Mange bekker små... FOTO: Torbjørn Østdahl

Transkript

1 Å R S R APPORT 29

2 Mange bekker små... FOTO: Torbjørn Østdahl Foto forside: Blåklokker ved Bygdin. Foto: Torbjørn Østdahl Foto bakside: Lupin i regnvær. FOTO: Torbjørn Østdahl

3 Å R S R A P P O RT ble et år på det jevne men, året var likevel både variert og spennende for GLB. Det som preget det hydrologiske året var relativt moderate snømengder gjennom vinteren, liten vårflom og stedvis treg oppfylling av høyfjellsmagasinene i vest. Dette ble imidlertid mer enn kompensert gjennom sommeren og høsten. På Østlandet vil sommeren 29 bli husket som en av de som «regnet bort». I lavlandet skjedde det betydelig magasinfylling til langt ut i ember. Totalproduksjonen i vassdraget endte på 12,4 TWh, og nytten av magasinene er beregnet til TWh, noe som er litt lavere enn i 28. Verdiskapningen på 68 mill. kr. var imidlertid betydelig mindre enn året før dels på grunn av generelt lavere energipriser gjennom året. I 29 ble GLBs strategiske plan revidert og dette betyr forutsigbare rammer for virksomheten ut driftåret 213. Videre fikk GLB nytt intra- og internettign, og ny teknologi ble tatt i bruk for å vise vannstander/vannføringer digitalt på displayer på strategiske steder beregnet på allmennheten. På teknologiområdet ble det også satt i gang et større utredningsprosjekt rundt den hydrologiske dataplattformen der hensikten er standardisering GLB og eierne imellom, og bedre kobling mellom hydrologi og produksjonsplanlegging. Arbeid med oppfølging av vilkårene som kom i Vinstrarevisjonen på tampen av 28 har også gitt betydelig vassdragsfaglig nybrottsarbeid gjennom året i samarbeid med EnergiNorge og vassdragsjuristene hos Thommessen. På Minnesund ble anlegg og alle tekniske innretninger fra GLBs betydelige mudringsvirksomhet, båtene inkludert, overdratt til Mjøssamlingene for framtidig dokumentasjon, formidling og bevaring. Også i 29 har GLB bistått mange av eierne med å utrede forprosjekter og konse sjonssøknader for nye produksjonsanlegg. I lys av den globale klimaproblematikken og muligheter for grønne sertifikater er optimismen i bransjen stor med hensyn til nye utbyggingsprosjekter. Investeringsviljen og ikke minst evnen er også stor selv i en tid med økonomisk motbakke for mange. Samfunnet roper etter prosjekter som kan sikre sysselsetting og leveranse av varer og tjenester. Likevel ser ikke dette ut til å påvirke de som sitter med nøkkelen til å få prosjektene realisert. Som tidligere byråkrat gjennom et langt yrkesliv skal jeg være forsiktig med å kritisere forvaltningen, men det må likevel være lov til å gi uttrykk for at tidligere uttalt frustrasjon er i ferd med å gå over i betydelig irritasjon over tregheten i beslutningsprosessene. Behandlingen av konsesjonssøknaden for Markbulia/Einunna gir næring til dette. Det er vanskelig å forstå hvorfor et opprustings- og utvidelsesprosjekt, som gjennom høringsprosessen nå har fått positiv politisk flertallsstøtte både i kommune og fylkeskommune og i tillegg faglig akt fra fylkesmannen og kulturminnevernmyndighetene, ikke gis høyere prioritet i sluttbehandlingen. foto: Torbjørn Østdahl Are Mobæk, Administrerende direktør GLB Årsrapport GLB 29 3

4 Årsregnskapet Nytten av reguleringer og overføringer kommer ikke til uttrykk i GLBs regnskaper, men hos eierne direkte. Verdien av regulert vann i 29 er beregnet til 68 mill. kr. Se mer om dette side 22. Driftskostnadene i GLB består av årlige erstatninger og fiskepleie, drift og vedlikehold av anleggene, hydrologi og vannhusholdning samt administrative kostnader. Investeringene i 29 består vesentlig av engangs innløsning av årlige erstatninger. Driftskostnader og investeringer belastes det enkelte eierverk etter eierskap i den aktuelle regulering. Eierskapet til den enkelte regulering i GLB er knyttet til hvilke verk som har nytte av reguleringen. Fordelingen følger i hovedsak fallmeterprinsippet NOK tusen Driftskostnader fordelt etter art Det føres fullstendige regnskaper for hver enkelt regulering. Faktiske kostnader knyttet til reguleringene føres direkte på disse og felleskostnader fordeles etter aktivitet. GLB fører også regnskaper for fiskeanleggene og for Glommens Brukseierforening. Det skal ikke bygges opp kapital i GLB og GLBs resultat vil derfor over tid tilsvare avskrivningene. Driftskostnadene for 29, inklusive avskrivninger utgjør 61,3 mill. kr mot 81,6 mill. kr i 28. Nedgangen fra skyl at25 i er regnskapet belastet29 med pålegg i Avskrivninger fiskepleie forbindelse mederstatninger revisjonogav vilkårenevedlikehold for konsesjonene i Driftskostnader Arbeidsgiveravg m.m. Lønninger, Vinstravassdraget. honorarer Investeringer 9 Avskrivninger 8 Erstatninger og fiskepleie 7 NOK tusen I henhold til avhjemlede vassdragsskjønn har GLB i 29 utbetalt årlige erstatninger med 9,135 mill. kr til berørte grunneiere. Årlige erstatninger justeres hvert 5. år etter nærmere fastsatte justeringsnormer. Siste generelle indeksregulering er foretatt i 29 med en økning på 9,13 % i forhold til 24. ENGANGSINNLØSNING AV ÅRLIGE ERSTATNINGER I tillegg til utbetalingen av årlige erstatninger er det i 29 foretatt engangsinnløsning av 4 tidligere tilkjente årlige erstatninger med 8,374 mill. kr. Ved engangsinnløsning benyttes en innløsningsfaktor på 25, og etter at GLB startet med slike engangs innløsninger i 1985 er det i alt benyttet ca. 62,7 mill. kr til dette formålet. Resultatregnskap 29 Mill. kr Sum driftsinntekter 51,2 68,1 Lønnskostnader 17,6 17,1 Ordinære avskrivninger 11,2 11,1 Drift og vedlikehold 19,9 25,6 Erstatninger, fiskepleie 12,6 27,8 Sum driftskostnader 61,3 81,6-1,1-13,5, 1, -1,1-12, ,1 217,2 18,6 2,4 233,7 237,6 Kortsiktige fordringer 9,1 24,8 Kontanter, bank 8,3 6,3 17,4 31,2 251,1 268,8 221, 224,5 Langsiktig gjeld og forpliktelser 18,4 19,2 Kortsiktig gjeld 11,7 25,1 251,1 268,8 Driftsresultat Netto finansinntekter Driftskostnader fordelt etter art Årsunderskudd 6 Vedlikehold Balanse Driftskostnader Mill. kr 4 Arbeidsgiveravg. m.m Styret i GLB Lønninger, honorarer Eiendeler Investeringer Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler 29 Sum anleggsmidler Representerer Adm. direktør Odd Øygarden, leder Nedre Glomma Energisjef Lars Flatebø, nestleder Nedre Glomma Adm. direktør Anders Østby Nedre Glomma Adm.dir Kari Ekelund Thørud Nedre Glomma Adm.direktør Jørn Myhrer Glomma Prod.sjef Gaute Skjelsvik Glomma Direktør Oddleiv Sæle Lågen Fagsjef Ada Solberg Lågen Adm.direktør Hans I. Kolden Lågen Byggsjef Rolf M. Krogh 4 ÅRLIGE ERSTATNINGER alle ansatte Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital Sum egenkapital og gjeld

5 Mot Rondane. Foto: Jens Kristian Tingvold Årsrapport GLB 29 5

6 Ressursgrunnlaget Snømåling på Valdresflya. Målestasjoner/målinger GLB driver ca. 125 målestasjoner i vassdraget, og utnytter også stasjoner som drives av Meteorologisk institutt (met.no) og Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). GLB kjøper tjenester fra HydraTeam, HydPro, NVE, met.no og eierbedriftene, og arbeider for at innsamlede målinger/data og prognoser skal ha høy kvalitet. Data fra 22 stasjoner rapporteres daglig på GLBs åpne hjemmeside og et større bearbeidet utvalg på en lukket hjemmeside for eierbedriftene. Foto: Jens Kristian Tingvold Årsmiddeltemperaturen lå ca. 1 grad over normalen, men variasjonene var store fra måned til måned. I april var temperaturen 3 4 grader over normalen og bidro til tidlig vannføringsøkning i vassdraget. På høsten var det spesielt store variasjoner. Både ober og ember hadde 2 4 grader kaldere, mens ember hadde 3 4 grader varmere vær enn normalen. Siste halvdel av ember var spesielt kald. Temperatur og nedbør I 29 falt det i vassdraget ca. 12 % av normal års nedbør ifølge met.no (Normalperioden er ). På GLBs målestasjoner hadde Osen ca. 14 %, Aursunden ca. 15 %, Bygdin ca. 95 % og Hamar ca. 12 % av normal årsnedbør. Det falt spesielt mye i juli, august og ember. I store deler av vassdraget kom det omtrent det dobbelte av normal nedbør i disse månedene. Dette medførte uvanlig stor vannføring for årstiden og betydelig forbitapping i elvekraftverkene i sommermånedene. September utmerket seg som en spesielt tørr måned med rundt 5 % av normal nedbør. Oktober var også tørr med ca. 7 %. Dette bidro til stort uttak av magasinvann og nokså lavt magasininnhold (ca 9 % av normalen) i midten av ember. Mye av nedbøren i ember ble derfor fanget opp i maga sinene og det ble relativt lite forbitapping i elvekraft verkene. 6 Måling/veiing av snø i Bygdinfeltet. Foto: Jens Kristian Tingvold

7 Aursunden o C mm jan feb mar apr mai C aug mm Årssum 921 mm Normal 664 mm jan feb mar apr mai jun jul aug Bygdin C 183 mm jan feb mar apr mai jun jul aug Hamar C Nedbør 29 feb mar apr Nedbørnormal mai jun jul Temp mm Årssum 671 mm Normal 572 mm jan mm 18 mm Årssum 97 mm Normal 121 mm o jul 197 mm o jun Osen o Årssum 721 mm Normal 697 mm aug Temp. månedsmiddel Temp. normal Årsrapport GLB 29 7

8 Snøforhold I figuren beregnet snømagasin per 1. april 29 er det vist resultater fra snømålinger og HBV-simuleringer for delfelt i Glomma og Lågen i % av normalt for perioden Snømagasinet var % av normalen i sørlige områder og 8 12 % i nordlige deler. Det var spesielt mye i forhold til normalt i lavlandet, mens det i fjellet var nokså normale snøforhold. Snøsmeltingen startet i begynnelsen av april, ca. 2 uker tidligere enn normalt, og snøen var stort sett smeltet bort i områder under 5 6 moh. da vårflommen i hovedvassdraget startet for alvor i slutten av april. Den tidlige smeltingen bidro til at vårflommen ble moderat i 29. Mesteparten av snøen var smeltet i midten av juni, og selv om slutten av juni var uvanlig varm, var det for lite snø igjen til at det ble noen store smelteflommer i de høytliggende delene av vassdraget. Figuren viser snømengder i prosent av normalt per 1. april. Resultatet er beregnet med HBV-modeller for delfelt, snømålinger, og data fra snøputer i Vauldalen (Røros) og Lybekkbråten (Nannestad). I ober 29 kom snøen uvanlig tidlig, og snømagasinet 15. ober var større enn vi har hatt tidigere på denne tiden av året i perioden Ved utgangen av året var snømagasinet omtrent som normalt. Tilsig og avløp Snø-, vindog temperatursensor på Valdresflya. Foto: Jens Kristian Tingvold Tilsiget i januar og frem til vårløsningen var normalt hele vassdraget sett under ett, men mildt vær i begynnelsen av april ga en tidlig og kraftig vårløsning. Etter nedgang i tilsiget i midten av april kom det ny og høyere tilsig s topp i månedsskiftet april/mai, noe tidligere enn vanlig. Ved Norsfoss kulminerte vårflommen samme dato som i 28, 4. mai, på 1268 m3/s mot mediant 148 m3/s siste 3 år. Det ble en tidlig vårflomkulminasjon også ved Solbergfoss på 17 m3/s den 6. mai, mot mediant 1926 m3/s. Fra midten av mai til midten av juli var tilsiget lavere enn normalt. Etter flere tilsigstopper kulminerte vårflommen ved Losna 2. juli på 732 m3/s, mot mediant 1265 m3/s. Med nesten det dobbelte av normal nedbør i juli og mer enn normalt i august var tilsiget over det normale til midten av tember. Høyeste vannføring i 29 ved Losna ble registrert 22. juli på 141 m3/s. Tilsiget var lavere enn normalt frem til midten av ember da nedbør igjen førte til oppgang i tilsiget i de lavtliggende deler av vassdraget. Tilsiget for hele vassdraget var i vannåret 1. tember 28 til 31. august 29 på mill. m3, eller 718 m3/s, som er 15 % i forhold til normalårrekken Tilsiget i kalenderåret 29 var 111 % av det normale. Måling av snødybde i Bygdinfeltet. 8 Foto: Jens Kristian Tingvold

9 Elverum m3/s jan feb mar apr mai jun jul aug aug aug Lalm m3/s jan feb mar apr mai jun jul Losna m3/s jan feb mar apr mai jun jul Solbergfoss m3/s jan feb mar apr mai jun jul aug Vannføring Max/min Kvartiler Median Vannføring 29 Tilsig 29 Årsrapport GLB 29 9

10 Vassdragsdriften Magasinutnyttelse MAGASINBEHOLDNING/FYLLING Høyeste magasinbeholdning høstene 28 og 29 var hhv. 94 og 98 % den 18. august og 14. tember, og laveste beholdning våren 29 var 5,2 % den 3. april. Energibeholdning Høyeste energibeholdning i magasinene høstene 28 og 29 var hhv GWh den 18. august og GWh den 14. tember. Laveste våren 29 var 153 GWh den 8. april. Maksimal fyllingsgrad tilsvarer 3 33 GWh. I diagrammet «Magasinenes energibeholdning siste 1 år» er totalt energiinnhold i GWh vist i forhold til maksimum, minimum, kvartiler og median de siste 1 år. Se også tabeller og kurver annet sted i rapporten for enkelte lokale detaljer. Ormhaugfossen Magasinenes energibeholdning siste 1 år GWh Regulert magasin 15 Overføring 1 Kraftverk (kv) 5 Rettighet: SK / LD 5 13-R1241 jan feb mar apr mai jun jul aug Max/min 1 Kvartiler Median 28 9 Kartgrunnlag: N1 fra Statens kartverk Tillatelsesnr.: L DU 5 13-R1241

11 Reguleringer og kraftverk Hovedmagasin Aursunden Høyeste regulerte vannstand HRV moh. (NN 54) Reguleringshøyde i meter Magasinvolum mill. m3 Energiinnhold GWh ,1 5,9 215 Elgsjø 1132,39 5, Fundin 121,75 11, Marsjø 163,75 4, 1 17 Savalen 77,54 4, Storsjøen 251,86 3, Osen 437,82 6, Breidalsvatn 9,39 13, Raudalsvatn 912,8 3, Aursjø 198,2 12, Tesse 854,42 12, Bygdin 157,63 9, Vinsteren 131,73 4, Heimdalsvatn 152,44 2, Kaldfjorden 119,23 5, Øyangen 998,24 2, 8 19 Olstappen 668,23 13, Næra 34,14 2, Hurdalssjøen 176,29 3, Tyria/Mesna Mjøsa 122,94 3, Øyeren 11,34 2, Sum Kraftverk*) Kuråsfossen Einunna Fallhøyde i meter Slukeevne m3/s Installert effekt MW GWh per år (1982-8) 47, , Savalen 231, Rendalen 21, Osa 198, , Løpet Strandfossen 13, Skjefstadfoss 12, Braskereidfoss 9, , Funnefoss 1, Framruste 321, Kongsvinger Øyberget 148, Skjåk I 684, Tessa 48, , Øvre Vinstra 329, Nedre Vinstra 446, , , , Eidefossen Harpefoss Moksa Hunderfossen Mesna Rånåsfoss Bingsfoss Solbergfoss 359, , , , FKF/Kykkelsrud 26, Vamma 28, Sarpsfossen 2, Sum *) Kraftverk med større årsproduksjon enn 5 GWh Årsrapport GLB 29 11

12 Tilrettelagt molo ved Aursunddammen. Deltakere i driftsforum på befaring ved gamle Tolga bru i juni. 12 Foto: Ola Håkon Sætha Ourom Foto: Turid-Anne Drageset

13 Glommareguleringene Aursunden Elgsjø - Fundin Marsjø Savalen Storsjøen Osen Totalt 81 mill. m3 magasinkapasitet, tilsvarende 771 GWh Overført vannmengde til Savalen i vannåret 28/9 utgjorde 3 mill. m3, og til Rendalen i Rendalsoverføringen mill. m3 som i fjor. Gjennomsnittet fra 1972/73 til i år er henholdsvis 287 mill. m3 og mill. m3. Vintertappingen for Østerdalsmagasinene kom totalt sett i gang i begynnelsen av ember 28. I midten av ember 28 ble isforholdene nedenfor Aursunden vurdert å være stabile nok til å starte opptrappingen til vintertappingen og 9. januar gikk Kuråsfossen kraftverk for fullt. Det ble ikke nødvendig med tapping forbi kraftverket for å få tømt sjøen i 29. Fundin og Savalen ble tømt til påske. Revisjon i Savalen kraftverk pågikk i siste halvdel av april. Osen var ned tappet til revisjonen i Osa som startet 6. mars og varte ca. en måned fram til påske. Osen har de siste 3 årene ikke vært nedtappet tilsvarende tidlig. Alle Østerdals magasinene sett under ett var i praksis nedtappet til påske, da vårløsningen startet. Tilsiget i Østerdalen var stort sett normalt hele vinteren og det kom fra 1 3 % mer snø enn normalt. Høye temperaturer og mer enn normalt med nedbør i april medførte rask oppfylling av Østerdalsmagasinene. På grunn av mye snø ble Osen forhåndstappet 39 mill. m3 i april. Årets høyeste tilsig og vannføring referert Elverum var henholdsvis på 1616 m3/s og 1187 m3/s 3. mai (litt under midlere flom som er 123 m3/s). Fra 7. mai og to måneder var totaltilsiget ved Elverum under det normale. Mer nedbør enn normalt i mai, juni og juli førte til flere perioder med vann forbi Kuråsfossen og Ormhaug fossen kraftverk. Vanntapet i perioden var på 35 mill. m3. Det gikk også vann forbi overføringstunnelen til Savalen noen dager i mai, juli og august. Sammenlagt vanntap ble på 8 mill. m3. Vanntap for Rendalen kraftverk i revisjonsperioden august ble 19 mill. m3. På grunn av varslet linjebegrensning fra midten av august ble Osen nedtappet noe i forkant, men sjøen ble raskt fylt igjen på grunn av mye nedbør. Tilsiget var over det normale fram til siste del av tember. Fra ober til midten av ember var tilsigene lave og det ble brukt av magasinene for å holde driftsvannføringen i kraftverkene oppe. Snøen la seg allerede 3. ober. 2 3 ganger så mye nedbør som normalt i ember i midtre Glomma og noe snøsmelting førte til rask økning av tilsiget og etterfylling i Storsjøen og Osen. Magasinbeholdningen i månedsskiftet ember/ ember var derfor på normalt nivå igjen når vinter tappingen startet. Gaute Skjelsvik, Eidsiva Vannkraft, orienterer årets driftsforumsdeltakere om utbyggingsplaner ved Tolga. Foto: Jens Kristian Tingvold Magasininnhold Glomma Mill. m jan feb mar apr mai jun jul aug Max/min Mill. m Kvartiler Median 28 9 Magasininnhold Otta Årsrapport GLB 29 13

14 Ottareguleringene Breidalsvatn Raudalsvatn Aursjø Tesse Totalt 426 mill. m3 magasinkapasitet, tilsvarende 712 GWh Mill. m3 9 Med tillatelse fra NVE ble minstetappingen fra Raudalsvatn kortvarig fraveket 29.6, og 3. og 7. juli for montering og påfølgende sjekk av ultralydmåler som skal registrere minstevannføringen ved tunnelutløpet. Vintertappingen gikk uten isproblemer i Marlo og Otta. Breidalsoverføringen ble stengt 9. mars noen cm over LRV for å sikre minstetappingen, men ble senere åpnet i flere perioder for å bidra til kjøring i Framruste under fylling. Raudalsvatn var uttappet til normal tid, mens Aursjø var helt uttappet til en treukers revisjon som startet 26. april. Tesse var nedtappet til ukerevisjonen som startet 17.Magasininnhold april, begge uttappingstidspunkt var tidligere Glomma enn28 normalt. 29 Det kom mer nedbør enn normalt i juli og selv med pumping av vann til Raudalsvatn i hele juli ble det ved Breidalsvatn 2,3 mill. m3 vanntap for Framruste i perioden juli. Fra midten av august til midten av tember kom det mye mer nedbør enn normalt, og med stans i Framruste kraftverk helt eller delvis fra tember for inspeksjon og feilretting forår saket av vibrasjoner og ulyder i stator, ble overføringen til Raudalsvatn stengt Begge magasinene fikk vann over dam og det ble vanntap for Framruste på til sammen 8 mill. m3 i perioden 25. tember til 2. ober. Per 1. april var det totalt sett nær normalt med snø i Ottavassdraget Vintertappingen av Ottamagasinene sett under ett startet i månedsskiftet ober/ember 28, en måned tidligere enn normalt. Overføring på selvfall fra Breidalsmagasinet til Raudalen startet 8. ember 28. Vårløsningen startet i midten av april med mildere vær enn normalt. Etter en første tilsigstopp i begynnelsen av mai førte kjøligere vær og praktisk talt ingen nedbør til en mer normal tilsigsutvikling. Tredobbel ukenedbør i slutten av mai førte til ny vannføringskulminasjon i månedsskiftet mai/juni. Etter en periode med kjølig vær i første del av juni førte høye temperaturer igjen til oppsving i snøsmeltingen med etterfølgende vårflomkulminasjon ved Lalm på 462 m3/s den 1. juli (noe under jan marer apr jun Alle jul magasinene aug ble midlere flomfebsom 62mai m3/s). forhåndstappet under fylling, men totalt sett fylt som normalt. Kvartiler Max/min Median 28 9 Magasininnhold Otta Mill. m Bortsett fra Aursjø ble de andre magasinene senket fra begynnelsen av ober. Breidalsoverføringen ble stoppet 21. ober for å holde vannstanden oppe i påvente av å kunne tappe vann til Raudalsvatn på selvfall. På grunn av ovenfor nevnte feil har Framruste kraftverk blitt kjørt med et minimum start og stopp siden slutten av juli. Breidalsoverføringen ble startet på selvfall 18. ember. Både Aursjø og Tesse var ned tappet ca. 1 m lavere enn normalt ved årsskiftet. Lukene i Veo ble stengt i tre perioder i august/tember for å ha kontroll med vannstanden i Tesse nær HRV. Overført vannmengde til Tesse i Veo-overføringen ble 16 mill. m3 i mill. m3 gikk tapt for Tesseverkene og Eidefoss på grunn av stengt overføring med nær fullt magasin. 45 Overført vann gjennom Breidalsoverføringen og tapt vann for Framruste utover minstevannføringen ved Breidalsdammen og Raudalsdammen er beregnet til hhv. 164,7 mill. m3 og 1,2 mill. m jan feb mar apr mai jun jul aug Max/min Mill. m Kvartiler Median 28 9 Magasininnhold Vinstravassdraget 28 29

15 Geir Gautun, HydraTeam, nivellerer vannstanden i nedre Otta. Sommeridyll i nedre Otta. Foto: Jens Kristian Tingvold Foto: Trond Taugbøl Årsrapport GLB 29 15

16 «Bitihorn» i vinteropplag ved dammen på Bygdin. 16 Foto: Rolf M. Krogh

17 Vinstrareguleringene Magasininnhold Glomma Mill. m Bygdin Vinsteren N. Heimdalsvatn Kaldfjorden Øyangen Olstappen 7 Totalt 568 mill. m3 magasinkapasitet, tilsvarende 1 36 GWh 6 gikk raskt på overhøyde. Grunnen til vanntapet var at wiren som luken var festet til hadde «hoppet av», og 4 indikerte mer tapping i tunnelen til Kaldfjorden enn det 3 reelt gikk. Dette ble oppdaget først i begynnelsen av juni og kan ha skjedd allerede i slutten av april. Vanntap 2 for Øvre Vinstra i perioden 27. mai til 6. juni på grunn av 1 dette var på 6,1 mill. m3 tilsvarende ca. 5 GWh. Magasinbeholdningen i Vinstramagasinene var ved årsskiftet 28/9 nær det normale. Magasinene ble praktisk talt helt tømt før våren. Totalt magasin ved Olstappen var det fjerde laveste målte siste 3 år per 24. april på 17,2 mill. m3. Laveste magasin i Bygdin ble registrert 28. april, med 3,6 mill. m3 som i fjor. 5 Snømagasinet i Vinstrafeltet var per 1. april fra 95 % vest i Bygdin økende til 115 % i Olstappens felt. Nord i feltet ved Heimdalsvatn var det 12 % av normalt. jan feb mar apr mai jun jul aug Fyllingen gikk tregt for de resterende magasinene i til man fikk nær dobbelt månedvinstravassdraget fram snedbør i juli og august. totalt sett28 var fylt Max/min KvartilerMagasinene Median 9 til midten av tember. Mildere vær enn normalt gjorde at snøsmeltingen startet i siste del av april, med en første tilsigstopp ved Magasininnhold Otta Mill. mmed tillatelse fra GLB og Eidsiva ble det sluppet vann i Olstappen i månedsskiftet april/mai, før tilsiget sank med mer normalt vær. Magasinoppfyllingen fulgte fra elveleiet nedenfor Olstappen dam noen timer for et begynnelsen av mai en mer normal utvikling fram til juni, 45 lokalt arrangement ved Kamfoss den 15. august. da mye av snøen var smeltet og det kom lite nedbør i 4 april/mai. Heimdalsvatn steg voldsomt i mai og sjøen På grunn av bl.a. fortsatt usikkerhet med hensyn til 35 driftstilstanden til Øvre Vinstra kraftverk, ble det opp 3 arbeidet dempning i Kaldfjorden i løpet av august og 25 videre i ober. Vintertappingen for Vinstramagasinene sett under ett startet allerede i første del av ober, 2 ca. en måned tidligere enn normalt. I ember kom 15 det nesten dobbelt av normal månedsnedbør og 1 Kaldfjorden ble fylt opp igjen til månedsskiftet ember/ember. 5 3 Overført fra mar Heimdalsvatn Kaldfjorden vannmengde jan feb apr mai juntil jul aug i 3 vannåret 28/9 var 117,3 mill. m, 111 % av det normale. Max/min Kvartiler Median 28 9 Skuelystne ser på vannslippet 15. august nedenfor Olstappen dam. Foto: Arne Hernæs Magasininnhold Vinstravassdraget Mill. m jan feb mar apr mai jun jul aug Max/min Vinsteren i vinterskrud. Kvartiler Median 28 9 Foto: Rolf M. Krogh Kotehøyde moh 126, 125,5 Vannstand Mjøsa Årsrapport GLB m lokal høyde 8,31

18 Mjøsa 1312 mill. m3 magasinkapasitet, tilsvarende 332 GWh På grunn av en 3 måneders planlagt revisjon i Sarp kraftverk fra 5. januar 29 ble Mjøsa senket raskere enn vanlig for å opparbeide dempning før revisjonen startet. Alle luker utenom omløpstunnelen var åpne i Svanfossdammen 17. ember, og senkingen av Rånåsfoss overvann startet. Vannstanden i Mjøsa var en halv meter lavere enn normalt ved årsskiftet. Rånåsfoss overvann, som ble hevet igjen før revisjonen startet, ble senket igjen fra 28. januar, og fra 7. februar ble det besluttet å senke 3 cm utover ordinær meter. Den negative effekten av dette får Akershus Kraft etter avtale erstattet av de andre eierne nedenfor Mjøsa. Mye nedbør og mye kaldere vær enn normalt i første del av februar førte til isproblemer i Vorma med redusert avløp opp mot 2 25 % i nesten en uke. Mjøsa blir vanligvis bare delvis islagt, men ble denne vinteren observert helt islagt 16. februar. Av hensyn til revisjonen i Sarp og isproblemene i Vorma ble tunnelluken i Svanfossdammen åpnet først 27. februar. Mot slutten av februar var man oppe i normal vannføring igjen og Mjøsa nådde laveste vannstand 6. april på 119,5 m, 17 cm over LRV, da vårløsningen startet for fullt. Det var 2 4 % mer snø enn normalt i Mjøsas lokalfelt per 1. april, og Mjøsa steg raskt frem til 1. mai da snøen i lokalfeltet i praksis var avsmeltet og lokaltilsiget sank 18 igjen. Vannstanden kulminerte 1. mai på vannstand 122,4 m, 9 cm under HRV. Skjønnet for Mjøsa III forutsetter at sjøen synker 2 cm i mai før vannføringen reduseres. Fordi man raskt og tidligere enn vanlig kom opp i «båtvannstand» og noen da allerede satte ut båtene sine, kom det klager på vannstanden da sjøen sank igjen. Da sjøen var sunket 19 cm og man så at 2 cm ville nås dagen etter konfererte GLB den 18. mai med NVE om å redusere vannføringen. Vannføringen var nå så høy i nedre Glomma at vann gikk forbi kraftverkene. Flomfaren i Mjøsa ble vurdert til ikke å øke ved vannstandsreduksjon fra Mjøsa og vannføringen ble redusert samme ettermiddag. Med stigende temperaturer og nedbør tok tilsiget fra høyereliggende områder ovenfor Mjøsa seg opp i slutten av mai og Mjøsa steg igjen og kulminerte denne gang på 122,67 m den 8. juni. Tilsiget i juni var svært lavt på grunn av kjølig vær og lite nedbør, og det ble i denne perioden brukt av Mjøsmagasinet. Også nå kom det inn klager på lav vannstand. I slutten av juni var det 5 1 grader varmere enn normalt, og nærmere dobbel månedsnedbør i juli medførte høyeste vannstand i Mjøsa dette året på 123,19 m den 26. juli, men bare 25 cm over HRV. Vannstanden lå rundt HRV frem til midten av tember, da vannstanden ble senket noe.

19 jan feb mar apr mai jun jul aug Max/min Kvartiler Median 28 9 Magasininnhold Otta Mill. m jan feb mar apr mai jun jul aug Max/min Kvartiler Median 28 9 Magasininnhold Vinstravassdraget Mill. m Utsikt fra Skibladner mot Lillehammer. Foto: Jens Kristian Tingvold 2 Kjølig vær i ober førte til at nedbør kom som snø allerede 3. ober og ble liggende over 5 moh. I midten av ober var Mjøsa senket noe for å holde vannføringen oppe, og ble senket videre til 122,16 m i midten av ember på grunn av et ønske fra Statnett om å holde egenforsyningen i kraftverkene i nedre Glomma oppe på arbeidsdagene pga problemer i Østfoldnettet. Mildere vær enn normalt og mye nedbør i ember førte også til noe snøsmelting og opp mot firedobbelt av normalt tilsig. For å minske forbitap pingen i FKF og Vamma der det pågikk ombyg ginger/revisjoner, ble Svanfossdammen helt stengt fra 22. til 27. ember og Mjøsa fikk etterfylling til HRV igjen i månedsskiftet ember/ember. Tappingen fra Mjøsa ble igjen økt opp mot sluke evner i kraftverkene før en ny langvarig revisjon i FKF skulle starte 7. ember ember da vannføringen kunne økes igjen og den ordinære revisjon i FKF startet. For å sikre uttapping av Mjøsa til våren ble det kjørt opp mot FKFs slukeevne under revisjonen, og Mjøsa sank raskt. Vannstanden var jan feb mar apr mai jun jul aug allikevel 6 cm over normal vannstand ved årsskiftet /21. Max/min Kvartiler Median 28 9 Vannstand Mjøsa Kotehøyde moh m lokal høyde , 8,31 125,5 125, 7,31 124,5 124, 6,31 123,5 HRV 122,94 = 5,25 m 123, 5,31 122,5 122, Den 5. ember havarerte imidlertid et aggregat i FKF, og 6. ember ble vannføringen fra Mjøsa igjen reduseres. Vannstanden var da sunket 3 cm og vannføringen kunne reduseres med 4 m3/s til ca. 1 m3/s. Mjøsa steg cm frem til 4,31 121,5 121, 3,31 12,5 12, 119,5 119, 2,31 LRV 119,33 = 1,64 m jan feb mar apr mai jun jul aug 1, T.v.: Bruer ved Minnesund i solnedgang. Max/min Kvartiler Median 28 9 Foto: Jens Kristian Tingvold Kotehøyde moh 15, 14,5 Årsrapport GLB Vannstand Øyeren m lokal høyde 8,46

20 Magasininnhold Vinstravassdraget Mill. m Øyeren mill. m3 magasinkapasitet, tilsvarende 33 GWh 3 17 m3/s, henholdsvis 16 cm og ca. 4 m3/s under På grunn av en forestående lengre revisjon i Sarp middelflom. kraftverk fra 5. januar ble det brukt magasinvann fra både 1 Mjøsa og Øyeren for å opparbeide dempning i sjøene før revisjonen startet. For å trekke mest mulig ut av Mjøsa Juni var relativ tørr, men i juli og august kom det i lokalfelble Rånåsfoss overvann senket i siste del av ember tet til Øyeren 175 % av normal nedbør. Totalt sett i jan feb mar apr mai jun jul aug januar ble overvannet hevet 7 cm på grunn av vassdraget var tilsiget dobbelt så stort som normalt den forestående revisjonen og fra 15. januar på grunn av Dette førte til en flomtopp i Øyeren 25. juli på 12,12 m, Max/min Kvartiler 9 var ca. økende tilsig til Øyeren.Median Vannstanden28 i Øyeren årets høyeste vannstand. Høyeste vannføring var 17 7 cm under HRV når revisjonen startet, som er lavere m3/s samme dag. Vannstanden sank fram til månedsskifenn normalt. På grunn av redusert slukeevne i Vamma og tet juli/august, men steg så igjen. Den høye vannstanden Sarp var vannføringen fra Solbergfoss lavere enn normalt i flere uker førte fra begynnelsen av august til mange Vannstand Mjøsa og vannstanden i Øyeren steg til midten av januar. Kotehøyde moh m lokal høyde henvendelser om å få senket vannstanden fra bønder , Den 28. januar startet senkningen av Rånåsfoss overvann 8,31 som hadde dyr på beite på øyene i Øyeren. Det begynte 125,5 igjen og vannstanden i Øyeren flatet så ut fram til å bli lite for igjen til dyra. Bøndene klaget også sin nød til 125, nedtapping en uke ut i februar. For å få mest mulig ut av 7,31 NVE. På grunn av høy vannstand i Mjøsa forventet man 124,5 Mjøsa ble overvannet senket ytterligere 3 cm utover ikke rask nedgang i vannstanden i Øyeren heller og GLB 124, vanlige meter. GLB søkte NVE om lov til å senke Øyeren 6,31 ble 5. august pålagt å senke vannstanden med 1 cm 123,5 ned til LRV på grunn av revisjonen i Sarp kraftverk. «raskest mulig». Vannføringen ble øket med 1 m3/s og HRV 122,94 = 5,25 m 123, Rælingen kommune hadde et sammenfallende ønske om 5,31 vannstanden senket til neste dag. 122,5 lav vannstand frem til slutten av mars på grunn av 122, 4,31 arbeider med en avløpsledning. Tillatelsen ble gitt 2. Etter mye nedbør også i august kom en flomtopp i 121,5 februar. Arbeidene i Rælingen var ferdig til tillatelsen om Øyeren den 8. tember på 12,1 m. Bortsett fra noen 121, 3,31 å holde vannstanden nede gikk ut i slutten av mars. få dager i slutten av august var det flomvannstand i 12,5 Øyeren fra 22. juli til 15. tember, uvanlig sammen12, 2,31 Vårløsningen startet i begynnelsen av april. Det var per hengende høy vannstand på denne tiden av året. LRV 119,33 = 1,64 m 119,5 1. april mer snø enn normalt i hele vassdraget og rundt Forholdene normaliserte seg fra slutten av tember, og 119, 1,31 jan av febdet marnormale apr mai i lokalfeltet jun jul aug Sjøen % til Øyeren. vannstanden ble holdt nær HRV resten av året. steg raskt til vannstanden kulminerte 1 cm under HRV april. Sjøen sank noen cm etter en kort nedgang i Max/min Kvartiler Median 28 9 tilsiget, men steg igjen og vårflommen kulminerte tidligere enn normalt 5. mai på vannstand 12,1 m og 2 Vannstand Øyeren Kotehøyde moh m lokal høyde , 8,46 14,5 14, 7,46 13,5 13, 6,46 12,5 12, 5,46 HRV 11,34 = 4,8 m 11,5 11, 4,46 1,5 1, 99,5 99, 3,46 LRV 98,94 = 2,4 m 2,46 98,5 98, jan feb mar apr mai jun jul aug Max/min 2 Kvartiler 1,46 Fetsund Lenser. Median 28 9 Foto: Jens Kristian Tingvold

21 Foto: Per Chr. Bøe Årsrapport GLB 29 21

22 Verdiskapningen Nytten av reguleringene Det ble i 28 utviklet et nytt verktøy for beregning av reguleringenes nytte. Til styremøtene i 29 er det blitt rapportert aggregerte fire siste kvartal i fase med rapportering av driftskostnadene. Hver måned blir nytten siste 365 dager aggregert i tabell som publiseres på GLBs lukkede hjemmeside, hvor eierne har tilgang. Her gjengis også grafer som viser produksjons- og prisavhengig akkumulert nytte inntil 2 år tilbake i tid og distribuert nytte pr. døgn. Kraftpriser NOK/MWh jan feb mar apr mai jun jul aug Magasiner og overføringer har økonomisk nytteverdi ved at de «flytter» vannføring fra flom- til lavvannsperioder. Nytten framkommer enten ved at vannføring som overstiger slukeevnen, flyttes til tider med ledig produksjonskapasitet eller til tidspunkt med høyere kraftpris. Siste 1 års variasjon Kraftproduksjon sammenlignet med maks., min., kvartiler og median siste 1 år GWh/uke Totaltilsiget i kalenderåret ved Solbergfoss var 4,5 % mer enn siste 1 års middel. 35 I kalenderåret 29 (28) produserte kraftverkene i Glommavassdraget totalt 12 4 (12 42) GWh, som er 2,7 % mer enn normalt siste 1 år (justert for Framruste og Øyberget), og utgjør 9,5 % av vannkraftproduksjonen på landsbasis. Produksjonen var 7 % mer enn observert produksjon i middel siste 1 år. Nytten av magasinene ble 1 93 (2 635) GWh (øker med vel 2 % hvis også overføringene inkluderes) eller 16, (21,2) %. Den økonomiske nytten ble 68 (953) mill. kr, som fordelt på 1 93 GWh gir 352 (362) kr/mwh. Gjennomsnittsprisen i kraftmarkeds område 1 var i 29 til sammenligning 295 (324) kr/mwh jan feb mar apr mai jun jul aug Max/min Kvartiler Median 28 9 Kraftproduksjon av magasinvann og tilsig, ukesum GWh/uke 35 Det mørkeblå båndet i figuren «Kraftpriser» viser spotmarkedets høyeste og laveste døgnpris fra tember 28 og hvordan prisene varierer over året. Det lyseblå båndet viser høyeste og laveste pris de siste 1 år Utviklingen for nytten og kraftprisen dag for dag, og akkumulert siste 365 dager er vist i figuren «Nytten av reguleringene». PRISER I KRAFTMARKEDET Døgnprisvariasjon Produsert av magasinvann Produsert av tilsig 5 22 jan feb mar apr mai jun jul aug

23 Foto: Bjørn Honningsvåg Årsproduksjon i TWh 29 og siste 1 år nytte-gwh akkum.nytte-gwh akkum.nytte-mill.kr akkum.nytte-mill.kr fastpris GWh pr. døgn akkum. siste 365 døgn og pris pr. døgn Nytten av reguleringene markedspris-kr/mwh Årsrapport GLB 29 23

24 Mjøsa og GLB i 1 år I 29 overleverte GLB alt sitt utstyr og bygningsmasse ved Minnesund til Mjøssamlingene. Det skjedde 1 år etter at GLB etablerte seg i området. Mjøsa ble regulert allerede i 1858 ved at staten eta blerte et damanlegg i Sundfossen like sør for Eidsvold. Byggearbeidene startet i 1854 og hensikten var å etablere en farbar dampskipslei fra Eidsvold til Minnesund. Hovedbanen fra Kristiania til Eidsvold sto ferdig dette året, og det var viktig for staten å legge til rette for moderne transport videre nordover. Hensikten med dammen var å heve vannstanden i Vorma i lavvannsperioden (høst og vinter) slik at elva ble farbar med større båter også på disse årstidene. Mjøsas naturlige lavvannstand ble hevet med 2,3 m. Etter som årene gikk ble motstanden mot denne reguleringen stadig større, bl.a. hevdet grunneierne ved Mjøsa at reguleringen førte til økte flomvannstander. Området opplevde bl.a. en stor flom i juni 186 hvor Strandgaten i Hamar sto under vann. Etter hvert ble også protestene fra de store brukene nede i Glomma store, Sundfossdammen førte til at 8 mill. m3 ble magasinert og dermed «frarøvet» disse brukene på den tiden av året hvor behovet for vann var størst. Utover i 187-årene ble behovet for Sundfossdammens regulering mindre i og med at jernbanen var forlenget Dølen og Dalegudbrand. 24 videre nordover. Noe senere begynte man både i Europa og Amerika å bygge lengre elektriske over føringslinjer, og dette ble stadig mer diskutert også her hjemme. Noen påsto at det var mulig for Kristiania å få elektrisitet fra vannfallene i Glomma. På denne tiden ble derfor stadig flere av vannfallene innkjøpt med tanke på utbygging en gang i forholdsvis nær fremtid. Nydannede A/S Hafslund bygde sin første kraftstasjon i Direktøren var Knud Bryn. I 193 kalte han inn til et møte, for å «rådslå om hvad der kunde foretas for å opnå en bedre regulering i vassdraget». Dette førte til at Glommens Brukseierforening ble konstituert 11. tember samme år. Arbeidet med å få til en «ny» regulering av Mjøsa startet opp umiddelbart, og i de neste to årene var det derfor tett kontakt mellom brukseier foreningen, Kanaldirektøren og Arbeidsdepartementet for å enes om vilkårene for reguleringen. Søknaden ble sendt i ember 195 og den kgl. resolusjonen ble gitt 1. tember 196. Dette vedtaket førte nesten til at regjeringen Michelsen måtte gå av. Mange av stortingsrepresentantene mente bl.a. at vassdragsloven av 1887 «ikke ved sine bestemmelser om tillatelse til reguleringer ved kongelig resolusjon har tenkt på så betydelige reguleringer som reguleringen av Mjøsa». Etter en lengre debatt utnevnte Foto: GLB-arkiv

25 Stortinget en spesialkomite bestående av 8 representanter som arbeidet videre med saken. Sommeren 197 kom komiteens innstilling opp til behandling i Stortinget. Behandlingen av saken tok 5 dager og førte til at den gitte konsesjonen ble stående og med knapt flertall unngikk landet en regjeringskrise. Brukseierforeningens plan var å bygge en ny dam ved Svanfossen som ligger et stykke nedenfor Sundfossen. HRV ble satt til,8 m høyere enn den daværende regulerte vannstand, mens LRV ble satt til 1,4 m under da værende regulerte vannstanden, til sammen 2,2 m reguleringshøyde. Den første mjøsreguleringen ble iverksatt i 191 da damarbeidene ved Svanfoss ble sluttført. Svanfossanlegget skulle etter avtale overtas av staten, og fra 1911 og utover gjorde brukseierforeningen flere henvendelser til Arbeidsdepartementet om dette, men forgjeves. I forhandlingene som fulgte fikk brukseierforeningen inntrykk av at det offentliges representanter ikke ønsket å overta anlegget og ansvaret for utøvelsen av reguleringen. I 195 måtte Mjøsa tappes ned av hensyn til nødvendig ettersyn og utbedring av Sundfossdammen. 4 år senere fikk dammen store skader under fløtningen og i 1911 ble hele anlegget fjernet. For at det skulle være mulig å tappe ut bunnmagasinet, måtte det utføres betydelige mudringsarbeider i Vorma. I tillegg ble brukseierforeningen pålagt å mudre både ved Hamar og Lillehammer brygge. Disse mudringene Damsetting på Svanfossdammen. skulle også vedlikehol i årene fremover. Det ble derfor bestemt å gå til anskaffelse av nødvendig mudringsutstyr og utføre alle arbeidene i egen regi. Et mudderapparat, en slepebåt og 4 mudderlørjer ble innkjøpt. Mudderapparatet «Dalegudbrand» og dampbåten «Dølen» ble levert av Fredrikstad mek. Verksted, mens de 4 mudderlørjene ble levert av H. P. Andersen & Co sitt verksted. Alt dette utstyret ble fraktet til Eidsvold og satt sammen ved Vorma, trolig på jernbanens slipp like sør for jernbanestasjonen. Utstyret var ferdig til bruk i mai 199. Samme året ble øya Fremmingtangen i Vorma like sør for Minnesund kjøpt fra gården Søndre Fremming for å være base med opplagsplass for utstyr og bosted for mudringsformannen. Her hadde det tidligere vært en husmannsplass som ble kalt Tangen. Fra 1734 var det gjestegiveri her for mannskapene på føringsbåtene og lasskjørere som kom isvegen. Det ble bygd nye hus med bolig, smie og lagerbygg på øya. Opplagsplassen for det flytende materiellet var like nord for Fremmingøya. I de følgende årene ble det utført store mudringsarbeider i Vorma og Mjøsa. Ved mudringen av Vorma måtte det tas hensyn til at mudringskanalen var tilpasset uttappingen av Mjøsa, og mudres slik at båttrafikken kunne fortsette også etter at Sundfossdammen var fjernet. Derfor ble kanalen gjort både bredere og dypere enn først planlagt. Seilingsløpet ble mudret med bunnbredde 33 m på de rette strekningene og 37,5 m i kurvene. Overalt var det mye synktømmer, som heftet mudringsarbeidene vesentlig. Fra Eidsvold til Minnesund ble det Foto: GLB-arkiv Mudderapparatet «paternosterverket» Dalegudbrand på slippen på Minnesund. Foto: GLB-arkiv Bygging av Svanfoss dam i april 199. Foto: GLB-arkiv Årsrapport GLB 29 25

26 mudret ca 255 m3 masse som ble slept opp i Mjøsa og tømt på stort dyp. Når vannstanden i Mjøsa kom under den gamle reguleringsgrensen var brukseier foreningen pålagt å merke seilingsløpet. Det måtte også mudres ved Hamar og Lillehammer for at båttrafikken skulle komme inn til de kommunale bryggene på lave vannstander. Totalt ble det på disse to stedene mudret 133 m3. I tillegg ble det etter overenskomster mudret ved Eidsvold stasjons pakkhus, Bøhnsdalens tømmeropplagringsplass, Haglund og Moelv brygger, ved Gjøvik og Kapp melkefabrikk samt kommunens brygge på Nes. Ved Mjøsa lå det også en rekke andre brygger der reguleringen medførte problemer for båttrafikken på lave vannstander, og her ble ulempen avgjort ved skjønn. Det ble også mudret en del ved Sundfossen og Svanfoss, og i alt ble det mudret nesten 5 m3 i løpet av de 5 første årene. Brukseierforeningen var pålagt å vedlikeholde mudringene i Vorma, på Hamar og Lillehammer. I Vorma og på Lillehammer måtte det mudres jevnlig fordi mudrings kanalene her lett ble fylt med sandmasser, særlig i forbindelse med flommene. Ved Hamar var derimot forholdene mer stabile. I 192 ble det anskaffet to nye mudderlørjer, og disse to eksisterer i dag. Mudringsarbeidene ble som regel gjennomført om vinteren på lav vannstand. Paternosterverket på «Dalegudbrand» ble drevet av en dampmaskin, og det ble også flere avanserte ankerspill som beveget apparatet Mudderlørje i bruk ved Lillehammer. 26 Foto: Per Christian Bøe Fremmingøya i Vorma. Foto: Jens Kristian Tingvold framover og til siden. Selv med denne etter datidens moderne teknologi, var mudringsvirksomheten meget arbeidskrevende. Rundt 3 mann måtte til for å bemanne apparatet, «Dølen» og lørjene når mudringen pågikk. «Dølen» var en meget flott slepedampbåt. Den hadde en to-sylindret compound dampmaskin og kullfyrt kjel med to røykganger. Båten hadde dampradiatorer som varmet opp alle rom, og på fordekket var det en flott mahognysalong med fint interiør. «Dølen» ble derfor brukt av direksjonen på befaringer og ikke minst i forbindelse med de mange erstatningsskjønnene i Mjøsa og Vorma. Under andre verdenskrig ble båten også Mudringsformann Kåre Torgunrud og sønn på slepebåten «Willy». Foto: Per Christian Bøe

27 brukt til tømmersleping fordi kjelen kunne fyres med ved og ikke trengte diesel som de andre slepebåtene. «Dølen» var oppe på slippen ved Minnesund for over haling i 196. I 1968 sank båten på sin faste opplagringsplass nord for Fremmingøya, og der ligger den fortsatt. Samme året ble mudderapparatet solgt og hugget opp ved Minnesund, bare skorsteinen ble bevart og den befinner seg på museet Mjøssamlingene. I 1981 ble det slutt på fløtingen i Mjøsa. GLB overtok da fra Glomma Fellesfløtingsforening slippen ved Minnesund, slepebåten «Willy», en varpebåt og kontorog lagerbrakke for 25. kr. Dette ble gjort for å sikre tilstrekkelig beredskap for mudringsarbeider der GLB var pålagt dette ved skjønn. Etter ca. 2 års opphold ble det igjen mudret i 1982, da ved Lillehammer. I 1993, -94 og -95 måtte det også mudres der. I Minnesundet ble det mudret på lav vannstand om våren i 1985, -86 og -87. Mudringen ved Lillehammer er forhåpentligvis avsluttet for godt etter at GLB bekostet byggingen av ny brygge på Vingnes i 26. Mudringsarbeidene fra 1982 og utover ble gjennomført med Kåre Torgunrud som formann og skipper på «Willy». Han hadde da vært ansatt som oppsynsmann i GLB siden Tidligere mudringsformenn var Bessesen, Harald Berntsen, Karl Skomakerbekken, Markus Skomakerbekken og Bjarne Bekken. skibsselskap at GLB forpliktet seg til å holde gratis slippsetting av «Skibladner» hvert 4 5 år og inntil 3 uker hver gang, så lenge GLB opprettholdt sin virksomhet ved Minnesund. Slippen var opprinnelig dimensjonert for å ta den største Mjøsfergen som veide 27 tonn. Men etter oppgradering og sertifisering av spillet i 1993, hvor blant annet overlastbryter ble montert, klarer ikke spillet å trekke «Skibladner» opp på tørt land selv om denne bare veier 26 tonn. Så hver gang «Skibladner» måtte på slippen, stilte Hæren velvillig med en bergingsvogn fra Telemarksbataljonen for å bidra med ekstra krefter. I 29 ble Fremmingøya solgt. Bygninger, båter, slippen og annet utstyr ved Minnesund er nå viktige kulturminner etter den virksomheten som nesten startet med en nasjonal regjeringskrise og som har vært og er en av Norges største reguleringstiltak for produksjon av vannkraft. Anlegg med innhold ble i 29 overdratt vederlagsfritt til Mjøssamlingene og er derved bevart for ettertiden. Kilder: Glommens Brukseierforening A. J-Berg: Notat Året etter at GLB overtok slippen fra Glomma Felles fløtningsforening, ble det avtalt med Oplandske Damp- Mudring ved Lillehammer i Foto: Åge Skrede Årsrapport GLB 29 27

28 Rammebetingelser Miljøtilsyn GLBs vassdragsanlegg er underlagt NVEs miljøtilsynsordning som er hjemlet i «Forskrift om internkontroll for å oppfylle lov om vassdrag og grunnvann». Miljøtilsynsordningen innebærer at anleggseier gjennomfører regelmessig egenkontroll av sine vassdrags anlegg, og at NVE år om annet inspiserer de enkelte vassdragsanlegg og sjekker at anleggseiers system for internkontroll er i samsvar med kravene i forskriften. NVEs tilsyn Som oppfølging av tidligere NVE miljøtilsyn/revisjon av internkontroll for magasin og minstevannføring ved GLB-anlegg, har GLB i 29 arbeidet videre med nye opplysningsskilt til de reguleringsmagasinene som sto igjen etter første runde med oppgraderinger (Aursunden, Øyeren, Hurdalssjøen og hele Vinstravassdraget). I tillegg er installasjon av publikumsdisplay ved utvalgte reguleringsmagasin nær sluttført i henhold til krav fra NVE, slik at det nå finnes display ved Osensjøen, Storsjøen (nord og syd), Savalen, Breidalsvatn (ferdig våren 21) og Raudalsvatn. Displayene viser magasinvannstand i de aktuelle magasinene. I tillegg viser displayene vannføring/minstevannføring fra magasinene. NVE gjennomførte i 29 sluttbefaring på avbøtende tiltak etter arbeidet med Breidalsoverføringen. For Breidalsoverføringen omfattet dette godkjenning av forhold som tilsåing og tilplanting på tippene (ved Breidalsvatnet, Raudalsvatnet og Framruste), istand settingen av arealene ved tunnelpåhugget og ved lukehuset i Breidalen, og fasadeutformingen på selve lukehuset. Etter befaringen har NVE kommet med en NVE på sluttbefaring etter Breidalsoverføringen. Foto: Torbjørn Østdahl 28 befaringsrapport med krav om enkelte supplerende tiltak, og utforming av to lave terskler ved Heimdalsvatn og Vuluvatn, som skal være gjennomført henholdsvis i løpet av våren og høsten 21. I tillegg har NVEs miljøtilsyn gjennomført sluttgodkjenning av istandsetting av massetipp ved Rauskardet (Vinstravassdraget) og istandsetting etter rehabilitering av Storsjødammen. GLBs interne miljøtilsyn Frekvensen på eget miljøtilsyn varierer med tiltakstypen. Ved egenkontrollen/ tilsynet fylles det ut egne sjekk lister, og resultatene dokumenteres, tas vare på og følges opp gjennom GLBs databaseløsning for tiltaksog miljøtilsynsdata (TILBAS). Ved årsskiftet 29/1 var det registrert 14 vassdragstiltak fordelt på 1 tiltaks typer som inngår i GLBs interne opplegg for miljøtilsyn. For hver av disse er det utarbeidet egne sjekklister. I 29 ble det lagt hovedvekt på tilsyn av damområder, terskler, erosjonssikringsanlegg, biotoptiltak og fisketrapper. Tilstanden på tiltakene er gjennomgående god, men noen mindre utbedringer og oppgraderinger må følges opp i 21. Dette gjelder for eksempel skade på en terskel i Moelva og på erosjonssikringsanlegg i reguleringssonen til Savalen.

29 Tipp med parkeringsplass ved Breidalsvatnet. Foto: Torbjørn Østdahl Målestavene for vannstanden i Aursjø. Foto: Torbjørn Østdahl Erosjonssikring i Lomsjøbekken ved Savalen. Foto: Torbjørn Østdahl Publikumsdisplay med vannføring ved Tolga. Foto: Jens Kristian Tingvold Årsrapport GLB 29 29

30 Utsettinger i 29 og saldo for påleggene nistrert av GLB på vegne av kraftselskapene Eidsiva Vannkraft AS og Glomma Kraftproduksjon AS. I en rekke av regulerings- og kraftverkskonsesjonene i Glomma og Lågenvassdraget er det pålegg om fiskeutsettinger som avbøtende tiltak. I utsettingspåleggene stilles det bestemte krav til størrelse, stamme og alder på fisken som skal settes ut. I Lågengrenen av vass draget (Aursjø, Tesse, Vinsteren og Mjøsa) har GLB i 29 et samlet pålegg om utsetting av 32 ørreter. I Glommagrenen av vassdraget er samlet pålegg utsetting av 81 ørreter. Utsettingene i Fundin, Savalen og Glomma nord for Rena er GLBs egne pålegg. Utsettingene i Søndre Rena og i Glomma sør for Rena blir admi- I 29 ble det etter størrelseskorrigering totalt satt ut ørret i Lågengrenen og ørret i Glommagrenen. I tillegg kom en frivillig utsetting på 21 ørret i Bygdin. Det er per 29 en positiv utsettingssaldo på de fleste lokalitetene. Unntakene er Aursjø, Mjøsa, Glomma ved Braskereidfoss som har en liten negativ saldo, og Fundin som fikk en negativ saldo i 29 pga problem med å skaffe nok stamfisk samt dårlig befruktning på innlagt rogn i settefiskanlegget. Det tas sikte på å bringe pålegget for Fundin i balanse i løpet av 2 3 år. Fiskeutsetting ved Bygdin. Foto: Trond Taugbøl GLBs fiskeutsettinger i 29 Utsettingslokalitet Utsettingspålegg Leverandør Fiskestamme Aursjø 2 ensomrige Vågåfisk Lemonsjø Tesse 1 ensomrige Vågåfisk Lemonsjø ettårige, 5 toårige (fom 21) Vågåfisk Vinsteren Hunderfossen Hunderfossen Løpet Glomma Vinsteren Mjøsa Glomma v/bingsfoss 5 à 25 cm Glomma v/kongsvinger 5 à 25 cm Løpet Glomma Glomma v/braskereidfoss 5 à 25 cm Løpet Glomma Glomma v/strandfossen 5 à 2 cm Løpet Rena Søndre Rena/Storsjøen Sør 1 à 2 cm Løpet Rena Glomma fra Rena-Tolga/ Storsjøen Nord 25 à 2 cm Savalen Fundin Tilsammen Bygdin 3 1 toårige Antall fisk Antall enheter Saldo for utsatt i 29 (korrigert for utsettingsstørrelse) pålegget Løpet/Rendalen Glomma/ Mistra settefiskanlegg 6 tosomrige Evenstad I Savalen 2 ensomrige Evenstad II Fundin 113 ørreter frivillig utsetting * I tillegg ble det satt ut 2 7 som grunneierlaget betalte for. Vågåfisk * tosomrige