun må spise til det er tomt". I lys av J's bakgrunn lurer behandleren på om hun savner oppmerksomhet eller omsorg fra andre, og om maten har erstattet behovet for andre. Eksempel: Johanne Forhold: J synes det er vanskelig å stole på andre mennesker, og i dag er hun mer bevisst på hvordan hun ofte tar avstand til andre. Hun forstår at hun er sensitiv i forhold til andre, men vet ikke hva hun skal gjøre med det. Nærhet og intime relasjoner er svært utfordrende. Hun er redd for å ikke bli forstått eller at andre skal ta henne på alvor. Hun tar lett ansvar og gir inntrykk av at hun er trygg og frittalende, men samtidig opplever det motsatte. J kan på den måten forvirre andre om hvem hun er.

30 Kroppslig erfaringer: J beskriver at hun føler seg "større" i nye situasjoner, situasjoner hvor hun er usikker og / eller sammen med mer enn én person. J og terapeuten har utarbeidet en felles forståelse om hvordan kroppslige erfaringer henger sammen med hva hun nylig har spist, eller hvem hun er sammen med. Hun sammenlikner seg med andre. Hvis J føler seg stor har hun tendens til å trekke seg tilbake og avlyse avtaler. Styrker i mentalisering Behandlerne opplever at når J føler seg mer trygg og akseptert, er hun også mer nysgjerrig og åpen for ulike perspektiver. Hun blir da også mer i stand til å komme nærmere andre. Implikasjoner for behandling En viktig følelse og problemer som bør utforske i i behandlingen er følelsen av mistillit. Det er viktig at J uttrykker både I gruppen og I individuelle samtaler når hun er usikker og ikke stoler på det som blir sagt, og også når hun faktisk eri stand til å stole på det som blir sagt.

31 Når J er åpen om sine følelser, kan hun i etterkant bekymre seg for hva andre tenker om henne. Når hun er usikker, trekker hun seg ofte tilbake, dropper timer eller som I tidligere behandling dropper ut av hele behandlingen. Både gruppeterapeuter og individualbehandler bør være oppmerksom på dette for å forhindre i å ikke gjennomføre behandlingen. J sin utfordring er å ikke trekke seg vekk fra vanskelige situasjoner. Sammenligning: Når Hannah føler seg stresset eller engstelig, har hun merket at hun begynner å sammenligne seg med andre. Når hun merker at dette skjer enten i grupper eller i individualterapien, bør hun si dette og utforske sammen med terapeuter og de andre gruppemedlemmene hvorfor hun føler seg utrygg. Dette kan hjelpe Hannah til å bli mer bevisst hvordan hennes kroppslige erfaringer er knyttet til hennes følelsesmessige og relasjonelle liv. Individualterapeuten har opplevd hvordan hun noen ganger må arbeide for å komme i kontakt med J. Hun har flere ganger uttrykt til Hannah at hun kan føle at "hun frustrerer J" med alle sine spørsmål. Hannah har også sagt at spørsmål "blokkerer tenkningen". Terapeuten kan også føle noe lignende, og blir usikker på hvordan hun skal gå frem. Når dette skjer i terapi, bør både J og terapeuten stoppe opp og utforske hva som skjer i situasjonen og hverandres sinn.

32 Johanne Formuleringen nyttiggjør seg pasientenes teleologiske funksjoner Sett og forstått Konkret uttrykk for alliansen Noe å holde seg til Organisering av eget materiale Terapeutiske teknikker: Å mentalisere relasjoner og forhold i behandlingen Om overføringer og motoverføringer Fokus på forholdene til terapeuten OBS! Ikke tradisjonelle overføringstolkninger (generere innsikt og knytte nåtid til fortid), men:mentalisering av forholdet Hva foregår mellom the two minds? Formål: Oppfordre pasienten til å tenke om forholdet som hun/han befinner seg i for øyeblikket for å fokusere oppmerksomheten til pasienten om et annet sinn. Å skille seg selv fra andre. Bruke seg selv som alternativ perspektiv for å engasjere pasienten i en mentaliserende dialog Fremme allianse, forståelse av eksistens, følelser, opplevelser og bekreftelser.

33 Mentalisere de terapeutiske relasjonene Utforske den aktuelle pasient-behandler relasjonen Validere pasientens opplevelse av relasjonen Akseptere og utforske adferd, inkludert behandlerens negative bidrag Presentere alternative perspektiver Samarbeide om å komme frem til felles forståelser Følge med på og utforske pasientens erfaringer Eksempler Hvordan er det her Gjør det samme seg gjeldene her? Ikke det, hva er forskjellen mon tro? På slutten av forrige time gikk det litt kjapt, og så vidt jeg forstod så mislikte du at jeg avsluttet timen stemmer det?..hva har du tenkt siden forrige time?...så du vurderte å ikke komme Fint at du kom. Du nevnte i sted at du tror jeg er skuffet over deg. Hva er det du bygger det på? Hva er motoverføringer? Terapeutens følelesmessige reaksjoner i forhold til pasienten. Mindfulness Motoverføringer kan brukes som en av flere kilder til å forstå pasientens indre verden. Hvilke kilder har reaksjonene? OBS! IKKE TOLKNINGER basert på motoverføringer. La egne følelesmessige reaksjoner inngå i den terapeutiske dialogen. Å være rollemodell med hensyn til åpenhet, ærlighet og villighet til å utforske egne følelser Stimulere til nysgjerrighet om hva vi gjør med hverandre Hvordan formidle negativ motoverføringer?

34 Motoverføringer: Hva gjør de med oss? Bruk dette i veiledning og behandlingsmøter Ønsker å se på forskjeller/likheter mellom behandlere En bevisstgjøring om terapeutisk holdning og handling Hva kan dette fortelle oss om pasientene? Prognose, behandlingsutfall, behandlingslengde Eksempler Det var hyggelig å høre Om jeg er skuffet over deg? Tja..nei, det tror jeg ikke. Men litt frustrert på en måte. Det er kanskje mer det at jeg ergrer meg litt over at vi kke sammen kan finne mer ut av det enn forrige gang. Men nå ser vi det kanskje begge litt tydeligere? Om jeg er irritert på deg? JO, jeg er nok det. Det har med forsentkommingen å gjøre. Vi har tatt det opp flere ganger, men det ser ikke ut til å ha noen effekt så langt. Du fortsetter å komme for sent. Det må være noe vi ikke har forstått her. La oss se på det en gang til. Øvelse: Den aktive mentaliserende dialogen som inkluderer overføringen Pasienten Opptrer ubekvem og diffus i timen og sitter med ubehagelige følelser fra siste time Terapeut: Avklar følelsene Finn fokus og sett følelsene i rett sammenheng Utforsk hendelsen i terapien som pasienten har reagert på Avklar eget bidrag til hendelsen Forsøk å etablere en felles forståelse av hva som har skjedd

SINNRIKE KROPPER. Mentaliseringsbasert miljøterapi for spiseforstyrrelser

SINNRIKE KROPPER. Mentaliseringsbasert miljøterapi for spiseforstyrrelser SINNRIKE KROPPER Mentaliseringsbasert miljøterapi for spiseforstyrrelser Professor Finn Skårderud Psychotherapy Brands CBT TFP DBT EMDR PE EFT MBT DIT CPP SIT CFP ADEP TPP ERP IPT MBCBT RLX PCT My brand

Detaljer

Do you mind? Reflekterende funksjon. Spiseforstyrrelser som selv-forstyrrelser. Hilde Bruch revisited and revised. Some Free Publicity

Do you mind? Reflekterende funksjon. Spiseforstyrrelser som selv-forstyrrelser. Hilde Bruch revisited and revised. Some Free Publicity Some Free Publicity Do you mind? NEW! IMPROVED! JUST RELASED! Mentalisering og sbasert terapi for spiseforstyrrelser Professor Finn Skårderud & Psykolog Bente Sommerfeldt Washes minds whiter! Much longer

Detaljer

Mentalisering og MBT. Anthony Bateman, Peter Fonagy. Sigmund Karterud, Finn Skårderud

Mentalisering og MBT. Anthony Bateman, Peter Fonagy. Sigmund Karterud, Finn Skårderud Mentalisering og MBT Anthony Bateman, Peter Fonagy Sigmund Karterud, Finn Skårderud Et nytt intellektuelt rammeverk for terapi Anthony Bateman & Peter Fonagy (2004): Psychotherapy for borderline personality

Detaljer

DO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy. Professor Finn Skårderud

DO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy. Professor Finn Skårderud DO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy Professor Finn Skårderud Hva er mentalisering? Reading the mind in the eyes test (Baron-Cohen et al, 2001, Sommerfeldt & Skårderud 2010) overrasket sikker

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

DO YOU MIND? Professor Finn Skårderud. Mentalisering og miljøterapi RUS Trondheim 2015

DO YOU MIND? Professor Finn Skårderud. Mentalisering og miljøterapi RUS Trondheim 2015 DO YOU MIND? Professor Finn Skårderud Mentalisering og miljøterapi RUS Trondheim 2015 Er miljøterapi terapeutisk? - Hva er miljøterapi? - Tilfeldig praksis? - Høyrisikoaktivitet Miljøterapi, slik vi forstår

Detaljer

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten

Detaljer

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi

Detaljer

Emosjoner, stress og ledelse

Emosjoner, stress og ledelse Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no Spiseforstyrrelser Psykiater/professor Finn Skårderud www.skarderud.no den åpne kroppen kroppen som en siste skanse for å kommunisere om identitet Kan vi forstå det? Forståelse gjennom beskrivelse HVORFOR

Detaljer

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer

Detaljer

Å se andre innenfra og seg selv utenfra

Å se andre innenfra og seg selv utenfra Å se andre innenfra og seg selv utenfra Professor Finn Skårderud Gardermoen, 17. september 2012 Mentalisering Hva er det? Personlighetsforstyrrelser, spiseforstyrrelser, rus, depresjon, angst, selvskade

Detaljer

DO YOU MIND? Traumer tilknytning terapi tillit. Professor Finn Skårderud

DO YOU MIND? Traumer tilknytning terapi tillit. Professor Finn Skårderud DO YOU MIND? Traumer tilknytning terapi tillit Professor Finn Skårderud Å VÆRE ET MENNESKE Regulering og den selvregulerende andre Jon G. Allen: Wow, the mind is a scary place. Traumatized patient: Yes,

Detaljer

Mentaliseringsbegrepet som et møtested for samtidig teori og empiri

Mentaliseringsbegrepet som et møtested for samtidig teori og empiri Begrepshistorikk Freud og hans begrep Bindung Fransk psykoanalyse om symbolisering (Lecours & Bouchard, 1997; Luquet, 1987). Autismelidelser og mind-blindness (Baron- Cohen 1995; Frith, 2003) Fonagy-tradisjonen

Detaljer

DO U MIND? Psykologspesialist Bente Sommerfeldt. SKRIFT I HUD Mentalisering som holdning og handling i arbeid med barn og unge i institusjon.

DO U MIND? Psykologspesialist Bente Sommerfeldt. SKRIFT I HUD Mentalisering som holdning og handling i arbeid med barn og unge i institusjon. DO U MIND? Psykologspesialist Bente Sommerfeldt SKRIFT I HUD Mentalisering som holdning og handling i arbeid med barn og unge i institusjon. 2 MENTALISERING HVA ER DET? Definisjoner Holding mind in mind

Detaljer

Hva trenger barnet mitt?

Hva trenger barnet mitt? Hva trenger barnet mitt? Mentaliseringsbasert miljøterapi og bruk av funksjonssirkelen som arbeidsverktøy i behandling av familier med kompleks problematikk Miljø -og familieterapeut Tora Fyksen Sommernes

Detaljer

Mentalisering og tilknytning

Mentalisering og tilknytning Mentalisering og tilknytning HIL & Sykehuset Innlandet 24.05.07 Finn Skårderud og Kerstin Söderström Et dyadisk reguleringssystem (Tronic) Barnets signaler forstås og besvares av omsorgsgiver, og gjennom

Detaljer

Mentaliseringsbasert terapi (MBT) Personlighetspsykiatri- konferansen 2015

Mentaliseringsbasert terapi (MBT) Personlighetspsykiatri- konferansen 2015 Mentaliseringsbasert terapi (MBT) Personlighetspsykiatri- konferansen 2015 Sigmund Karterud Oslo universitetssykehus Seksjon for personlighetspsykiatri Institutt for mentalisering Først: At MBT er effektiv

Detaljer

Kombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie. Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt

Kombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie. Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt Kombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt line.stanicke@gmail.com Mentalisering Hvordan utvikler vi en forståelse av oss selv

Detaljer

Psykoedukasjon og dynamisk gruppeterapi. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus Universitetet i Oslo

Psykoedukasjon og dynamisk gruppeterapi. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus Universitetet i Oslo Psykoedukasjon og dynamisk gruppeterapi Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus Universitetet i Oslo Psykoedukasjon Står sterkt evidensmessig i somatisk medisin (eks.

Detaljer

Mentalisering og mentaliseringsbasert terapi

Mentalisering og mentaliseringsbasert terapi Mentalisering og mentaliseringsbasert terapi Finn Skårderud, Bente Sommerfeldt & Kerstin Söderström Høgskolen i Lillehammer/Ullevål universitetssykehus Plan for dagen Hva er mentalisering? Å erfare psykisk

Detaljer

Tromsø. Oktober 2014

Tromsø. Oktober 2014 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There

Detaljer

Relasjons- og mentaliseringsfokus i arbeide med selvskadende ungdom

Relasjons- og mentaliseringsfokus i arbeide med selvskadende ungdom Relasjons- og mentaliseringsfokus i arbeide med selvskadende ungdom Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt PhD kandidat Universitet i Oslo Mentaliseringsfokus i terapi Janne Hvor

Detaljer

Å ta ungdommen på alvor Barnevern, miljøterapi og selvskade

Å ta ungdommen på alvor Barnevern, miljøterapi og selvskade Å ta ungdommen på alvor Barnevern, miljøterapi og selvskade Mentalisering som holdning og handling i arbeid med barn og unge i institusjon. Fagkonferanse 5. og 6. september 2017 Psykologspesialist Bente

Detaljer

Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo

Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Vignett fra gruppeterapi Symptomene/ubevisst mekanisme uttrykkes

Detaljer

Mentaliseringsbasert terapi i TSB. Ved Fredrik Sylvester Jensen Stiftelsen Bergensklinikkene

Mentaliseringsbasert terapi i TSB. Ved Fredrik Sylvester Jensen Stiftelsen Bergensklinikkene Mentaliseringsbasert terapi i TSB Ved Fredrik Sylvester Jensen Stiftelsen Bergensklinikkene Pasienter med alvorlig personlighetsproblematikk Dropout Iatrogene skader Sekundærtraumatisering av behandlere

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Nettverkskonferansen Mai, 2013. Borderline. 1. Hva er indre representasjoner? a) Kjerneproblemene hos borderline. Andre-representasjoner

Nettverkskonferansen Mai, 2013. Borderline. 1. Hva er indre representasjoner? a) Kjerneproblemene hos borderline. Andre-representasjoner Nettverkskonferansen Mai, 2013 Lost in perspectives Borderline a) Hva er kjerneproblemene hos borderline? b) Hva gjør en som terapeut, for å skape -en mentaliserende prosess, eller -en terapeutisk posisjon/tilstand,

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Relasjon og kommunikasjon. To sider av samme sak

Relasjon og kommunikasjon. To sider av samme sak Relasjon og kommunikasjon To sider av samme sak Trener-utøver relasjonen Gjensidig påvirkning av hverandres tanker, følelser og atferd (Jowett & Ntoumanis, 2004) Noen forskningsresultater Relasjonskvalitet

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi Innhold Innledning... 11 Mottakelighet... 12 Konteksten... 13 Ressurser... 13 Kulturen... 14 Følelser... 15 Mening... 16 Selvtillit... 16 Autonomi... 17 Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling...

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Mentaliseringsbasert behandling for spiseforstyrrelser

Mentaliseringsbasert behandling for spiseforstyrrelser Mentaliseringsbasert behandling for spiseforstyrrelser Finn Skårderud Bente Sommerfeldt Hege Sætherhaug Henrik Daae Zachrisson Dagen i dag Presentasjon av deltakerne Mandatet for veiledningsseminarene

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Mentaliseringsbasert grunnlag i familiebehandling?

Mentaliseringsbasert grunnlag i familiebehandling? Mentaliseringsbasert grunnlag i familiebehandling? Erfaringer fra Famileenheten på Hov i Sykehuset Innlandet Gunn Anne Skår Struksnæs, sykepleier/ helsesøster og Harald Morten Sørensen, pedagog LAR konferansen

Detaljer

Konklusjon i forkant

Konklusjon i forkant Konklusjon i forkant Begrepet mentalisering er meget relevant og nyttig i forståelse av og arbeid med alvorlige spiserforstyrrelser Og, gjennom spiseforstyrrelsenes konkrete synmptomdannelser er nettopp

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

MBT København 22.mai 2014

MBT København 22.mai 2014 Resultater og kliniske erfaringer etter 3 års pilotprosjekt med mentaliseringsbasert terapi (MBT)- rus. MBT København 22.mai 2014 KoRus Bergen arbeider på oppdrag fra Da Stiftelsen Bergensklinikkene startet

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3). Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse

Detaljer

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013 Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Transdiagnosisk perspektiv

Transdiagnosisk perspektiv Diagnoser og fordeling Snitt fra tre kliniske forekomstundersøkelser (behandlingssøkende) Binge eating disorder 10 % Anorexia nevrosa 15 % Enhet Spiseforstyrrelser Bulimia nevrosa 29 % leder/psykologspesialist

Detaljer

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Professor, Ins;tu= for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Forsker I, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest Mindfulness

Detaljer

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi En innføring i grunnleggende elementer 2010 Arne Repål Utviklingen av bevissthet Universet er ca 15 milliarder år Jorden er 4,5 milliarder år Evolusjonsteorien forklarer

Detaljer

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet. Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter

Detaljer

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Hva er en krenkelse/ et overgrep? Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer

Detaljer

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Retningslinjer for behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser

Retningslinjer for behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser Retningslinjer for behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser Sigmund Karterud University of Oslo Oslo University Hospital Dept. for personality psychiatry «Clinical Practice Guidelines» Internasjonal

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Kognitiv terapi. En innføring i grunnleggende elementer Arne Repål

Kognitiv terapi. En innføring i grunnleggende elementer Arne Repål Kognitiv terapi En innføring i grunnleggende elementer 2009 Arne Repål Utviklingen av bevissthet Universet er ca 15 milliarder år Jorden er 4,5 milliarder år Evolusjonsteorien forklarer utviklingen av

Detaljer

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Hva er mindfulness? Mindfulness skills: emphasizing

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

MBT heter det, men..

MBT heter det, men.. MBT heter det, men.. Hva er god mentalisering? Hvordan kan vi selv og de vi samtaler med mentalisere bedre? En oppsummering av Manual for Mentaliseringsbasert Terapi (MBT) og MBT-vurderingsskala, Karterud

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker

Detaljer

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Seksualitet som team i psykologisk behandling Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Feedback og debrief - teori og fallgruver

Feedback og debrief - teori og fallgruver Feedback og debrief - teori og fallgruver Åse Brinchmann-Hansen Fagsjef Medisinsk fagavdeling Den norske lægeforening Hensikt Veiledning i ledelse av debrief og feedback vil i denne sammenheng presenteres

Detaljer

Relasjonskompetanse i skole og barnehage

Relasjonskompetanse i skole og barnehage Relasjonskompetanse i skole og barnehage Tydelig voksen i møte med utfordrende atferd Trondheim, 14-15 november 2011 Ingrid Lund, 1 amanuensis, Universitetet i Agder Relasjonskompetanse lærerens positive

Detaljer

Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder

Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder RKBU, UiT, Norges ark&ske universitet 07.02.17 Psykolog Annelise Fredriksen Kognitiv terapi/ Kognitiv atferdsterapi (KAT) Bygger på basalkunnskap som Kogni&v psykologi

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Psykiatriveka 2017 Erfaringer fra opprettelse og drift av MBT team ved Kronstad DPS

Psykiatriveka 2017 Erfaringer fra opprettelse og drift av MBT team ved Kronstad DPS Psykiatriveka 2017 Erfaringer fra opprettelse og drift av MBT team ved Kronstad DPS Klinikkoverlege Lars Onsrud, Kronstad DPS, Helse Bergen lars.onsrud@helse-bergen.no KRONSTAD DPS Kronstad DPS Flyttet

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Behandling - en følelsesmessig mulighet Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Emosjonell kompetanse Å gjenkjenne følelser Å kommunisere følelser Å tåle følelser Følelser en historie Gamle Hellas Middelalderen

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan? Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

David M Garner, Ph.D. Eating Disorder Inventory ved innleggelse EDI 2. Pasientkodenummer.

David M Garner, Ph.D. Eating Disorder Inventory ved innleggelse EDI 2. Pasientkodenummer. David M Garner, Ph.D Eating Disorder Inventory ved innleggelse EDI 2 Pasientkodenummer. Adapted and reproduced by speciel permission of the Publisher, Psychological Assesment Resources, Inc., 16204 North

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Kognitiv Terapi Ved Psykoser

Kognitiv Terapi Ved Psykoser Kognitiv Terapi Ved Psykoser Psykolog Roger Hagen Psykologisk Institutt Psykoseteamet for Nysyke. Kognitiv terapi Kognitiv terapi er en fokusert form for psykoterapi hvor målet er å identifisere og endre

Detaljer

23.05.2013. Disposisjon: Anna. Unnvikende PF: Kjennetegn og kjerneproblematikk ved UPF. Presentasjon av behandlingsmodell og pilotprosjekt

23.05.2013. Disposisjon: Anna. Unnvikende PF: Kjennetegn og kjerneproblematikk ved UPF. Presentasjon av behandlingsmodell og pilotprosjekt Disposisjon: Kjennetegn og kjerneproblematikk ved UPF Presentasjon av behandlingsmodell og pilotprosjekt Gunn-Ingrid Ulstein Avdeling for personligshetspykiatri Oslo universitetssykehus Anna Unnvikende

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Truls Ryum Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: Utlevering 15.05.2015 kl. 14:00 Eksamenstid

Detaljer

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi

Detaljer

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring

Detaljer

Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende..

Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende.. Rusfagligforum 2012 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer??? Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende.. avmektighet

Detaljer

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Gardermoen 17.2.2016 Ole Greger Lillevik olelillevik@gmail.com / ole.g.lillevik@uit.no . Kommer mai 2016 Dilemma? HMS (sikkerhet for oss) Terapi

Detaljer

Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016

Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016 Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016 MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE Relasjonens betydning Viktig hvordan vi blir møtt når noe er vanskelig Tydelig hyggelig

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Dialogens helbredende krefter

Dialogens helbredende krefter Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer