Fyresdal kommune. Møteinnkalling. Side1

Transkript

1 Fyresdal kommune Møteinnkalling Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen Kommunehuset Dato: Tid: 17:00 orientering om prosjektet Heim=Fyresdal med delprosjekt 18:00 gruppemøte 19:00 - kommunestyremøte Forfall meldast til sentralbordet på tlf Varamedlemmer møter bare etter nærare varsel. Overføring på webtv frå kl 17:00 Side1

2 Saksliste Utvalssaksnr PS 30/14 PS 31/14 PS 32/14 PS 33/14 PS 34/14 PS 35/14 PS 36/14 Innhald Referatsaker Opptak av lån til vidare utlån Tiltaksanalyse Nidelva vannområde Grunnlovsfesting av det lokale folkestyret E134 Haukelivegen AS - medeigarskap? Etablering av "undervisningsbinge" i Fyresdal næringshage. Kommunereform - framtidig politisk organisering og kommunestruktur Fyresdal 17. mars 2014 Erik Skjervagen ordførar Fellestenesta utvalssekretær Side2

3 PS30/14Referatsaker RS129/14ReferatfråVest-TelemarkRådet RS130/14Orienteringar RS131/14Delegertevedtakhelseogomsorg RS132/14Arbeidsmiljçutvaletsinårsrapport-verneogmiljçarbeideti2013 RS133/14SkatteoppkrevjarfunksjonenforFyresdalkommune- Kontrollrapport2013 RS134/14Innsigelsariplansakeretterplan-ogbygningsloven RS135/14Senterrapport2013ogautorapporter2014 RS136/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknad-AnitaMoenNygård RS137/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknad-JonKåsaogNina Syvertsen RS138/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknad-BjçrnVedal RS139/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknad-ArneBergan RS140/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknad-TorArneSolvang RS141/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknad-SveinHaugen RS142/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknad-TorSkræi RS143/14Svarpåsçknadomskuterlçyve-AudunAslestad RS144/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknad-KnutFrigstad RS145/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknad-ÅgeKvasjord RS146/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknad-WencheBaas RS147/14Motorferdseliutmark-sçknad-SveinAustjore RS148/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknad-TorleivVeum RS149/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknad-GuroLibjå RS150/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknad-OlavRamsvatn RS151/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknad-TerjeBjorheim Side3

4 RS152/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknad-WillyAndreBrenden RS153/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknad-TomErikForberg RS154/14Svarpåsçknadomlçyvetilånytteskuterforopparbeidingav lçypenettfortreningavhundespann RS155/14Sçknadomfritakforkommunaleeigedomsgebyr RS156/14SçknadomfritakforrenovasjonBjçrgheimgbnr43/15 RS157/14SçknadomdispensasjonfrårenovasjonsordningaHaugland92/66 RS158/14VedtakomtilkoplingtilkommunaltVA-anleggforgnr34,bnr41. RS159/14Åbçtoppen10/26-Vegtilbustadtomt RS160/14Momrak28/25,nyplantomtnr.1-fritidsbustad RS161/14Nesland32/14,tomtnr.8-garasjemedcarport" RS162/14Steinstad34/21-tilbyggbustadhus RS163/14Gnr38bnr47-Sçknadombruksendringforbygninggodkjentsom bolig RS164/14Lçyvetildeling-FyresdalPrestegard36/1,veggrunn RS165/14Momrak28/25,nyplantomtnr.1-Sçknadomdispensasjon mindretakvinkelpåfritidsbustad RS166/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknadArneTomSvensson RS167/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknad-VidarSvensson Side4

5 Fyresdal kommune Arkiv: 251 Saksmappe: 2014/38-4 Saksbeh.: Kjersti Bergland Dato: Saksframlegg Opptak av lån til vidare utlån Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 31/ Endeleg vedtaksrett i saka har: Kommunestyret Vedlegg: 1 Søknad om startlån til Husbanken 2 Innvilga startlån for vidaretildeling Bakgrunn for saka: I samsvar med forskrift om startlån forvaltar kommunen lånemidlar frå Husbanken til etablering for vanskelegstilte. I løpet av 2013 tildelte vi to lån og har nå ikkje unytta lånemidlar til nye utlån. Det vart søkt Husbanken om nytt lån i januar og ein har nå fått tilsagn på kr ,- i lån til dette føremål. Vurdering: Saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for : Auke folketalet for å trygge offentlege og private tilbod. Startlån er eit verkemiddel som kommunane kan bruke for å trygge bustadvilkår for økonomisk vanskelegstilte. Vi har i dag utlånt ca 2,6 millionar fordela på 9 ulike lån. Det er også for 2014 kome søknader på startlån til fyrstegongsetablering/kjøp av hus, og ein er difor avhengig av nye innlån for å kunne bruke startlån som det verkemiddelet som det er tenkt. Fyresdal kommune har minimalt med avskriving/tap på desse utlåna. Dersom det skulle oppstå tap er hovedregelen at kommunen sin andel av tapet er 25%, resten dekker Husbanken. Startlån er eit godt verkemiddel for at økonomisk vanskelegstilte og fyrstegongsetablerarar kan få sjansen til å kjøpe seg sitt eige hus. For å kunne tildele midlar etter kvart som søknader kjem inn bør ein ha disponible midlar til dette føremålet. Konklusjon: Fyresdal kommune nyttar seg av tilsagnet frå Husbanken om kr ,- i nytt lån frå Husbanken til vidareutlån for økonomisk vanskelegstilte og fyrstegongsetablerarar. Innstilling frå rådmannen: Fyresdal kommune nyttar seg av tilsagnet frå Husbanken om lån til vidare utlån med kr ,-. Vilkår for lånet er 20 års nedbetalingstid, serielån og flytande rente. Ketil O. Kiland rådmann Kjersti Bergland kommunalsjef økonomi og fellestenester Side5

6 Side6

7 Side7

8 IPNSHusbanken Retur: Husbanken Postboks BODØ Deres dato Vår dato Deres referanse Vår referanse 2014/ / Side 1 av 3 Fyresdal kommune 3870 Fyresdal Bevilgning av startlån for videretildeling i 2014 Husbanken har stor etterspørsel etter startlån. Dette medfører at vi må gjøre prioriteringer innenfor årets låneramme. Kommunen kan ikke påregne å få innvilget mer i løpet av året, da etterspørselen etter startlånet er større enn Husbankens avsatte ramme for startlån i Husbanken bevilger kommunen Kr ,-. Kommunen oppfordres til å prioritere de mest vanskeligstilte husstander i tildeling av startlån. Forslag til ny forskrift om startlånsordningen har vært på høring. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vurderer innretningen av ordningen på bakgrunn av høringsrunden. Dersom dette fører til endringer i ordningen vil Husbanken informere om dette. Rente- og avdragsvilkår Rente- og avdragsvilkårene fremgår av vedlagte simulerte betalingsplan. Lånet er gitt med flytende rente som serielån med totalt 20 års løpetid. Hvis kommunen ønsker fastrente, må de ta kontakt med Husbanken etter at lånet er utbetalt, slik at vi kan sende tilleggsavtalen for fast rente. Når Husbanken mottar fastrenteavtalen i retur, vil rentevilkårene på lånet bli endret i henhold til avtalen. Utbetaling av lånet Lånet vil bli utbetalt når Husbanken har mottatt undertegnet låneavtale og bekreftelse på kommunestyrets lånevedtak. Hvis kommunen er oppført i registeret for godkjenning og kontroll, må også Fylkesmannens godkjenning være mottatt før utbetaling. Dette i henhold til kommuneloven 60 nr. 1 (bokstav a-d). Dokumentene sendes til: Husbanken, Postboks 1404, 8002 BODØ. Bevilgningen er gyldig i tre måneder fra bevilgningsdatoen. Dersom undertegnet låneavtale, bekreftelse på kommunestyrets lånevedtak og eventuelt Fylkesmannens godkjenning ikke er mottatt i Husbanken innen tre måneder, vil retten til lånet falle bort. I særlige tilfelle kan det søkes om utsettelse innen fristens utløp. vår kontaktperson Besøksadresse Sentralbord Kontonr. Kanna Culley Kystveten 2, Arendal f Org.nr. kannaculley@husbanken.no firmapost.arendal@husbanken.no vmw.husbanken no Side8

9 ea4 W2aHusbanken Vår dato Vår referanse 2014/ / Side 2 av 3 Regelverk Det forutsettes at midlene videretildeles i samsvar med forskrift (HB 7.A.10) og retningslinjer (HB 7.B.13) for startlån. Kommunen kan vedta utfyllende retningslinjer for hvordan ordningen praktiseres. Kommunale retningslinjer skal sendes Husbanken til orientering. Dersom kommunen tar rentemargin og/eller gebyr, skal ikke disse overstige kommunens reelle kostnader. Rente- og avdragsvilkårene er regulert i forskrift om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken (HB 4.A.2) og utfyllende bestemmelser i retningslinjer om rente- og avdragsvilkår (HB 4.8.5). Vi gjør oppmerksom på presiseringene i retningslinjene for startlån punkt som gjelder dekning av tap og pkt om avkastning på tapsfond. Rapportering og kontroll Kommunen skal rapportere om bruken av startlånet på følgende måte: Kommuner som bruker StartSak: Alle søknader som behandles i StartSak og som får status utbetalt eller avslag, blir automatisk rapportert til Husbanken. Kommuner som ikke bruker StartSak: Alle søknader som blir utbetalt eller avslått, skal ra orteres forlø ende som enkeltsaker i rapporteringsmodulen StartRap. Kommunen må sende inn årsrapportering for 2014 i StartRap i januar Det skal rapporteres på tap, tapsfond, rentepåslag og gebyrer. Husbanken og Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan iverksette kontroll med at midlene tildeles og forvaltes i henhold til retningslinjene. Dette i henhold til Statens bevilgningsreglement 10. Ta gjerne kontakt med vårt regionkontor dersom dere ønsker ytterligere informasjon Vi viser også til våre nettsider Med hilsen HUSBANKEN Tone Midttun Karina Cul Rådgi Vedlegg: Låneavtale Betalingsplan Side9

10 Dato: HAKP Fyresdal kommune Saksnr FYRESDAL STARTLÅN VIDEREUTLÅN - SERIELÅN - FLYT Lånebeløp i kr 1,000,000 Løpetid i år 20 Avdragsfri periode i år 0 Terminer pr år 2 Effektiv rente i % 2.5 Gebyr pr. termin i kr 30. Totalkostnad 1,257,775. Herav renter og gebyrer 257,775. For tiden er den flytende renten 2,485%. Fra er renten fastsatt til 2,485%. Denne betalingsplanen forutsetter uendret rente resten av lånets løpetid. Rente- og avdragsvilkårene fastsettes av departementet og Husbanken etter retningslinjer vedtatt av Stortinget. For tiden fastsettes renten på grunnlag av renteutviklingen i markedet. Betalingsplanen viser terminbeløp/årlige beløp for et lån som blir utbetalt inneværende måned. Endelig betalingsplan utstedes først ved utbetaling av lånet. Tabellen nedenfor viser hva som må betales i renter, avdrag og evt. gebyrer for hver termin i hele lånets løpetid. TERMIN/ÅR RENTER/GEBYR AVDRAG Å BETALE RESTGJELD ,327 25,000 39, , ,111 25,000 37, , ,866 25,000 36, , ,538 25,000 36, , ,212 25,000 36, , ,857 25,000 35, , ,620 25,000 35, , ,252 25,000 35, , ,997 25,000 34, , ,632 25,000 34, , ,374 25,000 34, , ,050 25,000 34, , ,727 25,000 33, , ,382 25,000 33, , ,128 25,000 33, , ,774 25,000 32, , ,505 25,000 32, , ,154 25,000 32, , ,882 25,000 31, , ,562 25,000 31, ,000 Side10

11 SIDE forts. SERIELÅN TERMIN/ARRENTER/GEBYR AVDRAG Å BETALE RESTGJELD ,242 25,000 31, , ,907 25,000 30, , ,636 25,000 30, , ,296 25,000 30, , ,013 25,000 30, , ,676 25,000 29, , ,390 25,000 29, , ,073 25,000 29, , ,757 25,000 28, , ,432 25,000 28, , ,144 25,000 28, , ,817 25,000 27, , ,521 25,000 27, , ,198 25,000 27, , ,898 25,000 26, , ,585 25,000 26, , ,272 25,000 26,272 75, ,000 25,958 50, ,000 25,652 25, ,000 25,339 0 Lengden på første termin avhenger av utbetalingsdato og vil variere fra 6 til 7 måneder. Renten beregnes etterskuddsvis. Av renter og avdrag som ikke betales i rett tid, betales det forsinkelsesrente. Post: Postboks 1404 Kontonr: Tlf: BODØ Org. nr: Fax: Besøk: Kystveien 2 firmapost.arendal@husbanken.no Side11

12 Husbanken Låneavtale - Alminneligevilkår Kommune - Videretildeling Saksnr litskriftsdato Undertegnede Fyresdal kommune, org.nr , erkjenner å skylde Ilusbanken, org.nr , kr ,- enmillionkroner. Rente- og avdragsvilkårene fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet og Husbanken etter retningslinjer vedtatt av Stortinget. For tiden fastsettes renten på grunnlag av renteutviklingen i markedet. Stortinget kan endre retningslinjene. Rentevilkår Flytende rente - nominell rente % pr. år. - effektiv rente c.p.4) pr. år. Den oppeitte renten er gyldig fram til neste justering. Den flytende renten i I lusbanken kan endres inntil seks ganger i året. Renten beregnes oe forfaller til betaling etterskuddsvis. 1beregning av effektiv rente inngår for tiden termingebyr. Ettektiv rente beregnes i samsvar med Forskrift om låneavtaler. Husbanken kan ensidig endre renten på grunnlag av renteutviklingen i markedet oweller etter vedtak av departementet eller Stortinget. Ved renteendringer reguleres terminbelopet slik at avtalt lopetid opprettholdes. Renteendringer varsles minst 6 uker for iverksettelse. Renteendringer, som skjer for lånet er utbetalt, må låntaker selv holde seg orientert om på eller ved å kontakte Husbanken. Nedbetalingsvilkår Lånet gis som serielån uten avdrausfri periode og med en total løpetid på 20 år. Etter avtale med Husbanken kan nedbetalingsvilkårene eventuelt endres. Ytterligerc opplysninger om nedbetaling av lånet framgår av vedlagte betalingsplan. Renter og avdrag betalcs uoppfordret innen forfallsdager som banken bestemmer. Lån med flytende rente kan til enhver tid innfris helt eller delvis uten at det påloper ekstra kostnader. Gebyrer Hver termin belastes med et gebyr. Gebyret er for tiden kr 30,-. Husbanken kan ensidig endre og innfore nye gebyrer når endringen er saklig begrunnet ut fra endringer i bankens kostnader eller i omlegging av bankens gebyrstruktur. Endringer varsles minst 6 uker før iverksettelse. Forsinket betaling Innbetalinger anses forst å være skjedd når belopet er godskrevet Husbankens konto. Betales ikke renter og avdrag i rett tid, skal det fra forfall svares forsinkelsesrente fastsatt med hjemmel i forsinkelsesrenteloven av 17. desember Låntakerens plikter Låntakeren forplikter seg til å oppfylle de vilkår som fremgår av bevileningsbrev og låneavtale. Husbankens rett til å kreve full innfrielse Husbanken har rett til å kreve full innfrielse straks hvis låntaker vesentlig misligholder låneavtalen det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til Husbanken som låntaker forsto eller burde ha forstått kunne ha vesentlig betydning for Husbanken Dersom låntaker ikke straks betaler Husbankens kostnader, herunder gebyrer ved eventuell inndrivelse av gjelden (purregebyr og lignende), kan banken belaste lånekontoen for utgiftene eller kreve utgiftene dekket på annen måte. Utbetalingsfullmakt Husbanken har ugjenkallelig fullmakt til å utbetale lånet til kommunen på konto nr Aksept av lånevilkår Vedlagt betalingsplan er en del av låneavtalen. Undertegnede bekrefter å ha mottatt betalinesplan. Postadresse O rg.nr. Postboks RODO post..ji'llusbanken.no Side12 wwin.husbankenno

13 Denne låneavtalen cr utferdiget i to eksemplarer hvorav låntaker beholder det ene. Undertegnede aksepterer med dette vilkårene i denne avtalen. (Sted) (Dato) (Stempel og underskrift av ordforer) (Gjentas med blokkbokstaver) Dersom andre enn ordforeren undertegner avtalen, skal det legges ved dokumentasjon som viser at vedkommende kan forplikte kommunen. Ved retur av låneavtalen skal kommunen legge ved: Utskrift av kommunestyrets lånevedtak datert sak nr Kopi av Fylkesmannens godkjenning datert hvis kommunen i henhold til kommuneloven 60 nr. I er oppfort i registeret om betinget godkjenning og kontroll. Vedlegg: Betalingsplan Side13

14 Husbanken Låneavtale - Alminnelige vilkår Saksnr.: Utskriftsdato: Kommune - Videretildeling Undertegnede Fyresdal kommune, org.nr , erkjenner å skylde Husbanken, org.nr , kr I ,- enmillionkroner. Rente- ou avdragsvilkarene fastsettes av Kommunal- og regionaldeparternentet og Husbanken etter retningslinjer vedtatt av Stortinget. For tiden fastsettes renten på grunnlag av renteutviklingen i markedet. Stortinget kan endre retningslinjene. Rentevilkår Flytende rente - nominell rente % pr. år. - effektiv rente % pr. år. Den oppgitte renten er gyldig fram til neste justering. Den tlytende renten i Husbanken kan endres inntil seks ganuer i året. Renten beregnes og forfaller til betaling etterskuddsvis. I beregning av effektiv rente inngår for tiden termingebyr. Effektiv rente beregnes i samsvar med Forskrift om låneavtaler. Husbanken kan ensidig endre renten på grunnlag av renteutviklingen i markedet ogieller etter vedtak av departementet eller Stortinget. Ved renteendringer reguleres terminbeløpet slik at avtalt lopetid opprettholdes. Renteendringer varsles minst 6 uker før iverksettelse. Renteendringer, som skjer for lånet er utbetalt, må låntaker selv holde seg orientert om på eller ved å kontakte Husbanken. Nedbetalingsvilkår Lånet gis som serielån uten avdragsfri periode og med en total løpetid på 20 år. Etter avtale med I lusbanken kan nedbetalingsvilkårene eventuelt endres. Ytterligere opplysninger om nedbetaling av lånet framgår av vedlagte betalingsplan. Renter og avdrag betales uoppfordret innen forfallsdager som banken bestemmer. Lån med tlytende rente kan til enhver tid innfris helt eller delvis uten at det påloper ekstra kostnader. Gebyrer Ilver termin belastes med et gebyr. Gebyret er for tiden kr 130,-. Husbanken kan ensidig endre og innfore nye gebyrer når endringen er saklig begrunnet ut fra endringer i bankens kostnader eller i omlegging av bankens gebyrstruktur. Endringer varsles minst 6 uker for iverksettelse. Forsinket betaling Innbetalinger anses forst å være skjedd når beløpet er godskrevet IIusbankens konto. Betales ikke renter og avdrag i rett tid, skal det fra forfall svares forsinkelsesrente fastsart med hjemmel i forsinkelsesrentelovert av 17. desember Låntakerens plikter Låntakeren forplikter seg til å opp&lle de vilkår som fremgår av bevilgningsbrev og låneavtale. Husbankens rett til å kreve full innfrielse llusbanken har rett til å kreve full innfrielse straks hvis låntaker vesentlig misligholder låneavtalen det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til Husbanken som låntaker forsto eller burde ha forstått kunne ha vesentlig betydning for Husbanken Dersom låntaker ikke straks betaler Husbankens kostnader, herunder gebyrer ved eventuell inndrivelse av gjelden (purregebyr og lignende), kan banken belaste lånekontoen for utgiftenc eller kreve utgiftene dekket på annen måte. UtbetalingsfuIlmakt Husbanken har ugjenkallelig fullmakt til å utbetale lånet til kommunen på konto nr Aksept av lånevilkår Vedlagt betalingsplan er en del av låneavtalen. Undertegnede bekrefter å ha mottatt betalingsplan. Postadresse Org.nr. Postboks I PosEinmshanken.no v.ww.husbanken.no Side14

15 Denne låneavtalen er utferdiget i to eksemplarer hvorav låntaker heholder det ene. Undertegnede aksepterer med dette vilkårene i denne avtalen. (Sted) (Dato) (Stempel og underskrill av ordforer) (Gjentas med blokkhokst r) Dersom andre enn ordtbreren undertegner avtalen, skal det legges ved dokumentasjon som viser at vedkommende kan forplikte kommunen. Ved retur av låneavtalen skal kommunen legge ved: Iftskrift av kommunestyrets lånevedtak datert sak nr Kopi av Fylkesmannens godkjenning datert hvis kommunen i henhold til kommuneloven 60 nr. I er oppført i registeret om betinget godkjenning og kontroll. Vedlegg: Betalingsplan Side15

16 Fyresdal kommune Arkiv: K00 Saksmappe: 2014/380-1 Saksbeh.: Einar Mikkelsen Dato: Saksframlegg Tiltaksanalyse Nidelva vannområde Utval Utvalssak Møtedato Formannskap 21/ Kommunestyret 32/ Endeleg vedtaksrett i saka har: Kommunestyret Vedlegg: 1 Tiltaksanalyserapport - Nidelva vannområde 2 Liste over vannforekomster som står i risiko for ikke å nå miljømål innen 2021_Nidelva Bakgrunn for saka: I tråd med Vannforskriften er det utarbeidet ein tiltaksanalyse for Nidelva vannområde. Tiltaksanalysen vil saman med tiltaksanalysene frå de øvrige vannområdene i Agder danne grunnlag for ein felles regional forvaltningsplan med tiltaksprogram for heile vannregionen. Tiltaksanalysen har prioritert 76 vannforekomster der det bør gjennomførast tiltak i perioden Vurdering: Spørsmålet/saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for arealforvaltinga skal ta omsyn til busetjing, næringsliv og naturkvalitetar. I 2006 forplikta Noreg seg til å implementere EU`s Vanndirektiv. Noreg implementerte Vanndirektivet i Vannforskrifta. Målet er at alle vannforekomstane skal ha god økologisk status innan Dette arbeidet er nå i gang i Agder vannregion og det skal lagast ein felles forvaltningsplan med tilhørande tiltaksprogram for heile regionen, som til saman består av 7 vannområder. Forvaltningsplanen med tilhørande tiltaksprogram skal utarbeidast hos Vannregionmyndigheten(Vest-Agder fylkeskommune), og skal vedtakast i alle fylkesting. Det er viktig at alle som har interesser i vann får muligheit til å uttale seg og det er viktig med bred einigheit og at det ligg føre ein felles forståing for kva som er de viktigaste vannforvaltingsspørsmåla. Dette vil gi et godt grunnlag for vidare samarbeid om forvaltningsplanen. I det vidare arbeidet frem mot forvaltningsplan er det et mål at politisk nivå i kvar kommune får mulighet til å justere/supplere opplistingen av vannforekomster som kan være påvirka av menneskelig aktivitet og der ansvaret for påvirkningen ligger lokalt. Side16

17 Forvaltningsplanarbeidet må sjåast i samanheng med andre regionale og lokale utviklingsoppgåver som fylkeskommunane og kommunane har ansvar for, slik som folkehelse, friluftsliv, næringsutvikling, reiseliv og kulturminnevern. Vannområder i Agder vannregion: Gjerstad-Vegår vannområde Nidelva vannområde Tovdal Vannområde Otra Vannområde Mandal-Audna vannområde Lygna Vannområde Sira Kvina vannområde TILTAKSANALYSEN FOR NIDELVA VANNOMRÅDE Den felles forvaltningsplanen med tiltaksprogram for Agder vannregion skal bygge på lokale tiltaksanalyser utarbeidet for kvart vannområde. I de lokale tiltaksanalysene er det lagt mye vekt på den lokale kunnskapen, og kommunane har i stor grad vært involvert i arbeidet. I tillegg har Fylkesmannen og andre sektormyndigheter vært delaktig i prosessen. Det endelige tiltaksprogrammet og forvaltningsplanen må innarbeidas i den enkelte kommunes planer, dvs. kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner/sektorplaner. For Tovdal, Gjerstad/Vegår og Nidelva vannområder er tiltaksanalysearbeidet utarbeida i fellesskap, og det er arbeida tematisk med tiltaksanalysene. Fire temagrupper er oppretta, desse er kyst, forureining og fremmande arter, kraft og fysiske inngrep, jordbruk og skogbruk og sur nedbør. De ulike gruppene har bestått av representantar frå kommunane i dei tre vannområda, representantar frå Fylkesmannen, aktuelle sektormyndigheter og aktuelle brukargrupper. (Sjå vedlegg.) Grunnen til at det blei valt ein felles løysning for dei ulike vannområda: 1) Felles prosjektleder 2) Like hovudproblemstillingar 3) Fleire kommunar har vannforekomster i minst to av vannområda. Dei sektorar som berører kommunane sterkast er avløp, dei feltar der kommunen er forureinings mynde (inkl. grunnforureining og landbruk), samt forslag om restriksjonar/tiltak i de regulera vassdraga. Føremålet med tiltaksanalysen er å finne fram til den mest kostnadseffektive kombinasjonen av tiltak som fører til at miljømåla kan nås. Analysen skal gi svar på kva for tiltak som er mogleg og hensiktsmessig å gjennomføre for å bidraga til et godt vannmiljø. Analysen utførast for dei vannforekomstane som er karakterisert til å være i RISIKO for ikkje å nå miljømåla innan Det er totalt 431 vannførekomstar i Nidelva vannområde, av disse står 334 i risiko for ikkje å nå miljømål innen For 208 av desse vannforekomstane gjelder kun sur nedbør som påvirkning. Om ein trekker desse frå har vi tilbake 126 vannforekomster som har fleire påvirkninger enn sur nedbør. Av desse 126 er 76 av vannforekomstar i risiko foreslått prioritert i fyrste planperiode Side17

18 Tabell 4. Antall vannforekomster i risiko i Nidelva vannområde (vann nett ) Då svært mange vannforekomster i vannområdet står i risiko for ikkje å nå miljømål innen 2021, vil det ikkje være eit realistisk mål at ein tiltakspakke skal kunne foreslå tiltak som gir alle desse vannforekomstane god økologisk status innan Tiltaksanalysen er derfor eit framlegg der dei antatt viktigaste verdiane blir prioritert og ivaretatt først. Konklusjon: Rådmannen foreslår at kommunestyret tar Tiltaksanalysen for Nidelva vannområde til etterretning. Kommunestyret stiller seg bak die prioriteringane av vannførekomstar som er gjort for perioden Rådmannen vil presisere at endeleg vedtak om gjennomføring av tiltak fyrst skal takast når dei er tilstrekkelig detaljutreda og dei naudsynte undersøkingane er gjort. Innstilling frå rådmannen: Framlegg til tiltaksanalyse for Nidelva vannområde tas til etterretning. Fyresdal kommune er einige i føreslåtte prioriteringar av vannførekomstar for planperioden Endeleg vedtak om gjennomføring av tiltaka takast når dei er tilstrekkeleg detaljutreda og dei naudsynte undersøkingane er gjort. Handsaming i Formannskap Samrøystes i samsvar med innstillinga frå rådmannen. Vedtak i Formannskap Framlegg til tiltaksanalyse for Nidelva vannområde tas til etterretning. Fyresdal kommune er einige i føreslåtte prioriteringar av vannførekomstar for planperioden Endeleg vedtak om gjennomføring av tiltaka takast når dei er tilstrekkeleg detaljutreda og dei naudsynte undersøkingane er gjort. Ketil O. Kiland Rådmann Einar Mikkelsen Senioringeniør Side18

19 Vannområdet Nidelva Lokal tiltaksanalyse Dato: Side19

20 Side20 2

21 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Mål 1.3 Organisering 1.4 Medvirkning 2. Beskrivelse av vannområdet 3. Miljøtilstand og miljøutfordringer 3.1 Miljøtilstand 3.1 Vesentlige vannforvaltningspørsmål 3.2 Brukerinteresser 4. Vannforekomster i risiko og miljømål 4.1 Risiko for ikke å nå miljømål innen Øvrige vannforekomster i tiltaksanalysen 4.3 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) 5. Fokusområder 5.1 Sjøørret 5.2 Lakseelvene 5.3 Småbåthavner 5.4 Drikkevannskilder 5.5 Lakselus 6. Forslag til tiltak i vannområdet 6.1 Oppsummering av tiltak 6.2 Jordbrukspåvirkning 6.3 Avløp 6.4 Forsuring 6.5 Biologisk mangfold 6.6 Vassdragsregulering 6.7 Andre fysiske inngrep 6.8 Miljøgifter 6.9 Krypsiv 7. Pågående tiltak 7.1 Statens vegvesen 7.2 Fylkesmannen 7.3 Skafså kraftverk 7.4 Agder energi 7.5 AVB 7.6 Arendal kommune 8. Oppsummering av kostnader for de foreslåtte tiltakene 3 Side21

22 9. Eventuelle uenigheter 4 Side22

23 1. Innledning Som et ledd i arbeidet etter vannforskriftens krav om at alle vannforekomster skal ha god økologisk status innen 2021, har det i løpet av 2013 blitt gjennomført en tiltaksanalyse for Nidelva vannområde, hvor målet var å vurdere mulige tiltak for å forbedre vannmiljøet, og også gi en vurdering av kost/nytte ved foreslåtte tiltak. På bakgrunn av resultatene i rapporten Vesentlige vannforvaltnigsspørsmål, ble det vurdert til at det var påvirkninger fra sur nedbør, kraftproduksjon, jordbruk og skogbruk, fremmede arter, vei og tettbebygde områder/byer som kunne anses som de mest vesentlige belastningene i vannområdene. Det ble dannet en temagruppe pr. problemområde. Fordi vesentlige vannforvaltnigsspørsmål i både vannområdene Nidelva og Tovdal ga samme resultat som for Nidelva, ble det opprettet felles temagrupper for disse tre vannområdene og prosessen har vært lik i alle tre vannområdene. Gruppene som ble opprettet er: Kraft og fysiske inngrep, kyst, forurensing og fremmede arter, jordbruk og skogbruk, sur nedbør og påvirkning fra vei. Gruppene har jobbet jevnlig med tiltaksanalysene gjennom hele Gjennom prosessen har det vært vurdert og foreslått mål, hvor både miljømål og brukerinteresser har blitt vurdert og forsøkt ivaretatt. I arbeidet med å foreslå tiltak har dette vært vanskelig fordi det ved nøyere ettersyn viser det seg at kunnskapsgrunnlaget for mange vannforekomster var for tynt. Mye av arbeidet med tiltaksanalysene har derfor gått med til å forsøke å innhente mer kunnskap slik at grunnlaget for å foreslå tiltak kunne bli bedre. Det har også vært spilt inn at rollene og ansvarsområdene til gruppene synes noe uklart, og at mangelfull informasjon og også forsinket veiledning fra direktorats hold har gjort arbeidet vanskelig å utføre. Gruppene har gjennomført arbeidet med tiltaksanalysen på bakgrunn av tilgjengelig data og kunnskapsgrunnlag som forelå og lot seg fremskaffe i prosessen. Tidlig i arbeidet var det enighet om at det var helt nødvendig å prioritere tiltaksgjennomføringer og at det ikke var realistisk at alle vannforekomster kan oppnå god økologisk status innen 2021, slik vannforskriften sier, og at unntaksbestemmelser derfor må gjelde. Gruppene valgte å prioritere etter viktige verdier, hvor både viktige økosystemer og brukerinteresser ble forsøkt ivaretatt. Resultatet fra dette ga disse fokusområdene: sjøørretbekkene, lakseelvene og småbåthavner. Det var enighet om at dette skulle prioriteres i første planfase ( ). Det har imidlertid som tidligere nevnt vært problematisk å foreslå konkrete tiltak fordi kunnskapsgrunnlaget har, vært mangelfullt. Dette gjelder også for mange av de vannforekomstene som er inkludert som en del av fokusområdene. Det er i tiltakstabellen foreslått enkelte konkrete tiltak, men på generelt grunnlag presiseres det at de forslåtte tiltakene kun er ment som en pekepinn på hva som kan gjøres. Det vil være et stort behov for grundigere undersøkelser og kartlegginger av vannforekomstene før en kan si med sikkerhet hvilke tiltak som er mest virkningsfulle og kostnadseffektive. 5 Side23

24 1.1. Bakgrunn Vanndirektivet er utarbeidet av Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union, og er utarbeidet på bakgrunn av store utfordringer i vannforvaltning i europeisk sammenheng Hensikten med vanndirektivet er å fastsette en ramme for felleskapstiltak på området vannpolitikk, og å fastsette miljømål som skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Direktivet er tatt inn i norsk rett gjennom forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Formålet er å beskytte og om nødvendig forbedre miljøtilstanden i alle elver, innsjøer, grunnvann og kystnære områder. Forurensning skal fjernes og andre tiltak skal settes inn der det trengs for å styrke miljøtilstanden gjennom målrettede tiltak Mål Formålet med tiltaksanalysen er å finne fram til den mest kostnadseffektive kombinasjonen av tiltak som fører til at miljømålene kan nås. Analysen skal gi svar på hvilke tiltak som er mulig og hensiktsmessig å gjennomføre for å bidra til et godt vannmiljø. Analysen utføres for de vannforekomstene som er karakterisert til å være i RISIKO for ikke å nå miljømålene innen Tiltaksanalysene for alle vannområdene skal danne grunnlaget for ett felles regionalt tiltaksprogram. Dette blir et vedlegg til regional vannforvaltningsplan for hele Agder vannregion. Arbeidet ledes av Vest- Agder fylkeskommune som er vannregionmyndighet 1.3. Organisering I vannområdene Gjerstad/Vegår, Nidelva og Tovdal er det i tillegg til styringsgruppe for hvert vannområde, opprettet fem ulike temagrupper. Kyst, forurensing og fremmede arter, Kraft og fysiske inngrep, Jordbruk og skogbruk, Vei og Sur nedbør. Temagruppene ble opprettet på bakgrunn av resultatene i vesentlige vannforvaltningsrapportene og det ble opprettet en temagruppe pr. hovedproblemområde. Fordi hoved belastningene i stor grad var de samme for Gjerstad/Vegår, Nidelva og Tovdal og fordi vannområdene har samme prosjektleder er det kun en temagruppe pr. problemområde felles for alle tre vannområdene. Gruppene har bestått av kontaktpersoner fra administrasjonen i kommunene, Fylkesmennene, sektormyndigheter og kontaktpersoner for viktige brukerinteresser. Det ble vurdert til at gruppene ikke burde være for store og hver gruppe består derfor av et utvalg av samtlige kommuner i vannområdene. De øvrige kommunene (Som ikke sitter i temagruppen) er da med i referansegruppene. Gruppene er forsøkt satt sammen på bakgrunn av tema og aktualitet for kommunen og etter ønske fra kommunene. 6 Side24

25 Gruppene: Kystgruppe (kyst, forurensing og fremmede arter) Leder: Ole Martin Aanonsen Lillesand kommune Kommuner: Nina Lieng Christiansen Risør Asbjørn Aanonsen Ragnhild Hammer Ove Bach Trond Johannesen Elke Karlsen Tvedestrand Arendal Grimstad Kristiansand Kragerø Sektormyndigheter Lene Jacobsen Statens Vegvesen Anne Dorte Halberg Mattilsynet Brukergrupper Aust Agder jeger og fiskeforbund Olav A. Schrøder Fylkesmannen Thomas Kiland Langeland Miljøvernavdelingen Rune Sævre Miljøvernavdelingen Fylkeskommunen Berit Weiby Gregersen Prosjektleder Tanja Øverland Åmli kommune 7 Side25

26 Kraft og fysiske inngrep: Leder: Olav Vehus Åmli kommune Kommuner: Einar Mikkelsen Fyresdal Martin Due Tønnesen Siv Therese Kile Lie Arild Richard Syvertsen Froland/Arendal Evje og Hornnes Birkenes Sektormyndigheter: Kjell Carm NVE Brukergrupper: Harald Endresen Sødal Lakseelvene Svein Haugland André Loga Gjerde Agder Energi Arendal Brugseierforening Fylkesmannen: Dag Matzow Aust Agder, Miljøvernavdelingen Arne Kjelsen Telemark, Miljøvernavdelingen Prosjektleder: Tanja Øverland Åmli kommune I denne gruppen var i utgangspunktet Statens vegvesen også representert. Imidlertid konsentrerte møtene seg i hovedsak rundt påvirkninger og tiltak i forhold til vassdragsreguleringer og det ble derfor bestemt at det skulle holdes egne møter i forhold til påvirkning fra vei. I disse møtene har ikke kommune vært representert, men har allikevel hatt mulighet til å gi innspill. I møtene som har vært holdt har deltakerne variert litt i forhold til tema og behov, hvor representanter fra fylkesmannen (Lillian Raudsandmoen og Erling Nitter Dalen)har vært involvert, flere fra statens vegvesen(lene Jacobsen, og Ingvild Møgster Lindås) og prosjektleder. 8 Side26

27 Jordbruk og skogbruk Leder: Hans Birger Nilsen Arendal Kommuner: Bjørn Eilert Andersen Grimstad Ida Karlstrøm Hans Magnus Sætre Åmli Tvedestrand Tommy Vestøl Frode Lindland Vegårshei Gjerstad Brukergrupper: Tron Olav Tynnes AT-skog Kari Olstad Norges Bondelag, Agderkontoret Fylkesmannen: Solfrid Mygland Landbruksavdelingen Prosjektleder: Tanja Øverland Åmli kommune Sur nedbør Leder: Frode Lindland Gjerstad kommune Kommuner: Liv Strand Vegårshei Brukergrupper: Olav A Schrøder Aust Agder jeger og fiskeforbund Fylkesmannen: Per Ketil Omholt Miljøvernavdelingen Fylkeskommunen: Øystein Kristensen Prosjektleder: Tanja Øverland Åmli kommune 9 Side27

28 1.4. Medvirkning I arbeidet med tiltaksanalysen for Nidelva vannområde ble det opprettet temagrupper og det er opprettet en referansegruppe til hver temagruppe. Disse får tilsendt referat fra hvert møte og har fått informasjon om at de har mulighet til å komme med innspill til det pågående arbeidet med tiltaksanalysene. De viktigste brukeaktørene har også fått mulighet til å sitte i temagruppene. 2. Nidelva vannområde Registrerte vannforekomster i Nidelva (areal: 4528km2) Antall Elv 286 Innsjø 115 Grunnvann 0 Kystvann 30 Totalt 431 Kandidatertil SMVF 60 Nidelva er Norges 8. største vassdrag og er 221 km langt. Nedbørfeltet er 4528km2. Nidelva vannområde består av 9 kommuner i både Aust-Agder og Telemark. I den øvre delen ligger innsjøene Nisser, Fyresvatn og Nesvatn. Sentrale tilløpselver er Finndøla som renner fra Fyresdalsheiene og ut i Fyresvatn og Åmdalsåa gjennom Skrevatn og Vråvatn til Nisser. Fra Nisser og Fyresvatn renner Nisserelva og 10 Side28

29 Fyreselva og danner ved sammenløp Nidelva, som renner over i Aust-Agder. Fra Nesvatn renner elva Gjøv som også har utløp i Nidelva. Elva renner gjennom innsjøen Nelaug og danner også flere fosser før den munner ut i tre løp i Arendal, Natvig Strømmen, Oderkleivstrømmen og Strømmen. Berggrunnen i Nidelva vannområde består hovedsakelig av grunnfjell av hardt forvitterlige og sure bergarter og det er generelt lite løsmasser. Men enkelte steder ligger der allikevel noe løsmasseavsetninger og det er da snakk om avsetninger av tynt eller tykt morenedekke. Det finnes også noen områder med breelvavsetninger og elveavsetninger. Langs kysten ved Arendal (Tromøy) og i Grimstad ligger der et belte med marin strandavsetning, som er en del av raet som strekker seg langs hele kysten fra Stavern i øst til Kristiansand i vest. Man finner også et område i Tvedestrand med forekomst av marin strandavsetning. Bergartene sør for Nelaug og øst for Nidelva, ut mot kysten forvitrer noe lettere enn nord og vest i vassdraget, og forsuringsproblemene har derfor ikke vært så fremtredende her. Landskapet er typisk for landsdelen og Sørlandet, hvor det langs kysten er et relativt kupert skoglandskap, med tallrike heier, vann og myrer. Barskog dominerer men har en god del innslag av varmekjær løvskog. Kysten er preget av små krokete fjorder, viker og trange sund og mye øyer og skjær. Det går et geologisk skille km fra kysten(den sørlandske breksjen) og landskapet hever seg gradvis og endrer form. Store skogkledde heier, trange dalfører, og høyfjell over 1200m trer frem som landskapsform. 3. Miljøtilstand og miljøutfordringer 3.1. Miljøtilstand Tabell 1. Miljøtilstand i Nidelva vannområde(vann nett ) Økologisk tilstand : Innsjø Elv og bekkefelt Kystvann Grunnvann Totalt Antall Prosent Areal(km2) Antall Prosent Areal(km2) Antall Prosent Areal(km2) Antall Prosent Areal(km2) Antall Prosent Areal(km2) Svært god , ,2 80,4 Antatt svært god 1 0,8 0,19 5 1,7 120, ,3 121,15 God 1 0,8 3,2 1 0,3 16, ,1 83, ,3 102,75 Antatt god 24 20,3 40, ,6 1464, ,4 29, ,2 1534,58 Moderat 5 4,2 15,66 2 0,7 42,74 2 6,1 1, ,14 Antatt moderat 75 63,6 240, ,2 3033, ,3 10, ,9 3285,2 Dårlig ,7 40, , ,3 40,13 Antatt Dårlig 9 7,6 25, ,1 759, , ,3 788,4 Svært dårlig ,3 2, , ,5 3,51 Antatt svært dårlig 2 1,7 1,75 8 2,8 255, , ,5 257,34 Uklassifisert 1 0,8 2,15 4 1,4 0, Totalt , ,8 5736, ,9 210, ,6 Totalt for moderat eller dårligere 92 78,1 285, ,8 4134, ,4 16, ,5 4434,72 11 Side29

30 Tabell 2. Oversikt over påvirkninger som er årsak til risiko(vann nett ) Vannkategori Påvirkningsgrad Påvirkninger - Forurensing Forsøpling Utslipp fra punktkilder: Utslipp fra renseanlegg Byer/tettsteder Ikke tilknyttet avløpsnett Transprt/infrastruktur Industrier Søppelfyllinger Annen diffus forurensing Annen diffus kilde Fiske oppdrett Vannuttak Overføring fra vannforekomst Fysiske inngrep i kystsonen Fremmede arter Vandringshinder Rensking/mudring Hydromorfologiske endringer Vannføringsregulering Annen punktkilde Regnvannsoverløp Renseanlegg PE Renseanlegg 2000PE Avrenning fra diffuse kilder Avrenning fra landbruk Industri(ikke IPPC) Annen landbrukskilde Fulldyrket mark Husdyrhold/husdyrgjødsel Skogbruk Hytter Spredt bebyggelse Nedlagt industriområde Gruver Påvirkninger - andre påvirkninger Fiskeaktivitet Annen påvirkning Påvirkninger - Fysiske inngrep Morfologiske endringer Bekkelukking Dumping fylling av masser Fisketiltak/terskler Fysisk endring av elveløp Inngrep for tømmerfløting Tømmerfløtingsdam Vandringshinder Konstruksjoner i elv Annen regulering Med minstevannføring Uten minstevannføring Vannkraftsdam Vannforsynigsreservoar Flomverk og forbygninger Vannuttak til landbruk Vannuttak til vannkraftverk Drikkevannsforsyning Mudring Konstruksjoner i kystsonen Havner Moloer Bekkerøye Andre introduserte arter Suter Gjedde Sørv Ørekyt Regnbueørret Regnlaue Ørekyt Vasspest Stillehavsøsters Japansk drivtang Introduserte sykdommer Langtransportert forurensing Sur nedbør Annen langtransportert Tungmetaller Totalt Totalt samlet I prosent av totalt antall Sur nedbør i prosent Påvirkninger som er årsak til at vannforekomster er satt i risiko Innsjø Elv og bekkefelt Liten Middels Stor Ukjent Liten Middels Stor Ukjent Liten Middels Stor Ukjent Liten Middels Stor Ukjent ? 6? ? ,00 % 50,90 % 28,10 % 14,50 % 47,00 % 32,73 % 2,2 12,50 % 71,25 % 16,25 % 16,00 % 51,90 % 30,60 % 1,4 43,20 % 68,42 % 15,90 % 45,00 % 78,84 % 21,54 % Kystvann Totalt 12 Side30

31 3.2. Vesentlige vannforvaltnigsspørsmål Se hele rapporten på: Tabell 3. Hovedutfordringene i vannområdet. Utfordring Problemeier Beskrivelse/kommentar Kraftregulering Kraftselskapene, deleiere og NVE Tørrlegging av elvestrekninger, erosjon i magasiner, vandringshindere, reduserte gytemuligheter. Krypsiv Fylkesmannen og Miljøverndep. Brer seg over store områder og ved tette bestander kan dette føre til oksygenfattige forhold i vannforekomstene som igjen gir dårlige forhold for fisk og andre vannlevende dyr. Dette gir også reduserte muligheter for ferdsel på vannet fordi sivet bl.a hemmer båtferdsel og muligheten for å fiske. Forsuring Fylkesmannen og Miljøverndep. Sur nedbør og lav ph som følge av dette. Påvirkning størst i innlandet og lakseførende strekning Forurensede sedimenter Industri, kommune Giftige stoffer fra industri ligger i sedimentene og lekker ut i vannmassene. miljøgifter tas opp i organismene(bioakkumulasjon) og videre oppkonsentrasjon i næringskjedene(biomagnifikasjon) - fattigere biologisk mangfold og innimellom døde fjorder Fremmede arter Bl.a. innført av turister, Suter, Sørv, ørekyte, regnlaue og gjedde. Hovedsaklig en påvirkning i de kystnære vannforekomstene (unntatt ørekyte) Bekkelukkinger, kulverter Statens vegvesen, jordbruk og kommune Fattigere biologisk mangfold, redusert renseevne for næringsstoffer, dårligere flomdemping, vandringshinder Avrenning fra tette flater Statens Vegvesen, landbruket, fylkeskommunen, kommune Økt forurensing av sjø og vassdrag. Mer flom og uttørking. Avløp fra spredt bebyggelse Kommune, huseiere Økt tilførsel av næringsalter, gir økt algevekst, begroing og oksygensvikt i 13 Side31

32 bunnvannet Avrenning fra jordbruk Jordbruk Økt tilførsel av næringsalter, gir økt algevekst, begroing og oksygensvikt i bunnvannet Vegsalting Statens Vegvesen Forandring i saltbalansen. Kan føre til stagnerende bunnvann, med oksygensvikt Brukerinteresser De samfunnsøkonomiske gevinstene ved utnyttelse av vannet er ofte så høye og viktige at dette går på bekostning av andre viktige verdier som rekreasjon/friluftsliv og livet i og rundt vannene. Eksempler kan være at badeplasser forsvinner som følge av en regulering, drikkevann utsettes for forurensing og kan ikke drikkes, fisken forsvinner fra vannet som følge av påvirkninger som sur nedbør og andre påvirkninger. Dette er bare noen få eksempler på hvordan aktivitet i og rundt vannene våre kan påvirke negativt. Utnyttelse av vannet vårt er imidlertid en viktig og naturlig del av god samfunnsutvikling, derfor ligger derfor store utfordringer i å få til en god vannressursforvaltning som tar vare på alle interesser. For å ivareta brukerinteressene på best mulig måte har ulike interesseorganisasjoner og brukergrupper blitt invitert til å delta i tiltaksanalysearbeidet i vannområdene Tovdal, Nidelva og Gjerstad/Vegår. Enkelte organisasjoner har deltatt i de ulike temagruppene og hatt mulighet til å komme med innspill her. Andre har deltatt i referansegrupper og har hatt mulighet til å komme med innspill til referater fra møtene i temagruppene Temagruppene har også forsøkt å ivareta brukerinteressene ved å lage egne mål for dette. Viktige brukerinteresser i vannområdet: Torsdalsmagasinet ( L) Som en følge av regulering av Reinvatnet, Fisstøylvatnet og Hovvatn, er det gitt tilbakemelding om flere uheldige forhold. 1. Regulant er pålagt å sette ut fisk, men observasjoner viser at vannforekomsten har mye småfisk, noe som kan tyde på at vannforekomsten er overbefolket. Valle kommune mener derfor at utsetting av fisk ikke er nødvendig, men at utfisking ville være et mer riktig tiltak. 2. Båtferdsel i vannforekomsten er vanskelig av flere grunner: a) Det er for dårlig tilrettelagt for utsetting av båt ved ulik vannstand i Torsdalen. b) Det er mange farlige skjær i vannforekomsten som blir vanskelige å forholde seg til når vannet har stor variasjon i vannstanden som følge av kraftproduksjon. Av hensyn til sikkerhet ved båtferdsel bør derfor skjærene merkes. c) Ved enkelte støyler er det vanskelig å legge til land og kommunen ønsker derfor en tilrettelegging for landgang. 14 Side32

33 d) Rekved er også et problem for båttrafikken. 3. Ved Fisstøylområdet er det mye badeaktivitet, men ved lav vannstand er det veldig vanskelig og også svært utrivelig å bade der. Det er derfor et ønske om at det blir tilrettelagt for badeplasser ved blant annet rydding og tilførsel av sand. 4. Brua over Finndøla og Bispevegen har råtna og det sees derfor et behov for å få på plass en ny bru av varig materiale. Bispevegen er en svært viktig regional turvei fordi den har kulturhistorisk verdi og er en del av DNT sitt løypenett Dynjafoss( R) Ved denne vannforekomsten ligger gjettegrytene, som er et populært område, mye benyttet til rekreasjon og bading. Området er berørt av kraftproduksjon og det er ikke normal vannføring gjennom gjettegrytene. Vannføringen er normalt lavere enn naturtilstand og gjettegrytene og badeområdet blitt tilgjengelig p.g.a. lavere vannføring som følge av kraftproduksjon. Området har mye besøk i sommerhalvåret. I utgangspunktet er det derfor ønskelig med en vannføring som normal kjøring av kraftverket gir. Imidlertid hender det at kraftprodusent ved driftsstans er tvunget til å slippe mer vann enn normalt. I enkelte tilfeller gir dette en så stor økning av vannføring at det har oppstått til dels farlige situasjoner for badegjester. Det er blant annet beskrevet situasjoner hvor badegjester har blitt sperret inne som følge av økt vannføring i badeområdet. Kraftprodusent har satt opp et varselskilt om at en slik situasjon kan inntreffe og badegjester er derfor informert om faren, men tatt i betraktning at økt slipp av vann som følge av driftsstans både er sjeldent og uforutsigbart og at badegjestene besøker området til tross, er det derfor ønskelig å gå i dialog med kraftprodusent for en løsning på dette problemet. Nisser ( L) Ulemper ved uregelmessige nedtappinger av vannstanden ved i kraftproduksjon om sommeren. I Nisser er det mye båttrafikk om sommeren. Ved nedtappinger av vannet fører dette til at vannstand over skjær og holmer blir lavere. Disse er ikke merket og kan gi farlige situasjoner for båttrafikanter. Det er derfor ønskelig at de skjær og holmer som ved nedtapping kan utgjøre en fare for båttrafikanter merkes. Fyresvatn( L) manøvreringsreglement. Som følge av effektkjøring av vannkraftverk har Fyresvatn store temperaturvariasjoner. Dette er spesielt ugunstig i sommerhalvåret fordi badevannstemperaturen varierer mye og til tider kan vannet også være unaturlig veldig kaldt. Det er derfor ønskelig med et annet kjøremønster av kraftverket i sommerhalvåret. Nelaug( L) - Re innføring av bleke Bleke er en relikt laks, altså en stasjonær ferskvannslaks. Antagelig stammer denne arten fra den anadrome laksestammen, men ble fanget i innsjøer ved landhevingen etter siste istid. Frem til forsuringsperioden på 70- tallet fantes det bleke i innsjøen Nelaug, på strekningen Flatefoss- Nelaug-Høgefoss. Etter dette er det ikke fisket bleke i vannet, selv om det er utført flere prøvefiskinger i vannet og enkelte spesielt med mål om å fange bleke. Man ser det derfor som stor sannsynlighet at arten er dødd ut i dette vannet og at forsuring var årsaken. Bleke er en sjelden og truet art og i Aust-Agder er det kun Byglandsfjord (Byglandsbleken) som i dag har bleke. 15 Side33

34 Det at dette er en såpass spesiell art og at arten tidligere har vært i Nelaug gjør at det er fremmet et ønske om å re innføre bleka til Nelaug Brukermål: Kyst, forurensing og fremmede arter: Vannforekomstene skal være attraktive for lek, rekreasjon og friluftsliv. Naturlig reproduksjon i sjøørretbekkene skal legge grunnlaget for et attraktivt fiske etter laks og sjøørret i sjøen. Det skal tverrsektorielt arbeides for å unngå tap av biologisk mangfold og å opprettholde naturmiljøet. Kulturminner i tilknytning til vassdrag bør vurderes bevart for fremtidige generasjoner. Jordbruk og skogbruk: Drikkevann, badeplasser, gode fiskemuligheter Sur nedbør Badeplasser- i forhold til krypsiv hvor veksten er skjemmende og hemmende for badeaktivitet Båtferdsel- gjelder for områder med vekst av krypsiv og hvor dette er til hinder for fri ferdsel og fiske fra båt 4. Vannforekomster i risiko og miljømål I den enkelte temagruppe har det blitt utformet generelle miljømål for alle vannforekomstene. Det er ikke laget miljømål for den enkelte vannforekomst annet det generelle miljømålet om god økologisk tilstand.. Miljømålene som er utformet i den enkelte temagruppe er imidlertid tilpasset tema og behov på best mulige måte. For de vannforekomstene som er satt til kandidater for sterkt modifiserte vannforekomster (k- SMVF) gjelder miljømålet om godt økologisk potensiale (GØP). Gruppene har forsøkt å beskrive behovet for tiltak for den enkelte vannforekomst som er satt til k-smvf for de vannforekomstene som er prioritert i første planfase. Det har imidlertid vært mangel på informasjon og data, og det bør også gjøres en grundigere kartlegging i disse vannforekomstene før man kan si helt konkret hva som kan og bør gjøres. Miljømålene til temagruppene: Kyst, forurensing og fremmede arter: Denne gruppen valgte å definere miljømål tilpasset de ulike typer vannforekomster. Innsjø Fysiske inngrep og forurensing skal ikke forringe leveområdene for dyreliv knyttet til vann. Det skal tverrsektorielt arbeides for at fremmede arter ikke spres eller påvirker vannforekomstene negativt som biotop eller drikkevannskilde. 16 Side34