Boligpolitisk plattform. Boliganalyse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Boligpolitisk plattform. Boliganalyse"

Transkript

1 Boligpolitisk plattform Boliganalyse

2 Innhold 1 Innledning Boligpolitikk Kommuneplanens samfunnsdel Demografi Befolkingsutvikling Flytting Boligstatistikk Boligpriser Flyttemotiv helsepersonell Boligpolitiske perspektiver fra arbeidsmøtene i det boligsosiale handlingsprogramarbeidet, våren Har man et generelt boligproblem i Sarpsborg Skranker for boligbyggingen Kommunen som samarbeidspartner Sarpsborg som en del av et større boligmarked Mulige konklusjoner fra synspunktene i arbeidsmøtene Noen vurderinger fra eiendomsmeglere Innspill om bolig til arealdelen Attraktivitet Innbyggernes oppfatning av Sarpsborg som bosted Omdømmeundersøkelsen Attraktivitetsbarometeret Boliger til salgs. Eksempler september Innholdsfortegnelse Boligpolitisk plattform

3 1 Innledning Sarpsborg skal utarbeide en helhetlig boligpolitikk som et redskap i arbeidet med å utjevne sosiale forskjeller, bedre levekårene og gjøre Sarpsborg til et attraktivt sted å bo. Bolig er en viktig del av velferdspolitikken og boligsituasjonen har stor betydning for levekårene. Gode bomiljøer og boformer som fremmer sosial kontakt og tilhørighet, er viktige mål i kommuneplanen. Boligtilbudet er også et viktig virkemiddel for å trekke til seg nye innbyggere og kan påvirke hvilke innbyggere som velger å etablere seg. Det er viktig å tilby spennende og attraktive boliger det bidrar også til å styrke omdømmet. Sarpsborg trenger nye innbyggere som kan bidra med ressurser til vekst og utvikling herunder å møte eldrebølgens utfordringer. Som en del av arbeidet med å utforme boligpolitikken pågår arbeidet med en boligsosial handlingsplan. Boligpolitikken skal sikre at kommunen får full bredde i boligtilbudet. En viktig del i arbeidet med boligpolitikken blir å avklare hvilke virkemidler kommunen har for å gjennomføre en ønsket boligpolitikk. I det følgende gis en statusbeskrivelse av relevante tema for utarbeidelse av den helhetlige boligpolitikken: Boligpolitiske føringer fra kommuneplanens samfunnsdel Demografi Boligstatistikk (boligsammensetning, boligbygging, husholdsstørrelse og boligpriser) Innspill fra arbeidsmøter i det boligpolitiske handlingsprogramarbeidet Flyttemotiver Vurderinger fra eiendomsmeklere Attraktivitet (div. undersøkelser) Boliger til salgs,- eksempler Utkast til disposisjon for boligpolitisk plattform 2 Boligpolitikk Arbeid, utdanning, helse og bolig regnes som de fire grunnpilarene i velferdspolitikken.en god bolig er for hver enkelt av oss avgjørende for vår livskvalitet og mulighet til livsutfoldelse. En god bolig gir oss mulighet til å delta aktivt i arbeidsliv, ta skolegang og ha sosialt samvær med andre. Gode boliger skaper gode lokalsamfunn og byer. Boligmarkedets betydning for samfunnsøkonomien er betydelig. Jo bedre boligmarkedet fungerer, jo enklere vil våre behov for bolig imøtekommes på en økonomisk effektiv, sosialt rettferdig og miljøvennlig måte. Skal boligmarkedet fungere godt, må det føres en sunn og forutsigbar økonomisk politikk. Boligpolitikken skal stimulere til og frambringe gode resultater der markedet ikke gir de ønskede løsningene. Boligpolitikken er innrettet slik at den skal stimulere til løsninger som ikke markedet alene kan framskaffe. Statens viktigste virkemidler for å tilrettelegge for et velfungerende boligmarked er lover og regler, kunnskap og kommunikasjon samt tilgang til bolig- og byggefinansiering. Utformingen av en ny boligpolitikk skal først og fremst konkretisere hvordan vedtatte mål og strategier skal nås. Tiltak som iverksettes bør være basert på kunnskap om befolkningsutvikling og hva som påvirker valg av bosted. Boligpolitikken bør også klarlegge hvilke virkemidler kommunen har til disposisjon, og dermed hvilke virkemidler man ønsker å ta i bruk. Kommunens pålagte oppgaver på det boligpolitiske området dreier seg først og fremst om arealplanlegging og effektiv byggesaksbehandling. I arealplanleggingen skal kommunen sørge for tilstrekkelig tilgang på arealer til boligbygging. Gjennom arealplanen har kommunen anledning til å gi sterke føringer for hva som skal bygges hvor. Per i dag har kommunen styrt lokalisering av boligområder gjennom arealplanen, men kommunen har i liten grad styrt hva som skal bygges. 3

4 Kommunen har også ansvar for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. Ut over dette er det opp til kommunen å bestemme hvilke boligpolitiske grep som skal tas. For eksempel kan kommunen inngå utbyggingsavtaler, slik det nå legges til opp til gjennom prinsippvedtak om innføring av utbyggingsavtaler. Utbyggingsavtaler skal sikre gjennomføring av arealplaner og kan bl.a. stille krav til bygningers størrelse og kvalitet, sikre forkjøpsrett og avklare ansvar for gjennomføring av f.eks. veianlegg, g/s-vei, parkering og friområder (områdekvaliteter). Utbyggingsavtaler kan sikre at utbygging skjer slik som kommunen ønsker, nedfelt i kommunens utbyggingspolitikk Kommunen kan også kjøpe opp eiendommer for utvikling eller videre salg, slik det planlegges ved etablering av ny kommunal enhet. 3 Kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt 2011 gir føringer for den helhetlige boligpolitikken som skal utarbeides. Mål om tilrettelegging for en befolkningsvekst til innbyggere i 2023 med variert befolkningssammensetning i kommunen som helhet og i de enkelte deler av kommunen får betydning for boligbyggingen. Bolig er et viktig virkemiddel for å nå målsetninger innenfor alle de fire innsatsområdene; identitet, verdiskaping, levekår og miljø. Følgende mål uttrykkes i kommuneplanens samfunnsdel: Identitet. Utvikle attraktive nærings-, bolig- og friarealer langs elvebredden. Sarpsborg skal være en attraktiv by å bosette seg i for barnefamilier. - Synliggjøre og utvikle gode bomiljøer. - Utvikle nye attraktive boligområder i nærheten av et effektivt, trygt og miljøvennlig transportsystem Verdiskaping. Sarpsborg skal ha spennende og allsidige jobbmuligheter ved å tilby gode boliger og boområder Levekår. Innbyggerne skal ha mulighet til å leve et meningsfullt liv uavhengig av funksjonsevne. - Etablere gode boformer som fremmer sosial kontakt, tilhørighet og bidrar til at vi tar vare på hverandre Sarpsborg skal ha trygge, attraktive og levende bo- og nærmiljøer - Utforme bygninger og uteområder slik at de kan brukes av alle (universell utforming) Miljø. Sarpsborg skal ha miljøvennlige bo-, transport- og arbeidsforhold - Lokalisere miljøvennlige boligområder i nærheten av skole 4

5 Demografi. 4.1 Befolkingsutvikling Sarpsborg - nettoflyttingen (pers per år) nettoflytting innenlands netto innvandring Per hadde Sarpsborg innbyggere. De siste 6 årene har gjennomsnittlig befolkningsvekst vært 536 eller 1,0 %. Av dette utgjør årlig fødselsoverskudd i snitt 105 personer. Nettoinnflytting står for resten av befolkningsveksten: 431 personer. Som det framgår av figuren (kilde Østfold analyse) kan nettoflyttingen deles i to nettoinnflytting innenlands og netto innvandring. De siste 6 årene har netto innvandring i gjennomsnitt bidratt mest til befolkningsveksten. Kommuneplanen har et mål om en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,2 % for å markere at Sarpsborg er en ambisiøs og framtidsrettet kommune. Målet er for de første 10 årene tilnærmet lik Statistisk Sentralbyrås prognose for middels nasjonal vekst som gir en befolkning på vel i 2023 og vel i Nå er det imidlertid tegn på at befolkningsveksten kan bli sterkere og at Sarpsborg passerer innbyggere allerede i Prognoser som SSB utarbeider tar ikke hensyn til lokale forhold som for eksempel etablering av nytt sykehus i Sarpsborg Befolkningsutvikling Høy nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Lav nasjonal vekst Reelle tall

6 Innvandrere Innvandrere har stått for størstedelen av befolkningsveksten på ca. 1,0 % pr. år. Innvandrerne i Sarpsborg utgjorde pr. 1. januar ,9 % av totalbefolkningen. Innvandrerbefolkningen fra Europa (øst og vest) samt Nord-Amerika utgjorde godt over halvparten, 6,4 %. 12,0 Innvandrere i prosent av total folkemengde (kilde: SSB) 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 6,4 6,0 5,8 5,2 4,6 4,2 3,7 4,0 3,5 2,8 3,0 3,2 1,5 1,7 1,8 2,2 2,6 2,7 3,1 3,3 3,6 3,9 4,2 4,5 Vestlig bakgrunn Ikke vestlig bakgrunn Dersom man framskriver Sarpsborgs innvandrerbefolkningen i samsvar med prognosen for Nedre Glomma vil innvandrerbefolkningen øke til 18% av befolkningen i 2020 og videre til 24 % og 26 % i henholdsvis 2030 og Innvandrerbefolkning Totalbefolkning Innvandrerandel % % % % 4.2 Flytting Flyttinger er ofte knyttet til mange sammensatte årsaker der følgende grunner kan inngå: utdanning og jobb, boligkarriere, endring av familiesituasjon, ønske om å bo nærmere familie og stedskvaliteter. Flyttinger kan føre til bedre levekår gjennom bedre bolig og bomiljø. Folks mulighet til å flytte kan bli hindret av økonomiske grunner, noe som kan oppfattes som et problem for den det gjelder. Økonomiske grunner kan også fremtvinge uønsket flytting til dårligere boligstandard. Høy flyttehyppighet i et område kan påvirke graden av nettverksbygging og muligheten til å skape stabile og trygge nærmiljøer. En betydelig del av befolkningen i Sarpsborg kommune skifter bostedsadresse hvert år. Disse kan deles i: Interne flyttinger personer som skifter bostedsadresse innen kommunen. Eksterne flyttinger personer som flytter over kommunegrensen til/fra andre kommuner eller utlandet. Intern flytting I perioden har det i gjennomsnitt årlig vært over 4800 personer på flyttefot internt i kommunen. 6

7 år 5-9 år år år år år år år år år år år år år år år år år 90 år + De som flytter hyppigst er unge voksne. En del av disse flyttingene er som følge av endrede boligpreferanser, eksempelvis ved familieøkning. Internflyttingen i kommunen har større omfang en tilflytting til kommunen Gjennomsnittlig årlige interne flyttinger i Sarpsborg kommune etter alder i perioden Kilde: Kompas SSB Eksterne flyttinger Diagrammet under viser at kommunen har større innflytting enn utflytting Flytting inn og ut av kommunen Kilde: SSB Innflyttinger Utflyttinger 7

8 Kartet under viser hvilke områder i kommunen som har hatt størst relativ befolkningsvekst i perioden

9 5 Boligstatistikk Med forventet befolkningsvekst er det behov for vesentlig høyere boligbygging i åra framover enn det som har vært tilfelle i siste tiårs-periode. Det er vanskelig å forklare hvorfor prisene holder seg såpass lave når boligbyggingen tilsynelatende er så mye lavere enn befolkningsveksten skulle tilsi. Eneboliger utgjør mer enn halvparten av boligene i Sarpsborg. Jo større by, jo mindre andel eneboliger må forventes. Sannsynligvis vil en større andel av den kommende befolkningsveksten bo i rekkehus og boligblokker. Statistisk sett vil det være flere boliger med få rom i byen enn på bygda, slik vi ser av tabellen nedenfor. Det er sannsynlig at etterspørselen etter mindre boliger vil øke mer enn for større boliger pga endringen i familiemønster. Samtidig pekes det på at de minste boligene (med bare ett soverom) er vanskeligst å selge i dagens marked. Figuren under viser boligbygging i perioden Boligbygging Blokk Rekkehus Enebolig I perioden fra 2000 til 2010 er det i gjennomsnitt fullført 212 boliger i året. Det er særlig i årene etter finanskrisen i 2007 at boligbyggingen har vært lav. I forhold til folketallet er det bygd flere boliger i Sarpsborg enn i Halden og Fredrikstad i denne perioden. I Fredrikstad er det bygd 298 boliger i snitt pr år. Det har ikke vært den samme nedgangen i Fredrikstad etter (Snitt i perioden Sarpsborg 126, Fredrikstad 254) Sarpsborg Fredrikstad Halden Østfold

10 Sarpsborg Fredrikstad Halden Østfold Enebolig ,6 % ,8 % ,0 % ,7 % Tomannsbolig ,3 % ,0 % ,8 % ,5 % Rekkehus, kjedehus og andre småhus ,8 % ,3 % ,7 % ,8 % Boligblokk ,3 % ,9 % ,9 % ,5 % Bygning for bofellesskap 290 1,2 % 370 1,1 % 173 1,2 % ,0 % Andre bygningstyper 670 2,8 % 995 3,0 % 639 4,4 % ,5 % Boligtypefordeling Sarpsborg, prosent Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for Andre bofellesskap bygningstyper Sarpsborg har de siste årene fått en økende andel boliger i blokk, men eneboligandelen er fremdeles høy og utgjør 53 Sarpsborg har høyere andel boliger i boligblokker enn Fredrikstad. Fredrikstad har noe høyere andel rekkehus og tomannsboliger. Figuren under viser boligmassen fordelt på antall rom 2011 (%) Boligtyper etter antall rom, 2011 (Kilde: SSB) Antall boliger rom 3-4 rom 5 rom og større Sarpsborg har ca boliger og det er 3-4 roms som er den dominerende størrelsen. Antall personer per bolig Boligbehovet endres over livsløpet. En ung enslig person har et annet behov enn en barnefamilie. Stadig flere bor alene og husholdsstørrelsene blir mindre. Gjennomsnittlig antall personer per hushold i Sarpsborg er i dag 2,1 og nærmere 38 % av alle private husholdninger består av én person. 10

11 Generelt er det i sentrum færre personer pr bolig enn i utbyggingsområdene som Hevingen og Harebakk-Kurland nord. Det er også i sentrum andel eldre er høyest. Trangboddhet Statistisk sentralbyrå definerer trangboddhet som mer enn 2 personer pr. oppholdsrom. Etter denne definisjonen er det ikke trangboddhet i Sarpsborg. Kommunens arbeid med oppfølging av ulovlige boforhold indikerer imidlertid at noen bor i ulovlige boliger, og at det forekommer uønskede bosituasjoner som ikke fanges av statistikken. Soner i sentrum og på Kurland har lavest antall personer per rom. I disse sonene er det også en høy andel eldre. 5.1 Boligpriser Pris pr m2. Gjennomsnitt. Boligprisene i Sarpsborg er lave. For alle boliger sett under ett er kvadratmeterprisen kr. Prisene har økt med 1000 kr. Pr m2 siden 2010, men prisveksten i Sarpsborg er lavere enn landsgjennomsnittet. Prisene i Sarpsborg er lavere enn snittet i Østfold og de ligger under de øvrige Østfoldbyene. Det er viktig å være klar over at gjennomsnittsprisen dekker over store forskjeller. Nye blokkleiligheter i Sarpsborg sentrum selges for over kr. Pr m2 og nytt boligprosjekt på Hafslundsøy er priset til pr. m kr er snittprisen for boliger i Oslo. Prisene er høyest pr m2 for leiligheter, lavest for eneboliger. Det er store variasjoner mellom ulike deler av kommunen, men tilsynelatende ikke vanskelig å omsette boliger uansett beliggenhet. Det er mulig å få høyere pris i de attraktive delene av kommunen. Ifølge Barnefamilier i sentrum (Norsk Form) er ikke økonomi avgjørende når barnefamilier i Sarpsborg skal velge hvor de vil bo. Økonomi påvirker standarden, størrelse, utseende, størrelse på hage og utsikt. Økonomi har ikke stor betydning for om man velger å bosette seg i sentrum eller utenfor. 11

12 Omsatte selveierboliger kv Halden Eneboliger Småhus Blokkleiligheter Sarpsborg Eneboliger Småhus Blokkleiligheter Fredrikstad Eneboliger Småhus Blokkleiligheter I tillegg ble det omsatt ca blokkleiligheter/småhus i fylket i Flyttemotiv helsepersonell. COWI AS gjennomførte for Sarpsborg kommune i 2011 en elektronisk spørreundersøkelse blant helsepersonell ved Oslo universitetssykehus HF og studenter innen helsefag ved utvalgte høyskoler og universitet. Det er 540 respondenter som har svart på undersøkelsen, fordelt på 26 prosent yrkesaktive og 74 prosent studenter. Undersøkelsen viser, viser at folk er villig til å pendle minutter dersom det gir tilgang på ønsket boligtilbud. Det betyr at Sarpsborg vil konkurrere med store deler av Østfold om nye innbyggere som kommer pga sykehusetableringen på Kalnes. Undersøkelsen har kartlagt viktige kriterier ved valg av bolig og bosted, og denne kunnskapen er viktig for å tiltrekke oss tilflyttere. - Gode arbeidsmulighet er, - Gode arbeidsmulighet er for ektefelle/sambo er - Gode oppvekstvilkår for barn - Godt tilbud av pålitelig offentlig kommunikasjon - God tilgang til natur og muligheter for friluftsliv - Viktigere med gode oppvekstvilkår for barn enn nærhet til sentrum Dette området innbyr ikke til opphold og aktivitet - Godt tilbud av kommunale tjenester - Viktig med riktig boligtype! Preferansene er; enebolig, tomannsbolig, rekkehus. - God romslig tomt og romslig hus er viktigere enn nærhet til arbeidsplass og barnehage/skole Resultatene fra flyttemotivundersøkelsen viser at nærmere halvparten av utvalget anser det nye Østfoldsykehuset som en attraktiv eller svært attraktiv arbeidsplass. En tredjedel av utvalget svarer at det er sannsynlig eller svært sannsynlig at de vil søke jobb ved det nye sykehuset. Andelen er høyre blant studentene enn de yrkesaktive. 12

13 Ifølge undersøkelsen har Sarpsborg en gylden mulighet til å tiltrekke seg de som anser det nye sykehuset som attraktivt og vurderer å søke jobb der, dersom man tilrettelegger for ønsket boligtype og bostedsområder. Helsepersonell og studenter ønsker seg gjerne enebolig, tomannsbolig eller rekkehus. I tillegg bør boligen være i nærheten av arbeidsplass og/eller barnehage og skole. Videre bør bosted ha gode oppvekstvilkår for barn, samtidig som det bør være en butikk i nærheten. De mer urbane fasilitetene, som nærhet til et sentrum eller mengder av kulturtilbud, er disse respondentene mindre opptatt av. Det er en del av respondentene som har tilknytning til Østfold og som svarer at Sarpsborg kommune er attraktiv og at det er sannsynlig at de kommer til å søke jobb ved det nye sykehuset. Det er disse personene som vil være lettest å motivere til å velge Sarpsborg som bosted. COWIs konklusjon er: Alt i alt viser resultatene fra flyttemotivundersøkelsen at det nye sykehuset på Kalnes vil tiltrekke seg helsepersonell som også har et ønske om å bosette seg i Sarpsborg kommune. Ved å planlegge og tilrettelegge for denne gruppen mennesker, vil Sarpsborg kommune trolig kunne utløse bosetting i kommunen. Å få til slik bosetting er i tråd med kommunens mål om å øke antall bosatte med høyere utdannelse. 6 Boligpolitiske perspektiver fra arbeidsmøtene i det boligsosiale handlingsprogramarbeidet, våren 2012 I arbeidsmøter i forbindelse med arbeidet med det boligsosiale handlingsprogrammet ble ulike boligpolitiske problemstillinger belyst. Nedenfor gjengis noen av synspunktene. 6.1 Har man et generelt boligproblem i Sarpsborg Mangler man boliger? Synspunkter: Totalt sett har man ikke et stort boligproblem, men det mangler leiligheter med god standard og attraktiv beliggenhet og gode områder for nye eneboliger (selvbyggertomter) Mangler man bestemte boliger? Synspunkter: Det er bygd mye leiligheter de siste 5 10 åra. Barnefamiliene vil heller ha eneboliger/rekkehus. Det er mindre etterspørsel etter eldre hus. Familier med høy inntekt ønsker nyere hus med høy standard. Lite av dette i markedet. Dersom disse velger å kjøpe eldre hus er det helst pga. en attraktiv tomt. Det etterspørres både tomter for selvbygging og ferdig utbygde eneboliger/rekkehus med nøkkel i døra. Dog er interessen for ferdige hus størst. Boligsøkere er meget opptatt av nærmiljø, skole og andre bokvaliteter. Nærhet til arbeidsplass og tilbud for barn teller mye, antagelig mer enn byens urbane kvaliteter. Det er svært stor etterspørsel etter tomter/boliger i området rundt Kalnes. Grålum og Bakkeli også meget attraktivt. Det er lite ledige attraktive arealer i nærheten av sykehuset på Kalnes. Vistergropa er for attraktivt til å drive sandtak i 20 år til og bør utbygges med boliger. Skolestrukturen bør tilpasses boligutbyggingen. 13

14 Er boliger for dyre/for billige i Sarpsborg? Synspunkter: Småhus i sentrum blir for dyrt. Leiligheter med høy standard i sentrum selges raskt. 50+ vil ha nye leiligheter med god standard, selger hus og har økonomi til å kjøpe. Nyere brukte boliger selges veldig fort. Det er kun de eldste og de med veldig høy fellesgjeld som er vanskelige å selge. Det er ikke nok attraktive tomter for folk med god råd. En del flytter faktisk ut av kommunen fordi slike tomter ikke finnes. Disse flytter til andre omliggende kommuner som kan tilby slike tomter. Leiligheter i byen må minst ha to soverom, mindre leiligheter selger ikke. Det er et problem at gamle eneboliger som fraflyttes ikke er særlig attraktive i markedet. 6.2 Skranker for boligbyggingen Har utbyggere konkrete planer som de venter med å igangsette? Hvorfor venter de? Synspunkter: Utbyggere har tomter tilgjengelig, men venter i mange tilfeller på rett tidspunkt. Første utbygger får størst kostnader og dårligst pris. Attraktive tomter bygges først. Har man opplevd usolgt boliger i nye prosjekter? Manglende forhåndssalg? Hvorfor? Synspunkter: 50+ er de kjøpekraftige. Små leiligheter for gruppen 20+ selger dårlig. Prosjekter er derfor endret til større leiligheter, som selges raskt. 6.3 Kommunen som samarbeidspartner Samarbeider Sarpsborg med nabokommuner om boligplanlegging bør man gjøre det? Synspunkter: Kommunen samarbeider ikke med nabokommunene om boligplanlegging. Representanter fra utbyggerne/næringen mener at samarbeid er viktig og at det er viktig med kunnskap om konkurrenter for å dyrke fram våre kvaliteter. Viktige faktorer i den forbindelse er oppvekstmiljø, skole, gang/sykkelavstand til arbeidsplass evt skole. Vi må finne de mest populære områdene, videreforedle disse og bygge der. Bør kommunen ta ansvar for at det bygges nok? Synspunkter: Kommunen må ta ansvar for at det bygges nok. SK må bygge utleieboliger og gå i dialog med grunneiere om tomter. Hva vi har å tilby er med på å bestemme hva slags innflyttere vi får til kommunen og for flyttemønsteret innad i kommunen. Er kommunen for ambisiøs/for lite ambisiøs når det gjelder områdeutvikling/-løft? Synspunkter: Det er behov for felles innsats og prioritering av utviklingsområde, f.eks Sandesund Greåker. Kommunen må invitere og være mer aktiv overfor utbyggerne. Kommunene kan øke områdenes attraktivitet ved å tilrettelegge infrastrukturen og kvalitetene i området. For å få til utvikling må kommunen være villig til å ta noen grep, for eksempel oppkjøp av eiendommer. I utbyggingsområder må øvrige bokvaliteter ivaretas som gang/sykkelveier, forskjønning, offentlige møteplasser, offentlig virksomhet med mer. Kommunen må engasjere seg i tomteoppkjøp for eksempel i østre bydel og gå foran i utviklingen av området, så kommer det private etter med boliger, forretninger osv. Kommunen bør samarbeide med private om bygging av luksusboliger. Vi mangler de spennende boligprosjektene både når det gjelder størrelse, spennende arkitektur og spennende bomiljøer. Noen utbyggere mener at Sarpsborg kommune stiller for strenge krav til boligprosjekter, slik at det ikke blir økonomi i prosjektene. Sarpsborg er langt mer effektive enn Fredrikstad i byggesaksbehandling. Det bør Sarpsborg markedsføre. Oppstartmøtene er veldig viktige særlig når det gjelder å bygge tillit. 14

15 6.4 Sarpsborg som en del av et større boligmarked Velger folk med jobb og tilknytning til Sarpsborg å bosette seg i andre kommuner? Synspunkter: Flere og flere ser det som mulig å pendle til Oslo. Disse ønsker/vil bo vest for Glomma. En del vil ta toget fra Råde og bruke bil fra hjemmet til stasjonen. Nærheten til E6 vil derfor bety mye for mange. Områdene øst for Glomma kan gjøres mer attraktive ved en bedret tilgang til E6. Sarpsborg er for usynlig når det gjelder å tiltrekke seg nye innbyggere fra Oslo-regionen. Man kjenner til Fredrikstad, men ikke Sarpsborg. 6.5 Mulige konklusjoner fra synspunktene i arbeidsmøtene. Det er behov for noe økt boligbygging, spesielt vest for Glomma. Nye eneboliger/rekkehus for barnefamilier er mangelvare. Arealplanen bør prioritere attraktive tomter for slik utbygging. Det er etterspørsel etter selvbyggertomter. Det er behov for opprusting av eldre boligmassse, både eneboliger og leiligheter. Tilpasning til universell standard og minimum to soverom. Det er god tilgang på rimelige boliger. Det er attraktive boliger med god beliggenhet som er mangelvare. Utbyggingsområder som ikke er attraktive nok, blir liggende ubebygd. Arealplanen må vektlegge god beliggenhet for framtidig boligbygging. Kommunen må vurdere å bli mer aktiv som partner i utbygging av områder. Kommunens rolle er å styrke bokvaliteter ved å velge rett beliggenhet for tomter, tilrettelegge for barn med gangveier og lekearealer og sikre trygg tilgang til skole og barnehager. Områdene øst for Glomma kan få styrket sin attraktivitet dersom tilgangen til E6 bedres. 7 Noen vurderinger fra eiendomsmeglere Det er få rekkehus utenfor bykjernen egnet for barnefamilier. Det kan forventes økt etterspørsel etter større rekkehus (150 m2) i områder med fortettet bymessig utbygging for bl.a. barnefamilier som ikke ønsker enebolig. Dette vil kunne dekke behov for de som kommer flyttende fra områder der man er vant til å bo tettere. Eneboliger i kjede- alt på en flate er etterspurt. Det vil også være behov for mindre prosjekter for eldre ved grendesentre der det er tilgang til butikk, lege, og buss. I dag finnes slike tilbud bare i sentrum. Ved utbygging bør områder suppleres med andre typer boliger enn de som finnes i området for å få en variert befolkning. For eksempel mangler Tindlund/Grålum/Hannestad leiligheter/rekkehus. Ved skilsmisse er det etterspørsel etter boliger i samme skolekrets slik at barn kan fortsette på samme skole. De som drømmer om enebolig må ikke glemmes. Det er en viss etterspørsel etter selvbyggertomter. Også etterspørsel etter tomter fra utbyggere. Nye boliger prosjekteres til pr. m2. Skolen er en utfordring i sentrum. Barnefamilier flytter ut av sentrum pga skolesituasjonen. Dårlige opplevelser ved skolen ryktes fort. 15

16 Grensen mellom øst og vest har blitt svakere. De som jobber mot Fredrikstad eller Oslo foretrekker vest. Sarpingen er mer mobil. Bakkeli/Grålum/Øvre Lande gir best priser. Klavestadhaugen/Hevingen/Fjelldal selges raskt til bra priser. Oppsund også populært. Noen henvendelser kommer fra ansatte ved sykehuset. Nyere eneboliger Sarpsborg vest etterspørres. Sykehuset kan gi oppsving i salg av små leiligheter som tilleggsleilighet til bolig annet sted. Leiligheter i sentrum bør ha heis og egen uteplass. Leilighetene bør ha minst 2 soverom og være på m2. Noen vil også ha større. Det er mange ledige leiligheter med ett soverom som er vanskelige å selge. Ikke ønskelig med boliger med lavt innskudd og høy fellesgjeld. Innløst fellesgjeld gir lavere sikkerhet enn i borettslaget. Fellesgjeld bør ikke overstige 30 %. I området fra Storbyen mot stadion er det mange dårlige boliger med store tomter. Her er det et utviklingspotensial som bør utnyttes, ikke bare med store blokker. Kjøperne er selektive. Det er ikke de samme kjøperne som dukker opp på ulike steder i kommunen. Man har valgt seg ut et område man vil bo i. Råd til kommunen: Tilrettelegge for rekkehus for yngre/barnefamilier Legge til rette for å drive egne bedrifter (IT, tjenesteyting). Bl.a. ved å markedsføre kort vei til Rygge. Profilere Sarpsborg som bosted med alle tileggskvaliteter: Nærhet til sjøen, gode fritidsaktiviteter og opplevelser, nær naturen. Gode kommunikasjoner (Tog/buss) Skole/barnehage viktig for valg av bolig. Boliger bør ligge i sykkelavstand til skole. Bør stimulere til utleiedel ved nybygging. For eksempel lempe på krav til parkering 8 Innspill om bolig til arealdelen Innspill fra høringsrunden Kommunen har pr oktober 2012 mottatt rundt 100 innspill i forbindelse med rullering av kommuneplanensarealdel. Innspillene omhandler konkrete utbyggingsområder. Innspillene kommer både fra grunneiere, utbyggere og andre som har ideer om kommunens utvikling. Innspillene er varierte i detaljnivå og omfang. Enkelttomter hos private grunneiere og små boligområder utenfor byområdet er det flere av, men er ikke typiske for innspillene. De er dermed ikke tatt med i denne oppsummeringen. Det er særlig tre områder som omtales i de innkomne innspillene: 1. Nye boligområder rundt sykehuset (på alle sider) 2. Boligutbygging rundt Borgenhaugen (og delvis Klavestadhaugen) 3. Fjelldal/Kløvningssten/Surferllingen-området. Årsakene til at områdene ønskes avsatt til boligformål er ulike, men innspillene rundt sykehuset går i stor grad ut på beliggenheten til den nye, store arbeidsplassen som vil komme, nærhet til E6 og at det her er mulighet for gode og rolige boligområder. Når det kommer til de andre områdene på østsiden, handler innspillene i stor grad om utvidelse av eksisterende boligområder, som Kløvningsten. Det argumenteres gjerne for at dette er gode, rolige boligområder, med gode bokvaliteter, og at de er trygge, etablerte boligområder der det hevdes at mange ønsker å bo. 16

17 8.2 Innspill fra medvirkningsmøter I medvirkningsmøter våren 2012 fikk kommunen mange interessante forslag til verneområder, næringsområder og områder for boligbygging. Typiske områder som går igjen for boligbygging er boliger sørvest for sykehuset, gjerne mot Skredderberget, Lundestad, Brattås og Eidet. Det er også et gjennomgående ønske om boligbygging i Vistergropa og store deler av strekningen Sandesund - Greåker. Knattås og Yvenåsen er også populære utbyggingsområder. Nord for Lekvollkrysset er det flere forslag som går ut på å legge områdene ut til boligformål, samt sikre friområder med en rundløype rundt Tunevannet. Ser vi nærmere på noen av årsakene til disse forslagene, kommer det fram at nærheten til sykehuset kommer til å kreve at områder nær sykehuset bygges ut, og at det skapes gode og varierte boligområder i nærheten av denne nye arbeidsplassen. Utbygging i området Sandesund Greåker har stor oppslutning og begrunnes gjerne med at tilknytningen til Glomma er viktig og i dag lite ivaretatt Dette kan bli et nytt og flott område, da det har enormt potensial. Når det gjelder forslag til boligområder på østsiden, dominerer forslag på Hafslundsøy, Hafslundskogen, Fjeld gård/nordover Hevingen og noe fra Borgenområdet mot Isesjø. Det er også kommet noen forslag om utbygging på Bjørnemyr nord. Bede og Navestad er videre også påpekt som fremtidige utbyggingsområder blant innbyggerne som deltok på medvirkningsmøtene. Utbyggingsforslag på østsiden kommer i tilknytning til (utvidelse og fortetting av ) allerede eksisterende boligområder, i motsetning til områdene langs E6 på vestsiden. Dette kan forklares med at man på østsiden ikke har det samme presset på ny boligbygging sett i sammenheng med sykehusutbyggingen. 9 Attraktivitet 9.1 Innbyggernes oppfatning av Sarpsborg som bosted. Innbyggerundersøkelsen i desember 2009 Resultater kommunen som bosted Type spørsmål Sarpsborg 2009 Snitt land Høyest Lavest Kommunen som bosted Hvor tilfreds er du med området der du bor? 5,1 5,1 5,2 4 Hvor tilfreds er du med å bo i kommunen 4,8 4,9 5,1 4,5 I hvilken grad vil du anbefale dine venner og bekjente å 4,5 4,6 4,9 3,9 flytte til din kommune? Snitt: 4,8 4,9 5 4,1 Boligtilbud Muligheten for å skaffe seg leilighet? 4,5 4 4,6 2,3 Muligheten for å skaffe seg enebolig/rekkehus? 4,6 4,1 4,6 2,5 Muligheten for å skaffe seg tomt? 3,2 3,5 4,7 3 Snitt: 4,1 3,9 4,6 2,6 17

18 Sarpingen er godt fornøyd med Sarpsborg som bosted, omtrent på linje med resultatet for landet som helhet. Kanskje viser resultatet også at sarpingen er litt beskjeden når det gjelder å anbefale egen kommune som bosted overfor andre. Som vi ser oppfatter sarpingen at muligheten for å skaffe seg leilighet eller enebolig/rekkehus er bedre enn for landsgjennomsnittet, nærmest på høyde med de beste resultatene i undersøkelsen. Derimot oppfattes det som vanskeligere å skaffe tomt til boligbygging. Resultatene stemmer godt overens med annen informasjon som karakteriserer boligmarkedet i Sarpsborg. Type spørsmål Innbyggerundersøkelsen i desember 2009 Resultater kommunen som bosted Sarpsborg 2009 Snitt land Høyest Lavest Levekår Oppvekstmiljøet for barn og unge? 4 4,3 5 4 Kommunen som bosted for eldre? 3,8 4,2 5 3,4 Kommunens hjelp til personer i vanskelige livssituasjoner? 3,3 3,4 4,3 2,9 Naboskap og sosialt fellesskap? 4,5 4,6 4,8 4 Snitt: 3,9 4,1 4,8 3,6 Bomilø og senterfunksjoner møteplasser der du kan treffe andre? 3,9 3,8 4,4 3,1 folkeliv og aktivitet i kommunen? 3,9 4 4,5 3,5 ryddighet og renhold på offentlige steder? 3,8 4 4,2 3,5 Snitt: 3,8 3,9 4,4 3,4 Trygghet Hvor trygt opplever du at det er å bo og ferdes i din 4,6 4,8 5,2 4 kommune? Snitt: 4,6 4,8 5,2 4 Dersom man ser på svarene for hvordan sarpingen vurderer mer spesifikke forhold ved bomiljøet i kommunen, framkommer det at man er litt mindre fornøyd på de fleste indikatorene enn resultatet for landet som helhet. 9.2 Omdømmeundersøkelsen Omdømmeundersøkelsen fra 2011 viser at Østfold er attraktivt som mulig bosted for personer i Østlandsområdet. Derimot framstår ikke Sarpsborg som attraktivt. Det er også slik at jo høyere inntekt eller utdanning personer har, jo dårligere inntrykk har man av Sarpsborg, og jo mindre sannsynlig er det at man vil flytte hit. Sarpsborg forbindes i liten grad med rikt kulturliv, mangfold av opplevelser eller levende sentrum. Sarpsborg har begrenset boligtilbud i prisklassen over 4 mill kr. Det finnes noen større sentrumsleiligheter og noen få nyere eneboliger i denne klassen. Dette tyder på at verken tilbud eller etterspørsel etter dyrere boliger er spesielt stort i Sarpsborg. Et økt tilbud kan føre til økt etterspørsel. Samtidig vil det sannsynligvis være nødvendig med tiltak for å øke Sarpsborgs omdømme som et sted å bo, besøke og jobbe. 18

19 9.3 Attraktivitetsbarometeret Telemarksforskning har over noen år utviklet en metode for å dokumentere variasjoner i stedlig attraktivitet for bosetting mellom kommuner og regioner i Norge. Målsettingen er å forstå hvilke drivkrefter som påvirker norske regioners attraksjonskraft, i betydningen av regioners evne til å trekke til seg innbyggere. Forskjeller i stedlig attraktivitet er i følge Telemarksforskning en drivkraft som har fått økende betydning for regional utvikling, på bekostning av arbeidsplassvekst, som tidligere var regnet som den primære drivkraften. Attraktivitetsbarometeret viser at for attraktivitet i regionene er arbeidsplassvekst, arbeidsmarkedsintegrasjon, befolkningsstørrelse, kafeer og boligbygging positive faktorer i regionene. Boligbyggingen er imidlertid langt mindre viktig for regioner enn for kommuner. Det betyr at boligbyggingen betyr mindre for hvilken region folk flytter til, men svært mye for hvilken kommune i regionen som får innflyttingen. Når Østfold/Nedre Glomma da er attraktiv som region å flytte til ifølge attraktivitetsbarometeret, vil boligbyggingen/boligtilbudet i Sarpsborg påvirke om personene flytter hit eller til andre kommuner i regionen. Med andre ord er det betydelig konkurranse mellom kommuner ifølge denne undersøkelsen. 10 Boliger til salgs. Eksempler september Klavestadhaugen innholdsrik rekkehusleiliget, 106 m2, kr Byggeår 1969, 3 soverom 19

20 Leilighet 1. etasje, 68 m2 Kurland, kr , Byggeår 1961 to soverom Leilighet i rolige omgivelser Klavestadhaugen 43 m2, kr , Byggeår 1969 ett soverom 20

21 Enebolig med hybelleilighet, 227 m2, kr , Byggeår 1975, 3 soverom Påkostet enebolig, 111 m2, kr , Byggeår 1951, 3 soverom 21

22 Moderne enebolig under oppføring, Nordlitoppen. 163 m2, kr , Ny, 3 soverom 19 selveierleiligheter, sentrum 13 solgt, m2 kr Ett til tre soverom 22

23 11 Innholdsfortegnelse Boligpolitisk plattform Utkast til innholdsfortegnelse for boligpolitisk plattform ser slik ut: 1. Boliganalyse 1.1 Demografi (alderssammensetning, sivilstand, innvandring) Flytting, inkludert flyttemotiv Befolkningsutvikling Pendling Levekårskartlegging 1.2 Boligstatistikk Boligpriser Boligbygging (volum, fordeling av boliger) Husholdningsstørrelser Boligsosialt arbeid i Sarpsborg i dag 1.3. Sarpsborg som en del av et større boligmarked Omdømmeundersøkelsen Innbyggernes oppfatning av Sarpsborg som bosted Infrastruktur/offentlig kommunikasjon og pendling Analyse av boligsituasjonen av Sarpsborg (kontra hva som er situasjonen Oslo) 2. Rammebetingelser 2.1 Samfunnsdelen 2.2 Arealstrategi Fylkesplanen Framtidens byer Hvordan skal Sarpsborg vokse? Sentrumsplanen Planprogram arealdelen 3. Boligpolitiske perspektiv 3.1 Medvirkning Innspill fra arbeidsmøter til boligsosialt handlingsprogram Innspill (om bolig) til arealdelen Innspill medvirkningsmøter arealdelen Intervju med eiendomsmeglere 3.2 Skranker for boligbygging Intervjuer med grunneiere, som har eiendommer som i dag ligger som fremtidige boligområder i gjeldende arealdel, og som ikke er realisert Evt. Skrankene påpekt av eiendomsmeglerne Boligtrender 23

24 4. Roller og ansvar 4.1 Aktører Sarpsborg kommune (drøfting, hva er kommunens ansvar) Grunneiere (drøfting) Utbyggere/eiendomsutviklere (drøfting) Eiendomsmeglere (drøfting) Husbanken o.l.(drøfting) 4.2 Drøfting av ulike samarbeidsformer og ansvarsfordeling (f.eks. organisering og finansieringsløsninger) 5. Virkemidler (ferdig 7. november) 5.1 Utbyggingsavtaler 5.2 Strategiske oppkjøp, herunder legge ut selvbyggertomter 5.3 Arealplanlegging (overordnet) og regulering/byggesak 5.4 Tilskuddsordning rettet mot unge (premiering av de som tar utdanning, som vi ønsker å tiltrekke) 5.5 Oppdatert nettside ledige tomter 5.6 Offensivt arbeid/nettverk/dialog rettet mot næringslivet 5.7 Leiemarkedet 5.8 Opprustning av eldre boligmasse 6. Mål og tiltak 6.1 Boligpolitiske målsettinger 6.2. Tiltak og gjennomføring 24

Boligpolitisk plattform

Boligpolitisk plattform Boligpolitisk plattform Første utkast Skarpnord Hafslundsøy Nesveien Hafslundsøy Midtbyen Sarpsborg sentrum 1. Innhold 1. Innledning... 4 1 Bakgrunn... 5 1.1 Boligpolitikk... 5 1.2 Norsk boligpolitikk

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Steds- og boligutvikling i Risør kommune

Steds- og boligutvikling i Risør kommune Steds- og boligutvikling i Risør kommune Presentasjon for komiteene 16. mars 2016 Senterstruktur Søndeled Moen/Akland Risør sentrum Hope/Sandnes Kommuneplanens målsettinger (2014) Bakgrunn Etterspurt fra

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

kunnskapsgrunnlag - Hadsel

kunnskapsgrunnlag - Hadsel kunnskapsgrunnlag - Hadsel Innhold INNLEDNING OG BAKTEPPE... 4 1 DEMOGRAFI OG BEFOLKNINGSUTVIKLING... FOLKEMENGDE OG BEFOLKNINGSVEKST PR. UTGANGEN AV 4. KVARTAL 217... ANTALL INNBYGGERE ETTER ALDER 217...

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no www.larvik.kommune.no 07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 www.larvik.kommune.no 07.12.2015 2 BOLIGPLANLEGGING Politikkutforming for innbyggergrupper Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag

Detaljer

Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill

Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Nasjonal vekst (konjunkturer) + Strukturelle betingelser + Næringsattraktivitet = Veksten i næringslivet i Norge Andel av næringslivet i vekst/nedgangsbransjer.

Detaljer

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Små boliger behov og utfordringer

Små boliger behov og utfordringer Små boliger behov og utfordringer Bakgrunn Sak 113/17 (Formannskapsmøte 19.9.2017): 114/697, Nedre Torggate 4, Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, bruksendring fra kontor ettroms-leilighet

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

PLANSTRATEGI I PRAKSIS

PLANSTRATEGI I PRAKSIS Erfaringskonferansen 2015 WORKSHOP: PLANSTRATEGI I PRAKSIS Innledning og prosessleder: Rune Kippersund Workshopens gang Introduksjon: 20 minutter Erfaringer fra prosjektarbeid i Vestfold Arbeid i grupper:

Detaljer

Notat om boligbygging vedlegg til kommuneplanens samfunnsdel

Notat om boligbygging vedlegg til kommuneplanens samfunnsdel Notat om boligbygging vedlegg til kommuneplanens samfunnsdel Oktober 2019. Dette notatet tar for seg et sammendrag av kommunens analyser og vurderinger om følgende temaer, i forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 Lindesnes kommune har i vår gjennomført en innbyggerundersøkelse. Denne viser at innbyggerne i kommunen vil anbefale andre å flytte til kommunen, de bor

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram

Boligsosialt utviklingsprogram Boligsosialt utviklingsprogram Fra foranalyse til programplan og tiltak Asker kommune Husbanken Midt, 18.09.13 Christine Frantzen, programleder BOSO Asker > Søknad 2009 og 2010 > Idedugnad boligsosial

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

OM Kongsberg une KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 18.11 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID

OM Kongsberg une KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 18.11 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 1811 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID OM Kongsberg une Årets barne og ungdomskommune 2013 / Norges mest attraktive sted 2014 Side 1 13112014

Detaljer

Innlandet sett utenfra

Innlandet sett utenfra Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide Hva gjør et sted til en vinner? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 1,8 Nettoflytting Fredrikstad har hatt netto

Detaljer

Saksbehandler: Arne Enger Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Arne Enger Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/11495-1 Dato: 25.11.2014 BOLIGMELDING â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET 09.12.2014 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til boligmelding for

Detaljer

Boligpolitisk planlegging. Fagdag Indre Namdal 24. mai 2018

Boligpolitisk planlegging. Fagdag Indre Namdal 24. mai 2018 Boligpolitisk planlegging Fagdag Indre Namdal 24. mai 2018 3 budskap fra Husbanken Boligen - den fjerde velferdspilar Helhetlig tenking Helhetlig boligpolitisk planlegging Bolig Den fjerde velferdspilar

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Boligbehovet i Norge ++ Rolf Barlindhaug KOMPAS brukerseminar 22. mai 2014 Drammen

Boligbehovet i Norge ++ Rolf Barlindhaug KOMPAS brukerseminar 22. mai 2014 Drammen Boligbehovet i Norge ++ Rolf Barlindhaug KOMPAS brukerseminar 22. mai 2014 Drammen Disposisjon Litt om prosjektet Framtidige boligbehov Demografi og nasjonalt byggebehov Boligfrekvenser og flytting for

Detaljer

Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome. 17. Mars 2015

Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome. 17. Mars 2015 Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome 17. Mars 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre

Detaljer

Boligvekst og befolkningsvekst

Boligvekst og befolkningsvekst Boligvekst og befolkningsvekst 2017-2031 H I S T O R I S K B E F O L K N I N G S U T V I K L I N G S T A N G E K O M M U N E 21000 1.6% 20000 Folketall 1. januar 1.7% 1.4% 0.5% 1% 19000 0.7% 0.2% 0.2%

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Ståle Opedal, folkehelserådgiver Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Konferansen Gode steder, godt liv i Rogaland, torsdag 14. november 2013 Disposisjon Litt om levekårsundersøkelsen

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Attraktivitetsbarometeret Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Urban boligplanlegging for alle

Urban boligplanlegging for alle Urban boligplanlegging for alle Virkemidler for en god boligplanlegging Seminar, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Karin Lindgård Konst. Regiondirektør Husbanken øst «Bolig er på en måte alt men det er vanskelig

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Boligmarkedet i Oslofjordregionen Etterspørselen de neste 10 årene. Rolf Barlindhaug, NIBR 11. Mai 2010

Boligmarkedet i Oslofjordregionen Etterspørselen de neste 10 årene. Rolf Barlindhaug, NIBR 11. Mai 2010 Boligmarkedet i Oslofjordregionen Etterspørselen de neste 10 årene Rolf Barlindhaug, NIBR 11. Mai 2010 Noen problemstillinger Mosseregionen ligger nær Oslo Vil det være attraktivt å bo i regionen, selv

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen

Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen 2014 Svarprosent 93 svar av 540 17 % 0,5 0,45 Husstandsmedlemmenes alder 0,43 0,4 0,35 0,3 0,275 0,25 0,2 0,204 0,15 0,1 0,092 0,05 0 1. 0-17 år 2. 18-39 år 3. 40-66 år 4. 67 år

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Telemarksforskning har utviklet en modell for attraktivitet der «attraktivitetsbegrepet» er knyttet opp mot forhold som er unike ved steder, og som kan påvirkes

Detaljer

Hvordan bygge attraktive boliger i sentrum

Hvordan bygge attraktive boliger i sentrum Hvordan bygge attraktive boliger i sentrum INNLANDSBYKONFERANSEN 2014 UT AV OLJESKYGGEN Hvordan kan byene styrke Innlandet? Hamar 11. september 2014 Kjell Magne Brobakken regiondirektør Her finner du oss

Detaljer

Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder?

Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder? Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder? Seniorforsker Vigdis Nygaard, Norut Alta «Boende i landsbygder», seminar Stockholm, 7. juni 2012 Fordi de skiller seg fra sentrale områder! Hvorfor

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 %

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 % Innbyggerundersøkelse Åmot Bakgrunnsspørsmål Kjønn 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % Hvor gammel er du? 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 % Hva er din høyeste fullførte utdanning?

Detaljer

Programleder Roald Engman 1

Programleder Roald Engman 1 29.09.2011 Programleder Roald Engman 1 Sammenhenger Statlig politikk Velferdssamfunnet-, utjamning av sosial ulikhet, bedring av levekår og helse og boligsosialt utviklingsprogram Kommunal politikk og

Detaljer

Husbankens programkommunesamling : Molde. En kommune med helhetlig boligpolitikk? Eirik Heggemsnes kommunalsjef plan og utvikling

Husbankens programkommunesamling : Molde. En kommune med helhetlig boligpolitikk? Eirik Heggemsnes kommunalsjef plan og utvikling Husbankens programkommunesamling 12.02.15: Molde En kommune med helhetlig boligpolitikk? Eirik Heggemsnes kommunalsjef plan og utvikling 30000 Befolkningsutvikling, Molde Reell vekst, mål og prognose (SSB)

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen 2011

Innbyggerundersøkelsen 2011 Innbyggerundersøkelsen 2011 Statusrapport per 21. juni 2011 Utarbeidet av fagenhet for strategi og utvikling Lillehammer kommune Om undersøkelsen Lillehammer kommune gjennomførte i perioden 13. mai 4.

Detaljer

Boligmeteret Porsgrunn mars 2017 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler

Boligmeteret Porsgrunn mars 2017 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler Boligmeteret Porsgrunn mars 2017 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 01.03.2017 Faktorer i boligmarkedet Befolkningen og befolkningsprognosene Husholdningene og husholdningssammensetningen

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Priser, boligstruktur og flytting Hvordan skjer prisdannelsen i en byregion med befolkningsvekst? Flyttemønstre: Resultat

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013 Notodden Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid 22 januar 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. Sterk vekst fram

Detaljer

Regional boligstrategi for Nord-Østerdal

Regional boligstrategi for Nord-Østerdal Regional boligstrategi for Nord-Østerdal Målet er en boligpolitisk handlingsplan i hver kommune «Boliger er ikke nok for å skape et attraktivt lokalsamfunn, men uten blir det vanskelig å lykkes med annet

Detaljer

Husbankkonferansen Bolig for velferd

Husbankkonferansen Bolig for velferd Husbankkonferansen 2017 Bolig for velferd Nasjonale mål for boligpolitikken Boliger for alle i gode bomiljø Trygg etablering i eid eller leid bolig Boforhold som fremmer velferd og deltakelse 2 Vanskeligstilte

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim. Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012

Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim. Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012 Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012 EiendomsMegler 1 Midt-Norge er regionens ledende aktør innenfor

Detaljer

Anmodning om økt bosetting av flyktninger

Anmodning om økt bosetting av flyktninger Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/2197-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Anmodning om økt bosetting av flyktninger Dokumenter

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

«Trenger vi Husbanken?»

«Trenger vi Husbanken?» «Trenger vi Husbanken?» Hva er bakgrunnen for spørsmålet? Rentefordelen er ubetydelig Kvalitetskravene er fordyrende Saksbehandlingstida er for lang Husbanken er en «sosialetat» 2 Dagsorden 130 000 vanskeligstilte

Detaljer

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Boligmarkedsanalyse Levanger Kommune 2012 2020

Boligmarkedsanalyse Levanger Kommune 2012 2020 Boligmarkedsanalyse Levanger Kommune 2012 2020 Håkon Lutdal Prosjektsjef Levanger 02 oktober Agenda 1. Om EiendomsMegler 1 Midt-Norge 2. Boligmarkedansanlyse Levanger kommune 2012-2012 Befolkningsutvikling

Detaljer

Opp og fram 10. mars 2016 - Hvordan skape et levende bysentrum?

Opp og fram 10. mars 2016 - Hvordan skape et levende bysentrum? Ø.M. FJELD AS Opp og fram 10. mars 2016 - Hvordan skape et levende bysentrum? Kjell Bjarte Kvinge, Adm. direktør Ø.M. Fjeld Kjell Bjarte Kvinge kbk@omfjeld.no Tlf. 915 39 848 Kort om Ø.M. Fjeld Lillehammer

Detaljer

Virkemidler i boligpolitikken

Virkemidler i boligpolitikken Virkemidler i boligpolitikken Hvordan møte en endret befolkningssammensetning i fremtiden? Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken Husbanken er regjeringens viktigste redskap for å oppnå politiske målsettinger

Detaljer

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 2 Prosjektnavn: SAMARBEID OM RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INDRE ØSTFOLD 2015-2025 Prosjektets formål

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Derfor blir vi her Innvandrere i distrikts-norge

Derfor blir vi her Innvandrere i distrikts-norge Derfor blir vi her Innvandrere i distrikts-norge Samling i plannettverket for Sunnmøre og Romsdal og Nordmøre Susanne Søholt Sjøholt 29. januar Kristiansund 30. januar Innvandringens bidrag til befolkningsveksten

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Formålet med «Boligplan for Larvik kommune»

Formålet med «Boligplan for Larvik kommune» BOLIGPLAN 2015-2020 Formålet med «Boligplan for Larvik kommune» Fastlegge kommunens ambisjon i boligpolitikken, strategier virkemidler for å realisere denne ambisjonen. Den skal beskrive boligpolitikkens

Detaljer

Først ber vi deg svare på noen spørsmål vedrørende deg og din husstand Snitt Tjenestene fra din kommune - bruker

Først ber vi deg svare på noen spørsmål vedrørende deg og din husstand Snitt Tjenestene fra din kommune - bruker 13 enheter() er med i lands- snittet Bakgrunnsspørsmål Land Åmli Først ber vi deg svare på noen spørsmål vedrørende deg og din husstand - - - - - - - - Tjenestene fra din - bruker Land Åmli Vi ber deg

Detaljer

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...

Detaljer

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre! Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig

Detaljer

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG

Detaljer

Dette er imidlert id lite forenlig med forventninger fr a både myndigheter og utbyggere, og ikke minst det som faktiske bygges av nye boliger.

Dette er imidlert id lite forenlig med forventninger fr a både myndigheter og utbyggere, og ikke minst det som faktiske bygges av nye boliger. Vedlegg Med utgangspunkt i endringer i befolkningssammensetning og vekst vil vi få endringer i befolkningens boligetterspørsel. Boligetterspørselen er koblet til det felles bo- og arbeidsmarkedet Stavanger

Detaljer

BOLIGPOLITISK PLAN A N A LY S E O G V I R K E M I D D E L O V E R S I K T

BOLIGPOLITISK PLAN A N A LY S E O G V I R K E M I D D E L O V E R S I K T BOLIGPOLITISK PLAN A N A LY S E O G V I R K E M I D D E L O V E R S I K T E R FA R I N G S - / B U D S J E T T S E M I N A R 6. A P R I L 2 0 1 7 Hva inneholder analysen? Kunnskapsgrunnlag - boligpolitisk

Detaljer

Velkommen til Boligkonferanse 2.september «fra boligdrøm til drømmebolig»

Velkommen til Boligkonferanse 2.september «fra boligdrøm til drømmebolig» Velkommen til Boligkonferanse 2.september «fra boligdrøm til drømmebolig» Ælvespeilet, Porsgrunn Ordfører Øystein Beyer Virksomhetsleder Jorid Heie Sætre Samfunnsoppdraget Kommuneplanens samfunnsdel ble

Detaljer

Regional analyse Drammen 2017

Regional analyse Drammen 2017 Regional analyse Drammen 2017 Kontaktutvalg for næringslivet 6. mars 2017 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 2017K1 2018K1

Detaljer

Husbankens ordninger overfor boligbyggelag

Husbankens ordninger overfor boligbyggelag Husbankens ordninger overfor boligbyggelag Husbanken v/ Britt Nina Borge og Torben Blindheim Granfos, Lysaker 02.05.16 Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere

Detaljer

Utfordringer for Namdalen

Utfordringer for Namdalen Utfordringer for Namdalen Næringsutvikling og attraktivitet 21. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan?

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? Hvorfor vokser steder? Strukturelle forhold Bransjestruktur og konjunkturer Beliggenhet/- sentralisering Arbeidsplassvekst Flytting/- innvandring

Detaljer

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide 54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1

Detaljer

Fremtidsrettet byutvikling og robust boligmarked i Trondheim? Trondheim, Jan Håvard Valstad, Analysesjef EM1MN

Fremtidsrettet byutvikling og robust boligmarked i Trondheim? Trondheim, Jan Håvard Valstad, Analysesjef EM1MN EM1MN boligmarkedsanalyse juni 2016: Fremtidsrettet byutvikling og robust boligmarked i Trondheim? Trondheim, 9.6.2016 Jan Håvard Valstad, Analysesjef EM1MN 1 2 3 4 Trondheim Et velfungerende boligmarked?

Detaljer