LYS BEHOVSSTYRT OPPTIL 75 % BESPARELSE MED BEHOVSSTYRT LYS I YRKESBYGG. micro-matic.no KRAV PRINSIPPER TEKNOLOGI EKSEMPLER LØSNINGER ANBEFALINGER

Transkript

1 BEHOVSSTYRT LYS OPPTIL 75 % BESPARELSE MED BEHOVSSTYRT LYS I YRKESBYGG KRAV PRINSIPPER TEKNOLOGI EKSEMPLER LØSNINGER micro-matic.no ANBEFALINGER PRODUKTOVERSIKT ENERGIEFFEKTIVE LØSNINGER FRA MICRO MATIC NORGE AS

2 Utnyttelse av dagslys I mange yrkesbygg utgjør belysning en betydelig del av strømforbruket. Samtidig medfører kunstig lys ofte et kjølebehov i næringsbygg. Dagslys gir mer lys per avgitt varmeenhet enn elektrisk lys, og ved å styre kunstig belysning etter tilgangen på dagslys, kan en oppnå en betydelig energisparing, ofte også en effekt reduksjon. Riktig orienterte vinduer, god romutforming og automatisk lyskontroll kan redusere behovet for elektrisk belysning opp mot 75 %, samtidig som installasjoner for kjøling ofte kan reduseres. SPAR 75% (Kilde: 2 MICRO MATIC NORGE AS / BEHOVSSTYRT LYS I YRKESBYGG

3 Godt lys i og rundt yrkesbygg er viktig. Det skaper trivsel, påvirker effektiviteten og trygger omgivelsene. Det betyr likevel ikke at vi trenger full belysning til enhver tid. Mesteparten av døgnet står hele eller deler av yrkesbygg ubenyttet. Mange steder er det i tillegg mye dagslysinnfall og kun minimalt behov for kunstig belysning. Målinger viser at moderne og energieffektive løsninger med behovsstyring av lyset kan gi reduksjon av strømkostnadene til lys med opp mot 75 %. Med riktige produkter og løsninger oppnår man i tillegg en komfort- og miljøgevinst som kan bidra til å øke markedsverdien på bygget. I dette heftet tar vi for oss de forskjellige prinsippene og løsningene for behovsstyrt lys i yrkesbygg. Økt forståelse og kompetanse vil bidra til at de riktige valgene blir tatt før det investeres i lysstyringssystemer. ENERGIEFFEKTIVE LØSNINGER FRA MICRO MATIC / MICRO-MATIC.NO 3

4 Behovsstyring av lys egner seg i alle yrkesbygg. Det er mye penger å spare, det er enkelt å gjennomføre og investeringen har kort tilbakebetalingstid. Det finnes støtteordninger fra ENOVA for prosjektering av ENØK-løsninger, og i noen tilfeller kan man også få tilskudd til selve installasjonen. Behovsstyrt lys anbefales av ENOVA som et av de rimeligste og enkleste tiltakene for å redusere strømbruken i yrkesbygg. Behovsstyring gir gevinster utover et bedre klima. Kort oppsummert kan vi si at det er 4 gode grunner for å behovsstyre lyset. 4 MICRO MATIC NORGE AS / BEHOVSSTYRT LYS I YRKESBYGG

5 HVORFOR BEHOVSSTYRE LYSET? I GENERELT 4 gode grunner Krav I Teknisk Forskrift 2010 (TEK10) er det krav til maksimalt behov for tilført energi pr. m 2. Det anbefales å behovsstyre lyset for å senke kjølebehovet i yrkesbygg, i tillegg til å redusere strømforbruk til lys. Økonomi Med riktig behovsstyring av lys i og rundt et bygg kan energiforbruket til belysning reduseres med så mye som 75 % avhengig av muligheter og valgt løsning. Et eksempel på dette er Statoil Forskningssenter i Trondheim (se side 9). Investeringen ved behovsstyrt lys er lav, og man vil tidlig kunne hente ut direkte gevinster. En positiv konsekvens av behovsstyring er at lyskildene får lenger levetid. Dermed oppnår man et vesentlig redusert behov for vedlikehold av byggets belysning og lavere utgifter forbundet med skifting av vanskelig tilgjengelige lyskilder. For å belyse mulighetene for innsparing gjengir vi et regnestykke publisert av Enova hvor de tar for seg sparepotensialet på landsbasis. Sparepotensialet i ulike yrkesbygg er svært forskjellig, og sett som en stor gruppe, er potensialet satt til mellom %. Energi til yrkesbygg utgjør 40 % av det totale landbaserte energibehovet Av dette går ca % til belysning Antatt sparepotensial er % En reduksjon på kun 20 % av denne energibruken vil gi en besparelse på mer enn 1 milliard kroner årlig (gitt en energipris på 70 øre/kwh)! Miljø Behovsstyring av lys bidrar til et bedre miljø ved at det reduserer energibehovet. Næringslivet blir i dag avkrevd en aktiv holdning til miljøet. og en "grønn profil" gjør bedriften mer attraktiv, også for de ansatte. Behovsstyring av lyset er et synlig og viktig bidrag til en miljøbevisst profil. I mange bygninger står lyset på i hele etasjer på kveldstid selv om det kun er én person tilstede. Dette kan sende negative signaler om bygget og bedriften. Et energieffektivt anlegg vil vise det motsatte. Det vil øke byggets verdi og kan være en viktig faktor ved salg eller utleie. Et miljøriktig anlegg er også et anlegg med lave driftskostnader som vil gi økonomisk gevinst for bedriften. Komfort Lys er komfort. Ved behovsstyrt lys vil brukeren oppleve at lyset alltid er på når man trenger det, uten selv å måtte skru det på eller av. Dette kan man kun oppnå ved å benytte riktig teknologi til formålet, montert på korrekt måte. Uansett hvor man går; inn i et mørkt rom med hendene fulle, opp en trappegang, ned i en garasje eller ut av et bygg, tennes lyset umiddelbart og slukkes når man har forlatt området. Og uansett hvilken type jobb man har, stillesittende eller fysisk aktiv, er lyset tent så lenge noen er tilstede. Komfort er også sikkerhet i form av en trygg arbeidsplass. Automatikken gir lys som kan forhindre ulykker og som holder uvedkomne unna utearealene om natten. ENERGIEFFEKTIVE LØSNINGER FRA MICRO MATIC / MICRO-MATIC.NO 5

6 BEHOVSSTYRING I Prinsipper Store besparelser kan oppnås ved å montere behovsstyring av lys der det ikke er noe fra før, som f.eks. fotocellebrytere, ur eller bevegelsessensorer. For å behovsstyre lyset benyttes 3 grunnleggende prinsipper - Dagslys, Tid og Bevegelse. Behovsstyring Prinsipper og teknologi Dagslys Lyset styres avhengig av styrken på dagslyset. Dagslyset måles i lux av en lysføler. Utendørs lysstyring En lysføler kan brukes alene sammen med et relé (fotocellebryter/skumringsrelé) for å styre utelyset. Brukes lysføleren i kombinasjon med f.eks. bevegelsesdetektering, styres lyset etter både lux og bevegelse. Innendørs dagslysstyring Innendørs vil lysføleren måle dagslysinnfallet i lokalet. Avhengig av dagslysstyrken vil det kunstige lyset automatisk skrus på, av eller mes opp eller ned. Innendørs dagslysstyring i soner I større lokaler kan rom deles inn i flere soner hvor lyset måles og justeres forskjellig avhengig av dagslysinnfallet. Dagslysstyring og sonestyring fungerer best med merfunksjon. Når lyset kan mes, oppnås jevnt lys i hele lokalet slik at man unngår å bli forstyrret av lys som skrur seg av og på. Dette kalles konstantlysstyring. Les mer om konstantlysstyring på side 8 og 9. Tid Lyset styres avhengig av bestemte tidspunkt eller tidsperioder. Tidspunkt Ur brukes for å angi tidspunkt for når lyset skal tennes eller slukkes. Astrour er et ur hvor lyset skrus på og av etter lokalt tidspunkt for solnedgang og soloppgang, avhengig av innstilt geografisk sted. Astrour benyttes mye til styring av utelys. Nattblokkering er et begrep som angir et tidsrom for når lyset skal være slukket om natten. Nattblokkering i en fotocelle eller et astrour gir mulighet for belysning om kvelden og morgenen, men ikke midt på natten. Denne funksjonen er som regel valgfri. Tidsperiode Tidsperioden lyset skal stå på etter en hendelse kalles etterløpstid. Dette brukes gjerne sammen med bevegelsessensorer hvor lyset skal stå på en periode etter siste bevegelse. Lengden på etterløpstiden kan som regel justeres manuelt. Bevegelse Lyset styres avhengig av bevegelse innenfor et detekteringsområde. Bevegelsen detekteres av sensorer som benytter teknologi basert på passiv infrarød (varmestråling), ultralyd, høyfrekvent lyd eller akustisk lyd. Bevegelsessensorer er mye benyttet både innendørs og utendørs for automatisk tenn av lys når folk er tilstede. Det er store forskjeller mellom teknologiene i hvordan bevegelsen detekteres. Det er derfor viktig å benytte rett teknologi til formålet. Les mer om de forskjellige teknologiene på neste side. Tilstedeværelse I lokaler der brukerne beveger seg lite, er det viktig med en mer nøyaktig detektering. Dette kalles tilstedeværelsesdetektering. Kvaliteten på deteksjonen bestemmes av type teknologi og kombinasjonen av disse, antall -elementer, plassering og vinkling av disse samt linsekvaliteten. Det er også viktig å montere sensoren riktig i forhold til hvor man ønsker en tilstedeværelsessone. 6 MICRO MATIC NORGE AS / BEHOVSSTYRT LYS I YRKESBYGG

7 bevegelsesdeteksjon I BEHOVSSTYRING Fresnellinse = Avstand/bevegelse Antall -elementer, vinkel og plassering er vesentlig for kvaliteten på deteksjonen. De fleste sensorer på markedet leveres kun med ett -element. Vår sensorserie SE leveres med tre -elementer som sørger for optimal tilstedeværelsesdeteksjon med -teknologi. Linseoppbyggingen er også viktig for deteksjonen. En kombinert DOT- og fresnellinse gir både tilstedeværelsesdetektering og god rekkevidde. DOT linse = Nærhet/tilstedeværelse Passiv infrarød () En sensor med -teknologi registrerer varme strålingen fra mennesker og tenner og slukker lyset avhengig av dette. -sensoren benytter en linse som deler opp overvåkningsområdet i sektorer. Når varmeenergi forflytter seg fra en sektor til en annen med minimumshastighet på 10 cm/s og varmedifferanse på minimum 5 C i forhold til bakgrunnen, tolkes dette som bevegelse. Utfordringen med -teknologien ligger i at bevegelser innenfor én sektor ikke oppdages. Avstand til sensoren, linseteknologi og antall -elementer påvirker størrelsen på sektorene. I tilstedeværelsesområdet er det derfor viktig med særlig finmasket linse og flere elementer for å unngå at lyset slukkes når bevegelsene er små. I større lokaler vil flere bevegelsessensorer med kryssende sektorer forbedre deteksjonen. Ultralyd (UL) Ultralydteknologien kjenner vi fra medisinen. En sensor med UL-teknologi sender lydbølger (ca. 40 MHz) som reflekteres i rommet og danner et bilde av hvordan rommet ser ut. Ved endringer i dette bildet vil sensoren registrere bevegelse. Ultralyd reagerer best på bevegelse i lengderetning mot sensoren og egner seg i lokaler hvor skillevegger gjør at sensoren ikke "ser" deg. Ved å kombinere - og UL-teknologi i samme sensor oppnår man en ekstremt god tilstedeværelsesdeteksjon. Kombinasjonssensorer brukes i lokaler hvor arbeidet er meget stillesittende med lite kroppsbevegelser. -teknologien gir god deteksjon av menneskelig bevegelse på tvers av sektorene og egner seg godt i yrkesbygg. Ett -element Tre -elementer Andre deteksjonsteknologier på markedet Akustisk lyd. Akustiske sensorer benytter små innebygde mikrofoner for å detektere lyder. Det innebærer at de detekterer alle lyder som fanges opp. Høyfrekvent lyd (HF). HF-sensorer benytter høyfrekvente lydbølger over 1GHz, og kan monters skjult inni en lampe eller over himling. De virker på samme måte som UL-sensorer og detekterer meget godt i uoversiktlige rom. ENERGIEFFEKTIVE LØSNINGER FRA MICRO MATIC / MICRO-MATIC.NO 7

8 BEHOVSSTYRING I STORT SPAREPOTENSIAL Den største gevinsten oppnås når prinsippene dagslys, tid og bevegelse kombineres. Vi har delt opp behovsstyring i 3 nivåer hvor det tredje nivået er det som gir størst effekt både når det gjelder økonomisk gevinst og komfort. Løsningen som velges er avhengig av ønsket investeringsog komfortnivå og byggets muligheter og bruksmønster. Verdien ligger i kombinasjonen 1: Behovsstyring basert på bevegelse, lys eller tid Bevegelsesstyrt lys innendørs, fotocellebrytere som styrer utelyset basert på dagslysnivå, eller ur som styrer lyset til bestemte klokkeslett, er gode eksempler på enkel behovsstyring. (Se Statoil forskningssenter på neste side.) Dette er gode og enkle løsninger som kan brukes i alle yrkesbygg. 2: Dagslysstyring kombinert med bevegelsesstyring Lyset tennes avhengig av bevegelse og dagslysinnfall. Lyset vil slukke når innfallet av dagslys er stort nok, selv om det er bevegelse i sonen. Denne løsningen gir større sparepotensial fordi vi erstatter kunstig lys med dagslys. Rom med store vindusflater (>15 % av gulvarealet) vil tjene mye på en slik løsning. 3: Konstantlysstyring i soner kombinert med bevegelsesstyring Lyset tennes i soner avhengig av bevegelse og dagslysinnfall. Lampelyset vil mes i takt med lysinnfallet, og tilsammen skapes en jevn (konstant) belysning i hele rommet/lokalet. Dette er den optimale styringen med størst potensial for innsparing og komfort. I motsetning til løsningen over, tennes ikke lampelyset til 100 % når luxverdien faller under ønsket lysnivå, men sper på dagslyset til ønsket nivå er oppnådd (f.eks. 500 lux på pulten). Dimmefunksjonen gjør dessuten reguleringen av lampelyset "usynlig" i forhold til en ren funksjon. Løsningen egner seg i rom med store vindusflater (>15 % av gulvarealet) og krever at lysarmaturene har forkoblingsutstyr for ming. (Se figuren "Stort sparepotensial med konstantlysstyring" på neste side.) i Manuell på automatisk av Uansett hvilke løsninger du velger, kan du i de fleste tilfeller kombinere den med en bryter for manuell tenning. Det vil si at du selv må skru på lyset, men at automatikken sørger for at det slukkes og/eller mes avhengig av dagslys og tilstedeværelse. Vi vil alltid tenne lys når vi trenger det. Derfor er det slukking av lys som er den egentlige utfordringen, sett med energibesparende øyne. Denne løsningen er vanlig og ofte påbudt i land med lav energitilgang og høye strømpriser. Det finnes allerede påbud om dette i enkelte kommuner i Norge. + 8 MICRO MATIC NORGE AS / BEHOVSSTYRT LYS I YRKESBYGG

9 stort sparepotensial I BEHOVSSTYRING I bygninger med store vindusflater er det lønnsomt å benytte seg av det store dagslysinnfallet. Når det blir mørkt ute er det dessuten tydelig om lysstyringen er energieffektiv eller ikke, som kan fortelle noe om byggets miljøprofil. Stort sparepotensial med konstantlysstyring! Statoil forskningssenter, Trondheim Prinsippskissen viser hvor stort sparepotensialet er ved å benytte seg av dagslysinnfall med konstantlysstyring. Det grønne og gule feltet viser tilsammen ønsket lysnivå. Ved å benytte dagslysinnfallet ser vi hvor lite kunstig belysning vi trenger for å oppnå ønsket lysnivå. Uten dagslysstyring ville hele feltet under den røde streken vært gult! Vi ville dessuten fått sjenerende mye lys, opptil 1000 lux, som er det dobbelte av hva vi ønsker. Bygningen inneholder to kontorfløyer sammenbundet av en glassgård med inngangsparti. I kontorfløyene ble lyset styrt med manuelle brytere for hver etasje i fløyene. Dette medførte at alt lys i etasjen var tent selvom det kun befant seg én person der. Statoil gjennomførte et tiltak som innebar montering av persondetektor på alle 500 kontorer. Dermed ble lyset kun tent på de kontorene som var i bruk. Lysnivå 1000 lux 500 lux Morgen Uten dagslysstyring kommer dagslysinnfallet i tillegg til 100 % kunstig belysning. Dagslys innfall = Redusert energibehov Ønsket lysnivå Dagslysinnfall Kunstig lys Kveld Dette ga store besparelser både på dagtid og etter normal arbeidstid da det var mange som utførte laboratorieforsøk på dagtid eller jobbet utover kveldene. Energiforbruk til belysning ble målt før og etter tiltak. Resultat: Investering i nytt utstyr: kr Besparelse: kwh årlig. 74 % av opprinnelig bruk Besparelse* pr. år: kr Tilbakebetalingstid: 2 år EKSEMPEL * Basert på energipris: 70 øre/kwh (Kilde: Enova "Energieffektiv belysning i yrkesbygg" 2008) ENERGIEFFEKTIVE LØSNINGER FRA MICRO MATIC / MICRO-MATIC.NO 9

10 LØSNINGER I konvensjonell lysstyring Ved investering i behovsstyrt lys kan du velge mellom to grunnleggende løsninger - konvensjonell lysstyring eller et sentralt styringssystem. Meget forenklet kan vi si at konvensjonell lysstyring egner seg best til rehabilitering mens sentrale styringssystemer kan velges ved nybygg. Riktig valg krever kompetanse hos prosjekterende part om langsiktig og kortsiktig behov, økonomi og tekniske løsninger. Valg av løsning Konvensjonell lysstyring (desentralisert) Konvensjonell lysstyring er velegnet ved rehabilitering og modernisering av lysanlegg. Her kan du velge mellom "alt-i-en" sensorer (frittstående) eller mindre systemer for behovsstyring av lys i større rom og rom med stor takhøyde. Sensorene leveres i mange forskjellige modeller, også for DALI* og 1-10V styring. Frittstående sensorer (230V) En frittstående sensor inneholder alt du trenger for å behovsstyre lyset og kobles direkte til lampen og eventuelt en lysbryter for manuell på eller av. Sensorene leveres både for vegg- og takmontering og egner seg stort sett for alle lokaler. De er enkle å montere og krever lite kabling. Sensorene leveres i mange forskjellige modeller hvor teknologi og prinsipper kombineres for å dekke ulike behov. F.eks. kan én frittstående sensor ha innebygd lysføler, bruke -teknologi med tilstedeværelsesdetektering og sonestyre lyset i inntil 2 soner med konstantlysfunksjon. GAMLE LAMPER MED MANUELL AV/PÅ- BRYTER NYE LAMPER MED MANUELL AV/PÅ- BRYTER MODERNE ANLEGG MED BEVEGELSES- STYRT LYS Systemer (12/24V) En systemsensor tilkobles en kontroller som plasseres sentralt, f.eks. i et sikringsskap. Én kontroller kan tilkobles flere sensorer, og det er kontrolleren som bestemmer funksjonen. Den sentrale plasseringen gjør det mulig å gjøre endringer på ett sted. Sensorene leveres både for vegg og takmontering, med eller uten lysføler og med eller UL-teknologi. Avhengig av kontroller kan du styre lyset i inntil 3 soner med dagslysstyring eller konstantlysstyring (ming). En systemløsning egner seg godt for større rom som f.eks. kantiner, store lagerlokaler, rom med stor takhøyde og lange korridorer. ENERGIBRUK - LYS Ref.: En lysere framtid Lyskultur, ENOVA, Norges Naturvernforbund Stort sparepotensial ved rehabilitering Installasjon av behovsstyrt lys i eksisterende anlegg er enkelt å gjennomføre med en konvensjonell løsning. På side gir vi konkrete anbefalinger knyttet til bruksområder med tilhørende produkttabell på side * Les mer om DALI på side MICRO MATIC NORGE AS / BEHOVSSTYRT LYS I YRKESBYGG

11 SentralE STYRINGSSYSTEMER I LØSNINGER Prosjektavdeling Micro Matic er ikke bare leverandør av produkter og systemer for behovsstyring av lys, varme og ventilasjon. Vi er også en ressurs gjennom hele prossessen. i Et eget prosjekt- & kundesenter og et landsdekkende korps av distriktssjefer innehar den kompetanse som kreves for å bistå installatører, rådgivere og byggeiere i å ta de riktige valgene. Med et omfattende produktspekter og spesialisert kompetanse dekker vi dine behov når det gjelder nybygg, rehabilitering, ombygging eller oppussing av eksisterende bygg. Sentrale styringssystemer Sentrale styringssystemer er betegnelsen på tekniske anlegg som kan styres sentralt, gjerne fra en skjermløsning. Slike anlegg styrer normalt ikke bare lyset, men først og fremst ventilasjon og varme i bygget. Fra en sentral skjerm kan driftsansvarlig overvåke anlegget, lese feilmeldinger og endre innstillinger. Et slikt anlegg krever omfattende infrastruktur og tilrettelegging. Det bør derfor først vurderes ved nybygg eller totalrenovering, og når man ønsker å styre mer enn bare lyset. Tradisjonelle SD-anlegg Tradisjonelle SD-anlegg styres av en sentral server der programvaren er skreddersydd for det enkelte bygg og dets funksjoner. Ofte er styring av funksjonene i slike anlegg basert på tidsstyring. Tradisjonelle SD-anlegg fungerer godt når de er tilpasset behovet i bygget og gir driftsansvarlig god oversikt. Ønskes endringer er man avhengig av utstyrsleverandør og konsulenter med spisskompetanse på valgt programvare. Oppstår det serverproblemer risikerer man full driftsstans. Det er lite fleksibelt og kan bli kostbart. I bygg hvor også alt lys er tidsstyrt, vil man oppnå store besparelser ved å skifte til bevegelsesstyrt lys, foruten bedre komfort og sikkerhet. KNX-systemet (bus-system for intelligent byggautomasjon) I anlegg basert på KNX-systemet vil også alle funksjoner i bygget kunne endres og overvåkes fra en sentral skjerm. Styringen ligger imidlertid i de enkelte komponenter og ikke på en sentral server. KNX er det klart ledende systemet for energistyring i bygg og er en internasjonal åpen standard. Komponenter fra ca. 300 leverandører kan dermed benyttes om hverandre, og mange installatører i Norge har kompetanse på KNX-programmering. Det betyr at KNX-systemer har store utbyggingsmuligheter og er lite sårbare for driftsstans. Byggeiere vil oppnå større fleksibilitet ved senere ombygging og enkel tilgang på kompetanse ved utvidelser og omprogrammering. Ta kontakt med oss om du ønsker mer informasjon. ENERGIEFFEKTIVE LØSNINGER FRA MICRO MATIC / MICRO-MATIC.NO 11

12 ANBEFALTE LØSNINGER I konvensjonell lysstyring SE SE / SE Anbefalinger Konvensjonell lysstyring Kontor Det finnes mange ulike kontortyper som cellekontor, store kontorer eller felleskontorer hvor flere har kontorplass i samme rom. Vi anbefaler å behovsstyre allmennbelysningen mens arbeidslampen på pulten styres manuelt for personlig tilpassing av lyset. Takmontert tilstedeværelsessensor anbefales pga. mye stillesittende arbeid. God deteksjon hindrer at lyset slukkes. Dagslysstyring anbefales hvis du har memulighet i armaturene. Da vil lyset øke og me helt ubemerket, og lokalet vil ha et jevnt lysnivå gjennom hele dagen. Bryter for manuell tenn (automatisk av) anbefales for kontorer med kun én kontorplass da dette gir størst sparepotensial. Møterom Møterom finnes i mange forskjellige størrelser og har som regel bare allmennbelysning og ikke arbeidslys/lamper. I møterom er det viktig med god belysning, og vi anbefaler derfor ikke dagslysstyring uten ming fordi det kan virke forstyrrende. Takmontert tilstedeværelsessensor for god deteksjon. Bryter for manuell overstyring er praktisk i forbindelse med presentasjoner og fremvisninger. Ved ønsker om lysscener i møterommet, anbefaler vi å benytte etterkoblede mere for individuell styring av ulike soner. Et KNX-system vil også løse dette. Rom Anbefalinger Funksjon Teknologi Cellekontor SE > 12 m 2 SE (Stillesittende) SE (Lys + Ventilasjon) SE (DALI) SE (1-10V) Kontor SE > 25 m 2 SE (Lys + Ventilasjon) SE (Stillesittende) SE (DALI) SE (1-10V) Kontorlandskap SE /SE SE /SE (Stillesittende) SE SE (DALI) SE SE (1-10V) /UL /UL Rom Anbefalinger Funksjon Teknologi Møterom SE > 12 m 2 SE (Stillesittende) SE (Stillesittende) SE (Lys + Ventilasjon) SE (DALI) SE (1-10V) Møterom SE > 25 m 2 SE (Lys + Ventilasjon) SE (Stillesittende) SE (DALI) SE (1-10V) Møterom SE /SE < 25 m 2 SE /SE (Stillesittende) SE SE (DALI) SE SE (1-10V) /UL /UL /UL El.nummer og produktinformasjon i tabellen bakerst i heftet El.nummer og produktinformasjon i tabellen bakerst i heftet 12 MICRO MATIC NORGE AS / BEHOVSSTYRT LYS I YRKESBYGG

13 konvensjonell lysstyring I ANBEFALTE LØSNINGER SE / SE SE serien Ulike lokaler og områder krever forskjellige løsninger. Her forklarer vi hvilken type behovsstyring som egner seg best og anbefaler løsninger. Et yrkesbygg vil derfor inneholde forskjellige løsninger basert på bruksmønster og rommets muligheter. Klasserom / undervisningsrom Klasserom har ofte to lysgrupper; én for vindusrekken og én for resten av rommet. For denne typen rom anbefaler vi en sensor med 2 kanaler - vår populære klasseromssensor. Klasseromssensor Takmontert tilstedeværelsessensor for god deteksjon. Bryter for manuell tenn/slukk. Praktisk i forbindelse med fremvisninger og sørger for at lyset ikke tennes og står på ut etterløpstiden bare noen stikker hodet inn i rommet. Automatisk slukk av lys etter endt etterløpstid (hvis man glemmer å skru av lyset). Automatisk slukk av lys langs vindusrekken ved godt dagslysinnfall for ekstra sparing. Hvis lysarmaturene har meforkoblinger, kan en annen løsning hvor lyset mes i forhold til dagslysinnfallet være god. Den minst avanserte løsningen får du med en sensor som automatisk tenner og slukker lyset avhengig av bevegelse. Ganger, fellesarealer og trapperom Felles for disse lokalene er at man ikke oppholder seg der og at man beveger seg gjennom dem med relativt store bevegelser. Slike områder dekkes godt med bevegelsessensorer. Gangarealer og fellesarealer Parallellkoblede, frittstående sensorer. Systemer med kontroller sentralt plassert, og sensorer ute i installasjonen. Fellesarealer Store fellesarealer med mye dagslysinnfall kan med fordel sonestyres med ming. Med systemløsninger kan lyset styres eller mes i inntil 3 soner. Deles store fellesarealer inn i flere områder, kan hvert område konstantlysstyres i 2 soner med frittstående sensor for DALI-ming eller i 1 sone for 1-10V ming. Trapperom løses på to ulike måter Sensor montert i bryterhøyde eller sensor i taket på hver avsats som tenner hele trappeløpet eller kun aktuell etasje. Kontroller med sensor plassert i hver etasje som tenner hele trappeløpet i forhold til bevegelse. Rom Anbefalinger Funksjon Teknologi Korridorer SE /SE (parallellkobling) SE /SE SE SE SE SE (skjult) Rom Anbefalinger Funksjon Teknologi Klasserom SE (Klasseromssensor) 60 m 2 SE (DALI) SE (1-10V) Undervisningsrom SE (Stillesittende) 60 m 2 SE (DALI) SE (1-10V) /UL Fellesareal som f.eks. kantiner Trapper SE /SE SE SE (DALI) SE SE (1-10V) SE SE SE (skjult) SE (veggmontert i bryterhøyde) SE /SE SE (DALI) SE (1-10V) SE SE UL El.nummer og produktinformasjon i tabellen bakerst i heftet El.nummer og produktinformasjon i tabellen bakerst i heftet ENERGIEFFEKTIVE LØSNINGER FRA MICRO MATIC / MICRO-MATIC.NO 13

14 ANBEFALTE LØSNINGER I konvensjonell lysstyring SE SE SE Smårom I små rom som toaletter, bøttekott, arkivrom, bod, små ganger o.l. er det meget praktisk med bevegelsesstyrt lys. Dette er rom vi ikke oppholder oss i lenge av gangen og egner seg derfor til ren bevegelsesdeteksjon. Vegg- eller takmontert bevegelsessensor. I denne type rom trenger man som regel ikke bryter for manuell tenn, men man har naturligvis muligheten. Produksjonslokaler I produksjonslokaler styres ofte lyset ved hjelp av ur. Dette anbefales i lokaler med kritiske prosesser hvor man ikke kan tillate uønsket slukking av lyset. I andre tilfeller kan produksjonslokaler styres med tilstedeværelsessensorer eller bevegelsessensorer avhengig av hvor god deteksjon man trenger. Vi anbefaler også sonestyring med eller ming hvis det er stort dagslysinnfall. Garderober Garderober består ofte av omkledningsrom og eventuelt dusjrom. I slike områder er det stort innsparingspotensial, siden lyset ofte står på hele døgnet, mens området kun blir benyttet i vaktskiftetidsrommet eller på skoler i noen timer i løpet av dagen. I omkledningsrommet med garderobeskap som fungerer som skillevegger anbefales UL-sensorer. I åpne områder anbefales -sensorer med tilstedeværelsesdeteksjon. I dusjrom anbefales -sensorer med IP 54 (tett utførelse). Lagerlokaler Potensialet for innsparinger i lager er store, med mindre alle områder i lageret er hyppig trafikkert. Hvordan man løser detekteringen, er avhengig av utforming og bruk System med kontrollere i sikringsskapet tilknyttet sensorer ute i installasjonen. Sonestyring. Det er mye å spare om lyset deles inn i soner, f.eks. mellom hver pallereol eller andre naturlige inndelinger. Rom Produktanbefalinger Funksjon Teknologi Arkiv, WC, bod bøttekott o.l. Garderobe / Omkledningsrom SE (Vegg) SE (Tak) SE SE SE Dusjrom SE (IP 54) +UL Rom Produktanbefalinger Funksjon Teknologi Produksjon og lager SE /SE SE SE / SE SE (DALI) SE (1-10V) SE /SE SE (DALI) SE /SE SE (1-10V) El.nummer og produktinformasjon i tabellen bakerst i heftet El.nummer og produktinformasjon i tabellen bakerst i heftet 14 MICRO MATIC NORGE AS / BEHOVSSTYRT LYS I YRKESBYGG

15 konvensjonell lysstyring I ANBEFALTE LØSNINGER SE Parkeringsanlegg Parkeringsanlegg kan være mye forskjellig; alt fra åpne parkeringsplasser til lukkede garasjer i byggets kjeller. Felles for alle parkeringsanlegg er at biler kommer og drar stort sett hele dagen. Om natten er det som regel lite trafikk. Det er store muligheter for innsparing ved å behovsstyre lyset. Når det gjelder lysstyring i de ulike anleggene kan man velge mellom mange detekteringsmetoder. Man kan detektere innkjøring/inngang, dele anlegg i soner, styre lyset etasjevis eller styre lyset med ur slik at lyset er tent deler av døgnet. Hva man velger avhenger i stor utstrekning av hvilket bruksmønster anlegget har og hva bruker ønsker. Uteområder Vi har også gode løsninger for styring av utelys. Typiske bruksområder er utenfor inngangspartier, på store parkeringsplasser, i parkeringshus, i grøntarealer o.l. Her kan enkle fotocellebrytere styre lyset på eller av, avhengig av dagslyset. Utelyset kan også styres med ur eller kombinasjonen av ur og fotocellebryter. Da kan du oppnå slukking av lyset på nattestid (nattblokkering) for ekstra besparelse. Behovsstyres lyset avhengig av bevegelse i tillegg til dagslysinnfallet, tennes lyset kun ved bevegelse og når det er mørkt. Dette vil gi den største besparelsen. Norges mest solgte tilstedeværelsessensor! SE serien er Norges mest populære tilstedeværelsessensorer med over solgte enheter! Alle de syv modellene har samme unike deteksjonsteknikk for tilstedeværelsesområde med 3 -elementer vinklet mot hverandre for optimal findeteksjon og en kombinert DOT- og fresnellinse. Tilstedeværelsesområdet er på 9 m 2, mens større bevegelser detekteres helt opp til 140 m 2. Sensorene er enkle å montere og kan justeres slik at lyset ikke skur seg på ved nok lysinnfall i rommet. Seriens siste nyhet: DALI-styring Siste tilskuddet til SE serien er en tilstedeværelsessensor for belysning med DALI-forkoblinger og heter SE Sensoren har 2 soner som automatisk mes i forhold til nivået på dagslysinnfallet. Den er selvkonfigurerende eller kan finjusteres i forhold til luxmålinger. Sensoren har orienteringslysfunksjon og valg mellom automatisk tenn/slukk, manuell tenn/ automatisk slukk eller manuell ming. Dette gjør denne tilstedeværelsessensoren til et unikt produkt for lokal DALl-styring. Digital Adressable Light Interface i Rom Anbefalinger Funksjon P-Plass P-hus Garasjer Fasadebelysning og generell utebelysning SE (Fotocellebryter m/ur) SE (Fotocellebryter) SE (Bevegelsessensor IP 54) SE (Bevegelsessensor) SE (Bevegelsessensor master/slave) SE (Fotocellebryter m/ur) MM 7592 (Astrour) SE (Bevegelsessensor IP 54) SE (Fotocellbryter) DALI er en digital standard for belysningsanlegg som regulerer lysstyrken helt ned til 1 %. Toveis kommunikasjon med armaturen gir informasjon om lyskilden fungerer som den skal, om den er på og til hvilket nivå. DALI-armaturer er adresserbare med mulighet for hele 64 adresser (uten router) fordelt på inntil 16 soner. Dette gir stor fleksibilitet ved ominnredning av bygg. Ved hjelp av et DALI software kan anlegget sentralsstyres fra en PC. DALI er som et lite bus-system, begrenset til belysning. El.nummer og produktinformasjon i tabellen bakerst i heftet ENERGIEFFEKTIVE LØSNINGER FRA MICRO MATIC / MICRO-MATIC.NO 15

16 PRODUKTOVERSIKT I konvensjonell lysstyring PRODUKT Art. nr. El.nr. Produktbeskrivelse Funksjon prinsipper OG Teknologi FRITTSTÅENDE SENSORER (230V) / FOR INNENDØRS BEHOVSSTYRING SE Tilstedeværelsessensor 230V 1 sone lys, SE Tilstedeværelsessensor 230V, master/slave 1 sone lys, SE Tilstedeværelsessensor 230V 2 soner lys, SE Tilstedeværelsessensor 230V + HVAC 1 sone lys + ventilasjon, SE SE Tilstedeværelsessensor 230V, DALI 2 soner lys, ming Fjernkontroll bestilles separat SE SE SE SE SE SE SE SE Tilstedeværelsessensor 230V, 1-10V 1 sone lys, ming Fjernkontroll bestilles separat Tilstedeværelsessensor PLUS /UL 230V, master 1 sone lys (pot.fri), Fjernkontroll bestilles separat M S 1-10V M Slavesensor for SE Trigger S Tilstedeværelsessensor 230V 1 sone lys, Fjernkontroll bestilles separat Bevegelsessensor 230V, master/slave 1 sone lys For montering i veggboks M S FRITTSTÅENDE SENSORER, FOTOCELLEBRYTERE OG ASTROUR (230V) / FOR UTENDØRS BEHOVSSTYRING 16 SE SE A Bevegelsessensor m/fotocelle, master/slave 1 sone lys Leveres i hvit og antrasitt SE Fotocellebryter På/av basert på dagslys SE Fotocellebryter m/ur for nattblokkering På/av basert på dagslys og ur MM 7596 Astro Astrour med 2 kanaler og nattblokkering På/av basert på lokal soloppgang/nedgang For montering i sikringsskapet MM 7592 Astro Astrour m/2 polet bryter og nattblokkering På/av basert på lokal soloppgang/nedgang For montering i veggboks M I C R O M AT I C NORGE A S / BEHOVSS T Y R T LY S I YRKESB YGG M S

17 konvensjonell lysstyring ı PRODUKTOVERSIKT Etterløpstid Følsomhetsinnstiling Temeraturområde IP Tilstedeværelsesområde : 9 m2 Bevegelsesområde : 140 m min DIP switch Impulsbryter -5 til +50 C Tilstedeværelsesområde : 9 m2 Bevegelsesområde : 140 m min DIP switch -5 til +50 C Tilstedeværelsesområde : 9 m2 Bevegelsesområde : 140 m min DIP switch Impulsbryter -5 til +50 C Tilstedeværelsesområde : 9 m2 Bevegelsesområde : 140 m min DIP switch Impulsbryter -5 til +50 C Tilstedeværelsesområde : 9 m2 Bevegelsesområde : 140 m min DIP switch Impulsbryter / Fjernkontroll -5 til +50 C Tilstedeværelsesområde : 9 m2 Bevegelsesområde : 140 m min DIP switch Impulsbryter / Fjernkontroll -5 til +50 C Tilstedeværelsesområde : 12 m2 Bevegelsesområde : 50 m2 Tilstedeværelsesområde UL: 66 m2 Bevegelsesområde UL:138 m min Potensiometer Impulsbryter -5 til +50 C Potensiometer -5 til +50 C Bevegelsesområde : 7 m2 Tilstedeværelsesområde : 20 m2 5 sek, 2-30 min Fjernkontroll Impulsbryter -5 til +50 C Overvåkningsvinkel: 200 Bevegelsesområde : 8-9 m 20 sek - 30 min Potensiometer Impulsbryter -5 til +50 C IP 40 Overvåkningsvinkel: 180 Bevegelsesområde : 14 m 8 sek - 30 min Potensiometer Impulsbryter -20 til +45 C IP til +50 C IP til +50 C IP 54 Manuell +5 til +50 C Manuell -5 til +49 C Detekteringsområde Overstyring Teknisk info ENER GI EFFEKTI VE LØSNI NGER FR A MI CRO MATI C / MI CRO- MATI C.NO 17

18 PRODUKTOVERSIKT I konvensjonell lysstyring Produkt ArT. nr. El.nr. Produktbeskrivelse Funksjon PRINSIPPER OG TEKNOLOGI Systemsensorer, kontrollere og tilbehør (12/24Vdc) / FOR INNEDØRS BEHOVSSTYRING M S M S SE Tilstedeværelsessensor 24Vdc Trenger kontroller og spenningsforsyning SE SE Tilstedeværelsessensor 24Vdc, master Trenger kontroller, spenningsforsyning og luxføler Fjernkontroll bestilles separat SE Tilstedeværelsessensor 24Vdc Trenger kontroller, spenningsforsyning og luxføler SE SE Bevegelsessensor 24Vdc Trenger kontroller, spenningsforsyning og luxføler Kappe IP 54 bestilles separat SE Power pack til SE soner (pot.fri), HVAC (pot.fri), SE Kontroller for systemsensorer, 10A 1 sone, Innebygd spenningsforsyning SE Kontroller for systemsensorer, 24Vdc 3 soner Trenger spenningsforsyning SE Kontroller for systemsensorer, 24Vdc, 1-10V, 3 soner ming Trenger spenningsforsyning SE Kontroller for systemsensorer, 24Vdc DALI, 3 soner ming Trenger spenningsforsyning SE Spenningsforsyning/relémodul CUT OFF For kontrollere med sonestyring i inntil 3 soner SE Luxføler for sensorer uten lysføler, 24Vdc SE SE Beskyttelsesgitter For veggmonterte sensorer Beskyttelsesgitter, rundt For takmonterte sensorer 1-10V 1, 2 eller 3 soner uten ming Lysføler, ur, astrour og nattblokkering 1, 2 eller 3 soner med ming Bevegelse, bevegelse m/tilstedeværelsessone og tilstedeværelse Master, Slave eller Master & slave bevegelsesdetektering, tilstedværelsesdetektering UL-tilstedeværelsesdetektering og - og UL-detektering i kombinasjon 1 eller 2 soner lys + ventilasjon 18 M M I C R O M AT I C NORGE A S / BEHOVSS T Y R T LY S I YRKESB YGG

19 konvensjonell lysstyring ı PRODUKTOVERSIKT Detekteringsområde Etterløpstid Følsomhetsinnstiling Overstyring Temeraturområde IP Teknisk info Tilstedeværelsesområde : 9 m 2 Bevegelsesområde : 140 m min DIP switch -5 til +50 C Tilstedeværelsesområde : 7 m 2 Bevegelsesområde : 20 m 2 Pulse 2-30 min DIP switch -5 til +50 C Tilstedeværelsesområde : 7 m 2 Bevegelsesområde : 20 m 2 DIP switch -5 til +50 C Overvåkningsvinkel: 90 Bevegelsesområde : 15 m Potensiometer -20 til +50 C IP 54 Impulsbryter -5 til +50 C 0-60 min Impulsbryter +5 til+50 C 1-60 min Impulsbryter +5 til+50 C 1-60 min Impulsbryter +5 til+50 C 1-60 min Impulsbryter +5 til+50 C +5 til+50 C -40 til + 50 C Tips: For problemfri scanning av QR-kodene anbefaler vi i-nigma, som kan lastes ned gratis. Dette er kun et utvalg av vårt produktspekter. Hvis du ikke finner det du er ute etter i denne tabellen, ta kontakt med oss. Telefon: firmapost@micro-matic.no micro-matic.no. i ENERGIEFFEKTIVE LØSNINGER FRA MICRO MATIC / MICRO-MATIC.NO 19

20 Behovsstyrt lys fra Micro Matic Norge AS Micro Matic er Norges ledende aktør når det gjelder behovsstyring av lys, varme og luft. I denne brosjyren fokuserer vi på behovsstyring av lys, og spesielt på bevegelses- og tilstedeværelsesstyring i konvensjonelle anlegg. Hva er behovsstyring av lys? Hvorfor behovsstyring av lys? Hvordan virker behovsstyring av lys? Hvilke lokaler passer til behovsstyring av lys? Behovsstyring av lys er gunstig i alle yrkesbygg. Har du spørsmål eller behov for bistand, står vi alltid til disposisjon. Vi kan tilby rådgivning og salgshjelp via vårt kundesenter, prosjekteringshjelp fra vår prosjektavdeling, høy fagkunnskap hos våre produktsjefer og generelt blant alle våre medarbeidere. Vi har også distriktsansvarlige som gjør oss landsdekkende. Vi arbeider tett sammen med elektroinstallatører, og er også med på befaringer ved behov. Med bransjens beste kompetanse i huset finner vi alltid gode løsninger for alle installasjoner. Løsninger som gir gevinst i alle ledd - fra kunde til klode. DIN LOKALE ELEKTRIKER: micro-matic.no MICRO MATIC NORGE AS - NYE VAKÅSVEI 28, 1395 HVALSTAD - POSTBOKS 264, 1379 NESBRU SENTRALBORD: FAKS: FIRMAPOST@MICRO-MATIC.NO - Foto: istock Photo I Servodan / BRMM / 0912-V1/TMH