Høgskolen i Telemark UTREDNINGSNOTAT OM UNIVERSITETSSATSINGEN OG ALTERNATIVE UTVIKLINGSSCENARIER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høgskolen i Telemark UTREDNINGSNOTAT OM UNIVERSITETSSATSINGEN OG ALTERNATIVE UTVIKLINGSSCENARIER"

Transkript

1 Høgskolen i Telemark UTREDNINGSNOTAT OM UNIVERSITETSSATSINGEN OG ALTERNATIVE UTVIKLINGSSCENARIER Februar 2010

2 1 Rammebetingelsene Staten som eier stiller økende krav til norske universiteter og høyskoler om å tilby utdannings-, forsknings- og formidlingstjenester med større effektivitet, høyere kvalitet og bedre relevans. Effektivitetskravene gjelder felles for statlige virksomheter. Kvalitets- og relevanskravene har dels sin bakgrunn i den generelle, globale samfunnsutviklingen med en åpen økonomi og fri flyt av varer og tjenester og dels mer sektorspesifikt i resultater fra nasjonale og internasjonale evalueringer. Det har blitt avdekket at flere studieprogrammer og noen forskningsmiljøer ikke når opp til forventede standarder. Noe sviktende resultatoppnåelse på enkelte områder kan vanskelig forklares fullt ut med manglende ressurstildeling. Sammenliknet med mange andre land, disponerer universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) i Norge forholdsmessig store offentlige ressurser til tjenesteproduksjon (nær 25 mrd. kroner i vedtatt statsbudsjett for 2010). Budsjettsituasjonen oppfattes likevel som stram. For å stimulere institusjonene til å oppfylle årlige resultatkrav, har det nasjonale finansieringssystemet blitt utviklet fra vektlegging av innsatsfaktorer til fokus på resultatoppnåelse innen utdanning, med åpen ressursramme der hver institusjon konkurrerer med seg selv, og forskning, med lukket ramme og reallokering av ressurser til de institusjonene som oppnår best resultater. Finansieringssystemet, som nylig er revidert, forsterker denne utviklingen med videreutviklede insentivordninger mot en stor grad av resultatbasert ressurstildeling. Formidling inngår så langt ikke som resultatbasert tildelingsmodul i finansieringssystemet. Institusjonenes handlingsrom har dessuten blitt utvidet, med økt institusjonell autonomi innen fagutvikling, organisering og finansiering som konsekvens, men det bestrides hvor stort handlingsrommet faktisk er og et eget utvalg utreder nå dette spørsmålet. Utvidet handlingsrom har i alle fall medført skjerpet konkurranse om studenter, personale, oppdrag og økonomiske ressurser. Bevilgende myndigheter venter at utvidet handlingsrom blir benyttet strategisk til å utvikle mer samarbeid, klarere arbeidsdeling og sterkere faglig konsentrasjon i UH-sektoren gjennom frivillige prosesser og godt lederskap. Det underliggende element i den sammenheng er kravet til kvalitet, som nå også kommer klart til uttrykk i Kunnskapsdepartementets (KDs) forslag om økte kvalitetsstandarder ved etablering og drift av nye doktorgradsstudium. Når statsbevilgningen blir knapp, må ny fagutvikling for en stor del finansieres gjennom eksterne midler utenom statsbudsjettet. Slik utvikler det seg nye regionale, nasjonale og internasjonale konkurransearenaer, senest en ordning med regionale forskningsfond. De institusjonene som kommer til å lykkes på de nye arenaene ved for eksempel å hente inn midler til forskning fra Norges forskningsråd og EU-systemet, å legge til rette for kommersialisering av forskningsresultater, å tilby oppdragsforskning, oppdragsutdanning og betalingsstudier, for en del gjennom omfattende bruk av e-læring, og å sikre seg ulike former for fonds, gaver og donasjoner, vil få et konkurransefortrinn framfor andre. Utenom de gamle universitetsbyene (Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø) har så langt særlig regioner som Rogaland, Agder, Nordland, Oppland og Hedmark vært spesielt aktive og dyktige. Dersom utviklingen fortsetter som nå, vil disse regionene tiltrekke seg de mest talentfulle ungdommene og den mest kompetente arbeidskraften. I et lite land er talent og kompetanse begrenset. Resultatet vil kunne bli enda større regionale forskjeller i årene framover om ikke motkrefter settes inn. Telemark scorer i dag lavt på en rekke viktige indikatorer. Dette betyr at skal Telemark lykkes med en god regional utvikling i en krevende tid, må det løftes i flokk og våges å satse. Kunnskapsutvikling og kompetanseoppbygging må stå sentralt i en slik satsing. 2

3 Kort sagt: Gitt dagens rammebetingelser, må mulighetene for videreutvikling av en tung utdanningsog forskningsinstitusjon i fylket gripes. Universitetsetablering eller utvikling av universitetsfunksjoner er et nærliggende utviklingsalternativ. 2 Universitetsvisjonen 2.1 Breddeuniversiteter vs. Nye universiteter De klassiske breddeuniversitetene har en lang historie. I europeisk sammenheng trekkes trådene tilbake til etableringen av Universitetet i Bologna i Disse universitetene har selvsagt også gjennomlevd store endringer i takt med den generelle samfunnsutviklingen. Imidlertid har grunnleggende struktur og overordnede mål holdt seg forbausende sterkt gjennom tidene. Det kan observeres nasjonale modeller blant breddeuniversitetene. I europeisk sammenheng kan for eksempel den tyske, humboldtske modellen, etter opphavsmannen professor Wilhelm von Humboldt, karakteriseres gjennom dens vektlegging av trekk som frihets- og sannhetssøking og utviklingen av laboratorier og seminarer som læringsarenaer. Den franske universitetsmodellen framstår til sammenligning med noe strengere disiplin og kontroll av alle sider ved universitetslivet. Universitetene i Oxford og Cambridge har mest til felles med den humboldtske modellen og har sterkt understreket viktigheten av forskning som et universitets fremste kjennetegn. I senere tid har også breddeuniversitetene møtt store utfordringer, bl.a. som et resultat av økende industrialisering, urbanisering, demokratisering og utjevning. De fleste av dem har utviklet seg fra elite- til masseutdanningsinstitusjoner. I Norge er universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø klassiske universiteter som er godt faglig utbygd både i bredden og i høyden og som er etablerte gjennom politiske beslutningsprosesser. De har en rekke fakulteter og et stort omfang av grunnforskning og doktorgradsutdanninger. Etter den nylige innorganiseringen av Høgskolen i Tromsø i Universitetet i Tromsø gjennom virksomhetsoverdragelse framstår imidlertid Universitetet i Tromsø nå som en blandingsmodell med et visst omfang av tradisjonelle høgskoleprofesjonsutdanninger som supplement til klassiske universitetsstudier. Det moderne, postindustrielle kunnskaps- og kommunikasjonssamfunnet har dannet grobunn for framveksten av nye universiteter i Europa og ellers. Disse universitetene har en tydelig faglig profil, bygges ikke like sterkt ut i bredden, og vektlegger bl.a. omstillingsorientering, markedstenkning, entreprenørskap, og bidrag til regional utvikling og verdiskaping. Forskningen står imidlertid også her sterkt. Gjennom en endring av universitets- og høyskoleloven i 2003 ble det åpnet for at norske høyskoler kan rekategoriseres som universiteter ved å oppfylle visse minimumskrav (for eksempel rett til å tildele doktorgrad på minst fire områder (PhD-programmer)). Universitetene i Agder og Stavanger og Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås er norske eksempler på slike rekategoriserte, nye universiteter. Det er et nytt universitet av den sistnevnte typen det kan være aktuelt å søke å få etablert i Telemark. En slik institusjon vil være attraktiv for personale og studenter og for regionalt samfunns- og næringsliv. 3

4 2.2 Hvorfor universitet i Telemark Samfunns- og næringsliv blir stadig mer kunnskapsintensivt, kompetansebasert og internasjonalt orientert. I en slik situasjon stilles det betydelig økte krav til kunnskapsutvikling, kostnadseffektivisering, kommersialiseringskompetanse, og innovasjons- og omstillingsevne også lokalt og regionalt for at det høye velferdsnivået skal kunne opprettholdes og videreutvikles. Et universitet lokalisert i en region vil være av stor betydning for at denne regionen skal kunne øke sitt renommé, styrke sin identitet, foredle sin kultur, og utvikle et framtidsrettet og konkurransedyktig samfunns- og næringsliv. En livskraftig region, med kort avstand til et solid kunnskapsmiljø, vil være attraktiv som etableringssted, arbeidssted, bosted og studiested. Universitetet vil i seg selv rekruttere og beholde høyt kvalifisert personale, og dermed kunne knytte til seg de aller beste. Et velfungerende og konstruktivt samspill mellom universitetet og regionens aktører representerer her selve dynamikken og motoren i en positiv regional utvikling med et minimum av transaksjonskostnader. Hovedmålet for HiTs universitetsplaner vil ut fra dette være å sikre Telemarksregionen det kompetansegrunnlaget som skal til for å gi regionen økt vekst og ny utvikling slik at den kan mobilisere sine fortrinn og møte morgendagens utfordringer. Kunnskapsflyten mellom lærested og regionalt samfunns- og næringsliv fremmes gjennom et lokalt forankret universitet som har fokus rettet mot samarbeid og kunnskapsdeling. Et universitet i Telemark vil dessuten i enda sterkere grad enn dagens høgskole kunne knytte regionen tettere opp mot store nasjonale og internasjonale kunnskapsnettverk. Universitetsstatus vil også styrke institusjonens og regionens posisjon i det internasjonale utdannings- og forskningssamarbeidet. Dette vil igjen virke stimulerende og utviklende på andre forskningsmiljøer i regionen. Dermed oppnås positive synergieffekter av en universitetsetablering. Universitetsstatus vil ellers medføre at HiT får delegert myndighet på flere områder enn i dag fra KD, på linje med de øvrige universiteter, bl.a. rett til å etablere og nedlegge mastergradsstudier og å tilsette i postdoctorstillinger. Dermed utvides handlingsrommet ytterligere, og mulighetene til en omstillingsorientert, faglig utvikling økes. HiT er i seg selv en stor arbeidsplass i fylket med ca. 570 ansatte (525 heltidsårsverk) og ca studenter. HiT har i dag over flere studenter enn da høgskolen ble etablert i HiT er en stor økonomisk og faglig aktør i Telemark, med aktiviteter som gir betydelige ringvirkninger for regionalt samfunns- og næringsliv. I en kunderelasjon kjøper høgskolen varer og tjenester og etterspør praksisplasser. I en leverandørrelasjon leverer høgskolen ferdig utdannede kandidater og deltidsarbeidskraft i form av studenter, utøver oppdragsforskning, samt tilbyr etter- og videreutdanningstjenester og ulike kurstilbud. I en samarbeidsrelasjon leverer høgskolen forsknings- og utviklingsarbeid (FoU), og bidrar gjennom dette til å utvikle potensielle nye arbeidsplasser. Med et budsjett på over 500 mill kroner og en multiplikatoreffekt på 4 gir dette en økonomisk effekt for Telemark på over 2 mrd kroner årlig. Til tross for sitt relativt lave folketall, har Telemark en høgskole med langt flere studieplasser og større faglig bredde og tyngde enn mange av sine konkurrerende regioner. Denne posisjonen trues imidlertid nå av nye rammebetingelser og utviklingstrender, jf. avsnitt 1. Ikke minst skjerpes konkurransen om studenter kraftig. Studentrekrutteringen utgjør hovedgrunnlaget for HiTs virksomhet, og det er grunn til å tro at universitetsstatus for dagens høgskole i seg selv vil styrke studentrekrutteringen til Telemark betydelig. Hovedkonkurrent for HiT i den sammenheng er Oslo som studiested. Oslos andel av søkerne til ledige studieplasser har økt markert de siste årene. Av det totale tallet på søkere fra Telemark til høyere utdanning gjennom Samordna opptak i 2009, er det flere som har søkt seg til universitet og høgskoler i Oslo enn til HiT. 4

5 På denne bakgrunn arbeides det nå aktivt med nye universitetsetableringer også i flere andre regioner i tillegg til de etableringer som alt har funnet sted i Stavanger, i Agder og på Ås, for eksempel i Nordland, Bergen, Oslo/Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold, og Oppland og Hedmark. Samlet sett betyr dette at det i løpet av relativt kort tid vil bli flere universiteter og færre statlige høgskoler i Norge. Uten universitetsstatus vil derfor både HiT og Telemarksregionen svekke sin konkurranseposisjon i en tid da denne bør styrkes. Et felles løft for å utvikle HiT til universitet vil kunne bety en kraftig vitalisering, økt verdiskaping og styrket identitet for Telemarksregionen. 2.3 Hva slags universitet? Et universitet i Telemark vil på alle virksomhetsområder framstå med betydelig styrket kompetanse sammenlignet med dagens høgskole. Dette vil også gjelde innenfor de store profesjonsutdanningsområdene (lærerutdanning, helse- og sosialfaglig utdanning og ingeniørutdanning). Forskning og utvikling (FoU) av høyere kvalitet og med større relevans vil kunne utføres. Regionen vil dermed få tilført kompetanse som vil bidra sterkt til forskningsbasert innovasjon og økt verdiskaping. Institusjon og region vil sammen kunne møte store framtidige utfordringer skapt bl.a. av økende økonomisk, politisk og kulturell globalisering og av internasjonal økonomisk integrasjon. Som alt nevnt, vil imidlertid et universitet i Telemark være av en annen type enn de klassiske breddeuniversitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og for en del Tromsø. Det nye universitetet vil bli klarere faglig profilert, med profesjonsorientering innen helse- og sosialfag, teknologiske fag og lærerutdanning, men også med faglig tyngde innen naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og kulturvitenskapelige fag, og med et særlig ansvar for regionens økonomiske og kulturelle utvikling. Innenfor de fire doktorgradsområdene som kreves for å bli universitet, og som alt er etablert/er under utvikling (prosess-, energi- og automatiseringsteknikk, kulturstudier, økologi og helsefremmende arbeid), vil det også bli utført grunnforskning på høyeste nasjonale og internasjonale nivå. Det er grunn til å tro at et slikt universitet, med den vekt det vil legge på innovasjon, entreprenørskap og e-læring også selv raskere vil kunne omstille sin virksomhet for å møte nye behov enn breddeuniversitetene. 2.4 Hvordan utvikle et universitet i Telemark? Det er så langt definert følgende hovedstrategier for universitetssatsingen i Telemark: 1. Satse tungt innen utvalgte fagområder der HiT skal levere kandidater og forskning på topp nasjonalt og internasjonalt nivå. 2. Samhandle tett og forpliktende med regionale, nasjonale og internasjonale aktører som bidrar til å styrke HiTs utvalgte faglige satsingsområder. 3. Mobilisere regionen til et felles faglig og økonomisk løft Satse tungt innen utvalgte fagområder Det er svært viktig at universitetssatsingen fører til en kvalitetsutvikling ikke bare innenfor PhDområdene, men at den gir en bred kompetanseøkning både for studenter og ansatte på alle nivåer i organisasjonen. Det legges derfor vekt på å utvikle en helhetlig studie- og forskningsportefølje med fagområder som støtter og styrker hverandre. Dette bidrar til at i utgangspunktet små fagmiljøer blir større og mer robuste. Av samme grunn er det viktig å lykkes med at fagmiljøer på tvers i høgskolen blir flinkere til å samhandle og finne felles grensesnitt. 5

6 Den faglige virksomheten i høgskolen kan deles inn i fire hovedområder: Omsorg og forebyggende helse Formidling og læring Kultur og identitet Teknologi, miljø og nyskaping PhD-områder Som alt nevnt har HiT valgt ut følgende fire områder for akkreditering av doktorgradsstudier: 1. Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk (er akkreditert). 2. Kulturstudier: Kjerneområder innenfor (1) kulturforståelse og kulturpolitikk og (2) kulturproduksjon og estetisk praksis (søknad om akkreditering er sendt). 3. Økologi: Kjerneområder innenfor akvatisk og terrestrisk økologi, med særlig vekt på biologisk mangfold, klimaspørsmål, økologiske og evolusjonære prosesser og sammenhengene mellom disse (søknad om akkreditering er sendt). 4. Helsefremmende arbeid: Tverrfaglig forskning innenfor folkehelse, som løfter fram det som kan fremme folks livskvalitet og som skaper gode sosiale livsvilkår. Ny PhD-studier innen formidling og læring? Høgskolen har lang tradisjon og kompetanse for utdanning av lærere. Denne utdannelsen er i rivende utvikling og kompetansekravene økes stadig. Det er vanskelig å se for seg at høgskolen skal utdanne lærere og førskolelærere på topp nasjonalt og internasjonalt nivå i 2020, uten å tilby mastergradsstudium og PhD-studium innen dette området. Det er naturlig at planlegging av et PhDstudium kan starte med det første. En slik supplering vil gi lærerutdanningsmiljøet nødvendig motivasjon for å bidra aktivt i universitetssatsingen. Et PhD-studium innenfor formidling og læring kan utvikles sammen med andre universiteter eller høgskoler. Figur: Modell satsingsområder og hovedstrategier for HiTs vei mot universitet 6

7 2.4.2 Samhandle med regionale, nasjonale og internasjonale aktører Både av faglige og ressursmessige årsaker er det nødvendig å styrke høgskolens nettverk på alle nivåer gjennom tett og forpliktende samhandling. Fordi regionen skal bidra til finansiering av universitetssatsingen er det særlig viktig å styrke den regionale samhandling gjennom videreutvikling av langsiktig og forpliktende samarbeid både med næringsliv og offentlig virksomhet. Samhandlingen må være institusjonelt forankret og koordinert, og samtidig konkret og tungt forankret i fagmiljøene. Universitet alene eller sammen med andre? HiT ønsker å utvikle et robust og konkurransekraftig universitetsmiljø i Telemark. Dette er ikke mulig uten langsiktig og forpliktende samarbeid med andre universiteter. Om dette innebærer sammenslåing med tilsvarende miljøer i en større region, er ikke endelig avklart. Valget av løsning vil imidlertid bli styrt av hvilken modell som i et langsiktig perspektiv gir den beste nytteeffekten for Telemark. Det vises i den sammenheng til avsnitt om alternative utviklingsscenarier for HiT (avsnitt 3) Mobilisere regionen til et felles faglig og økonomisk løft Så langt er det ikke gitt noen signaler om at staten vil bidra økonomisk til utvikling av de nye universitetene i Norge. Universitetssatsingen representerer derfor et stort felles løft for høgskole og region. Høgskolen vil måtte disponere sine økonomiske ressurser effektivt og målrettet. Regionale samarbeidsparter vil ha en avgjørende betydning som finansielle bidragsytere til den kompetansehevingen som kreves. Behovet for regional bistand til etablering av Universitetet i Telemark er totalt beregnet til 90 mill. kroner. Dette temaet er omfattende behandlet i S-sak 76/09 (Prosjektplan for finansiering og forankring av universitetssatsingen), og vil ikke bli nærmere omtalt i dette dokumentet. 3 Alternative utviklingsscenarier I dette avsnittet ser vi nærmere på hvilke utviklingsscenarier som er sannsynlige for HiT, gitt at høgskolen må legge til side planene om universitet i Telemark. Avsnittet bygger på dokumentasjon som har framkommet i forbindelse med høgskolens scenarieverksted på Norsjø hotell januar Forankring og gjennomføring av scenarieverkstedet De mest virkningsfulle scenarieprosjektene er de som forankres bredt i organisasjonen. Ledergruppen ved HiT vedtok derfor å gjennomføre et scenarieverksted med bred forankring i styret, øvrig ledelse og blant hovedtillitsvalgte. Det ble også vedtatt å benytte ekstern prosessbistand. Konsulentselskapet infuture ble valgt etter en anbudsrunde. 35 interne deltakere var til stede på scenarieverkstedet. Det var relativt god representasjon både faglig og geografisk. Oppsummering av scenarieverkstedet Metode og resultater fra scenarieverkstedet er oppsummert i et eget notat vedlagt S-sak 13/10. Tilbakemeldingene fra seminaret var at metoden var god, valgte trender, scenarier og vurderingskriterier var relevante, og resultatene ble derfor rimelig troverdige. Senarieverkstedet ga klare signaler. Ledere og hovedtillitsvalgte i Høgskolen i Telemark konkluderte med at følgende fem trender er de som er av størst viktighet for oss, og hvor vi samtidig ikke har så god beredskap som ønskelig (prioritert rekkefølge): 1. Studentene trekker mot byene 2. Færre og større enheter fra høgskole til universitet 7

8 3. Kommersialisering av forskning blir viktigere enn forskning 4. Stadig større kunnskapskrav 5. Geografiløs utdanning Seminaret konkluderer med at følgende to scenarier skiller seg klart ut fra de andre med henblikk på verdi og gjennomførbarhet: Fusjonert med universitet: Fusjon med Universitetet i Agder ( Sørnorsk universitet ) Nettverk av statlige høgskoler: Telemark, Buskerud, Vestfold og Østfold ( Oslofjorduniversitetet ) Scenariet Universitet alene skåret dårlig på gjennomførbarhet og lavere på verdi enn de to prioriterte hovedmodellene. Et interessant resultat fra verkstedet var ellers at alternativet Statlig høgskole (som i dag) ga lavest uttelling av alle alternativene på verdi for studenter, ansatte og eksterne interessenter. Anbefalinger: HiT bør tone ned aktualiteten av å utvikle et universitet alene og utvikle en mer aktiv strategi for å avklare potensielle partnere med sikte på tettere samarbeid/ fusjon. 8

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styresak

Høgskolen i Telemark Styresak Høgskolen i Telemark Styresak Møtedato: Saksnummer: 07.05.2009 S-sak 11/09 Saksbehandler: Journalnummer: Olav Risholt 2009/124 Status for og videreutvikling av arbeidet med universitetsprosjektet 1 Saken

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø Scenarier for høyere utdanning Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø 1 Rammefaktorer og utviklingstrekk Kunnskap og forskning som produktivkraft (men hva med danning?) Internasjonal konkurranse

Detaljer

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Innspill til strategiarbeid Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Dannelse av handlingsrom Muligheter for å realisere egne oppgaver og mål Utdanning, forskning, formidling, innovasjon Bred dannelsesfunksjon

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren Sektor for høyere utdanning

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Utfordringer for sektoren

Utfordringer for sektoren Utfordringer for sektoren Noen viktige tema sett fra UHR Jan I. Haaland Styreleder UHR og rektor NHH Hovedtema UHRs strategi og rolle Noen viktige saksområder Statsbudsjett: Innspill og reaksjoner Studieplasser

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest)

Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) Rektor Sigmund Grønmo UHRs representantskapsmøte Harstad 28. mai 2008 Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) UH-nett Vest

Detaljer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder Saknr. 11/1623-2 Ark.nr. 243 Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes VRI SØKNAD - ANMODNING OM REGIONAL FINANSIERING OG KOMPETANSEMEGLING FØRSTE HALVÅR 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF HiOA - søknad om akkreditering som universitet i 2016 HiOA Tredje største utdanningsinstitusjon 17 500 studenter og 1 900 ansatte > 50 bachelorstudier > 30 masterstudier Seks doktorgradsprogrammer Førstelektorprogram

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen

Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 14/3274 1 Vår ref: 2014/959 Dato: 17.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer

Detaljer

KDs rolle i SAK-prosesser. Sverre Rustad Workshop UHR

KDs rolle i SAK-prosesser. Sverre Rustad Workshop UHR KDs rolle i SAK-prosesser Sverre Rustad Workshop UHR 02.03.11 Motiver for endring Verden forandrer seg hele tiden status quo er ikke noe alternativ NIFU om HiO/HiAk august 2010: institusjonene ville uansett

Detaljer

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING OM UTREDNINGEN Problemstillinger Er det forhold ved statlig styring av UH-sektoren som

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Kunnskapsdepartementet. Høringssvar - forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling

Kunnskapsdepartementet. Høringssvar - forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Kunnskapsdepartementet Deres ref.: 15/5197- Vår ref.: SMR 2. februar 2016 Høringssvar - forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Det vises til høring om endringer i forskrift om kvalitetssikring

Detaljer

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Telemark og Agder del 3

Telemark og Agder del 3 Telemark og Agder del 3 1 Ett av to? (april 2011): Skal HiT og UiA utrede en fusjon, og hvorfor? Fusjon eller samarbeid (mai 2013): Visjoner og mål for et samlet universitet. Modeller for organisering.

Detaljer

Forskningsmeldingen 2013

Forskningsmeldingen 2013 Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies

Detaljer

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Innlegg i parallellsesjon på NOKUT-konferansen 25. og 26. april 2012 Pål Bakken, NOKUT Innledning/om prosjektet Baserer seg på analyseprosjekt i

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte Regional satsing for forskningsbasert innovasjon Informasjonsmøte 18.5.2016 Forskning for innovasjon og bærekraft Forskningsrådets strategi 2015-2020 Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor Bærekraft:

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Statssekretær Bjørn Haugstad Akademikernes frokostseminar, 7. mai 2015 De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Syv punkter

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020 Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Universitets - og høyskolesektoren i Norge 8 universiteter 8 vitenskapelige høgskoler 2 kunsthøgskoler

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

1 Kunnskapsdepartementet

1 Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse

Detaljer

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Høgskolen i Harstad En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Fakta om Høgskolen H i Harstad Etablert i 1983 Helse- og sosialfag og Økonomi- og samfunnsfag

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Fra nestleder-ståstedet. Innlegg UHR s dekanskole Lise Iversen Kulbrandstad, nestleder UHR, rektor Høgskolen i Hedmark

Fra nestleder-ståstedet. Innlegg UHR s dekanskole Lise Iversen Kulbrandstad, nestleder UHR, rektor Høgskolen i Hedmark Fra nestleder-ståstedet. Innlegg UHR s dekanskole 9.10.2013 Lise Iversen Kulbrandstad, nestleder UHR, rektor Høgskolen i Hedmark å bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning, forskning og faglig og

Detaljer

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Politisk prinsipprogram for SP HiOA Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2016 «Nærhet til kunnskap» Justert strategisk plan 2013 2016 Vedtatt i styremøte 05.12.13 (Foto: Simon Aldra) HiNTs rolle og egenart s samfunnsoppdrag er å utdanne kunnskapsrike og

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag

Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag Faggruppe for sosialfag lyktes ikke å komme fram til en felles rapport for området sosialfag. Vårt høringssvar inneholder derfor en gjennomgang av mandatet.

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Ny målstruktur for UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Brev datert fra KD. Forslag til vedtak: Tas til etterretning. Ås,

Ny målstruktur for UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Brev datert fra KD. Forslag til vedtak: Tas til etterretning. Ås, US-SAK NR: 128/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: PAUL STRAY ARKIVSAK NR: 2011/1958 Ny målstruktur for UMB Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg:

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008

Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008 Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008 Profesjonsutdanningene Første generasjon profesjonsutdanninger fullakademiserte: teologi,

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Regionale forskningsfond, en ny mulighet for finansiering av FoU. RUBIN-konferansen 2010 Lars André Dahle, Regional representant, Trøndelag

Regionale forskningsfond, en ny mulighet for finansiering av FoU. RUBIN-konferansen 2010 Lars André Dahle, Regional representant, Trøndelag Regionale forskningsfond, en ny mulighet for finansiering av FoU RUBIN-konferansen 2010 Lars André Dahle, Regional representant, Trøndelag Forskningsrådet jobber på tre fronter for å styrke det regionale

Detaljer

Tilstede: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa.

Tilstede: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa. 1 Fusjon HiG, HiÅ, HiST, NTNU Referat fra Styringsgruppas møte 18.03.2015 Tilstede: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa. Dessuten møtte: Trond Singsaas og Martha

Detaljer

Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene

Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene Norsk mal: Startside Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og Ekspedisjonssjef Toril Johansson 1.10.2014 Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for

Detaljer

Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015. Kristian Bogen Rektor

Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015. Kristian Bogen Rektor Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015 Kristian Bogen Rektor En høgskole for Telemark (og resten av landet!) Rauland Høgskolen i Telemark sine studiesteder Notodden Porsgrunn o

Detaljer

NTNU. Kunnskap for en bedre verden

NTNU. Kunnskap for en bedre verden NTNU NTNUs visjon: Legge premisser for kunnskapsutviklingen Skape verdier: økonomisk, kulturelt og sosialt Utnytte teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, faglig bredde og tverrfaglig kompetanse til å

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon.

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon. Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon Erik Øverland Norges forskningsråd 24. mai 2011 Høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas Utfordringer til UH- sektoren i dag Statssekretær Ragnhild Setsaas UH har viktige samfunnsoppgaver: utdanning, forskning, formidling. Hovedtemaer jeg vil ta opp: Styringsdialog Pengestrømmer Bygg Menneskelige

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

INNSPILL TIL REGJERINGENS LANGTIDSPLAN FOR FORSKNING OG HØYERE UTDANNING

INNSPILL TIL REGJERINGENS LANGTIDSPLAN FOR FORSKNING OG HØYERE UTDANNING INNSPILL TIL REGJERINGENS LANGTIDSPLAN FOR FORSKNING OG HØYERE UTDANNING Regjeringen har varslet at den skal legge frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Planen skal legges frem i 2014,

Detaljer

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

Strategi NMBU

Strategi NMBU Utkast 21.09.2012 Sluttversjon fra arbeidsgruppen nedsatt av fellestyret 31.1.2012. Strategi 2014 2020 NMBU Visjon: Kunnskap for livet NMBU har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler universitetets

Detaljer

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut?

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut? Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut? Torbjørn Hægeland Dialogkonferanse 16. september 2014 Ekspertgruppens sammensetning Torbjørn Hægeland, forskningsdirektør

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 18.10.07 Saksnummer: 101/07 Saksbehandler: Journalnummer: Terje Dehli Jacobsen 2007/1663 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 Politisk prinsipprogram for SP HiOA Vedtatt 22. oktober 2013 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon

Detaljer