Innholdsfortegnelse. s.1 Administrerende banksjefs kommentar. STYRETS ÅRSBERETNING s. 2 Innledning s. 6 Redegjørelse for årsregnskapet

Transkript

1 Årsrapport 2009

2 Innholdsfortegnelse s.1 Administrerende banksjefs kommentar STYRETS ÅRSBERETNING s. 2 Innledning s. 6 Redegjørelse for årsregnskapet REGNSKAP s. 17 Resultatregnskap s. 18 Balanse s. 19 Endring i egenkapitalen s. 20 Kontantstrømoppstilling s. 21 Noter s. 49 Nøkkeltall Morbank s. 50 Eierstyring og selskapsledelse s. 52 Revisjonsberetning s. 53 Beretning fra kontrollkomiteen s. 54 Oversikt over tillitsvalgte og ledelsen i banken

3 Året 2009 Etter en lengre periode med finansiell uro og økonomisk tilbakegang både internasjonalt og i Norge, ser utgangen av 2009 noe lysere ut. Det er for tidlig å helt friskmelde den internasjonale økonomien, men mange tegn tyder på at en positiv optimisme er i ferd med å feste seg verden over. Samlet sett var nedgangen i Mjøsområdet som landet for øvrig. Vi har slik sett vært forskånet for den kraftige nedgangen som store deler av verden har opplevd. Målt i antall sysselsatte har nedgangen i vår region vært noe mildere enn landet for øvrig. Til tross for at industrien i våre to fylker tidlig ble rammet av finanskrisen, har sysselsettingen vært stabil det siste året. Året vi har lagt bak oss var forventet å bli veldig utfordrende for Totens Sparebank og finansnæringen forøvrig, men lave tap, samt sterk kursutvikling på verdipapirer bidro til at resultatet målt i kroner ble det beste i bankens 155. driftsår. I en periode med finansiell uro er det krevende å ha en misjon som sier at vi skal bidra til vekst og utvikling i regionen, og være en aktiv medspiller i å utvikle regionen til et attraktivt bo og arbeidssted. Med Totens Sparebanks soliditet og gode likviditetssituasjon gjennom hele 2009, har veksten i betydelig grad vært mot næringsliv og det underbygger at en regional bank tar ansvar for vekst og utvikling i sin region også i perioder med finansiell uro. En regional bank er i sin helhet avhengig av at den regionen den virker i, utvikler seg på en positiv og god måte. Sammen med dyktige medarbeidere ser jeg positivt på fremtidens utfordringer i en spennende region med mange muligheter. Avslutningsvis vil jeg rette en stor takk til bankens medarbeidere for god innsats, samt takke bankens kunder for den tilliten som er vist oss i året som har gått. Herbjørn J. Steinsvik Adm. banksjef 1

4 Styrets årsberetning 2009 var forventet å bli et utfordrende år for finansnæringen, men moderate tap i kombinasjon med sterk kursutvikling på verdipapirer bidro til at de økonomiske resultatene i næringen ble bedre enn forventet. Dette ble også situasjonen for Totens Sparebank, og i sitt 155. driftsår legger banken frem et resultat som viser en relativt stabil utvikling for den ordinære bankdriften, men med betydelige gevinster på verdipapirer. Målt i kroner er resultatet det beste i bankens historie. Virksomhetsområde Konsernet Totens Sparebank består av morselskapet Totens Sparebank og 4 datterselskaper. Datterselskapene er eiendomsmeglerselskapet Gjøvik og Toten Eiendom AS, Totens Sparebank Service AS som leverer interne tjenester, samt eiendomsselskapene Vallehaven AS og Audheimgården AS som eier forretningsgårdene på Lena der banken har sitt hovedkontor. Totens Sparebank er totalleverandør av produkter og tjenester innen områdene finansiering, sparing og plassering, betalingsformidling, forsikring og eiendomsmegling. Med hovedkontor på Lena i Østre Toten kommune er banken Gjøvik- og Totenregionens eneste lokalbank, og det eneste børsnoterte selskap med hovedkontor i Oppland fylke. Markedsområde Tidligere var kommunene Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik definert som bankens primærmarked. For å sikre markedsgrunnlag for sunn vekst og en fortsatt positiv utvikling for banken, ble fra 2006 hele Mjøsregionen definert som bankens primærområde. Det var en del av grunnlaget for denne beslutningen at det ikke er etablert andre banker tilsluttet alliansen Terra-Gruppen i denne regionen. Samlet folkemengde i Mjøsregionen er ca innbyggere, og primærområdet vil gi stort nok kundegrunnlag til å kunne nå bankens strategiske mål. I Østre Toten har banken avdelingskontor på Lena og filial på Skreia. I Vestre Toten har banken avdelingskontor på Raufoss og filial på Eina. I Gjøvik har banken avdelingskontor i Gjøvik sentrum. Videre er banken representert i kommunene Eidsvoll, Hamar og Lillehammer. I Eidsvoll har banken filial i Feiring og på Råholt, og med virkning fra januar 2010 avdelingskontor i Eidsvoll sentrum/sundet. På Hamar og i Lillehammer har banken avdelingskontor. Markedet utenfor Mjøsregionen regnes som et sekundærmarked. Bankens hovedmålgruppe er personkunder i primær- og sekundærmarkedet, samt næringslivskunder i primærmarkedet. I primærmarkedet har banken med hensyn til personkunder størst markedsandel i kommunene Vestre Toten og Østre Toten med i underkant av henholdsvis ca. 60 prosent og 50 prosent, mens markedsandelen i Gjøvik og Eidsvoll er ca. 15 prosent. Av bankens samlede utlånsvolum er 73 prosent utlån til personmarkedet, resten er utlån til næringslivsmarkedet. Østre Toten kommune er en av landets største jordbrukskommuner. Kommunen har en variert jordbruksproduksjon og er blant landets største kommuner på korn-, potet-, hodekål-, gulrot-, løk- og jordbærproduksjon. Sysselsettingen i kommunen er likevel ikke dominert av landbruksnæringa. I tillegg til offentlig administrasjon og helse- og sosialtjenester, er industri, bygg og anlegg de største næringene i kommunen. Kommunen har ca innbyggere. Totens Sparebank er til stede i kommunen med sitt hovedkontor på Lena og filial på Skreia. 2

5 3

6 Vestre Toten kommune er landets mest industritunge kommune. En stor andel av kommunens arbeidstagere jobber innenfor industri, bygg og anlegg. En av landets største industriområder, Raufoss Industripark, ligger i kommunen. Nasjonale og internasjonale konserner er eiere av flere av bedriftene på området. I all hovedsak er virksomheten i industriparken rettet mot et internasjonalt marked med forsvar og bilindustri som de viktigste kundene, og produktene fra Raufoss Industripark selges over hele verden. Vestre Toten kommune har ca innbyggere. Totens Sparebank er til stede i kommunen med en avdelingsbank i Raufoss sentrum og filial på Eina. Gjøvik kommune er Oppland fylkes største kommune med sine innbyggere, og Gjøvik by er senteret i vår region. Kommunen er ledende innen handel og tjenesteyting i innlandet. Her finner vi også Sykehuset på Gjøvik, en divisjon i Sykehuset Innlandet HF, som er en betydelig arbeidsplass. Høyskoleområdet i kommunen er også et senter for høgere utdanning i Innlandet, med blant annet Høgskolen i Gjøvik. Kommunen har også store industriarbeidsplasser og industri, bygg og anlegg er betydelige næringer med hensyn til sysselsetting. Totens Sparebank er til stede i kommunens sentrum med en avdelingsbank og eiendomsmeglerselskapet Gjøvik og Toten Eiendom AS. Kommunene har hver sine særtrekk med hensyn til hvilke næringer som er dominerende. Regionen er imidlertid preget av å ha et felles arbeidsmarked, der det hos arbeidstakerne er stor grad av fleksibilitet med hensyn til boog arbeidssted. Terra-Gruppen bankallianse og finanskonsern Finanskonsernet Terra-Gruppen AS eies av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Totens Sparebank er største aksjonær med en eierandel på 6,5 prosent. Bankalliansen Terra-Gruppen er en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 236 milliarder kroner. Terra-Gruppens mål er å ivareta Terrabankenes interesser på områder der den enkelte bank ville hatt begrensede muligheter til å gjøre det like godt alene. Siden etableringen i 1997 har Terra-Gruppen vokst gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. Terra-Gruppen arbeider for at bankene i alliansen oppnår gode vilkår for effektiv drift. På bankenes vegne framforhandler Terra-Gruppen løsninger som gir bankene strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom alliansen får Terrabankenes kunder tilgang til hele bredden av konkurransedyktige produkter og tjenester som den enkelte lokale sparebank ikke ville kunne produsere og tilby alene. Gjennom sine produktselskaper tilbyr Terra-Gruppen en lang rekke konkurransedyktige produkter. De viktigste er boliglån gjennom Terra Boligkreditt, debet- og kredittkort fra Terra Kort, skade- og livsforsikring fra Terra Forsikring, fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Terra Forvaltning, aksjehandel gjennom Terra Markets, samt leasing og salgspantlån fra Terra Finans. Lokale rammebetingelser Folkemengden i bankens primærområde har i likhet med de siste årene vist en positiv utvikling også i Samtlige kommuner i området har hatt en positiv befolkningsutvikling i 2009, og i gjennomsnitt er folkemengden økt med 0,7 prosent. Økningen har vært størst i Eidsvoll og Lillehammer med henholdsvis 1,8 og 1,1 prosent, mens Ringsaker har hatt lavest økning. Den finansielle uroen og økonomiske tilbakegangen påvirket aktiviteten i bankens primærområde også i 2009, og arbeidsledigheten i bankens primærområde steg fra 2,3 prosent i 2008 til 2,6 prosent i I kommunene der banken har størst markedsandeler skiller Østre Toten kommune seg ut med en nedgang i arbeidsledigheten til lave 1,9 prosent, mens arbeidsledigheten i industritunge Vestre Toten kommune i likhet med gjennomsnittet steg med 0,3 prosentpoeng til 2,9 prosent. 4

7 5

8 Redegjørelse for årsregnskapet Forutsetninger for årsregnskapet Forutsetning om fortsatt drift er lagt til grunn for årsregnskapet, og styret bekrefter at forutsetningene er tilstede. Årsresultat Etter et resultat for 2008, som ble betydelig svekket av tap på verdipapirer, ble resultatet for 2009 preget av betydelige gevinster på verdipapirer. Konsernets resultat før skatt ble 136,7 mill. kroner, mot 32,6 mill. kroner i Resultat etter skatt ble 99,7 mill. kroner, mot 21,9 mill. kroner i Egenkapitalrentabiliteten ble på 14,0 prosent, mot 3,7 prosent i Resultat før skatt av ordinær drift (ekskl. utbytte/verdipapirer) viste en relativt stabil utvikling med et resultat på 86,1 mill. kroner, mot 94,9 mill. kroner i Resultatet fra verdipapirer trekker imidlertid betydelig opp med et positivt resultat på 50,6 mill. kroner, mot et negativt resultat på 62,3 mill. kroner i Netto renteinntekter Konsernets netto renteinntekter økte fra 211,9 mill. kroner i 2008 til 216,0 mill. kroner i I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) sank imidlertid rentenettoen fra 1,93 prosent i 2008, til 1,83 prosent i Den finansielle uroen og den økonomiske tilbakegangen både internasjonalt og nasjonalt påvirket rentemarkedet betydelig i både 2008 og 2009, og også 2009 ble preget av en betydelig nedgang i rentenivået. Ved inngangen til 2009 var styringsrenten til Norges Bank 3,0 prosent. I løpet av 2009 ble den redusert til 1,25 prosent på det laveste, før den ved utgangen av året var satt noe opp igjen til 1,75 prosent. Tilsvarende var pengemarkedsrenten NIBOR3M på det høyeste 4,02 prosent, før den ved utgangen av året var nede i 2,19 prosent. Året sett under ett svekket kundemarginen seg fra i gjennomsnitt 2,70 prosent i 2008, til 2,56 prosent i Fallet i kundemarginen kom primært i 1. kvartal, for deretter å stabilisere seg for resten av året. Marginen mot bankens innlån i pengemarkedet falt også i 1. kvartal. Fallet var betydelig som en følge av at utlånsrentene ble redusert noe før rentenedgangen fikk effekt på bankens innlån fra pengemarkedet, men som forventet styrket marginen seg igjen fra i 2. kvartal. Risikopremien på nye innlån fra pengemarkedet steg betydelig i løpet av 2008, men da bankens behov for refinansiering og nye lån var lavt i 2008, ga dette seg ikke store utslag i marginene. Situasjonen normaliserte seg noe i 2009, og året sett under ett styrket marginen mot bankens fundingkostnad seg sammenlignet med 2008, og bidro sammen med utlånsveksten til at rentenettoen i kroner styrket seg. Sparebankene har vært fritatt for sikringsfondsavgift de siste årene: Med virkning for 2009 og 2008 ble det imidlertid innkrevd henholdsvis full og en tredjedel av full avgift. Dette tilsvarte en avgift på 6,9 mill kroner i 2009, mot 2,0 mill. kroner i 2008, og er kostnadsført som rentekostnad. 46

9 Netto andre driftsinntekter Konsernets netto andre driftsinntekter utgjorde i ,3 mill. kroner, mot -14,3 mill. kroner i Netto andre driftsinntekter utgjorde 0,91 prosent av GFK, mot -0,13 prosent i Det ble inntektsført 1,0 mill. kroner i utbytte i 2009, mot 7,6 mill. kroner i Hovedårsaken til nedgangen er at Terra-Gruppen AS i 2009 ikke utbetalte utbytte, mens det i 2008 ble utbetalt et utbytte på 5,8 mill. kroner. I tillegg ble utbytte fra øvrige investeringer i blant annet egenkapitalbevis redusert som en følge av svakere resultater i de fleste selskaper som en følge av finanskrisen. Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester har økt til 48,6 mill. kroner i 2009, mot 46,8 mill. kroner i Utviklingen er positiv for alle områdene med unntak av betalingsformidling. Inntektene fra betalingsformidling er redusert fra 26,1 mill. kroner i 2008, til 24,6 mill. kroner i Dette skyldes hovedsakelig reduserte priser på enkelte betalingsformidlingstjenester knyttet til innføringen av et fordelsprogram for totalkunder i 2. halvår Provisjonsinntektene fra spare- og plasseringsprodukter har stabilisert seg etter et markert fall i Disse har steget fra 4,3 mill. kroner i 2008, til 4,5 mill. kroner i Provisjonsinntekter knyttet til forsikringstjenester har steget etter en positiv utvikling i porteføljen. Dette har bidratt til å øke provisjonsinntektene til 13,3 mill. kroner, mot 11,5 mill. kroner i Provisjonssatsen har vært uendret sammenlignet med Bankens formidling av lån til Terra Boligkreditt AS bidrar med provisjonsinntekter, og disse utgjorde i ,0 mill. kroner, mot 0,1 mill. kroner i Provisjonsinntekter knyttet til garantier har også i 2009 vist en positiv utvikling og har økt fra 4,1 mill. kroner i 2008 til 4,5 mill. kroner i Netto andre driftsinntekter er i 2009 preget av betydelige gevinster på verdipapirer, totalt 52,4 mill. kroner. Til sammenligning var 2008 preget av et tap på totalt 69,9 mill. kroner. Gevinsten i 2009 fordeler seg med 42,5 mill. kroner på rentebærende verdipapirer, 10,7 mill. kroner på aksjer, aksjefond og egenkapitalbevis, mens det er tap knyttet til valuta og finansielle derivater på 0,8 mill. kroner. Bankens beholdning av rentebærende papirer har flytende rente og lav renterisiko. Økt krav til risikopremie fra investorene gjennom 2008 førte likevel til et betydelig kursfall også på disse papirene i I 2009 har kravet til risikopremie blitt redusert, og deler av kursfallet i 2008 som skyldtes investorenes økte krav til risikopremie har derfor reversert i løpet av 2009 og bidratt til betydelige kursgevinster. Oslo Børs Totalindeks steg i løpet av 2009 med over 50 prosent. Bankens gevinster på aksjer, aksjefond og egenkapitalbevis er i tråd med denne utviklingen. Andre driftsinntekter viser økning fra 10,7 mill. kroner i 2008 til 15,2 mill. kroner i Økningen skyldes primært 1,6 mill. kroner i økt meglerprovisjon knyttet til eiendomsmegling, samt en positiv engangseffekt på 2,4 mill. kroner knyttet til inntekter tildelt fra Visa Norge Bankgruppen. 7

10 Driftskostnader Konsernets samlede driftskostnader ble 161,6 mill. kroner i 2009, mot 147,4 mill. kroner i Målt mot gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde driftskostnadene i konsernet 1,37 prosent i 2009, mot 1,34 prosent i Kostnadsnivået har utviklet seg som forventet i Lønn og sosiale kostnader har økt med 13,7 prosent sammenlignet med Økningen utover ordinære lønnsreguleringer skyldes i hovedsak 2 flere årsverk, avsetning til bankens bonusordning og økte pensjonskostnader. Banken har en bonusavtale med de ansatte som gir rett til en bonus når egenkapitalavkastningen for banken overstiger gitte nivåer. Bonusen utgjør samme beløp for alle faste ansatte, justert for stillingsbrøk. Egenkapitalavkastningen for 2009 overstiger nivåene i avtalen, og det er derfor avsatt for maksimal bonus. For 2008 ble det ikke utbetalt bonus. Samlet effekt, inklusive arbeidsgiveravgift, er ca 4,2 mill. kroner. Pensjonskostnadene økte med 1,7 mill. kroner sammenlignet med 2008, og utgjør totalt 12,1 mill. kroner. Det blir ved beregningen av pensjonskostnadene benyttet de anbefalte økonomiske forutsetningene. Administrasjonskostnadene har økt med 2,7 mill. kroner til 37,9 mill. kroner, etter en nedgang i Inkludert i økningen på 2,7 mill. kroner er en økning med 1,0 mill. kroner i kostnader til utdanning og kurs, hvor banken har en strategi på å styrke kompetansen i banken ytterligere. Avskrivinger er redusert med 0,1 mill. kroner til 8,0 mill. kroner. Andre driftskostnader har økt med 1,6 mill. kroner til 31,9 mill. kroner. Økningen fordeler seg på mange poster, men en av årsakene til økningen er at det er brukt mer midler i 2009 enn i 2008 på å vedlikeholde og pusse opp egne og leide lokaler. Tapskostnad Det ble i 2009 bokført netto 22,2 mill. kroner i tap på utlån og garantier, mot 17,6 mill. kroner i Det var forventet en økning i tapene i 2009, og banken er fornøyd med at økningen ikke ble større. Økningen i netto tapskostnad sammenlignet med 2008 skyldes hovedsakelig økte gruppenedskrivninger på 6,3 mill. kroner. Nedskrivninger og konstaterte tap knyttet til individuelle engasjementer ligger netto på tilnærmet samme nivå som i Disse fordeler seg med 0,8 mill. kroner i netto reduserte individuelle nedskrivninger og 16,7 mill. kroner i netto konstaterte tap. Av konstaterte tap på totalt 16,7 mill. kroner er det tidligere gjort individuelle nedskrivninger for 14,7 mill. kroner. Banken gjennomfører fortløpende en grundig vurdering av utvalgte engasjementer for å avdekke mulige individuelle tap og gjør avsetninger i henhold til dette. Banken har imidlertid ikke funnet grunnlag for å øke de individuelle avsetningene. Kredittrisikoprofilen har totalt sett holdt seg relativt uforandret året sett under ett. Nærmere opplysninger om tap fremgår av noter, samt styrets vurdering under avsnittene kredittrisiko og forventet tapsutvikling. Verdipapirer som er anleggsmidler Det ble over konsernresultatet i 2009 bokført netto tap på aksjer tilgjengelig for salg på 2,8 mill. kroner, mot et ubetydelig tap i Tapet skyldes hovedsakelig et realisert tap på 2,1 mill. kroner knyttet til salg av bankens aksjer i Sikon Øst ASA. Bankens aksjer i Terra-Gruppen AS er pr. årsskiftet vurdert til emisjonskursen ved siste emisjon i Dette er innenfor verdien som fremgår av siste verdivurdering. Bankens aksjer i Nordito AS er pr. årsskiftet vurdert til den verdien som fremgår av verdivurderingen utarbeidet i forbindelse med den foreslåtte emisjonen med danske PBS Holding AS. Sammenlignet med utgangen av 2008 innebar dette en oppskrivning av verdien fra 13,9 mill. kroner til 33,1 mill. kroner. Oppskrivningen gir ikke resultateffekt, men føres direkte mot bankens egenkapital. Disponering av årsresultatet Styret foreslår at årsresultatet i morbanken blir disponert som følger (tall i hele kroner): Utbytte på egenkapitalbevis Overført til fond for urealisert gevinst 417 Overført til sparebankens fond Overført til gaver Overført til utjevningsfond Totalt disponert Fri egenkapital som kan utdeles som utbytte til egenkapitalbeviseierne utgjør 74,6 mill. kroner, og består av utjevningsfondet på 10,7 mill. kroner og grunnfondsbeviseiernes frie andel av årsresultatet på 63,9 mill. kroner. Av dette er 30,3 mill. kroner foreslått utbetalt som kontantutbytte. Dette tilsvarer kr. 7,00 i kontantutbytte pr. egenkapitalbevis. Det ble for 2008 utbetalt kr. 3,50 i utbytte. Disponeringen av resultatet for 2009 er begrenset av bestemmelsene i bankens avtale med Statens finansfond. Denne inneholder blant annet bestemmelse om at det ikke kan betales mer i kontantutbytte enn avkastningen på fondsobligasjonen utstedt til Statens finansfond, samt at det ikke kan utdeles mer i gaver enn 10 prosent av sparebankens fonds resultatandel. 8

11 Forvaltningskapital Etter mange år med positiv utvikling og gode fremtidsutsikter for de fleste av bankens næringslivs- og personkunder, ble spesielt siste halvår av 2008 for mange preget av noe redusert vekst og et mer nøkternt syn på fremtidsutsiktene. I 2009 har imidlertid et redusert rentenivå og effekten av myndighetenes tiltakspakker bidratt til mer optimisme. Dette bidro til større aktivitet, og konsernets forvaltningskapital økte i løpet av 2009 med 964,6 mill. kroner, mot 702,5 mill. kroner i Dette tilsvarer en vekst på 8,5 prosent, mot 6,7 prosent i Utlån Konsernets netto utlån til kunder utgjorde ved årsskiftet ,3 mill. kroner. Dette er en økning på 559,7 mill. kroner fra Målt i prosent er veksten på 5,8 prosent, mot 4,2 prosent i I tillegg til økte utlån i egen balanse formidlet banken også lån til Terra Boligkreditt AS for i overkant av 500 mill. kroner. Tatt hensyn til dette har aktiviteten i 2009 totalt sett vært svært stor. I 2008 var morbankens utlånsvekst i person- og bedriftsmarkedet på henholdsvis 4,9 og 2,1 prosent, etter flere år der utlån til bedriftsmarkedet relativt sett økte mest. I 2009 har igjen aktiviteten vært størst i bedriftsmarkedet med en brutto utlånsvekst på 21,1 prosent, mot for i personmarkedet 1,7 prosent i egen balanse. Tatt hensyn til lån formidlet til Terra Boligkreditt AS er veksten i personmarkedet totalt nærmere 9 prosent. Dette medførte at andelen utlån til bedriftsmarkedet av totale utlån økte fra 23,4 prosent i 2008 til 26,7 prosent i Med hensyn til utlån til bedriftsmarkedet har det vært en økning i utlån til alle næringsgruppene, men eiendomsdrift er fortsatt største enkeltnæring med utlån på totalt 1 400,3 mill. kroner. Holdt opp mot kredittveksten generelt i Norge på 4,1 prosent i 2009, var økningen i bankens utlån høyere enn landsgjennomsnittet. Spesielt i bedriftsmarkedet skiller bankens vekst seg fra landsgjennomsnittet, da det her har vært en nedgang på 1,4 prosent i gjennomsnitt. Banken vurderer det som positivt at den har hatt evne til å bidra med finansiering til det lokale næringslivet i en periode der det for mange har vært krevende å finansiere også gode prosjekter. Økningen i utlån har i det alt vesentlige kommet innenfor bankens primærområde. Porteføljens fordeling på ulike grupper fremgår av noter. 9

12 Innskudd Kundeinnskuddene utgjorde ved årsskiftet 4 943,3 mill. kroner. Dette er en økning på 84,8 mill. kroner, eller 1,7 prosent. Økningen i 2008 var 7,5 prosent. Etter å ha vært høyere i 2008 er veksten i innskudd igjen lavere enn utlånsveksten og innskuddsdekningen er gjennom året redusert fra 50,4 til 48,5 prosent. Banken har som mål å ligge på nivå med sammenlignbare banker når det gjelder innskuddsdekning, og ønsker å stimulere til en økning av denne. Soliditet Konsernets egenkapital utgjorde pr ,3 mill. kroner etter at årets overskudd er tillagt egenkapitalen. Netto er 68,1 mill. kroner av årets overskudd foreslått holdt tilbake i banken. Konsernets tellende ansvarlig kapital ved beregning av kapitaldekningen utgjorde ved årsskiftet 973,8 mill. kroner, mot 846,5 i Økningen skyldes i hovedsak emisjon av fondsobligasjoner mot Statens finansfond pålydende 132,0 mill. kroner, samt tilbakeholdt overskudd på 68,1 mill. kroner. Det er i løpet av året også innfridd et ansvarlig lån pålydende 100,0 mill. kroner. Banken innførte i 2008 Basel II. Dette medførte en del endringer i hvordan kapitaldekningen måles, samt endringer i krav til hvordan banken skal fastsette sine interne mål for kapitaldekning, samt krav om å offentliggjøre tilleggsinformasjon knyttet til kapitaldekningen (Pilar III). Målt i henhold til myndighetenes retningslinjer utgjør kapitaldekningen ved årsskiftet 14,1 prosent, hvorav kjernekapitalen utgjør 12,8 prosent. I forbindelse med den interne prosessen for å fastsette bankens behov for ansvarlig kapital (ICAAP) har styret fastsatt et minimumskrav til kjernekapitaldekning på 10 prosent og kapitaldekning totalt på 12 prosent. Tilleggsinformasjon om bankens ansvarlige kapital og risikoprofil er offentliggjort på bankens hjemmeside. Finansiell risiko Bankens finansielle risiko gjennom året knytter seg til alle finansielle instrumenter banken er eksponert i, men spesielt til utlån/garantier og aktiviteter i penge- og kapitalmarkedet. Risiko forbundet med utlån og garantier vil bli omtalt i eget avsnitt. Bankens virksomhet skal holdes innenfor de rammer for moderat risiko som styret har fastsatt. Bankens finansielle risiko splittes i markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko. Markedsrisikoen kan bestå av renterisiko, valutarisiko og aksjekursrisiko. Renterisiko oppstår når det er forskjeller i rentebindingstid mellom aktiva og passiva. Det benyttes en standardisert modell for beregning av total renterisiko knyttet til bankens balanse og utenombalanseposter. Total renterisiko blir regelmessig rapportert til styret og har gjennom hele året vært innenfor rammene av det relativt lave nivået styret anser for å være ønskelig. Andelen fastrentelån er relativt lav og delvis sikret gjennom rentebytteavtaler. Volumet på fastrenteinnskudd er ubetydelig. I tillegg til ramme for total renterisiko er det fastsatt separat ramme for renterisiko knyttet til porteføljen av sertifikater og obligasjoner. Porteføljen består av obligasjoner med flytende rente og medfører liten renterisiko knyttet til endringer i rentekurven. Uroen i kredittmarkedene har imidlertid økt investorenes marginkrav, og denne spreadutgangen medførte betydelige urealiserte kurstap på porteføljen i Slike urealiserte kurstap på sertifikater og obligasjoner vil reversere frem mot forfall på det enkelte papir dersom utsteder er betalingsdyktig. Banken skal ikke påta seg valutarisiko utover eventuelle rammer vedtatt av styret. Banken har valutarisiko knyttet til kontantbeholdninger, en depositumskonto i valuta og noen verdipapirer, men eksponeringen er relativt begrenset. 10

13 Aksjekursrisiko er knyttet til porteføljen av aksjer, aksjefond og egenkapitalbevis. For investeringer i slike verdipapirer som er definert som verdipapirer til virkelig verdi over resultatet har styret fastsatt rammen til maksimalt 100 mill. kroner. Eksponeringen blir fortløpende fulgt opp og regelmessig rapportert til styret. Disse verdipapirene er vurdert til markedsverdi og et fall i kursene vil medføre at banken må bokføre et tilsvarende kurstap. Markedsverdien av konsernets portefølje av aksjer, aksjefond og egenkapitalbevis til virkelig verdi over resultatet utgjorde ved utgangen av ,4 mill. kroner. Kredittrisiko er risiko for at låntaker ikke vil eller ikke er i stand til å betale lånet tilbake. Med unntak for utlån og garantier til kunder er bankens kredittrisiko hovedsakelig knyttet til plassering av midler i sertifikater, obligasjoner og som innskudd i andre finansinstitusjoner. Det er fastsatt rammer som skal begrense risikoen knyttet til slike plasseringer, og ved årsskiftet var 60 prosent av plasseringene vektet 20 prosent eller mindre, samme nivå som i Likviditetsrisiko er risiko for manglende likviditet til å kunne innfri forpliktelser ved forfall. Det har tidligere vært fastsatt et krav fra Norges Bank om at likviditetsreserven minst måtte utgjøre 6 prosent av et fastsatt beregningsgrunnlag. Dette kravet er opphevet og det styres nå etter likviditetsindikatorer og nivåer på disse som sikrer tilfredsstillende likviditetsreserver. Banken prioriterer langsiktige innlån med hensiktsmessig spredning av forfallstidspunkter. Banken har trekkrettigheter som ved utgangen av året ikke var trukket opp. Kontantstrømoppstillingen viser anskaffelsen og anvendelsen av likvide midler. Denne skal sammen med øvrige regnskapsopplysninger gi informasjon om konsernets evne til å generere likvider og bankens behov for finansiering. Kontantstrømmen deles i følgende hovedaktiviteter: Operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter og finansieringsaktiviteter. Operasjonelle aktiviteter gjenspeiler bankens inntekts- og kostnadsside fra driften. Konsernets operasjonelle aktiviteter medførte en negativ kontantstrøm på 547,7 mill. kroner, mot en negativ kontantstrøm på 317,9 mill. kroner i Utviklingen skyldes blant annet økt utlånsvekst sammenlignet med Konsernets investeringsaktiviteter preges i år av kjøpet av eiendommene som huser bankens hovedkontor, og banken har totalt benyttet 62,6 mill. kroner til investeringsaktiviteter, mot 34,8 mill. kroner i Finansieringsaktiviteter tilførte banken totalt 776,7 mill. kroner. Tilførselen av likviditet har hovedsakelig skjedd i form av netto nedgang i innskudd i og utlån til kredittinstitusjoner, samt økt gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer. Samlet er morbankens kontantbeholdning inkludert innskudd i finansinstitusjoner, økt med 166,5 mill. kroner fra forrige årsskifte, til 594,3 mill. kroner. I tillegg har banken ubenyttede trekkrettigheter. Bankens likviditet karakteriseres som tilfredsstillende ved inngangen til

14 Risikostyring og organisering av denne Gjennom den daglige virksomheten må banken fortløpende ta stilling til forhold som innebærer risiko. Styret har fastsatt rammer som innebærer moderat risiko på viktige områder, og banken har en bevisst holdning til hvordan de enkelte disposisjoner påvirker risikoen. Gjennom finansstrategien har styret definert ansvarsforholdene med hensyn til oppfølging av rammene i denne. Videre er det utarbeidet en detaljert rapporteringsstruktur som inneholder en spesifisert oversikt over hvilke rapporter som skal utarbeides, frekvens, ansvarlig og mottaker. Styret mener at etablerte rammer og rutiner gir god styring med risikoen, men det vil hele tiden være fokus på å tilpasse finansstrategien til endrede rammebetingelser. Kredittrisiko og forventet tapsutvikling Kredittrisiko knyttet til utlån og garantier overvåkes blant annet gjennom rapportering av misligholdte og tapsutsatte engasjementer, samt risikoklassifisering og individuell vurdering av enkeltengasjementer. Etter å ha vist noe økning gjennom året falt misligholdsgraden igjen mot slutten av året. Sammenlignet med utgangen av 2008 falt misligholdsgraden fra 1,3 til 1,2 prosent av brutto utlån. Det reduserte rentenivået gjennom 2009 antas å være en medvirkende årsak til den positive utviklingen. Målt i kroner er nivået på misligholdte engasjementer tilnærmet uforandret på 124,3 mill. kroner. Sett i lys av den finansielle uroen er banken fornøyd med utviklingen. Øvrige tapsutsatte engasjementer viste både relativt sett og nominelt en positiv utvikling, med en reduksjon fra 34,2 mill. kroner til 22,8 mill. kroner. Risikoklassifiseringen viser at eksponeringen mot engasjement med lavest risiko (klasse A) har økt mest også relativt sett, men samtidig har eksponeringen mot engasjement med høyere risiko (klasse C og D) også økt noe både relativt sett og i kroner sammenlignet med Engasjement i risikoklasse C og D utgjorde 333,2 mill. kroner ved utgangen av 2009, en økning fra 282,5 mill. kroner ved utgangen av Samtidig er volumet på mangelfullt klassifiserte engasjement redusert fra 28,1 mill. kroner til 21,5 mill. kroner. Det ble totalt bokført 22,2 mill. kroner i netto tap i Dette tilsvarer 0,22 prosent av brutto utlån, og er en oppgang på 0,04 % -poeng fra foregående år. Individuelle nedskrivninger på kunder ble redusert med 0,8 mill. kroner til 12,1 mill. kroner, mens gruppenedskrivninger ble økt med 6,3 mill. kroner til 37,9 mill. kroner. Banken gjennomfører fortløpende en grundig vurdering av utvalgte engasjementer for å avdekke mulige individuelle tap og gjør avsetninger i henhold til dette. Banken har ikke funnet grunnlag for å øke individuelle avsetninger vesentlig. Det har totalt sett vært en relativt stabil utvikling i kredittrisikoprofilen året sett under ett. Misligholdet og øvrige tapsutsatte engasjementer har relativt sett blitt noe redusert. Redusert rentenivå har som forventet bedret betjeningsevnen til mange kunder. Ved vurdering av de gruppevise nedskrivningene legger banken til grunn et gitt tidsintervall med hensyn til erfaringsvise tap. Dette tidsintervallet inkluderer også perioder med høyere tap enn i et normalår. Sammenholdt med noe økt utlånsvekst igjen, særlig mot bedriftsmarkedet, tilsa modellen for beregning av gruppevise nedskrivninger behov for en økning av nedskrivningene. Bankenes tapskostnader har frem til i 2008 vært preget av tilbakeføring av tidligere nedskrivninger og netto tapskostnad har generelt vært begrenset de siste årene. Per har ikke banken identifisert forhold i utlånsporteføljen som tilsier at tapene vil øke vesentlig i kommende år. I likhet med bransjen for øvrig er imidlertid banken forberedt på at den økonomiske utviklingen kan gi slike utslag. IFRS Med virkning fra 2007 rapporterer børsnoterte selskaper både selskapsregnskap og konsernregnskap i henhold til den internasjonale regnskapsstandarden IFRS (International Financial Reporting Standards). Sammenligningstall er omarbeidet. Avvikende regnskapsprinsipper for selskapsregnskap og konsernregnskap med hensyn til datterselskaper medfører at det blir rapportert noe forskjellig resultat, samt at det blir forskjeller i balansene. Det er i årsberetningen fokusert på konsernet, men det er morbankens regnskap som legges til grunn ved disponering av resultatet og utbetaling av utbytte. Konsernresultat etter skatt er for ,4 mill. kroner svakere enn i morbanken. Dette avviket skyldes hovedsakelig at det i selskapsregnskapet for 2009 er inntektsført gevinst knyttet til avvikling av to datterselskapene med totalt 3,1 mill. kroner, mens det i konsernregnskapet for 2009 ikke inngår noen effekter av dette. Organisasjon Ved utgangen av 2009 sysselsatte morbanken og konsernet Totens Sparebank henholdsvis 129 og 136 medarbeidere i hel- eller deltidsstillinger. Dette er en økning for morbank og konsern på henholdsvis 4 og 3 ansatte sammenlignet med Økningen skyldes nyansettels-er. Målt i gjennomsnittlig antall årsverk sysselsatte morbanken og konsernet henholdsvis 120 og 127 årsverk i Antall årsverk i morbanken har økt med 3 fra 2008, og skyldes behov for å sikre kapasitet til å gjennomføre de aktiviteter som er vurdert som nødvendige for å nå bankens strategiske målsettinger, herunder etablering av avdelingskontor i Eidsvoll. For å være forberedt på kravene som forventes å komme til autorisasjon av rådgivere, har en stor andel av bankens medarbeidere enten gjennomført eller er i ferd med å gjennomføre nødvendig videreutdanelse. Det er ikke gjennomført aktiviteter definert som forsknings- og utviklingsarbeide i

15 Arbeidsmiljø Banken er en IA-bedrift og har samarbeidsavtale om aktiv bruk av verne- og helsepersonell. I forbindelse med gjennomføring av Internkontrollforskriften for HMS blir det gjennomført en årlig kartlegging av arbeidsmiljøet. Gjennomgangen er integrert i den generelle internkontrollen, og resultatet inngår i grunnlaget for å iverksette forbedringstiltak. For å legge forholdene bedre til rette for at seniormedarbeiderne skal finne det attraktivt å arbeide helt frem til ordinær pensjonsalder, er det iverksatt aktuelle tiltak for å stimulere til dette. Styrets vurdering er at arbeidsmiljøet gjennomgående er godt. Statistikken over sykefravær i morbanken i 2009 viser et sykefravær på 5,7 prosent. Dette er en nedgang på 0,1 prosentpoeng fra Sykefravær under 8 uker er redusert fra 3,5 prosent i 2008 til 2,5 prosent i Langtidsfraværet har derimot økt fra 2,3 prosent i 2008 til 3,2 prosent i Banken er fornøyd med at korttidsfraværet er merkbart redusert, og det er bankens vurdering at langtidsfraværet i liten grad skyldes forhold på arbeidsplassen. Sykefraværet utgjør totalt dagsverk. Banken prioriterer oppfølging av langtidssykmeldte med arbeidsplassvurdering og tilrettelegging for å få sykmeldte raskere tilbake i arbeide, og ikke minst forebygge nye sykefravær. Banken har eget bedriftsidrettslag, og aktiviteten her er stor og målrettet med hensyn til å stimulere til økt fysisk aktivitet. Største enkelttiltak i 2009 var deltagelse i Fredagsbirken, der hele 81 av bankens ansatte var påmeldt. Det har ikke vært skader eller ulykker i løpet av året. Likestilling og diskriminering Det er konsernets holdning at ansatte, uavhengig av kjønn, skal behandles likt og gis like muligheter til utvikling. Banken forholder seg videre aktivt til de anbefalinger som er gitt fra Sparebankforeningen vedrørende valg av tillitsvalgte til forstanderskapet med komiteer og styret. Bankens forstanderskap hadde ved årsskiftet en kvinneandel på 23 prosent og forstanderskapets valgkomité 29 prosent. Av styrets 6 eksterne styremedlemmer er 2 kvinner, og av styrets 3 eksterne varamedlemmer er 1 kvinne. Bankens ledergruppe består ved utgangen av 2009 av en kvinne og fire menn. Ved eksterne utlysninger er kvinner spesielt oppfordret om å søke, men som for øvrige stillinger i banken er det egnethet og kvalifikasjoner som primært vektlegges. Av mellomlederne er kvinneandelen 33 prosent. Blant alle ansatte i hele organisasjonen er andel menn 36 prosent. Det er konsernets holdning at alle ansatte, uavhengig av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, religion, livssyn og funksjonsevne, skal gis like muligheter og rettigheter. Det er i bankens personalhåndbok beskrevet at etnisk bakgrunn og religiøs tilhørighet ikke skal tillegges vekt ved ansettelser, samt at funksjonshemmede skal kunne ansettes dersom forholdene ligger til rette for det og vedkommende er like kvalifisert som øvrige søkere. Det er ikke vurdert som nødvendig å iverksette ytterligere tiltak knyttet til diskriminering. Påvirkning av ytre miljø Totens Sparebank driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø utover det som er vanlig for bankdrift. Dette vurderes til å være ubetydelig. Egenkapitalbevis Etter mange år med positiv utvikling og sterk vekst ble det i 2008 vurdert som nødvendig å gjennomføre en emisjon for å sikre banken en fortsatt tilfredsstillende soliditet og et godt fundament for videre utvikling. Det ble da emittert totalt nye egenkapitalbevis pålydende kroner 60,- som tilførte banken 142,6 mill. kroner i ny egenkapital. Det ble ikke gjennomført emisjoner i 2009 og ved utgangen av året besto bankens eierandelskapital av eierandelsbevis pålydende kroner 60,-, totalt 259,4 mill. kroner. Ved inngangen til året var egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen 62,8 prosent, mens den ved utgangen av året etter disponering av årsresultatet har blitt redusert til 61,5 prosent. Egenkapitalbeviseiernes andel på 63,9 mill. kroner av selskapsresultatet i 2009 blir foreslått disponert ved at 30,3 mill. kroner utbetales som kontantutbytte og 33,6 mill. kroner overføres til utjevningsfondet. Foreslått kontantutbytte tilsvarer kroner 7,00 i kontantutbytte pr. egenkapitalbevis, mot kroner 3,50 i kontantutbytte for Bankens avtale med Statens finansfond begrenset i 2009 adgangen til å utbetale utbytte og gaver i forhold til bestemmelsene i Finansieringsvirksomhetsloven. Bankens styre vil i løpet av 2010 vurdere bankens utbyttepolitikk med bakgrunn i endrede rammebetingelser. Egenkapitalbeviseiernes andel av konsernets egenkapital, eksklusive foreslått utbytte og andel av fond for urealiserte gevinster, utgjør totalt 413,7 mill. kroner. Egenkapitalbeviseiernes andel består av eierandelskapitalen på 259,3 mill. kroner, overkursfond på 110,0 mill. kroner og utjevningsfond på 44,4 mill. kroner. Etter et betydelig fall i markedsverdiene på blant annet børsnoterte verdipapirer i 2008, snudde utviklingen i Kursutviklingen på egenkapitalbevis generelt har vært sterk og egenkapitalbevisindeksen på Oslo Børs viser en oppgang på hele 95 prosent i 2009, etter en nedgang på 51 prosent i Effektiv avkastning på bankens egenkapitalbevis TOTG har vært positiv med i overkant av 64 prosent. Kursen har steget fra kroner 49,- ved inngangen av året til kroner 77,- som siste notering i I tillegg ble det utbetalt kroner 3,50 i kontantutbytte i Antall egenkapitalbeviseiere er økt fra i 2008 til ved utgangen av

16 Eierstyring og selskapsledelse Bankens styre tillegger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse stor betydning, og følger opp at banken etterlever anbefalingen. Særtrekk ved organiseringen av sparebanker tilsier imidlertid at enkelte elementer i anbefalingen ikke passer. Anbefalingen klargjør rolledelingen mellom egenkapitalbeviseiere, styre og daglig ledelse utover det som følger av lovgivningen. Anbefalingen skal bidra til å styrke tilliten til selskapet blant egenkapitalbeviseiere, i kapitalmarkedet og hos andre interessenter. Gode relasjoner til samfunnet og de interessenter som berøres av bankens virksomhet har stor betydning. Det vises for øvrig til nærmere redegjørelse i årsrapporten. Etikk Totens Sparebank forvalter kundenes midler og skal fremstå som en troverdig samarbeidsparter både for kunder og andre forbindelser. Banken er derfor i særlig grad avhengig av omverdenes tillit. Banken har med dette som bakgrunn utarbeidet etiske retningslinjer for både bankens virksomhet og ansatte. Disse inneholder generelle prinsipper for aktsomhet og adferd. Det er innført obligatorisk etikk-kurs for ansatte som skal bidra til å sikre nødvendig kunnskap om og fokus på dette viktige området. De etiske retningslinjene blir regelmessig oppdatert. Fremtidig utvikling Den finansielle uroen og den negative økonomiske utviklingen både internasjonalt og i Norge skapte større usikkerhet om den fremtidige utviklingen enn normalt ved inngangen til Usikkerheten oppleves som mindre ved inngangen til 2010, men banken er fortsatt forberedt på at enkeltkunder og bransjer kan få utfordringer med utviklingen. Det var bankens vurdering ved inngangen til 2009 at banken var godt nok kapitalisert til å kunne nå bankens strategiske mål. Tilsynsmyndigheter og markedsaktørene stilte imidlertid gjennom 2009 økte krav til bankene generelt med hensyn til krav om kjernekapital. Sammen med andre utviklingstrekk bidro dette til at banken hevet minimumsmålet for kjernekapitaldekning fra 8 prosent til 10 prosent i løpet av året. For å sikre handlingsrom i forhold til dette kravet, ble det inngått avtale med Statens finansfond om å utstede et fondsobligasjonslån som økte kjernekapitaldekningen med ca. 2 % -poeng. Det er pr. dato bankens vurdering at banken er godt nok kapitalisert til å kunne møte forventet etterspørsel etter lån og kreditter. Dette gjelder ikke bare etterspørsel fra bankens eksisterende kunder, men også nye kunder innenfor rammene av bankens strategiske valg. Banken vil også fremover formidle lån til personkunder til Terra Boligkreditt AS når dette er formålstjenlig. Dette reduserer kapitalbindingen, og gir banken større muligheter til å betjene det lokale næringslivet. Banken legger vekt på å sikre refinansiering i god tid før forfall, med en god løpetidsstruktur, for å opprettholde nivået på likviditetsindikatorene. Banken har ikke på noe tidspunkt i 2009 hatt utfordringer knyttet til likviditeten, og pr. dato får banken tatt opp ønskede nye lån til gjeldende markedsvilkår. Varslede endringer i rammebetingelser med hensyn til blant annet hvilke verdipapirer som kan stilles som sikkerhet i Norges Bank, forventes å medføre redusert etterspørsel etter og høyere risikopremie på rentebærende papirer utstedt av banken. 14

17 Bankens marginer utviklet seg totalt sett positivt i siste kvartal i 2009, men stigende pengemarkedsrenter ved årsskiftet medførte behov for å varsle økning i rentesatsene på både utlån til og innskudd fra kunder. Disse renteøkningene får først full effekt fra i mars 2010, og bankens vurderinger tilsier marginene totalt sett vil bli noe redusert i første kvartal. I tillegg til utviklingen i kundemarginen, som forventes å holde seg relativt stabil, vil marginen mot bankens fundingkostnad være viktig for utviklingen i bankens netto renteinntekt. Denne vil påvirkes av hvordan pengemarkedsrentene utvikler seg i forhold til markedsrenten på utlån, samt av utviklingen i risikopremien på sertifikat- og obligasjonslån som banken emitterer i Risikopremien vil blant annet trolig bli negativt påvirket av endrede rammebetingelser for investorene i denne typen lån. Bankenes sikringsfond har varslet at det i likhet med i 2009 må forventes innkalt full sikringsfondsavgift også i For banken innebærer dette en avgift på 6,5 mill. kroner, mot 6,9 mill. kroner i Et høyere rentenivå vil alt annet likt normalt øke avkastningen på bankens egenkapital. Det forventes i utgangspunktet en relativt stabil utvikling i netto andre driftsinntekter eksklusive effekten fra verdipapirer. Med hensyn til effekten fra verdipapirer forventer banken å holde en portefølje minst på nivå med årsskiftet. Bankens verdipapirer vurderes til markedsverdi, og den generelle kursutviklingen i verdipapirmarkedet vil fortløpende påvirke bankens resultat. En betydelig andel av gevinsten på rentebærende verdipapirer i 2009 skyltes positiv kurseffekt i form av reverserte nedskrivninger fra 2008, og det kan ikke påregnes tilsvarende effekt i Det forventes i utgangspunktet en stabil utvikling i kostnadsnivået. Etableringen av avdelingskontor i Eidsvoll sentrum i januar medfører på årsbasis 3 ekstra årsverk med tilhørende kostnader, mens effekten av at immaterielle eiendeler knyttet til konverteringen i 2005 er ferdig nedskrevet reduserer avskrivningene betydelig. Forventet avvikling av gammel AFP-ordning i 2010 vil trolig medføre en positiv engangseffekt knyttet til pensjonskostnadene, da deler av tidligere avsetninger må tilbakeføres. Av konsernets balanseførte pensjonsforpliktelser utgjør avsetning knyttet til AFP totalt i overkant av 17 mill. kroner. Ved årsskiftet har ikke banken identifisert forhold i utlånsporteføljen som tilsier at tapene vil øke vesentlig i de kommende kvartaler. Banken er imidlertid avventende til den økonomiske utviklingen, som også kan gi positive effekter sammenlignet med Bankens aksjer i Nordito AS er verdivurdert til 33,1 mill. kroner, og merverdien i forhold til bankens kostpris på 3,2 mill. kroner er i henhold til regnskapsprinsippene for aksjer tilgjengelig for salg, ført direkte mot egenkapitalen. Hvis den planlagte fusjonen med danske PBS Holding AS blir gjennomført i 2010, tilsier bankens vurdering at dette blir å behandle som en realisasjon, med tilhørende resultatføring av gevinsten. Banken forventer ut i fra en totalvurdering å kunne vise tilfredsstillende resultater i 2010 og å gi konkurransedyktig avkastning til egenkapitalbeviseierne. 15

18 Takk Styret vil rette en stor takk til medarbeidere og tillitsvalgte for godt samarbeide og aktiv og god innsats i nok et positivt år for banken. Styret ønsker også å takke bankens kunder og øvrige forbindelser for å ha vist banken tillit i året som har gått. Lena, 11. mars 2010 i styret for Totens Sparebank Ole Festad Lund Geir Stenseth Sissel Slettum Bjerke Magne Torpen leder nestleder Steinar Nordengen Lise Tollefsrud Jan Sverre Seierstad Herbjørn J. Steinsvik ansattes representant adm. banksjef 16

19 Resultatregnskap Morbanken Konsern Alle tall i hele kroner Note Renteinntekter Rentekostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto verdiendringer og gevinst/tap på valuta og verdipapirer til virkelig verdi over resultatet 6, Andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Lønn og andre ordinære personalkostnader 9, Generelle administrasjonskostnader Avskrivninger 22, Andre driftskostnader Driftskostnader Driftsresultat før tap og skatt Netto tap på utlån Netto tap/gevinster på langsiktige investeringer i verdipapirer Driftsresultat Skattekostnad Resultat for regnskapsåret Oppskriving av aksjer holdt for salg ført direkte mot egenkapitalen Nedskriving av aksjer holdt for salg ført direkte mot egenkapitalen Totalresultat Minoritetsinteresser Totalresultat uten minoritetsinteresser ,78 4,31 14,96 Resultat pr. grunnfondsbevis 15 14,78 4,26 14,96 Utvannet resultat pr. grunnfondsbevis 17

20 Balanse Morbanken Konsern Alle tall i hele kroner Note Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanken Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Brutto utlån til kunder 12,17, Individuelle nedskrivninger 12,17, Gruppe nedskrivninger 12,17, Netto utlån og fordringer på kunder Overtatte eiendeler Sertifikater og obligasjoner Aksjer, andeler og egenkapitalbevis Aksjer tilgjengelige for salg Eierinteresser i andre konsernselskaper 3, Finansielle derivater Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbetalte kostnader og opptjente inntekter Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Verdipapirgjeld 24, Finansielle derivater Annen gjeld Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Avsetninger til forpliktelser Ansvarlig lånekapital Sum gjeld Minoritetsinteresser Eierandelskapital Egne egenkapitalbevis Overkursfond Annen egenkapital Sum egenkapital inkl. minoritetsinteresser Sum gjeld og egenkapital Andre forpliktelser og betingede forpliktelser, se note 31 Lena, 11. mars 2010 Ole Festad Lund Geir Stenseth Sissel Slettum Bjerke Magne Torpen leder nestleder Steinar Nordengen Lise Tollefsrud Jan Sverre Seierstad Herbjørn J. Steinsvik ansattes representant adm. banksjef 18