Årsrapport Årsberetning og regnskap

Transkript

1 Årsrapport 2008 Årsberetning og regnskap

2 ÅRSRAPPORT 2008 Sparebanken Narvik Innhold Styrets beretning Resultatregnskap Balanse Noter til årsregnskapet Revisjonsberetning Kontrollkomiteens beretning Innhold Tillitsvalgte

3 Styrets beretning er det andre regnskapsåret for Sparebanken Narvik etter fusjonen mellom Ankenes Sparebank og Narvik Spare bank. Sparebanken Narvik er en selvstendig spare - bank med en forvaltningskapital på 4,9 milliarder pr Banken har 60 årsverk fordelt på hovedkontor i Narvik, en filial i Bjerkvik, samt to filialer i Tysfjord kommune, henholdsvis i Kjøpsvik og på Drag. Resultatet for regnskapsåret viser et underskudd på 52,2 millioner kroner. Underskuddet dekkes inn av Sparebankens Fond som etter overføringen er på 468,8 millioner kroner. På tross av dette er banken fortsatt solid med en kapitaldekning på 15,76 %, der all ansvarlig kapital er kjernekapital. Ankenes Sparebank og Narvik Sparebank ble fusjonert 1. mars En fusjon er krevende og den vil i de fleste tilfeller påvirke organisasjonen i flere år. Sparebanken Narvik ble i 2008 satt på en ekstra prøve ved at både banksjef og bankens styre gikk av. Banken fikk helt nytt styre, med unntak av ansattes representant, og ny administrerende banksjef tiltrådte 15. desember Finansnæringens rammebetingelser endret seg dramatisk i 2. halvår av Den globale finanskrisen medførte at tilgangen på kapital ble sterkt redusert og bankenes innlånskostnad økte kraftig som følge av dette. For Spare - banken Narvik førte dette aldri til noen kritisk situasjon, og banken hadde ikke på noe tidspunkt behov for å innføre begrensninger av utlån. Som følge av uroen i finansmarkedene har Sparebanken Narvik i likhet med svært mange andre banker sett seg nødt til å nedskrive verdien av sin obligasjonsportefølje gjennom Banken vurderer kredittrisikoen i porteføljen til å være moderat, og som følge av dette kan man forvente at det vesentligste av nedskrivningene vil reverseres de kommende årene, og senest ved forfall. Bankens utlånsportefølje har en lav andel misligholdte lån, og andelen misligholdte lån var ved utgangen av året under 0,5 %. Verdifallet på bankens eierpost i Hurtigruten ASA er den enkelthendelsen som har påvirket bankens resultat mest. Det har i løpet av 2008 vært påkrevd å nedskrive den bokførte verdien av eierposten med 64,2 millioner kroner. Sparebanken Narvik har sammen med de andre store eierne i Hurtigruten forpliktet seg til å være med i en emisjon i Hurtigruten ASA på totalt ca 300 millioner kroner, der banken har forpliktet seg til å tegne aksjer for 37,5 millioner kroner. Emisjonen er forventet gjennomført i løpet av 1. kvartal Det er sterk konkurranse i bankmarkedet både lokalt og nasjonal t, med økende fokus på betingelser fra forbruker - myndigheter og massemedia. Fusjonen gjorde Spare - banken Narvik til den klare markedslederen i privat - markedet, med en markedsandel på mellom 40 og 50 prosent i vårt primærmarkedsområde. Styret er tilfreds med at banken har klart å opprettholde markedsandeler, og at banken scorer svært godt i kundetilfredshetsmålinger. Banken har gjennom mange år hatt en overordnet strategi med fokus på moderat utlånsvekst og styrking av egen - kapitalandel. Dette har lagt grunnlag for at bankens handlefrihet og selvstendighet kan opprettholdes på tross av et negativt resultat for Styret er tilfreds med at banken fortsatt er solid med en kjernekapitaldekning på 15,76 %. ALLIANSEN TERRA-GRUPPEN Terra-Gruppen er både en bankallianse og et finanskonsern som er et riksdekkende samarbeid mellom 78 selvstendige sparebanker i Norge. Disse sparebankene er også aksjonærer i Terra-Gruppen AS, der Sparebanken Narvik er tredje største eier med en eierandel på i overkant av 3 prosent. På vegne av aksjonærbankene utfører Terra- Gruppen en rekke alliansepolitiske oppgaver og jobber for å sikre gode rammevilkår for eierbankene. Gjennom Terraalliansen oppnår medlemsbankene stordriftsfordeler på innkjøp av IT-tjenester og annen infrastruktur. Finanskonsernet leverer en rekke finansielle produkter og tjenester som sikrer bankene tilgang til et konkurransedyktig pro - duktspekter. Gjennom Terra Boligkreditt kan banken tilby kundene boliglån til gode betingelser. Eierskapet i Terra- Gruppen er for banken strategisk begrunnet, og med bakgrunn i dette valgte styret å opprettholde bankens eier - andel gjennom deltagelse i to emisjoner med til sammen 16,6 millioner kroner. 3

4 ÅRSRAPPORT 2008 Sparebanken Narvik 4Styrets beretning REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter, og gir et rettvisende bilde av den økonomiske stillinge n pr og av resultatet og kontant - strømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge. REGNSKAP 2008 GENERELT Sammenlignbare tall for 2007 er angitt i parentes. RESULTATREGNSKAPET Driftsinntekter Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter i 2008 utgjorde 133,5 millioner kroner. Dette er en økning på 23,6 millioner kroner i forhold til Økningen kommer fra høyere rentenetto og volumvekst på utlån. Rentenetto pr er 2,75 %, som er en økning fra 2,46 % ved inngangen av året. Banken mottok 3,7 millioner kroner i utbytte på sin aksjeportefølje, som er en reduksjon på 1 million kroner fra Netto provisjonsinntekter var 23,3 millioner kroner i 2008 mot 23,1 millioner kroner i var første hele år med gebyrfri bruk av nettbank. Inntekter fra salg av livs- og skadeforsikring har økt med 20 % i forhold til året før. Uroen i finansmarkedene har medført betydelige økte spreader på obligasjonslån og fall i aksjekursene i Bankens portefølje av obligasjoner er i hovedsak kjøpt i perioder hvor spreadene var på et lavere nivå. Markedsendringen har derfor medført betydelig lavere kurser på bankens verdipapirer. Netto verdiendring og gevinst/tap på omløpsmidler utgjorde -34,1 millioner kroner i 2008 (-6,3 millioner kroner). Kursfall på obligasjonsporteføljen alene påvirker resultatet før skatt negativt med hele 29 millioner kroner Dette utgjør et verdifall på 5,6 % av porteføljens verdi ved utgangen av året. På solgte og innfridde papirer i 2008 har banken en netto realisert gevinst på 0,4 millioner kroner. Banken anser kredittverdigheten til obligasjonsutstederne som god, og ved innfrielse forventes urealiserte kurstap i hovedsak reversert. Bankens beholdning av omløpsaksjer har hatt en verdinedgang på 5,9 millioner kroner som utgjør kursfall på 34 % i Til sammenligning har Oslo Børs falt med 54,1 % i samme periode. Driftskostnader Samlede driftskostnader utgjorde 81,3 millioner kroner (88,5 millioner kroner), en reduksjon på 8,1 % i forhold til fjoråret. Samlede lønnskostnader ble i ,6 millioner kroner og er uendret fra året før. Avskrivninger beløp seg til 6,3 millioner kroner (6,7 millioner kroner). Kostnadsprosenten for 2008 var 50,6 % (64,1 %). Gjennomsnittlig kostnadsprosent for banker på vår størrelse er 54,7 % og styret er tilfreds med at kostnadsprosenten ligger under gjennomsnittet. Tap på utlån For 2008 ble det utgiftsført tap på 25 millioner kroner (inntektsført 4,1 millioner kroner). Dette utgjør 0,6 % av brutto utlån. Av årets tapskostnad er 0,5 millioner kroner konstaterte tap, mens det øvrige er regnskapsmessige avsetninger. Nedskrivning på anleggsaksjer Bankens eierpost i Hurtigruten ASA er nedskrevet med 64,2 millioner kroner, basert på børskurs 2,95 pr Det redegjøres nærmere for eierposten i eget avsnitt. Skatt Årets skattekostnad er beregnet til 8,3 millioner kroner. Driftsresultatet Driftsresultatet i 2008 før tap og nedskrivning på anleggsaksjer ble 45,3 millioner kroner (43,3 millioner kroner). Driftsresultatet etter tap og nedskrivning på anleggsaksjer ble -43,9 millioner kroner (47,4 millioner kroner). UTLÅN Brutto utlån til kunder var pr på millioner kroner (4.063 millioner kroner), en økning på 138 millioner kroner eller 3,4 % fra Andelen utlån til næringsvirksomhet er 23,6 %. (24,3 %). Bankens portefølje av utlån gjennom Terra Boligkreditt utgjorde i tillegg 731 millioner kroner (633 millioner kroner), en økning på 98 millioner kroner. Samlet gir dette en utlånsvekst på 5,0 %. INNSKUDD Ved årets slutt utgjorde innskudd fra kunder millioner kroner (2.648 millioner kroner), en reduksjon på 0,1 % i forhold til fjoråret. Innskuddsdekningen, forholdet mellom innskudd og utlån, utgjorde pr % (65,2 %).

5 EGENKAPITAL OG SOLIDITET Sparebanken Narvik er fortsatt solid med en egenkapital på 468,8 millioner kroner, og en kapitaldekning i henhold til kapitalkravsforskriften på 15,76 % (17,02 %). Forskriftens minstekrav er 8 %. Bankens ansvarlige kapital er i sin helhet kjernekapital. FORVALTNINGSKAPITAL Pr var forvaltningskapitalen på millioner kroner (4.644 millioner kroner). Dette er en økning på 295 millioner kroner fra året før og gir en økning i forvaltningskapitalen på 6,4 %. ÅRETS UNDERSKUDD Årets underskudd etter skatt kr ,- som foreslås dekket slik: Overført fra Sparebankens fond kr ,- RAMMEVILKÅR Gjennom våren 2008 fortsatte Norges Bank å øke styringsrenten, til tross for konjunkturomslag i norsk økonomi, lavere internasjonal vekst og høye pengemarkedsrenter som følge av finanskrisen. Begrunnelsen for rentehevingene var tiltagende inflasjon. Så sent som i september holdt Norges Bank fast på strategien om at det kunne komme flere renteøkninger. Styringsrenta var da 5,75 prosent. Det ble snart tydeligere at krisen i finansmarkedet ville få større konsekvenser for norsk økonomi enn tidligere antatt. I oktober ble det avholdt et ekstraordinært rente - møte hvor styringsrenta ble redusert med 0,5 prosent - poeng til 5,25 prosent. I etterkant har det kommet ytterligere rentekutt fra Norges Bank, på henholdsvis 0,5 og 1,75 prosentpoeng. I løpet av to måneder ble renta redusert med 2,75 prosentpoeng til 3,0 prosent. I 2009 har rentene fortsatt å falle. På siste rentemøte før jul la Norges Bank frem en ny rentebane. I følge denne rentebanen vil vi få en rentebunn på under to prosent i løpet av høsten 2009.

6 ÅRSRAPPORT 2008 Sparebanken Narvik 6Styrets beretning Pengemarkedsrentene har etter lengre tid med høye påslag blitt redusert. Tiltakene fra Staten, Norges Bank, ulike tiltakspakker internasjonalt sammen med reduksjon i styringsrenta både her og i andre land har bidratt til dette. Fortsatt opplever bankene meget stor differanse mellom pengemarkedsrenten og faktiske innlånskostnader. REGIONALE FORHOLD Det er fortsatt befolkningsnedgang i regionen, noe som igjen aktualiserer at vi i langt større grad må samarbeide. Banken har derfor tatt initiativet til at ordførerne fra hele regionen samles for å diskutere felles utfordringer. Strategisk Næringsplan for Ofoten - SNP - er et plan - dokument som er retningsgivende for næringsutviklingsarbeidet i Ofoten. Planen gir premisser for det operative arbeid som skjer i regi av de lokale aktører som innehar ansvar og roller i dette arbeidet. Planen skal bidra til en felles situasjonsforståelse og et felles arbeidsgrunnlag i planperioden. Plandokumentet pålegger aktørene å arbeide med utpekte satsingsområder, mot felles mål, og til å samarbeide om strategier i sine respektive handlingsplaner for å nå disse mål. I Næringsplanen definerer man hovedsatsingsområdene for kommunene i Ofoten. Områdene kan sammenfattes under følgende punkter: Teknologi og kunnskapsbasert virksomhet Transport og distribusjon Opplevelser Offentlig tjenesteyting - statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser Ledighetssituasjonen i regionen er stabil på ca 2 % av arbeidsstyrken, og er en klar nedgang fra Mange av bedriftene i regionen har i 2008 foretatt betydelige investeringer for å sikre egen konkurransekraft i fremtiden. Dette gjelder både bedrifter innen handel og service - næringen og teknologibasert virksomhet. Det er stor etterspørsel etter arealer til næringsformål og det jobbes aktivt for å utvikle arealer til slike formål.

7 Etter åpningen av fastlandsforbindelsen til Lofoten (LO - FAST) er det en markant økning i biltrafikken til og fra Lofoten. Dette gir også ringvirkninger for vår region i form av økt næringsaktivitet. Bjerkvik er med sin beliggenhet blitt ett viktig trafikknutepunkt i Nord-Norge, og bankens filial lokalisert i Bjerkvik betjener befolkningen lokal t, i omkringliggende kommuner i Sør-Troms samt til reisende. Hålogalandsbrua er tatt inn i Nasjonal Transportplan for Innen utgangen av første halvår 2009 skal Nasjonal Transportplan være ferdig behandlet i Stortinget og signaler om økte midler til samferdsel gjør det realistisk å tro på en realisasjon av bruplanene. Etter mange års avvikling av offentlige arbeidsplasser i regionen har den negative trenden snudd i Økt aktivitet i Skatt Nord og etablering av avdeling av Brønnøysundregistrene er eksempler på dette. BANKENS EIERSKAP I HURTIGRUTEN Bankens eierpost i Hurtigruten ASA, 10,13 %, har falt betyde lig i verdi gjennom hele Dessverre har finanskrisen og høye oljepriser forverret situasjonen for selskapet. Mot slutten av 2008 ble det rettet en forespørsel til de største aksjonærene om ytterligere emittering av kapital som et ledd i en større finansiell operasjon med siktemål å gi selskapet mulighet for videre restrukturering. Styret ser positivt på den pågående restruktureringen og har derfor på visse betingelser besluttet å delta i en eventuell emisjon med 37,5 millioner kroner. Betingelsene for bankens deltagelse i emisjonen retter seg mot selskapet, dets eiere og långivere. Deltagelsen er å anse som en finansiell investering i tillegg til at man som eier ønsker å fremstå som ansvarlig i en svært vanskelig tid for selskapet. Emisjonen ventes vedtatt av selskapets generalforsamling i februar benytter store ressurser, både økonomisk og personellmessig, til nærings- og samfunnsutvikling, samt utvikling av idrett og kultur i regionen. Banken er den eneste fullintegrerte banken i vårt markedsområde der også de administrative funksjoner utføres lokalt. Det var fall i boligpriser i 2008 også i bankens markedsområde. Dette skyldes i hovedsak den usikkerhet som preget finansmarkedene og høyt rentenivå. Redusert etterspørsel og markert økt omsetningstid er kjennetegn ved boligmarkedet ved inngangen til Redusert rentenivå forventes å bidra til økt etterspørsel. Narvik unngikk en byggeboom med nye leiligheter som har preget andre byer og som har skapt et stort overskudd på tilbudssiden i disse byene. Ved inngangen til 2008 var det planlagt omkring 800 nye boenheter i Narvik, men slik situasjonen er i dag, forventes kun en svært begrenset andel av disse å bli realisert. Sammen gjør dette at vi kan forvente at bolig - markedet i Narvik vil normalisere seg raskere enn landsgjennomsnittet. Sparebanken Narvik har som den ledende banken store markedsandeler, noe som gjør at banken er i en særdeles konkurranseutsatt posisjon. RISIKOSTYRING OG ORGANISERINGEN AV DENNE Gjennom den daglige virksomheten må banken fortløpende ta stilling til forhold som innebærer risiko. Styret har fastsatt rammer som innebærer moderat risiko på viktige områder, og banken har en bevisst holdning til hvordan de enkelte disposisjoner påvirker risikoen. Styret mener at etablerte rammer og rutiner gir god styring med risikoen, men det vil hele tiden være fokus på å tilpasse risikostyringen til endrede rammebetingelser. Styret mottar risikorapporter kvartalsvis. MARKEDET Konkurransen om kundene i Narvik og regionen rundt er fortsatt stor. Sparebanken Narvik bygger på over 100 års driftserfaring fra Ankenes Sparebank og Narvik Sparebank. Det jobbes aktivt med å ta disse erfaringene med inn i fremtiden samtidig som nye elementer tilføres for at banken skal kunne hevde seg i konkurransen. Som lokal sparebank, eid av innskyterne er vi opptatt av lokalsamfunnets interesser noe som igjen gjør sitt til at vi 7

8 ÅRSRAPPORT 2008 Sparebanken Narvik 8Styrets beretning RISIKOVURDERING Bankens arbeid med risikostyring deler risikoområdene i tre: - Kredittrisiko - Finansiell risiko, herunder likviditets-, rente-, valutaog markedsrisiko. - Operasjonell risiko Bankens risikovurdering bygger på gjennomgang av den internkontroll som er foretatt ved bankens avdelinger. Målet er å avklare om gjeldende rutiner følges og om nødvendige tiltak iverksettes ved rutinesvikt og endringer i interne og eksterne forhold. KREDITTRISIKO OG FORVENTET TAPSUTVIKLING Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift og utgjøres primært av to forhold: - Manglende betjeningsevne hos låntager - Underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgode - havende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er primært knyttet til utlånsog garantiporteføljen og i begrenset grad til verdipapirbeholdningen. Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittpolicy, som gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markedsområde, organisering m.v. Styret har delegert en utlånsfullmakt til adm. banksjef, som igjen har delegert dette videre til organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter. Kredittrisiko knyttet til utlån og garantier overvåkes blant annet gjennom rapportering av misligholdte og tapsutsatte engasjement, samt risikoklassifisering.

9 Mislighold i prosent av brutto utlån har vært relativt stabil gjennom året fra 0,47 ved utgangen av 2007 til 0,43 i Øvrige tapsutsatte engasjement økte fra 48,5 millioner kroner til 174,3 millioner kroner. Økningen gjelder hovedsaklig større eiendomsengasjement. Risikoklassifiseringen viser at porteføljen har en tilnærmet lik risikospredning som ved utgangen av 2007, med unntak av dårligere klassifisering for ovennevnte utsatte enga sje - ment. Det ble totalt bokført 25 millioner kroner i netto tap i Dette tilsvarer 0,6 prosent av brutto utlån. Individuelle nedskrivninger ble økt med 22,7 millioner kroner til 46,5 millioner kroner, mens gruppenedskrivninger ble økt med 0,9 millioner kroner til 24,5 millioner kroner. Bankens tapskostnader har de siste årene vært preget av tilbakeføring av tidligere nedskrivninger, og netto tapskostnad har generelt vært begrenset de siste årene. Siste halvdel av 2008 viser en økende tapsrisiko i flere bransjer. Eiendomsbransjen og bygg/anleggsbransjen har vært sterkest rammet, noe som i 2008 har bidratt til økte individuelle og gruppevise nedskrivninger samt økt andel tapsutsatte engasjement. Banken har gjennom 2008 utøvd en restriktiv utlånspolitikk og kundene opplever også sterkere krav om egenkapital i nye engasjementer. Bankens samlede kredittrisiko anses som moderat. FINANSIELL RISIKO Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for å ikke kunne gjøre opp løpende forpliktelser ved forfall. Erfaringsmessig er dette den nest største risiko innenfor bankdrift. De fleste konkurser i bank er (trusler om) likviditetskonkurser, som et resultat av betydelige tap med påfølgende økt pris og dårlig tilgang på innskudd og likviditet. og det lange pengemarkedet. Det er vedtatt en likviditetspolicy med tilhørende rapportering som skal sikre god og langsiktig likviditetsstyring. Banken har løpende oppfølging av likviditetssituasjonen på kort og lang sikt. For å dekke opp den kortsiktige likvidi - teten har banken etablert to kommitterte trekkrettigheter. En i DnBNOR på 100 millioner kroner, og en i Spare - banken1 Nord Norge på 60 millioner kroner. Samtidig har vi kredittavtaler på oppgjørskonto i DnBNOR på 70 millioner kroner og pantsatt verdipapirportefølje i Norges Bank som gir tilgang til ytterligere lån på omkring 30 millioner kroner. Kredittmuligheten i DnBNOR vil benyttes kortsiktig. Av bankens totale obligasjons- og sertifikat - portefølje, som har en markedsverdi på omkring 445 millioner kroner, er verdipapirer for omkring 150 millioner kroner ikke pantsatt. Ved et langsiktig behov vil verdipapirporteføljens likviditet kunne benyttes. Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde, og utgjør sammen med langsiktige innlån og egen - kapital ved utgangen av året 103,5 % (95,5 %) av bankens illikvide eiendeler (utlån + anleggsmidler). Likviditetsrisikoen har som følge av finanskrisen økt fra lav til moderat. Renterisiko Renterisiko er risiko for tap på grunn av endringer i det generelle rentenivået. I begrepet inngår også kursrisiko/ rentefølsomhet, dvs. endring i en obligasjons verdi ved endring av markedsrenten. Vi har 129 millioner kroner i fastrenteutlån som er fullt ut rentesikret. Obligasjonsutlån tilsvarende 34 millioner kroner har fastrente som medfører risiko for tap ved endringer i rentemarkedet. Avkastningen for de resterende obli- Bankens utlånsportefølje har stort sett lang restløpetid. For innskudd gjelder det motsatt hvor det i begrenset omfang foreligger oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere og banken er solid. Styret anser det derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og ser kundeinnskudd som langsiktig finansiering. Banken er avhengig av å hente likviditet i både det korte 9

10 ÅRSRAPPORT 2008 Sparebanken Narvik Styrets beretning gasjonsutlånene 486,2 millioner kroner er knyttet til Nibor, slik at renteendringer i markedet for denne delen av porteføljen, gir liten risiko for både tap og gevinst. Obligasjons- og sertifikatinnlån utgjør millioner kroner. Obligasjonsinnlån med fastrente er rentesikret i sin helhet. Kortsiktige sertifikatinnlån for til sammen 190 millioner kroner er usikret. Fastrenteinnlån fra Norges Bank utgjør 230 millioner kroner og er rentesikret i sin helhet. Kundeinnskudd med fastrente utgjør 227,8 millioner kroner, herav er kortsiktig kundeinnskudd på 60 millioner kroner usikret. Bankens renterisiko vurderes som lav til moderat. Valutarisiko Valutarisiko er risikoen for at bankens beholdning av og forpliktelser i andre valutaer skal medføre tap som følge av endringer i valutakurser. Kjøp av salg av valuta er kun knyttet til våre kunders kjøp og salg av reisevaluta og vi har ikke garantier i valuta. Bankens valutarisiko vurderes som ubetydelig. Markedsrisiko (kursrisiko) Bankens beholdning av aksjer og obligasjoner utsettes for kurssvingninger som etter loven skal bokføres minst ved hvert kvartalsregnskap. Balanseført beholdning av verdipapirer totalt er 527 millioner kroner. Obligasjoner og sertifikater Balanseført beholdning av obligasjoner og sertifikater er 445 millioner kroner ved utgangen av Aksjer omløp Banken har aksjer i en handelsportefølje som forvaltes eksternt. Porteføljens bokførte verdi er 10,8 millioner kroner. I bankens mandat til Spar Kapital finnes retningslinjer for plassering i aksjer med lav til moderat risiko. 10

11 Aksjer anlegg Balanseført beholdning av aksjer i anleggsportefølje er 71,1 millioner kroner ved utgangen av Av anleggsporteføljen er 44,1 millioner bokført verdi av bankens eierpost i Terra Gruppen AS, 8,3 millioner kroner er bankens eierpost i Hurtigruten ASA. Den øvrige anleggsporteføljen er spredt på mange relativt små poster. OPERASJONELL RISIKO Med operasjonell risiko forstår vi risiko for at mennesker, rutiner, systemer og dataløsninger ikke oppfører seg etter hensikten, noe som medfører risiko for tap. Årsaken til at slike forhold inntreffer kan være alt fra svikt i teknisk infrastruktur via hendelige uhell til svikaktig eller kriminell atferd. Banken har i henhold til forskrift etablert anti-hvitvasking systemer, og dedikert personell i banken er utpekt og har fått opplæring. Under normal drift ansees likevel svikt i ITløsninger som den største operasjonelle risiko for en bank. Bankens ledere har også i år avgitt egne vurderinger og kontroller knyttet til internkontrollen i sine respektive avdelinger. Bankens operasjonelle risiko vurderes samlet sett som lav. ARBEIDSMILJØ Banken har kontinuerlig fokus på arbeidsmiljøet. Dette er viktig for å skape gode resultater, og for å være en god og attraktiv arbeidsplass. Banken har etablert samarbeidsutvalg og arbeidsmiljøutvalg hvor både de ansatte og ledelsen deltar. Arbeidsmiljøet ansees å være godt, og det har ikke vært skader eller ulykker i banken. Sykefraværet har for 2008 vært på 10,9 %, i all hovedsak langtidsfravær erstattet av vikarer. Egenmeldt fravær utgjør mindre enn 1 %. Banken arbeider løpende med oppfyllelse av nye regelverk. Arbeidet inkluderer blant annet beskrivelse av arbeidsprosesser som vil bidra til sikring av kvaliteten av det arbeid som utføres.

12 ÅRSRAPPORT 2008 Sparebanken Narvik LIKESTILLING Av totalt 62 fast ansatte pr. årsskiftet er det 44 kvinner og 18 menn. Bankens ledergruppe besto ved årsskiftet av 2 kvinner og 3 menn. Av de seks valgte medlemmene til bankens styre er det 3 kvinner. Banken arbeider kontinuerlig med likestilling mellom kjønnene, herunder forhold omkring rekruttering, lønn, økt ansvar og avansement. YTRE MILJØ Bankens virksomhet forurenser i liten grad det ytre miljø. UTSIKTENE FREMOVER 2008 er det andre regnskapsåret for Sparebanken Narvik etter fusjonen mellom Ankenes Sparebank og Narvik Sparebank. En fusjon er en krevende prosess for organisasjonene som involveres, og i tillegg ble organisasjonen i 2008 satt på en ekstra prøve ved at både banksjef og styre gikk av. På tross av uroen har organisasjonen lyktes godt med å samordne rutiner samt at det har vært jobbet aktivt med å forene kulturene. Banken har potensial og målsetting om å øke andelen provisjonsinntekter. Det vil i 2009 bli jobbet aktivt og målrettet med å videreutvikle kundebasen og øke produktdekningsgraden. For å oppnå dette har banken som målsetting å yte enestående kundebehandling, tilby et bredt pro dukttilbud (produktspekter) innen alle forretningsområder med førsteklasses rådgivere. Fra 1. januar 2009 ble det dessuten innført minstekrav til finansielle rådgivere. Banken vil jobbe aktivt med å sertifisere rådgivere for å gi trygghet til våre kunder om at de råd vi gir skal være til beste for å ivareta kundens interesser. Samlet er det en ambisjon om at dette arbeidet skal skape en profesjonell og fremtidsrettet salgsorganisasjon som skal bidra til bankens langsiktige inntjening. Arbeidet med å holde andelen misligholdte lån nede vil fort - satt prioriteres. Gjennom 2008 har man lyktes med å komme under 0,5 %, og dette vil være målsettingen også for Den vedvarende finanskrisen gjør det ekstra vanskelig å anslå fremtidige tap på utlån. Styret forventer ikke at kommende års nedskrivninger vil overstige gjennomsnittet av de fem siste årene på 0,3 %. Et av argumentene for å fusjonere de to bankene var muligheten for å drive mer kostnadseffektivt. Kostnadseffektiv drift vil derfor være et prioritert område for 2009, og det vil jobbes med å iverksette kostnadsreduserende tiltak som skal gi effekt over flere år. Styrets beretning Menneskene i organisasjonen og relasjonen de har med våre kunder er en av bankens viktigste ressurser. Det nye styret og ny administrerende banksjef har som målsetting å jobbe aktivt for å beholde og forsterke dette konkurransefortrinnet. Det høye rentenivået som var i 2. halvår av 2008 reduserte etterspørselen etter utlån. Rentenedgangene på slutten av året og ved inngangen av 2009 forventes å bedre på dette, og Sparebanken Narvik har som målsetning å opprettholde sin ledende markedsposisjon uten å utfordre bankens moderate risikoprofil. Banken har gjennom 2008 klart å øke rentenettoen. For 2009 er det forventet et fallende rentemarked, og sammen med konkurransen i markedet gjør dette at det må påregnes et visst fall i rentenetto. Banken har en klar strategi om å benytte Terra Boligkreditt aktivt som avlastning av egen balanse for lån innenfor 60% av verdi, og bruken forventes intensivert i Bruken av Terra Boligkreditt bidrar til å redusere bankens behov for ansvarlig kapital, samt at det også bidrar til å redusere presset på rentenettoen ved at det er de lavest forrentede lånene som flyttes ut av egen balanse. Usikkerhet er ventet å prege aksjemarkedet også i Banken har en svært begrenset portefølje av omløpsaksjer som forvaltes innenfor et stramt mandat, og dette forventes derfor i svært begrenset grad å påvirke bankens resultat. Det er dog forventet at man i 2009 og årene fremover kan gjøre tilbakeføringer på tidligere nedskrivninger på obligasjonsporteføljen. Konkurransen i vårt markedsområde er fortsatt stor, og utsiktene fremover tyder på fortsatt sterk konkurranse. Sparebanken Narvik vil jobbe aktivt for å beholde og styrke opplevelsen av merkevaren Sparebanken Narvik og Terra, og vil fortsette aktivt å investere i økt kompetanse hos bankens medarbeidere. Banken har som uttalt mål å være en aktiv bidragsyter i utvikling av samfunns-, kultur- og næringsliv i regionen. Styret i Sparebanken Narvik takker alle ansatte og tillitsvalgte for aktiv, engasjerende og positiv innsats i Videre takker styret alle bankens kunder for god oppslutning om banken. 12

13 Narvik 31. desember februar 2009 Styret i Sparebanken Narvik Hans Larsen Fay Hege Fredriksen Eirik Frantzen Styrets leder Siri Fjelde Knut Leikvam Bente Lundberg Bård Bergvoll Adm. banksjef 13

14 ÅRSRAPPORT 2008 Sparebanken Narvik Resultatregnskap 2008 Noter Renteinntekter og lignende inntekter 1.2 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Resultatregnskap 2 Rentekostnader og lignende kostnader 6.a 2.1 Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader I Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning 3.1 Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 4.1 Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter 10.d Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 5.2 Andre gebyrer og provisjonskostnader Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler 6.1 Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 3.b Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater Andre driftsinntekter 7.1 Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter II Netto andre driftsinntekter III Sum driftsinntekter

15 Noter Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn m.v Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 9.1 Ordinære avskrivninger Nedskrivinger Andre driftskostnader 10.1 Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader IV Sum driftskostnader V Driftsresultat før tap Tap på utlån, garantier m.v Tap på utlån 2.f Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler 12.1 Nedskrivning/reversering av nedskrivning 4.c Gevinst/tap Skatt på ordinært resultat 10.a VI Resultat av ordinær drift etter skatt VII Resultat for regnskapsåret Overføringer og disponeringer 17.1 Overføringer Overført fra sparebankens fond 7.a Sum overføringer Disponeringer Overført til sparebankens fond 7.a Gaver -500 Sum disponeringer

16 ÅRSRAPPORT 2008 Sparebanken Narvik Balanse pr Balanse EIENDELER Noter Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 3.1. Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kunder Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån før nedskrivninger Nedskrivninger på individuelle utlån Nedskrivninger på grupper av utlån Sum netto utlån og fordringer på kunder Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner Utstedt av andre Sertifikater og obligasjoner Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Andeler i ansvarlige selskaper Immaterielle eiendeler 10.2 Utsatt skattefordel 10.a Andre immaterielle eiendeler 5.b Varige driftsmidler Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Andre eiendeler 12.1 Finansielle derivater Andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter 13.1 Opptjente, ikke mottatte inntekter Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader SUM EIENDELER

17 GJELD OG EGENKAPITAL Noter GJELD 14 Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Innskudd fra og gjeld til kunder Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjonsgjeld Annen gjeld 6.c 17.3 Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 9.d 19.1 Pensjonsforpliktelser Ansvarlig lånekapital 6.a 20.1 Evigvarende ansvarlig lånekapital SUM GJELD EGENKAPITAL 22 Opptjent egenkapital 7.a 22.2 Sparebankens fond Gavefond SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL POSTER UTENOM BALANSEN 23 Betingede forpliktelser 10.c Narvik 31. desember februar 2009 Styret i Sparebanken Narvik Hans Larsen Fay Hege Fredriksen Eirik Frantzen Styrets leder Siri Fjelde Knut Leikvam Bente Lundberg Bård Bergvoll Adm. banksjef 17

18 ÅRSRAPPORT 2008 Sparebanken Narvik Noter til årsregnskapet Noter 18 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Generelle regnskapsprinsipper A GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER B PERIODISERING - INNTEKTSFØRING/KOSTNADSFØRING C VALUTA Utlån og tap på utlån A UTLÅN, GARANTIER ETTER SEKTORER/NÆRINGER B UTLÅN, GARANTIER ETTER RISIKOGRUPPER C KLASSIFISERINGSSYSTEM D BRUTTO UTLÅN OG GARANTIER FORDELT PÅ GEOGRAFISKE RISIKOOMRÅDER E VERDSETTELSE - BESKRIVELSER - DEFINISJONER F TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIER Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning A VERDSETTELSE B PORTEFØLJEN FORDELER SEG SOM FØLGER C ANSVARLIG LÅNEKAPITAL I ANDRE SELSKAPER Aksjer og eierinteresser A VERDSETTELSE B OPPLYSNINGER OM AKSJER OG ANDELER C BEHOLDNINGSENDRING ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler A VERDSETTELSE B SPESIFIKASJON AV POSTENE C LEIEAVTALER PR SOM IKKE ER BALANSEFØRT Gjeld A LIKVIDITET - FINANSIERING - RENTEKOSTNADER B FINANSIELLE DERIVAT C ANNEN GJELD Ansvarlig kapital A EGENKAPITAL ENDRING B KAPITALDEKNING Likviditetsforhold - finansiering A RESTLØPETID FOR HOVEDPOSTER B TIDSPUNKT FREM TIL AVTALT/SANNSYNLIG ENDRING AV RENTEBETINGELSER C KONTANTSTRØMANALYSE Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsvalgte A ANTALL ANSATTE PR B YTELSER TIL LEDENDE PERSONER M.V C LÅN OG SIKKERHETSSTILLELSE TIL FORDEL FOR D PENSJONSFORPLIKTELSER Diverse andre tilleggsopplysninger A SKATT B SIKRINGSFONDSAVGIFT C BETINGEDE FORPLIKTELSER D GEBYRER E STORE ENKELTTRANSAKSJONER... 39

19 1. Generelle regnskapsprinsipper 1.a Generelle regnskapsprinsipper Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. Regnskapet er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder. Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter med henvisning til de enkelte poster i regnskapet. Alle tall er oppgitt i kroner så fremt det spesifikt ikke er angitt noe annet. 1.b Periodisering - Inntektsføring/ kostnadsføring Bankens inntekter kommer fra et geografisk marked som er ensartet. Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Kostnader regnskapsføres som hovedregel i samme periode som tilhørende inntekter. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte, inntekter inntektsføres og føres opp som et tilgodehavende i balansen. Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres det år det mottas. Gebyr som er direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales. Gebyr som overstiger kostnadene forbundet med etablering av lån periodiseres i tråd med god regnskapsskikk 1.c Valuta Beholdningene i utenlandsk valuta korrigeres daglig opp mot valutakursen og differansen bokføres som gevinst/tap i resultatregnskapet. 2. Utlån og tap på utlån 2.a Utlån, garantier etter sektorer/næringer Brutto utlån Garantier Person/off. forvaltning Jordbruk, fiske og fangst Industri, bygg og anlegg, kraft- og vannforsyning Engros/detaljhandel/ transport/ hotell og restaur Tjenesteyt Totalt

20 ÅRSRAPPORT 2008 Sparebanken Narvik 2.b Utlån, garantier etter risikogrupper Brutto eksponering Brutto eksponering Utlån Garantier Ind. Nedskr. Forventet nedskrivn. på tap pr år grupper % % % Privatmarked , , ,2 Bedriftsmarked , , ,5 Klasse 1 God , , Klasse 2 Middels , , Klasse 3 Dårlig , , Totalt ,3 2.c Klassifiseringssystem Risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvur der - ingen. Bedrift Banken benytter en risikoskala fra A til E, der A er best. Kunder i klasse A og B er definert som gode kunder, C kunder er middels gode kunder og D og E kunder betegnes som dårlige kunder. Risikoklassifiseringen av kunden baserer seg på økonom - iske og sikkerhetsmessige vurderinger, der økonomi og sikkerhet vektes henholdsvis 60/40. Den økonomiske vurderingen bygger på regnskapsmessige nøkkeltall. Banken har valgt å vurdere rentabilitet, soliditet og likviditet vektet innbyrdes til henholdsvis 50/34/16. Følgende nøkkeltall danner grunnlag for rentabiliteten; Totalrentabilitet og Cash Flow i % av gjeld (vektet 50/50). For beregning av bedriftens soliditet har en valgt nøkkel - tallene; Egenkapitalrentabilitet og Rentedekningsgrad (vektet 50/50), mens kundens likviditet beregnes med bakgrunn i Likviditetsgrad 1. Den sikkerhetsmessige vurderingen baserer seg på anslåtte realisasjonsverdier på pantsatte aktiva og eventuelle kausjoner i henhold til gjeldende retningslinjer. Privat Risikoklassifiseringen gjøres på hvert enkelt lån, ikke på selve kunden, og gjøres ut ifra sikkerhet (klasse A-E) samt betalingsevne (klasse 1 og 2). Sikkerhet deles inn som klasse A = lån innenfor 60 % av verdivurdering klasse B = lån mellom % av verdivurdering klasse C = lån utover 80 % (toppfinansiering) klasse D = forbrukslån med sikkerhet klasse E = lån uten sikkerhet Betalingsevne deles inn som 1 = netto likviditet > kr ,-/mnd 2 = netto likviditet < kr ,-/mnd Netto likviditet vil være husholdningens netto månedslønn med fradrag av låneterminer samt faste og variable utgifter. Sammenhengen mellom tabellen som viser utlån og garantier etter risikogrupper og risikoklassifiseringssystemet er at klasse A1 og 2, B1 og 2, C1 og D1 går til klasse 1 god mens klasse C2 og D2 går til klasse 2 middels og E1 og 2 går til klasse 3 dårlig. Klassifiseringen settes av saksbehandler, enten ut fra vur - dering eller utregning i saksbehandlingens økonomi modul på utredningen. Forbrukslån uten formell sikkerhet klassi - fiseres alltid til risikoklasse E2 og får derved dårligst klassi - fisering. Prising etter risiko Bankens prismodell hensyntar risiko. Dagens situasjon i markedet tilsier imidlertid at det er vanskelig å få priset risikoen godt nok. Forskyvning mellom risikogruppene i 2008 Det har kun vært små endringer i Noter 20