Regionale utviklingstrekk. Rogaland 2016

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regionale utviklingstrekk. Rogaland 2016"

Transkript

1 Regionale utviklingstrekk 216 fylkeskommune april 216

2

3 Innledning Regionale utviklingstrekk 216 inneholder en oversikt over utvikling i innen viktige samfunnsområder som demografi, samferdsel, kompetanse og næringsutvikling. Rapporten gir oppdatert informasjon om utvikling innen disse områdene, og bidrar som kunnskapsgrunnlag i utarbeidelse av regionalpolitiske mål og strategier. Christine Haver regionalplansjef Kontaktpersoner: Kari Jøsendal Torbjørn Rathe Regionale utviklingstrekk 216, 3

4

5 Innhold 1 Demografi og befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Innvandring til Flytting By og tettstedsutvikling Boligbygging Befolkningsframskrivninger Boligbehov Folkehelse 2 Arbeidsmarked Sysselsetting og arbeidsledighet Pendling 3 Kompetanse Gjennomføring videregående opplæring 4 Innovasjon og FoU Forskningsaktivitet i Resultater av FoU 5 Næringsutvikling Næringsstruktur Jordbruk og havbruk 6 Samferdsel Reisevaner Trafikk 7 Vannforvaltning Vannkvalitet Miljømål 8 Likestilling Likestilling Regionale utviklingstrekk 216, 5

6 1 Demografi og befolkningsutvikling Befolkningsveksten i 215 var den laveste siden 21. Prosentvis vekst for hele fylket var på,8 prosent. Tilsvarende tall for 214 var 1,5 prosent og i 213 var veksten på 1,7 prosent. 1.1 Befolkningsutvikling 1. januar 216 hadde en befolkning på personer. Befolkningsveksten i fylket var på 3873 personer. Dette er en vekst på.8 prosent i 215. Svak nedgang i antall fødte sammenlignet med perioden Antallet døde i 215 var omtrent på samme nivået som året før. Befolkningsoverskuddet, den naturlige befolkningsveksten, utgjorde 82 prosent av den totale befolkningsveksten i i 215. Nettoinnflyttingen gikk kraftig ned i forhold til 214. Tabell 1.1: Befolkningsutvikling i kommunene Folketall 215 Vekst 214 Folketall 216 Vekst 215 Dalane , , Eigersund , ,2 Sokndal 3 39, ,1 Lund 3 247, ,1 Bjerkreim , ,3 Jæren , , Sandnes , ,6 Stavanger , ,4 Hå , ,3 Klepp , ,2 Time , ,5 Gjesdal , ,2 Sola , ,5 Randaberg , ,7 Ryfylke , ,4 Forsand , ,5 Strand , ,6 Hjelmeland , ,7 Suldal 3 892,3 3 93,3 Sauda , , Finnøy , ,4 Rennesøy 4 794, ,3 Kvitsøy 534, ,9 Haugalandet , ,6 Haugesund , ,1 Bokn 865 -,3 865, Tysvær , ,6 Karmøy 42 62, ,3 Utsira 26-2,4 2-2,9 Vindafjord 8 765, , , ,8 Hele landet , ,9 KIlde: SSB 6 Regionale utviklingstrekk 216,

7 Tabell 1.2: Befolkningsutvikling i Fødte Døde Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst Folketall Kilde: SSB Laveste befolkningsvekst siden 21 Per 1.januar 216 hadde innbyggere. Dette utgjør en befolkningsvekst på,8 prosent i 215. Veksten er lavere enn de siste årene og skyldes lavere netto innvandring fra utlandet og lavere netto innenlandsk utflytting. Tabell 1.1 viser at befolkningsveksten i fylket var lavere i 215 enn i 214, henholdsvis,8 prosent i 215 mot 1,5 prosent i 214. Av de fire regionene i hadde Jæren den største befolkningsveksten på 1, prosent, mot 1,7 prosent i 214. Ryfylke hadde en befolkningsvekst på,4 prosent i 215, og 1,1 prosent i 214. Tilsvarende tall for Haugalandet er en økning på,6 prosent i 215, og 1, prosent i 214. Dalane har en marginal befolkningsnedgang i 215 mot,7 prosent vekst i 214. Blant kommunene er det kun Gjesdal og Finnøy som i 215 som hadde en befolkningsvekst på over to prosent. Seks kommuner hadde en befolkningsnedgang; Lund, Bjerkreim, Hjelmeland, Sauda, Kvitsøy og Utsira. Sauda Haugesund Vindafjord Suldal Tysvær Utsira Karmøy Finnøy Bokn Hjelmeland Rennesøy Kvitsøy Randaberg Strand Stavanger Forsand Sola Sandnes Klepp Gjesdal Time Befolkningsvekst 215 Bjerkreim Befolkningsnedgang Hå -,5 %,5-1 % 1-1,5 % mer enn 1,5 % Eigersund Lund Sokndal Figur 1.1: Befolkningsvekst 215 Kilde: SSB 1 Befolkningsvekst i, Fødselsoverskudd Netto innvandring Netto innenlands flytting Figur 1.2: Befolkningsvekst i Kilde: SSB Regionale utviklingstrekk 216, 7

8 Nettoinnflytting og nettoinnvandring er et av tolv fylker i Norge i 215 som har registrert innenlandsk nettoutflytting. Nettoutflyttingen var på 25 personer i 214 mens den var på 1124 personer i 215. Dette er høyeste nettoutflyttingen av fylkene i landet. (Asylsøkere som ikke har fått oppholdstillatelse i Norge, som ikke er registrert som bosatt i folkeregisteret, er ikke registrert som innvandrere) Netto innvandring fra utlandet var i 215 på 1844 personer. Dette er det laveste siden 25. Se figur 1.2 Store regionale forskjeller Figur 1.3 viser befolkningsutviklingen i de fire regionene. Mens Jæren hadde en befolkningsøkning siden 2 på nesten 7 personer, noe som utgjør 29 prosent, hadde Dalane en økning på 2165 innbyggere. Det utgjør 9,6 prosent befolkningsvekst. Aldrende befolkning Små barnetall i mellomkrigstiden førte til at andelen eldre var i kontinuerlig nedgang fra begynnelsen av 199 tallet fram til 21. Etter hvert som de store barnekullene etter andre verdenskrig blir pensjonister vil antallet eldre stige både i og i resten av landet. Figur 1.4 viser befolkningen i i år 2, 28 og 215 fordelt på fire aldresgrupper Figur 1.3: Befolkningsutvikling i regionene Kilde: SSB/Panda Befolkningsutvikling - regioner 2, 28 og Befolkningsutvikling i fordelt på aldersgrupper - 2, 28 og Haugalandet Ryfylke Jæren Dalane Figur 1.4: Befolkningsutvikling i. Fordelt på alder Kilde: SSB/Panda Regionale utviklingstrekk 216,

9 1.2 Innvandring til Hvem er egentlig en innvandrer? En innvandrer er en person som selv har innvandret til Norge, og som er født i utlandet av utenlands fødte foreldre. En person på kortvarig opphold (under 6 måneder) og asylsøkere uten oppholdstillatelse regnes ikke som innvandrere i denne statistikken. I perioden etter 25 har sammensetningen av befolkningsvekst i endret seg. Frem til 26 utgjorde fødselsoverskudd det største bidraget til befolkningsveksten. Fødselsoverskudd er differansen mellom antallet som er levendefødte (også kalt naturlig folketilvekst) og døde. Etter 26 utgjør innflytting mesteparten av befolkningsveksten. Denne innflyttingen er hovedsakelig et resultat av økt innvandring. Figur 1.5 viser at netto innvandring, i perioden 26 og 214 lå på mellom 4 og 6 personer. I 215 var netto innvandring redusert til i underkant av 2 personer. 1.januar 216 var det registrert til sammen 8382 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i. Se figur % Utenlandsk befolkning i Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 26 % 6 % 9 % 8 % 41 % Norden EU (utenom Norden) Europa (utenom EU) Afrika Arbeidsinnvandring Nivået på innvandringen varierer i takt med utviklingen på det norske arbeidmarkedet og med den økonomiske utviklingen i andre land. Innvandrere fra EU, utenom Norden, er den største gruppen med hele 41 prosent. Figur 1.7 med innvandring til hele landet fordelt på innvandringsgrunn viser dette tydelig. EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked med fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. I 24 ble EU utvidet med 1 nye land, bl.a. Polen og de baltiske landene, og i 27 ble også Bulgaria og Romania med. Innvandringsstatistikken viser at disse landene var blant de som bidrog mest til økt arbeidsinnvandring til. Figur 1.8 viser den geografiske fordelingen av innvandrebefolkningen i. Jær-regionen har nærmere 59 innvandrere. Dette tilsvarer 76 prosent av alle innvandrere i fylket. Asia Nord- og Mellom- Amerika Figur 1.9: Utenlandsk befolkning, fordelt på nasjonalitet Figur 1.5: Innvandring og utvandring og nettoinnvandring Figur 1.6: Antall innvandrere i Innvandring og utvandring til Innvandring Utvandring Netto innvandring Innvandring til Norge etter innvandringsgrunn Arbeid Familie Flukt Utdanning Figur 1.7: Innvandrere etter innvandringsgrunn Utenlandsk befolkning i 215 Haugalandet Ryfylke Jæren Dalane Antall innvandrere i Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Figur 1.8: Utenlandsk befolkning, fordelt på regionene Regionale utviklingstrekk 216, 9

10 1.3 Flytting Flytting mellom regionene Tabell 1.3 viser flyttingen internt i fylket i 214. Det er 36 flere personer som har flyttet fra Jæren til Ryfylke enn motsatt, og 23 flere fra Jæren til Haugalandet enn motsatt vei. Nettoflyttetallene er så lave at det ikke er grunnlag for å si at dette er en trend. Figur 1.1 viser de to siste års innflytting fra utlandet og utflytting til andre deler av Norge. Figur 1.11 viser nettoflytting til siden 198. Flytting til til fra utlandet fra til andre deler av Norge Tabell 1.3. Flytting i og mellom regionene, 214 Dalane Jæren Ryfylke Haugalandet Dalane Jæren Ryfylke Haugalandet Kilde: SSB/Panda Nettoflytting Figur 1.11: Nettoflytting til siden 199 Figur 1.1: Flytting til, 214 og 215 Innenlands flytting I 215 var det en økt netto innenlands utflytting fra. Mens innflyttingen var på 6475 personer, som er litt over gjennomsnittet siden 2, var utflyttingen på 7599 personer, som er det høyeste tallet siden 2. Dette resulterte i en netto innenlands utflytting på 1124 personer. (figur 1.12) Netto innenlandsk flytting Redusert innvandring fra utlandet Innvandringen fra utlandet i 215 var på 636, det laveste tallet siden 26. Kombinert med den største utvandringen på 2-tallet (4516), resulterte dette i en netto innvandring til fylket på Dette er det laveste tallet siden 25. (figur 1.13) Figur 1.12 Netto innenlands flytting til siden Netto innvandring Figur 1.13: Netto innvandring til siden 2 1 Regionale utviklingstrekk 216,

11 1.4 By og tettstedsutvikling Tettsteder i Totalt var det i 186,4 km 2 tettstedsareal i i 215. Omlag av fylkets innbyggere bodde innenfor dette arealet, noe som utgjorde 87,3 prosent av det totale innbyggertallet. Jæren har den høyeste andelen (92,8 prosent) mens Ryfylke har den laveste andelen i tettbygde strøk (59,3 prosent). Befolkningstettheten øker også innenfor tettstedene. I 215 var den på 2185 bosatte pr. km 2. Dette er en økning fra 2174 bosatte pr. km 2 året før. Se figur Jordbruk 5 % Skog 6 % Arealbruk tettsteder i 215 Annen bebyggelse 17 % Veg 18 % Annet ubebygd areal 4 % Boligbebygge lse 39 % Næring/ tjenesteyting 11 % Areal til boligformål dominerer arealbruken i tettstedene. I utgjør boligarealet 39 prosent av tettstedsarealet. Kategorien Annen bebyggelse inkluderer både offentlig bebyggelse og grøntarealer. Se figur Andel av befolkningen i tettbygd strøk , 92,8 87,3 9, 83,7 8, 71,8 7, 59,3 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Jæren Haugalandet Dalane Ryfylke Figur 1.14: Andel av befolkningen i tettbygd strøk Kilde: SSB Figur 1.15: Arealbruk i tettsteder Kilde: SSB Randaberg Spredt arealbruk i storbyområdet I perioden 23 til 214 har det vært stor utbygging i storbyområdet som ikke er godt samordnet med transportsystemet. Andelen boliger og sysselsatte som er lokalisert innenfor influensområdet til et senter, og/eller en hovedrute for kollektivtransport, har blitt redusert. Kvernevik Revheim Madla Tasta Hundvåg Stavanger For å bøte på konsekvensene av etablering av boliger, arbeidsplasser og besøksintensive virksomheter utenfor hovedrutene for kollektivtransport, er det opprettet et utstrakt kollektivtilbud med mange ekstraruter. Ruteproduksjonen ligger høyt i europeisk sammenheng. Figur 1.16 viser at spesielt andel sysselsatte har blitt redusert både i senter- og analyseområdene i forhold til kommunene totalt. Tananger Hillevåg Mariero Jåttåvågen Gausel Andel boliger og sysselsatte i senter- og analyseområder totalt - i forhold til bykommunene totalt (prosent) Senterområder Analyseområder Sola Lura Sandnes Vatne Senterområder Busway / stasjoner Storbyområde Ganddal Boliger Sysselsatte Figur 1.16: Andel sysselsatte/boliger i senter (Nord-Jæren) Figur 1.17 Analyseområder Kilde: RFK Regionale utviklingstrekk 216, 11

12 1.5 Boligbygging Boligbygging I 214 ble det ferdigstilt mer enn 41 boliger i. Fra 2 har det vært en jevn økning i boligbyggingen i fylket med en ferdigstillelse på omlag 3-4 boliger i året. Unntaket var årene der spesielt Jærregionen hadde en markant nedgang. Det ble bygget færrest boliger i 21. Da ble det bygget totalt 2325 boliger og Jærregionen, med 1389 boliger, hadde en andel på kun 6,1 prosent av boligbyggingen i fylket. Se figur Boligbygging sden Dalane Jæren Ryfylke Haugalandet Figur 1.18: Boligbygging siden 1991 Kilde: SSB/Panda Boligstruktur Det er i dag nærmere 2 boliger i. Av disse er nesten 6 prosent eneboliger, men andelen reduseres. Siden 2 har gjennomsnittlig 33,6 prosent av nye boliger vært eneboliger. Og i 214 ble det bygd 112 eneboliger, noe som utgjorde 27,2 prosent av nye boliger. Blokkbebyggelse er nå boligtypen det byggest mest av. I 214 ble det bygd 223 blokkleiligheter. Dette utgjorde 49,1 prosent av boligbyggingen i fylket. Se figur Boligbygging i fordelt på bygningstyper Blokk Rekke / tomannsb. Enebolig Boligpriser Fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år har prisene på eneboliger og blokkleiligheter gått opp med henholdsvis 1,8 og 1,7 prosent. Småhus hadde en prisvekst på 1,4 prosent i den samme perioden. I Stavanger sank boligprisene mest: 3,1 prosents reduksjon i denne perioden. Se figur 1.2. Fra 1. kvartal 215 til 1. kvartal 216 steg boligprisene i Oslo og Bærum med 9,4 prosent. Her økte prisene på blokkleiligheter og eneboliger i gjennomsnitt med henholdsvis 1,2 og 9,1 prosent, mens småhus hadde en prisøkning på 7,9 prosent. Stavanger og resten av Agder og er de eneste regionene hvor det har vært nedgang i boligprisene det siste året. Her sank prisene i gjennomsnitt respektive 1,2 og 1,9 prosent. I Stavanger var prisnedgangen for alle boligtypene omkring 1 prosent. Figur 1.19: Boligbygging fordelt på bygningstyper Kilde: SSB Boligprisindeks (25=1) 25K1 25K3 26K1 26K3 27K1 27K3 28K1 28K3 29K1 29K3 21K1 21K3 211K1 211K3 212K1 212K3 213K1 213K3 214K1 214K3 215K1 215K3 216K1 Oslo med Bærum Stavanger Bergen Figur 1.2: Boligprisindeks Kilde: SSB 12 Regionale utviklingstrekk 216,

13 1.6 Befolkningsframskrivninger Befolkningsframskrivninger fram mot 24 Befolkningsutviklingen blir direkte påvirket av sysselsettingsutviklingen. I alternativet «høy innflytting» legges den gjennomsnittlige nettoinnflyttingen fra årene 2 til 21 som grunnlag for framtidig nettoinnflytting. I den perioden utgjorde innflyttingen om lag 5 prosent av den totale befolkningsveksten. I alternativet «lav innflytting» legges den gjennomsnittlige nettoinnflyttingen fra årene 1995 til 2 som grunnlag for framtidig nettoinnflytting. I den perioden utgjorde innflyttingen om lag 2 prosent av den totale befolkningsveksten. Folketallet i 1. januar 216 var på personer. De to alternative befolkningsframskrivningene medfører at folketallet i 24 i vil øke med 565 personer i lavalternativet og 625 personer i høyalternativet. Se figur Dette vil medføre en befolkningsvekst på 95 personer i lavalternativet og 155 i høyalternativet. Fremtidig vekst i regionene Det er Jær-regionen som har hatt størst innflytting, spesielt av arbeidsinnvandrere. Det er i denne regionen forskjellen mellom de to framskrivningene, høy og lav vekst, vil bli størst. Figur Figur 1.21: Befolkningsfremskrivning i frem mot Befolkningsframskrivning høy innflytting lav innflytting Statistikk Befolkningsvekst frem mot 24 fordelt på regionene Dalane Jæren Ryfylke Haugalandet Høy vekst Lav vekst Figur 1.22: Befolkningsfremskrivning i regionene frem mot 24 Befolkningsvekst fordelt på alder Andelen eldre vil øke fram mot 24 (se også side 8). Ser vi på aldersgruppen 67+ viser figurene 1.23 og 1.24 at denne gruppen i tidsrommet 2-15 hadde en andel på 11 prosent av total befolkningsvekst. Andelen 67+ har økt til 19 prosent i perioden fra 21 til 215. Frem mot 24 vil andelen 67+ øke enda mer, og mest ved lav innvandring. Dette skyldes at innvandrerbefolkningen er med på redusere gjennomsnittsalderen i fylket. Se figur 1.25 og Befolkningsvekst aldersgrupper % % % % Figur Befolkningsvekst i etter 2, fordelt på alder. Kilde SSB/Panda Befolkningsvekst høy vekst - fordelt på alder Befolkningsvekst aldersgrupper % % % % Befolkningsvekst lav vekst - fordelt på alder % % % % % % % % Figur Fremtidig befolkningsvekst i, fordelt på alder. Kilde SSB/Panda Regionale utviklingstrekk 216, 13

14 1.8 Boligbehov Boligbehov Det er idag nærmere 2 boliger i. Av disse er nesten 6 prosent eneboliger. Med en befolkningsøkning på mellom 95 og 155 personer vil det være behov for mellom 5 og 7 nye boliger i fylket innen 24. Dette innebærer mellom 2 og 3 nye boliger årlig. Behovet for nye boliger er klart størst i Jær-regionen. Der vil behovet være, avhengig av innflyttingen til fylket, mellom 38 og 57 nye boliger. Dette utgjør mellom 75-8 prosent av totalbehovet i fylket. Dagens husholdningsstruktur Husholdning med barn 18 % Annen type husholdning 8 % Par uten barn 23 % Aleneboende 37 % Boligbehov fordelt på regionene Figur 1.28 Dagens husholdningsstruktur Kilde: SSB/Panda Alt. Lav Dalane Boligbehohov frem mot 24 ved høy innflytting Jæren Alt. Høy Ryfylke Haugalandet Annen type husholdning 8 % Figur 1.27 Boligbehov frem til 24, fordelt på regionene Kilde SSB/Panda Husholdning med barn 18 % Par uten barn 31 % Aleneboende 43 % Endringer i husholdningsstrukturer Figur 1.28 viser dagens husholdningsstruktur i. Gruppen aleneboende og par uten barn har økt mest de siste årene. Denne trenden vil forsterkes fram mot 24. Den viktigste årsaken til dette er den sterkt økende andel eldre i befolkningen. Dette kommer tydelig frem i figur 1.23 og 1.24 som viser veksten de siste 15 år fordelt på alder. Aldersgruppen 67+ vil utgjøre mellom 35 og 54 prosent av befolkningsøkningen frem til 24 (figur 1.25 og 1.26). Forskjellen kan forklares med at ved lav innvandring vil veksten i andelen 67+ reduseres. Dette gjenspeiles i behovet for nye boliger. Figur 1.29 og 1.3 viser behovet for nye boliger brutt ned til husholdningstyper. Der ser vi at boligbehov til aleneboende og par uten barn tilsammen utgjør mellom 74 og 83 prosent av totalbehovet. Figur 1.29 Boligbehov ved høy innflytting Kilde: SSB/Panda Boligbehohov frem mot 24 ved lav innflytting Husholdning med barn 11 % Par uten barn 36 % Annen type husholdning 6 % Aleneboende 47 % Figur 1.3 Boligbehov ved lav innflytting Kilde: SSB/Panda 14 Regionale utviklingstrekk 216,

15 1.9 Folkehelse Helse i alt vi gjør, og utjevning av sosiale helseforskjeller Folkehelse omfatter alle faktorer som direkte eller indirekte påvirker befolkningens helsetilstand, trivsel og velvære. Dette innebærer at de aller fleste temaene som berøres i dette heftet er relatert til folkehelse i større eller mindre grad. Denne erkjennelsen, at svært mye av det vi gjør har helsekonsekvenser, er et sentralt poeng i folkehelsearbeidet. Helsetilstanden er ujevnt fordelt i befolkningen, og de som er nederst på den sosiale rangstigen har ofte de største problemene. Utjevning av denne skjevfordelingen er et viktigmål i folkehelsearbeidet. For å oppnå en styrking av folkehelsen og en utjevning av sosiale helseforskjeller vektlegges en tilnærming hvor alle sektorer er bevisste på helsekonsekvenser og søker å fremme folkehelsen og redusere sosiale helseforskjeller. Dette illustrerer hvordan folkehelse ikke bare er helsesektorens anliggende, men et sektorovergripende ansvar som angår alle som tar beslutninger som kan påvirke folkehelsen, direkte eller indirekte. Ut fra dette kunne folkehelsekapitlet godt vært fordelt ut over hele dette heftet. Vi har imidlertid valgt å utarbeide et eget kapittel om folkehelse hvor vi trekker fram noen få faktorer som illustrerer deler av folkehelsesituasjonen i. Disse er fysisk aktivitetsnivå og røyking, hvor har tydelig forbedringspotensial, samt noen indikatorer på psykisk og somatisk helse, kosthold, egenvurdert helse og tannhelse. Å trekke fram enkeltfaktorer på denne måten gir naturlig nok bare et begrenset inntrykk av totalsituasjonen. En mer omfattende kartlegging er gjort tilgjengelig fra fylkeskommune, og kan lastes ned fra våre nettsider 1. I tillegg til dette anbefaler vi å studere Folkehelseinstituttets helseprofiler. I dette dokumentet kan en imidlertid trekke en del slutninger om folkehelsesituasjonen fra de andre kapitlene også. Kapittel 1, om demografi og bosetting viser for eksempel at har en økende andel eldre, noe som gir grunn til å vente større utfordringer for folkehelsen i framtiden. I kapittel 2 ser vi at har opplevd en kraftig økning i arbeidsledigheten. Dette er negativt for folkehelsen, både fordi arbeidsledige oftere har problemer med den psykiske helsen, og fordi det bidrar til å øke ulikhetene i fylket. Kapittel 3, om kompetanse, ser vi blant annet at det er betydelige regionale variasjoner i hvor mange som fullfører videregående opplæring. Selv om det går bra med de fleste som ikke fullfører innen stipulert tid, er dette en gruppe som i større grad enn de som fullfører opplever helseproblemer og arbeidsledighet. Også samferdsel, presentert i kapittel 6, har stor betydning for folkehelsen. Dette handler blant annet om reisevaner om en ferdes til fots eller med sykkel, men også om hvorvidt vi har en infrastruktur som legger til rette for denne typen ferdsel. Rogalendingene er blant landets minst fysisk aktive, noe som understreker viktigheten av å bygge ut og vedlikeholde en infrastruktur som gjør det lett å bruke beina eller sykkel som alternativ til bil. Hvordan presentere tall om helse? Mange helseproblemer er knyttet til alder, og har en ung befolkning. Det utgjør et dilemma om vi skal presentere tallene slik de faktisk er, eller slik de ville vært hvis vi hadde samme alderssammensetning som landet totalt sett. Det første alternativet kan gi et kunstig godt inntrykk av situasjonen i hvis vi sammenligner med landstotalen, noe som gjør at vi i dette dokumentet velger å presentere tall som er standardisert, dvs. at de gjenspeiler situasjonen slik den ville være hvis vi hadde samme aldersfordeling som landet totalt sett. 1 https://wiki.rogfk.no/groups/folkehelserogaland/wiki/ab2db/oversikt_ over_folkehelsen_i_.html Regionale utviklingstrekk 216, 15

16 Finnmark Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er en av samfunnets beste medisiner, og lavt fysisk aktivitetsnivå bidrar til flere av de viktigste helseutfordringene vi har. Fysisk aktivitet bidrar til å forebygge og i en del tilfeller lindre både somatisk og psykisk sykdom. Sammenlignet med stillesitting kan selv et moderat aktivitetsnivå bidra vesentlig til å bedre helsen. Hverdagsmosjon som å rydde i hagen, leke med barna eller gå en tur kan være tilstrekkelig til å gi en reell forbedring sammenlignet med å sitte stille det meste av tiden. Nordland Nord-Trøndelag Troms Forskning 2 viser at det å gå fra å være inaktiv til i aktivitet kan gi en tilsvarende reduksjon i dødelighet som å slutte å røyke, så vi snakker her om betydelige helsegevinster. Gevinsten forsterkes ytterligere ved enda høyere aktivitetsnivå. Dessverre er fysisk aktivitetsnivå ett av de områdene hvor vi mangler gode data. Tallene som presenteres nedenfor omhandler kun fysisk aktivitet som gjør at en blir andpusten eller svett, og dekker dermed bare et begrenset spekter av fysisk aktivitet. Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge bør være i fysisk aktivitet minst 6 minutter hver dag, mens voksne bør være i fysisk aktivitet minst 15 minutter i uka ved moderat intensitet eller 75 minutter i uka ved høy intensitet 3. Selv et aktivitetsnivå som er under halvparten av dette (3 minutter seks dager i uken) bidrar til betydelig redusert dødelighet sammenlignet med de som er helt stillesittende. For eldre menn kan det å gå fra stillesittende til et slikt aktivitetsnivå redusere risikoen for å dø tilsvarende som om de slutter å røyke. I tillegg til selve aktivitetsnivået, er det nødvendig å vurdere faktorer som påvirker det. En samfunnsmessig infrastruktur som gjør det enkelt med bruk av bil, men vanskelig å gå eller sykle, vil bidra til redusert fysisk aktivitetsnivå. På samme måte kan en arealplanlegging som vektlegger lett tilgang til turterreng, gåavstand til nødvendige funksjoner og tjenester (som butikker og kollektivknutepunkter) og sykkelstier som gjør det enkelt å sykle mellom hjem og jobb/skole bidra til å øke aktivitetsnivået. Hvordan samfunnet planlegger infrastruktur og arealutforming har stor betydning for hvor lett det er for den enkelte å ta sunne valg som å gå til stasjonen eller sykle til jobb, i stedet for å kjøre bil. Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Oppland Sør-Trøndelag Hedmark Hordaland Buskerud Akershus Oslo Telemark Østfold Vestfold Aust- Vest- Agder Agder Figur 1.31: Andel som er fysisk aktiv Figur 1.32: Fysisk aktivitet Andel som er i fysisk aktivitet tre timer eller mer ikke data mindre enn 45% 45-47,5% 47,5-5% over 5% Andel i alderen år som utfører fysisk aktivitet slik at de blir svette og andpustne (212, timer per uke) under én time per uke 29 prosent av respondentene i (personer i alderen år) oppga at de utførte fysisk aktivitet som gjorde dem svette og andpustne mindre en én time i uka i 212. Dette er, sammen med Vest-Agder, det nest høyeste nivået i landet. Samtidig har vi, sammen med Østfold, den nest laveste andelen som er aktive minst tre timer i uka. Det er med andre ord en betydelig andel av befolkningen i som får for lite mosjon. Se figur 1.31 og timer per uke 3 timer i uka eller mer hele landet 2 Se 3 Helsedirektoratet 214: Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet 16 Regionale utviklingstrekk 216,

17 Psykisk helse er et av fylkene som, sett i forhold til befolkningsstørrelsen, har færrest brukere med psykiske symptomer eller lidelser i primærhelsetjenesten. Psykiske symptomer og lidelser er en bred kategorisering som dekker alle psykiske diagnosekoder i ICPC-2- systemet. Her dekkes alt fra lettere angst og depresjoner til alvorlig psykisk sykdom. Det er verdt å merke seg at også demens faller inn under denne kategoriseringen. Siden har en ung befolkning, er det grunn til å mistenke at relativt få personer med demens og andre aldersrelaterte diagnoser bidrar til å trekke ned nivåene. Om vi bare ser på aldersgruppen under 45 år, så har imidlertid lave nivåer også her. Dette peker i retning av at den psykiske helsen i er forholdsvis god, selv om det også er en mulighet for at ulikheter i bruk av helsetjenestene, diagnosepraksis el. kan påvirke resultatene. Se figur 1.33 Somatisk helse Figur 1.34 illustrerer gjennomsnittlig antall brukere i primærhelsetjenesten med hjerte/karsykdommer eller muskel/skjelettplager eller lidelser, per 1 innbyggere, perioden har de tredje laveste nivåene for muskel- og skjelett, men ligger på 15-plass blant fylkene i forhold til hjerte- og karsykdommer 4. Kreftratene i, Norge og den vestlige verden for øvrig har steget betydelig de senere tiårene. Økt alder er en viktig delforklaring, men det er ikke tilstrekkelig til å forklare alt, ikke minst fordi krefthyppigheten øker i alle aldersgrupper. Livsstil spiller en viktig rolle anslagsvis hvert tredje krefttilfelle kan forebygges Brukere i primærhelsetjenesten med psykiske symptomer eller lidelser, per 1 innb., gj.snitt Figur 1.33: Brukere med psykiske symptomer og lidelser år -44 år -74 år år Finnmark Nordland Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Oppland Hedmark Vest-Agder Sør-Trøndelag Buskerud Sogn og Fjordane Hele landet Brukere i primærhelsetjenesten med hjerte/karsykdommer eller muskel- og skjelettplager og -lidelser. Gj.snitt Troms Østfold 162 Folkehelseinstituttet omtaler reduksjon av røyking som det viktigste man kan gjøre for å få ned kreftforekomsten 6. Andelen som røyker er på vei nedover i Norge, men ettervirkningene gjør at vi fortsatt venter en økning i lungekreft blant kvinner, på grunn av at røyking blant kvinner ble vanlig senere enn det ble blant menn. Alkoholforbruket i Norge stiger, noe som bidrar til å øke hyppigheten av kreft i fordøyelsessystemet. Uheldig kosthold, fedme og mangel på fysisk aktivitet bidrar også til økningen i kreftrisiko. Vestfold Aust-Agder Telemark Hele landet Akershus Hordaland Oslo Muskel og skjelett Hjerte og kar Figur 1.34: Brukere med hjerte/karsykdommer 4 Dette resultatet er basert på å bruke aldersstandardiserte tall, som angir nivåene slik de ville være dersom vi hadde samme alderssammensetning som landet totalt sett. De absolutte nivåene er betydelig lavere. 5 https://kreftforeningen.no/forebygging/, Generelt/Fakta-om-kreft-test/Forebygging-og-risiko-/ 6 Folkehelserapporten 214 om kreft Regionale utviklingstrekk 216, 17

18 Røyking Både i og Norge totalt har andel dagligrøykere i alderen år falt betydelig siden årtusenskiftet. For aldersgruppen år ser vi også en nedgang, men den er atskillig svakere, mens i aldersgruppen år ser vi en viss nedgang på landsbasis, men en økning i. Denne økningen skyldes sannsynligvis en overgang av røykere fra aldersgruppen under. Et bekymringsverdig trekk ved utviklingen er imidlertid at mens nedgangen i går noe saktere enn for landet totalt sett. Dette resulterer i et økende gap mellom nivåene i og landet totalt. I landet totalt sett er det en tendens til at flere menn enn kvinner røyker til daglig, men i er det små kjønnsforskjeller i noen perioder er det flere kvinner enn menn som røyker i aldersgruppene og år. For den øverste aldersgruppen er det for lite tilgjengelige data til å si noe om kjønnsforskjeller. Se figur Andel dagligrøykere i alderen år femårige gjennomsnitt Figur 1.35: Andel dagligrøykere Hele landet Inntak av frukt og grønt I 212 oppga 54 prosent av de spurte rogalendingene at de spiste frukt og grønt hver dag, en økning fra 48 prosent i 28. Dette var det tredje høyeste fylkesvise nivået i 212-undersøkelsen. Resultatene sier imidlertid ikke noe om hvor stor andel av kostholdet som er frukt og grønt, bare hvor ofte respondentene spiser noe av det. Et kosthold med en høy andel frukt og grønt bidrar til å forebygge en rekke sykdommer og helseproblemer 7. En studie gjennomført i 212 viser en sammenheng mellom sosioøkonomisk status og kostholdsvaner i Norge. Ungdommer fra familier med god råd og høy kulturell kapital spiser mer frukt og grønt, de spiser oftere frokost og middag, og de har et lavere inntak av snop og sukkerholdig drikke. Velstandsutviklingen i kan sånn sett være en del av forklaringen på de (relativt) høye nivåene. Se figur 1.36 Sogn og Fjordane Buskerud Vestfold Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Oslo Akershus Hordaland Hele landet Hedmark Østfold Nordland Telemark Troms Vest-Agder Nord-Trøndelag Andel som spiser frukt og grønt daglig (212) Oppland Aust-Agder Finnmark Figur 1.36: Andel som spiser frukt og grønt 7 Helsedirektoratet, Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet, 214. Helsedirektoratet, Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, Helsedirektoratet, Oslo, IS-217, Regionale utviklingstrekk 216,

19 Egenvurdert helse 78 prosent av de spurte Rogalendingene svarte i 212 at de hadde god eller meget god helse. Syv prosent svarte at helsen var dårlig eller meget dårlig, mens 15 prosent svarte at helsen var verken god eller dårlig. Nivåene er nærmest identiske med landstotalen. Tallene er aldersstandardisert, noe som innebærer at forspranget normalt har på grunn av den unge befolkningen er korrigert bort. Nivåene har stort sett vært stabile siden målingene startet i 22. Se figur 1.37 Tannhelse Tannhelseutviklingen har de siste årene for vist en solid forbedring. Denne trenden videreføres i 215, med gledelige tall for hele fylket. Mye taler for at Tannhelse s satsning på folkehelse og forebyggende aktivitet, nå virkelig gir resultater. I fjor lå 18-åringene i et stykke bak landsgjennomsnittet, som var på 2 prosent kariesfrie. Totaltallene for landet for 215 er ikke klare, men nivåene blant 18-åringene i har nå steget til 2 prosent. Blant 5-åringene ser vi en viss nedgang, fra 84 til 83 prosent kariesfrie, mens 12-åringene ligger på samme nivå som i 214, med 6 prosent kariesfrie. Andel som vurderer sin egen helse som god eller svært god, 212 (prosent) Nord-Trøndelag Akershus Vest-Agder Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Hordaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo Møre og Romsdal Vestfold Hele landet Troms Østfold Hedmark Nordland Oppland Finnmark Figur 1.37: Egenvurdert helse Andel uten karieserfaring, 215 (prosent) Nord- Nord-Jæren og Ryfylke 5- åringer 12-åringer 18-åringer Stavanger Sandnes Sør-Jæren Landet (214) Nord- Nord-Jæren og Ryfylke Figur 1.38: Andel kariesfri Andel kariesfrie ved 5, 12 og 18 år, Stavanger Sandnes Sør-Jæren 5-åringer 12-åringer 18-åringer Regionale utviklingstrekk 216, 19

20 2 Arbeidsmarked I mars 216 er andelen helt arbeidsledige i 4,7 prosent. Dette er en økning på 58 prosent fra mars 215 Troms Finnmark 2.1 Sysselsetting og arbeidsledighet I følge NAV er det i mars 216 færre som er helt uten arbeid enn i februar. Summen av de som står helt uten arbeid og de som er i arbeidsrettet tiltak gjennom NAV utgjør bruttoarbeidsløsheten. Omlag 138 personer (5,4 prosent) står enten helt uten arbeid eller er i et arbeidsrettet tiltak gjennom NAV i ved utgangen av mars 216. Cirka 3 prosent av helt ledige er mellom 2 og 29 år. I mars 216 viser utviklingen i arbeidsledigheten en positiv trend. Det er litt færre nye som registrerer seg som arbeidssøkere, og det er relativt mange utlyste stillinger. NAV sin statistikk viser at i mars 216 ble 1293 stillinger lyst ut. Dette er en økning på 15 prosent sammenlignet med samme måned i 215. Det er flest ledige stillinger innen helse, pleie og omsorg (444 ledige stillinger), undervisning (139 ledige stillinger), og serviceyrker og annet arbeid (1 ledige stillinger). Innen ingeniør- og Ikt-fag var det 49 utlyste stillinger i mars. Dette er en reduksjon på 12 prosent sammenlignet med samme periode i 215. Samtidig er det en stor økning i utlyste stillinger for akademiske yrker og for butikk- og salgsarbeid. Se figur 2.2. NAV registrerer at stadig flere arbeidssøkere leter etter jobber i andre fylker. Det er også flere arbeidsgivere i andre fylker som tar kontakt med NAV for å finne kandidater fra. NAV presiserer imidlertid at utviklingen i arbeidsledigheten er svært usikker, blant annet fordi det fremdeles er mange bedrifter som melder om oppsigelser og permitteringer. Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Oppland Ledere Undervisning Akademiske yrker Jordbruk, skogbruk og Barne- og ungdomsarbeid Ingen yrkesbakgrunn Meglere og konsulenter Helse, pleie og omsorg Serviceyrker og annet Butikk- og salgsarbeid Reiseliv og transport Kontorarbeid Ingeniør- og ikt-fag Industriarbeid Bygg og anlegg Hedmark Hordaland Buskerud Akershus Oslo Telemark Østfold Vestfold Vest-Agder Aust-Agder Sør-Trøndelag Nordland Nord-Trøndelag Helt ledige februar 216 mindre enn 2,9 % 2,9-3,2 % 3,3-3,6 % 3,7-4,2 % mer enn 4,3 % Figur 2.1 Arbeidsledighet, februar 216 Stillinger utlyst og helt ledige, januar 216 Helt ledige Utlyst, jan Figur 2.2: Arbeidssøkende og ledige stillinger 2 Regionale utviklingstrekk 216,

21 Regionale variasjoner I de fire regionene i er det Nord-Jæren som har høyest prosentandel arbeidsløse med 4,9 prosent. I Dalane er det 4,6 prosent som er arbeidsledige, mens på Haugalandet og i Ryfylke er det henholdsvis 4,5 og 3,4 prosent av arbeidsstyrken som er helt uten arbeid i mars 216. Tabell 2.1 viser antall og andel helt ledige i kommunene i. Ledighet blant utenlandske statsborgere Det var 21 prosent av de helt ledige som kommer fra Øst - Europa, og de fleste av disse har jobbet innen byggog anlegg, industri og innen transportbransjen. Når det gjelder statsborgerskap er 65,43 prosent av totalt antall helt ledige norske, mens 14,82 prosent er fra Polen. Om lag 3,5 prosent av totalt antall ledige kommer fra Litauen, mens 1,18 prosent kommer fra Storbritannia. Tabell 2.2 viser helt ledige per februar 216 fordelt på nasjonalitet. I følge analyser fra NAV er innvandrere overrepresenterte som arbeidsledige og mottar langt mer sosialhjelp enn den øvrige befolkningen. Innvandrere utgjør 16 prosent av befolkningen i. Dermed er ledigheten bortimot tre ganger så høy blant innvandrere som i den øvrige befolkningen. Den store andelen helt ledige innvandrere medfører at det er en utfordring med flyktningestrømmen til Norge. Det er viktig å tilføre disse nødvendig kompetanse slik at de kommer i jobb så raskt som mulig. Tabell 2.1 Helt ledige i fordelt på nasjonalitet. Februar 216 Antall Prosent av arbeidsstyrke Endring fra i fjor Endring Prosent I alt , Eigersund 432 5, Sandnes , Stavanger , Haugesund , Sokndal 75 4, Lund 15 6, Bjerkreim 56 3, Hå 368 3, Klepp 466 4, Time 46 4, Gjesdal 34 4, Sola 72 5, Randaberg 265 4, Forsand 2 3, Strand 327 5, Hjelmeland 44 3, Suldal 15, Sauda 72 3, Finnøy 3 1, Rennesøy 93 3, Kvitsøy 5 1,8 * * 1145 Bokn 17 3, Tysvær 163 2, Karmøy , Utsira * * * * 116 Vindafjord 121 2, Kilde: NAV Tabell 2.2 Helt ledige i fordelt på nasjonalitet. Februar 216 Helt ledige Prosent av totalt ledige Norge ,11 % Polen ,7 % Litauen 445 3,57 % Romania 166 1,33 % Storbritannia 149 1,2 % Tyskland 127 1,2 % Danmark 12,96 % Sverige 15,84 % Andre nasjonaliteter 659 Totalt 1245 Kilde: NAV Regionale utviklingstrekk 216, 21

22 2.2 Pendling I 214 jobbet 56,6 prosent av sysselsatte i i egen bostedskommune personer, det vil si 6,6 prosent av de sysselsatte, pendlet inn fra andre deler av landet. Dette er en svak nedgang siden 213. Da pendlet sysselsatte inn fra andre deler av landet. Figur 2.3 viser andel av de sysselsatte som er bosatt i arbeidskommunen. Utsira topper med en andel på 94,2 prosent, mens Sola har den laveste andelen på 22,8 prosent. Figur 2.4 viser nettopendlingen i 214 fordelt på kommunene. Stavanger har høyest netto innpendling med sysselsatte, mens Karmøy har høyest netto utpendling med 5255 sysselsatte. Økende pendling mot byområdene Nettopendling er differansen mellom de som pendler inn og de som pendler ut fra kommunen. Stavanger, Sola og Haugesund skiller seg klart ut som de kommunene med høyest netto innpendling. Kartene på side 19 viser at mange bosatte i de omliggende kommunene har sin arbeidsplass i disse tre kommunene. Dette gjelder spesielt Karmøy og Tysvær på Haugalandet som pendler til Haugasund, og alle Jærkommunene i tillegg til Sandnes, Strand, Randaberg og Rennesøy som pendler til Sola og Stavanger. Figur 2.6 viser nettopendlingen i byområdene, mens figur 2.5 viser at det er pendling både fra og til den enkelte kommune og fra og til den enkelte region Utsira 1135 Sauda 113 Strand 1111 Sokndal 111 Eigersund 1133 Hjelmeland 1141 Finnøy 1112 Lund 1134 Suldal 1149 Karmøy 1142 Rennesøy 1114 Bjerkreim 1119 Hå 116 Vindafjord 1145 Bokn 1122 Gjesdal 1129 Forsand 113 Stavanger 116 Haugesund 1146 Tysvær 112 Sandnes 1121 Time 112 Klepp 1127 Randaberg 1144 Kvitsøy 1124 Sola 113 Stavanger 1124 Sola 116 Haugesund 116 Vindafjord 1134 Suldal 1144 Kvitsøy 1151 Utsira 1129 Forsand 1145 Bokn 1133 Hjelmeland 1112 Lund 1135 Sauda 1141 Finnøy 1111 Sokndal 1114 Bjerkreim 111 Eigersund 1146 Tysvær 1142 Rennesøy 1127 Randaberg 113 Strand 112 Klepp 1121 Time 1119 Hå 1122 Gjesdal 112 Sandnes 1149 Karmøy Andel sysselsatte fra egen kommune ,8 Nettopendling ,2 91,9 88,2 83,5 83,5 83,4 82,8 77,3 76,9 76,7 74,7 73,2 72,1 69, 68,2 64,2 59,5 58,4 56,4 55, 49,9 49,1 46, 44,3 42, Figur 2.3: Andel sysselsatte bosatt i egen kommune Kilde: SSB Figur 2.4: Nettopendling Kilde: SSB/Panda 22 Regionale utviklingstrekk 216,

23 376 Sveio Bømlo Stord Fitjar Sveio Bømlo Stord Fitjar Haugesund 1978 Haugesund Tysvær Vindafjord Tysvær Vindafjord Karmøy Karmøy Randaberg - Rennesøy Randaberg - Rennesøy mellom Haugalandet og Jæren Stavanger Strand 1424 mellom Haugalandet og Jæren 38 Stavanger 1336 Strand Sola Stavanger- Sandnes - Sola Sola 2281 Stavanger- Sandnes - Sola 1927 Sandnes Sandnes Time - Klepp - Gjesdal - Hå Time - Klepp - Gjesdal - Hå Figur 2.5: Pendling i byområdene 214 Kilde: SSB/Panda Figur 2.6: Nettopendling i byområdene 214 Kilde: SSB/Panda Regionale utviklingstrekk 216, 23

24 3 Kompetanse Fra 27-kullet til 28-kullet økte gjennomføringen i løpet av fem år i fra 71,5 til 72,9, og for 29-kullet fant det sted en ytterligere økning på,4 prosentpoeng; til 73,3. Dette er en markert framgang og en positiv utvikling. Utsira Haugesund Karmøy Vindafjord Tysvær Finnøy Sauda Suldal Bokn Hjelmeland 3.1 Gjennomføring videregående opplæring I den nasjonale gjennomføringsstatistikken måles elevenes og lærlingenes kompetanseoppnåelse fem år etter at de begynte i videregående opplæring for første gang. Dette er derfor et viktig målepunkt. Gjennomføring måles i andelen som har fullført og bestått videregående opplæring fem år etter for de som begynte i videregående opplæring for første gang, og kullene betegnes ut fra første gang de begynte i videregående opplæring. Fra 27-kullet til 28-kullet økte gjennomføringen i løpet av fem år i fra 71,5 til 72,9, og for 29-kullet fant det sted en ytterligere økning på,4 prosentpoeng; til 73,3. Dette er en markert framgang og en positiv utvikling. Gjennomsnittet for hele landet er 71 prosent. Gjennomføringen i er dermed høyere enn landsgjennomsnittet, men fylkene Akershus, Vest-Agder, Oslo og Sogn og Fjordane har alle en høyere gjennomføring enn. Utviklingen i gjennomføring fra 24- kullet til 29-kullet, har også vært mer positiv i de fleste andre fylkene enn i. Det er store regionale forskjeller i andelen som fullfører og består videregående opplæring i løpet av fem år. I er gjennomføringen bedre i nordfylket enn i sørfylket. Dette kan reflektere både situasjonen på arbeidsmarkedet og kvaliteten på den opplæringen ungdommen har fått i grunnskolen og i videregående opplæring. Se kartet, figur 3.1. Grunnskolepoeng Elevenes karakterer fra grunnskolen har stor betydning for gjennomstrømningen i videregående opplæring. Elever med gode karakterer fra grunnskolen fullfører i langt større grad enn elever med svakere karakterer. For eksempel hadde elever fra 29-kullet med mindre enn 25 grunnskolepoeng (karaktergjennomsnitt fra grunnskolen) en gjennomstrømning på 14 prosent. Blant elever som hadde 55 grunnskolepoeng eller mer, fullførte nesten 99 av 1. (SSB). Figur 3.2 viser at gjennomsnittlige grunnskolepoeng varierer mellom fylkene, og ligger litt under landsgjennomsnittet. Kvitsøy Randaberg Klepp Sola Hå Rennesøy Stavanger Time Sandnes Bjerkreim Eigersund Strand Sokndal Forsand Gjesdal Lund Gjennomføring VGS under 7% 7-75% 75-8% 8-85% over 85% Figur 3.1: Gjennomføring av videregående opplæring i løpet av fem år. Gjennomsnitt for årskullene Akershus Hordaland Sogn og Fjordane Oslo Buskerud Landet Sør-Trøndelag Nordland Møre og Romsdal Troms Aust-Agder Vestfold Vest-Agder Nord-Trøndelag Oppland Hedmark Østfold Telemark Finnmark Grunnskolepoeng Figur 3.2: Grunnskolepoeng Kilde: 4,6 4, Regionale utviklingstrekk 216,

25 Utdanningsnivå Utdanningsnivået i den voksne befolkningen kjennetegnes av at menn i oftere enn menn i resten av landet har videregående opplæring som høyeste fullførte utdanning (figur 3.3). Dette viser at arbeidsmarkedet i kjennetegnes av en høy andel fagarbeidere. Utdanningsnivået blant kvinner i, er nesten identisk med landsgjennomsnittet. Gutter fra som begynner på yrkesfaglige utdanningsprogram, har høyere gjennomføring enn gutter på yrkesfag i andre deler av landet. Yrkesfag Andelen som velger yrkesfag synker i som i resten av landet (figur 3.4). Analyser fra konjunkturbarometeret viser at bedriftene melder om mangel på faglært arbeidskraft, og analyser fra NAV peker på at det er et stort behov for fagarbeidere framover, selv om konjunkturene akkurat nå er dårlige 1. Andelen som fullfører og består fag- og svenneprøven er noe høyere i enn det nasjonale gjennomsnittet og andelen som får læreplass har vært høy. Fra 214 til 215 har det, på grunn av konjunkturene, blitt redusert tilgang på læreplasser i bedriftene. Det er derfor etablert flere tilbud om Vg3 i skole, der skolen i samarbeid med opplæringskontor og bedrifter tilbyr praktisk opplæring i flere lærefag. Ti prosent av elevene som begynner på studieforberedende utdanningsprogram og over tjue prosent av elevene som begynner på yrkesfaglige utdanningsprogram, slutter uten å fullføre skoleløpet eller læretida. På yrkesfag slutter en svært stor andel etter Vg2, trolig fordi de ikke får læreplass eller kommer inn på påbygging til generell studiekompetanse. Mange av ungdommene som slutter i videregående opplæring før de har fullført og bestått, er i jobb noen år etterpå. Men disse har en utsatt arbeidsmarkedssituasjon, og større sannsynlighet for å bli arbeidsledige. Oppfølgingstjenesten følger opp ungdom i alderen år som ikke er i utdanning og arbeid. Alle ungdommer som tilmeldes oppfølgingstjenesten blir kontaktet, og relevante tiltak iverksettes der dette er mulig. Målet er at flest mulig skal gjennomføre videregående opplæring. Andelen ungdommer som er i en oppfølgings- og veiledningsprosess i oppfølgingstjenesten i ble redusert fra 214 til 215, mens den var uendret i landet som helhet. Andelen som fullfører og består fag- og svenneprøven er noe høyere i enn det nasjonale gjennomsnittet. Figur 3.5 viser at 81,8 prosent av dem som begynte i lære, hadde fullført med fag- eller svennebrev fem år etter, mot 78,3 i landet som helhet. Andelen som får læreplass i har de siste årene vært høyest i landet. Fra 214 til 215 har det, på grunn av konjunkturene, blitt redusert tilgang på læreplasser i bedriftene. Det er derfor etablert flere tilbud om Vg3 i skole, der skolen i samarbeid med opplæringskontor og bedrifter tilbyr praktisk opplæring i flere lærefag Figur 3.3: Utdanningsnivå 214. og landsgjennomsnitt Kilde: SSB Grunnskole 6,5 Videregående 56,1 Menn Univ./ h.skole (kort) 56,1 Utdanningsnivå 214 andel personer over 16 53,7 Univ./ h.skole (lang) Grunnskole Videregående 55,1 54,8 53, Univ./ h.skole (kort) Kvinner 52,6 53,4 Figur 3.4: Andel elever på yrkesfaglig opplæring Andel elever (Vg1) på yrkesfaglig utdanning Univ./ h.skole (lang) 51,8 52,4 Norge Hele landet 5,6 29/21 21/ / / / /215 Gjennomføring av læretiden i en tidsperiode på fem år for årskullet som begynte i lære i 28. og hele landet Nasjonalt Nasjonalt Nasjonalt Nasjonalt Nasjonalt Nasjonalt Figur 3.5: Lærlingestatus fem år etter for dem som begynte i lære i 28. Kilde: Skoleporten Andel lærlinger ute av lære uten å ha fullført Andel lærlinger fullført læretid, men ikke oppnådd fagbrev Andel lærlinger fortsatt i lære Andel lærlinger med oppnådd fagbrev Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 215. Regionale utviklingstrekk 216, 25

26 4 Innovasjon og FoU 4.1 Forskningsaktivitet i Liten forskningsaktivitet Ved å sammenligne faktisk utført FoU med det som kan forventes ut fra næringsstrukturen, ser man at FoU-aktiviteten er relativt liten på de fleste områder i 1 (figur 4.1). I fylket utgjør den faktiske FoU-aktiviteten 6 prosent av forventet aktivitet.. Den eneste næringen der har en viss konsentrasjon av FoU-aktivitet, er innenfor fiskeoppdrett. Her har fylket i nasjonal sammenheng en sterk posisjon 2. Figur 4.1: Faktiske FoU-investeringer i næringslivet i fylkene i 213 sammenlignet med forventede FoU-investeringer ut fra fylkenes næringsstruktur. Figur 4.2:. Faktiske FoU-utgifter i olje- og gassnæringen i fylkene i 212 sammenlignet med forventede FoU-investeringer ut fra fylkenes næringsstruktur. 1 Det norske forsknings- og innovasjonssystemet, statistikk og indikatorer, 215, Norges forskningsråd. 2 Med forventet FoU-aktivitet ut fra næringsstruktur menes de investeringer næringslivet ville hatt i et fylke dersom FoU-aktiviteten i de enkelte næringer i fylket hadde vært på samme nivå som gjennomsnittet for landet for de samme næringene. For de enkelte næringer beregnes først samlede investeringer til FoU per sysselsatt, og forventet FoU-aktivitet i de enkelte fylker beregnes så ut fra fylkets sysselsetting i de aktuelle næringene. 26 Regionale utviklingstrekk 216,

27 For olje- og gassnæringen er de mest oppdaterte tallene som foreligger fra 212. Figur 4.2 viser at om lag halvparten av olje- og gassnæringen målt i sysselsetting er lokalisert i, mens kun 14 prosent av næringens FoU-aktivitet skjer i fylket. FoU-aktiviteten innen denne næringen er konsentrert i Sør-Trøndelag. Dette skyldes først og fremst Statoil, som har etablert sitt forskningssenter i Trondheim, og som har fordel av nærhet til oljerelaterte forskningsmiljøer ved NTNU og SINTEF. I Sør-Trøndelag er FoU-aktiviteten mer enn dobbelt så stor som det man skulle forvente ut fra næringsstrukturen. Konsentrasjon av næringslivets FoU-aktivitet til visse geografiske områder må tas som et uttrykk for at næringslivet finner det attraktivt å lokalisere sin FoU-aktivitet der det allerede finnes attraktive FoU-miljøer. Når det gjelder Sør-Trøndelag er det naturlig å trekke fram de betydelige teknisk-industrielle forskningsmiljøene man har i tilknytning til NTNU og SINTEF, og at disse virker attraktive for å lokalisere annen FoU-aktivitet i området. 4.2 Resultater av FoU Flere ulike indikatorer brukes når resultater og effekter av FoU. Når det gjelder resultater og effekter av forskning er indikatorer for publiseringer og siteringer mye brukt. Tall for deltakelse i Det europeiske forskningsråd er også en indikator. Indikatorer for resultater av innovasjon og industrielle rettigheter (patenter, varemerker og design) er viktig for næringslivet. Resultatmåling er også å evaluere effektene av politikk for FoU og innovasjon. Det fokuseres også på å måle produktivitet innen forskning og innovasjon. Dette gjelder både bidrag til samfunnets produktivitet og produktivitet innen FoU- og innovasjonssystemet. Det gjøres imidlertid forbehold når det gjelder å koble innsatsfaktorer og resultater direkte innen dette området. Det vil være for omfattende å presentere indikatorer innen alle disse områdene her. For grundigere innføringer viser vi til rapporten Det norske forsknings- og innovasjonssystemet, statistikk og indikatorer, 215, Norges forskningsråd. Indikatorene vises på fylkesnivå. Vi viser her kun resultater av FoU i næringslivet når det gjelder produksjon av patenter, varemerker og design. Patenter Når det gjelder patenter kommer 16,2 prosent av søknadene i Norge fra siste året. (Patentstyret). Til sammenligning kommer 8,8 prosent av søknadene fra Hordaland. I har det vært en økning på 35,8 prosent i antall patentsøknader fra juni 214 til juni 215. I Hordaland har det vært en reduksjon på 2,5 prosent i samme tidsrom. For Norge samlet har det vært en økning på 8,7 prosent siste 12 måneder sammenlignet med året før. Tallene viser at det har vært stor aktivitet i siste året sett i forhold til landet totalt. Varemerker Ser vi på varemerker kommer 6,1 prosent av søknadene i Norge fra, mens 7,2 prosent av søknadene kommer fra Hordaland. I har det vært en økning antall søknader på 33,3 prosent de siste 12 månedene. I Hordaland har økningen vært på 8,4 prosent. I Norge totalt har det vært en økning i antall søknader 6,5 prosent de siste 12 måneder. Innen varemerker har det i vært en markant større økning i søknader sammenlignet med Norge totalt. Design Innen design kommer 7,1 prosent av søknadene i Norge fra siste året. Dette er en økning på 13,3 prosent de siste 12 måneder sammenlignet med året før. Det er 5,9 prosent av søknadene i Norge som kommer fra Hordaland, og det er en økning på 36,8 prosent økning i antall søknader siste 12 måneder sammenlignet med året før. I Norge er det en økning i antall søknader på,8 prosent i samme tidsrom. Regionale utviklingstrekk 216, 27

28 5 Næringsutvikling I 214 i ble 25 daa matjord omdisponert til andre formål. Den største andel matjord forsvant på Jæren med 135 dekar. Dette er det høyeste tallet på mange år. 5.1 Næringsstruktur Offentlig sektor i har en sysselsettingsandel på 31 prosent av total sysselsetting. Dette er om lag som for landet totalt. Fra 2 til 213 har det blitt 27,5 prosent flere arbeidsplasser i offentlig sektor i (Telemarksforskning, 215). I samme tidsrom har arbeidsplasser i privat næringsliv økt med 35,8 prosent. Finans og forretningsmessig tjenesteyting utgjør 18 prosent av total sysselsetting i, mens primærnæringene utgjør to prosent. Kraft- og vannforsyning har lavest andel sysselsatte med en prosent av total sysselsetting. Se figur 5.1 Avtakende vekst i og Akershus hadde størst samlet vekst i tallet på sysselsatte i femårsperioden fra 29 til 214, med 9,8 prosent. Mens veksten i sysselsatte med arbeidsted i har avtatt hvert år siden 211, har Akershus i større grad opprettholdt sin vekst. I perioden fra 213 til 214 hadde en sysselsettingsvekst på,9 prosent. Dette er litt lavere enn gjennomsnittet for hele landet som var 1,2 prosent. Se figur 5.2 Offentlig forvaltning øker mest For perioden fra 28 til 214 økte sysselsettingen i mest i næringsgruppene Offentlig forvaltning/ tjenesteyting og Finans- og forretningsmessig tjenesteyting med tilsammen over 19 nye ansatte. Bygg- og anleggsvirksomheten økte med 28 ansatte. Se figur 5.3. Primærnæringene og industrien opplevde størst nedgang i antall arbeidsplasser. Industri og bergverk mistet mer enn 27 sysselsatte og primærnæringene omlag 16. Disse gikk tapt i jordbruket. Havbruksnæringa hadde en oppgang i antall sysselsatte i den samme perioden. Se figurene 5.4 og 5.5 på neste side. Figur 5.1: Næringsstruktur i KIlde: SSB/Panda Akershus Oslo Vest-Agder Vestfold Hedmark Sør-Trøndelag Hordaland Hele landet Møre og Romsdal Nordland Buskerud Østfold Finnmark Finnmárku Sogn og Fjordane Oppland Troms Romsa Aust-Agder Nord-Trøndelag Telemark Off. forvaltning og annen tj.yting 31.8 % Primærnæringer 2.4 % Råolje og naturgass, rørtr. 4.6 % Industri og bergverksdrift 11.1 % Figur 5.2: Endring sysselsetting Kilde: SSB Off. forvaltning og annen tj.yting Finans og forretningsm. tj.yting Bygge- og anleggsvirksomhet Råolje og naturgass, rørtr. Transport og kommunikasjon Næringsstruktur 3. kvartal 214 Kraft- og vannforsyning Varehandel, hotell- og restaurant Jordbruk, skogbruk, fiske og havbruk Industri og bergverksdrift Uoppgitt.4 % Finans og forretningsm. tj.yting 18. % Uoppgitt Transport og kommunikasjon 7.4 % Bygge- og anleggsvirksomhet 8. % Varehandel, hotellog restaurant 15.3 % Sysselsatte år Endring fra 213 til 214 (prosent) Endring i antall sysselsatte Kraft- og vannforsyning 1. % Figur 5.3: Endring i sysselsetting i Kilde: SSB/Panda 28 Regionale utviklingstrekk 216,

29 5.2 Jordbruk og havbruk Sysselsetting Jordbruket og havbruket er viktige matnæringer i. Sysselsettingen i jordbruket reduseres mens sysselsettingen i havbruksnæringen øker. Både jordbruket og havbruket har komplette verdikjeder fra sjø og jord til bord. Skretting AS er verdensledende når det gjelder forskning og produksjon av fiskefor. En av verdens største teknologi- og serviceleverandør til havbruksnæringen har hovedkontor på Bryne. Figur 5.4 viser at antall sysselsatte i jordbruket har gått jevnt nedover de siste årene. Det er idag omlag 5 sysselsatte i hele fylket Sysselsatte i jordbruk Figur 5.4: Sysselsatte i jordbruket Kilde: SSB Haugalandet Ryfylke Jæren Dalane Figur 5.5 viser antall sysselsatte i havbruksnæringa. Det er idag 365 sysselsatte i. Tallene viser kun ansatte direkte i primæraktivitetene i havbruk. Med ansatte i tilhørende leverandør- og fôrindustri og forskning kan tallet nesten dobles. Næringsareal Produksjonen av mat krever næringsareal. Det er kamp om arealene både i sjøen og på land. Totalt forsvant 25 daa matjord i i 214, det meste av dette på Jæren med hele 135 dekar dyrka matjord. Se figurene 5.6 og 5.7. Det er det høyeste tallet på flere år. 34 prosent av matjorda er brukt til bolig- og fritidsbebyggelse, 21 prosent til trafikk og 2 prosent til å drive annen næring enn produksjon av mat. Også produksjonen av mat i havet krever næringsareal. Tilgang til areal i sjøen er nå i ferd med å bli en begrensende faktor for videre vekst. fylkeskommune utarbeider nå en regionalplan for sjø for å legge til rette for mer areal i sjø til oppdrett Sysselsatte i havbruksnæringen Figur 5.5: Sysselsatte i akvakulturnæringen Kilde: SSB Omdisponering av dyrka jord sregioner, Figur 5.6: Omdisponering av dyrka jord Kilde: SSB Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord, Haugalandet Ryfylke Jæren Dalane Haugalandet Ryfylke Jæren Dalane Omdisponering av dyrkbar jord Omdisponering av dyrka jord Figur 5.7: Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord Kilde: SSB Regionale utviklingstrekk 216, 29

30 6 Samferdsel 2 Siste reisevaneundersøkelse for storbyområdene i Norge (213/214) viser at andel bilførere i Stavanger har gått ned fra 57% til 51% siden Andelen gange har økt fra 18% til 24% i samme periode. Bilbruken er allikevel høyest i landet av storbyområdene. 1 Grødem 2 12 Endrestø Kvernevik 8 B STAVANGER A 8 3 Regionale utviklingstrekk 216, X3 X31 X5 X6 4? UIS Mariero Hinna 4 Jåttåvågen St. A B 6 Viking 4 Stadion 11 X31 Gausel B 1 4 X31 Forus 2 4 Solakrossen C X5 42 C Sørnes 6 Sola Gausel St. A B 6 Forus Vest C B X3 X6 + X-ruter ikke vist på kartet 1 Stavanger Lufthavn Sola X5 Gandsfjorden Mariero St. 1 Hinnakrysset 6 X5 X6 8 Hillevåg Godalen Paradis St. A B 1 Tjensvoll Risavika Rosenli 2 2 SUS 2 Hafrsfjorden Skadberg Lura 2 Kvadrat A C 21 X3 X6 Aspervika Traséer ikke fastlagt 4 SANDNES 15 Sandnes Sentrum A C X6 A Vatne Sandved 2 8 Skårlia Ganddal St. X5 13 X5 14 X5 22 DAGTID M-F U/RUSH 1 Traséer ikke fastlagt Bogafjell Figur 6.1: Fremtidig kollektivsystem på Nord-Jæren Les mer om prosjektet som skal bli Europas lengste bussvei på Reisevaner i Storbyene 213/214* 6 Oslo Stavanger 42 Bergen 4 Prosent Trondheim Bussrutetilbudet er betraktelig forbedret de siste ti-femten årene. Rutestrukturene er forenklet i byområdene og tilbudet (rutekm) er totalt sett økt med rundt 15 %. Mye av økningen er kommet på Nord-Jæren hvor mellom 8 og 9 % av bussreisene skjer. I perioden opp X3 X31 X5 X6 Madlakrossen A B 6 29 Kollektivtrafikken i har relativt beskjedne markedsandeler i forhold til totalt antall reiser. Årsaken er i hovedsak en arealbruk som ikke bygger opp om kollektivtrafikken, manglende regional samordnet parkeringspolitikk, høy biltilgjengelighet og høy velferd. Kollektivtrafikk B A 6 Stokka 2 16 Ryfylke Stavanger Sentrum Store Stokkavatnet Madlasandnes DK Sundekrossen A B 8 Tananger Fra og med 216 vil de nasjonale reisevaneundersøkelsene gjennomføres som løpende og kontinuerlige undersøkelser over året. Det vil bli bestilt tilleggsutvalg for Nord-Jæren som vil erstatte de regionale undersøkelsene. De nye nasjonale reisevaneundersøkelsene vil være sentrale i kartleggingen av utviklingen og effekten av tiltakene i Bymiljøpakkene. 6.2 Trafikk 8 42 Jåsund 1 2 Hålandsvatnet 29 Utviklingen vurderes som positiv tatt i betraktning av at regionen i samme periode opplevde en historisk sett høy materiell velferdsvekst. En slik utvikling bidrar vanligvis til å svekke konkurranseevnen for gående og kollektivtrafikk. Økt materielt velferd har oftest betydd økt personbiltrafikk. Hundvåg 2 Viste Hageby 6.1 Reisevaner Nord-Jæren har imidlertid opplevd en relativ nedgang i biltrafikken og andelen turer med bil (bilfører) har gått ned med fire prosent i perioden /14. De miljø- og byvennlige transportformene har gått tilsvarende opp. Særlig interessant er veksten i trafikken til fots på 5 %. Tasta 2 1 Siden 1985 er det gjennomført flere nasjonale og regionale reisevaneundersøkelser. Reisevaneundersøkelsene er viktige for å kartlegge utviklingen i befolkningens reisemønster. Fremtidige by-/forstadsruter Nord-Jæren (ikke alle ruter vist) 4 6 Randaberg Til fots Sykkel * Uke 1 Bilfører Bilpassasjer Kollektivt MC/annet Figur 6.2: Reisevaner i storbyene Kilde:

31 Antall reiser med buss (i hele 1) mot åpningen av Bussveien i 221 vil rutetilbudet økes med ytterligere 15%. Drift av kollektivtrafikk er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt. Fylkeskommunen yter derfor årlig nærmere 8 millioner kroner i tilskudd til drift av buss og båtruter i. Siden 23 har tilskuddet til kollektivtrafikk økt med nærmere 13 %. Økningen skyldes både høyere kostnadsnivå og et økt rutetilbud. Et utvidet og mer markedsrettet tilbud har imidlertid også gitt flere passasjerer. Antall reiser med buss har derfor også økt vesentlig i samme periode. (Figur 6.3) Etter flere år med vekst i antall reiser med buss var det en mindre nedgang i 215. Dette skyldes mindre aktivitet/ sysselsetting i oljerelaterte virksomheter. Antall reiser med båt har i større grad vært stabilt og heller nedadgående i samme periode. Dette skyldes i stor grad utbygging av flere ferjefrie samband og/eller at rutetilbud med båt er tatt bort. Et eksempel på dette er Finnøysambandet og Haugesundruta. Det fylkeskommunale tilskuddet er den største finansieringskilden til kollektivtransporten. Figur 6.4 viser at kostnadene har økt relativt mer enn billettinntektene og tilskuddsgraden er derfor økende. Trafikkvekst Endringene i reisemiddelvalget i perioden fra 1998 til 214 har ikke vært nok til å begrense selve veksten i antall personbilturer. Regionens høye befolkningsvekst i samme periode, har gitt en vekst for alle transportmidler i absolutte tall. Veksten har tallmessig sett vært størst for personbilturene. har tradisjonelt ofte hatt en større årlig prosentvis trafikkvekst enn landet for øvrig. I 215 var imidlertid trafikkveksten i adskillig lavere enn landsgjennomsnittet. (Figur 6.5) Figur 6.3: Antall reiser med buss Figur 6.4: Finansiering av kollektivtrafikken (Ikke justert for KPI). 4,5 % 4, % 3,5 % 3, % 2,5 % 2, % 1,5 % 1, %,5 %, % Figur 6.5: Trafikkvekst Kilde: Finansiering av kollektivtransport Billettinntekter Rammetilskudd Andre inntekter Trafikkvekst i prosent Hele landet Trafikksikkerhet Nullvisjon er utgangspunktet for alt arbeid med trafikksikkerhet. En visjon med mål om at det ikke skal skje ulykker med drepte eller livsvarig skadde i trafikken. 1 Drept og hardt skadde i Antall drepte har gått ned siden 21, men fremdeles blir 5 drepte og hardt skadde pr år. I tråd med nasjonale mål skal ned i totalt 33 drepte og hardt skadde innen 224. Det er fremdeles for mange ulykker med personskader. I 215 var det 389 lettere skadde i veitrafikkulykker i. Det er derfor grunn til å fortsette med det gode trafikksikkerhetsarbeidet som allerede pågår, både med hensyn til fysiske tiltak og holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid. (Figur 6.6) Drepte Hardt skadde Figur 6.6: Drepte og hardt skadde i trafikken Kilde: Regionale utviklingstrekk 216, 31

32 7 Vannforvaltning 7.1 Vannkvalitet Vi har mye godt vann i vannregion, og det er lett å ta det for gitt. I hverdagen drikker vi det, vi bruker det til matlaging, vi dusjer og vanner plenen. Mange setter også pris på å kunne bade trygt ute, fiske i elva og oppleve den flotte naturen som har en overflod av rent vann. Rent og nok vann er også viktig for næringsutvikling, matproduksjon og kraftproduksjon. Dette ønsker vi å bevare for framtiden. Formålet med vannforskriften er å beskytte vannmiljøet mot forringelse, og å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden der tilstanden ikke er god nok. Det er utarbeidet en regional plan for vannregion som skal bidra til å koordinere og samordne vannforvaltningen på tvers av sektorer, samt kommune- og fylkesgrenser. Dette oppnås ved å sette felles miljømål for alt vann, som alle sektorer er forpliktet til å jobbe for å oppnå. Planen gjelder fra 216 til Økologisk tilstand vannforekomster Prosentvis andel, vannregion Figur 7.2: Økologisk tilstand i vannregion Kilde: Vannett Elv Innsjø Kyst Udefinert Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Utsira Haugesund Karmøy Kvitsøy Bokn Klepp Stavanger Sola Hå Time Vindafjord Rennesøy Randaberg Tysvær Sandnes Finnøy Eigersund Strand Bjerkreim Sokndal Hjelmeland Forsand Gjesdal Lund Sauda Suldal Vannområder Dalane Haugaland Jæren Ryfylke Figur 7.1: De fire vannområdene i vannregion Alt vann er gjennomgått og vurdert (se figur 7.2). Kystvann, innsjø, elv og grunnvann er totalt delt inn i 1251 vannforekomster for å gi mulighet til konkret oppfølging. Hver enkelt vannforekomst er klassifisert til en tilstandsklasse. For vannforekomster som er under grense for god økologisk tilstand må det iverksettes tiltak (se figur 7.3) Nedre grense for god økologisk tilstand Figur 7.3: De fem tilstandsklassene etter vannforskriften. Miljøtilstanden måles mot naturtilstanden, som på skalaen er «svært god tilstand». Etter krav i vannforskriften skal god økologisk tilstand oppnås, dvs. et mindre avvik fra naturtilstand. Grense mellom god og moderat, er nedre grense for god økologisk tilstand. Kilde: Miljødirektoratet 32 Regionale utviklingstrekk 216,

33 7.2 Miljømål Hva påvirker vannet? Gjennomgangen har vist at vannregion har mye godt vannmiljø, både i sjøen og i vassdragene. Samtidig viser gjennomgangen at en del menneskeskapte påvirkninger medfører flere negative påvirkninger på økologisk og kjemisk tilstand. Vannmiljøet er blant annet negativt påvirket av fysiske inngrep, avrenning av næringsstoffer fra landbruket, kloakk, miljøgifter, sur nedbør og fremmede arter. Hovedpåvirkningene i vannregion er sur nedbør, vannkraftreguleringer og avrenning fra landbruket. Disse påvirkningene bidrar til at ca. 64 % av vannforekomstene havner i risiko. Hvis vi ser bort fra sur nedbør og vannkraftreguleringer, som har svært spesifikk oppfølging, er det ulike typer av forurensninger som er største påvirkningskilde. De største forurensningskildene er; avrenning fra landbruket, avløp fra spredt bebyggelse, avrenning/utslipp fra industri og renseanlegg eller kommunalt avløpsanlegg uten rensing. Miljøtilstand og miljømål mot 221 Det er satt miljømål for alle vannforekomster frem mot 221. Standard miljømål etter vannforskriften er enten «god tilstand» eller «svært god tilstand». En del vannforekomster har fått utsatt frist til enten 227 eller 233, fordi det ikke anses som mulig å oppnå et minimum av «god tilstand» innen 221. Dette gjelder 5 kystvannforekomster, 171 elvevannforekomster og 83 innsjøvannforekomster 28 vannforekomster er definert som sterkt modifiserte vannforekomster. Årsaken er at det ikke er aktuelt å reversere det fysiske inngrepet som medfører redusert miljøtilstand. Det er store samfunnsinteresser som energiproduksjon, matproduksjon, byutvikling og drikkevannsforsyning, som er vurdert til å bety mer enn det å oppnå god økologisk tilstand. Disse har fått andre typer miljømål. 1 % 1 % 4 % 11 % 19 % Jæren vannområde 33 % 31 % Svært god Figur 7.4: Økologisk tilstand i Jæren vannområde Kilde: Vannett 1 % % 4 % Figur 7.5 Økologisk tilstand i Dalane vannområde Kilde: Vannett 38 % 14 % 39 % Dalane vannområde 4 % 38 % Haugalandet vannområde 2 % 1 % 1 % 8 % 6 % 44 % God Moderat Dårlig Svært dårlig Udefinert Sterkt modifiserte vannforekomster Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Udefinert Sterkt modifiserte vannforekomster Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Udefinert Sterkt modifiserte vannforekomster Figur 7.6: Økologisk tilstand i Haugalandet vannområde Kilde: Vannett Ryfylke vannområde 2 % Svært god 34 % 35 % God Moderat Dårlig Svært dårlig % 2 % 2 % 25 % Udefinert Sterkt modifiserte vannforekomster Figur 7.7: Økologisk tilstand i Ryfylke vannområde Kilde: Vannett Regionale utviklingstrekk 216, 33

34 8 Likestilling 8.1 Likestilling Det norske arbeidsmarkedet er svært kjønnsdelt. Kun tre av ti offentlig ansatte er menn, og mer enn én av tre kvinner jobber deltid. Kvinners månedslønn utgjorde i gjennomsnitt 86,4 prosent av menns månedslønn i 214. Denne forskjellen har vært relativt stabil de siste 2 årene. 55 prosent av de med høyere utdanning i dag er kvinner, men utdanningsvalgene er fremdeles tradisjonelle. Få menn utdanner seg innenfor omsorg og undervisning, og få kvinner innenfor teknikk og naturvitenskap. Figur 8.1 viser endringene i fra 21 til 214, mens figuren under viser situasjonen for hele landet. Indikatorer for kjønnslikestilling Grad av kjønnsbal. Utdanningspr. i vgs Kjønnsfordeling blant ledere Kjønnsbalanse i privat sektor Kjønnsbalanse i offtentlig sektor Grad av kjønnsbalansert næringsstuktur Andel fedre som tar hele fedrekvoten Forhold menn og kvinners deltidsarbeid Forhold menn og kvinners bruttoinntekt Forhold kvinner og menn i arbeidsstyrken Forhold kvinner og menn med høyere utd. Kjønnsfordeling blant kommunestyrerep. Andel barn 1-5 år i barnehage % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Figur 8.1: Likestillingindikator Kilde: SSB 34 Regionale utviklingstrekk 216,

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland Hovedtall om arbeidsmarkedet i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 5 175 2,1 874 20 Delvis ledige 1 676 0,7 198 13 Arbeidssøkere på tiltak 689 0,3-108 -14 Kvinner av

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 7 065 2,8 1 588 29 Delvis ledige 1 775 0,7 218 14 Arbeidssøkere på tiltak 659 0,3-146 -18 Kvinner av Helt ledige 2 782 2,4 512 23

Detaljer

Ny statistikkportal for Rogaland. Torbjørn Rathe Rune Thorkildsen Slettebak Regionalplanavdelingen

Ny statistikkportal for Rogaland. Torbjørn Rathe Rune Thorkildsen Slettebak Regionalplanavdelingen Ny statistikkportal for Rogaland Torbjørn Rathe Rune Thorkildsen Slettebak Regionalplanavdelingen Hvorfor? 15.12.2015 15.12.2015 Statistikk UTTALE statistˈikk (Store Norske Leksikon) (til stat; opprinnelig

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn l om arbeidsmarkedet 1.. desember 2014 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 6 030 2,4 980 19 Delvis ledige 1 884 0,7 221 13 Arbeidssøkere på tiltak 687 0,3-132 -16 Kvinner

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland Hovedtall om arbeidsmarknaden i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 11 950 4,6 3 027 34 Delvis ledige 3 502 1,3 1 531 78 Arbeidssøkere på tiltak 1 462 0,6 767 110 Kvinner

Detaljer

Om tabellene. Februar 2016

Om tabellene. Februar 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Mars 2015

Om tabellene. Mars 2015 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på Saksframlegg Arkivsak: 15/1539-1 Sakstittel: UTVIKLING I ARBEIDSMARKED Saken skal behandles av: Formannskapet K-kode: X61 &32 Rådmannens tilråding til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Bakgrunnen

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen NAV Rogaland «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen Det er viktig å se fremover, men også å ta et blikk bakover. Sysselsetting

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4. kvt. 2008 4.kvt 2014. Fylker (Kilde: SSB 2015)

Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4. kvt. 2008 4.kvt 2014. Fylker (Kilde: SSB 2015) Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4. kvt. 2008 4.kvt 2014. Fylker (Kilde: SSB 2015) Side 2 Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4 kvt. 2008-4 kvt. 2014. Kommuner i Rogaland (Kilde SSB 2015)

Detaljer

Om tabellene. Juni 2016

Om tabellene. Juni 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Desember 2015

Om tabellene. Desember 2015 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Hvor er vi nå og hva gjør vi

Arbeidsmarkedet i Rogaland Hvor er vi nå og hva gjør vi Egil Tengs, NAV Rogaland -. Bryne 10 februar 2016 Arbeidsmarkedet i Rogaland Hvor er vi nå og hva gjør vi Yrkesfrekvens per 01.01.2015 (antall sysselsatte 16 år 74 år, sett i forhold til folkemengden).

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

Regionanalyse Ryfylke

Regionanalyse Ryfylke Regionanalyse Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 36/2009 1 TF-notat Tittel: Regionanalyse TF-notat nr: 36/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 12. november 2009

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå - oktober 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Regionale utviklingstrekk

Regionale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Rogaland 214 Rogaland fylkeskommune 18 mars 214 Innhold side 4 side 6 side 12 side 22 side 32 side 36 side 4 side 44 Innledning 1 Demografi 1.1 Befolkningsutvikling 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - desember 2014

Arbeidsmarkedet nå - desember 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - desember 214 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juli 2007

Arbeidsmarkedet nå juli 2007 Arbeidsmarkedet nå juli 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 2. august 2007.

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - oktober 2014

Arbeidsmarkedet nå - oktober 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - oktober 214 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juni 2007

Arbeidsmarkedet nå juni 2007 Arbeidsmarkedet nå juni 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no og Jorunn Furuberg

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Migrasjon og integrering- utfordringer i arbeidsmarkedet i opp og nedgangstider. Truls Nordahl

Migrasjon og integrering- utfordringer i arbeidsmarkedet i opp og nedgangstider. Truls Nordahl Migrasjon og integrering- utfordringer i arbeidsmarkedet i opp og nedgangstider. Truls Nordahl Utvikling i bruttoledighet etter region. Indeks: Januar 2014=100 Side 2 Prisutvikling på Nordsjøolje. 1987-2016

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

Om tabellene. April 2016

Om tabellene. April 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi

Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi Temadag 8. mars 2016 per.overvik@ntfk.no Retningslinjene Ingen spesifikke retningslinjer til faktagrunnlaget. Fokus på utviklingstrekk og utfordringer. Tema

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

\ $ kxej fdg\ `c^xe^ g b

\ $ kxej fdg\ `c^xe^ g b 0 10 20 30 40 50 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ledere Ingeniør- og ikt-fag Undervisning Akademiske yrker Helse, pleie og omsorg Barne- og ungdomsarbeid Meglere og konsulenter Kontorarbeid Butikk- og salgsarbeid

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Det flerkulturelle Norge

Det flerkulturelle Norge 1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - desember 2011 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

Ryfast og så vidare. Ryfast men hvor skal vi? Jan Soppeland Adm.dir Greater Stavanger

Ryfast og så vidare. Ryfast men hvor skal vi? Jan Soppeland Adm.dir Greater Stavanger Ryfast og så vidare Ryfast men hvor skal vi? Jan Soppeland Adm.dir Greater Stavanger Hvor er vi sånn globalt sett? Viktigste næringer i Storregionen (sysselsatte i parantes) Regionintegreringen i tall

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - juni 2015

Arbeidsmarkedet nå - juni 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - juni 215 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Folkeveksten er høy, men avtar noe

Folkeveksten er høy, men avtar noe Folkeveksten er høy, men avtar noe Siden midten av 2-tallet har Norge opplevd en svært høy befolkningsvekst, og vi rundet 5 millioner innbyggere i 212. Folketallet har økt med 531 6 personer fra 24 til

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå - desember 2010 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Seksjon for utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Reisen til Rogalands framtid

Reisen til Rogalands framtid Reisen til Rogalands framtid November 2014 Alice kom til et veikryss hvor det satt en katt i et tre. Hun stanset og spurte: - Hvilken vei skal jeg ta? - Hvor ønsker du å gå da? spurte katten. - Jeg vet

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå juni 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

«Litt om arbeidsmarkedet i Rogaland»

«Litt om arbeidsmarkedet i Rogaland» Studenttreff, 21.12.2015 «Litt om arbeidsmarkedet i Rogaland» Gustav Svane, NAV Rogaland LEDIGE STILLINGER I ROGALAND NAV registrerer ledige stillinger som blir annonsert i: Media Innmeldt direkte til

Detaljer

Nordland 243179 239109 238320 261879. Norge 3866468 4348410 4920305 6079638. Nordlands andel av Norge 6,3% 5,5% 4,8% 4,3%

Nordland 243179 239109 238320 261879. Norge 3866468 4348410 4920305 6079638. Nordlands andel av Norge 6,3% 5,5% 4,8% 4,3% Demografi Antall innbyggere i Nordland er på samme nivå som på 60-tallet, samtidig som innbyggertallet i landet for øvrig har økt. Dermed reduseres Nordlands andel av Norge. Dette får betydning for kommuneøkonomi,

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Else Karin Grøholt Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. Sem i Asker, 27.4.2016 Disposisjon

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - mai 2016

Arbeidsmarkedet nå - mai 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - mai 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Konjunkturseminar mars Lars E Haartveit

Konjunkturseminar mars Lars E Haartveit Konjunkturseminar mars 2016 Lars E Haartveit Forbrukertillit Forbrukertillitsindeksen har vært negativ i lang tid Egen økonomi nå under null i februar og mars (mens egen økonomi 12 mnd frem fortsatt er

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

Hvor mange blir vi egentlig? Astri Syse Forskningsavdelingen

Hvor mange blir vi egentlig? Astri Syse Forskningsavdelingen Hvor mange blir vi egentlig? Astri Syse Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder Middels innvandring

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Tabell 1. Statistikk kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Registrert v/deltakere Per kommune Oppstart av flere - grupper med nye deltakere 1 2 3 4 Antall registrert per 1. kvartal 2013 14 8 1 3 %

Detaljer

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 25 til 225 Det er forventet store er innen den del av befolkningen i Norge de neste 2 årene. Det er også forventet forskyvninger av bosettingen fra

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - juni 2014

Arbeidsmarkedet nå - juni 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - juni 214 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår referanse 13/260-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Samfunnspolitisk avdeling Økonomisk og politisk rapport februar

Detaljer

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Av: Sigrid My k l e b ø Sammendrag Av de som ble arbeidsledige i oktober 2008, var en av tre fortsatt registrert som i juli

Detaljer

Generasjonsanalyse, metode

Generasjonsanalyse, metode Generasjonsanalyse, metode Ut fra de nasjonale ungdata- undersøkelsene som NOVA gjennomfører nasjonalt har jeg laget en analyse om hvordan ungdom i Rogaland forteller at de har det. 14.310 ungdomsskoleelever

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

Fylkesprognoser 2014, Rogaland

Fylkesprognoser 2014, Rogaland Fylkesprognoser 214, Rogaland Rogaland fylkeskommune 1. februar 214 2 Fylkesprognoser 214, Rogaland Innhold: 4 5 5 6 7 9 9 1 11 1. Sammendrag 2. Forutsetninger 2.1 Sysselsetting 2.2 Arbeidsledighet 2.3

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE

LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE Nettoinnvandringen til Norge steg en del i 2010 og var nesten like høy som i rekordåret 2008. Polakkene utgjorde den største innvandrergruppen, fulgt av svensker og

Detaljer