Møteinnkalling Fylkesutvalget

Transkript

1 Møteinnkalling Fylkesutvalget Møtested: Fylkeshuset, Valdisholm Tidspunkt: kl. 12:00 Eventuelle forfall meldes til Kjerstin Berg, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ole Haabeth Leder Arbeiderpartiet Inger-Christin Torp Medlem Arbeiderpartiet Håvard Wennevold Osflaten Medlem Arbeiderpartiet Siv Henriette Jacobsen Medlem Arbeiderpartiet Britt Egeland Gulbrandsen Medlem Kristelig Folkeparti Per Inge Bjerknes Nestleder Senterpartiet Gretha Kant Medlem Høyre Erik Mogens Unaas Medlem Høyre Ingjerd Schou Medlem Høyre Leif Willy Eriksen Medlem Fremskrittspartiet Bente Frederikke Stensrød Medlem Fremskrittspartiet Sarpsborg, 16. juni 2014 Ole Haabeth leder Side1

2 Side2

3 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side Saker til behandling PS 95/2014 Planlegging av fylkesvei 109 Torsbekkdalen-Råbekken - finansiering PS 96/2014 Endringer i takst- og rabattsystem for E6 og E18 gjennom Østfold PS 97/2014 Tariffrevisjonen pr Riksmeklerens løsningsforslag - til uravstemning PS 98/2014 Orientering. Nytt inntektssystem for fylkeskommunene Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 Sakertilbehandling Side5

6 Saksnr.: 2010/12044 Løpenr.: 40220/2014 Klassering: 144 Saksbehandler: Jostein Haug Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2014 Fylkestinget /2014 Planlegging av fylkesvei 109 Torsbekkdalen-Råbekken - finansiering Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Bypakke Nedre Glomma inngår i samarbeidsavtalen mellom Østfold fylkeskommune, Fredrikstad og Sarpsborg kommuner og Statens vegvesen region Øst. Avtalen ble inngått i Avtalen bygger bla. på føringer i Nasjonal Transportplan (NTP) og Regional Transportplan (RTP). I fremdriftsplanen for Bypakke NG var det antatt en behandling av bompengeproposisjonen i Stortinget før sommeren Samferdselsdepartementets arbeid med KS2 (kvalitetssikring) av bypakken NG er ennå ikke avsluttet. Bypakken NG blir derfor ikke behandlet i Stortinget i vårsesjonen Det er imidlertid gitt politiske løfter fra regjeringen om behandling i Stortinget høsten Når bompengeproposisjonen er vedtatt i Stortinget og bompengeselskapet er opprettet, er det mulig for selskapet å foreta låneopptak for bl.a å finansiere aktiviteter knyttet til planlegging. Formålet med saken er å sikre en finansiering som kan føre til at bypakke NG ikke blir forsinket i forhold til den planlagte fremdriften med oppstart av bompengeinnkreving i Fredrikstad i 2017 og i Sarpsborg i 2019 til tross for utsatt behandling i Stortinget. Fakta I forbindelse med behandlingen av Regional Transportplan for Østfold mot 2050 (RTP)vedtok Fylkestinget bla. følgende prioriteringer: Nasjonale tiltak (kort sikt 2017): Vedta, igangsette planlegging og gjennomføre tiltak i transportpakkene Nedre Glomma- og Mosseregionen, inkludert Havneforbindelsene Rv 19 E6 med ferjeleiet Moss- Horten, herunder sikre finansiering. Side6

7 For å holde den planlagte fremdriften i bypakke NG, og oppnå mest mulige effektiv planlegging både i forhold til økonomi og fremdrift, har SVV gjennomført anbudsprosesser for reguleringsplaner og byggeplaner for FV 109 på strekningen Råbekken (Fredrikstad kommune) Torsbekkdalen (Sarpsborg kommune). Statens vegvesen skal nå inngå anbudsavtaler i forbindelse med planleggingen av prosjekter langs Fv 109 på strekningen Råbekken Torsbekkdalen. Med bakgrunn i at bypakke NG formelt ikke er godkjent i Stortinget, kan ikke bompengeselskapet ta opp lån til å finansiere planleggingen av prosjektene på Fv 109. Inntil bypakke NG er godkjent i Stortinget og bompengeselskapet kan ta opp lån må finansieringen av planleggingsaktivitetene sikres. Anbudsprosessen er i avslutningsfasen og SVV har vurdert anskaffelsens omfang for å være ca. kr. 150 mill. I tillegg kommer øvrige kostander anslått til kr mill. (lønn, grunnerverv mm). Samlet kostnad ca. kr. 172 mill. Tallene er imidlertid beheftet med relativt stor usikkerhet da anbudene er knyttet til timepriser. Det er derfor vanskelig å beregne de eksakte kostnadene nå. Planarbeidene skal foregå i perioden fra 2014 til I vedtatt budsjett for 2014 og handlingsprogram er det avsatt totalt kr. 56 mill. Den resterende delen av de anslåtte planleggingskostnadene (ca kr. 116 mill.) er forutsatt finansiert gjennom bompenger. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen synes det er svært beklagelig at det er usikkerhet knyttet til fremdriften av bypakken for Nedre Glomma. En usikkerhet i forhold til fremdrift medfører utfordringer både i forhold til effektivitet i arbeidet og ikke minst i forhold til økonomiske prioriteringer og forutsigbarhet. Østfold fylkeskommune ved fylkesordfører har i møte med politisk ledelse i Samferdselsdepartementet fått positive signaler på at bypakke NG vil komme til behandling og bli godkjent i Stortinget høsten Det er også sendt brev (mai 2014) til Samferdselsdepartementet for å få en skriftlig redegjørelse for videre fremdrift av bypakke NG. Samferdselsdepartementet har ennå ikke besvart denne henvendelsen. Fylkesrådmannen forutsetter at det ikke blir ytterligere forsinkelser i forhold til Statens videre fremdrift med behandling av bypakke NG. For å holde den planlagte fremdriften i bypakke NG har det vært nødvendig å iverksette flere planleggingsprosesser både i forhold til reguleringsplaner og byggeplaner. Det er Statens vegvesen som på vegne av Østfold fylkeskommune gjennomfører disse planleggingsprosessene og en betydelig andel av disse tjenestene kjøpes gjennom anbud i konsulentmarkedet. SVV er nå inne i sluttbehandlingen av en slik anskaffelsesprosess. Utfordringen er imidlertid at finansieringen av en anbudsavtale for planleggingsaktiviteter ikke er på plass. Dette skyldes at forutsetningene om å dekke dette med låneopptak/bompengemidler gjennom bompengeselskapet ikke er mulig å gjennomføre før bypakke NG er godkjent i Stortinget. 2 Side7

8 Fylkesrådmannen ser det som svært lite sannsynlig at det ikke blir en godkjenning av bypakke NG, og vil derfor kun belyse hvilke finansieringsløsninger som kan være aktuelle frem til planleggingsoppgavene kan lånefinansieres gjennom bompengeselskapet. Avlyse anbudsprosessen: Fylkesrådmannen vil ikke anbefale å gå til det skritt å avlyse anbudskonkurransen. Dette vil både utløse krav om erstatning fra tilbyderne i anbudsprosessen, og føre til at den planlagte fremdriften i bypakke NG ikke kan følges. Deler av anbudet avlyses (utsettes): Med bakgrunn i anbudsbeskrivelsen vil det være mulig å utsette deler av byggeplanene uten at dette utløser like store krav om erstatning som i alternativet å avlyse hele konkurransen. En slik løsning vil imidlertid ha konsekvenser for fremdriften i forhold til byggestart og derigjennom for tidspunktet for å starte bompengeinnkreving i Sarpsborg kommune (2019). Østfold fylkeskommune overtar kostnadene til byggeplanlegging: En slik løsning vil innebære at fremdriften i bypakka opprettholdes. Det er knyttet usikkerhet til hvor store kostnadene ved en slik løsning vil bli. Dette skyldes at man ikke med sikkerhet vet når bypakke NG blir endelig godkjent og det kan tas opp lån gjennom bompengeselskapet. Østfold fylkeskommune forskutterer kostnadene: En forskuttering innebærer at Østfold fylkeskommune tar kostandene ved planleggingen. Midlene tilbakebetales gjennom bompenger. Fylkeskommunen får ikke dekket rentene ved en slik forskuttering, og søknad om en slik ordning behandles av Vegdirektoratet. I forhold til de beregnede kostnadene til reguleringsplanlegging og byggeplanlegging, og de midlene som ligger inne i budsjett 2014 og økonomiplan , totalt kr. 56 mill., fremkommer det en udekket differanse på ca. kr. 116 mill. som det er forutsatt skal dekkes med bompengemidler. Dette er imidlertid det totale udekkede behovet som fordeler seg/kommer til utbetaling i hele perioden fra 2014 til For 2014 er det forutsatt benyttet et beløp til reguleringsplanlegging på Fv 109 tilnærmet de midler som er avsatt i budsjettet for Det er imidlertid ikke avsatt midler i budsjett 2014 til byggeplanlegging eventuelt grunnerverv. Byggeplanleggingen vil beløpe seg til ca. kr. 3.0 mill. samt eventuelt noe midler til grunnerverv. Fylkesrådmannen vil anbefale at dette beløpet dekkes gjennom omprioriteringer innenfor investeringsbudsjettet for For å holde fremdriften i bypakke NG er det for perioden behov for midler til reguleringsplanlegging og byggeplanlegging i størrelse kr mill. utover det som ligger inne i gjeldene økonomiplan. Dette beløpet er ikke finansiert så lenge bompengeproposisjonen ikke er vedtatt. Fylkesrådmannen ser det som svært lite sannsynlig at bypakke NG ikke skal bli vedtatt i Stortinget. Det er imidlertid knyttet noe usikkerhet til når bypakke NG blir godkjent, men fylkesrådmannen vil, med bakgrunn i de politiske tilbakemeldinger som er gitt av Samferdselsdepartementet, legge til grunn at det blir en Stortingsbehandling og godkjenning høsten Side8

9 Bompengeselskapet for bypakke NG er allerede etablert, og et mulig låneopptak i bompengeselskapet vil derfor kunne gjennomføres relativt raskt etter en godkjenning av bypakken NG i Stortinget. Fylkesrådmannen vil imidlertid med bakgrunn i at det fortsatt er noe usikkerhet i tilknytning til godkjenning i Stortinget, og at det er et behov for å jobbe videre med reguleringsplaner og byggeplaner, anbefale at det sendes en søknad til Vegdirektoratet om en avtale om forskuttering. Innenfor et slikt opplegg for økonomisk inndekning anbefaler fylkesrådmannen at det inngås avtaler om utarbeidelse av reguleringsplaner og byggeplaner slik at fremdriften i bypakke NG ikke forsinkes ytterligere. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. For å opprettholde den planlagte fremdriften i bypakke NG inngås det kontrakter for reguleringsplanlegging og byggeplanlegging i tråd med anbudsprosess for FV 109 Råbekken Torsbekkdalen. 2. Østfold fylkeskommune påtar seg nødvendig forskuttering begrenset til kr. 116 mill. inntil bypakke NG er godkjent i Stortinget. Eventuelt bevilgning belastes midler avsatt til balansering av økonomiplanen (disposisjonsfond). 3. Det søkes Vegdirektoratet om en avtale om at en eventuell forskuttering tilbakebetales gjennom bompenger. Det leggers til grunn at en eventuell forskuttering betales tilbake så raskt som det er praktisk mulig etter godkjenning av bypakke NG. Sarpsborg, 11. juni 2014 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 4 Side9

10 Saksnr.: 2013/3708 Løpenr.: 39352/2014 Klassering: Q10 Saksbehandler: Lars Husvik Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2014 Fylkestinget /2014 Endringer i takst- og rabattsystem for E6 og E18 gjennom Østfold Vedlegg 1 Brev fra Statens vegvesen Region øst om endringer i takst- og rabattsystem for E6 og E18 gjennom Østfold. Brev av Notat fra Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Takstvedtak for Østfoldpakka. Notat av Pressemelding nr 82/14 fra Samferdselsdepartementet 4 Oppslag på VG-nett om bompengerabatt Bakgrunn for saken Statens vegvesen sendte en informasjon om endring i takst- og rabattsystemene på E6 og E18 i henhold til forutsetningene i Stortingsproposisjon 176 S om revisjon og sluttføring av Østfoldpakka. Fakta De foreslåtte endringene i takst- og rabatt systemene følger av krav stilt i EUs Eurovignettdirektiv (2006/38/EF) om rabattordning. Direktivet gjelder i utgangspunktet kun tungtransport og stiller krav til rabattstruktur på hovedveinettet på maksimalt 13 %. Stortinget har tidligere vedtatt at denne rabattstrukturen også skal gjøres gjeldende for lette kjøretøy og ligger til grunn for innføring i hele Østfold pakka. Rabattordningene ved bruk av bombrikke i Østfold endres dermed fra hhv. 50 og 30% til kun 10%. Samferdselsministeren har imidlertid signalisert at regjeringen vil ta en ny vurdering av takstog rabattsystemet for lette kjøretøy. SMK-komiteen behandlet saken i PS 47/2014 med vedtak: Østfold fylkeskommune vi imidlertid beklage at endringene planlegges innført, og ber om at Samferdselsdepartementet vurderer takstendringene på nytt. Statens vegvesen, Vegdirektoratet, fattet vedtak om takstendringene Dette var ikke kjent for komiteen ved behandling av saken. Side10

11 Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen ser at det fremlagte takst- og rabattvedtaket fra Statens vegvesen, Vegdirektoratet, er i tråd med forutsetningene av Stortingsprop 176 S. Fylkesrådmannen mener likevel at det med bakgrunn i den varslede gjennomgangen og signalene fra Samferdselsministeren, må kunne antas at det senere blir justeringer i forhold til innføringen av vedtaket om endring i rabattsystemene i Østfoldpakka. En gjennomføring av vedtaket på det nåværende tidspunkt innebærer også en usikkerhet på konsekvensene for bruk av bombrikke blant bilistene, med endrede rabatt takster, og dermed økte kostnader knyttet til investering. Østfold bompengeselskap har også behandlet spørsmålet om nye takster i styremøte Fylkesrådmannen mener at selskapets vedtak om å be om en utsettelse på gjennomføring av takstendringen inntil avklaring fra Stortinget foreligger, er en fornuftig tilnærming og deler denne vurderingen. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Østfold fylkeskommune ber Statens vegvesen, Vegdirektoratet, om å utsette gjennomføringen av takstvedtaket for Østfoldpakka inntil ny gjennomgang av takst- og rabattsystemer for lette kjøretøyer foreligger. Sarpsborg, 12. juni 2014 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 2 Side11

12 Side12

13 Side13

14 Side14

15 Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Saksnr.: 2014/5230 Løpenr.: 39399/2014 Klassering: Saksbehandler: Ann Cathrin Guldberg Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2014 Tariffrevisjonen pr Riksmeklerens løsningsforslag - til uravstemning Vedlegg KS A-rundskriv nr ; Tariffrevisjonen pr Meklerens forslag til løsning sendes med dette medlemmene til uravstemning Bakgrunn for saken Etter brudd i med alle forhandlingssammenslutningene i hovedtarifforhandlingene gikk årets hovedtariffoppgjør til mekling hos riksmekleren. Meklingsfrist var satt til 25. mai kl Mekleren kunne den 26. mai legge frem et forslag til løsning for tariffrevisjonen Inkludert i løsningsforslaget er også ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet (SFS 2213). Alle parter, henholdsvis KS, LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne kommune, har anbefalt det fremlagte forslaget, og resultatet er dermed sendt til uravstemning. Dog har Musikernes fellesorganisasjon, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag som enkeltorganisasjoner ikke anbefalt meklerens forslag. KS hovedstyre anbefaler medlemmene i uravstemning å stemme ja til meklingsforslaget. Den enkelte kommune/fylkeskommune/virksomhet skal stemme JA eller NEI til det fremlagte forslaget, og resultatet av avstemningen skal være KS i hende senest 23. juni kl Hovedtrekk i forslaget Lønnsendringene i meklingsløsningen består av flere elementer: Generelt tillegg i prosent, generelt tillegg i kroner for enkelte stillingsgrupper/ansiennitetstrinn, økte minstelønnssatser og avsetning til lokale forhandlinger. Økonomisk ramme for tariffoppgjøret fremstilles slik: Lokale forhandlinger 1 % av lønnsmassen til lokale forhandlinger for ansatte i kap. 4, med virkningsdato Side21

22 Det er lagt føringer på den lokale potten; ledere i HTA kap. 4B og 4C bør prioriteres. Generelt tillegg Til ansatte med stilling i HTA kap. 4 gis et generelt tillegg på 2,15 % av den enkeltes grunnlønn pr , minimum kr 8 500,-. Det gis dessuten egne sentrale tillegg til enkelte stillinger, varierende fra kr 2 000,- til kr ,-. Virkningsdato for de sentrale tilleggene er 1. mai Økte minstelønnssatser Alle minstelønnssatsene er regulert tilsvarende de generelle tilleggene. Avhengig av nåværende årslønn kan de sentrale tilleggene variere fra 2,15 % til over 4,5 % i sum. Beregnet årslønnsvekstramme er på 3,34 % for 2014 (inklusive overheng og lønnsglidning) tilsvarende ramme som er blitt framforhandlet i Staten og i Oslo kommune. Øvrige endringer i Hovedtariffavtalen Det er få endringer både i fellesbestemmelsene og i lønnskapitlene (kap. 3, kap. 4 og kap. 5). Meklingsforslaget inneholder informasjon om innføring av nytt lønnssystem pr Det er for øvrig foretatt små redaksjonelle endringer. SFS 2213 Undervisningspersonalet for kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring Særavtalen er endret på flere punkter, spesielt gjelder dette arbeidstid, arbeidsåret og livsfasetiltak. Bl.a. skal arbeidsårets lengde forhandles lokalt. Lærerne får i utgangspunktet en arbeidstid på skolen med 7,5 timer pr. dag, såfremt de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende. Årsrammene for undervisning i de enkelte fag er uendret. Årsverket på 1687,5 timer er uendret. Med 7,5 time tilstedeværelse i 196 dager vil lærerne være på skolen i 1470 timer. Av disse settes 1200 timer til undervisning, for-/etterarbeid og faglig ajourføring. Øvrig tid på skolen skal benyttes til faglig arbeid knyttet til undervisning og utvikling og samarbeid. Resterende 217,5 timer av årsverket som ikke forutsettes utført på skolen, disponeres av den enkelte lærer til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. De sentrale parter har utarbeidet en veileder til avtalen, til bruk lokalt. Fylkesrådmannens vurdering Økonomien i oppgjøret er etter fylkesrådmannens vurdering i tråd med forventningene, og rammen på oppgjøret ligger innenfor budsjett i Østfold fylkeskommune. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til den faktiske kostnaden for fylkeskommunen, idet vi har mange ansatte i de stillingsgrupper som har fått de største sentrale tilleggene. Virkningen av dette er ikke mulig å beregne før etter at et evt. resultat er iverksatt. Balansen mellom sentralt og lokalt tillegg kunne vært bedre, slik fylkeskommunen også har gitt innspill om. Det hadde vært ønskelig med en større lokal pott for å gi et reelt lokalt handlingsrom. Den sentrale føringen om at ledere i kap. 4 må prioriteres er etter fylkesrådmannens vurdering helt nødvendig. Når det gjelder forslag til ny arbeidstidsavtale gjennom SFS 2213 er fylkesrådmannens vurdering at handlingsrommet for arbeid med en bedre skole er økt. Bruker man noe mer tid 2 Side22

23 før og/eller etter skoleåret til individuell og felles kompetansebygging, planlegging, evaluering og pedagogisk refleksjon, vil lærerne være mer tilgjengelig for både elever, kolleger, ledelse og foreldre i skoleåret. For å få til en endring lokalt avhenger dette av god ledelse og godt samarbeid mellom ledelse og lærere. Gode skoler kjennetegnes blant annet av at lærere og ledere har felles verdier og holdninger til pedagogisk arbeid. Og god skoleledelse kjennetegnes blant annet av evne og vilje til å samarbeide og å få kollegiet til å trekke i samme retning. Avtalen forutsetter lokal enighet på mange punkter. Fylkesrådmannen vil avvente resultatet av uravstemningen før det tas initiativ til lokale drøftinger på fylkesnivå. Med bakgrunn i resultatet fra disse drøftingene kan den enkelte skole finne sin praktisering av avtalen. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Østfold fylkeskommune følger KS anbefaling og stemmer JA til Riksmeklerens forslag til tariffrevisjon pr Fylkesutvalgets vedtak vedlagt fylkesrådmannens saksforelegg oversendes KS som Østfold fylkeskommunes tilbakemelding på løsningsforslaget/resultatet Sarpsborg, 10. juni 2014 Atle Haga fylkesrådmann Birgit Hansen personaldirektør 3 Side23

24 Saksnr.: 2011/7561 Løpenr.: 40581/2014 Klassering: 233 Saksbehandler: Hans Jørgen Gade Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2014 Orientering. Nytt inntektssystem for fylkeskommunene Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken I forbindelse med Kommuneproposisjonen for 2015 presenterte Kommunal og Moderniseringsdepartementet (KMD) nytt inntektssystem for fylkeskommunene. Det nye inntektssystemet bygger på både Borge-utvalgets NOU fra 2005, forskningsrapporter fra flere forskningsmiljøer og KMDs egne analyser i samarbeid de andre fagdepartementene. Kommunesektoren finansieres i hovedsak gjennom frie inntekter, dvs. rammetilskudd og skatt. De frie inntektene fordeles mellom fylkeskommunene gjennom inntektssystemet. Det er disse inntektene fylkeskommunene har til disposisjon for å drive basisfunksjonene i fylkeskommunene; videregående opplæring, fylkesveier, kollektivtransport og tannhelsetjenester. En av de overordnede målsetningene med inntektssystemet er å utjevne fylkeskommunenes økonomiske forutsetninger for å kunne tilby innbyggerne likeverdige og gode tjenester over hele landet. Dette betyr ikke at fylkeskommunene skal ha like inntekter, men at fylkeskommunene skal kompenseres for demografiske forskjeller, ulik geografi og andre mer eller mindre upåvirkbare forhold som gjør at kostnadene ved å tilby tjenester til innbyggerne varierer mellom fylkeskommunene. Inntektssystemet er derfor utformet med sikte på å kompensere fullt ut for variasjoner i utgiftsbehov, og delvis å utjevne variasjoner i skatteinntekter mellom fylkeskommuner. I tillegg gis det et eget tilskudd til de tre nordligste fylkeskommunene (Nord-Norge-tilskuddet), og deler av rammetilskuddet gis som skjønnstilskudd fordelt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Inntektssystemet for fylkeskommunene ble innført i 1986, og den siste store omleggingen skjedde i forbindelse med Rattsøutvalgets gjennomgang i 1996/1997 (NOU 1996: 1 og NOU 1997: 8). Det har vært mindre endringer i kostnadsnøklene etter Rattsøutvalgets gjennomgang, men store deler av dagens inntektssystem baserer seg på analyser og tallmateriale som er minst 20 år gamle. Når det går så lang tid mellom hver gang kostnadsnøklene oppdateres, kan det oppstå skjevheter og urettferdigheter Side24

25 fylkeskommuner i mellom. Både av hensynet til tjenestetilbudet i fylkeskommunene, og for legitimiteten til systemet, er det viktig at kostnadsnøklene nå oppdateres. Helt siden innføringen av inntektssystemet i 1986 har det vært et grunnleggende prinsipp at kommunesektoren kun skal kompenseres for ufrivillige etterspørsels- og kostnadsforhold i tilknytning til de fylkeskommunale tjenestene. Ufrivillige kostnadsforskjeller er objektive forhold utenfor den enkelte fylkeskommunes kontroll, som fylkeskommunen i prinsippet ikke skal kunne påvirke. I det påfølgende gis det en nærmere omtale av de enkelte kostnadsnøklene og utslagene for Østfold fylkeskommune, samt bakgrunn for noen av utslagene. Om de ulike nøklene i inntektssystemet Videregående opplæring Dagens delkostnadsnøkkel for videregående opplæring består av to kriterier: innbyggere år (77,5 pst. av delkostnadsnøkkelen) og søkere til yrkesfaglige utdanningsprogrammer (22,5 pst. av delkostnadsnøkkelen). Førstnevnte kriterium gir et uttrykk for etterspørsel etter videregående opplæring. Sistnevnte kriterium ivaretar kostnadsforskjeller mellom yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer, siden det har vært gjennomgående dyrere å gi videregående opplæring til elever ved yrkesfaglige utdanningsprogrammer enn til elever ved allmennfaglige utdanningsprogrammer. Den nye delkostnadsnøkkelen består av tre kriterier: innbygger år (79,6 pst av delkostnadsnøkkelen, søkere til høykostnads utdanningsprogrammer inkludert søkere til musikk, dans og drama (18,2 pst av delkostnadsnøkkelen) og reiseavstand (2,2 pst av delkostnadsnøkkelen. Utslaget for Østfold fylkeskommune knyttet til den nye delkostandsnøkkelen for videregående resulterer isolert et trekk på kr 39,3 mill. Trekket relaterer seg til at Østfold fylkeskommune ligger under gjennomsnittet både hva gjelder åringer, andel søkere til høykostnads utdanningsprogrammer og reiseavstand. Departementet har også analysert om ulike sosiale kriterier kan ha effekt på utgifter til videregående opplæring. Analysene viser ingen utslag av ulike sosiale kriterier som arbeidsledige, skilte/separerte, dødelighet, lav inntekt, utdanningsnivå, innvandrere etc. på utgifter til videregående opplæring, heller ikke på utgifter til spesialundervisning isolert. Fylkesveier Dagens sektornøkkel for fylkesveier ble sist revidert i Nøkkelen består av to kriterier, der vedlikeholdskostnader vei utgjør 67 pst. av nøkkelen og reinvesteringskostnader til vei utgjør 33 pst. Den innbyrdes vektingen ble bestemt av hvor stor andel de i gjennomsnitt utgjorde av fylkeskommunenes utgifter til veiformål. Den nye veinøkkelen består fylkesfaktor for drift og vedlikehold (MOTIV) (76,6 pst), innbyggertall (11,7 pst) og veilengde (11,7 pst). Isolert vinner Østfold fylkeskommune kr 1,2 mill på endringen. Kollektivtransport 2 Side25

26 Den første kostnadsnøkkelen for kollektivtransport basert på objektive kriterier ble innført i Før 1987 var det statens fordeling av tilskudd til lokale ruter som lå til grunn for kostnadsnøkkelen. Formålet med kostnadsnøkkelen som ble innført i 1987 var å finne objektive kriterier som forklarte den historiske fordelingen av statstilskudd. Kostnadsnøkkelen for lokale ruter var den eneste nøkkelen der Rattsø-utvalgets anbefalinger ikke ble fulgt opp av daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet. Dagens kostnadsnøkkel for lokale ruter bygger på analyser gjort av Kommunal- og arbeidsdepartementet i forbindelse med oppfølgingen av Rattsø-utvalgets innstilling. Kostnadsnøkkelen har ligget fast siden I nøkkelen for kollektivtransport er et skille mellom utgifter til buss/bane og båt/ferge, siden det er store forskjeller i den fylkesvise fordelingen når det gjelder utgifter til buss/bane og utgifter til båt/ferge. Utgifter til transport av funksjonshemmede er behandlet som en del av utgiftene til buss/bane. Buss og bane Den nye kostnadsnøkkelen for buss og bane består hhv av kriterier for: innbygger pr km offentlig vei (39,8 pst), innbyggere bosatt spredt (44,2 pst) og innbyggere 6-34 år (15,9 pst). Båt og ferge Denne nøkkelen bygger på fylkeskommunenes samlede utgifter til båt og ferge. Isolert vinner Østfold fylkeskommune kr 7,7 mill på den den nye samferdselsnøkkelen. Denne gevinsten kan forklares med at flere ordninger som tidligere ble fordelt særskilt nå er innlemmet i systemet. Tannhelse Dagens kostnadsnøkkel for tannhelse består utelukkende av alderskriterier, og ble sist revidert av Rattsø-utvalget i Alderskriteriene ble valgt for å fange opp aldersfordelingen til brukerne av den offentlige tannhelsetjenesten. Av alderskriteriene er det innbyggere i aldersgruppen år som har den høyeste kostnadsvekten (44,7 pst). Den nye delkostnadsnøkkelen for tannhelse består av 4 kriterier: innbygger 1 18 år (78,1 pst.), innbyggere år (7,4 pst), psykisk utviklingshemmede over 18 år (2,8 pst) og eldre, langtidssyke, uføre i institusjon og hjemmesykepleie (11,8 pst). Isolert vinner Østfold fylkeskommune 3,5 mill på endringene i denne nøkkelen. Sammenvekting Felles for alle sektornøklene er at de vektes sammen på bakgrunn av den enkelte sektors andel av fylkeskommunenes samlede netto driftsutgifter, gjennomsnitt for perioden Sammenvektingen i dagens kostnadsnøkkel baserer seg på tall fra 1994, og gjenspeiler daværende ressursbruk på de ulike sektorene. Her har bildet endret seg en del fram til i dag. Dette gir omfordelingseffekt utover selve endringen av kriterier og vekter. Dermed kan ikke tallene presentert knyttet til endringene presentert foran utenvidere summeres for å få det som er lagt til grunn for fylkeskommunens trekk, slik det fremkommer i Kommuneproposisjonen. Både nye vekter og nye kriteriedata må hensyntas. Skatteutjevning 3 Side26

27 Dagens modell for skatteutjevning mellom fylkeskommunene, der fylkeskommuner med skatteinntekter under 120 pst. av landsgjennomsnittet for skatt per innbygger får kompensert 90 pst. av differansen mellom eget skattenivå og 120 pst. av landsgjennomsnittet, er i all hovedsak god til å løfte skattesvake opp i inntektsnivå. Modellen har imidlertid noen uheldige effekter knyttet til at hele utjevningen finansieres ved at det trekkes et likt beløp per innbygger for alle fylkeskommunene, uavhengig av fylkeskommunens skattenivå. Fylkeskommuner med skatteinntekter mellom 100 og 120 pst. av landsgjennomsnittet får beholde lite av sin merskatt over landsgjennomsnittet, noe som skyldes at trekket for finansieringen nesten vil tilsvare tillegget de får i utjevningen. Fylkeskommuner med skatteinntekter over 120 pst. av landsgjennomsnittet, dvs. Oslo, vil beholde en større prosentvis del av egen skatteinngang i og med at de kun trekkes for finansieringen. Dermed er insentivene for å øke egne skatteinntekter svake for fylkeskommuner med skatteinntekter mellom 100 og 120 pst. av landsgjennomsnittet, mens insentivene er sterke for fylkeskommuner med høye skatteinntekter. Departementet foreslår en overgang til symmetrisk skatteutjevning for fylkeskommunene. Dette vil innebære at fylkeskommuner med skatteinntekter per innbygger under landsgjennomsnittet kompenseres med en gitt prosentvis sats i forhold til landsgjennomsnittet, mens fylkeskommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet trekkes med samme prosentvise sats i forhold til landsgjennomsnittet. Sammenlignet med dagens modell vil fylkeskommuner med høye skatteinntekter bidra mer i skatteutjevningen, samtidig som fylkeskommuner med skatteinntekter mellom 100 og 120 pst. av landsgjennomsnittet vil få beholde mer av egen skatteinngang. Fylkeskommunene får dermed mer like insentiver. Flertallet av fylkeskommunene har skatteinntekter under landsgjennomsnittet. For at skattesvake fylkeskommuner ikke skal tape på omlegging til symmetrisk modell, må graden av utjevning fremdeles være høy. Departementet foreslår at utjevningsgraden i den symmetriske modellen settes til 87,5 pst. Østfold fylkeskommune kommer omtrent ut med samme inntektsutjevning som med dagens system. Dette skyldes at Østfold, som de fleste andre ligger under landsgjennomsnittet for skatt pr innbygger, ligger svært nær den foreslåtte utjevningsgraden i den nye modellen. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener at en gjennomgang av inntektssystemet var på høy tid, da mye av det tallmaterialet som dagens system bygger på er svært gammelt (fra 1991). Noe som betyr at inntektssystemet ikke gjenspeiler den tjenesteproduksjonen som fylkeskommunene har ansvar for i dag. Inntektssystemet fokuserer på inntektene fylkeskommunene har til disposisjon for å drive basisfunksjonene i fylkeskommunene; videregående opplæring, fylkesveier, kollektivtransport og tannhelsetjenester. Fylkeskommunenes økonomiske forutsetninger utjevnes ved å kompensere for demografiske forskjeller, ulik geografi og andre mer eller mindre upåvirkbare forhold. Fylkesrådmannen vil peke på to forhold spesielt som er viktige for Østfold: Det første er at fordelingen er relatert til det tjenestetilbudet som fylkeskommunen har ansvar for, og dermed ikke fanger opp rollen som regional utviklingsaktør. Østfold fylkeskommune har vært blant de fylkeskommunene som har fått minst midler til dette, og 4 Side27

28 reduksjonen i statsbudsjettet for 2014, samt redusert utbytte fra Østfold Energi, legger økt press på dette området. I tillegg er Østfold fylkeskommunen den av fylkeskommunene som mottar minst i skjønnstilskudd pr innbygger (kun Akershus som ikke mottar skjønnsmidler får mindre): I følge KMS skal skjønnstilskuddet: «Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere fylkeskommuner for spesielle lokale forhold som ikke blir fanget opp av de øvrige elementene i inntektssystemet.» I 2010, etter at størstedelen av skjønnsmidlene ble innlemmet i det ordinære rammetilskuddet, har Østfold fylkeskommune mottatt kr 8 mill. Oppsummert mener fylkesrådmannen at den beste muligheten til å øke de frie inntektene er å fokusere særlig på behovet for midler til regional utvikling, som ikke omfattes av inntektssystemet og mer skjønnsmidler. En slik fokusering begrunnes med at så lenge befolkningsdata, reiseavstander, veilengder teller tungt i inntektssystemet vil Østfold komme ut med lave inntekter knyttet til lave andeler i disse kriteriene. Sarpsborg, 16. juni 2014 Atle Haga fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør 5 Side28