Skatteetaten Virksomhetsstrategi for strategiperioden Skatteetaten 2025 Virksomhetsstrategi for strategiperioden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skatteetaten 2025. Virksomhetsstrategi for strategiperioden 2015-2017. 7 Skatteetaten 2025 Virksomhetsstrategi for strategiperioden 2015-2017"

Transkript

1 Side: 1 av 26 Virksomhetsstrategi for strategiperioden

2 Side: 2 av 26 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Samfunnsoppdraget Fremtidsbildet "" De tre strategiske periodene frem mot Rammebetingelser Strategiperioden Strategisk tema: Stabil og sikker produksjon... 8 L1 - Skape en samlet skatte- og avgiftsetat med gode resultater og godt omdømme... 9 P1 Overta overførte oppgaver på en trygg måte... 9 P2 Opprettholde høy kvalitet, sikkerhet og tilgjengelighet i tjenestene STRATEGISK TEMA: Prioritere næringslivet, bekjempelse av svart økonomi, sikker IDforvaltning og utenlandsforhold L2 Forenkle for små næringsdrivende L3 - Tilrettelegge for en forbedret ID-forvaltning L4 - Redusere arbeidslivskriminalitet L5 - Sikre skattegrunnlaget ved internasjonale transaksjoner P3 - Samarbeide tettere med offentlige etater, næringslivet og andre land P4 - Forbedre kvalitet i etatens data og registre STRATEGISK TEMA: Fremtidsrettet ledelse, kultur og kompetanse U1 Realisere fremtidsbildet gjennom godt lederskap og involverte medarbeidere U2 Utvikle felles kultur og tilhørighet til etaten U3 Utvikle kompetanse på strategisk viktige områder STRATEGISK TEMA: Skape fundament for U4 Øke kvalitet i beslutningsgrunnlag som sikrer utvikling i etaten U5 Utvikle regelverk, prosesser og IKT på en samordnet og koordinert måte U6 Forbedre etatens evne til samordnet kunnskaps- og risikobasert innsats STRATEGISK TEMA: Bærekraftig økonomi på lang sikt Ø1 Frigjøre ressurser og budsjettmidler til strategisk viktige områder Ø2 Sikre at investeringer og driftsbudsjett er tilpasset utvikling og drift av etaten på lang sikt... 26

3 Side: 3 av 26 Dokumenteier: Hans Christian Holte, skattedirektør Skrevet av: - prosjektgruppen Dato opprettet: Dato sist endret: Versjon: 1.0 Filnavn: Strategisk kart og styringskort v 1.0 Godkjenning: Dok.ref <El.ark nr> Prosjektgruppen som har bistått skattedirektøren med utarbeidelsen av virksomhetsstrategien er: Nina Schanke Funnemark, leder Jan Ove Akerjordet Thomas Sellevoll Stina Mosling Ola Kristoffer Kristoffersen Endringslogg Versjon Dato Beskrivelse av endring Utført av Første godkjente versjon Skattedirektøren

4 Side: 4 av 26 1 Innledning 1.1 Samfunnsoppdraget Skatteetatens virksomhet danner et finansielt hovedgrunnlag for offentlig virksomhet. Etaten skal tilrettelegge for inntekter til det offentlige gjennom riktig og effektiv fastsettelse og innkreving av skatter og avgifter vedtatt av Stortinget. Etaten skal også innkreve straffekrav og avgifter, gebyrer og misligholdte krav fra andre statlige virksomheter. Videre har etaten faglig ansvar for og skal føre tilsyn med de kommunale skatteoppkrevernes innkreving av direkte skatter, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Skatteetaten skal også forvalte folkeregisteret og yte god service til brukerne. Med utgangspunkt i ansvaret og oppgavene som er beskrevet i avsnittet ovenfor, har Finansdepartementet utledet fire hovedmål for Skatteetaten som tildels er utformet som visjoner: Skattene skal fastsettes riktig og til rett tid Skatter og andre krav skal betales til rett tid, og innkreves effektivt Folkeregisteret skal ha høy kvalitet Brukerne skal få god service I sum utgjør det ovenstående Skatteetatens samfunnsoppdrag. 1.2 Fremtidsbildet "" Fremtidsbildet "" ble presentert av Skattedirektøren på strategikonferansen i mai 2014 (Figur 1). Hensikten med fremtidsbildet er å angi en overordnet retning for Skatteetaten frem mot Fremtidsbildet beskriver hva som kjennetegner etaten i 2025 og er ment å være en fremtidsbeskrivelse som viser på hvilke områder det må skje vesentlige endringer i etatens oppgaveløsning for å løse samfunnsoppdraget på en god måte frem mot Figur 1 - Fremtidsbildet ""

5 Side: 5 av 26 Etatsledelsen har vært tungt involvert i arbeidet med fremtidsbildet gjennom jevnlige møter siden oppstarten 23. november I løpet av våren 2014 ble det kjent for etatsledelsen at regjeringen ønsket å overføre flere oppgaver fra andre etater. Målet med tiltakene var styrket innsats mot svart økonomi, bedre rettsikkerhet, redusert ressursbruk, forenkling for innbyggerne og næringsliv og bedre grensekontroll. For Skatteetaten innebærer endringene at etaten får et helhetlig ansvar for forvaltningen av skatter og avgifter 1 i Norge. Under utarbeidelsen av fremtidsbildet våren 2014, var det totale omfanget av regjeringens ønske om overføring av oppgaver til Skatteetaten ennå ikke helt avklart. Det ble derfor besluttet at første versjon av fremtidsbildet ikke skulle ta full høyde for overføringen av oppgaver fra andre etater. Etatsledelsen vurdering var for øvrig at fremtidsbildet ikke trenger å endres vesentlig som følge av overføringen av oppgaver fra andre etater til Skatteetaten. Samtidig bør ikke en justering av fremtidsbildet skje for tidlig før vi har blitt bedre kjent med hva de nye oppgavene faktisk innebærer. Planen er nå at fremtidsbildet "" vil bli justert i etterkant av "Strategikonferansen 2015" som finner sted 9-10 februar De tre strategiske periodene frem mot 2025 Det er hensiktsmessig å dele veien frem til 2025 inn i tre strategiske perioder. Tabellen nedenfor beskriver noen av ambisjonene i hver av strategiperiodene. Tabellen er ikke uttømmende. Skillene mellom periodene er ikke så distinkte som de kan se ut som i tabellen. I realiteten vil de gli over i hverandre. 1 Kilde: Statsbudsjettet 2015 Skatteetaten - tildelingsbrev

6 Side: 6 av 26 Første strategiperiode ( ) handler om "konsolidering" og holde risikoen for fall i produksjonen og fall i provenyet på et lavt nivå. Regjeringen har bestemt at Skatteetaten vil få overført en rekke oppgaver fra andre etater i denne perioden. Overføring innebærer at Skatteetaten får et helhetlig ansvar for forvaltningen av skatter og avgifter i Norge. Regjeringens beslutning innebærer overføring av oppgaver, tilrettelegging av IT-løsninger, samt overføring av medarbeidere og kompetanse. Parallelt med de oppgavemessige og organisatoriske endringene, pågår det en modernisering av etatens IKT systemer samtidig som det er behov for å sette i gang flere IKT tiltak i perioden frem til Dels skjer dette gjennom allerede igangsatte prosjekter og gjennom nye IT-prosjekter som for eksempel Folkeregisteret og SAFIR (ny løsning for særavgifter). Nye satsningsforslag må utarbeides og fremmes. I den første strategiperioden må det også gjøres et utrednings- og planleggingsarbeid for de to kommende strategiperiodene. Det er behov for å ta en gjennomgang av etatens eksisterende oppgaveportefølje og se den i sammenheng med de nye oppgavene. På sikt, og da primært i den andre strategiperioden, vil dette kunne medføre endringer i etatens tjenester, virkemidler og strukturer. I tillegg må flere av ambisjonene i fremtidsbildet konkretiseres og tydeliggjøres ytterligere og en ny skatte-forvaltningslov vil bli iverksatt i løpet av perioden. I sum betyr alt dette at første strategiperiode vil bli både krevende og interessant. Andre strategiperiode ( ) handler om "å skape løft" og videreutvikle etaten som nå har fått et helhetlig ansvar for forvaltningen av skatter og avgifter i Norge. Forventningen er at midtperioden vil bli en periode der Skatteetaten som en samlet skatt- og avgiftsetat utvikles videre og finner sin form. ITmoderniseringen fortsetter og etaten må fortsatt levere gode produksjonsmessige resultater på både skatt, avgift og de tre strategiske prioritetene (svart økonomi, forenklinger og ID-sikkerhet). Tredje strategiperiode ( ) handler om å fortsette utviklingsarbeidet og realisere ytterligere gevinster/effekter fra alt det gode arbeidet som har foregått i de to første strategiperiodene. I denne perioden vil for eksempel IT-moderniseringen ha kommet så langt at det vil være mulig å realisere flere og flere av ambisjonene i fremtidsbildet. Arbeidet med å bekjempe svart økonomi og organisert kriminalitet, skape forenklinger for næringslivet og få til bedre ID-sikkerhet, har kommet så langt at det nå at de kriminelle opplever reelle hindringer for å organisere og ekspandere sin virksomhet. Markedet for svart økonomi er svekket betydelig. Samfunnet aksepterer i liten grad skatteunndragelser og svart økonomi. 1.4 Rammebetingelser Skatteetaten stilles overfor krevende økonomiske rammebetingelser frem mot Det er en forventning fra regjeringen og Finansdepartementet at etaten evner å effektivisere driften. Samtidig kan etaten påregne og få tilgang på investeringsmidler for å satse på utvikling av tjenester og IKT. Mulighetene dette gir skal vi utnytte til å realisere ambisjonene i fremtidsbildet for å møte behovet for endringer. Rammebetingelsene og endringsbehovet innebærer at etaten må frigjøre ressurser på flere områder

7 Side: 7 av 26 2 Strategiperioden Realisering av strategien i de tre strategiperiodene styres gjennom målene som etableres i strategikartet. Skattedirektørens strategikart for perioden består av fem strategiske temaer og 17 strategiske mål. Hensikten med de strategiske temaene er å tydeliggjøre noen sentrale prioriteringer i perioden. Hvert tema består av et antall mål som skal bidra til å realisere ambisjonen i temaet. De fem temaene understøtter også hverandre. Det to mest sentrale strategiske temaene i kartet er "Stabil og sikker produksjon" og "Prioritere næringslivet, bekjempelse av svart økonomi, sikker ID-forvaltning og utenlandsforhold". Temaene "Fremtidsrettet ledelse, kultur og kompetanse" og "Skape fundament for " understøtter utviklingen for å oppnå leveransemålene på kort og lengre sikt. "Bærekraftig økonomi på lang sikt" er grunnleggende for å sikre økonomiske rammer for å realisere strategien på lang sikt.

8 Side: 8 av Strategisk tema: Stabil og sikker produksjon Bakgrunn Gjennom egne oppdragsbrev som Skatteetaten mottok i 2014, har regjeringen iverksatt arbeid med en rekke endringer i oppgavefordelingen mellom etatene som håndterer skatt, avgift og toll. Målet med endringene er styrket innsats mot svart økonomi, bedre rettsikkerhet, redusert ressursbruk, forenkling for innbyggerne og næringsliv og bedre grensekontroll. Oppdragene omfatter åtte store endringer som berører Skatteetaten: 1. Overføring av særavgiftsforvaltningen fra Toll- og avgiftsetaten 2. Overføring av forvaltningen av MVA ved innførsel fra Toll- og avgiftsetaten 3. Omgjøring av årsavgift til forsikringsavgift 4. Overføring av dokumentavgiften fra Kartverket 5. Innlemming av Statens innkrevingssentral (SI) i Skatteetaten 6. Overføring av skatteoppkrevingen fra kommunene 7. Ny kontorstruktur i Skatteetaten - færre antall skattekontor For Skatteetaten innebærer endringene et helhetlig ansvar for forvaltning av skatter og avgifter. Endringene er en betydelig utfordring for Skatteetaten og gjennomføringen innebærer forberedelser i form av utredninger, beslutningsprosesser, detaljplanlegging, og etter hvert overføring av ansvar, mottak av oppgaver, systemløsninger og medarbeidere fra andre etater. Endringen vil kreve tydelig ledelse og tilpasning av både administrative, juridiske, prosessmessige, organisasjonsmessige og IKTmessige forhold. Sammenhengen med andre deler av det strategiske kartet Stabil og sikker produksjon er et sentralt strategisk tema i den kommende strategiperioden ( ). Teamet er spesielt avhengig av bidrag fra temaet Ledelse, kultur og kompetanse og Bærekraftig økonomi på lang sikt.

9 Side: 9 av 26 L1 - Skape en samlet skatte- og avgiftsetat med gode resultater og godt omdømme Skatteetaten skal i løpet av strategiperioden oppleves som en samlet skatte- og avgiftsetat med gode resultater og godt omdømme. I perioden vil etaten få ansvar for en helhetlig forvaltning av skatter og avgifter. Fra og med 1. januar 2015 innlemmes Statens innkrevingssentral (SI) i Skatteetaten. I 2015 skal etaten arbeide med utredning, planlegging og gjennomføring av de øvrige tiltakene. Oppgavene som overføres fra Toll- og avgiftsetaten, overtas av Skatteetaten 1. januar Overføringen av dokumentavgiften fra Kartverket og eventuelt også tinglysningsgebyret skal utredes ferdig i Utredningen med anbefaling om ny kontorstruktur leveres våren Endelig beslutning om overføring av skatteoppkrevingen og ny kontorstruktur forventes i løpet av I løpet av strategiperioden må de overførte oppgavene innlemmes i etaten på en måte som gjør at de samlede resultatene og omdømmet opprettholdes. 64% av befolkningen har et godt inntrykk av etaten noe som setter etaten på 9 plass av totalt 82 offentlige etater, jf. Ipsos MMI Dette er et omfattende og krevende arbeid. Derfor er ambisjonen om samordning av informasjonssystemer og prosesser i denne perioden begrenset. Den strategiske ambisjonen for L1 innebærer at Skatteetaten i løpet av perioden skal ha - De samlede resultatene for skatt og avgift er opprettholdt samtidig med endringene. Den nye arbeidsdelingen og grensesnittet mellom Skatteetaten og Tolletaten som følge av regjeringens beslutning, har ikke redusert etterlevelsen - Skatteetaten oppleves som en samlet skatte- og avgiftsetat og opprettholder etatens gode omdømme. - Skatteetaten oppleves som forutsigbar og "lett å forholde seg til", både for skattytere, brukere og andre offentlige etater - Overfor den enkelte skattyter oppleves etaten som koordinert. - Veiledningstjenestene oppleves som samordnet i etatens kanaler ut mot skattyter. P1 Overta overførte oppgaver på en trygg måte Skatteetaten har en prioritert målsetting om at vi i løpet av perioden skal overta overførte oppgaver på en trygg måte. Dette innebærer å gjennomføre endringene med lav risiko. Det er avgjørende at Skatteetaten i samarbeid med berørte enheter og Finansdepartementet lykkes med dette. Den strategiske ambisjonen for P1 innebærer at Skatteetaten i strategiperioden skal ha - Ny portefølje er gjennomgått og overføringen er godt planlagt. Overtatte oppgaver og tjenester inngår i etatens portefølje og tilfredsstiller etatens krav til kvalitet på tjenestene - Overtatte oppgaver og tjenester er inkludert i etatens system og løsninger for informasjonssikkerhet på en måte som ivaretar etatens krav til sikker produksjon. - Det er etablert velfungerende grensesnitt mellom Toll og Skatteetaten, herunder leveranse-avtaler for utveksling av data mellom Toll og Skatteetaten sine IKT-løsninger som ivaretar håndtering av særavgiftene inntil et nytt og moderne system for særavgifter er på plass (SAFIR-prosjektet) - Skatteetaten har overtatt ansvaret for ansatte som overføres og organisert disse inn i linjeorganisasjonen. Overførte oppgaver, ledere og medarbeidere fra berørte etater, er tatt i mot på en god måte. De ansatte er godt informert om status på utviklingsarbeidet som gjøres på

10 Side: 10 av 26 arbeidsområdene og føler seg godt ivaretatt i prosessen og inkludert av Skatteetaten. - Utstyr og lokaler er klargjort og levert slik at etatens ansatte kan utføret arbeidet sitt på en god måte - Etaten har kompetanse til å gi faglige råd om helhetlig skatte- og avgiftsspørsmål både i forhold til interne behov og overfor Finansdepartementet. - Skattyters rettssikkerhet ivaretas på en god måte i prosesser som overføres. - I fastsettingsarbeidet skal merverdiavgift og innførsels-merverdiavgift (utsatt avregning) sees i sammenheng overfor den enkelte skyldner. Videre har etaten lagt grunnlaget for å se helhetlig på alle særavgifter. - Innkrevingsoppgavene er samordnet i etaten. Spesielt er innfordringen sett i sammenheng. Videre er arbeidsgiverkontrollen, etterkontroller og annen innsats i regionene samordnet. - Prosessene for føring av skatteregnskapene er samordnet og underlagt ensrettet oppfølging. - Informasjon om skattyter sees bedre i sammenheng i etatens analysearbeid, på tvers av skatte- og avgiftsarter, med begrensninger som følger av begrenset IT-integrasjon. - De viktigste besluttede endringene i kontorstruktur er gjennomført. Merknad: Enkelte ambisjoner ovenfor forutsetter at departementet beslutter endringene som er angitt i oppdragsbrevene, også de som foreløpig er til utredning. Ambisjonene vil justeres i tråd med beslutningene. P2 Opprettholde høy kvalitet, sikkerhet og tilgjengelighet i tjenestene Skatteetaten har i løpet av perioden en prioritert målsetting om å opprettholde høy kvalitet, sikkerhet og tilgjengelighet i tjenestene. Dette innebærer å gjennomføre endringene med lav risiko for produksjonen. Dette gjelder både etatens opprinnelige tjenester og tjenester som tilføres etaten i perioden. Overføring og samordning av nye oppgaver forventes å være krevende. Den strategiske ambisjonen for P2 innebærer at Skatteetaten i strategiperioden skal ha - Produksjonen er opprettholdt med god sikkerhet og samme kvalitet som før overtakelse av nye oppgaver, uten provenytap og kritiske hendelser som påvirker skattytere. Etatens tjenester er tilgjengelige på nivå med 2014 og i tråd med servicekrav og inngåtte avtaler både for interne og eksterne brukere. - Tjenestene har ingen kritiske eller gjentagende alvorlige avvik og er sikret mot uautorisert tilgang. Integritet og konfidensialitet er ivaretatt.

11 Side: 11 av STRATEGISK TEMA: Prioritere næringslivet, bekjempelse av svart økonomi, sikker ID-forvaltning og utenlandsforhold BAKGRUNN De tre områdene bekjempelse av svart økonomi, forenklinger for næringslivet og sikker IDforvaltning er sentralt i etatens fremtidsbilde "Skatteetaten 2025".. Etaten skal gjennom arbeid mot skatteunndragels er og økonomisk kriminalitet bidra til at næringslivet opplever likere konkurransevilkår I strategiperioden skal etaten oppnå mål om å Forenkle for små næringsdrivende, Tilrettelegge for en forbedret ID-forvaltning, Redusere arbeidslivskriminalitet og Sikre skattegrunnlaget ved internasjonale transaksjoner. I tillegg til de tre prioriterte områdene, er Sikring av skattegrunnlaget ved internasjonale transaksjoner også et prioritert mål for denne perioden. For å lykkes med mange av ambisjonene for, vil vi være avhengig av å Samarbeide tettere med andre offentlige etater, næringslivet og andre land, ikke minst når det gjelder bekjempelse av svart økonomi og organisert kriminalitet. Etaten er videre avhengig av høy kvalitet på informasjon i prosessene, og har som ambisjon å Forbedre kvalitet i etatens data og registre, både for eksisterende og ny informasjon. Ikke minst vil Skatteetaten få tilgang til større mengder informasjon etter overføring av oppgaver fra de andre etatene. Sammenhengen med andre deler av det strategiske kartet Dette strategiske temaet er av de mest sentrale for å realisere fremtidsbildet. Temaet er spesielt avhengig av bidrag fra temaet Skape fundament for. Videre skapes det forutsetninger for ambisjonene gjennom temaet Bærekraftig økonomi på lang sikt. L2 Forenkle for små næringsdrivende Skatteetaten har i kommende strategiperioden ( ) ambisjoner om å fortsette arbeidet med å forenkle tjenestene for næringslivet og redusere byrden knyttet til prosessene virksomhetene har overfor etaten. Ambisjonene om forenklinger for næringslivet er i denne strategiperioden begrenset. Den strategiske ambisjonen for L2 innebærer at Skatteetaten i løpet av perioden skal ha - Små næringsdrivende skal få forenklet selvangivelse gjennom ELSA-prosjektet.. Dette skal også bidra til å øke kvaliteten i innrapporteringen. Målet er å redusere næringslivets administrative

12 Side: 12 av 26 kostnader for innlevering av selvangivelsen med 100 millioner kroner årlig ved at virksomheter benytter løsningen i løpet av ELSA-prosjektet skal etablere løsningen i Rapportering av informasjon om arbeidstakeres ansettelses- og inntektsforhold skal samordnes mellom Skatteetaten, NAV, SSB og Brønnsundregistrene gjennom A-meldingen og etablering av Etatenes fellesforvaltning (EFF). Ordningen etablerer prosesser som setter standard for automatisert innhenting av informasjon fra næringslivet til flere offentlige etater. Ordningen gjelder alle arbeidsgivere og er forventet å gi en total besparelse på 600 millioner kroner årlig for næringslivet. EDAG prosjektet leverer ordningen som trer i kraft fra og overføres til forvaltning i linjen fra Næringsdrivende tilbys målrettet informasjon og veiledning, spesielt gjennom Skatteetaten.no, som gjør denne gruppen mer selvhjulpen. - Skatteetaten vil arbeide med en større forenkling av selvangivelsen for alle skattytergrupper ved overgang til skattemelding. En satsing på skattemeldingen vil først kunne realiseres i neste strategiperiode, men må være igangsatt senest 2017 (forutsetter besluttet satsing som fremmes til Finansdepartementet senest november 2015). L3 - Tilrettelegge for en forbedret ID-forvaltning Sikker identitet er en sentral del av Skatteetatens strategi. Etaten vil styrke identitetsforvaltningen gjennom å tilrettelegge for én identitet med gradert status og utvikling av en enhetlig, tverretatlig IDprosess. I de senere år har det vært en økning i personer med registrert identitet i folkeregisteret i Norge på om lag 8 % årlig) 2. Hovedgrunnen til den store økningen er kortere eller lenger arbeidsopphold i Norge, enten som arbeidstaker eller som næringsdrivende. Det er forventet at denne økningen vil fortsette fremover. Å heve kvaliteten på identitetsinformasjonen i Folkeregisteret vurderes som avgjørende for en rekke prosesser i arbeidet mot skatte- og avgiftskriminalitet samt en rekke sentrale samfunnsprosesser og rettigheter som baseres på opplysningene i Folkeregisteret og utstedelse av ID-dokumenter. Det langsiktige målet er at Folkeregisteret og de tverretatlige prosessene sørger for helhetlig, sikker og pålitelig identitetsforvaltning. Gjennom innføringen av en unik ID, basert på biometriske kjennetegn (eks. fingeravtrykk) i Justisdepartementets (JD) biometriregistre, tilrettelegges det for å etablere én identitet i Norge som låser en ID til én fysisk person. En person vil da kunne oppnå en identitet i Norge uavhengig av om vedkommende har kjent identitet i utlandet. En identitet med gradert status i Folkeregisteret skal sterkt bidra til at offentlige og private virksomheter har trygghet for identitetsinformasjonen. Graderingen vil forebygge ulike typer økonomisk kriminalitet, herunder skatte og avgiftskriminalitet ved at tjenesteeierne i alle etater selv vurderer hvilke krav til ID-kontroll som er nødvendig.. Den strategiske ambisjonen for P5 innebærer at Skatteetaten i løpet av perioden skal ha - Utviklet en enhetlig, tverretatlig prosess for etablering av identitet som er effektiv i samarbeid med andre etater. - Tilrettelagt, både juridisk, forvaltnings- og IT-messige for identitet med gradert status i Folkeregisteret. Gradert ID-status innebærer at Folkeregisteret synliggjør hvorvidt identiteten er kontrollert eller ikke, og om identiteten betraktes som unik - Etablert knytning i folkeregisteret mot Justis- og beredskapsdepartementet (JD) sitt 2 Kilder: SSBs befolkningsframskriving, Forstudie modernisering av Folkeregistret

13 Side: 13 av 26 biometriregister for å kunne synliggjøre hvorvidt en identitet er unik. - Overtatt ansvaret for ID-kontrollen fra øvrige D-nummer rekvirenter (se merknad). - Rekvirenter av D-nummer, har mulighet for å registrere om ID-opplysninger er kontrollert eller ikke. - Innført tidsbegrensning på D-nummer. D-nummere settes inaktive etter en gitt tidsperiode. Personen må gjennomføre tiltak for å reaktivere nummeret. Dette vil begrense antallet identiteter, øke kvaliteten på aktive D-nummer, samt redusere mulighetene for falske og fiktive identiteter i landet. - Gradert identitet vil tilgjengeliggjøres for brukerne av folkeregisteret gjennom elektroniske prosesser. Det forventes at endel sentrale brukere har tilrettelagt for å benytte tjenesten, men utstrakt bruk kan ikke forventes før i neste strategiperiode. - Tilretteleggingen skal gjøre det mulig å utstede sikre ID-dokumenter basert på unik identitet og registrere dette i Folkeregisteret. Nasjonale ID-kort skal kunne utstedes til alle som har behov, uten begrensninger, ettersom personen vil være låst til en unik identitet i Norge. (I dag er det ikke forsvarlig å utstede kortet til andre enn de som får pass). - Bank ID, samt andre E-IDer, utstedes på et sikrere og mer forsvarlig grunnlag. I dag utstedes disse på tildels usikre identiteter. - Øke effektiviteten i Skatteetatens kontroll av falske og fiktive identiteter, og bidra til å øke kontrollen ved tildeling av D-nummer. Skatteetaten vil analysere hvorfor det blir avdekket så få falske identiteter. Dette vil skape grunnlag for forebyggende tiltak på området. - Bidratt til en langsiktig ambisjon om at samfunnet får økt forståelse for, og etterlever prinsipper om sikker ID-forvaltning. Virksomheter som driver identitetsforvaltning må ha et bevisst forhold til kvaliteten i egen ID-forvaltning og arbeider med forbedring av egne prosesser. - Enkeltpersoner i samfunnet skal ha god forståelse for risiko rundt egen identitet og tiltak som innebærer sikker ID-forvaltning. Skatteetaten planlegger å starte modernisering av Folkeregisteret i denne strategiperioden. Oppstart av hovedprosjektet er planlagt i 2016, og de første leveransene vil hovedsakelig bidra til å tilrettelegge de tekniske løsningene som kreves i dette målet. Merknad: Målet forutsetter tilslutning og bevilgning til satsingen på modernisering av Folkeregisteret fra Finansdepartementet. Videre forutsetter målet at regelverk knyttet til unik ID og knytning til biometri kommer på plass i perioden, og beslutninger om enderinger av ID-prosessen som følger av statssekretærutvalget som er forventet å legge frem sine anbefalinger i februar L4 - Redusere arbeidslivskriminalitet Bakgrunn I offentligheten har det vært et stort fokus på svart økonomi og arbeidslivskriminalitet som samfunnsproblem, og behovet for et tett og forpliktende samarbeid på tvers av etater har vært fremmet fra både offentlig og privat sektor. I etatens fremtidsbilde er likere konkurransevilkår for næringsdrivende og bekjempelse av svart økonomi sentrale ambisjoner. Etaten skal målrette innsatsen basert på risikovurderinger og analyser. Etatens overordnede risikovurdering viser høy risiko knyttet til arbeidslivskriminalitet og anses som et sentralt element hos mange av virksomhetene som driver svart virksomhet. Det er blitt tydeligere for Skatteetaten at en del av det svarte arbeidet inngår som del av

14 Side: 14 av 26 mer omfattende og organisert kriminalitet, der kriminelle bakmenn og nettverk organiserer mer eller mindre grov utnyttelse av arbeidstakere. Arbeidslivskriminalitet omfatter blant annet tvangsarbeid, sosial dumping, svart omsetning, svart arbeid, fiktiv fakturering, hvitvasking av kriminelt utbytte, kamuflering av straffbare handlinger, bruk av ulovlig arbeidskraft mv. Både seriøse oppdragsgivere, bakmenn, uttaksledd og utenlandske arbeidstakere er sentrale aktører knyttet til denne typen kriminalitet. Arbeidslivskriminalitet har i dag et omfang som truer utsatte individer, næringsliv, lovverk og etablerte skatt- og avgiftsordninger samt velferdsgoder. I enkelte bransjer har lovlige aktører blitt utkonkurrert av profesjonelle kriminelle. Skatteetaten vil i strategiperioden satse spesielt på å bekjempe arbeidslivskriminalitet som også er en sentral tverretatlig satsing i regjeringens Strategi mot arbeidslivskriminalitet (13. januar 2015) Den strategiske ambisjonen for L4 innebærer at Skatteetaten i løpet av perioden skal ha - Arbeidslivskriminalitet innenfor utvalgte bransjer med spesielt høy risiko er redusert - Skattyterne opplever økt oppdagelsesrisiko, slik at tidligere unndragelser blir frivillig rettet og nye unndragelser forhindres - Sanksjonering av lovbrudd innen økonomisk kriminalitet er mer effektiv (jf. regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet, 13. jan. 15). De som ikke etterlever blir avdekket og sanksjonert, blant annet gjennom fratakelse av utbytte. - Skatteetatens innsats er rettet mot de utvalgte aktørene i risikobildet og vi jobber målgruppeorientert (medspillere og motspillere) - Kontrollinnsatsen knyttet til peronallister er styrket der det er størst risiko for svart arbeid og arbeidslivskriminalitet - Skatteetaten er en synlig aktør i samfunnsdebatten og er pådriver i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet - Medspillere er satt i stand til å vite at leverandørkjeden opptrer hvitt - Regelverket er videreutviklet for å forhindre arbeidslivskriminalitet og stimulere til bruk av lovlig arbeidskraft Etaten vil i første del av perioden spesielt arbeide overfor bygg- og anleggsbransjen. Regionene i etaten skal gjennomføre en rekke tiltak som del av denne satsingen. L5 - Sikre skattegrunnlaget ved internasjonale transaksjoner Det strategiske målet innebærer at Skatteetaten i strategiperioden må sette inn ressurser for å sikre skattegrunnlaget ved internasjonale transaksjoner, spesielt internprising, og ved skjulte utenlandsformuer. I tildelingsbrevet for 2015 påpeker FIN at arbeid mot skattekriminalitet er en prioritert oppgave internasjonalt, særlig i OECD, IOTA, EU og Nordisk Agenda. Det er et stort kontrollbehov og et betydelig provenypotensiale knyttet til grenseoverskridende konserninterne transaksjoner. I tillegg viser erfaringer og forskning at det, til tross for internasjonale initiativ om økt informasjonsutveksling, fortsatt foreligger muligheter for å skjule utenlandsformuer og internasjonale transaksjoner fra beskatning. Den strategiske ambisjonen for L5 innebærer at Skatteetaten i strategiperioden skal ha - Aktiv og målrettet bruk av inngåtte skatteavtaler med andre land og avtaler om informasjons-

15 Side: 15 av 26 utveksling med såkalte skatteparadis - Ha økt kompetanse om og evne til å kunne håndtere internprisingsspørsmål. Ha økt evne til å analysere tips og innhentet informasjon for å kunne avdekke skatte- og avgiftsunndragelser knyttet til internasjonale virksomheter og skjulte utenlandske formuer, herunder aktivt samarbeide med andre relevante instanser både nasjonalt og internasjonalt - Skatteetaten arbeider aktivt med grenseoverskridende problemstillinger, blant annet knyttet til initiativ i EU, IOTA, OECD og de nordiske landene. - Etaten utvikler ny metodikk tilpasset internasjonale avtaler og utnytter virkemidler effektivt - Følge opp internasjonale initiativ og forpliktelser om skatteplanlegging, eksempelvis OECDs initiativ om Base Erosion and Profit Shifting (BEPS) P3 - Samarbeide tettere med offentlige etater, næringslivet og andre land For å kunne lykkes med å skape reelle hindringer for svart økonomi og organisert kriminalitet, må Skatteetaten få til et slagkraftig samarbeid med andre offentlige etater, næringslivet og andre land. Dette er et langsiktig arbeid. Vi klarer ikke å håndtere trusselbildet vi står ovenfor fra nå av og frem til 2025 alene. Etterlevelse av gjeldende skatte- og avgiftsregler, og bekjempelse av svart økonomi og organisert kriminalitet, må oppfattes som en naturlig fellesinteresse for næringsliv, borgere og det offentlige. Betydningen av samarbeid med andre aktører er derfor sterkt understreket i fremtidsbildet. Prioritering av samarbeid med andre kontrolletater, bransjeorganisasjoner og interesseorganisasjoner for å bedre innsatsen mot skattekriminalitet, er også forankret i tildelingsbrevet fra Finansdepartementet og er viktig for hele strategiperioden Den strategiske målsettingen i P3 innebærer at Skatteetaten i strategiperioden skal ha - Skatteetaten jobber kunnskapsbasert og tett sammen med andre kontrolletater, politiet og næringslivet for å utveksle erfaringer, kunnskap, informasjon, utvikle metodikk, foreta felles strategiske og operative vurderinger og bekjempe svart økonomi- og organisert kriminalitet. - Skatteetaten har bidratt til at utvikling av felles departementale styringssignaler som muliggjør tett og forpliktende samarbeid med politi og andre kontrolletater - Det tverretatlige samarbeidet med Politietaten, Skatteoppkreverne, Arbeidstilsynet, Toll og NAV er styrket og mer forpliktende blant annet gjennom et felles trussel- og risikobilde og felles innsats. - Det regionale og lokale samarbeidet mellom etatene er utvidet, med felles strategiske og operative vurderinger, satsinger på prioriterte risikoområder og mot felles aktører (jf. regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet, 13. jan. 15). - Samarbeidet med bransje- og arbeidstakerorganisasjonene er tettere knyttet til innsatsområdene - Skatteetaten deltar aktivt og forpliktende i relevant internasjonalt arbeid for å utveksle kunnskap og erfaringer, utvikle regelverk, utveksle tips og informasjon som kan bidra til å avdekke skatte- og avgifts-unndragelser. Typiske arenaer for dette arbeidet er OECD, IOTA, EU og Nordisk Agenda, samt FATCA-samarbeidet med USA. - Skatteetaten jobber tett med andre offentlige etater og næringslivet for å drive felles holdningsskapende arbeid. En viktig målsetting i dette arbeidet er å bygge opp holdninger i samfunnet der seriøse næringsdrivende og borgere anser det som viktig å bidra i arbeidet med å stenge useriøs næringsdrivende ute fra markeder og i å bidra til å avdekke unndragelser.

16 Side: 16 av 26 - Samarbeid med Statens Vegvesen rundt regelverksutvikling for særavgifter rundt motorvogn er etablert og fungerer godt. P4 - Forbedre kvalitet i etatens data og registre Kvaliteten i innsamlede data er avgjørende for korrekt fastsettelse av skatter og avgifter. Skatteetaten har i dag tilgang på en omfattende mengde grunnlagsdata (GLD) fra 3. parts leverandører. For å hindre skatteunndragelser og bekjempe svart økonomi på en mer effektiv måte, er det sentralt at omfang og kvalitet i etatens data og registre er så gode som mulige. Dette vil også bidra til bedre analysegrunnlag, øket kunnskap og bedre utnyttelse av risikobasert innsats, I denne strategiperioden må vi akseptere at nye innhentede data, spesielt knyttet til de overførte oppgavene, kun i begrenset grad vil sammenstilles i IT-systemene med data etaten har fra før. Hovedgrunnen til dette er at flere IT-systemer moderniseres i denne perioden og ikke vil være ferdigstilt før i neste strategiperiode. Imidlertid kan det være mulig å hente effekter fra bruk av sammenstilte data i vår oppgaveløsning og analyseformål gjennom f.eks bruk av datavarehuset og BI-løsningene. For Folkeregisteret vil systemstøtten i strategiperioden være den samme som før. Det tas likevel sikte på å heve kvaliteten på opplysningene i dagens register. Den strategiske målsettingen i P4 innebærer at Skatteetaten i strategiperioden skal ha - I løpet av 2015 vil de fleste av etatens grunnlagsdata være på modernisert IT-plattform og lagret i felleskomponenten "Skatteinfo". Det gir bedre muligheter for å gjennomføre løpende oppgavekontroll og statistiske analyser for å avdekke feil og mangler før dataene tas i bruk til fastsetting av likning. - Tiltak for sammenstilling av grunnlagsdata til analyseformål, inkludert de nye dataene som etaten mottar som følge av overføringen av de nye oppgavene for å avdekke feil og mangler er igangsatt. Forslag til forbedringer skal fremlegges. - I kommende strategiperiode vil tilfanget av data fra internasjonale parter øke og etaten vil også tilføres data på nye avgiftsområder, herunder innførsels-mva, særavgifter, dokumentavgift, etc. Etaten vil også i strategiperioden få tilført og ta i bruk mer GLD som følge av økende utveksling av informasjon med andre land tilrettelagt gjennom felles regelverk og standarder (CRS og FATCA). - Planlegge økt innrapportering av enkle og definerte finansprodukter. - Mottak og innhenting av opplysninger om utenlandske forhold i tråd med internasjonale krav og standarder og tilrettelegge for økt bruk av automatiske kontrollopplysninger (AKU) fra utenlandske skattemyndigheter - Registerkvalitet i mva-registeret er hevet - Registerkvalitet i aksjonær- og eiendomsregisteret er hevet - Økt kvaliteten i dagens sentrale Folkeregister (DSF) er gjennomført før konvertering til nytt Folkeregister, herunder retting av inkonsekvente verdier, rydding i merknadsfelt og sikring av rett bostedsadresse for de registrerte. - Skatteetaten skal i løpet av kommende strategiperiode får en bedre kontroll over D-nummerbasen i Folkeregisteret. De eldste hummerne skal settes som inaktive, dubletter skal avdekkes, tidsbegrensning innføres på nye tildelte D-numre.

17 Side: 17 av STRATEGISK TEMA: Fremtidsrettet ledelse, kultur og kompetanse Bakgrunn: Skatteetaten står foran store endringer der vi skal realisere et ambisiøst fremtidsbilde og bygge en helhetlig skatte- og avgiftsforvaltning. Godt lederskap, endringsledelse og kompetanse for fremtiden, er sentralt for å nå ambisjonene i virksomhetsstrategien. Dette temaet understøtter de andre målene det strategiske kartet. Fremtidsbildet og strategiene har bidratt til at Skatteetaten har tydelige mål og retning som gir grunnlag for prioriteringer. For å oppnå målene etaten har på kort og lang sikt er det avgjørende at vi alle, både eksisterende og nye ledere og medarbeidere i etaten forstår ambisjonene, hva de innebærer for Skatteetaten som helhet og hvordan den enkelte kan bidra til å realisere strategien. Erfaringer viser at større endringer og sammenslåinger av virksomheter er krevende og at kulturforskjellene ofte er større enn forutsatt. Kulturforskjeller kan skape både muligheter og utfordringer. Mulighetene kan vi utnytte til å skape forbedringer ved å bygge videre på hverandres styrker og lære av hverandre. Vi utvikler en felles identitet til den nye Skatteetaten og en kultur som samler etaten mot felles mål.. God kommunikasjon og nok informasjon er viktig for å minimere evt. usikkerhet, som igjen kan skape utfordringer. Strategien krever utvikling på flere områder. Medarbeidernes kompetanse og hvordan den blir utnyttet, er en vesentlig faktor for å lykkes. Dette innebærer at vi både må videreutvikle og bygge kompetanse på flere områder. Sammenhengen med andre deler av det strategiske kartet: Dette strategiske temaet er et grunnlag og en forutsetning for de andre strategiske temaene og målene i det strategiske kartet. Men det har en spesiell sterk sammenheng med teamet "Sikre at vi oppleves som en samlet skatte- og avgiftsetat". U1 Realisere fremtidsbildet gjennom godt lederskap og involverte medarbeidere Realisering av ambisjonene i fremtidsbildet, både i den kommende strategiperioden ( ) og de neste periodene frem til 2025, krever et godt lederskap der etatens medarbeidere involveres. Omstillingene etaten står overfor, stiller store krav til tydelig lederskap. Ledere må forstå hva ambisjonene og endringene fremover betyr for etaten, vise retning, drive endring, skape resultater og utvikle medarbeidere og team. For å omsette strategiene til handling, blir det viktig å skape forståelse for strategiene, hva dette innebærer for egen enhet og gi medarbeiderne ansvar og mulighet til å løse oppgavene. Utøvelse av et tillitsbasert lederskap der medarbeidere involveres og får ta ansvar for resultatoppnåelsen i egen enhet, skaper engasjement og mobilisering av kompetanse som vi trenger for å lykkes med å realisere strategiene. En videreføring av etatens mangeårige arbeid med medarbeiderdrevet forbedrings-arbeid og kontinuerlig forbedring (KF) vil være et viktig bidrag til å realisere flere av ambisjonene i de strategiske målene. Internkommunikasjon og informasjon er viktige verktøy for å mobilisere og involvere medarbeidere.

18 Side: 18 av 26 En god plan for internkommunikasjon er en viktig suksessfaktor i endringsledelse og omstillingsprosesser. Den strategiske ambisjonen for U1 innebærer at Skatteetaten i strategiperioden har - Lederne i etaten har felles forståelse for etatens strategier og samlede prioriteringer - Lederne har aktivt involvert medarbeiderne og skapt forståelse for hva strategiene innebærer for egen enhet - Ledere og medarbeidere gis tillit og tar ansvar for å skape forventede resultater - Ledere og medarbeidere vet som forventes av dem - Gode resultater på leveranser og atferdsmål - God og effektiv internkommunikasjon U2 Utvikle felles kultur og tilhørighet til etaten Erfaringer viser at større endringer og sammenslåinger av virksomheter er krevende og at kulturforskjellene ofte er større enn forutsatt. Omstillingen vil prege hele den første strategiperioden fra og stiller store krav til kommunikasjon, ledelse og kulturutvikling. Vi vil bruke kulturforskjellene til å skape positive forbedringer, som en mulighet til å lære av hverandre slik at vi sammen kan skape noe som er bedre enn det vi gjør hver for oss i dag. Vi utvikler en felles identitet til den nye Skatteetaten og en kultur som samler etaten mot felles mål. Skatteetaten har over lang tid arbeidet målrettet med å utvikle og innarbeide kontinuerlig forbedring. Vi skal fortsatt videreutvikle denne forbedringskulturen. Den strategiske ambisjonen for U2 innebærer at Skatteetaten i strategiperioden har oppnådd følgende: - Alle ansatte forstår formålet med endringene og forventingene til ledere og medarbeidere i omstillingsprosessene - Etaten har en felles kultur og identitet som samler ledere og medarbeidere om felles mål. Kulturen bygger videre på det som er styrkene til de forskjellige virksomhetene i dag. - Vi har utnyttet kulturforskjeller gjennom å lære av hverandre og skapt positive forbedringer for etaten som helhet. - Vi har utviklet felles verdier, felles etiske retningslinjer og felles personalpolitikk - Kultur og verdier er omsatt til atferdsmål for ledere og medarbeidere og følges opp i utviklings- og ledersamtaler - Lederne går foran som rollemodeller og formidler ønsket atferd og ønsket kultur. - God internkommunikasjon understøtter god kulturbygging, effektiv og relevant informasjonsflyt og at lederne får støtte til å drive gode endringsprosesser - Godt gjennomførte endringsprosesser som bygger tillit til etaten og gir oss evne til å realisere ambisjonene

19 Side: 19 av 26 U3 Utvikle kompetanse på strategisk viktige områder For å realisere ambisjonene i kommende og etterfølgende strategiperioder, er etaten avhengig av å ha tilgang på riktig kompetanse. Det innebærer å kunne tiltrekke, utvikle og beholde kompetanse på strategisk viktige områder. Ambisjonene i strategiene er høye og et godt grep om kompetanseutviklingen og hvordan vi utnytter kompetansen til våre medarbeidere på tvers av etaten, blir viktig for å støtte opp under måloppnåelsen. I strategiperioden er det flere områder som peker seg ut som viktig å bygge kompetanse på. Behovet for kompetansebygging er knyttet til ambisjonene i det strategiske kartet og fremtidsbildet. Ambisjonen for U3 er at etaten i strategiperioden har - Skatteetaten har strukturer og systemer på plass som sikrer at: vi jobber strategisk med kompetanseutviklingen i etaten og har en plan for rekruttering, kompetanseutvikling og kompetansevridning etaten greier å beholde kompetanse på strategisk viktige områder vi har en systematisk kunnskapsforvaltning og kvalitet knyttet til innhenting, deling og forvaltning av informasjon interne prosesser er dokumentert og vi har fokus på standardisering og gjenbruk av informasjon etaten har fjernet hindre for å kunne bruke og dele ressurser, kompetanse og kunnskap på tvers av etaten. - Etaten har videreutviklet kompetansen innenfor arbeidslivskriminalitet der bl.a kontrollmetodikk, betalingsstrømmer og etterretning og analyse er sentrale kompetanseområder - Vi har påbegynt arbeidet med felles strategisk kompetanseutvikling som gir oss ekspertise til å utvikle gode rutiner på tvers av de etatene som må samarbeide tett (se P3). - Innenfor ID-forvaltning har vi klart å beholde kritisk kompetanse på folkeregisterområdet samtidig som vi har begynt å styrke kompetansen på ID-forvaltning (spesielt ID-kontroll ved rekvirering av D-nummer og innvandring). - For å lykkes i den konkrete samordningen av skatte- og avgiftsforvaltningen, har etaten gjennomført krysstrening på relevante områder, for å sikre kunnskapsbygging om hverandres fagfelt og prosesser. - Den digitale kompetansen til våre medarbeidere er økt for å frigjøre ressurser og opprettholde høy kvalitet og tilgjengelighet i tjenestene. Våre medarbeidere, spesielt i førstelinjen, må ha god kunnskap om digitale løsninger som gjør at de kan anbefale de og veilede i retning av mer selvbetjening. - For å forstå hva som kan skape forenklinger må vi heve kompetansen på næringslivets prosesser, praktisk regnskap og bedriftsforståelse. Kompetansen finnes i dag, men ikke i stor nok utstrekning..

20 Side: 20 av STRATEGISK TEMA: Skape fundament for Bakgrunn Gjennom trekker etaten opp strategiske ambisjoner som innebærer fortsatt høy utviklingstakt som vil fornye etatens tjenester og endre hvordan etaten organiserer og utfører sentrale prosesser. Skatteetaten vil videre modernisere IKT-porteføljen. Dette er store investeringer som er tidkrevende å planlegge å gjennomføre, og har vært avgjørende for at fremtidsbildet er etablert med horisont mot Beslutningsgrunnlag i strategiperioden fra skal forberede etaten på en helhetlig utvikling som utnytter hele perioden frem mot Etaten skal både utnytte potensialet som ligger i en helhetlig skatte- og avgiftsforvaltning og digitalisering av tjenester. Dette temaet inkluderer utvikling av regelverk, prosesser og IKT. Planlegging og utviklingen skal i større grad gjennomføres på en samordnet og koordinert måte, gjennom en helhetlig virksomhetsarkitektur for å utnytte etatens samlede evne. Virksomhetsarkitekturen viser hvordan etaten er organisert, hvordan arbeidsprosesser er satt sammen og hvordan ITløsninger utnyttes. En godt beskrevet og omforent virksomhetsarkitektur sørger blant annet for at utviklingen realiseres i en helhetlig sammenheng og ikke hver for seg. Videre skal vi "Forbedre etatens evne til samordnet kunnskaps- og risikobasert innsats". Dette skal sette etaten i stand til mer målrettet og effektiv virkemiddelbruk for å øke etterlevelsen og redusere skattekriminalitet For å lykkes med disse målene er det sentralt at vi på et konkret nivå vet hvor vi er og hvor vi skal, at det er tydelig hva som skal til for å komme dit., at vi evner å planlegge helhetlig Sammenhengen med andre deler av det strategiske kartet Dette strategiske temaet er sentralt og understøtter flere mål i kartet. Temaet vil være sentralt i hele perioden frem til Økonomitemaet "Bærekraftig økonomi på lang sikt" har betydelig innvirkning på dette temaet, og det økonomiske handlingsrommet er avgjørende for evnen til å realisere etatens strategiske ambisjoner. U4 Øke kvalitet i beslutningsgrunnlag som sikrer utvikling i etaten I strategiperioden og i strategiperiodene etter det, er det grunnleggende å sikre at Skatteetaten har et tilstrekkelig kunnskaps- og realitetsorientert planverk og beslutningsgrunnlag for å kunne utvikle etaten videre i tråd med ambisjonene i fremtidsbildet. Dette er helt vesentlig for å forberede etaten på større endringer i neste strategiperiode I fremtidsbildet og i oppdragsbrevene fra FIN vedrørende overføring av oppgaver fra andre etater innenfor skatt- og avgiftsområdet, er det ambisjoner om å effektivisere etatens tjenester og endre hvordan etaten organiserer og utfører sentrale prosesser. Etaten skal både utnytte potensialet som ligger i en helhetlig skatte- og avgiftsforvaltning og digitalisering av tjenester. Innenfor etatens økonomiske rammer og muligheter, må utviklingen av tjenester, prosesser og IKT skje på en samordnet og koordinert måte. Utvikling av bedre tjenester for skattyter må sees i

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Strategi og virksomhetsstyring. Jan Ove Akerjordet Thomas Sellevoll Skattedirektoratet/Strategiteamet

Strategi og virksomhetsstyring. Jan Ove Akerjordet Thomas Sellevoll Skattedirektoratet/Strategiteamet Strategi og virksomhetsstyring i Skatteetaten Jan Ove Akerjordet Thomas Sellevoll Skattedirektoratet/Strategiteamet Skatteetatens samfunnsoppdrag Skatteetatens oppdrag er å sikre inntekter for å finansiere

Detaljer

Svart økonomi - Skatteetatens rolle - hvilke tiltak må gjøres internt og sammen med andre NTL konferanse 2.12.14 Hildegunn Vollset SKD

Svart økonomi - Skatteetatens rolle - hvilke tiltak må gjøres internt og sammen med andre NTL konferanse 2.12.14 Hildegunn Vollset SKD Svart økonomi - Skatteetatens rolle - hvilke tiltak må gjøres internt og sammen med andre NTL konferanse 2.12.14 Hildegunn Vollset SKD Regionavdelingen Tema for dagen Skatteetatens rolle Hva gjør Skatteetaten

Detaljer

Hva skal vi styres på? DFØ s Årskonferanse 2013

Hva skal vi styres på? DFØ s Årskonferanse 2013 Hva skal vi styres på? DFØ s Årskonferanse 2013 Når er Skatteetaten effektiv? 2 Innhold 1. Strategisk styring mot bedre effekter 2. Etterlevelse og virkemidler Skatteetaten 3. Styring som strategisk mål

Detaljer

Arbeid mot svart økonomi

Arbeid mot svart økonomi Arbeid mot svart økonomi 2014 Avdelingsdirektør Øystein Schønberg-Grevbo Disposisjon Litt generelt tomprat Arbeidet i Departementsutvalget mot økonomisk kriminalitet (DEPØK) Dagens situasjon Mulige tiltak

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Skatteetatens trusselbilde og strategi for bekjempelse av arbeidsmarkedskriminalitet. Tor Kristian Gulbrandsen, Metodeutvikling Skattedirektoratet

Skatteetatens trusselbilde og strategi for bekjempelse av arbeidsmarkedskriminalitet. Tor Kristian Gulbrandsen, Metodeutvikling Skattedirektoratet Skatteetatens trusselbilde og strategi for bekjempelse av arbeidsmarkedskriminalitet Tor Kristian Gulbrandsen, Metodeutvikling Skattedirektoratet Hvorfor er arbeidsmarkedskriminalitet viktig for Skatteetaten?

Detaljer

Produktivitetsvekst i statlig virksomhet - hva skal til? Skattedirektør Hans Christian Holte

Produktivitetsvekst i statlig virksomhet - hva skal til? Skattedirektør Hans Christian Holte Produktivitetsvekst i statlig virksomhet - hva skal til? Skattedirektør Hans Christian Holte Produktivitetsutvikling i Skatteetaten Hvert årsverk i etaten behandler 37 flere skattytere, en økning på 4,3

Detaljer

Svart økonomi. Felles innsats for like konkurransevilkår i bygg og anlegg. EBAs generalforsamling 29.05.2015, skattedirektør Hans Christian Holte

Svart økonomi. Felles innsats for like konkurransevilkår i bygg og anlegg. EBAs generalforsamling 29.05.2015, skattedirektør Hans Christian Holte Svart økonomi Felles innsats for like konkurransevilkår i bygg og anlegg EBAs generalforsamling 29.05.2015, skattedirektør Hans Christian Holte Agenda: Trusselbildet Samarbeid mot arbeidsmarkedskrim Hva

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Difi skal aktivt bidra til realisering av og til en samordnet utvikling og tilrettelegging

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Situasjonsbeskrivelse 2014 BDO 11.juni 2014 Situasjonsbeskrivelse 2014 Bakgrunn og metode Definisjon og fakta Kriminalitetsbildet - nåsituasjon Kriminalitetsbildet

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Krav til digitalisering - sett fra Skatteetatens ståsted. Skattedirektør Hans Christian Holte 13. februar 2014

Krav til digitalisering - sett fra Skatteetatens ståsted. Skattedirektør Hans Christian Holte 13. februar 2014 Krav til digitalisering - sett fra Skatteetatens ståsted Skattedirektør Hans Christian Holte 13. februar 2014 Om Skatteetaten Antall ansatte: 6 400 Samlet budsjett: Kr 5,4 mrd IT-budsjett: Ca 1,3 mrd*

Detaljer

RANK reduksjon av næringslivets kostnader. Møte Brukerforum Vestfold 19. oktober 2011

RANK reduksjon av næringslivets kostnader. Møte Brukerforum Vestfold 19. oktober 2011 RANK reduksjon av næringslivets kostnader Møte Brukerforum Vestfold 19. oktober 2011 Bakgrunn for prosjektet Det er høyt fokus på å redusere næringslivets kostnader ved å etterleve krav fra offentlige

Detaljer

Status-Program for modernisering av Folkeregisteret

Status-Program for modernisering av Folkeregisteret Status-Program for modernisering av Folkeregisteret Thor Granlund SKDIU 1. september 2015 Adresseseminar Kompleksitet Nye 2014 Født i Norge 60 000 Innvandret 70 000 D-nummer 100 000 + 1,5 mill. D-nummer

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 - Skatteetaten tildelingsbrev

Statsbudsjettet 2016 - Skatteetaten tildelingsbrev Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref. Dato 2015/912662 15/5469 21.12.2015 Statsbudsjettet 2016 - Skatteetaten tildelingsbrev 1. Innledning... 2 2. Samfunnsoppdrag... 2

Detaljer

OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI

OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI Toppdokument Felles toppdokument Sikkerhetsloven Grunnlagsdokument for sikkerhet Håndtering av brukerhenvendelser Personopplysningsloven Styringsdokument Policydokument

Detaljer

Folkeregisteret Handler om

Folkeregisteret Handler om Folkeregisteret Endringer Endringer i denne versjon Oppdatert overordnede tidslinjer til å gjelde fom 2015 tom 2019 Endret utseende på utviklingsplanen («renere» og mer oversiktlig layout) Endret rekkefølgen

Detaljer

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet Sosial Dumping Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Påvirkes av internasjonale forhold Norsk arbeidsliv Mer internasjonalisert og åpent enn forventet

Detaljer

Innhold. Modernisering av folkeregisteret Status og planer i arbeidet AFIN-seminar Felles IKT-løsninger, 22.10.2012. Modernisering av folkeregisteret

Innhold. Modernisering av folkeregisteret Status og planer i arbeidet AFIN-seminar Felles IKT-løsninger, 22.10.2012. Modernisering av folkeregisteret Innhold Modernisering av folkeregisteret Status og planer i arbeidet AFIN-seminar Felles IKT-løsninger, 22.10.2012 Boris Schürmann, Skattedirektoratet Kort om moderniseringsprogrammet Bakgrunn hvorfor

Detaljer

Strategi 2012-2016. Politiets utlendingsenhet

Strategi 2012-2016. Politiets utlendingsenhet Strategi 2012-2016 Politiets utlendingsenhet FORORD Politiets utlendingsenhet ble etablert i 2004 for å effektivisere, styrke og samordne politiets innsats på utlendingsfeltet. Våre hovedoppgaver er å

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

Modernisering av Folkeregisteret NOKIOS 2011, WS 3 virksomhetsarkitektur

Modernisering av Folkeregisteret NOKIOS 2011, WS 3 virksomhetsarkitektur Modernisering av Folkeregisteret NOKIOS 2011, WS 3 virksomhetsarkitektur Boris Schürmann, Skattedirektoratet Agenda 1. Bakgrunn og status for moderniseringsprogrammet 2. Utvikling av Folkeregisteret som

Detaljer

«Fra Skjema til Tema» -- Skatteetaten i det digitale samfunn

«Fra Skjema til Tema» -- Skatteetaten i det digitale samfunn «Fra Skjema til Tema» -- Skatteetaten i det digitale samfunn Power of Sharing 4. juni 2015 Karl Olav Wroldsen IT-direktør Hva jeg skal snakke om 1. Litt om skatteetaten (for dem som ikke vet hva vo driver

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Jan-Egil Kristiansen, leder Skattekrim Øst NTL - 19.10.2011/jek 1 Skattekriminalitet trusselbildet og utviklingen Utviklingstrekkene

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

HØRINGSUTTALELSE: OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN HØRINGSUTTALELSE: OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Saksbehandler: Marit Rinnan Arkivsaknr.: 2013/1580-13 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter Nokios 2014 30.10.14 vidar.holmane@difi.no Introduksjonen Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva det handler om Noen digitale tjenester

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Mindre skjemavelde, sikrere tall

Mindre skjemavelde, sikrere tall Mindre skjemavelde, sikrere tall Fra 1. januar 2015 vil det bli enklere å være arbeidsgiver. Da endres og samordnes innrapporteringen om ansatte og deres inntekt til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå.

Detaljer

Ledelse i Skatteetaten

Ledelse i Skatteetaten Ledelse i Skatteetaten 1 2 3 Hensikten med plattform for ledelse Å synliggjøre og tydeliggjøre: hva som er god ledelse i Skatteetaten hvilke krav og forventninger vi stiller til ledere i Skatteetaten hvordan

Detaljer

Høringsuttalelse fra styret i Kemneren i Drammensregionen 12. januar 2015

Høringsuttalelse fra styret i Kemneren i Drammensregionen 12. januar 2015 Høringsuttalelse fra styret i Kemneren i Drammensregionen 12. januar 2015 Høring - overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Finansdepartementet har sendt på høring forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen

Detaljer

Utarbedeidelse og bruk av mål og styringsparametere i Skattedirektoratet

Utarbedeidelse og bruk av mål og styringsparametere i Skattedirektoratet Utarbedeidelse og bruk av mål og styringsparametere i Skattedirektoratet DFØ Nettverk for virksomhetsstyring 26. september 2013 Thomas Sellevoll Seniorrådgiver, Skattedirektoratet Innhold 1. Strategisk

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 16.01.2015 Fanny Voldnes / tlf. 23064615 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2014 2018

STRATEGISK PLAN 2014 2018 014 2018 STRATEGISK PLAN 2014 2018 1 FORORD Riksrevisjonen er tildelt en viktig samfunnsrolle som uavhengig revisjons- og kontrollorgan. Stortinget har gitt Riksrevisjonen oppdraget med å kontrollere at

Detaljer

Intern kontroll i Toll- og avgiftsetaten - Kontinuerlig forbedring av det uformelle styringsog kontrollmiljøet

Intern kontroll i Toll- og avgiftsetaten - Kontinuerlig forbedring av det uformelle styringsog kontrollmiljøet Intern kontroll i Toll- og avgiftsetaten - Kontinuerlig forbedring av det uformelle styringsog kontrollmiljøet DFØ Samarbeidsforum intern kontroll 12. mars 2015 Etatens mål og prosesser Hovedmål Motvirke

Detaljer

Hvordan få fart på digitaliseringen? Ingelin Killengreen 13. Februar 2014

Hvordan få fart på digitaliseringen? Ingelin Killengreen 13. Februar 2014 Hvordan få fart på digitaliseringen? Ingelin Killengreen 13. Februar 2014 Agenda 1. Gjennomgangen av Difi 2. Våre hovedmål 3. Hva har vi oppnådd? 4. Utfordringer 5. Digitalisering 6. Ledelse og samordning

Detaljer

Dagens Folkeregister. Modernisering av Folkeregisteret Folkeregisteret som felleskomponent

Dagens Folkeregister. Modernisering av Folkeregisteret Folkeregisteret som felleskomponent Modernisering av Folkeregisteret Folkeregisteret som felleskomponent Programleder Marianne Henriksen, Innovasjon og utviklingsavdelingen, Skattedirektoratet Dagens Folkeregister Alle bosatte har etter

Detaljer

Tilsyn og veiledning for et seriøst arbeidsliv Marion Ramberghaug, Lov og regelverk, Direktoratet for arbeidstilsynet

Tilsyn og veiledning for et seriøst arbeidsliv Marion Ramberghaug, Lov og regelverk, Direktoratet for arbeidstilsynet 1 Tilsyn og veiledning for et seriøst arbeidsliv Marion Ramberghaug, Lov og regelverk, Direktoratet for arbeidstilsynet 2 «Alle arbeidstakere i Norge skal ha trygge og sikre arbeidsplasser og lovlige lønns-

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

Arbeidsmarkedskriminalitet

Arbeidsmarkedskriminalitet Arbeidsmarkedskriminalitet NTL 2. desember 2014 Pob. Anne-Catherine Gustafson Næringslivskontakt Kripos NCIS Norway Trender på makronivå Velstandsutvikling og åpnere grenser Rask teknologisk utvikling

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Skatt nord. Gøril Heitmann. Avdelingsdirektør innkreving Skatt nord

Skatt nord. Gøril Heitmann. Avdelingsdirektør innkreving Skatt nord Skatt nord Gøril Heitmann Avdelingsdirektør innkreving Skatt nord Kort om skatteoppkrevernes oppgaver Føring av skatteregnskap Innkreving av forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, selskapsskatt, personskatt

Detaljer

Organisering og ledelse av LEAN-innføring i Skatteetaten. Lucie Aunan, Programleder KF Øyvind Roseth, Prosjektleder KF Skatt

Organisering og ledelse av LEAN-innføring i Skatteetaten. Lucie Aunan, Programleder KF Øyvind Roseth, Prosjektleder KF Skatt Organisering og ledelse av LEAN-innføring i Skatteetaten Lucie Aunan, Programleder Øyvind Roseth, Prosjektleder Skatt Vi kommer til å fokusere på Skatteetatens tilnærming til lean Organisering og fokus

Detaljer

ARBEIDSMARKEDSKRIMINALITET I NORGE

ARBEIDSMARKEDSKRIMINALITET I NORGE ARBEIDSMARKEDSKRIMINALITET I NORGE Innhold 1. Mandat 2. Tverretatlig arbeidsgruppe 3. Definisjon 4. Rapportens hovedpunkter Omfang og aktører Kriminalitetsformer Sanksjonsregimer Tverretatlige utfordringer

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan 2013-2016

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan 2013-2016 Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Strategisk plan 2013-2016 Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Innholdsfortegnelse På jobb for et godt arbeidsliv! 3 Dette skal vi oppnå 4 Strategier

Detaljer

Nytten ved å jobbe systematisk med intern kontroll Revisjonsdirektør Solbjørg Lie

Nytten ved å jobbe systematisk med intern kontroll Revisjonsdirektør Solbjørg Lie DFØ Lansering av veileder i internkontroll - 23. mai 2013 Nytten ved å jobbe systematisk med intern kontroll Revisjonsdirektør Solbjørg Lie Organisasjonskart for NAV fra 1.1.2013 Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Årsrapport 2015 for Skatteetaten

Årsrapport 2015 for Skatteetaten Årsrapport 2015 for Skatteetaten 3 Innhold I. Leders beretning 5 II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall 9 III. Årets aktiviteter og resultater 17 IV. Styring og kontroll i virksomheten 45 V. Vurdering

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Jan-Egil Kristiansen, Skattekrimsjef Skatt øst Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 1 Konsekvenser av svart økonomi Reduserte skatteinntekter

Detaljer

Ligningsprosess. Erfaringer fra Sentralskattekontoret for storbedrifter

Ligningsprosess. Erfaringer fra Sentralskattekontoret for storbedrifter Ligningsprosess Erfaringer fra Sentralskattekontoret for storbedrifter Norsk Olje og gass skatteseminar 2016 Jofrid Trandem Myhre og Kjerstin Wøyen Funderud, - avdelingsdirektører SFS Tema vi vil innom

Detaljer

Modernisering av folkeregisteret Semicolon II samhandlingsarena 25. mai 2011

Modernisering av folkeregisteret Semicolon II samhandlingsarena 25. mai 2011 Modernisering av folkeregisteret Semicolon II samhandlingsarena 25. mai 2011 Boris Schürmann (SKD) Agenda 1. Dagens situasjon 2. Samfunnsutvikling og trender 3. Utfordringer 4. Status quo 5. Modernisering

Detaljer

Representantforslag. S (2014-2015)

Representantforslag. S (2014-2015) Representantforslag. S (2014-2015) fra stortingsrepresentantene Dag Terje Andersen, Anette Trettebergstuen, Lise Christoffersen, Fredric Holen Bjørdal, Helga Pedersen, Kari Henriksen og Arild Grande Dokument

Detaljer

Høringsuttalelse fra Lunner kommune; Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten.

Høringsuttalelse fra Lunner kommune; Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten. Deres referanse: 14/3202 SL SWN/KR Høringsuttalelse fra Lunner kommune; Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten. Bakgrunnen for høringen Skattedirektoratet fikk 23. juni 2014 i oppdrag å utrede

Detaljer

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak.

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak. Vedlegg 2 Utredning av en modell med forhåndsgodkjenning av større virksomheter 1 Innledning Ifølge regj eringserklæringen skal det bli "enklere for næringslivet å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft

Detaljer

Automatisert saksbehandling - slik skjer det

Automatisert saksbehandling - slik skjer det Automatisert saksbehandling - slik skjer det eforvaltningskonferansen 2012 Karl Olav Wroldsen 1 Hovedpunkter Litt om bakgrunn, rammer og strategier Skatteetatens ansvar og oppgaver IT i skatteetaten utviking

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Høringsuttalelse - Endringer i byggesaksforskriften Reglene om sentral godkjenning mv.

Høringsuttalelse - Endringer i byggesaksforskriften Reglene om sentral godkjenning mv. Skattedirektoratet notat Til Kommunal- og moderniseringsdepartementet Dato 30.09.15 Vår referanse 2015/809307 Deres reseranse Journalnr.: 15/2941 Fra Skattedirektoratet Kopi Høringsuttalelse - Endringer

Detaljer

Semantikk og Informasjonsarkitektur. Geir Myrind, SITS Planlegging Arkitektur

Semantikk og Informasjonsarkitektur. Geir Myrind, SITS Planlegging Arkitektur Semantikk og Informasjonsarkitektur i Skatteetaten Geir Myrind, SITS Planlegging Arkitektur Enraged cow injures farmer with axe Bakgrunn og tildeling for prosjektet I regjeringens arbeid med fornying

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 14/3202 SL SWN/KR 01.12.2014

Deres ref Vår ref Dato 14/3202 SL SWN/KR 01.12.2014 Høringsinstanseneiht. liste Deres ref Vår ref Dato 14/3202 SL SWN/KR 01.12.2014 Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten - høring 1. Innledning Finansdepartementetsender med dette på høring forslag

Detaljer

Bedre effekt av IKT jobb systematisk!

Bedre effekt av IKT jobb systematisk! NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT

Detaljer

Modernisering av folkeregisteret ekommune-konferanse 2012 Trondheim, 24.-25.9.2012

Modernisering av folkeregisteret ekommune-konferanse 2012 Trondheim, 24.-25.9.2012 Modernisering av folkeregisteret ekommune-konferanse 2012 Trondheim, 24.-25.9.2012 Boris Schürmann, Skattedirektoratet Agenda Kort om programmet Bakgrunn Status Fremtidens folkeregister Spørsmål, innspill,

Detaljer

Sosial dumping og svart arbeid Hva bør vi gjøre? Seminar Bergen næringsråd 13.2.2014 v regiondirektør Karl Husabø, Skatt vest

Sosial dumping og svart arbeid Hva bør vi gjøre? Seminar Bergen næringsråd 13.2.2014 v regiondirektør Karl Husabø, Skatt vest Sosial dumping og svart arbeid Hva bør vi gjøre? Seminar Bergen næringsråd 13.2.2014 v regiondirektør Karl Husabø, Skatt vest Mine temaer Utviklingstrekk Utfordringer, sett fra skatteetaten Hva gjør skatteetaten,

Detaljer

Mandat for samordnet avgiftsforvaltning, innkreving og etterlevelse (SAFIR)

Mandat for samordnet avgiftsforvaltning, innkreving og etterlevelse (SAFIR) Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/451 SL HB/KR 26.06.2015 Mandat for samordnet avgiftsforvaltning, innkreving og etterlevelse (SAFIR) 1. BAKGRUNN Prop. 1 S (2014-2015)

Detaljer

NAV - en offentlig innovasjon med stor IKT-avhengighet, hvordan tenke nytt og annerledes.

NAV - en offentlig innovasjon med stor IKT-avhengighet, hvordan tenke nytt og annerledes. NAV - en offentlig innovasjon med stor IKT-avhengighet, hvordan tenke nytt og annerledes. Om foredraget Største forvaltningsreformen siden innføring av Folketrygden Transformasjonen over fire år Mange

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune Referanse: 13/5309 Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune «VERDISKAPENDE, INNOVATIVE OG BÆREKRAFTIGE ANSKAFFELSER» Målgruppen for dette dokument er politikere, ledere og personer som jobber med anskaffelser

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Om skatt, skattekort og selvangivelse

Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

Modernisering av folkeregisteret Nordisk adressemøte, Oslo 30.-31. mai 2012

Modernisering av folkeregisteret Nordisk adressemøte, Oslo 30.-31. mai 2012 Modernisering av folkeregisteret Nordisk adressemøte, Oslo 30.-31. mai 2012 Boris Schürmann, Skattedirektoratet Agenda Behovet for modernisering Fremtidens folkeregister Spørsmål / innspill Behovet for

Detaljer

Enkelt å være seriøs Vanskelig å være useriøs

Enkelt å være seriøs Vanskelig å være useriøs Enkelt å være seriøs Vanskelig å være useriøs Adm.dir. Jon Sandnes BNL Gardermoen 28.januar 2015 Byggenæringen i Norge Byggenæringen er Norges største distriktsnæring Byggenæringen er Norges nest største

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Solstrand 24.10.2013 Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Norsk arbeidsliv Påvirkes av internasjonale forhold

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

ARBEIDSTILSYNET. - Kortversjon av Arbeidstilsynets årsrapport. På jobb for et godt arbeidsliv!

ARBEIDSTILSYNET. - Kortversjon av Arbeidstilsynets årsrapport. På jobb for et godt arbeidsliv! ARBEIDSTILSYNET 2014 - Kortversjon av Arbeidstilsynets årsrapport På jobb for et godt arbeidsliv! I 2014 har flere arbeidstakere har fått tryggere tilsettingsforhold og mange virksomheter har blitt bedre

Detaljer

Digitalt førstevalg Norge

Digitalt førstevalg Norge Digitalt førstevalg Norge Den norske regjeringen har en strategisk målsetning om at fornying av offentlig sektor skal være mer velferd og mindre administrasjon. Ett virkemiddel for å redusere omfanget

Detaljer

Nordisk sosialförsäkringsmøte 2012. Hvordan forebygge og avdekke trygdebedrageri innenlands og utenlands? Direktør Magne Fladby NAV Kontroll

Nordisk sosialförsäkringsmøte 2012. Hvordan forebygge og avdekke trygdebedrageri innenlands og utenlands? Direktør Magne Fladby NAV Kontroll Nordisk sosialförsäkringsmøte 2012 Hvordan forebygge og avdekke trygdebedrageri innenlands og utenlands? Direktør Magne Fladby NAV Kontroll Disposisjon Omfang Utvikling og trender Øke oppdagelsesrisikoen

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Strategi 2011 2015. IKT-strategi for justissektoren

Strategi 2011 2015. IKT-strategi for justissektoren Strategi 2011 2015 IKT-strategi for justissektoren Forord Jeg er opptatt av økt samhandling innad i justissektoren og med andre i forvaltningen for å oppnå målsettingen om en mer effektiv justissektor.

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Geir Axelsen, direktør i styringsstaben. Omstillingsbilde i NAV 2016-20

Geir Axelsen, direktør i styringsstaben. Omstillingsbilde i NAV 2016-20 Geir Axelsen, direktør i styringsstaben Omstillingsbilde i NAV 2016-20 Det store bildet NAV, 11.11.2015 Side 2 Ikke noe nytt at oljeprisen går opp og ned NAV, 11.11.2015 Side 3 Alt på plenen kommer fra

Detaljer

Samordnet innsats fra offentlige etater og Informasjonssamarbeid med bygg- og anleggsnæringen og fagbevegelsen. Lars Haakon Morberg, Skattsør

Samordnet innsats fra offentlige etater og Informasjonssamarbeid med bygg- og anleggsnæringen og fagbevegelsen. Lars Haakon Morberg, Skattsør Samordnet innsats fra offentlige etater og Informasjonssamarbeid med bygg- og anleggsnæringen og fagbevegelsen Lars Haakon Morberg, Skattsør Bred front mot Arbeidsmarkedskriminalitet Arbeidsmarkedskriminalitet

Detaljer

strategi for PDMT 2011-2015

strategi for PDMT 2011-2015 strategi for PDMT 2011-2015 Politiets data- og materielltjeneste Postboks 8031 Dep NO-0030 OSLO Besøksadresse Oslo: Sørkedalsveien 27b, 0369 OSLO Besøksadresse Jaren: Rognebakken 8, 2770 JAREN Telefon:

Detaljer

VIRKSOMHETSSTRATEGI FOR LÅNEKASSEN 2020

VIRKSOMHETSSTRATEGI FOR LÅNEKASSEN 2020 VIRKSOMHETSSTRATEGI FOR LÅNEKASSEN 2020 Arkivreferanse: 201301919 Plandokument Strategiplan Versjon: 1.0 Ansvarlig: Adm. dir. Erstatter: Strategiplan 2014-2018 Gyldig fra: 12.06.14 Utarbeides av: Ledergruppen

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer