Biskop Ole Chr. Kvarme VISITASFOREDRAG LØRENSKOG MENIGHET

Transkript

1 Biskop Ole Chr. Kvarme VISITASFOREDRAG LØRENSKOG MENIGHET Visitasen i Lørenskog har vært en fruktbar arbeidsøkt i samtale med stab og menighetsråd, med frivillige medarbeidere og det økumeniske lederforum, med fellesråd og kommunens ledelse. Men visitasen har også vært en feistreise med mange høydepunkt - i møte med barn og ungdom, med besøk på Dovre eldresenter og Losby gods, med speidergudstjeneste og kirkekorets konsert med "Visst skal våren komme." Under skolegudstjeneste med 5-klassene i menigheten kom en gruppe elever til slutt med hver sin hvite rose til meg. Denne vakre buketten har gledet meg under hele visitasen og vært et synlig vårtegn - ikke bare på at det nå spirer og gror i naturen, men at det også spirer og gror for Guds rike i Lørenskog. En visitas skal stille to grunnleggende spørsmål når det gjelder menighetens liv og virke: Hvor står vi? Og: Hvor går vi? I dette visitasforedraget vil jeg også følge disse to spørsmål når jeg berører de forskjellige sider ved menighetslivet. Men med fornemmelsen av vår både i naturen og i menighetens liv vil jeg også hilse dere med noen ord fra et av de fremste håps-kapitler i Det gamle testamente, fra Jesaja 35. De skriftlærde på Jesu tid sa at dette kapitlet handler om Messias-tiden, og vi leser dette kapitel om det som skjer der Jesus kommer inn i menneskers liv og der hans menighet vandrer - også på gater og veier i Lørenskog: "Ørken og villmark skal glede seg, ødemarken skal blomstre og juble. Den skal blomstre rikt som liljen Og juble, ja rope av fryd... Folket skal få se Herrens herlighet, Stråleglansen fra vår Gud." 1. Kirkehus, gudstjenesteliv og kirkemusikk Lørenskog menighet har to vakre kirker: den gamle og ærverdige Lørenskog kirke som skal feire 825-års-jubileum neste år, og den varme og fellesskaps-orienterte kirken her på Fjellhamar. Med disse to kirkehusene kombineres historiens arv og tradisjoner med det moderne og vakre, og de gir rom for både lokalsamfunnets røtter og for fellesskap midt i et pulserende samfunn. Jeg vil igjen gi honnør til ordfører og kommuneledelse som sørget for byggingen av Fjellhamar kirke i en periode da kommune-økonomien var vanskelig. Det er neppe tvil om at denne investering har gitt god avkastning for lokalsamfunnet. For dette kirkesenter er blitt et betydelig samlingssted i lokalmiljøet, og både ansatte og frivillige medarbeidere er opptatt av å gjøre kirken til et godt sted å være. Her yrer det av liv, her spirer det og gror - her blomstrer det rikt som liljen. Menigheten og kirkene preges likeså av et frodig og rikt gudstjenesteliv. Gudstjenestene søndag formiddag er menighetens storsamlinger. Her inkluderes mennesker i fellesskapet, evangeliet om Jesus Kristus forkynnes tydelig, og kvaliteten på det kirkemusikalske bidrag gjør gudstjenesten til en glad feiring. Det utvises også stor kreativitet og fleksibilitet når det gjelder å tilpasse gudstjenester for særskilte målgrupper, og de faste gudstjenester for personer med utviklingshemming er et viktig innslag i det kirkelige liv på Nedre Romerike. Dette samsvarer godt med visjonen for Lørenskog menighet om "levende tro - varme fellesskap".

2 Når det gjelder det videre arbeid med gudstjenestelivet, vil jeg sammenfatte mine kommentarer i fire punkter: * For det første vil jeg gi min støtte til tanken om særskilte gudstjenester enkelte søndags ettermiddager, beregnet på unge familier og unge voksne (såkalte G2-samlinger). * Samtidig vil jeg utfordre dere til å tenke kreativt rundt muligheten til å holde "Unge messer" slik dette også utprøves i enkelte menigheter rundt om i landet. * Dernest tenker jeg at 825-års-jubileet for Lørenskog kirke neste år kan være en anledning til å utnytte den ressurs som Olavskilden ved kirken er, og til å fornye gamle pilegrimstradisjoner i distriktet. * Endelig, og for det fjerde, vil jeg gjerne oppmuntre den gode utvikling av kor- og kirkemusikalsk virksomhet under kantorens ledelse, også i samarbeid med Skårer menighet, og til å følge opp de konstruktive punkter for gudstjenesteutvikling i menighetens strategiplan. 2. Barn og unge, kirke og skole: Trosopplæring i en ny tid Lørenskog menighet har et omfattende og allsidig barne- og ungdomsarbeid. Under visitasen har vi fått møte skolelever og speidere, vi har fått være med i "Kjellern" og har møtt mange ungdomsledere, også for Musculus. Det fremgår av planer og oversikter at dere tenker helhetlig og ønsker å ivareta mennesker i alle aldre. Det er mange tilbud til barn og unge, dere har konfirmantopplegg med flere valgmuligheter, dere er velsignet med flotte ungdomsledere og satser bevisst på lederutvikling. Dette mangfolige virke er godt organisert gjennom rådet som benevnes med forkortelsen BULM. Møtet med lærerne sist tirsdag og samtalen om KRL-faget bekreftet også at det er et godt samarbeid med skolene som ivaretas av både sokneprest, kapellan og menighetspedagog. Rapporten til visitasen viser også at dere i barne- og ungdomsarbeidet bevisst tenker på en gjennomført trosopplæring i tråd med den reform som nå skal gjennomføres i hele vår kirke: med et totalprogram for trosformidling på til sammen 315 timer for barn og unge fra 0 til 18 år. I søknaden om å bli prosjektmenighet i Trosopplæringsreformen dette år la dere vekt på to nye stillinger, en stilling som trosopplærer/musikalsk leder og en stilling som barne- og ungdomsdiakon. Jeg tenker at dette er en riktig satsing. Musikk hører med til barn og unges livsuttrykk, men de trenger også trygghet og rom - voksenpersoner med tid til samtale, med raushet og livserfaring. Nettopp dette arbeid blant barn og unge og denne omsorgstjeneste når det spirer av nytt liv, får også ord i håpskapitlet hos Jesaja: "Styrk de slappe hender, gi kraft til de vaklende knær! Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, vær ikke redde! Se, der er deres Gud!" (Jes 35,3-4) Når menighetens søknad i denne omgang ikke gikk gjennom, skjønner jeg skuffelsen. Men dette gir dere tid til å forberede den videre satsing. For trosopplæringsreformen representerer en enorm utfordring til oss som menighet og som kirke. Målet er å nå 70% av alle barn og unge. Lykkes vi med denne reformen, vil det bety ikke mindre enn et kulturskifte i vårt land. Det vil innebære at det blir normalt for barn og unge - i vår kirke så vel som i andre kirkesamfunn og trossamfunn - at de regelmessig deltar i en prosess med

3 trosformidling hvert år opp til 18-års-alderen. Det utfordrer oss til en ny måte å være kirke på, i kontakt både med foreldrene og med de unge fra fødsel og opp til voksen alder. Med tanke på veien videre for Lørenskog menighet, vil jeg derfor peke på følgende: * For det første tror jeg det er rett å arbeide videre for å få på plass to stillinger som trosopplærer/musikalsk leder og som barne- og ungdomsdiakon. * For det andre tror jeg det er viktig å gjennomdrøfte og legge konkrete planer for hvordan en skal nå bredere ut, til 70% av alle barn og unge: Hvordan kan vi engasjere flere personer i denne prosess, også utenfor menighetens kjerne? Hvordan skal vi etablere nødvendig kontakt og samarbeid med foreldre og hjem? Hva er nødvendig for å favne videre i forhold til barn og unge i dagens samfunn? * For det tredje tenker jeg at de mange unge i Lørenskog er en enorm ressurs for menigheten i sin helhet. Jeg tenker at tiden er kommet til å snu noen av våre spørsmål på hodet. I stedet for at voksne spør hva de kan gjøre for de unge, bør de unge få anledning til å spørre: Hva kan vi gjøre for menigheten? Jeg tenker at de unge selv og de flotte ungdomslederne er en ressurs så vel for trosopplæringsreformen, så vel som for diakoni og gudstjenesteliv i menigheten. 3. Diakoni og frivillighet, levende tro - varme fellesskap Lørenskog menighet er i høy grad en diakonal menighet, et tjenende fellesskap. Den har ikke bare en diakoniplan, men dere tenker og arbeider bevisst diakonalt i alle sammenhenger: med en oppsøkende virksomhet rettet mot ensomhet, sorg og nød, og med et kristent vitnesbyrd i konkret handling og et inkluderende fellesskap. I så måte er menighetens visjon også uttrykk for levd liv: "Levende tro - varme fellesskap." Den diakonale visjon av menigheten som et tjenende og helbredende fellesskap har også rom i det store håpskapittel hos Jesaja: "Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som hjorten, og den stumme skal juble med sin tunge. For i ørkenen bryter kilder fram... Det tørstende land blir til vannrike kilder." (Jes 35,5-7) Menigheten har egen diakon, et aktivt diakoni-utvalg og mange frivillige medarbeidere. Dere holder lunsjtreff for foreldre med små barn og har samtalegrupper på Dovre bo- og service-senter, dere driver en utstrakt besøkstjeneste og holder lørdagskafe og gudstjenester for personer med utviklingshemming, dere samarbeider med A-hus om sorggrupper og har et aktivt opplegg for Kirkens Nødhjelps årlige fasteaksjon. Det diakonale engasjement har også gitt seg uttrykk i prosjektet: "Frivillighet varer lengst." Men diakoniens oppgaver er mange og behovene store. Slik vil det alltid være der mennesker kjemper med sine daglige liv, med ensomhet, sykdom og lidelser av forskjellige slag. Slik er det også i Lørenskog, og i samtalen med diakonen satte hun ord både på behovet og på det sterke presset på de som konkret er engasjert i kirkens diakoni. I denne situasjon er det viktig at diakoni ikke blir et spesialfelt for noen få, men at en tjenende livsstil får prege menigheten som sådan og alle dens lemmer. Jeg opplever da også at dette er tilfelle i Lørenskog, men tenker samtidig at det er viktig for oss hele tiden å holde frem diakonien og et tjenende liv som den kristne menighets naturlige kroppsspråk. I vår kirke er ungdomsdiakoni blitt en ny tjeneste, og vi ser at denne nye form for omsorgsarbeid er et positivt bidrag inn i mange lokalmiljø og bringer kirke og kristen tro inn i unge menneskers hverdag.

4 I møtet med fellesrådet og i samtalen med ordføreren og kommunens ledelse ble også behovet for en ungdomsdiakon for Lørenskog og Skårer menigheter drøftet, og søkelyset ble rettet mot hva dette kan bety i møte med ungdomsmiljøer i kommunen og særlig som et positivt virkemiddel i kampen mot rusmisbruk. I forlengelsen av det diakonale engasjement og visjonen av varme fellesskap vil jeg berøre ett punkt som ikke er direkte med i menighetsrådets strategiplan. I samarbeid med Skårer menighet har dere gjort erfaring med Alfa-kurs, og det er regelmessig og felles bønnesamlinger for menighetene. Jeg vet også at det finnes mindre fellesskapsgrupper i menighetene. All erfaring fra kristent menighetsliv forteller at der det regelmessige bønneliv pleies, og der troen får næring i mindre fellesskap, der vokser også menigheten. Det er positivt at dere ønsker styrke bibelformidling og kristen tro og kjennskapen til Jesus Kristus i gudstjenesten, og jeg tenker at disse anliggender er sentrle for en menighet som har en visjon om "levende tro - varme fellesskap." Når det gjelder veien videre for dere som en diakonal og tjenende menighet, har jeg derfor tre korte utfordringer: * Fortsett samtalen med kommunens ledelse om behovet for en felles ungdomsdiakon for begge menigheter. * La visjonen av varme fellesskap leve sammen med bevisstheten om at diakoni er menighetens konkrete kroppsspråk. * La visjonen om levende tro og varme fellesskap bli til virkelighet gjennom mindre grupper som gir næring til troen og rom for bønnens liv. 4. Misjon og økumenisk samarbeid I Lørenskog menighets mangfoldige virke har også den ytre misjon sin naturlige plass, i samarbeid med norske misjonsorganisasjoner og med prosjekter i Bangla-Desh og Tibet, i Mali og Romania, og med flere misjonsforeninger, blant annet for Misjonsselskapet og Israelsmisjonen. I år er samarbeidet med Det Norske Misjonsselskap om Mali blitt et solidaritetsprosjekt for ungdommene i menigheten, med støtte av midler fra Opplysningsvesenets Fond (OVF). Jeg vil også løfte frem vennskapsarbeidet i forhold til Cluj i Romania. Den ungarsk-lutherske kirke i Romania er Borg Bispedømmes vennskapskirke, og menigheten i Cluj har vært Lørenskogs vennskapsmenighet siden Denne menigheten har mottatt støtte til barne- og ungdomsarbeidet, og teologiske studenter fra Cluj har besøkt Lørenskog. Men den nye kultursituasjon i vårt land innebærer også at folkeslag som vi tidligere sendte misjonærer til, nå er representert i våre egne lokalmiljø. Under visitasen fikk vi også anledning til å besøke Buddhist-templet på Kurland og samtale med dets overhode, Tikh Tri Minh fra Vietnam. Vi ble tatt imot med stor vennlighet og fikk blant annet en orientering om deres arbeid blant barn og unge av vietnamesisk herkomst, og to av munkene i templet deltok dagen etter på kirkekorets konsert i Fjellhamar kirke. Når nye landsmenn lever i våre lokalmiljø, utfordrer det oss til å møte dem med den samme vennlighet, med kristen nestekjærlighet og et naturlig vitnesbyrd om den Herre som vi tror på. Onsdag morgen fikk jeg møte det økumeniske lederforum i Lørenskog med representanter fra de forskjellige menighetene i kommunen. Her ble det orientert om menighetslivet i den evangelisk-lutherske frikirke på Kurland, pinsemenigheten Salem, den frittstående pinsemenigheten Regnbuen og Frelsesarmeen i tillegg til Lørenskog og Skårer

5 menigheter. Det er et sterkt engasjement for kristen enhet i menighetene i Lørenskog kommune. Dette kommer ikke bare til uttrykk gjennom det økumeniske lederforum, men gjennom felles markering av Barnas dag og bibeldagen, Kvinnenes internasjonale bønnedag og St.Georg-dagen for speiderne, samt en felles nyttårsgudstjeneste i Triaden. Samarbeid koster tid og krefter, og det er derfor viktig å ha realistiske forventninger også til det økumeniske samarbeid. Men med den store grad av gjensidig tillit mellom menighetene, ligger forholdene vel til rette for at en både kan drøfte en naturlig arbeidsfordeling, ikke minst i vårt forhold til frikirken på Kurland, men også konkret samarbeid om utadrettet virke. Derfor var det også positivt at pinselederne fra Salem informerte om sine folkemøter med fokus på rusmisbruk og ungdom og inviterte til samarbeid i møte med denne utfordring på ungdomsfronten. Når det gjelder veien videre vårt misjonsengasjement og i forholdet til de andre menighetene i Lørenskog, har jeg derfor to enkle poeng på hjertet: * For det første: I en situasjon med en voksende gjensidig tillit, er det vesentlig at det økumeniske fellesskap ikke blir innadvendt, men utadvendt, og at vi fokuserer på felles utfordringer i tjenesten med evangeliet og finner veier i samarbeid slik at nye mennesker og miljø kan nås med evangeliet og Jesu Kristi kjærlighet. * Og for det andre: med det nye kulturelle og religiøse mangfold i våre nærmiljø, vil jeg gjerne løfte frem fra menighetsrådets strategiplan tanken om å arrangere flerkulturelle tilbud i samarbeid med Skårer menighet. Kanskje slike initiativ også kan skje sammen med de andre menighetene i Lørenskog - med et felles, evangelisk vitnesbyrd overfor våre nye landsmenn? Dette engasjement for misjon og for felleskristent samarbeid gjenspeiler Jesu bønn da han bad om at hans etterfølgere må være ett for at verden skal komme til tro. Slik bærer den kristne enhet også håpet i seg, det håp som Jesaja uttrykker med disse ord om den veien som også går gjennom Lørenskog: "Der skal det være en kongsvei, Den hellige vei skal den kalles... Den skal være en pilegrimsvei for Guds folk... De som er utfridd skal vandre der, De som Herren har løst ut, vender tilbake. De kommer til Sion med jubel, Med evig glede om sin panne." (Jes 35,8-10) 5. Kommune og kirke Etter besøk på det praktfulle Losby Gods torsdag formiddag, møtte vi ordføreren og kommunens ledelse til et drøftingsmøte sammen med representanter for Lørenskog menighet og fellesråd. I dette møtet ble det orientert om utviklingen i kommunen og dens langtidsplaner, om økonomi og særlig satsingen innenfor kultursektoren. Det lå en åpenbar stolthet så vel som glede og kjærlighet til lokalsamfunnet i den brede presentasjonen av Lørenskog kommune, og jeg forstår denne stolthet og kjærlighet. Med stor befolkningsvekst og en rivende utvikling i løpet av de senere tiår, opplever jeg i dag Lørenskog som en kommune der folk trives, der den lokale tilhørighet og identitet finner sin form, og der det spirer og gror både i næringsliv og folkeliv. Det våres også i Lørenskog kommune. Samarbeidet mellom kommune og kirke oppleves også konstruktivt og fremadrettet, både fra kommunens og kirkens side. Dette kommer ikke bare til uttrykk gjennom en forutsigbar økonomi for det kirkelige fellesråds virksomhet, men også gjennom konkret samarbeid mellom kultursektoren i kommunen og menighetene i Lørenskog om en rekke begivenheter og særskilte prosjekter.

6 Når det gjelder den kirkelige utvikling i kommunen, ble søkelyset rettet på følgende punkter som jeg regner også følges opp av fellesråd og menighetsråd: * Behovet for en ungdomsdiakon og ytterligere en organiststilling i 50%. * Langsiktig utvidelse og sikring av tomteareal for kirkegården ved Lørenskog kirke. * Erverv av tomt og bygging av ny kirke på Rasta. 6. Menighetsråd, fellesråd og stab Om det er noe som utpreger Lørenskog menighet, så er det at den blomstrer med frivillige og tjenestevillige medarbeidere, og at menighetslivet bæres av et dyktig, valgt lederskap i menighetsrådet. De frivillige og valgte ledere er seg sitt ansvar bevisst, og jeg merker at både ansatte og frivillige medarbeidere gir hverandre rom. Det er godt lederskap, og det gir håp for menighetens liv og virke. Men et slikt lederskap og den store gruppen av frivillige medarbeidere gjør seg ikke av seg selv. Derfor vil jeg også oppmuntre dere til å pleie det gode fellesskap og den åpne dialogen, og til hele tiden å gi mennesker og nådegaver rom. Tirsdag kveld møtte jeg menighetsrådet til drøfting av menighetens liv og av aktuelle saker. I tråd med det som allerede er nevnt, drøftet vi planene om G-2-gudstjenester søndag ettermiddag annenhver uke og det videre arbeid med Trosopplæring i en ny tid. Vi brukte også god tid til å følge opp uttalelsen fra Lørenskog menighet vedrørende forholdet Stat/kirke i tilknytning til utredningen: "Samme kirke - ny ordning." Særlig drøftet vi utviklingen av det kirkelige demokrati, og derunder forholdet mellom bispedømmeråd og menighetsråd så vel som gjennomføringen av bispedømmerådsvalgene, en sak som biskopen vil fremme for bispedømmerådet. Når det gjelder menighetsrådets virksomhet for øvrig, vil jeg gjerne gi min støtte til de veivalg som det legges opp til i strategiplanen som ble vedtatt våren 2003, og særlig gi min honnør til etableringen av en hjemmeside for menigheten på internett. Slik arbeider en fremtidsrettet menighet med engasjement for barn og unge. I 1996/97 fikk vi en ny kirkelov som særlig innebærer at det kirkelige fellesråd i kommunen og kirkevergen har et overordnet forvaltningsansvar for kirkelig eiendom, ressurser og personell og skal legge forholdene til rette for den kirkelige drift i menighetene. Kirkevergen i Lørenskog har en god oppfølging av de kirkelige eiendommer og de kirkelige ansatte, og blant dem er også de som arbeider med kirkegården. Men med sitt forvaltningsansvar har både fellesråd og kirkeverge også et betydelig strategisk ansvar for den kirkelige utvikling i kommunen, og det innebærer et behov for en åpen dialog og felles rådslaging mellom menighetsråd og fellesråd. Som biskop er det min oppgave å stimulere til dette og til å trekke sammen. Med den gode vilje fra begge parter og med den levende kontakten mellom de to menighetene i kommunen, skulle også forholdene ligge vel til rette for det. I kirkevergens rapport til visitasen opplyses det at planene om nye, tidsmessige kontorer for den kirkelige stab sentralt i Lørenskog er utsatt på ubestemt tid. I og med at de nåværende kontorlokaler i Løkenåsveien 45 på ingen måte er tilfredsstillende, må dette

7 sies å være beklagelig. Samtidig regner jeg med at fellesrådet er godt kjent med situasjonen og følger dette opp i kontakt og samarbeid med kommunen. Når det gjelder de presserende personalbehov i staben, er disse allerede berørt. Her vil jeg gjerne uttrykke at Lørenskog menighet har en dyktig og motivert stab. Dette gjelder ikke bare de enkelt hver for seg, men det gjelder staben som stab. Fotballfilosofen Nils Arne Eggen snakker om "å spille hverandre gode". Men det er ikke bare god fotballfilosofi, det er et evangelisk ideal for en kristen menighet. Slik opplever jeg også staben i Lørenskog - deres dyktighet ligger blant annet i dette at dere spiller hverandre gode. I dag gleder jeg meg sammen med menigheten over at soknepresten er tilbake i tjeneste - med arbeidslyst og arbeidsglede, og likeså kapellanen. I en periode med permisjoner og vakanser viste dere også hvor viktig det er at vi er med og bærer hverandre. Da kan også situasjoner der vi føler oss fattige og tappet, vendes om og bli til velsignelse. Til slutt vil jeg takke for flott fellesskap og godt samarbeid denne uken, og jeg vil ønske dere lykke til og Guds velsignelse og kraft i menighetens liv og i tjenesten med evangeliet om Jesus Kristus. Visitasen i Lørenskog har vært en vårlig vandring i liv og fellesskap som spirer og gror. Og når det spirer og gror i Guds rike, da vet vi at noen sår og andre vanner, men Gud er den som gir vekst. Derfor går takken til alle dere som er med og sår og vanner, men først og sist går takken til Ham som gir vekst. Derfor vil vi også fortsette å så og å vanne, i tillit til Ham som lar det skje - slik Jesaja setter ord på vår glede og vårt håp: "Ørken og villmark skal glede seg, ødemarken skal blomstre og juble. Den skal blomstre rikt som liljen Og juble, ja rope av fryd... Folket skal få se Herrens herlighet, Stråleglansen fra vår Gud." Slik hilser jeg dere og ber om Guds velsignelse og utrustning for dere i arbeidet med å bygge Lørenskog menighet! Lørenskog/Fredrikstad 25 april 2004 Ole Chr M Kvarme Biskop i Borg