Rapport skjøtsel 2013 for Småge (Stongneset/Røssøya) kystlynghei, Aukra kommune, Møre og Romsdal fylke.

Transkript

1 Rapport skjøtsel 2013 for Småge (Stongneset/Røssøya) kystlynghei, Aukra kommune, Møre og Romsdal fylke. Lyngbrenning på Småge våren 2013

2 Innleiing FNF-organisasjonane har blant anna interesse av å drive skjøtsel i utsatte/trua naturtyper som kystlynghei. Hausten 2012 tok vi difor kontakt med beiterettshavar Mork Utegangar som har avtale på beitemarka på Stongneset og Røssøya på Småge i Aukra kommune. Då Mork Utegangar gjerne ville ha hjelp til skjøtselen, laga vi ein skjøtselsavtale for området. FNF gjekk ei runde blant sine organisasjonar og fann at det var teneleg at FNF Møre og Romsdal kunne stå som part i ein skjøtselsavtale med beiterettshavar på vegne av Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal og lokallaget av Naturvernforbundet i Molde. Ein avtale på 10 år med rettigheitshavar Mork Utegangar vart skreven På førehand hadde vi tinga Mons Kvamme for ei brenning vinter/vår Samstundes ønskja me å halde eit kurs for interesserte av røkting av kystlynghei. FNF Møre og Romsdal søkte for sesongen 2013 om tilskot til tiltak for utvalde naturtypar (kap post 82, underpost 2) og fekk løyvd kr Denne rapporten er eit forsøk på å orientere Fylkesmann, kommune og rettigheitshavarar om kva som er utført av skjøtsel i 2013, ei vurdering av resultatet og rekneskap for tiltaket. Skjøtselsavtale Stongneset og Røssøya

3 Områdeskildring Denne rapporten gjeld eit grunnstykkje på 1144 daa kalla Stongneset- Røssøya i Aukra kommune. Skjøtselen gjeld området som er beita av Mork Utegangar innanfor lokalitet BN Småge: Stongneset-Røssøya i Naturbasen ( Arealet er skildra i «Skjøtselsplan for Småge: Stongneset-Røssøya, kystlynghei, Aukra kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioforsk rapport 2012». Kystlyngheiområdet rundt Småge er eit av tre område i fylket vårt som er utpeika som dei mest interessante med sikte på utvelging av naturtype kystlynghei (DN-rapport Faggrunnlag for kystlynghei, Mons Kvamme). Dette arealet er ein del av eit større kystlynghei-areal på om lag 2000 da vest på Aukra omfatta av Småge/Smågeholmane/Røssøya. I dette arealet er det fleire husdyrhaldarar som driv aktiv skjøtsel av lyngheia i form av beiting og lyngbrenning. Kart markslag Aukra vest (frå Gislink/Skogoglandskap) raud strek gir skjøtselsarealet på 1144 da

4 Skjøtselen er styrt etter retningsliner frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal med utgangspunkt i skjøtselsplanen, for å ta vare på det biologiske mangfaldet som fins i kystlynglyngheia. Skjøtselen gjeld sviing av lyng og lage mosaikkar i landskapet med kystlynghei i ulike vekstfasar (jf. lyngheisyklusen), oppfølging av svidde brannflater for å hindre at problemartar (t.d. sitkagran,einstape, tistel o.l.) veks opp og elles tradisjonell hogst og krattrydding utan bruk av plantevernmiddel. Det meste av lyngmarka innanfor skjøtselarealet er prega av å innehalde gammal røsslyng som er lite skjøtta. Bortsett frå to småe areal brent i 2005 og 2010 er kystlyngheia ikkje skjøtta i den seinare tid. Delar av skjøtselarealet er under sterk attgroing av lauvskog (bjørk, osp, vier, selje). Areala tilgrensande er også prega av planta sitkagran felt. Innanfor sjølve lokaliteten er sitkagrana teke ut. I skjøtselarealet går det i skrivande stund om lag 50 stk sau (gammalnorsk) på beite. Dyretal er satt til maksimalt 100 vinterfora dyr av Mattilsynet medan dyretalet i praksis ikkje har vore over 80 dyr slik vi er opplyst. Tiltak 2013 Lyngbrenning Fredagskvelden 5 april arrangerte me lyngbrenningskurs i Aukra kommune. Det vart invitert på ein brei front til brannvesenet, lokale frivillige organisasjonar, grøne frivillige organisasjonar, husdyrhaldarar, landbruksforvaltninga, SNO, Fylkesmann, Fylkeskommune, vertskommunen Aukra, nabokommunar og liknande. Plana var å brenne laurdag 6 april, men vervarslet gjorde at me tok brenninga også på fredagen før kurset. Det var omlag 20 deltakarane samla til teorikveld i kommunehuset. Dei som møtte var; representantar frå utegangarsaufolket, Mork Utegangar, SNO, brannvesenet, Aukra kommune, Naturvernforbundet og FNF. Gjennom ei førelesing av Mons Kvamme frå Lyngheisenteret, fekk deltakarane høyre om verdien av kystlynghei og kvifor det er så viktig med regelmessig brenning. Dei fekk gode råd om kva ein må tenkje på før, under og etter brenninga. Fredagskvelden vart avslutta med servering av kjøtsuppe av utegangarsau.

5 Mons Kvamme leia også den praktiske øvinga ved brenning den 5 april i eit område nord for Smågevatnet. Opphaldsvêr, lite vind, fuktig jord og tele i bakken og tørr lyng skapte svært gode forhold for lyngbrenning mann med brannsmekker fordelte seg langs kantane og ved start- og stoppområdet for brenninga. I løpet av tre timar var det planlagte området på om lag 24 dekar avbrent. I stor grad slukka brannen av seg sjølv på dei planlagde stadane mot fjellknausar, stiar, våtparti eller andre naturlege branngater. Etter lyngbrennings-kurset gjennomførde brannvesen i samarbeid med Mork Utegangar, Naturvernforbundet og FNF brenningar i området nord og aust for Småge ferjekai den 12 april (8 da) og 13 april (7 da). Ved brenning nord om ferjekaia yst mot Stongneset brente brannvesenet først ei branngate for å sikre infrastrukturen rundt ferjeleie og kystverket sine innstallasjonar. Totalt utgjer dei tre brente areala i 2013 (23,8+8,2+7,4=) 39,4 da. Kart brannflater i 2005, 2010 og areal berekna med handholdt GPS (Garmin 62sc)

6 Hogst Før brenning den 13 april (yst ved Stongneset) blei det hogd noko mindre bjørk (under 2 m), rogn og selje. Desse blei hiva inn i brannfeltet under brenning. I det arealet som blei brent 5 april står det ein del skog hovudsakleg av bjørk, osp og selje. I mai blei det hogd noko bjørk i den mest austlege delen av brannfeltet. Desse trea blei lagt i kvisthaugar. Uttak av framande artar I brenneflatene for lyngbrenninga samt i brannflatene for sitkagran vil det nødvendigvis vere opent for etablering også av framande artar (svarteliste). Det er nok spesielt dei flatene som det tidlegare stod sitkagran på som er mest utsatt. Vegtistel er registrert på fleire av brannflatene og er tekne ut etter kvart som dei blir registrert. I november gjorde me også ein kartleggingstur av tistel i skjøtselsområdet. Samstundes spadde me ut noko vegtistel/myrtistel vestenden av Røssøyvågen/Søre Vågen. Bilde «ein sverdkjempar og ein vegtistel» Prøveflater Undervegs har me sett behovet for å evaluere oss sjølv i det me gjer. I eit forsøk på å tilnærme oss vetenskap og etterprøvbare metodar med 0- områder og hypotesetesting, fann me det førmålsteneleg å lage nokre prøveflater. Me har til no laga to prøveflater nord om austendene av Smågevatnet plassert i brannfelt 2010 og brannfelt 5 april Desse

7 prøveflatene er inngjerda med vanleg 90 cm sauegjerde og tillaga av felte bjørk og har eit areal på om lag (3x3=) 9 kvadratmeter. Bilde prøveflate på brannflate 5 april 2013 Vurdering av skjøtselstiltaka 2013 Når me skreiv denne skjøtselavtalen for 10 år med rettigheitshavarane var det ein føresetnad at ikkje tiltaket ikkje skulle kome i konflikt med verken grunneigarinteresser, naturverninteresser eller kommunale planar. Slik me tolkar sesongen 2013 har det vore ein felles plattform for dei skjøtselstiltaka som har vore gjennomført i året. Dette gjeld både i planlegging og i utføring ved at alle partar har vore invitert til lyngbrenningskurs, brenning og evalueringsmøte. Våren 2013 var spesielt sein grunna snø og lave temperaturar på seinvinteren. Jfr tradisjonar på Aukra brenn ein ikkje etter 6 april, men sia det var sein vår var det ikkje sett på som noko uforsvarleg å brenne sopass seint som 13 april. Me tenkte då spesielt på hekkinga av gås som ved ein normal vår kunne starta rundt midten av april. Dei aktuelle brannflatene var ikkje reirplass for til dømes ravn og me såg difor brenning i perioden 5 april- 13 april som forsvarleg i høve til vernet av hekkande fugl. Om det hadde kome motsatte ytringar så hadde me ikkje brent. Samstundes vart brannflatene synfart, men me fann ingen teikn på at tidleghekkande artar hadde starta hekking eller var i ferd med å

8 etablere reirplass. Elles så laga me ein artikkel til generell informasjon som vart publisert i Romsdals budstikke i april om kva me driv med ute i skjøtselsområdet (sjå vedlegg). Sjølve brenningane gjekk etter alle solemerkjer. Fleire av deltakarane har no etter kvart fått noko erfaring med brenning, men Mons Kvamme som brennemeister gjev alltid tryggheit. Det at brannvesenet tok brenninga som ein øving (som dei gjorde i 2010 også) gjorde at det vart brent større areal, at ein turte å brenne nærme veg/ferjeleie og at sikkerheita var betre ivareteken. Samansetninga av rettigheitshavarar, frivillige organsiasjonar og brannvesenet verkar som ein teneleg løysing for brenning på Småge. Brannvesenet ser slike brenningar som gode øvingar på brannar i lyngområder/skogsområder og kan slik me forstår det, godt tenkje seg lyngbrenning som faste øvingar kvar vinter/vår på Småge. Me ber difor Fylkesmannen og beredsskapsavdelinga der ta opp temaet ved passe høve for å setje beredsskapsarbeidet i høgsetet og kanskje bruke Smågeområdet som fast øvingsstad for brannvesenet i regionen. Arealet som samla vart brent i 2013 utgjorde tre flater på 7, 8 og 24 da (totalt 39 da) jfr sporing med handholdt GPS (Garmin 62sc). Kva som er ideell storleik på ei brannflate i høve til best mogleg mosaikkeffekt er svært variabelt, avhengig av topografi og andre stadlege forhold. Mons Kvamme anbefaler at ein helst avgrenser brannane til en storleik på da, noko me har halde oss innanfor. Totalt 39 da brent i 2013 er om lag det som skjøtselsplana for arealet tilseier som gjev 37 da som årleg brenneareal. No har me gått ei runde med Mons Kvamme på dette temaet og slik me har forstått det, vil nok forslaget på 37 da (med 25 års syklus) vere eit snitt for vedlikehald av lyngheiene på Småge. Teke i betraktning at mykje av lyngen er svært gammal, er det ikkje tilrådelig å vente 25 år før deler av den blir brent. Difor bør det slik me har forstått det, vore lagt opp til fleire dagar med brenning kvart år i starten slik at dei områda kor gjengroinga har kome lengst blir tekne relativt snart. I etterkant av brenningane i april holdt me eit evalueringsmøte den der repr. frå FM, SNO, Mork Utegangar, Naturvernforbundet og FNF stilte. Eit av dei punkta me kom fram til var å kartleggje betre alderen på lyngen i skjøtselområdet, noko SNO og Mork Utegangar ville gjere i fellesskap. Etter avtale var SNO og Mork Utegangar (v/ Siv Aksdal og Kirsti Moe Oterhals) ute på Småge 26.sept. for å registrere alderen på røsslyngen på dei ulike flatene med hensikt å kome fram til eit detaljert kart over kor gammal lyngen er på dei ulike flatene.

9 Slik me tolkar beitetrykket i skjøtselområdet er ikkje dette for stort og det tålest meir sau og større beitetrykk. Arealet som vart brent i 2005 har hatt lite tilvekst av ny røsslyng, noko me trur kan tilskrivast at dette var så lite areal (2,5 da) og at det var lite med einer og høg lyng som har gjort at arealet har vorte for hardt beitt. Når ein no i haust har sett over brannflatene våre brent i april i år ser me at det er mykje oppslag av ny røsslyng. Dette trur me kan tilskrivast at det er relativt store brannflater og at den nyspirande lyngen er beskytta meir mot beiting då den ligg lite tilgjengeleg ned mellom brente einer og høy lyng. Slik me har forstått samspelet i kystlyngheia er det viktig med lyngbrenninga er at det følgast opp med tilstrekkelig beitetrykk. Ut frå det som står i skjøtselsplanen og det me meiner å registrere i skjøtselarealet, får me ein følelse om at det kanskje kunne ha vore fleire dyr på beite i skjøtselområdet. Dette er noko at av det me hadde tenkt å følgje opp ved evaulering undervegs i skjøtselsarbeidet. Når ein ser dette skjøtselarealet i høve til heile kystlyngheiarealet hadde det vore på sin plass også å koordinere skjøtselen også på dei andre delane av arealet, dvs på Smågeholmane, Lyngværet, Kvalvågområdet som utgjer den andre halvparten av arealet på rundt 2000 da som utgjer denne utvalde naturtypen. Me ser at dette koordineringsarbeidet er ein kommunal/statleg oppgåve, men me er gjerne med på ein diskusjon korleis ein sett skjøtselarealet Stongneset/Røssøya i ein slik større samanheng. For å evaluere våre skjøtseltiltak undervegs (og ikkje berre i etterpåklokskapens ljos) søkte me om SMIL-midlar i Dette fekk me innvilga og Landbruk Nordvest v/maud Grøtta har teke på seg eit arbeide her som me vil kome attende til. Store delar av skjøtselsområdet er også sikra som friluftsområde og har store friluftsinteresser. Me ser at spesielt turstiane der ute blir mykje nytta med og har status som STIKKUT-postar blant anna på Brendselen. Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal har opparbeidd delar av turstien tidlegare og Aukra marsjklubb har merka stien. Nett no driv kommunen oppgradering av stien ved å leggje ut plankar på dei mest våte partia. Me ser potensialet for å lage turstiar som framelskar rundløyper og som når i sjølve Røssøya som turmål. På oppfordring frå turgåarar på Småge har me difor kome med forslag til meir tilrettelegging for turstiar på Småge (sjå kart under). Me ser då for oss enkel opparbeiding av tursti med gjerdekliv og grinder der det er sauegjerde samt skilting av stien.

10 Kart turstiar i Småge friluftsområde (svart strek er eks. sti og raud strek er planlagt) Konklusjon Slik me vurderer resultatet av årets brenning, er dette tilfredsstillande i høve til anbefalt brenning av 37 da årleg. Men me trur som nemnd ovanfor, at det må brennast større flater i åra framover skal ein ha ein fagleg forsvarleg skjøtsel av denne naturtypen på denne staden. Likeins ser me at det må hoggast meir skog og framande artar må holdast i sjakk. Samstundes ser vi at friluftsinteressene i skjøtselsområdet er stor og at det må betre tilretteleggast for dette. FNF vil kome attende med ein konkret søknad om tilskot frå tilskotsordninga for utvalde naturtyper 2014 innan fristen 15. jan Molde, 1 des Ingbjørn Bredeli FNF Møre og Romsdal 2 vedlegg

11 Vedlegg 1 tidsbruk og pengebruk skjøtsel 2013 Arbeide Timar 9.jan, synfaring 6 5.april, brenning med kurs etterpå av Mons april, skjøtsel etter 1 brennedag 8 12.april, brenning april,brenning mai, skjøtsel etter brenning 6 8.aug, synfaring med Landbruk Nordvest nov, skjøtsel med tisteluttak 20 Totalt 252 Dei løyvde midlane (kr ) vart nytta til følgjande; Rekneskap Beløp Utstyr; gassbrennarar,gass,motorsagolje/bensin 1156 Leige av kurshaldar Mons Kvamme 3789 Matservering lyngbrenningskurs 2288 Adm. /reiseutgift./arbeid/rapp. Etc Totalt 18000

12 Vedlegg 2 - Artikkel i Romsdals budstikke april 2013 Viktigheita av lyngbrenning på Småge i Aukra kommune Norges natur er eit mangfald frå havet til den høgaste topp. Ein del av dette mangfaldet er dei opne lyngheiene mot havet som me har mellom anna ein del av i vår landsdel. Med kystlynghei meinar me opne, heiprega og trebare områder dominert av dvergbusker, først og fremst røsslyng (Calluna vulgaris), forma gjennom rydding av kratt og skog og lang tids hevd med beite, regelmessig lyngbrenning og eventuelt lyngslått. Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, år. Det utgjør Vest-Europas kulturlandskap langs Atlanterhavskysten og strekkjer seg frå det nordlege Portugal til Lofoten i Nord-Norge. Lyngheiane hadde sin største utbreiing på 1800-talet. I dag har moderne jordbruk, opphørt bruk og luftforureiningar ført til at meir enn 80 % av Europas lyngheier er blitt omdanna til åker, eng eller skog. Gjengroinga er no svært tydeleg og kystlynghei reknast som ein trua naturtype. I Norge finn me verdas nordlegaste kystlyngheier. Dei er unike i si utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta kystlyngheiane. Den tradisjonelle lyngbrenninga er knytt til dette gamle kulturlandskap. Kystlynghei er ein sterkt truga naturtype som er avhengig av husdyrbeiting og brenning for å eksistere. Utan slik skjøtsel vil lyngheiene sakte men sikkert gro att med einer og andre tre og buskar. Brenninga bidreg mellom anna til og oppretthalde lyngheiene som gode heilårsbeite for husdyra. Det er såleis viktig å halde fram med lyngbrenning når det er gode forhold, slik det har vore mykje av i mars-april. Risikoen ved slik brenning er liten, så lenge utøvarane har god kunnskap, godt utstyr og er mange nok. Brenninga skjer i den tida av året då det gjer minst skade ned i grunnen og utanom yngle- og hekketida. For å skjøtte denne lyngheia har me arrangert lyngbrenningskurs i Aukra kommune i april i år samt hatt oppfølgjande brenning saman med det lokalte brannvesen. Fylkesmannen har gjeve tilskott til kurset. Fredag 5 april var dei rundt 20 deltakarane samla til teorikveld i kommunehuset. Gjennom ei førelesing av Mons Kvamme frå Lyngheisenteret, fekk dei høyre om verdien av kystlynghei og kvifor det er så viktig med regelmessig brenning. Dei fekk gode råd om kva ein må tenkje på før, under og etter brenninga. Det lokale brannvesenet deltok også på kurset. Mons Kvamme leia også den praktiske øvinga ved brenning i eit område nord for Smågevatnet. Opphaldsvêr, lite vind, fuktig jord og tele i bakken og tørr lyng skapte svært gode forhold for lyngbrenning mann med brannsmekker fordelte seg langs kantane og ved start- og stoppområdet for brenninga. I løpet av tre timar var det planlagte området på om lag 24 dekar avbrent. I stor grad slukka brannen av seg sjølv på dei planlagde stadane mot fjellknausar, stiar, våtparti eller andre naturlege branngater. Etter kurset har me saman med det lokale brannvesen brent i området nord og aust for Småge ferjekai den 12 og 13 april. Det er tenkt å fortsette med lyngbrenning i åra framover i arealet som er inngjerda ved Småge/Røssøya. Dette vil skje på haust/vinter/vår det er gode høve til å brenne. Me har tenkt å involvere den neste generasjon i dette kulturvern-arbeidet og vil ha eigne opplegg for den lokale skulen (Riksfjord skule). Det går utegangarsau i området og vi oppfordrar folk å respektere bandtvangen både med omsyn til desse og dei naturlege dyr og fulglar. Og framfor alt; det er fine stiar og ein fantastisk natur der ute og vi oppfordrar folk til å ta seg ein tur ut i det fine friluftsområdet på Småge/Røssøya. For den som ønskjer å lese meir om kystlynghei finn dette mellom anna på nettsida; Knut Løken (NNV) Ingbjørn Bredeli (FNF) Åse og Kjell Paulsen (Mork Utegangar)