Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten"

Transkript

1 Rapport IS-XXXX Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Utredning av hvorvidt endret oppgavedeling kan bidra til reduserte ventetider og mer effektiv pasientbehandling

2 Publikasjonens tittel: Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten. Utredning av hvorvidt endret oppgavedeling kan bidra til reduserte ventetider og mer effektiv pasientbehandling Utgitt: Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2122 Helsedirektoratet Avdeling utdanning og personell Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-xxxx

3 FORORD Denne rapporten som er en utredning av hvorvidt endret oppgavedeling kan bidra til å redusere ventetid og gi mer effektiv pasientbehandling, svarer ut siste del i et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) gitt til Helsedirektoratet 10. juni Oppdraget er tredelt. De to første deloppdragene ble levert til HOD 1. september Første del ble besvart av Kunnskapssenteret og omhandlet en kunnskapsoppsummering om effekt av endret oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten i Norge og andre land. Rapporten er publisert på kunnskapssenteret.no. Oppdragets del to omhandlet kartlegging og beskrivelse fra ulike forsøk med endret oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten i Norge og andre Nordiske land. Rapporten er publisert på helsedirektoratet.no. Resultater fra Helsedirektoratets kartlegging som ble utført i deloppdrag to, har utgjort en del av grunnlagsmaterialet for denne rapporten. Takk til fagmiljø og ledere for positiv velvilje, verdifulle bidrag, og gode innspill! 2

4 INNHOLD FORORD 2 INNHOLD 3 INNLEDNING 5 SAMMENDRAG HELSEDIREKTORATETS ARBEID Ressurser Datainnsamling Spørreundersøkelse/ Questback Konferanser Ventetidsstatistikk og nasjonale kvalitetsindikatorer Samtale med ledere i helseforetak Litteratur Metodevurderinger RESULTATER Questback Tidligere gjennomført questback Oppfølgingsquestback Referat fra konferanser og seminarer NSH konferanse om oppgavedeling i sykehus 17 3

5 INNHOLD Jobbglidningsseminar i Helse Midt-Norge Ventetid og kvalitetsindikatorer Ventetid Kvalitetsindikatorer Utsettelse av planlagte operasjoner Bildediagnostikk Behandling av kreft Finansieringsordningen Oppsummering av funn KONKLUSJON LITTERATURLISTE VEDLEGG Vedlegg 1, Questback

6 INNLEDNING Helsedirektoratet mottok følgende oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) : Oppdrag kunnskapsoppsummering og kartlegging av praksis i spesialisthelsetjenesten Utarbeide en kunnskapsoppsummering om effekt av endret oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten i Norge og andre land for de oppgavene som er spesifisert nedenfor. Aktuelle endepunkter vil være kvalitet og pasientsikkerhet, ventetider og effekt på kostnader. Hvis publiserte studier beskriver hvordan slike tjenester finansieres, vil det også være av interesse. Frist for levering er 1. september Kartlegge og beskrive erfaringer fra ulike forsøk med endret oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten i Norge og andre nordiske land. Frist for levering er 1. september Utrede om endret oppgavedeling på områdene som er spesifisert under kan bidra til å redusere ventetid og gi mer effektiv pasientbehandling. Utredningen kan bl.a. basere seg på tilgjengelig ventetidsstatistikk, relevante kvalitetsindikatorer som strykning av planlagte operasjoner og intervjuer med ledere i helseforetak. Frist for levering er 15. november For alle deloppdragene er oppgavedeling mellom følgende yrkesgrupper av særskilt interesse: Operasjonsteknikere/operasjonssykepleiere Radiografer/radiologer Patologassistenter/patologer Sykepleiere/leger til skopier (fiberoptiske undersøkelser) Fysioterapeuter og sykepleiere /leger i oppfølging og kontroll på poliklinikker Bruk av helsesekretærer og annet merkantilt personell i nye og endrede roller. 5

7 INNLEDNING Oppdragets to første punkter er publisert i egne rapporter (kunnskapsssenteret.no, helsedirektoratet.no). Denne rapporten omhandler siste punkt i oppdraget, markert med uthevet tekst ovenfor. Bakgrunn Tilstrekkelig antall og optimal sammensetning av helsepersonell er avgjørende for kvalitet og kapasitet i helsetjenesten for å sikre fremtidig bærekraft. I Norge viser personellframskrivninger på lengre sikt at personellmangel innen helse- og omsorgssektoren vil skape store utfordringer. For å møte disse utfordringene kan mer fleksibel oppgavedeling mellom helsepersonell være ett av tiltakene. I januar 2013 holdt tidligere helseminister Jonas Gahr Støre en tale til sykehusene der han påpekte flere punkter for mulige forbedringer. Et av disse omhandlet bedre og smartere oppgavedeling mellom helsepersonell. Helsepersonell i sykehus er tilknyttet mange ulike profesjoner. Alle bidrar med sin kompetanse. Noen ganger er kompetansen unik for profesjonen, andre ganger ikke (Regjeringen.no, 2013). I moderne pasientbehandling må yrkesgruppene i økende grad samarbeide tettere, på tvers og i team, og kompetansen til hver enkelt må utnyttes maksimalt. Ministeren påpekte viktigheten av at pasientbehandlingen gjennomføres på en forsvarlig måte og med høy kvalitet. At det foreligger planer for å utvikle personellets kompetanse, er viktig for alle virksomheter også sykehusene. Alle virksomheter bør ha oversikt over kompetansebehovet og sørge for å ha oppdaterte planer for kompetanseutvikling. Dette krever god og fleksibel ledelse og tett samarbeid mellom ledelse og ansatte. I Norge er det gjennomført flere prosjekter med oppgavedeling. Eksempler er poliklinikker drevet av sykepleiere og fysioterapeuter, radiografer som gjør ultralyd og mer fleksibel bruk av helsesekretærer og helsefagarbeidere. På patologiavdelinger enkelte steder utfører bioingeniører og ingeniører etter grundig opplæring oppgaver som tidligere var forbeholdt leger. 6

8 INNLEDNING Slike tiltak viser seg å kunne bidra til mer effektiv arbeidsflyt, kortere ventetider og færre flaskehalser. Forståelse av begrepet oppgavedeling Forståelsen av begrepet oppgavedeling synes å kunne være noe forskjellig blant ulike aktører i helsevesenet. Hva den enkelte aktør legger i begrepet kan ha betydning for hvilke holdninger man har til oppgavedeling som verktøy for bedre og mer effektiv pasientbehandling. Oppgavedeling, oppgavefordeling, oppgaveglidning og jobbglidning er begreper som delvis benyttes om hverandre. Oppgavedeling er begrepet som benyttes i oppdraget fra HOD til Helsedirektoratet. Oppgavedeling innebærer at arbeidsoppgaver som tidligere har vært tilknyttet en særskilt profesjon, også skal kunne utføres av andre yrkesgrupper for bedre utnyttelse av samlet kompetanse og ressurser (Støre 2013). Oftest er det snakk om at helsepersonell med kortere utdanning kan ivareta oppgaver som tidligere hadde blitt ivaretatt av helsepersonell med lengre utdanning, men det kan også være jobbglidning på tvers til andre yrkesgrupper på samme nivå. I begrepet jobbglidning ligger det ingen formalisering av ny kompetanse til en yrkesgruppe, men å kunne gi enkeltpersoner realkompetanse for enkelte arbeidsoppgaver. Etter hvert er begrepet blitt noe kritisert fordi mange assosierer «jobbglidning» med en ukontrollert overlevering av arbeidsoppgaver uten at det skjer en forutgående drøfting av forsvarlighet eller ansvarsforskyvning. Tidskriftet Overlegen (februar 2012) vier hele nummeret til tema «Oppgaveglidning task-shift». I lederen sier redaktøren følgende: «Task shift. Jobbglidning. Oppgaveglidning. Betegnelser som dekker hverandre og beskriver et fenomen som nok er like gammelt som arbeidslivet selv. Et «langsomt» fenomen som av og til skjer «umerkelig», andre ganger ypper det til strid mellom kolleger eller profesjonsgrupper». Det engelske begrepet som oftest brukes om det samme er «task shift» eller «Skill mix». Ofte omhandler dette overføring av arbeidsoppgaver til helsepersonell i fattige land hvor det ikke er 7

9 INNLEDNING tilgjengelig spesialutdannet personell for å ivareta oppgavene, - altså mer en ny ramme for å beskrive hva som anses å være godt nok eller «det er det vi klarer å etablere som tilbud». Helsedirektoratet har på bakgrunn av drøftinger som er foretatt i forbindelse med arbeidet med dette oppdraget, funnet det nødvendig å klargjøre hva vi som direktorat legger i begrepet. I drøftingen er blant annet formålet ved denne utredningen lagt til grunn. Når temaet oppgavedeling settes på dagsorden i norske helseforetak, viser diskusjonene at det er behov for avklaring av ulike forhold: a. Endret oppgavedeling kan forstås som en formell, permanent overføring av enkelte kompetanseområder eller oppgaver fra en personellgruppe til en annen. b. Endret oppgavedeling kan være et verktøy for å effektivisere tjenestetilbudet, fjerne flaskehalser og korte ned ventelister. Noen ganger kan enkelte oppgaver bli en «flaskehals» på grunn av at arbeidsoppgaven kun blir utført av en yrkesgruppe. En løsning kan være at personell fra en annen profesjon overtar enkelte oppgaver, og tilegner seg ny kunnskap gjennom kurs, bedriftsintern opplæring og/eller etterutdanning. c. Begrepet oppgavedeling blir også brukt om overføring eller fordeling av ansvar og oppgaver mellom tjenestenivåene, for eksempel mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Etter Helsedirektoratets vurdering innebærer oppgavedeling at det bør være stor grad av fleksibilitet i forhold til å løse oppgavene best mulig lokalt. Kompetanseheving for yrkesgrupper som gis nye oppgaver følger med ansvaret som blir gitt. Dette er i tråd med punkt b ovenfor, og også i tråd med regjeringens anmodning om oppmyking av profesjonsgrensene og smartere oppgavedeling. Rapporten omfatter ingen redegjørelse for hvorvidt det er behov for et nytt formalisert videreutdanningsopplegg for å gi ulike yrkesgrupper ny formalkompetanse for å ivareta (for dem) nye oppgaver. Det kan synes som om oppfatningen av begrepet oppgavedeling som formalisert overføring av oppgaver eller kompetanseområder fra en profesjon til en annen, lettere kan skape strid mellom profesjoner. 8

10 INNLEDNING Lov om helsepersonell (HPL) 4 pålegger alt helsepersonell å utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Dette ligger til grunn for alle gjennomførte endringsprosesser der personell overtar nye oppgaver. Dokumentert effekt av endret oppgavedeling I Helsedirektoratets første rapport om erfaringer med endret oppgavedeling, kommer det frem at endringsprosjekter av denne typen sjelden blir systematisk evaluert og dokumentert. (helsedirektoratet.no). Litteratursøk viser at det finnes lite skriftlig dokumentasjon på at endret oppgavedeling faktisk fører til bedre pasientbehandling. Kunnskapssenterets kunnskapsoppsummering viser det samme (kunnskapssenteret.no). Til tross for manglende skriftlig dokumentasjon, mener de fleste fra fagmiljøene som har bidratt i kartleggingen, at endret oppgavedeling gir effekt og at dette er tiltak som de ønsker å fortsette med som et tiltak for bedre utnyttelse av personalressursene og bedre pasientbehandling. I forbindelse med denne siste utredningen er det vurdert om tilgjengelige kvalitetsindikatorer og ventetidsstatistikk kan benyttes for å bekrefte eller avkrefte den opplevde effekten av oppgavedeling. Rapporten Rapporten beskriver funn fra oppfølgende spørreundersøkelse, presentasjoner ved konferanser, evalueringsrapporter, nasjonale kvalitetsindikatorer og ventetider samt opplysninger fremkommet etter samtale med ledere i ulike helseforetak. Rapporten kan betraktes som en situasjonsbeskrivelse fra enkelte klinikker og helseforetak. Den vil muligens kunne danne et godt grunnlag for oppfølging i form av et oppdrag til et relevant forskningsmiljø som kan prøve ut gyldighet og validitet av foreliggende beskrivelse, samt en mer grundig kvalitativ gjennomgang av forutsetninger for at oppgavedeling kan bidra til bedre kapasitet og god kvalitet på helsetjenestene i sykehus. 9

11 SAMMENDRAG I Helsedirektoratets oppdrag fra HOD er det bedt om: 1. En kunnskapsoppsummering om effekt av endret oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten i Norge og andre land på nærmere spesifiserte områder 2. En kartlegging av erfaringer i Norge og nordiske land 3. En utredning av om endret oppgavedeling kan føre til reduserte ventetider og mer effektiv pasientbehandling. Tilgjengelig ventetidsstatistikk og relevante kvalitetsindikatorer kunne benyttes som grunnlag sammen med intervjuer med ledere i helseforetak. De to første punktene resulterte i to rapporter som ble oversendt HOD første september, en rapport fra Kunnskapssenteret og en fra Helsedirektoratet (kunnskapssenteret.no, helsedirektoratet.no). Del tre av oppdraget beskrives i denne rapporten som blant annet delvis bygger på funn fra Helsedirektoratets kartlegging i rapport fra september. Ventetidsstatistikk og oversikt over Nasjonale kvalitetsindikatorer er offentlig tilgjengelig informasjon via frittsykehusvalg.no og helsenorge.no. Her finnes statistikk over forventet ventetid for forskjellige behandlinger ved ulike offentlige og private behandlingssteder, samt tall som viser hvorvidt de enkelte behandlingsstedene og helseforetakene oppfyller overordnede kvalitetsmål. Utredningen viser at disse stort sett ikke er detaljerte nok til å kunne fastslå effekt av endret oppgavedeling for de fleste kartlagte prosjektene. Et unntak er et prosjekt som omhandler overføring av oppgaver innen ultralyd fra radiolog til radiograf der påvist reduksjon av ventetid kommer tydelig frem på statikk på frittsykehusvalg.no. For andre kvalitetsindikatorer er det påvist at positive endringer på statistikken i noen helseforetak (HF) kan tilbakeføres til endringsprosesser vedrørende forbedring av pasientforløp. Slike endringsprosesser innebærer høyt fokus over tid på spesielle pasientforløp og inkluderer flere typer endringer der oppgavedeling kan være ett av flere gjennomførte tiltak (kap.2,3). Offentlig statistikk kan avdekke flaskehalser. Flere respondenter uttrykker at for lang svartid på patologi- og bildediagnostikk-svar (spesielt PET/CT) utgjør betydelige flaskehalser og er til hinder 10

12 SAMMENDRAG for at flere pasienter kommer tidlig i gang med kreftbehandling. Det etterlyses økt fokus på disse satsningsområdene fra myndighetenes side. Den opprinnelige erfaringskartleggingen fra sommeren 2013 avdekket at flere helseforetak har gode erfaringer med endret oppgavedeling, men at de fleste prosjektene som var gjennomført ikke hadde blitt evaluert skriftlig og effekten var ikke målt. Dette bekreftes i ny spørreundersøkelse gjennomført i denne utredningen. For å få dokumentert effekten av endret oppgavedeling mer nøyaktig, må det gjennomføres mer systematisk oppfølging av prosjektene over tid. Flere pågående prosjekter egner seg til slike studier, og det ventes flere publikasjoner i løpet av nær fremtid. Foreløpig konklusjon basert på erfaringer og opplevd effekt, viser at endret oppgavedeling mellom helsepersonell kan føre til kortere ventetid og bedre pasientbehandling. Det er imidlertid behov for mer forskning for å få bekreftet dette vitenskapelig. 11

13 1. HELSEDIREKTORATETS ARBEID Arbeidsmetoder og ressurser benyttet i prosjektet 1.1 Ressurser Oppdraget er løst ved at Helsedirektoratet nedsatte en arbeidsgruppe forankret i avdeling utdanning og personell, med faste ressurser fra avdeling sykehustjenester I tillegg har kommunikasjonsavdelingen, avdeling statistikk og kodeverk og finansiering/drg/norsk pasientregister bidratt med verdifull informasjon. Det er ikke bevilget ekstra økonomiske midler til oppdraget. 1.2 Datainnsamling Spørreundersøkelse/ Questback Arbeidsgruppen tok utgangspunkt i svarene fra spørreundersøkelsen som ble sendt ut sommeren 2013 i forbindelse med delrapport to. Her hadde trettitre respondenter svart at endret oppgavedeling hos dem hadde medført kortere ventetid og/eller færre flaskehalser. Siden de fleste endringsprosjekter som er gjennomført ikke var skriftlig evaluert, manglet det opplysninger om hvordan effekten var påvist eller målt. For å skaffe mer informasjon om eventuelle effekter av oppgavedeling, ble det sendt ut en ny spørreundersøkelse til disse respondentene. Hensikten var å avklare hvorvidt den registrerte positive effekten var reell og dokumenterbar eller om utsagnet baserte seg på erfaring og inntrykk. I tillegg var det ønskelig med opplysninger om det var gjennomført andre endringsprosjekter i samme periode som kunne ha påvirket resultatet. Resultatene presenteres i kapittel Konferanser Høsten 2013 ble det gjennomført to konferanser om oppgavedeling. Helsedirektoratet deltok på begge konferansene. 12 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

14 Konferansen «Bedre oppgavedeling i sykehus», ble arrangert i Oslo september 2013 av Norsk sykehus- og helsetjenesteforening (NSH). Målgruppen var «alle som er opptatt av god og effektiv organisering av tjenestene i sykehus». Konferansen hadde 190 deltagere fra hele landet. Bakgrunnen for konferansen var de siste årenes fokus på oppgavedeling mellom profesjoner i helse- og omsorgstjenesten. Dette ble ytterligere forsterket da helseminister Jonas Gahr Støre la frem ti tiltak for bedre sykehus hvorav ett var oppgavedeling. Konferansen ønsket å presentere nasjonale føringer og gode praksiseksempler. Helse Midt-Norge arrangerte «Jobbglidningsseminar» 24. september 2013 med presentasjon av prosjekter som var tildelt midler øremerket til oppgavedelingsprosjekter, eller «jobbglidning». Helse Midt-Norge har bevilget tjue millioner kroner to år på rad, i 2012 og 2013, for å stimulere til bedre arbeidsdeling og flyt i sykehusene. Seminaret samlet 76 deltagere fra Helse Midt-Norge. Mer enn tjue postere ble presentert. Oppsummering og erfaring fra konferansene er beskrevet i kapittel Ventetidsstatistikk og nasjonale kvalitetsindikatorer I oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet ble det anbefalt å benytte tilgjengelig ventetidsstatistikk og relevante kvalitetsindikatorer som strykning av planlagte operasjoner i utredningen. Ventetidsstatistikk finnes på frittsykehusvalg.no. Nettsiden gir en oppdatert oversikt over forventet ventetid for ulike behandlinger ved flere behandlingssteder. Forventet ventetid uttrykker behandlingsstedenes skjønnsmessige vurdering av hvor lang tid de lavest prioriterte pasientene maksimalt kommer til å vente på utredning, behandling eller innleggelse. Helsemyndighetene ønsker bedre kunnskap og informasjon om kvaliteten på behandlingen som gis i helsetjenesten. Nasjonale kvalitetsindikatorer er presentert på helsenorge.no. Kvalitetsindikatorer sier noe om kvaliteten på de områdene i helsetjenesten som måles. Det finnes kvalitetsindikatorer knyttet til diagnoser, behandling av kreft, psykisk helse og rus, fødsel og utsettelse av operasjon. Det er foreløpig ikke utarbeidet kvalitetsindikatorer for bildediagnostikk eller laboratorietjenester. Resultater av funn fra ventetidsstatistikk og nasjonale kvalitetsindikatorer er beskrevet i kapittel 2.3. HElsedirektoratets arbeid 13

15 1.2.4 Samtale med ledere i helseforetak Offentlig publisert ventetidsstatistikk viser store forskjeller mellom helseforetakene. For kreftpasienter er det et overordnet mål at 80 prosent av pasientene skal ha startet behandling innen 20 dager etter at henvisningen er mottatt (helsenorge.no). Svært få helseforetak oppnår dette målet. Enkelte helseforetak viser imidlertid positive trender. For å kartlegge hvilke faktorer som har bidratt til dette, ble noen ledere kontaktet per telefon og spurt hvilke tiltak som var igangsatt Litteratur I forbindelse med Helsedirektoratets første delrapport om oppgavedeling ble det gjort et betydelig litteratursøk. Noe av litteraturen er benyttet videre i denne utredningen. I tillegg er det samlet inn noen evalueringsrapporter fra gjennomførte prosjekter og søk på internett. Benyttet litteratur er nevnt i referanselisten i kapittel Metodevurderinger Denne utredningen baserer seg på samtale med enkeltpersoner om kartlegging av oppgavedelingsprosjekter, kvalitetsindikatorer og ventetider ved enkelte sykehus. Utredningen er dermed ikke et forskningsbasert arbeid, men må betraktes som en kvalitativ oversikt over oppgavedeling som verktøy i enkelte norske helseforetak. Gjennomført questback i denne utredningen ble med hensikt sendt kun til de som allerede hadde svart at de hadde hatt effekt av oppgavedeling. Svært få av prosjektene er evaluert skriftlig, og det var derfor ønskelig å få avdekket om eller hvordan denne endringen var målt og dokumentert. Tilgjengelig ventetidsstatistikk og kvalitetsindikatorer kan gi en pekepinn på kvaliteten i norske helseforetak. Statistikken er imidlertid ikke detaljert nok til å kunne fastslå at eventuelle forbedringer skyldes endret oppgavedeling, selv om slike prosjekter vært gjennomført i helseforetaket. 14 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

16 2. RESULTATER 2.1 Questback Tidligere gjennomført questback Helsedirektoratets rapport om erfaringer med endret oppgavedeling (2013) er publisert på helsedirektoratet.no. Spørreundersøkelse i form av questback ble sendt til de fire regionale helseforetakene (RHF) og videresendt i linjen til Helseforetakene (HF) til fagdirektører eller andre ledere som kunne svare på spørsmålene. Det kom inn 112 tilbakemeldinger. Resultatene viste at mange har erfaring med endret oppgavedeling. Årsaken til at de fleste velger å gjennomføre slike endringsprosjekter, er et behov for å benytte personalressursene fleksibelt for å få til mer effektiv pasientbehandling og bedre drift. De fleste svarte bekreftende på at de hadde oppnådd det de ønsket, det vil si kortere ventetid, færre flaskehalser, mer effektiv pasientbehandling og arbeidsflyt. Kommentarene videre gikk ut på at man hadde oppnådd større fleksibilitet, et tettere og tydeligere samarbeid mellom profesjoner, økt jobbtilfredshet og frigjort tid til andre gjøremål. Oppsummert kan man si at de fleste som hadde gjennomført endring i oppgavedeling var fornøyd med resultatet og ville fortsette å bruke dette som verktøy for å gi bedre pasientbehandling og mer effektiv drift. Opprettholdelse av kvalitet og pasientsikkerhet var nevnt som suksesskriterium og betingelse for videreføring Oppfølgingsquestback Manglende skriftlige evalueringer av prosjektene fra forrige spørreundersøkelse, gjorde tallfesting av effekten av endret oppgavedeling vanskelig. En gruppe respondenter fra første spørreundersøkelser hadde svart at de hadde oppnådd ønsket effekt på ventetid og/eller flaskehalser. Noen av disse hadde også skrevet inn sin epostadresse slik at det var mulig å stille oppfølgingsspørsmål. For å få avklart hvordan effekten var målt og dokumentert, fikk denne gruppen respondenter tilsendt en ny spørreundersøkelse med spørsmål om dette. Den nye spørreundersøkelsen ble sendt til trettitre respondenter. Det kom inn tjueen svar. Resultater 15

17 Hvordan er effekten av oppgavedeling dokumentert/målt? Svaralternativer Antall Det ble gjennomført måling av frigjort tid for enkelte personellgrupper. 0 Det ble gjennomført måling av antall strykninger på operasjoner før og etter endringen. 1 Det ble gjennomført måling av inntekter før og etter endringen ble iverksatt. 1 Det ble gjennomført måling av svartid før og etter endringen ble iverksatt (laboratoriesvar, 1 bildediagnostikk). Det ble gjennomført måling av ventetid før og etter endringen ble iverksatt. 2 Det ble gjennomført måling av antall pasienter til behandling/operasjon/undersøkelse før og 2 etter endringen. Det er hverken dokumentert eller målt. 5 Det er ikke dokumentert, men erfart effekt. 12 Annet Se kommentar Kommentarer til måling/dokumentasjon: Vi har ikke målt på annet enn ventetider, men vi ser at organiseringen av arbeidet fra radiolog over til radiograf med videreutdanning i ultralyd har hatt effekt også på andre typer undersøkelser enn ultralyd i og med at legetid ble frigitt. Radiologene blir fristilt til andre oppgaver som ellers hadde måttet vente. Vi har startet opp med et lokalt kvalitetsregister- skal starte systematisk analyse når vi har tilstrekkelig antall pasienter samlet i registeret, det vil si fra 2014 En mastergrad under bearbeidelse Vi har så langt ikke definert hva vi skal måle Vi har ikke endret så mye, så det er ikke målt heller. Vi tar kontroller og oppfølging av håndskader. Vi har et potensiale i forhold til å frigi legetid, spesielt kirurgene Vi er i ferd med å dokumentere effekt på flere av våre tiltak Pågående prosjekt med beskrivende radiografer er akkurat påbegynt (utdanning i England). Avdelingen ser nå på om vi kan finne aktuelle indikatorer for måling når radiografene skal inn i ordinære rutiner fra sommeren Aktuelle områder å måle kan være o kvalitet på beskrivelser o sammenligning av tidsbruk for beskrivelser ved hhv radiograf og radiolog o svartid i avdelingen o bruk av eksterne granskningstjenester Evaluering, dokumentasjon og deling av informasjon jobber vi med nå, og det blir hovedsatsingsområdet for 2014 Hvilke andre endringer i samme periode kan ha påvirket resultatet? Svaralternativer Antall Ingen 7 Ny kompetanse ansatt i avdelingen 4 Flere ansatte 3 Ekstra økonomiske bevilgninger 4 Færre pasienter henvist 2 Annet Se kommentar Kommentarer til eventuelle andre, sammenfallende endringer: Bevisst satsing på kompetanseheving prosjektmidler brukt til forskningssykepleier 50 % Regionen har tilført oss økonomisk støtte blant annet til innleie av arbeidskraft 16 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

18 Ergoterapeut med spesialkompetanse på hånd er ansatt Vi har økt sykepleiebemanningen for å få størst mulig effekt av oppgavedelingen Andre kommentarer: Svært beskjeden effekt. Mest «snakkis», lite vunnet i praksis. Fanesak for ledere som hevder at dette er fremtiden. Jeg er uenig. Vi må primært satse på at ansatte jobber med kvalitetsforbedringer innen sitt eget fag (f.eks. radiografer og sykepleiere). Jobbglidning tar fokus bort fra den faglige stoltheten for egen gruppe. Vi har i mange år hatt MS-sykepleier, slagsykepleier, parkinson- og epilepsisykepleier som har hatt egne polikliniske konsultasjoner og sammen med lege. Det samme på reumatologisk poliklinikk der sykepleier gjør bentetthetsmåling. Vi hadde ikke kunne hatt så mange ulike tilbud på poliklinikken hadde vi ikke hatt sykepleiere. Vi har nå startet med ergoterapeut i slagpoliklinikk og logoped der det er behov for det. Vi har også diskutert mer oppgavedeling i sengepost, mellom fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier, men det er ikke lett å endre på da de ikke er organisert under en leder, oversykepleier, sjeffysioterapeut og sjefergoterapeut. Et prosjekt som ser på sengepostene er under planlegging og vi kjem til å ta det opp der. Denne spørreundersøkelsen ble bare sendt til mottakere som på forhånd hadde svart at de hadde hatt en positiv effekt på ventetider og flaskehalser. Likevel kan kun et fåtall (7) dokumentere effekten ved hjelp av målinger før og etter. De andre baserer sin uttalelse på opplevd effekt. Spørreundersøkelsen ga dermed en bekreftelse på at lite dokumentasjon foreligger. 2.2 Referat fra konferanser og seminarer NSH konferanse om oppgavedeling i sykehus Norsk sykehus- og helsetjenesteforening (NSH) arrangerte konferanse i Oslo kongressenter september Konferansen hadde 190 deltagere fra hele landet. Alle foredragene fra konferansen er publisert på Styreleder i NSH, innledet med å etterlyse fokus på oppgavedeling fra ledere. Styring, organisasjon og ledelse blir stadig viktig fremover. Det er behov for en ny, annen kompetanse som ikke er statisk, men som har en fremoverlent holdning i møte med fremtidens behov. Det ble holdt en rekke presentasjoner som fremhevet utfordringene vi står overfor med hensyn til helsepersonellmangel, økt etterspørsel og økende forventninger. Det ble fremhevet at kompetansen man får i grunnutdannelsen ikke lenger er tilstrekkelig, det må tilleggskompetanse til for å fylle spesialistoppgavene. Utdanningsinstitusjonene synes å bidra lite til oppgavedeling. De var i svært liten grad representert på konferansen. På den ene siden er det behov for en sterk profesjonskultur og godt kvalitetsarbeid samtidig som det er viktig å dele kunnskap, og «spille hverandre gode». Resultater 17

19 Ved oppgavedeling skal noen motta og andre gi fra seg oppgaver. Det er når man skal avgi oppgaver at ting blir truende og vanskelig. Oppgavedeling fungerer som regel bedre på den lokale arbeidsplass enn i utdanningssystemet og i sentrale organisasjoner. Kvalitetssikring er viktig. Kvalitet sikres imidlertid ikke automatisk ved hjelp av tittel eller profesjon uansett hvem som utfører oppgaven. For å lykkes med oppgavedeling må man tenke helhetlig, utenfor egne referanserammer. Kunnskapssenteret presenterte sin forskningsrapport vedrørende effekt av oppgavedeling (kunnskapssenteret.no). De fant at det er gjort svært lite forskning på området. Jan Grund reflekterte rundt oppgavedeling og ledelse (nsh.no). Helsearbeid bygger dels på vitenskap og dels på skjønn. For å få en god organisering må det tas hensyn til både pasientorienterte, politiske, økonomiske, faglige og utdanningspolitiske logikker. Målet må være at rett pasient blir behandlet til rett tid på rett sted. Et dilemma er at fagområder bør ha mulighet til å samles i sine fagmiljøer, samtidig som de av hensyn til pasientene bør være organisert tverrfaglig. Følgende kritiske suksessfaktorer ble nevnt av en av foredragsholderne: Godt lederskap-støtte, veiledning, teamarbeid, samhandlingsarenaer- både horisontalt og vertikalt, kulturbygging basert på verdier og faglighet, politikk, lederskap og fag på samme lag, endringskompetanse. Representant fra Ministry of Social affairs and Health i Finland delte sine erfaringer vedrørende Advanced Nurse Practintioner (ANP) i Finland der de har laget en plan for sykepleiers rolle gjennom nasjonale helsepolitiske programmer. Programmet er godkjent av regjeringen og beskriver blant annet hvordan sykepleier og lege kan arbeide sammen i team. Flere helseforetak presenterte erfaringer fra pågående prosjekter og delte verdifull kunnskap med tilhørerne. Ale foredragene ligger tilgjengelig på nsh.no. Andre konferansedag startet med en paneldebatt under tittelen: Tanker og føringer for fremtiden hvem bør gjøre hva? Deltagere i panelet var ledere for de fleste fagforeningene innen helse: Norsk radiografforbund, Norsk radiologisk forening, Legeforeningen, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Delta og Norsk Fysioterapeutforbund Jobbglidningsseminar i Helse Midt-Norge Helse Midt-Norge RHF har fordelt 20 millioner kroner hvert år siden 2012 til en rekke prosjekter knyttet til jobbgliding og faglig utvikling i helseforetakene i regionen. Prosjektene styres og gjennomføres i det enkelte helseforetak og handler i stor grad om utviklings- og endringsarbeid i helseforetakene og samarbeid med primærhelsetjeneste og kommuner og omhandler også endret oppgavedeling mellom helsepersonell. 18 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

20 Konstituert fagdirektør Henrik Sandbu uttaler på Helse Midt-Norges hjemmeside: «Vi trenger å henge med i utviklingen og levere stadig bedre behandling med de ressursene vi har. Helsepersonell vokser ikke på trær, så vi er nødt til å finne måter å organisere oss på slik at vi kan gjøre mest mulig med de folkene vi har Ny kunnskap og teknologi gjør at vi kan behandle flere pasienter enn før om vi finner arbeidsmåter og oppgavefordeling som passer. De prosjektene vi setter i gang nå skal prøve ut nye måter å jobbe på. Vi skal evaluere og se om de var de riktige måtene, eller om vi må gjøre andre tilpasninger. Det viktige nå er å starte prosessen med endring og lære oss å tenke nytt» (helse-midt.no). Helse Midt-Norge ønsket blant annet å redusere antallet unødige henvisninger til spesialisthelsetjenesten, overføre flere kontroller til kommunehelsetjenesten samt bedre samhandlingen mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste. Betingelse for tildeling av midler var at prosjektene skulle føre til varig endring i praksis. Seminaret 24. september var ment å være en oppfølging av jobbglidningsprosjekter som hadde blitt tildelt prosjektmidler fra Helse Midt-Norge i 2012 og Det ble presentert 24 posterprosjekter der flere handlet om forbedring av pasientforløp på grunn av endret oppgavedeling mellom helsepersonell. Mange av prosjektene var fortsatt i en tidlig fase og ennå ikke ferdig evaluert. Flere av prosjektene omhandlet kontroll av pasienter på riktig omsorgsnivå, og overføring av pasientoppfølging til fastlege, helsesøster eller hjemmetjeneste, og hvordan man kan sikre ivaretagelse av pasientsikkerhet og kvalitet ved opplæring og kompetanseoverføring fra spesialist- til primærhelsetjeneste. Rett behandling på rett nivå til rett tid er grunntanken bak flere av disse prosjektene. En poster omhandlet ekkokardiografi, en ultralydundersøkelse av hjertet som ofte utføres i utredning av hjertepasienter. Etterspørselen av denne undersøkelsen er økende. To sykepleiere gjennomførte videreutdanning i ultralyd av hjerte/kar ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST). De utførte deretter ekkokardiografiske undersøkelser og laget utkast til beskrivelse. Tiltaket førte til økt kapasitet ved ekkolaboratoriet, men førte også til behov for overlegekompetanse innen ekkokardiografi for veiledning og kontrasignering. Endringene har medført at antall utførte undersøkelser har økt. Det var foreløpig ikke gjennomført undersøkelser som viste om tiltaket hadde påvirket undersøkelseskvalitet og pasientsikkerhet. Andre prosjekter omhandlet overføring av oppgaver fra lege til sykepleier ved poliklinikker, både hjertesviktpoliklinikk, reumatologisk og urologisk poliklinikk. Konklusjonen er økt kapasitet og frigjort legetid til andre pasientgrupper. Det rapporteres om «glidende overgang» mellom yrkesgruppene der pasientene kan gli fra lege til sykepleier men også tilbake igjen. Tett kontakt mellom sykepleier og lege skaper trygghet og tillit blant de involverte. Resultater 19

21 Ett prosjekt omhandlet fysioterapeutdrevet poliklinikk for pasienter med spondylartritt. Formålet var å bedre kvaliteten på oppfølging og behandling av pasienter med spondylartritt, endre ressursbruk med jobbglidning fra lege til fysioterapeut og redusere ventelister. Prosjektet startet høsten 2013 med forventet evaluering etter ett år. helse-midt.no har laget en temaside om jobbglidning «hvordan jobbe smartere, raskere og bedre?» Det er også i gang et prosjekt med overføring av legeoppgaver til bioingeniører ved Patologisk avdeling. De fleste prosjektene er fortsatt i gjennomføringsfasen og har enda ikke blitt evaluert. Det er derfor for tidlig å si sikkert om endret oppgavedeling/jobbglidning har ført til bedre pasientbehandling og kortere ventetider, til det er datagrunnlaget for lite. Erfaringene hittil tyder imidlertid på at dette vil bli resultatet for mange av prosjektene. Det blir spennende å følge disse prosjektene videre. 2.3 Ventetid og kvalitetsindikatorer Ventetid Informasjonstjenesten Fritt Sykehusvalg Norge med nettstedet frittsykehusvalg.no og telefontjeneste har vært operativ siden mai Informasjonstjenesten skal bidra til at pasienter skal kunne velge sykehus på et informert grunnlag. Helsedirektoratet har utgitt en veileder for skjønnsmessig fastsettelse av forventet ventetid med vedlegg for rapportering til Fritt sykehusvalg Norge for fysisk helse, psykisk helse og rus og avhengighet. Veilederen gir en samlet oversikt over Helsedirektoratets retningslinjer for rapportering av forventet ventetid til Fritt sykehusvalg Norge. Veilederen er godkjent av Helse og omsorgsdepartementet (helsedirektoratet.no). Forventet ventetid uttrykker behandlingsstedenes skjønnsmessige vurdering av hvor lang tid de lavest prioriterte pasientene maksimalt kommer til å vente på utredning, dagbehandling/ poliklinisk behandling eller innleggelse. Ventetiden oppgis i antall uker. Forventet ventetid fastsettes skjønnsmessig med utgangspunkt i de retningslinjer som fremgår i Helsedirektoratets veiledere. Alle henvisninger til sykehus eller behandlingssteder vurderes individuelt. Pasienter med samme diagnose kan få ulike ventetider, avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad og andre faktorer som er spesielle for den enkelte. Ventetidene for den enkelte pasient blir fastsatt individuelt. Ventetidene som presenteres er veiledende. De skal være et grunnlag for å skille mellom sykehus og er ikke en garantert ventetid for hver pasient. De regionale helseforetakene har det overordnede ansvar for oppdatering og kvalitetssikring av ventetidsdata for egne institusjoner. Ventetider innenfor et sykehus varierer også betydelig over tid, avhengig av for eksempel permisjoner eller ferieavvikling. 20 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

22 Rapportering av forventet ventetid til Fritt sykehusvalg Norge må skilles fra rapportering til Norsk Pasientregister (NPR). Data til NPR fremskaffes ved automatisk uttrekk fra pasientadministrative systemer. NPR er et av Norges sentrale helseregistre og blir drevet av Helsedirektoratet. Ventelistetall blir publisert månedlig og tertialvis mens aktivitetsdata blir publisert tertialvis eller årlig avhengig av fagområde. Rapportene publiseres på helsedirektoratet.no. Når pasienter får henvisning til eller behandling i spesialisthelsetjenesten, blir en rekke opplysninger registrert ved behandlingsstedet. Et utvalg av disse opplysningene sendes til NPR. Både de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet ønsker at forventet ventetid etter hvert skal erstattes med faktisk ventetid. For å få til dette må det etableres elektroniske systemer som viser reell ventetid til ledige timer for utredning og behandling Kvalitetsindikatorer En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, på kvalitet og sier noe om kvaliteten på det området som måles. Formålet med de nasjonale kvalitetsindikatorene er å gi publikum og brukerne, helsepersonell og ledere informasjon om kvaliteten på tjenestetilbudet innen enkelte områder av spesialisthelsetjenesten. Kvalitetsindikatorer kan benyttes til å overvåke og følge med på helsetjenestens struktur, organisasjon, viktige aspekter ved pasientforløpet, samt resultat av helsetjenestens ytelser for pasientene. Helsetjenesten kan bruker dette i sitt forbedringsarbeid. Indikatorer kan sjelden stå alene, men kan brukes som ledd i en samlet vurdering. Nasjonale kvalitetsindikatorer publiseres på helsenorge.no. Det er vanlig å dele inn i tre typer indikatorer: Strukturindikatorer (rammer og ressurser, kompetanse, tilgjengelig utstyr, registre m.m.), prosessindikatorer (aktiviteter i pasientforløpet f. eks. diagnostikk, behandling), resultatindikatorer (overlevelse, helsegevinst, tilfredshet m.m.). Måling av kvalitet i helsetjenesten er til dels ulikt i land vi ofte sammenligner oss med. I Sverige, Danmark, Nederland, England, Frankrike, Tyskland, USA og Canada er det utviklet omfattende indikatorsett innenfor viktige kliniske tilstander og pasientgrupper i befolkningen. I Norge mangler man i dag gode sammenlignbare data om kvaliteten for store deler av helsetjenesten. Informasjonen som samles inn er stort sett knyttet til økonomiske investeringer og resultater i form av aktivitet og produktivitet. På mange andre områder mangler systematisk informasjon om hva slags behandling pasientene har fått, hvilken kvalitet disse tjenestene har og hvilke behandlingsresultater man oppnår. Det pågår et stort og omfattende arbeid for å fremskaffe gode indikatorer for å måle kvalitet. Tabell 1 viser nasjonale kvalitetsindikatorer for fysiske sykdommer pr Resultater 21

23 Kvalitetsindikatorer knyttet til diagnoser Generelle kvalitetsindikatorer Startet behandling av kreft Fem års overlevelse etter kreft. Ventetider og utsettelse av operasjon Trombolysebehandling ved blodpropp i hjernen Behandling av hjerneslag Lårhalsbrudd operert innen 48 timer Behandling av lårhalsbrudd Amputasjoner blant pasienter med diabetes Behandling av hjerteinfarkt 30 dagers total overlevelse etter innleggelse på sykehus Tilbakemelding (epikrise) sendt innen 7 dager Andel korridorpasienter på sykehus Pasienterfaringer med somatiske sykehus i 2011 Reinnleggelser av eldre Individuell plan i barnerehabilitering Sykehusinfeksjoner Startet behandling av tykktarmskreft innen 20 dager Startet behandling av lungekreft innen 20 dager Viser andel pasienter år med blodpropp i hjernen som har fått behandling med trombolyse, en intravenøs medisin som løser opp blodpropp. Viser overlevelse 30 dager etter sykehusinnleggelse for hjerneslag og kan si noe om sannsynligheten for å overleve Viser andelen pasienter over 65 år med lårhalsbrudd som blir operert i løpet av 48 timer etter innleggelse. Viser overlevelse 30 dager etter sykehusinnleggelse for lårhalsbrudd Måler pasienter med diabetesdiagnose som bruker blodsukkersenkende medikamenter og som har måttet amputere en tå, fot eller et ben på grunn av diabetes. Viser overlevelse 30 dager etter sykehusinnleggelse for hjerteinfarkt Måler sannsynligheten for overlevelse 30 dager etter sykehusinnleggelse uansett årsak til innleggelsen. Kan si noe om sannsynligheten for å overleve. Viser andel epikriser sendt fra sykehusene etter utskrivning av pasienter. Når pasienter blir liggende på gangen, får de ikke best mulig behandling og pleie. Se hvor mange korridorpasienter ditt sykehus har. Erfaringer fra pasienter som har vært innlagt på sykehus, er en viktig indikator for kvaliteten ved sykehusene. Sannsynligheten for at eldre pasienter legges inn igjen på sykehus innen 30 dager etter utskrivning er beregnet til 14,5 prosent. Det er forskjeller mellom sykehus og kommuner Viser andel pasienter som har fått utarbeidet individuell plan sammenlignet med totalt antall pasienter behandlet ved enheten. Måler andel sykehusinfeksjoner blant alle innlagte pasienter på et gitt tidspunkt, og sier indirekte noe om hvor sannsynlig det er at du som pasient skal få en sykehusinfeksjon hvis du blir innlagt på sykehus Viser andel pasienter hvor behandling er startet innen 20 arbeidsdager etter at sykehuset mottok henvisning for tykktarmskreft. Viser andel pasienter hvor behandling er startet innen 20 arbeidsdager etter at sykehuset mottok henvisning for lungekreft Behandling av brystkreft De som har brystkreft skal starte behandling innen 20 arbeidsdager etter at sykehuset har fått henvisningen deres. Fem års overlevelse etter Viser overlevelse etter tykktarmskreft tykktarmskreft Fem års overlevelse etter Viser overlevelse etter endetarmskreft tykktarmskreft Fem års overlevelse etter Viser overlevelse etter lungekreft lungekreft Fem års overlevelse etter Viser overlevelse etter brystkreft brystkreft Fem års overlevelse etter Viser overlevelse etter prostatakreft prostatakreft Utsettelse av planlagte Måler andel utsatte operasjoner i løpet av ett år operasjoner Tabell 1: Nasjonale kvalitetsindikatorer for fysiske sykdommer 22 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

24 Tolkningen av kvalitetsindikatorer kan være komplisert. Datakvalitet og målemetode kan variere, og dataene er ikke bedre enn det som blir rapportert inn fra hvert behandlingssted. Foreløpig er det ikke gode nok rapporteringsrutiner på alle områder. Publisering av data vil imidlertid øke oppmerksomheten rundt innrapporteringen fra helsetjenesten, og vil dermed over tid gi grunnlag for utvikling og forbedring av datakvaliteten. Dataene vil også være påvirket av både indre og ytre forhold, som f.eks. pasientenes aldersfordeling, hvor syke pasientene på sykehuset er og funksjonsfordelingen mellom sykehus. I tillegg til kvalitetsindikatorene for fysisk helse, finnes det flere nasjonale kvalitetsindikatorer innen Psykisk helse og rus samt Fødsel. Flere indikatorer er under utarbeidelse. Det finnes ingen kvalitetsindikatorer for bildediagnostikk eller laboratorietjenester. Ventetid på disse tjenestene vil være inkludert i ventetid for behandling av f.eks. ulike kreft-typer. For kreftpasienter er det et overordnet mål at 80 prosent av pasientene skal starte behandling innen 20 dager etter at henvisning er mottatt Utsettelse av planlagte operasjoner Nasjonal kvalitetsindikator for utsettelse av planlagte operasjoner er en generell kvalitetsindikator som ikke kan brytes ned på ulike pasient- eller diagnosegrupper. Denne indikatoren måler andel utsatte operasjoner i løpet av et år. Indikatoren gir et bilde av behandlingsstedets evne til planlegging og gjennomføring. Med utsettelser fra operasjonsprogrammet menes at en planlagt operasjon ikke blir gjennomført den dagen pasienten er satt opp på programmet. Utsettelser fra planlagt operasjonsprogram er en uønsket praksis. For pasienten er det en negativ opplevelse å få utsatt operasjonen. I tillegg legger operasjonsvirksomhet beslag på store ressurser i helseforetakene. Det er viktig at aktiviteten planlegges og gjennomføres slik at ressursene blir optimalt utnyttet. For helseforetakene medfører utsettelser kostnad i form av ekstra liggedøgn for pasienten før operasjonen samt økning i ventetid. Det kan være ulike årsaker til at en pasient får utsatt sin operasjon, blant annet at noen behandlingssteder har mange øyeblikkelig hjelp-operasjoner. Andre faktorer kan være personellmangel, ufullstendig undersøkelse av pasienten før operasjon og urealistisk operasjonsprogram. Akutt sykdom hos pasienten kan også være årsak til utsettelse, eller at pasienten har glemt å varsle sitt fravær av ulik årsak. På landsbasis ble 6,0 prosent av planlagte operasjoner utsatt i 1. tertial Dette er stabilt sammenliknet med tilsvarende tertial i 2012, hvor andelen var på 6,1 prosent. Helse Vest har Resultater 23

25 lavest andel utsettelser med en andel på 6,2 prosent, mens Helse Midt-Norge har den høyeste andelen med 7,1 prosent. Oversikt over behandlingssteder på helsenorge.no viser at andel utsettelser pr varierer mellom 0,4 % (privat institusjon) og 14 %. Fire private institusjoner samt ett offentlig sykehus er «flinkest» med mindre enn 1,3 % utsatte operasjoner ved siste måling. Det offentlige sykehuset drev elektiv virksomhet innen ortopedi. En samtale med direktøren ved dette offentlige sykehuset som ved siste rapporteringsperiode hadde bare 1 % utsatte operasjoner, avdekket at sykehuset hadde hatt betydelig fokus på å få ned andel utsettelser den siste tiden. Fokus var spesielt rettet mot forberedelse av pasientene før de ble innlagt til operasjon. Pasientene ble innkalt til for-undersøkelse noen dager før innleggelse der man kvalitetssikret at alle undersøkelser, laboratorieprøver og bildediagnostikk var tatt, og at pasienten ikke led av andre sykdommer som kunne hindre operasjon. I tillegg deltok pasientene på egne, felles informasjonsmøter sammen med andre med samme diagnose. Konsekvensen av å sette fokus på pasient- og arbeidsflyt var at andel utsatte operasjoner gikk ned fra 5-6 % til 1 % (se figur). Personalet jobbet i tverrfaglige team og bidro til at alt var godt forberedt før operasjonsdagen. Figur 1: Andel utsettelser av planlagte operasjoner over tid ved et behandlingssted i Helse Vest. Figur 1 viser andel utsatte planlagte operasjoner ved et helseforetak. Siste måling inkluderer ikke et helt år, men gir likevel en pekepinn på at gjennomførte forbedringstiltak virker. Operasjonsteamet ved sykehuset bestod av kirurg, anestesilege, anestesisykepleier, to operasjonssykepleiere og en renholdsassistent. Ledelsen hadde foreslått at det kunne være nok med bare èn operasjonssykepleier til stede ved operasjonene, men dette hadde vært vanskelig å 24 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

26 gjennomføre. Utsettelser på grunn av personalmangel forekom svært sjelden. De greide stort sett å bemanne opp dersom det oppstod sykdom eller lignende blant personalet. Dette bidro også til lav andel utsatte operasjoner. Årsaken til suksessen med reduksjon av andel utsatte operasjoner ved dette offentlige sykehuset, var i følge klinikkleder, at ledelsen hadde satt betydelig fokus på pasientforberedelser i god tid før operasjon. Endret oppgavedeling mellom helsepersonell var også delvis gjennomført ved at sykepleier hadde overtatt en ekstra poliklinisk forberedelsessamtale med pasienten, men dette var ikke den viktigste årsaken til den positive utviklingen. Ved dette sykehuset hadde fysioterapeut hadde overtatt en del kontroller fra lege etter operasjon. Dette var de veldig tilfredse med, selv om det for dem virker ulogisk og lite motiverende at sykehuset blir fratatt inntekter når oppgaven overlates fra lege til fysioterapeut. Sykehuset som er nevnt ovenfor, har lykkes i å forbedre pasientflyt og arbeidsflyt ved hjelp av å rette fokus mot forbedringer i hvert enkelt ledd i logistikken. I tillegg er viktigheten av teamarbeid blitt synliggjort. I dette tilfelle kan det synes som om nytt fokus på arbeids- og pasientflyt samt utvikling og etablering av tverrfaglige team har hatt god effekt på kvalitetsforbedring og reduserte ventetider Bildediagnostikk Bildediagnostikk blir av mange betraktet som en flaskehals i utredning og behandling av pasienter. Overlege Paal F. Brunsvig ved Oslo universitetssykehus (OUS) problematiserer dette i et foredrag torsdag 19. April 2012 der han påpeker at radiologi er en flaskehals og at gapet mellom ønsket bildediagnostisk tilgjengelighet og dagens virkelighet, er stort (Brunsvig 2012). Brunsvig presenterte en ønskeliste overfor radiologi der de blant annet ønsker ubegrensede ressurser, ingen ventetid, raske svar på undersøkelsene, høyt volum og spisskompetanse. Onkologenes opplevelse av tjenestetilbudet innen radiologi var at mange kreftpasienter må vente flere måneder på radiologisvar og risikerer å få feil behandling på grunn av dette. I et brev til Fylkesmannen varslet onkologene om stadig reduksjon i tilbudet. Her skriver de at kreftpasienter har stort behov for radiologiske undersøkelser, både for å utelukke spredning av kreft og for å vurdere effekt av behandling. Kreftpasienter opplever ofte at de ikke får radiologiske undersøkelser til ønsket tid. Konsekvensen av dette er ineffektiv behandling i en forlenget periode. Regionalt fagråd for kreft ledet av Kjell Magne Tveit konkluderte med det samme i sin presentasjon av fagrådets arbeid (Tveit 2012). Resultater 25

27 Fagrådet hadde fått i oppdrag å utrede problemstillingene knyttet til sammenhengende behandlingsforløp og forslag til maksimal ventetid i de ulike utrednings- og behandlingsfasene og gi en selvstendig tilrådning. Fagrådet arbeidet med hvordan man skulle få flere pasienter raskere gjennom utredning og behandling. Man forsøkte å identifisere flaskehalsene, hva som hindrer en rask gjennomstrømning og hva som kunne gjøres. Identifiserte basisutfordringer var knyttet til kompliserte pasienter som ofte krysser ulike helseforetaksgrenser. Et annet tema var problem med prioriteringer. Hvis kreft skal prioriteres høyere, hva skal da nedprioriteres? Fagrådet mente at dette er avgjørelser som må tas på høyt nivå. Manglende felles IKT-system og manglende utredningskapasitet innen patologi, endoskopi og bildediagnostikk (spesielt PET/CT), påpekes som et gjennomgående problem. I tillegg nevnes varierende kvalitet undersøkelser og protokoller og behov for standardisering. Re-granskning og gjentatte undersøkelser bidrar også til flaskehalser. Det fremkom et tydelig ønske om økt satsning på flaskehalser som radiologi og patologi for å få pasientene raskere gjennom utredningsfasen. Rådet foreslo også opprettelse av «forløpskoordinatorer» som kan sikre god logistikk. Fagråd for kreft kom ikke med noen anbefalinger vedrørende endret oppgavedeling mellom helsepersonell for å skape raskere og bedre pasientbehandling. Leder for rådet, Kjell Magne Tveit, uttaler at det ble diskutert for patologi og radiologi, men at dette ikke ble utredet nærmere. NIFU-rapport: «Glidende overgang flaskehalser og oppgavedeling innen bildediagnostikk» Norsk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har fått i oppdrag fra Norsk Radiografforbund (NRF) å utarbeide en rapport vedrørende oppgavedeling og flaskehalser innen bildediagnostikk. Rapporten har tittelen: «Glidende overgang flaskehalser og oppgavedeling innen bildediagnostikk» og blir klar i slutten av november Noen av hovedkonklusjonene ble presentert på NRFs 40-årsjubileum 30. oktober av prosjektleder og assisterende direktør i NIFU. NIFU konkluderer med at bildediagnostikk utgjør en flaskehals mange steder i landet. Å gjøre noe med den vil gi et bedre helsetilbud (Tidsskrift Hold pusten ) Økning i radiologkapasitet nevnes som et tiltak for å fjerne flaskehalsen. Litteraturen viser imidlertid at ingen land har klart å utdanne seg ut av denne typen flaskehals. Outsourcing og import av radiologer ble også lansert som mulige tiltak. Reduksjon av potensiell overbehandling kan være et annet virkemiddel, men dette anses ikke som en sannsynlig strategi. 26 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

28 Ifølge NIFU-forskerne er det via oppgavedeling at man enklest kan komme noen vei. Oppgavedeling er noe som har foregått hele tiden, helt fra Hippokrates' tid. Ut fra de dataene som foreligger, synes det som om det er størst potensial i å gjøre noe med flaskehalsen med nye måter å organisere arbeidet på. Pasientsikkerhet har vært sentralt under utarbeidelsen av rapporten. NIFU har så langt ikke funnet noe som tyder på at den oppgavedelingen man har sett i Norge og internasjonalt, er skadelig eller svekker tilbudet til pasientene. Det understrekes imidlertid at lite materiale og metodiske svakheter ved en del av forskningsgrunnlaget kan svekke denne konklusjonen. Rapporten belyser videre spørsmålet om hvordan man best kan gå frem for å lykkes med oppgavedeling. Det går ikke av seg selv, men det må legges aktivt til rette. Konvensjonell røntgen trekkes frem som området med størst potensial, mens CT og MR plasseres i motsatt ende av skalaen. Rapportforfatterne har også sett på erfaringene med hvordan oppgavedeling foregår. Hva skal til for å lykkes og hvilke faktorer fremmer og hemmer endringsprosessene. Personlige egenskaper, god kontakt mellom radiologer og radiografer skaper gjensidig avhengighet og respekt og fører til best mulig utnyttelse av kompetanse for å løse felles oppgave. Små, tette team og å jobbe sammen rundt en problemstilling, fremmer ny organisering og ny oppgavedeling. Oppgavedeling skjer oftere i små fagmiljøer enn i store linjeorganisasjoner. En felles konsensusforståelse hvor man sammen forsøker å forstå hverandre, utvikle tillit og felles interesser er et suksesskriterium. Redusert ventetid som resultat av endret oppgavedeling eksempel fra Helse Midt-Norge Ventetiden varierer mye mellom de ulike helseforetak. Som eksempel kan det nevnes at ventetidsdata for ultralyd (UL) viser en variasjon på en til seksten uker. Det er ikke utviklet nasjonale kvalitetsindikatorer for bildediagnostikk. Ved ett av helseforetakene i Helse Midt-Norge var ventetid for UL fire uker ved siste rapportering Siden januar 2012 har ventetiden blitt redusert fra fjorten uker til fire (se figur 2). Årsaken til den betydelige reduksjonen i ventetid kan tilbakeføres til at sykehuset har ansatt en radiograf med videreutdanning i ultralyd (RVU), også kalt sonograf, som har overtatt oppgaver fra radiologer. Radiografen kom i tillegg til den øvrige staben. Etterspørsel etter undersøkelser, spesielt MR, UL og CT har økt betydelig de siste årene mens antall radiologer ikke har økt tilsvarende. Selv om ansettelse av RVU medførte en økning av staben, mener sykehuset likevel at endret oppgavedeling fra radiolog til radiograf har vært den viktigste årsaken til den reduserte ventetiden (helse-midt.no). Radiografen utfører alle ledd i ultralydundersøkelsene, fra vurdering av henvisning, innkalling av pasient, utførelse av UL-undersøkelsen, forfatte og signere svar. I tillegg har radiografen også medansvar for opplæring av leger i spesialisering (LIS). Resultater 27

29 Figur 2: Ventetid på ultralyd, utvikling over tid. Prosjektet konkluderer med at ventelistene er redusert fra fjorten til fire uker på grunn av endret oppgavedeling fra radiolog til RVU/sonograf. Opplæringstilbudet til LIS er blitt bedre i tillegg til frigjøring av radiologkapasitet til andre oppgaver. Sonografens har overtatt ansvaret for enklere ultralydoppgaver, og arbeidet er blitt godt mottatt av radiologer og klinikere. Dette prosjektet ble støttet av jobbglidningsmidler fra Helse Midt-Norge. Prosjektets gode resultater vil trolig gi varige endringer i praksis Behandling av kreft Det finnes tre nasjonale kvalitetsindikatorer for behandling av kreft: Oppstart av behandling av brystkreft, lungekreft og tykktarmskreft. Indikatoren uttrykker prosentandelen av kreftpasientene som har startet første behandling innen 20 arbeidsdager fra mottatt henvisning. Tiden måles i antall arbeidsdager fra sykehuset har mottatt henvisningen til pasienten har fått første behandling i form av enten kirurgisk inngrep, cellegiftbehandling eller strålebehandling. Det er et overordnet mål at 80 prosent av pasientene skal ha startet behandling innen 20 dager. Behandlingsstedet som presenteres er det behandlingsstedet som har registrert første behandling for pasienten. Har pasienten blitt overført fra ett sykehus til ett annet vil mottaksdatoen være ved det første sykehuset. 28 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

30 Figur 3: frittsykehusvalg.no - ventetider Lungekreft På landsbasis fikk 37,4 prosent av pasienter behandling for lungekreft innen 20 dager i perioden januar til april 2013 (1. tertial), en økning fra 36,5 prosent i tilsvarende periode i Helse Vest hadde høyest andel på 48,7 prosent i perioden januar til april Helse Sør-Øst hadde lavest andel med 31,4 prosent. Helse Nord hadde 42,2 og Helse Midt-Norge hadde 40,5 prosent. Median antall arbeidsdager fra mottatt henvisning til første behandling for lungekreft var på landsbasis 27 arbeidsdager i perioden januar til april 2013, en reduksjon på 2 arbeidsdager fra samme periode i Statistikk fra helsenorge.no for perioden januar til april 2013, viste at ett helseforetak i Helse Midt-Norge har hatt økning i andel lungekreftpasienter som fikk startet behandling innen 20 dager. I siste periode ble 85,7 % av pasientene behandlet innen 20 dager. En telefonsamtale med ansvarlig overlege avdekket at sykehuset alltid hadde hatt fokus på gode pasientforløp, men at de selv aldri hadde hatt ventetid på behandling. Han mente at den ventetiden som har vært dokumentert tidligere, skyldtes venting på vevsprøvesvar (patologi) (Tidsskrift Bioingeniøren) og bildediagnostikk, spesielt PET (Positron Emisjons Tomografi) (petsenteret.no) Begge disse er avgjørende for valg av riktig behandling. Vevsprøver sendes bort til et annet sykehus innen samme RHF, og svartiden derfra som tidligere hadde vært over to uker, hadde blitt betydelig kortere og var nå nede i under en uke. For å få PET-undersøkelse måtte pasienter tidligere henvises til Helse Sør-Øst eller Helse Vest. Stort sett gikk det greit å få time, men på grunn av kapasitetsmangel tok det svært lang tid å få svar på undersøkelsen. Nå har sykehuset begynt å bruke et privat institutt som har betydelig kortere svartid. I tillegg har man fått nyetablert PETtilbud i eget RHF. Overlegen mente at disse faktorene bidro sterkt til at andel pasienter som fikk startet opp behandling innen 20 dager hadde økt. Resultater 29

31 Figuren nedenfor er hentet fra helsenorge.no og viser utviklingen i andel lungekreftpasienter som fikk startet behandling innen 20 dager fra Statistikken viser at andel pasienter som får startet behandling for lungekreft innen 20 dager, varierer betydelig mellom de ulike helseforetakene. Tallene varierer også over tid. Selv om tallene viser en betydelig forbedring i behandlingskapasiteten for enkelte foretak, er det vanskelig å konkludere med at dette skyldes ett enkelt tiltak som for eksempel endret oppgavedeling, siden svært mange faktorer kan påvirke resultatene, blant annet mengden pasienter som kommer til utredning. Figuren nedenfor viser oversikt over andel lungekreftpasienter som fikk startet behandling innen 20 dager i perioden januar til april Figur 4: Oppstart behandling for lungekreft, andel pasienter, siste rapporteringsperiode frittsykehusvalg.no og helsenorge.no kan gi tall og oversikter som kan si noe om forventede ventetider og andel pasienter som oppnår behandling innen fastsatte mål. Selv om tallene kan spores til behandlingssted og diagnose, viser denne utredningen at dataene ikke er detaljerte nok til å kunne fastslå direkte årsaker til endringer over tid. Data for ventetider og kvalitetsindikatorer kan med andre ord ikke benyttes til å si noe om effekten av endret oppgavedeling. 30 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014. Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 01.10.2014 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2014/2/012 Øystein Fjelldal, Øyvind Aas Styresak 69/14 O Nasjonale kvalitetsindikatorer

Detaljer

Status for kvalitet i Helse Nord

Status for kvalitet i Helse Nord Status for kvalitet i Helse Nord Styreseminar Helse Nord RHF, 29. 30. oktober 2014 Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold Innhold Nasjonale kvalitetsindikatorer i Helse Nord i et nasjonalt perspektiv og mellom

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Veileder IS-1200 Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Publikasjonens tittel: Utgitt: Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

Kvalitetsbasert finansiering (KBF)

Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Fredrik Arneberg Dagsmøte om Helseøkonomi (NSH) Agenda Bakgrunn Aktørbilde Modell Resultater Verktøy Veien videre 2 Hva betyr kvalitet for deg? Og bedre skal det bli. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring

Detaljer

Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset

Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset Direktøren Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandler: Barthold Vonen, Jan Terje Henriksen, Tonje E Hansen Saksnr.: 2014/1610 Dato: 04.12.2014

Detaljer

Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K

Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K Nasjonalt topplederprogram Nina Jamissen Oktober 2013 Bakgrunn og problemstilling Nordlandssykehuset Bodø moderniseres, bygges ut og står foran

Detaljer

Arbeidslivets forventninger til god kvalitet på utdannede kandidater. hva helsetjenestene trenger for å takle sine utfordringer fremover

Arbeidslivets forventninger til god kvalitet på utdannede kandidater. hva helsetjenestene trenger for å takle sine utfordringer fremover Arbeidslivets forventninger til god kvalitet på utdannede kandidater hva helsetjenestene trenger for å takle sine utfordringer fremover Adm.dir. Gunnar Bovim Helse Midt-Norge RHF 24. Mai 2012 Bedre helse

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Anne Hafstad, prosjektdirektør 28 pakkeforløp 26 organspesifikke forløp 1 metastaser uten kjent utgangspunkt 1 diagnostisk pakkeforløp 1. januar

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Kvalitetsbasert finansiering (KBF) og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem (NKI-system)

Kvalitetsbasert finansiering (KBF) og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem (NKI-system) Kvalitetsbasert finansiering (KBF) og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem (NKI-system) Regional leder og samarbeidskonferanse 2014, Helse Nord RHF Helsedirektoratet, Seniorrådgiver Janne Lind, 26.mars 2014

Detaljer

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Innlegg Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helsedirektoratet 15. desember kl. 10.00. Innledning ved Bent Høie 1 Kjære alle sammen, Fjorårets presentasjon av resultatene

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Dagens Medisin Kreftkonferanse 23. april 2015 Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet Bindinger Oslo universitetssykehus: Fagdirektør

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Vedlegg 1: Oversikt over krav til rapportering

Vedlegg 1: Oversikt over krav til rapportering Vedlegg 1: Oversikt over krav til rapportering Rapporteres per måned eller per tertial Aktivitet Styringsparameter Mål Rapportering Jf.. Oppdragsdok. HOD Kap 3 Aktivitet Antall produserte DRG-poeng Kap

Detaljer

Medisinske kvalitetsregistre

Medisinske kvalitetsregistre Medisinske kvalitetsregistre Et Et viktig verktøy for kvalitetsforbedring Bent Indredavik Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre i Norge Prosjektleder for Norsk hjerneslagregister

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer til nytte for hvem?

Nasjonale kvalitetsindikatorer til nytte for hvem? Nasjonale kvalitetsindikatorer til nytte for hvem? NSH konferanse 10. februar 2006 Per Skretting Sosial- og helsedirektoratet Bakgrunn og føringer nasjonale kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Styresak 45-2016 Nasjonale kvalitetsindikatorer - publisert 03.05.16

Styresak 45-2016 Nasjonale kvalitetsindikatorer - publisert 03.05.16 Direktøren Styresak 45-2016 Nasjonale kvalitetsindikatorer - publisert 03.05.16 Saksbehandler: Beate Sørslett, Jan Terje Henriksen Dato dok: 08.05.2016 Møtedato: 19.05.2016 Vår ref: 2016/1280-2 Vedlegg

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Skjema for søknad om prosjektmidler

Skjema for søknad om prosjektmidler Skjema for søknad om prosjektmidler Tittel: Sammendrag Prosjektsøknad Norsk gruppe for konservativ av tilnærming anal- og rektalfunksjonsproblemer, inkludert pilot for kvalitetsregister Analinkontinens

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.12.2013 Sak nr: 064/2013 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Anita Schumacher Sakstittel: Nasjonale kvalitetsindikatorer tiltak for å nå målene om forløpstider

Detaljer

Styringsparametre helsefag - Oversikt krav til rapportering 2011

Styringsparametre helsefag - Oversikt krav til rapportering 2011 Vedlegg 1 Styringsparametre helsefag - Oversikt krav til rapportering 2011 Oversikt er basert på mål og krav fra og egne indikatorer i. Bestiller Ventetider og fristbrudd Mål 2011 Datakilde Rapporteringsfrekvens

Detaljer

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»?

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Forsikringskonferansen 29. januar 2013 Administrerende direktør Grethe Aasved Aleris Helse AS Innhold 1. Om Aleris Helse 2. Feltanalyse trender og

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Status nasjonalt og erfaringer på tvers av regionene Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet 28. oktober 2015 Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen.

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen. 1 1. Innledning Helse Vest RHF (Helse Vest) har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven 2-1a ansvar for å yte spesialisthelsetjenester til befolkningen i Helseregionen Vest. Dette ansvaret ivaretas

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 55/15 Rapportering på eiers styringskrav per 1. tertial 2015 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Torbjørg Vanvik Saksmappe 2014/498 Dato for styremøte 17. og

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Pakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015

Pakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015 Pakkeforløp for kreft Regional brukerkonferanse 2015 Konteksten Nasjonal kreftstrategi 2013 2017 Målområder: En mer brukerorientert kreftomsorg Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp Norge

Detaljer

Kvalitetsindikatorer fra NPR-meldingen. v/ Daniel Nguyen; Norsk pasientregister (dan@helsedir.no)

Kvalitetsindikatorer fra NPR-meldingen. v/ Daniel Nguyen; Norsk pasientregister (dan@helsedir.no) Kvalitetsindikatorer fra NPR-meldingen v/ Daniel Nguyen; Norsk pasientregister (dan@helsedir.no) Agenda Formål Hva er en kvalitetsindikator? Kvalitetsindikatorer og NPR-meldingen Problemstillinger knyttet

Detaljer

innen psykisk helsearbeid og rus i kommunene 2013 til

innen psykisk helsearbeid og rus i kommunene 2013 til Utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer t i t innen psykisk helsearbeid og rus i kommunene 2013 til Trond Hatling Leder Forbehold og oss Mine vurderinger Helsedirektoratet kan ha andre vurderinger

Detaljer

Bruk av registerdata til utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer

Bruk av registerdata til utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer Bruk av registerdata til utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer Helse og kvalitetsregisterkonferansen, Radisson Blu Hotel Plaza, Oslo 14. mars 2014 Hanne Narbuvold, Avdelingsdirektør Helsedirektoratet

Detaljer

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Mål: Styrke kvalitet og pasientsikkerhet i kreftbehandlingen Møte oppdragsdokumentets krav og forventninger Være i stand til

Detaljer

Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF To viktige premisser 1. I Første avsnitt av kapittelet om 20-dagersregelen i de nasjonale handlingsprogrammene

Detaljer

Er rolleutvidelser for radiografer en god ide?

Er rolleutvidelser for radiografer en god ide? Er rolleutvidelser for radiografer en god ide? Anna Pettersen forbundsleder Norsk Radiografforbund Radiografiens dag 8.november 2007 Høgskolen i Gjøvik Bør radiografer gis utvidede roller? (stikkord fra

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 August 2015 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER... 3 2. TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER

Detaljer

Pakkeforløp for kreft. Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Helse Sør-Øst RHF 14.

Pakkeforløp for kreft. Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Helse Sør-Øst RHF 14. Pakkeforløp for kreft Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Helse Sør-Øst RHF 14. Januar 2015 Hva er et pakkeforløp? Et pakkeforløp er et standard

Detaljer

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang Jobbe i et sykehus Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell,

Detaljer

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus Nytt fra Helsedirektoratet Avdelingsdirektør Gitte Huus Tromsø 19.05.15 Veldig kort om. Forebygging, behandling og oppfølging i kommunene Noen utvalgte oppdrag som Helsedirektoratet jobber med - Prøveprosjekt

Detaljer

Norsk kreftbehandling

Norsk kreftbehandling Norsk kreftbehandling strategi, virkemidler og mål Kjell Magne Tveit Disclosures Avdelingsleder Avdeling for kreftbehandling, OUS fra 2009 (1997) Professor i onkologi, UiO, fra 2002 Støtte til egeninitiert

Detaljer

Prosjekt: Jobbglidning innen bildediagnostikk ved Sykehuset Levanger, Ultralydundersøkelser utført av radiograf Fra legeoppgave til radiografoppgave.

Prosjekt: Jobbglidning innen bildediagnostikk ved Sykehuset Levanger, Ultralydundersøkelser utført av radiograf Fra legeoppgave til radiografoppgave. Med. Serv. klinikk Avd. for bildediagnostikk v/ Gunnvor O. Brandseth Sykehuset Levanger Postboks 333 N-7601 LEVANGER E-post: postmottak@hnt.no www.hnt.no Telefon: 74 09 80 00 Telefaks: 74 09 85 00 Org.nr:

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 18. desember 2014 Saksbehandler: Fagdirektør Vedlegg: SAK 72/2014 ARBEID MED PASIENTFORLØP - PAKKEFORLØP FOR KREFT Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelse

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter?

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Prosjekt ventetid Samarbeidsprosjekt mellom Kontoret for Fritt sykehusvalg og Sykehuset Østfold Bakgrunn manglende måloppnåelse om ingen langtidsventende pasienter

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN

Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN 1 Innhold 1. Introduksjon side.3 2. Formål med prosjektet side.4 3. Prosjektorganisering side.5

Detaljer

1. Styret tar gjennomgangen av implementering av pakkeforløp for kreft til orientering.

1. Styret tar gjennomgangen av implementering av pakkeforløp for kreft til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 22.01.15 SAK NR 005 2015 IMPLEMENTERING AV PAKKEFORLØP FOR KREFT Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar gjennomgangen av implementering av pakkeforløp for kreft til orientering.

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2008. Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2008. Norsk pasientregister IS-8/2009 Ventetider og pasientrettigheter 2008 Norsk pasientregister Heftets tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2008 Utgitt: 02/2009 Bestillingsnummer: IS-8/2009 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Pasienterfaringsprosjektet

Pasienterfaringsprosjektet 1 Pasienterfaringsprosjektet - en del av forbedringsprogrammet 2011-2013 2 Orientering Mål, mandat og løsning Hvilke svar får vi, og får vi svar på det vi spør om? Kan pasienterfaringene bidra til forbedringer?

Detaljer

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Endringsoppgave: Oppgavedeling i urologisk poliklinikk. Nasjonalt topplederprogram. Hege Rolstad Skjæveland

Endringsoppgave: Oppgavedeling i urologisk poliklinikk. Nasjonalt topplederprogram. Hege Rolstad Skjæveland Endringsoppgave: Oppgavedeling i urologisk poliklinikk Nasjonalt topplederprogram Hege Rolstad Skjæveland Sandnes, 26.1.2016 1 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Ifølge Nasjonal helse-

Detaljer

Medisinske kvalitetsregistre

Medisinske kvalitetsregistre Medisinske kvalitetsregistre Et viktig verktøy for kvalitetsforbedring ( i helsetjenesten) Bent Indredavik Faglig leder for Norsk hjerneslagregister Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

Nytt i ISF 2014 m.m. DRG-forum 4. november 2013

Nytt i ISF 2014 m.m. DRG-forum 4. november 2013 Nytt i ISF 2014 m.m. DRG-forum 4. november 2013 1 Disposisjon Kl 10.00 Nytt i ISF 2014 m.m.; ved Eva Wensaas Kl 10.30 Kostnadsvektene; ved Jostein Bandlien Kl 11.00 Nytt i kodeverkene; ved Øystein Hebnes

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 069-2014 ORIENTERINGSSAK: STRATEGI FOR UTVIKLING AV SAMARBEIDET MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE YTERE AV HELSETJENESTER

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon

Detaljer

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 Hva jeg skal snakke om U@ordringer sea fra Helsedirektoratet innen psykisk helsevern for barn og unge AkGvitetsdata Planlegging av retningslinje

Detaljer

KONTORET FOR FRITT SYKEHUSVALG

KONTORET FOR FRITT SYKEHUSVALG Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. KONTORET FOR FRITT SYKEHUSVALG RESPEKT

Detaljer

Tiltakene skal prosjektorganiseres. Søknad og prosjektbeskrivelse bør inneholde: Jobbglidning

Tiltakene skal prosjektorganiseres. Søknad og prosjektbeskrivelse bør inneholde: Jobbglidning Helse Midt-Norge Avdeling for helsefag, forskning og utdanning Omstilling 2012-2017 Helse Midt-Norge vil stimulere prosjekter som bidrar til nye måter å løse oppgavene på. Stikkord: Jobbglidning; færre

Detaljer

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009 STYREMØTE 24. august 2009 Side 1 av 5 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009 Sammendrag: Innholdet i LGG og risikovurderingen baserer

Detaljer

Valg av variabler og design

Valg av variabler og design Valg av variabler og design Lena Ringstad Olsen, Nasjonalt Servicemiljø/SKDE Hild Fjærtoft, Norsk Hjerneslagregister Helse og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Innhold Viktigheten av design og valg av

Detaljer

Hvordan kan data fra kvalitetsregistre. Barthold Vonen NLSH

Hvordan kan data fra kvalitetsregistre. Barthold Vonen NLSH Hvordan kan data fra kvalitetsregistre brukes? Barthold Vonen NLSH Disposisjon Bruk av registerdata i en klinisk avdeling Kvalitetsregisterdata som basis for nasjonale retningslinjer Foretakets bruk av

Detaljer

Saksframlegg VENTETIDER OG FRISTBRUDD. Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 020-2015. Forslag til vedtak:

Saksframlegg VENTETIDER OG FRISTBRUDD. Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 020-2015. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 020-2015 VENTETIDER OG FRISTBRUDD Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen om arbeidet med ventetid og fristbrudd

Detaljer

Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid. Statusrapport til styremøte i Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013

Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid. Statusrapport til styremøte i Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013 Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid Statusrapport til styremøte i 20. juni 2013 2 Tittel på rapporten 1 Status i arbeidet Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Nye tjenester i godkjenningsordningen Fritt behandlingsvalg - Høring

Nye tjenester i godkjenningsordningen Fritt behandlingsvalg - Høring v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway HDIR Verden 17970933 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 16/3741-20 Saksbehandler: Bente Hatling Dato: 18.04.2016

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

NBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014

NBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014 NBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014 Helsedirektoratet seniorrådgiver Jin Marte Øvreeide avdeling psykisk helsevern og rus SAMDATA 2013 Ressursinnsats Stabile personellrater totalt siste år (siden 2006)

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Strategisk samarbeid om utdanning og forskning

Strategisk samarbeid om utdanning og forskning Strategisk samarbeid om utdanning og forskning Fellesmøte mellom USAM og HSAM 21. februar 2014 i Tromsø Sveinung Aune, HR-direktør i Helse Midt-Norge RHF Silje Paulsen, rådgiver utdanning i Helse Midt-Norge

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser Helse Stavanger HF Tjenestens innhold: Bør utarbeide en bedre beskrivelse

Detaljer