Høgskolen i Telemark UTREDNINGSNOTAT OM UNIVERSITETSSATSINGEN OG ALTERNATIVE UTVIKLINGSSCENARIER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høgskolen i Telemark UTREDNINGSNOTAT OM UNIVERSITETSSATSINGEN OG ALTERNATIVE UTVIKLINGSSCENARIER"

Transkript

1 Høgskolen i Telemark UTREDNINGSNOTAT OM UNIVERSITETSSATSINGEN OG ALTERNATIVE UTVIKLINGSSCENARIER Februar 2010

2 1 Rammebetingelsene Staten som eier stiller økende krav til norske universiteter og høyskoler om å tilby utdannings-, forsknings- og formidlingstjenester med større effektivitet, høyere kvalitet og bedre relevans. Effektivitetskravene gjelder felles for statlige virksomheter. Kvalitets- og relevanskravene har dels sin bakgrunn i den generelle, globale samfunnsutviklingen med en åpen økonomi og fri flyt av varer og tjenester og dels mer sektorspesifikt i resultater fra nasjonale og internasjonale evalueringer. Det har blitt avdekket at flere studieprogrammer og noen forskningsmiljøer ikke når opp til forventede standarder. Noe sviktende resultatoppnåelse på enkelte områder kan vanskelig forklares fullt ut med manglende ressurstildeling. Sammenliknet med mange andre land, disponerer universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) i Norge forholdsmessig store offentlige ressurser til tjenesteproduksjon (nær 25 mrd. kroner i vedtatt statsbudsjett for 2010). Budsjettsituasjonen oppfattes likevel som stram. For å stimulere institusjonene til å oppfylle årlige resultatkrav, har det nasjonale finansieringssystemet blitt utviklet fra vektlegging av innsatsfaktorer til fokus på resultatoppnåelse innen utdanning, med åpen ressursramme der hver institusjon konkurrerer med seg selv, og forskning, med lukket ramme og reallokering av ressurser til de institusjonene som oppnår best resultater. Finansieringssystemet, som nylig er revidert, forsterker denne utviklingen med videreutviklede insentivordninger mot en stor grad av resultatbasert ressurstildeling. Formidling inngår så langt ikke som resultatbasert tildelingsmodul i finansieringssystemet. Institusjonenes handlingsrom har dessuten blitt utvidet, med økt institusjonell autonomi innen fagutvikling, organisering og finansiering som konsekvens, men det bestrides hvor stort handlingsrommet faktisk er og et eget utvalg utreder nå dette spørsmålet. Utvidet handlingsrom har i alle fall medført skjerpet konkurranse om studenter, personale, oppdrag og økonomiske ressurser. Bevilgende myndigheter venter at utvidet handlingsrom blir benyttet strategisk til å utvikle mer samarbeid, klarere arbeidsdeling og sterkere faglig konsentrasjon i UH-sektoren gjennom frivillige prosesser og godt lederskap. Det underliggende element i den sammenheng er kravet til kvalitet, som nå også kommer klart til uttrykk i Kunnskapsdepartementets (KDs) forslag om økte kvalitetsstandarder ved etablering og drift av nye doktorgradsstudium. Når statsbevilgningen blir knapp, må ny fagutvikling for en stor del finansieres gjennom eksterne midler utenom statsbudsjettet. Slik utvikler det seg nye regionale, nasjonale og internasjonale konkurransearenaer, senest en ordning med regionale forskningsfond. De institusjonene som kommer til å lykkes på de nye arenaene ved for eksempel å hente inn midler til forskning fra Norges forskningsråd og EU-systemet, å legge til rette for kommersialisering av forskningsresultater, å tilby oppdragsforskning, oppdragsutdanning og betalingsstudier, for en del gjennom omfattende bruk av e-læring, og å sikre seg ulike former for fonds, gaver og donasjoner, vil få et konkurransefortrinn framfor andre. Utenom de gamle universitetsbyene (Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø) har så langt særlig regioner som Rogaland, Agder, Nordland, Oppland og Hedmark vært spesielt aktive og dyktige. Dersom utviklingen fortsetter som nå, vil disse regionene tiltrekke seg de mest talentfulle ungdommene og den mest kompetente arbeidskraften. I et lite land er talent og kompetanse begrenset. Resultatet vil kunne bli enda større regionale forskjeller i årene framover om ikke motkrefter settes inn. Telemark scorer i dag lavt på en rekke viktige indikatorer. Dette betyr at skal Telemark lykkes med en god regional utvikling i en krevende tid, må det løftes i flokk og våges å satse. Kunnskapsutvikling og kompetanseoppbygging må stå sentralt i en slik satsing. 2

3 Kort sagt: Gitt dagens rammebetingelser, må mulighetene for videreutvikling av en tung utdanningsog forskningsinstitusjon i fylket gripes. Universitetsetablering eller utvikling av universitetsfunksjoner er et nærliggende utviklingsalternativ. 2 Universitetsvisjonen 2.1 Breddeuniversiteter vs. Nye universiteter De klassiske breddeuniversitetene har en lang historie. I europeisk sammenheng trekkes trådene tilbake til etableringen av Universitetet i Bologna i Disse universitetene har selvsagt også gjennomlevd store endringer i takt med den generelle samfunnsutviklingen. Imidlertid har grunnleggende struktur og overordnede mål holdt seg forbausende sterkt gjennom tidene. Det kan observeres nasjonale modeller blant breddeuniversitetene. I europeisk sammenheng kan for eksempel den tyske, humboldtske modellen, etter opphavsmannen professor Wilhelm von Humboldt, karakteriseres gjennom dens vektlegging av trekk som frihets- og sannhetssøking og utviklingen av laboratorier og seminarer som læringsarenaer. Den franske universitetsmodellen framstår til sammenligning med noe strengere disiplin og kontroll av alle sider ved universitetslivet. Universitetene i Oxford og Cambridge har mest til felles med den humboldtske modellen og har sterkt understreket viktigheten av forskning som et universitets fremste kjennetegn. I senere tid har også breddeuniversitetene møtt store utfordringer, bl.a. som et resultat av økende industrialisering, urbanisering, demokratisering og utjevning. De fleste av dem har utviklet seg fra elite- til masseutdanningsinstitusjoner. I Norge er universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø klassiske universiteter som er godt faglig utbygd både i bredden og i høyden og som er etablerte gjennom politiske beslutningsprosesser. De har en rekke fakulteter og et stort omfang av grunnforskning og doktorgradsutdanninger. Etter den nylige innorganiseringen av Høgskolen i Tromsø i Universitetet i Tromsø gjennom virksomhetsoverdragelse framstår imidlertid Universitetet i Tromsø nå som en blandingsmodell med et visst omfang av tradisjonelle høgskoleprofesjonsutdanninger som supplement til klassiske universitetsstudier. Det moderne, postindustrielle kunnskaps- og kommunikasjonssamfunnet har dannet grobunn for framveksten av nye universiteter i Europa og ellers. Disse universitetene har en tydelig faglig profil, bygges ikke like sterkt ut i bredden, og vektlegger bl.a. omstillingsorientering, markedstenkning, entreprenørskap, og bidrag til regional utvikling og verdiskaping. Forskningen står imidlertid også her sterkt. Gjennom en endring av universitets- og høyskoleloven i 2003 ble det åpnet for at norske høyskoler kan rekategoriseres som universiteter ved å oppfylle visse minimumskrav (for eksempel rett til å tildele doktorgrad på minst fire områder (PhD-programmer)). Universitetene i Agder og Stavanger og Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås er norske eksempler på slike rekategoriserte, nye universiteter. Det er et nytt universitet av den sistnevnte typen det kan være aktuelt å søke å få etablert i Telemark. En slik institusjon vil være attraktiv for personale og studenter og for regionalt samfunns- og næringsliv. 3

4 2.2 Hvorfor universitet i Telemark Samfunns- og næringsliv blir stadig mer kunnskapsintensivt, kompetansebasert og internasjonalt orientert. I en slik situasjon stilles det betydelig økte krav til kunnskapsutvikling, kostnadseffektivisering, kommersialiseringskompetanse, og innovasjons- og omstillingsevne også lokalt og regionalt for at det høye velferdsnivået skal kunne opprettholdes og videreutvikles. Et universitet lokalisert i en region vil være av stor betydning for at denne regionen skal kunne øke sitt renommé, styrke sin identitet, foredle sin kultur, og utvikle et framtidsrettet og konkurransedyktig samfunns- og næringsliv. En livskraftig region, med kort avstand til et solid kunnskapsmiljø, vil være attraktiv som etableringssted, arbeidssted, bosted og studiested. Universitetet vil i seg selv rekruttere og beholde høyt kvalifisert personale, og dermed kunne knytte til seg de aller beste. Et velfungerende og konstruktivt samspill mellom universitetet og regionens aktører representerer her selve dynamikken og motoren i en positiv regional utvikling med et minimum av transaksjonskostnader. Hovedmålet for HiTs universitetsplaner vil ut fra dette være å sikre Telemarksregionen det kompetansegrunnlaget som skal til for å gi regionen økt vekst og ny utvikling slik at den kan mobilisere sine fortrinn og møte morgendagens utfordringer. Kunnskapsflyten mellom lærested og regionalt samfunns- og næringsliv fremmes gjennom et lokalt forankret universitet som har fokus rettet mot samarbeid og kunnskapsdeling. Et universitet i Telemark vil dessuten i enda sterkere grad enn dagens høgskole kunne knytte regionen tettere opp mot store nasjonale og internasjonale kunnskapsnettverk. Universitetsstatus vil også styrke institusjonens og regionens posisjon i det internasjonale utdannings- og forskningssamarbeidet. Dette vil igjen virke stimulerende og utviklende på andre forskningsmiljøer i regionen. Dermed oppnås positive synergieffekter av en universitetsetablering. Universitetsstatus vil ellers medføre at HiT får delegert myndighet på flere områder enn i dag fra KD, på linje med de øvrige universiteter, bl.a. rett til å etablere og nedlegge mastergradsstudier og å tilsette i postdoctorstillinger. Dermed utvides handlingsrommet ytterligere, og mulighetene til en omstillingsorientert, faglig utvikling økes. HiT er i seg selv en stor arbeidsplass i fylket med ca. 570 ansatte (525 heltidsårsverk) og ca studenter. HiT har i dag over flere studenter enn da høgskolen ble etablert i HiT er en stor økonomisk og faglig aktør i Telemark, med aktiviteter som gir betydelige ringvirkninger for regionalt samfunns- og næringsliv. I en kunderelasjon kjøper høgskolen varer og tjenester og etterspør praksisplasser. I en leverandørrelasjon leverer høgskolen ferdig utdannede kandidater og deltidsarbeidskraft i form av studenter, utøver oppdragsforskning, samt tilbyr etter- og videreutdanningstjenester og ulike kurstilbud. I en samarbeidsrelasjon leverer høgskolen forsknings- og utviklingsarbeid (FoU), og bidrar gjennom dette til å utvikle potensielle nye arbeidsplasser. Med et budsjett på over 500 mill kroner og en multiplikatoreffekt på 4 gir dette en økonomisk effekt for Telemark på over 2 mrd kroner årlig. Til tross for sitt relativt lave folketall, har Telemark en høgskole med langt flere studieplasser og større faglig bredde og tyngde enn mange av sine konkurrerende regioner. Denne posisjonen trues imidlertid nå av nye rammebetingelser og utviklingstrender, jf. avsnitt 1. Ikke minst skjerpes konkurransen om studenter kraftig. Studentrekrutteringen utgjør hovedgrunnlaget for HiTs virksomhet, og det er grunn til å tro at universitetsstatus for dagens høgskole i seg selv vil styrke studentrekrutteringen til Telemark betydelig. Hovedkonkurrent for HiT i den sammenheng er Oslo som studiested. Oslos andel av søkerne til ledige studieplasser har økt markert de siste årene. Av det totale tallet på søkere fra Telemark til høyere utdanning gjennom Samordna opptak i 2009, er det flere som har søkt seg til universitet og høgskoler i Oslo enn til HiT. 4

5 På denne bakgrunn arbeides det nå aktivt med nye universitetsetableringer også i flere andre regioner i tillegg til de etableringer som alt har funnet sted i Stavanger, i Agder og på Ås, for eksempel i Nordland, Bergen, Oslo/Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold, og Oppland og Hedmark. Samlet sett betyr dette at det i løpet av relativt kort tid vil bli flere universiteter og færre statlige høgskoler i Norge. Uten universitetsstatus vil derfor både HiT og Telemarksregionen svekke sin konkurranseposisjon i en tid da denne bør styrkes. Et felles løft for å utvikle HiT til universitet vil kunne bety en kraftig vitalisering, økt verdiskaping og styrket identitet for Telemarksregionen. 2.3 Hva slags universitet? Et universitet i Telemark vil på alle virksomhetsområder framstå med betydelig styrket kompetanse sammenlignet med dagens høgskole. Dette vil også gjelde innenfor de store profesjonsutdanningsområdene (lærerutdanning, helse- og sosialfaglig utdanning og ingeniørutdanning). Forskning og utvikling (FoU) av høyere kvalitet og med større relevans vil kunne utføres. Regionen vil dermed få tilført kompetanse som vil bidra sterkt til forskningsbasert innovasjon og økt verdiskaping. Institusjon og region vil sammen kunne møte store framtidige utfordringer skapt bl.a. av økende økonomisk, politisk og kulturell globalisering og av internasjonal økonomisk integrasjon. Som alt nevnt, vil imidlertid et universitet i Telemark være av en annen type enn de klassiske breddeuniversitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og for en del Tromsø. Det nye universitetet vil bli klarere faglig profilert, med profesjonsorientering innen helse- og sosialfag, teknologiske fag og lærerutdanning, men også med faglig tyngde innen naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og kulturvitenskapelige fag, og med et særlig ansvar for regionens økonomiske og kulturelle utvikling. Innenfor de fire doktorgradsområdene som kreves for å bli universitet, og som alt er etablert/er under utvikling (prosess-, energi- og automatiseringsteknikk, kulturstudier, økologi og helsefremmende arbeid), vil det også bli utført grunnforskning på høyeste nasjonale og internasjonale nivå. Det er grunn til å tro at et slikt universitet, med den vekt det vil legge på innovasjon, entreprenørskap og e-læring også selv raskere vil kunne omstille sin virksomhet for å møte nye behov enn breddeuniversitetene. 2.4 Hvordan utvikle et universitet i Telemark? Det er så langt definert følgende hovedstrategier for universitetssatsingen i Telemark: 1. Satse tungt innen utvalgte fagområder der HiT skal levere kandidater og forskning på topp nasjonalt og internasjonalt nivå. 2. Samhandle tett og forpliktende med regionale, nasjonale og internasjonale aktører som bidrar til å styrke HiTs utvalgte faglige satsingsområder. 3. Mobilisere regionen til et felles faglig og økonomisk løft Satse tungt innen utvalgte fagområder Det er svært viktig at universitetssatsingen fører til en kvalitetsutvikling ikke bare innenfor PhDområdene, men at den gir en bred kompetanseøkning både for studenter og ansatte på alle nivåer i organisasjonen. Det legges derfor vekt på å utvikle en helhetlig studie- og forskningsportefølje med fagområder som støtter og styrker hverandre. Dette bidrar til at i utgangspunktet små fagmiljøer blir større og mer robuste. Av samme grunn er det viktig å lykkes med at fagmiljøer på tvers i høgskolen blir flinkere til å samhandle og finne felles grensesnitt. 5

6 Den faglige virksomheten i høgskolen kan deles inn i fire hovedområder: Omsorg og forebyggende helse Formidling og læring Kultur og identitet Teknologi, miljø og nyskaping PhD-områder Som alt nevnt har HiT valgt ut følgende fire områder for akkreditering av doktorgradsstudier: 1. Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk (er akkreditert). 2. Kulturstudier: Kjerneområder innenfor (1) kulturforståelse og kulturpolitikk og (2) kulturproduksjon og estetisk praksis (søknad om akkreditering er sendt). 3. Økologi: Kjerneområder innenfor akvatisk og terrestrisk økologi, med særlig vekt på biologisk mangfold, klimaspørsmål, økologiske og evolusjonære prosesser og sammenhengene mellom disse (søknad om akkreditering er sendt). 4. Helsefremmende arbeid: Tverrfaglig forskning innenfor folkehelse, som løfter fram det som kan fremme folks livskvalitet og som skaper gode sosiale livsvilkår. Ny PhD-studier innen formidling og læring? Høgskolen har lang tradisjon og kompetanse for utdanning av lærere. Denne utdannelsen er i rivende utvikling og kompetansekravene økes stadig. Det er vanskelig å se for seg at høgskolen skal utdanne lærere og førskolelærere på topp nasjonalt og internasjonalt nivå i 2020, uten å tilby mastergradsstudium og PhD-studium innen dette området. Det er naturlig at planlegging av et PhDstudium kan starte med det første. En slik supplering vil gi lærerutdanningsmiljøet nødvendig motivasjon for å bidra aktivt i universitetssatsingen. Et PhD-studium innenfor formidling og læring kan utvikles sammen med andre universiteter eller høgskoler. Figur: Modell satsingsområder og hovedstrategier for HiTs vei mot universitet 6

7 2.4.2 Samhandle med regionale, nasjonale og internasjonale aktører Både av faglige og ressursmessige årsaker er det nødvendig å styrke høgskolens nettverk på alle nivåer gjennom tett og forpliktende samhandling. Fordi regionen skal bidra til finansiering av universitetssatsingen er det særlig viktig å styrke den regionale samhandling gjennom videreutvikling av langsiktig og forpliktende samarbeid både med næringsliv og offentlig virksomhet. Samhandlingen må være institusjonelt forankret og koordinert, og samtidig konkret og tungt forankret i fagmiljøene. Universitet alene eller sammen med andre? HiT ønsker å utvikle et robust og konkurransekraftig universitetsmiljø i Telemark. Dette er ikke mulig uten langsiktig og forpliktende samarbeid med andre universiteter. Om dette innebærer sammenslåing med tilsvarende miljøer i en større region, er ikke endelig avklart. Valget av løsning vil imidlertid bli styrt av hvilken modell som i et langsiktig perspektiv gir den beste nytteeffekten for Telemark. Det vises i den sammenheng til avsnitt om alternative utviklingsscenarier for HiT (avsnitt 3) Mobilisere regionen til et felles faglig og økonomisk løft Så langt er det ikke gitt noen signaler om at staten vil bidra økonomisk til utvikling av de nye universitetene i Norge. Universitetssatsingen representerer derfor et stort felles løft for høgskole og region. Høgskolen vil måtte disponere sine økonomiske ressurser effektivt og målrettet. Regionale samarbeidsparter vil ha en avgjørende betydning som finansielle bidragsytere til den kompetansehevingen som kreves. Behovet for regional bistand til etablering av Universitetet i Telemark er totalt beregnet til 90 mill. kroner. Dette temaet er omfattende behandlet i S-sak 76/09 (Prosjektplan for finansiering og forankring av universitetssatsingen), og vil ikke bli nærmere omtalt i dette dokumentet. 3 Alternative utviklingsscenarier I dette avsnittet ser vi nærmere på hvilke utviklingsscenarier som er sannsynlige for HiT, gitt at høgskolen må legge til side planene om universitet i Telemark. Avsnittet bygger på dokumentasjon som har framkommet i forbindelse med høgskolens scenarieverksted på Norsjø hotell januar Forankring og gjennomføring av scenarieverkstedet De mest virkningsfulle scenarieprosjektene er de som forankres bredt i organisasjonen. Ledergruppen ved HiT vedtok derfor å gjennomføre et scenarieverksted med bred forankring i styret, øvrig ledelse og blant hovedtillitsvalgte. Det ble også vedtatt å benytte ekstern prosessbistand. Konsulentselskapet infuture ble valgt etter en anbudsrunde. 35 interne deltakere var til stede på scenarieverkstedet. Det var relativt god representasjon både faglig og geografisk. Oppsummering av scenarieverkstedet Metode og resultater fra scenarieverkstedet er oppsummert i et eget notat vedlagt S-sak 13/10. Tilbakemeldingene fra seminaret var at metoden var god, valgte trender, scenarier og vurderingskriterier var relevante, og resultatene ble derfor rimelig troverdige. Senarieverkstedet ga klare signaler. Ledere og hovedtillitsvalgte i Høgskolen i Telemark konkluderte med at følgende fem trender er de som er av størst viktighet for oss, og hvor vi samtidig ikke har så god beredskap som ønskelig (prioritert rekkefølge): 1. Studentene trekker mot byene 2. Færre og større enheter fra høgskole til universitet 7

8 3. Kommersialisering av forskning blir viktigere enn forskning 4. Stadig større kunnskapskrav 5. Geografiløs utdanning Seminaret konkluderer med at følgende to scenarier skiller seg klart ut fra de andre med henblikk på verdi og gjennomførbarhet: Fusjonert med universitet: Fusjon med Universitetet i Agder ( Sørnorsk universitet ) Nettverk av statlige høgskoler: Telemark, Buskerud, Vestfold og Østfold ( Oslofjorduniversitetet ) Scenariet Universitet alene skåret dårlig på gjennomførbarhet og lavere på verdi enn de to prioriterte hovedmodellene. Et interessant resultat fra verkstedet var ellers at alternativet Statlig høgskole (som i dag) ga lavest uttelling av alle alternativene på verdi for studenter, ansatte og eksterne interessenter. Anbefalinger: HiT bør tone ned aktualiteten av å utvikle et universitet alene og utvikle en mer aktiv strategi for å avklare potensielle partnere med sikte på tettere samarbeid/ fusjon. 8

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styresak

Høgskolen i Telemark Styresak Høgskolen i Telemark Styresak Møtedato: Saksnummer: 07.05.2009 S-sak 11/09 Saksbehandler: Journalnummer: Olav Risholt 2009/124 Status for og videreutvikling av arbeidet med universitetsprosjektet 1 Saken

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Strategi 2024 Høringsutkast

Strategi 2024 Høringsutkast Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig

Detaljer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren Sektor for høyere utdanning

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at

Detaljer

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Innspill til strategiarbeid Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Dannelse av handlingsrom Muligheter for å realisere egne oppgaver og mål Utdanning, forskning, formidling, innovasjon Bred dannelsesfunksjon

Detaljer

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø Scenarier for høyere utdanning Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø 1 Rammefaktorer og utviklingstrekk Kunnskap og forskning som produktivkraft (men hva med danning?) Internasjonal konkurranse

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Utfordringer for sektoren

Utfordringer for sektoren Utfordringer for sektoren Noen viktige tema sett fra UHR Jan I. Haaland Styreleder UHR og rektor NHH Hovedtema UHRs strategi og rolle Noen viktige saksområder Statsbudsjett: Innspill og reaksjoner Studieplasser

Detaljer

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Dette er Norge Verdens 121. største land Verdens 24. største økonomi Verdens største statlige

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Strategisk plan UTKAST

Strategisk plan UTKAST Strategisk plan 15.11.2007 UTKAST Prosess 30. oktober styrebehandling. Styret ønsket en kort strategisk plan og en mer omfattende handlingsplan. November høring internt med behandling i avdelinger, administrasjonen

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

Samspill om regional forskning noen utfordringer

Samspill om regional forskning noen utfordringer Samspill om regional forskning noen utfordringer Olav R. Spilling 22. mars 2011 Nasjonal konferanse RFF Samspill om regional forskning noen utfordringer 1. Det regionale samspillet 2. Målene for regionale

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Tett samhandling med praksisfeltene skal bringe ny viten og ny praksis inn i en verden med nye utfordringer!

Tett samhandling med praksisfeltene skal bringe ny viten og ny praksis inn i en verden med nye utfordringer! Høgskolen i Oslo og Akershus er unik i nasjonal sammenheng gjennom bredden i profesjonsutdanningene som tilbys, nærheten til praksisfeltene og mulighetene som gis til fordypning på både master- og ph.d

Detaljer

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF HiOA - søknad om akkreditering som universitet i 2016 HiOA Tredje største utdanningsinstitusjon 17 500 studenter og 1 900 ansatte > 50 bachelorstudier > 30 masterstudier Seks doktorgradsprogrammer Førstelektorprogram

Detaljer

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING OM UTREDNINGEN Problemstillinger Er det forhold ved statlig styring av UH-sektoren som

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20. Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.april 2015, Bodø Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren Fylkesordfører;

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Kunnskapstriangelet Utdanning - kompetanse Forskning Innovasjon praksis Mål for FoU

Detaljer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder Saknr. 11/1623-2 Ark.nr. 243 Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes VRI SØKNAD - ANMODNING OM REGIONAL FINANSIERING OG KOMPETANSEMEGLING FØRSTE HALVÅR 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen

Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 14/3274 1 Vår ref: 2014/959 Dato: 17.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer

Detaljer

Stjernøutvalgets NoU. Stig A. Slørdahl 26. februar 2008

Stjernøutvalgets NoU. Stig A. Slørdahl 26. februar 2008 1 Stjernøutvalgets NoU Stig A. Slørdahl 26. februar 2008 2 Dagens situasjon 4 breddeuniversiteter 1 univ sprunget ut fra en vitenskapelig høgskole 2 univ sprunget ut fra høgskoler 5 vitenskapelige høgskoler

Detaljer

Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB

Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB Sigmund Grønmo Seminar om forskning ved de statlige høyskolene Oslo 21. juni 2007 Universitetenes egenart Hovedansvar for grunnforskning Forskerutdanning

Detaljer

Tett samhandling med praksisfeltene skal bringe ny viten og ny praksis inn i en verden med nye utfordringer!

Tett samhandling med praksisfeltene skal bringe ny viten og ny praksis inn i en verden med nye utfordringer! Høgskolen i Oslo og Akershus er unik i nasjonal sammenheng gjennom bredden i profesjonsutdanningene som tilbys, nærheten til praksisfeltene, og mulighetene som gis til fordypning på både master og ph.d

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Fondenes status og videre utfordringer

Fondenes status og videre utfordringer Fondenes status og videre utfordringer Regionale forskningsfonds årskonferanse Svolvær 22.-23. mai 2013 Olav R. Spilling Fondenes status og videre utfordringer bidrar de til «forskning i hele landet»?

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

6. Strukturendringer. 6.1 Stjernø-utvalget

6. Strukturendringer. 6.1 Stjernø-utvalget politisk miljø og næringslivet i Rogaland virket som pådrivere og gitt store pengesummer til universitetsutviklingen. 10,11 6. Strukturendringer 6.1 Stjernø-utvalget Mot slutten av 1980-tallet hadde Norge

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering

Høgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering Høgskolen i Sørøst-Norge Internasjonalisering 2017-2021 A B lnternasjonaliseringsstrategi for HSN lnternasjonalisering skal være en integrert del av alle sider av virksomheten ved HSN. I et globalt perspektiv

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest)

Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) Rektor Sigmund Grønmo UHRs representantskapsmøte Harstad 28. mai 2008 Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) UH-nett Vest

Detaljer

KDs rolle i SAK-prosesser. Sverre Rustad Workshop UHR

KDs rolle i SAK-prosesser. Sverre Rustad Workshop UHR KDs rolle i SAK-prosesser Sverre Rustad Workshop UHR 02.03.11 Motiver for endring Verden forandrer seg hele tiden status quo er ikke noe alternativ NIFU om HiO/HiAk august 2010: institusjonene ville uansett

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder Saknr. 09/1898-15 Ark.nr. 243 U01 Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINANSIERING 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 Strategi SAMVIT Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 US møte 25. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 SAMVITs faglige profil utvikling forvaltning mennesker organis

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Statssekretær Bjørn Haugstad Akademikernes frokostseminar, 7. mai 2015 De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Syv punkter

Detaljer

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) Midtveisevaluering tilbudskonferanse 6.januar 2012

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) Midtveisevaluering tilbudskonferanse 6.januar 2012 Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) Midtveisevaluering tilbudskonferanse 6.januar 2012 Agenda Om VRI og Forskningsrådets regionale satsing Midtveisevalueringen Fokus for evalueringen Møteplasser

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

Kunnskapsdepartementet. Høringssvar - forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling

Kunnskapsdepartementet. Høringssvar - forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Kunnskapsdepartementet Deres ref.: 15/5197- Vår ref.: SMR 2. februar 2016 Høringssvar - forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Det vises til høring om endringer i forskrift om kvalitetssikring

Detaljer

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Strategi 2014-2017 VISJON Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis HSL-fakultetet skal ha synlige og aktuelle fagmiljø som gjør

Detaljer

Forskningsmeldingen 2013

Forskningsmeldingen 2013 Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies

Detaljer

Visjon. Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig

Visjon. Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig Strategi 2017-2021 Visjon Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig HSN er et internasjonalt orientert, regionalt forankret og entreprenørielt universitet. Universitetet har høy internasjonal

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune

Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune 01.01.07 31.12.11 1 Bakgrunn for avtalen forankring i partenes strategiske mål 1.1 Trondheim kommune, strategiske mål Trondheim kommune

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

1 Kunnskapsdepartementet

1 Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse

Detaljer

Forskningsrådets regionale engasjement. Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013

Forskningsrådets regionale engasjement. Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013 Forskningsrådets regionale engasjement Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013 Samfunnets utfordringer setter dagsorden Forskningsmeldingens målbilde Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020 Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Universitets - og høyskolesektoren i Norge 8 universiteter 8 vitenskapelige høgskoler 2 kunsthøgskoler

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs

Detaljer

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte Regional satsing for forskningsbasert innovasjon Informasjonsmøte 18.5.2016 Forskning for innovasjon og bærekraft Forskningsrådets strategi 2015-2020 Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor Bærekraft:

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

Høring - forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning.

Høring - forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres ref: Vår ref: 15/05305-2 / Dato: 07.01.2016 Høring - forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning

Detaljer

Telemark og Agder del 3

Telemark og Agder del 3 Telemark og Agder del 3 1 Ett av to? (april 2011): Skal HiT og UiA utrede en fusjon, og hvorfor? Fusjon eller samarbeid (mai 2013): Visjoner og mål for et samlet universitet. Modeller for organisering.

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Innlegg i parallellsesjon på NOKUT-konferansen 25. og 26. april 2012 Pål Bakken, NOKUT Innledning/om prosjektet Baserer seg på analyseprosjekt i

Detaljer

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon. Vi utvikler samfunnet gjennom forskning og innovasjon, med internasjonalt ledende kompetanse innenfor naturvitenskap, teknologi, samfunnsvitenskap

Detaljer

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/ Leif Martin Haugen Telefon:

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/ Leif Martin Haugen Telefon: Saksfremlegg Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/17-000 Leif Martin Haugen 15.06.17 &13 Telefon: 414 12 863 Saken skal behandles i følgende utvalg: FSK HØRING - FAGLIG ORGANISERING

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai

Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai Ambisjoner og insentiver for kvalitet Statssekretær Bjørn Haugstad Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og

Detaljer

Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015. Kristian Bogen Rektor

Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015. Kristian Bogen Rektor Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015 Kristian Bogen Rektor En høgskole for Telemark (og resten av landet!) Rauland Høgskolen i Telemark sine studiesteder Notodden Porsgrunn o

Detaljer

Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008

Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008 Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008 Profesjonsutdanningene Første generasjon profesjonsutdanninger fullakademiserte: teologi,

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2016 «Nærhet til kunnskap» Justert strategisk plan 2013 2016 Vedtatt i styremøte 05.12.13 (Foto: Simon Aldra) HiNTs rolle og egenart s samfunnsoppdrag er å utdanne kunnskapsrike og

Detaljer

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer