Høgskolen i Telemark UTREDNINGSNOTAT OM UNIVERSITETSSATSINGEN OG ALTERNATIVE UTVIKLINGSSCENARIER
|
|
- Tomas Bendik Halvorsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Høgskolen i Telemark UTREDNINGSNOTAT OM UNIVERSITETSSATSINGEN OG ALTERNATIVE UTVIKLINGSSCENARIER Februar 2010
2 1 Rammebetingelsene Staten som eier stiller økende krav til norske universiteter og høyskoler om å tilby utdannings-, forsknings- og formidlingstjenester med større effektivitet, høyere kvalitet og bedre relevans. Effektivitetskravene gjelder felles for statlige virksomheter. Kvalitets- og relevanskravene har dels sin bakgrunn i den generelle, globale samfunnsutviklingen med en åpen økonomi og fri flyt av varer og tjenester og dels mer sektorspesifikt i resultater fra nasjonale og internasjonale evalueringer. Det har blitt avdekket at flere studieprogrammer og noen forskningsmiljøer ikke når opp til forventede standarder. Noe sviktende resultatoppnåelse på enkelte områder kan vanskelig forklares fullt ut med manglende ressurstildeling. Sammenliknet med mange andre land, disponerer universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) i Norge forholdsmessig store offentlige ressurser til tjenesteproduksjon (nær 25 mrd. kroner i vedtatt statsbudsjett for 2010). Budsjettsituasjonen oppfattes likevel som stram. For å stimulere institusjonene til å oppfylle årlige resultatkrav, har det nasjonale finansieringssystemet blitt utviklet fra vektlegging av innsatsfaktorer til fokus på resultatoppnåelse innen utdanning, med åpen ressursramme der hver institusjon konkurrerer med seg selv, og forskning, med lukket ramme og reallokering av ressurser til de institusjonene som oppnår best resultater. Finansieringssystemet, som nylig er revidert, forsterker denne utviklingen med videreutviklede insentivordninger mot en stor grad av resultatbasert ressurstildeling. Formidling inngår så langt ikke som resultatbasert tildelingsmodul i finansieringssystemet. Institusjonenes handlingsrom har dessuten blitt utvidet, med økt institusjonell autonomi innen fagutvikling, organisering og finansiering som konsekvens, men det bestrides hvor stort handlingsrommet faktisk er og et eget utvalg utreder nå dette spørsmålet. Utvidet handlingsrom har i alle fall medført skjerpet konkurranse om studenter, personale, oppdrag og økonomiske ressurser. Bevilgende myndigheter venter at utvidet handlingsrom blir benyttet strategisk til å utvikle mer samarbeid, klarere arbeidsdeling og sterkere faglig konsentrasjon i UH-sektoren gjennom frivillige prosesser og godt lederskap. Det underliggende element i den sammenheng er kravet til kvalitet, som nå også kommer klart til uttrykk i Kunnskapsdepartementets (KDs) forslag om økte kvalitetsstandarder ved etablering og drift av nye doktorgradsstudium. Når statsbevilgningen blir knapp, må ny fagutvikling for en stor del finansieres gjennom eksterne midler utenom statsbudsjettet. Slik utvikler det seg nye regionale, nasjonale og internasjonale konkurransearenaer, senest en ordning med regionale forskningsfond. De institusjonene som kommer til å lykkes på de nye arenaene ved for eksempel å hente inn midler til forskning fra Norges forskningsråd og EU-systemet, å legge til rette for kommersialisering av forskningsresultater, å tilby oppdragsforskning, oppdragsutdanning og betalingsstudier, for en del gjennom omfattende bruk av e-læring, og å sikre seg ulike former for fonds, gaver og donasjoner, vil få et konkurransefortrinn framfor andre. Utenom de gamle universitetsbyene (Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø) har så langt særlig regioner som Rogaland, Agder, Nordland, Oppland og Hedmark vært spesielt aktive og dyktige. Dersom utviklingen fortsetter som nå, vil disse regionene tiltrekke seg de mest talentfulle ungdommene og den mest kompetente arbeidskraften. I et lite land er talent og kompetanse begrenset. Resultatet vil kunne bli enda større regionale forskjeller i årene framover om ikke motkrefter settes inn. Telemark scorer i dag lavt på en rekke viktige indikatorer. Dette betyr at skal Telemark lykkes med en god regional utvikling i en krevende tid, må det løftes i flokk og våges å satse. Kunnskapsutvikling og kompetanseoppbygging må stå sentralt i en slik satsing. 2
3 Kort sagt: Gitt dagens rammebetingelser, må mulighetene for videreutvikling av en tung utdanningsog forskningsinstitusjon i fylket gripes. Universitetsetablering eller utvikling av universitetsfunksjoner er et nærliggende utviklingsalternativ. 2 Universitetsvisjonen 2.1 Breddeuniversiteter vs. Nye universiteter De klassiske breddeuniversitetene har en lang historie. I europeisk sammenheng trekkes trådene tilbake til etableringen av Universitetet i Bologna i Disse universitetene har selvsagt også gjennomlevd store endringer i takt med den generelle samfunnsutviklingen. Imidlertid har grunnleggende struktur og overordnede mål holdt seg forbausende sterkt gjennom tidene. Det kan observeres nasjonale modeller blant breddeuniversitetene. I europeisk sammenheng kan for eksempel den tyske, humboldtske modellen, etter opphavsmannen professor Wilhelm von Humboldt, karakteriseres gjennom dens vektlegging av trekk som frihets- og sannhetssøking og utviklingen av laboratorier og seminarer som læringsarenaer. Den franske universitetsmodellen framstår til sammenligning med noe strengere disiplin og kontroll av alle sider ved universitetslivet. Universitetene i Oxford og Cambridge har mest til felles med den humboldtske modellen og har sterkt understreket viktigheten av forskning som et universitets fremste kjennetegn. I senere tid har også breddeuniversitetene møtt store utfordringer, bl.a. som et resultat av økende industrialisering, urbanisering, demokratisering og utjevning. De fleste av dem har utviklet seg fra elite- til masseutdanningsinstitusjoner. I Norge er universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø klassiske universiteter som er godt faglig utbygd både i bredden og i høyden og som er etablerte gjennom politiske beslutningsprosesser. De har en rekke fakulteter og et stort omfang av grunnforskning og doktorgradsutdanninger. Etter den nylige innorganiseringen av Høgskolen i Tromsø i Universitetet i Tromsø gjennom virksomhetsoverdragelse framstår imidlertid Universitetet i Tromsø nå som en blandingsmodell med et visst omfang av tradisjonelle høgskoleprofesjonsutdanninger som supplement til klassiske universitetsstudier. Det moderne, postindustrielle kunnskaps- og kommunikasjonssamfunnet har dannet grobunn for framveksten av nye universiteter i Europa og ellers. Disse universitetene har en tydelig faglig profil, bygges ikke like sterkt ut i bredden, og vektlegger bl.a. omstillingsorientering, markedstenkning, entreprenørskap, og bidrag til regional utvikling og verdiskaping. Forskningen står imidlertid også her sterkt. Gjennom en endring av universitets- og høyskoleloven i 2003 ble det åpnet for at norske høyskoler kan rekategoriseres som universiteter ved å oppfylle visse minimumskrav (for eksempel rett til å tildele doktorgrad på minst fire områder (PhD-programmer)). Universitetene i Agder og Stavanger og Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås er norske eksempler på slike rekategoriserte, nye universiteter. Det er et nytt universitet av den sistnevnte typen det kan være aktuelt å søke å få etablert i Telemark. En slik institusjon vil være attraktiv for personale og studenter og for regionalt samfunns- og næringsliv. 3
4 2.2 Hvorfor universitet i Telemark Samfunns- og næringsliv blir stadig mer kunnskapsintensivt, kompetansebasert og internasjonalt orientert. I en slik situasjon stilles det betydelig økte krav til kunnskapsutvikling, kostnadseffektivisering, kommersialiseringskompetanse, og innovasjons- og omstillingsevne også lokalt og regionalt for at det høye velferdsnivået skal kunne opprettholdes og videreutvikles. Et universitet lokalisert i en region vil være av stor betydning for at denne regionen skal kunne øke sitt renommé, styrke sin identitet, foredle sin kultur, og utvikle et framtidsrettet og konkurransedyktig samfunns- og næringsliv. En livskraftig region, med kort avstand til et solid kunnskapsmiljø, vil være attraktiv som etableringssted, arbeidssted, bosted og studiested. Universitetet vil i seg selv rekruttere og beholde høyt kvalifisert personale, og dermed kunne knytte til seg de aller beste. Et velfungerende og konstruktivt samspill mellom universitetet og regionens aktører representerer her selve dynamikken og motoren i en positiv regional utvikling med et minimum av transaksjonskostnader. Hovedmålet for HiTs universitetsplaner vil ut fra dette være å sikre Telemarksregionen det kompetansegrunnlaget som skal til for å gi regionen økt vekst og ny utvikling slik at den kan mobilisere sine fortrinn og møte morgendagens utfordringer. Kunnskapsflyten mellom lærested og regionalt samfunns- og næringsliv fremmes gjennom et lokalt forankret universitet som har fokus rettet mot samarbeid og kunnskapsdeling. Et universitet i Telemark vil dessuten i enda sterkere grad enn dagens høgskole kunne knytte regionen tettere opp mot store nasjonale og internasjonale kunnskapsnettverk. Universitetsstatus vil også styrke institusjonens og regionens posisjon i det internasjonale utdannings- og forskningssamarbeidet. Dette vil igjen virke stimulerende og utviklende på andre forskningsmiljøer i regionen. Dermed oppnås positive synergieffekter av en universitetsetablering. Universitetsstatus vil ellers medføre at HiT får delegert myndighet på flere områder enn i dag fra KD, på linje med de øvrige universiteter, bl.a. rett til å etablere og nedlegge mastergradsstudier og å tilsette i postdoctorstillinger. Dermed utvides handlingsrommet ytterligere, og mulighetene til en omstillingsorientert, faglig utvikling økes. HiT er i seg selv en stor arbeidsplass i fylket med ca. 570 ansatte (525 heltidsårsverk) og ca studenter. HiT har i dag over flere studenter enn da høgskolen ble etablert i HiT er en stor økonomisk og faglig aktør i Telemark, med aktiviteter som gir betydelige ringvirkninger for regionalt samfunns- og næringsliv. I en kunderelasjon kjøper høgskolen varer og tjenester og etterspør praksisplasser. I en leverandørrelasjon leverer høgskolen ferdig utdannede kandidater og deltidsarbeidskraft i form av studenter, utøver oppdragsforskning, samt tilbyr etter- og videreutdanningstjenester og ulike kurstilbud. I en samarbeidsrelasjon leverer høgskolen forsknings- og utviklingsarbeid (FoU), og bidrar gjennom dette til å utvikle potensielle nye arbeidsplasser. Med et budsjett på over 500 mill kroner og en multiplikatoreffekt på 4 gir dette en økonomisk effekt for Telemark på over 2 mrd kroner årlig. Til tross for sitt relativt lave folketall, har Telemark en høgskole med langt flere studieplasser og større faglig bredde og tyngde enn mange av sine konkurrerende regioner. Denne posisjonen trues imidlertid nå av nye rammebetingelser og utviklingstrender, jf. avsnitt 1. Ikke minst skjerpes konkurransen om studenter kraftig. Studentrekrutteringen utgjør hovedgrunnlaget for HiTs virksomhet, og det er grunn til å tro at universitetsstatus for dagens høgskole i seg selv vil styrke studentrekrutteringen til Telemark betydelig. Hovedkonkurrent for HiT i den sammenheng er Oslo som studiested. Oslos andel av søkerne til ledige studieplasser har økt markert de siste årene. Av det totale tallet på søkere fra Telemark til høyere utdanning gjennom Samordna opptak i 2009, er det flere som har søkt seg til universitet og høgskoler i Oslo enn til HiT. 4
5 På denne bakgrunn arbeides det nå aktivt med nye universitetsetableringer også i flere andre regioner i tillegg til de etableringer som alt har funnet sted i Stavanger, i Agder og på Ås, for eksempel i Nordland, Bergen, Oslo/Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold, og Oppland og Hedmark. Samlet sett betyr dette at det i løpet av relativt kort tid vil bli flere universiteter og færre statlige høgskoler i Norge. Uten universitetsstatus vil derfor både HiT og Telemarksregionen svekke sin konkurranseposisjon i en tid da denne bør styrkes. Et felles løft for å utvikle HiT til universitet vil kunne bety en kraftig vitalisering, økt verdiskaping og styrket identitet for Telemarksregionen. 2.3 Hva slags universitet? Et universitet i Telemark vil på alle virksomhetsområder framstå med betydelig styrket kompetanse sammenlignet med dagens høgskole. Dette vil også gjelde innenfor de store profesjonsutdanningsområdene (lærerutdanning, helse- og sosialfaglig utdanning og ingeniørutdanning). Forskning og utvikling (FoU) av høyere kvalitet og med større relevans vil kunne utføres. Regionen vil dermed få tilført kompetanse som vil bidra sterkt til forskningsbasert innovasjon og økt verdiskaping. Institusjon og region vil sammen kunne møte store framtidige utfordringer skapt bl.a. av økende økonomisk, politisk og kulturell globalisering og av internasjonal økonomisk integrasjon. Som alt nevnt, vil imidlertid et universitet i Telemark være av en annen type enn de klassiske breddeuniversitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og for en del Tromsø. Det nye universitetet vil bli klarere faglig profilert, med profesjonsorientering innen helse- og sosialfag, teknologiske fag og lærerutdanning, men også med faglig tyngde innen naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og kulturvitenskapelige fag, og med et særlig ansvar for regionens økonomiske og kulturelle utvikling. Innenfor de fire doktorgradsområdene som kreves for å bli universitet, og som alt er etablert/er under utvikling (prosess-, energi- og automatiseringsteknikk, kulturstudier, økologi og helsefremmende arbeid), vil det også bli utført grunnforskning på høyeste nasjonale og internasjonale nivå. Det er grunn til å tro at et slikt universitet, med den vekt det vil legge på innovasjon, entreprenørskap og e-læring også selv raskere vil kunne omstille sin virksomhet for å møte nye behov enn breddeuniversitetene. 2.4 Hvordan utvikle et universitet i Telemark? Det er så langt definert følgende hovedstrategier for universitetssatsingen i Telemark: 1. Satse tungt innen utvalgte fagområder der HiT skal levere kandidater og forskning på topp nasjonalt og internasjonalt nivå. 2. Samhandle tett og forpliktende med regionale, nasjonale og internasjonale aktører som bidrar til å styrke HiTs utvalgte faglige satsingsområder. 3. Mobilisere regionen til et felles faglig og økonomisk løft Satse tungt innen utvalgte fagområder Det er svært viktig at universitetssatsingen fører til en kvalitetsutvikling ikke bare innenfor PhDområdene, men at den gir en bred kompetanseøkning både for studenter og ansatte på alle nivåer i organisasjonen. Det legges derfor vekt på å utvikle en helhetlig studie- og forskningsportefølje med fagområder som støtter og styrker hverandre. Dette bidrar til at i utgangspunktet små fagmiljøer blir større og mer robuste. Av samme grunn er det viktig å lykkes med at fagmiljøer på tvers i høgskolen blir flinkere til å samhandle og finne felles grensesnitt. 5
6 Den faglige virksomheten i høgskolen kan deles inn i fire hovedområder: Omsorg og forebyggende helse Formidling og læring Kultur og identitet Teknologi, miljø og nyskaping PhD-områder Som alt nevnt har HiT valgt ut følgende fire områder for akkreditering av doktorgradsstudier: 1. Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk (er akkreditert). 2. Kulturstudier: Kjerneområder innenfor (1) kulturforståelse og kulturpolitikk og (2) kulturproduksjon og estetisk praksis (søknad om akkreditering er sendt). 3. Økologi: Kjerneområder innenfor akvatisk og terrestrisk økologi, med særlig vekt på biologisk mangfold, klimaspørsmål, økologiske og evolusjonære prosesser og sammenhengene mellom disse (søknad om akkreditering er sendt). 4. Helsefremmende arbeid: Tverrfaglig forskning innenfor folkehelse, som løfter fram det som kan fremme folks livskvalitet og som skaper gode sosiale livsvilkår. Ny PhD-studier innen formidling og læring? Høgskolen har lang tradisjon og kompetanse for utdanning av lærere. Denne utdannelsen er i rivende utvikling og kompetansekravene økes stadig. Det er vanskelig å se for seg at høgskolen skal utdanne lærere og førskolelærere på topp nasjonalt og internasjonalt nivå i 2020, uten å tilby mastergradsstudium og PhD-studium innen dette området. Det er naturlig at planlegging av et PhDstudium kan starte med det første. En slik supplering vil gi lærerutdanningsmiljøet nødvendig motivasjon for å bidra aktivt i universitetssatsingen. Et PhD-studium innenfor formidling og læring kan utvikles sammen med andre universiteter eller høgskoler. Figur: Modell satsingsområder og hovedstrategier for HiTs vei mot universitet 6
7 2.4.2 Samhandle med regionale, nasjonale og internasjonale aktører Både av faglige og ressursmessige årsaker er det nødvendig å styrke høgskolens nettverk på alle nivåer gjennom tett og forpliktende samhandling. Fordi regionen skal bidra til finansiering av universitetssatsingen er det særlig viktig å styrke den regionale samhandling gjennom videreutvikling av langsiktig og forpliktende samarbeid både med næringsliv og offentlig virksomhet. Samhandlingen må være institusjonelt forankret og koordinert, og samtidig konkret og tungt forankret i fagmiljøene. Universitet alene eller sammen med andre? HiT ønsker å utvikle et robust og konkurransekraftig universitetsmiljø i Telemark. Dette er ikke mulig uten langsiktig og forpliktende samarbeid med andre universiteter. Om dette innebærer sammenslåing med tilsvarende miljøer i en større region, er ikke endelig avklart. Valget av løsning vil imidlertid bli styrt av hvilken modell som i et langsiktig perspektiv gir den beste nytteeffekten for Telemark. Det vises i den sammenheng til avsnitt om alternative utviklingsscenarier for HiT (avsnitt 3) Mobilisere regionen til et felles faglig og økonomisk løft Så langt er det ikke gitt noen signaler om at staten vil bidra økonomisk til utvikling av de nye universitetene i Norge. Universitetssatsingen representerer derfor et stort felles løft for høgskole og region. Høgskolen vil måtte disponere sine økonomiske ressurser effektivt og målrettet. Regionale samarbeidsparter vil ha en avgjørende betydning som finansielle bidragsytere til den kompetansehevingen som kreves. Behovet for regional bistand til etablering av Universitetet i Telemark er totalt beregnet til 90 mill. kroner. Dette temaet er omfattende behandlet i S-sak 76/09 (Prosjektplan for finansiering og forankring av universitetssatsingen), og vil ikke bli nærmere omtalt i dette dokumentet. 3 Alternative utviklingsscenarier I dette avsnittet ser vi nærmere på hvilke utviklingsscenarier som er sannsynlige for HiT, gitt at høgskolen må legge til side planene om universitet i Telemark. Avsnittet bygger på dokumentasjon som har framkommet i forbindelse med høgskolens scenarieverksted på Norsjø hotell januar Forankring og gjennomføring av scenarieverkstedet De mest virkningsfulle scenarieprosjektene er de som forankres bredt i organisasjonen. Ledergruppen ved HiT vedtok derfor å gjennomføre et scenarieverksted med bred forankring i styret, øvrig ledelse og blant hovedtillitsvalgte. Det ble også vedtatt å benytte ekstern prosessbistand. Konsulentselskapet infuture ble valgt etter en anbudsrunde. 35 interne deltakere var til stede på scenarieverkstedet. Det var relativt god representasjon både faglig og geografisk. Oppsummering av scenarieverkstedet Metode og resultater fra scenarieverkstedet er oppsummert i et eget notat vedlagt S-sak 13/10. Tilbakemeldingene fra seminaret var at metoden var god, valgte trender, scenarier og vurderingskriterier var relevante, og resultatene ble derfor rimelig troverdige. Senarieverkstedet ga klare signaler. Ledere og hovedtillitsvalgte i Høgskolen i Telemark konkluderte med at følgende fem trender er de som er av størst viktighet for oss, og hvor vi samtidig ikke har så god beredskap som ønskelig (prioritert rekkefølge): 1. Studentene trekker mot byene 2. Færre og større enheter fra høgskole til universitet 7
8 3. Kommersialisering av forskning blir viktigere enn forskning 4. Stadig større kunnskapskrav 5. Geografiløs utdanning Seminaret konkluderer med at følgende to scenarier skiller seg klart ut fra de andre med henblikk på verdi og gjennomførbarhet: Fusjonert med universitet: Fusjon med Universitetet i Agder ( Sørnorsk universitet ) Nettverk av statlige høgskoler: Telemark, Buskerud, Vestfold og Østfold ( Oslofjorduniversitetet ) Scenariet Universitet alene skåret dårlig på gjennomførbarhet og lavere på verdi enn de to prioriterte hovedmodellene. Et interessant resultat fra verkstedet var ellers at alternativet Statlig høgskole (som i dag) ga lavest uttelling av alle alternativene på verdi for studenter, ansatte og eksterne interessenter. Anbefalinger: HiT bør tone ned aktualiteten av å utvikle et universitet alene og utvikle en mer aktiv strategi for å avklare potensielle partnere med sikte på tettere samarbeid/ fusjon. 8
Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark
Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerStrategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer
Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier
DetaljerAvdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan
Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...
DetaljerHøgskolen i Telemark Styresak
Høgskolen i Telemark Styresak Møtedato: Saksnummer: 07.05.2009 S-sak 11/09 Saksbehandler: Journalnummer: Olav Risholt 2009/124 Status for og videreutvikling av arbeidet med universitetsprosjektet 1 Saken
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid
Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerHolbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill
DetaljerNærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013
Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren Sektor for høyere utdanning
DetaljerHøgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no
Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerStrategi 2024 Høringsutkast
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig
DetaljerSterkere sammen. Strategi for
Sterkere sammen Strategi for 2018 2020 1. januar 2017 fusjonerte Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer til Høgskolen i Innlandet (HINN). Sammen blir vi sterkere. Vår første felles strategi (2018
DetaljerInnspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010
Innspill til strategiarbeid Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Dannelse av handlingsrom Muligheter for å realisere egne oppgaver og mål Utdanning, forskning, formidling, innovasjon Bred dannelsesfunksjon
DetaljerUiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest
UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet
DetaljerSAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens
DetaljerNY MÅLSTRUKTUR FOR UMB
NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring
Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at
DetaljerScenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø
Scenarier for høyere utdanning Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø 1 Rammefaktorer og utviklingstrekk Kunnskap og forskning som produktivkraft (men hva med danning?) Internasjonal konkurranse
DetaljerAasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder
Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger
DetaljerHvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd
Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det
DetaljerNoen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted
Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt
DetaljerFOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING
FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING OM UTREDNINGEN Problemstillinger Er det forhold ved statlig styring av UH-sektoren som
DetaljerRett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?
Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene
DetaljerKunnskap for en bedre verden 1
Kunnskap for en bedre verden 1 Noen sentrale spørsmål fra regjeringen: Bør institusjoner med få søkere og lave studenttall legge ned tilbud som er dekket av andre i regionen? Hvor og hvordan finner og
Detaljer«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH
«Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående
DetaljerFakultet for kunstfag
Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk
DetaljerForskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon
Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Dette er Norge Verdens 121. største land Verdens 24. største økonomi Verdens største statlige
DetaljerStrategisk plan UTKAST
Strategisk plan 15.11.2007 UTKAST Prosess 30. oktober styrebehandling. Styret ønsket en kort strategisk plan og en mer omfattende handlingsplan. November høring internt med behandling i avdelinger, administrasjonen
DetaljerHøring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler
Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser
DetaljerUtfordringer for sektoren
Utfordringer for sektoren Noen viktige tema sett fra UHR Jan I. Haaland Styreleder UHR og rektor NHH Hovedtema UHRs strategi og rolle Noen viktige saksområder Statsbudsjett: Innspill og reaksjoner Studieplasser
DetaljerStrategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016
Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...
DetaljerNærings-ph.d. mars, 2011
Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD
DetaljerHvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?
Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet
DetaljerHiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF
HiOA - søknad om akkreditering som universitet i 2016 HiOA Tredje største utdanningsinstitusjon 17 500 studenter og 1 900 ansatte > 50 bachelorstudier > 30 masterstudier Seks doktorgradsprogrammer Førstelektorprogram
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående
DetaljerSTRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12
STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og
DetaljerPolitisk samarbeid i Innlandet
Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder
DetaljerKunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning
Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler
DetaljerStjernøutvalgets NoU. Stig A. Slørdahl 26. februar 2008
1 Stjernøutvalgets NoU Stig A. Slørdahl 26. februar 2008 2 Dagens situasjon 4 breddeuniversiteter 1 univ sprunget ut fra en vitenskapelig høgskole 2 univ sprunget ut fra høgskoler 5 vitenskapelige høgskoler
DetaljerSamspill om regional forskning noen utfordringer
Samspill om regional forskning noen utfordringer Olav R. Spilling 22. mars 2011 Nasjonal konferanse RFF Samspill om regional forskning noen utfordringer 1. Det regionale samspillet 2. Målene for regionale
DetaljerRektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing
Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for
DetaljerFondenes status og videre utfordringer
Fondenes status og videre utfordringer Regionale forskningsfonds årskonferanse Svolvær 22.-23. mai 2013 Olav R. Spilling Fondenes status og videre utfordringer bidrar de til «forskning i hele landet»?
DetaljerTett samhandling med praksisfeltene skal bringe ny viten og ny praksis inn i en verden med nye utfordringer!
Høgskolen i Oslo og Akershus er unik i nasjonal sammenheng gjennom bredden i profesjonsutdanningene som tilbys, nærheten til praksisfeltene, og mulighetene som gis til fordypning på både master og ph.d
DetaljerForskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB
Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB Sigmund Grønmo Seminar om forskning ved de statlige høyskolene Oslo 21. juni 2007 Universitetenes egenart Hovedansvar for grunnforskning Forskerutdanning
DetaljerSvein Borkhus fylkesrådsleder
Saknr. 11/1623-2 Ark.nr. 243 Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes VRI SØKNAD - ANMODNING OM REGIONAL FINANSIERING OG KOMPETANSEMEGLING FØRSTE HALVÅR 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn
DetaljerNy struktur i universitets- og høyskolesektoren
Statssekretær Bjørn Haugstad Akademikernes frokostseminar, 7. mai 2015 De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Syv punkter
DetaljerHvorfor søke eksterne midler?
Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale
DetaljerKDs rolle i SAK-prosesser. Sverre Rustad Workshop UHR
KDs rolle i SAK-prosesser Sverre Rustad Workshop UHR 02.03.11 Motiver for endring Verden forandrer seg hele tiden status quo er ikke noe alternativ NIFU om HiO/HiAk august 2010: institusjonene ville uansett
Detaljer..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen
..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske
DetaljerTett samhandling med praksisfeltene skal bringe ny viten og ny praksis inn i en verden med nye utfordringer!
Høgskolen i Oslo og Akershus er unik i nasjonal sammenheng gjennom bredden i profesjonsutdanningene som tilbys, nærheten til praksisfeltene og mulighetene som gis til fordypning på både master- og ph.d
DetaljerForskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013
Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Kunnskapstriangelet Utdanning - kompetanse Forskning Innovasjon praksis Mål for FoU
DetaljerStrategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.
Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerUniversitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest)
Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) Rektor Sigmund Grønmo UHRs representantskapsmøte Harstad 28. mai 2008 Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) UH-nett Vest
DetaljerFylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.
Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.april 2015, Bodø Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren Fylkesordfører;
DetaljerPerspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge
Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerNTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet
NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,
DetaljerSvein Borkhus fylkesrådsleder
Saknr. 09/1898-15 Ark.nr. 243 U01 Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINANSIERING 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger
DetaljerSeminar om kravene til studietilbud
Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema
DetaljerVår ref.: 2010/1768. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo. Lillehammer, 30. november 2010
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Lillehammer, 30. november 2010 Vår ref.: 2010/1768 Høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementets brev av 31.08.2010 vedrørende endring av forskriftsbestemmelser
DetaljerStrategi og eksempler ved UiO
Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende
DetaljerStrukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag
Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020 Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Universitets - og høyskolesektoren i Norge 8 universiteter 8 vitenskapelige høgskoler 2 kunsthøgskoler
DetaljerForskrift om endring i studiekvalitetsforskriften
Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)
DetaljerNye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover
Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen
DetaljerVirkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) Midtveisevaluering tilbudskonferanse 6.januar 2012
Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) Midtveisevaluering tilbudskonferanse 6.januar 2012 Agenda Om VRI og Forskningsrådets regionale satsing Midtveisevalueringen Fokus for evalueringen Møteplasser
DetaljerForskningsmeldingen 2013
Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies
DetaljerUNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND
UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i
DetaljerGlobale trender og regionale kompetansebehov i næringslivet
FORANKRET I REGIONAL INDUSTRI OG KOMPETANSE Globale trender og regionale kompetansebehov i næringslivet Regional Planstrategi 14.3.2019. Agnes C. Gundersen, Direktør Møreforsking AS Ledende kunnskapsmiljø
DetaljerDeres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/ Leif Martin Haugen Telefon:
Saksfremlegg Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/17-000 Leif Martin Haugen 15.06.17 &13 Telefon: 414 12 863 Saken skal behandles i følgende utvalg: FSK HØRING - FAGLIG ORGANISERING
DetaljerStrategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014
Strategi SAMVIT Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 US møte 25. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 SAMVITs faglige profil utvikling forvaltning mennesker organis
DetaljerStrategisk plan
Strategisk plan 2013-2016 «Nærhet til kunnskap» Justert strategisk plan 2013 2016 Vedtatt i styremøte 05.12.13 (Foto: Simon Aldra) HiNTs rolle og egenart s samfunnsoppdrag er å utdanne kunnskapsrike og
DetaljerHøgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen
Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 14/3274 1 Vår ref: 2014/959 Dato: 17.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer
DetaljerHelse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU
Helse for en bedre verden Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU SAMFUNNSOPPDRAG Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene i framtidens helsetjeneste,
DetaljerForskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik
Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til
DetaljerForskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen.
Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen. Mål for den nye ingeniørutdanningen i i Litt bakgrunn 1. januar 1977 overtok
Detaljer6. Strukturendringer. 6.1 Stjernø-utvalget
politisk miljø og næringslivet i Rogaland virket som pådrivere og gitt store pengesummer til universitetsutviklingen. 10,11 6. Strukturendringer 6.1 Stjernø-utvalget Mot slutten av 1980-tallet hadde Norge
DetaljerFakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Strategi 2014-2017 VISJON Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis HSL-fakultetet skal ha synlige og aktuelle fagmiljø som gjør
DetaljerVisjon. Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig
Strategi 2017-2021 Visjon Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig HSN er et internasjonalt orientert, regionalt forankret og entreprenørielt universitet. Universitetet har høy internasjonal
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering
Høgskolen i Sørøst-Norge Internasjonalisering 2017-2021 A B lnternasjonaliseringsstrategi for HSN lnternasjonalisering skal være en integrert del av alle sider av virksomheten ved HSN. I et globalt perspektiv
DetaljerKunnskapsdepartementet. Høringssvar - forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling
Kunnskapsdepartementet Deres ref.: 15/5197- Vår ref.: SMR 2. februar 2016 Høringssvar - forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Det vises til høring om endringer i forskrift om kvalitetssikring
DetaljerSamarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune
Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune 01.01.07 31.12.11 1 Bakgrunn for avtalen forankring i partenes strategiske mål 1.1 Trondheim kommune, strategiske mål Trondheim kommune
DetaljerForskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION. Informasjonsmøte om kapasitetsløft Anne Solheim og Marte-Eline Stryken
Forskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION Informasjonsmøte om kapasitetsløft 23.05.2017 Anne Solheim og Marte-Eline Stryken Agenda Hva er FORREGION 50 skisser til Kapasitetsløft Utlysning av Kapasitetsløft
DetaljerNasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015. Kristian Bogen Rektor
Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015 Kristian Bogen Rektor En høgskole for Telemark (og resten av landet!) Rauland Høgskolen i Telemark sine studiesteder Notodden Porsgrunn o
DetaljerGjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften
Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT
DetaljerStrategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010
Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge
DetaljerHøyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø
Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen
DetaljerKunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.
STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling
DetaljerDET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL
DetaljerProfesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008
Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008 Profesjonsutdanningene Første generasjon profesjonsutdanninger fullakademiserte: teologi,
DetaljerMulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice
Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice Tromsø får et nytt universitet i januar 2009 en institusjon som vokser frem gjennom fusjon av dagens universitet og høgskole. Dette danner
DetaljerHandlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012
Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012 Bevilgninger fra Norges forskningsråd i 2011 fordelt på sektorer Forskningsrådets bevilgninger fordelt på alle
DetaljerStrategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Strategi 2019 2023 Foto: Tove Rømo Grande, Håkon Sparre, Gisle Bjørneby og Lillian Andersen Strategi 2019 2023 Fakultet for
DetaljerUniversitets- og høgskolekommunen Trondheim
Strategi for forskning, utvikling og innovasjon, 30.07.14 Universitets- og høgskolekommunen Trondheim 2014-2018 Innledning I 2020 skal Trondheim kommune være en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby,
DetaljerInnlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai
Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai Ambisjoner og insentiver for kvalitet Statssekretær Bjørn Haugstad Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og
DetaljerForskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy
Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.
DetaljerFoto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU
Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs
Detaljer